Vekteren nr.1 2019

Page 1

bki.no FIRMANAVN

Det viktigste er at vi har enighetet i lærrens grunnleggende sannhet, nemlig at Jesus kommer tilbake for å hente sin brud.

Nr. 1 – 2019 – 44 årgang

Jesus selv snakket om sin gjenkomst og de tegn som ville vise seg på tidspunktet for dette. Vår tid er preget av håpløshet på mange forskjellige områder. Men Bibelen er håpets bok og kristendommen er håpets religion.

Hvem hadde ventet at en pinsevenn fra Bukavu i Kongo sammen med en syrisk flyktning skulle komme til Norge og sette hele landet på ende i en Nobelfest som ble vist på NRK på slutten av fjoråret.

Frelsens enkle vei til det norske folk s.14


Vekteren og misjon Takk for fortsatt fantastisk giverglede og all støtten til vårt arbeid med bladene. Etter hvert som det kommer inn midler vil vi trykke opp et nytt opplag av ‘Nytt Livsvalg’ for 2019. Alle abonnenter på Vekteren som støtter arbeidet vil få dette bladet tilsendt.

BKI Boks 257 1851 Mysen giro:05395148089 Bladet Vekteren og det kristBladet Vekteren satser på å nå ut rundt i vårt vakre land med evangeliet. Vi har abonnenter i nord, sør, øst og vest, i alle fylker og får stadig kontakt med flere. Målet er å nå folk der de er i deres hverdag med budskapet om Jesus gjennom evangeliene fra Bibelen. I år vil vi forsøke å nå ut med evangelisasjon til områder som ligger i Telemark. Buskerud og Oppland.

Det skjer mye nå når det gjelder profetiske hendelser i verden. Og mye handler om Jerusalem. Det kan f.eks. være viktig å få fortgang i byggingen av templet i Jerusalem. I utgangspunktet er det Bibelens ord som er viktig, men templet vil gjøre Bibelen, særlig det gamle testamentet (Torahen) mer aktuell. I første rekke er det ikke nødvendig å bygge et tempel av sten og tre. Det er de hendelser som knyttes til templet som er viktig. Og i Bibelen kan vi lese om både et tempel og hendelser knyttet til dette i Jerusalem. I 3.Mosebok kap.23 kan vi f.eks lese om en sere-

ne arbeidet som drives i tilknytning til bladet er helt avhengig av frivillige gaver for å opprettholdes. Husk bankgiro konto

05395148089

Så lenge gaver kommer inn både til Nytt Livsvalg og Vekteren vil det trykkes både for abonnentene og til bruk for evangelisasjon overfor mennesker som enda ikke har møtt Jesus. Bankgiro står på tilsendt giroblankett og under bildet til venstre.

BKI, Boks 257, 1850 Mysen.

moni i templet som går på hvetehøsten. Her beskrives hvordan hvetekorn skal svinges for Herrens ansikt i påsken. Dette peker på at det er bibelsk å vise frem kornet på denne tiden av året. Og siden høste det femti dager etterpå. (i pinsen). Slike ting MÅ tas opp igjen i vår tid. Bibelske høytider kan være noe kristenheten vil legge mer vekt på. I følge Paulus pekte høytider på noe som var oppfylt i Jesus Kristus. Men Paulus skriver aldri at høytidene ikke skulle gjelde lenger. Særlig legger det Gamle Testamentet (torahen) vekt på at høytider som

påske og pinse sammen med Løvhyttefesten skulle bli viktige i endens tid (som er slutten av hedningenes tid.). I 3 Mosebok skriver Moses at de forordninger som gjaldt påskehøytiden og pinsens ordninger for hvetehøsten skulle gjelde ‘til evig tid’. Det skulle altså være slik selv om Jesus oppfylte loven og avskaffet syndofferet. Bibellesere tror at oppførelsen av et tredje hellige tempel i Jerusalem vil skje i forbindelse med Jesus Kristi forestående tilbakevending. Jødisk eskatologi (lære om endetiden) hevder at det

hellige tempel vil komme til syne for tredje gang når apokalypsen nærmer seg. Og er det noe forskjell på det - på Jesu komme til templet i Jerusalem og Messias åpenbarelse i templet? Noen mener det er, andre ikke. Men uansett, det er blitt et aktuelt tema i Israel nå. Det ble snakket om et tredje tempel som skulle bygges allerede sent på fjoråret i et svar på et brev skrevet av den jødiske forsamlingen med rabbinere som er kjent som Sanhedrin.

Vekteren - BKI, boks 257 1851 Mysen . Redaktør: Knut Sørsdal Side 2


Owe Lindeskär: Forkynnelsen om Jesu gjenkomst Siden jeg skrev boken "Jesus og hans tilkommelse" (svensk), har jeg blitt invitert til å snakke om dette emnet i forskjellige forsamlinger og konferanser. Nylig besøkte jeg Lekeryd (Sverige) for en økumenisk helg hvor alle kirker var sammen. På et felles møte spurte pastoren om det var noen forslag om tema som Owe ville snakke om. Møtedeltakerne fikk lov til å skrive sitt forslag på et stykke papir og legge det inn i kollektboksen. Alle forslag som kom inn handlet om Jesu gjenkomst. Selvfølgelig gikk jeg inn for å møte medlemmenes behov. Det var sterke møter som berørte. Den andre helgen i november skulle jeg undervise i dette emnet i Uddevalla Pingstkirke. I den menigheten er det en aktiv initiativgruppe "Israels venner". I fem møter lærte jeg om jødene som historiens og fremtidens folk.

Jeg legger merke til at det er en nyfødt interesse for endeti-

dens lære og Jesu gjenkomst, mens det også er en tendens blant Guds folk til å unngå dette emnet. De ønsker ikke å høre om Israel som en del av Guds eiendom. Siden jeg skrev boken om Jesu komme og ble invitert til å preke om dette emnet, har mange takket meg og uttrykt sin glede over å høre om Jesu komme. To ganger har pinsevenner kritisert meg, noe som betyr at de mener jeg er en vranglærer som tror at Jesus kommer tilbake og møter sin brud på himmelens skyer. En kritiker sa at pastor Lewi Pethrus i sin bok "Jesus kommer" var en vranglærer i emnet eskatologi. Siden jeg tror at boken er krystallklar og bibelsk, ble jeg også kalt en vranglærer. Jeg merker at det er to retninger blant Guds folk, og denne fordeling er sant, spesielt når det gjelder Jesu gjenkomst. Jeg ser dette som et tegn fordi Jesus sa at han ville komme i en tid da vi ikke ville vente på ham.

Jesu gjenkomst i Pinsebevegelsen. Det største problemet er imidlertid at Guds folk sover i dag. De fornekter ikke bibeltekster om Kristi gjenkomst, men de bryr seg ikke fordi de sover i sin åndelige søvn.

De mest kjente forkynnere innen den skandinaviske pinsebevegelsen har skrevet bøker om Jesu gjenkomst. Det er et viktig tema som ingen kommer utenom. Men det kan være ulike syn på hvordan det skjer.

Lewi Pethrus sa ganske treffende: Den dagen man slutter å forkynne om Jesu gjenkomst, kommer han. Lewi Pethrus var grunnlegger av den store FiladelfiaDen som sover, ser kyrkan i Stockholm og i flere år var han ikke det profetiske forstander (pastor) i samme menighet. ordet. Sovende er ikke våkne og er ikke Owe Lindeskär, som skriver i dette forberedt på den nye nummer av Vekteren, var også forstander i Filadelfiakyrkan fra 1986-1997. dagen. Den som soHan har ført videre mye av Pethrus forver lever i sin egen kynnelse gjennom bøker og tjenester i verden frakoblet alt ulike menigheter etterpå. annet enn sine egne drømmer, glade I Pinsebevegelsen har man ført videre drømmer eller mareforkynnelsen om Israel som det sted der ritt. de profetiske begivenheter skal finne Før Jesus kommer, er det nødvendig med en vekkelse slik at hans folk våkner fra søvn og forbereder seg på Kristi gjenkomst.

sted. Dette har blitt gjort sammen med forkynnelsen om Jesu gjenkomst. Det er derfor de siste års utvikling i Israel burde kunne åpne for å se på gjenkomsten med nye øyne. Og med ny glød.

Så lenge prester, pastorer og åndelige ledere sover, er det ingen forkynnelse om et av de mest omfattende emnene i Bibelen Men når alle disse våkner opp fra søvn, skjer miraklet. Kristi brud begynner å gjøre seg klar til bryllup. Den oppvåkningen lengter jeg etter, og den spør jeg etter.

Side 3


utsagnene om endetiden og Jesu komme. Bibelens profetier om dom og ødeleggelse gjør ikke håpet til skamme. Når Jesus kommer igjen i sin makt og herlighet, vil hele verden være under antikristens vold, og hele verdenssamfunnet være forent i visjonen om for en gangs skyld å ødelegge det jødiske folk. Sannheten om Jesu komme er et hovedtema i Bibelen. I både det gamle og det nye testamentet leser vi tekster som beskriver Jesu gjenkomst og slutten av denne tidsalderen. Profetene i den gamle pakt profeterte om Jesu gjenkomst og i Det nye Testamentet leser vi i de apostoliske tekstene det samme. Apostlene gir oss læren om Jesu gjenkomst mens profetene så frem til denne hendelsen. Jesus selv snakket om sin gjenkomst og de tegn som ville vise seg på tidspunktet for dette. Bibelen er håpets bok og kristendommen er håpets religion. Vår tid er preget av håpløshet på mange forskjellige områder. Spørsmål om fred og miljø er høyt prioritert blant mennesker i dag. Politikere, forskere og folk i alminnelighet tenker på hvordan verden må bli frelst fordi alle vet at vår jord er truet. Er det håp for menneskeheten? Når Bibelen beskriver tiden for Jesu komme, er det intet maleri. Det er en realistisk beskrivelse av virkeligheten. Da Jesus talte om folket i de siste dager, ville disse bli preget av angst, fortvilelse og frykt. Luk 21: 25-26.

Åpenbaringsboken, presentert som segl, trompeter og onde skåler, betyr dommer som vil påvirke verden i nyere tid. Her møter vi ødeleggelser som er resultatet av vårt misbruk av skaperverket. Naturen reagerer og streiker. Åpenbaringsboken er veldig konkret og detaljert i beskrivelsen av disse dommene. Fra dette kaoset i menneskeheten stiger håp om en ny verden og en ny tidsalder. Vårt velsignede håp blir oppfylt og Guds planer for menneskeheten vil bli utført. Gud søker å gripe inn og utføre sitt arbeid med all skapelse og fremfor alt med sitt folk. Det kristne budskapet sier at håpet er hos Gud. Den eskatologi (læren om endetiden) som kobler fra Gud og som bare stoler på verdslig visdom, har intet håp. Håpet er knyttet til Gud og vil bli realisert gjennom Jesus Kristus. Paulus skriver til menigheten i Efesus og gir en sterk proklamasjon: "Uten Kristus er vi uten Gud og uten håp i verden." Efeserne 2:12. Gjennom Jesu gjenkomst kommer Håpets Gud til å oppfylle alle sine løfter og oppfylle alle de profetiske

Og rett før det blir realisert, kommer Jesus tilbake til jorden og dreper antikrist med sin munns ånde. 2 Tess 2: 8 Ut av dette globale kaoset stiger et evig kongerike frem som får sitt sentrum i Jerusalem. Kong Davids trone skal gjenopprettes og fra den tronen vil Jesus føre spiren av fred og rettferdighet til hele jorden. Sannheten om Jesu komme er således budskapet om at denne verden skal fødes på nytt. Lære om Kristi gjenkomst er ikke en merkelig eller en spesiell sannhet for noen apokalyptiske sekt. Alle kristne kirker og lokalsamfunn tror på og forkynner dette emnet. Selv om teksten tolkes på ulike måter, varierer forkynnelsen. Men emnet som sådan er anerkjent i hele den kristne kirke. Gjennom Kirkens trosbekjennelse bekjenner kristne mennesker sin tro på Jesu gjenkomst. Allerede i år 325 etter Kristus i det første kirkemøtet i Nikea trodde kirken på det. Etter mindre justeringer i kommende kirkemøter, har vi troen som sier: "Sitter ved Faderens høyre hånd og skal derfra komme igjen for å

dømme levende og døde." Denne sannheten er uttrykt i sangtekster, dikt, traktater og bøker. Utallige prekener har blitt holdt i kirker og kapeller over emnet for Jesu komme. I vekkelsestider har spørsmålet om Jesu andre komme alltid blitt reist. Når Gud rørte folk med vekkelsesånden, har denne sannheten fått plass. Predikanter og lekmenn forkynte om at Jesus kom i en hast som rørte hjertene. Ikke spekulativt, men med brennende hjerter og tårevåte øyne. De troende sang om brudgommen som ville hente sin brud og i koret ble alle invitert til å bli med. Sannheten om Jesu komme ble gitt plass både på prekestolen og for sangeren. Men fremfor alt rørte de det viktige stedet i folks hjerter. Kunnskapen om at Jesus ville komme, førte vekkelsesfolket ut for å vitne for folket og evangelisere for å redde de fra ødeleggelse og bringe dem til himmelen. I vekkelsestider har eskatologi ikke ensidig behandlet spekulasjoner om tidspunktet for Kristi gjenkomst. Det handlet mer om personlige oppgaver, helliggjørelse og et liv i frykt for Gud. Alt dette i påvente av den store dagen, Jesu dag. Proklamasjonen om den endelige begivenhet og Jesu komme var en viktig og prioritert del av den tidlige frie menighet og ikke minst pinsevekkelsen. I hvert møte sang de om Jesu komme og overalt det var mulighet til å forkynne, så var det en appell om at Jesus skulle komme snart. Side 4


I dag er det annerledes. I de fleste frikirker er sannheten om at Jesus kommer ikke en prioritering. En verken forkynner eller synger at Jesus skal komme tilbake. Frikirkene har mistet en stor og viktig sannhet. Hvordan skjedde det og hvorfor er det ikke med i våre velfungerende tjenester? Kan det ha med tidsånden å gjøre? Eller lider vi av mangel på åndelig overgivelse? Kanskje vi har sovnet og dermed mistet den skarphet og årvåkenhet som Jesus gjentatte ganger minnet om da han snakket om de siste tider. Om og om igjen roper han ut sitt bud-

skap til de som skulle leve i de siste dager: " Vær våken og sørg for at du ikke sover! Jeg skulle forkynne i en mellomstor pinsekirke og temaet var "Jesus og hans komme ". Jeg foreslo for pastoren å synge sanger om det samme emne og han var enig. Da jeg kom til kirken, var pastoren litt deprimert. Han informerte meg om at det ikke kommer noen sanger om Jesu gjenkomst, fordi ingen av sangerne og musikerne kan synge en sang om dette emnet, og tiden er for kort til å øve noen sang som ville passe min preken.

Det er uten tvil at middelaldrende pinsevenner i en varm og god menighet ikke har lært sanger som er dypt rotfestet i menighetens arv, og som fortsatt skal være et emne for gudstjenesten.

Har sannheten om Jesu komme gått tapt i en bevegelse som for noen år siden ventet Jesus hver dag? Den som forkynner i eskatologiens tema, må være ydmyk for oppgaven. Når vi lærer om ting som ligger i fremtiden og ennå ikke har funnet sted, er det ikke å spekulere, men å la bibeltekstene snakke. Forts. neste side

I slutten av januar 2017 sendte det gjenopprettede Sanhedrin, som ble gjenstartet i 2005, et brev til den amerikanske president Trump, velsignet ham og utfordret ham til å ta ledelsen i Amerika og gi landet en sterk posisjon i verden. Sanhedrin oppfordret Trump til å bringe familieverdier tilbake i USA

(motstand mot abort) og føre krigen mot radikal islamsk terror. Den sendte også brev i midten av november 2016 til både Vladimir Putin i Russland og deretter til Donald Trump, og ba dem ta opp sine (*) Kyros-lignende roller for å bidra til å bygge det tredje tempelet i Jerusalem.

Brått kommer han til sitt tempel

I malakias 3,1 leser vi at Guds budbærer, Messias, skulle komme til sitt tempel. Derfor har både jøder og kristne forbundet templet i Jerusalem med Messias og Jesu komme. I dag snakker veldig mange om å gjenreise det tredje tempel i Jerusalem slik at Jesus kunne komme igjen i vår egen tid. Det som skiller forkynnelsen om Jesu gjenkomst i dag enn tidligere forkynnelse i emnet er at man i større grad knytter sammen det kristne synet på gjenkomsten med jødenes syn på Messias komme til Jerusalem.

(*Kyros den store, Perserkongen i det 6. århundre f.Kr., kunngjorde i det første året av sin regjering at han ble bedt om å gi et dekret om at tempelet i Jerusalem skulle bygges opp igjen. (Esra 1: 2)

Side 5


Forts. fra forrige side

Når apokalyptiske tekster som Åpenbaringsboken er nevnt, er det viktig å kunne de nøkler som eksisterer for å tolke teksten som ellers blir uforståelig. Når det står at antikrist skal ha syv hoder, kan man ikke tro at denne personen skulle fysisk ha syv hoder med syv nakker og dermed syv frisyrer. Alle forstår at teksten skal tolkes slik at vi kan forstå hva som menes med syv hoder. Åpenbaringsboken er full av lignende tekster som må forstås ut fra et apokalyptisk perspektiv. Når jeg arbeider med min forkynnelse på det eskatologiske feltet, blir min tro på at Jesus kommer tilbake og for andre deler av eskatologien, tvilsomt å lure på. Jeg er overbevist om at jeg ikke har alle svarene. Jeg har mangler i min kunnskap og visdom. Jeg sier som Paulus, "Min kunnskap er stykkevis". Boken «Jesus og hans komme» er ikke en fullstendig oversikt over bibelske tekster om eskatologi. Jeg hevder heller ikke å forstå noen av Bibelens profetier og spådommer om emnet. Jeg vet at det er mange forskjellige tolkninger og setninger om det endelige emnet, og jeg har stor respekt for alle innvidde og talentfulle teologer og bibelske lærere som vier sine liv til å studere og forske på dette interessante emnet. Man kunne tro at alle disse skulle komme til en teologisk enighet, men i følge de fleste bøkene jeg leste om temaet, innser jeg at det sprer seg og beveger seg i forskjellige retninger.

For mange er ikke det å bygge templet det viktigste. Det viktige er å engasjere seg i planer for å bygge templet og å engasjere seg i aktiviteter som har med templet å gjøre. I Esekiel kap.43,11 leser vi at bare det å sette seg inn i templets ordninger, om det bare er interesse for bygget er viktig: Og hvis de skammer seg over alt de har gjort, skal du gjøre dem kjent med tempelets form og grunnplan, utganger og innganger og alle forskriftene og lovene for det. Skriv alt opp for øynene på dem så de kan gi akt på hele loven og alle forskriftene og følge dem. Noe slikt kan være å bake brød av den typen som ble benyttet på Jesu og Salomos tid.

Nettstedet Breaking Israel News, skriver om dette: Mens mange leser og studerer brødene i Beit HaDet viktigste er at vi har mikdash (Tempelet) i Bienighetet i doktrinens belen, har få mulighet til å grunnleggende sannhet, se - og til og med smake nemlig at Jesus kommer tilbake for å hente sin brud dem - men de finnes! Saiog etablere sitt rike på jor- del's Artisan Bakeri ligger i det bibelske landet Shomden. ron i Israel (i Samaria), og Side 6

tilbyr årlige arbeidskurs som gir muligheter for dette til hele familier.

også brød for skuebrødsbordet som ble brukt i templet.

Vi fant også mer om Les Saidels lidenskap på en Facebook side. Vi leser: Etter å ha forlatt en karriere i Israels høyteknologiske industri i 2008 startet han det familieeide Saidel Artisan bakeri. Og han ble introdusert for bibelsk baking med sitt "Brød fra Beit Hamikdash" -Brød fra templet - den eneste eksisterende brød i sitt slag.

Saidel har fokusert spesielt på brødene som er beskrevet i jødiske tekster, og har gjennomført praktiske arbeidskurser siden i fjor sommer. Han forklarer historien og symbolikken bak tre av de mange forskjellige brødene nevnt i Talmud og kommentarer. (Talmud er jødenes tolkning av Det gamle testamentet.)

"Turister har kommet fra alle fire verdenshjørner til dette kurset," forteller han Breaking Israel News. Ideen kom til ham etter at han var i samtaler med professor Zohar Amar ved et av instituttene ved et universitet i Tel Avivområdet. Zohar spesialiserer seg på flora og fauna i Israels land, etter beskrivelser av klassiske jødiske kilder.

Med et virtuelt videokurs i Beit Hamikdash (templet) presenterer Saidel en video som viser en tidslinje for det jødiske folks historie: fra tempeltidene til ødeleggelse av templene, holocaust, etablering av staten Israel, den profetiske innsamling av jøder til Israel, etter 1967-krigen med bønner på vestmuren, planting av hveteåkre, Israel som en ’oppstarts’-nasjon som utmerker seg i teknologi, og menn som studerer i Yeshivot (jødisk Bibelskole), Saidels bakeri og helt til slutt:

I løpet av de siste fem årene har Saidel og Amar samarbeidet om å studere brød bakt under tidligere tempelperioder. De har til og med å laget kopier av bakevarer,

En fremtidig bygging av det tredje tempel.


Det viktigste er ikke at templet bygges i mur og sten, men at det gjøres bønner om at Gud skal bygge det. Dette gjøres hver dag ved Vestmuren i Jerusalem. Og nå er flere i gang med tjenester knyttet til templet som f.eks. å bake skuebrød.

Saidel forklarer ingrediensene og metodene for å blande og bake deigen som ble brukt for nesten to tusen år siden (som for eksempel å bruke en metallovn, en dyp panne som brukes til steking av olje og en flat gryte/ panne), og lærer også om hvordan hveten går fra å være et lite korn til å havne på spisebordet. Saidel forklarer også betydningen av et slikt bakeri. Han forklarer de bibelske kravene til hva Israels folk måtte trenge for å bygge det tredje tempelet. Han forklarer at mens ukentlig jødiske bønner nevner avodat hamikdash (templetjenester), forstår

bare noen få hva de faktisk går ut på. Ifølge Saidel vil det jødiske folk bli bedre forberedt for en tredje tempeltid ved å gå gjennom trinnene for å bake brød, samt ved å få en bedre forståelse av formålet med brød i templet:

"Hvis Messias kom i morgen, ville vi ikke vite hvordan brødene skulle bakes eller hvor å få melet fra, så vi må kartlegge våre ressurser og være klare. "Kanskje», sier Saidel, denne kunnskapen og iveren kunne faktisk skynde på Messias. Han forklarer: "Etter at profeten Esekiel så at Israels folk gikk i eksil

under ødeleggelsen av Det første tempel, viste Gud seg for ham og befalte ham å lære Israels folk om Beit Hamikdash (templet og om dets bygning. (Esekiel kap.4048)). I sammenheng med ødeleggelsen sa han, "å lære om det holder den (tanken på å bygge templet opp igjen) levende." "Hver enkelt person må finne veien for å være klar. Jeg vil hjelpe med de første stadiene av lechem hapanim (det ukentlige skuebrødsbordet.) Ved å bruke en bibelsk stamme av hvete hentet fra Italia som Saidel sier er "identisk med hvete-

stammen som brukes i Beit HaMikdash, og forskjellig fra melet som brukes i dag," har deltakerne muligheten til å lage tre typer brød: Shtei halechem et hvetebrød som gjorde at Israels folk kunne spise hvetehøsten.. Korban toda (et takkeoffer som de som opplevde et mirakel ville bringe til Gud ved å holde et stort måltid med brødet). Lechem hapanim. Det ukentlige skuebrødet. Ved å gjenskape disse tre brødene, tror Saidel at Gud vil vise til ham og si "Ja! Det var akkurat slik brødet så ut! "

- Så skal du lage et bord av akasietre, to alen langt og en alen bredt og halvannen alen høyt. Du skal kle det med rent gull og lage en gullkrans på det rundt hele kanten. Og du skal lage en list rundt bordet, så bred som en hånd, og lage en gullkrans på listen. Så skal du lage fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føttene. Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så en kan bære bordet. Stengene skal du lage av akasietre og kle dem med gull. Og bordet skal bæres på dem. Så skal du lage fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begrene som det skal ofres drikkoffer med. Av rent gull skal du lage dem. Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn. 2M 25:23-30 Vi leser at brødene var lagt frem for Herrens åsyn. Det heter: "På bordet skal du alltid legge skuebrødet for mitt åsyn." V.30. Prestene hadde rett til å spise disse brød, men de måtte først ligge i syv dager på skuebrødsbordet, hvor ingen andre så dem enn Gud. Og nettopp fordi Gud bestandig så på disse rene og velluktende brød, kaltes de for - skuebrød.

Norsk pinsemisjon gir resultater på det afrikanske kontinent - bla om side 9!


Jeg Jesus gir dere Ord direkte fra Himmelen, Mitt Rike.

Det er din Brudgom som taler direkte med deg fra Himmelen.

Jeg vil ønske dere velkommen, en og hver. Men Hør, legg bort alt jordisk strev, alt som binder opp ditt sinn, For at du skal forberede deg, på det du skal få være de jordiske saker. med om, i all Evighet. Under tiden du skal tjene Meg Be om å få leve i Ånden, være drevet av Ånden og gjøre her. Men det gjelder å ha hvite og rene klær på seg. min Himmelske Fars vilje. For du må vite, skal du inn Det gir Jeg deg, når du er ydmyk og bøyer deg, gjennom den trange port, må ditt liv være renset, og rent. og ber Meg rense deg, så vil en hver urenhet, og feilDu kan ikke være opptatt av det jordiske, aktighet forsvinne. og det som kan binde deg, på feil måte, så du sporer av i fra å leve i Ånden. Jeg har makt og kraft, til å gjøre med hvem som helst Selvfølgelig må du ha ditt daglige arbeide, det er klart, hva Jeg vil. Men Jeg stiller dette spørsmål, for at du og du må ha din inntekt for å leve. Men det viktige er, skal leve overgitt og i brann for Meg, hele tiden, ikke når du også arbeider, og går med Meg i hverdagen, bare litt av og til. at du også da har en bønnens ånd i ditt hjerte og taler med Meg. Dette kan du kontrollere med deg selv: lever jeg i ånSå vil Jeg undervise deg, både når det gjelder ditt arbeiden, eller lever jeg kjødelig. For det kjødelige ødelegde, og ellers når du treffer mennesker, og kan vitne om ger for deg, men Min Ånd gjør deg frisk og sterk, hva du har opplevd, og hva Jeg betyr for deg. og du kjenner glede, og kan bli trygg. For du vet, den som bekjenner Mitt Navn for dem du Og da oppropet kommer, i fra din Herre og Brudgom, møter i denne verden, vil ikke Jeg skamme Meg over. Kristus Jesus som lesker deg, KOM HJEM, så er du Men du må heller ikke skamme deg over Mitt Navn, å la klar. være å vitne om Meg. For du er jo kalt til å være et vitne. Og hva et vitne sier, Men vit, at du vet ikke dagen og timen. Men ved å leve vet du så godt, Et vitne forteller om situasjonen, som er i denne overgivelse, vil du kjenne at tryggheten, komrett, og riktig. mer inn i ditt hjerte, så du egentlig, kan møte hva som Og du forstår at når Jeg taler til deg, så er dette Rett og helst. Tiden er slik at du kanskje må miste ditt liv, Riktig. For Jeg er opphavet av Sannheten, og Mitt Ord for Min skyld. er Sannhet, og de Ord Jeg taler til deg er Sannhet. For at du skal være i dette lyset, og i denne KjærligheFor trengsler og prøvelser kommer. Men hva betyr det ten, dag etter dag. Ha denne innstiling, vær ikke opptatt egentlig? Du kommer hjem til Meg, du kommer hjem av det Jordiske, men vær opptatt av det Himmelske. til din Skaper, som har gått i borgen for deg, for at du For snart er dagen inne da Jeg kaller dere Hjem, sier skal gå fri. Herren. For som Jeg har sagt tidligere, det blir håpløst snart, å Ja, du får kjenne Himmelens Nåde inn i ditt liv, så du være her nede. Men Jeg i Min kjærlighet, vil ikke holde hver dag har ro, og er i balanse. Og lytte inn Min Røst, noe til bake, Jeg vil la deg oppleve Himmelens nærvær i og gjøre det jeg taler til deg. Jeg vil velsigne deg hele hverdagen, om den så er vanskelig. For Jeg vil være med tiden, så du ikke skal oppleve deg selv, som overgitt. deg gjennom dødsskyggens dal. Jeg bor jo i ditt hjerte hele tiden, det har du sett i Mitt Jeg vil være med deg i kampene, men Jeg er Den som Ord, og Jeg Vil Være der. må få lede deg. Hør dette, og ta imot det. Det kan komme trengsler, og dere kan risikere å miste livet for Mitt Navn Jeg vil ikke du skal gå opp og ned. Nei, Jeg vil du skal skyld. være hos Meg, og kjenne Min kjærlighet råde over Men du er ikke den første, for dere vet at det skjer hele deg og lede deg. Så du kan være lykkelig hver morgen, tiden i denne tid, men vær forberedt, uansett. På å leve og si elskede Jesus, led meg også i dag. Jeg har gitt overgitt, og helhjertet for Meg, sier Herren. Ta imot dendeg, Hjelperen, Den Hellige Ånd, som også taler til ne hilsen, og gled deg over at du er elsket av Meg, for deg, for at du aldri skal stå oppråd. din egen skyld A M E N. Du vet at Jeg Den Hellige Ånd, Jeg kan alt, vet alt, og ser alt, så ingenting skal være for vanskelig for deg. Herrens ord til meg, og det lød slik. For Jeg har Salvelsen og Kraften til å skape, det du tror, ikke kan gå. Budskapet av Svenn Thommy Fjeldberg Jeg har Skapermakten, derfor har jeg også talt, om Side 8

Forts.s.9


Byene rundt Kivisjøen ligger vakkert til i landskapet. Bukavu er en av dem. Goma (bildet) er en annen by.

Hvem hadde ventet at en pinsevenn fra Bukavu i Kongo skulle komme til Norge og sette hele landet på ende i en Nobelfest som ble vist på NRK på slutten av fjoråret. Bukavu er hjemsted for Panzi-sykehuset, grunnlagt av svenske pinsedagsmisjonen i 1921. Nobelprisvinner og lege Denis Mukwege opererer kvinner som overlever seksuell vold og er en av kun to leger i øst-Kongo som er

kvalifisert til å utføre en slik operasjon. Norsk telegrambyrå (NTB) skrev om begivenheten i Oslo: Den 63 år gamle kongoleseren landet på Oslo Lufthavn like før klokken 12. like før festen 10. desember. - Jeg håper å få anledning til å snakke med folk om situasjonen rundt seksuell vold mot kvinner. Det er et uhyre viktig tema, og jeg er glad for at deres

Forts. fra side 8

Meg Selv i Mitt Ord, Jeg kan Mer enn alt. Mange sier og tror vi kan alt, men har begrensninger. Jeg har ingen begrensning, men vit, at verdens kunnskap duger ikke her. Men det er det du har fått av Meg, som vil skape fred og glede, sier Herren A M E N. . Ordsp 3,5-7 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke, på din egen forstand! 6 Tenk på Ham på alle dine veier, så skal Han lede dine stier rett. 7 Vær ikke vis i dine egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!

Mukwege kommer fra Bukavu i Kongo. Byen er hjemsted for Panzi-sykehuset, grunnlagt av den svenske pinsemisjonen i 1921.

lidelse nå blir anerkjent med denne prisen, sier fredsprisvinneren til NTB. – Selvfølgelig er det vanskelig å forlate arbeidet mitt for å komme hit disse dagene. Jeg er opptatt hele året rundt, og det er vanskelig for pasientene mine som må vente på meg mens jeg er borte. Men jeg er her kun for en kort periode, så vil jeg dra hjem igjen for å fortsette arbeidet mitt, sier Mukwege.

søytiske fabrikken Pharmakina eid av en tysk innvandrer og en fransk innvandrer produserer kinin og et generisk

Han legger også til at han håper å få tid til å treffe slektningene sine i Norge i løpet av besøket. Rundt 50 av Mukweges familiemedlemmer er bosatt i Norge, blant dem nevøen og fotball-spilleren Mushaga Bakenga. Sammen med Mukwege kom Nadia Murad, den tidligere IS-fangen fra Irak til Norge. Hun mottok fredsprisen sammen med Mukwege.

AIDSmedikament. I tillegg til sykehuset i Bukavu har norsk pinsemisjon vært aktive i andre byer som

Kaziba der den norske legen Osvald Orlien arbeidet. Orliens arbeid fra den tid landet het Zaire er godt kjent.

Panzi-sykehuset er et undervisningssykehus ved det evangeliske universitetet i Afrika. Bukavu er også hjemsted for det katolske universitetet i Bukavu's School of Medicine og General Reference Education Hospital. Den farma-

Svenn Thommy Fjeldberg

Les også om misjonsarbeid i Chopda i India på side 15 Side 9


min, da jeg hadde lært at folk ikke kunne skade meg hvis jeg først skadet dem. Mobbing av denne gutten varte ikke lenge, men det var nok til å ødelegge min selvtillit og lære meg at jeg trengte å tøffe meg for å beskytte meg mot å bli skadet av andre.

(Dette vitnesbyrdet er funnet på internett og oversatt fra engelsk). Min historie begynner med å beskrive meg selv som et intelligent barn som var glad, sikker og trygg i mitt eget hjem.

Alt dette forandret seg da min far plutselig døde. Jeg begynte å oppleve mobbing av en gutt som jeg pleide å spille fotball med. Gutten var en venn på den tiden, men begynte å slå meg og ydmyke meg ved enhver anledning etter at han feilaktig klandret meg for å tape en fotballkamp. Den mobbing jeg opplevde, stoppet bare etter at jeg hadde slått ham en dag og banket ham opp sammen med sin venn som var sammen med ham på den tiden. Begge guttene hadde forsøkt å ydmyke meg ved å slå meg foran andre, men noe inne i meg sa: nok er nok, og jeg husker en følelse av intens lettelse fordi jeg endelig sto opp mot ham. I ettertid kan jeg se hvordan dette var begynnelsen på et mønster av atferd som skulle være med meg godt inn i voksenalderen 10

Deretter begynte jeg å prøve å skape et tøft selvbilde som ikke kunne ha vært lenger fra sannheten enn hva jeg følte innvendig. Når det gjelder hvordan dette så ut for meg, kunne jeg slåss med andre barn i området som barn og ville mobbe og skremme andre. Jeg ble også opprørsk hjemme og på skolen, og til slutt havnet jeg med eldre menn som introduserte meg for narkotika og en kriminell livsstil, noe som førte til at jeg forlot skolen tidlig og gikk inn i en veldig mørk periode i livet mitt. Gjennom ungdomsårene og tidlig voksenliv visste jeg alltid dypt inne i meg at jeg var egentlig ikke den personen jeg prøvde å være for andre. Så mye som jeg ønsket å prøve og overbevise andre om at jeg var tøff, visste jeg at det alltid var noen tøffere som bare ventet rundt hjørnet. Uunngåelig endte jeg opp på en institusjon for unge lovbrytere, og jeg kan tydelig huske dagen jeg ble ført bort fra retten i håndjern og ble ført bort for å tilbringe min første jul bak gitteret. Min første dom var bare noen få uker på det tidspunktet, men mens jeg ble fengslet ble jeg

mobbet enda en gang av en eldre fyr som mislikte meg. Til tross for å forsøke å overbevise meg selv at jeg var noe, visste jeg egentlig ikke hvordan jeg skulle ta vare på meg selv på en institusjon, men jeg lærte raskt at den eneste måten å komme videre var å sikre at jeg var i stand til å overbevise andre om at jeg var ingen man kunne dytte vekk. Neste gang jeg ble sendt bort for voldelig forstyrrelse, sørget jeg for at dette ble kjent og jeg prøvde å etablere mitt rykte, selv om frykt for vold faktisk skremte meg. Dette betydde at jeg ved noen anledninger ville angripe noen uten annen grunn enn å prøve og overbevise meg selv om at jeg var voldelig.

Virkeligheten var at jeg ikke fant glede i vold og jeg følte alltid tristhet for hver person jeg skadet. Jeg visste at det var galt, og jeg ønsket å endre meg , men jo lenger jeg gikk den veien, jo vanskeligere ble det å endre seg. Ved 21 års-alderen ble jeg sendt for første gang til et voksent fengsel. Jeg husker å gå ned noen skritt og lese et skilt som sa: velkommen til helvete. Det ble gjort enda mer skremmende av det faktum at fengselet hadde blitt brukt i en film mange år før, og så kjente jeg faktisk igjen deler av bygningen. For å gjøre saken verre tok jeg med meg en mengde opiater og ble tvunget til å dele celle med noen som

også gikk på rusmidler. Alt vi hadde var en liten vask og en bøtte til bruk som toalett og det var da jeg opplevde bunnen i livet. Vi var låst inne 23 timer i døgnet, og hver morgen ville døren åpnes for å slippe oss ut, og jeg ville prøve å ta meg sammen. I det øyeblikket jeg var tilbake i cellen min, ville jeg sitte der i tårer og lurte på hvordan jeg noen gang skulle forandre meg. Faktum var at uansett hvor mange ganger jeg prøvde, ville jeg alltid gå tilbake til narkotika akkurat som en gris som går tilbake til søla. Jeg hatet livet og jeg hatet meg selv. Utover stoffmisbruket hadde jeg også skadet meg selv i mange år som en måte å straffe meg selv på, men også som en måte å frigjøre sinne og smerte jeg følte inne i meg . Jeg kunne slå meg selv til tider og skade meg selv på andre måter, men jo mer jeg gjorde dette, jo mer forvirret og redd ble jeg. Jeg trodde virkelig at jeg var blitt gal fordi jeg ikke trodde at noen andre kunne bevisst skade seg selv. Jeg kunne bedøve meg selv med narkotika, sex og noe annet som ville gi midlertidig lindring fra forvirringen, frykten og tristheten jeg følte innvendig.

Over en årrekke mishandlet jeg kroppen min til det ytterste, og det er et Guds mirakel at jeg selv lever i dag etter å ha hatt flere nær-døden opplevelser.


Etter mange års personlig lidelse og lidelse jeg forårsaket andre, gikk jeg til behandling i 1997 for å bli fri fra stoff. Jeg visste at om jeg fortsatte på samme veien ville det enten føre til død eller en dødsdom i fengsel, men dypt inne hadde jeg ikke noe reelt håp om at ting ville forandre seg. Jeg hadde prøvd å bli ren mange ganger før, men syntes alltid å gå tilbake til narkotika. Jeg kunne ikke håndtere den intense følelsesmessige smerten som ble båret av skam og skyld for de minnene stoffene skulle prøve å skjule. Etter å bli fri fra stoffene i behandling, ble jeg igjen sårbar og naken for andre. Jeg visste virkelig ikke hvordan jeg skulle håndtere dette, og så gikk jeg i måneder for å late som om jeg følte meg bedre enn jeg egentlig gjorde.

Jeg mistenkte også at jeg skulle falle tilbake igjen når jeg forlot behandlingen, da jeg ikke kunne stå for virkeligheten av å måtte håndtere livet uten narkotika. Sannheten var at jeg var redd for livet og tenkte ofte på selvmord, men i stedet for å være ærlig og dele dette ville jeg bruke sinne eller løgner til å holde folk på avstand uten å oppdage hvordan jeg virkelig følte meg innvendig. Det var mens jeg var i behandling som en venn tok meg til kirken en kveld etter at jeg motvillig ble enig om å gå med ham. Det var rett og slett for å komme seg ut for en kveld. Jeg hadde tidligere trodd på Gud som et barn, men et eller annet sted langs veien ble mitt Gudsbilde en fore-

stilling om at jeg ble straffet hver gang jeg gjorde en feil. Jeg hadde også blitt tvunget til å gå i kirken som barn og alt jeg så var hyklere, som dømte alle andre, men gjorde de tingene de dømte andre for. Jeg gikk derfor til kirken den kvelden uten forventninger og tilbrakte den første delen av gudstjenesten med å se på kvinnene i håp om at jeg kunne finne en fin kjæreste. På et tidspunkt hørte jeg imidlertid predikanten snakke om avhengighet. Han snakket om en tomhet inne i hver av oss og inviterte menigheten til å gå videre og akseptere Jesus. Jeg kunne virkelig forholde seg til mye av det han sa, men jeg husker en intens frykt for å gå frem, da jeg trodde at folk ville se på meg og jeg kunne ikke utholde tanken på folk som tenkte at jeg var en ødelagt mann.

Likevel falt jeg til slutt på knærne mine og ba Herren om å redde meg fra mitt personlige helvete. Den kvelden kunne jeg ik-

ke tenke på noe annet enn det som hadde skjedd i kirken. Jeg ventet til alle var i seng før jeg lukket øynene og begynte å be. Jeg bøyde igjen knærne og angret på det jeg hadde gjort i livet. Til tross for at jeg gikk til kirken som barn og var blitt omvendt, var jeg plutselig klar over at Gud lyttet til min gråt. Jeg følte nå virkelig anger fordi jeg hadde skadet så mange mennesker i mitt liv i årene fram til idag. Jeg kan se nå hvordan jeg, i motsetning til mine tidligere bønner om omvendelse, mente det helhjertet denne gangen, og jeg husker det føltes som en kjølig bris som kom over meg. Jeg trodde at vinden hadde kommet inn i rommet, og så sjekket jeg alle dører og vinduer, men de var lukket og varmen var også på. Jeg tror nå at dette var den Hellige Ånd. Jeg gikk til sengs den kvelden med en fred som jeg aldri hadde opplevd i mitt liv, og så begynte en reise som til slutt ville hjelpe meg å bli fri fra stoffene. Men det kunne faktisk også innebære å bytte ut legemidler med religiøsitet og gå til den motsatte ytterlig-

het: å bli en kristen dørmatte, redd for konflikter for å prøve å bli lik de andre jeg hadde stilt opp på pidestaller. Selvfølgelig hadde jeg ingen anelse om at dette var tilfelle, men i sin nåde var Herren god mot meg og til slutt fikk jeg forstå hvordan jeg bare hadde overgitt livet mitt til Jesus som jeg hadde hørt mange historier om, men gjorde vel egentlig ikke noe som gjaldt meg personlig. Når det gjelder vitnesbyrdet jeg deler nå, er det bare i den friheten jeg har funnet i overgivelse til Herren, at jeg nå kan dele fritt hvorfor jeg handlet som en slags kriminell. Men egentlig, var jeg bare en skremt, forvirret og ødelagt mann som hadde vokst opp fysisk, men likevel føltes som et lite barn innvendig. Jeg gir all ære til Gud for de endringene som har skjedd over tid. Jeg har gjort mange feil underveis, men jeg har for det meste vært villig til å la Den Hellige Ånd overbevise meg om atferdsmønstrene som ubevisst har kontrollert meg selv etter at jeg ble kristen. 11


Det er kommet henvendelser til redaksjonen om å ta inn stoff som før har vært publisert om et mulig russisk angrep på Skandinaviske land i Vekteren. Tidligere har vi hatt med en profeti av pinsepastor Birger Claesson. Hele profetien om et mulig angrep på Sverige er med i bladet denne gang: Birger Claesson var i begynnelsen av 1950 årene, pastor i Pinsemenigheten i Kumla. Den 12 desember 1950 fikk han et merkelig syn som varte i fire timer. Han fikk se inn i fremtiden. Han fikk se fienden invadere Sveriges kyster, han så byer og samfunn falle, han så flåten kjempe på havet - og han så navnet på byene som ble lagt i ruin. Slik var synet :"Jeg hadde ligget våken en stund og i ferd med og stå opp. Klokken var omtrent fire. Da fikk jeg se en stor og hvit engel. Da jeg så den komme imot meg ble jeg fryktelig redd og skalv i hele kroppen. Jeg var helt våken. Og han sa til meg : Frykt ikke! Du er høyt benådet midt i din åndelige fattigdom. Jeg skal vise deg hva som skal skje med nordens folk i den siste tiden av nådetiden. Dette var det jeg fikk se og høre :Jeg fikk se fremSide 12

mede hærer angripe Umeå. Og hele Umeå ble jevnet med jorden. Hvor de kom fra, vet jeg ikke. Så fikk jeg se en hær angripe Östersund. Det var et angrep fra luften, som jevnet hele Östersund med jorden. Det så ut som fienden ville ta Östersund for å bruke byen som hovedkvarter. Men den svenske armeén holdt stand, så de ikke kunne innta byen, men den ble sterkt ødelagt. Så fikk jeg se et angrep fra havet, det var ved Härnösand, fra en øy som heter Hemsö, det svenske kystartilleri hadde samlet en ganske stor styrke der, og beskjøt fienden. De greide og holde stand ved hjelp av det svenske flyvåpenet. Men mellom Ornsköldsvik og Härnösand så jeg mange soldater som hoppet ut fra flyene og dalte som parasoller i hundretall, ja kanskje tusentall. De landet på et sted mellom Örnsköldsvik og Härnösand. Jag hørte en stemme som ropte : Dette stedet heter Veda, derfra angrep de svenskene i Härnösand og inntok hele byen. Så kom et angrep som svenskene ikke hadde regnet med, de ble angrepet i ryggen, mens de forsøkte og holde stand ut mot havet. Så fikk jeg se et angrep, som kom samtidig med

angrepet på Umeå. Det var et angrep mot Göteborg. Dette angrepet var så fryktelig, at på bare noen få sekunder - i synet - det vil selvfølgelig ta lenger tid når det skjer - så lå hele Göteborg jevnet med jorden. Det svenske forsvaret greide ikke og holde stand ytterst i skjærgården så de ble tvunget til å trekke seg tilbake. Den fremmede militærmakten inntok de Svenske festningene, så stilte de opp sine våpen og beskjøt Göteborg. Den svenske hæren og kystartilleriet trakk seg tilbake helt til Kungälv. Der bet de seg fast og fikk forsterkninger fra et annet hold og greide og holde stand mot fienden der hele tiden. Så så jeg, at på samme tid ble også Malmö angrepet. Men Malmö ble inntatt og det så ut som om ikke et eneste hus var ødelagt. Det ble utpekt som fristed og alle innbyggerne skulle behandles lojalt. Samtidig så jeg en stor, bred rad av småbåter, trolig invasjonsbåter, i fem rader etter hverandre kom de på en avstand jeg ikke kan beregne. Invasjonen fra de fremmede tropper fant sted mellom Trelleborg og Ystad. Samtidig som fienden gikk i land mellom Trelleborg og Ystad, ble de svenske troppene holdt i sjakk med

et angrep mot Falsterbo, som ble utradert. Så forsvant troppene. Jeg vet ikke, hvilken vei de dro, men de dukket opp igjen og da hadde de svenske troppene trukket seg helt tilbake til Hässleholm. Men der gjorde svenskene voldsom motstand og noen av fiendens hæravdelinger stupte. Jeg så også to store menn, som bar generaluniformer. De var fremmede generaler og de sa på meget dårlig svensk : - Om jeg hadde vist at svenskene bet så godt i fra seg, skulle jeg foretatt invasjonen på en annen måte. De hadde trolig mistet mange soldater. Fienden kom ikke lenger på det tidspunktet. Samtidig med disse angrepene, så jeg også et angrep mot Stockholm. Det var en fremmed flåte som angrep. Den tenkte å gå inn gjennom Vaxholm men der møtte de fryktelig motstand fra den svenske marinen og kystartilleriet som beskjøt fienden fra land, trolig fra Oscar Fredriksborg. De senket en del av denne flåten og jeg hørte en røst som sa : - Det skjedde i Oxdjupet. De fartøyene som returnerte ble også skutt ned og til slutt var det ingen igjen. Og som et tegn på hvor kampene pågikk, fikk jeg se en lite fyrtårn, jeg visste ikke hvor dette var. Men


på fyret sto det skrevet: "Brödstycket". Like ved dette fyret led fienden et stort nederlag. Den lille fyret er sikkert ganske ubetydelig. Det blir aldri snakket om og få mennesker vet at det eksisterer overhodet. Jeg visste ikke om fyret, men pastor Alvar Blomgren i Örebro og jeg gikk til Örebro bibliotek for å sjekke om fyret virkelig fantes. Vi fant fyret i et atlas, det lå akkurat der hvor jeg hadde sett det i synet, på Brödstycket! (se bildet) Vi sjekket så dens nøyaktige beliggenhet. Dette, sa Herren, var et tegn på at det skulle skje som jeg hadde sett. Det verste av alt var da fienden satte inn hundrevis av kampfly og angrep fra luften, på samme tid som de angrep fra havet, dette påførte Stockholm by store skader. Byen ble ikke inntatt av fienden, men ble kolossalt ramponert og en stor del av sivilbefolkningen, som ikke hadde villet evakuere, eller rakk og evakuere, døde under ruinene. Så så jeg et angrep fra havet mot Västervik, det kom så overraskende, der steg den fremmede hæren i land, men da lå Västervik så godt som jevnet med jorden. Der ble også hæren satt i land, og de marsjerte innover i landet. Jeg så ikke mer til dem, før de igjen dukket opp i nærhe-

ten av Söderköping. Og der hørte jeg en røst som ropte : - Marsjer mot Norrköping! Når hærene forsvant, etter de ble satt i land i Västervik og under oppholdet der, helt til jeg så dem i Söderköping, fikk jeg en visjon om hvordan sivilbefolkningen hadde det, ulike steder i landet. Jag så fienden gikk inn i husene og trakk ut våre kvinner, de skrek hysterisk og ropte på hjelp. Jeg så også, at folk var samlet på gatehjørnene, også eldre menn, men ingen kunne gjøre noe, de kunne bare se hvordan kvinnene ble slept

vekk mens de skrek på hjelp. Soldatene lo og sa på gebrokken svensk : Ingen hjelper dere. Ikke en gang Gud i himmelen. Så fikk jeg se Sundsvall, der ble innbyggerne fryktelig behandlet av fienden. Det var et angrep som kom i fra havet, og mens svenskene kjempet i mot, ble det sluppet tropper ned fra fly. De soldatene som ble sluppet ned mellom Örnsköldsvik og Härnösand, hadde forflyttet seg gjennom Härnösand og kom nå som forsterkninger til Sundsvall. Det var fem steder, som

ble angrepet samtidig i synet. Det var : Umeå, Göteborg, Malmö, Stockholm og Västervik. Så fikk jeg se Nyköping by oversvømmes av soldater og de marsjerte i tre retninger. Den ene retningen var mot Katrineholm. Så fikk jeg se et angrep fra luften. Den hvite engelen stilte seg bak meg så jeg kunne se angrepet, som det kommer til og bli. Og røsten ropte : Kumla. Og så ble Kumla jevnet med jorden med et fryktelig smell. Det var mange fly som kom. Det sto bare tre hus igjen i Kumla. Da var også Kvarntorp allerede inntatt og strekningen mellom Kvarntorp og Kumla. Hallsberg så jeg på en diffus måte, men det så ut som om Hallsberg var meget ødelagt. Så ropte røsten : Örebro. Da så jeg Örebro by som en stor ruinhaug, grushaug på grushaug, steinrøys på steinrøys. Mer enn halve byen forsvant, men det så ut som om en del av byen skulle bestå. Så hørte jeg røsten rope igjen: Fagersta. Og så skjedde det samme der. Det var et fryktelig angrep fra luften og jeg fikk se hele Fagersta bli jevnet med jorden. Ikke en gang Västanfors jernbanestasjon ble igjen. Og broen som går over Västanforsån, drev de fiendtlige troppene på å reparere. Så hørte jeg Forts. neste side

De hebraiske profetene forkynte alle at i de siste dager ville Israels landflyktige komme tilbake til det lovede landet og templet skulle gjenoppbygges. 28 Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid. (Esekiel 37:28) Disse fantastiske endetidshendelsene utfolder seg foran våre øy-

ne! I århundrer har det jødiske folk strømmet til Vestmuren, som er blitt kjent som Klagemuren, for å gråte over ødeleggelsen av tempelet, for å be om gjenoppbyggingen av tempelet, for å få den aronittiske velsignelse, og for å omvende seg. I neste Vekteren kan du lese mer om det som nå skjer i Jerusalem Side 13


Karlskoga kirke. Byen så ut til å klare seg bra Forts. fra forrige side

røsten igjen : Avesta. Og Avesta ble jevnet med jorden. Så sa røsten : Sandviken. Og Sandviken ble jevnet med jorden. Gävle så jeg på en meget uklar måte. Jeg er ikke sikker på om byen ble ødelagt, men jeg tror jeg så en del ruiner der også. Så hørte jeg røsten rope : Bofors. Det ble et kraftig angrep fra luften. Det ene flyet etter det andre ble skutt ned og Bofors kom nesten uskadet ut av striden. Hele fabrikkområdet var uskadet. Det var noen få hus som ble ødelagt men ikke på grunn av angrep men på grunn av nedskutte fly som eksploderte og gjorde skade. Karlskoga så ganske uberørt ut. Det virket som om den kom ut av striden uten

noen skader. Så hørte jeg røsten rope igjen : Borlänge. Da ble Borlänge med alle sine fort fullstendig jevnet med jorden. Så ble alt svart, det ble helt svar over hele landet og da hørte jeg en røst som ropte : - Mørket faller over hele verden. Da hørte jeg høye klageskrik blant folkene. Så så jeg en lysstripe over alt mørke og ut av mørket så jeg en stor skare hvitkledde bli rykket opp mot lysstrimmelen. Fra lyset hørte jeg en underbar sang om Lammet, som har kjøpt oss alla fri til Gud med sitt blod. Da ropte jeg : Men kjære Jesus, hvorfor må alt dette komme over vårt folk? Da svarte røsten : Les de 4 første versene i Salme 41.

Dette har vært et folk, full av barmhjertighet. Det har hjulpet fremmede land i nød og derfor har jeg ønsket og se til dette folket. Jeg har sløset med min nåde og jeg har sløst vekkelsen over dette folket. Jeg har gitt det flere muligheter enn noe annet folk, selv om jeg elsker det. Og de, som forbarmer seg over de svake, har jeg ønsket å hjelpe og jeg vil holde frem med det. Jeg skal redde mange, mange tusen mennesker i dette landet, fordi de selv har forsøkt og redde andre. Men hvordan kan jeg redde dem? Jeg kan ikke lære dem og be, jeg kan ikke ydmyke dem på annen måte enn gjennom nød. Og nå kommer nøden over dette folket og mange er de, som skal reddes for evigheten gjennom denne nøden.

Frykt ikke. Vær ikke redd! Det er min kjærlighet, som er med i dette. Du spør kanskje : - fortell noe mer? Jo, min venn, synet varte i 4 timer, jeg så mye, som min samvittighet forbyr meg og tale om. Jeg hadde også mange andre visjoner. Jeg trodde, at jeg skulle få grå hår av denne åpenbaringen, men det er lagt et slør over dette og jeg fikk ikke lov til og for-

Misjon i India

India er et land hvor norsk pinsemisjon i sin tid hadde det aller største antallet misjonærer. I dag er det de nasjonale lederne som har overtatt arbeidet. Noen steder er det små forhold hvor det er utfordrende å tjene, på andre felt vokser det fram nye og livskraftige menigheter med nasjonalt lederskap. Norske menigheter støtter utrolig mange prosjekter og bibelskoler i India, men enkelte områder er preget av store økonomiske og sosiale behov. Skole- og internatSide 14

telle hva jeg så. Men nå, venner, hviler nåden over oss! Nå kan vi alle forberede oss på den opprykkelsen. Og til deg som ikke er frelst, vil jeg gi en spesiell advarsel. Noen tror kanskje at jeg skrev dette for og skremme folk. Det er ikke slik. Nei min venn, dette er et budskap fra Himmelens Gud. Det er et rystende budskap, men det er en appell, som sier :

Forson deg med Gud. Stå opp! Glem dine fordommer og forutinntatte meninger og søk nåde, mens nådens dør ennå står åpen. Natten kommer, da ingen menighet lenger kan arbeide på jorden. I dag, om du hører Herrens røst, så forherd ikke ditt hjerte. For om du forkaster Guds kallende røst, skal du huske, at du vil bli igjen i denne mørke natten. Men i dag er kallet fra Golgata tilgjengelig, det kall som kom den gangen da Jesus, vår Frelser, ropte på korset: Det er fullbrakt! Kallet gjelder også i dag. Det finnes en mulighet til frelse, til renselse for dine synder og salig er du, om du våkner. Amen."

virksomhet gir mulighet for både sosial og åndelig utrustning. De stedene som fikk støtte i 2015 er Banda, Katihari, Chopda, Manihari og arbeidet blant dalitbarn. Mange nasjonale ledere mottar støtte til å drive evangelisering i landsbydistriktene. Her vokser det stadig fram nye menigheter. I Banda ble over 70 personer døpt i 2015. Chopda kan rapportere om 186 døpte og 28 aktive menigheter med 3.000 medlemmer. I Manihari ble 20 døpt i 2015.


Mysen, 4.1.2019

Kjære gode venner av Chopda! Så har vi rundet 2018 og så vidt begynt å smake på 2019. Året som har passert har gitt oss alle ulike opplevelser, både hyggelige og strevsomme. Vi er heldige som bor i Norge og har en noenlunde kontrollerbar og oversiktlig fremtid. Det er godt å kjenne at vi blir tatt vare på av samfunnet vi lever i, selv om noen likevel må utstå situasjoner som vi gjerne ville sluppet. Verst er det når barn må lide av ulike ãrsaker. Derfor kjenner vi at å verne om dem og gi kjærlighet og omsorg er det viktigste vi som medmennesker kan gjøre. Det har også vært grunntanken i det arbeidet vi har vært med om i Chopda. Vi har vært en god stund i India i år og opplevd noen

fantastiske uker. Som mange allerede vet har vi feiret 100 års jubileum for arbeidet i Chopda. Det i seg selv har vært en stor fest, hvor vi fikk møte mange som hadde hatt sine foreldre, besteforeldre, oldeforeldre som misjonærer her ute i mange år. Det var mange minner som dukket frem og det ble mulighet til å dele mange husker du opplevelser. Våre venner i Chopda hadde lagt opp til en storartet fest og det ble også virkelige festdager. Vi hadde besøk av over 30 nordmenn og selvsagt mange flere Indere. Barna på bamehjemmet/skolen hadde øvd og trent på kulturinnslag, hvor de presenterte danser og sanger med utgangspunkt fra ulike delstater. En må bare tilstáåt India er et fargerikt folk som også har evnen

til å vise glede over sin tilværelse. Vi hadde invitert Generalkonsulen fra det Norske Konsulatet i Mumbai for å vise dem hva noen nordmenn hadde vært med å bygge opp i Chopda og områdene rundt. To tjenestemenn fra Konsulatet korn, Tor Dahlstrøm og Fredrik Kondrup. De ble svært begeistret over det de fikk se, og vi fikk en hyggelig tilbakemelding hvor de pekte på det viktigste med vårt arbeid, nemlig at barna der ute kom i fokus og fikk en god skolegang. Våre lokale venner i Chopda, blant annet tidligere delstatsminister for Maharashtra, stilte også opp og understreket verdien av arbeidet som var nedlagt av våre Indiske medarbeidere. Som dere forstår ble det hele noen festdager vi ikke vil glemme.

Det var selvsagt også holdt av tid for møtesamlinger hvor alle fikk være med og gi lov og pris. Det var mange tidligere barnehjems barn som nå er voksne. Også en flokk flotte evangelister med deres hustruer tok del i gleden og priste Vår Herre for det de hadde opplevd og blitt en del av. Jeg håper dere alle som leser dette ikke bare tenker at våre Indiske venner og misjonærer har gjort mye bra, for det har de. Men jeg synes dere også skal tenke over at det faktisk er du/dere som har støttet dette arbeidet med midler fra Norge i 100 år. Vi er også svært takknemlige som har fått sørge for at kanalen ut til India har fungert i så mange år. Takk til alle dere som står med oss! Hilsen Kjell Gulbrandsen

(Knut Sørsdal) Det store arbeidet som drives i Chopda og Danorah er blitt kjent over store deler av India. Og det er kjent i Norge. Første gang jeg ble introdusert for denne misjonen var i barneårene da jeg i sommerferiene dro til Arendal til min onkel og tante. De var sterkt engasjert i arbeidet i Chopda, samlet inn penger og sendte ut klær til de fattige i den delen av det indiske riket. Jeg lærte mye både om misjonsarbeid ute og hjemme i barneårene på Sørlandet. Midler til misjon samles inn av lokale menigheter rundt om i landet, eller av foreninger (som BKI) og sendes til en misjonskasserer som sørger for at pengene kommer til rette vedkommende på misjonsmarken Side 15


budskap i en enkel tekst. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at Will har arbeidet veldig mye med teksten (eller fått den av bestefaren sin, Billy Graham) for at teksten i seg selv skulle lede menneskene frem til de første benkene. Dette er noe nytt i evangelisk kristne kretser, der så mye dreier seg om følelser, salvelsesfull sang og musikk og nød for å mennesker frem. (Knut Sørsdal). Da Will Graham talte over emnet ‘Hva vil du gjøre med Jesus’ i Filadelfia Vennesla i 2016 kom flere frem og overga sine liv til Jesus. Dette overasket meg for han holdt ingen salvelsesfull og dynamisk preken som vi er vant til i en pinsemenighet eller i en større konferanse som det ofte arrangeres i pinsekarismatiske kretser. Det var heller en enkel tale der han leste fra et manus som tydelig var godt forberedt på forhånd. Han la heller ikke opp til et stemningsfullt ettermøte med sang som skulle lokke de ufrelste frem til de første benkene.

Will var også en ung mann sammenlignet med de fleste andre predikanter

jeg kjenner i miljøet og kunne virke noe uerfaren. Han var aldri morsom og la ikke opp til å få noen spesiell kontakt med salen. Det var egentlig ingenting som skulle peke på at dette skulle bli et vekkelsesmøte man ville huske.

Derfor skrev jeg ned hans preken for å undersøke om det kunne være noe spesielt med teksten. Og det er godt mulig at alt dreide seg om de ordene han sa. Etter å ha lest de første avsnittene av hans tale, merket jeg at teksten i seg selv ga den stemningen jeg hadde opplevd i møtet selv om Will selv ikke var tilstede og leste den opp. Det er sjelden jeg har opplevd et slikt dynamisk

Da jeg var i Oslo Spektrum året etter og skrev ned Wills far, Franklin Grahams, to taler ‘Den bortkomne sønn’ og ‘Jesus møter Sakkeus i Jeriko’ opplevde jeg det samme. Selve møtet var ikke så veldig stemningsfullt selv om flere hundre mennesker kom frem og overga sine liv til Gud. Men tekstene i hans prekener hadde et veldig sterkt budskap i seg selv. Med en innstendig oppfordring om omvendelse. Selv om han brukte forsiktige setninger kunne man lett finne en linje tilbake til forkynnelse av ‘den gamle sorten’ som man kunne høre i Oslo for et halvt århundre eller lengre siden.

Våre abonnenter sender tekstmeldinger og spør om de kan få eksemplarer av Nytt Livsvalg til utdeling på sitt hjemsted. Vi sender ut så langt det er tilgjengelig og deler selv ut i vårt eget nærområde eller reiser med bilen til andre steder i Norge. Det kommer et nytt nummer av bladet litt senere på året. Der håper vi også å få med talen til Ole Hallesby

Side 16

Først og fremst tenker jeg på Ole Hallesbys ‘Helvetestale’ i NRK i 1953. Graham-familien stilte folk på valg med sine prekener på samme måte som Hallesby gjorde. Selv om det ble gjort på en forsiktig måte kommer man ikke utenom det kraftige omvendelsesbudskapet som var i teksten. Og det var på grunn av dette jeg begynte å trykke opp Nytt Livsvalg med deres prekener. Om teksten hadde en slik påvirkning på folk i møtene, måtte den også virke på samme måte selv når Graham-brødrene ikke selv leste den. Den ville være nok til at folk som selv leste den i de tusen hjem på egen hånd tok i mot Jesus mens de leste den. Derfor har flere tusen utgaver av Nytt Livsvalg blitt delt ut i folks postkasser slik at vekkelsen kan fortsette etter at Grahambrødrene har reist hjem. Vi håper å trykke opp en ny utgave av Nytt Livsvalg til høsten eller i sommer og dele dette ut i stort antall.


(Knut Sørsdal) Pastor i Filadelfia, Oslo, Daniel Egeli, underviste på seminaret en av dagene under aksjonen ‘Bønn for Oslo’. Han talte om nødvendigheten av målrettet bønn. Sett opp tydelige fokus! Let så skal dere finne. handler om å sette fokus. Det er snakk om å være stille. Om å gå inn i det himmelske. Så satte han opp det første målet: Be for kirkene! Og for pastorer og prester. Så da ba vi i grupper om enhet i kirkene. Og om vekst i gruppene. Vi skulle be om enhet og være Kristus-sentrert. Kirkens ledere spesielt skulle be for andre menigheter og dermed bryte isolasjon. Man skulle f.eks. dele gleden når menigheter vokser.

Vi ble også oppfordret til å slutte å skille mellom folk og menighet når vi ba. Det

skulle være enhet mellom generasjonene. Et viktig poeng var ikke å lage kampsaker når vi ba.

vi ser dem og anerkjenner dem. At vi ber for dem og beskytter dem, er viktig. Gud må bevege oss så kirken er åpen for den Hellige Menighetene står ofte og ånds bevegelse. Vi må høre sloss mellom kampsaker. hva Ånden sier, ikke hva vi Dette svekker dem. selv vil. Vi må ivareta oss selv og hverandre. Vi er alle Så skulle vi be for ledere at toppledere på et eller annet de skulle finne en bærekraf- område. Og vi må be spesitig måte å lede på. elt for de ledere som er forkynnere, at de kommer inn i Ordspråkene 28,2: Et land nærheten til Gud. Og at de i opprør skifter ofte le- ikke går på kompromiss når de møter motstand. dere, men under en

heie frem også de som synes de ikke er bra nok. Også de ansatte i menighetene skal vi be for. De kommer ikke bare for å få lønn, men for å tjene. Og alle kan være med i en menighet. Selv den syke kan være med. Den lille gaven kan gi evig forandring. AMEN.

klok og forstandig mann har det ro og orden.

Så skulle vi be om frivillighet. Kirkene har mannskapsproblemer. Menigheten har ikke bare ansatte. Et En menighet i opprør skifter samfunn bæres av frivilligofte ledere. Det blir uro. En het. Det ser vi f.eks i idretleder som ikke er en domi- ten. Det skulle være slik nant leder er en sunn leder. også i menigheten. Vi kan si til de andre: Takk og lov Vi må modulere lederne mye nok til at de kan være at du er her! Vi verdsetter ulike typer gaver. Be om at formende. ikke den enes dyktighet gjør Hvilke perspektiver har vi den andre mindre. At folk når vi ber om lederskap? At gir det de har. Vi må få

Daniel Egeli


Å nå landet gjennom et evangeliseringsblad

Ole Hallesby (1879–1961) NRK radio 25. januar 1953 Kilde: Gunnar Lund: Ole Hallesbys radiotale fra 1953 som Norge ikke tålte. Oslo 1994, s. 3-7. Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: "Jeg vil følge deg hvorhen du går". Og Jesus sa til ham: "Revene har huler og himmelens fugler reder, men menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til". Han sa til en annen: "Følg meg", men han sa: Herre, gi meg først lov til å gå bort og begrave min far. Men Han sa til ham: "La de døde begrave sine døde, men gå du avsted og forkynn Guds rike". Også en annen sa: "Jeg vil følge Deg, Herre. Men gi meg først lov til å si farvel til dem der hjemme". Men Jesus sa til ham: "Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike". (Luk 9, 57-62). Det er ikke meget vi hører om disse tre. Vi får ikke engang høre deres navn.

Heller ikke hvordan det gikk med dem. Men vi skal treffe dem igjen en gang for Den hvite trone. Og enten de ble frelst eller gikk fortapt, så skal vi få se at det viktigste blad i deres livs historie ble skrevet den dag. For da møtte de Jesus. "Mens de gikk på veien", står det. Et uforglemmelig stykke vei. Og en uforglemmelig vandring i samtale med Jesus. Mange ønsker at de hadde levd den gang. For de mener at da hadde det vært lettere å bli en kristen. Det ønsket tror jeg ikke er vel betenkt. Det var sikkert vanskeligere å gi seg i Jesu følge den gang enn det er i dag.

Og det er ingen vanskelighet å treffe Jesus nå. Han kommer mens vi går på veien, og begynner å tale med oss. Vi bad han ikke om noen samtale, men Han kom likevel. Jeg er glad ved å tenke på at det ikke finnes en av mine tilhørere som ikke Jesus har hatt i tale. Hvordan kan jeg vite det? Det vet jeg fra Bibelen. Der ser jeg hvor stor og god Gud er. Han har påtatt seg å sørge for at ikke én av oss kommer i den evige fortapelse uten at Han har talt ut med oss. Og det så tydelig at vi vet hvem som taler med oss og hva Han vil. Min kjære uomvendte tilhører. Du har opplevd meget mere med Gud enn du har fortalt til noe menneske. Du har opplevd

merkelige stunder, kanskje midt i ditt daglige mas og jag, hellige stunder. Du hadde ikke ønsket dem, men du kunne ikke hindre dem. Det var Gud som rørte ved din tankeløse og lettsindige sjel. Og da var det som skjell falt fra dine øyne. Du så hele ditt liv i en helt ny belysning. Det var nederlag og svikt hele veien. Og du kjente det som om grunnen sank under dine føtter og det kom over deg en brennende lengsel. Etter hva? Jeg vet det. Du lengtet ganske enkelt etter Gud, etter å legge ditt trette hode og ditt syke hjerte inn til Gud. Han som har skapt deg, og forløst deg og kalt deg og fulgt deg. Det er så tindrende klart, så ikke noe menneske behøvde å si deg det: Jeg får det aldri godt før jeg får det godt med Gud. Men da så du en ting tillike så tindrende klart: Jeg får det aldri godt med Gud før jeg får gjort opp med Gud. De tre vi leste om i teksten, det er flere trekk i fortellingen som viser at de var godhjertede og snille, men tilbøyelige til å vike unna. De hadde gode forsetter og planer, men valget var de redde for, særlig å velge straks. Jeg taler sikkert til mange i kveld som vet de er uomvendt. Du vet at om du stupte død ned på golvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete. Du vet at du ikke kan og

ikke vil dø slik som du er nå. Du må bli omvendt innen du dør, men du vil ikke omvende deg nå. Vet du at også Satan preker omvendelse? Ja, han preker ofte med tekst fra Bibelen. Da han fristet Jesus i ørkenen, begynte han med å si: Det står skrevet. Og så siterte han et helt vers fra Det gamle testamentet. Når han preker omvendelse, sier han: Det står skrevet at du må omvende deg, ellers kommer du i helvete. Men - sier han - det haster jo ikke slik som predikantene alltid forteller. Dette er sikkert Satans fineste list. Han får menneskene til å tro at de vil omvende seg siden. Det gir dem mot til å leve uomvendt. Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig og sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng om morgenen eller i helvete? Jo, ganske liketil: Fordi du vil omvende deg siden. Kunne du spørre dem som nå er i den evige fortapelse om de ikke hadde villet omvende seg, tenker jeg de fleste ville svare: Jo, det vil vi. Men hvorfor gikk dere da fortapt? Vi ville aldri omvende oss nå, men siden. Hør nå hvordan Jesus preker omvendelse. Det er dét denne tekst sier tydeligere enn de fleste andre. Jesus sa til dem begge: - Følg meg. Og

Helvetesdebatten» eller «helvetesstriden» var en debatt og kirkelig strid om kristendommens helveteslære som ble ført i aviser og annen offentlighet i Norge fra 1953 og framover. Debatten oppstod etter at Ole Kristian Hallesby holdt en preken i et indremisjonsmøte i Storsalen menighet i Oslo søndag 25. januar dette året. Hallesby var professor i teologi ved Menighetsfakultetet og predikant i Det norske lutherske Indremisjonsselskap,


Nytt Livsvalg når muslimene Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: "Jeg vil følge deg hvorhen du går". Og Jesus sa til ham: "Revene har huler og himmelens fugler reder, men menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til".

begge svarte ja. Men begge to føyer til: - la meg først - altså siden. Nei, sa Jesus, ikke siden, men nå. Synes du at Jesus var hard mot disse? Den ene ba om å få si farvel til dem hjemme, og den andre ba om å få gå hjem og begrave sin far. Ja, du kan godt si at Jesus var hard. Kjærligheten er hard, når den ser at den elskede er i dødsfare uten selv å ane det. Jesus så at for disse to gjaldt det nå eller aldri. Og da forlangte Han en avgjørelse på flekken. I kveld står jeg her i Kristi sted. Du synes det er dristig tale. Ja, jeg ville aldri våge å si det hvis det ikke sto i Bibelen: Vi er sendebud i Kristi sted. Og nå skulle jeg be deg i Kristi sted: Omvend deg nå, der hvor du sitter. Ja, sier du, Men det kan vel ikke gå så fort og så lettvint? Til det vil jeg svare med et bilde. Sett at du ble alvorlig syk i natt. Du fikk fatt i lege. Han sa at det var akutt blindtarm og at du måtte

opereres øyeblikkelig. Nei, sa du, jeg vil ikke opereres. Da dør du. sa legen. For sprekker den blindtarmen, så forgifter du bukhinnen, og så dør du. Vel, så ville du opereres. Da du så kom på sykehuset, hva tror du så overlegen spurte deg om? Om du forstod deg på blindtarm? Ikke et ord. Om du forsto deg på operasjon? Ikke et ord. Han ville vite bare en eneste ting: Om du ville bli operert eller ikke. Og ville du opereres, så var det han som skulle operere. Jeg skal si deg hvor mye du har med denne operasjonen å gjøre: Du ligger på operasjonsbordet som et levende lik. Man bedøver deg så grundig at du ikke vet eller føler noen ting. Og for å være helt sikker på at du ikke skal gripe inn i operasjonen, binder han hendene og føttene på deg. Det er han som opererer, du blir operert. Her ser jeg som i et lynglimt hvordan det går til å bli frelst. Det er Jesus,

sjelens lege som frelser deg. Han behøver ingen hjelp av deg. Men du må avgjøre om du vil, om du vil bli operert. Vet du at det er noe Gud ikke kan gjøre for deg? Han kunne bli menneske for din skyld, Han kunne lide for deg, og Han kunne dø for deg, men Han kan ikke velge for deg. Det må du gjøre selv. Men merk: Det er ikke ditt valg som omvender deg, like så lite som det på sykehuset er ditt valg som opererer deg. Det er overlegen som opererer, men han må ha ditt ja. Det er Frelseren som frelser deg. Fra det øyeblikk du legger deg i den store leges hender er du allerede frelst. For å bli frelst behøver du nemlig bare å være en synder som ingen synd vil skjule, men gå til Jesus med all din skyld og skam. I det øyeblikk du gir Ham ditt ja, gjør Han underet med deg. Da gir han deg del i sin fullbrakte frelse.

Han breder syndenes forlatelse utover deg og hele din fortid. Så gir Han deg det du så såre lengter etter, Han gir deg fred. Fred med Gud og fred med din samvittighet, fred i livet og fred i døden. Og så gir Han deg et nytt sinn som vil angre og bekjenne alt det du vet er synd, og som vil kjempe mot alle dine kjære skjødesynder. Her er et særlig ord til deg som sitter med en spesiell blodrød synd du engang begikk, og som synes å stenge enhver vei til Gud for deg. Hør Guds eget ord: "Jesu Kristi Guds sønns blod renser fra all synd". Min viljesvekkede og ubesluttsomme tilhører, nå har du tenkt og grublet og lengtet lenge nok etter Gud. Nå må du handle. Gi deg nå Gud i vold og ta oppgjøret med Ham i dag. Og ta så i morgen oppgjøret med dine venner. Si dem at dine synder er blitt deg så uutholdelige at du ikke kan leve uten Guds uforskyldte nåde. Side 19


Returadresse: BKI, Boks 257 1851 Mysen

Send SMS på telefonom du vil abonnere eller gi en beskjed til redaksjonen: bki.no/ redaksjon

SMS: 48286756 Epost: knutso@online.no

http://bki.no

Bli med i BKI-Nettverket Flere tusen mennesker er knyttet sammen i et nettverk der man ber for de samme bønneemnene, leser Bibeltekster og utveksler tanker om det Gud gjør i vår tid. Dette kalles Bibelkunnskapsnettet og er organisert på internett. Nettverket drives med frivillige gaver. Det koster ingenting å bli med

BKI har en egen webTV kanal som går døgnet rundt på internett. Her får du også linker til de fleste kristne TV-kanaler i Norge og også flere utenlandske: http://bki.no/bkiwebtv.html . Oversikt over mange kanaler er på http://bki.no/tv

Kjell Åke Granlund spiller og synger på Youtube og CD. CD koster kr.150 og kan bestilles ved å sende mail til granlundkjellake07@gmail.com Adresse på Youtube www.youtube.com/user/granlund58/playlists Kjell Åke har nådd mange mennesker med sin flotte sang og sitt gitarspill. Når han opptrer har han også med seg flere dyktige musikere slik at han får laget profesjonelle innspillinger.



Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.