Speiderbladet nr. 2 - 2021

T E D A L B R E D SPEI Fullspekket blekke!

r.no

2/2021 • kmspeide

K FISbå let!

- Digg på

ANDAKT:

Oppdag nærområdet!

TEMASIDER:

Skapt til å være sammen

SPEIDERBLADET

2/2021 kmspeider.no

INNHOLD

19. årgang Medlemsblad for Norges KFUK-KFUM-speidere

REDAKTØR: Katrine Stenerud Andersen, katrine@kmspeider.no REDAKSJONSKOMITÉ: Maria Gran, Astrid-Amalie Heldal, Tomas Liberg Foshaugen, Håkon Kristof­fersen, Anne Månum UTGIVER: Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO BESØKSADRESSE: Grubbegata 4, Oslo TLF: 22 99 15 50 E-POST: post@kmspeider.no

03 04 06 07 08 10 12 14 16 20 22 24 26

SPEIDERPORTRETT

RUNDT VÅRE LEIRBÅL

Møt Marte fra Gand

I speideren kan du være deg selv

SPEIDARSONGBOKA

No kjem det snart ein ny!

ANDAKT

Skapt til å være sammen

FISK PÅ MENYEN Laget på bål eller primus

ORG.NR: 971.274.018 BANKGIRO: 3000.16.88487 LANDSSJEF: Thor Andreas Moe Slinning GENERALSEKRETÆR: Svein Olav Ekvik LAYOUT: Strøk design TRYKK: 07 Media AS FORSIDEFOTO: Helene Moe Slinning OPPLAG: 8450

16 Bli kjent med n

ærområdet!

LITEN OG TØFF Så di eiga solsikke og karse

NETTPATRULJEN Hva kan politiet hjelpe deg med?

Demokrati – hva er det?

14

GRØNN SONE Redd patruljedemokratiet Dette Speiderbladet er støttet av Miljødirektoratet og Kulturdepartementet.

UT PÅ OPPDAGELSESFERD Bli kjent med nærområde!

INTERNASJONALT

Speidere står opp for andre

OPPSLAGSTAVLA Stort og smått frå KFUK-KFUM-speidarverda

Følg oss, da ve l! @kmspeider

2

ED

79

07

M

RKET TRY K ME

RI KE

MIL JØ

Speiderbladet er trykket på miljøvennlig papir! ♥

IA – 2041

03

FORELDRESIDER

Speiderprogrammet og -merker

ARRANGEMENTER

Arrangementer og opplevelser du kan være med på

18

på Prøv deg g! geocachin

Vil du komme i Speiderbladet?

Fyll ut skjemaet på kmspeider.no/speiderportrett og legg ved et gøyalt bilde av deg selv!

t Foto: Priva

Speider-

portrettet

! e t r a M Møt ­ g på tur med sjokolade Du har kanskje kost de også, r Marte (11) fra Gand banan på bålet? Det ha mat er nettopp det! og hennes favoritt-tur

HVOR LENGE HAR DU GÅTT I SPEIDEREN? – 3 år.

FAVORITT-TURMAT: – Sjokoladebanan på bål.

TINGEN JEG BARE MÅ HA MED PÅ TUR: – Varme klær.

BESTE SPEIDERMINNE: – Tråkk 2019.

JEG GLEDER MEG TIL: – Landsleir i 2022.

HVEM ER DITT FORBILDE? – Hilde Selvikvåg.

Marte Askvik Bjorheim ALDER: 11 år

SPEIDERGRUPPE:

Gand KFUK-KFUM-speidere

FAVORITTFAG: Mat og helse

FAVORITT-SPEIDERDINGS: Speidercaps

, HVILKEN SUPERKRAFT ØNSKER DU DEG OG HVA VIL DU BRUKE DEN TIL? – Kontrollere været, så det alltid blir fint vær når jeg skal på tur.

FAVORITTKNUTE: Dobbel åttetallsknute

GAND

3

Rundt våre leirbål finner vi noe av det som gjør speiderbevegelsen unik, men det er ikke bålet i seg selv som gjør det. Mange friluftsentusiaster samles rundt bålet og i andre deler av verden lager flere maten sin på et bål. Gjennom tidene har vi mennesker trengt et bål for å få varme.

Med andre ord er vi ikke alene om å bruke bål, men kulturen vi møter rundt leir­bålet, den er enestående.

e r å v t d n Ru

L Å B LEIR dbrønd

e Vik Nor T E K ST : Elis

Leirbålet i speideren er en viktig del av fellesskapet og kulturen vår.

Foto: Lars Røraas

4

Skaper kreativitet Rundt våre leirbål møter vi et kreativt fellesskap.

Vi opplever gode innslag i form av leker, rop, sanger og sketsjer. Mye av det tar vi også med oss utenom selve leirbålene. Kanskje leker dere i løpet av speidermøtene deres? Kanskje har du sunget noen sanger på tråkk med patruljen?

Kanskje har patruljen et eget rop for å vise hvem dere er? Det å bruke litt av leirbålskulturen i de andre speideraktivitetene kan bidra til å få opp både varmen og stemningen, og ofte kan det være fint å leke litt dersom det er tid til overs.

og lydfiler av ulike leirbålsinnslag. Klippene er fine å bruke for å lære seg noen innslag eller få en oppfriskning.

Alle kan være med Rundt våre leirbål skal det være lav terskel for å delta. Alle skal kunne synge med den stemmen de har. For det er jo mye morsommere når alle synger med! Ved leirbålet er det ikke noe som heter «ikke god nok». Syng med, le når du synes en sketsj er morsom og bruk stemmens kraft når det er rop på agendaen. Og apropos rop, hvem som helst kan starte et rop når et innslag er ferdig, det må ikke være leirbålslederen.

Lær sanger rundt leirbålet Rundt våre leirbål er det rom for å lære. Det er ikke alltid at du som speider kan alle sangene eller ropene fra før. Det er lov å rekke opp en hånd eller spørre den som sitter ved siden av hvis du ikke har sangteksten eller forstår hvordan en lek foregår. Hvis du plukker opp noen gode rop, leker, sanger eller sketsjer, så er det et godt tips å skrive de ned for å kunne huske de til senere. I aktivitetsbanken legges det ut filmklipp

Leirbålskulturen er unik. For å ivareta denne kulturen må vi fortsette å bruke de gode innslagene, fortsette å ta vare på alle rundt bålet og fortsette å invitere folk inn.

Leirbålsvettregler 1 Skal du p leirbål fo lanlegge et eller grup r patruljen p disse leirba? Da kan ål reglene v svett­ æ fine å ha. re

Den som har ansvar for å lede leirbålet går gjennom det planlagte innholdet med en voksen leder før leirbålet.

2

Ha en bålansvarlig som passer på bålet og følger med på at tilskuere og aktiviteter har god avstand til bålet.

3

Tenk brannsikkerhet. Ha rikelig med vann tilgjengelig.

4

Variere innslagene med både sanger, leker, sketsjer og rop.

5

Er det nye speidere tilstede?

Fortell hva et leirbål er og hvordan det fungerer.

6

Pass på at alle ser hva som skjer og hører godt.

7

Ha med sangark eller sangbøker slik at alle kan være med å synge.

8

Velg nye deltakere for hvert innslag hvis det er mulig. Si noe om hva leken eller konkurransen handler om først. Da kan alle vurdere om de vil være med.

9

Sett tydelige regler for bruk av mobil, hodelykt eller andre forstyrrende elementer.

10

Pass på at alle føler seg inkludert og ivaretatt gjennom hele leirbålet. Ikke vær redd for å bryte inn dersom du ser at noe ikke er som det skal være.

5

! d e m g n Sy

ammar nde bål, fl a r it n K l. e apper leirbålsk ernehimm e tj s m e r d a n V . a r n Gnistr ordane bli t himmele k o k m a g te e s s r k ø k. Dei f Bålets som strek mmer i: « sfulle blik g te s in t tn le n å e b v t og for lle rund y…». itar, før a g in e å øyt mot sk p h r e g slått ti s r flamme

TE K ST Iselin Eidhammer Tveit

SONG ER EIN NATURLEG DEL av speidaren.

Mange kan mange songar utanåt, og lærer desse videre, medan andre sver til speidarsongboka. Boka er med i sekken på tur, på speidarmøter, på leir, på Scouts Own og rundt leirbålet.

Speidarsongboka er viktig for å ta vare på songtradisjonen me har i speidaren, og i den finn me både gode gamle songar og nyare songar som me kanskje ikkje kjenner frå før.

NO SKAL SPEIDERSANG bli ny. Nokre songar

skal ut, nye songar skal inn og kanskje skal boka få eit nytt format. Dette har ein gjeng med songglade speidarar i ulik alder og frå ulike stader i landet fått i oppdrag. Felles for alle er at dei er glad i å synga og er aktive brukarar av

An

Speidersang. Camilla Skår fra Jelsnes KFUKKFUM-speidarar er med i utvalet og ble fyrst med som speidar og leiar då ho var 18 år gamal.

– Eg ønsker å gjere speidarsongskatten tilgjengeleg, også for dei som ikkje har vakse opp rundt eit speidarleirbål, slik at alle kan få synge, fortel ho.

SAMAN MED Solveig Schytz, Iselin Eidhammer

Tveit, Annette Ugelstad Klavenes og Øyvind Opedal Paulsrud er Camilla klar for å lage ei ny speidarsongbok.

Utvalets jobb er å prøva å halda på dei tradisjonsrike speidarsongane, samstundes som dei får inn nyare songar som me har lyst til å

veig So l

nette

synga. Dei har fått inn mange gode innspel og håpar at boka blir ei bok som mange vil lika å bruka. Dei skal gjere sitt beste for at den nye speidarsongboka skal kunne brukast i mange situasjonar og av speidarar i alle aldrar framover!

VIL DU FØLGA MED PÅ ARBEIDET? Det kjem oppdateringar på speidarforbunda sine heimesider og på sosiale medium som Facebook og Instagram. Merk gjerne dine eigne speidarsong-bilete med #speidersang.

Forslag til songar som med i speidarsongbok høyrer a? ein e-post med innspe Send speidersang@kmspeidel til r.n seinast 1. august. o

Iselin

Cami lla

6

Her ser du dei som er med i komiteen!

Øyvind

ANDAKTEN

TE K ST Renate Moen F OTO Katrine S. Andersen

Skapt til å være

sammen DA GUD SKAPTE oss mennesker, skapte han oss for at vi skulle være sammen med hverandre.

Helt fra vi var bittesmå babyer har vi vært helt avhengige av andre mennesker, og det går naturligvis ikke over når vi blir eldre. Vi trenger noen å snakke med, noen å leke med, noen å gråte med, noen å le med. Vi trenger rett og slett hverandre!

DET SISTE ÅRET har det ikke vært så enkelt å treffe hver­ andre. Det er mange som ikke har truffet venner og familie på lang, lang tid. Noen savner å kunne dra på speiderleir eller fotballcup, andre savner å bare kunne få leke med den ene gode vennen som bor langt unna.

DEN SITUASJONEN vi er i nå kommer heldigvis til å endre

seg. Det tar tid, men det kommer til å bli mulig å være mer sammen igjen. Enn så lenge kan vi prøve å finne litt andre måter å være sammen på. Kanskje du kan invitere noen til et online spill, en videochat, eller bare sende en snap i ny og ne til noen du tenker på?

HELDIGVIS KAN VI fortsatt treffes utendørs, så kanskje du kan ta med deg en eller to andre på en liten tur ut i nærområdet der du bor? Ta en kopp kakao i hagen, eller gå en tur i skogen?

VI ER SKAPT for å være sammen med andre, og vi er også skapt for å være sammen med Gud. Gud har lovet oss at han alltid er sammen med oss, så vi ikke er alene selv om vi ikke kan treffe så mange andre mennesker. Hvis du vil, kan du be en bønn til Gud for noen du kjenner, eller for deg selv. Noen ganger kan det være fint å be bønner som andre har skrevet, og dette er en gammel aftenbønn som vi kan be når vi føler oss alene midt i alt sammen:

Bønn Kjære Gud, ta hånden min. Slipp den aldri ut av din. Led meg på min vei i dag. Gjør meg trygg og god og glad.

7

Foto: Peder Undheim

TE K ST : Madeleine Ulstein Oppskriften er hentet fra turmat.no og Fiskesprell.

FISK 8

på menyen Er du en av de heldige som har mulighet til å fiske middagen din selv? Ingen lykke er som fiskelykke, men får du ikke fisken på kroken kan du også kjøpe god fisk i butikken.

HER ER EN OPPSKRIFT du enkelt kan lage både på bål, primus og på grillen. Retten kan lages med både store og små pakker, akkurat slik du vil ha dem.

Foto: Sam M

artol Søhol

Havets skattekiste

DETTE TRENGER DU TIL 4 PERSONER:

• Cirka 500 gram fisk, enten fra havet eller fra butikk • 1 stk løk • 2 stk gulrot • 0,5 stk brokkoli • 2 ss olje • 4 ss soyasaus • 4 ark grillfolie • Alternativt: Sursøt saus

Foto: Peder Undheim

FRAMGANGSMÅTE:

1.

Hvis du har fisket fisken selv må den sløyes og renses på forhånd.

Få med deg en som kan dette dersom du ikke har gjort det før.

2. Skjær fisken i cirka 2 cm store terninger.

3. Vask og rens løk, gulrot og brokkoli.

4. Skjær løk og gulrot i tynne skiver og del brokkoli i små buketter.

5. Pensle grillfolien med olje og brett opp kantene til en skål.

6. Legg et utvalg av grønnsaker på folien og ha soyasaus over.

7. Legg fisketerninger over grønnsakene.

8. Brett sammen folien og legg pakkene på glørne på bålet eller en varm grill.

9. La pakkene ligge på glørne/grillen i cirka 10 minutter.

10. Åpne pakkene og sjekk at fisken er klar.

11. Alternativt kan du legge til sursøt saus i pakken rett før den spises. Server med det tilbehøret du ønsker!

Foto: Harald Undheim

Visste du...

Fiskekort

TIPS!

At allemannsretten også gjelder i havet?

Alle har lov til å fiske i havet, så lenge du har fiskestang eller håndsnøre. Men det finnes regler og unntak til loven som man må følge. For eksempel er det ikke lov å fiske småfisk. Dette er for å sørge for at vi ikke fisker opp all fisken på én gang.

I ferskvann må du ha fiskekort for å ha lov til å fiske. Men er du under 16 år har du rett til å fiske gratis i perioden 1. januar til 20. august, utenom fisking av laks, sjøørret og sjørøye.

Hvilken fisk smaker best på grillen eller i stekepanna? Prøv å fiske etter sei og makrell i sjøen, og ørret og abbor i ferskvann råder Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Makr ell

Sei

9

TE K ST : Astrid-Amalie Heldal F OTO : Helene Moe Slinning og Astrid-Amalie Heldal

i d å S

eiga

– og

k i s k e l o s

Solsikker kan bli tre til fem meter høge!

Tenk så kult å ha ein blome i hagen som er høgare enn både deg sjølv, syskena dine og alle dei vaksne i familien. Det er ikkje så vanskeleg, berre sjå her:

Dette treng du: ta Det er lurt å plan gg ve solsikka inntil ein øtte st sånn at ho får når det blåser!

• • • • • •

Solsikkefrø Plantejord Vatn To ark med tørkepapir Ein tallerken Ein tom juice- eller mjølke­kartong for kvar solsikke du skal så • Saks • Ei stor blomsterpotte eller eit bed å planta solsikka i ute

Nokre gonger sk at ikkje alle frø jer det a derfor kan det spirer, lurt å så meir en vera frø sånn at du n eitt er på at du får ein sikker blome.

10

3

5

5

7

8

Slik gjer du: 1. Legg arka med tørkepapir på tallerkenen og fukt dei med vatn.

2. Legg solsikkefrøa du skal så mellom papira og la dei ligga sånn i to-tre dagar.

3. Finn fram juice- eller mjølkekartongen og klipp av toppen. Det kan vera lurt å spørja ein vaksen om hjelp.

4. Fyll mjølkekartongen med jord.

5. Stikk eitt hol i jorda med fingeren omtrent ein centimeter djupt og legg eitt frø ned i holet.

6. Dekk frøet med jord og klapp lett oppå.

7. Hell litt vatn over jorda sånn at ho blir fuktig.

8. Sett mjølkekartongen i vindauget og vent til solsikka spirer.

9. Gje solsikka vatn om jorda blir tørr.

10. Når det nærmar seg juni, eller solsikka har blitt 20 – 30 centimeter høg, kan du planta solsikka ut på ein solfylt plass.

Kor høg trur du ho blir i løpet av sommaren?

Så karse!

Karse er gøy å så!

Det veks fort og kan etast på skiva.

Dette treng du: • • • •

Karsefrø Melkekartong Bomull Vatn

Viss det blir my sol i sommar må kje passa på å vatndu solsikka ute ogsåa .

Det kan vera lu å vatna karsen rt etter at han ha litt r gynt å spira. Kjebeetter om bomull nn en er tørr.

Sånn gjer du: 1. Klipp mjølkekartongen i to omtrent 5 centimeter over botn.

2. Dekk botn av mjølkekartongen med bomull.

3. Strø karsefrø over bomullen, prøv å fordel dei litt utover.

4. Fukt bomullen godt med vatn. Etter nokre dagar kan du sjå at karsen spirer.

5. Når karsen er 5–7 centimeter lang, kan du plukka han ut av bomullen og bruka han på skiva eller til middagen.

11

a r f p l e j Med h

POLITIET

kan vi være

TE K ST : Maria Gran Noe av informasjonen er hentet fra politiet.no

Vi er ofte tilgjenge lig på mobil eller nett, og det kan veldig gøy å se en være kul video med go de venner. Foto: Jiri Paur

ALLTID BEREDT – også på n

ett

Vi speidere er selvstendige og klarer oss selv ute i naturen.

Det er en flott egenskap, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre. Politiet er ikke skumle personer som bare fanger tyver, men vanlige mennesker som kan hjelpe oss i vanskelige situa­ sjoner. For eksempel hvis vi opplever ubehagelige ting på nett.

Internett er et nyttig verktøy for å holde kontakten med venner, se på kule videoer og dele tur­ opplevelser. Uten mobilen ville det vært mye vanske­ligere å kontakte patruljen sin, foreldre og speidervenner fra andre steder. Det er mye positivt vi kan bruke internett til, men det kan også være farlig hvis vi ikke bruker det rett.

Politiets nettpatrulje er tilstede på sosiale medier for å forebygge kriminalitet og løse problemer.

Kanskje har du sett politiet på TikTok eller Instagram? Nettpatruljen har mange gode tips til hvordan du kan være trygg på internett.

r Visste du at det er politiet som l­ ede r redningsaksjoner etter folk som ha er ett gått seg bort? For eksempel litiet leirraset på Gjerdrum var det pon, og one som først ledet rednings­aksj så leteaksjonen etterpå.

12

Politiet er her for å hjelpe deg og meg.

Foto: Lars Røraas

Skal du legge ut bilde må du pass e på at alle har gitt samtykke. Foto: Helene Moe Slinning

HVORDAN BESKYTTER JEG MEG PÅ INTERNETT? Ikke del passord eller personlig informasjon på nettet. Personlig informasjon er for eksempel navn, alder, fødselsdato, adresse, mobil­ nummer eller navnet på skolen du går på.

Bruk personverninnstillingene i appene på ­mobilen. Her kan du velge hvor synlig du vil være på for eksempel Snapchat og Instagram.

Få en voksen til å hjelpe deg hvis du synes det er vanskelig.

HVA GJØR JEG HVIS JEG SKAL SNAKKE MED NOEN JEG IKKE HAR MØTT OVER INTERNETT? Det er veldig lett å møte nye venner på internett. Kanskje har du hatt et digitalt speider­ møte med en annen gruppe det siste året? Hvis du møter noen på internett og begynner å chatte med dem er det lurt å være forsiktig. Du kan spørre en forelder om de kan sitte sammen med deg når dere chatter hvis du er usikker. Skal du møte noen du bare har møtt på internett, ta med deg en voksen eller si fra hvor du skal og hvem du skal møte.

Politiet skal beskytte oss og for­ hindre lovbrudd. De skal også forebygge lovbrudd, altså gjøre det de kan for å passe på at loven ikke blir brutt. Dette driver for eksempel nettpatruljen med, som jobber for at ingen skal utføre ulovlige handlinger mot barn og unge på internett.

HVA GJØR JEG HVIS EN VENN HAR DET VANSKELIG?

KAN JEG LEGGE UT BILDER FRA SPEIDERTUR? Hvis du skal legge ut bilder av patruljen din på tur er det viktig at du spør alle som er med i ­bildet. Når et bilde er delt på nett vil det bli ­liggende der for alltid, så tenk deg alltid om før du legger ut bilder eller filmer. Hvis noen på ­bildet ikke vil at du skal legge det ut må du lytte til det. Kanskje dere kan ta to patruljebilder, ett med alle og ett for å dele på nett?

Har du lyst til å lære mer om politiet? Meld deg på Pefftival 112! Les mer på side 26.

Politiets kampanje Delbart? handler om ulovlig bildedeling på internett.

Hvis noen har delt et bilde av deg som du ikke er komfortabel med, kan du finne hjelp på slettmeg.no, korspaahalsen.rodekors.no eller ung.no.

Det er ikke alltid så lett å snakke om det som er vanskelig. Hvis du tror at vennen din ikke har det bra hjemme eller på skolen kan du tipse dem om 116 111, Alarmtelefonen for barn og unge. Det er en døgnåpen tjeneste du kan ringe eller chatte med på 116111.no. Her kan du eller vennen din snakke med en voksen som kan hjelpe til.

13

TE K ST : Birgitte Skjærven

Har din patrulje lyst til å lære mer om demo­krati på en morsom og spennende måte? Snart kommer Demokratispillet, et brettspill for pat­ruljene, hvor målet er å redde patrulje­demokratiet fra en hemmelig diktator. Spillet blir sendt til alle grupper som har speidere i vandreralder.

Kort om diktatur Diktatur er en styreform hvor én person eller noen få personer har all makten. De som lever i et diktatur har svært liten frihet, og det er vanskelig å påvirke de som styrer.

KJENNETEGN PÅ ET DIKTATUR

• Én eller få personer har all makten • Begrenset ytringsfrihet • Folket har liten eller ingen makt

14

T2 DIKTATORISK MAK ASJON INNSIDEINFORM

T3 DIKTATORISK MAK DLER FALSKE STEMMESE

T4

DIKTATORISK MAK OVERVÅKING

T5

DIKTATORISK MAK UTSATT VALG

hvis Diktaturspeiderne vinner patruljefører. diktatoren velges som

I speideren har vi et patruljesystem der barn leder barn og patruljen utvikles sammen. Patruljen tilbyr et fellesskap der alle medlemmer er like viktige og alle er delaktige i beslutningene som tas. Dette kalles et patruljedemokrati. I Demokratispillet står patruljedemokratiet i fare!

Dere er nå medlemmer av en patrulje hvor en hemmelig diktator har sneket seg inn for å ødelegge. Diktatoren vil innføre en ny styreform, patruljediktatur! Ikke nok med det, diktatoren har allerede fått noen tilhengere i patruljen. Er det mulig å redde patruljedemokratiet, eller ender dere opp med et patruljediktatur?

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har muligheten til å delta i viktige beslutninger.

Folkets makt og muligheter til å påvirke ligger i det å stemme ved valg og delta aktivt i samfunnets demokratiske prosesser.

• Ytringsfrihet = retten til å si sin mening • Stemmerett = frie og rettferdige valg • Maktfordeling = flere som deler på makten

T3 DEMOKRATISK MAK EMMER FLERTALLET BEST

DEMOKRATISPILLETS HISTORIE

Kort om demokrati

KJENNETEGN PÅ ET DEMOKRATI

T1

DIKTATORISK MAK MANGLENDE STEMMERETT

PATRULJEDIKTATUR INNFØRES

T2

DEMOKRATISK MAK REELT VALG

T1 DEMOKRATISK MAK HEMMELIG VALG

T4 DEMOKRATISK MAK ING FOLKEAVSTEMN

PATRULJEDEMOKRATIET ER REDDET

DIKTATUR

REDD PATRULJEDEMOKRATIET

DEMOKRATI

Det er tid for å spille Demokratispillet!

I Demokratispillet ordene demokrati og brukes dikt men hva er det egentl atur, ig? tad

Foto: Nicolai Hilles

DEMOKRATI + SPEIDEREN = SANT Som medlem i KFUK-KFUM-speiderne er du med i en demokratisk barne- og ungdoms­organisasjon.

Det betyr at dine meninger og syns­punkter er viktig og at du kan være med å bestemme. Visste du at organisasjonsfrihet er et viktig demokratisk prinsipp? Det betyr at vi har rett til å melde oss inn i de organisasjonene vi ønsker eller å lage våre egne. I speideren har vi arenaer som peffting, gruppe­ting og landsting. Her kan medlemmene komme med sine saker og stemme over forslag som andre har kommet med. Dette er viktige demo­kratiske prosesser.

Som medlem i KFUK-KFUM-speiderne kan du være med å bestemme. Blant annet med å være med på peffting og gruppeting. Foto: Håkon Kristoffersen

QUIZ 1 2 3

Hva betyr demokrati?

I hvilket land sier man at demokratiet oppsto?

Hvor gammel må du være for å stemme ved kommune- og stortingsvalg i Norge?

4 Når fikk kvinner stemmerett i Norge?

5 Hva kaller man motsetningen til demokrati?

6 Hvor ofte er det stortingsvalg i Norge?

7

Hvor ofte er det Landsting i KFUK-KFUMspeiderne?

8 Hva kalles retten til å si sin mening?

Foto: Helene Moe

Slinning

Demokratis­ pillet vil være del av Demokrati­merket for vandrere, som kommer denne våren!

15

Fasit: 1. Folkestyre (alle bestemmer), 2. Hellas, 3. 18 år, 4. 1913, 5. Diktatur , 6. Hvert 4. år, 7. Hvert 2. år, 8. Ytringsfrihet

e s s l f e e r g d a ! d Ut på opp

16

TE K ST : Katrine S. Andersen

Ut på tur – aldri sur er kanskje noe du har hørt mye hjemme?

Men det er ikke alltid vi er like gira på tur. Heldigvis endrer ofte humøret seg raskt når vi endelig har kommet oss ut. Det kan være gøy å gjette hvilken fugl som kvitrer, se vinden blåse mellom trærne eller løpe rundt og kjenne solstrålene i ansiktet. Været trenger heller ikke alltid å være på vår side. Noen av de beste turene ut kan være i regnet. Hva med å ta en liten regndans eller hoppe i en sølepytt?

Bli kjent med nærområdet

Ta en tur ut Forskning viser at bare det å ta en tur ut, for eksempel en kort tur i nærmiljøet for å sette seg på en benk, gjør noe med helsen vår og humøret. Vi trenger ikke å gå flere kilometer inn i skogen eller opp på fjellet for å føle oss bra. Har du testet å ta med en kopp solbærtoddy og en sjokoladebit, og gått en kort tur bort til den nærmeste benken eller huska på lekeplassen? Eller laget middagen ute på primus sammen med familien?

For du trenger ikke å ta turen langt inn i ingenmannsland for å oppdage naturen eller fine områder ute. Du kan gå rett utenfor døren og dra på oppdagelsestur i ditt eget nabolag, i parken rett ved der du bor eller en miniskog kun et steinkast fra hjemmet. Finn en plass der du kan ha det gøy med venner eller kose deg med en hel termos med kakao.

SYNS DU EN ROLIG TUR HØRES KJEDELIG UT?

Prøv naturbingo, geocaching eller øv på å ta bilder. Ta med deg mobilen eller utskrift av naturbingo og gjør deg klar for tur! Med mobilen kan du bli kjent med område på nye måter.

Du kan teste geocaching eller ta et 360-gradersbilde med mobilen. Hva med å ta bilde av en gapahuk du liker å besøke, eller en fin badeplass? Bildet kan lastes opp i Google Maps så flere kan se fine destinasjoner i skog og mark. Ønsker du å dele en tur du finner? Da kan du og patruljen låne et 360-graders kamera fra forbundskontoret og ta opp turen. Turen vil deles på Google Maps. For akkurat som du kan bevege deg digitalt i gatene på Google Maps, ønsker vi å dele stiene ute i naturen. Våre stier begynner der veiene slutter. Lån kamera på kmspeider.no/speiderstier og se turer rundt om i Norge på speiderstier.no.

Bla om for flere tips!

En kopp med god, varm drikke er aldri feil!

17

Geocaching

– en «hemmelig» skattejakt!

Du kan ta merket for geocaching sammen med din patrulje, ta turen ut med familien for å oppleve nye områder, eller rett og slett ha en morsom aktivitet på tur. Geocaching kan være litt som å dra på skattejakt!

I geocaching får du gps-koordinater som du skal bruke for å finne cacher, det vil si bokser, som er gjemt overalt i hele Norge. Geocaching er en form for tur­orientering og kan være en morsom skattejakt. For å finne nullpunktet, altså område hvor en boks er gjemt, må du enten laste ned koordinatene fra geocaching.com eller laste ned appen på mobilen. Mange av cachene har også hint som hjelper deg å finne ut hvor boksen er gjemt. Når du finner boksen kan du ta en ting fra boksen og legge igjen en annen ting av samme eller høyere verdi. Vanlige ting å finne i boksene er for eksempel små plastfigurer, viskelær, buttons, geocachingbrikker eller lignende.

Prøv å ikke vekke oppmerksomhet når du leter, det er ikke meningen at de som ikke driver med geocaching skal finne boksen.

HVA TRENGER DU FOR Å TESTE GEOCACHING? • •

Smarttelefon eller koordinater fra geocaching.com Geocachingbrikke eller tilsvarende som kan legges igjen i boksen

SLIK GJØR DU 1.

2.

3.

4.

Last ned appen Geocaching og logg inn, eller last ned koordinater fra geocaching.com.

Finn koordinatene og geocachingboksen.

Signer loddboka.

Bytt til deg en gjenstand hvis du vil, og hvis cachen er stor nok til å inneholde bytteting.

Tingen du legger igjen skal ha omtrent samme eller høyere verdi som det du tar ut. Ikke legg igjen mat eller lignende som kan mugne.

5. Legg boksen tilbake på samme plass.

6. Plukk søppel mens du er på geocaching.

7. Når du logger funnet på nett (valgfritt), må du ikke legge inn bilde av selve boksen eller noe som røper skjulestedet.

8. Fortell gjerne litt om speiderturen.

9. Hvis det er noe galt med boksen/cachen, skriv det.

10. Gi gjerne ros og en takk til den som har lagt ut boksen.

18

helt En geocache kan være enkan vanlig boks – men den m også være kamuflert so r de noe helt annet. Her gjel ! det å holde øynene åpne

Ta geocaching-merket – det finnes for både oppdagere, stifinnere, vandrere og rovere!

Naturbingo

o g n i b Natur

Med naturbingo kan du bli kjent med naturen der du bor. Kanskje noen du kjenner eller noen i patruljen vil være med på bingo?

HVA TRENGER DU? • Utskrift av bingobrett. Alle må ha et hver. Bingobrettet finner du på kmspeider.no/aktivitetsbanken, søk på naturbingo.

• Blyanter • Egnet naturområde

SLIK GJØR DU 1. Bestem om dere skal ha lag eller være en og en.

2. Finn et område dere skal lete i.

3. Bestem hvordan dere skal få bingo. Skal dere få det ved å finne en rad, en kolonne eller hele bingo­brettet? Det kan også være alle tre, altså første til å finne en rad, første til å finne en kolonne og til sist første til å fullføre bingobrettet.

4. Snakk gjerne om hva dere fant i område og hvordan dere kan passe på at område og det dere fant blir tatt vare på.

o som kan Du finner naturbing på mobilen på es åpn r elle ut s printe sbanken itet ktiv o/a r.n kmspeide

0-gradersb 6 3 il Ta 1

de m

Last ned Google Street View-appen.

2

Trykk på bildeikonet nederst i høyre hjørne.

3 4 5

ed s m

arttelefon

Velg «Ta en bildeboble»

Ta en serie med bilder flere ganger for å dekke en hel boble. Følg instruksene til appen og fang den oransje boblen med den hvite sirkelen til alle vinkler er dekket.

Du kan velge å dele bildet i Google Maps.

NB! Hvis noen ansikter synes på bilde må du be om samtykke til å dele bildet med Google. Er noen under 15 år må samtykke gis sammen med en foresatt.

19

Korona:

SPEIDERE STÅR OPP FOR ANDRE

Speiderloven sier at En speider tar ansvar og viser vei. Det gjelder også under pandemien. Det er over 54 millioner speidere i verden. Mange av dem har hjulpet til i kampen mot korona sammen med helsemyndigheter og frivillige organisasjoner. Her er noen eksempler på gode handlinger utført av modige speidere over hele verden.

TE K ST : Madeleine Ulstein F OTO : World Scouting, flickr.com/photos/worldscouting/

Canada:

MASKEFESTER TIL HELSEARBEIDERE

Kenya:

DELTE UT SMITTEVERNSUTSTYR I forskjellige deler av Kenya har speiderne delt informasjon om viruset og gitt ut smittevernsutstyr over hele landet. Ved bruk av hashtagen #ScoutsStoppingCoronavirus har de spredt informasjon om pandemien over sosiale medier. I noen byer har speiderne i Kenya samarbeidet med myndighetene for å pakke og dele ut håndsprit, masker og matvarer. Flere speidergrupper har også bidratt med å installere vasker i flyktningleiren Dadaab for å bidra til bedre håndhygiene.

20

En speider i Canada, Quinn Callander, er kjent som 12-­åringen som har reddet hundrevis av helsearbeidere fra ubehag som følge av maskebruk. Ved å bruke sin 3D printer produserte han maskefester (earguards). I stedet for at ­masken festes bak ørene, kan du med Callanders design feste det rundt hode og unngå trykk bak øret. Prosjektet hans gikk viralt og hans design er blitt tatt i bruk over 60 000 ganger over hele verden.

Dadaab e største fly r verdens k med over 2tningleir 18 innbygger 000 e.

I Tsjekkia viste speiderne hvordan man kan samarbeide med hjelpetjenester for å hjelpe utsatte i samfunnet. Gjennom sam­arbeid med en telefontjeneste for eldre har speiderne utviklet en mobilapp som enkelt registrerer fri­ villige oppdrag for å hjelpe eldre. Telefon­ tjenesten får inn oppdrag som legges ut på appen. Speidere kan så enkelt ta på seg et oppdrag nær seg. På denne måten har over 700 speidere over hele landet bidratt med å levere bøker, matvarer og medisiner til eldre.

Tsjekkia:

UTVIKLET APP FOR Å HJELPE DE ELDRE

India:

SPEIDERE GA HUSLY, MAT OG UTDANNING

Luxembourg:

Da pandemien traff India hardest stengte staten alle reiseveier inn og ut av byene. Over hundre tusen pendlere med familier ble sittende fast, uten måter å komme seg hjem på.

Da trådte roverne og vandrerne i Ramjas speidergruppe i Delhi til med å tilby husly, mat, utdanning og mosjon for barn og foreldre.

Tilbudet ble en suksess og inspirerte den nasjonale speiderorganisasjonen til å starte lignende tilbud over hele India.

FIRE MÅNEDER OG OVER 6500 FRIVILLIGE OPPDRAG Yemen:

HOLDT KURS I SMITTEVERN I FLYKTNINGLEIRER Speiderne i Yemen viser også hvordan samarbeid med offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner kan gjøre mye godt i samfunnet. I Yemen har speiderne bistått med mat til 80 forskjellige flyktningleirer og holdt kurs i smittevern inne i ­leirene. I tillegg har de hjulpet til med å desinfisere offentlige bygg, deltatt på informasjons­kampanjer og gått fra dør til dør for å spre informasjon om pandemien.

I 2020 vant speiderne i Luxembourg det europeiske parlamentets «European Citizen’s Prize» for deres innsats i pandemien. I løpet av de fire første månedene av pandemien bistod over 9000 speidere med over 6500 frivillige oppdrag for eldre og andre utsatte over hele landet. Speiderne hjalp til med alt fra produksjon av tøymasker, til handling av mat, lufting av hunder, til turer på apotek. Den raske koordineringen av speiderne viser hvordan speidermetoden virkelig kan brukes til å hjelpe til i samfunnet.

Det å være speider betyr å stå opp for andre og å være en god medborger.

Har du hjulpet noen under pandemien?

Du kan enkelt hjelpe andre med å ta en telefon, sende et kort eller handle for en nabo. Sammen kan vi hjelpe mange!

21

OPPSLAGSTAVLA STORT OG SMÅTT FRÅ KFUK-KFUM-SPEIDARVERDA. SEND INN DINE HELSINGAR, TIPS, OPPSKRIFTER ELLER ANDRE OPPSLAG TIL SPEIDERBLADET@KMSPEIDER.NO!

SPEIDERSTIER Vant lavvo til speidergruppa

To vinnere av hengekøye Foto:

Rett før påske kunne dere vinne en henge­ køye ved å dele et bilde fra en tur. Nå har to vinnere blitt trukket og Thor Wright og Cathrine Olseth har fått hver sin henge­ køye. Vi håper dere får stor glede av den i årene som kommer. Gratulerer!

Wright Kristina Dziedzic

To speidergrupper vant også hver sin lavvo i februar. Vi gratulerer Jølster KFUK-KFUMspeidere og Modum KFUK-KFUM-speidere!

Foto: Varden KFUK-KFUM-speidere

Foto: @Mid

sundspeide

re

Foto: @brokhau

g

Foto: @ocathrine

dere

Foto: Jølster KFUK-KFUM-spei

Har deres speidergruppe lyst til å låne speidersti­kamera og ta med på tur? Det er fortsatt mulig å låne! Les mer og lån kamera på kmspeider.no/speiderstier.

22

Jølster

HAR DU LURT PÅ hva som blir temaet for

landsleiren 2022? Nå trenger du ikke lure lenger.

Vi gleder oss til å samles til Gnist 2022, 2–9. juli på Forsand! En gnist er et tydelig symbol for at noe lite kan utrette noe stort og ikke minst for varme og engasjement. Gjennom landsleiren skal vi engasjere hverandre til å skape et varmere samfunn!

Vi gleder oss til å møtes på Gnist 2022.

Foto: Daniel H. Widnes

NM I SPEIDING 13. JUNI ER DET NM i speiding. I år vil det arrangeres i kretsene

og det vil være en nasjonal finale, som gjennomføres i kretsen.

Finalen vil bestå av en hemmelig oppgave på cirka 5 timer som skal gjennomføres og bedømmes lokalt, og som patruljene i tillegg må dokumentere gjennom bilder og videoer. Gjennom lokal bedømming velger kretsen noen lokale vinnere av finalen som går videre til Super­finalen. Superfinalen er den andre, nasjonale, bedømmingsrunden som avgjør vinneren av hele NM. Bedømmingen gjøres på de oppgavene som speiderne allerede har levert inn. Les mer på nmispeiding.no.

Ha det gøy og lær noe nytt med ute-juni og digital samling!

Har du lyst til å lære mer om leirteknikk og hvordan det er å være på leir? Da har vi de perfekte kursene for deg!

Modum

25.–28. mai arrangerer vi en rekke digitale samlinger knyttet til leirteknikk. Kursene er for deg som er født ‘08–’05 og vil vare omtrent en time hver. Det er opp til deg hvor mange du er med på. Temaene for kursene vil være mat, naturkjennskap, førstehjelp, reparasjon av utstyr og mye mer! I tillegg blir det mulig å være med på sosialt opplegg og et virtuelt leirbål.

Bli med på ute-juni! I hele juni vil det komme mange aktiviteter som oppfordrer deg, alle speidere og ikkespeidere til å komme dere ut og oppleve naturen. Følg med på kmspeider.no og på @kmspeider på Instagram eller Facebook for morsomme aktiviteter som du kan gjøre med både venner og familie!

ning

Foto: Helene Moe Slin

23

FORELDRESIDEN

TE K ST : Magnus Heltne F OTO : Lars Røraas

SPEIDERPROGRAM OG SPEIDERMERKER I KFUK-KFUM-speidernes speiderprogram kan du lese om hva vi ønsker at speidere skal oppleve i ulike aldre. Speiderprogrammet er svært bredt, og i løpet av noen år i speideren kan en speider ha hatt aktiviteter innen­ for spikking, førstehjelp, fornybar energi og matlaging.

For å hjelpe våre speiderledere med å strukturere aktivitetene har speideren en rekke aktivitets­ merker. Aktivitetsmerkene er inndelt etter tema og arbeidsgren, som oppdager og vandrer. Hvert merke dekker det viktigste innenfor hvert emne.

Om du har vært speiderforelder en stund er sjansen stor for at speideren din stolt har kommet hjem med et nytt speidermerke eller tre. Merker er en av de mest lettkjennelige speidersymbolene, og speidere i alle verdens land har ulike speidermerker. Her får du vite litt mer om dem.

Speidermerker av flere slag

Det er hovedsaklig tre typer merker i speideren, basismerker, prosjektmerker og aktivitetsmerker.

Basismerker er merker som alle speidere har på skjorta si som viser hvilken gruppe du går i og hvilken krets du hører til. Prosjektmerker er merker som deles ut etter deltagelse på et arrangement, for eksempel en speiderleir eller JOTA-JOTI, og aktivitetsmerker er merker du kan ta ved å delta på en aktivitet eller møte. Aktivitetsmerker deles inn etter tema, som knutemerket, førstehjelpsmerket og skimerket. Hvert merke har en liste med obligatoriske og valgfrie krav, og når nok krav er innfridd kan speideren få merket.

24

En del av speiderprogrammet

Aktivitetsmerkene er basert på speider­ programmet, og bak hvert merke ligger ideene om progresjon og mestring. Et eksempel på dette er førstehjelpsmerket som man kan ta i alle aldersgrupper, fra familiespeider til rover.

Merket blir litt mer utfordrende for hver enhet, slik at speiderne alltid lærer noe nytt. For ­vandrere og rovere finnes det også ekspert­ merker. Disse skiller seg fra vanlige merker ved at de er omkranset av et tau, og de er litt mer krevende enn vanlige merker. For eksempel er et av kravene for vandrernes første­hjelps­merke å delta på en førstehjelps­øvelse. For å få ekspert­merket må du være med å arrangere en førstehjelpsøvelse for yngre speidere. Slik kan en patruljefører jobbe med «Førstehjelp ekspert» ved å lede patruljen i det vanlige førstehjelps­merket.

I tillegg til å være et hjelpemiddel for lederne og peffene bidrar aktivitetsmerker til speidernes læring. Aktivitets­merker hjelper speiderne med å skjønne sammenhengen mellom ulike aktiviteter, og det gir dem noe konkret å jobbe mot, og en belønning når de er ferdige. Etter noen år i speideren kan en speider ha flere speidermerker enn det er plass til på s­ kjorta. Da er det mange som velger å sy dem på leir­båls­kappa. Speidermerkene skal være en fin måte å vise hva vi har deltatt på, men aller viktigst er opplevelsen speiderne får sammen med ­merket.

Leirbålskappa er en ponsjo eller kappe som speiderne bruker på leir. Den er ofte laget i ull og varmer godt om kveldene.

Når det ikke er plass til flere aktivitets­ merker på skjorte­ermet, kan merkene sys på leirbålskappa. Foto: Svein Olav Ekvik

Merkesnor VISSTE DU AT for hvert tolvte aktivitetsmerke du tar kan du kjøpe deg en ny merkesnor i Speider­ butikken? Dette gjelder opp til 50 merker. Merkesnoren kan du ha på speiderskjorten, rundt høyre arm.

25

FOR HVEM INNHOLD TID STED PRIS PÅMELDING

ARRANGEMENTER Alle påmeldinger skjer via medlemssystemet, du finner lenke til påmelding inne på arrangementet på kmspeider.no/arrangement. Har du spørsmål? Ta kontakt på post@kmspeider.no.

Påmelding er bindende, grunnet korona kommer betalingsfristen senere.

Pengene betales til konto: 3000.16.88487, merket med navn og arrangement.

På grunn av korona­ situasjonen har mange ­arrangement blitt avlyst i år. Vi følger til enhver tid retnings­linjene til FHI og regjeringen.

Følg med på våre nettsider for å få siste oppdatering om arrangementene fremover.

Foto: Lars Røraas

For alle speidere på ungdomsskolen som ønsker å oppleve en fartsfylt og kul helg sammen med speidere fra hele landet.

Du trenger ikke være patruljefører eller assistent for å delta. Født i ’08–’06.

Festival med mye læring og moro.

Pefftivalen gir venner, opplevelser og inspirasjon for videre speider­arbeid i den lokale gruppa.

Pefftivalen er en utendørsfestival og overnatting skjer i telt.

26

Temaet for helgen er beredskap og sikkerhet. Konsert lørdag kveld.

10.–12. september.

Nordtangen 850,–. Gir Frifondstøtte.

På Hypersys innen 1. august.

Se flere kurs og aktiviteter på . kmspeider.no

Foto: Birger Langebro

Norsk Roland

s

Foto: Lars Røraa

136, 137 og 138

Dette er kurset for deg som ønsker en utfordring, og som vil lære alt som er å lære om praktisk og teoretisk speiding.

I år holdes Roland tre ganger.

Norsk Roland er ikke deilig avslappende leirliv, eller et sted du drar for å samle krefter. Det er fullt program i en uke og læring i alt du gjør.

Men det er dette som gjør Roland til det beste patruljeførerkurset du kan delta på. Du vil komme hjem full av inspirasjon og ideer til speidermøter, turer og leirer. Etter å ha deltatt på Roland, er du blitt en bedre patruljefører!

Du bør ha deltatt på PF-kurs, men det er ikke et krav. Du må like leirliv og praktisk speiding. Passer for motiverte speidere. Norsk Roland 136 er for deg født i ’07–‘05, mens Norsk Roland 137 og 138 er for deg født i ‘08–’06.

Avansert leirbygging, leirplanlegging og patruljeledelse på leir. Avansert førstehjelp, knuter og spleis. Plan­legging, natur og friluftsliv, kjennskap til speiding i Norge og utlandet, pat­ruljen på haik, programtips og mye mer.

Roland 136: 19.–26. juni, Roland 137: 2 .–9. okt., Roland 138: 9.–16. okt.

Roland 136: Horve 2, Sandnes. Roland 137 og 138: Nordtangen, Gran Kr. 2500,–. Gir 75 % Frifondstøtte.

På Hypersys innen 31. mai for Roland 136 og 11. september for Roland 137 og 138.

Foto: Erik Bloch

Tråkk Tråkk er patruljens egen haik som speiderne selv planlegger og gjennomfører.

Datoen for årets Tråkkhelg er 17.–19. september. Målet er å få så mange speidere som mulig ut på tur denne helgen, og at dere skal få flotte natur­ opplevelser.

Det oppfordres til å gå Globaltråkk der dere samler inn penger til Global­ aksjonen samtidig som dere er på haik.

JOTA – JOTI 15.–17. oktober samles speidere rundt radioapparater og datamaskiner for å møte andre speidere fra hele verden.

JOTA (Jamboree on the Air) er den originale varianten, og utvilsomt den mest eksotiske.

Ha kartet klart, og plott inn fra hvor i verden du får inn speiderstemmer på radioen.

JOTI (Jamboree on the Internet) er en annen variant. På internett, og spesielt over chatte­ nettverket IRC, kan du få kontakt med mange flere nasjoner enn på radio, og du kan dess­ uten sende både lyd og bilde.

Kombiner gjerne JOTA og JOTI, og lag en internasjonal helg ut av arrangementet. Mer informasjon og påmelding finnes på jotajoti.no.

Vandrere. Født ’11–’06.

Tråkk er patruljens egen haik som speiderne selv planlegger og gjennomfører.

17.–19. september.

Lokalt.

Ingen sentral deltakeravgift.

Merker kan kjøpes fra Speiderbutikken.

Gjøres lokalt i gruppa.

Alle speidere i alle aldre.

1,5 millioner speidere fra hele verden kommuniserer med hverandre via amatørradio eller på internett.

15.–17. oktober.

Lokalt.

Ingen sentral deltakeravgift. Merker kan kjøpes fra Speiderbutikken.

Tidligst mulig på jotajoti.no.

27

avsender: Norges KFUK-KFUM-speidere, Postboks 6810. St. Olavs plass, N - 0130 Oslo

Våren er her!

Regnsett VÆR BEREDT Barn/Junior

Solid regnsett med litt stretch som er godt egnet for speidere og aktive barn og ungdommer. Har alle de stramminger og detaljer som en aktiv speider trenger.

Vannsøyle på 8000–15.000mm

20% avslag

NÅ KUN

719,–

Leirstol VÆR BEREDT

399,– SPEIDERHÅNDBOKA 2020 Den nye utgaven av speiderhåndboken er nå tilgjengelig i speiderbutikken.no med masse nytt og spennende.

KUN

Speidernes egen leirstol er sammenleggbar og praktisk for den som vil sitte godt på leirbål.

Bærehåndtak gjør den enkel å ta med seg. Skinnforsterkninger i hjørnene for bedre holdbarhet.

Utviklet av speidere for speidere!

99,–* Kr

159,–

Maske

Ikke glem masken!

Se flere tilbud på speiderbutikken.no

SPEIDERBUTIKKEN.NO

* så langt lageret rekker

Følg oss på Facebook og Instagram, og abonner på nyhetsbrev!