Jeg og mine ville pĂ„funn! Av og til fĂ„r jeg noen kjempegode idĂ©er⊠Synes jeg. Mannen min er ikke alltid like enig. Av erfaring vet han nemlig at det er han som mĂ„ gjĂžre mesteparten av jobben! TEKST/FOTO: REDAKTĂR VELKOMMEN HJEM, RITA ALVĂR
J
eg kan nevne ett eksempel: For et par Ă„r siden sĂ„ jeg at noen var i ferd med Ă„ rive et gammelt naust. Kledningen hadde levd et langt - og kanskje lykkelig liv. NĂ„ skulle den brennes/kastes og bli erstattet med ungt og friskt trevirke. Kledningen hadde et drivvedaktig preg og hadde spor etter gammel rĂžd, grĂžnn og gul maling. Materialene hadde med andre ord mye «sjel» og jeg sĂ„ for meg at de hadde passet perfekt til blomsterkasser, benk, bord, hyller, oppbevaringskasser med mer, som «vi» kunne lage. Jeg var sĂ„ freidig at jeg hang igjen en lapp pĂ„ naustdĂžren. Uten Ă„ si noe til mannen, selvfĂžlgelig! Jeg skrev at jeg â les «vi» â kunne bĂŠre plankehaugen bort, dersom planen var Ă„ kvitte seg med alt. Det gikk ikke mange dagene fĂžr jeg fikk en hyggelig SMS om at det bare var Ă„ ta for seg!
44
VELKOMMEN HJEM NR. 2-2020
Da jeg fortalte dette hjemme, ristet mannen litt pÄ hodet og lurte pÄ om jeg hadde tenkt over hvordan vi skulle frakte og eventuelt oppbevare alt dette? Et naust bestÄr jo av mange planker. Noen helger senere fikk vi masse god trim! Vi bar - og bar - og vi bar. Og det fÞrste vi mÄtte gjÞre var Ä snekre et eget «hjem» for lasset vi hadde dradd med oss. Etter Ä ha luftet seg og fÄtt en god omgang med mit-middel er plankene vi reddet klar for et nytt liv hos oss. I fjor laget vi oss to store utegrupper. Benkene tÄler store og smÄ rumper og bordene en dans eller to! Pyntet med lykter, lys og saueskinn har vi laget oss to soner som innbyr til kos, helt gratis! NÄ gleder vi oss til varmen kommer og vi atter kan kose oss rundt bordet, sammen med familie og gode venner.
