Høst 2018
Profesjonsnær utdanning
Hva er profesjonsnær utdanning? Støvet er i ferd med å legge seg etter utdanningsreformen. De personellmessige nedtrekk er tatt, organisasjonen er endret, de økonomiske realiteter forstått. Luftkrigsskolen skal nå utvikle kunnskap og levere utdanning i kjølvannet av to store reformer som utdanningsmessig henger sammen: (i) ny militær ordning (OMT), og (ii) utdanningsreformen. Men idégrunnlaget for den nye militære utdanningen ble aldri tilstrekkelig diskutert. Hva skal offiserens og spesialistens rolle, myndighet og ansvar være i fremtiden? Hvilken kompetanse skal de ha? Et slikt idégrunnlag er komplekst og består av en rekke ulike komponenter Den kanskje viktigste grunnleggende diskusjonen de neste årene knytter seg til at utdanningen skal være profesjonsnær. Hva betyr det egentlig at utdanningen skal være profesjonsnær, og hvilke implikasjoner har det?
Dag Henriksen, Sek.sjef luftmakt og luftmilitær ledelse u-dhenriksen@fhs.mil.no
Det fine med utdanningsreformen er at de ulike utdanningsinstitusjonene samarbeider mye mer nå enn før. Det var på høy tid. Med økt samarbeid kommer behovet for å avstemme utsyn, prioriteringer og perspektiver. Om noe, har reformen avdekket og løftet frem mangelen på et felles idégrunnlag som gir føringer for utdanningens målsetting, virkemidler, og pedagogiske tilnærming. Det er på tide å begynne å diskutere dette grundigere nå fordi det har direkte konsekvenser for kunnskapssyn, pedagogikk, faglige prioriteringer og forvaltning av knappere ressurser. Det får avgjørende betydning for den kompetanse vi tilfører elevene våre. Jeg satt nokså sentralt i arbeidet med utdanningsreformen og kan ganske enkelt slå fast at ingen
involvert i reformen, forsvarsstab eller departement hadde et klart bilde av hva den «nye» offiseren skulle være etter OMT, eller forholdet mellom offiserer og spesialister. Det eneste en kunne forholde seg til var tabloide «overskrifter» som at offiserer skal ha mindre dybdekompetanse og mer ‘militær breddekompetanse og ledelse’, 1 etc. Vi utviklet med andre ord det nye militære utdanningssystemet uten at dette på noen måte var avklart eller omforent. Parallelt med ferdigstillelsen av reformen høsten 2017 startet derfor et arbeid i Luftforsvaret for å skape større klarhet knyttet til dette – et arbeid som fortsatt pågår. Den sentrale diskusjonen knyttet til hva offiseren skal være i fremtiden, og hva som derfor må legges til grunn for Forsvarets utdanningssystem, er etter mitt syn dikotomien knyttet til at offisersutdanningen på den ene siden skal bli mer profesjonsnær, og på den andre siden skal offiseren i fremtiden ha mindre dybdekompetanse. Etter mitt syn er det nettopp perspektivene på profesjonsnærhet som – avhengig av hvordan en definerer begrepet – i størst grad skiller perspektivene eksternt mellom Luftforsvaret og nye FHS, så vel som utdanningsinstitusjonene internt i nye FHS.
Utdanningsreformen fikk en rekke ulike overordnede føringer. Iverksettingsbrevet (s.44-45) poengterte at ‘Utgangspunktet for all utdanning er Forsvarets behov og den militære profesjon’, og at ‘Reformen skal særlig prioritere militær kjernekompetanse’. 2 Forsvarets kjernekompetanse er definert i LTP, og beskrives som ‘evnen til å kunne planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner’. 3 En av mange føringer synes derfor å være at Forsvarets utdanningsinstitusjoner skal være profesjonsnær og ivareta nettopp denne kjernekompetansen. Men, hva betyr det egentlig? Jeg har erfart at det betyr ulike ting for ulike aktører. Dels på grunn av god gammeldags maktkamp med ulike mer eller mindre skjulte agendaer, dels fordi det eksisterer svært ulike kulturer knyttet til synet på hvilken kompetanse som er viktig, og dels fordi kunnskap om utdanning i seg selv ofte oppleves som en mangelvare. Det bidrar til at vi for ofte snakker forbi hverandre, og hvor en i en hektisk hverdag sjelden har tid til å sette seg ned og diskutere de mer grunnleggende og varige faktorene (idégrunnlaget) som må ligge til grunn for kompetanseutvikling.
For eksempel: ‘Offiserene er fremdeles avhengige av å ha en viss grad av spesialisert fagkompetanse, men skal i fremtiden i større grad representere militær breddekompetanse og ledelse. Utdanningen av offiserer må også endres som følge av nye roller. Offiser og spesialist skal utfylle hverandre, arbeide komplementært og ikke dublere i rolle og oppgave’. Prop. 151 S (2015–2016) – Kampkraft og bærekraft (LTP), s. 92.
1
8