HRP Snaasa kirke rehabilitering med bilder1125

Page 1


Snåsa kirke, istandsetting av takkonstruksjonen

Planlegging- og prosjekteringsfasen

Det fysiske arbeidet på Snåsa kirke har bestått i istandsetting og forsterkning av takkonstruksjon i kirkens vestskip. Takkonstruksjonen er utført som hengverkskonstruksjon med sperrebind og åser. Det er stor avstand mellom sperrebindene, 3,8-4,0 meter. Åsene ligger med en avstand på 80cm. Man kan kalle denne takkonstruksjonen for sperrebårent åstak.

Som kjent, så hadde over- og undersperre på et av sperrebindene i vestskipet fått en brekkasje på nordre takflate. Det er flere årsaker til at dette har skjedd. Både på grunn av en mangel i innfesting mellom undersperre og veggstav på innside av yttervegg og skjevbelasting i form av snølast som stort sett smelter av på ei side først under snøsmelting.

HRP’s rolle har vært omfattende. I tidligfase og prosjekteringsfasen fra Juli 2022 til Desember 2024 har oppdraget bestått i:

- Gjennomføre forprosjekt med tilhørende tilstandsanalyse

- Kulturminnerådgiving

- Prosjektering av løsninger for forsterkning av takkonstruksjonen

- Prosjekteringsgruppelsedelse

- Koordinere og gjennomføre nødvendige arbeidsmøter med riksantikvaren

- Søknader til riksantikvaren og biskop

- Søknad om tilskudd fra kirkebevaringsfondet

- Søknad til plan- og bygningsetaten sammen med ansvarlig søk

- Laget komplett konkurranseunderlag og postbeskrivelse av oppdraget

- Gjennomført offentlig anskaffelse med evaluering og kontrahering av entreprenør

- SHA KP

I gjennomføringsfasen fra Januar 2025 til November 2025 har vi hatt følgende roller:

- Prosjektledelse

- Kulturminnerådgiving

- SHA KP

- Organisert og lagt inn alle dokumenter, tegninger og FDV i ‘’Ordna eiendom’’

Gjennomføringsfasen

Forarbeider og innhenting av informasjon

I forprosjektet og prosjekteringsfasen ble det innhentet dokumentasjon om kirken og dens vedlikeholdshistorikk. Kirkevergen har samlet et godt dokumentasjonsunderlag og fremskaffet

all skriftlig og digital dokumentasjon som er tilgjengelig. I tillegg har kirkevergen god førstehåndsinformasjon om hva som har blitt uført de siste tiårene.

Alt dette materialet ble benyttet aktivt i prosjekteringsfasen for å finne ut hva som ble gjort når, og for å kunne finne årsaken til at skaden i sperrebindet har oppstått.

Oppstart av arbeidene

I vestskipet er det 4 sperrer, hvor 2 av dem er plassert helt inntil vegglivet mot henholdsvis tårn og midtveggen. Begge sperrene som står fritt i kirkerommet (sperrebind nr. 2 og 3) ble forsterket slik at man er sikker på tilstrekkelig bæreevne. Utbedring og forsterkning ble gjort på en og en sperre for å unngå for store belastninger på de midlertidige oppstøttingene.

Alle arbeider ble prosjektert og planlagt utført fra innvendig side slik at man ikke behøvde å demontere taktekking og taktro.

Listverk og innvendig panel i kirketaket ble demontert og gammel isolasjon revet ut. Deretter ble midlertidig oppstøtting av takkonstruksjon montert på hver side av den sperren som skulle forsterkes og settes i stand.

Når oppstøtting var kontrollert og godkjent, ble de gamle sperrebindene plukket ned bit for bit. Så mange deler av sperrebindet som mulig er gjenbrukt.

Forsterkning

Alle knutepunktene i sperrebind nr.2 og 3 ble forsterket ved å slisse inn stålbeslag som holdes sammen av justerbare stålstag. Prinsippet med hengverkskonstruksjon ble ivaretatt og reetablert, men i noe forsterket utgave.

Ved å slisse inn beslagene og gjemme stålstagene bak belistningen for ornamentikken i trekanten mellom over- og undersperren, er ingen av tiltakene synlig fra kirkerommet. Det ble også montert ekstra bolter i knutepunktet mellom undersperre og veggstav slik at dette punktet ble sikret slik det skulle ha blitt gjort når de bygget kirketaket. Nye bolter til knutepunktene ble produsert som kopi av de opprinnelige boltene.

I tillegg måtte dimensjonen på oversperrene økt slik at de fikk høyere bæreevne. Åsene måtte kappes for å gi plass til sperren, og disse ble festet inn mot sperren med stålbeslag. Åsene ble også forsterket ved å montere heltrukket bjelker på 50mm x 125mm på hver side av åsene.

Gjenoppbygging og remontering

Alt tømmeret som er brukt til nytt konstruksjonsvirke i sperrebindene er hugget på Snåsa, ikke langt fra kirken. Deretter er tømmeret tørket og saget på entreprenørens eget sagbruk.

Alle bygningsdelene som ble skiftet ut ble utført som opprinnelig, både med tanke på materialkvalitet og verktøyspor.

Overflater på sperrebindene som er synlige fra kirkerommet er høvlet. Resten av bjelkene i sperrebindene er dimensjonert og tilhogd med øks slik som de opprinnelige bjelkene var.

Etter at begge sperrebindene var forsterket og istandsatt, ble bjelkene for himlingen remontert. Diffusjonsåpen duk spikret fast til disse, og det ble blåst inn Hunton trefiberisolasjon i hele himlingen på vestskipet.

Deretter ble opprinnelig panel og listverk remontert. Original smidd spiker ble rettet og gjenbrukt. Selv om man var ytterst forsiktig under demonteringen ble noen av listene og panelet såpass ødelagt man måtte lage noe nytt. Det ble laget som eksakt kopi av de opprinnelige.

Ornamentikken i trekanten mellom under- og oversperre samt langs yttervegg var på et tidspunkt delvis erstattet og utført i sponplatemateriale. I andre deler av kirken hvor man ser litt eldre utgave av ornamentene er disse utført i heltre. Derfor valgte vi å lage ny ornamentikk i tilsvarende heltre.

Overflatebehandling

Alle overflater er tidligere malt med oljemaling. I utgangspunktet er det beskrevet i Riksantikvarens/kirkebevaringsfondets retningslinjer at man skal bruke linoljemaling, men denne er lite kompatibel med underliggende oljemaling. Derfor søkte vi riksantikvaren om unntak for dette punktet og fikk dispensasjon til å benytte alkydoljeforsterket vannbasert maling som er det nærmeste vi kommer den gamle oljemalingen i dag.

Ole Morten Lagmannssveen

Seniorrådgiver bygningsvern HRP as, Trondheim

Snåsa kirke bildevedlegg

Under vises sperreplan og nummerering av sperrebindene

Snåsa kirke bildevedlegg

Skade på sperrebind nr.2.

På bildene under kan man se brekkasjen i undersperren. Det har vært en utglidning på 45 cm etter at brekkasjen har oppstått.

Snåsa

Snåsa kirke bildevedlegg

Som en konsekvens av den ødelagte sperren, ble vektfordelingen skjevfordelt og skjøv sperren ut mot gesimssteinen slik at sperren hoppet av trykkfordelingssvillen. Gesimssteine ble presset utover ca. 50mm

Snåsa

Her er tegning fra RIB som viser forsterkning i sperrebindene. De røde anvisningene er stålbeslag som ble montert for å forsterke sperrebindet. Man ser også av tegningen dimensjonene på oversperren som måtte økes for å tilfredsstille Rib’ens beregningsprogram.

Snåsa kirke bildevedlegg

Stålbeslag blir montert. Det krevdes mye sikring og smarte løsninger for å heise disse beslagene da de er ganske tunge

Snåsa kirke bildevedlegg

Stålbeslagene er slisset inn i sperrene

Snåsa kirke bildevedlegg

Stålstaget som løper mellom beslagene for å stramme opp sperrebindet ligger helt ned til undersperren. Dette staget ble skjult bak listene som omkranser ornamentikken i trekanten mellom under- og oversperre.

Snåsa kirke bildevedlegg

Arbeid med å montere de forskjellige delene. Her er det montering av ny hanebjelke.

Nye og gjenbrukte deler til sperrebindene blir montert

Snåsa kirke bildevedlegg

Isolasjon fra Hunton ble blåst inn på hele loftet på vestskipet

Snåsa kirke bildevedlegg

Nye ornamenter for sperrebind 2 og 3 ble produsert i heltre. De gamle fra 1970-tallet var laget i sponplate og hadde begynt å gå i oppløsning

Snåsa kirke bildevedlegg

Etter montering er det kun en liten del av stålbeslaget som er synlig. Malt i sperrens farge, blir ikke dette synlig.

Snåsa kirke bildevedlegg

Knutepunktet mellom veggstav og undersperre manglet sikring i form av gjennomgående stålbolter i vestskipet, Sperrebindene i de andre kirkeskipene har denne bolten. Det ble montert bolter alle disse knutepunktene i vestskipet.

Her ser vi at bolten mangler når vi starter arbeidene

Snåsa kirke bildevedlegg

Her er bolten montert og knutepunktet sikret mot utglidning

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.