Speiderbladet nr 1 - 2022

T E D A L B R E D SPEI Årets aller første

r.no

1/2022 • kmspeide

Mensen på tur

NYHET:

SKØYTEMERKER

Landsleir: Dette kan du glede deg ti l!

SPEIDERBLADET

1/2022 kmspeider.no 20. årgang Medlemsblad for Norges KFUK-KFUM-speidere

REDAKTØR: Katrine Stenerud Andersen, katrine@kmspeider.no REDAKSJONSKOMITÉ: Maria Gran, Astrid-Amalie Heldal, Tomas Liberg Foshaugen, Håkon Kristof­fersen, Anne Månum UTGIVER: Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO BESØKSADRESSE: Grubbegata 4, Oslo TLF: 22 99 15 50 E-POST: post@kmspeider.no ORG.NR: 971.274.018 BANKGIRO: 3000.16.88487 LANDSSJEF: Thor Andreas Moe Slinning GENERALSEKRETÆR: Svein Olav Ekvik LAYOUT: Strøk design TRYKK: 07 Media AS FORSIDEFOTO: Astrid-Amalie Heldal OPPLAG: 8700

Følg oss, da ve l! @kmspeider

2

ED

79

07

M

RKET TRY K ME

RI KE

MIL JØ

Speiderbladet er trykket på miljøvennlig papir! ♥

IA – 2041

03

INNHOLD 03 04 06 07 08 10 12 14 16 20 22 23 24 26

SMÅGODT FRA AKTIVITETSBANKEN Skøytemøte

GNIST 2022

Dette skjer på landsleir!

MENSEN PÅ TUR Hva gjør du?

ANDAKT Å gi og få

SPEIDERMERKA

Desse kan du ta på vinteren

LITEN OG TØFF

Lag dyrenes bevegelser

20

Reis miljøvenn li

g til leir

ORDTAK OG TRADISJONER ... ... som kommer fra kristendommen

GRØNN SONE

Trygg på vintertur i fjellet

HVORDAN LAGE ET GODT BÅL? Få fyr på bålet

KLIMA OG MILJØ

Reis miljøvennlig til leir

OPPSLAGSTAVLA

Stort og smått frå KFUK-KFUM-speidarverda

FORELDRESIDE

Kan du tenke deg å hjelpe til i speidergruppa?

BÆREKRAFTIG UVIKLING Hva er det?

ARRANGEMENTER

Arrangementer og opplevelser du kan være med på

Mensen på tur

6 16 Båltriks til deg!

Skøytemøte Kalde vinterdager er perfekt for å finne frem skøytene og komme seg ut på isen. Du og din patrulje kan kanskje prøve ut noen morsomme leker på isen? Eller hva med å sette opp en løype for å øve på skøyteferdigheter?

FERDIGHETSLØYPE Lag en løype for å prøve ut ulike ferdigheter på isen. Løypen kan markeres med kjegler eller sko som ikke er i bruk. Hva med å lage en liten stafett eller å prøve å gå på idealtid? Forslag til løype: • • • • •

Gå forlengs Gå baklengs Bremse Gå i åttetall Stå på én skøyte

HAUK OG DUE En klassiker som er ekstra morsom med skøyter på beina. Hvem klarer å unngå hauken?

1. Velg ut en duemor og en hauk. Resten er dueunger.

2. Duemor og dueungene stiller seg i hver sin ende av banen, mens hauken står på midten.

3. Duemor sier «alle mine dueunger kom hjem, kom hjem», dueungene svarer «vi tør ikke for hauken tar oss» og duemor sier «kom allikevel!».

4. Så skal de som er dueunger prøve å komme seg over til den andre siden uten å bli tatt av hauken.

5. Blir du tatt, blir du med som hauk neste runde.

6. Kommer du deg over uten å bli tatt, er du med som dueunge neste runde.

7. Duemor og dueungene har nå byttet side og er klare til neste runde.

8. Leken er over når alle dueungene har blitt tatt.

NYHET!

Se forslag til et skøytemøte ved å følge QR-koden til aktivitetsbanken eller gå til kmspeider.no/skoytemote.

Nå har det kommet skøytemerker til oppdagere, stifinnere og vandrere.

Se aktiviteter og merkekravene i aktivitetsbanken på kmspeider.no

3

TE K ST : Elise Vik Nordbrønd F OTO : Audun Berdal

Dette skjer på

landsleir!

Lurer du på hvordan landsleirprogrammet blir og hva du kan delta på i løpet av en leir? Her får du et lite innblikk!

PÅ LANDSLEIR MØTES 5000 mennesker til en uke på leir. Mye av tiden på leir går til felles aktiviteter, leirbål og morgenshow, men mye av leirlivet handler også om det som skjer i gruppa. Det er der du skal sove, bygge leir og lage mat. Hvis du ikke har noe program du skal delta på, er det en god mulighet til å rusle rundt og se hva de andre holder på med. På leiren vil det også være flere drop-in aktiviteter som du kan delta på.

Leiruka

Under ser du et programforslag for hvordan uka kan se ut. Programmet og leiren planlegges fortsatt og det kan bli noen endringer frem mot leir.

Tider

Lørdag 2. juli

Søndag 3. juli

11.00

19.00

4

Åpnings­leirbål

Det vil være ulike aktiviteter for de ulike aldersgruppene.

Som vandrer får du blant annet være med på rebusløpet Hvor er gnisten, bygging av røykovn og haik over et døgn.

Det vil også være egne sosiale kveldsarrangement for vandrere i ungdoms­skole­alder. Rovere kan se frem til både rovertrekamp, kurs og roverkro.

Påmelding

Du melder deg på gjennom din gruppe. Dersom du vil på leir, men ikke har en gruppe, finner du informasjon om dette på gnist2022.no. Påmeldingsfristen er 1. april.

Ingen dager på leir er like, men alle dagene bidrar til en fantastisk leiropplevelse. Vi gleder oss til å møte deg på årets landsleir!

Mandag 4. juli

Tirsdag 5. juli

Onsdag 6. juli

Torsdag 7. juli

Fredag 8. juli

Morgen­show

Morgen­show/ Haik

Haik

Haik/ Morgen­show

Global­show

Vennskaps­ gudstjeneste og leir­bygging

Aktiviteter

Aktiviteter/ haik

Haik

Haik/ Aktiviteter

Global­­marked og Global­løp

Leirbål

Leirbål

Vennskaps­­ leirbål

Vennskaps­­ leirbål

Guds­tjeneste

Avslutnings­ leirbål

10.00 Ankomst og opprigg

Aktiviteter

Lørdag 9. juli

Nedrigg og avreise

Landsleir For speidere født i 2011 og tidligere.

En typisk dag på leir: 07.30 ➜ Revelje / vekking 08.00 ➜ Flaggheis 08.15 ➜ Frokost 10.00 ➜ Morgenshow 11.00 ➜ Aktiviteter 12.30 ➜ Lunsj 13.30 ➜ Aktiviteter fortsetter 16.30 ➜ Middag 19.00 ➜ Leirbål 23.00 ➜ Rosignal

På landsleir bygger vi leirområde, sover i telt, deltar på aktiviteter, har leirbål, reiser på haik, holder guds­ tjeneste og mye mer sammen med tusenvis av andre speidere.

2.–9. juli 2022.

Forsand, Sandnes kommune.

Sjekk ut gnist2022.no

2 700 kr (ordinær deltaker) 1 900 kr (ordinær deltaker, fra og med andre familiemedlem) Se flere priser på gnist2022.no Påmeldingsfrist 1. april 2022.

Påmelding skjer via gruppen.

5

Mensen

TE K ST : Heidrun Sunde Stokke F OTO : Helene Moe Slinning

på tur

Har du nokon gong vore nervøs for å dra på tur på grunn av mensen? Å ha mensen på tur burde ikkje vere verken flaut eller skummelt. Sjølvsagt kan det vere meir utfordrande, likevel skal ikkje mensen vere ei hindring eller ein grunn for å ikkje dra på tur.

EG HAR SJØLV VORE PÅ TUR med mensen mange gonger, og det har som oftast gått veldig fint. Det viktigaste er at ein sjølv er komfortabel og kjem seg ut på tur!

FORSKJELLEN PÅ å ha mensen på tur og på ein vanleg dag er

ikkje så stor. Likevel er det litt vanskelegare når ein har mensen ute i naturen. Første tips er å bytte bind og tampong eller bruke menskopp som normalt. Ikkje vent med å skifte bind eller tampong, men gjer det så ofte du treng det. Finn ein stad som gjerne er litt skjult, kanskje bak ein stein eller nokre tre, eller bygg eit dotelt ved hjelp av tre, tau og presenning. Det er uansett fint når de er på tur, slik at alle får privatliv når ein går på do. Ha med ­ekstra bind og/eller tampongar, eventuelt ei truse og ein plastpose til å oppbevare dei brukte binda eller tampongane i, slik at du kan kaste dei når du kjem heim. Produkta er ikkje nedbrytbare, så dei må ikkje kastast i naturen. God hygiene er viktig, vask henda i ei elv, vatn eller ved bruk av våtservietter og antibac.

dotelt for it e e rn je g g g y B r . Det er fint fo meir privatliv skal på do! alle som SNAKK MED NOKON i patruljen eller turfølget om at du har men-

sen, dersom du er komfortabel med det. Det kan vere lettare om ein har nokon å snakke med og nokon å spørje om hjelp. Er du plaga med smerter kan det vere fint å fortelje det, slik at dei andre kan ta omsyn til deg. Det er viktig å respektere at andre har mensen på tur, og at det kan vere ubehageleg.

MENSEN PÅ TUR er ikkje noko ein burde bekymre seg for. Berre ta

det med ro, og bruk den tida du treng for å skifte bind, tampong, truse eller liknande. Mitt beste tips er å respektere at ein sjølv eller andre har mensen på tur, og at ein ikkje må tenke at det er flaut eller ekkelt. Det er jo heilt naturleg!

6

ANDAKTEN

TE K ST : Kjetil Østnor F OTO : Ragnhild Erevik Fosse

Å gi og få

NÅ SKAL VI FÅ HØRE om en gutt som

hadde med matpakka si og som delte den med 5000 andre.

Over 5000 mennesker hadde kommet for å høre Jesus tale. Etter at Jesus hadde talt en stund begynte det å bli tid for å spise. Men det var ingen som hadde tatt med niste. Hva skulle de gjøre? Men vent, der kom det en gutt som hadde med seg mat. Han hadde fem små brød og to fisker, men hva er det til 5000 mennesker? Gutten ga maten til Jesus og Jesus bad folk om å sette seg. Jesus ba så en bønn og sa at disiplene skulle begynne å dele ut av maten til alle folkene. Da alle var mette, var det tolv kurver med brød til overs.

VET DERE HVA jeg tror? Jeg tror at gutten tenkte seg litt om før

han kom og gav matpakka si til Jesus. Kanskje han var litt usikker.

Det var jo hans matpakke og han hadde jo mest lyst til å spise den opp selv. Også tenkte han kanskje at matpakka hans var så liten at den uansett ikke ville holde til så mange, men likevel kommer han og gir matpakka si til Jesus. Og da holder det til at alle kan spise seg mette.

HAR VI NOE vi kan gi til Jesus? Vi kan gi bønner, takke for det vi har, gi penger til fattige barn og tid. Akkurat som gutten kom til Jesus, så kan vi komme med det vi har til han. Da kan Jesus bruke dette til å hjelpe andre.

MEN DET VIKTIGSTE i kristendommen er ikke hva vi gir til

Gud, men hva Gud har gitt til oss. At han ga Jesus som en gave til oss mennesker. Vi kan derfor komme til Jesus også når vi ikke har noe med til han, eller når vi har gjort noe dumt. Da kan vi komme og få tilgivelse.

Bønn:

Kjære Gud, takk for at du kan bruke oss og det vi har til å hjelpe andre mennesker.

Takk for at vi kan komme til deg uansett og at du alltid tar imot oss.

Amen.

7

SPEIDERMERKA DU KAN I aktivitetsbanken ligg det over 80 ulike speider­merker for vandrarar. Det kan vera vanskeleg å finna fram i mylderet av kjekke, spanande, lærerike og utfordrande speidermerker. Her har me samla nokre av merka som det er mogleg å ta om vinteren, både med og utan snø.

For den sikre:

FØRSTEHJELP, VINTER Det er alltid viktig å vita kva du skal gjera når det skjer ei ulykke, men om vinteren kan det oppstå andre ­ulykker enn resten av året på grunn av snøen og kulda.

Veit du kva du skal gjera dersom nokon blir snøblinde? Korleis veit du om nokon er nedkjølt eller har frostskader? Korleis skal du førebygga solforbrenning, og korleis kan du laga spjelk eller båre av ski og stavar?

Etter å ha vore gjennom førstehjelp vinter skal du ha fått svar på alt dette!

TE K ST : Astrid-Amalie Heldal F OTO : Jiri Paur

8

Andre merke som likner: Vinterfriluftsliv, Vinterfriluftsliv ekspert, Ski og Ski ekspert

TA OM VINTEREN For pyromanen:

BÅL Om vinteren er det stort sett lov å tenna bål. Bålet kan brukast til å tilbereda mat på, til å varma opp kroppen eller til å tørka klede med.

Ved å ta bålmerket blir de kjende med mange ulike båltypar og flinkare til å tenna bål. De kan avslutta merket med å gjennomføra ein bålprøve og sjå om de klarer å få fyr på kvart dykkar bål på 10 minutt.

Andre merke som likner: Leirbålsleder, Primitiv mat, Primitiv mat Gourmet

For den kreative:

For hardhausen:

For den matglade:

STRIKKE

VINTERFRILUFTSLIV

PRIMITIV MAT

Det kan vera kjekt å laga sitt eige turutstyr eller utstyr til å gje i gåve. Dersom de tar strikkemerket kan de læra å legga opp ­masker, strikka med mønster og å fella av.

Treng du ein innerpose til soveposen din eller eit nytt sitteunderlag? Har du lyst til å strikka di eiga julestrømpe, eller har du lyst til å strikka vottar, luer eller sokkar og gje dei i gåve? Då er strikkemerket midt i blinken for deg!

Andre merke som likner: Eksperiment, Gjenbruk, Hekle, Husflid, Sy

Å reisa på overnattingstur om vinteren i snø og kulde krever meir kunnskap og utstyr enn å gå på tur om sommaren. Kva er eigentleg trelagsprinsippet, korleis pakkar du sekken best for skitur og korleis skal du smøra skia dine? Etter å ha jobba dykk gjennom merket skal patruljen vita noko om alt dette og kunna relevant teori for å få ei fin oppleving ute i kulda.

Andre merker som likner: Vinterfriluftsliv ekspert, Førstehjelp vinter, Ski, Ski ekspert, Primitiv mat

«Uten mat og drikke, duger helten ikke».

Mat er ein viktig del av det å gå på tur, og det finst mykje meir spanande mat enn grillpølse og pinnebrød.

Dersom patruljen tek dette merket får de prøvd dykk på å laga ein treretters meny på kokeapparat og bål, og på å laga brød eller rundstykker på primitivt vis.

Andre merker som likner: Primitiv mat gourmet, Matavfall, Matauk, Matauk ekspert

9

Lag dyrenes bevegelser

– og

Klarer du å etterligne dyr ved å bruke kroppen? Vi har samlet flere bevegelser du kan gjøre som ligner på dyr. Ser dere likheten?

d

Hun

Ku

Sk

ilp

A pe

10

adde

Løve

f raf

Sji

Flamingo

ge

gl

Somm erf

u

Sl

an

TIPS! Katt

Kanskje kan du lage bevegelser som ligner andre dyr? Prøv gjerne å lage bevegelsene til disse dyrene også: • • • • • • •

Krokodille Fugl Elefant (Skremt) piggsvin Sel Pingvin Larve

11

Det finst mange ordtak og tradisjonar som stammar frå kristendommen.

Visste du til dømes at «bank i bordet» og faste­laven begge kjem derifrå?

G O K A T D R R E O N O J S I D TRA TE K

ST:

Astr

id-A

mali

e He

ldal

A R F R E M M O K SOM N E M M O D N E T KRIS «Bank i bordet» Før trudde folk at dersom dei tok på korset til Jesus eller anna kyrkeinnreiing laga av tre så ville det beskytta dei mot ulykke. Nå er det vanleg at folk seier «bank i bordet» samtidig som me bankar på kva som helst som er laga av tre for å beskytta oss mot ulykke. Det er spesielt vanleg å gjera etter at me har snakka om oss sjølv eller nokon andre som heldige.

12

Hokus, pokus, filiokus Visste du at trylleformelen «Hokus, pokus, filiokus» kan ha opphav i kristendommen? Under nattverd er det vanleg at presten seier «dette er mitt legeme». På latin er det «Hoc est corpus meum».

Desse orda liknar på «hokus, pokus», og det er sannsynleg at trylle­formelen på eitt eller anna vis stammer frå desse ordene.

Filiokus kan koma av ordet «filioque» som betyr «og (fra) sønnen».

Namn frå kristendommen I 2020 var Jakob, Noah, Filip og Lukas nokre av dei mest populære gutenamna i Noreg. Alle desse namna kan du finna igjen i Bibelen. Mange har namn som stammar frå kristendommen sjølv om dei ikkje reknar seg som kristne sjølv.

Sara, Anna, Rebekka, Maria og Eva er nokre populære jentenamn som òg stammar frå kristendommen.

Fastelaven Før reformasjonen fasta mange kristne i 40 dagar før påska.

Det vil seia at dei berre kunne ete mat mellom solnedgang og soloppgang. Å fasta er ein vanleg religiøs skikk, og det blir ofte brukt til å forbereda den religiøse til ei viktig hending. Å fasta i 40 dagar er ganske vanskeleg og tungt, difor var det vanleg å eta god mat, som for eksempel fastelavensboller, for å gjera seg klar til fasten.

Raude dagar Dei fleste «raude dagane» i kalenderen stammer frå kristendommen, alt frå sundagen til påska. Sundagen vert rekna som heilag i kristendommen, og på denne dagen er det meininga at menneska skal kvile. I jula feirer me at Jesus blei fødd, og dei raude heilagdagane i påskan kjem av at Jesus blei krossfesta og stod opp igjen. Det gjorde han for at me menneska kan koma til himmelen sjølv om me har synda. På Kristi Himmel­farts­dag feier me at Jesus fôr opp til himmelen, og i pinsen feirer me at Den heilage ande kom til apostlane.

13

TRYGG på vintertur i fjellet

TE K ST : Katrine S. Andersen

Deler av teksten er hentet fra aktivitetsbanken.

Har du lyst til å lære mer om vinterlivet i fjellet? Eller er du kanskje allerede en vant fjellvandrer vinterstid?

Uansett hva utgangspunktet ditt er kan du finne mange ressurser i aktivitets­ banken for hvordan du kan forberede deg for vinterfjellet og hva du kan gjøre dersom uhellet er ute.

DET ER INGEN SKAM Å SNU Fjellvettreglene er en god pekepinn for hvordan vi skal oppføre oss i fjellet, både sommer og vinter. Været i fjellet kan fort snu og vi må være forberedt på å søke ly og avslutte turen hvis det er nødvendig.

Fjellvettreglene 1 3 5

Visste du at de første fjellvettreglene kom i 1950?

Siden den gang har de blitt oppdatert, sist i 2016.

14

7 9

Planlegg turen og meld fra hvor du går.

2

Tilpass turen etter evne og forhold.

Ta hensyn til vær- og skredvarsel.

4

Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

6

Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

8

Vend i tide. Det er ingen skam å snu.

Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig.

Vinterkurs Ønsker du å få mer kunnskap om vinterfjellet? Meld deg på vinter­kursene våre i påsken! Du kan lese om dem på side 26 og 27 bakerst i Speiderbladet.

Grav nødly UTSTYR: Snøspade

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Finn et egnet sted å lage en enkel hule. En snøskavl som er 2–5 meter høy og minst 3 meter dyp er et bra utgangspunkt.

Begynn med å stikke ut åpningen. Den bør være omtrent 1.5 meter høy. Bredden på åpningen bør være omtrent 0.5 meter per person som skal sitte i hulen.

Grav omtrent en meter rett inn og lag en benk som har plass til at alle kan sitte på den med bena ut mot åpningen og ryggen mot bakveggen av hulen.

Selve hulen bør være så stor at alle kan ta med sekkene sine inn og bevege seg uten å skrape langs kantene på hulen. Det gjør klærne våte og øker sjansen for å fryse.

Lag en hylle dere kan sette beina på så dere får dem litt opp fra bakken.

Grav blokker av snøen mens dere holder på. Disse skal dere bruke til å tette inngangen med når hulen er ferdig.

Når inngangen er lukket helt igjen stikker dere en stav ut gjennom taket i hulen slik at dere får oksygen inn. Beveg på staven med jevne mellomrom så hullet ikke tetter seg.

Det viktigste når dere har kommet inn i hulen er å holde varmen. Prøv så godt dere kan å ikke bli våte! Bytt gjerne til tørre klær og legg sekken, en pose eller hva dere måtte ha som er helt eller delvis vanntett på benken før dere setter dere.

Ta av våte sko og legg beina ned i sekken. Å dele kropps­ varme er en effektiv måte å holde varmen på. Ha gjerne flere føtter i samme sekk og sitt inntil hverandre.

SØK LY! Hvis været snur på fjellet, eller du av andre årsaker må søke ly, har du flere muligheter.

Noen ganger kan løsningen være en vindsekk, en nødbu rett ved eller et telt bak en levegg.

Andre ganger kan det beste være å lage en snøhule.

NB: Hvis dere er flere enn omtrent

fem personer, er det bedre å grave flere huler enn å lage én stor som skal gi plass til alle. Prøv å ikke bli våte og/ eller svette under gravingen, da er det fort gjort å bli kalde senere.

Det er lurt å grave en snøhule før dere har brukt opp for mye krefter. Når dere er ute i fjellet bør dere se etter egnede områder for å lage snøhule. Da vet dere hvor dere kan gå tilbake hvis dere må lage nødly.

15

Hvordan lage et god t

BÅL?

16

TE K ST : Teksten er hentet fra Speiderhåndboka F OTO : Håkon Kristoffersen I L L U STR A S J O N E R : Helene Moe Slinning

Et bål på tur er en helt egen opplevelse. Det blir ofte en spesiell stemning når kvelden nærmer seg og vi samles for å se inn i flammene og prate med gode venner. Kanskje dere har tid til leirbål med sang og sketsjer òg?

17

Hvordan lage et godt

BÅL?

Det finnes lite som varmer like godt som et godt vinterbål en iskald vinterdag.

La bålet varme

Bål kan også være viktig for å overleve i naturen. Det er en varmekilde for å smelte snø, koke mat, tørke klær eller for å få varmen i kroppen en kald vinterdag.

HVORDAN FÅ FYR PÅ BÅLET

1

DET FINNES to hemmeligheter bak et godt bål: Tørt opptenningsmateriale og god trekk. Det vil si nok oksygen og luft i bålet. Slik går du fram:

2

3

18

• Finn en sikker plass til bålet. Det beste under­ laget er sand eller jord. Bruk en ferdig bålplass dersom det finnes i nærheten.

• Du må alltid ha vann i umiddelbar nærhet.

• Dersom underlaget er vått, legg noen kubber inntil hverandre som underlag for bålet.

• Legg bjørkenever, tørt gress, bjørkeris eller ­lignende i en liten, luftig haug. Ikke pakk det sammen. Bålet trenger luft for å brenne. Legg på noen tynne kvister.

• Sett fyr på neveren. Først når det lille bålet har tatt skikkelig fyr, legger du på tykkere ved. Pass på at veden ikke kveler ilden. La det alltid være god trekk i bålet.

Pagodebål og stjernebål er to båltyper som er gode å bruke når du skal få fyr på bålet.

– Det er bare to ting du skal etterlate deg på leirplassen: Det første er ingenting, og det andre er en takk til eieren.

L O R D R OBER T BA DEN- POWELL

Bål og sikkerhet • Det er bålforbud fra 15. april til 15. september. Du kan likevel tenne bål hvis det åpenbart ikke med­ fører brannfare, for eksempel på snø eller sand.

Noen kommuner har utvidet bålforbudet til hele året.

• Det beste underlaget er sand eller jord. Svaberg og bart fjell tar skade av bål, og fjellet kan sprekke opp og få svarte merker.

• Legg noen solide steiner rundt bålet. De vil hjelpe til med å holde bålet på plass og hindrer flammene i å gå langs bakken. Noen mellomrom mellom steinene slipper luft inn i bålet.

• Ha alltid vann rett i nærheten.

• Hold øye med bålet hele tiden. Du skal aldri gå fra et bål.

• Bålet må slokkes skikkelig før dere forlater det. Hell på vann til dere er helt sikre på at det har slukket.

Det kan ligge glør og ulme under overflaten selv om flammene er borte.

• Ta med all søppel hjem, og legg steinene rundt bålet tilbake på plass. Med mindre det er en fast bålplass.

• Spa bort torv før du lager bål, og legg torva på plass når bålet er slukket. Da er det så godt som ingen spor igjen etter bålet.

Finn ved ute i naturen ALLEMANNSRETTEN SIER at vi har lov å sanke ved i ut-

mark, men kun verdiløst brensel. Du har altså ikke lov å hogge trær som grunneieren selv kan bruke. Friske greiner lar vi stå. Men de nederste, døde greinene på stammen er som regel tørre og egner seg godt til bål. Greiner som ligger på bakken er som regel fuktige og egner seg ikke. Det viktigste er at veden ikke er fersk eller våt.

Du må spørre grunneier om lov til å ta never fra friske trær.

Uansett er ikke frisk never spesielt bra til opptenning. Den er mye bedre etter å ha tørket noen måneder. Never fra døde trær har du lov til å ta.

Det kan være fristende å bruke aviser, stearinlys og parafin for å få fyr på bålet. Prøv likevel først å bruke det du finner i naturen.

Når du skal ut på tur og lage bål, er det noen ting det er fint å ha med: • Kniv • Øks • Sag • Fyrstikker • Ved • Lysstumper • Avispapir

God båltur!

19

Reis miljøvennlig til leir i sommer

En solfylt morgen i patruljeteltet etter en sen kveld rundt leirbålet er rett rundt hjørnet.

Sommerens store begivenhet, speiderleir, er snart her, men før du kan våkne i teltet må du komme deg til leirområdet. Her får du tips til hvordan du kan reise så miljøvennlig som mulig uansett om det er til landsleir eller på ferie.

TE K ST : Maria Gran

Velg miljøvennlige transportmiddel Det aller beste for miljøet er å gå til leiren.

Det kan være vanskelig om leiren er langt unna, men kanskje du kan sykle? Pakk med teltet og du kan til og med få en fin tur på veien.

En togtur til leiren kan gi en rolig og behagelig start på leiruken. Foto: Lars Røraas

Å sykle før en uke proppfull av action kan være slitsomt, spesielt hvis dere reiser fra andre siden av landet. Da er et godt alternativ å reise kollektivt. Du kan sette deg på toget, og ha en rolig og behagelig start på leiruken. Bestiller du i god tid er ofte billettene billigere, og da har du mer penger igjen til snop på leiren.

Ikke alle bor i nærheten av toget, og da kan buss fungere bedre. Dersom gruppa skal reise langt kan dere leie en buss, eller minibuss, og fylle den opp med speidere.

Med egen buss slipper dere å bytte buss og tog, og hele gruppa reiser samlet. Det er mye bedre for miljøet enn å kjøre mange biler.

Bor du ikke så langt fra Forsand? Kanskje 2022 er året for å teste sykkelen. Foto: Harald Undheim

20

Visste du at i planleggeren en-tur.no kan du legge opp reiseruta di og få opp alle kollektivtilbudene på ruta?

Foto: Denny Müller, Unsplash

Noen ganger er fly det eneste alternativet. Da er det lurt å finne et fly som reiser direkte.

Foto: Lars Røraas

Leir i utlandet Når du skal reise langt, på utenlandsleir for eksempel, er kanskje fly det eneste alternativet. Da kan du velge et flyselskap som CO2-kompenserer reisen, og som har moderne fly. De nye flyene har lavere utslipp enn de gamle. Prøv å reise direkte til leiren, flere mellomlandinger gir høyere utslipp. Det er fordi flyet bruker mest drivstoff når det tar av og når det lander.

Pakk matpakke og termos Pakk med deg en god matpakke før du reiser hjemmefra. Fyll opp vannflaska og en termos eller termokopp med drikke. Da slipper du å kjøpe mat eller pappkopper med kakao, du sparer penger, og du sparer miljøet for unødvendig emballasje.

Rydd opp Når dere stopper på en rasteplass eller spiser lunsj på toget, pass på å kaste alt søppel og kildesorter hvis det er mulig.

Da blir ikke emballasjen liggende igjen i naturen eller blant nye reisende. Resten av reisen blir mye triveligere for dere også!

Visste du at: • Transport utgjør i snitt 17% av klimaavtrykket vårt.

• Nordmenns flyreiser slipper ut i snitt 1300 tonn CO2 i året.

• Det er bedre for miljøet å kjøre buss enn å kjøre tog som går på diesel.

Kilde: Framtiden i våre hender, framtiden.no

21

OPPSLAGSTAVLA STORT OG SMÅTT FRÅ KFUK-KFUM-SPEIDARVERDA. SEND INN DINE HELSINGAR, TIPS, OPPSKRIFTER ELLER ANDRE OPPSLAG TIL SPEIDERBLADET@KMSPEIDER.NO!

JOTA-JOTI

i Rossabø kirke

SPEIDERNES DAG 23. APRIL 2022 ER FRIVILLIGHETENS ÅR og sammen inviterer KFUK-KFUMspeiderne og Norges speiderforbund til speideraktivitet og moro over hele landet. Vi ønsker at lokalsamfunnene skal bli enda bedre kjent med oss, og har laget en egen nettside hvor alle Speidernes dag-arrangementer vil vises, speidernesdag.no. Vi håper du og gruppen din vil være med og feire Speidernes dag sammen med oss!

16.–17. OKTOBER samlet 20 speidere og 10 ledere seg i Rossabø kirke for å bli

med på JOTA-JOTI. Her var deltakere fra fire forskjellige grupper i KFUK-KFUMspeiderne sammen med tre radio­amatører med egne kallesignaler.

Helgen besto ikke kun av radio- og internett­speiding. Det var også biljard og bordtenninsspill, fotballspill, strikking og hekling, speiderknuter, brettspill, kortspill og bygging av morseapparater. Alle fikk også lage sin egenkomponerte pizza. Om kvelden var det leirbål med kos rundt peisen, under­holdning av speiderne og andakt ved sognepresten. Søndag deltok speiderne på guds­tjenesten, leste tekster og tente lys. De hadde også ansvaret for kirkekaffen.

I løpet av helgen hadde speiderne mange kontakter med inn- og utland både via JOTA, som vil si amatørradio, og JOTI som er på internett. Sammen hadde vi en hyggelig og innholdsrik JOTA-JOTI-samling.

TE K ST O G F OTO : Oddveig Bergsager, Rossabø 1 KFUK-KFUM-speidere

TE K ST : Anne Månum F OTO : Synne Hansen

23. april er valgt fordi det er St. Georgs dag! St. Georg er speidernes skytshelgen.

22

ÅRETS VERVERE HØSTEN 2021 hadde vi en verve­konkurranse for å få flere medlemmer. Marie R. fra Holmen, Sigurd S. fra 3.

Eiksmarka I og Andrea E.-A. fra Haugesund I ble trukket ut som vinnere og får hvert sitt gavekort i Speider­ butikken. Takk til alle som vervet nye speidere!

FORELDRESIDEN

KAN DU TENKE DEG Å

HJELPE TIL I SPEIDERGRUPPA?

Speideren er drevet av frivillige, og hver uke gir over 2000 ungdommer og voksne av sin tid for at barn og unge skal få trygge og lærerike møteplasser.

SPEIDERGRUPPENE ER HELT avhengige av at frivillige og foresatte bidrar for at de skal kunne fortsette med speider­ aktivitet. Er du nysgjerrig på speiderlivet og har lyst til å bidra til en trygg og lærerik fritidsaktivitet? Da vil vi invitere deg til å bli med i ledergjengen vår!

Hvorfor bli speiderleder?

Speideren gir opplevelser for både barn og voksne. Som speiderleder vil du bli med i et av verdens største fellesskap, og få små og store opplevelser. Våre ledere sier at gleden av å være til nytte, bidra til at barn og unge opplever mestring og lederfellesskapene er de største motivasjonene for å være leder.

Hva gjør en speiderleder?

I en speidergruppe er det en rekke forskjellige oppgaver som må gjøres, og det øker sjansene for at du finner noe akkurat du trives med. Uansett om du ønsker å være den som får fyr i bålet, serverer kakao, planlegger møter eller handler inn utstyr vil ditt bidrag være til stor hjelp for resten av gruppen.

Hva må jeg kunne for å bli speiderleder?

Det kreves ingen forkunnskaper for å bli leder eller assistent hos oss. «Learning by doing»-prinsippet gjelder for både speidere og ledere. Gruppen din kan finne oppgaver som passer det du har lyst til, og du vil få muligheten til å prøve ut andre oppgaver etterhvert som tiden går og du ser hvilke muligheter som finnes. Forbundet tilbyr også en lang rekke kurs for å gi deg ferdighetene du trenger som speiderleder. Mange grupper og kretser dekker kurskostnader for sine ledere.

Hvis du som foresatt involverer deg i speiderarbeidet kan du se frem til en trivelig aktivitet som gir deg ny input, nye bekjent­ skaper og erfaringer for livet. I tillegg vil du bidra til at ditt og ­andres barn får en enda bedre speiderhverdag.

Hvis du er interessert i å vite mer om dine muligheter som speider­leder kan du spørre ditt barns speiderleder, eller gå inn på blileder.no.

TE K ST : Magnus Heltne F OTO : Helene Moe Slinning

Velkommen!

23

UTVIKLINGr det?

Du har kanskje hørt noen bruke ordet bærekraft på skolen eller på nyhetene? Hva vil det egentlig si at noe er bærekraftig?

TE K ST : Birgitte Skjærven

BÆREKRAFTIG - hva e

DET SKAL VI se nærmere på, og du skal også få noen tips til hvor-

dan du og din patrulje kan lære mer om bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling betyr at du og jeg som lever i dag kan få dekket våre behov, uten at vi gjør det vanskeligere for de som kommer etter oss. For vi har jo bare en jordklode! Og den deler vi med mennesker både nært og fjernt, og alle dyr og levende vesener.

Både de som lever nå og de som skal leve etter oss.

Mindre ulikheter Bærekraftig utvikling handler også om å skape mindre ulikheter. I dag er det stor forskjell mellom de rike og de fattige i verden. Tenk hvis det ikke var sånn. Tenk om alle, uansett hvor de ble født, kunne ha samme muligheter til å gå på skole, få seg jobb, ha en lønn som gjorde at de kunne ha råd til det de trengte. Det hadde vært en mer rettferdig v­ erden.

FN

FN er forkortelse for de forente nasjoner og er en organisasjon som blant annet har en møteplass for medlemsland fra hele verden. I dag har FN totalt 193 medlemsland. En av de store tingene de har laget er FNs bærekraftsmål.

24

En felles plan Bærekraftig utvikling handler om å finne løsninger på utfordringer.

Og på denne måten gjøre det best mulig for flest mulig. For å prøve å skape en mer bærekraftig utvikling har derfor land over hele verden gått sammen og laget en felles plan. Dette har blitt til 17 mål, med 169 delmål, som kalles FNs bærekraftsmål. Målene har blitt laget ved at land over hele verden har kommet med sine forslag, og gjennom forslag fra neste 10 millioner mennesker som deltok i en kjempestor spørreundersøkelse. Målet med FNs bærekraftsmål er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE OG LIVSKVALITET

GOD UTDANNING

REN ENERGI TIL ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

MINDRE ULIKHET

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET I HAVET

LIVET PÅ LAND

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

BÆREKRAFTIGE BYER OG LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

Dette er de 17 bærekraftsmålene!

Lyst til å lære mer om FNs bærekraftsmål?

I løpet av våren kan du og din patrulje bli med på et hemmelig oppdrag. Her vil dere bli bedre kjent med FNs bærekraftsmål på en morsom og spennende måte. Oppdrag bærekraft sendes ut til alle speidergrupper med vandrere. Bli med å løse oppdraget dere også!

Visste du at? rden ker på jo Hvis alle mennes rbruk som en fo skulle ha samme nbygger i Norge, gjennomsnittlig in3,4 jordkloder! ville vi trenge

25

FOR HVEM INNHOLD TID STED PRIS PÅMELDING

ARRANGEMENTER Alle påmeldinger skjer via medlemssystemet, du finner lenke til påmelding inne på arrangementet på kmspeider.no/arrangement. Har du spørsmål? Ta kontakt på post@kmspeider.no.

Påmelding er bindende, grunnet korona kommer betalingsfristen senere.

Pengene betales til konto: 3000.16.88487, merket med navn og arrangement.

Se flere kurs og aktiviteter på . kmspeider.no

istoffersen

Foto: Håkon Kr

g n i t s m o d g n U Vil du lære om ulike måter å ta del i demokratiet?

Vil du finne ut hvordan du kan være med å påvirke organisasjonen vår? Vil du bli engasjert? Bli med på ungdomsting!

På ungdomsting lærer du om organisasjonsarbeid og ­hvordan du kan delta i organisasjonsdemokratiet. Vi skal ­diskutere og debattere aktuelle saker for aldersgruppen og organisasjonen. Du trenger ikke være patruljefører eller ­assistent for å delta. Arrangementet er åpent for alle speidere i riktig aldersgruppe. Det vil også bli mye sosialt og du vil bli kjent med speidere fra hele Norge.

For deg født i '08–'06, som vil lære om demokrati og medvirkning.

Aktuelle saker for aldersgrup­ pen og for organisasjonen disku­ teres og debatteres på ulike måter. Inspirasjon til det lokale speiderarbeidet. Samfunns­ engasjement, både lokalt og inter­nasjonalt.

11.–13. mars 2022.

Nordtangen.

1300,–.

Innen 18. februar.

26

arie Haug

Foto: Selma M

Vinter-Roland Drømmer du om å ta med patruljen din på vintertur? Vil du oppleve å våkne opp i en snøhule? Da er VinterRoland det perfekte kurset for deg.

På Vinter-Roland får du lære om bekledning, utstyr, skismøring, proviant, enkel og avansert orientering, førstehjelp i vinter­ fjellet og naturlig sunt fjellvett. Haiken er med overnatting i snøhule som dere selv graver dersom snøforholdene tillater det.

Ellers blir overnattingen inne på gamle Hotell Utsikten. Det blir også tid til leirbålskos, lek og moro sammen med dine nye speidervenner! Kurset gir kunnskap som kreves for å delta på Ekspedisjon Vinter.

For deg som vil lære mer om vinter­ fjellet. Kurset krever ikke forkunn­ skaper, bortsett fra at dette ikke bør være første gang du går på ski.

Født i '08–'05.

Foto: Lars Røraas

Foto: Peder Undheim

Ekspedisjon Vinter Ekspedisjon vinter er et perfekt kurs for alle som har vært på Vinter-Roland, eller har tilsvarende kunnskaper fra vinter­ friluftsliv. Dette er en flott mulighet til å gå på en flere dagers tur i vinterfjellet med tett oppfølging og god veiledning fra staben.

I løpet av kurset får du praktisk erfaring og kunnskaper om vinterfriluftsliv. Temaer vi vil gå igjennom på kurset er proviant, reparasjon og vedlikehold av utstyr på vinteren, leir­ bygging, orientering, trygg ferdsel om ­vinteren og førstehjelp.

KILT Har du lyst til å lære mer om hvordan det er å være på leir? Da bør du delta på KILT! KILT står for kurs i leirteknikk, og handler om patruljeledelse på leir. Du vil lære om leirbygging, matlaging, sosialt fellesskap og patrulje­ ledelse på leir, deltakelse og leirbål. Kurset ­passer for deg som ikke har så mye leirerfaring fra før, men som har lyst til å klare deg mest mulig på egenhånd i patruljen på landsleir til sommeren.

KILT er en trygg, morsom og sosial minileir hvor du får god veiledning fra lederne, og tid til å bli godt kjent med speidere fra andre deler av landet.

For deg som har vært på VinterRoland eller har tilsvarende kunnskap fra vinterfriluftsliv. Født i '06–'04.

For deg som forbereder deg til å reise på landsleir som patruljefører eller assistent for første gang. Født i '09 –'06.

Opplevelseskurs med fire teltdøgn i vinterfjellet. Skred, proviant og over­ natting.

Grunnleggende pionering, første­ hjelp, matlaging på leir, telt- og leirliv og patruljeledelse på leir.

8.–13. april 2022.

9.–13. april 2022.

3.–6. juni 2022.

Utsikten i Odda.

Haukeliseter.

Nordtangen.

2400,–.

1400,–.

1300,–.

Innen 18. mars.

Innen 19. mars.

Innen 13. mai.

Patruljeledelse i vinterfjellet. Haik med overnatting i snøhule dersom været og snøforholdene tillater det.

Teori og praksis om vinterfjellet.

Påskebudskapet.

27

avsender: Norges KFUK-KFUM-speidere, Postboks 6810. St. Olavs plass, N - 0130 Oslo

VINTERSALGET FORTSETTER!

Piké med forbundslogo

Regnjakke med fôr VÆR BEREDT

VÆR BEREDT er Speiderbutikkens eget kvalitetsmerke. Merket setter vi på produkter vi selv har vært med å utvikle, og der vi har tenkt ekstra på miljø, etisk produksjon, produktets kvalitet og levetid. Kattnakken er en norsk produsent av kvalitetsregntøy for barn og voksne. Regntøyet blir ofte fremhevet av personalet i barnehager.

FØR 799,– NÅ

649,–

FØR 219,–

65,–

KFUK-KFUM-speidernes offisielle piké i marineblå med brodert forbunds­merke i hvitt på venstre bryst. Myk og behagelig piké i 100% bomull. Dette er skjorta for deg som vil ha et alternativ til speiderskjorta.

Brettekopp

Wildo Brettekopp med forbundslogo i sølv Den klassiske brettekoppen er tilbake!

Den passer perfekt i lommen som i sekken. Super til turbruk. Produsert av Svenske Wildo som produserer solide og robuste produkter. Finnes i oppdager-gul, stifinner-rød, vandrer-blå og speider-grønn.

PRIS

39,– Ikke glem forhånds­bestillinger og tilbud til lands­leir 2022!

Speiderbutikken.no/gnist.html

Se flere tilbud på

SPEIDERBUTIKKEN.NO

Følg oss på Facebook og Instagram, og abonner på nyhetsbrev!