Speiderbladet nr. 1 - 2021

T E D A L B R E D SPEI Ikke smittefarlig!

r.no

1/2021 • kmspeide

hei

Lær å si på flere språk

HAR

SNØ ANDAKT:

My story

FA R G E ?

HOLD VARMEN i vinterkulda!

SPEIDERBLADET

1/2021 kmspeider.no 19. årgang Medlemsblad for Norges KFUK-KFUM-speidere

REDAKTØR: Katrine Stenerud Andersen, katrine@kmspeider.no REDAKSJONSKOMITÉ: Maria Gran, Astrid-Amalie Heldal, Tomas Liberg Foshaugen, Håkon Kristof­fersen, Ragnhild Erevik Fosse, Anne Månum UTGIVER: Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO BESØKSADRESSE: Grubbegata 4, Oslo TLF: 22 99 15 50 E-POST: post@kmspeider.no ORG.NR: 971.274.018 BANKGIRO: 3000.16.88487 LANDSSJEF: Gunvor Meling GENERALSEKRETÆR: Svein Olav Ekvik LAYOUT: Strøk design TRYKK: 07 Media AS FORSIDEFOTO: Helene Moe Slinning OPPLAG: 8700

INNHOLD 03 04 06 07 08 10 12

Hold varmen på tur

SPEIDERPORTRETT Møt Jonas fra Gand

SNØ Hvilken farge har den?

16

SPEIDERSTIER Gå på tur - vinn en hengekøye

ANDAKT My story

SNAKK MED DIN NYE SPEIDERVENN Si hei på et annet språk!

LITEN OG TØFF Løs bildekryssordet

TO PÅ GATA Guro og Knut-Sivert fortel om sine speidarerfaringar

14 16 18 20 22 24 25 26

GRØNN SONE Isfiske

PÅ TUR Hold deg varm ute

å løse u d r e r a l K et? d r o s s y r k bilde

KORLEIS KLE DEG PÅ VINTERSTID Frå topp til tå

INTERNASJONALT Verdensjamboree

da vel!

Følg oss, eider @kmsp

2

ED

79

07

M

RKET TRY K ME

RI KE

MIL JØ

Speiderbladet er trykket på miljøvennlig papir! ♥

IA – 2041

03

OPPSLAGSTAVLA Stort og smått frå KFUK-KFUM-speidarverda

VERVEKAMPANJE Disse vervet flest

FORELDRESIDE Patruljesystemet

ARRANGEMENTER

Arrangementer og opplevelser du kan være med på

10

4

Lær mer om snø!

Vil du komme i Speiderbladet?

Fyll ut skjemaet på kmspeider.no/speiderportrett og legg ved et gøyalt bilde av deg selv!

t Foto: Priva

Speider-

portrettet

! s a n o J Møt ikke andre land? Da er du Kan du tenke deg å se nne nd skulle ønske han ku alene. Jonas (13) fra Ga hele verden! fly, da kunne han sett

HVOR LENGE HAR DU GÅTT I SPEIDEREN? – 4 år.

FAVORITT-TURMAT: – S'mores.

TINGEN JEG BARE MÅ HA MED PÅ TUR: – Powerbank.

BESTE SPEIDERMINNE: – NM i speiding i Skien 2019.

JEG GLEDER MEG TIL: – Landsleir i 2022.

HVEM ER DITT FORBILDE? – Bruno Mars.

Jonas Askvik Bjorheim ALDER: 13 år

SPEIDERGRUPPE:

Gand KFUK-KFUM-speidere

FAVORITTFAG: Musikk

FAVORITT-SPEIDERDINGS: Kniv

, HVILKEN SUPERKRAFT ØNSKER DU DEG OG HVA VIL DU BRUKE DEN TIL? – Å fly, da kan jeg se hele verden.

FAVORITTKNUTE: Båtmannsknop

GAND

3

: SNØ Det er mange steder i landet hvor bakken nå er dekket av snø. Andre steder har ikke et snøfnugg i sikte. Snøen kommer først når det er nedbør og minusgrader i lufta.

TE K ST : Tomas Liberg Foshaugen

Hvilken

farge

har den?

I skyene over oss er det faktisk nesten alltid minus­ grader. Det er temperaturen i lufta på vei ned som avgjør om det blir snø eller regn på bakken. Noen ganger kan vi se at det er snø i lufta, men at den ikke legger seg. Det er fordi bakken er for varm og snøen smelter i det den treffer bakken.

Gjennomsiktig snø Når snøen endelig faller ned ser den som oftest hvit ut, men det er den ikke. Egentlig er snø­krystallene gjennomsiktige. Det kan du se når du er ute, og det lander snøkrystaller på jakka eller vottene dine.

Men hvorfor ser den da hvit ut? Snøen vi ser ute er mange tusen snøkrystaller som ligger på kryss og tvers oppå hverandre. Fordi snøkrystallene får lys på seg og sprer det lyset i alle mulige retninger, og fordi lyset som treffer snøkrystallene består av alle farger i det synlige fargespekteret, ser snøen hvit ut.

Grønn og rød snø i lufta som avgjør om Det er temperaturen som snø eller regn. ned r me kom en nedbør i skikkelig snøvær. tur på re ide Her er det spe Foto: Mats Randgaard

Prøvde du å lese det høyt? Det var litt av en munnfull!

4

Det betyr derimot ikke at all snø ser hvit ut. Om sommeren, oppe i fjellene, kan man blant annet se rød snø. Dette kommer overraskende nok av grønn­ algen, chlamydomonas nivalis, som oftest bor i høyfjellet og er 10–30 mikrometer stor. Om våren og sommeren produserer den nemlig et rødt pigment, som vil si et fargestoff. Og fordi disse algene lever i det øverste laget av snøen, kan snøen derfor se rød ut.

Tidlig om våren produserer den samme algen et farge­stoff som er mer grønnaktig. Det gjør at snøen kan se grønn ut.

Det blir varmere og varmere på kloden, og v­ intrene blir kortere blant annet her i Norge.

Det betyr at isbreer, polis og snø på fjellene smelter og det blir mindre snø i Norge.

Foto: Peder Undheim

Varmere klode og kortere vintre

Antall vinterdager har gått ned flere steder i landet. Ifølge Meteorologisk institutt har Bergen i gjennomsnitt syv færre vinterdager nå enn for 30 år siden,Tromsø har 17 færre og Oslo har hele 21 færre vinterdager.

QUIZ 1

Hvor kaldt må det minst være for at snøen skal legge seg på bakken?

A . 2 plussgrader B . 0 grader C . 5 minusgrader

2

Hvor store er chlamydomonas nivalisalgene?

A . 10–30 mikrometer B . 20–30 millimeter C . 10–30 centimeter

3

Hvilken farge har snøkrystallene i utgangspunktet?

A . Grønn B . Blå C . Gjennomsiktig

4

Hvis det er for varmt i lufta, hva kommer snøen ned som da?

A . Regn B . Snø C . Hagl

5

Hvor mange vinterdager har Bergen «mistet» de siste 30 årene?

A. 7 B . 14 C . 17

6

Hvilke farger kan snøen ha i fjellet på grunn av grønnalgen chlamydomonas nivalis?

A . Gul og grønn B . Hvit og grå C . Rød og grønn

7 Dyp snø kan gi blå snø Er du på et sted med mye dyp snø, kan snøen oppføre seg som et filter. Det skjer fordi den tar opp noen av fargene i lyset, og reflekterer kun noen få farger tilbake. Da kan snøen for eksempel se blå ut.

8

Hvor fort faller snøen mot bakken?

A . 100–150 km i timen B . 2–7 km i timen C . 5–10 m i timen Hvor mange kanter har vanligvis en snøkrystall?

A. 4 B. 8 C. 6

TIPS: e i varen Noen av s nner du quizen fi ksten. gjemt i te 5

Fasit: 1b, 2a, 3c, 4a, 5a, 6c, 7b, 8c.

GÅ PÅ TUR – vinn en hengekøye

Har du lyst til å teste en ny tur i nærområdet eller har du en favorittur du gjerne vil gå igjen? Ta med deg et kamera eller en mobil og ta bilde fra turen.

Sender du det inn kan du være med i konkurransen om å vinne en hengekøye!

Ta med en venn Det er hyggelig å gå på tur sammen med andre. Hva med å ta med noen i familien, en venn eller en du vil bli bedre kjent med ut på tur? Del bilde fra turen, gjerne med speider­ skjerf på, med åpen profil på Instagram med #kmspeider og #utpåtur eller send inn bilde på kmspeider.no/turkonkurranse før 25. mars 2021.

Vi trekker to vinnere som vinner hver sin henge­køye.

Har du lyst til å ta opp en tur i ditt nær­ miljø så flere kan oppleve naturen? Du og patruljen din, eller speidergruppa di, kan låne et 360-graderskamera fra ­forbundskontoret, ta det med på tur og ta opp en eller flere av turene fra deres nærmiljø. På den måten blir naturen tilgjengelig for flere.

Bestill kamera på kmspeider.no/speiderstier.

Turen vil legges ut på Google maps og på speiderstier.no.

6

Speiderstiene begynner der veiene slutter!

Foto: Helene Moe Slinning

Speiderstier

ANDAKTEN

F OTO Helene Moe Slinning TE K ST Linda Kvavik. Andakten er hentet fra andaktsboken Korte speiderandakter.

My story MANGE AV DERE har ganske sikkert lagt ut

et bilde av dere selv på «my story» på insta, facebook eller snap. Det var nok ikke et bilde du ikke var fornøyd med, som du bare tok helt tilfeldig. Det var nok heller ikke et bilde av deg selv gråtende i senga på rommet fordi du var skikkelig lei deg den dagen.

JESUS KJENNER HJERTET og tankene dine, og han har

Når man skal fortelle historien sin, så vil man gjerne at det skal høres og se perfekt ut.

store planer for deg. Livet vårt er ikke perfekt, og vi trenger ikke være det heller.

Vi vil vise oss fra vår beste side.

Jesus har skapt deg og kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Han vil være med deg på ALT som skjer i livet ditt.

SÅ VET VI EGENTLIG at ingen har en helt perfekt

historie, uansett hvor mye det ser sånn ut!

På skolen og på sosiale medier, viser vi på en måte hvor lykkelige vi er og ikke det som ikke er bra.

Da jeg skulle begynne på ungdomsskolen, flyttet jeg til en helt ny plass, og fikk helt nye venner. Det var ikke så lett å komme ny, og jeg ble ganske usikker og tøffet meg ganske mye.

Jeg sa og gjorde mye som jeg har angret på i ettertid.

Jeg skulle ønske at jeg hadde turt å være ærlig om hvordan jeg hadde det, i stedet for å ta på meg en maske og si at «alt er greit».

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Johannes 14.27.

Bønn Kjære Jesus.

Takk for at du har skapt meg og elsker meg slik som jeg er.

Amen.

7

Snakk med din nye

! n n e v r e speid

Å flytte til et nytt land med et nytt språk kan være skummelt, og det kan være utfordrende å lære seg norsk hvis man ikke har vokst opp med det. Hvis du får en ny speider i gruppa di som snakker et annet språk, hva med å spørre hva de heter på deres språk?

ENGELSK Engelsk er morsmål for over 350 millioner mennesker i verden.

Rundt to milliarder mennesker snakker engelsk, som gjør det til det mest brukte språket i verden.

Hei: Hello Hvordan har du det?: How are you?

Hva heter du?: What is your name?

Jeg heter… : My name is …

Speider: Scout Alltid beredt: Be prepared

SPANSK Over 500 millioner mennesker har spansk som morsmål, og de fleste bor i Spania og Amerika. Spansk er et av FNs offisielle språk.

Hei: Hola Hvordan har du det?: Qué tal?

Hva heter du?: ¿Cómo te llamas?

Jeg heter… : Me llamo…

Speider: Scout Alltid beredt: Siempre listo

Speideren er en internasjonal bevegelse, og det finnes speidere i nesten alle land. Bildet er tatt på verdensjamboreen i Japan 2015.

Foto: Lars Røraas

8

TYSK

POLSK

LITAUISK

Tysk er offisielt språk i Tyskland og flere andre land i sentral Europa. Tysk er det nest største språket i EU når man regner hvor mange som snakker det.

Polsk er offisielt språk i Polen og i EU. Rundt 50 millioner mennesker har polsk som morsmål, både i Polen og i andre land i verden.

Hei: Hallo Hvordan har du det?: Wie geht es dir?

Hva heter du?: Wie heißt du?

Jeg heter… : Ich heisse ...

Speider: Pfadfinder Alltid beredt: Allzeit bereit!

Hei: Cześć Hvordan har du det?: Jak się masz?

Hva heter du?: Jak masz na imię?

Jeg heter...: Mam na imie ...

Speider: Harcerz Alltid beredt: Czuwaj

Litauen er et lite land med 2,8 millioner mennesker. Likevel er de den nest største innvandrergruppen til Norge, etter Polen.

Hei: Labas Hvordan har du det?: Kaip sekasi?

Hva heter du?: Koks tavo vardas?

Jeg heter...: Mano vardas ...

Speider: Skautas Alltid beredt: Vis budžiu!

MANDARIN Mandarin, eller kinesisk, er det offisielle språket i Kina og Taiwan. 1,2 milliarder mennesker har mandarin som morsmål, som gjør det til det største morsmålet i verden foran spansk og engelsk.

Hei: Ni hao Hvordan har du det?: Ni hao ma?

Hva heter du?: Nî jiào shénme míngzi?

Jeg heter… : Wô shē...

Speider: Tóng jun Alltid beredt: Zhǔnbèi

URDU

FRANSK Fransk er offisielt språk i 29 land i verden. 77 millioner mennesker over hele kloden har fransk som morsmål, og over 270 millioner mennesker kan snakke fransk.

Hei: Salut Hvordan har du det?: Ça va?

Hva heter du?: Tu t’appelle comment?

Jeg heter… : Je m’appelle ...

Speider: Scout Alltid beredt: Toujours prêt!

ARABISK Arabisk snakkes i Midtøsten og Nord-Afrika.

Omkring 200 millioner mennesker har arabisk som morsmål, og nesten 400 millioner mennesker snakker språket.

Hei: Marhaban Hvordan har du det?: Kyf halk?

Hva heter du?: Ma hoa esmek?

Jeg heter...: Esmy...

Speider: Kashafen Alltid beredt: Kuna mustaeiddaan

Urdu er nasjonalspråket i Pakistan.

Det snakkes av over 300 millioner mennesker i Pakistan og India.

Hei: Assalaamu alaykum Hvordan har du det?: Kya Haal hai?

Hva heter du?: Aap ka naam Kya hai?

Jeg heter...: Mera naam... hai Speider: Nigran Alltid beredt: Almustaid

Mye av informasjonen er hentet fra Store norske leksikon og Wikipedia.

9

5 13

9

3

12

4 2 14

11 8 6 10

1

7

15

10

I L L U STR A S J O N E R O G F OTO : Helene Moe Slinning

– og

Bildekrysso r

d

FASIT: 1: Båtmannsknop. 2: Melkekartong.

3: Visp. 4: Bringebær. 5: Speiderhilsen.

6: Plastpose. 7: Lys. 8: Kniv. 9: Hoggorm.

10: Brennmanet. 11: Hodelykt. 12: Sko. 13: Kors. 14: Drikkeflaske. 15: Veps.

Løs kryssordet ved å fylle inn ordene som hører til bildene.

Står du fast eller er usikker på om du har riktig ord? Sjekk fasiten som står opp ned på denne siden.

11

To speidarar på g a t a Det beste speidarminnet til Guro var ein gong ho var på stifinnartur med kretsen til Alsvik. På nyheitene såg mora at dei bad folk halda seg inne fordi det var varsla storm og ekstremvêr. Det regna så mykje at det var klissvått inne i teltet. Ho seier at det var ganske morosamt fordi dei sov i ein stor sølepytt.

Favoritturen til Guro er til speiderhytta på Madland.

Det er kjekt å gå der.

– Ein gong såg me ein elg der, eg har bilete av han!, fortel Guro.

Når ho blir spurt om kva ho gler seg mest til svarer ho raskt og høgt at det er landsleir! Då kan ho treffa speidarvener frå Sunnmøre.

– Det er gøy når alle speidarane er på same leir. Den neste leiren skal vera på ein fin plass. Der har eg vore mykje på tur før, seier ho.

Guro (9 år)

Speidargruppe: Hana KFUK-KFUM-speidere Guro har vore speidar i 4 år, og begynte med ein gong ho kunne. Guro er speidar fordi det er kjekt. Ho liker å vera ute, gå på tur, læra om naturen og andre nyttige ting.

TE K ST : Astrid-Amalie Heldal F OTO : Privat

12

Dei beste turtipsa til Guro er å pakka soveposen nedst i sekken og å bruka ullsokkar i skoa. Viss du blir blaut så blir du ikkje så kald. Bomullsokkar blir iskalde!

Skal du ha med mat på tur synest Guro at du skal prøva pølse i sovepose og marshmallows til dessert. – Det er eigentleg pølse med pizzadeig rundt. Marshmallowsa er lurt å grilla i glørne og ikkje i flammane.

Knut-Sivert (8 år) Speidargruppe: Sola KFUK-KFUM-speidere

Knut-Sivert har vore speidar heile livet.

Han var på sitt første speidarmøte med familie­ speidaren før han var ein månad gammal.

Han er speidar fordi det er kjekt.

– Me gjer mange ting som me ikkje gjer på skulen. For eksempel å vera ute, klatra i trea og henga opp fuglekassar, fortel han.

Han synest det er litt vanskeleg å velja ut det beste speidar­ minnet sitt, men han likte godt å vera med på Stifinnar­ ekspedisjon i haust, sjølv om han ikkje kunne sove over.

Knut-Sivert synest det er dumt at så mange speidarmøter blei avlyst i haust. Han gler seg til korona er over sånn at dei kan ha vanlege speidarmøter igjen.

Skiturar er dei kjekkaste turane han veit om. Det er kjekt å renna på ski. Viss han sit på huk i nedoverbakkane går det ekstra fort!

Det beste turtipset hans er å halda saman, sånn at ingen går seg vekk. Det har nemleg skjedd med nokon han har vore på tur med før, det er ikkje så kjekt.

Viss du vil ha noko anna enn pølser kan du ha med varmt vatn på termos og forskjellige rett i koppen-poser. Når det er kaldt ute er det praktisk med varm mat fort sånn at ein ikkje blir kald.

Han synest det er godt og lurt å ha med seg pølser i mattermos. Då er dei varme heile turen og han kan eta med ein gong han vert svolten. Elles er varm kakao òg veldig godt!

13

PRØV

E K S I ISF I VINTER!

KORLEIS KAN DU BLI EIN ISFISKAR? Du treng isbor, is-ause, pilkestand og åte. Lag hol i isen, ause ut slaps og is, slik at holet er «reint», slepp åte i og vent.

Prøv å lag små nappebevegelsar med pilkestanga, men ikkje så voldsomme at ein skremmer fisken. Om ein kjennar napp, kan ein gjer mot-hogg for å sette kroken, dette kan og skremme fisken om den ikkje har slukt agnet heilt. Dette er ein erfaringssak og ein må prøva seg fram.

Finn ut kor fisken bruker å stå, då auker sjansane.

Det går an å sette garn under isen. Lag to hol og ta ei lang tynn grein. Tre greina under isen gjennom det eine holet via det andre, ha garnet knytt fast i enden av greina, trekk greina gjennom, slik at garnet kjem under isen. Fest garnet ved begge hola.

FISKEN Om vinteren er fisken i dvalemodus. Temperaturen gjer at fisken ikkje har den same energien som når alt brusar om vår og sommar. Derfor bevegar ikkje fisken på seg meir enn den må. Blir den skremt, er det ikkje sikkert den gidd å komme attende, sjølv om det er eit lokkande agn. Eit tips er å legge i lokkemat over natta. Hòlet skal (om ikkje det er unormalt kaldt) vere lettare å opne neste dag.

HALDE DEG VARM På isen er ein sårbar for kalde nordavindar frå alle kantar.

Isen utstrålar heller ikkje særleg varme. Derfor er det viktig å kle seg godt, frå topp til tå, for å holde på humøret, og ikkje minst, for å ha tolmod til å vente på fisken.

KVA GJER DU MED FANGSTEN?

14

Eg vil avslutte med det viktigaste eg har lært om fritidsfiskeri: Det er ikkje kun for fiskens skyld ein reiser på fisketur. Men for å skape gode minner aleine, med familie og venner.

TE K ST : Elias Lorentzen F OTO : Anne Månum

Fisken er god å steike, bake og koke om du er svolten når du kjem heim. Vinteren er også ei god tid for å prøve å tørke fisk.

Då er det ikkje problem med insekt som går i fisken, og den tørre vinterlufta gir gode forhald for tørking. Pass på at ikkje rev, mår og andre luringar når tak.

Har du lyst til å ta aktivitetsmerke Fisk Isfiske er et valgfritt? krav i merket.

kan få Isen er kald. Du liggje på stor glede av å kinn og ha eit varmt reins . godt med klede

Trygg is?

Sjekk at isen er trygg før du går utpå.

Du kan sjå status på vatn nær deg på iskart.no, men ta alltid eigne vurderingar før du går ut på isen, eller ta med deg nokon som har god erfaring og kunnskap om is. Hugs å ta med isbroddar og opptre varsamt.

For å isfiske treng du hol i isen. Det lagar du med eit isbor.

Mine isfisketips • Prat med lokale og erfarne is-fiskarar.

• Sei i frå til dei heime at du reiser ut på isen.

• Sjølv om du ikkje har planar om å gå gjennom isen, så ver budd på kva du skal gjere om det skjer.

• Pass på at isen er trygg, bruk is-vett og pass på at det ikkje er eit regulert vatn.

• Bruk kart for å få oversikt over vatnet.

• Ta med ein venn eller fleir.

• Ta med isbor og pilkestang.

• Lag fleire hol, på ulike plassar på isen.

• Om du kan, bor hol dagen i forvegen og legg ost i hòlet. Husk å merke hola.

• Bruk godt agn som; ferske maggot, makk, reker, akkar og blink.

• Kle deg godt, spesielt på beina.

• Ha liggeunderlag under beina.

• Ta med varm drikke og god niste.

• Ver tolmodig.

• Ta med kamera, for oppbacking av fiske­skrøna, eventuelt la ver, om du vil ha fri dikting.

15

Hold deg varm ute Vi speidere trives ute og er mye ­utendørs gjennom året, både i fint og dårlig vær. Det viktigste er å kose seg, ha det gøy og gjerne lære noe nytt. Det blir lettere om vi er både tørre og varme.

Det kan være godt å sitte foran bålet med le fra gapahuken. Foto: Håkon Kristoffersen

16

TE K ST Silje Øderud F OTO Håkon Kristoffersen

Å HOLDE SEG VARM er spesielt viktig på en kald vinterdag eller våt høstdag. Ved å holde varmen kan vi også unngå nedkjøling, frostskader og forkjølelse. Enkelt sagt har vi det bedre når vi er varme og tørre, og heller kan bruke energi på de tingene vi har lyst til.

Kle seg riktig Først er det viktig å kle seg riktig. Du har kanskje hørt om trelagsprinsippet, som også kalles flerlagsprinsippet? Hvis du ønsker å lese om det kan du bla om til neste side og se hva du bør ha på deg vinterstid.

Lunt i gapahuk eller telt Det kan også være varmt og lunt i gapahuk eller telt. Du kan lage en gapahuk for å isolere og beskytte deg mot regn, snø eller vind. Når det er snø ute kan du bruke snøen til å støtte opp raier og grener for at det skal stå stødig.

Start med et rammeverk og bygg deretter til det blir tett. Granbar kan være fint å bruke som tak. Det krever litt granbar, så ta fra ­forskjellige trær og husk at vi skal etterlate skogen pen og ryddig. Du kan også bruke en ­presenning som tak hvis du har det.

Skal du sove i telt bør du ha et telt med ikke alt for stor takhøyde. Har du et høyt telt vil varmen stige opp i taket i stedet for nede der du sover, og teltet blir kaldere. Et tunneltelt kan derfor være lunt og godt på vintertur. Er det snø der du har satt opp teltet kan du i tillegg grave en kuldegrop inne i ytterduken. Du lager rett og slett en grop der kulden kan være. Fordi varme stiger og kulden går ned, vil du få et varmere telt.

I soveposen Skal du sove ute må du kle deg riktig, også i sove­posen. Det er viktig med ull fra topp til tå. Lue er spesielt viktig da mye av varmen i kroppen kommer ut av hodet. Det er noen ekstra ting å huske på når du skal sove ute om vinteren. Når det er kaldt ute og tæla har kommet, er det spesielt viktig. Tæle er når bakken fryser, den blir hard og kald.

Granbar er fint å bruke som isolasjon. Et triks er å legge det under liggeunderlaget for å hindre at kulden kommer fra bakken og opp til liggeunderlaget.

Her ser du hvordan man tar en god gammaldags floke: Hopp opp og ned og slå arme ne rundt deg.

Dette var veldig populært da folk frøs under OL i Norge på Lillehammer i 1994. Da var det veldig kaldt! Foto: Håkon Kristoffersen

Tips

Bevegelse

Følg flerlagsprinsippet

En siste viktig ting er at du kan ikke sitte deg varm. Et bål varmer noe og er koselig, men fryser du og er kald på fingre og tær må du bevege deg! For å få i gang blod­ sirkulasjonen kan du gå en liten tur, ta noen spensthopp eller slå en god gammaldags floke, noe som ble gjort for å holde varme på OL i Lillehammer. Et annet triks er å ha varmtvann i en flaske med en sokk rundt og putte i soveposen. Hold deg varm og tørr, og kos deg ute i all slags vær!

Ull er gull, bomull er tull Hold deg i bevegelse Bruk granbar som isolasjon Varmtvann på flaske for ekstra varme i soveposen

17

TE K ST : Astrid-Amalie Heldal F OTO O G I L L U STR A S J O N : Helene Moe Slinning

Hovudet – Ha på ei tjukk og, aller helst, vindtett lue. Det beste er om ho er laga av ull, då transporterer ho fukt vekk frå kroppen.

Slik kler du deg på

!

D I T S R VINTE Det kan vere kaldt på tur på vinteren, men med gode klede kan du held varmen trass kulden. Vi har samla kva du kan ha på fra topp til tå for å halde varmen på ein vintertur.

Auga og andletet –

Hals – Ha på ein hals eller ein buff

for å unngå snø i nakken. I tillegg vert sveitte frå halsen transportert vekk frå kroppen. Bruker du balaklava eller finlandshette har du både hals og lue i eitt.

Pass på at du ikkje sveittar. Dersom du blir blaut kan du fort bli kald. Kle av deg om du vert for varm!

Det kan vera lurt å ha på snø- eller solbriller! Då kan du halda auga oppe sjølv om det er snøstorm, og du skåner auga mot skadeleg stråling – på same måten som at du bør ha på solkrem for å ikkje bli solbrent, sjølv på vinteren.

Inste lag på kroppen –

ULL = GULL! Kleda du har inst på kroppen bør alltid vera laga av ull. Ull kan halda på mykje fukt og sveitte utan at han kjennest blaut og kald. I tillegg har ull eigenskapar som gjer at det regulerer både kulde og varme. Tynne ullplagg kan derfor brukast heile året!

18

Visste du at ull er både flamme­ hemmande og ­hindrar sveittelukt?

På kroppen - fleirlagsprinsippet

Fleirlagsprinsippet gjer det enkelt å regulera ­varmen om du blir kald eller varm. Begynn med ull inst, ha på eit eller fleire lag med litt lausare plagg utanpå. For eksempel ull eller fleece. Ytst må du ha på vind- og vasstette klede, for eksempel skalljakke og skallbukse som pustar. Det er viktig at plagga er store nok – lufta mellom plagga isolerer.

Kor mange lag du må ha på kjem an på kor kaldt det er og om du skal vera i aktivitet eller ikkje.

Det fine med fleirlagsprinsippet er at det er lett å kle av seg eller kle på seg om du blir for kald eller for varm. Skal du ut og gå kan du ta av eit lag eller to. Skal du sitta i ro kan du kle på deg igjen.

Rygg –

Ein ryggsekk. Der kan du ha ekstra klede. Du kan også legga kleda du tek av deg oppi sekken.

Andre ting som er fint å ha i sekken er for eksempel mat, termos med varmt vatn, drikke, solkrem, hovudlykt og snøspade.

Når du skal sova ute må du bytta ut skalljakken og skallbuksa med ein god og varm sovepose.

Fot – Bruk ullsokkar på føtene!

Aller helst bør du ha sko som er så store at du får plass til to lag med sokkar i tillegg til luft! Har du plass i skoen kan det vera lurt å legga i ein isolerande ullsole. Når du har kome til rasteplassen kan det vera lurt å bruka fotposar for å ikkje frysa så lett på føtene.

Hendene – Inni vottar varmar

­ ngrane kvarandre. Derfor er det betre fi å bruka vottar enn hanskar. Bruk tjukke ullvottar. Ha på vindvottar utanpå ullvottane, men pass på at du har plass til luft inni.

Leggen og ankelen – Ta

på gamasjar for å unngå snø i skoa. Unngår du snø i skoa, held sokkane seg tørre og du held deg varm lenger.

19

TE K ST : Nicolai Hillestad. Nicolai fra Ris KFUK-KFUM-speidere var en av de som fikk delta på jamboreen i USA 2019.

: E E R O B M VERDENSJA

En opplevelse for livet!

Hvert fjerde år blir det arrangert verdensspeiderleir et sted i verden.

Sommeren 2019 ble det arrangert i West Virgina i USA. Nærmere 50 000 speidere fra 152 land deltok. Over 600 av disse var norske speidere, fordelt på 13 tropper.

Foto: Nicolai Hillestad

VERDENSSPEIDERLEIR: ARRANGERT SIDEN 1920 Speiderbevegelsen ble grunnlagt i 1907 og ble raskt en internasjonal suksess. Speider­ organisasjonen så etter hvert et behov for en større samling med speidere fra hele verden.

I 1920 ble ideen en realitet, og den første verdensspeiderleiren fant sted sommeren 1920 i London. 8000 speidere fra 34 land deltok.

Etter dette har det vært til sammen 24 verdensspeiderleirer. I 2015 var leiren i Japan og i 2011 var den i Sverige. Norge har også arrangert leiren en gang, på Lillehammer i 1975.

20

TAUBANE, KLATREPARK, VANNHINDERLØYPE OG SÅ MYE MER På en verdensspeiderleir er det mange ulike aktiviteter. Aktivitetene varierer fra leir til leir, ut fra hvilket land man er i. På leiren i USA i 2019 var det mange forskjellige aktiviteter. I leiren var det blant annet en stor klatre­park med ulike løyper man kunne prøve seg på. Det var også klatrevegger og mange større taubaner. For mange var taubanen med navnet «The Big Zip» et stort høydepunkt. Den var cirka en kilometer lang, og gikk høyt over tretoppene.

På varme dager kunne det bli opp mot 40 varmegrader på leiren i USA. Da var det greit med et variert utvalg av aktiviteter i vann som kano­ padling, dykking, rafting eller vannhinderløype.

BLI KJENT MED SPEIDERE FRA ANDRE LAND De ulike troppene fra Norge ble spredt rundt så man fikk bo side om side med mange ulike nasjonaliteter. Det gjør at man får et veldig inter­ nasjonalt nabolag. Når du har naboer fra hele verden kan du spise middag sammen med amerikanske speidere, deretter spille volleyball med de tyske speiderne, gå innom gutta fra Quatar,

På leiren i USA var det alt fra klatrevegger til aktiviteter i vann. Foto: Anders Myhr Nielsen

På verdensspeiderleir blir du kjent med mange nye speidere.

Foto: Nicolai Hillestad

og avslutte kvelden med å feire en meksikansk bursdag. Jeg kan fortelle at en meksikansk bursdagsfeiring nesten kun består av dansing, og at amerikanere kun spiser ost, kjøtt og mais om de får servert norsk taco. Etter tolv dager på leir har du fått nye venner fra hele verden, og lært enormt mye om andre kulturer.

Verdensspeiderleir kan du kun oppleve som deltaker en gang i livet. I 2023 skal den være i Sør-Korea. Å delta på verdensleir er en opp­ levelse du ikke finner noe annet sted. Du får deg venner med samme interesser som deg fra hele verden, og blir kjent med andre kulturer.

Du ser virkelig hvor stor og mangfoldig speider­

bevegelsen er. Å delta på verdens­ speiderleir kan helt klart beskrives som en opplevelse for livet.

«Verdensspeiderleir kan du kun oppleve som deltaker en gang i livet.»

21

OPPSLAGSTAVLA STORT OG SMÅTT FRÅ KFUK-KFUM-SPEIDARVERDA. SEND INN DINE HELSINGAR, TIPS, OPPSKRIFTER ELLER ANDRE OPPSLAG TIL SPEIDERBLADET@KMSPEIDER.NO!

VINTERTRÅKK 5.– 7. MARS ER DET IGJEN tid for vinter­tråkk!

Skal du og patruljen eller gruppa på vintertråkk i år?

På vintertråkk planlegger og gjennomfører patruljen sin egen haik – på vinterstid. Været og vinterkulden krever mer av utstyret, riktig bekledning og terrenget ser annerledes ut hvis det er snødekt.

Opplevelsen blir kanskje annerledes fra en haik på høsten, men en god vintertur kommer ofte med mange gode opplevelser! Er dere klare for en tur i vinterlandskapet?

Miljøadventskalender I SIST NUMMER av Speiderbladet fulgte det med en

miljøadventskalender. Vi håper den falt i smak! Som noen kanskje la merke til var bladet denne gangen pakket i plast. Dette var dessverre en feil. Bladet skulle egentlig være pakket i nedbrytbar bioplast. Av miljøhensyn ønsker vi generelt ikke å bruke plastinnpakning, og vi hadde derfor valgt en mer miljøvennlig variant. Plastavfallet håndteres som anbefalt i deres kommune.

22

Demokratispillet kommer snart!

HAR DIN PATRULJE lyst til å lære mer om demokrati

på en morsom og spennende måte? Snart kommer Demokratispillet, et brettspill for patruljene, hvor målet er å redde patruljedemokratiet fra en hemmelig diktator. Demokratispillet vil være del av Demokrati­ merket for vandrere, som kommer denne våren.

Spillet blir sendt til alle grupper som har speidere i vandrer­alder. Klarer dere å redde patrulje­ demokratiet, eller ender dere opp med en diktator som patruljefører? Det gjenstår å se, når dere skal spille Demokratispillet!

Pepperkakeleir

Foto: Helene Lane

Flere av dere lagde pepperkakeleir, og det var utrolig kult å se!

Fredrik (9) fra 3. Eiksmarka 1 lagde pepperkakeleir hjemme med familien. De syns det var veldig gøy!

ST. GEORGSDAGEN 23. april

Foto: Privat

Aimée (10) og Kristiane (6) fra Bryn 1 og deres speiderforeldre syns det var en kul ide med pepperkakeleir!

– Lavvoene ble litt skjeve, men det er de da ofte på leir også.

Pepperkakeraier var vanskeligere å håndtere enn vanlige raier, og vi savnet tau og surring mens vi svettet over sukkeret. Som bål har vi brukt et LED-stearinlys, fortalte familien.

Foto: Privat

23. APRIL er det St. Georgsdagen. Da feirer

vi sammen med millioner av andre speidere over hele verden! St. Georg brukes som et symbol for det godes seier over det onde.

Han var en romersk ridder og kristen og levde på 200-tallet. Et gammelt sagn forteller at St. Georg kjempet mot en ildsprutende drage for å redde livet til en prinsesse. Dette symboliserer St. Georgs kamp mot det onde (dragen), og for det gode (prinsessen).

FEIR MED SPEIDERSKJERF!

Vi oppforder alle speidere til å bruke St. Georgsdagen 23. april til å gå med speiderskjerf og vise at vi er speidere. Ta på skjerfet til frokost og ha det med på alle aktiviteter!

Fikk dere ikke lagd pepperkakeleir i 2020? Kanskje dere får tid og mulighet til å lage en til jul i år! Fremgangsmåten finner du på kmspeider.no/aktivitetsbanken – søk på pepperkakeleir.

Tenkedagsfeiring BLI MED PÅ å markere Verdenstenkedagen 22. februar. Årets tema er

«Stå sammen for fred». Gjennom spennende aktiviteter kan du lære om fredsbygging og ta tenkedagsmerket. Få med gruppa og bli med på en markering sammen med millioner av speidere over hele verden!

23

TE K ST : Magnus Heltne F OTO : Helene Moe Slinning

VERVEKONKURRANSE:

e g n a m t t å f Vi har e r e d i e p s e y n Var du med på vervekonkurranse høsten 2020? Da ble det vervet mange nye speidere, og 121 speidergrupper fikk nye medlemmer.

Takk til alle som tok med en venn! Det vil bli sendt ut et vervemerke og kopp til alle som fylte ut verveskjemaet.

Vervet speidere på Facebook

Den personen som vervet flest speidere var Marta i Ullern KFUK-KFUM-speidere. Totalt vervet hun 20 speidere til gruppen! De fleste kom i kontakt med henne etter at hun delte face­book­annonser med vennene sine. Hennes to beste verve­tips er: • å være synlig i sosiale medier og vise frem alt det morsomme vi gjør i speideren.

• å ta kontakt med speidernes foreldre så de kan spre ordet videre til sine venner.

På 2. og 3. plass i vervekonkurransen kom Kristin fra Høybråten og Johanna fra Varden. Begge fikk med to nye speidere.

Tre vinnere av verve­konkurransen

Det ble trukket ut tre vinnere av vervekonkurransen. Kristin fra Høybråten, Anna Olivia fra Stovner og Leah Natalie fra Kopervik ble trukket ut og får et gavekort i Speiderbutikken på 1 500 kroner. Alle som deltok vil også få en kopp og et vervemerke.

Gruppene Fitjar og Finnøy og Talgje vervet flest medlemmer I tillegg til vervekonkurransen for speiderne vant to speidergrupper 5 000 kroner og et trofé til speiderlokalet. Vinnerne var de som hadde vervet flest; Fitjar og Finnøy og Talgje.

Fitjar KFUK-KFUM-speidarar vervet flest, og har nå 80 nye speidere. Finnøy og Talgje KFUK-KFUM-speidarar har også vervet mange nye speidere, og de vervet faktisk så mange at de økte antall speidere med 56 %! Gratulerer til begge gruppene.

24

Alle som har vervet, får vervemerket!

FORELDRESIDEN

TE K ST : Magnus Heltne I L L U STR A S J O N : Helene Moe Slinning

Hvorfor er speiderne delt inn i patruljer?

PATRULJESYSTEMET

Lekmes te r

serer Kas

«Patruljesystemet er ikke én måte å drive speiding på. Det er den eneste måten», sa speiderens grunnlegger Lord Baden Powell en gang. Men hva er egentlig patruljesystemet?

Selv om patruljen ledes av peff og ass betyr ikke det at det er de som skal bestemme alt. I patruljen er det demokrati, alle medlemmene skal få si sin mening og være med å bestemme.

En fin måte å løse det på er å gi alle i patruljen hver sin oppgave. For eksempel kasserer, lekesjef eller sagaskriver – forfatter av patruljens historiebok. Ved å ha ulike roller får patruljens medlemmer utviklet seg som individ, i tillegg til å bli del av et felleskap og trene på samarbeid.

Er du foresatt til en peff eller ass? Da har

du all grunn til å være stolt! For mange er rollen som patruljefører eller assistent den første lederoppgaven de tar på seg, og det er en viktig en. Både for deres egen utvikling og for aktiviteten i gruppen. En patruljeførers oppgaver varierer, men det er oftest patruljefører og assistent som er ansvarlige for å planlegge patruljemøter og turer, sende ut informasjon og passe på at alle i patruljen har det bra når de møtes.

val t e ri a l f or

vandrer­alder (5.–10.klasse) samles i patruljer, som vil si små grupper på 4–10 speidere.

Patruljene planlegger sine egne turer og møter, og bor sammen på leir. Patruljen ledes av en patruljefører (peff) og patruljeassistent (ass).

Patruljene har ofte navn etter dyr, og Gaupe, Elg og Ørn er vanlige patruljenavn. En patrulje kan bestå av speidere på samme alderstrinn, men ofte er patruljen satt sammen av speidere fra ulike trinn, og både gutter og jenter.

te r

Ma

Patruljesystemet går ut på at speidere i

skriver Saga

uljeassistent Patr

Å være patruljefører er en spennende opp­ gave, men noen ganger kan det være fint med litt ekstra hjelp hjemmefra. Som speider­ forelder kan du gjøre en forskjell ved å:

Patrulje fører

Ordbok PATRULJEFØRER: Lederen av en

patrulje. Har grønt skjerf.

PATRULJEASSISTENT: Nest­

• Oppmuntre og gi ros.

• Vise forståelse hvis et møte eller en tur ikke har gått som planlagt.

• Følge med på terminlisten og hjelpe med å huske på at møter blir planlagt og informasjon sendt ut.

• Si ifra til speiderlederen hvis det er behov for ekstra oppfølging, opplæring eller en klapp på skulderen.

lederen i en patrulje. Har grønt skjerf. I en ­patrulje kan det være flere patrulje­assistenter.

FØRERPATRULJE er patruljen for

alle førere og assistenter i en speider­gruppe og/eller alle speiderne på ungdomsskolen. Fører­ patruljen har ofte egne møter og turer.

25

FOR HVEM INNHOLD TID STED PRIS PÅMELDING

ARRANGEMENTER Alle påmeldinger skjer via medlemssystemet, du finner lenke til påmelding inne på arrangementet på kmspeider.no/arrangement. Har du spørsmål? Ta kontakt på post@kmspeider.no.

Påmelding er bindende, grunnet korona kommer betalingsfristen senere.

Pengene betales til konto: 3000.16.88487, merket med navn og arrangement.

På grunn av korona­ situasjonen har mange ­arrangement blitt avlyst i år. Vi følger til enhver tid retnings­linjene til FHI og regjeringen.

Følg med på våre nettsider for å få siste oppdatering om arrangementene fremover.

Patruljeførerting Vil du lære om aktuelle saker for KFUKKFUM-speiderne og om hvordan du kan debattere disse? Vil du være med på å påvirke organisasjonen vår? Vil du vite hvilke saker som blir tatt opp på Lands­ ting i 2021? Bli med på digitalt Patrulje­ førerting!

På patruljeførerting lærer du om ­organisa­sjons­arbeid og hvordan du kan delta i organisasjonsdemokratiet. Deltakerne på tinget velger også fire representanter som får dra på landsting 2021. Disse representantene

26

vil få stemme-, forslags- og talerett som ordinære delegater på landsting og får ­muligheten til å tale patruljeførernes sak.

Helgen vil også inneholde inspirasjon til det lokale speiderarbeidet og samfunns­ engasjement, lokalt og internasjonalt.

Hver krets kan sende to representanter som skal være valgt av kretsen, gjerne gjennom kretsens ungdomsting, patrulje­førerting eller på et årsmøte.

Foto: Håkon Kristoffersen

For ungdom som ønsker å lære om organi­ sasjonsarbeid og hvordan de kan delta i organisasjonsdemokratiet. Hver krets kan sende to representanter som skal være valgt av kretsen. For speidere født i ’07–’05.

Aktuelle saker for aldersgruppen og for organisasjonen diskuteres og debatteres på ulike måter. Inspirasjon til det lokale speiderarbeidet. Samfunns­engasjement, både lokalt og internasjonalt.

12.–14. mars 2021.

Digitalt.

Gratis.

Innen 19. februar.

Se flere kurs og aktiviteter på . kmspeider.no

Foto: Harald

Undheim

Ung media -

Foto: La

rs Røraa

kommunikasjonssamling VIL DU VÆRE bak kameraet og filme leirbålsinnslag eller foran

kameraet i en sketsj? Bli med på en spennende og innholdsrik kommunikasjonshelg med speidere fra hele landet!

s

KILT

HAR DU LYST TIL å lære mer om hvordan det er å være på

leir? Da bør du delta på KILT!

Un󰈇󰈇 me󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷

Un󰈇󰈇 me󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷

På årets Ung media lærer du å lage filmer og innhold til sosiale medier og aktivitetsbanken. Det blir mulig å både stå bak og/ eller foran ­kameraet. Det er ingen krav til erfaring, og ­kurset passer både deg som er helt fersk og deg som har lang erfaring innenfor kommunikasjonsfeltet.

For deg med interesse for kommunikasjon som har lyst til å være en del av kommuni­ kasjonsnettverket til KFUK-KFUMspeiderne, eller deg som alltid har drømt om å stå foran kameraet. Født i ’06–’94

Un󰈇󰈇

Temaet for årets kommunikasjonssamling er film og vi vil bruke mye tid på å spille inn leirbålsinnslag.

KILT er en trygg, morsom og sosial minileir hvor du får god veiledning fra lederne, og tid til å bli godt kjent med speidere fra andre deler av landet.

Un󰈇󰈇

me󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷

me󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷󰇷

30.april–2. mai 2021.

Nordtangen.

500,–. Gir Frifondstøtte.

Innen 11. april.

Un

󰈇󰈇 󰈛󰈛 e d 󰈎󰈎 󰇽󰇽

KILT står for kurs i leirteknikk, og handler om patrulje­ledelse på leir. Du vil lære om leirbygging, matlaging, sosialt fellesskap og patruljeledelse på leir, deltakelse og leirbål. Kurset passer for deg som ikke har så mye leirerfaring fra før, men som har lyst til å klare deg mest mulig på egenhånd i patruljen på leir til sommeren.

Meldte du deg på Ung mediasamlingen i 2020?

Arrangementet ble utsatt til 30.april –2.mai 20 21. Alle som meldte seg på er fortsatt påmeldt. Ønsker du å melde deg av kan du sende en e-post til post@kmspeider .no.

Un

󰈇󰈇 󰈛󰈛 e d 󰈎󰈎 󰇽󰇽

For deg som forbereder deg til å reise på leir som patruljefører eller assis­ tent for første gang. Født i '08–'05.

Grunnleggende pionering, første­ hjelp, matlaging på leir, telt- og leirliv og patruljeledelse på leir.

21.–24. mai 2021.

Nordtangen.

1300,–. Gir Frifondstøtte.

Innen 30. april.

27

avsender: Norges KFUK-KFUM-speidere, Postboks 6810. St. Olavs plass, N - 0130 Oslo

VINTERSALG! KUN

Tur-ild

99,–

Opptenningssett som gjør det enklere å tenne bål, selv i storm.

NÅ

175,–

10,– Lifeventure termokopp Lifeventure termokopp i stål er ideell for de som ønsker noe varmt eller kaldt å drikke på tur eller leir, på reise, jobben eller i bilen. Koppen holder på varme eller kulde i inntil 3 timer. Praktisk drikkelokk gjør den enkel å åpne og lukke igjen.

LEIRSTOL Speidernes egen leirstol er sammenleggbar og praktisk for den som vil sitte godt på leirbål.

Lomme på ryggen til sangboka og lignende.

Bærehåndtak gjør den enkel å ta med seg.

Skinn­forsterkninger i hjørnene for bedre holdbarhet. Utviklet av speidere for speidere!

Matboks

Sett med 4 deler

KUN

29,–

Praktisk og god matboks med lokk som sitter, inkludert 1 liten oppbevaringsboks med lokk, 1 brettekopp og 1 saltog pepperbøsse.

Se flere tilbud på speiderbutikken.no

SPEIDERBUTIKKEN.NO

Kr

159,– Maske

Ikke glem masken!

Følg oss på Facebook og Instagram, og abonner på nyhetsbrev!