Lederhåndboka

LEDERHÃ…NDBOKA KFUK-KFUM-SPEIDERNE

LEDERHÃ…NDBOKA

LEDERHÃ…NDBOKA

4 L ED ER HÅND B O K A Copyright 2016 kfuk-kfum-speiderne Redaktør: Emma Bodman Layout og illustrasjoner: Helene Moe Slinning / smileull.no Satt med Dolly 9,5/12 Trykt på 115 g Arctic matt Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 1000 kmspeider.no isbn 978-82-92643-18-1

K

fuk-kfum-speiderne er en av Norges største kristne barneog ungdomsorganisasjoner med 11.000 medlemmer fordelt på 250 grupper over hele landet. Vi tilbyr speiderarbeid for barn og ungdom i alle aldrer.

Speiderarbeidet består av et bredt aktivitetstilbud for barn og ungdom i alle aldrer. Gjennom friluftsliv, samarbeid, vennskap og læring gir speiding opplevelser for livet. Ungt lederskap og gradvis større utfordringer er med på å utvikle speidere til å bli aktive, ansvarsfulle og engasjerte medmennesker. I kfuk-kfum-speiderne kan barn, unge og voksne utvikle seg som hele mennesker med ånd, sjel og kropp.

5

INNHOLD

INNLEDNING 8

HVA ER SPEIDING 16

Å VÆRE LEDER

Dette er lederhåndboka

11

Hva er speiding

Speiderlederen

44

Hvorfor er jeg leder?

12

Verdigrunnlaget 20

Opplæring og ledertrening

46

Sjekkliste 14

Speiderordbok 23

Kursmeny 47

Speiderprogram 26

Å utvikles som leder

Aldersinndelingen 29

Ledererklæring og ledersamtale 50

18

Speiderdrakten 40

42

48

Å ta imot nye ledere

52

Unge ledere

56

Feedback 59 Lederpleie 60 Tilpasset speiding – for alle? 62 Trygg speiding

64

Kjønn og makt

66

Å snakke med barn

68

Fattigdom og utenforskap

72

6

INNHOLD

SPEIDERSTIGEN 74

SPEIDERMETODEN 96

PLANLEGGING

118

Oppdagere 76

Lov og løfte

Ulike typer samlinger

120

Stifinnere 80

Patruljesystemet 103

Vandrere 84

Personlig utvikling

104

Rovere 90

Symboler og seremonier

106

Planlegg et punkt på Speiderstigen 126

Familiespeidere 94

Friluftsliv 108

Semesterplan 128

Lek 110

Turer og leirer

130

Samfunnsdeltakelse 112

Huskeliste for leir

131

100

Læring gjennom opplevelse og refleksjon 115 Ungt lederskap – voksent nærvær

116

Hvordan planlegge et speidermøte 124

7 GRUPPEN 132

KRISTEN TRO

Gruppens oppbygning

Leder i en kristen barneog ungdomsorganisasjon

156

Tro hos barn og ungdom

158

134

Førerpatruljen 137 Årshjul for gruppen Å kommunisere Profilering av gruppen

138 141 144

Rekruttering 148 Økonomi 151 Sponsing 152

154

172

Organisasjonsstruktur 174

Andakt 162 Guides og Scouts own

ORGANISASJON

Organisasjoner 176 Historie 178 Internasjonale muligheter

180

165

Bønn 166 Speiderbønnen 167 Dagens spørsmål

168

Oss og dem

170

Takk 184 Fotografer 186 Stikkord 187 Notater 190

8

1

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

9 KFUK-KFUM-speiderne skal være en organisasjon som kjennetegnes av unge, engasjerte og inkluderende ledere. For å oppnå dette må forbundet vårt være en av de beste plassene å være frivillig.

Samspillet mellom erfarne og nye ledere er viktig for å få alle å føle seg trygge i arbeidet og hele tiden vokse i lederrollen. Kunnskap og inspirasjon er nøkkelen til å kunne tilby et godt speiderarbeid for så mange barn og ungdommer som mulig.

11 12 14

Dette er lederhåndboka Hvorfor er jeg leder?

Sjekkliste

10

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

11

DETTE ER LEDERHÅNDBOKA

K

fuk-kfum-speiderne er en av Norges største kristne barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi tilbyr speiderarbeid for barn og ungdom i alle aldre. Dette kan vi gjøre fordi svært mange frivillige hver uke, året rundt, arbeider frivillig for organisasjonen. Det er lederne i kfuk-kfum-speiderne som gir barn og unge i hele landet muligheten til å bli en del av speiderbevegelsen. Siden du holder denne boken i hånden din, er du sikkert en av disse. Tusen takk for at nettopp du er en av de viktige lederne i felleskapet, uten deg hadde vi ikke kunnet gjøre et like godt arbeid og nådd ut til like mange!

Dette er kfuk-kfum-speidernes lederhåndbok. Boken er skrevet for å hjelpe og støtte lederne våre i hverdagen. Den inneholder det meste du som leder trenger å vite for å kunne gjøre en så god jobb som mulig. Boken skal være nyttig og konkret. Du skal finne svarene du leter etter og nye ideer og tips til hvordan du kan bli en enda bedre leder og vokse i oppdraget ditt.

Vi forventer oss ikke at du leser boken fra perm til perm.

Dette skal være en kilde du går til når du trenger inspirasjon, ideer, tips eller lurer på hvordan noe i forbundet fungerer. Bruk gjerne boken i diskusjoner med andre ledere i gruppen din.

Finnes det noe dere bør jobbe ekstra mye med i gruppen? Er det noe dere ikke hadde tenkt på før, eller er dere ekstra gode på noe?

Det er viktig å poengtere at det som er skrevet i denne boken ikke alltid fungerer i alle situasjoner og i alle grupper.

Boken gir eksempler på og iblant et glansbilde av hvordan en gruppe skal fungere. Det finnes hjelpemidler og tips til hvordan dere kan komme frem dit, men husk at også at selv om du gjør alt som står i boken, kan likevel problemer oppstå. Lykkes du ikke i å oppnå det bildet boken gir, er det ingen fare. Da har du helt sikkert lært deg mye underveis, og kan enten prøve på nytt eller gjøre det på en helt annen måte. Det viktigste du som speiderleder kan gjøre, er å forsøke ditt beste.

Lederhåndboken er for alle ledere i forbundet. Vi tror at både nye og gamle ledere kan finne nyttige tips og litt å tygge på i boken. Boken er også en del av ledertreningen og for deg som er helt ny leder finnes det en sjekkliste. Denne skal du gjennom i løpet av det første året som leder. Sjekklisten skal hjelpe deg med å få kunnskapen du trenger for å kunne fungere som leder i forbundet.

Takk enda en gang for den jobben du og gruppen din gjør for kfuk-kfum-speiderne og alle medlemmene. Vi er veldig stolte, takknemlige og ydmyke for det engasjementet dere bidrar med!

Anders Østeby Landssjef

Gunvor Meling Viselandssjef

12 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

HVORFOR ER JEG LEDER? HALVARD STRØMME WERSLAND

Vi stilte sju speiderledere samme spørsmål: – Hvorfor er du speiderleder?

Jeg er leder i Norges KFUK-KFUM-speidere først og fremst på grunn av fellesskapet og mestringsfølelsen. Å ha et fellesskap på tvers av alder, kjønn og skoler er utrolig viktig for meg. I dette fellesskapet hjelper vi hverandre med å oppnå mål. Å oppleve en speider som får til noe etter hardt arbeid, er fantastisk! Det gir også en god følelse når man når frem til en speider. Å snu munnen til et smil hos en som sliter og få han eller henne med på aktiviteter, gir mestringsfølelse hos meg i alle fall!

ODDVEIG BERGSAGER Speiderarbeidet gir opplevelser og gleder i hverdagen. Å se Gud i skaperverket. Ha fellesskap og vennskap med alle.

Ut på tur – aldri sur!

VERONICA NYSTED MONTGOMERY Jeg er leder fordi jeg ønsker å være med i speiderens arbeid med å utruste unge mennesker til å takle de utfordringene de møter lokalt og globalt. Å være leder i KFUK-KFUM-speiderne har gitt meg utallige muligheter til å utvikle meg som leder, et globalt nettverk av speiderledere og opplevelser jeg aldri vil glemme.

LARS MØRK Å være leder i KFUK-KFUM-speiderne har gitt meg mine beste venner, beste opplevelser og kunnskap og erfaringer innenfor så mange områder at jeg ikke ville byttet det mot noe. Det har blitt en livsstil.

13 VICTORIA MARIE LUND Jeg begynte som assistent i speidergruppen 48. Oslo i 2006, etter å ha bodd i utlandet. Jeg ønsket meg tilbake til speideren på grunn av alle de gode minnene fra jeg var liten. Jeg ønsket å være leder i KFUK-KFUM-speiderne, fordi det gir meg muligheten til nye og spennende opplevelser med ungdom og andre voksne. Speideren er en arena der jeg kan bidra til å inspirere og veilede unge, samtidig som jeg lærer mye av dem.

SIV HANSEN

ØYSTEIN LOTHE ELDHOLM Eg er leiar i KFUK-KFUM-speidarane fordi eg ønskjer å legge til rette for at barn og ungdom skal få de same flotte opplevingar eg sjølv har fått i speidaren. Det er lite som gleder meg meir enn å sjå speidarar som lærer seg å mestre nye ting, som å klare ei overnatting i snøhole og tenne opp eit bål. Det å være leiar har gjort at eg sjølv har utvikla meg som person, har fått vært med på spanande og lærerike kurs og fått mange flotte opplevingar.

Jeg er speiderleder fordi jeg liker å se mestringsfølelsen speiderne mine får når de får til noe verken de eller foreldrene trodde de kom til å klare - som å sove ute om vinteren eller tenne et bål med tennstål.

SYNNE HANSEN Å være leder innebærer et ansvar.

Du skal svare på mailer, passe på sikkerhet, planlegge møter og turer.

Det er en viktig jobb som må gjøres, og den kan til tider virke mer stressende enn morsom. Men så har du øyeblikkene rundt bålet om kvelden etter en dag hvor alt har gått helt etter planen, når alle er trygge og glade. De øyeblikkene minner deg på hvorfor du er speiderleder og hvor fantastisk det faktisk er.

MARTIN GRØNFJELL Som leder i KFUK-KFUM-speiderne har jeg under trygge rammer fått utvikle meg som leder. Organisasjonen har vist meg tillit ved at jeg er blitt utfordret til å ta verv både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vervene har vært tilknyttet gradvis mer ansvar, som har gitt meg utfordringer å vokse på. Jeg har troen på at strukturen i det nye leder­programmet vil være til god nytte for å forme morgendagens ledere.

14 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

SJEKKLISTE

– FOR DEG SOM ER NY LEDER ELLER ASSISTENT I KFUK-KFUM-SPEIDERNE

D

ette er en sjekkliste som vi håper kan hjelpe deg i din nye rolle. Informasjonen finner du i lederhåndboken, på våre nettsider eller blant dine lederkolleger. Du bør ha fullført hele listen i løpet av ditt første år som leder eller assistent.

Listen inneholder ikke alt du kommer til å lære eller bør vite, men vi tror at den dekker noe av det viktigste. Takk for at du vil være leder hos oss!

Jeg har, alene eller sammen med andre, gjennomført kurset om speidernes verdigrunnlag og hvordan man kan forebygge og håndtere grenseoverskridende adferd mot barn og ungdom. ➜ Kurset finner du på kmspeider.no/velkommensomleder Jeg har fremvist politiattest til min gruppeleder. ➜ På kmspeider.no/politiattest finner du

informasjon om hvordan du går frem

for å skaffe politiattest.

Jeg har hatt en ledersamtale og underskrevet og utfylt et skjema om ledererklæring eller en melding om ny assistent. ➜ Gruppeleder er ansvarlig for å finne

skjemaer og tilby ledersamtale. Se side

51 og på kmspeider.no/ledere.

Jeg kjenner til beredskapsheftet «Trygg og sikker speiding» og jeg har lest de delene som dekker de aktivitetene og turene jeg er leder for. ➜ Beredskapsheftet kan lastes ned fra kmspeider.no/beredskap eller kontakt

forbundskontoret for å få det tilsendt.

15

Jeg kjenner bakgrunnen for og hensikten med å bruke patruljesystemet. ➜ Se side 103.

Jeg kjenner til speidermetoden og hvordan man bruker den i det daglige speiderarbeidet. ➜ Se kapittel 5 Speidermetoden, side 96.

Jeg kjenner speiderprogrammet, vet hva

speiderstigen og et aktivitetsmerke er, og vet hvordan man bruker dette i det daglige speiderarbeidet. ➜ Se kmspeider.no/speiderstigen ➜ Se kapittel 4 Speiderstigen

Jeg kjenner innholdet i speiderløftet og speiderloven. ➜ Se kmspeider.no/lovoglofte ➜ Se side 21.

Jeg kjenner til heftet om speiderdrakten og vet hensikten med speiderskjorte og skjerf. ➜ Draktreglementet kan lastes ned på kmspeider.no/drakt ➜ Se side 40.

Jeg vet hvordan jeg melder både meg selv og mine speidere på kurs og arrangementer.

➜ Snakk med gruppeleder/enhetsleder

➜ Se informasjon om medlemssystemet på kmspeider.no/hypersys

Jeg kjenner til gangen i et speidermøte og de praktiske rammene rundt møtet. ➜ Snakk med gruppeleder/enhetsleder. ➜ Se side 124.

Jeg kjenner til gruppens seremonier og tradisjoner.

➜ Snakk med gruppeleder/enhetsleder.

➜ Se heftet «Seremonier». Det kan lastes

ned på kmspeider.no/seremonier.

Jeg vet hvor jeg finner årsplanen/semester­

planen til gruppen, arrangementsoversikten til kretsen og arrangementsoversikten til hele forbundet.

➜ Snakk med gruppeleder/enhetsleder og se

på kmspeider.no/arrangementer

Jeg har sett på hvilke lederkurs som kan være aktuelle for meg i løpet av det neste året. ➜ Se kmspeider.no/arrangementer ➜ Se kretsens arrangementsoversikt. ➜ Se om gruppen har noen kurs for deg.

Jeg vet hvor gruppens utstyr er, hvordan jeg får tak i det og rutiner for vedlikehold og innkjøp. ➜ Snakk med gruppeleder/enhetsleder.

16

2

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

17 KFUK-KFUM-speiderne er med i en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser med 38 millioner medlemmer i 163 land. Målet om å utvikle barn og ungdom fysisk, mentalt og spirituelt slik at de blir ansvarsbevisste mennesker, er felles for speiderbevegelsen i alle land.

Som leder i bevegelsen bidrar du til at barn og unge får møte nye utfordringer, føle mestring og vokse som mennesker hver dag.

18 20 23

Hva er speiding?

Verdigrunnlaget Speiderordbok

26 29 40

Speiderprogram Aldersinndelingen Speiderdrakten

18 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

HVA ER SPEIDING?

S

peiding handler om å utvikle seg som person og samfunnsborger. Dette kan oppleves forskjellig i ulike grupper og fra land til land. Likevel er det noe som er felles for alle speidere verden over. Vi har et felles formål og bruker lignede metode for å nå våre mål. Speiderløftet, der speiderne lover å tro på Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven, finnes verden over og er ganske likt i alle land.

Som kfuk-kfum-speidere er vi en del av en av verdens største barne- og ungdomsbevegelser. Speiding finnes i nesten alle verdens land og har vært med på å skape selvstendige unge voksne i over 100 år. Gjennom vår tilknytning til både den internasjonale speiderbevegelsen, ymca- og ywca- bevegelsen har vi en dobbel tilhørighet til bevegelser som ønsker å utvikle unge mennesker og forandre verden gjennom unge menneskers engasjement. kfuk-kfum-speiding består av et bredt aktivitetstilbud for barn og ungdom i alle aldre. Gjennom friluftsliv, samarbeid, vennskap og læring gir speiding opplevelser for livet.

Speiding handler om å utvikle seg selv og lære å ta hånd om seg selv og andre fra tidlig alder. Speiding er å få et internasjonalt kontaktnett og få en forståelse for kulturer og samfunnet.

Speiding er å løse oppgaver, ta ansvar og jobbe for en bedre verden. kfuk-kfum-speiderne er en kristen økumenisk organisasjon som har Bibelen som kilde, og som tilber og bekjenner en Gud – Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd – som skaper, frelser og livgiver. Formidling av kristen tro er grunnlaget for alt vi gjør. I forbundet kan barn, unge og voksne utvikle seg som hele mennesker med ånd, sjel og kropp.

SPEIDERPROGRAMMET kfuk-kfum-speidernes program er rammen for innholdet i speidermøter og turer. Programmet kan deles i tre deler: hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvordan vi gjør det.

I speideren drar vi på tur, koker mat på bål vi har tent selv og klarer oss med det vi har pakket i sekken. Vi har aktivitetsmerker og grader som gir forslag til hva vi kan gjøre, men det er alltid lov å legge opp aktiviteter på en annen måte.

Grunnlaget vi bygger speiderarbeidet vårt på er speiderloven, formålsparagrafen og speiderløftet. Verdiene og valgspråket vårt definerer hvorfor vi gjør ting. Speidermetoden beskriver hvordan vi løser oppgaver og gjennomfører aktiviteter.

Speiderprogrammet finnes for å hjelpe deg som leder til å kunne tilby et meningsfylt speiderarbeid til våre medlemmer.

I speideren har vi alltid en tanke bak aktivitetene vi gjør.

Vi spikker ikke en pinne bare fordi det er så gøy å spikke eller knytter knuter fordi det er det vi liker best. Vi gjør dette for å tilegne oss kunnskap og ferdigheter vi trenger for å bli selvstendige og for å klare oss på eventyr ute i naturen. Spikking kan du få behov for når du skal grille mat over åpen ild, og knuter må du kunne for å bygge en gapahuk.

De bevisste valgene er viktige i speiding. Gjennom bevisst å bruke patruljesystemet og tilpasse aktivitetene etter vanskegrad og erfaring bidrar du til speiderens personlige utvikling og progresjon. Hvis ikke speiderne får lære nye ting og føle mestring, vil ikke deltakelse være interessant i lengden.

Bevisste valg bidrar til spenning og utvikling og et ønske om å delta og være med.

19 LOKALT, NASJONALT OG INTERNASJONALT Det daglige speiderarbeidet skjer på lokalt nivå i speiderens nærmiljø. Det er speidergruppene som driver det ukentlige speiderarbeidet og det er gruppene som har den tetteste kontakten med medlemmene. Speidergrupper er inndelt i mindre deler, enheter, tropper og patruljer, for å kunne tilby aktiviteter på riktig aldersnivå til alle speiderne.

På nasjonalt plan er alle grupper medlem i et forbund.

Forbundet jobber med å støtte gruppene og finne nye verktøy som gjør det daglige speiderarbeidet i gruppene bedre og hever kvaliteten for den enkelte speideren. Forbundet tilbyr også sine medlemmer medlemsservice, kurs og informasjon.

Mellom forbundet og gruppene finnes det kretser som samler flere grupper i et større område, oftest etter fylke.

Kretsene arrangerer kurs og arrangementer for medlemmene sine, støtter gruppene og fungerer som en kobling mellom grupper og forbund.

Det finnes speidere i hele verden. På internasjonalt plan organiseres disse i verdensforbund. Verdensforbundene jobber dels på veldig høyt og strategisk nivå, samtidig som de også produserer materiell og kampanjer som kan brukes direkte i grupper i hvert land.

ALDERSINNDELING Speiderprogrammet er utviklet for barn og unge mellom 0 og 25 år. Programmet er alderstilpasset og delt inn i fem aldersgrupper. Det er basert på utviklingen hos barn og unge og med tanke på ferdigheter, motorikk og kunnskap. Samtidig utvikles barn i veldig ulik takt, og dette tas høyde for i speiderprogrammet. Programmet kan tilpasses den enkelte gruppe slik at aktivitetene for barna blir på riktig nivå. Barn kan for eksempel starte litt senere enn i første klasse, bli i en aldersgruppe et år lengre eller ta aktivitetsmerker fra en høyere eller lavere aldersgruppe.

Man kan selvfølgelig fortsette som speider etter fylte 25 år, men det finnes ikke et speiderprogram som støtter utviklingen til denne aldersgruppen. I stedet kan man tre inn i rollen som leder og tilbys kurs, støttemateriell for ledere og et stort lederfelleskap. På denne måten kan man fortsette å utvikle sine evner som leder, samtidig som man tilbyr barn og unge å oppleve det en selv har fått gjennom speideren.

20

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

VERDIGRUNNLAGET

SPEIDERLOVEN

Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og drive et speider­arbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvars­bevissthet, selv­stendighet, samfunns­ messig engasjement, mellom­folkelig forståelse og respekt for naturens verdi.

Speiderne lover i sitt speiderløfte å leve etter speiderloven. Punktene i speiderloven viser hvordan vi ønsker å fremstå som speidere og hvilke idealer vi strekker oss mot. På den måten kan vi vokse som mennesker ved å la speider­ loven prege våre liv.

(Fra Grunnreglene §2).

NY NO R S K

SPEIDERLØFTET

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

KFUK-KFUM-speiderne har ett felles ​speiderløfte for alle medlemmer, uavhengig av alder.

Speiderløftet avlegges av nye medlemmer når de tas opp som speidere, og fornyes når man går over i en ny arbeidsgren.

B O K MÅ L

Verbene tro, tjene, hjelpe og leve, forteller at speiderløftet er aktivt og aktuelt. Speiderløftet skal ikke være forbeholdt seremoniene én gang i året, men skal følge oss i hverdagen.

Speiderløftet utfordrer oss. Det utfordrer livet vårt, valgene våre, etikken vår og livsveien vår.

Og det utfordrer troen vår.

N YNORSK «I tru på Guds hjelp lovar eg: å tene Gud, hjelpe andre og leve etter speidarlova».

BOKM ÅL «I tro på Guds hjelp lover jeg: å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven».

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

Ein speidar er open for Gud. Ein speidar er ein god ven.

Ein speidar kjenner og tek vare på naturen.

Ein speidar er til å stole på.

Ein speidar er nøysam.

Ein speidar arbeider for fred.

Ein speidar tek ansvar og viser veg.

En speider er åpen for Gud. En speider er en god venn.

En speider kjenner og tar vare på naturen.

En speider er til å stole på.

En speider er nøysom.

En speider arbeider for fred.

En speider tar ansvar og viser vei.

21

FORMÅLSPARAGRAFEN

22 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

VÅRE VERDIER

K R IS T E N T R O

I KFUK-KFUM-speiderne skal barn, unge og voksne få mulighet til å utvikle seg som hele mennesker med ånd, sjel og kropp. Det gjenspeiles i verdiene våre.

Formidling av kristen tro er grunnlaget for alt vi gjør. Med vårt kristne helhetlige menneskesyn legger vi til rette for at speiderne skal få utvikle sin tro. Som KFUK-KFUM-speider møter du kristen tro gjennom fellesskap, personlig utvikling, friluftsliv og samfunns­ engasjement. Mange speidergrupper drives i sam­ arbeid med en lokal menighet, og speiderarbeidet bidrar til et aktivt og variert tilbud til barn og unge.

?

Verdi eller metode?

En del verdier gjentar seg i speidermetoden. Våre fem verdier sier hvorfor vi gjør noe mens speider­ metoden sier hvordan vi gjør det.

FELLES SK AP Speidere opplever fellesskap gjennom vennskap i små patruljer, i gruppen og på leir sammen med andre. KFUK-KFUM-speiderne er del av et større fellesskap lokalt og nasjonalt.

Internasjonalt er vi tilknyttet fire av verdens største barne- og ungdoms­organisasjoner: YWCA, YMCA, WAGGGS OG WOSM. Speiderlov, speiderløfte og speiderdrakt viser tilhørighet og gir oss en felles identitet som speidere.

FRI LU FT SLIV Friluftsliv er rammen for vårt arbeid. Naturen brukes til lek, læring og samarbeid. Vi er mye ute, og friluftslivet gjør oss i stand til å mestre nye utfordringer. Gjennom utendørsaktiviteter og opplevelser lærer vi å bli kjent med, ta vare på og sette pris på naturen. I friluftslivet opplever vi glede, avkobling, opplevelser og fellesskap.

P E R S O NL IG UT V IK L ING KFUK-KFUM-speidere får opplevelser som gir mestring, som igjen gjør at vi utvikler oss. Det betyr at vi utfordrer oss selv til å gjøre ting vi først ikke trodde vi skulle tørre eller klare. Vi bruker patruljesystemet, veiledning og læring gjennom opplevelse og refleksjon som metode. Barn og unge får gradvis større ansvar og utfordringer, noe som utvikler den enkelte i trygge rammer. Personlig utvikling handler om å hjelpe den enkelte speider til å være bevisst og aktivt involvert i sin egen utvikling. Det gjør dem i stand til å utvikle seg på sin egen måte og i sitt eget tempo.

S A MF UNNS E NG A S JE ME NT Som KFUK-KFUM-speidere engasjerer vi oss i det samfunnet vi lever i, og deltar aktivt for å påvirke lokalt og globalt. Vi jobber for å øke kunnskap om urettferdighet i verden og vil bidra til at gode holdninger fører til handling.

Samfunns­engasjement synliggjør det ansvaret vi har for andre enn oss selv, og verdiene vi står for.

23

SPEIDERORDBOK

Alltid beredt

Globalaksjonen

KFUK-KFUM Global

Speiderens valgspråk. Sies ofte på slutten av et speidermøte samtidig som man gjør speiderhilsen.

Årlig innsamlingsaksjon i regi av kfuk-kfum Global, Norges kfukkfum og kfuk-kfum -speiderne.

Ass/assistent

Grunnregler

Kfuk-kfum Global er en selvstendig, kristen, økumenisk, humanitær organisasjon som ivaretar internasjonale programmer og partnersamarbeid i et diakonalt arbeid i Norges kfuk-kfum og Norges kfuk-kfum-speidere.

Er en hjelper for leder eller patruljefører.

Kfuk-kfum-speidernes virksomhet reguleres av våre grunnregler og organisasjonsbestemmelser. Les mer på kmspeider.no/organisasjon.

BP Lord Robert Baden-Powell (1857–1941), speiderbevegelsens stifter.

Kfuk-kfum-speiderne er organisert i grupper. Hver gruppe består av flere enheter som tropp, lag og patrulje.

Draktreglement

Haik

Det er ikke tilfeldig hvor merker på speider­skjorta plasseres. Derfor har vi et draktreglement. Se side 40.

Overnattingstur i telt, gapahuk eller under åpen himmel.

Enhet Gruppene er delt inn i ulike enheter, etter speidernes alder. Enhetene er familie­speidere (0–5 år), oppdagerflokk (1.–2. klasse), stifinnertropp (3.–4.klasse), vandrer­tropp (5.–10. klasse) og rover­lag (16–25 år).

Gruppe

KFUK-KFUM Kfuk står for Kristelig Forening for Unge Kvinner og kfum står for Kristelig Forening for Unge Menn.

Norges kfuk-kfum er en kristen barne- og ungdomsorganisasjon med 16.000 medlemmer fordelt på over 500 forskjellige grupper over hele landet. kfuk-kfum driver blant annet med ledertrening, idrettslag og kor.

Krets Alle grupper tilhører en krets som har et kretsstyre. kfuk-kfum-speiderne har 20 kretser i Norge.

Lag Roverne – speidere mellom 16 og 25 år – er organisert i lag.

Landsleir Arrangeres hvert fjerde år og er Norges kfuk-kfum-speideres største arrangement.

Landsting Holdes hvert andre år og er forbundets øverste myndighet.

24 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Landsstyret

Nordtangen

Landstyret velges av lands­tinget og er forbundets høyeste beslutnings­organ mellom lands­ting.

Ligger på Gran på Hadeland og er vårt nasjonale speidersenter som brukes til turer, kurs og leirer.

Leder

Norges Speiderforbund

Ledere i kfuk-kfum-speiderne er de som har skrevet under på leder­ erklæring og er godkjent som ledere av gruppe og krets. Alle ledere må ha godkjent politiattest. Ledere er med på å drive speiderarbeidet, enten det er i gruppa, laget eller troppen. Alle kfuk-kfum-speidere får i rett alder tilbud om forbundets leder­trening.

Er det andre speiderforbundet i Norge, som vi samarbeider med gjennom Speidernes Fellesorganisasjon.

Ledererklæring Dette er en erklæring om lojalitet til det organisasjonen står for. Det innebærer at lederne må ha kjennskap til forbundets mål, verdier og ideologi.

Ledererklæringen skrives under i søknaden om å bli leder.

Lederforum Medlemsblad som sendes ut til alle medlemmer over 15 år.

Oppdager Enheten for barn som går på skolens 1.–2. trinn

Opptagelse er en seremoni der speideren avlegger speiderløftet og får tildelt speiderskjerf. Speiderskjerfet er det inter­nasjonale symbolet for at du har avlagt speider­løftet og gir tilhørighet til speidere over hele verden.

Patrulje Speiderne er inndelt i patruljer.

Patruljene er den viktigste delen av en speidergruppe.

Patrulje­assistent/ PA

Er de som er med å gjøre klart til leir, og som rydder opp etter leiren.

Hjelper patrulje­føreren med å lede patruljen.

Medlemssystemet

Patrulje­fører/ PF

Merker Allerede fra man begynner som speider tar man merker. Merkene er ulike etter tema og aldersinndeling. Det er stas å ha mange merker og de sys på speiderskjorta eller leirbåls­kappen.

Arbeidsgren for speidere som er mellom 16 og 25 år.

Opptagelse

Maur

På kmspeider.no/hypersys kan gruppe- og kretsledere melde inn og melde ut medlemmer, melde på til turer og kurs, registrere politiattester med mer.

Rover

Hver patrulje har en patruljefører som leder patruljen.

Sjøspeiding Er speidere som legger spesiell vekt på maritime aktiviteter.

Speiderbladet Medlemsblad som alle medlemmer av Norges kfuk-kfum-speidere får.

Speiderbutikken Er vårt utsalg av speidereffekter: Skjorte, merker, speiderprogram med mer. Se www.speiderbutikken.no

Speiderbønnen Synges ofte på slutten av hvert speider­møte. Ble skrevet av Hans Møller Gasmann i 1911.

Speiderdrakt Er vårt kjennemerke og består av skjorte og skjerf. De forskjellige speider­forbundene har ulike drakter. Se side 40.

Speiderhilsen Tre fingre i panna, mens tommel og lillefinger formes til en sirkel.

De tre fingrene står for hvert av punktene i speiderløftet. Sirkelen symboliserer det internasjonale speiderfellesskapet.

25

Stifinner Speidere som går på skolens 3.–4. trinn.

Tropp Er en del av en gruppe. Stifinner­ patruljene danner stifinnertroppen i gruppa, og vandrerpatruljene danner vandrertroppen.

Speiderhåndboka Norges kfuk-kfum-speideres egen grunnbok, som gir deg kunnskapen du trenger i praktiske speiderferdigheter sammen med trosopplæring, internasjonal forståelse og historie.

Speiderloven Forteller oss hvordan vi skal være mot våre medmennesker, hvordan vi skal utvikle oss selv og hvordan vi skal være åpne for det Gud har å gi oss.

Se side 21.

Speiderløftet Et løfte alle må avgi når de blir opptatt som speidere. Det lyder slik: I tro på Guds hjelp lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven.

Les mer på side 21.

Speiderskjerf Alle speidere får speiderskjerf når de bli tatt opp som speidere. Skjerfene har ulik farge etter hvilken aldersgruppe man er i.

St. Georgsdagen Feires 23. april hvert år, til minne om St. Georg som er speidernes forbilde.

Tapto Sang som ofte synges som avslutning på en dag, etter at man har sunget speiderbønnen. Først synges den vanlig, så stille, til slutt nynnes den.

Tenkedagen 22. februar. Speidere over hele verden feirer den felles fødselsdagen til Olave Baden-Powell og Lord Robert BadenPowell, grunnleggeren av speiderbevegelsen.

Trekanten Brukes som symbol for kfuk-kfum og kfuk-kfum-speiderne, for å vise at vi driver et kristent arbeid hvor alle får bruke hele seg, med ånd, sjel og kropp.

Vandrer Arbeidsgren for speidere som går i 5.–10. klasse.

Verdensorganisasjonene Kfuk-kfum-speiderne er medlemmer av fire av verdens største barneog ungdomsorganisasjoner, wagggs, wosm, ymca og ywca.

WAGGGS Wagggs står for World Association of Girl Guides and Girl Scouts. wagggs har 10 millioner medlemmer i 144 land. Alle kvinnelige kfuk-kfumspeidere er medlemmer av wagggs.

WOSM Wosm er forkortelsen for World Organization of the Scout Movement. wosm har ca 28 millioner medlemmer fordelt på 154 land. Alle mannlige kfuk-kfum-speidere er medlemmer av wosm.

YMCA Young Men’s Christian Association (ymca) driver barne- og ungdoms­ arbeid i ulike former, som blant annet barne- og ungdomsklubber, kor, idrettslag og speiderarbeid.

YWCA Young Women’s Christian Association (ywca) er en verdensomspennende kvinne­organisasjon. ywca er en sterk pådriver i kampen for kvinners rettig­ heter.

Aspirant

Sølv

AKTIVITETSMERKER

Bronse

GRADER

RPR VANDRE OGRAM

Gull

STIFINNERE

Blått skjerf (5.–7. klasse)

Grønt skjerf (8.–10. klasse)

5.–10. klasse 11–16 år

VANDRERE

Fra 1. klasse VGS 16 –25 år

ROVERE

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON Ild

Jord

Vann

Himmel

SEMESTERMERKER

NERPROGRAM STIFIN

AKTIVITETSMERKER

ROVEREKSPERT-MERKET

ROVERMENTORER

ROVERPROGRAM

26

Nysgjerrig

Opp

Jungel

Klissvåt

1.–2. klasse 5–8 år

OPPDAGERE

3.– 4. klasse 8–11 år

AKTIVITETSMERKER

Speiderprogrammet skal gi speidere i alle aldre utfordringer og mestring på sitt nivå. Oversikten viser hvordan programmet er bygget opp, med aktivitetsmerker, semestermerker og grader. Programmet bygger på Speiderstigen, som du kan lese mer om i kapittel 4.

PERSONLIG UTVIKLING

FELLESSKAP

KRISTEN TRO

FRILUFTSLIV

27

SAMFUNNSENGASJEMENT

SPEIDERPROGRAM

AKTIVITETSMERKER

Eventyr

Villmark

SEMESTERMERKER

GERPROGRAM OPPDA

VERDIENE

28

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

29

ALDERSINNDELINGEN

30 OPPDAGER gult skjerf 1.–2. klasse (5–8 år) LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

OPPDAGERE Oppdagerne er 6–7 år og går i første og andre klasse på barneskolen. Vi kaller oppdagernes enhet for flokken. Denne aldersgruppen kjennetegnes ofte av «maur i rumpa» og mye aktivitet. Noen forskere mener sågar at det er nært sagt umulig for en seksåring å sitte rett opp og ned på en stol. Perioden kalles også for «de små tenårene» fordi barnet gjerne veksler mellom ytterpunkter i humør og aktivitet.

Oppdageren er midt i en stor omveltning i livet, fra å være et barn som bruker store deler av dagen på lek, til å bli skolebarn som skal sitte stille, konsentrere seg og møte nye forventninger fra omverdenen.

Oppdagerne er langt mer selvstendige enn førskolebarna.

De kan se ting i sammenheng og resonnere seg frem til løsninger på et problem. I motsetning til små barn kan de også lære av andres erfaringer gjennom beskjeder, språk og bilder. Denne aldersgruppen har et gryende tidsperspektiv og forstår at det fantes noe før de ble født, og at det finnes en fremtid som ikke har vært enda. Derfor er de ofte veldig nysgjerrige på historier fra de selv var små eller gamle dager. I det hele tatt er de veldig opptatt av historier. De klarer å følge ganske komplekse handlinger, selv om de ikke helt evner å gjenfortelle dem selv.

Særlig er oppdageren opptatt av kontraster. Historier fra fremmede kulturer fenger fordi de kan sammenligne med egen hverdag. Det er ulikheten heller enn likhetene som fascinerer.

På samme måte som humøret kan svinge mellom de store ytterpunktene, er oppdageren opptatt av livets store kontraster, som fødsel og død, krig og fred, snill og slem. Virkelighets­ oppfatningen de hadde tidligere blir daglig utfordret etter hvert som de forstår større og større sammenhenger. Å sette ytterpunkter opp mot hverandre er en måte å få et overblikk på.

Oppdageren prøver ut nye former for vennskap og lek og har lett for å kritisere andre. I denne aldersgruppen er de også ekstra vare for kritikk og ekstremt dårlige tapere. For å skape et positivt og inkluderende miljø i speideren kan derfor vok-

senstyrte gruppeleker der alle er vinnere, være en god ide.

Oppdageren stiller ofte urimelig høye krav til seg selv.

Når de ikke når målet de har satt seg, mister de motivasjonen og blir frustrert. Det kan gi seg utslag i at de ødelegger det de har holdt på med eller sier at de kjeder seg. Derfor er det viktig at vi som ledere hjelper oppdageren ved å gi passelig store utfordringer og begrenser antall valg barnet må ta. Gi gjerne oppdageren et valg mellom to alternativer. For mange alternativer kan gjøre avgjørelsen for vanskelig, for hva om han velger feil?

Oppdageren vil nemlig veldig gjerne gjøre ting riktig.

Derfor blomstrer denne aldersgruppa når de har tydelige rammer og regler å forholde seg til. Når barna vet hvor grensene går, oppstår gjerne en indre justis i gruppa, slik at den voksne slipper å være streng like ofte. Oppdagere tåler ikke så godt kritikk, men dersom du begynner med ros vil de gjerne forsøke å leve opp til forventningene du har til dem. Et barn som blir møtt med «Jeg har hørt at du er så snill mot andre» vil forsøke å bevise at det stemmer.

TIPS OG TRIKS • Gi tydelige grenser, men unngå kritikk.

• Ikke forvent at oppdagerne klarer å sitte stille.

• Ha positive forventinger og forsterk positiv adferd ved å gi ros.

• Unngå å blande deg inn i konflikter før det er nødvendig. Hjelp heller barna med å sette ord på hva de føler. Ofte løser de situasjonen selv når de bare klarer å uttrykke problemet.

Oppdagerprogrammet er for mange det første møtet med speiding. Programmet er veldig grunnleggende. Aktiviteten er konkret og barna skal se resultater raskt. Oppdagerne har seks semestermerker, tre som passer godt å ta på høsten og tre som er bedre å ta på våren. Semestermerkene skal forme en ramme for semesteret og gi lederne ideer for møter og turer.

Hvert semestermerke har to obligatoriske aktivitetsmerker som oppdageren må ta for å få semestermerket. Som støtte finnes flere møteforslag for hvert semester og eksempel på en semesterplan.

Oppdagerne kan også ta flere aktivitetsmerker enn de som hører til semestermerkene. Aktivitetsmerkene for oppdagere er korte og konkrete. Målet er at det skal være mulig å ta et aktivitetsmerke i løpet av et møte, slik at opp­dagerens nysgjerrighet og fokus holdes oppe.

Oppdageren skal gjennom programmet få et første møte med de basiskunnskaper en trenger i speideren. Det stilles ikke store krav om at man må kunne beherske alt, men man skal ha opplevd og erfart ting og fått kjennskap til det vi driver med i organisasjonen.

31

OPPDAGERPR O G R AMMET

32 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

TIPS OG TRIKS • Skap rom for å være liten innimellom.

Gi godnattklemmer, syng aftenbønn og skriv gjerne kosebamse på pakkelista.

• Stifinnere liker ansvar i oppnåelige porsjoner. Stol på at de får det til selv om det kan ta litt tid.

• Rollelek og historier motiverer og skaper spenning gjennom vanskelige oppgaver.

33 S T IF INNE R rødt skjerf 3.–4. klasse (8–11 år)

STIFINNERE Stifinnerne går i 3.–4. klasse og er 8–9 år. Denne aldersgruppen er gjerne selvstendige og klarer seg godt alene på mange områder. De kan kle på seg selv, snakke godt for seg og mestre sammensatte oppgaver. En stifinner legger seg sjelden ned på gulvet for å skrike, men kan argumentere fletta av deg dersom de er uenige i det du sier.

Denne aldersgruppen har gjerne stor bevegelsesfrihet.

De er ofte på besøk hos venner og har erfart at ting gjøres forskjellig i ulike familier. Mange sykler eller går til skolen og speidermøter alene, og disse strekningene byr på så mange spennende eventyr at de ikke alltid kommer frem i tide.

Verken foreldre eller ledere er naturlige autoriteter lengre.

Stifinnerne er ofte nysgjerrige, stiller kritiske spørsmål og prøver å finne ut hvordan verden fungerer. Mange er ivrige lesere eller leter frem informasjon på nett, aviser, tv og bøker.

All denne nye informasjonen fører ofte til at stifinneren grubler mye. Hva om det blir jordskjelv her hos oss? Tenk om det skjer noe med foreldrene mine mens jeg er borte? Hvorfor fungerer egentlig tyngdekraften som den gjør? All tenkingen kan lede både til bekymringer og distraksjon. Det er ikke uvanlig at en 9-åring glemmer å tygge maten sin eller faller i egne tanker midt i en beskjed. De er ikke vimsete av vond vilje, de har bare mange tanker i hodet.

Barn i 8–9-årsalderen har gjerne god fantasi. De kler seg ut og organiserer kompliserte rolleleker som noen ganger kan pågå over flere dager eller enda lengre perioder. Reglene for rolleleken kan det ta lang tid å forhandle frem, men de fleste i denne alderen mestrer disse forhandlingene godt.

Hemmelige klubber, hytter i skogen og mystiske passord eller ritualer er ikke uvanlig.

En stifinner er i stand til å mestre større fysiske utfordringer enn tidligere. De aller fleste kan sykle. De kan klare ganske lange skiturer og er i stand til å forstå hvordan man manøvrerer en kano. Samtidig som de har blitt veldig store og selvstendige har de likevel behov for å være små fremdeles.

For mange stifinnere er kosebamsen en selvfølgelig del av bagasjen på tur. Særlig ved leggetid kan mange ha behov for en ekstra klem eller en godnattsang.

Stifinnerne lever seg godt inn i historier, og den aktive rolleleken kan med fordel brukes når turen eller oppgaver de har fått går litt trått. Er det litt langt igjen til hytta? Kanskje dere kan være apekatter på bananjakt eller hemmelige agenter på spesialoppdrag? Det skal ofte ikke så mye til for å øke motivasjonen i denne aldersgruppen.

S T IF INNE R P R O G R A MME T Stifinnerprogrammet er en tydelig fortsettelse på oppdagerprogrammet. Kravene blir litt større og perspektivet er ikke like kortsiktig som i oppdagerprogrammet.

Stifinnerne har fire semestermerker oppdelt i to par. Det ene semester­merket tas på høsten og det andre på våren.

Som i oppdagerprogrammet finnes det to obligatoriske aktivitetsmerker per semestermerke. Semester­merket er en ramme for semesteret og lederens og stifinnerens fantasi. Også for stifinnerne finner du eksempler på semesterplan på kmspeider.no.

Stifinnerne har også flere aktivitetsmerker enn de som er obligatoriske i semestermerkene. Aktivitets­ merkene skal kunne gjennomføres på ett eller to møter, eller på en tur. En del av aktivitetsmerkene er en opp­ følging av aktivitets­merkene for oppdagere, mens andre er helt nye.

34 TIPS OG TRIKS LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

VANDRERE Vandrertroppen er den arbeidsgrenen med størst alderssprang mellom de yngste og de eldste. Vandrertiden begynner i 5.klasse og fortsetter ut ungdomsskolen.

Forskjellen mellom de som kanskje fremdeles trenger å ha med seg kosebamsen i sekken og de som har begynt å tenke på hvilken videregående skole de skal inn på, kan tidvis virke veldig stor.

Felles for hele aldersgruppa er at de kan og får til veldig mye på egenhånd. Evner som å vise omsorg, ta ansvar for seg selv og andre i patruljen, ta i mot komplekse beskjeder og planlegge fremover i tid vokser gjennom vandrertiden.

En annen fellesnevner for aldersgruppa er at de alle er på ulike stadier i puberteten. Dette fører til mange og sterke følelser. Den tidligere utprøvingen av selvstendighet blir sterkere, og ofte føles venner nærmere enn familie.

Vennskap og tilhørighet er utrolig viktig i denne perioden og lojalitet til venner kan overgå det meste. Noen ganger kan dette føre til intriger, særlig når det kommer romantiske følelser inn i bildet. Det er viktig at ungdommene selv blir bevisste på at alle har ulike grenser, slik at man får etablert en god kultur i patruljene og unngår grenseoverskridende adferd.

Vandrerne er delt inn i patruljer på 5–8 speidere. De kan selv i stor grad ta ansvar for patruljemøter og patrulje­ turer. Som leder kan du sørge for at dette blir en positiv opplevelse ved å trygge patruljeførerne i det de skal lære bort og være tilgjengelig og åpen for spørsmål. Ofte trenger vandreren bare noen å lufte tankene med, og ikke egentlig så mye hjelp.

Hvor mye lederen trenger å involvere seg i patruljens arbeid avhenger veldig av patruljen, alder på patruljemedlemmene og speidernes erfaring. Noen trenger mye hjelp og veiledning, andre klarer seg nesten helt selv. De trenger gjerne at lederen holder et øye med dem, ser og bekrefter dem og av og til bryter inn med en voksen persons perspektiv. Som leder er du veldig viktig, selv når du kan virke overflødig.

I denne alderen har rolleleken mer eller mindre avtatt, men fremdeles liker de godt å leke. Leken skaper fellesskap og gode relasjoner. Uhøytidelige konkurranser, ringleker og allsang rundt leirbålet er eksempler på slike aktiviteter som vi gjør mye av i speideren.

• Ha egne møter med førerpatruljen der dere gjennomgår instruksjoner og sikrer at patruljeførerne har kunnskapen som trengs for å holde patruljemøter, ta merker osv.

• Positiv forsterkning: anerkjenn positiv oppførsel og positive egenskaper hos den enkelte vandrer.

• Lytt med begge ørene og still åpne spørsmål. Kanskje finner vandreren de svarene han søker i seg selv.

• Vær en motvekt. Ser du at gruppa blir veldig opptatt av noe, som for eksempel spesielle merkevarer eller dyrt nytt tur­ utstyr, bruk noe gammelt eller hjemmelaget selv. Ditt eksempel er et av de viktigste voksenforbildene vandrerne har.

• Ringleker og uhøytidelige konkurranser er populært.

VA ND R E R 5.–10. klasse (11–16 år) blått skjerf (5.–7. klasse) grønt skjerf (8.–10. klasse)

35 VA NDRERPRO G R AMMET Når speiderne blir vandrere, endrer strukturen på programmet seg.

Det er i vandreralderen speiderne drar på turer alene med pat­ruljen, og det stilles nå krav til at speiderne kan ting som kreves for å lede seg selv og en patrulje. Vandrerne har et gradsprogram delt opp i fire deler.

For å fullføre en grad skal vandreren ha vært gjennom praktiske krav knyttet til temaer innenfor våre fem verdier. Kravene kan gjennom­føres felles i patruljen, slik at de eldre som har en høyere grad kan instruere og lære de yngre hvordan ting gjøres.

Vandrerne har også aktivitetsmerker. I tillegg har de ekspert­ merker for de som er spesielt interesserte. En del av aktivitets­merkene er med i gradsprogrammet, men man kan også ta alle aktivitetsmerker utenfor gradsprogrammet.

36

ROVERE

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Roveralderen strekker seg fra 16 til 25 år. I løpet av denne tiden går roveren fra ungdom til voksen, og noen ganger kan livssituasjonen til de enkelte virke som en enda større utfordring enn aldersforskjellene. Noen bor fremdeles hjemme og får lommepenger av foreldrene sine, andre er i jobb eller utdanning og noen har fått egne barn.

Mange rovere undertegner ledererklæring når de fyller 17 år og har lederoppgaver i gruppen. I et roverlag kan du altså ha ledere som er under myndighetsalder og rovere som er over, men uten noe ønske om lederoppgaver. Det kan gi utfordringer, men også skape unike fellesskap med rom for vekst, kameratskap og omsorg.

Som leder er det ikke meningen at du skal detaljstyre roverlaget. Et roverlag skal være mer eller mindre selvstyrt og legge opp sitt eget løp. Et roverlag skal ha en rovermentor, altså en voksen leder og veileder som ikke selv er med i roverlaget.

Her kan du komme inn. Ideelt sett skal ikke rovermentoren gripe inn i roverlagets gjøren og laden, men noen ganger kan det være nødvendig å gå inn og hjelpe til med råd og veiledning.

Som leder bør du også invitere roverne inn i lederfellesskapet. Slik blir overgangen fra rover til leder naturlig og kanskje lettere for mange. Ledere og rovere i fellesskap er også en god arena for å sette enkelttemaer på dagsorden, og på den måten være med på å bygge en positiv og bevisst kultur i roverlaget.

ROVER burgunder skjerf Fra 1. trinn på videregående skole 16–25 år

R O V E R A S P IR A NT Før roveren blir tatt opp i roverlaget og får rover­ klaffer, kan roveren gå gjennom en aspiranttid.

Aspiranttiden starter etter jul på 10. trinn og fører frem til opptagelse og utdeling av rover­klaffer.

Eksempler på temaer som bør tas opp med og i roverlaget: • • • • • • • •

hva er en leder er det å være rover en lederrolle sex, samliv og speidertur grenseoverskridende adferd kjønn sikkerhet og beredskap kristent fellesskap alkohol og rusmidler

I roverprogrammet kan roveren eller roverlaget velge mer fritt hva de vil gjøre. Programmet reflekterer den modningsfasen roverne er inne i. En del rovere har mange lederoppgaver og har ikke så mye tid til å delta i et eget program. Andre igjen har et sterkt roverlag med faste møter.

For å støtte roverne og roverlagene skal det finnes en rovermentor i hver gruppe. Mentoren skal ikke være en del av roverlaget, men for eksempel en tidligere rover, et medlem i gruppestyret eller en leder som har flyttet fra gruppen. Rover­ mentoren skal være en støttefunksjon for roverlaget. Denne personen skal hjelpe laget med å planlegge hva de skal gjøre, komme med tips om hva som skjer i organisasjonen og internasjonalt, og støtte roverlaget slik at de får gjennomført sine planer. Rovermentoren skal ikke delta på turer med roverlaget eller bestemme hva laget skal gjøre. Poenget med mentoren er å sørge for at alle i roveralderen har tid, informasjon og nok støtte til å drive sitt eget program ved siden av eventuelle lederoppgaver.

Rovere kan ta merket Roverekspert. For å få merket må roveren fullføre noen obligatoriske og valgfrie krav og til slutt gjennomføre en praktisk prosjektoppgave. Det finnes også aktivitetsmerker for rovere, oppdelt i vanlige merker og ekspert­merker.

37

ROVERPROG R AMMET

38 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

FAMILIESPEIDERE Familiespeidingens målgruppe er familier med barn i førskolealder. Programmet er spesielt tilpasset barn mellom 3 og 6 år. I denne perioden av livet er barna i en rivende utvikling, og forskjellen på en 3-åring og en 6-åring kan virke stor. Likevel er det mange likhetstrekk og familiespeiding gir en god ramme for lek og læring i trygge omgivelser.

3-årsalderen regnes i utviklingspsykologien som overgangen mellom småbarn og barn. I denne alderen blir det stilt store krav til barnet når det gjelder å tilpasse seg omgivelsene.

Ofte hører vi om trassalderen, men egentlig er dette bare et uttrykk for at barnet er på vei til å utvikle identitet som selvstendig individ. I speideren forsøker vi å legge til rette for denne selvstendighetsutviklingen.

På denne tiden oppdager barnet at det kan få sin egen vilje gjennom, og at det kan ta initiativ til lek og handling.

Aller helst vil de bestemme alt, hele tiden. Det krever smidighet fra de voksne å møte barnet på en måte som ikke gir behov for sterke følelsesutbrudd for å hevde viljen sin. Her kommer planlegging, tydelighet og fleksibilitet inn.

3-åringen driver med det vi kaller parallell-lek. Det vil si at barna ofte ikke leker sammen, men ved siden av hverandre.

De imiterer de voksnes handlinger eller hverandre. De enkleste imitasjonene er ofte det beste, og det kan føre til stor jubel og glede dersom alle barna står og plasker i en vanndam med hver sin pinne, eller alle sammen løper rundt og rundt bålplassen etter hverandre. Noen ganger kan det virke kaotisk, men for barna er det mye læring i denne hermeleken. Noen ganger kan det føre til konflikter, fordi alle barna ønsker å gjøre akkurat det samme, mens det kanskje ikke er nok leker av den samme sorten til at alle kan ha en hver. Prøv som leder å legge

39 TIPS OG TRIKS • Stillesittende aktiviteter bør ikke vare mer enn 15 minutter. De minste barna klarer kanskje ikke mer enn 5-10 minutter før de skifter fokus eller trenger å røre på seg.

• Legg opp til aktiviteter som ikke handler om å oppnå et resultat. Å spikke på en pinne kan være spennende nok i seg selv, den trenger ikke bli noe.

• Førskolebarn trenger fremdeles mye fysisk kontakt. De utrykker seg ved å krype opp på fanget, holde i hånden osv. Men minn de voksne på å hjelpe barna til å prøve selv.

• La barna ta og føle på ting. Barn lærer best ved å ta i bruk flere sanser.

FAMILIESPEID ER

P R O G R A MME T F O R FA MIL IE S P E ID E R E Familiespeiderne samles vanligvis en til to ganger i måneden, ofte i forbindelse med gudstjeneste i kirken. Hver gruppe må velge når det passer for dem å holde møter. Noen velger å møtes i kirken på søndag og deretter gå på tur. Andre steder vil dette være vanskelig rent praktisk. Noen vil også synes at det er bedre å møtes en ettermiddag. Da kan man ta middagen sammen i skogen. Særlig for de voksne er det fint å komme seg ut på en hverdag.

Gruppen bør ha en ansvarlig leder som eventuelt kan delegere noen oppgaver til de andre familiene.

Man kan også tenke seg at man planlegger møtene sammen og at det går på omgang å lede møtene. Også da bør en fast person være ansvarlig for gruppen. Det sentrale i familiespeiderprogrammet er at barn og voksne gjør ting sammen der begge parter er like­ verdige deltakere.

grågrønt skjerf 0 –6 år

opp til aktiviteter der tilgangen på like leker (pinner, steiner, kongler, snøballer...) er god, slik at alle i stor grad har mulighet til å gjøre den samme aktiviteten samtidig.

Fra 4-årsalderen begynner barna å få god kontroll på armer, ben og balanse. Derfor liker de å overdrive alle bevegelsene, slik at ting blir vanskeligere enn de egentlig er. For voksne kan det noen ganger være frustrerende at alt tar så lang tid, men dette er en måte å prøve ut kroppen på, og er veldig positivt for barnas fysiske utvikling. De kjenner ikke alltid grensene sine, men små fall og skrubbsår hjelper bare barnet til å bli kjent med egen fysikk.

3-åringen har kontroll nok til å delta på enkle bevegelsesleker, som å skulle forestille et dyr eller leke rakett. Barnet har stor glede av å delta på aktiviteter der man kan være med uten å mestre helt. Da føler det seg som en del av fellesskapet. Gode

rutiner kommer også inn som felles handlinger. Det skal få gjentakelser av en spesifikk handling ved en spesiell anledning til, før barnet syns det hører til anledningen. Sørg derfor for å følge opp speidermøtets rutiner, så ikke barnet blir urolig. Ha den samme åpningen og avslutningen. Bruk mange av de samme sangene om igjen og lignende.

Når barnet kjenner igjen ritualene, føler det trygghet og mestring. Dette skaper god kontakt med barnet, som igjen gir samarbeidsvillige barn. Barn som møter en positiv holdning anstrenger seg gjerne for å gjøre de voksne til lags, og så får man en god kultur på speidermøtene.

40 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

SPEIDERDRAKTEN

S

peiderdrakten bæres av alle speidere i verden.

Dette er en gammel tradisjon som går helt tilbake til oppstarten av speiderbevegelsen. Drakten er med på å skape identitet og vise at vi tilhører en verdensomspennende barne- og ungdomsbevegelse.

Hensikten er å vise tilhørighet, ikke at vi alle skal se like ut. På store speidersammenkomster i verden ser man lett tilhørighet til land og forbund på draktene speiderne bærer, samtidig som et personlig preg ofte kommer fram.

Når alle går i speiderdrakt skaper det enhet og fellesskap. Vi blir like, uavhengig av sosial og økonomisk status. Samtidig er speiderdrakten også et uttrykk for den enkeltes speiderliv. Vi har regler for hvordan speiderdrakten skal se ut, men det skal være rom for å uttrykke seg og sette personlig preg på egen drakt.

Selv om det er fint når alle er like, er det noen som ikke har speiderdrakt. Det er selvfølgelig ikke noe problem. Det må ikke være et krav å ha speiderdrakt for å være med i speideren.

Speiderdrakt, merker, skjerf og alt som hører til får du kjøpt på speiderbutikken.no.

Hvordan du bærer speiderdrakten og hvor alle merker skal sitte finner du i draktreglementet på kmspeider.no.

41 SKJERF

AKTIVITETSSIDEN LEIRMERKE, SPESIELLE AKTIVITETSMERKER

Familiespeidere: Lys grågrønn Oppdagere: Gul Stifinnere: Rød Vandrere 5.–7. klasse: Blå Vandrere 8.–10. klasse: Grønn Rovere: Burgunder Ledere: Mørk blå OBLI GATORI S K E TTE R OP P TA KE LS E

Bæres 3 cm over høyre lomme, midtstilt.

Bæres det året aktiviteten er.

FORBUNDSMERKET 3 cm over venstre lomme, midtstilt.

Ferdig påsydd på nyere skjorter. OBL IG AT O R ISK .

GRADSHYLSER

PATRULJESYMBOL

Hylser for aspirantgraden, bronsegraden, sølvgraden og gullgraden bæres på skulderklaffene etter fullført grad.

Skinnlapp som henges fra venstre skulder­ klaff. Størrelse på lappen skal være maks 5–6 cm. Patruljesymbolet lager man enten direkte på skinnlappen, eller man fester det på denne.

KURSMERKER Stoffmerke midt på høyre erme, inntil skuldersøm.

TILHØRIGHETSSIDEN

VERDENSMERKET NO R G E

AKTIVITETSMERKER

På venstre erme, midtstilt, 7 cm ned fra skuldersøm. Jentene bruker wagggs-merket, guttene bruker wosm-merket.

OBL IG AT O R ISK .

På høyre erme, 7 cm ned fra skuldersøm. Plasseres tre og tre i bredden, 1 cm mellom hvert.

KRETSMERKET På venstre erme, 3 cm under verdensmerket.

MERKESNOR

OBL IG AT O R ISK .

Rundt høyre skulder.

NASJONSBÅND Mellom gruppebånd og forbundsmerket, midtstilt. F R IV IL L IG .

PATRULJEFØRERDISTINKSJON

GRUPPEBÅND

Merke nederst på høyre lommestolpe.

Patruljeassistent: Grønt.

Patruljefører: Grønt med hvit kant.

ÅRSSTJERNER Over høyre lomme, inntil søm, fra venstre mot høyre. FR IVILL IG .

Over venstre lomme, midtstilt, inntil søm.

OBL IG AT O R ISK .

Eksempelet viser en vandrer­ skjorte. På kmspeider.no finner du hele draktreglementet, der det er illustrasjoner av skjorter for andre.

ESG-MERKET På stolpen på venstre lomme, fra nedre kant.

F R IV IL L IG .

42

3

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

43

43

Lederne i KFUK-KFUM-speiderne spiller en sentral rolle i arbeidet for å nå formålet vårt.

Uten speiderledere har vi ikke noen speiding.

Som leder jobber du for å gjennomføre et godt speiderprogram for speiderne dine samtidig som du utvikles i lederskapet ditt. Alle ledere i forbundet har ulik bakgrunn og forskjellige oppgaver og verv, men sammen jobber vi for å utvikle unge mennesker og forandre verden gjennom de unges engasjement.

44 46 47 48 50

Speiderlederen Opplæring og ledertrening Kursmeny Å utvikles som leder

Ledererklæring og ledersamtale

52 56

Å ta imot nye ledere Unge ledere

59 60 62 64 66 68 72

Feedback Lederpleie Tilpassa speiding – for alle?

Trygg speiding Kjønn og makt Å snakke med barn Fattigdom og utenforskap

44 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

SPEIDERLEDEREN

L

ederne i kfuk-kfum-speiderne spiller en avgjørende rolle i forbundet. Lederen er en sentral skikkelse i jobben med å nå formålet vårt. Din oppgave er å gi de beste forutsetningene for dine speidere slik at de lærer å lede seg selv. Det er et stort ansvar og en viktig oppgave, men det skal samtidig være lære­ rikt, utfordrende og gøy. Hvis du som leder trives godt i din rolle blir det også mye enklere.

DU ER LEDEREN I din gruppe er det du og dine lederkolleger som bestemmer.

Forbundets formål og verdier gjelder for alle, men dere har selvfølgelig mulighet for i tillegg å skape egne tradisjoner og seremonier. Gjør det som føles best og som skaper en god stemning i gruppen. Som leder setter du tonen i din gruppe.

Du er det første møtet mange barn og voksne har med speideren. Det er din oppgave å skape et trygt miljø der alle kan føle seg velkomne og å legge premissene for hvordan vi arbeider i speideren. Dette gjør du lett ved små handlinger som å si velkommen til alle på første møte, hilse på foresatte og å se enkeltmenneskene i gruppa. Ved å informere om hva som skal skje på møtet, hvor toalettene finnes og å lære deg navnene på alle, skaper du et trygt miljø. Gjennom faste rutiner som åpnings- og avslutningsseremoni på alle samlinger og tydelige regler for hvordan vi oppfører oss i speideren, skaper du forutsigbarhet og trygghet. Som leder er du et forbilde for mange.

Barna får ofte raskt tillit til deg og stoler på deg. Spesielt barn som ikke har så mange trygge voksen­relasjoner i livet sitt, kan knytte seg til deg raskt. Det er viktig å huske på dette, men ikke låse seg og føle for mye ansvar. Du er leder og forbilde, men også bare et menneske.

DEL AV ET TEAM Som leder i forbundet står du aldri alene. Du har et team av andre ledere rundt deg i gruppen, kretsen og forbundet. Dine lederkolleger er der for å støtte deg. Sammen kan dere finne gode løsninger og planlegge nye prosjekter. Det er gjennom å reflektere sammen dere lærer og utvikles som ledere. Det er ikke bare handlingene som er viktige, men også prosessen dit. Å jobbe i et team innebærer også utfordringer. Det er ikke alle som samarbeider like lett med hverandre, og mis­ forståelser kan oppstå. Da er det viktig å skille sak og person og å skille uenighet fra konflikt. Ledere jobber som regel for bevegelsens beste, men kan ha ulike måter å nå målet på.

DU KAN BIDRA PÅ FORSKJELLIGE MÅTER I kfuk-kfum-speiderne vil vi skape et åpent klima for ledere.

Alle som står bak våre verdier og vårt formål, kan bli leder hos oss. Som leder kan du velge hvor mye du vil engasjere deg i forbundet. Du kan delta aktivt i en gruppe, dra på alle turer og leirer, eller du kan delta på dugnad et par ganger i året. Er du kjempegod på planlegging og organisering av prosjekter, er det kanskje du som skal planlegge gruppens sommerleir. Bor du utenlands, men vil bidra likevel, kan du kanskje ha kontakt via nett og fungere som rovermentor. Vi tror at vi får flere engasjerte og motiverte ledere dersom det er lett å be om mer ansvar og å trekke seg tilbake når man ønsker det. For å få alle til å føle seg velkomne ønsker vi å ha et miljø der alle typer ledere verdsettes av organisasjonen.

45

46

HVA VIL DU LÆRE?

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Det sies at den som tror hun er ferdig utlært, ikke er utlært, men ferdig. Som leder i kfuk-kfum-speiderne har du mange muligheter til å utvikle deg som leder og lære nye ting.

Det aller meste av læringen skjer i speidergruppen din.

Hver gang du løser en ny utfordring lærer du: et urolig barn, en primus som ikke vil la seg tenne, et telt som skal settes opp i rekordfart – stadig vil det komme utfordringer som både speidere og ledere lærer av.

I tillegg finnes det egne opplegg for opplæring og ledertrening. Der kan du bygge videre på kompetansen du alt har, eller du kan utforske nye ferdigheter. Når du er ny leder, skal du få den grunnleggende opplæringen som hjelper deg å fungere best mulig i rollen. Etterpå er det mange spennende kurs der du kan skaffe deg viktig kompetanse for hverdagen som speiderleder, utfordre deg selv og utvikle deg som leder.

OPPLÆRING

OPPLÆRING OG LEDERTRENING

Når du er ny som leder får du en sjekkliste (se side 14–15). Ved å gjennomføre punktene på lista lærer du det viktigste du trenger å vite som leder i Norges kfuk-kfum-speidere. Det er lagt opp til at du skal være gjennom sjekklista i løpet av ditt første år som leder.

En del av opplæringen er også et kort, obligatorisk kurs.

Kurset tar for seg forbundets verdier, hvordan du forebygger overgrep og grenseoverskridende adferd, og hvordan du skal håndtere melding eller mistanke om overgrep. Du kan ta kurset på nett, alene eller sammen med andre. Alle som vil bli ledere, må først ta dette kurset.

LEDERTRENING Ledertreningen gir spennende muligheter til å lære noe nytt og nyttig. På kurs får du også treffe ledere fra andre steder til hyggelige og nyttige samtaler. Mange av kursene varer en hel helg, men det finnes også kurs som varer bare en dag eller en kveld. Du kan følge med på hvilke kurs som arrangeres på kmspeider.no. Noen vanlige tema er medlemssystemet, sikker­ het, turledelse, trosopplæring for barn og kurs om speidermerker.

Alle kurs du tar blir registrer i medlemssystemet slik at du kan skrive ut din «speider-CV» for å dokumentere din kompetanse i andre sammenhenger.

Det er vanlig at speidergruppene har satt av noen kroner til å betale reise og kursavgift for sine ledere. Hvis du har lyst til å delta på et kurs, spør gjerne gruppelederen din om økonomisk støtte.

47 Kursmenyen er levende. Nye kurs kan komme til og andre fjernes.

KURSMENY

LEDELSESKURS

Grupper og kretser kan be om at kurs holder lokalt hos dem, ved å kontakte ledertreningsansvarlig på forbundskontoret.

PROGRAMKURS

Dagskurs – Førstehjelp

KJÆRE LEDER!

Merkekurs

Dagskurs – Andakt

LITT SULTEN, ELLER KLAR FOR ET HELT MÅLTID? VELG ETT ELLER FLERE KURS SOM PASSER FOR DEG. KURSENE HAR ULIK LENGDE OG TEMATIKK.

Kurs om speiderprogrammet

Dagskurs – Barn med atferdsutfordringer Dagskurs – Speidermetoden Dagskurs – Sikkerhet og beredskap

VELBEKOMME!

FRILUFTSLIVSKURS

DRIFTSKURS

KURS OM KURS

Turledelse vinter

Medlemssystemet

Kursholderkurs

Turledelse barmark

Vekst og rekruttering

Turledelse kano

Kurs for nye gruppeledere

Patruljeførerveilederkurs for rovere

På bar bakke

48 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Å UTVIKLES SOM LEDER

Som ledere i en frivillig barne- og ungdoms­organisasjon er det mye å gjøre, og tids­klemma fører ofte til at lederne ikke tar seg tid til å fokusere på seg selv. For å levere et godt tilbud til våre medlemmer er det viktig at lederne hele tiden ut­vikles og føler seg inspirerte i sine oppdrag.

Her kommer noen forslag til tiltak som kan være motivasjonsfremmende for deg som leder.

TA ET KURS Du kan alltid lære deg noe nytt.

Delta på et kurs og la deg inspirere!

Forbundet har et stort kurstilbud, men se også etter kurs som andre organisasjoner arrangerer i Norge og utlandet.

49 DELTA SOM STAB PÅ KURS ELLER LEIR

LÆR AV HVERANDRE Det finnes veldig mye erfaring og ideer blant dine leder­ kolleger. Snakk sammen og del erfaringer. Husk at det ikke alltid er den som er eldst som har mest kunnskap. Yngre ledere kan ha vært speidere hele livet og erfart veldig mye. Noen har vært aktive i andre organisa­ sjoner og lag før de kom til oss.

Foreldre og tidligere aktive kan også ha mye å lære bort.

FÅ EN MENTOR

VÆR NYSGJERRIG

LEI INN EN SPESIALIST

Vær nysgjerrig og spør etter mer informasjon, tips og nye tanker. Det finnes mange rundt deg som kan ha de riktige svarene.

Det finnes ofte mange som har mer kunnskap på et område enn du sitter med selv.

Inviter en spesialist for å hjelpe deg og dine lederkolleger med å levere et godt møte.

BRUK DIN ERFARING

MØT ANDRE LEDERE

UTVIKLINGSSAMTALE

Se på den erfaringen du har utenom speideren. Kanskje det er noe du har lært deg på jobben eller i studiene som kan hjelpe deg i ditt oppdrag som speiderleder?

Vi har flere hundre grupper i forbundet, og det finnes speidere i alle verdens land.

Ta kontakt med noen fra en annen gruppe eller et annet land, og la deg inspirere.

Hold utviklingssamtaler mellom lederne. På denne måten hjelper dere hverandre med å utvikles og skaper et naturlig rom for tilbake­ melding.

Det finnes mange kurs og leire både i Norge og utlandet som trenger stab for en kortere eller lengre periode. Som stab møter du nye mennesker, lærer nye ting og ser ting fra nye innfallsvinkler.

SKIFTE OPPDRAG Har du alltid vært leder for oppdagerne? Kanskje det er på tide å få et nytt oppdrag?

Du kan kanskje bli tropps­ leder eller rovermentor. Det nye perspektivet kan gi deg store utviklingsmuligheter.

En mentor kan hjelpe, støtte og inspirere deg i ditt oppdrag som speiderleder. En mentor kan være noen du kjenner fra før, en leder i gruppen, en tidligere kretsleder eller en leder i en annen gruppe. Planlegg hvor ofte dere skal møtes og hva dere skal snakke om.

Tydelige forventinger fra begge gjør arbeidet bedre.

50

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

LEDERERKLÆRING OG LEDERSAMTALE

lle som vil være ledere i kfuk-kfum-speiderne må under­ tegne ledererklæringen vår. I den forbindelsen har kretsstyret ansvar for at lederaspiranten får tilbud om ledersamtale med en erfaren leder. Ledersamtalen er en viktig del av vår ledertrening og –omsorg. Derfor skal også alle medlemmer tilbys samtale når de kommer i 17-årsalderen.

I Norges kfuk-kfum-speidere stiller vi krav til våre ledere. Vi har en ideologi og en kristen profil som skal ligge til grunn for alt arbeidet vårt. Gjennom samtalen sikrer vi at hver enkelt leder har en forståelse av hva vi som organisasjon står for og ønsker å formidle videre til våre speidere. Sammen med ledererklæringen bidrar dette til å sikre at alle enheter og grupper driver et arbeid i samsvar med forbundets formålsparagraf.

Det skal være rom for at ledere er forskjellige i vår organisasjon. Vi forventer at ledere kan lese høyt fra Bibelen eller en andaktsbok på et speidermøte, men vi forventer ikke at alle skal være komfortable med å dele av sitt personlige trosliv.

Ledersamtalen er en fin ramme for å snakke om hva det innebærer for den enkelte å vise lojalitet til våre verdier. Samtalen handler også om lederaspirantens motivasjon, tanker og visjoner rundt egen ledergjerning. Noen er trygge på sine styrker og svakheter. Andre kan trenge hjelp til å føle seg «god nok» eller samtale om de er komfortable med å undertegne leder­ erklæringen.

Noen vil i løpet av eller etter samtalen bestemme seg for at de ikke er klare for å undertegne ledererklæringen. Det er helt greit. Noen ganger er det behov for flere samtaler over tid, for å bytte samtaleleder eller det er for tidlig å bestemme seg, og det kan avtales en ny samtale om et år. Noen vil bestemme

!

LEDERSAMTALEN

LEDERSA MTAL EN ER : • en del av lederopplæringen i KFUK-KFUM-speiderne • samtale mellom medvandrere • en samtale om tro og ideologi • en fortrolig samtale

LEDERSA MTAL EN ER IK K E: • en fastlagt skjematisk samtale der man må bruke like lang tid på alle punkter.

• et «forhør» • en kontroll av at lederaspirantens tro er «rett».

seg for at de ikke ønsker å undertegne ledererklæringen og fortsetter som lederassistenter som også er en viktig funksjon i gruppa. En sjelden gang kan samtaleleder finne grunn til å anbefale at ledererklæringen ikke sendes inn.

Samtalelederen har en moralsk taushets­ plikt om de temaene som kommer opp i samtalen. Denne gjelder ikke dersom det kommer opp noe der lederen har melde­plikt, som for eksempel seksuelle overgrep. Det er viktig at lederaspiranten føler seg trygg på at samtalen i etterkant ikke skal snakkes om til andre med mindre det er etter eget ønske.

Etter at en ny leder har skrevet under ledererklæringen, blir han eller hun tatt opp som leder i en egen seremoni.

Det finnes en egen veiledning for hvordan man gjennomfører en ledersamtale på forbundets nettside.

LEDERERKLÆRINGEN B O K MÅ L I tro på Gud vil jeg hjelpe barn, unge og voksne til å utvikle kristen tro og leve etter sitt speiderløfte. Jeg kjenner Norges KFUK-KFUM-speideres grunnregler og organisasjons­bestemmelser og vil som leder arbeide i samsvar med disse. Jeg vil ivareta trygghet og sikkerhet i speiderarbeidet.

NY NO R S K I tru på Gud vil eg hjelpe born, unge og vaksne til å utvikle kristen tru og leve etter speidarlovnaden sin. Eg kjenner grunnreglane og organisasjons­ føresegnene til Noregs KFUK-KFUMspeidarar, og vil som leiar arbeide i samsvar med desse. Eg vil syte for tryggleik og sikkerheit i speidararbeidet.

51

A

52 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Å TA IMOT NYE LEDERE

V

i har en ny leder i gruppen vår, hvordan tar vi imot henne?

Uten speiderledere – ingen speiding. Derfor er det veldig bra når noen tar på seg lederansvar. Vi vil at nye ledere skal trives, men hva skal til? Her kommer noen råd for å gjøre det et til en god opplevelse å være ny leder i deres gruppe:

GOD OPPLÆRING Alle nye ledere skal få sjekklista (se side 14–15). Presenter sjekklista for nye ledere, og oppnevn en av lederne i gruppa til å være fast kontakt for spørsmål om punktene i lista. Husk også å gå gjennom semesterplanen for møter og turer med den nye lederen før speiderne kommer – slik at hun også vet hva som skal skje og kan svare på spørsmål fra speiderne.

PASSE STORE OPPGAVER Husk at det krever mye energi å sette seg inn i noe nytt, så alle oppgaver er mer krevende de første gangene man løser dem.

Samtidig er det demotiverende for mange å måtte vente for lenge før de får skikkelig ansvar. Tenkt godt gjennom hvilke og hvor mange oppgaver du gir en ny leder. Lurer du på hvilke oppgaver en ny leder trives best med og hvor mye ansvar han er klar for å ta? Spør da vel: «Vi har mye å gjøre her, men jeg vil ikke at du skal oppleve at det blir for mye nytt på engang, hvilke oppgaver kunne du tenke deg å ta?».

DET ER LOV Å BEGYNNE I DET SMÅ Gi potensielle ledere som ikke kjenner speiding godt fra før litt tid til å bli kjent med oss før de bestemmer seg for om de vil ta på seg faste oppgaver. Inviter for eksempel til å være med som medhjelper på noen møter før du spør om vedkommende kan tenke seg å være med fast neste år.

Det er også lov å ikke gape over alt på en gang. Vi er avhengige av ledere som forplikter seg til å bidra ganske ofte og over tid, men for mange er det for omfattende å forplikte seg for en ukjent tidsperiode. Det kan være lurt å spørre nye ledere om å forplikte seg en tidsperiode av gangen – for eksempel ett år. Da kan dere snakke om det igjen når året er omme.

SENK TERSKLENE I kfuk-kfum-speiderne er vi gode på felleskap og identitet.

Denne styrken kan også bli en svakhet hvis vi ikke er oppmerksomme. Vi trenger det som gjør oss til oss, men vi må ikke skape høye terskler inn i felleskapet.

En terskel kan være begreper og referanser. Det gjør ikke noe om vi bruker speiderord som haik og rajer, de går det an å lære seg. Det er heller når samtaletema på ledermøtene stadig er tidligere landsleirer, som i tillegg refereres til bare med stedsnavn, at vi snakker på en måte som gjør det helt umulig å bli en av oss.

Begreper som «en gang speider – alltid speider», eller «bare foreldreleder» kan også virke ekskluderende når de brukes ofte. Man må ikke ha vært speider som barn for å regnes

53 med hos oss, og man trenger heller ikke å ha speiderskjorta i plettfri orden. Tenk på hvilke referanser som er vanlige hos dere – og om noen av dem kan lage unødvendige høye terskler inn.

FREMSNAKK LEDEROPPGAVENE Det er fantastisk å være speiderleder! Noen ganger er det bare fantastisk, andre ganger er det fantastisk slitsomt. Som leder har du mulighet til å gi positive og varige læringsopplevelser som speideren vil ta med seg resten av livet. Vi er med på å utvikle hele mennesker. Husk at hva du sier om lederoppgaven påvirker hvordan nye ledere opplever den. Trekk frem de positive sidene! Hvis du trenger å dele noen frustrasjoner, gjør det med en av de erfarne lederne.

FORMELLE KRAV Det finnes noen få formelle krav det er viktig å huske på når nye ledere kommer til gruppa. Det er gruppeleders ansvar at dette blir gjort.

POLI TI ATTEST Alle personer over 15 år som har tillits- eller ansvarsforhold for mindreårige eller utviklingshemmede skal levere politi­ attest. Det er raskt, enkelt og viktig. På nettsidene finner du instruksjoner om hvordan det gjøres. Det er krav om en politi­ attest uten bemerkninger for å delta på våre møter og arrange­ menter.

O B L IG AT O R IS K K UR S Alle som vil bli leder eller assistent, må ta et kort kurs som heter «Velkommen som leder». Kurset handler om kfuk-­ kfum-speidernes formål og verdier, og forebygging og håndtering av grense­overskridende atferd og seksuelle overgrep.

Kurset kan gjerne tas sammen med andre. Hva med å arrangere en velkomstkveld for nye ledere sammen med noen nabo­ grupper, der dere også tar kurset? Eller kanskje har noen av de mer erfarne lederne i gruppa lyst til å friske opp kunnskapen og tar det sammen med den nye lederen?

ME L D E INN T IL L E D E R G O D K JE NN I N G Nye ledere skal meldes inn til forbundet og formelt godkjennes i landsstyret.

LEDER ELLER ASSISTENT? Kfuk-kfum-speiderne praktiserer åpent medlemskap og kristent lederskap. Vi ønsker at våre ledere skal formidle en kristen tro til speiderne. Derfor har vi en ledererklæring som vi inviterer til å signere. Du kan lese mer om ledererklæringen på side 51. Noen verv og roller er reservert for ledere som har signert ledererklæringen.

De som av ulike grunner ikke ønsker å signere ledererklæringen, inviteres til å signere en assistenterklæring, og blir kalt assistenter. Både ledere og assistenter gjør en uvurderlig innsats for speiderne.

54 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

JENS GIKK FRA FORELDER TIL LEDER Da datteren til Jens Møller skulle på sitt første speidermøte i høsten 2014, ble han med på hele møtet. Neste møte var datteren litt engste­lig for å dra alene, så han ble med en gang til. Etter det forventet datteren hans at han skulle bli med på flere møter, og det ble han gjerne. Han ville så gjerne at datteren skulle knytte seg til speiderarbeidet, og skjønte at dette kunne være en god måte å få til nettopp det. Å delta på møtene var så gøy at Jens deltok på nesten alle møtene i løpet av året. Etter hvert forventet lederne i Ris KFUK-­KFUM-­speidere at han kom på mø­ tene, så han begynte å delta også selv om ikke datteren kunne komme, siden gruppen hadde behov for flere lederkrefter. De gangene Jens og datteren hans ikke kunne delta på møtene, fikk de en hyggelig melding om at de ville bli savnet.

Da planleggingen av påfølgende år startet, ble Jens spurt om han var inter­ essert å bli med som leder for oppdagerne. Han for­ventet i grunn å bli spurt, og hadde allerede svaret klart.

55

LEDERREKRUTTERING Vi trenger stadig flere ledere i kfuk-kfum-speiderne og lederrekruttering må være noe alle grupper jobber med.

Gjennom å engasjere flere ledere blir vi flere, og felleskapet kan tilby enda flere barn og ungdommer deltakelse i speiderarbeidet. Det finnes mange viktige poengi historien til Jens som vi kan ta lærdom av. Det finnes nemlig mange foreldre, besteforeldre og venner i liknende situasjoner.

TA K O NTA K T ME D D E S O M A L L E R E D E K JE NNE R O S S Jens kom i kontakt med forbundet via datteren. Han fikk følge med i arbeidet uten å ta ansvar i starten, men da han så behovet og kjente seg varm i trøya kunne han få gradvis mer ansvar og vokse inn i lederrollen.

MØ T FORVENT NING ER Jens forventet å bli spurt. Det gjør kanskje ikke alle, men vi må ikke la de som forventer å bli spurt gå og vente på spørsmålet. Mange foreldre ser behovet for hjelp i gruppen og kjenner sikkert på at de kan bidra mer eller mindre. La ikke disse bli skuffet.

HV O R D A N TA R D E R E IMO T NY E L E D E R E I G R UP P E N D IN?

SE DEN E NK E LT E

HA EN K O NK R E T B EST ILLING Mange foreldre kan mye og kunne sikkert ha bidratt på flere steder i gruppen. Jens fikk et konkret spørsmål om å bli oppdagerleder.

Datteren hans var oppdager og dette var et område han allerede hadde fått observere i et år. Han visste hva han hadde blitt spurt om og kunne forestille seg hva oppdraget gikk ut på. Gjennom å være konkret, kan foreldrene føle at det er lettere å møte forventningene og vet hva de sier ja til.

Da Jens og datteren hans ikke kunne komme på et møte fikk de beskjed om at de «ville bli savnet». Gjennom å få en slik beskjed føler personen seg sett og som en del av felleskapet. Det skaper en følelse av å være nyttig og ønsket, noe som for mange gir motivasjon for å bli med igjen.

56

S NA K K O M D E T !

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

UNGE LEDERE

LEDERTRENING – HVORFOR DET? Speiderbevegelsen er kjent, både nasjonalt og internasjonalt, for å drive god ledertrening. Ledertreningen vår er viktig og kan bety mye for den enkelte speider.

Erna Solberg er en god representant for hva man kan oppnå med god ledertrening. Man kan være uenig med henne i politikk, men at hun har nådd langt er et faktum. Selv sier hun til Dagens Næringsliv at den første og kanskje viktigste ledertreningen hun fikk var i kfuk-speiderne som barn. Vi må ta ledertreningsoppgaven vår på alvor og ha troen på at det vi driver med i Norges kfuk-kfum-speidere er bra.

Som speiderleder kan du være med på å: • skape en arena med trygge rammer for barn og unge • gi tillit • være et forbilde

FLERE UNGE LEDERE I gruppene driver vi ledertrening på patruljenivå, rovernivå og ledernivå. Medlemmene våre kan skrive under på ledererklæringen og bli ledere fra de er 17 år. En del grupper sliter med å få nok ledere. Hvordan kan vi engasjere og oppmuntre flere av våre unge til å ta på seg lederoppgaver?

Mange speidere lurer på hvordan man blir leder. Må man ha barn i speideren? Må man dra på leder-Roland? Må man være voksen? Fortell speiderne om når og hvordan man kan bli leder (ledersamtale, ledererklæring, eventuelle kurs og lignende).

Fortell også at man kan være både leder og rover, slik at speiderne har det i bakhodet allerede før de kommer i lederalder.

Hvis en speider er ferdig som patruljefører før hun fyller 17, kan hun selvsagt bidra til gruppens lederarbeid før hun skriver under på ledererklæringen.

B R UK R O V E R NE S O M E N R E S S UR S I G R UP P E N! Har gruppen din et roverlag eller speidere i roveralder?

Roverne er forbilder for de yngre speiderne. De kan gjerne oppmuntres til å holde gruppemøte en eller to ganger i semesteret, eller møte for den enkelte enheten (oppdagermøte, stifinnermøte, vandrermøte). Snakk med roverne dine og finn ut hva de er gode til. Hva kan de tenke seg å holde møter om?

Man kan ha det fint på roverlagsmøte med planlegging. Hva med å lage et rebusløp, arrangere sniking, ha en ski- og akedag hvor man bygger hopp og orgeltramp, holde førstehjelpsmøte, primitiv mat eller arrangere påskeverksted – bare fantasien setter grenser. Ved at roverne samtidig får være ledere, blir overgangen fra å være rover til å bli leder etter roverperioden mindre, enklere og enda bedre.

Mange videregåendeelever og studenter har travle hverdager og uker med prøver og eksamensperioder. Disse har kanskje ikke mulighet til å ha ansvar og møte hver uke, men kan likevel være en viktig ressurs for speidergruppen. Ved å kunne bidra som leder på en måte som passer den enkelte, vil vi få flere engasjerte og motiverte ledere. En idrettselev kan bidra med uteaktiviteter, mens en medisinstudent kan utfordres til å holde førstehjelpsmøte. Noen har kompetanse på orientering, andre på foto, noen er glad i håndarbeid og andre i speiderhistorie.

L A G E N R E S S UR S B A NK !

Gruppen eller kretsen kan lage en ressursbank med ledere, der man registrerer sin kompetanse og hva man vil bidra med. Da kan grupper i kretsen spørre om hjelp til å holde enkelte møter ved behov.

S T Ø T T HV E R A ND R E G JE NNO M D I A L O G !

Vi må bygge hverandre opp og dele på ansvaret. Vi ønsker et åpent lederfellesskap der alle typer ledere føler seg verdsatt.

For et optimalt ledersamarbeid er det viktig med tydelig dialog.

En videregåendeelev kan være med som oppdagerleder, men snakker med enhetslederen om at han noen ganger ikke kan komme fordi han må øve til prøve. Lederen sier selvsagt at det er greit. Det er supert at han er med så ofte han kan, men det

57

er fint om han gir beskjed i god tid slik at enhetsleder kan planlegge møtet uten hjelpelederen.

Vi har alle ulike erfaringer som kan brukes på en god og konstruktiv måte. Det å avfeie noen vil ikke skape et godt ledermiljø.

Derfor er det viktig å utfylle hverandre og å utnytte hverandres gode sider. Det er fint å bli satt til å ta oppgaver en er god på. Samtidig er det også viktig å være litt utenfor komfortsonen, for det er først da man utvikler seg.

Denne teksten er skrevet av Ragnhild Stokke Lundetræ, medlem av KFUK-KFUM-speidernes landsstyre.

58

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

59

❢ PLANLEGG GODT FEEDBACK – Tilbakemeldinger som virker Målet med å gi en tilbakemelding er at den som får den skal lære av det.

Her kommer noen tips til hvordan du kan gi tilbakemeldinger som virker.

Å gi ros kan du gjerne gjøre spontant, men aldri ris. Hvis det er nødvendig å gi en negativ tilbakemelding er det viktig å planlegge. Vær bevisst på at målet med tilbakemeldingen er læring, ikke å få ut frustrasjon eller sinne hos deg selv. Er du sint, lønner det seg å vente litt.

❢ FINN BALANSEN ROS/RIS Det bør alltid være en stor overvekt av positiv tilbakemelding. I en kort samtale er det sjelden plass til mer enn ett forbedringspunkt.

❢ PRIORITER En tilbakemeldingssamtale bør ikke fokusere på mer enn tre, maks fire punkter.

❢ VÆR KONKRET Alle tilbakemeldinger bør være konkrete. Bruk eksempler.

❢ BESKRIV DET DU VIL SE MER AV Både ris og ros bør utformes slik at det beskriver det du vil se mer av. Beskriv det du har sett som var bra, og beskriv hvordan det som kunne vært bedre burde vært løst. Si for eksempel heller «du bør tenke på at din holdning påvirker dynamikken i gruppa, og oppmuntre alle til en ny dag under frokosten», heller enn å si «i dag var du gretten og lagde dårlig stemning under frokosten».

❢ FORBERED MOTTAKEREN Gjør den du snakker med klar over hva som kommer, så hun er litt forberedt. Sett for eksempel opp tydelige avtaler om når tilbakemelding skal skje, eller inviter til samtale med «jeg vil gjerne gi deg en tilbakemelding».

❢ UNNGÅ FOR MYE DISKUSJON

OG UNNSKYLDNINGER

En tilbakemeldingssamtale er ment å være et redskap for læring for den som får tilbakemelding, ikke en vurdering av innsatsen. Forsøk å unngå at det blir en diskusjon om hvem sin skyld det er at noe ikke ble så bra som det skulle. Det kan for eksempel være gode grunner til at en av lederne på gruppa ikke var godt nok forberedt til møtet. Uforutsette hendelser kan skje alle, men det endrer ikke det faktum at lederen ikke var godt nok forberedt. Det er det siste tilbakemeldingen handler om.

❢ GI ROS FOR ENDRING Husk at det å endre vaner er veldig vanskelig. Vær oppmerksom på om en du har gitt tilbakemelding til endrer atferd, og gi masse ros – det er fortjent, og det gir lyst til å øke innsatsen for å bli enda bedre.

60 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

LEDERPLEIE

D

et må være gøy å være leder hos kfuk-kfum-speiderne og som leder skal du hele tiden få nye opplevelser. Når det ikke lenger finnes et speiderprogram for deg, skal du ut­vikles som leder og kjenne deg motivert for oppgaven din. For å få til dette, er det veldig viktig med et fungerende team av ledere i gruppen. Hvis ikke lederteamet i gruppen fungerer, påvirker dette hele gruppen og kvaliteten på arbeidet.

Lederpleie er noe man lett glemmer fordi det alltid er så mye annet å gjøre. Det er ikke lett å sette seg selv i fokus når du samtidig skal planlegge og gjennomføre et godt speiderprogram for mange speidere. Men hvis du som leder ikke fokuserer på deg selv og ditt lederteam, kommer det ikke til å finnes nok motiverte ledere til å drive gruppen i fremtiden.

Det er like viktig å fokusere på lederteamet som å fokusere på speiderne i gruppen. Når lederne kun jobber med å lage attraktive aktiviteter og finne på nye kule ting for speiderne, men glemmer seg selv, så vil det langsiktige arbeidet lide. Et slikt fokus vil naturligvis lede til et godt speiderprogram for en viss periode, men sannsynligvis også slitne ledere. Hvis lederteamet fokuserer på seg selv og bygger opp et fellesskap som støtter hverandre og skaper trygget og stabilitet, kommer speiderne og foreldrene til å oppleve et bedre tilbud. Det er gøy og motiverende å jobbe i et godt felleskap med høy energi.

Dette kommer også de utenfor teamet til å legge merke til. I et fungerende team står du aldri alene med å oppleve stress eller for stort ansvar. Du kan alltid be om hjelp og støtte fra dine lederkolleger.

Prøv å sette lederpleie inn som en naturlig del av ledernes arbeid. Ha det som et programpunkt på ledersamlinger og planleggingsturer, gjør noe ekstra for lederne på leiren og inviter bare ledere til en julefest eller sommeravslutning. Det kan høres veldig mye ut, men forsøk å fokusere minst like mye på lederteamet som på speiderne og aktivitetene. Gjør dere dette til en rutine, trenger dere ikke å bekymre dere for utslitte ledere og ledermangel i fremtiden.

Start med å diskutere dere frem til felles mål og visjon.

Hvor skal gruppen være om et eller fem år? Hvordan skal vi komme dit, og hva er delmålene på veien? Skal gruppen jobbe med et spesielt tema i løpet av det kommende året, for eksempel friluftsliv? Da kan dere planlegge kurs for lederne, slik at de blir sikrere på området og føler seg tryggere på å arrangere aktiviteter. Samtidig bygger dere opp felleskapet og blir godt kjent. Skal dere jobbe med utvikling av noe spesielt i gruppen, for eksempel nye nettsider eller oppstart av en familiespeidergruppe? Da kan dere arrangere en tur til en annen gruppe som har lyktes med dette eller arrangere en planleggingstur til speiderhytta. Felles mål og visjon for gruppen skaper engasjement og gjør at alle ledere vet hva som skal gjøres og hvorfor. Å kjenne trygghet skaper ofte ro, slik at det blir lettere å fokusere på andre ting. Skap gode rutiner for planleggingen av året, semesteret, leir og turer. Det er også viktig å tenke fremover i tid: Hvem skal lede gruppen i fremtiden? Når skal roverne bli ledere? Invitere disse til en samling og snakk om fremtiden. Gjennom å gi innsyn i lederfellesskapet, vil interessen for å bli leder stige.

61

EKSEMPLER PÅ LEDERPLEIE Det finnes mye dere kan gjøre for å skape felleskap og gjøre det attraktivt å være leder hos dere. Det kan føles som en stor oppgave å fokusere på lederpleie, men mye av dette gjøres allerede i gruppene.

VERDSETT LEDERNES INNSATS

SKAP ET GODT FELLESSKAP

UTVIKLE LEDERNES KOMPETANSE

• Gi anerkjennelse og ros • Ha mat på ledermøtene • Ha en praktisk stab på lederturen • Låne ut speiderhytta til privat bruk for lederne • Tilby gratis speiderskjorte for ledere • Gi refusjon på telefon eller transportkostnader • Gratis eller rabattert pris på deltakelse på turer eller kurs • Julekort eller fødselsdagsgaver

• • • •

• Kurs i gruppen for lederne • Lederne drar felles på en studietur • Invitere en foredragsholder til gruppen • Starte en mentorordning • Ledersamtaler

Sommerfest Juleavslutning Ledertur Løp eller aktivitet der lederne deltar i et lag uten speidere • Annet sosialt arrangement, for eksempel klatring, teatertur, matkurs • Kveldskos med matlaging • Ha et ledermøte på en spennende plass, for eksempel i en seilbåt ute på sjøen

62 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

TILPASSET SPEIDING – FOR ALLE?

struktur og forutsigbarhet for speiderne. De vet hvor møtet er og hva som skal foregå.

I tillegg bør alle speidermøter ha en fast struktur som gjentas fra gang til gang. Lederen må markere tydelig start og ønske velkommen. Noen har en fast åpningsseremoni. Deretter kommer speidermøtets tre deler; andakt, lek og aktivitet/opplevelse. Før avslutningen er det naturlig med en beskjed­runde, forberede kort neste møte før en avslutter med speiderbønnen og hilsen. Struktur er også fast møtested. Det kan variere noe fordi vi både har inne- og utemøter, men noen få faste møtesteder er lurt.

Utemøtene kan være en utfordring fordi en da ikke har «vegger» som avgrenser området. Da kan en skape «vegger» ved for eksempel å sitte i ring, sitte kull- eller patruljevis. Det samme bør en gjøre på innemøtene. Lokalet bør være ryddig og det bør være et fast oppsett av stoler og benker hver gang.

Rotete og overfylte rom virker lite strukturerende. Struktur handler mye om å skape orden. Orden gjør tilværelsen tryggere og mer forutsigbar. Barn som har mye kaos rundt seg og/ eller inni seg, trenger ytre orden for å fungere.

FORUTSIGBARHET

D

e fleste ledere har opplevd å ha urolige speidere i gruppen sin. Kanskje har du i den forbindelse tenkt: Skal speideren virkelig være for alle? Er det riktig at Lise eller Per som krever så mye oppmerksomhet på bekostning av andre, skal være med? Hvis speideren er for alle – er det da greit at noen får særbehandling, eller må alle behandles nøyaktig likt?

En bok om tilpasset opplæring har tittelen: «Rom for alle – blikk for den enkelte». Speideren bør være så romslig at alle kan være med. Vi ledere må ha blikk for den enkelte og deres behov slik at vi tilrettelegger speiderarbeidet slik at alle kan trives. Det handler egentlig om gode prinsipper for gruppe­ ledelse. Nøkkelord er struktur, forutsigbarhet og trygghet.

Noen barn er oppmerksomhetskrevende, det vi tradisjonelt legger i sosial-emosjonelle vansker. Andre har opp­ merksomhets­vansker i form av atferdsvansker, eller vanskene kommer av syndromer av forskjellig type. I sum krever begge typene mye ledertid. Vi skal ikke stigmatisere barn/unge, men det er et kjent fenomen at barn med syndrom kan være både krevende og ha oppmerksomhetsvansker. Snakk med foreldrene, de kjenner barnas sterke og svake sider samt begrensninger.

STRUKTUR Et godt ledelsesprinsipp er god planlegging. Vi må lage en halvårsplan der alt vi skal gjøre er med: oppmøtetid, sted, møtetema og hva speiderne skal ha med. Planen må alle speidere kunne ha hengende hjemme. Halvårsplanen skaper

En del barn lever med mye uforutsigbarhet til daglig. Vår oppgave som speiderledere blir da å være forutsigbare voksne som er tydelige ledere og omsorgspersoner. Det er en fordel om en eller et par faste ledere organiserer og leder møter og turer.

Dersom en har lederturnus bør det ikke være for mange som er innom. Det kan skape utrygghet. En eller et par ledere bør ha ansvar for oppfølging av speidere med spesielle behov, dvs. at noen står for aktivitet, lek, andakt – mens andre har som sitt ansvar å ha blikk for den enkelte. På tur er det å ha oppslått program med klokkeslett for når ting skal foregå en måte å skape forutsigbarhet på. Gå gjennom programmet på tomannshånd med de som trenger det. På leir kan en bruke dagsprogrammet i leirheftet. La speideren ha leirheftet eller turprogrammet i lomma, og ta en gjennomgang hver morgen.

SKAP TRYGGHET Det tar litt tid å skape trygghet i en barne/ungdomsgruppe, så en må tenke langsiktig og bygge relasjoner. Knepet om å lære seg alle navnene kommer godt med. Når speiderne kommer til møtet, møter en blikket til den enkelte og hilser: «Hei, Per!» Da vet Per at han er sett og han er velkommen. Når relasjonene er etablert, kan fysisk nærhet brukes for å berolige og hente inn igjen fokus. Aktiv og bevisst blikk-kontakt er ofte effektivt for å roe og hente inn igjen oppmerksomhet. Inndelingen i kull og patruljer bør brukes bevisst. Patruljefører og assistent er med på å skape trygghet i den lille gruppen. Når en setter sammen kull og patruljer er det viktig å tenke nøye over hvem som er sammen. Det er en fordel å spre urolige slik at ikke alle

63 er på samme gruppe. Enkelte har prøvd å samle urolige i en gruppe eller patrulje, men det har ikke vært noen suksess. De kan ofte påvirke hverandre negativt.

GI TID, HOLD UT OG VÆR PROFESJONELL LEDER!

VÆR FORUTSEENDE!

Mange oppmerksomhetskrevende barn er ikke vant til å forholde seg til regler og rutiner. De mener ikke å bryte dem, men de trenger tid til å forstå og innordne seg. Som leder må du gi romslighet slik at de får tid til å finne ut av speideren.

Noen barn med sosiale og emosjonelle vansker kan ha opplevd mye avvisning. De trenger voksne som holder ut og gir dem stabilitet. Avvisning er ofte en forsvarsmåte for barn/ unge med ulike vansker, så lederen må holde ut og ikke ta avvisningen personlig.

Det finnes over 400 ulike syndromer. Er du interessert i å lese mer om noen av dem eller få flere gode råd kan du gå inn på nettsiden elevsiden.no. Der finner du enkle, lettfattelige beskrivelser og gode råd fra fagfolk.

Å være forutseende og ha tenkt nøye gjennom hvordan en organiserer aktiviteter og overganger mellom aktiviteter er avgjørende. Mange pedagoger sier at det er nettopp overgangssituasjonene som er det vanskeligste. En klok strategi er å bruke kull- eller patruljeinndelingen ved forflytning. Patrulje­ føreren går først og assistenten sist eller omvendt. De ser da til at alle kommer seg av gårde og har gruppen mellom seg. Da er det lettere å fange opp de som avsporer. Noen ganger har ikke de som leder patruljen nok autoritet til å få dette til, da kan en erfaren rover eller en annen leder gå inn og støtte patrulje­ledelsen. På patruljeturer og møter må en vurdere om det samme kan gjøres, evt. at speideren har med seg sin faste støttekontakt. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

En kan ikke forvente at unge patruljeførere skal mestre dette alene, men det å samtale med dem om disse utfordringene og støtte dem i arbeidet er god ledertrening på sikt. Den trente leder vil se når uroen er i ferd med å vokse, da bør en gå inn raskt og roe, avlede om nødvendig og få hensiktsmessig aktivitet i gang igjen. Noen ganger må en rett og slett forenkle aktiviteten slik at speideren opplever mestring raskt. Kanskje kan det å hjelpe til med praktiske oppgaver som å tenne bål eller passe utstyr være en god strategi.

Denne teksten er skrevet av Kari Vatne, leder i Blindheim KFUK-KFUM-speidere, master i spesialpedagogikk og prest.

Artikkelen har tidligere vært på trykk i Lederforum nr. 2/2007 og 2/2015.

64

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

TRYGG SPEIDING

rivillige ledere med ansvar for barn og ungdommer må passe på så ingen opplever mobbing eller andre krenkelser. Lederne må bli enige om å bruke makten sin bevisst til å skape en kultur der alle tar vare på hverandre. Nulltoleranse for krenkende oppførsel betyr at man følger med og griper inn straks noe skjer, enten det er ut­frysing eller fysisk avstraffelse. Dessverre er det alltid en risiko for grovere overgrep, også i speidersammenheng.

Gaute Brækken er rådgiver ved Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, og han er opptatt av hvordan speiderledere kan gjøre det å være speider så trygt som mulig.

– Det er veldig bra at kfuk-kfum-speiderne har innført krav om politiattest for lederne. Det er et av flere gode virkemidler for å tematisere og forhindre overgrep i speiderarbeidet, og sender et signal om at man tar beredskapen på alvor.

Man kan aldri forsikre seg 100 % mot at overgrep skjer, men det å gi speidere og ledere kunnskap om grensesetting kan være et steg på veien.

– Vi ser ofte at saker som oppstår kunne vært unngått dersom man på forhånd hadde tenkt på muligheten for krenkelser og organisert seg på en litt annen måte. Når et barn og en voksen er alene sammen over lengre tid, for eksempel i en bil, kan ingen andre vite hva som egentlig har foregått når det kommer anklager om upassende oppførsel.

Når det oppstår anklager eller mistanker, må en kjenne til hva som finnes av retningslinjer, bruke dem, og inn­hente råd. Det dummeste man kan gjøre er å bli stående alene med håndteringen av sakene.

– Ofte handler slike saker om et seksuelt forhold mellom speidere som er omtrent jevngamle. Dette er svært krevende å behandle på en korrekt måte, og da er det viktig med klare retningslinjer.

RESSURSMATERIELL • •

• • •

kmspeider.no/beredskap/ Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep: kirkeligressurssenter.no lnu.no/trygg norkr.no/index.cfm?id=425462 For barn og unge: jegvilvite.no

Det foregår svært mye på speidernes mobil­telefoner som lederne ikke har innsikt i. Det kan være alt fra sending av trakasserende meldinger, til deling av bilder og filmer som henger ut noen, og at speidere viser porno­grafisk innhold til hverandre.

– Ved å vise at en bryr seg og er til å stole på, kan en som leder få innblikk i vanskelige sider ved speidernes liv. Det kan komme frem informasjon om at speiderne har opplevd noe kriminelt. Ikke alle vet at det kan være straffbart å la være å melde fra om at overgrep skjer (Straffeloven § 196). Det kan for eksempel være aktuelt hvis en speiderleder har sex med en speider, eller om noen får barn til å kle av seg foran et web­ kamera.

Noen ganger er det ting en speider sier eller gjør som får en til å stusse. Da kan det være fint å snakke med andre ledere om de har reagert på det samme som deg. Hvis en får en dårlig magefølelse for noe, må en ta det på alvor og følge det opp.

– Ledere må vise seg verdig tilliten de har fått og bidra til å gjøre speidingen så trygg som mulig.

Gaute Brækken er rådgiver i Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, og tidligere programrådgiver i KFUK-KFUM-speiderne.

HUSKELISTE

!

• Oppfordre speiderne til å si fra straks til en leder dersom de opplever at noen oppfører seg ugreit mot dem.

• Ikke lov at du ikke skal fortelle videre til noen, da kan det hende at du må bryte tilliten til den som har betrodd seg til deg.

• Vær et godt forbilde i det å være tydelig og sette grenser.

65

F

66 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

KJØNN OG MAKT

K

fuk-kfum-speiderne er en organisasjon som består av både menn og kvinner, gutter og jenter. I alle typer fellesskap er det skrevne og uskrevne regler for hva slags oppførsel som blir sett på som positiv, og hva som er negativt. Noen steder er det tradisjonelt maskuline aktiviteter som får mest status, mens andre steder settes det mest pris på gjøremål en gjerne forbinder med kvinner. For å være et inkluderende fellesskap trengs det mer bevisstgjøring om hvilken kultur en ønsker å skape.

NORMER Barn har gjerne klare oppfatninger om hva som er for gutter og hva som er for jenter. Dersom noen bryter med disse normene, sier barna klart fra. Kloke ledere legger merke til når dette skjer, og stiller spørsmål ved hvem som bestemmer hva som passer for gutter og hva som passer for jenter. Hvis noen speidere opplever at de aldri får være seg selv i speidergruppen, men må leve opp til forventninger som ikke passer for dem, slutter de. Gutter og jenter kan ha godt av å bli utfordret på tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og det kan være utviklende og lærerikt å bli satt til å gjøre oppgaver en vanligvis ikke ville oppsøkt selv. Som leder må en bli mer bevisst på om en behandler gutter og jenter forskjellig, og i så fall hvorfor en behandler ulikt.

KJØNNSDELING I noen speidergrupper har en gutter og jenter hver for seg, og begrunnelsene for det kan være ulike. Da er det klokt å ikke snakke om dette på en måte som at vi er delt fordi vi er helt forskjellige fra de andre, og liker å holde på med helt andre ting enn det de andre gjør. I stedet bør en vektlegge ting som at det kan være fint for jenter å bare være sammen med andre jenter av og til, og at gutter kan ha godt av å prøve nye utfordringer når det ikke er jenter til stede. Kjønnsbevisste ledere kan bidra til et mer likestilt samfunn, der gutter og jenter deltar på lik linje.

GRENSESETTING Som leder er det fort gjort å tolke speidernes oppførsel ut fra hva man forventer knyttet til kjønn, og dermed gjøre feil. En overser grenseoverskridende atferd og slår ned på normal oppførsel. Ei jente som er pågående overfor en gutt kan mistolkes som uskyldig flørting, og en ser ikke trakasseringen gutten opplever. En gutt som plager en annen gutt kan lett misforstås som lekeslåssing. Når en skal forstå speidernes oppførsel kan det også være nyttig å huske på at ikke alle jenter forelsker seg bare i gutter, og at ikke alle gutter blir forelsket i jenter.

67 TEST AV SPEIDERGRUPPE N

Gaute Brækken er rådgiver i Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep, og tidligere programrådgiver i KFUK-KFUM-speiderne.

LENKER •

www.modigesamtaler.no

• Hvordan er sammensetnin gen av gutter og jenter blant medlem mene?

• Fordeles ar beidsoppgave ne lik t mellom gutter og jenter?

• Hvilke pres tasjoner legges merke til og får ros, og hv a blir oversett?

• Hva slags oppførsel oppm untres, og hvilken oppf ørsel blir korrig ert?

• Hvor går gr ensene mellom trakassering og flørting?

• Hvilke type r ledere er det, og på hvilke måter er de fo rbilder?

68 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Å SNAKKE MED BARN

V

i kommuniserer med både ord, kropp, holdning, gester, ansiktsuttrykk og for eksempel måten vi beveger oss på. Denne artikkelen handler mest om ordene våre. Men husk: Ord hjelper lite hvis du i oppførsel viser noe annet enn det du sier. Ved å sette deg ned slik at du møter barnet ansikt til ansikt, gir du signaler om at du er nær og til stede for barnet.

Barn skal bli sett, møtt, forstått, akseptert og anerkjent.

Mange speiderledere er gode på dette uten å lese en eneste artikkel. Denne artikkelen presenterer likevel litt teori, råd og tips om kommunikasjon med barn. Teoriene kan brukes både overfor speidere alene og i gruppe, og ledere i mellom. Teorien er kanskje spesielt viktig når noen har spesielle behov eller samtalen er vanskelig.

Kommunikasjon handler om samspill; samspill handler om rytme og bidrag fra flere enn én. Den danske filosofen Søren Kierkegaard sier at dersom du skal forstå en annen per-

Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.

Søren Kierkegaard

son, må du først finne ut hva hun eller han allerede har forstått, kan eller er opptatt av. Bare med utgangspunkt i den andres forståelse kan du oppnå ekte kontakt med han eller henne.

Hvis du ikke kan møte «den andre» på en slik måte, vil du bare «preke» for ham, fortsetter Kierkegaard. Det blir ikke et virkelig møte.

Speiderarbeidet gir en helt unik mulighet for kontakt med barn og unge og hverandre som ledere i arbeidet. Vi har en tett og stabil kontakt over tid, på (og i) regelmessige møter.

Vi utfordrer hverandre på friluftsliv, på matlaging, på søvn, vi hjelper hverandre med en kuttskade eller trøster en som lengter hjem. Når den planlagte turen viser seg å være i lengste laget blir vi sultne eller slitne sammen. Vi møter gleden over å ha forstått hvordan bålet tennes eller båtmannsknopen knytes. Vi utfordres til å være med i en sketsj ved et leirbål eller holde en andakt for kamerater eller lese høyt i kirken. Vi møtes i virkelig liv. Vi ser barn og unge bygge vennskap som for mange varer hele livet.

På leir planlegger vi, bygger, sover i telt i nærheten av hverandre, drar på haik, blir slitne, får vondt i magen, lager leirbålssamling, sitter sammen i ro ved glørne som dør ut og mye, mye annet. Vi ønsker hverandre god morgen og god natt.

Vi bygger relasjoner. Vi skaper tilknytning. Vi møtes som hele mennesker med kropp, sjel og ånd. Det gir muligheter og det gir ansvar.

Som voksne gir dette oss en helt spesiell kontakt med barn og unge. (I en parentes: Derfor tenker jeg at en andakt

DEN UTVIKLINGSSTØTTENDE SAMTALEN Det er flere måter å dele opp en god samtale i ulike element.

Mange kjenner «Åtte tema for godt samspill» som foreldre har fått på helsestasjon de siste 20 åra. Her er den følelsesmessig engasjerte kommunikasjonen med barna vektlagt. Jeg skal nedenfor presente Marte Meo (av egen kraft)-metodens åtte tema, utviklet av nederlandske Maria Arts, for å veilede foreldre i kommunikasjon med barn. Jeg «oversetter» til speiderspråk. Se litteraturlista for en grundigere presentasjon.

De åtte punktene er delt i tre grupper: kontaktetablering, utveksling (det samtalen handler om) og avslutningen.

Men først litt hjelp og en advarsel fra den russisk-jødiske psykologen Lev Vygotsky, som har lært oss om «sonen av mulig læring»: Ny kunnskap må bygge direkte på den gamle. Det er en sone av mulig læring i direkte tilknytning til tidligere kjent kunnskap. Hopper du for langt ut av den sonen er det vanskelig å ta til seg ny lærdom.

K O NTA K T E TA B L E R ING Utgangspunktet er det samme som hos Kierkegaard:

1

Finn ut hva speideren er opptatt av, eller hva som er speidernes utgangspunkt/kunnskap når vi skal snakke om et tema.

Både i en samtale og når vi skal ha en instruksjon eller vei­ ledning, skal vi ta utgangspunkt i speidernes fokus. Da jeg for mange år siden hadde flyttet fra Østlandet, med en bred østlandsk dialekt, og var blitt speiderleder på Vestlandet, var det en av de eldre speiderne som gjorde det til sin oppgave å sikre et felles utgangspunkt: – Jeg vil bare opplyse dere som er nye her om at når Atle sier «Bib’ærn» er det Bibelen han mener.

Selv hadde jeg ikke sikret at vi hadde et felles utgangspunkt.

Før en begynner å snakke om kompass, bør en sikre seg at speiderne faktisk kjenner himmelretningene.

2

Bekreft det speideren er opptatt av ved å snakke om det.

Når speiderne har fortalt sitt utgangspunkt eller gitt sitt fokus må den voksne bekrefte at han eller hun har fanget opp utgangspunktet. Referer tilbake, gjerne med litt omskriving, slik at speideren forstår at du har forstått, eller kan korrigere dersom du har oppfattet feil. Det er stor forskjell på å fremme et forslag for sjefen, og sjefen går en runde så du er sikker på at forslaget er forstått før det eventuelt blir sagt nei til, eller om det bare blir avvist direkte.

Og så, det som gav meg en aha-opplevelse første gangen jeg fikk dette gjennomgått:

3

Vent til speideren har svart på den voksnes bekreftelse.

Kanskje har du oppfattet feil, og bekreftelsen du ga under punkt to, avklarer dette. Kanskje har speideren behov for å legge til noe for ytterligere å utdype sitt utgangspunkt.

Dette punktet kan noen ganger være avgjørende for å komme videre med en god samtale, kanskje særlig hvis samtalen er vanskelig.

UT V E K S L ING E N Først etter en slik innledning er det plass for det egentlige innholdet i kommunikasjonen. Du kjenner nå speidernes utgangspunkt for det aktuelle tema, enten det er du eller speideren som presenterte det først. Dermed kan du fortsette, for eksempel med å fylle på med den merkunnskap du sitter med som voksen leder (men bli ikke for ivrig, husk sonen av mulig læring).

69

som blir lest fra en bok av en speiderleder, og har røtter i livet og erfaringene speiderne og lederne har sammen, er svært mye viktigere enn en tilkalt forkynner, uten relasjon til tilhørerne, samme hvor flink han ellers er kjent for å være).

Ha tid! Når jeg tenker tilbake på mine mange år som speider­leder og voksen i møte barn og unge tenker jeg at jeg skulle redusert noe på aktiviteter og timeplan, og noen ganger hatt bedre tid til å bare være til stede for dem som er rundt meg.

Speideren skal vite hva hun eller han er forventet eller ønsket å gjøre. En av speidingens store fordeler er at vi har så mange og varierte oppgaver. Det er viktig at oppgavene blir fordelt til speiderne i porsjoner de kan håndtere og innenfor rekkevidde av mestring. Mange barn fungerer godt i speideren, selv om de blir opplevd som vanskelige i andre sammenhenger.

Jeg har en teori om at dette kommer av at speideren tilbyr tydelige, avgrensede og konkrete oppgaver. Derfor bør et leirområde ha en «hugge ved-plass» med god sag, skarp øks, huggestabbe og gjerne sagkrakk. Barn vil, som oss andre, gjerne ha positive tilbakemeldinger. Mange speidere har funnet ut at å det å sikre veden til neste middagslaging er en sikker vei til positiv oppmerksomhet og tilbakemelding fra lederne.

Lederens oppgave er beskrevet i bestemors lov: Grip barnet i å gjøre noe positivt og skryt av det.

70

4

Bygg videre på speidernes kunnskap og gi utfyllende informasjon (som speiderleder kan du mer enn speiderne)

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Her har den voksne rom for å legge inn ny informasjon, svare på spørsmål, utvide forståelse, eller andre ting det aktuelle temaet krever eller gir mulighet for.

5

Ta ansvar for at det blir rytme i samtalen (turtaking) der både speiderne og lederen er aktive og alle får bidra.

Tenk på gleden til en fireåring når dere «drar hanske», det vil si legger hendene deres annenhver oppå hverandre, og så trekker den nederste handa ut og legger på toppen igjen. En evighetslek som trener turtaking og lærer barnet å vente på den andre. Slik skal også den gode samtalen være. Rytme, utveksling og turtaking. Hver får bidra. En instruksjon (og gjerne en andakt) blir også bedre om du åpner for innspill underveis.

6

Gi speiderne ros for forventet oppførsel

Det er et mål at speiderne skal oppleve å bli sett, møtt, forstått, akseptert og anerkjent. Fortell speiderne når du ser at noe er bra eller du opplever det som berikende å snakke med dem: «Det er så kjekt å snakke med deg». «Så flott at du hentet vann». I Speiderhåndboka, i kapittelet «Skap eit godt miljø» (s. 448), er det en historie om Julie som er på leir for første gang.

I begynnelsen får hun mange beskjeder om hva hun ikke skal gjøre. Så er det forslag om hva lederne i stedet kunne sagt, slik at hun kunne oppleve aksept og anerkjennelse.

7

Bruk «tingen selv» eller omgivelsene for å utvide speidernes kunnskap og forståelse.

Da jeg var ung speider og gikk på patruljeførerkurs og etter hvert holdt dem selv, var dette et av de viktige punktene. Snakk ikke teoretisk om noe du kan vise fram. Stå ikke inne og snakk om naturen når du kan gå ut og oppleve den i praksis. I kommunikasjonssammenheng er det noen som kaller dette «triangulering». De ser for seg den trekanten som dannes mellom to par øyne og objektet de sammen studerer. Felles fokus er viktig.

AVSLUTN I NG

8

Lederen tar ansvar for en tydelig start og avslutning på et tema eller en samtale.

En god og tydelig avslutning av hvert tema eller en hel samtale er ryddig og viktig, og hjelper speiderne i sin utvikling. Det er den voksnes ansvar å styre dette. I en instruksjon kan en signalisere et «siste punkt». I en uformell, men kanskje enda viktigere samtale, kan en se på klokka eller på annen måte signalisere avslutning: «Det er kjekt å snakke med deg, men nå må vi snart starte på middagen...»

LITT OM DEN KORRIGERENDE SAMTALEN Noen ganger kan selv den beste gjøre dumme ting, kanskje særlig når han eller hun blir trøtt og sliten. Lederens oppgave er å finne barnets fokus (Hva skjedde…? Finnes en logisk forklaring?), lytte til barnets forklaring, bekrefte at en har hørt barnets versjon, gjerne ved å gjenta noe av det barnet sier, vente på barnets reaksjon på bekreftelsen, og så, om nødvendig, gi en tydelig korrigerende beskjed. (Vet du hva? Du sier at han slo, men jeg så faktisk at det var deg som slo. Du vet at det ikke er lov å slå. Det må du ikke gjøre igjen.)

Lederen kan godt vise (uten å la det ta overhånd) at han er sint for det som har skjedd. Er lederen tilsynelatende uengasjert av at en av de andre speiderne er slått, vil ikke en korrigering virke troverdig. En følelsesmessig basert korrigering er mest virkningsfullt. Samtidig skal du ikke gi barnet ansvaret for dine følelser. Barnet skal slutte å slå andre fordi det er feil å slå andre, ikke fordi lederen blir sint når han ser at speideren slår.

Å TA IMOT NOE SOM ER VANSKELIG Ikke alle speidere har det bra. Noen ganger er det speiderlederen som får høre om det som er vanskelig. Vi tenker ofte på seksuelle eller fysiske krenkelser i den sammenheng, men det kan være mobbing, fattigdom, opplevelse av mindreverdighet eller andre ting.

For det første: Hvis du oppdager at noen vil fortelle deg noe som er svært viktig for dem, så vis at du har tid. Prøv å finne en rolig plass. Tenk at du er privilegert som blir valgt ut til å ta imot. Så skal du vente, og følge barnets initiativ. Du skal lytte og hjelpe barnet til å fortelle.

Barnet: Det var en mann som …. (barnet stopper opp og svelger) La det være pause – og er det en god pause, kan den godt vare lenge. Når du vil bryte pausen, kan du gjenta hva barnet sa: Voksen: Det var en mann som … (og dermed viser du at du er åpen for å tåle fortsettelsen).

Det er en utfordring å høre hva barnet faktisk sier:

så skal hodet være klart nok til å tenke neste skritt (hvem snakker vi med/ hvor går vi?).

Eller … tok på tissen min.

Vi vet at noen speidere har det vanskelig. Vi vet også at det skjer overgrep i speidersammenheng.

I speidergruppene skal en kjenne til at det er general­ sekretæren som skal kontaktes dersom det oppstår mistanke om en uønsket situasjon. Gruppeleder skal ha nummeret til organisasjonens vakttelefon tilgjengelig.

Kretsene bør sende lederne på forbundets dagskurs om temaet. Temaet bør dessuten av og til settes på dagsorden på ledersamlinger. Vi må signalisere at det er lov til å snakke om uønskede hendelser i speidersammenheng.

På landsplan skal generalsekretær og generalsekretærens ressursgruppe gi ledere råd og hjelp til å håndtere vanskelige situasjoner i organisasjonen. Tema skal settes på dagsorden i kurs og materiell, og i ledersamlinger på krets- og gruppeplan.

For å bekrefte at du har hørt, og for å gi deg selv en tenkepause, kan du nok en gang gjenta hva barnet sa: – Han sa du var dum…

For å hjelpe meg til forstå min egen rolle i en slik samtale, ser jeg for meg mitt indre bygd opp av bokser. De fleste boksene er fulle og står for min egen trygghet. Men noen bokser er tomme og klar til å ta imot hva mine medmennesker har behov for å fylle opp i dem. Det er den lille gule som kan ta imot gleden fra en speider som turte å være med i en sketsj, det er den grå for bekymringen for en eksamen og det er noen mørke dype som (forhåpentlig) er klar for de vanskelige betroelsene.

Og når det vanskelige kommer: Få signalisert til andre ledere at dere må ha fred, be noen komme med litt vann, gå en tur (til leirens sykestue og be om et rolig rom, for eksempel).

Så langt du kan: Tenk at når barnet har opplevd og klarer å fortelle, så kan du tåle å høre om det. Og hvis du ikke kan, så følg barnet til noen du tenker at kan klare det. Vær med barnet og skap trygghet. Det er deg barnet har hatt den tillit til at noe vanskelig kan fortelles.

Vær tilbakeholden med å ta på eller ta rundt. Særlig gjelder dette hvis betroelsen gjelder seksuelle eller fysiske krenkelser. Spør: Vil du at jeg skal holde i handa di? Vær på samme måte forsiktig med å gå inn i et telt eller rom alene sammen med barnet. Dat kan vekke traumatiske minner. På den andre siden skal du sørge for en skjermet situasjon når du snakker med barnet.

Lov aldri et barn at du skal holde på en hemmelighet sammen med det. Noen ting må fortelles videre til rette vedkommende uansett hva barnet selv ønsker.

Som regel er det foreldrene du skal være med barnet og snakke med. Du har fått del i noe som kan være vanskelig for barnet, og det er først og fremst foreldrenes ansvar å hjelpe barnet med det. Noen ganger (og alltid hvis det er klart seksualiserte tema som kan skyldes overgrep fra foreldrene) vil det være rett å snakke med en helsesøster eller barneverntjeneste.

Er du i tvil om hva du skal gjøre, skal du kontakte general­ sekretæren i organisasjonen. Vær aldri alene med en bekymring. Finn alltid noen å drøfte den med!

Skal vi bli forskrekket når vi hører om forskrekkelige ting? En hovedregel er å ta imot med den samme følelses­ intensitet som barnet selv viser. Er barnet sint kan du være (litt mindre) sint sammen med det, er barnet lei seg kan du være (litt mindre) lei deg sammen med det. Du er den voksne og selv om hjertet er varmt og magen kan romme hva som blir fortalt,

O R G A NIS A S JO NE NS R O L L E

Denne teksten er skrevet av Atle Aas, tidligere landssjef i KFUKKFUM-speiderne og gruppeleder i Etne. Han jobber som miljøterapeut i Etne kommune, og har lang erfaring med arbeid med barn og unge.

RESSURSMATERIELL For en grundigere innføring av teoriene presentert i denne artikkelen: • Hedebro og Wirtberg: Samspillets kraft, Marte Meo – mulighet til utvikling, Kommuneforlaget 2002.

• Haldor Øvreeide: Samtaler med barn, metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Universitetsforlaget 2009.

71

… sa jeg var dum, men det er ikke sant … sa at pappa ikke er faren min … sa at pappa ikke har arbeid

72

VÆR BEVISST

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

FATTIGDOM OG UTENFORSKAP

Først og fremst er det viktig at du som leder har kostnadsnivået på alt du planlegger i tankene. Ikke gå ut fra at alle har samme muligheter til å delta på dyre arrangementer eller kjøpe dyrt utstyr. Deretter er det greit å være bevisst på hvilket språk du bruker. Utsagn som «det er bare en prioriteringssak» eller «alle har råd til 200 kroner» kan hindre barn og foreldre fra å fortelle deg hvor skoen trykker, og dermed muligheten for at situasjonen kunne vært løst ganske enkelt.

GÅ FORAN MED ET GODT EKSEMPEL

O

ver 8% av barna i Norge vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, og andelen er økende.

Oppvekst i en lavinntektsfamilie er en utfordring for barns muligheter til å realisere sine rettigheter og kan ha store negative konsekvenser for deres levekår, både i dag og når de blir voksne. Rapporten «Fattigdom og levekår i Norge» (2012) fra nav fastsetter blant annet at fattigdom slår ut på barnas sosiale deltagelse. Dette kommer til uttrykk ved at barn og unge i familier med svak økonomi både er mindre sammen med jevnaldrende og oftere opplever å være utenfor. Mange foresatte har ikke mulighet til å gi barna de sosiale opplevelsene de trenger på grunn av familiens svake økonomi.

Som speiderledere møter vi ofte små og store problemstillinger rundt økonomi. Vi bestreber oss på å holde kostnadene nede, slik at vi ikke skal ekskludere noen. Likevel opplever vi at noen barn ikke kan delta på turer og leirer eller slutter i speideren, fordi det blir for dyrt. I tillegg har vi alle de som aldri begynner i speideren fordi foreldrene ikke har råd.

DEN VANSKELIGE 50-LAPPEN. «Det er jo bare en 50-lapp, det har alle råd til. Det er bare å prioritere». Dette er et utsagn vi treffer ofte, i ulike sammenhenger. Problemet er at for noen kan bare en 50-lapp tippe hele lasset. Særlig hvis det stadig vekk er en 50-lapp her og en 50lapp der i ulike sammenhenger, og den reelle prioriteringen handler om å delta eller å betale strømregningen.

Speiding er i utgangspunktet en lavkostnadsaktivitet.

Det er få andre fritidsaktiviteter i samme prisklasse, og allemannsretten sikrer oss fri tilgang til verdens beste lekeplass.

Likevel er det vanskelig å drive helt gratis, og særlig på utstyrsfronten kan speiding bli kostbart. Det finnes tiltak vi ledere kan iverksette for at ikke speiding skal ekskludere barn fra lavinntektshjem.

Er det nødvendig å alltid ha det siste innen turutstyr?

Speiderne lærer holdninger gjennom å observere lederne sine.

Dersom du fremsnakker det å reparere gammelt utstyr, å kjøpe brukt eller arve og viser at det går an å klare seg med enkle midler, vil dette legge grunnlaget for hvilken utstyrskultur dere får i gruppen.

LEGG EN PLAN Kanskje har ikke problemstillingen vært oppe hos dere før, men hvordan møter dere det den dagen noen risikerer å havne utenfor gruppens aktiviteter på grunn av økonomi? Kan dere legge til rette for en arveordning eller er det mulig å ha et lite lager med utstyr og speiderskjorter for utlån? Har gruppen muligheten til å ha et fond, slik at dere kan sponse en speider som ikke har råd til å være med på leir?

Den dagen behovet er der, vil det antageligvis være en lettelse for speideren dersom lederen er forberedt.

SØK PENGER Det finnes mange ulike fond, legater, støtteordninger og organisasjoner å søke penger fra, litt avhengig av hvor dere holder til. Hør med menigheten, Y's Men, kommunen, nav eller den lokale banken. Dersom dere planlegger i god tid, kan dere undersøke muligheten for å delta på varetelling i den lokale butikken. Dere kan også delta i annen inntektsbringende dugnadsaktivitet.

HA FOKUS Sørg for at økonomi og utenforskap er et tema som tas opp på ledermøter med jevne mellomrom. Sett gjerne av egne møter for å diskutere hva dere gjør, hvordan det fungerer og om det er nye eller andre tiltak dere kan sette i gang. På forbundets nettsider ligger det ressurser til bruk på ledermøter for å strukturere og lede samtalen mot konkrete tiltak i den enkelte gruppe.

73

74

4

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

75 KFUK-KFUM-speiderne har som mål å utvikle hele mennesket. Hos oss skal barn, ungdom og voksne få tilegne seg erfaring, holdninger og ferdigheter gjennom våre aktiviteter, metoder og fellesskapet. Speiderstigen er en oversikt over hva den enkelte speideren skal ha vært gjennom i løpet av de forskjellige aldersgruppene. Gjennom kunnskap, kjennskap og erfaring innenfor våre fem verdier, skal speideren klatre oppover langs speiderstigen og hele tiden få nye opplevelser og utfordringer.

76 80 84 90 94

Oppdagere Stifinnere Vandrere Rovere Familiespeidere

76

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

OPPDAGERE

77 ØKUMENISK BEVEGELSE

KFUK-KFUM-speiderne er en økumenisk bevegelse, men har sterke historiske bånd til og flest medlemmer fra den norske kirke. Noen av målene vil bære preg av dette. Dersom din gruppe har bånd til et annet kirkesamfunn, står dere fritt til å tilpasse målene slik at de blir relevante for den sammenhengen dere står i.

KRISTEN TRO Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager opplevd kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i flokken og deltagelse i menighetens gudstjenester. En oppdager har utviklet trygghet i møte med kirken og kristen trospraksis.

Ved avslutningen av sin oppdagertid:

K AN •

kan en oppdager speiderbønnen og en kveldsbønn utenat.

K JEN N ER •

kjenner en oppdager følgende bibelhistorier: • Skapelsen (1. mosebok 1.1–2,25) • Velsignelsen (4. mosebok 6,22–27) • Herren er vår Gud (5. mosebok 6,4–9) • Jul (Lukas 2, 1–20) • Jesus tar imot barna (Markus 10,13–16) • Den barmhjertige samaritan (Lukas 10,25–37) • Sauen som ble funnet (Lukas 15,1–7) • Sønnen som kom hjem (Lukas 15,11–32) • Den gylne regel (Matteus 7,12)

•

• •

kjenner en oppdager det lokale kirkebygget, navnet og funksjonen til kirkerommets ulike deler, kirkeårets farger og noen som jobber i den lokale kirken. kjenner en oppdager til hvordan dåp gjennomføres i deres kirke. kjenner en oppdager tre kristne symboler.

E R FA RT • • •

har en oppdager erfart å delta på minst en gudstjeneste i den lokale kirken. har en oppdager erfart å delta på minst en Guides og Scouts own. har en oppdager erfart å delta i kreative framstillinger av bibelfortellinger eller lignende.

78

FELLESSKAP

PERSONLIG UTVIKLING

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager opplevd speider­fellesskap i flokken gjennom vennskap, aktivitet, felles seremonier og idealer. En oppdager har gjennom speiderarbeidet utviklet sin rett­ ferdighetssans, vilje til å inkludere og vente på andre.

Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager opplevd å bli tatt på alvor, mestre nye utfordringer og få mulighet til å lede andre i lek. En oppdager har utviklet tro på egen evne til å mestre nye utfordringer og lede andre barn.

Ved avslutningen av sin oppdagertid:

Ved avslutningen av sin oppdagertid:

KAN

E R FA RT

•

•

kan en oppdager speiderløftet og speidernes valgspråk utenat.

KJENNER • • •

kjenner en oppdager speiderloven og har deltatt i samtale om speiderlovens betydning. kjenner en oppdager flokkens seremonier ved møtets start og slutt. kjenner en oppdager legenden om St. Georg.

ERFART • •

•

har en oppdager erfart å delta i demokratiske avgjørelser i flokken. har en oppdager erfart gjennom lek og lagkonkurranser å tape og vinne, vente på tur og opptre rettferdig. har en oppdager erfart å delta i markering av Tenkedagen og/eller St. Georgsdagen.

•

•

• •

•

har en oppdager erfart å forklare en lek og lede andre barn i lek. har en oppdager erfart å delta på utemøter til alle årstider, og kan kle seg riktig for alle årstider. har en oppdager erfart å overnatte borte fra hjemmet minst en natt, på hytte, i kirke, i telt eller lignende sammen med andre speidere. har en oppdager erfart å lage en nyttegjenstand med kniv på tur. har en oppdager erfart å lage en nyttegjenstand for tur, som for eksempel et sitteunderlag, en kopp eller lignende. har en oppdager erfart å lage en fuglekasse, fuglebrett eller en annen type foringsstasjon for fugler.

SAMFUNNSENGASJEMENT

Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager opplevd enkelt friluftsliv gjennom lek, undring og læring utendørs til alle årstider. En oppdager har utviklet respekt for naturen, glede over friluftsliv og mot til å prøve nye ting.

Ved avslutningen av sin oppdagertid har en oppdager opplevd å bidra til solidaritet med andre barn gjennom aksjoner. En opp­ dager har begynt å utvikle engasjement for sikkerhet, rettferdighet, miljøvern og fred.

Ved avslutningen av sin oppdagertid:

Ved avslutningen av sin oppdagertid:

KAN

KAN

•

• •

• • • •

kan en oppdager tenne et bål med tørr ved og har erfaring med å grille mat på bål. kan en oppdager knivreglene og bruker kniv på en forsvarlig måte. kan en oppdager båtmannsknop og knyte sine egne skolisser. kan en oppdager de vanligste karttegnene og de fire himmelretningene. vet en oppdager at man tar med søppel hjem fra tur.

K JENNER •

kjenner en oppdager til navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyr, treslagene og blomstene i sitt nærområde. Til sammen minst 12 ulike arter.

• •

kan en oppdager rense et sår og sette på plaster. kan en oppdager nødnummeret 1-1-3, og vet hva man skal si når man ringer dette nummeret. vet en oppdager hvordan man bruker refleks og hvorfor. vet en oppdager at et flagg aldri skal være i bakken, og hva det betyr når man flagger på halv stang.

K JE NNE R •

•

kjenner en oppdager teknikker for å finne ut om en person er bevisstløs, sikre frie luftveier og kan legge en bevisstløs person i stabilt sideleie. kjenner en oppdager reglene for bruk av åpen ild i skog og mark og levende lys innendørs.

E R FART

E R FA RT

•

•

•

•

• •

har en oppdager erfart å finne 2 stjernebilder hun/ han kan på himmelen. har en oppdager erfart å være med å sanke spiselige vekster i sitt lokalmiljø og tilberede et måltid av disse. har en oppdager erfart å bruke naturmaterialer til å bygge seg et le med enkle metoder sammen med andre. har en oppdager erfart å bruke et kart sammen med andre, til å finne en skatt på et kjent område. har en oppdager erfart å være på dagstur regelmessig sammen med andre, og er godt kjent i minst ett turområde i oppdagerflokkens nærmiljø.

•

• •

•

har en oppdager erfart at barn kan hjelpe barn for eksempel ved å delta i Globalaksjonen. har en oppdager erfart å delta i et diakonalt tiltak eller aksjon lokalt som for eksempel besøk på et eldretreff, sykehjem, innsamlingsaksjon eller lignende. har en oppdager erfart å slukke et bål ved hjelp av vann eller sand. har en oppdager erfart å øve på å evakuere fra speiderlokalet eller speiderhytta eller lignende når brannalarmen går. har en oppdager erfart å delta i samtaler om risiko knyttet til båltenning, knivbruk og lek på is og ved vann.

79

FRILUFTSLIV

80

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

STIFINNERE

81 KRISTEN TRO Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner opplevd kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i troppen og sammen med andre speidere og deltagelse i menighetens gudstjenester.

En stifinner har utviklet trygghet og nysgjerrighet i møte med kirken og kristen trospraksis.

Ved avslutningen av sin stifinnertid:

K AN •

K JEN N ER •

•

kan en stifinner speiderbønnen og Vår Far utenat.

kjenner en stifinner følgende bibelhistorier: • Påske (Matteus 26,1–28,10) • Den lille bibel (Johannes 3,16) • Jesus og Tomas (Johannes 20,24–29) • Enkens sønn i Nain (Lukas 7,11–17) • Jesus metter 5000 (Johannes 6,1–15) • Jesus går på vannet (Johannes 6,16–20) • Det dobbelte kjærlighetsbudet (Matteus 22,37–40) • Samuel i templet (1. Samuelsbok 3) • Guds løfte til Abraham (1. Mosebok 12,1–3) • Mirjam redder Moses (2. Mosebok 2,1–10) • Gud kaller Moses (2. Mosebok 2,23–3,15; 4,10–16)

• • •

kjenner en stifinner til minst ett konkret misjons­prosjekt eller diakonalt prosjekt. kjenner en stifinner til hvordan nattverd gjennomføres i deres kirke. kjenner en stifinner seks kristne symboler. kjenner en stifinner historien om minst en helgen, og har vært med i en samtale om hvilken rolle helgener/forbilder kan ha for oss.

E R FA RT • •

• •

har en stifinner erfart å ha en oppgave i minst en gudstjeneste. har en stifinner erfart å besøke en lokal gravlund sammen med andre stifinnere, og vet hvordan man skal opptre på en gravlund. har en stifinner erfart å delta på minst en Guides og Scouts own utendørs. har en stifinner erfart å delta i kreative framstillinger av bibelfortellinger eller lignende.

82

FELLESSKAP

PERSONLIG UTVIKLING

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner opplevd speiderfellesskap gjen­ nom vennskap, aktivitet, felles seremonier, felles idealer og kontakt med andre speide­ re. En stifinner har gjennom speiderarbei­ det utviklet sin rettferdighetssans, vilje til å inkludere og medfølelse med andre.

Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner opplevd å bli tatt på alvor, mestre nye utfordringer, sette seg mål, og lede andre i lek og på tur. En stifinner har ut­ viklet tro på egen evne til å mestre nye ut­ fordringer, planlegge og lede andre barn.

Ved avslutningen av sin stifinnertid:

Ved avslutningen av sin stifinnertid:

KAN

E R FA RT

•

•

kan en stifinner speiderløftet og speidernes valgspråk utenat og kjenner innholdet i speiderloven.

KJENNER •

•

kjenner en stifinner symbolikken i logoene til Norges kfuk-kfum-speidere, wosm og wagggs. kjenner en stifinner til hvorfor og når man feirer Tenkedagen og St. Georgsdagen.

• •

• •

ERFART • •

•

har en stifinner erfart å delta i demokratiske avgjørelser i stifinnertroppen. har en stifinner erfart gjennom lek og konkurranser både å tape og vinne, vente på tur og opptre rettferdig. har en stifinner erfart å samarbeide om en oppgave og problemløsning med de andre i sin stifinnertropp.

•

har en stifinner erfart å måtte kle seg for turer/møter til alle årstider og erfart å pakke og bære sin egen dagstursekk. har en stifinner erfart å lede andre stifinnere i lek. har en stifinner erfart å lede en gruppe/patrulje med stifinnere gjennom en postløype eller i en konkret oppgave på tur eller møte. har en stifinner erfart å overnatte borte fra hjemmet sammen med andre speidere. har en stifinner erfart å bruke ulike neve­nyttighets­­ teknikker til å lage nyttegjenstander til bruk på tur eller leir. har en stifinner erfart å sette seg et personlig mål (for eksempel å ta et merke), planlegge hvordan han/ hun skal nå målet, og gjennomføre planen.

SAMFUNNSENGASJEMENT

Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner opplevd enkelt friluftsliv gjennom overnattingsturer og lek, undring og læring utendørs til alle årstider. En stifinner har utviklet respekt for naturen, glede over fri­ luftsliv og mot og evne til å prøve nye ting.

Ved avslutningen av sin stifinnertid har en stifinner opplevd å bidra til utvikling av eget lokalmiljø og internasjonal solidaritet gjennom aksjoner og kunnskap. En stifin­ ner har utviklet engasjement for sikkerhet, rettferdighet, miljøvern og fred.

Ved avslutningen av sin stifinnertid:

Ved avslutningen av sin stifinnertid:

KAN

KAN

•

•

• •

•

kan en stifinner tenne et bål på tur uten andre medbragte hjelpemidler enn en avis og fyrstikker. kan en stifinner bruke kniv forsvarlig. kan en stifinner båtmannsknop, knyte sine egne skolisser, flaggstikk, dobbelt halvstikk og tømmerstikk, og har brukt knutene i praksis. kan en stifinner de vanligste karttegnene, vet hva høydekurver og målestokk på kartet betyr og kan orientere et kart med et kompass.

• • •

•

K JENNER •

kjenner en vandrer navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyrene, treslagene, blomstene og spiselige vekstene i sitt nærområde. Til sammen minst 24 ulike arter.

E R FART • •

•

•

• •

har en stifinner erfart å finne 4 stjernebilder hun/ han kan på himmelen. har en stifinner erfart å være med å sanke flere spiselige vekster i sitt lokalmiljø, kjenne navnet på disse og tilberede et måltid av disse. har en stifinner erfart minst to ulike teknikker (som steking, baking, koking, innbaking) for å lage primitiv mat ved hjelp av åpen ild. har en stifinner erfart sammen med andre speidere, og under ledelse av en voksen, å bygge et enkelt pionerings­prosjekt. har en stifinner erfart å bruke kart aktivt som hjelpemiddel når man er på tur. har en stifinner erfart å være på dagstur og overnattings­tur regelmessig, og er godt kjent i flere turområder i stifinnertroppens nærmiljø.

•

kan en stifinner rense et sår, sette på plaster og kan legge en trykkbandasje. vet en stifinner hvilke energikilder som er miljøvennlige. kan en stifinner slukke ild ved hjelp av vann, sand, teppe og brannslukningsapparat. vet en stifinner hva man skal gjøre når brannalarmen går hjemme, i offentlig bygg eller på speiderhytta. kan en stifinner nødnumrene 1-1-0, 1-1-2 og 1-1-3 og hvem de går til, og hvilken informasjon man skal oppgi når man ringer de ulike nødnummerne. kan en stifinner det rette forholdet mellom fargene i flagget, og kjenner de viktigste flaggdagene.

K JE NNE R •

• • •

kjenner en stifinner til sammenhengen mellom utslipp og klimautfordringer, og kjenner handlingsalternativer for seg selv og sin familie som kan redusere klima­utslippene. kjenner en stifinner til viktigheten av frie luftveier, og har øvd på å legge en person i stabilt sideleie. kjenner en stifinner prinsippene for, og har øvd på, hjerte-lunge-redning. kjenner en stifinner reglene for bruk av åpen ild i skog og mark og levende lys innendørs.

E R FA RT • •

•

har en stifinner erfart å bidra i et konkret solidaritetsprosjekt (for eksempel Globalaksjonen). har en stifinner erfart å delta i et diakonalt tiltak eller aksjon lokalt som for eksempel besøk på et eldretreff, sykehjem, innsamlingsaksjon eller lignende. har en stifinner erfart å vurdere risiko knyttet til båltenning, knivbruk og lek på is og ved vann.

83

FRILUFTSLIV

84

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

VANDRERE

85

KRISTEN TRO Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer opplevd kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i patruljen, troppen, kretsen og på landsplan, og gjennom deltagelse og oppgaver i menighetens gudstjenester og aktiviteter. En vandrer har utviklet forståelse og trygghet på hva kristen tro og tradisjon betyr for egen livstolkning og trospraksis.

Ved avslutningen av 7. klasse:

Ved avslutningen av 10. klasse:

KAN

KAN

• •

• •

kan en vandrer speiderbønnen og Vår Far utenat. kan en vandrer slå opp i en bibel.

KJENNER •

•

• •

kjenner en vandrer følgende bibelhistorier: • Vår Far (Matteus 6,6–13) • Påske (Matteus 26,1–28,10) • Dåps- og misjonsbefalingen (Matteus 28,16–20) • Jesus tar imot barna (Markus 10,13–16) • Kristi himmelfart (Apostlenes gjerninger 1,1–14) • Pinse (Apostlenes gjerninger 2,1–13) • Jesus som 12-åring i tempelet (Lukas 2,41–52) • Jesus hos Marta og Maria (Lukas 10,38–42) • Tolleren og fariseeren (Lukas 18,9–14) • De ti bud (2. Mosebok 20,1–20) • Jesus og den rike unge mannen (Lukas 18,18–30) • Guds rike er som sennepsfrøet (Markus 4,30–34) • Bergprekenen (Lukas 6,20–49) kjenner en vandrer til hva misjon er, og kjenner minst ett konkret misjonsprosjekt og en misjonsorganisasjon. kjenner en vandrer til hvordan dåp og nattverd praktiseres i deres kirke. kjenner en vandrer til sentrale bibeltekster som deres kirke knytter til dåp og nattverd.

ERFART •

• •

har en vandrer erfart ulike måter man kan be, som bønnevandring, felles bønn, lystenning, tegnebønn og lignende. har en vandrer erfart å ha minst to ulike oppgaver i forskjellige gudstjenester. har en vandrer erfart å være med på å planlegge og gjennomføre en Guides og Scouts own utendørs.

kan en vandrer den apostoliske trosbekjennelsen. kan en vandrer finne fram i en bibel, og finne parallellhistorier i evangeliene.

K JE NNE R • •

kjenner en vandrer Frans av Assisis bønn. kjenner en vandrer gudstjenesten i den lokale kirken.

E R FA RT •

• •

•

•

•

har en vandrer erfaring med å lage en andakt, lysspor eller lignende sammen med andre speidere og gjennomføre den med patruljen, troppen eller på et arrangement for oppdagere eller stifinnere. har en vandrer erfart å lese et av evangeliene i sammenheng. har en vandrer erfart, sammen med andre speidere, å planlegge og gjennomføre en Guides og Scouts own på et speiderarrangement. har en vandrer erfart å tilrettelegge for at andre speidere kan bli kjent med kristne trospraksiser som bønn, dåp, nattverd, misjon og diakoni. har en vandrer erfart, sammen med andre speidere, å være med på å planlegge speidergruppens deltagelse i en gudstjeneste. har en vandrer erfart å besøke tre bygg eller steder som er knyttet til kristendommens historie lokalt, og gjøre seg kjent med deres historie.

86

FELLESSKAP

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer opplevd speiderfellesskap gjennom aktiv deltagelse og gjennom vennskap, aktivitet, seremonier og felles idealer med andre speidere i Norge og internasjonalt. En vandrer har utviklet en demokratisk holdning, empati og solida­ ritet med andre mennesker i Norge og internasjonalt.

Ved avslutningen av 7. klasse:

Ved avslutningen av 10. klasse:

KAN

KAN

•

•

•

•

kan en vandrer speiderloven, speiderløftet og speidernes valgspråk. vet en vandrer hvem som grunnla speiderbevegelsen, når og hvor den første speiderleiren fant sted og litt om speiderbevegelsens historie internasjonalt, nasjonalt og lokalt. vet en vandrer hvorfor og når man feirer Tenkedagen og St. Georgsdagen og har erfart å delta i feiringen av begge disse dagene.

KJEN N ER •

kjenner en vandrer til de fire internasjonale organisasjonene wagggs, wosm, ymca og ywca sitt særpreg og deres logoer.

K JE NNE R •

•

har en vandrer erfart å delta i demokratiske avgjørelser i patruljen og troppen. har en vandrer erfart å samarbeide om en oppgave og problemløsning med de andre i patruljen og troppen.

kjenner en vandrer i store trekk Norges kfuk-kfum-speideres historie, og vårt fellesskap med Norges speiderforbund og resten av kfuk-kfum-bevegelsen i Norge.

E R FA RT •

ERFART •

vet en vandrer hvordan Norges kfuk-kfum-speidere er bygd opp, og hvordan han/hun kan fremme egne forslag til demokratiske avgjørelser i gruppa, kretsen og på nasjonalt plan.

•

•

•

har en vandrer erfart å reflektere over hva speiderløftet og speiderloven betyr for dem, og sammenliknet speiderloven og speiderløftet fra et annet land med vår speiderlov og vårt speiderløfte. har en vandrer erfart på leir, via nett, radio eller brev å ha kontakt med minst en speider utenfor Norden, og kan presentere hva som kjennetegner speiderarbeidet i dette landet, sammen med bilder av uniformer, logo, speiderlov og speiderløfte i dette landet. har en vandrer erfart å delta i planleggingen og/eller gjennomføringen av Tenkedagen eller St. Georgsdagen, og kjenner disse dagenes betydning i internasjonal speiderbevegelse. har en vandrer regelmessig erfart å samarbeide om en oppgave og problemløsning med de andre i førerpatruljen.

87

PERSONLIG UTVIKLING Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer opplevd å lede og bli ledet. Vandreren har mestret nye utfordringer, nådd egne mål, og skapt forandring i eget og andres liv. En vandrer har utviklet et realistisk selvbilde av evnen å mestre nye utfordringer, lede andre og skape endring.

Ved avslutningen av 7. klasse:

Ved avslutningen av 10. klasse:

KAN

KAN

•

•

•

kan en vandrer kle seg riktig for alle årstider og pakke sitt eget utstyr for overnatting utendørs til alle årstider. kan en vandrer, sammen med sin patrulje, klare seg utendørs i et døgn uten kontakt med eller hjelp fra andre.

K JE NNE R •

KJENNER •

kjenner en vandrer patruljesystemet godt, og kan aktivt ta del i patruljens aktiviteter, beslutninger og har hatt ansvar for egne oppgaver i patruljen.

ERFART • •

•

•

har en vandrer erfart å delta på leir. har en vandrer erfaring med ulike nevenyttighets­ teknikker til å lage nyttegjenstander til bruk på tur eller leir. har en vandrer erfaring med å sette seg mål sammen med patruljen, være med å planlegge hvordan patruljen skal nå det, og gjennomføre planen sammen med patruljen. har en vandrer erfaring med å lede sin patrulje i en aktivitet, instruksjon eller oppgave.

kan en vandrer bruke og vedlikeholde sitt personlige turutstyr, samt vanlig turutstyr i troppen som sag, øks, kniv, telt og kokekapparat.

kjenner en vandrer patruljesystemet godt, og har tatt del i planleggingen av og hatt lederansvar i gjennomføringen av patruljens eller førerpatruljens program gjennom et år.

E R FA RT • • •

•

har en vandrer erfaring med å planlegge og delta i ledelsen av en patruljetur. har en vandrer erfaring med å klare seg alene utendørs i et døgn uten kontakt eller hjelp fra andre. har en vandrer erfaring med å designe og gjennomføre et større selvstendig prosjekt under veiledning fra en person utpekt i samarbeid mellom den enkelte vandrer og troppsledelsen. har en vandrer erfaring med å lede oppdagerflokken, stifinnertroppen eller vandrertroppen gjennom en instruksjon eller aktivitet.

88

FRILUFTSLIV

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer opplevd enkelt friluftsliv gjennom overnattingsturer og allsidige friluftsaktiviteter til alle årstider, og erfart naturen som en arena for utfordring, utfoldelse og læring. En vandrer har utviklet respekt for naturens verdi, glede over friluftsliv, mot og evne til å prøve nye ting. En vandrer har utviklet en realistisk holdning til naturen og egne krefter.

Ved avslutningen av 7. klasse:

KAN • • •

• •

•

kan en vandrer tenne et bål på tur uten andre medbragte hjelpemidler enn fyrstikker. kan en vandrer bruke kniv, øks og sag forsvarlig. kan en vandrer båtmannsknop, flaggstikk, dobbelt halvstikk, åttetallsknute, tømmerstikk og pålestikk, og har brukt knutene i praksis. kan en vandrer vinkel-, kryss- og åttetallssurring. kan en vandrer, sammen med sin patrulje, sette opp telt, pakke sammen telt, og vet hvordan teltet skal oppbevares når det ikke er i bruk. kan en vandrer relevante sikkerhetsrutiner og -regler for de turformene (for eksempel kano, båt, fjell, skog, skitur, snøhuleovernatting) som de deltar på regelmessig.

KJEN N ER •

kjenner en vandrer navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyrene, treslagene, blomstene og insektene i sitt nærområde. Tilsammen minst 36 ulike arter.

•

Ved avslutningen av 10. klasse:

KAN •

•

•

• •

• •

•

har en vandrer erfart å finne Nordstjernen og 5 stjernebilder som hun/han kan, på himmelen. har en vandrer erfart å være med å sanke flere spiselige vekster i sitt lokalmiljø, kjenne navnet på disse og ha tilberedt et måltid av disse ved flere årstider. har en vandrer erfart, sammen med sin patrulje, å bygge et pioneringsprosjekt som for eksempel et bord, en portal eller lignende. har en vandrer erfart å bruke minst en type kokeapparat beregnet til bruk i friluft. har en vandrer erfart å bruke kart og kompass til å finne fram i ukjent terreng, samt å ta ut og følge en kompasskurs. har en vandrer erfart å bruke gps som et nyttig verktøy. har en vandrer erfart, sammen med andre speidere, å sette opp en gapahuk eller liknende primitivt overnattingsted, overnatte i den, og vist at man vet hvordan en overnattingsplass bør være når man forlater den. har en vandrer erfart å være regelmessig på dagsturer og

vet en vandrer hvordan patruljen og troppens turutstyr skal lagres, hvilket ettersyn det trenger og hvordan det vedlikeholdes.

K JE NNE R •

kjenner en vandrer Norges kfuk-kfum-speideres sikkerhetshefte.

E R FA RT •

ERFART •

overnattingsturer, og er godt kjent i flere turområder i troppens nærmiljø. har en vandrer erfart regelmessig å tilberede mat over åpen ild, og er fortrolig med flere ulike teknikker (som steking, baking, koking, innbaking) for å lage primitiv mat ved hjelp av åpen ild.

•

•

har en vandrer erfart å instruere andre speidere i kunnskap og teknikker knyttet til friluftsliv, som: • sikker bruk av minst en type kokeapparater beregnet til bruk i friluft.

• primitiv matlaging.

• pionering.

• forsvarlig bruk av kniv, øks og sag.

• bruk av kart og kompass for å finne fram i ukjent terreng.

• navn og utseende på flere spiselige vekster i sitt lokalmiljø vår, høst og sommer.

• navn og utseende på de vanligste fuglene, fiskene, ville dyrene, treslagene, blomstene og insektene i sitt nærområde. har en vandrer erfart å gjøre en risikovurdering knyttet til arrangement (møte, tur med mer) for speidere og finne relevante tiltak for å senke risikoen for eksempel knyttet til bruk av åpen ild, kulde, pionering i høyden, tur i kano/båt og lignende. har en vandrer erfart å overnatte under åpen himmel, i snøhule eller iglo på vinterstid. Når dette ikke regnes som gjennomførbart, skal troppsledelsen avgjøre hva som skal erstatte dette kravet.

89

SAMFUNNSENGASJEMENT Ved avslutningen av sin vandrertid har en vandrer opplevd å bidra til utvikling av eget lo­ kalmiljø. En vandrer har erfart og vet hvordan man bidrar til internasjonal solidaritet gjen­ nom aksjoner og kunnskap. En vandrer har utviklet engasjement knyttet til sikkerhet, rett­ ferdighet, miljøvern og fred.

Ved avslutningen av 7. klasse:

Ved avslutningen av 10. klasse:

KAN

KAN

•

•

• •

• • •

•

kan en vandrer slukke en ild ved hjelp av vann, sand, teppe og brannslukningsapparat. kan en vandrer varsle brann, ulykke og politi på korrekt måte. kan en vandrer rense et sår, legge en bandasje og en trykkbandasje, og kjenner til farene ved større blødninger. kan en vandrer gjennomføre korrekt hjertelunge-redning. kan en vandrer forebygge og behandle mindre brannskader og frostskader. kan en vandrer reglene for bruk av åpen ild i skog og mark, og nødvendige sikkerhetsrutiner for bruk av gass eller væske i ulike kokeapparater. kan en vandrer heise og fire et flagg korrekt.

•

•

K JE NNE R •

KJENNER • • • •

kjenner en vandrer innholdet i patruljens førstehjelpsskrin og vet hvordan innholdet brukes. kjenner en vandrer de viktigste flaggdagene. kjenner en vandrer til handlingsalternativer som kan føre til færre klimautslipp. kjenner en vandrer til nettvettreglene og vet hvordan man skal oppføre seg for å skape trygghet for seg selv og andre på nettet.

ERFART • •

•

•

har en vandrer erfart regelmessig å øve på grunn­ leggende førstehjelpskunnskap. har en vandrer erfart og deltatt i et diakonalt tiltak eller aksjon lokalt eller nasjonalt, og kjenner en organisasjon som driver diakonalt arbeid. har en vandrer erfart å delta i konkrete solidaritetsprosjekter for eksempel gjennom Globalaksjonen, og vet hva som skaper behovet for dette prosjektet og hvordan prosjektet svarer på dette behovet. har en vandrer erfart å være med å vurdere risiko knyttet til båltenning, knivbruk og lek på is og ved vann.

har en vandrer kunnskap om fattigdomsutfordringene i verden og konsekvensene av disse, og kjenner handlingsalternativer som vil være effektive for å bekjempe fattigdom. har en vandrer kunnskap om diskriminering og vold basert på kjønn, seksuell legning eller etnisitet, og kjenner handlingsalternativer som vil være effektive for å bekjempe dette. har en vandrer kunnskap om FNs menneskerettigheter og kjenner til aktuelle utfordringer knyttet til disse.

kjenner en vandrer til ymca, ywca, wosm og wagggs sitt arbeid for fred og solidaritet internasjonalt og har erfart å delta i dette arbeidet gjennom lokale, nasjonale eller internasjonale tiltak, aktiviteter eller programmer.

E R FA RT •

•

har en vandrer regelmessig erfart å øve på å varsle, ta ledelsen på et skadested og behandle sår, kutt, brudd, sjokk, manglende puls og pust. har en vandrer regelmessig erfart å øve på å varsle, ta ledelsen og starte relevante slukningstiltak ved brann utendørs og i hus.

90

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

ROVERE

FELLESSKAP

Ved avslutningen av sin rovertid har en rover opplevd kristent fellesskap gjennom speideraktiviteter i laget, kretsen og på landsplan, og gjennom deltagelse og ansvar i menighetens gudstjenester og aktiviteter.

En rover har utviklet en dypere forståelse og trygghet på hva kristen tro og tradisjon betyr for egen livstolkning og trospraksis.

Ved avslutningen av sin rovertid har en rover opplevd speiderfellesskap gjennom aktiv deltagelse på turer og arrangementer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En rover har utviklet et reflektert forhold til sammenhengen mellom egne idealer og kfuk-kfum-speidernes idealer. En rover har utviklet en demokratisk holdning, empati og solidaritet med andre mennesker i Norge og internasjonalt.

Ved avslutningen av sin rovertid:

KJENNER • • •

kjenner en rover hovedlinjene i det gamle og det nye testamentet. kjenner en rover gudstjenestetradisjonen i sin egen kirke. kjenner en rover forskjeller og likheter mellom kristen tro og andre verdensreligioner.

Ved avslutningen av sin rovertid:

KAN •

vet en rover hvordan Norges kfuk-kfum-speidere er bygd opp, og har erfaring med å fremme egne forslag til demokratiske avgjørelser i laget, gruppa, kretsen eller på nasjonalt plan.

ERFART

K JE NNE R

•

•

• •

•

•

•

har en rover erfart å delta i planleggingen og gjennomføringen av ulike typer gudstjenester. har en rover erfart å delta på gudstjeneste i andre kirker enn den man selv tilhører. har en rover erfart å lage en andakt, lysandakt eller liknende og gjennomføre den med roverlaget eller på et speiderarrangement. har en rover regelmessig erfart å delta i aktiviteter og samlinger som sikter mot å la den enkelte rover vokse i bevissthet om egen tro. har en rover regelmessig erfart å delta i et miljø som reflekterer over sammenhengen mellom egen tro og eget liv. har en rover regelmessig erfart å delta i et miljø som reflekterer over sammenhengen mellom egen tro og aktuelle samfunnsspørsmål.

kjenner en rover kfuk-kfum-bevegelsen i Norge og dens særpreg som en kristen ungdomsbevegelse.

E R FA RT •

• •

har en rover erfart det internasjonale speiderfelles­skapet, og reflekter over hva som kjennetegner den norske speidertradisjonen. har en rover erfart å ha lederoppgaver knyttet til den lokale gruppen, kretsen eller på nasjonalt plan. har en rover erfart å være med på å arrangere internasjonale markeringer/merkedager fra wosm, wagggs, ymca og ywca som Tenkedagen, St. Georgsdagen, internasjonal bønneuke eller lignende.

91

KRISTEN TRO

92

PERSONLIG UTVIKLING

FRILUFTSLIV

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Ved avslutningen av sin rovertid har en rover opplevd å lede og bli ledet. En rover har mestret nye utfordringer, nådd egne mål, og skapt forandring. En rover har utviklet et realistisk selvbilde knyttet til mestring, ledelse og å skape endring for seg selv og andre, og er fortrolig med hvordan han/hun kan utvikle disse evnene hos seg selv og andre.

Ved avslutningen av sin rovertid har en rover opplevd enkelt friluftsliv gjennom overnattingsturer og allsidige frilufts­ aktiviteter til alle årstider. En rover har erfart naturen som en arena for utfor­ dring, utfoldelse, læring og ledelse. En rover har utviklet respekt for naturens verdi, og et reflektert forhold til sammen­ hengen mellom egen livsstil og naturens begrensninger. En rover kan gi gode fri­ luftsopplevelser til andre, og gi andre mot og trygghet til å prøve nye ting. En rover har utviklet en realistisk holdning til naturen og egne krefter.

Ved avslutningen av sin rovertid:

KAN •

kan en rover ta vare på eget og gruppas utstyr.

ERFART • • •

• •

•

har en rover erfart å ha lederansvar for andre speidere i ulike sammenhenger. har en rover erfart å planlegge og lede en tur for laget eller en annen speiderenhet. har en rover erfart å planlegge og lede et prosjekt/ arbeid som krever jevn innsats i minst tre måneder. har en rover erfart å klare seg alene utendørs i en helg uten kontakt eller hjelp fra andre. har en rover erfart, sammen med andre rovere, å designe, planlegge og gjennomføre et større selvstendig prosjekt innenfor kristen tro, fellesskap, personlig utvikling, friluftsliv eller samfunnsengasjement. har en rover erfart å motta og gi veiledning/ mentorering til andre speidere.

Ved avslutningen av sin rovertid:

KAN •

kan en rover lede arbeidet med en risiko­vurdering knyttet til arrangement for laget, gruppen eller en annen enhet man skal lede på tur. Roveren kan lede arbeidet med å finne og iverksette relevante tiltak for å senke risikoen knyttet til bruk av åpen ild, kulde, pionering i høyden, tur i kano/båt og lignende.

K JE NNE R •

•

kjenner en rover Norges kfuk-kfum-speideres sikkerhetshefte og er fortrolig med rutiner for hvordan man forebygger og håndterer ulykker på en tur. kjenner en rover naturen og dyrelivet på sitt hjemsted, og er fortrolig med mange turområder i sitt lokalmiljø.

E R FA RT •

•

• • • •

har en rover erfart mer krevende former for primitiv matlaging som tørking, røyking og så videre. har en rover erfart å delta i planleggingen, risikovurderingen og byggingen av et større pioneringsprosjekt. har en rover erfart å planlegge og gjennomføre en helgetur i ukjent terreng alene. har en rover turerfaring fra fjell, kyst og innland. har en rover erfaring med å lage eget turutstyr. har en rover erfaring med å planlegge, lede og gjennomføre overnattingsturer utendørs til alle årstider.

Ved avslutningen av sin rovertid har en rover opplevd å bidra til utvikling av eget lokalmiljø.

En rover har erfart og vet hvordan man bidrar til internasjonal solidaritet gjennom aksjoner og kunnskap. En rover har utviklet holdninger og ferdigheter for å være en samfunnsaktør for sikkerhet, rettferdighet, miljøvern og fred.

Ved avslutningen av sin rovertid:

KAN • •

kan en rover varsle og ta ledelsen på et skadested og behandle sår, kutt, brudd, sjokk, manglende puls og pust. kan en rover varsle og ta ledelsen og starte relevante slukningstiltak ved brann utendørs og i hus.

KJEN N ER •

•

•

•

•

har en rover kunnskap om fattigdom, klimaendringer og demokratiutfordringer som lokalt, nasjonalt og globalt problem, og kjenner handlingsalternativer som vil skape endringer på disse områdene. har en rover kunnskap om diskriminering og vold basert på kjønn, seksuell legning, etnisitet eller religion, og kjenner handlingsalternativer som vil skape endringer på disse områdene. har en rover kunnskap om fns menneskerettigheter og kjenner til aktuelle utfordringer knyttet til disse, og kjenner handlingsalternativer som vil skape endring på disse områdene. kjenner en rover til folkehelseproblemene i Norge og internasjonalt, og har et reflektert forhold til sammenhengen mellom egen helse og livsstil. kjenner en rover symptomer ved diabetes, epilepsi, astma og allergi.

ERFART •

•

•

•

har en rover erfart å delta i et lokalt diakonalt arbeid, og bidratt til å mobilisere yngre speidere til diakonal innsats. har en rover erfart å delta i opplegg der man reflekterer over seksualitet, og hva som er gode grenser der barn, unge og voksne deltar på samme arena. har en rover erfart å delta på minst ett internasjonalt arrangement knyttet til en av verdensorganisasjonene wosm, wagggs, ymca eller ywca. har en rover erfart å delta i opplegg der man et reflekter i forhold til sitt eget digitale fotavtrykk, og hvordan lederoppgaver eller andre roller påvirker hvordan man oppfattes på nettet.

93

SAMFUNNSENGASJEMENT

94 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

FAMILIESPEIDERE

KRISTEN TRO

FELLESSKAP

I løpet av familiespeidertiden har deltagerne opplevd kristent felles­ skap gjennom speideraktiviteter i gruppen og deltagelse i menighetens gudstjenester. Deltagerne har ut­ viklet trygghet i møte med kirken og kristen trospraksis.

I løpet av familiespeidertiden har deltager­ ne opplevd speiderfellesskap i gruppen gjennom vennskap, aktivitet, felles sere­ monier og idealer. Gjennom speiderarbeidet utvikles rettferdighetssans, vilje til å in­ kludere og vente på andre.

I løpet av familiespeidertiden:

I løpet av familiespeidertiden:

KAN

KAN

•

• •

kan barna synge med på speiderbønnen og en kveldsbønn.

kan barna speidernes valgspråk utenat. kan barna synge Marihønesangen.

KJEN N E R

K JE NNE R

• • •

• •

kjenner barna til 8 bibelhistorier. kjenner barna det lokale kirkebygget. kjenner barna bruken av lysgloben (eller annen lystenning) i deres kirke.

ERFART • •

har barna vært med på en gudstjeneste med dåp. har barna erfart å dramatisere en bibelfortelling.

kjenner barna speiderløftet. kjenner barna gruppens seremonier ved møtets start og slutt.

E R FA RT • •

har barna erfart å diskutere et valg og latt flertallet bestemme. har barna erfart å vente på tur og opptre rettferdig.

SAMFUNNSENGASJEMENT

I løpet av familiespeidertiden har deltager­ ne opplevd å bli tatt på alvor og mestre nye utfordringer. Dere har utviklet tro på egen evne til å mestre nye utfordringer.

I løpet av familiespeidertiden har deltager­ ne opplevd å bidra til samhold med andre barn gjennom lek. Barna har begynt å ut­ vikle engasjement for rettferdighet og at alle skal få være med.

I løpet av familiespeidertiden:

I løpet av familiespeidertiden:

ERFART

KAN

•

• • •

•

har barna erfart å delta på utemøter til alle årstider, og kan kle seg riktig for alle årstider. har barna erfart å lage en nyttig gjenstand med kniv på tur. (Pølsepinne, brødklype)

kan barna rense et sår og sette på plaster. vet barna hvor viktig det er med refleks. vet barna at alle må få være med på leken.

K JE NNE R •

kjenner barna til hva de skal gjøre hvis de ser noe de tror er galt, en ulykke, brann eller lignende.

E R FA RT •

•

har barna erfart å rydde opp etter andre i et turområde eller deltatt på en innsamlingsaksjon eller lignende. har barna erfart å slukke et bål ved hjelp av vann eller sand.

FRILUFTSLIV I løpet av familiespeidertiden har deltagerne opplevd enkelt friluftsliv gjennom lek, undring og læring utendørs til alle årstider. Dere har utviklet respekt for naturen, glede over friluftsliv og mot til å prøve nye ting.

I løpet av familiespeidertiden:

KAN

E R FA RT

•

•

• •

kan barna knivreglene og bruker kniv på en forsvarlig måte. kan barna finne nord ved hjelp av et kompass. vet barna at man tar med søppel hjem fra tur.

KJEN N ER • •

kjenner barna til forsiktighetsregler ved bruk av bål kjenner barna til navn og utseende på 2 dyr, 2 vekster og 2 insekter.

• • • •

har barna erfart å finne 1 stjernebilde hun/han kan på himmelen. har barna erfart å bruke naturmaterialer til å bygge en figur, en bondegård eller lignende. har barna erfart å bruke et enkelt skattekart sammen med andre. har barna erfart hvordan man tenner et bål med tørr ved og har erfaring med å grille mat på bål. har barna erfart å lage mat på kokeapparat.

95

PERSONLIG UTVIKLING

96

5

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

97 Speidermetoden er en metode for ikke-formell læring, i motsetning til den formelle læring som for eksempel skjer i skolen. Speidermetoden beskriver hvordan vi gjør ting og hvordan vi arbeider. Metoden skal hjelpe oss til å oppfylle formålet vårt.

Speidermetoden er en pedagogisk helhet der de ulike delene henger sammen. Alle delene har sine funksjoner. Det betyr ikke at man må ha med alle delene av speidermetoden i alt man gjør, men et godt speiderarbeid bør over tid bestå av hele speidermetoden.

100 103 104 106

Lov og løfte Patruljesystemet Personlig utvikling

Symboler og seremonier

108

Friluftsliv

110 112 115

116

Lek Samfunnsdeltakelse Læring gjennom opplevelse og refleksjon Ungt lederskap – voksent nærvær

98

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

99 SPEIDERMETODEN KFUK-KFUM-speiderne har definert speidermetoden som ni punkter: • Lov og løfte • Patruljesystemet • Personlig utvikling • Symboler og seremonier • Friluftsliv • Lek • Samfunnsdeltakelse • Læring gjennom opplevelse og refleksjon • Ungt lederskap – voksent nærvær

100

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

LOV OG LØFTE

Speiderloven og ledernes speiderløfte ligger til grunn for familiespeidingsarbeidet. Marihønene selv reflekterer ikke mye rundt dette, men fellesskapet de blir invitert inn i er likevel tuftet på verdiene våre. Marihønene får ta et aktivt valg ved å svare ja på om de vil være speidere, en forenklet versjon av speiderløftet. Sammen med trygge voksne får de øve på å klare ting selv, være en god venn og kjenne til og verne om naturen og resten av skaperverket.

OPPDAGERE Speiderloven legger premissene for hvordan oppdagerne skal være mot hverandre. Sammen med lederen kan oppdagerne reflektere over hva som står i loven, og hvilken betydning det har for hvordan man er som menneske. Hva vil det si å være en god venn? Hvordan føles det om noen ikke er hyggelige mot deg?

STIFINNERE

S

Stifinnerne kan diskutere innholdet i speiderloven, og for­søke å beskrive dette ved egne ord, gjennom dramatisering eller andre utrykksformer. Stifinneren har utbytte av å reflektere over hva det å avlegge et speiderløfte innebærer for dem, og hva ordene betyr. Dette kan gjøres både som patruljeaktivitet og i troppen sammen med lederen. Hva legger de i det å være åpen for Gud? Hva er det å vise ansvar? I slike samtaler bør det være rom for undring, og ikke så mange fasitsvar.

peiderløftet og speiderloven uttrykker våre verdier og forteller hvem vi er. Loven og løftet legger til rette for at speiderne kan reflektere over hvordan de vil leve og handle deretter. Hvis speiderne blir bevisste på hvilke verdier speidingen står for, kan de ta stilling til egne verdier, reflektere over disse og forplikte seg til idealene. Gjennom lov og løfte gis speiderne mulighet til å reflektere over tro, holdninger og etikk, og bli bevisste på sitt eget verdigrunnlag. Å avlegge speiderløftet bidrar til å skape en identitet hos speiderne og gjør at de føler seg som en del av et stort fellesskap. Når vi vet hva vi står for, vet vi også litt mer om hvem vi er og hvem vi vil bli. Det gir trygghet og selvtillit.

Vandrere kan løfte blikket fra eget liv, til samfunnet rundt seg.

Hvordan kan de omsette speiderløfte og speiderlov i praksis?

Hva foregår i lokalmiljøet, og hvor kan speiderne legge inn en ekstra innsats? Det er mange måter å bidra i samfunnet på, både lokalt og internasjonalt, for eksempel gjennom global­ aksjonen, tenkedagsmarkering, gudstjenester og ryddeaksjoner i naturen.

Som leder skal du jobbe for: • Å hjelpe speiderne til å reflektere over tro, holdninger og etikk, og bli bevisste på sitt eget verdigrunnlag.

• Å lære speiderne hvilke verdier speiding står for, slik at de kan reflektere over disse og forplikte seg til idealene.

I løpet av rovertiden vil speiderne få tilbud om ledersamtale, og spørsmål om de ønsker å skrive under på ledererklæringen.

Samtidig vil det åpne seg nye muligheter for internasjonalt engasjement i speiderbevegelsen. For mange er denne perioden av livet preget av oppbrudd og endring. Hvilke verdier er det viktig å holde fast ved? På hvilken måte kan og bør speider­ lov og -løfte påvirke fremtidsvalg og bruk av fritid? Speideren har for mange vært en stor del av barndommen, men speideren innebærer også mange fremtidsmuligheter.

VANDRERE

ROVERE

101

FAMILIESPEIDERE

102

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

I familiespeiderne fungerer hver familie som en liten patrulje.

Her får barna lov til å utfolde seg og prøve nye ting sammen med voksne de er trygge på. Det er viktig at de voksne tar et skritt tilbake og lar barna prøve seg. Det er en god øvelse for både liten og stor.

PATRULJESYSTEMET

OPPDAGERE Oppdagerpatruljer er speiderens nye speiderfamilie. Det er fint å ha en fast gruppe å jobbe sammen med som lag i en lek, når nye oppgaver deles ut eller problemer skal løses. Speiderne får spesielt ansvar for å passe på at alle i egen patrulje får være med og har det bra. Oppdagerpatruljen er ikke så selvgående, så alt foregår under voksen ledelse og tilsyn.

STIFINNERE

K

fuk-kfum-speiding bygger på patruljesystemet der barn leder barn og patruljen utvikles sammen.

Patruljen tilbyr et fellesskap der alle medlemmer er like viktige og alle er del­aktige i beslutningene som tas.

I patruljen lærer du samarbeid, men du får også plass til å utvikles som individ. Patruljeføreren leder patruljen i den retning medlemmene av patruljen selv har bestemt. Du lærer å lede og å bli ledet av en jevnaldrende, samt respektere andres og formidle dine egne meninger. Grunnleggeren av speiderbevegelsen, Baden Powell, har sagt: – Patruljesystemet er ikke én måte å drive speiding på, det er den eneste måten. Patrulje­ systemet bygger på læring i mindre grupper, og bruken og omfanget av patruljesystemet utvikles med speidernes alder.

Som leder skal du: • Hjelpe patruljeføreren å lede patruljen i den retning medlemmene av patruljen selv bestemmer.

• La alle patruljemedlemmer få si sin mening og respektere hver enkelt.

Stifinnerpatruljen klarer stadig mer på egen hånd, men trenger voksen tilstedeværelse og veiledning til det meste. Det er viktig at de får prøve seg, men voksne har ansvar for at speiderne får bekreftelse slik at de ikke bare lærer via prøve-­ogfeile-­­metoden. Patruljen kan få enkle ansvarsoppgaver som å rydde opp etter seg selv, og holde orden i patruljens egne saker og telt. På tur er det trygt og godt å sove sammen med pat­ ruljen, som tar vare på hverandre.

VANDRERE Vandrerpatruljene er selvstendige, og med litt hjelp fra leder til planleggingen, kan patruljefører og assistent gjennomføre de fleste møtene selv. Patruljeliv er en øvelse i å ta ledelse, bli ledet, slippe andre til og å ta de hensyn som må til for at en gruppe ulike mennesker skal fungere sammen på best mulig måte. Vandrerpatruljen kan planlegge og gjennomføre helge­ turer sammen, og fungerer som et team når de er på leir.

Dersom aldersforskjellen mellom PF og resten av patruljen er stor, kan en egen førerpatrulje være positivt.

ROVERE Rovere jobber ikke lenger i patruljer, men funksjonen opp­fylles av arbeidet i roverlaget. Roverlaget har ikke en utpekt leder, og lederrollen sirkulerer fra prosjekt til prosjekt.

103

FAMILIESPEIDERE

104 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

P

PERSONLIG UTVIKLING

ersonlig utvikling handler om å hjelpe den enkelte speider til å være bevisst og aktivt involvert i sin egen utvikling. Det gjør dem i stand til å utvikle seg på sin egen måte og i sitt eget tempo. Speiderne får mulighet til å utfordre seg selv. Dette leder til en følelse av mestring, som igjen gir selvtillit.

Speiderprogrammet er tilpasset de enkelte aldersgrupper og skal gjøre at speiderne utvikler seg i trygge rammer.

Som leder skal du jobbe for: • Å hjelpe den enkelte speidere til å være bevisst og aktivt involvert i sin egen utvikling.

• At speiderne utvikler seg på sin egen måte i sitt tempo innenfor trygge rammer.

Både voksne og barn skal blir tatt på alvor og få oppleve å mestre nye utfordringer. For et barn kan det være å få kutte grønnsaker med skarp kniv, eller å tenne fyrstikken til bålet.

For den voksne kan det være å slippe barnet til, roe ned tempoet og bruke den tiden det tar. Familiespeidere støtter og oppmuntrer hverandre.

OPPDAGERE En oppdager skal oppleve mestring og bekreftelse for å bli trygg på egen evne til å møte nye utfordringer, som å lede andre barn i lek. En oppdager har kjent på det å være utendørs til alle årstider og kan kle seg etter været. Å få lære å bruke kniv er en fin måte å ansvarliggjøre oppdageren, som må lære seg respekt for et redskap som er nyttig, men kan gjøre skade om den brukes feil.

STIFINNERE I løpet av stifinnertiden skal en stifinner være i stand til å sette seg et personlig mål, finne ut hva som må til og gjennomføre planen. Dette kan for eksempel være å ta et merke, lære seg en ny ferdighet eller lignende. For å klare dette må stifinneren få passelig med utfordringer og bekreftelse på egen innsats.

VANDRERE I løpet av vandrertiden skal speideren ha opparbeidet seg stor grad av selvstendighet. Unge vandrere skal kunne pakke sin egen sekk og delta i planlegging og gjennomføring av en overnattingstur uten hjelp fra voksne. Vandreren skal få forsøke seg på å lede jevnaldrende gjennom aktivitet, instruksjon eller en oppgave. Eldre vandrere kan ta vare på og vedlikeholde sitt personlige turutstyr, har erfaring med å lede sin patrulje og speidere fra yngre tropper.

ROVERE Ved avslutningen av sin rovertid har en rover opplevd å lede og bli ledet, mestret nye utfordringer, nådd egne mål og skapt forandring. En rover har utviklet et realistisk selvbilde knyttet til mestring, ledelse og å skape endring. Roveren er fortrolig med hvordan en kan utvikle disse evnene hos seg selv og andre.

Gradvis større oppgaver og mer ansvar gjennom hele speidertiden har gjort roveren i stand til å ta reflekterte valg. Roveren har fått innsikt i sin rolle som forbilde for andre.

105

FAMILIESPEIDERE

106

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

SYMBOLER OG SEREMONIER

S

ymboler og seremonier brukes som en ramme rundt speider­arbeidet og skal bidra til å skape felles identitet og gjøre at speiderne opplever at de er en del av en større helhet og sammenheng. Symboler og seremonier har en større betydning enn sitt faktiske innhold. En seremoni i speidersammenheng er en gjenkjennelig, høytidelig handling som gjentas ved flere anledninger. Speideropptagelse, speiderhilsen og flaggheis er eksempler på noen seremonier. Vi bruker ofte symbolske rammeverk rundt aktivitetene våre, noe man ser igjen i speider­programmet, i patruljen, på speidermøter, turer og leirer. Symboler og seremonier har en sentral plass i patruljen og speidergruppen. Symbolske rammeverk er med på å gi en ekstra dimensjon til speiderarbeidet, setter fantasien i gang og skaper tilhørighet. Et typisk symbol er speiders­kjorten.

Som leder skal du jobbe for: • Å bruke forbundets og gruppens symboler og seremonier for å skape gjenkjennelighet, tilhørighet og identitet hos speiderne.

• Å sette speidernes fantasi i gang ved bruk av symboler, seremonier og rammer for aktivitetene.

Familiespeiderne har enkle seremonier som rammeverk for sine møter. Marihøna er et symbol som er lett gjenkjennelig og er et gjennomgangstema i alt de gjør; marihønesang, marihøne­rop, marihøneskjerf og kanskje en marihønemaskot?

Små barn liker gjentakelser og rutiner. Når de møter de samme symbolene og seremoniene på hvert møte, skaper det trygghet og tilhørighet.

OPPDAGERE Oppdagerspeiderne trives med faste rammer. Gode strukturer for møtet, som for eksempel fast åpning og avslutning, gjør at de vet hvor de skal være og hva de skal gjøre ved møtets start og møtets slutt. Når oppdageren er trygg på situasjonen, kaster de seg inn i aktivitetene med liv og lyst. Eventyr og historier skaper spennende rammer, samt innbyr til lek og enkel refleksjon.

STIFINNERE Stifinnerpatruljene begynner forsiktig å lage sine egne seremonier og symboler. Patruljens navn og særpreg bidrar til gruppetilhørighet og identitet. Patruljen inngår som en liten del av troppen, men det er fremdeles lederen som setter rammen for møtene. Flaggutrulling, speiderhilsen, patruljerop og speiderbønn er viktige elementer som skaper rytme, flyt og forutsigbarhet på møtene.

VANDRERE I løpet av vandrertiden blir patruljen den viktigste delen i speiderlivet. Patruljenavn, patruljesymboler, banner, møteseremonier, tradisjoner og turvaner: alt dette er med å skape helt spesielle opplevelser og fellesskap. Vandrere er i stand til å reflektere rundt eksistensielle spørsmål, både sammen med lederen og seg imellom. Speideren og kirkens symboler og seremonier er gode utgangspunkt for slike samtaler.

ROVERE De fleste aspiranter må gjennom en roverprøve for å markere overgangen fra vandrer til rover. Mange rovere har leder­ oppgaver i sine grupper der de ivaretar de yngre speiderne. Da er roverfellesskapet, som konstitueres med egne seremonier, spesielt viktig for den enkelte rover. Roverne velger selv rammene for sitt arbeid og hvilke symbolske og seremonielle innslag som skal være med.

107

FAMILIESPEIDERE

108

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

FRILUFTSLIV

D

et er i naturen en kfuk-kfum-speider hører hjemme. Vi bruker friluftsliv som en metode for å nå våre mål. Vi er ikke ute bare fordi vi liker det, vi er ute fordi det hjelper oss å vokse som mennesker.

Friluftsliv er en måte å utvikles på. Når du havner i et annet miljø enn du er vant til, må du handle utenfor dine vanlige rammer og bruke din kreativitet og dine ferdigheter. Vi bruker naturen til lek, læring og samarbeid. Vi blir kjent med, tar vare på og under­søker naturen gjennom utendørsaktiviteter.

Speiderne får prøve på mange forskjellige opplevelser i naturen, alt fra små turer i skogen til kano­ padling, brevandring og toppturer.

Som leder skal du jobbe for: • At naturen brukes til lek, læring og samarbeid.

• At speiderne blir kjent med, tar vare på og undersøker naturen gjennom utendørsaktiviteter.

• At speiderne få prøve på mange forskjellige opplevelser i naturen.

Familiespeidere lærer gleden over å være ute sammen med andre. De vet at alt søppel man tar med seg, skal også tas med hjem når de er ute på tur. For noen kan det å komme seg ut være en utfordring i seg selv, men terskelen blir lavere når man gjør det sammen med andre. Utendørs lærer de å bruke naturmaterialer å bygge og leke med, lage mat på bål og å bruke kniv til å spikke på en pinne eller kutte grønnsaker.

OPPDAGERE En oppdager lærer friluftsliv ved å leke og lære i lokalmiljøet hele året rundt. Speiderlederen legger til rette for nye opp­ levelser på en gradvis og leken måte, slik at oppdageren kjenner glede over mestring utendørs. En oppdager respekterer naturen, rydder opp etter seg, og kan gjerne være med på lokale søppelplukkeinitiativ.

STIFINNERE En stifinner kan kle seg for og kjenner til gleden ved å være utendørs til alle årstider. Stifinnere har overnattet utendørs, kan kjenne igjen de viktigste karttegnene og kan tenne opp bål ved hjelp av ved, avispapir og fyrstikker som de har båret med seg selv. De bryr seg om naturen og kan skille mellom ulike tre- og plantesorter ved hjelp av blader, kongler, bark og andre kjennetegn.

VANDRERE Friluftsliv er en naturlig del av speiderlivet til vandrerne. De kan tenne opp bål uten andre hjelpemidler enn fyrstikker eller tennstål. De kan bruke øks, sag og kniv på en forsvarlig måte og kan orientere seg etter et kart. Vandrere kan sove utendørs til alle årstider og kan planlegge og pakke for turer med ulike værforhold. Vandrere ferdes varsomt i naturen og forsøker å legge igjen så få spor som mulig.

ROVERE Rovere har erfaring med friluftsliv til alle årstider og ser naturen som en arena for opplevelse, læring og ledelse. En rover kan lede arbeidet med en risikovurdering knyttet til arrangement for laget, gruppen eller en annen enhet man skal lede på tur. Roveren kan lede arbeidet med å finne og iverksette relevante tiltak for å senke risikoen knyttet til bruk av åpen ild, kulde, pionering i høyden, tur i kano/båt og lignende. Sammen bør roverlaget kunne legge ut på turer som varer over flere dager, hvor gruppen tar vare på hverandre.

109

FAMILIESPEIDERE

110

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

LEK

Gjennom historier og lek lærer familiespeiderne å uttrykke seg og å bruke kroppen sin. Enkle sanger med bevegelse og leker der barna kan følge etter andre barn og voksne egner seg godt for familiespeidere. Familiespeidere skjønner ikke konkurranser, og i lekene skal alle være vinnere.

OPPDAGERE Oppdagere liker leker og lærer godt via lek. Gjennom å leke lærer oppdageren seg å bruke kroppen til å få bedre kropps­kontroll.

Samtidig er dette en viktig måte å lære seg samarbeid på og å jobbe for gruppens beste. Leker der oppdagerne kan følge hverandre og ikke må gjøre alt for mye alene egner seg best. Gjennom å høre på instruksjoner for hvordan man leker leken, øver oppdagerne seg på å ta imot og håndtere informasjon.

STIFINNERE Stifinnere kjenner godt til flere leker, og konkurranse­elementet kommer sterkere inn. Det er viktig med rett og feil og hvem som vant. Gjennom stafetter øver stifinnerne seg på å ta ansvar for en oppgave alene samtidig som de bidrar til felleskapet.

Gjennom lek får stifinnerene gjenta og øve på ting som de har lært seg i løpet året, for eksempel knuter.

L

ek brukes for å sette fantasien i sving. Gjennom lek utvikler speiderne konsentrasjonsevne. De lærer å samarbeide, tilegner seg nye ferdigheter og får bruke kroppen. Leken er en trygg arena hvor speiderne får utvikle sin uttrykksform, og leken stimulerer til utvikling. Den har en sentral plass i speider­programmet og brukes aktivt til læring. Gjennom leken lærer speiderne å vinne og å tape, og leken utvikler rettferdighetssansen og evnen til å forstå og følge regler. Lek brukes også til refleksjon, fordi speiderne gjennom leken får mulighet til å innta nye roller og prøve ut alternativer.

Som leder skal du jobbe for: • At leken blir en trygg arena hvor speiderne får utvikle sin uttrykksform.

• At speiderne utvikler evne til å forstå og følge regler, og kan bruke leken til refleksjon.

VANDRERE Lek kan være et ord som ikke er så populært blant vandrere.

Selvkontrollen og selvtilliten er ikke alltid på topp, og da kan det føles vanskelig og barnslig med lek. Gjennom å skape trygge rom der alle er akseptert, og gjennom å være gode eksemp­ ler, skapes et klima der lek fremdeles er gøy. Leker der vandrerne får uttrykke seg og øve på å si meningene sine egner seg godt. Konkurranser der laget vinner eller taper sammen, men den enkelte får vise seg fram, er noe vandrerne liker.

ROVERE For rovere kan rollespill og andre typer leker der du får argumentere for dine egne og andres meninger passe godt.

Gjennom innlevelse og å uttrykke seg selv på nye måter får roveren en større forståelse for både seg selv og andre. Rovere kan også delta i leker som pågår over lengre tid, for eksempel en natt eller en hel leir.

111

FAMILIESPEIDERE

112

Å LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

SAMFUNNSDELTAKELSE

utvikle speidere til aktive verdensborgere er speidingens grunnidé. Som kfuk-kfum-speider lærer du å ta ansvar og bidra konstruktivt i samfunnet. Vi jobber for en bedre verden gjennom samfunnsengasjement både i lokalmiljøet og globalt. Vi engasjerer oss der vi bor, verner om naturen og hjelper mennesker som trenger det.

Gjennom aktive handlinger får speiderne en forståelse av verden, forskjellige kulturer og grupper av mennesker.

Som leder skal du jobbe for: • Å motivere speiderne til å engasjere seg i lokalmiljøet der dere bor.

• At speiderne få en forståelse av verden, forskjellige kulturer og grupper av mennesker.

Familiespeidere øver på samfunnsdeltakelse på et veldig elementært nivå. Gjennom å verne om naturen og ta hjem søppelet man har hatt med seg på tur, skapes en vane og et grunnlag for å ta ansvar i fremtiden. Familiespeidere verner også om hverandre, sier hei, er snille mot alle og hjelper andre med å bære sekken eller låne bort et par ekstra votter til noen.

De voksne går foran som gode eksempler og viser hva ansvar betyr i praksis.

OPPDAGERE Oppdagere er aktive i det umiddelbare nærmiljøet, som skolen og menigheten. Gjennom lek og aksjoner opparbeider opp­ dagerne en forståelse og et engasjement for rettferdighet og ansvar. På turer snakker oppdagerne om og øver på grunnleggende miljøvern, som å ta med seg søppelet hjem fra skogen.

STIFINNERE Stifinnere kan begynne å tenke på samfunnsdeltakelse og samfunnsengasjement på et nasjonalt og iblant også inter­ nasjonalt plan. Urettferdighet som lett kan forklares for stifinnerne, kan disse jobbe med i aksjoner. Stifinnerne får øve på å ta aktive valg og hjelpe til gjennom praktiske oppgaver der resultat vises tydelig. Gjennom å jobbe for tydelige mål, som for eksempel flere husker i skolegården, ser stifinnerne at de kan påvirke.

VANDRERE Vandrere kjenner godt sitt lokalmiljø og vet også hva man gjør for å engasjere seg. En vandrere kan lett sammen med patruljen eller troppen ta ansvar for en del av en aksjon. Vandrerne lærer å kjenne personer fra andre land og får en forståelse for nye kulturer. Lederne hjelper vandrerne med å finne de spørsmål vandrerne skal engasjere seg i.

ROVERE Roverne deltar aktivt i lokalmiljøet, nasjonalt og internasjonalt. Roveren sier sin mening og kan argumentere for den.

Gjennom å inspirere andre til å bidra i samfunnet, jobber roverne for en bedre verden.

113

FAMILIESPEIDERE

114

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

LÆRING GJENNOM OPPLEVELSE OG REFLEKSJON

Familiespeidere lærer gjennom å prøve ting og å se på når andre barn og voksne gjør ting. Spesielt for de yngste familie­ speiderne er det viktig å få erfaringer. Refleksjonen er ikke så viktig enda på dette stadiet, men barna reflekterer gjennom å knytte nye erfaringer opp mot tidligere erfaringer. Familie­ speidere liker å gjøre ting flere ganger og føler mestring når de for eksempel vet hvilke bevegelser de skal gjøre til en sang.

OPPDAGERE En oppdagere lærer gjennom å følge korte og enkle instruksjoner. Oppgaven skal være kort og lett for å fange oppmerksomheten til oppdageren. Oppdageren kan få hjelp til å reflektere gjennom for eksempel å tegne eller å ta bilder av prosess og resultat.

STIFINNERE

D

et speiderne lærer, får de prøve ut og gjøre i praksis. Vi bruker læring gjennom opplevelse og refleksjon som metode fordi vi tror det er mer motiverende og nyttig for speiderne at de selv får prøve ut det de skal lære. Speiderne får erfaringer som gjør dem i stand til å reflektere over selve læreprosessen og resultatet.

Gjennom deres handlinger, refleksjoner og resultater samler de kunnskap som danner grunnlaget for videre utvikling. Vi søker å skape så virkelige situasjoner som mulig for at læringsutbyttet skal bli best mulig.

Speiderne får oppgaver og utfordringer som er tilpasset dem. I kfuk-­kfum-­­speiderne får alle muligheter til å prøve, feile og lykkes.

Som leder skal du jobbe for: • Å bruke learning by doing som metode når du lærer bort ting, slik at speiderne får erfaringer som gjør dem i stand til å reflektere over selve læreprosessen og resultatet.

• Å skape så virkelige situasjoner som mulig for at læ­ ringsutbyttet skal bli best mulig.

• At speiderne får utfordringer som er tilpasset den en­ kelte.

Stifinnere kan se større perspektiv og håndtere en større oppgave. Det er viktig for stifinneren å skjønne hvorfor ting gjøres.

Derfor er det viktig å utføre aktiviteten i riktig sammenheng.

Vi tenner bål for å lage mat og vi lærer å håndtere kniv for å spikke grillspyd. Stifinneren reflekterer over oppgaven gjennom å diskutere hvordan oppgaven ble utført og hvordan det føltes.

VANDRERE Vandrere lærer gjennom å oppleve og gjennomføre ting på sin egen måte og i henhold til egne planer. Patruljen og lederne støtter vandreren slik at vandreren kan gjennomføre noe nytt og mestre nye utfordringer. Gjennom å reflektere over oppgaven i en større sammenheng, og gjennom å diskutere hvordan kunnskapen kan bli brukt i forskjellige situasjoner, får vandreren en enda bedre forståelse.

ROVERE Roverne lærer gjennom å planlegge og gjennomføre større prosjekter på egenhånd. Roverne velger selv hva de vil lære seg og tar ansvar for å tilegne seg tilstrekkelig kunnskap.

Gjennom å dokumentere hele prosessen reflekterer og evaluerer roverne.

115

FAMILIESPEIDERE

116 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

S UNGT LEDERSKAP – VOKSENT NÆRVÆR

om kfuk-kfum-speider får du innflytelse og påvirkningsmuligheter i det daglige speiderarbeidet fra første dag. Vi er en barne- og ungdomsorganisasjon som lærer speiderne å delta i demokratiske avgjørelser, legger til rette for at meninger blir hørt og at barn og unge er en aktiv del av beslutningsprosesser.

Speiderne trener på å ytre sine egne meninger.

Ansvars­mengden øker jo eldre du blir. kfuk-kfum-­ speiderne tar unge ledere seriøst og de får ansvar for saker som er viktige for dem. Basert på erfaring og modenhet tar de unge lederne avgjørelser selv, mens de voksne lederne støtter og veileder.

Som leder skal du jobbe for: • At speiderne lærer å ta demokratiske avgjørelser og trene dem i å ytre sine meninger.

• Å legge til rette for at meninger blir hørt og at alle er en aktiv del av beslutningsprosesser.

• At alle medlemmer tas seriøst og får ansvar.

Familiespeidere følger de voksnes direktiv. De voksne viser eksempler, velger aktiviteter og forklarer oppgavene for familie­speiderne. De voksne gjør sine valg på barnas premisser så alle kan delta og være med. Familiespeiderne utøver medbestemmelse gjennom å få velge mellom enkle alternativer: ketsjup eller sennep på pølsa? Sangen om hesten eller sangen om kua? Vil du ha hjelp, eller vil du prøve å klatre opp på den store steinen alene?

OPPDAGERE Lederen er et veldig viktig og fast punkt for oppdagerne.

Lederne er hele tiden til stede og instruerer oppdagerne.

Lederne lytter til oppdagernes fortellinger og opplevelser og tar imot innspill på program fra oppdagerflokken. Lederen skaper miljøet og normene i gruppen. Sett gjerne av god tid til å lytte til hver enkelt oppdager. Når de får dele av sine opplevelser, føler de seg sett og tatt på alvor.

STIFINNERE Lederne er alltid nærværende og til stede for stifinnerne.

Lederne gir oppgaver, men lar stifinnerne løse dem på egne måter. Stifinnerne øver seg på lederskap gjennom å sam­arbeide og å gi og ta imot instruksjoner fra andre stifinnere. Alle stifinnere får prøve på å være ledere i korte perioder, for eksempel som lekinstruktør eller lede en patrulje under en konkurranse.

VANDRERE Vandrerne har ikke ledere like tett på som de yngre speiderne.

Lederne veksler mellom å være veldig delaktige og å ta et skritt tilbake for å la patruljen og vandrerne gjennomføre oppgaver alene. Vandrerne er ansvarlige for gjennomføringen mens lederne støtter og oppmuntrer vandrerne til å prøve nye ting.

Patruljeføreren jobber for at alle medlemmene skal bli sett og bidra til programmet.

ROVERE Roverne har ikke noen voksenledere, og er selv ansvarlige for å lede roverlaget. Rovermentoren finnes som en støtte for roverlaget, men går aldri inn som en leder eller bestemmer noe som helst.

117

FAMILIESPEIDERE

118

6

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

119 Plutselig er det tid for speidermøte igjen.

Hva var det vi skulle gjøre denne gangen?

Har noen husket å ta med utstyret – og hva har vi sendt ut av informasjon til speiderne?

For å skape variasjon og progresjon i speider­ programmet er det viktig at lederne bruker tid til å planlegge speidersamlingene godt. Gode møter gir fornøyde speidere og fornøyde speidere gjør det gøy å være leder.

120 124

Ulike typer samlinger

Hvordan planlegge et speidermøte

126

Planlegg et punkt på Speiderstigen

128 130 131

Semesterplan Turer og leirer Huskeliste for leir

120 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

ULIKE TYPER SAMLINGER

I

løpet av et semester har vi flere typer samlinger for våre speidere. Det er viktig at alt settes opp på terminlisten slik at alle vet hva som skjer og særlig når det skjer.

Møtene ledes av enhetslederen og medlederne. Det er fint å ha et fast møtested ute, dersom det er mulig. Stedet kan være i en park, på kirkebakken eller i skogen.

PAT R UL JE MØ T E

MØTER GRUPPEM ØTE Her samler vi alle speiderne i gruppen. Det er gøy å se at det er flere speidere enn de som vanligvis møtes. Her er det viktig med lek og aktiviteter hvor speidere fra alle enhetene er sammen. Hvis vi lager noen oppgaver hvor det er nyttig å være liten, kan de små hjelpe de store. Dette er ekstra gøy for de yngste. Det er naturlig at gruppelederen leder møtet, men flere ledere hjelper til med gjennomføringen.

ENHETSM ØT E Dette er de møtene det er flest av gjennom året. Det er her speiderne skal jobbe med programmet. De skal lære, bli kjent med og erfare.

Vandrerne har egne patruljemøter som ledes av patrulje­føreren og assistenten. Det er disse som bestemmer hva som skal gjøres på møtet. Kanskje tar hele patruljen et merke sammen?

Troppen kan lage en plan for hele semesteret hvor aktivitetene på patruljemøtene tilpasses dette opplegget. Patruljen kan ha eget opplegg for andaktene på patrulje­møtene, men det kan være like lurt at det planlegges som en del av det troppen skal gå gjennom i løpet av semesteret. Patruljeførerne kan lage et eget opplegg med utgangspunkt i temaet som allerede er planlagt.

Hvis forholdene gjør det mulig, kan det være lurt at pat­ ruljene er samlet i nærheten av hverandre og at det er en leder til disposisjon om det skulle være nødvendig.

121

122

TURER

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

DAGSTU R

O V E R NAT T ING S T UR

Det er ikke tvil om at det de fleste husker fra sin speidertid er turene i skogen, rundt bålet og ved vannet. Kanskje dere kan starte med å samles i kirken? Hvis det ikke er mulig, kan dere lage til en liten Guides/Scouts own i skogen (se side 165). Tenn bål der det er mulig. La patruljene lage opplegg for hverandre eller la en leder legge ut en løype mens en annen instruerer i båltenning eller noe annet. Ta alltid med kompass og helst et orienteringskart over området. La speiderne orientere kartet etter kompasset og lær dem å følge med på veien dere går. Å lese kart krever mengdetrening, så bruk enhver anledning til å øve på dette.

Gi foreldrene beskjed på forhånd om når og hvor dere skal møte, hva speiderne trenger å ha med og når og hvor dere kommer tilbake.

Bruk speiderskjorte og skjerf. Speidere på tur er flott reklame. Ikke glem å ta med speidersekken med førstehjelpsutstyr og annet nyttig. Husk medlemsliste med telefonnummer til foreldrene.

Det er viktig å snakke om turen flere ganger på forhånd slik at speiderne ser fram til turen og prioriterer å være med.

Overnattingstur kan være med patruljen, enheten eller hele gruppen. Er det andre speidergrupper i nærheten, kan det kanskje være aktuelt å reise sammen på tur.

På en overnattingstur er det viktig å sette av tid slik at speiderne kan være med på alle de praktiske oppgavene som må gjøres når man er på tur. Dette vil selvfølgelig variere avhengig av om det er haik/telttur eller hyttetur. Uansett skal det lages mat, settes i stand når dere kommer og ryddes før dere drar. Det er også naturlig at speiderne bidrar til leirbålsunderholdning og Guides/Scouts own.

Utover dette er det selvfølgelig viktig at dere planlegger et variert, godt og nok program. Det er bedre å ha for mye program som dere ikke rekker, enn at speiderne går og kjeder seg. Planlegg alt i detalj slik at dere er godt forberedt og har fått med dere det som trengs for å gjennomføre aktiviteten.

Det er viktig for speiderne at lederne er til stede for dem på turen og ikke sitter i en krok for å forberede det som skal skje om litt.

Det er alltid populært om speiderne kan ta et merke i løpet av turen. Dere bør også planlegge slik at de får tatt noe av semestermerket eller gradsprogrammet som hver enkelt holder på med.

Les ressursheftet «Trygg og sikker speiding» og se om det er noe spesielt du bør tenke over før turen.

123 LEIR Alle speidere ser fram til og snakker om leir. Gamle speidere blir blanke i øynene. Toppen av speiderlivet er leir. Der samles gode minner og der får vi gode venner.

En speiderleir varer som regel fra 3 til 7 netter. Det finnes for eksempel gruppeleir, kretsleir, regionsleir og landsleir.

Neon leirer er for spesielle aldersgrupper (for eksempel roverleir) og for spesielle interesser (for eksempel Norsk Roland).

Det er også mulig å være med på internasjonale leirer av forskjellige slag.

Leir bringer speiderne sammen. Alle må bidra med sitt for at det skal bli hyggelig. Her må speiderne virkelig prøve å klare seg selv. De må holde orden på sakene sine, passe tiden og passe jobbene sine. Vi ser ofte at det er på leir speiderne vokser og utvikler seg.

På leir begynner dagen med oppstilling og flaggheis.

Videre er det aktiviteter tilpasset leirstedet og alderen til deltagerne. Det er naturlig at speiderne blir utfordret på aktiviteter de har lært gjennom året. Det er viktig at vi legger til rette for et møte med Gud, og dagen avsluttes naturligvis med leirbål, speiderbønn og tapto.

124 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

HVORDAN PLANLEGGE ET SPEIDERMØTE?

S

peiderne dine er konsentrerte og oppglødde. De sam­ arbeider bra om oppgaven du har gitt dem. Når dere synger speider­bønnen til slutt, kjenner du at dette var et skikkelig bra speider­møte. God planlegging er nøkkelen til disse gode opp­ levelsene.

Det første du bør gjøre før et nytt semester, er å sette deg ned sammen med lederne og lage en grovplan for semesteret.

Snakke gjerne med speiderne i forkant. Hva har de lyst til å prøve seg på? Hvilke merker vil de ta? Hvor og når vil dere dra på tur? Ta hensyn til at speiderne er ulike og har forskjellige kunnskaper. På grovplanen skriver du ned alle datoene for møter og hva temaet for hvert møte er.

I god tid før hvert møte planlegger du møtet i detalj. Dette bør du tenke på: • Hva skal vi gjøre?

• Hva trenger jeg av kunnskaper?

• Hvordan vil jeg lære bort dette?

• Hva trenger vi av utstyr?

• Trenger vi eventuelt noen til å hjelpe oss?

• Hva kan jeg delegere til andre?

• Hvor mye tid skal de ulike postene ta?

Det et lurt å ha en ganske fast ramme for speidermøtet, med kjente programposter som gjentar seg fra gang til gang.

En åpningsseremoni er fint å ha, det samme er en avslutningsseremoni. Selve aktiviteten utgjør hoveddelen av møtet. Sett også av tid til andakt og lek.

Husk å ha med alt du trenger til møtet. Sjekk at utstyret er i orden, og vær sikker på at du kan det du skal lære bort! Sist, men ikke minst: Ha troen på at det du gjør er bra og viktig!

SPEIDERSEKKEN Det kan være lu rt å ha en egen sekk med det du ofte trenger på møten e: Førstehjelpssake r, navneliste, no en merker og årsstje rner, fyrstikker, kompass, speide rsang, bibel, sp eiderhåndboka og le derhåndboka.

125

ELEMENTER I ET MØTE ÅPNI NGSSEREMO NI

INST R UK S JO N

LEK

Åpningsseremonien bør være lik fra gang til gang. Her er det fint med et opprop over hvem som er til stede.

Ca. 5 minutter

Instruksjonen er speidermøtets hovedpost. Her må du være godt forberedt.

Antakeligvis trenger du noe utstyr. Det kan være tingen selv (for eksempel kart og kompass eller knutetau), en modell (for eksempel en potet skåret i skiver for å vise høyde­kurver), en plakat (for å vise kfuk-kfum-speidernes oppbygging) eller noe helt annet. Husk learning by doing-prinsippet. Speiderne dine lærer best ved å prøve selv, etter en kort introduksjon fra deg.

Ca. 45 minutter

Leken kan gjerne repetere noe dere har lært på et tidligere speidermøte – eller den kan være bare for gøy. Kanskje kan en av speiderne på forhånd få ansvaret for å finne og lede leken?

Ca. 15 minutter

ANDAKT Bruk gjerne andaktsbøkene eller patruljeandaktsboka. Det er fint om andakten passer til dagens hovedaktivitet. Det kan gjøre det lettere for speiderne å forstå den.

Ca. 10 minutter

SANG Få med minst en sang på hvert speidermøte! Bevegelsessanger er fine for å få ut litt energi i spretne kropper. Eller hva med å øve på en ny speidersang hver uke, så dere stiller godt forberedt til neste leirbål?

Ca. 5 minutter

AV S L UT NING S S E R E M O N I Avslutningsseremonien bør, som åpningen, være ganske fast fra gang til gang. Hva med at alle i gruppen sier hver sin paragraf i Speiderloven?

Beskjeder bør gis mot slutten, før dere avslutter med Speiderbønnen.

Ca. 10 minutter

JA

STÅR DET NOK I MERKEKRAVENE TIL AT DERE KAN GJENNOMFØRE PUNKTET?

JA NEI

TA MERKET!

FINNES DET ET MERKE SOM DEKKER PUNKTET?

NEI

GJENNOMFØR MØTET!

JA

FINNES DET ET MØTEFORSLAG SOM DEKKER PUNKTET?

NEI, HJELP MEG!

JEG SKAL HJELPE SPEIDERNE Å GJENNOMFØRE ET PUNKT I

NEI

LITT, KANSKJE?

NEI

HANDLER PUNKTET OM VERDIEN «KRISTEN TRO»?

JEPP! JEG ER EKSPERT!

STÅR DET NOE OM PUNKTET I SPEIDERHÅNDBOKA?

KAN DU NOE OM PUNKTET?

START

SPEIDERSTIGEN!

JA

JA

JA

FIKK DU IDEER TIL EN AKTIVITET?

FINN OG BRUK RIKTIG TEKST I ANDAKTSBOKA!

TOPPERS! DA HAR DU NOK ALT UNDER KONTROLL. HUSK Å INVOLVERE ANDRE LEDERE.

– HVA GJØR JEG?

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

HJELP!

126

JA

VIRKER AKTIVITETEN MORSOM?

JA

JA

KOMMER DU PÅ NOE MORSOMMERE SELV?

NEI

NEI

FINNER DU NOE OM PUNKTET I AKTIVITETSBANKEN?

JA

GJØR DET!

NEI

JA

KJENNER DU NOEN SOM KAN MYE OM TEMAET?

NEI

HJALP DET?

RING DEM!

NEI

TRØSTESPIS PINNEBRØD.

NEI

RING FORBUNDSKONTORET! KANSKJE PROGRAMAVDELINGEN HAR NOEN TIPS?

GJENNOMFØR AKTIVITETEN!

NEI

127

GJENNOMFØRT EN VELLYKKET AKTIVITET? SEND GJERNE FORSLAG TIL AKTIVITETSBANKEN PÅ KMSPEIDER.NO TIL GLEDE FOR ANDRE LEDERE.

FINN HELLER ET NYTT PUNKT Å GJENNOMFØRE. HUSK AT DET VIKTIGSTE IKKE ER AT SPEIDERNE GJENNOMFØRER HVERT ENESTE PUNKT I SPEIDERSTIGEN. DET VIKTIGSTE ER HELHETEN, OG AT DERE JOBBER MED TEMAER INNENFOR ALLE VERDIENE MENS DERE GJØR SPENNENDE AKTIVITETER OG LÆRER NOE NYTT.

2

1

JA

FINNES DET EN ORGANISASJON I LOKALMILJØET SOM KAN NOE OM DET?

NEI

128 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

D SEMESTERPLAN

ersom dere i begynnelsen av semesteret lager en god og detaljert semesterplan, vil det spare dere for mye arbeid. Hvis semesterplanen inneholder den informasjonen speiderne og foreldrene trenger, slipper dere å informere på nytt i forkant av hvert møte. En semesterplan er nyttig for både speiderne og lederne. På den måten vet alle hva som skjer og når det skjer.

Da blir det lettere å planlegge.

Send ut en semesterplan ved starten av semesteret. Endre ikke på den med mindre det virkelig er behov for det. Det bør lages en plan for hver arbeidsgren.

• Sett opp dato, tid og sted for hvert møte, tur og arrangement dere skal ha.

• Sett opp kurs, samlinger, konkurranser og turer andre arrangerer og som speiderne fra deres gruppe skal delta på.

• Sett opp personlig utstyr speiderne må ha med seg, for eksempel lommelykt eller redningsvest.

Vi har møter på torsdager kl. 18.00–19.30 i skoleåret, men når vi skal på tur i helga eller på et kretsarrangement i uka, blir torsdagens møte avlyst. Ta alltid med deg klær for å kunne være ute!

Uke 2

Oppstartsmøte

Uke 3

Skimerket

Uke 4

Globalaksjonsinnsamling

Uke 5

Dagstur til speiderhytta

Uke 6

Knuter

Uke 7

Tenkedag

Uke 8

Vinterferie

Uke 9

Vintertråkk

Uke 10

Førstehjelp

Uke 11

Kirkemerket

Uke 12

Kirkemerket (besøk i kirken)

Uke 13

Påskeferie

Uke 14

«Ta med en venn»-møte

Uke 15

Primitiv mat

Uke 16

St. Georgs dag

Uke 17

Orienteringsmerket

Ta med kompass hvis du har.

Uke 18

Haik til Eksempelvann

Mer informasjon sendes på e-post.

Uke 19

Hemmelig møte

Uke 21

Sommeravslutning på speiderhytta sammen med familiene

Uke 25

Sommerleir

Ta med skiene dine og lommelykten.

Mer informasjon sendes på e-post.

Arrangeres av kretsen. Egen e-post om dette kommer.

Inviter venner til møtet!

Egen e-post om sommerleiren blir sendt ut i løpet av februar.

129

SEMESTERPLAN VÅREN – FOR VANDRERNE

130

D

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

agsturer, haiker og leir er for mange speidere høydepunktene i løpet av året. Det er da speiderne får bruke sine nye kunnskaper i praksis, og det er da de får tilbringe tid sammen med nye og gamle venner. En leir kan være det beste en speider har opplevd, men også det verste. Regner det hele leiren, er det kaldt, programmet dårlig eller vennene ikke ble med, kan leiren bli en dårlig opplevelse. Det oppstår uforutsette hendelser på haiker og leir. Hvis arrangementet er planlagt godt nok og lederen forberedt, minimeres sjansen for at et lite uhell ødelegger for speiderne.

TURER OG LEIRER

PLANLEGGING Det kan være lurt å starte planleggingen av leiren på et ledermøte.

Hva vil lederne i gruppen med leiren, hvor stort skal det bli og hvor og når skal leiren være? For å effektivisere planleggingen kan lederne velge en leirkomite som tar ansvaret for å planlegge og gjennom­føre leiren. Dette betyr ikke at det bare er lederne i komiteen som skal være med på leiren, men det er de som har ansvar for å delegere oppgaver til andre ledere, patruljeførere og foreldre.

For å gjøre leiren så attraktiv og spennende for speiderne som mulig, kan speiderne med fordel også involveres i planleggingen.

Skal leiren ha et spesielt tema? Hvordan skal programmet se ut?

Dette er eksempler på spørsmål alle medlemmer i gruppen kan være med på å påvirke.

Involver foreldrene tidlig i planleggingen. Send ut informasjon og be om hjelp hvis dere trenger det. Skal foreldrene kunne besøke leiren, og skal det skje noe spesielt når foreldrene kommer?

ALLE MED Å ikke kunne bli med på årets høydepunkt kan være katastrofalt. Økonomi, hjemlengsel og ulike atferder kan sette en stopper for deltakelse også på en gruppeleir i nærmiljøet. Tenk gjennom dette tidlig i planleggingen, slik at dere kan hjelpe de som ellers hadde hatt vanskelig for å delta på leiren.

Sommerleiren er et godt eksempel på hva vi driver med i speideren. Bruk muligheten til å invitere menigheten, familier eller naboorganisasjonen for å gi flere muligheten til å prøve speiding.

FORMÅL OG SPEIDERMETODEN I planleggingen av program og aktiviteter er det viktig å huske på speidermetoden. På leir er det veldig lett å få med alle ni punkter i speidermetoden, men det er viktig å tenke gjennom dette på forhånd. Mange deler av speidermetoden brukes allerede i det vanlige leirlivet, så dere trenger ikke å få inn alt i aktivitetene dere planlegger. Tenk også på hva kfuk-kfum-speiderne står for og hva vår speideridé er. Hvordan vises dette i programmet under leiren? Gå gjennom programmet og se om det finnes et formål med alle aktiviteter. Husk at et formål også kan være å ha det koselig og skape god stemning.

131

HUSKELISTE FOR LEIR

• Sett dato og bestem hvilke aldersgrupper som skal delta. Informere alle ledere slik at de kan komme på leiren.

• Bestille leirplass.

• Finn på et tema for leiren, velg gjerne et tema som passer med resten av semesteret. La dere inspirere av semester­ merket eller graden dere har tatt.

• Bestem deltakeravgiften. Hvordan kan dere løse det slik at alle har mulighet til å delta?

• Send ut informasjon til alle i gruppen.

Spre informasjonen på nettsider, mailinglister og sosiale medier.

• Planlegg programmet og aktivitetene.

Hva har dere trent på gjennom året som dere nå kan bruke i praksis? Hva skal være tema for bibel­timene? Når skal det være leirbål? Skal det lages en leirsang, er det bra å starte arbeidet med den.

• Planlegg maten. Husk alle allergier og spesialdietter.

• Besøk leirplassen. Er det noe ekstra som må gjøres før leiren? Finnes det vann, søppelsortering, toaletter, raier og ved?

Det er også viktig å sjekke om man får tenne bål på leirplassen.

• Tenk gjennom sikkerheten på leiren og skriv en kortfattet beredskapsplan.

Hvem skal fungere som hjemmeleder?

• Bestill leirmerker.

• Fordele ansvaret blant lederne på en ledersamling. Hvem er god til å lage mat, og hvem kan ta ansvar for de ulike delene av programmet?

• Starte arbeidet med et leirhefte hvis dere skal ha dette.

• Kjøp materiell til aktivitetene.

• Gå gjennom og pakke alt utstyr.

• Arrangere transport til og fra leiren.

Hvem kan kjøre utstyret, og hvordan kommer speiderne til leiren?

Listen er ikke nødvendigvis utfyllende. Ta høyde for lokale tradisjoner og andre forhold!

132

7

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

133 KFUK-KFUM-speiderne har over 250 grupper rundt om i landet. Gruppen er basen for den enkelte speideren og der det ukentlige speiderarbeidet skjer. Gjennom organisering i lokale enheter blir den enkelte speiderens behov ivaretatt. Tilpassinger til geografi og kultur kan enkelt gjøres. Kretsene og forbundet er der for å støtte, hjelpe og utdanne lederne i gruppene. Gjennom velfungerende grupper med engasjerte ledere, kan vi tilby et godt speiderarbeid til medlemmene våre.

134 137 138 141

Gruppens oppbygning Førerpatruljen Årshjul for gruppen Å kommunisere

144 148 151 152

Profilering av gruppen Rekruttering Økonomi Sponsing

134 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

GRUPPENS OPPBYGNING

Gruppens oppgave er å organisere kfuk-kfum-speiderarbeidet lokalt.

Slik skal gruppen bygges opp etter organisasjonsbestemmelsene.

GRUPPETING

GRUPPESTYRE

Gruppens besluttende organ er gruppeting. Alle medlemmer har møte-, tale-, forslags- og stemmerett. Gruppeting kan vedta å gi møte- og talerett til andre. Gruppetingets møter ledes av gruppeleder.

Gruppestyret velges av gruppeting. Det skal tilstrebes at gruppe­styret består av representanter fra alle enheter.

Gruppestyret leder gruppens arbeid mellom gruppetingene.

Gruppeleder leder møtene i gruppestyret og leder gruppens arbeid mellom gruppestyremøtene.

G RUPPETI NG ETS O PPG AVER • • • • • • • • •

Avholde årsmøte, behandle regnskap og årsmelding.

Velge gruppestyre med gruppeleder og eventuelt visegruppeleder.

Velge revisor. Medlemmer i gruppen kan ikke velges som revisor. Revisor skal være myndig.

Planlegge gruppens arbeid og budsjett.

Fastsette gruppekontingent.

Oppnevne enhetsledere i gruppens enheter.

Ha ansvar for gruppens økonomi og eiendeler.

Velge gruppens representanter til kretsting.

Ha ansvar for at det skapes et godt speider- og ledermiljø i gruppen.

Gruppeting kalles inn av gruppeleder eller når minst halvparten av tingets medlemmer ber om det.

Gruppeleder har ansvar for at det blir ført regnskap over gruppens eiendeler og gjeld og dens inntekter og utgifter.

G R UP P E T ING

G R UP P E S T Y R E

135 ENHETSINNDELING Den lokale speidergruppe blir normalt delt inn i enheter som følger forbundets arbeidsgrener.

FA MIL IE SPEI DI NG

O P P D A G E RE ( FLOKK)

S TIFIN N E RE ( TROPP)

VA N D R E R E (TR O PP, PATRULJ ER)

R O VE R E ( LAG)

136

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

FØRERPATRULJEN

F

ørerpatruljen består av alle vandrere som går i ungdomsskolen og de voksne lederne for vandrertroppen. Fører­ patruljen er et organ for planlegging av arbeidet i patrulje og tropp og for opplæring av patruljeførere (pf) og patruljeassistenter (pa). Har gruppen noen pf eller pa som er yngre enn ungdomsskolealder, kan også de være medlemmer av førerpatruljen.

Ledertrening er hovedfokuset for vårt arbeid i ungdomsskolealder. Vandrere i ungdomsskolealder skal få veiledning og praksis i ulike lederoppgaver.

LEDERPRAKSIS Den viktigste praksisen for mange i denne aldersgruppen er oppgaven som pf eller pa. Av ulike grunner passer det ikke alltid at alle i denne alderen er pf eller pa. Det er ekstra viktig at vandrere i ungdomsskolealder som ikke er pf eller pa, får prøve seg i andre lederoppgaver.

Det kan være lederoppgaver i: • •

• •

troppen, for eksempel å være med i planlegging av troppstur med troppsleder patruljen, for eksempel å lede enkeltinstruksjoner, lede patruljens arbeid med et merke/prosjekt eller være med å planlegge patruljetur andre enheter, for eksempel å lede aktiviteter for yngre speidere på møter eller turer gruppen, for eksempel å ha lederoppgaver på en gruppe­ tur

Speiderstigens mål for vandrertiden er todelt. Mens målene for mellomtrinnet i stor grad handler om å tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom praksis, legges det mer vekt på lederoppgaver i målene for ungdomstrinnet. Dette gjenspei-

LEDERVEILEDNING Arbeidet i førerpatruljen skal gi både kunnskap og erfaringer som gjør medlemmene til bedre ledere. Egne turer, kurs og opplevelser for førerpatruljen anbefales sterkt. Dette styrker også det sosiale fellesskapet og gjør det attraktivt å forbli i speideren. Instruksjonsteknikk, sikkerhetsarbeid, gruppe­ dynamikk og ledelse bør være tema for førerpatruljen.

En viktig del av ledertreningen for førerpatruljen er hjelp til å bli bevisstgjort på hvilke verdier man synliggjør gjennom sin ledelse. Arbeidet i førerpatruljen bør invitere speidere og ledere til refleksjon rundt egen lederstil. Hva betyr kfuk-­ kfum-speidernes fem verdier for min lederoppgave? Hva betyr fellesskap i praksis når vi planlegger våre turer og møter?

Er mål som grader og merker blitt viktigere enn at alle får være med? Er det rom for å gjøre feil i vår patrulje? Opplever alle patruljemedlemmene aktiviteter som gir dem erfaringen av å mestre? Hvordan blir kristen tro synlig som verdi på våre samlinger som noe mer enn en andakt? Hvordan håndterer vi uenighet? Hvordan er det å komme ny i vår patrulje? Hva gjør vi når vi ser noen bli holdt utenfor eller mobbet?

En viktig del av ledertreningen er at man får tilbakemeldinger som man kan vokse på. Veiledningen av førerpatruljen skal ha fokus på det speideren lykkes med. Ros må gjerne gis når andre hører på, mens utfordringer bør tas en til en. Vær konkret, enten det er snakk om ros eller utfordringer. Det hører til veiledning som metode at man ikke gir speiderne detaljerte instrukser om hvordan de skal løse sine oppgaver. I stedet må man legge vekt på å stille spørsmål som kan hjelpe dem til å finne løsninger i fellesskap. Graden av støtte og styring i veiledningen må tilpasses den enkelte situasjon og den enkelte speider og gruppe.

FELLESSKAP OG GLEDE Ungdomsskolen er en tid der speiderne er i enorm utvikling i både kropp og hode. Det kan til tider være utfordrende. Mye energi går med til å forholde seg til at kroppen forandrer seg, finne ut hvem man er, hva man tror på og mener om ulike ting.

Mange opplever også et stort press fra skolen og andre fritidsaktiviteter. Det er viktig at lederne og fellesskapet i fører­ patruljen er lydhøre for den enkeltes behov. Dette er en tid der speiderne er et sted i livet der man naturlig opplever en sterk personlig utvikling, og speiderarbeidet kan bidra i denne prosessen. Det er viktig å holde fast på at speiding skal være gøy og skje i et fellesskap som har plass til hele oss.

137

ler seg også i gradssystemet der sølv-og gullgraden legger til rette for fokus på ledertrening. Det er viktig at speiderne gjennom førerpatruljen, får mulighet til å påvirke innholdet i troppsmøtene og -turene. Det er viktig at de får tid og veiledning til å planlegge sine egne patruljemøter og -turer.

138

FEBRUAR

UAR FEBR

DESEMBER Lage gruppekalender Det letter arbeidet til enhetslederne hvis gruppen har laget en felles terminliste med arrangementer fra gruppen, menigheten, kretsen og forbundet. Finn ut hva som passer for dere, og ha en oppdatert fil tilgjengelig for alle lederne i gruppen.

Planlegg sommerens leir Det er viktig å få ut informasjonen om sommerens leir allerede før nyttår. Send ut informasjon om dato. Reklamer også for dette på e-post og i speiderlokalet. Lag plakater til å henge opp i speiderlokalet. Det er også viktig å informere om det blir kretsleir eller landsleir til sommeren og når datoen for disse er.

DESEM BER

ER OB

MBER NOVE

SE P T E M BER

Jobb med lederkabalen for høsten I september vet vi hvem som skal være ledere i januar. I mars burde vi vite hvem som skal være ledere i september. Begynn å høre hvem som ønsker å fortsette, og få oversikt over hvor vi trenger å fylle på med flere ledere.

Til gruppeting (som ofte arrangeres i mars) er det nyttig for alle å vite hvem som skal ha hovedansvaret for hver enhet og hvilke medledere som er i hver enhet. Det kan i tillegg være lurt å gjøre et anslag på hvor mange speidere det vil være i hver enhet.

La alle ledere som er i gruppen bli spurt hvert år om de ønsker å fortsette og kanskje også hvor langt perspektiv de har. Det er lettere å rekruttere ledere når man har ledere!

AR NU

ST AUGU

Arrangere felles semesteroppstartsarrangement Ved å samle alle speidere og ledere i gruppen har man muligheten til å bygge en gruppeidentitet og til å lage større aktiviteter.

Mange grupper starter hvert semester med et felles arrangement.

Det er viktig å ha noen arenaer gjennom året hvor alle enheter samles for å skape gruppeidentitet. Start semesteret med et felles arrangement, speidermøte eller tur (dagstur eller overnatting).

JA

JANUAR

MARS

OK T

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

ÅRSHJUL FOR GRUPPEN

22. februar: Arrangere tenkedag Dette markeres av mange med åpne arrangementer og speiderløftefornyelse. Før tenkedagen sender lands­ sjefen ut en tekst og speiderne kan for eksempel ta aktivitetsmerket Baden Powell. wagggs sender også gjerne ut materiell som kan brukes til å ta det inter­ nasjonale tenkedagsmerket.

OKTOBER 1. oktober: Søknadsfrist for Frifondstøtte Mer informasjon om Frifond og hvordan gruppen søker om penger finner du på forbundets nettsider og på side 151.

NOVEMBER 15. november: Levere årsrapport Årsrapporten for inneværende år leveres via medlems­systemet innen 15. november.

139

MARS Gruppeting Mange speidergrupper avholder gruppeting i mars.

Gruppetinget er gruppens formelle besluttende organ. Det ledes av gruppeleder og fatter beslutninger med alminnelig flertall. Alle medlemmer har fulle rettigheter ved gruppeting, og skal innkalles. I organisasjonsbestemmelsene finner du gruppetingets oppgaver.

A

APRIL

IL PR

Politiattest Det kan samtidig være lurt å ta en gjennomgang av politi­ attester. Hver gang vi får en ny leder er det gruppeleders ansvar å sørge for at vedkommende har politiattest. I forbindelse med årsmøtet kan det være greit å sjekke om du har husket å få med alle. Det kan særlig være lett å glemme rovere som vokser seg inn i leder­ oppgaver. Les mer om politiattest på side 53.

23. april: St. Georgsdag Arrangere St. Georgsdag. Mange grupper har tradisjon for å feire St. Georgsdag med speiderløftefornyelse. Det passer også å ta St. Georgs­ merker som finnes for alle våre enheter. En stund i forkant vil det også komme en St. Georgs­dagshilsen på kmspeider.no.

MAI

MAI JUNI

JUNI

Planlegging av høsten Planlegg kommende høst og år. Det letter arbeidet til enhetslederne hvis gruppen har laget en felles terminliste med arrangementer fra gruppen, menigheten, kretsen og forbundet. Finn ut hva som passer for dere, og ha en oppdatert fil digitalt tilgjengelig for alle lederne i gruppen.

I UL

J

Rekruttering for høsten Det er på tide å tenke på rekruttering.

Dette er kanskje først og fremst en jobb for gruppe­lederen og de som er ledere/ assistenter for oppdagerne. Kanskje er det lurt å samarbeide med menigheten når de har sin 6-årsgudstjeneste?

Hytte Skal dere leie hytte til høstens speidertur?

Flere hytter har søknadsfrist på denne tiden.

Innkalling til semesteroppstartsmøte i august Informere alle medlemmer om når semesteroppstartsmøtet blir til høsten.

Detaljert informasjon kan sendes ut noen uker i forkant av arrangementet.

1. mai: Søknadsfrist for Frifondstøtte Mer informasjon om Frifond og hvordan gruppen søker om penger finner du på forbundets nettsider.

AUGUST Semesteroppstartsmøte for ledere og assistenter Innhente politiattest og gjennomføre ledersamtale med nye ledere og assistenter. Diskutere gruppekalenderen og koordinere arrangementer og ukentlig drift.

Sommerleir neste sommer Hvis det ikke er kretsleir eller landsleir følgende år: Drøfte leiralternativer og utpeke to-tre ledere som får ansvar for å komme med et eller flere forslag til leir innen 1. desember. Det kan være lurt at denne oppgaven avgrenses til bare å finne alternativene med pris, tid, fordeler og ulemper, for siden å sette ned full leirkomite på et møte i desember.

140

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

141

Å KOMMUNISERE

I

dag er frivillige organisasjoner i en helt annen situasjon når det gjelder kommunikasjon med sine medlemmer enn for bare noen år siden. Sosiale medier har vært med på å skape nye forventinger hos medlemmer når det gjelder interaktivitet og respons. Vi lever i et informasjonssamfunn hvor vi er vant til å finne raske svar på det vi lurer på og hvor vi forventer at informasjon skal være tilgjengelig når vi trenger den. Dette gjør at speidere, ledere og foreldre forventer mer enn noen gang.

Speidergruppens oppgave er å kommunisere og informere speidere, ledere, foreldre og potensielle medlemmer om hvorfor det er gøy å være speidere i deres gruppe. Effektiv kommunikasjon i gruppen kan enkelt sies å handle om at medlemmer har den informasjonen de trenger om møter, turer og leirer. Kommunikasjon handler også om å fortelle de historiene som får flere til å ville bli speidere og ledere i deres gruppe, og som bidrar til å holde på de medlemmene som allerede er der.

Ofte skiller vi mellom intern og ekstern kommunikasjon.

Den interne kommunikasjonen handler om det som er nært, hvilken informasjon speiderne får om møter, semesterplaner, pakkelister til turer eller informasjon om foreldrefest, gudstjeneste og lignende. Når vi profilerer oss eksternt, er det fordi

142 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

vi ønsker å fortelle samfunnet, samarbeidspartnere og potensielle medlemmer at vi finnes, hva vi har å tilby og hva vi driver med. Ekstern kommunikasjon er identitetsskapende og bidrar til omdømmebygging og rekruttering av medlemmer.

MÅLGRUPPER Når man kommuniserer som speidergruppe, kan man ha en stor mottakergruppe. Ordet målgrupper er derfor viktig når vi snakker om kommunikasjon. Et budskap kan være det samme, men samtidig tilpasset en målgruppe. Det betyr at vi forteller det samme, men tilpasser språk og innhold til hvem vi forteller det til. Budskapet kan for eksempel være at Speiding er gøy!

Til potensielle medlemmer formidler vi hvorfor det er gøy å være med i speidergruppen. Hva gjør vi som er gøy? Hva kan de oppleve som speider?

Til foreldre for potensielle medlemmer forteller vi også at speiding er gøy, men i tillegg til å fortelle hvorfor det er gøy, forteller vi også hva barna lærer og tanken bak de ulike aktivitetene vi gjør.

Til aktuelle samarbeidspartnere kan vi også formidle at «Speiding er gøy». Samtidig understreker vi gjerne også at vi ikke bare har det gøy, men at vi også utvikler unge ledere som bidrar positivt i sam­funnet. Budskapet skal tilpasses hver mål­gruppe. Ofte er det også aktuelt å ha ulike budskap til hver av målgruppene.

Når vi kommuniserer med egne medlemmer handler det om å gi dem informasjon de lurer på, gjerne før de vet selv at de lurer. En speidergruppe må skape gode plattformer for å kommunisere med egne medlemmer. Det kan være lurt å tenke gjennom hvem som skal ha hvilken informasjon. Når skal speiderne selv begynne å få tilsendt informasjon, og ikke bare foreldrene? Vandreralder? Eller fra ungdomsskolen? Her må dere finne gode rutiner for deres speidergruppe og bruke de plattformene dere synes egner seg best.

INFORM ASJON TIL FO R EL D R ENE Vi må ikke glemme å informere foreldrene om det som skjer i gruppen/enheten barna deres er med i. Erfaringer viser at det ikke er nok å dele ut informasjon til de yngste speiderne. Det hender ofte at slik informasjon blir mistet på veien hjem eller at de glemmer å gi informasjonen videre til foreldre/foresatte.

Derfor er det viktig å bruke alternative måter for å nå ut med slik informasjon. Dette kan være e-post, sms, informasjonsskriv, oppdatert nettside, en Facebook-side eller jevnlige foreldremøter. Informasjon til foreldrene kan være: Semester­ program, informasjon om turer og leirer med mer.

Både en gruppe og en side kan hver for seg være verdifulle kommunikasjonsredskaper for deres speidergruppe, men det er viktig å kunne skille mellom bruken av de to funksjonene og kjenne deres styrker og svakheter.

Grupper På Facebook er gruppen et forum hvor alle medlemmer har lov å skrive innlegg og kommentere. Grupper er derfor best egnet til intern kommunikasjon hvor ledere og speidere kan sende beskjeder og få rask respons. Typiske innlegg kan være: «Har du noen ideer til den neste gruppeturen?» eller «Husk regntøy på møtet i morgen.» Grupper har den fordelen at kun medlemmer av gruppen kan se det som skrives. Det kan være nyttig med egne grupper for ulike enheter i speidergruppen eller for eksempel egen gruppe for førerpatruljen.

Sider

VIKTIGE KOMMUNIKASJONSPLATTFORMER

En side på Facebook kan tenkes på som speidergruppens vindu utad. På denne siden kommuniserer dere med alle som har likt siden. Dette kan være alt fra nåværende speidere og tidligere medlemmer til foreldre eller potensielle nye medlemmer.

Nettopp derfor er en facebookside en god måte å vise dere fram på. Fortell gode historier på deres facebookside og del bilder av morsomme aktiviteter (bruk nettvett og vit hvilke speidere du har tillatelse til å dele bilder av). Mange foreldre setter pris på om dere oppdaterer siden når dere er på tur eller leir. På den måten føler de seg informert og inkludert i det som skjer.

GRUPPENS NETTSID E

V E L K O MS T B R E V T IL NY E ME D L E M M E R

Gruppens nettside er en viktig plattform for gruppen. Det er her interesserte foreldre første gang får et inntrykk av deres speidergruppe, så det er viktig at nettsiden formidler det budskapet dere gjerne vil ha fram. Gruppens nettsider er også et viktig redskap for å gi speidere, ledere og foreldre den informasjonen de trenger om møter, turer og leirer. I kfuk-­kfum-­ speiderne har alle grupper mulighet til å lage nettsider gjennom forbundets nettløsning. Dette er gratis og enkelt å bruke.

Dersom dere ønsker å få satt opp en nettside for gruppen kan dere kontakte forbundskontoret.

Nye medlemmer og deres foreldre har ofte mange spørsmål om speideren. Vi må ikke glemme å gi dem god informasjon om hvordan ting fungerer i speidergruppa. Lag gjerne et velkomstbrev eller et skriv som dere deler ut til nye speidere. Dette kan gjerne være pent utformet. Det bør inneholde praktisk informasjon om når det er møter og om hvem de skal kontakte hvis de har spørsmål. Ha gjerne også med litt tekst om speiding generelt, hva dere driver med på møter, turer og lignende. Pass på at brevet ikke inneholder alt for mange detaljer, for å unngå at det blir for mye å forholde seg til i starten. Styr unna interne speiderord som andre ikke forstår.

E- POST OG SMS For mange er bruk av e-post og sms viktige verktøy i kommunikasjonen med speidere og foreldre. Bruk gjerne medlemssystemet til deling av viktig informasjon. Mange har også opprettet en egen e-postadresse for speidergruppen.

FACEBOOK Facebook kan være et nyttig verktøy for å kommunisere med medlemmer, foreldre og interesserte. Først og fremst er det greit å vite at det er forskjell på grupper og sider på Facebook.

143

KOMMUNIKASJON MED EGNE MEDLEMMER

144 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

PROFILERING AV GRUPPEN

N

år vi bruker tid på å profilere oss, gjør vi det for å skape et godt omdømme og et inntrykk av organisasjonen blant folk i samfunnet. Det er viktig å fortelle at vi finnes, at vi er aktive og at speiding er utviklende og gøy. Dersom vi har en synlig posisjon i samfunnet og nærmiljøet, kan dette igjen gjøre det lettere å rekruttere flere medlemmer. Vi ønsker å være synlige overfor medlemmer, foreldre, kirken, politikere og befolkningen generelt.

Det finnes mange måter å profilere seg på. Pressedekning i media har gjerne stor gjennomslagskraft, men kan være tidkrevende arbeid som ikke alltid gir resultater. Tiltakene bør være forskjellige ut fra hva vi ønsker å profilere og hvilken målgruppe vi henvender oss til. Ved å jobbe med media kan vi skape et godt inntrykk av kfuk-kfum-speiderne hos folk flest. Å drive god pr i lokalmiljøet kan skaffe flere støttespillere, medlemmer og ledere.

Å JOBBE MED MEDIA Vi lever i et informasjonssamfunn hvor kampen om spalteplass og sendetid er stor. Når vi jobber med media, er det for å prøve å nå de vi ikke når på andre måter. Vi ønsker positiv medieomtale for å skape oppmerksomhet og forståelse for det vi som speidere gjør og hva vi står for. Gjennom media når vi ut til interesserte og forhåpentligvis kan vi på den måten også rekruttere nye speidere og ledere. Det er også viktig å vise arbeidet vårt for viktige samfunnsaktører.

Vi er en av Norges største kristne barne- og ungdoms­ organisasjoner, og vi har mye å tilby. Per i dag får vi noe oppmerksomhet fra riksmediene fra store arrangementer som landsleir, verdensjamboree eller når speidere har gått seg bort i fjellheimen. Lokalt, derimot, er gjennomslaget mye større .

Det skyldes at lokalmedier har en lavere terskel for å ta inn saker, og at speiderarbeidet på stedet har en lokal relevans. Det er også noe større rom for gode nyheter.

Siden det først og fremst er i lokale og regionale medier vi har best mulighet for mediedekning, er det viktig at både grupper, kretser og nasjonalledd jobber aktivt for å skaffe den positive oppmerksomheten vi ønsker, lokalt, regionalt og nasjonalt.

Synlighet i media fører ikke nødvendigvis til nye medlemmer. Men allmennheten, politikere, kirken, barn, ungdommer og foreldre vil i større grad kjenne til oss og speiderarbeidet. Flere medlemmer får vi først og fremst gjennom godt speiderarbeid lokalt, der personer møter hverandre, gjennom kvalitet i arrangementer, aktiviteter, kurs og ledertrening.

Derimot kan god profilering og markedsføring bidra til å styrke identitet, tilhørighet, fellesskapsfølelse og stolthet blant våre medlemmer. Et fornøyd medlem som er stolt av å være kfuk-kfum-speider, er vår beste ambassadør i møte med potensielle nye medlemmer.

145 NÅR M EDI A V IL SNAK K E MED O SS Når media vil snakke med oss uten at vi først har tatt kontakt, kan det være fordi det har skjedd en ulykke eller hendelse der et eller flere av våre medlemmer er involvert. I slike saker skal du forholde deg til de offisielle beredskapsplanene til kfukkfum-­speiderne. Vi har to beredskapsplaner: Beredskaps­plan for fysisk sikkerhet og Retningslinjer ved grenseoverskridende adferd og overgrep. Det er viktig at du som speiderleder har lest og satt deg inn i disse. Du finner begge beredskapsplanene på kmspeider.no. I alvorlige saker brukes fremgangsmåten som er beskrevet i beredskapsplanen. Alle uttalelser skal i slike saker henvises til generalsekretæren. Gruppeleder og krets­ leder skal involveres. Det er viktig at lokale speidere og ledere, samt pårørende, skjermes fra pressen.

RESSU RSER I heftet Synlig speiding får du tips og råd om hvordan du kan gå fram for å jobbe for å få pressedekning. Her står det også mer om hvordan du går frem når media tar kontakt, for eksempel i forbindelse med ulykker. Heftet finner du på kmspeider.no, eller du kan bestille det fra forbundskontoret.

MEDIETIPS Hva kan media være interessert i å dekke?

• Haik eller leir til særpreget/uvanlig sted.

• Globalaksjonen, speidere som samler inn penger.

• Arrangementer som er åpne for publikum, åpen speiderdag i menigheten.

• Når noen i patruljen gjør det spesielt bra for eksempel på NM i speiding.

• Om gruppen reiser til landsleir på en uvanlig måte (sykler, går, drar på flåte).

• Lokalpolitikk som berører speidere.

Ta stilling til kontroversielle saker, for eksempel utbygging av marka.

• Finnes det kjente personer i nærmiljøet som er eller har vært speider?

146 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

SOSIALE MEDIER Synlighet i sosiale medier kan være en god måte å profilere seg på. Mange interesserte vil fort sjekke om dere har en facebook­side, så det er en fin plattform å vise seg fram på. Instagram er også en plattform der speidergruppa har mulighet til å vise aktivitetene dere driver med gjennom bilder. Her kan dere legge ut bilder fra speidermøter, turer og leirer så speidere, foreldre og interesserte kan følge med og se hva dere driver med.

Ikke føl at dere må være tilstede i alle sosiale medier. Finn de plattformene og redskapene som passer best for dere. Vær heller fullt og helt på en plattform, enn stykkevis og delt i mange.

INFORMASJONSSTAND En stand kan gjøre dere synlige for mange mennesker samtidig og kan brukes til å rekruttere nye medlemmer. Samtidig sørger dere for at speiding ligger høyt i bevisstheten til folk. Informasjons­­­stand kan arrangeres når det skjer noe i lokalmiljøet, som for eksempel under markedsdager eller festivaler. Dere kan også arrangere informasjonsstand på torget en lørdag. En stand med aktiviteter vekker mer oppmerksomhet enn en stand hvor dere bare deler ut informasjon. La gjerne besøkende få delta i aktivitetene.

Her er noen forslag til ting dere kan gjøre på standen: Kan dere pionere et byggverk der dere skal være? Det er hyggelig å by på mat eller drikke. Kanskje kan besøkende få prøve å lage mat på bål selv? Leker, sang og rop er morsomt. Hva med å lage en hinderløype der dere er? Vær imøte­kommende. Ta med speiderflagg og banner. Dere kan låne og få tilsendt profilerings­­materiell fra forbundskontoret.

Kfuk-kfum-speiderne har utarbeidet mye flott profil- og vervemateriell som du som speiderleder kan bruke. Du kan laste det ned fra forbundets nettsider eller bestille fra forbundskontoret. Plakatene finnes i flere varianter. Alle inneholder et felt hvor du selv kan skrive på informasjon om deres speidergruppe som møtetider, kontaktinformasjon og så videre. Dersom du ikke har mulighet til å skrive ut plakatene, kan du bestille fra forbundskontoret. Du kan også bestille vervekort på kmspeider.no. Her fyller du inn informasjonen du ønsker å ha med på kortene, så sendes antallet vervekort du ønsker i posten. Plakater passer til å legge ut eller henge opp på bensinstasjoner, i butikker, på menighetshuset, hos frivillighetssentralen, på legevakten, på buss- eller togstasjonen osv. Vervekortene kan deles ut på skoler, i kirken, i nabolagets postkasser, på butikken eller andre steder dere treffer barn og unge i målgruppen. Det kan skaffe dere mange nye speidere og gjør dere synlige der folk er.

147

BROSJYRER OG MATERIELL

148 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

REKRUTTERING

SPEIDERNE ER VÅRE BESTE AMBASSADØRER

GI DE NYE SPEIDERNE DET DE FORVENTER – ELLER MER

Speiderne er de aller viktigste ambassadørene for deres speidergruppe. Ingen reklameplakat kan være bedre enn om de forteller spennende historier fra forrige speidermøte, fra patruljeturen eller fra sommerleiren til sine venner. Gjennom deres egne fortellinger skapes et inntrykk av hva speiding er.

Dette er også en av de viktigste rekrutteringsmulighetene vi har. Dersom speiderne gjennom sin entusiasme får vennene sine til å ville bli speidere, får vi flere medlemmer.

Hvis du som ny speider har en forventning om at speidere er ute i skogen og brenner bål, men på første, og gjerne andre speidermøte kun har sittet inne i speiderlokalet og blitt instruert i et tema, uten selv å ha fått prøvd noe som helst, blir du skuffet. Når vi går inn i noe nytt, har vi ofte en forventning om hva vi skal møte. Dersom disse forventningene ikke blir innfridd, mister vi fort interessen. Vi føler ikke at forventningene våre ble oppfylt.

Det er derfor viktig å kjenne til og møte de nye medlemmenes forventinger. Det betyr ikke at alle møter skal være fulle av action og spenning, men de bør inneholde elementer som er gjenkjennbare for det de nye speiderne har hørt at speiding skal være. Når dere rekrutterer, for eksempel i begynnelsen av hvert semester, kan det være lurt å planlegge de første møtene med nye medlemmer godt. Hva forventer de at speiding skal være? Hvordan kan vi vise dem hva speiding er? Begynn gjerne med noe gøy som gjenspeiler det inntrykket mange har av hva speiding er. For eksempel at vi er ute i naturen, at vi brenner bål, går på tur, tar merker og lærer noe nytt.

RESSURSER Speidere som tar meg seg en venn, foreldre som kjenner til speideren fra egen barndom og utdeling av vervelapper har vist seg å være svært effektivt for å rekruttere nye medlemmer.

Studenter, tidligere speidere som har flyttet hjem eller er i en ny livssitasjon, foresatte til speidere, lokale ildsjeler, venner og kolleger er grupper som kan være aktuelle å spørre om å delta med lederoppgaver i gruppen. I heftet Bli flere! – hvordan få vekst får du tips og råd om hvordan du kan gå fram for å rekruttere medlemmer og ledere. Heftet kan du laste ned fra kmspeider.no, eller du kan bestille det fra forbundskontoret.

149 STAMMESPRÅK Kommunikasjon handler også om hvordan vi snakker, hvilke ord vi velger og hvilke ord vi ikke velger. I speideren har vi mange tradisjoner og interne sjargonger. Disse er verdifulle fordi de skaper tilhørighet, men de kan også føre til det motsatte; de kan føles ekskluderende. Derfor kan det være viktig å tenke litt gjennom hvilke ord vi bruker når, og til hvem vi kommuniserer. Unngå stammespråk i møte med nye medlemmer og deres foreldre eller når dere profilerer dere utad. Bruk ord og beskrivelser som alle kan forstå. Vi må huske at ikke alle vet hva portal eller raier er.

150

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

151

ØKONOMI

Ø

konomi kan føles stort og vanskelig for mange som ikke har studert eller jobbet med det. Et godt råd er å se på økonomi­ arbeidet som et nyttig verktøy for styring av aktiviteten i gruppen. Med gode regnskapsrutiner på plass, ser alle ledere i gruppen lett hvor mye penger som har blitt brukt på aktiviteter og hvor mye som er igjen.

BUDSJETT Et budsjett er planen for hvordan pengene skal brukes i løpet av året. Det er en tallmessig oppstilling av de aktiviteter som speidergruppen skal gjennomføre gjennom året. I budsjettet viser man hvordan speidergruppen skal finansieres, for eksempel med kontingenter, salg og pengestøtte, og hva pengene skal bli brukt på, for eksempel leir, skjerf, merker og leie av lokale. Budsjettet skal diskuteres på gruppetinget.

Budsjettet skal ha tydelig sammenheng med de planer speidergruppen har for året. Satsningsområder og arrangementer skal tydelig vises i budsjettet. Hvis det blir endringer på for eksempel antall arrangementer, må også budsjettet oppdateres på gruppetinget.

REGNSKAP Et regnskap er et nyttig hjelpemiddel for styring av speidergruppens aktivitet. De fleste speidergruppene har ikke regn­ skaps­plikt etter norsk lov, og trenger ikke sende regn­skapet sitt til Brønnøy­sund slik som bedrifter skal. Men det er fastsatt i forbundets organisasjonsbestemmelser at alle grupper skal føre regnskap.

Et regnskap er dokumentasjon på hvordan pengene har blitt brukt i løpet av året. I regnskapet skal alle se hvor mye penger som har blitt brukt på hva. Det er viktig å huske på at

regn­skapet skal kunne leses og forstås av alle, også de som ikke er ledere i gruppen. Regnskapet skal iblant sendes til forbundet, menigheten eller som vedlegg i søknad om pengestøtte.

Da må den som leser regnskapet, kunne få et klart bilde av hvordan pengene har blitt brukt.

Regnskapet i speidergruppene består vanligvis av to hoved­punkter: resultat og balanse. Resultatet viser inntekter og kostnader gjennom året og dermed overskuddet eller under­ skuddet av driften. Balansen viser hva speidergruppen eier og hvordan eiendelene er finansiert, for eksempel med egen­ kapital eller gjeld.

I god tid innen gruppetinget skal regnskapet kontrolleres av en utenforstående person. Personen må være over 18 år og ikke medlem i speidergruppen. Når regnskapet er revidert, blir det vedtatt på gruppetinget til speidergruppen.

B IL A G Et bilag er dokumentasjonen på en transaksjon, for eksempel en kvittering eller en faktura. Det skal finnes et bilag for hver post i regnskapet. For å få gode rutiner på dette er det viktig at lederne fyller ut et oppgjørsskjema hver gang de har kjøpt noe for speidergruppen. Oppgjørsskjemaet og kvitteringen gis til kassereren.

STØTTE Det finnes mange legater og offentlige støtteordninger som speidergruppen kan søke penger hos. En av de viktigste er Frifond. Frifond er en tilskuddsordning som er opprettet av Stortinget for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn i Norge.

Søknadsfrister er 1. mai og 1. oktober. Les mer om Frifond på kmspeider.no/frifond.

152

S

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

peidaren har tradisjonelt ikkje vore like aktive i sponsormarknaden som mange andre organisasjonar. Det er greitt, om vi kan skaffe oss midla vi treng på andre måtar. Men godt program krev godt utstyr og godt utstyr kostar pengar, nokon gongar mykje pengar. Frå tid til anna vil vi og ha aktivitetar som kostar mykje, til dømes ein tur utanlands. Sponsing kan gje eit godt tilskot til kassa. Her er nokre tankar om dette:

SPONSING

GRUNNLEGGANDE FØRESETNADER Speidargruppa og arbeidet må vere kjent og anerkjent som eit kvalitetsarbeid. Speidararbeidet må vere synleg, også der det er «kommers» (handel). Å vere med på messer og marknader der vi lager aktivitet for barn og unge gjer speidaren synleg i lokalsamfunnet. Det er bra for rekruttering, og det er bra for sponsorarbeidet.

PROSJEKTA MÅ VERE KONKRETE OG GODE Det er lettare å få pengar til eit konkret prosjekt enn til dagleg drift. Vår lokale speidargruppe fekk i 2014 sponsa utstyrstilhengar og delar av ei bok. Lag gode presentasjonar med bilde av aktive speidarar, informasjon om prosjektet og lokalt speidararbeid. Lag og eit enkelt budsjett på maks ei A4-side.

KVA HAR VI Å GI TILBAKE? I omgrepet sponsing ligg at firmaet som gir støtte får noko tilbake. Det kan vere eit arrangement, annonse, logoen sin på nettsider eller t-skjorte eller anna. I våre to prosjekt selde vi annonseplass. Vi selde modular med ulik pris, og dei aller fleste kjøpte minstemodulen. For sponsor med årleg avtale har vi logo på brevpapir, merke på kanoar og anna utstyr og plassar der vi synleggjer støtta. Vi profilerer også firma som har gitt oss indirekte støtte som utstyr eller tenester.

KVEN SPØR VI? Spør lokale firma og butikkar som går godt, og der de reknar med at leiinga er positive. Vi må oppsøke dei som kan ta avgjerd sjølv, lokalt. Dei store kjedene, der avgjerda ligg sentralt, er vanskelegare å få på banen. Elles går det an å spørje større firma der leiarar eller foreldre har kontaktar.

153 KVEN SPØR?

ER SPONSING GREITT?

Dei som spør må ha vere kjente og ha truverde. Fordel firma mellom speidarleiarar og foreldre etter nettverk og kontaktflate. Vi fekk støtte der vi var i personleg kontakt, berre unntaksvis (og etter purring) fekk vi positive svar ved kontakt på e-post. Den som spør må ha frimod og tru på prosjektet. Hugs at ein og må tåle å få eit nei.

Godt utstyr er viktig og aukar kvaliteten på arbeidet. Å lagre patruljeutstyret lett tilgjengeleg på ein tilhengar har gjort speidararbeidet vårt enklare. Å spare tid for leiarar blir enno viktigare i tida framover.

Godt utstyr kostar pengar. For oss var det enklare å be om sponsing, enn å lage lotteri eller anna innsamling. Vi skal lage ein aktivitetsdag for barn og unge utanfor eit kjøpesenter. Det er eit problem at vi bygger opp om auka handel. På den andre sida er det bra at vi har sportsbutikk, møbelbutikk, apotek, bokhandel og daglegvare i bygda, så vi slepp å reise til byen for å handle.

Elles må ein tenke på kven ein skal marknadsføre gjennom sponsing. kfuk-kfum-speidarane har vedteke retningsliner for dette.

FAST SPONSORAVTALE? Vår speidargruppe fekk for nokre år sidan tilbod om årleg sponsoravtale med lokal sparebank. Dette har vore viktig for oss og banken blir godt profilert i lokalsamfunnet. Sponsor­ midlar kan utgiftsførast, og banken har såleis meir å gi ut enn tradisjonell kulturstøtte av overskotet.

Vi har ei detaljert avtale om kva sponsinga skal innehalde, og kva speidargruppa skal gi tilbake. Så fakturerer vi banken to gongar i året etter kva vi har gjennomført. Det er litt meir arbeid og forpliktande for speidargruppa, men har gitt god inntekt. Sponsormidlar er momspliktige, men det er eit relativt høgt fribeløp for frivillige organisasjonar.

ANNA STØTTE Nasjonalt er det også mange plassar det går an å søkje støtte.

Tilskudds­portalen.no og legatsiden.no gir oversikt over mange aktuelle kjelder.

Denne teksten er skrevet av Atle Aas, tidligere landssjef i KFUKKFUM-speiderne og gruppeleder i Etne.

154

8

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

155 Formidling av kristen tro er grunnlaget for alt vi gjør. Med vårt kristne helhetlige menneskesyn legger vi til rette for at speiderne skal få utvikle sin tro. Som KFUK-KFUMspeider møter du kristen tro gjennom fellesskap, personlig utvikling, friluftsliv og samfunnsengasjement. Mange speidergrupper drives i samarbeid med menighetene, og speiderarbeidet bidrar til et aktivt og variert tilbud til barn og unge.

156

158 162 165

Leder i en kristen barneog ungdomsorganisasjon Tro hos barn og ungdom Andakt Guides og Scouts own

166 167 168 170

Bønn Speiderbønnen Dagens spørsmål Oss og dem

156 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

LEDER I EN KRISTEN BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJON

D

et sies at Robert Baden-Powell fikk spørsmålet «Hvordan kommer religion inn i speiderbevegelsen?» fra en prest da bevegelsen var veldig ny. BP skal ha svart «Den kommer ikke inn. Den finnes der fra starten.» kfuk-kfum-speiderne er en kristen barne og- ungdoms­organisasjon og hos oss skal barn, unge og voksne få vokse som mennesker, kristne og borgere. De skal utvikle seg som hele mennesker med ånd, sjel og kropp. Formidling av kristen tro er grunnlaget for alt vi gjør. Med vårt kristne helhetlige menneskesyn legger vi til rette for at speiderne skal få utvikle sin tro.

Samtidig har lederne våre ulike måter å forholde seg til troen på.

Noen arbeider i menigheten, mens andre ikke har vært så aktive i kristen sammenheng tidligere. Noen kan oppleve at troen er veldig privat, og de er ikke vant til å diskutere den, mens andre kanskje har studert teologi og er vant til å diskutere og dele med seg av sin tro. Det er derfor viktig å møte alle med respekt og lytte til andre lederes tanker og synspunkter. For å skape et åpent og mangesidig fellesskap med gjensidig forståelse, må vi diskutere disse spørsmålene. Når alle føler seg trygge, blir vi sterkere som organisasjon.

TIPS

Paragraf 1 i speiderloven sier «En speider er åpen for Gud.» Diskuter hva dette betyr blant lederkollegene dine og med speiderne i gruppen.

Har dere en felles forståelse eller finnes det flere meninger? Hvordan følger dere paragrafen i arbeidet deres?

157

!

158 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

JE S US O G B A R NA (Luk 18, 15–17)

TRO HOS BARN OG UNGDOM

15 De bar også spedbarna til Jesus for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, ville de vise dem bort. 16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. 17 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

I

kfuk-kfum-speiderne får barn og ungdom møte den kristne troen gjennom fellesskap, personlig utvikling, friluftsliv og samfunns­ engasjement. Som med så mye annet er det viktig å tilpasse opplegget til aldersgruppen og ta utgangspunkt i hva speiderne mener og føler.

159 FAMILIESPEIDERE Trygghet er et stikkord for familiespeidere. De første årene i et barns liv skapes gode opplevelser og trygghet sammen med foreldrene og familien. I denne tryggheten er det lett å skape et godt grunnlag for et gudsbilde. For familiespeidere er budskapet om Guds kjærlighet viktigst. Bibelfortellinger er for vanskelige og i stedet må korte historier fortelles. Det er også fint å vise Guds nærhet gjennom sang, dans og lek.

• • •

OPPDAGERE For oppdagere er fellesskapet viktig. Lederne må arbeide for at oppdagerne kan skape trygge relasjoner til gruppen og til Gud. Barn i denne alderen er nysgjerrige og elsker fortellinger. Korte historier i ord, bilde, drama eller film trigger fantasien og holder på oppmerksomheten. De kan leve i uvisshet takket være den livlige fantasien sin og kan derfor akseptere at det finnes noe større vi ikke ser og kan forklare. Oppdagere må få møte Gud i korte og tydelige seremonier, som bønn og sang. En oppdager ser gjerne hva Gud har skapt og øker forståelsen for at Gud alltid finnes der for oss.

• • • • • •

Tillit til det de voksne sier Imiterer voksnes religionsutøvelse Stiller spørsmålet hvorfor Ikke tydelige grenser mellom fantasi og virkelighet Fortellinger er viktig for å skape orden Tar fortellinger og symboler bokstavelig

Korte historier og enkle budskap Aktiviteter som trigger flere sanser Opplevelser sammen med den trygge familien

160 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

STIFINNERE Identitet er viktig for stifinnere. Nå føler mange seg ikke som barn, men de er heller ikke tenåringer. En del kaller denne aldersgruppen «tweens», som kommer fra engelsk between. For stifinnere er venner viktige og de begynner å løsrive seg fra foreldrene sine. Da blir gruppetilhørigheten viktig og stifinnerne må føle at de får bidra til og er viktige for gruppen.

Lederne må arbeide for at alle får bidra med det de kan for å gjøre gruppen sterkere. Ettersom stifinnerne frigjør seg mer fra foreldrene sine oppstår tanker om identitet, hvem man er og hva man vil bli. Det er viktig for stifinnerne å føle at Gud er vår venn og at han oppmuntrer oss til å leve i kjærlighet til andre. For lederne er det også viktig å se individene i stifinnergruppen og oppfordre til eget initiativ. Inviter dem for eksempel til å bidra til andakten eller til planleggingen av semestret.

Stifinnere er opptatt av å samle fakta og finne detaljer som åpner fortellingene. De kan lett lære seg tekster og vers utenat og finner glede i læringen. Koblinger til hverdagen og

konkretisering av historier er viktig for stifinnerne. Bibelen skal ikke bare være det som har skjedd, men også kunne brukes i møter med foreldre, skole og venner.

Det foreldrene sier er ikke lengre like viktig for stifinnerne. De har oppdaget at det kan finnes andre sannheter via vennene sine. En del kan markere dette tydelig, mens andre føler at det er vanskelig å ikke kunne gjøre alle til lags.

• • • • • •

Får glede og selvtillit av å arbeide og lære Tolker begrep konkret, for eksempel er Gud en person Begynner å skille mellom fantasi og virkelighet Oppdager at foreldrene ikke kan og vet alt, kan overføre denne følelse på Gud. Rettferdighet er viktig Skjønner at det finnes andre perspektiv enn sitt eget

161

VANDRERE Vandrerne bearbeider erfaringer fra barndommen. De ser at folk har forskjellige perspektiv og stiller seg spørrende til barndommen sin.

Vandrerne bygger mye egen identitet og troen blir mer personlig.

Her er det viktig at lederne er til stede for å veilede i utfordringer.

Vandrerne vokser som individer og får økt forståelse for livet.

Gjennom samtale og utveksling av ideer styrkes identiteten, samtidig er de veldig opptatt av hvordan andre ser dem.

Personlige møter med Gud er viktig for vandrerne. De får fokusere på seg selv, identiteten sin og relasjonen sin til Gud i andakt og bønn. Vandrerne bør få veiledning i hvordan de finner ro og skaper plass for bønn og andakt i hjemmet.

For å bekrefte opplevelser og utfordringer vandrere har hatt, samt for å veilede dem, er de lurt å sammenligne egne erfaringer med bibelfortellinger. Dette gir verktøy for å kunne møte hverdagen bedre.

Vandrerne er på vei inn i voksenlivet og kan trenge mye veiledning. Tidligere har de ofte latt foreldrene og andre voksne ta beslutninger og valg angående fremtid og tro. Nå utvikler de egne tanker og skal ta valgene selv.

• • • •

Kan oppleve en sterk personlig relasjon til Gud Overgang mellom barndom og voksenliv Søker identiteten sin Konfirmasjonstiden

ROVERE Roverne forflytter seg stadig mellom flere miljøer. Skolen, familien, speideren og idretten er noen eksempler. De må jobbe med å finne seg selv og verdiene sine og å være trygge i alle miljøene de beveger seg i. For rovere kan det være en utfordring i å bli bevisst om at den Gud man leser og snakker om, også er nærværende i livet. Aktive valg og handlinger omkring tro bidrar til et sterkere roverfellesskap.

Det er de personlige valgene som er viktige for rovere.

Troen og identiteten kan ikke bygge på andre, og roverne trenger relasjoner for å prøve ut sine standpunkter og fortsette å forme identiteten sin. Det er viktig med samlinger og møter der man får fokusere på å vokse i troen sin.

• • • • •

Bibeltekster blir veiledning i hverdagen Oppdager Bibelen på egenhånd Forlater barnetroen og tar selv stilling til troen sin Former fremtiden i gruppen og menigheten Skjønner at man kan se virkeligheten fra flere perspektiv

162

ANDAKTSIDEER B R UK A ND A K T S B O K A

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

ANDAKT

I kfuk-kfum-speidernes andaktsbok finner du andakter og aktiviteter skrevet for oppdagere, stifinnere og vandrere.

Andaktene er skrevet for bibeltekstene som finnes i Speiderstigen. Til hver andakt er det også en aktivitet eller lek som kan brukes som repetisjon på andakten.

D A G E NS B IB E L O R D Dagens bibelord finner du på nett. Les teksten høyt og diskuter hva budskapet er.

G UD E L S K E R D E G !

Avslutt andakten med en kort og tydelig setning.

«Husk at du alltid kan snakke med Jesus.», «Gud glemmer ikke deg!», «Gud elsker deg». Det er trolig disse korte budskapene speiderne husker i fremtiden.

E

n andakt er et sted for stillhet og omtanke, samt en mulighet til å bli kjent med Gud og den kristne troen. Andakten gir tid til bønn, men andakten trenger og skal ikke være den eneste tiden speiderne møter og fokuserer på Gud. De kristne verdiene skal hele tiden være med i arbeidet vårt og komme ekstra tydelig fram ved andakten.

Det finnes ikke en enhetlig og korrekt mal for hvordan en andakt skal se ut. Samtale med speiderne om hvordan de vil at opplegget ser ut og form andakten slik at den føles relevant for dem. «Er dette teologisk riktig?» og «Hvordan skal jeg formidle det jeg tenker og tror?» er spørsmål som kan dukke opp hos mange ledere og eldre speidere. Samarbeid og diskuter hvordan dere vil bygge opp andaktene deres og finn ut av det sammen gjennom å prøve ting som virker riktige for dere.

Andaktene er ofte blant de fineste samlingene på leir, turer og speidermøter. Planlegg andaktene deres etter aldersgruppe, plass og tidspunkt. Det finnes ikke en enhetlig mal for hvordan en andakt må være bygd opp.

Eksperimenter og prøv dere fram til hva som fungerer best i gruppen. Her finner du flere eksempler på ideer til deler av andakter.

V E L G E T B IL D E Finn noen bilder, for eksempel postkort eller bilder fra avisen. Det må være bilder som trigger speidernes tanker og fantasi. Spre bildene på gulvet og la speiderne velge et bilde som tiltaler dem spesielt. La speiderne fortelle hva de tenker på når de ser bildet. Spill musikk i bakgrunnen for å skape stemning og en rolig stund.

S Y NG E N S A NG Bruk musikk i andakten. La speidere velge sanger de liker.

Dette skaper variasjon og inkluderer speiderne i andakten.

K NY T E N K NUT E La hver speider knyte en knute på en snor. Knuten symboliserer noe som er vanskelig, for eksempel en sykdom eller en stor eksamen. La speiderne få vite at Gud har hørt og sett og at han jobber med å knyte opp knuten.

L A S P E ID E R NE S E LV L A G E E N A N D A K T Speiding er learning by doing. La speiderne planlegge en andakt i 30 minutter, etter det gjennomfører dere den. Snakke med speiderne etterpå hvordan de opplevde andakten og planleggingen. Oppfordre dem til å planlegge flere andakter.

LY T T E

Dette er en god aktivitet hvis dere er mange, ettersom anonymiteten er større da. Del ut penner og papir til alle speiderne og la dem skrive ned hva de tror Gud er. Spill musikk i bakgrunnen. Samle inn lappene og les dem høyt, sensurer ikke noe. La bildet av Gud vokse etter hvert som en ny lapp leses. Andre temaer for dette kan være: Hvordan er det i himmelen? Hvordan er Jesus? Hvordan var det å være apostelen til Jesus?

Lytt til stillheten i et par minutter. Hva hører dere?

Går det an å høre Gud? Hvordan lyder Gud? Kan vi oppleve med våre sanser at Gud finnes?

M USI KK

L A G E N K O RT F IL M

La speiderne spre seg ut seg over gulvet og legge seg ned.

Spill en populær sang og spør speiderne hva sangen forteller dem om Gud. Du kan også be speiderne ta med seg musikk til neste møte og gjøre det samme. Spør om hva musikken sier om hvordan det er å leve, å være menneske, om kjærlighet eller om Gud.

Dramatiser og film eller animer en bibeltekst eller et viktig bibelsk budskap. La speiderne selv ta hånd om regi, scenografi, kamera og kostyme.

A ND A K T S O R K E S T E R Lag egne instrumenter og spill en kort sangtekst. Snakke om hva sangteksten betyr.

B R UK INT E R NE T T Se en kort film fra internett og la det være andakten. Snakke om filmen etterpå. Husk å alltid se gjennom filmen før du viser den til speiderne.

IMPROVI SER E EN BI BELTEKST

P E R S O NL IG F O RT E L L ING

La speiderne improvisere en bibeltekst.

Dele ut roller og la speidere gjøre som bibelteksten sier. Spør etterpå hvordan speiderne opplevde det som skjedde.

Hvordan var det å spille personen de spilte?

M ALE Les en bibelfortelling. La speiderne male eller tegne noe de hører eller tenker når du leser. Fortell hverandre hva dere har malt. Dere kan også male et stort felles maleri som trekker fram det viktigste i teksten.

Fortell noe som har skjedd deg og har betyd mye for deg i relasjonen din til Gud. Inviter andre til å dele hvis de også har historier de vil fortelle.

BESØK Invitere noen fra menigheten på besøk til speidermøtet.

Invitere personen til å holde andakten.

S K Y P E -A ND A K T

Bruk små andaktskort med bibelord eller temaer dere kan snakke om. La speiderne velge et kort og diskuter det som står på kortet.

Samarbeid med en annen patrulje eller gruppe og ha en felles andakt over Skype. Presenter dere for hverandre og snakk om hvor i landet dere bor. Her må lederne planlegge andakten godt på forhånd. Snakk etterpå om dette er noe dere ønsker å gjøre igjen eller om det er noe annet dere kan samarbeide om.

GJØR EN KI RK EVAND R ING

D A NS E E N B Ø NN

ANDAKTSKO RT

Gjør en vandring i kirkerommet over flere møter, imaginær eller virkelig. Stoppe ved en eller flere ting, som prekestol, døpefont eller alter, og fortell om betydningen og formålet med tingen. Ha en kort andakt som hører sammen med tingen.

Finnes det noen i gruppen som er flink til å danse? Lag en koreografi til Speiderbønnen og lær den alle sammen.

163

GU D ER …

164

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

165

GUIDES OG SCOUTS OWN

E

n Guides og Scouts own er en gudstjenesteversjon av, med og for speidere. Den kan gjennomføres i patrulje, tropp eller gruppe og gjøres så avansert som dere ønsker. En Guides og Scouts own er ofte ikke så lang og består av for eksempel lesing, bønn, sang og refleksjon.

Det er viktig at speiderne føler seg som deltakere når seremonien skal forberedes. Alle bør få ulike oppgaver i forkant og under gudstjenesten.

E K S E MP L E R P Å O P P G AV E R • • • • • •

Pynte plassen dere skal være på med ting dere lager Lage liturgisk utstyr av ting fra naturen, for eksempel surre et kors Finne sanger Skrive forbønn Dramatisere prekenteksten Lage en dans

166

Å

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

BØNN

få be sammen med speiderne er et stort privilegium. En bønn kan være noe man innleder et speidermøte med, en del av en andakt eller en avslutning på et møte. Bønnen er en måte å snakke med Gud på og føre en dialog med ham. En bønn kan være veldig personlig og fokusere på Gud og oss selv, mens en annen kan fokusere på andre mennesker, land og samfunnet vårt.

Det finnes mange forskjellige måter å be på i gruppene og patruljene. Ikke alle er like vant til å be, og for noen kan det være vanskelig å si en bønn høyt sammen med andre. Tenk på at bønn skal være som å snakke med en venn. Bruk et enkelt og hverdagslig språk. Bruk korte setninger og husk på at bønnen ikke trenger å være lang. Gjør det ikke vanskeligere enn det er.

Du trenger ikke ha studert teologi for å kunne be høyt sammen med andre.

TIPS TIL BØNNER NEVN SPEIDERENS NAVN: Inkluder navnene på speiderne i bønnen. Gjør dette for å vise at du som leder ser dem, samtidig som de føler en kobling til Gud. Husk å nevne alle speiderne i bønnen.

BRUK EN SKREVET BØNN: Les en fer-

digskrevet bønn, for eksempel Frans av Assisis Bønn eller Speiderbønnen.

Gjennom å ha en nedskrevet bønn kan man invitere andre til å lese den, eller kopiere den slik at alle kan lese sammen. Bønnen kan være skrevet for en spesifikk dag eller for speidergruppen din. Bønnen kan også være skrevet for en leir og leses hver dag på leiren.

Inviter speiderne til å skrive flere bønner.

STILLE BØNN: Be en kort og lett bønn

høyt. La det bli stille en stund og gi rom for at speiderne kan formulere egne bønner. Gjennom å være et godt eksempel, viser du speiderne dine at bønner ikke trenger å være kompliserte. La det ikke være stille så lenge at speiderne mister oppmerksomheten.

TEGNE ELLER SKRIV EN BØNN: La

LYSBØNN: Send rundt et lys. Den som

alle speidere få skrive eller tegne på små lapper. Si for eksempel «Skriv navnet på en person som trenger hjelp» eller «Skriv noe du trenger hjelp med som ikke noen annen kjenner til». Samle inn alle lappene og legg dem på bålet. La ikke noen få se hva som står på lappene. Det er bare speideren og Gud som skal vite.

holder i lyset, får be en stille bønn eller sende lyset videre med det samme.

Dette er en metode som gir stor frihet.

Den som holder i lyset får gjøre hva den vil. Spill gjerne musikk i bakgrunnen.

SI ETTER: Lederen ber en kort setning og speiderne gjentar. Dette er en god måte å lære seg å be høyt på.

BORDBØNN: Å be en bordbønn er en

gammel tradisjon. Denne tradisjonen lever fortsatt og tenk for eksempel på hvordan det kan låte på en speiderleir med sang og rop. Å be en bordbønn viser tydelig at Gud ikke bare har med andakter og søndager å gjøre, også i hverdagen vender vi oss til Gud. Bordbønnen kan gjerne være en glad sang eller høye rop, men minn speiderne på hvorfor vi synger.

TAKKNEMLIGHETSTRE: Tegn en tre-

stamme på et papir. Inviter speiderne til å skrive ned noe de er takknemlige for på grønne post-it-lapper og fest dem som blader på treet.

BE FOR HVERANDRE: Stå samlet i en ring. Legg hånden på skulderen til den som står til høyre for deg. Be speideren be en stille bønn for den hun/han har hånden på.

BØNNEBOK: Bruk en liten bok der

dere skriver ned hva dere har bedt for.

Da kan dere se på neste møte hva dere har bedt om og vise at dere respekterer hverandre og det dere ber for. Har Gud svart på det dere ba om? Svarte han på den måten dere tenkte at han skulle?

167

SPEIDERBØNNEN T: Hans Møller Gasmann. M: Carl Søyland

B O K MÅ L Kjære Far i høye himmel, hør mitt hjertes stille bønn: Hvor jeg er i verdens vrimmel, la meg ferdes som din sønn.

La meg leve deg til ære, hedre Norge, far og mor.

Andre folk til nytte være.

Lyde Speiderlovens ord.

NY NO R S K Kjære Far i høge himmel, høyr mi stille hjartebøn: kvar eg enn verda vankar, lat meg bli som sonen Din. lat meg leva deg til æra, heidre Noreg, far og mor, andre folk til hjelp få vera, og so lyda lova vår.

168 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

E DAGENS SPØRSMÅL

n god måte å starte et speidermøte på er å stille et spørsmål alle speidere skal svare på. Spørsmålene kan være alt fra helt enkle hverdagslige spørsmål til mere filosofiske. Spørsmålet kan gjerne ha noe å gjøre med temaet for møtet, men trenger naturligvis ikke det. La en speider om gangen svare uforstyrret på spørsmålet. Det kan for eksempel være en god ide å sende rundt en «mikrofon», og bare personen som holder i den får snakke. Gjennom å stille enkle spørsmål som alle kan svare på, får alle være delaktige, føle seg sett og bli bedre kjent med hverandre.

Spørsmålene kan være en start på en andakt, en diskusjon eller bare en hyggelig måte å starte et møte på. Vær beredt på at det også kan komme svar du ikke hadde forventet, svar som skaper diskusjon, eller ting du som leder må ta tak i etterpå.

HAR DU HJULPET NOEN DEN SISTE UKEN?

S O M KAN VÆR E STARTEN P Å EN ANDAKT:

HVOR ER DU FØDT?

Tilknytning: Den barmhjertige samaritan (Luk 10, 25–37).

Tilknytning: Jesus er født i Betlehem.

HVA ER DIN YNDLINGSMAT?

HVIS DU FIKK ENDRE PÅ NOE I SAMFUNNET, HVA SKULLE DU ENDRE PÅ DA? HVORFOR?

Tilknytning: Jesus metter fem tusen (Matt 14, 13–21).

Tilknytning: Jesus oppfordret til å dele med de fattige og omga seg mye med mennesker som falt utenfor samfunnet.

HVILKEN BOK ER DIN YNDLINGSBOK?

Tilknytning: Bibelen er flere bøker.

A ND R E SPØ R SMÅL: • • • • • • • •

Hva er yndlingsfaget ditt?

Hva er yndlingsprogrammet ditt på tv?

Hivs du fikk en million kroner, hva skulle du gjøre med dem da?

Hvis du fikk en million kroner og ikke fikk bruke dem selv, hva skulle du gjøre med pengene da?

Hva vil du bli når du blir stor?

Hva er det beste som har skjedd siden forrige speidermøte?

Hva er det vanskeligste som har skjedd siden forrige speidermøte?

Hva er det beste med speideren?

169

E K SEM PLER PÅ SPØ R SMÅL

170 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

«OSS» OG «DEM»

P

ave Frans skapte store overskrifter i påsken 2016, da han valgte å vaske føttene til 12 av de som bodde i en flyktningeleir utenfor Roma som en del av påskeritualet. Flyktningene kom fra ulike land og tilhørte forskjellige religioner. På denne måten markerte paven at han ser på alle mennesker som sine brødre og søstre, ikke bare de kristne.

Som kfuk-kfum-speidere er vi del av en kristen økumenisk, misjonerende bevegelse. Samtidig er vi knyttet til et stort verdensomspennende nettverk av speidere av alle religiøse og etniske variasjoner. Grunntankene om speiding binder oss sammen som en stor familie, og sammen gjør vi verden til et bedre sted.

Når du holder møter en regnfull torsdag i oktober, kan du med sikkerhet vite at andre steder i verden er det flere andre speiderledere som brenner for den samme saken og gjør de samme tingene som deg, akkurat samtidig.

Norge er et lite land, langt vekk fra det meste som skjer i verden. Vår måte å drive speiding på har vært ganske uforandret siden før andre verdenskrig. Sakte men sikkert må likevel også vi her nord henge med i de forandringene som skjer ute i den store verden. Folk reiser mer, befolkningen blir mer flerkulturell og internett og sosiale medier gir nye plattformer for kommunikasjon. Barn av i dag vokser ikke lenger opp med nrks barne-tv som en felles ramme rundt barndommen.

Tidligere var folk flest medlemmer av Den Norske Kirke. Nå finnes det mange ulike menigheter og trossamfunn å velge i, og mange velger også å ikke tilhøre noen trosretning. For å komme fremtiden i møte må vi være bevisste på hvordan vi driver arbeidet vårt, slik at vi kan fortsette å være en brobygger samtidig som vi holder på vår identitet som organisasjon.

«RIKTIG TYPE KRISTEN» I kfuk-kfum-speiderne har vi åpent medlemskap og kristent lederskap. Det vil si at alle kan være medlemmer hos oss, uavhengig av hva de tror på. Samtidig må du kunne undertegne ledererklæringen for å bli leder. Noen ønsker ikke å undertegne, men det er likevel plass til dem i arbeidet vårt, som assistenter, så lenge de kan stå inne for verdiene våre.

Det er viktig at vi ikke blir en lukket forsamling for de få utvalgte «rettroende». Tro kan oppleves og utøves på ulikt vis, og det skal det være rom for. I logoen vår har vi den likesidede trekanten, som symboliserer de tre sidene ved det å være menneske; ånd, sjel og kropp. Vi mennesker trenger å bruke de tre sidene ulikt for å få likevekt. Å være åpen for Gud trenger ikke bety at man aldri tviler. Noen finner nærhet til Gud og de største åndelige opplevelsene på en fjelltopp, andre finner trygghet i kirkerommets ritualer. Noen strekker hendene i været, andre vil helst sitte stille ved bålet om kvelden. Det viktige er at vi klarer å holde en åpen dialog om hva tro betyr for oss som mennesker, og åpne for at Gud skal være en del av våre liv, med hele oss.

Som leder bør du være bevisst på språk og holdninger som kan virke ekskluderende eller bygger opp om segregering blant kristne. Det finnes plass for både tro og tvil og ulike måter å uttrykke disse på i speideren.

171 «OSS KRISTNE» OG «DE ANDRE»

«OSS NORSKE» OG «DE ANDRE»

Du har verdi, enkelt og greit ved å være til. I kfuk-kfum-speiderne tror vi at alle mennesker er skapt av Gud, uavhengig av hvilken tro de bekjenner seg til.

Våre speidersøstre og -brødre rundt i verden tilhører mange ulike trosretninger. Gjennom aktiviteter og arrangementer som for eksempel brevveksling, kurs, jamboreer og jota/joti blir vi kjent med hverandre som de menneskene vi er.

På skolen i dag er det gjerne barn fra mange forskjellige trossamfunn i klasserommet. De ser lekevenner i hverandre og ikke religiøse motsetninger. De som bygger disse motsetningene er voksne, med sine ord og handlinger. Det er voksne som skaper forventninger om at ulik religiøs tilknytning kan være til hinder for et positivt samspill.

Barn som kommer fra ikke-troende eller annen religiøs bakgrunn skal alltid føle seg velkomne i speideren. Tenk på hvilket språk du bruker for å vise tydelig hvem vi er og hva vi står for, uten å virke ekskluderende og fremmedgjørende.

Erfaring fra prosjekter med trosdialog viser at det å gi rom for felles undring og utveksling virker trosstyrkende og identitetsbyggende, ikke motsatt.

Før 1940-tallet var det sjelden hvermansen traff noen fra utenfor Europa. Siden den gang har definisjonen av hva det vil si å være norsk endret seg. Barn har foreldre som har vokst opp i hver sin verdensdel, noen har flyttet til Norge nylig og andre har foreldre som har kommet flyttende, men er selv født og oppvokst her. Flerkultur blir en del av vår hverdagskultur på mange måter: Sild og poteter har blitt byttet ut med falafel, kylling korma og fredagstaco. Tidligere så barna på svensk barne-tv, nå ser de japansk manga og bruker lånord fra arabisk i dagligtalen. For barn i dag er ikke dette skremmende eller nytt, det er en levende kultur de vokser opp i.

Dessverre kan voksnes valg av ord og begreper bidra til stigmatisering og polarisering. Som leder er du både et forbilde og organisasjonens ansikt utad i lokalmiljøet. Det du sier og gjør, bidrar til folks oppfatning av hva det vil si å være speider.

Det skal lite til for at noen skal føle seg annerledes. Å føle seg annerledes fører til utenforskap, som kan føre til mistrivsel. Lær barna at alle har rett til å føle seg stolte av seg selv og sitt opphav. Hos oss kan du være somalisk, samisk, arabisk, koreansk, norsk, dansk eller amerikaner. Felles for alle er at vi er speidere.

Speiderbevegelsen er en betydningsfull fredsbevegelse som skaper fred og forståelse helt fra bunnen av; vi lærer barna respekt for seg selv, for naturen og for andre, og gir dem verktøy for å ta ansvar og gode avgjørelser resten av livet. I speideren dyrker vi morgendagens ledere.

I speidingens ånd finnes det ikke noe «dem» – det finnes bare «oss».

172

9

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

173 KFUK-KFUM-speiderne er en demokratisk organisasjon der alle medlemmer får påvirke og si meningen sin. Ungt lederskap og gradvis større utfordringer er med på å utvikle speidere til å bli aktive, ansvarsfulle og engasjerte medmennesker. Gjennom vårt medlemskap i de fire verdensorganisasjonene YMCA, YWCA, WOSM og WAGGGS kan hver enkelt speider i forbundet påvirke hva som skjer i verdens største barne- og ungdoms­bevegelser fra speidergruppa si.

174 176 178 180

Organisasjonsstruktur Organisasjoner Historie Internasjonale muligheter

174

ORGANISASJONSSTRUKTUR OPPDAGERFLOKK

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

P

D

en enkelte speider, og patruljen han eller hun tilhører, er kfuk-kfum-­ speidernes byggesteiner. Flere patruljer i samme enhet/aldersgruppe utgjør flokken eller troppen. Til sammen utgjør flokken, troppene, roverlaget og eventuelle familiespeidere en speidergruppe. Mange grupper danner en krets.

P

!

P

ste myndighet. Her har alle gruppens medlemmer over 15 år stemmerett.

Gruppeting velger gruppestyre og delegater til Kretsting.

KRETSTING møtes årlig og består av

valgte representanter fra gruppene.

Kretsting behandler saker som angår kretsen. Kretsting velger kretsstyre og delegater til Landsting.

LANDSTING samles annethvert år og er KFUK-KFUM-speidernes øverste myndighet. Landsting behandler lovsaker, ideologiske saker, forbundets strategi og økonomi.

Landsting velger også LANDSSTYRET , som styres av landssjefen og styrer organisasjonen mellom to landsting.

ROVERLAG

P

HVEM STYRER?

GRUPPETING er speidergruppens øver-

VANDRERTROPP

P

Figuren viser også vår inter­ nasjonale tilknytning gjennom henholdsvis kfuk-kfum-bevegelsen og speiderbevegelsen.

STIFINNERTROPP

FAMILIESPEIDERE

ADMINISTRASJONEN med ansatte som ledes av en generalsekretær, står for den daglige driften.

ROVERTING avholdes årlig. Rovertinget velger en rovernemnd og vedtar instruks for denne. Rovertinget velger tre representanter til landsting det året det avholdes.

Roverting velger ROVERNEMNDA , som styres av rovernemndslederen. Rover­ nemnda jobber aktivt for å fremme rovernes interesser i forbundet mellom rovertingene.

PATRULJEFØRERTING avholdes det året

det er landsting. Patruljeførertinget består av to representanter fra hver krets, som velges på kretsting. Patruljeførertinget velger fire representanter til landsting.

PATRULJE

ENHET

En enhet kan ha en eller flere patruljer

En gruppe kan ha en eller flere enheter

K

G

K

175

G

Farget variant

K

WOSM Negativ variant

G

SPEIDERNES FELLESORGANISASJON

WAGGGS

KRETS

G

K

G

K

G

K

Sort variant

GRUPPE

KFUK-KFUM INTERNASJONALT

World YWCA

YWCA

YMCA

GRUPPE

KRETS

NASJONALE FORBUND

• Ca 300 grupper

• 19 kretser

• • • •

kfuk-kfum-speiderne Norges speiderforbund Norges kfuk-kfum kfuk-kfum Global (eies av kfuk-kfumspeiderne og Norges kfuk-kfum

NASJONALE BEVEGELSER

INTERNASJONALE BEVEGELSER

Overbygninger som ivaretar de nasjonale forbundenes internasjonale medlemskap

• Verdensspeider­ organisasjonene • Internasjonale ymca og ywca

176 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

ORGANISASJONER

SPEIDERNES FELLESORGANISASJON

KFUK-KFUM INTERNASJONALT

Speidernes fellesorganisasjon ble etablert 11. oktober 2003 og er en sammenslutning av de to selvstendige speiderforbundene i Norge: Norges speiderforbund og Norges kfuk-­kfum-­ speidere.

Speidernes fellesorganisasjon skal utvikle og styrke speider­arbeidet i Norge slik at flest mulige, barn og unge, opplever utvikling i et arbeid basert på den internasjonale speider­bevegelsens mål, prinsipper og metoder slik de er beskrevet i lover for wagggs og wosm.

Speidernes internasjonale tilknytning og medlemskap i verdensforbundsne The World Organisation of The Scout Movement (wosm) og The World Association of Girl Guides and Girl Scouts (wagggs) skjer gjennom Speidernes fellesorganisasjon (Spf ).

kfuk - kfum Internasjonalt er den norske medlems­organisa­ sjonen i World ywca og World Alliance of ymca’s. Medlems­ organisasjonene er underlagt de bestemmelser som gir grunnlag for medlemskap og de forpliktelser som medlemskap medfører. De kvinnelige medlemmene i de to organisasjonene er medlemmer i World ywca og samtlige medlemmer i de to organisasjonene er medlemmer i World Alliance of ymca’s.

Medlems­organisasjoner i kfuk-kfum Inter­nasjonalt er Norges kfuk-kfum og Norges kfuk-kfum-speidere.

Speidernes fellesorganisasjon skal: • beslutte og sette i verk oppgaver som ifølge vedtekter er lagt til Speidernes fellesorganisasjon • fastsette overordnede prinsipper for program/ treningsprogram • fastsette overordnede prinsipper for ledertrening/ lederutvikling • ivareta Speidernes fellesorganisasjons politikk i forhold til de internasjonale speiderorganisasjoner • arbeide for best mulig samarbeid mellom forbundene i kretser/regioner • samordne tidspunkter for forbundenes aksjoner/ innsamlinger

177 World YWCA

YWCA

YMCA

Young Women’s Christian Association (ywca) er en verdensomspennende kvinneorganisasjon. I mange land er ywca-grupperinger sterke pådrivere i kampen for kvinners rettigheter. ywca er den engelske betegnelsen for kfuk. Vår strukturelle tilknytningen til kfuk er administrert i samarbeid med Norges kfukkfum. Alle jenter i vårt forbund er medlem i kfuk.

Helt siden 1855 har kfuk kjempet for jenters og kvinners rettigheter og posisjon i alle deler av samfunnet. kfuk har rundt 25 millioner medlemmer i 122 land.

Målsetningen er å utvikle kvinnelige ledere over hele verden for å jobbe for menneskerettigheter, helse, sikkerhet, verdighet, frihet, rettferdighet og fred for alle mennesker. kfuk bygger på kristne prinsipper.

Young Men’s Christian Association (ymca) driver barne- og ungdomsarbeid i ulike former, blant annet barne- og ungdomsklubber, kor, idrettslag og speiderarbeid. ymca er den internasjonale betegnelsen på kfum. Den internasjonale sammenslutningen av kfum-organisasjoner heter «The world alliance of ymcas».

Vår strukturelle tilknytning til kfum går gjennom et paraplyorgan sammen med Norges kfukkfum. Alle medlemmer i kfuk-kfum-speiderne, både jenter og gutter, er medlem i kfum internasjonalt. kfum har som hovedmål å spre budskapet om Jesus Kristus til alle mennesker. Dette gjøres på utrolig mange ulike måter. I Norge tenker man kanskje først og fremst på speiding, Ten Sing, fotball, volleyball og folkehøyskole, men kfum er mye mer.

WAGGGS

WOSM

wagggs står for World Association of Girl Guides and Girl Scouts. wagggs har 10 millioner medlemmer i 144 land. Alle kvinnelige kfuk-kfum-speidere er medlemmer av wagggs. wagggs er en verdens­ omspennende speiderorganisasjon med omtrent 10 millioner medlemmer. Hovedtyngden av medlemmene er jenter. Organisasjonen jobber i stor grad med kvinnespørsmål gjennom bruk av speidermetoden.

Vår tilknytning er organisert gjennom Speidernes fellesorganisasjon. wagggs hovedmål er «å gjøre jenter og unge kvinner i stand til å utvikle sitt fulle potensial som ansvarlige samfunnsborgere i verden» (to enable girls and young women to develop their fullest potential as responsible citizens of the world).

wosm er forkortelsen for World Organization of the Scout Movement. wosm har ca 28 millioner medlemmer fordelt på 154 land. Alle mannlige kfuk-­kfum-­ speidere er medlemmer av wosm. wosm er den største speiderorganisasjonen i verden, med mer enn 28 millioner medlemmer i 155 land. Programmet utformes både for gutter og jenter.

Tilknytningen til wosm styres gjennom Speidernes fellesorganisasjon, som er et samarbeid mellom kfuk-kfum-speiderne og Norges Speider­ forbund. wosms formål er å bidra til opplæringen av unge mennesker gjennom et verdisystem basert på speiderloven og speiderløftet, for å være med å skape en bedre verden.

Norske Gutters speiderkorps stiftet

1857

1907

1910

1908

1920

KFUK blir stiftet i London

1889

HISTORIE

1855

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

Verdens første speiderleir, Brownsea Island, England

1844

178 KFUM blir stiftet i London

Robert Baden-Powell blir født i London

Olave Baden-Powell (f. Soames) blir født i Chesterfield

6 hefter «Scouting for Boys»

Norges KFUKSpeidere stiftet Verdens første jamboree i Olympia Park

1941

1977

1980

2003

1922 World Organization of the Scout Movement (WOSM) stiftet

2006

Speidernes fellesorganisasjon (SpF) stiftet

1994

Samarbeidsavtale mellom KFUK- og KFUM-speiderne

1978

Olave Baden-Powell dør i England

1945

Robert Baden-Powell dør i Kenya

1928

Fellesrådet for speiderpiker i Norge stiftet

1921

Norsk Speiderpikeforbund stiftet

1927 World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS) stiftet

Norges KFUMSpeidere stiftet

Norges speiderforbund stiftet

Første felles landsleir for KFUK- og KFUMspeiderne

Første landsleir etter fusjonen

LES MER • Speiderhåndboka kap. 23 • speidermuseet.no

179

Norges KFUK-KFUMspeidere stiftet

180

S

LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

INTERNASJONALE MULIGHETER

peiderne er en verdensbevegelse med over 40 millioner medlemmer. Gjennom å møte speidere fra andre land knyttes kontakter, og forståelsen for at vi er en verdensbevegelse vokser.

Robert Baden-Powell så verdensjamboreen som en møteplass for barn og unge. Han mente at de som har venner verden over ikke ser krig og konflikt som løsninger på problem. Gjennom å lære å kjenne speidere fra andre land jobber vi for en bedre verden.

Husk å alltid melde fra til forbundskontoret hvis du og speidergruppen din skal delta på leir eller et annet arrangement i utlandet!

Dra på leir utenlands Hvert år arrangeres det flere store og mindre leirer rundt om i verden. Du finner ofte informasjon på nettsidene til verdensorganisasjonene og de enkelte nasjonale organisasjonene . Det går alltid fint å ta direkte kontakt med en leir og spørre om speidergruppen deres kan delta på leiren.

Inviter speidere fra andre land til gruppeleiren deres Hvert år kontakter flere speidergrupper forbundet for å finne sommerleir og andre arrangementer de kan delta på.

Ta kontakt med forbundskontoret hvis dere vil ha besøk fra et annet land.

Delta på arrangementer utenlands Explorer Belt, Roverway, Moot og verdensjamboreen er bare noe eksempler på internasjonale arrangementer du kan delta på. Mer informasjon om aktuelle arrangementer finner du på kmspeider.no.

Dra til eller jobbe på et verdenssenter Det finnes fem verdensspeidersenter som tilbyr overnatting og opphold for speidere.

Verdens­sentrene finnes i Sveits, England, Mexico og India. I forbindelse med feriene finnes ferdige opplevelsespakker som inkluderer ekskursjoner til spennende steder i nær­ området, internasjonale speiderkvelder, mat, guide og så videre. Verdens­sentrene kan du besøke alene eller sammen med gruppa.

Engasjere deg internasjonalt i Norge Hvert år arrangeres internasjonale samlinger og møter i Norge som ofte trenger stab eller representanter. Det er også flere speidere som er interesserte i såkalt «home hospitality», å bo hjemme hos norske speidere, når de besøker Norge. Inviter disse til deg. Home hospitality arrangeres ofte i forbindelse med en større leir eller tur, der speidere fra andre land blir litt lengre på besøk for å oppleve den lokale kulturen og naturen.

181

HVA KAN VI GJØRE?

182 LEDERHÅNDBOKA // INNLEDNING • HVA ER SPEIDING • Å VÆRE LEDER • SPEIDERSTIGEN • SPEIDERMETODEN • PLANLEGGING • GRUPPEN • KRISTEN TRO • ORGANISASJON

SPEIDING VERDEN OVER – LIKHETER OG FORSKJELLER Som KFUK-KFUM-speider på et internasjonalt arrangement er det to ting som slår deg: Hvor annerledes speiding i andre land kan være, og hvor mye som allikevel er likt.

Ulike land har sine tradisjoner og symboler, akkurat slik forskjellige speidergrupper har det. Disse er kanskje noe av det du først legger merke til, men trenger ikke å si så mye om hvilket speiderarbeid man driver (bortsett fra at bevisst bruk av seremonier og symboler indikerer et bevisst forhold til speidermetoden).

For at dette ikke skal bli en tilfeldig oppramsing av eksempler, har jeg valgt å ta utgangspunkt i selvfølgeligheter i KFUK-KFUM-speiding, som kanskje ikke er like selvfølgelig for speiderledere du møter i andre land.

I norsk speiding og norsk kultur for øvrig har friluftslivet en helt sentral plass.

Nesten halvparten av landet vårt består av inngrepsfri natur, og takket være Allemannsretten står vi fritt til å boltre oss i utmark så lenge vi samtidig tar vare på den. Videre er vi velsignet med fire årstider og blir ikke overrasket om alle fire finner sted samme dag.

Det beste eksemplet på hvordan vi skiller oss ut fra andre speidere når det gjelder friluftsliv er patruljehaiken. Som troppsleder har jeg ingen problemer med å sende pa­ truljen ut på overnattingshaik uten voksne ledere med. Kanskje inviterer jeg meg selv på kaffe rundt kveldsbålet, men haiken er, og skal være, patruljens tur. Som vi vet, det er ikke uten risiko å sende barn og unge ut i skogen på den måten vi gjør. Samtidig føler jeg meg trygg på at speiderne sammen har de nødvendige ferdighetene til å håndtere både ventede og uventede situasjoner. Vi bruker tross alt speidermøtene våre på å øve dem inn.

En haik, for mange av verdens speidere, betyr gjerne en tur på en tydelig merket vei/sti, i følge med en voksen leder, til et fast leirsted. Dette kan være på grunn av be­ grensende grunneiere, lovverk, risikooppfatning i samfunnet eller en kombinasjon av alle tre. En forskjell relatert til dette, men ikke direkte knyttet til friluftsliv, er at du vil oppleve mange ulike grader av voksenstyring i speiderarbeid rundt om i verden. Norske og nordiske speidere vil som oftest være ganske selvstendige sammenlignet med sine jevnaldrende.

Hvis mye av det vi driver med som KFUK-KFUM-speidere er fokusert rundt fri­ luftsliv, hva er da typisk for speiding i andre land? Ved siden av friluftsliv er samfunn­ stjeneste det andre store kjennetegnet for speiderarbeid. Hva som regnes som samfunn­ stjeneste kan være ganske forskjellige, fra enkle godtørner til større oppgaver vi ofte tillegger staten, men felles er at det organiseres som konkrete patruljeprosjekter med mål å komme nærmiljøet til gode. Hvis våre speidere er flinke til å ta vare på seg selv og andre, kan mange speidere som bruker patruljemøtene sine på slike prosjekter oppleves å være mere formålsbevisste eller målrettede.

183

Ved siden av friluftslivet er det to andre norske kulturtrekk som kan bidra til å skille norsk speiding fra speiding i andre land. Vi lever i et veldig egalitært samfunn, altså er vi opptatt av likhet og flate strukturer, og vi har Jante-loven. Ikke bli overrasket hvis du møter speidere som vektlegger posisjon, «stil og sveis» og utmerkelser mye mer enn det du er vant til.

Et forhold det kan være viktig å være kjent med som leder er at Norge er et av få land der alkohol og speiding ikke blandes. For mange speiderledere vil det være helt normalt å ta seg et glass vin til maten eller en øl etter at speiderne har lagt seg.

Norges KFUK-KFUM-speidere er en kristen speiderorganisasjon for gutter og jenter.

I dag finns det mer enn 40 millioner speidere i over 160 land. Blant disse er det speider­ forbund kun for gutter, kun for jenter, muslimske forbund, jødiske forbund, buddhis­ tiske forbund, protestantiske forbund, katolske forbund, ortodokse forbund… det finnes i det hele ganske mange forskjellige speiderforbund.

Så det var litt om forskjeller. Det er selvfølgelig ikke slik at disse forskjellene gjelder for alle utenlandske speidere, eller like mye for alle. Uansett forskjeller, det fantastiske med speiding er at vi alle tilhører det samme fellesskapet. Vi gjør kanskje forskjellige ting, men vi bruker den samme metoden, speidermetoden. Vi forplikter oss på de samme idealene i speiderløftet og vi har speiderloven. Uansett hvor du er i verden, ta på deg speiderskjerfet og det tar ikke lang tid før du finner en ny venn.

Denne teksten er skrevet av Vemund Ovesen, tidligere landsstyremedlem og Youth Advisor til World Scout Committee.

184

TAKK

TAKK!

185

TUSEN TAK K ! Å jobbe med Lederhåndboken har vært en fantastisk opplevelse og en fin måte å runde av både program­revisjonen og ledertreningsrevisjonen. kfuk-kfum-speiderne er en stor og kompleks organisasjon. Med grupper og medlemmer i alle aldre over hele landet, finns det et enormt mangfold av tradisjoner og kulturer. Noe som er selvsagt på en plass, kan være helt utenkelig en annen plass. Å samle eksempler, fakta og kunnskap om og fra organisasjonen har vært utfordrende, men veldig nyttig.

Det har vært en stor gruppe frivillige og ansatte med i prosessen med å skape innhold, design og bildemateriell til boken. Takk til alle dere som har bidratt med stort og smått!

Uten vår fantastiske grafiske designer Helene Moe Slinning hadde det aldri blitt en bok. Å få ha noen med et visuelt blikk og samtidig en enorm kunnskap om organisasjonen, har vært helt nødvendig for å ferdigstille lederhåndboken. Hun har vært med fra det aller første planleggingsmøtet til finpussen i de siste korrektur­rundene. Helene er en person som skjønner små, vagt formulerte visjoner og forvandler dem til fungerende, kule og pene helheter. Tusen takk, Helene!

Marianne Løkstad er en annen person som har gjort en kjempejobb i forbindelse med boken. Hun har språklest og korrekturlest alt, men også korrigert i layouten og kommet med forslag og synspunkter på innholdet. Takk, Marianne, for all hjelp!

Hele forbundskontoret har bidratt i prosessen med Lederhåndboken. Spesielt stort takk vil jeg gi til Bente Pernilla Høye som har skrevet mange tekster og gitt mange kloke tanker og råd på veien.

Takk også til min tidligere kollega Elisabeth Løland som var med da ideen til boken ble født, og som hjalp til med å bringe den videre fra idestadiet. Takk Ragnhild Erevik Fosse, Håkon Skahjem, Tor Asbjørn Bjørnstad og Unni Bjerke for deres innsats.

Takk til Atle Aas, Gaute Brækken, Vemund Ovesen, Ragnhild Stokke Lundetræ og Kari Vatne for tekstene dere har bidratt med!

Takk til landsstyret som har lest gjennom og kvalitetssikret boken.

En stor takk også til alle som har bidratt med flotte bilder som har vært med på å gjøre boka så fin. En fullstendig fotografliste finnes på neste side.

Emma Bodman

186

FOTOGRAFER Apeland, Ørjan: 25, 46, 60, 61, 68, 100–101, 104, 122, 164–165, 181 Backe, Kristin Linnea: 65, 67 Berdal, Audun: 25, 84, 107, 161 Bergsager, Oddveig: 12 Bird, Dave: 2–3, 29, 120–121, 160, 176 Bjørnstad, Tor Asbjørn: 48 Bringedal, Silje Lindaas: 57 Bø, Eirik Svandal: 148–149 Dahl, Thomas-André: 25 Dalsgaard, Henrik Vagle: 36–37, 122, 180 Ekvik, Svein Olav: 123 Eldholm, Øystein Lothe: 13 Eskeland, Johanne: 28, 64, 153 Fagerli, Steinar: 146 Fosse, Ragnhild Erevik: 13, 54 Halvorsen, Jakob: 12

Hansen, Siv: 13

Skjelten, Brit: 63

Hegdal, Leif Egil: 24, 135, 145 Henriksen, Jonas Been: 110

Slinning, Helene Moe: 29, 31, 32, 38–39, 45, 46, 63, 76, 80, 94, 105, 106, 108–109, 111, 116, 124, 125, 130, 134, 135, 159

Ihle, Torstein: 19, 58–59

Speidermuseet: 23, 178–179

Jacobsen, Kell Krogh: 140–141, 182–183

Søndenå, Torbjørn: 29, 57, 138–139

Kjelling, Elise Irene: 142

Tjomsland, Anette: 71, 153

Kristoffersen, Håkon: 13

Tøndel, Ingun: 112–113, 128–129, 146

Lund, Victoria Marie: 13

Undheim, Harald: 10–11, 20, 40, 51, 57, 67, 73, 90, 93, 98–99, 102, 114, 116–117, 135, 136, 139, 142, 158, 181, 183

Madsen, Bjarne Lohmann: 24, 181 Montgomery, Veronica Nysted: 12 Mork, Line: 156–157 Mørk, Lars: 12, 34–35 Nielsen, Anders: 171 Røraas, Lars T.: 53, 161 Salicath, CF: 168 Skjelmo, Ingeborg: 50

Wirak, Trond: 112 Ørslien, Geir Anders Rybakken: 142 Aaberge, Alf Egil: 150 Aas, Atle: 146–147, 152

Administrasjon: 174 Aktivitetsmerke: 19, 24, 26–27, 31, 33, 35, 37, 41, 126–127

Fellesskap: 12, 22, 40, 60, 61, 78, 82, 86, 91, 94, 103, 137, 156, 183 Flokk: 23, 30, 135, 174

Aldersgrupper: Se aldersinndeling

Forbundet: 18, 44, 138–139, 174–175

Aldersinndeling: 19, 29. Se også enhet.

Formålsparagrafen: 18, 21

Alltid beredt: 23

Frifondstøtte: 138–139, 151

Andakt: 51, 68, 120, 124, 125, 162–163, 168

Friluftsliv: 22, 47, 79, 83, 88, 92, 95, 108–109

Assistent: 23, 51, 53, 170

Førerpatruljen: 34, 137

Avslutningsseremoni: 44, 124, 125

Globalaksjonen: 23

Baden-Powell: 23, 25, 178, 179

Grensesetting: 62, 63, 65, 66

BP: Se Baden-Powell

Grunnregler: 23, 51

Brosjyrer: 147

Gruppemøte: 120

Budsjett: 134, 151, 152

Gruppestyre: 134, 174

Bønn: 24, 32, 124, 125, 159, 161, 162, 163, 165, 166–167

Gruppeting: 134, 139, 151, 174

Dagstur: 122, 129, 130, 138 Draktreglement: 23, 40–41

187

STIKKORD

Guides and Scouts own: 122, 165

Kretsting: 134, 174 Kristen tro: 22, 51, 77, 81, 85, 91, 94, 154–171 Kurs: 41, 46–47, 48–49, 53, 60–61, 71, 128, 137 Lag: 23, Se også roverlag Landsleir: 23, 123, 138, 179 Landsstyret: 24, 53, 174 Landsting: 23, 174 Learning by doing: 115, 125, 162

Haik: 23, 122, 129, 130, 145

Leder: 12–13, 24, 41, 42–73, 116–117, 148, 156–157

Hypersys: Se medlemssystemet

Enhet: 19, 23, 120, 122, 134, 135, 138, 143, 174. Se også aldersinndeling.

Ledererklæring: 24, 36, 51, 53, 56, 170

Informasjonsstand: 146

Lederforum: 24

Enhetsleder: 120, 134, 138–139

Instruksjon: 34, 68–71, 125, 137

Ledergodkjenning: Se ledererklæring

Enhetsmøte: 120

kfuk-kfum internasjonalt: 175, 176

Lederpleie: 60–61

Familiespeider: 23, 38–39, 41, 94–95, 101, 103, 105, 107, 109, 111, 113, 115, 117, 159, 174

kfuk-kfum-speiderne: 5

Ledersamtale: 51. Se også ledererklæring

Familiespeiderprogrammet: 39, 94–95 Feedback: 59

kfuk-kfum Global: 23, 175 Kjønn: 66–67 Kommunikasjon: 59, 68–71, 141–143, 144–147 Krets: 19, 23, 41, 44, 47, 51, 123, 129, 134, 138–139, 174–175

Ledertrening: 46–47 Leir: 23, 120, 123, 130–131, 138–139 Lek: 110–111, 125 Lov og løfte: 18, 21, 100–101

188 Læring gjennom opplevelse og refleksjon: 115 Maur: 24 Media: 141–146 Medlemmer: 24, 134, 143, 148–149, 170, 174, 176–177 Medlemssystemet: 24, 138

Patruljemøte: 120 Patruljesystem: 103 Personlig utvikling: 22, 78, 82, 87, 92, 95, 104–105 Planlegging: 118–131, 138–139 Politiattest: 14, 24, 53, 65, 139 Profilering: 144–147

Speiderbønnen: 24, 25, 62, 124–125, 163, 166, 167 Speider-CV: 46 Speiderdrakt: 22, 24, 40–41, 72, 107 Speidergruppe: 19, 56, 60, 66–67, 132– 153, 174–175 Speiderhilsen: 23, 24, 106–107

Merker: 19, 23, 24, 26–27, 31, 33, 35, 37, 41, 124, 131

Program: 26–27, 74–95

Speiderloven: 18, 21, 25, 100–101, 125, 157

Mobbing: 65, 70

Regnskap: 134, 151

Speiderløftet: 18, 21, 24, 25, 101, 183

Nordtangen: 24

Rekruttering: 55, 139, 148–149, 152

Speidermetoden: 18, 22, 96–117, 130

Norges Speiderforbund: 24, 175, 176

Rover: 23, 24, 26–27, 36–37,41,56–57, 90–93, 101, 103, 105, 107, 109, 111, 113, 115, 117, 123, 135, 161, 174, 181

Speidermøte: 62–63, 107, 124–125

Olave Baden-Powell: 25, 178–179 Oppdager: 24, 26–27, 30–31, 41, 76–79, 101, 103, 105, 107, 109, 111, 113, 115, 117, 135–159

Roveraspirant: 36

Oppdagerprogrammet: 26–27, 31, 76–79

Rovernemnda: 174

Opplæring: 46–47, 52 Opptagelse: 24, 36, 41, 51, 107 Organisasjons­bestemmelser: 23, 51, 151 Organisasjonsstruktur: 174–175 Overnattingstur: 23, 122 Patrulje: 19, 24, 34, 41, 62, 103, 106, 120, 135, 137, 174 Patruljeassistent: 23, 24, 41, 62, 137 Patruljefører: 24, 34, 41, 56, 62, 63, 103, 117, 137 Patruljeførerting: 174

Rovermentor: 26, 36–37, 44, 117

Roverprogrammet: 26–27, 37, 90–93

Speidernes fellesorganisasjon: 175, 176 Speiderprogram: Se program Speidersekken: 124 Speiderskjerf: 24, 25, 41

Roverting: 174

Speiderstigen: 26–27, 74–95, 126–127, 137, 162

Samfunnsdeltakelse: 112–113

Sponsing: 152–153

Samfunnsengasjement: 22, 79, 83, 89, 93, 95, 112

Stammespråk: 149

Sang: 125, 131, 162, 163, 165, 166

Stifinner: 25, 26–27, 32–33, 41, 80–83, 101, 103, 105, 107, 109, 111, 113, 115, 117, 135, 160

Semestermerker: 26–27, 31, 33, 41 Semesterplan: 31, 33, 52, 128–129 Skjerf: Se speiderskjerf Sosiale medier: 65, 131, 141–143, 146 Speiderbladet: 24 Speiderbutikken: 24, 40

Stifinnerprogrammet: 26–27, 33, 80–83 Symboler og seremonier: 44, 106–107 Tapto: 25, 123 Tropp: 19, 23, 25, 34, 120, 135, 137, 174 Trygg speiding: 53, 64–65

189 Tur: 23, 60–61, 108–109, 122, 128–129, 130 Ungt lederskap – voksent nærvær: 116–117 Vandrer: 25, 26–27, 34–35, 41, 84–89, 101, 103, 105, 107, 109, 111, 113, 115, 117, 129, 135, 137, 161 Vandrerprogrammet: 26–27, 35, 84–89 Velkommen som leder: 14, 53 Velkomstbrev: 143 Verdensforbund: 18, 19, 25, 175, 176– 177 Verdensorganisasjon: Se verdensforbund Verdenssenter: 181 Verdier: 14, 20–22, 24, 35, 44, 46, 51, 53, 75, 100, 137, 162 WAGGGS: 18, 22, 25, 41, 138, 175, 176– 177, 178–178 WOSM: 18, 22, 25, 41, 175, 176–177, 178– 178 YMCA: 18, 22, 25, 175, 176–177, 178–178 YWCA: 18, 22, 25, 175, 176–177, 178–178 Økonomi: 40, 46, 72, 130, 134, 151, 174 Økumenisk bevegelse: 18, 23, 77, 170 Åpningsseremoni: 62, 124–125 Årshjul: 138–139 Årsrapport: 138

190

NOTATER

191

Dette er kfukkfum- speiderne sin lederhåndbok. Boka skal utvikle deg som leder og hjelpe deg til å tilby et enda bedre speiderarbeid for barn og unge. I boka har vi samlet den mest sentrale kunnskapen om hvordan man planlegger og gjennomfører en speidersamling samt det du trenger vite om organisasjonen. Lederhåndboka skal være et nyttig verktøy for alle ledere.

Takk for at du er leder hos kfuk-kfum-speiderne!