Lederforum nr. 1 - 2021

LEDERFORUM N R . 1/ 2 0 2 1 – 19 . Å RG A N G . L E D ERB L AD FOR KFUK-KFUM-S PEID ERNE. KMS PEID ER.NO

LANDSTING 2021: PRESENTASJON AV KANDIDATER TIL LANDSSTYRET. TEGNESERIE: LEDERSTIEN. LANDSLEIR 2022: FØRERPATRULJEN GLEDER SEG TIL LEIR. ROVERSIDENE: FIRE STEG TIL ET ROVERLAG. VEDLIKEHOLD: LÆR Å BRUKE EN METALLFIL. MITT FJELL: GRÅVOLA PÅ TYNSET. ANDAKT: GÅR DU ALENE?

3

TIL VI MØTES IGJEN RUNDT LEIRBÅLET

12 ROVERSIDENE

Leder

LANDSTING 2021: VALG

Her får du en presentasjon av fore­ løpige kandidater til landsstyret.

Store og små nyheter fra organisasjonen.

7 VEKSTUNDERSØKELSE

16 LANDSLEIR 2022

Vi har spurt gruppene om kjennskap til programressurser, medlemsutvikling og hvordan koronasituasjonen har påvirket gruppene. Les hovedfunnene i undersøkelsen.

8 TEGNESERIE

Hvordan starte med lederstien i deres gruppe. Kort fortalt!

10 LANDSSTYRET HAR ORDET

Landssjef Gunvor Meling og viselandssjef Thor Andreas Moe Slinning skriver om motivasjon og engasjement.

11 GÅR DU ALENE?

2 • LEDERFORUM

14 FORBUNDSNYTT

Andakten er skrevet av Eirik Fjellestad og hentet fra boken Korte speiderandakter.

Førerpatruljen er i gang med plan­legging­en og gleder seg til landsleir på Forsand.

18 UNDERVERKER MED METALLFIL

Med en fil kan du få gruppas leirutstyr i tipp topp stand. Lær hvordan du filer en øks eller en spade enkelt med metallfil.

20 INKLUDERING OG MANGFOLD

Hvordan jobbe for at det er plass til alle rundt leirbålet?

22 MITT FJELL

Marcus Frølich skriver om Gråvola, hans fjell på Tynset.

24 ARRANGEMENTSINFO

Aktuelle arrangementer.

Foto: Thor Elvebakk

4

Fire steg til hvordan du kommer i gang med et roverlag.

... varmen fra en sidemann.

Fra en venn. Fra en medleder.

En turkamerat.

Til vi møtes igjen rundt leirbålet Når vi igjen møtes rundt leirbålet vil jeg glede meg mer over varmen fra menneskene rundt det, enn selve bålet. Jeg gleder meg til vi igjen kan sitte tett i tett med gamle venner og nye bekjente. Til vi igjen kan være tilstede sammen. På samme sted.

DET FØLES SÅ FJERNT, men likevel nærmere

enn på lenge. Ikke varmen fra et leirbål. Jeg har fyrt mangt et bål i det siste. Men varmen fra en sidemann. Fra en venn. Fra en medleder. En turkamerat.

En leder som tålmodig hjelper en speider med å føre tauet riktig gjennom løkken. Å SI GOD NATT til en fullstappet hems med sti­ finnere, på tur hjemmefra for første gang.

Vi savner fort ting vi tidligere tok for gitt. Å slå av en prat i dokøen på leir, uten å måtte tenke på både en og to meter med avstand.

En speider som strekker ut hånden for å hjelpe en venn over elva. Å KUNNE HJELPE en oppdager som har slått seg,

Fellesskapet.

Møtepunktene.

Turene.

Leirbålene.

Hverandre.

Det føles så fjernt, men likevel nærmere enn på lenge.

uten å tenke på avstand og smittevern. Slippe å holde unaturlig avstand til et lite barn som bare trenger trøst.

Klemmen og den spontane gleden til speidere som møter vennene sine på speidermøter. Å kunne planlegge ting uten hele tiden å ta forbehold.

LEDERFORUM

R ED AK TØR AV L ED ER F O R U M

Utgiver:

Landssjef: Gunvor Meling

Norges KFUK-KFUM-speidere

Generalsekretær: Svein Olav Ekvik

Nr. 1/2021

Postboks 6810 St. Olavs plass

Layout: Helene Moe Slinning / strokdesign.no

19. årgang

0130 OSLO

Trykk: 07 Media AS

Lederblad for Norges KFUK-KFUM-speidere

Tlf: 22 99 15 50

Forsidefoto: Anne Månum

post@kmspeider.no

Opplag: 3800

kmspeider.no

Ragnhild Erevik Fosse / ragnhild@kmspeider.no

facebook.com/kmspeider

Redaksjonskomité:

Lederforum er Org.nr: 971.274.018

trykket på miljø-

Anne Månum

Bankgiro: 3000.16.88487

vennlig papir.

1

24

Katrine Andersen

M

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

Redaktør:

LEDERFORUM • 3

VALG:

KANDIDATER TIL LANDSSTYRET

STILLER TIL VALG SOM LANDSSJEF:

STILLER TIL VALG SOM VISELANDSSJEF:

THOR ANDREAS MOE SLINNING (43)

MARIANNE NORLAND (30)

SIREN THERESE KLAUSEN (30)

Søndre Slagen KFUK-KFUM-speidere, Vestfold

Uburhedleren KFUK-KFUM-speidere, Rogaland

Kristiansand V KFUK-KFUM-speidere, Agder

1 Jeg ønsker å være med å videreføre det arbeidet som landsstyret har gjort de siste to årene, især med igangsetting og gjennomføring av den nye visjonen «Rundt våre leirbål er det plass til alle». Gjennom arbeidet i landsstyret ønsker jeg å bidra til at KFUK-KFUM-speiding er en aktivitet hvor barn og unge kan kjenne seg hjemme og være seg selv. At de kan oppleve glede, mestring, læring og tro, i utfordrende og samtidig trygge rammer.

1 Jeg syns det er spennende å være med i diskusjoner og prosesser som har som mål å flytte eller utvikle en organisasjon fra et nivå til et annet. Har erfaring fra andre styreverv sentralt, og er nysgjerrig på hvordan KFUK-KFUM-speiderne fungerer på innsiden.

1 De siste to årene mine i landsstyret har lært meg mye! Jeg føler jeg har blitt bedre kjent i organisasjonen, blitt kjent med flere speidere og blitt bedre kjent med de ansatte. Å være i landsstyret er spennende, og jeg har troen på at jeg kan lære mer og gjøre en god jobb videre! Jeg har lyst til å være med videre for å jobbe med hjertesakene mine og for å være med å gjøre organisasjonen vår enda bedre!

I en urolig tid med pandemi, restriksjoner, begrensninger i aktiviteter og sosialt samvær, mener jeg at speideraktiviteter lokalt i gruppene er og har vært, et svært viktig bidrag til samfunnsstabilitet og normalitet for barn og unge. Jeg ønsker at landsstyrets arbeid er med på å legge til rette for best og mest mulig lokalt speiderarbeid, og på den måten ta samfunnsansvaret på alvor.

Jeg tror på kontinuitet i styrearbeidet, og har derfor takket ja til utfordringen fra valgkomiteen, om å stille til valg for en ny periode.

2 Åpent medlemskap. Legge til rette for at mennesker kan være seg selv. Lage trygge felleskap, hvor fokuset er på å gjøre hverandre gode. Nysgjerrighet, læring og utvikling.

Programutvikling. Landsleir.

4 • LEDERFORUM

2 Mine hjertesaker er transparens. Er forbundet vårt der vi ønsker å være? Er det samsvar mellom strategiplanen landstinget vedtar og de aktivitetene vi foretar oss? Og hva må til for å oppnå den balansen? Ellers så syns jeg at samfunnsengasjementet speideren står for er enormt viktig. Hvilken betydning speideren har for mennesker som ikke bor i Norge eller Norden er også veldig interessant.

2 Av hjertesaker så betyr inkludering mye

for meg! Som liten var speideren en av de få aktivitetene jeg kunne delta i, og det ble gjort tilpasninger slik at jeg kunne få være med.

Det har betydd så mye for meg at selv med fysiske utfordringer fikk jeg være med, jeg var en i gjengen uansett! Speiding er en teamaktivitet og vi gjør hverandre gode! For meg betyr det også at vi må inkludere alle - uansett om det er kjønn, legning, tro, bakgrunn eller fysiske/psykiske utfordringer med i spill.

Vi må tilpasse aktiviteten og gjøre det mulig å mestre for alle!

Som tidligere jentespeider så er KFUK-arbeid sentralt i mitt hjerte! Etter verdens konferansen i Johannesburg fikk jeg enda mer øynene opp for YWCA/KFUK sitt arbeid for jenter og kvinner, rettigheter og utfordringer!

Kandidatene er stilt følgende spørsmål: 1: Hvorfor ønsker du å sitte i landsstyret?

2: Hva er dine hjertesaker i speiderarbeidet?

STILLER TIL VALG SOM LANDSSTYREMEDLEM: AMALIE WOLLMANN (23) Ørsta KFUK-KFUM-speidarar, Sunnmøre 1 Eg ynskjer å ta større del i den

nasjonale speidarrørsla. Jobbe for mangfald i speidaren, spesielt på bygdene. Vere med å fronte at KFUK-KFUM-speidaren er for alle uansett alder, kjønn, legning, religion og bakgrunn. Speidaren har alltid vore ei glede i min kvardag og eg ynskje å dele den gleda med så mange som mogleg!

2 At alle skal føle seg velkomen,

og føle ei tilhørigheit i speidaren.

ANNLAUG HALVORSEN ENGMARK (62) Norheim KFUK-KFUM-speidere, Haugaland 1 Jeg har sittet en periode før

i landsstyret og opplevde det veldig interessant, lærerikt og givende. Flott å få være med å prege innholdet i arbeidsprogrammet og framtidig strategiplan. Får jeg sjansen til en periode til i landsstyret vil jeg bidra med min erfaring til å fremme speiderarbeidet som et unikt barne og ungdomsarbeid i samfunnet vårt, samt lederrekruttering.

2 En av hjertesakene mine er

at menighetene våre skal se på speiderarbeidet som sitt flotte og unike barne og ungdomsarbeid som en del av trosopplæringen.

God lederomsorg! Rekruttering av godt voksne speidere som kan være en ressurs for at unge speider­ledere kan stå i opp­gavene. Fokus på foreldregrupper som støtteressurs for speidergruppen. Arbeide for opprettelse av nye speidergrupper.

Styrke integreringsarbeidet for barn og unge med ulike behov.

LINA MYRENE MYROLD (25) Ulstein KFUK-KFUM-speidarar, Sunnmøre 1 Eg ynskjer å bidra til det flotte

arbeidet KFUK-KFUM-speidarane har gjort for meg og mange andre. Vi er ein viktig organisasjon for å skape fellesskap og eg har mykje å bidra med til dette arbeidet.

2 Mi hjartesak er at born og

unge skal finne glede i å vere ute, at speidaren skal vere ein stad for alle. Fellesskap.

HALVARD STRØMME WERSLAND (22) Byhaugen KFUK-KFUM-speidere, Rogaland og Ringen student­ speiderlag, Oslo 1 Speiderarbeidet når ut til barn

som kanskje ikke finner sin plass på andre arenaer. Selv om vi er åpne og tilgjengelige for alle, når vi ikke nødvendigvis ut til alle.

Dette er et arbeid vi har startet med, ved å vedta strategien vår med visjonen, og jeg har lyst å være med å dra dette arbeidet videre. Jeg brenner for inkludering, ungt lederskap og mestring på tross av utfordringer, og jeg ønsker å gjøre en stor forskjell innenfor dette ved å være med i landsstyret.

2 Hjertesakene jeg brenner litt

ekstra for er inkludering og mangfold, god ledertrening av speidere i alle aldre og at alle skal få oppleve ekte mestring. Det er viktig at arbeidet vårt fungerer optimalt, at inkluderingsarbeidet vårt faktisk fremmer genuin inkludering, at ledertreningen faktisk utdanner best mulig ledere og at alle opplever å mestre utfordringer.

LEDERFORUM • 5

STILLER TIL VALG SOM LANDSSTYREMEDLEM: ALFRED MESTAD RØNNESTAD (22) Gand KFUK-KFUM-speidere, Rogaland og Ringen studentspeiderlag, Oslo 1 Jeg ønsker å sitte i landsstyret

for at KFUK-KFUM-speiderne skal være en inkluderende organisasjon der unge får muligheter til å utvikle seg til å bli gode medborgere i samfunnet. Landsstyret er en patrulje som trenger ulike personligheter og egenskaper til å fylle ulike roller. I landsstyret kommer jeg til å være en ung stemme med mye tyngde fra både lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan.

Jeg er glad i å bygge relasjoner med nye mennesker og prøver å komme med nye ideer og å se saker fra ulike sider. Jeg tror at erfaringen og innsikten jeg sitter med, vil være en styrke å ha med seg som landsstyremedlem.

2 Jeg ønsker at flere skal få delta

på kurs og arrangementer både nasjonalt og internasjonalt fordi det har en utrolig stor verdi for enkeltmenneske, men også for speidernes lokale gruppe. Vi er en speiderbevegelse i endring.

Det er derfor viktig at vi rekrutterer rovere til å bli ledere. Det er ikke bare for å fylle stabsroller på kurs, i kretsstyret eller som leder i gruppa, men for å ta organisasjonen videre, som igjen vil være med på å gi mestringsfølelse og opplevelser for livet.

JARL THORE LARSEN (45)

MARTA EWA RADWANSKA (28)

EILIV SKOMEDAL (63)

Grimstad KFUK-KFUM-speidere, Agder

PHN / Ullern KFUK-KFUM-speidere, Oslo

Hana KFUK-KFUM-speidere, Rogaland

1 I min første periode i landsstyret har jeg blitt kjent med enda flere brikker i vår organisasjon, samt speidere og ledere i andre kretser - slik jeg ønsket da jeg gikk inn i landsstyret for to år siden.

Jeg ønsker å sitte videre i landsstyret for å bidra som bindeledd mellom ledere, kretsene og forbundskontoret så vi fortsetter å videreutvikle vårt speiderarbeid.

1 Jeg hadde ikke store ønsker om å sitte i landsstyret før jeg ble spurt. Etter en hyggelig prat med valgkomiteen tenkte jeg at jeg har fått så mye fint ut av speiderarbeidet da jeg var barn, gjennom ungdomsårene og som voksen, at jeg har lyst å gi tilbake av min tid og erfaring for å utvikle organisasjonen og oppnå de målene vi ser for oss for de neste fem år. Jeg har veldig lyst å jobbe strategiske med KFUK-KFUM-speiderne i kommende periode. Jeg vil gjøre mitt beste for å sikre at rundt vårt leirbål er det plass til alle.

1 Med litt oversikt ser jeg hvor viktig speiderarbeidet er for de som vokser opp og vil gjerne bidra til å styrke dette arbeidet.

2 Fornøyde speidere som får

utvikle seg og oppleve mestring gjennom opplevelser, utfordringer og variert aktivitet skapt av engasjerte patruljeførere og ledere. At vi gjør ledergjerningen så lett som mulig gjennom veiledning, faglig påfyll fra vårt innholdsrike program og deling av gode ideer. Motiverte ledere som opplever mestring ved å skape gode speideropplevelser for barn og unge ute i gruppene.

2 Min hjertesak er særlig å

hjelpe patruljene til å fungere som den viktige basisen de er for arbeidet. Hvordan kan det gode programmet vårt tas i bruk på en enklest mulig måte i patruljene slik at det gir mestring og glede?

Dessuten synes jeg det er viktig at organisasjonen virkelig utnytter den supre ledertreningen patruljelivet er.

2 Samfunnsengasjement,

personlig utvikling og brorskap. Å være speider betyr for meg å være aktiv og modig og prøve mitt beste å endre verden til et bedre sted. B-Ps sine ord: Medan du lever ditt liv på jorda, så prøv å gjera noko godt som kan vera att etter deg, inspirerer meg mye. Men for å gjøre en endring trenger man å utvikle seg og bekjempe utfordringer som kommer. Det hjelper at jeg har med meg de fineste speidervenner som alltid er beredt og klare til å hjelpe, inspirere og støtte meg. Jeg synes det er fantastisk og unikt at jeg er en del av verdens største familie av mennesker som deler mine verdier, og det gir meg trygghet og støtte.

På landsting.no kan du lese full presentasjon av alle kandidater.

Vekstundersøkelse I november ble det sendt ut en undersøkelse til alle speider­ gruppene. I under­søkelsen ble det stilt spørsmål om speider­ gruppen, kjennskap til og bruk av p ­ rogramressurser, medlemsutvikling og hvor­ dan korona­situasjonen har på­virket gruppene.

TEKST:

HOVEDFUNN I UNDERSØKELSEN • • •

85 % av alle grupper har fått nye speidere det siste året. 56 % har også fått nye ledere.

30 % av gruppene har negativ medlems­ utvikling. Resten er stabile eller øker.

Halvparten av gruppene har en plan for rekruttering, og like mange har gjennomført rekrutteringstiltak i løpet av 2020. De største hindrene for å rekruttere ledere er mangel på kandidater, at kandidater ikke svarer, eller at nåværende ledere ikke har tid.

Materiell •

1,1 % 42,4 %

26,1 %

•

•

• • Økende Synkende Stabil Vet ikke

Aktivitetsbanken, speiderhåndboka og gruppenettsider er de ressursene som blir brukt flittigst.

60 % har brukt en eller flere av forbundets verktøy knyttet til korona og smittevern.

Koronasituasjonen

•

30,4 %

HVA KAN DERE GJØRE?

Vekst

Magnus Heltne

MEDLEMSUTVIKLING

92 grupper svarte på undersøkelsen. Takk til alle som bidro.

Koronasituasjonen har ført til redusert aktivitetsnivå, men har ikke hatt store påvirkninger på gruppenes medlemsmasse og økonomi.

57,6 % av gruppene hadde aktiviteter fra mars og til sommeren. 93,5 % har hatt aktivitet i høst. Mange opplyser at de har flyttet møtene utendørs.

17 % av speidergruppene har hatt økonomisk tap som følger av korona.

16,3 % av gruppene melder om medlems­ nedgang som følge av koronapandemien.

Samtidig melder 17,6 % av gruppene at de har fått flere medlemmer på grunn av koronasituasjonen.

I Hypersys finner dere statistikk for deres gruppe. Ta med denne på neste ledermøte og se hvordan deres utvikling har vært det siste året. Ser dere noen trender? Et fall i antall nyinnmeldte speidere kan være et tegn på at det er på tide å prøve å rekruttere noen flere medlemmer. Lurer dere på hva andre speidergrupper gjør? Under er de vanligste svarene fra undersøkelsen.

De vanligste tiltakene for å rekruttere speidere er: • • • •

Sende ut invitasjon gjennom menigheten.

Lapper på alle barneskoler.

Informasjonsmøte med foreldre til barn i tredje klasse.

Arrangement på Facebook via kommunenes arrangementskalender.

De vanligste lederrekrutterings­ tiltakene er • • •

Spørre foreldre eller bekjente.

Rovere som blir ledere.

Annonse i sosiale medier.

Hvis dere vil ha mer inspirasjon til vekstarbeidet kan dere se det oppdaterte vekstheftet «Bli flere!» som ligger på kmspeider.no eller ta kontakt med forbundskontoret.

LEDERFORUM • 7

Mhm… Mhm…

Ledermangel Ledermangel

Hun Hun sa det sa ble det mer ble mer å gjøre å gjøre enn enn hun hun hadde hadde sett sett for seg. for seg.

Skulle Skulle ønske ønske ere ere ledere ledere startet startet hos hos oss. oss.

Jeg Jeg vet. vet.

Vi Vi trenger trenger virkelig virkelig ere ledere ere ledere nå. nå.

TenkTenk at det at er detsåer så vanskelig vanskelig å rekruttere å rekruttere ledere ledere når det når er detsåer så meningsfylt meningsfylt og og morsomt morsomt å drive å drive med med speiding? speiding?

Ja, synd Ja, synd Trude Trude sluttet sluttet siden siden hun hun ikkeikke hadde hadde tid. tid.

VlVl er er rkrttre rkrttre

eeee g g ehld ehld ldee ldee dre dre ar? ar?

D D brd brd dre dre egnn egnn ... mdmd ...

!! !! T T SS SS  P P

NN E E I I T T S S R R EE D D E E LL

22

FRFR DRE DRE TENER TENER HEM HEM GOR GOR FÅ DT Å FÅÅ DT ? ?

SNLGGØR SNLGGØR A DRE A DRE TENER TENER LDEE LDEE

  VE VE PGOPLGG L G O E E   IL ILS OS O I HRIGHØRGØRE   SR SM Å MÅ VESVESE R R M M K K S SBE BE L L RL RL

11

Vil du Vilbli dumed? bli med?

33

R OP R OP FØLE FØLE HEM HEM ? ?

HEM HEM

44

LDENE LDENE MDMD PAT PAT T E T E ATAE ATAE E E LGLG O O HRHR DRE DRE Hva Hva vil du vilgjøre du gjøre mer mer av? Er av?det Er noe det noe du du ønsker ønsker å lære? å lære?

PP

PP PP Patr Paultrjeulje 8 • LEDERFORUM

PP FF

PP

Jeg Jeg vil være vil være med med på turer, på turer, og skulle og skulle gjerne gjerne hatt hatt en en mentor. mentor.

Jeg Jeg har også har også lyst lyst til å til draå på dralederkurs, på lederkurs, og og kanskje kanskje ha ansvar ha ansvar for speidermøte for speidermøte annenhver annenhver uke?uke?

HSK HSK Å GÅGD G GD OPLÆRNG OPLÆRNG TL NE TL NE LDEE LDEE

5

G LDENE GD SØTE O OPLÆRNG

Kan du være mentor for Silje?

Ja, veldig gjerne!

Jeg tenker vi kan ha en lederhelg snart og bestille et lederkurs fra forbundet.

Ja, god idé! Hva med Dagskurs Førstehjelp?

6

HLVEI U I SMETEET:

TD FR Å EALER O JSTRE!

Hvordan går det?

Bra, men det er travelt. Vi burde få med en leder til.

Jeg synes du har gjort en god jobb som stiinnerleder. Du har full kontroll på speiderne og den forrige turen kk gode tilbakemeldinger.

Vi kan gjerne få med en leder til. Vil du forresten være med på en lederhelg med kurs?

Ja, det høres gøy ut!

7

DA PÅ LDETU SMMN

ELE BSTLL LDEKUS TL DRE

E VKTG Å PIOITRE DT SSILE OSÅ FR LDEN

Hvordan synes dere det går?

8

T E PAT O VIE VDEE I SUTEN A SMETEET Jeg vil prøve å være leder for vandrerne neste semester. Og jeg har lyst til å være med på leir neste sommer.

Hva har du lyst til videre?

Det går bra, deilig med påfyll og kurs og ikke minst tid sammen ute i skogen.

Har vi de lederne som trengs?

9

PANEG NST SMETE

Trenger vi ere ledere?

Sak o frvntiner g vkar ed edrn i rupa ve sm  jør va ese emstr.

FNN T VE DRE REGE O SAR MD Å RKRTTRE. LEDERFORUM • 9

LANDSSTYRETS HJØRNE

Kjære speidarleiar!

KVA MOTIVERER DEG? Kva gir deg kjensla av at du kan gjere kva det skal vere?

Kva gir deg energi?

MOTIVASJON OG ENGASJEMENT kan variere gjennom livet. I periodar kan ein kjenne på at alt er mogleg, og at energien strekk til alt mogleg og meir til. Andre gonger kan det holde hardt å komme gjennom det ein har på blokka.

SOM FRIVILLIGE legg me ned utruleg mykje tid, energi og motivasjon i å skape

gode møter – både for speidarane, roverane og leiarane våre. Og me gjer det i fellesskap. Men korleis drar me fellesskapet saman, og sørger for at ein får nok støtte, utvikling og variasjon til at det gir meir energi enn det tapper?

NOKRE GONGER klarer me sjølv å finne ut kva me treng for å lade opp ­batteria

våre. Kanskje klarer me til og med å formidle det til dei rundt oss. Andre tider klarer me korkje å sjå sjølv eller fortelje andre kva me treng. I begge tilfelle er det naudsynt å ta ein fot i bakken – kva skal eg gjere no? Skal eg halde fram med det eg gjer, ønsker eg nye utfordringar eller treng eg ein pustepause?

KVA TRENG DU? Kva motiverer deg? Og veit du kva som motiverer og gir energi

til dei du har rundt deg?

I SPEIDAREN HAR ME mange arenaer der me kan vere deltakar, bidrags-

ytar eller leiar på ulike vis. Me kan vere med på kurs eller konferanse, vere i ei gruppe, delta i eit prosjekt eller utval, stille til val på ulike nivå eller planlegge landsleir. Me kan ta pause. Og treng me avveksling er det mogleg å prøve noko anna, og sjå korleis ei anna rolle endrar både ein sjølv og dei ein arbeider saman med. Nokon av oss får energi i samværet, andre i pusterommet i mellom.

ME TRENG å bli følgt opp, me treng å bli sett, me treng å få utvikle oss og me treng støtte. Og dei rundt oss treng at me følger dei opp, at me ser dei, at me gir dei rom for utvikling og støtter dei.

ME TRENG kvarandre.

Speidarhelsing Gunvor, landssjef og Thor Andreas, viselandssjef

10 • LEDERFORUM

TEKST: Eirik Fjellestad FOTO: Jiri Paur

Andakten er hentet fra boken «Korte speiderandakter» utgitt av Frikirkens speiderkorps. Den kan kjøpes på speiderbutikken.no.

GÅR DU ALENE? JEG LIKER å gå alene ute om vinteren. Når det er kaldt. Snøen dekker landskapet. Frostrøyken står fra pusten. Luften er frisk og klar. Solen reflekteres i snøen gjennom en disig himmel. Men jeg liker best å gå alene på dagen. Når lyset er fremme, og jeg vet at jeg har mennesker rundt meg. Når det blir mørkt og kaldt kjenner jeg lettere på ensom­ heten. Tomheten i en kald og mørk verden. Følelsen av å gå alene. At det ikke er sånn det skal være.

VI MENNESKER er ikke skapt til å være alene. Vi er skapt sammen. I

familier. Vennskap. Nærhet. Bibelen bruker disse ordene om hvordan vi som kristne er blitt en del av Guds familie: For om en del av kroppen sliter, sliter alle de andre med. Og om en del får ære, gleder alle de andre seg! (1. Kor 12:26).

VI ER IKKE MENT til å være enkeltpersoner som går hver sin retning

uavhengig av hverandre.

GJENNOM JESUS sin død og oppstandelse for oss har Gud gjort oss

til hans familie. En familie står sammen når det er vanskelig. Er der for hverandre når en har det vondt. Kjenner varme i hjertet når andre opplever noe godt. Jeg blir sterkere i meg selv, fordi jeg vet jeg har en god familie som er der for meg når jeg trenger det. Som vil meg det aller beste.

Bønn: Gud, hjelp meg være en god bror/søster i din familie.

Vi takker for

Vi ber for

• Alle som har tatt på seg nye verv og oppgaver i det nye året, spesielt alle som har engasjerer seg i arbeidet med landsleir i 2022.

• Innsatsen og engasjementet som er vist i Globalaksjonen i høst og i vinter.

• Speiderledere som har stått på gjennom et vanskelig og uforutsigbart år.

• Årets landsting, og om at det gjøres gode valg for organisasjonens framtid.

• Kretsenes årsmøter og alle som stiller til valg.

• At vi snart kan møtes rundt leirbålet igjen.

• Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Telemark, Trøndelag, Vestfold og Østfold kretser.

LEDERFORUM • 11

roversidene

STEG TRE: Fordel oppgav ene. Kan noen være ans varlig for roverlagets kanaler i sos iale medier? Foto: Peder Undheim

TEKST: Guro Fuglestad

HOW TO

ROVERLAG Å starte et roverlag kan virke vanskelig og tidkrevende, men rovernemnda er her for å hjelpe deg!

Her kommer et forslag til hvordan dere kan komme i gang på kun fire steg.

STEG 3

STEG 1

FØRSTE OFFISIELLE MØTE SAMLE SAMMEN noen ­interesserte ungdommer.

Dette kan være speidere i gruppen din, skolekamerater eller andre kjente eller ukjente.

Flott, nå har du og roverlaget ditt første møte! Bli kjent med hverandre og finn ut hva dere vil videre og legg gjerne en møteplan for resten av halvåret. Sjekk ut aktivitetsbanken på kmspeider.no for møteforslag og merker dere kan ta.

For at et roverlag skal fungere er det lurt å dele på opp­ gavene. Under kommer eksempel på roller dere kan ha.

Leder: Generelt ansvar for roverlaget, delegerer

oppgaver til andre. Når lederen er valgt av lagsmedlemmene må han eller hun godkjennes på gruppeting.

Nestleder: Hjelper leder med det som trengs.

Tur- og aktivitetsleder: Ansvarlig for turer og får med gruppen på roveraktiviteter i kretsen eller nasjonalt.

Dugnadsleder: Fikse småjobber til g ­ ruppen slik at dere kan tjene penger til merch og diverse.

SoMe-ansvarlig: Lage en brukerprofil på Insta og oppdater følgerne deres med bilder fra møter, aktiviteter og turer. På den måten kan flere få høre om roverlaget deres og bli med.

STEG EN: Samle en gjen g interesserte ungdommer. Foto: Ped er Undheim

STEG 2 INVITER DISSE TIL ET MØTE

med bål og s'mores. S'mores lager dere enkelt med kjeks, melke­sjokolade og marshmallows. Dere kan invitere muntlig, gjennom et Facebookarrangement eller ved å dele ut lapper eller henge opp plakater i nærmiljøet deres.

Kontakt gjerne roverombudet i kretsen deres for å bli en del av nettverket av roverlag i ­regionen. Dersom du ikke vet hvem dette er, kan du ta kontakt med rovernemnda eller finne det på rover.kmspeider.no. artset hyggelig oppst STEG TO: Inviter til d Undheim ral Ha to: Fo s. lko møte med bå

12 • LEDERFORUM

STEG FIRE: Finn et navn til roverlaget deres! Foto: Lars Røraas

Dette er bare et fo rslag, det finnes like man ge måter å starte roverlag på som det er roverlag i landet!

Foto: Lars Røraas

STEG 4 GRATULERER! DERE HAR NÅ ET ROVERLAG.

Dersom dere vil være litt «extra avaganza» kan dere lage en egen logo, en tøff hettegenser eller lignende. Logoen er ansiktet til rover­laget og skaper tilhørighet.

Oppstartsfasen er nå over. Videre må dere bare følge planen dere har laget og ha det gøy! Husk at det viktigste er å ha det fint sammen. Ikke ha for store forventninger til dere selv! Legg opp til hyggelige samlinger hvor dere kan gjøre alt i fra å spille et brettspill, lage mat sammen eller lære noe nytt.

Trenger dere en ekstra utfordring, kan dere også prøve dere på graden roverekspert. Roverekspert er ment som en utfordring for rovere som trenger det lille ekstra i programmet. Dere finner mer info om roverekspert på rover.kmspeider.no.

Rovernemnda ønsker dere lykke til!

TRE GRUNNER TIL Å STARTE ET ROVERLAG

Digital

roverkongress DEN ANDRE HELGEN i februar hvert år arrangeres roverkongress. Dette er rovernes viktigste arrangement, hvor det bestemmes alt fra hvem som skal arrangere rovernes faste roverarrangementer, hvem som skal sitte i rovernemnda og andre viktige saker for roverne. Vanligvis skjer dette på et sted hvor rovere fra hele Norge møtes. I år gjør vi roverkongressen annerledes av åpenbare grunner.

Det blir et desentralisert arrangement, hvor man kan samles i mindre grupper rundt om i landet og følge roverkongressen digitalt.

FOR Å LAGE en digital roverkongress bru-

1

Det er lettere å beholde de eldre speiderne når dere har et roverlag å bli med i.

2

Dere kan ha kule prosjekter og dra på turer og leir sammen, enten i laget eller på roverlandsleir.

3

Et roverlag er en av vandrernes enheter på linje med oppdagere og stifinnere, og man kan søke penger fra gruppen for å gjennomføre aktivitet.

ker vi Google Meet og et møteverktøy som heter GoPlenum. Vi kan både se og høre de som snakker på Google Meet, samtidig som vi gjennom GoPlenum kan tegne oss til å få ordet, følge med på sakslisten og votere.

MER INFORMASJON om rover­kongressen, vedtak og valg finner du på kmspeider.no/ rover og ved å følge Rovernemnda på Facebook.

LEDERFORUM • 13

FORBUNDSNYTT Vi inviterer alle rovere, assistenter og ledere til årets store begivenhet! Hold av 22.–24. oktober til Lederkonferansen 2021 i Bergen.

Foto: Audun Berdal

PÅ LEDERKONFERANSEN blir det spennende

kurs og mange forskjellige aktiviteter. Det blir også stands, kursholdernettverk, tilbud om mentorsamtale og mulighet til å møte nasjonale utvalg.

På Lederkonferansen får du treffe andre speider­ledere fra hele landet, og du får kjenne på det gode lederfellesskapet. Mer informasjon om påmelding og program finner du på kmspeider.no.

Lederkonferansen 2021 Gjennom et spennende prosjekt jobbes det med å digitalisere leirbålskultur. Rop, sketsjer, sang og leker vil gjøres tilgjengelig gjennom små film­ snutter. Prosessen med å lage film­snutter er i gang og vi gleder oss til dere kan ta dem i bruk. Har dere leirbålsinnslag å bidra med?

På kmspeider.no/leirbaal kan du gå inn og sende inn egne filmklipp. Vi vet at det finnes mange varianter av leker, sanger, sketsjer og rop, og vi ønsker gjerne at dere i gruppene filmer noe av det dere gjør på deres leirbål. Har dere en unik lek eller en morsom sanglek og tenker at denne bør flere få lære? Send inn klippet slik at det kan være en del av en leirbålsbanken.

VI DIGITALISERER LEIRBÅLSKULTUR!

Deling av leirbålsinnslag gjør det også lettere for nye ledere å kunne ta del i og arrangere leirbål på en god måte. Leirbål er noe av det som er unikt med speider­ bevegelsen, og som nyintrodusert til speideren kan det være vanskelig å forstå kulturen. Vi lærer av å se ting visuelt, og det er mye med leirbål det er vanskelig å lese seg klok på.

Elise Vik Nordbrønd FOTO: Lars Røraas

Vi håper du vil bidra til å gjøre leirbålsinnslag tilgjengelig for flere ved å sende inn filmklipp!

TEKST:

14 • LEDERFORUM

skal ikke være nødvendig med mye tilrettelegging fra kretsens side, men kretsen må ha et lite apparat tilgjengelig for lokal bedømming.

Kretsen gjennomfører bedømmingen selv, men basert på nasjonale kriterier.

Foto: Nikolai Semb

Gjennom lokal bedømming velger kretsen én eller to lokale vinnere av finalen (antallet blir avklart senere), og disse patruljene går videre til Superfinalen, som er den andre nasjonale bedømmingsrunden som avgjør vinneren av hele NM. Dette betyr at dokumentasjon fra gjennomføringen av finaleoppgavene for vinnerpatruljene fra kretsene skal sendes videre til nasjonal bedømming.

SUPERFINALE – TRINN 2 AV DEN NASJO-

NM i speiding 2021

NALE FINALEN (NASJONAL BEDØMMING)

Nasjonal vinner av NM kåres basert på en runde med nasjonal bedømming av finaleoppgavene til vinnerpatruljene fra hver krets.

Vurderinger fra trinn 1 nullstilles, og all relevant bedømming gjøres på ny av en nasjonal, upartisk dommergruppe basert på innsendt materiale.

NM i speiding 2021 gjennomføres 13. juni i form av en nasjonal finale, som gjennomføres kretsvis, med en påfølgende nasjonal superfinale som avgjør NM-vinneren.

SLIK FUNGERER DET

FINALE – TRINN 1 AV DEN NASJONALE

Kretsene (gjerne i samarbeid med en annen krets) gjennomfører en kvalifisering i forkant av den nasjonale finalen. Kvalifiseringen i kretsene gjøres basert på nasjonale oppgaver. Kretsene kan selv velge gjennomføringsformen på kvalifiseringen. Dette vil gjøre det mulig for alle kretsene å gjøre det som passer best med tanke på antallet medlemmer og kapasiteten i kretsen.

FINALEN (LOKAL BEDØMMING)

Finalen vil bestå av en hemmelig oppgave som skal gjennomføres på cirka fem timer og bedømmes lokalt. Patruljene skal dokumentere gjennomføring gjennom bilder, video med mer.

På denne måten vil en nasjonal vinner kåres basert på felles kriterier, der de aller beste (1–2 fra hver krets) er med i superfinalen (trinn 2 av finalen) og dermed får like sjanser.

Oppgaven vil offentliggjøres den 13. juni og vil gjøres tilgjengelig for patruljene digitalt. Det

Mer informasjon om gjennomføringen av NM i speiding i 2021 finner du på nmispeiding.no.

Verdenstenkedagen 2021

INNTEKTSAKSJON merker og premiering

Temaet for Verdenstenkedagen 2021 er fredsbygging.

Fredsbygging er en viktig del av speiding, og det er like relevant i dag som for 100 år siden. Årets aktivitetsopplegg er delt opp i tre undertemaer: Stå sterk, stå opp og stå sammen for fred. Ved å delta på markeringen av verdenstenkedagen får man lære mer om temaet fredsbygging gjennom leker og aktiviteter.

20

Har en i din gruppe solgt mange kortpakker?

De to beste kortpakkeselgerne får et gavekort fra Speiderbutikken til en verdi av 1000 kroner.

Registrer dem i skjema på kmspeider.no/ kortpakke innen 3. april 2021 for å være med i trekningen.

PA

KK

20

KORT

Sett av dagen eller marker dagen på det speidermøtet som er nærmest 22. februar! Aktivitetsmateriell til bruk i din speidergruppe finner du på kmspeider.no.

Tenkedagsmerke selges i Speiderbutikken. Det er WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts), den internasjonale organisasjonen som alle jentespeidere er medlemmer av, som velger ut temaet for tenkedagen hvert år, men dagen er like viktig for gutter som for jenter!

Alle som selger to eller flere kortpakker kan få merke. Lederne bestiller merkene samlet for gruppa i Speiderbutikken. Merkene er gratis, dere betaler kun porto.

E R 2 0 1 9-

LEDERFORUM • 15

Møt gjengen som

PLANLEGGER LANDSLEIR!

Johan Andreas Håland Thorkaas

Wenche Orrebakken

28 år • Leirsjef

42 år • Viseleirsjef

Det kjekkeste med landsleir er å møte nye og kjente mennesker og arbeide med dem for å skape fantastiske speideropplevelser.

Å delta på landsleir er noko av det kjekkaste eg veit. Følelsen av fellesskap og å vere med på noko større kjennes både i magen og hjertet. Å møte igjen gamle venner og nye venner og saman lage mange små og store øyeblikk som gir minner og vennskap som varer livet ut er mitt store ønske for landsleiren i 2022.

Øystein Sørgjerd 36 år • Leder for forkynnelse og program Det kjekkeste med landsleir er fellesskapet. Fra alle leirene jeg husker har jeg stort sett ett minne som henger igjen. Og det håper jeg og vi i forkynnelse- og program­etaten greier å lage til speiderne som skal på leir i 2022.

Ingvild Berge Conradsen 23 år • Nestleder program Alt er kjekt på landsleir! Men om eg må velge noko må det vere alle dei gode samtalane og dei absurde påfunna ein har med gamle og nye venar.

Maren Pernille Indreeide Øvregaard

Kari Brenna

Jone Surnevik Kristiansen

Bjørn Ødegård

25 år • Nestleder forkynnelse

51 år • Leder for teknisk

30 år • Nestleder teknisk

35 år • Nestleder teknisk

Det beste med landsleir er å bygge leir sammen med nye og gamle venner, og å se stab og deltakere få opplevelser for livet.

Det kjekkeste er alt arbeidet som ligger i det å arrangere leir og alt samarbeidet som skal til for å få en bra leir.

Det kjekkaste med landsleir må vere å sitte rundt eit bål saman med andre utover dei seine sommarkveldane. Det er noko heilt spesielt med den stemninga!

16 • LEDERFORUM

Fellesskap og mestring! Bålkos med gode samtaler og nye bekjentskap.

Dette synes fører­patruljen er det kjekkeste med landsleir!

Sindre Nesse

Tov Eirik Flatin

28 år • Leder for økonomi og administrasjon

24 år • Leder for HMS, logistikk og vertskap

Elise Vik Nordbrønd 25 år • Prosjektkoordinator

Fellesskapet og stemningen på leirbål, haik og Globalløp!

Amalie Ulevik Bjerk

Julie Andrea Taule Nordli

23 år • Leder for intendantur

27 år • Nestleder intendantur

Det kjekkeste med landsleir er de minnene og opplevelsene vi skaper i fellesskap på leir. Å kunne møte speidervenner igjen er viktig for å trives på leir og bygge videre på vennskapet, men også det å skaffe seg nye bekjentskaper gjør det moro å dra på leir. Vi sees på landsleir i 2022!

Det eg synest er det kjekkaste med å vere på landsleir er å møte venar og kjenningar frå heile landet igjen. Landsleir gjev ein også moglegheita til å lære noko nytt, både om ein sjølv, nye ferdigheiter, røynsler og kunnskapar.

Det kjekkaste med landsleir for meg er det store fellesskapet vi skapar saman. Alle strekkjer seg langt for å gje alle speidarane ei god oppleving og ein plass å høyre til, slik at ein dreg heim med ei kjensle av tilhøyrsle.

Marianne Karlsen

Amalie Lepsøy Hansen

Stian Rugtvedt

Ingvild Kjosavik

43 år • Nestleder økonomi og administrasjon

25 år • Nestleder HMS, logistikk og vertskap

47 år • Leder for lokalkomiteen

51 år • Nestleder for lokalkomiteen

Det kjekkeste med landsleir er samholdet og gleden som oppleves underveis, og å sitte ved bålet sammen med gode venner om kvelden og se flammene slukne og glørne gradvis dø ut.

Å være på leir innebærer å være omgitt av ja-mennesker. Det er mennesker som har gode verdier, en opplever fellesskap og en får energi.

Det aller beste med landsleir er den spontane gjensynsgleden som kan sees rundt på leirområdet. I tillegg et det så kult at vi sammen bygger opp en midlertidig «by» på størrelse med en norsk median-kommune og drifter i en uke. Det viser et enormt engasjement fra alle medlemmene våre, noe som er ganske unikt.

At ein får vera del av noko stort og at ein ser at me er mange. At ein får vera med på spennande aktivitetar og får inspirasjon til arbeidet i speidargruppa.

Det eg synst er det kjekkeste med landsleir er fellesskapet og samholdet, og å møte igjen gamle venner frå heile landet.

LEDERFORUM • 17

Slik bruker du en HÆLEN

EGG EN

METALLFIL

TEKST OG FOTO:

Vidar Lyrstrand

En metallfil kan brukes til mange ting. Lærer du å bruke den vil du oppdage at du kan få en skarp egg på mange forskjellige redskaper og det blir slutt på sløve økser og spader i gruppas leirutstyr.

DET FINNES MANGE ulike typer metallfiler, og noen er laget til

bestemte oppgaver. Men de vanligste er en flat fil og en rund fil. En flat fil er laget for å slipe motorsagkjeder, og det er fil for en speider. Med den kan du slipe for eksempel øksene eller spadene i gruppas leir- og turutstyr.

FØR DU BEGYNNER å file er det et par ting du kan gjøre for å få et

«Å jobbe med en metallfil er ganske enkelt, og du blir fort vant til det. »

godt resultat: • Sett fast det du skal file. Det kan du gjøre i en dreiebenk, eller med en tvinge.

• Godt lys er til stor hjelp.

• En skarp/ny fil gjør jobben lettere.

• Bruk en sprittusj til hjelp.

NÅR DU JOBBER med en fil er det best å ha begge hender på filen,

en hånd på skaftet og den andre på spissen av filen. En fil skjærer på fremover-bevegelsen, derfor skyves filen frem og løftes tilbake.

SKAFTET

Jobb om mulig alltid vekk fra eggen, så er det enklere å ha god kontroll og det er vanskeligere å skjære seg. Om du vil slipe (bryne) en øks kan du begynne filtaket ved hælen av øksehodet og avslutte hvert strøk når filskaftet kommer til eggen på øksen.

MED EN GOD ELLER NY FIL vil du merke at den griper fast i metallet

og du trenger ikke å presse hardt. Om du må file mye av kan du presse litt i begynnelsen, og lettere når du nesten er ferdig.

Triks med tusj

Det vil danne seg en løvtynn, ru kant med metall på undersiden av den eggen du filer. Når du har den kanten på hele eggens lengde kan du snu øksen og file den andre siden.

Bruk en sprittusj til å tegne opp det du skal file på. Når du da filer kan du lett se hvor du filer og om du har riktig vinkel på filen. Du kan fint bruke dette trikset flere ganger mens du filer.

NÅR DU FILER vil det samle seg metallspon i filen. Disse kan du rense ut med en filbørste eller med en grov klut. Renser du den ofte vil den skjære bedre og mer effektivt.

18 • LEDERFORUM

Slik starter du et filtak.

Avslutning av et filtak.

Rens filen ofte for metallspon.

Før bryning med metallfil.

Etter bryning med metallfil.

Sprittusjtrikset! Fargelegg eggen med en tusj før du filer.

Når er det enkelt å se hvor du filer.

Det vil danne seg en løvtynn, ru kant med metall på undersiden av den eggen du filer.

Snu øksen når du har en tynn kant med metall hengende på hele eggens lengde.

LEDERFORUM • 19

Ragnhild Erevik Fosse Katrine Stenerud Andersen

TEKST:

Hvordan jobbe med

FOTO:

mangfold og inkludering?

Rundt våre leirbål er det plass til alle, sier visjonen vår.

Hvordan kan dere jobbe for at det skal være rom for alle i deres speidergruppe?

ALLE UNGE mennesker skal få muligheten

til å bli speidere, står det i vår strategi for 2020–2025. Mangfold er en styrke, og vi ønsker at speiderne skal gjenspeile samfunnet rundt oss. Vi vil rekruttere bredt, og nå nye målgrupper. Men hvordan kan dere egentlig gå fram for å øke mangfoldet i deres speidergruppe?

Tonje Refseth forteller at man kan gjøre enkle grep for å bli mer inkluderende. Hun jobber hos Norsk Friluftsliv og har i flere år arbeidet med inkludering og mangfold i organisasjoner.

– En viktig ting man kan gjøre er å ha god kommunikasjon utad om hva speiding handler om. Vi har kanskje en tanke om at alle kjenner til tilbudet vårt, og vet hva det innebærer å være speider. Men slik er det jo ikke. Det er viktig at vi klarer å fortelle hva aktivitetene vi driver med innebærer.

Rekrutter andre enn deg selv Hun tipser om å ha åpne dager for speidergruppa, der man også inviterer med foreldrene. Dette kan være et godt tips for å rekruttere barn med flerkulturell bakgrunn, der foreldrene kanskje mangler kunnskap om hva speiding er for noe.

– For å lykkes med inkludering må man rekruttere andre enn seg selv. Ønsker man å få inn flere med flerkulturell bakgrunn i speidergruppa, rekrutter en speiderleder med flerkulturell bakgrunn, tipser Tonje.

Hun tror mer mangfold lokalt gir nye ideer og løsninger og mer kreativitet. – Jo flere perspektiver man får inn i en gruppe, jo 20 • LEDERFORUM

NYTTIGE VERKTØY FOR Å JOBBE MED MANGFOLD OG INKLUDERING

bedre er det. Det er positivt for utvikling og vekst, både lokalt og sentralt. Vi er helt avhengige av flere og nye medlemmer.

•

Alle mulige spørsmål – Vi må alle være med på den store dugnaden for at alle som har lyst å være, skal få være med, understreker Tonje. Speiding skal være like tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi, kulturell bakgrunn eller funksjonsevne.

• – Mange aktiviteter speidere driver med er jo også tilgjengelige for folk med funksjonsnedsettelser, men det er ikke sikkert det synliggjøres nok. Står det for eksempel i informasjonen som deles ut at man kan komme med rullestol eller at det er rampe på stedet? Finnes det teleslynge? Er det parkering for handikappede? Vi må bli flinkere til å kommunisere rundt alle mulige spørsmål folk måtte ha.

•

•

En inkluderende kultur – Start med å se på dere selv, oppfordrer Tonje de som vil jobbe mer med mangfold og inkludering. Spør dere selv: Hvilke målgrupper er med hos oss? Hvilke målgrupper ønsker vi å nå ut til? Når man har identifisert hvordan det er i egen speidergruppe vil det neste steget være å sørge for at dere har en inkluderende kultur. Tonje mener at en enkel sjekkliste for mangfold kan være en god start: – Ta utgangspunkt i påstander og se hvordan dere scorer. Det kan være med på å sette i gang tankeprosessen.

•

UNGFRITID.NO: En digital oppslagstavle

hvor frivillige organisasjoner kan legge ut varige fritidsaktiviteter for barn og unge.

Det gjør det enklere for frivillige organisasjoner å finne deltakere, og enklere for barn, ungdom, foresatte og andre å finne fritidsaktiviteter. Siden er nylig lansert og alle speidergrupper kan enkelt legge inn annonse der gratis!

FRIVILLIG.NO: En nettside hvor organisasjoner kan søke etter frivillige. Dere som speidergruppe kan enkelt og gratis annonsere på nettstedet.

ALLEMED.NO er et gratis verktøy som skal gjøre det lettere for deg å inkludere alle barn og unge i fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne gode løsninger på hva dere kan gjøre for å få alle med. Du finner det på allemed.no.

KNEKK INKLUDERINGSKODEN som tilbys av Frivillighet Norge. På inkluderingskoden.no finner du eksempler, tips og råd om å øke mangfoldet i frivilligheten. Her deler frivillige organisasjoner sine erfaringer. Du finner også materiell og tilbud som din organisasjon kan benytte seg av.

NORSK FRILUFTSLIV.NO: Norsk Friluftsliv sine temasider for inkludering. På norskfriluftsliv.no finner du verktøy og materiell spesielt utviklet for friluftsorganisasjoner.

SJEKKLISTE FOR MANGFOLD I SPEIDERGRUPPA Ta denne testen for å sjekke tempen på mangfoldet i deres speidergruppe. Det passer fint å gå gjennom sjekklisten på et ledermøte. Se hvor mange poeng dere får og drøft hva dere synes om resultatet. Sjekklisten benyttes som utgangspunkt når dere skal diskutere hvor mangfoldig og inkluderende speidergruppa er.

Dere får 1 poeng for hvert ja og 0 poeng for hvert nei / vet ikke.

Jo flere poeng, jo mer mang­ foldig er deres speidergruppe.

Påstander

Ja

Nei

Vet ikke

Nye frivillige blir godt mottatt og inkludert i speidergruppa.

Speidergruppa har et åpent og godt miljø for alle som ønsker å bidra.

De som er med i speidergruppa har variert bakgrunn og gjenspeiler sammensetningen i lokalbefolkningen.

Speidergruppa har fornyet seg med nye aktiviteter eller måter å organisere dem på de siste to årene.

Sammensetningen i styrer, råd og utvalg er preget av all­ sidighet. I våre styrer, råd eller utvalg har vi folk med ikke etnisk norsk bakgrunn.

Stedet der aktivitetene foregår er tilrettelagt for alle, også for funksjonshemmede.

Maten som serveres på møter og samlinger kan spises av alle.

Tidligere deltakere i aktivitet har senere blitt rekruttert som frivillige i vår speidergruppe.

Sjekklisten er basert på Norsk Friluftslivs sjekkliste for mangfold i foreningen.

Informasjon om aktivitetene og speidergruppa er tilgjengelig for alle i lokalsamfunnet.

LEDERFORUM • 21

UTSIKT: Gråvola i Tynset.

Gråvola på Tynset Mitt fjell er mer enn bare en topp. Det er for meg en følelse, stemning og en ro.

Tynset, for en del kjent som tettstedet med verdens største spark, har også et seter- og hytteområde – ypperlig som utgangspunkt for mange fine turer.

TEKST OG FOTO:

Marcus Frølich

I SKOGEN: Første del av turen går gjennom bjørkeskog.

22 • LEDERFORUM

DEN NÆRMESTE toppen fra familiehytta på Tynset, er Gråvola. Dette er en topp som alltid må bestiges. Uansett hvor kort hytte­ turen er, sommer som vinter, vies toppen et besøk. Med et par hundre høydemetre tar ikke turen mer enn en drøy time. Som et stalltips til påske-quizen på hytta, er det bare å pugge at Gråvola er 1037 moh.

FERSKE RØMMEVAFLER

Utgangspunktet på vinteren er parkerings­ plassen ved Ytre Åsan. Derfra er det to kilometer opp til Volsvangan, en koselig vang som på sommeren holder geiter og på vinteren serverer ferske rømmevafler i den koselige seterstua. På sommeren kan man kjøre helt opp hit. Her blomstrer nasjonalromantikken som blant annet inspirerte Bjørnstjerne Bjørnson – født i nettopp disse fjelltraktene. Underveis fra vinterparkeringen krysser man Pilgrimsleden/ Gammelallmannvegen, en eldgammel kjerre­veg som var en del av ruten fra Kristiania til Nidaros.

SOMMER OG VINTER

UTROLIG UTSIKT

Løypa fra Volsvangan opp til Gråvola er merket både sommer og vinter. Første del går gjennom noen kilometer bjørkeskog.

For barnefamilier og andre som trenger en pause, er det alltids en bjørk som har knekt i perfekt sittebenk-høyde. På vinteren kan man lage pølsebål i snøen, omgitt av haresporene som slynger seg mellom alle bjørketrærne og inn under et og annet ­sporadisk grantre.

Vel oppe ved varden på Gråvola kan du nyte utsikten over de massive fjellområdene på alle kanter. Her er det gode muligheter for å peke på fjell man har vært på eller planlegge kommende utflukter. Det være seg blant annet Rondane, Dovre, Femunden, Rørosfjellene, Sølnkletten, Tronfjell, Hummel­fjell og Forollhogna i Dalsbygda.

Etter hvert kommer man ut av bjørke­skogen og landskapet åpner seg. Da kan man se den forsiktige og flate toppen ikke langt unna. Én kilometer til og man er kommet til punktet hvor man kan fortsette løypa videre innover fjellene eller ta den lille avstikkeren opp til toppen. Om sommeren er det også her man finner Den Hvite Steinen – en stor kvartsitt som fascinerer store og små.

Mange matpakker er spist sittende på denne steinen.

På varden har Tynset Turlag en liten postkasse med en trimbok man kan skrive en hilsen i. Gråvola er en av deres 10-på-topp turer. I tillegg, om man ønsker en lengre og mer utfordrende tur kan man fortsette videre til storebroren på 1089 meter som kalles Vingelsvola eller Nonsvola, avhengig av hvor du er fra.

turen opp tar 1 time, er rekorden da skareføret var på sitt skarpeste i underkant av 10 minutter fra toppen av Gråvola til trappa på hytta.

Som en både barne- og voksenvennlig tur i nasjonalromantiske omgivelser kan jeg anbefale Gråvola og Tynset på det varmeste. Riktignok ser jeg at jeg er litt subjektiv. Tynset er tross alt mitt fjell.

BONUSFAKTA

Tynset ligger ikke langt unna verdensarv­ stedet Røros som i 2006 huset Norges KFUK-KFUM-speideres første landsleir som ett forbund.

HUSK OG SKRIV I BOKA!

Når hilsenen er skrevet inn i trimboka og utsikten er ferdig inntatt er det på tide å dra hjem. På vinteren er nedfarten fra Gråvola en sann fryd for de som liker tempo. Mens

MATPAUSE: På vinteren kan man lage bål i snøen.

MITT F J E LL

Marcus utfordrer Henrik Vagle Dalsgaard i Asker KFUK-KFUMspeidere til å skrive om sitt fjell eller favorittsted i neste nummer av Lederforum.

LEDERFORUM • 23

Flere ledere ønsker seg kompetanse til å håndtere barn med spesielle behov, og gjøre speideren til et inkluderende og trygt sted å være.

KURS OG ARRANGEMENTER VÅREN 2021

KURS:

Barn med spesielle behov

Visjonen vår er at: «Rundt våre leirbål er det plass til alle». For å inkludere alle må vi ha innsikt i hvordan vi kan gi barn og unge med spesielle behov læring, mestring og tilhørighet. Kurset vil gå gjennom hvilke utfordringer barna møter i samfunnet, og gi større forståelse for ulike spesielle behov. Vi vil også gå gjennom samarbeid med foreldre, hvordan jobbe sammen i ledergruppa med å forebygge eller stoppe uønsket atferd, og hvordan tilrettelegge møter, turer og leirer.

KURSET HANDLER OM

• • •

Innsikt i ulike spesielle behov med spesielt fokus på utfordrende atferd.

Hvordan tilrettelegge og holde gode møter og turer for alle.

Hvordan gjøre speideren til et inkluderende og trygt sted å være.

HVORDAN KAN JEG DELTA PÅ

arrangeres hos seg, tar kontakt med forbundskontoret. Kursleder kommer reisende og holder kurset lokalt hos dere. Du kan også delta på kurs som arrangeres lokalt hos andre grupper eller kretser. Følg med i kalenderen på kmspeider.no for å se når og hvor neste kurs holdes. Det er også mulig å bestille digitale kurs.

24 • LEDERFORUM

ROVERKONGRESS

Digitalt. Født i '05 t.o.m 25 år.

Påmelding utløpt.

22.2

VERDENSTENKEDAGEN

Lokalt. For alle. Se kmspeider. no for aktivitetsopplegg dere kan bruke lokalt.

11.–15.3

EVENTYR SVALBARD

Svalbard. For ledere og rovere 18–35 år. Påmelding utløpt.

12.–14.3

PATRULJEFØRERTING

Digitalt. For speidere valgt av kretsen, født i '07–'05 . Påmelding innen 19. februar.

26.–31.3

VINTER-ROLAND – AVLYST

27.–31.3

TURLEDELSE VINTER – AVLYST

27.–31.3

EKSPEDISJON VINTER – AVLYST

16.–18.4

LANDSTING

Ålesund. For delegater valgt av PF-ting, roverkongress og kretsene. Påmelding innen 15. mars.

23.4

ST. GEORGSDAGEN

Lokalt. Programmateriell finnes på kmspeider.no.

NÅR HOLDES KURSET?

Gruppa eller kretsen som bestiller kurset setter en dato sammen med kursleder. For kurs som arrangeres andre steder, se kalenderen på kmspeider.no.

KOSTER DET NOE?

Gruppa eller kretsen står for lokalet, mat og påmelding, og må dekke kursleders reise. Det kan være en deltakeravgift på kurset, da vil du få 50 % av kursavgiften dekket av Frifond-støtte.

KURSET?

Alle lederkurs i kursmenyen kan be­stilles til dere lokalt. Speidergruppen eller kretsen som ønsker at kurset skal

12.–14.2

Les mer og bestill kurset på kmspeider.no/lederkurs.

30.4 –2.5 UNG MEDIA

Nordtangen. For speidere og rovere født i '06–'94. Påmelding innen 11. april.

13.–17.05 BANEVOKTERSAMLING

Nordtangen. For rovere og ledere.

Gratis. Påmelding innen 29. april.

21.–24.5

KILT

Nordtangen. For speidere født i '08–'05. Påmelding innen 30. april.

Kurs og arrangementer kan bli avlyst på grunn av koronasituasjonen. Følg med på arrangementskalenderen på kmspeider.no for oppdatert informasjon.