Nr. 3 – 2023 – 48 årgang
Som nevnt i forrige Vekteren er det i Møllergata og i St. Olavs gate det skjer i Oslo. Her er det flere kristne kirker og menigheter. Men det som ikke ble nevnt i Vekteren, er at Oslo Symposium, som er delt i to i år, satser i hver sin gate. Det første er allerede avholdt i Møllergaten 28, og det neste blir avholdt i hotell Skandinavia som ligger i Holbergs gate. Ved St.Olavs gate
Se Side 5
(Knut Sørsdal) Bladet
Vekteren satser på å nå ut rundt i vårt vakre land med evangeliet. Vi har abonnenter i nord, sør, øst og vest, i alle fylker og får stadig kontakt med flere. Målet er å nå folk der de
er i deres hverdag med budskapet om Jesus gjennom evangeliene fra Bibelen. Bladet er helt avhengig av frivillige gaver for å opprettholdes. Husk bankgiro konto BKI, Boks 257, 1851 Mysen.
David Østby er fortsatt med og støtter Vekteren. Den tidligere pastoren fra Filadelfia, Oslo, Sarpsborg og Bergen er fortsatt i aktivitet både som forkynner og som skribent og du vil kunne møte ham i Vekteren og BKI fremover. Hans bøker selges på http://hermon.no
Jesusvekkelsen i 70 årene i Oslo foregikk ikke så mye i menighetene. De ble berørt, men det meste skjedde utenfor. Egentlig var det noe som skjedde i gatene, spesielt mellom Trefoldighetskirken i Akersgaten og Filadelfia i St. Olavs gate. Ogikke minst - på Karl Johans gate.
Det begynte tidlig på 70tallet. Kristne ungdommer gikk ut i Slottsparken der hippieungdommen samlet seg. Gitaren og blomster i håret var et kjennemerke på hippiene, som ble kalt blomsterbarn. Og de kristne kom også med gitaren som følgesvenn. I den første tiden opplevde Oslo-ungdommen noe befriende ved samlingene i Slottsparken. Det var et fellesskap der ungdommen var glade for å se hverandre.
Hasj var en del av miljøet., og etter hvert utviklet alt seg i en gal retning. Hardere stoffer ble introdusert, som LSD og
etterhvert kom heroin inn på markedet. Da ble alt ødelagt, noe Oslo-ungdommen som vanket i Slottsparken smertelig fikk erfare.
Det var da menighetene i hovedstaden reagerte. De var inspirert av at noe tilsvarende hadde hendt i New York City og David Wilkerson fra Teen Challenge kom til Oslo for å fortelle om dette.
Pinsebevegelsen på banen
Men det var først over 10 år senere, i 1983, at pinsevennene virkelig kom på banen. Da ble Pinsevennenes Evangeliesenter startet opp av Ludvig Karlsen nord for Oslo som etterhvert ble trukket inn i sentrum, til Grünerløkka. Selv om Evangeliesenteret i utgangspunktet var en videreføring av Jesusvekkelsen blant rusmisbrukere, ble også moderne evangelisasjon med TV trukket inn. Her var gründere som Hans Bratterud og
Det var på denne tiden også våre styresmakter la merke til pinsevennene. Bl.a. hadde Evangeliesenteret andakter på Stortinget flere ganger i året. Og statsminister Kjell Magne Bondevik fikk ordnet med statsstøtte til virksomheten.
Jeg nevner dette for å vise at Pinsebevegelsen har en sterk historie å vise til i Oslo, og en bakgrunn som kan bety mye i møte med noe som ligger foran oss.
Da skal nasjonaljubileet feires for å minnes Norges 1000 årige kristne historie. Landet største menighet ligger endog i den gaten som har fått sitt navn etter nasjonalhelten for feiringen: Den Hellig Olav, Norges konge til evig tid (St. Olavs gate).
Fra nettsiden eidsivatinget.no klipper vi: «Norge i tusen år – nasjonaljubileet i 2030» er en markering som når sitt høydepunkt med jubileet for slaget på Stiklestad der kong Olav Haraldsson falt og i ettertid ble erklært helgen. På en måte samlet han Norge til én nasjon – etter sin død.
Nasjonaljubileet har et felles fokuspunkt, Olav
forslaget om en stor nasjonal markering av kristningen av Norge i 2030. Stortinget bør samlet slutte opp om dette, og regjeringen som styrer i dag bør ta regien (sitat slutt). Om vi skulle få endring i Stortinget før 2030 gjelder det fortsatt: Som nasjon må vi bygge videre på det positive i den kristne kulturarven. Samtidig må vi kunne ta oppgjør med det folk flest i dag oppfatter som en negativ arv, nasjonalisme, å ‘være seg selv nok.‘
Respekt for andres kultur og samfunnssyn er avgjørende for å bygge positive relasjoner oss nordmenn imellom.
Også her har Pinsebevegelsen satt spor gjennom sitt arbeid med å inkludere innvandrere i menigheter over hele landet.
I flere utgaver av Vekteren som allerede er publisert og som vil komme frem mot tusenårsfeiringen vil dette bli belyst.
St. Olavs gate
At Oslo har en gate som er kalt opp etter Norges evige konge vil kunne ha betydning for feiringen av Tusenårsjubileet i 2023.
I neste Vekteren vil vi skrive mer om hvilken betydning Olav Den Hellige har hatt for kristningen av Norge, og hva det betyr for hovedstaden å ha en gate med hans navn.
den hellige. Det styres av Stiklestad Nasjonale kultursenter, men med en rekke mer lokale jubileer over hele landet. De lokale arrangørene skal i tur og orden feire sine jubileer de kommende årene.
Dermed kan man jo ha i tankene at også hovedstaden skal være med i markeringen av Norge som en kristen nasjon.
Og dette må man legge til rette for hvert år frem til 2030.
Som antydet over blir det en utfordring for Stortinget i 7 år fremover i tillegg til det som gjøres på Stiklestad. Og det blir vel også en utfordring for menighetene i disse områdene? Og ikke minst for de som ligger i gaten med kongens navn?
I sommer ble det feiring på Evangeliesenterets Landsstevne på Østerbo. I 40 år har Lise og Ludvigs arbeid vokst frem til det det er blitt i dag. Vekteren var tilstede på stevnet slik som har skjedd hver eneste sommer når det har vært arrangert stevne. På neste side vil du finne litt info om artikler som har vært skrevet i Vekteren, og i hvilke utgaver du finner det.
Den som talte om Evangeliesenterets historie var Lise Karlsen (bildet). Hun fortalte levende og engasjert om hvordan det hele begynte på Roa i 1983.
Vi har klippet ut noe mer fra det Lise selv har skrevet om samarbeidet med Ludvig og som er lagt ut på BKI’s webside om Evangeliesenteret:
På den tiden bodde Ludvig og jeg i byen Tønsberg, og i sentrum av byen lå Betania - en pinsemenighet av middels størrelse. Vi pleide å passere denne kirken på vei til Nøtterøy; en liten landsby ca. 20 km sør for Tønsberg. På jakt etter en passende menighet, kom vi endelig til et lite kapell der navnet «Betel» lyste så sterkt.
Kort tid etter ble Ludvig og jeg introdusert for forstander for den menigheten og så med mange andre av dens medlemmer. Og i tidens løp ble forsamlingen på Betel vårt aller første åndelige hjem – et sted hvor vi kunne få en bedre innsikt i Guds Ord til fordel for vår egen, åndelige utvikling og vekst som sanne troende.
Mange ganger var jeg imidlertid temmelig bekymret for at Ludvig grep enhver anledning til å vitne
som kristen. Jeg følte meg ganske uvel og flau av tanken på at mannen min var en så snakkesalig person!
Men etterpå - da møtet var over og folk hilste Ludvig så hjertelig og muntertvar jeg ganske stolt over å ha en så ivrig ektemann; en ektemann med et sant og dyptfølt ønske i hjertet om å tjene Jesus. Ludvig ble min åndelige flamme!
Nettopp dette gjenspeiles først og fremst i jobben hans som sjelevinner. Hvor
alltid vitne om Jesus, hans sanne og eneste frelser. Stadig kunne han ses knele ned for bønn, og hele tiden mottok han guddommelige åpenbaringer og visjoner. Som en ekte ‘reisende’ hadde hanfremfor alt - en sterk, åndelig omsorg for sitt eget folk - et dyptfølt engasjement som startet i huset til tante Tina på Dal. På det lille kjøkkenet hennes fant Ludvig god stemning til sine aller første husmøter. Her ba Ludvig til Gud for mange av sine egne.
I Neste Vekteren kommer det mer om hvordan gater som St. Olavs gate og Karl Johans gate har vært både en inspirasjon og en misjonsmark for den kristne tro i hovedstaden. Den virksomhet Evangeliesenteret har drevet har også vært knyttet til gatelivet. Det er der samfunnets utstøtte befinner seg!
I 2019 hadde Vekteren en artikkel om Østerbostevnet der det ble belyst at stevnet endret form fra å være et stevne for rusmisbrukere, både de som var kommet ut fra rus eller ønsket å bli det, til også å inkludere barn og kristne i sin alminnelighet.
Ikke minst kom det frem i alle barnemøter som ble arrangert. Forsiden i sommer nummeret dette året hadde et ’blinkskudd’ av et bilde av en bjørn. Det var en av tilhengerne av
Evangeliesenteret som hadde utstyrt seg med et flott bjørnekostyme. Fotografiet ble tatt ved Bunessjøen på samme sted som det ble arrangert dåp. Barn i alle aldre samlet seg om dette morsomme innslaget på stevnet, og det ble et minne for livet for dem.
I Året etter, 2020, hadde Vekteren et større oppslag om slekten til Ludvig Karlsen, de reisende eller Romanifolket.
Vekterens redaksjon har fått tilbakemeldinger fra representanter for Romanifolket i ettertid. De har sagt at dette var et flott oppslag om de reisende i Norge, og ville abonnere på bladet.
Ganske nylig tok Vekterens redaktør en reise gjennom det som ble kalt ‘Ludvig Karlsens rike’.
Det ble en kjøretur fra Gjøvik og Raufoss (Vestre Toten) og ned mot Lunner og Roa, der det første Evangeliesenteret ble opprettet i 1983. En helt ny motorvei er blitt bygget i dette området og gir en fantastisk oversikt over denne del av Norge der de
reisende startet sine reiser nordover om sommeren. Hvem hadde trodd at Ludvigs reiselyst og ønske om å tjene Gud skulle føre ham helt til det norske Storting i hovedstaden. Mye informasjon fra de første årene ligger på http://bki.no/ evangeliesenter
18-19 august avholdes Oslo Symposium i Radisson Blu Scandinavia Hotel. Også denne bygningen grenser opp mot St. Olavs gate. Hit kommer flere av Norges kulturprofiler som sammen med kristenledere
fra ulike samfunn vil belyse aktuelle sider ved kristen-Norge. Vi må samtidig huske på at det allerede har vært avholdt et Oslo Symposium i Møllergata 28 under avisen Norge I dag’s ledelse.
Dette andre Symposium for året vil ledes av Bjarte Ystebø fra Kristen Media Norge i samarbeid med ’Kristen ambassade i Jerusalem’ (ICEJ). Mens det første symposium ble sendt over TV Visjon Norge, vil det denne gang bli sendt over Kanal 10.
Det vil heller ikke være noe problem å gå inn på egne websider der alle innleggene ligger ute for begge konferanser på internett etter konferansen.
e kristne menighetene på Østlandet har vært flinke til å ta imot innvandrere. Da ukrainerne kom til Norge i forbindelse med krig i hjemlandet stilte Filadelfia Mysen opp. Normisjon har møter der man spesielt vil nå innvandrere og ellers er det aktiviteter for å ta imot et stadig økende antall fra den tredje verden. Det kommer både kristne som lett lar seg tilknytte bl.a. pinsemenighetene i regionen. Og det kommer også muslimer og hinduer som vil bygge sine egne gudshus.
I 2019 var det 13 620 registrerte medlemmer av muslimske trossamfunn i Østfold . Både Askim, Moss, Halden og Sarpsborg har moske.
Forskning om kristen
-Norge!
ekteren, sammen med BKI, vil drive forskning om det som har skjedd og fortsatt skjer i det kristne Norge. I dag er det fint å ha redskaper som ‘kunstig intelligens’ (AI) på internett. Men vi er også nødt til å kartlegge og sette oss inn i det som skjer i land og by.
Det bør være klart at det er høytidene og sommeren som gir inngang til de ulike miljøene. Muslimske barn elsker norsk jul, og kristne arrangement om sommeren samler innvandrere av alle religioner i Norge.
I sommer arrangerte Kirkens Bymisjon sommerfest i samarbeid med blant annet Lions Mysen, Metodistkirken og Den norske kirke i Indre Østfold
Det ble lovet aktiviteter for små og store, grilling, popkorn og sukkerspinn, dyr og god underholdning og hyggelig samvær. Demenskoret hadde i år sin første minikonsert og Tor Jota spilte.
– Jeg er så stolt og rørt og for noen fantastiske frivillige fra både NAV, barnevern, Lions, saniteten, politikere og våre egne som stilte opp igjen! Jeg blir egentlig målløs over hva vi får til TAKK!, skriver Cathrine Srøbka Myhre i Kirkens Bymisjon Indre Østfold på Facebook.
Vekterens redaktør kunne konstatere at også muslimer og folk fra andre religioner kom til arrangementet. Det var et sommerlig tiltak både for integrering i regionen og for forkynnelse av evangeliet og sommerunderholdning.
grere innvandrere. De ønsker nå flere frivillige og deltakere til noe de kaller ‘Veiviser’. De setter sammen små veiviser-grupper, oftest tre personer som kan møtes og gjøre noe sammen i en periode.
Gruppen består av deltagere som er nyankomne/ flyktninger som er ukjent med norsk/lokalmiljøet og frivillige med innvandrerbakgrunn som vet hvordan det er å være ny i Norge. De tar også med frivillige med norsk bakgrunn, og som kjenner landet og lokalmiljøet.
I Vekteren har vi stilt spørsmålet om det er religiøse minoritetsgrupper som vil høre inn under det religiøse Norge, og som vi må legge spesiell vekt på å nå?
- Det er mange religiøse innvandrergrupper i Norge. Noen av de største og mest kjente inkluderer muslimer, kristne, hinduer, buddhister og sikher. Muslimer utgjør den største religiøse innvandrergruppen i Norge,
en økende tilstedeværelse av hinduer, buddhister og sikher i landet. Disse gruppene har sine egne trossamfunn og organisasjoner som jobber for å ivareta deres religiøse behov og rettigheter.
-Er det noe spesifikt å lure på om disse gruppene? Hvor er de f.eks. mest representert? Religiøse innvandrergrupper er representert over hele Norge, men det er noen områder hvor de er spesielt konsentrert. For eksempel er det mange muslimer i Oslo, spesielt i områder som Grønland, Tøyen og Stovner. Det er også en betydelig muslimsk befolkning i byer som Bergen, Stavanger og Trondheim. I tillegg er det en stor katolsk befolkning i Oslo og Stavanger, og en betydelig buddhistisk befolkning i Oslo og Bergen. Det er viktig å merke seg at religiøse innvandrergrupper er spredt over hele landet, og det er også mange mindre kjente grupper som er representert i ulike deler av Norge.
Bilde til høyre: Sissel Kjeve fra Kirkens bymisjon viser frem et av dyra de har på senteret
Evangeliser med dyra!
Det er mange måter man kan bruke for å nå innvandrere. På Mysen satser de med et levende esel som innvandrerbarn kan ri på. Det brukes gjennom hele året, sier Sissel Kjeve fra Kirkens Bymisjon. I Groruddalen pinsemenighet , Saron, bruker Liv Bergh en modell av et esel som også fungerer for å nå barna i innvandrermiljøene. Mer om dette kan du lese i nr.1 og nr.2 av Vekteren for i år.
I Groruddalen er utfordringen mye større enn i Østfold i og med at innvandrerne bygger egne templer og moskeer for sine spesielle religioner.
Groruddalen er et område i Oslo som er kjent for å være mangfoldig og ha en stor andel innvandrere. Det er mange religiøse grupper som er representert i Groruddalen, inkludert muslimer, kristne, hinduer, sikher og buddhister. Det finnes flere moskeer, kirker, templer og gudshus i området
Etter mange års ventetid ble hindutempelet på Rommen i Groruddalen åpnet søndag 25. juni.
Akers Avis Groruddalen skrev om åpningsseremonien. Norges Hindu Kultursenter har nærmere 3000 medlemmer, og mange av dem deltok på innvielsen i norsk som-
mervarme. Blant de inviterte gjestene som gratulerte med dagen, var byråd Raymond Johansen, tidligere statsminister Erna Solberg og kulturbyråd Omar Gamal, i tillegg til representanter for politiet, lokale skoler og Stovner bydel. Tempelet var stappfullt, temperaturen godt over tretti grader, og sin hilsen takket styreleder Vaaland for at hinduene raust hadde åpnet opp det nye helligrommet til et norsk publikum.
Vi bidrar med samfunnsbyggende fellesskap, og det blir tydelig på en dag som denne, sa styrelederen i STL Oslo.
Vekteren mener!
Myndighetene gjør ikke nok for å knytte innvandrere til kristne kirker og kristne tiltak hverken i Groruddalen eller på resten av Østlandet. Å oppmuntre muslimer og hinduer og andre til å bygge egne moskeer og templer bidrar ikke til integrering. Det har man lært fra Sverige, Frankrike og England.
I disse landene opplever man nå etniske gettoer som bygges rundt de etniske gruppenes moskeer og templer. Vil vi ha det slik i Norge?
Det er nesten flere folk her enn det er innbyggere i bygda, konstaterte Geir Norum da han ønsket velkommen til vekkelsesmøte lørdag kveld i Lindesneshallen. Flere aviser ga en situasjonsbeskrivelse av vekkelsen i Vigeland i mai måned.
Vi ber for deg!
for sykdom, angst og lidelse? Eller kanskje du trenger Guds hjelp med å få til noe i livet. Det er ingen tvil om at dine og våre bønner til Gud blir hørt, og at våre mange drømmer om å få til noe i livet blir oppfylt når vi har en klippefast tro på Guds hjelp.
BKI og Vekteren driver en Facebook-side som heter ‘Bønneemner’. Hver dag legger mennesker fra hele verden inn bønne-emner her.
Du kan også legge inn ditt bønneemne her, og da vil mange be.
19. til 21. mai var den syvende helgen i år med vekkelsesmøter på Vigeland i Lindesnes. Bedehuset som var vant til å samle 10 til 15 mennesker på møtene, i bygda med rundt 1.600 innbyggere, er inne i en uvanlig tid. For da Geir Norum og de andre i styret på Vigeland Bedehus i februar inviterte til møtehelg for første gang siden før korona-tiden, strømmet det til folk. Og ryktet begynte å gå om at det var en spesiell atmosfære på Vigeland Bedehus.
Det nye nettstedet Verdinytt.no ga en levende beskrivelse av hendelsen i Sørlandsbygda. I april var Verdinytt første nyhetsmedium som brakte reportasje fra møtene på Vigeland. De var med på det siste møtet i bedehuset, dagen før møtene ble flyttet til De Frie Evangeliske Forsamlingers loka-
le Betania. I Betania er det plass til flere enn på bedehuset, men da antallet nådde 800 ble kapasiteten sprengt også der.
Sist helg leide arrangørene den lokale idrettshallen for å gi plass til flere. Og Lindesneshallen ble full alle tre kveldene. Arrangørene har anslått overfor Fædrelandsvennen og Vårt Land at minst 1.400 må ha vært til stede lørdag kveld. – Nesten flere folk enn i bygda
– Jeg må nesten stå og nyte synet litt her. Det er nesten flere folk i hallen her enn det er innbyggere i bygda, sa Geir Norum, styremedlem i bedehuset, da han ønsket velkommen lørdag kveld, ifølge Fædrelandsvennens reportasje.
Vårt Land skriver at folk begynte å ankomme nes-
ten to timer før møtet startet klokken 19. Det skal ikke bare ha kommet folk fra hele Sørlandet, men også fra Lofoten, Sverige og Danmark.
Arthur Robertsen, er selvstendig næringsdrivende innen fiskeribransjen og sangevangelist på fritiden. Han har med seg et team som han spiller og synger tradisjonelle evangeliske sanger sammen med.– Jeg forkynner om et evig liv og en fortapelse. Det er kun én vei til himmelen, og det er gjennom Jesus, sier Robertsen til Vårt Land. Dermed er det ikke kjente forkynnere og sangere som skaper vekkelse i Vigeland. Det er tradisjonell kristen sang og enkel forkynnelse driver den frem. Det samme kan skje overalt i Norge der det er åpenhet for vekkelse.
(Knut Sørsdal) Vekkelsen på Vigeland skjer på Sørlandet, 4 mil vest for Kristiansand. Da jeg besøkte Vennesla for noen år siden, møtte jeg kristne grupper overalt. Endog før kl.11, fylte folk opp plassen foran de ulike menighetene på søndagen. Det var rart å se for en som kom fra Østlandet. Så kjørte jeg ned til Kristiansand. Og der var det et stort telt nede ved havnen som spilte kristen sang og musikk. Det var kristendom overalt! Man må spørre seg: Hvorfor er sørlendingene så opptatt av kristen tro? (Se neste side!)
Årene fra om lag 1870 og fram til 1970-tallet var de store folkebevegelsenes tid i Norge. Men disse bevegelsene fikk ganske ulik oppslutning. Sørlandet og Vestlandet ble den kristne vekkelsesbevegelsen og avholdsbevegelsens hovedområder.
Nettsiden Forskning.no ønsker å gi et svar på hvorfor var det nettopp Sørlandet og Vestlandet som ble Norges Bibelbelte?
Bjørg Seland er professor emerita ved Universitetet i Agder. Gjennom en lang forskerkarriere har pensjonisten vært opptatt av nettopp vekkelseskristendom og hvorfor den fikk så sterkt fotfeste på Sørlandet og Vestlandet, leser vi.
I en studie publisert i 2020 tar Seland utgangspunkt i en artikkel av historikeren og samfunnsgeografen Gabriel Øidne (19181991).
«Litt om motsetninga mellom Austlandet og Vestlandet» sto på trykk i tidsskriftet Syn og Segn i 1957. Forskeren telte antall bedehus og kristelige blader. Folk har alltid «visst» at bedehusene sto tett langs kysten av Sørlandet og Vestlandet. Men Gabriel Øidne nøyde seg ikke med dette. Han gikk mye mer systematisk til verks.
– Øidne telte både bedehus, kristelige blader, antall religiøse foreninger og hvor mye penger som ble gitt til misjonen per innbygger på ulike steder.
– Deretter gikk han løs på stemmegivningen ved stortingsvalg opp gjennom årene. Han viste hvordan først Venstre og etter hvert Kristelig folkeparti ble populære på Sørlandet og Vestlandet.
Oppslutningen om sosialistiske partier holdt seg tilsvarende lav.
Og så kom en interessant oppdagelse! I en tid da oversjøisk handel var i sterk vekst, ble det stadig flere som for kortere eller lengre tid søkte levebrød innenfor skipsfarten.
Slik oppsto den tette kontakten som mange sørlendinger og vestlendinger fikk med Storbritannia og etter hvert USA.
Evangelisering fra USA
Forskning.no trekker inn hvordan folk fra landsdelen ble påvirket av utlandet. – I havnebyene de kom til på tur over Nordsjøen, så møtte sørlendingene og vestlendingene en helt ny type pågående evangelisering, forteller Bjørg Seland. – Emigrasjonstida siste del av 1800 -tallet styrket kontakten over Atlanterhavet. Etter hvert var det særlig den amerikanske nyevangelismen folk fra Sørlandet og Vestlandet ble påvirket av.
mennesker finner gudstroen og får bevissthet om sin egen synd. Livet i vantro betraktes som en åndelig søvn. Eller at man er en død som vekkes opp. Derav betegnelsen vekkelse.
Vekkelseskristendommen legger stor vekt på omvendelse, ofte med sterke følelser. Mye fokus rettes mot Bibelen som etisk autoritet. Det er også fokus på at den enkelt må forandre livet sitt. Vekkelseskristendom er fortsatt en levende tradisjon, særlig innenfor protestantismen i USA. Det blir også stadig mer vekkelseskristendom i Latin-Amerika og Afrika.
Mange av dem som dro, kom også tilbake igjen. –Vi har ingen gode tall på hvor mange dette var. Men vi vet at det særlig var til Sørlandet at mange vendte tilbake. Eller vi snakker om sørlendinger som drev med langpendling mellom USA og Norge.– Mange av disse brakte med seg impulser fra amerikansk vekkelseskristendom.
tallet. Og det kan jo være et bønne-emne at en ny Jesus-vekkelse kan blomstre opp igjen her. På neste side vil vi se mer igjen på kristen tro på Sør og Vestlandet. En strategi for fremtiden kan jo være at ivrige kristne fra denne regionen i landet, vekker opp Østlandet og Oslo igjen.
At Sørlandet og Vestlandet skulle bli kjerneområdet for norsk vekkelseskristendom, var ikke opplagt. Tidlig på 1800talet var haugianismen –oppkalt etter Hans Nilsen Hauge – den store vekkelsesbevegelsen i Norge. Den sto sterkest på Østlandet og i SørTrøndelag
Som historiker så Berge Furre hvordan særlig Sørvestlandet tidlig var blitt med i en moderniseringsprosess.
Denne delen av landet vårt var ikke blitt særlig industrialisert. Men handel og sjøfart hadde knyttet sørlendinger og vestlendinger nært til den internasjonale pengeøkonomien.
Forskning.no går videre:
Gabriel Øidne var altså først og fremst opptatt av å dokumentere. Nyere forskere på vekkelseskristendom, som Berge Furre og Bjørg Seland, har vært mer opptatt av å forklare. For det var jo ikke opplagt at den tendensen til samhandling og konsensus som Øidne framhever, skulle bringe folk nettopp til bedehuset.
Bibelbeltet og pietismen på Sørlandet og Vestlandet er ikke bare uttrykk for noe innadvendt og umoderne. Mye av forklaringen ligger tvert imot i den sterke forbindelsen sørlendinger og vestlendinger har hatt med verden utenfor Norge.
Husk at vekkelseskristendom langt ifra er noe særnorsk fenomen, understreker Seland. Det vi har sett på Sørlandet og på Vestlandet, er nært knyttet til en internasjonal kulturtrend i vår vestlige verden, minner hun om.
– I min studie framhever jeg hvor mye påvirkning som kom til oss gjennom skipsfarten.
–
Skal vi forstå bakgrunnen for det norske bibelbeltet, er emigrasjonen til USA og folk som vendte tilbake derfra, også en tung forklaringsfaktor. «Du kan bli frelst i dag!»
I den tradisjonelle norsklutherske kristendommen hadde prestene forkynt at du bare stegvis og møysommelig kunne bevege deg i retning av frelse. De nyevangeliske predikantene som hentet inspirasjon fra USA, la sterkere vekt på budskapet om nåde.
I tillegg var den kristne agitasjonen deres både djerv og pågående. Et typisk slagord var: «Kom som du er – du kan bli frelst i dag!» Nye kristelige sanger til rytmeglade melodier hadde også sterk appell. Ikke minst bidro den til å trekke ungdom til religiøse møter. Sammen kan disse faktorene trolig forklare oss hvorfor det var Sørlandet og Vestlandet som ble bibelbeltet i Norge.
Flere organisasjoner i Norge har et mål med å vinne Europas 747 millioner for Jesus. For noen er Paris hovedsatsning. For andre er det Berlin. En ide er å bruke det samme materiell som produseres for å nå f,eks. Oslo med evangeliet til å nå andre europeiske byer over internett. Erfaringer fra evangelisering i Oslo i sommer kan også brukes når man vil nå andre byer.
Det er en stor ting å kunne reise til en av de mange storbyer ute i Europa og møte lengtende mennesker der. Men det koster mange penger å reise enten med fly eller tog dit. Og det er begrenset hvor langt man rekker.
Internett kommer der inn som en fantastisk mulighet til å nå Europas folk. Man kan nå mange ved å sitte hjemme i sin egen leilighet i Norge og nå folk f.eks. på Facebook.
I dag finnes ikke landegrenser slik som tidligere. Det er bare språkgrenser og klarer man å nå europeere på deres eget språk, som fransk, tysk, spansk og engelsk har man muligheter som man tidligere bare kunne drømme om.
Det er viktig å få folk til å be en frelsesbønn så raskt som mulig som f.eks. denne:
"Gud, jeg vet at jeg har syndet mot deg og fortjener straff. Men Jesus Kristus tok den straffen jeg fortjener, slik at jeg ved å tro på ham kan bli tilgitt.
Jeg vender meg bort fra synden min og tror at frelsen bare finnes i deg. Jeg aksepterer Jesus som min personlige frelser!
Takk for fantastisk nåde, tilgivelse og evig liv som gave! Amen!»
Nettsidene Jesus2europe.com har mye stoff for søkende mennesker. De skriver innledningsvis:
Har du noen gang lurt på hva meningen med livet er og stilt spørsmålet – kan det finnes en god Gud når det er så mye smerte i verden? Før du bestemmer deg for hva du skal tro, oppfordrer vi deg til å finne sannheten selv.Se videoene våre
og les artiklene våre, finn ut selv hva det vil si å være en etterfølger av Jesus Kristus.Ta en beslutning om å tro (eller ikke) etter at du har lært mer om Gud. Derfor anbefaler vi at du starter med de grunnleggende sannhetene, og går videre derfra.Vi ber om at du vil bli opplyst, og at Gud vil tale til hjertet ditt, ikke bare hodet ditt, slik at du vil se sannheten om hvem han er
http://bki.no/alpha har også en webside. De skriver:
Før du svarer, la meg forklare spørsmålet. For å forstå dette spørsmålet fullt ut, må du først forstå "Jesus Kristus", "personlig" og "Frelser". Hvem er Jesus Kristus? Mange mennesker vil innrømme at Jesus Kristus var en god mann, en stor lærer eller til og med en Guds profet. Dette er helt riktig for Jesus, men det beskriver ikke Jesus som den han virkelig er.
Ved å gå inn på deres webside vil man få viktig informasjon om hvem Jesus er.
På internett til hele verden
Geir Lie har ansvar for å bygge ut Norsk Pinsehistorisk Arkiv. Nå har han tatt inn de siste ti år av Vekteren, og ønsker å få tak i tidligere utgaver.
Han vil også gjerne ha ‘Det Gode Budskap’. Korsets Seier har biblioteket flere årganger av allerede. Lie ønsker også å fylle opp biblioteket med bøker som har vært utgitt på Filadelfiaforlaget, Rex og annet som tilhører Pinsebevegelsens historie. Det er spennende å være med å bygge opp et arkiv
Boken om Ludvig
Karlsen ‘Fra landstryker til landsevangelist’ skrevet av Knut Sørsdal, har vært en bestselger uten sidestykke og ble også utgitt på engelsk. Romanifolkets ordbok er også en interessant stykke pinsehistorie. Disse og flere bøker vil bli presentert i Norsk Pinsehistorisk arkiv.
over blader og bøker som har vært utgitt i den norske Pinsebevegelse gjennom 50 år. Og om det er mulig å trekke inn litteratur fra de tidligere år er dette også spennende.
Det er fantastisk at Vekteren vil bli regnet som en del av Pinsebevegelsens historie for neste generasjon.
Og bøkene som legges til biblioteket har fulgt oss hele livet og blitt en del av våre liv.
Knut Sørsdal
Flere bøker som Vekterens redaktør var med på å skrive og redigere vil bli lagt til Norsk Pinsehistorisk arkiv.
De viktigste er de som ble laget på Evangeliesenteret i de første årene, både om arbeidet blant rusmisbrukere og de som gjelder folkegruppen ‘de reisende’.(Romanifolket).
Det er flere bøker som ble ugitt fra den tiden. Evangeliesenteret er en viktig del av Pinsebevegelsens historie i Norge, og også Romanifolket hører med som en del av historien.
er de letteste å vinne for Gud. Undersøkelser viser at 94% av de som blir kristne tar beslutningen som barn, og dette følger dem hele livet. Det er dette som er årsaken til Levi Jensens fremgang. Han henvender seg til den gruppen i Norge som er mest moden for å ta imot Jesus.
En annen side ved Levi Jensen er at han arbeider på
Mens en evangelist før trengte avtaler med menigheter som la opp aksjoner med møter og evangelisasjon, tar Levi Jensen seg av dette selv. Han har sine kontakter som medlemmer på Facebook og YouTube, og kan henvende seg direkte til dem. Da han for en tid tilbake ble bedt om å delta under Tofte-festivalen, trengte han ikke markeds-
Finn Jarle Sæle i avisen
‘Norge I dag’ fulgte Levi Jensen på en ferge på Vestlandet. Han skriver: Ungdommene ombord, på fergen til Stord, denne lørdagen ville på den korte fergeturen snakke med ham. Vi stod ved siden av Levi. Vi formelig følte hvordan det var å få alle unge blikk forventningsfullt festet på seg. Etter
noen minutter bøyde alle i et idrettslag hodene sine rundt et stort bord - og bad frelsesbønn. Treneren begynte å bli synlig nervøs for fenomenet, som rammet som lyn fra klar himmel. Det kan komme en vekkelse over det unge Norge som kanskje aldri før, fra skole til skole, om den ikke blir snakket ned og kritisert vekk i kristne media.
2000 henvendelser til Levi fra unge som maser om skolebesøk. Og 30-50 som møter fram på hver skole
David Østby vokste opp på Vestmarka i Finnskogen. Østby-familien kom fra disse områdene inn mellom Kongsvinger og svenskegrensen. Østbys nye bok er også en slektshistorie og startet på Finnskogen.
