Page 1

VINTER 2017

Offiserens rolle i fremtidens forsvar

?

Luftforsvarets Lederskapskonferanse Er for mye trening skadelig? OMT – en ny kultur

O R G A N

F O R

K A D E T T S A M F U N N E T

V E D

L U F T K R I G S S K O L E N


LUFTKRIGSSKOLEN For Luftforsvarets fremtid

Ta utdanning på Luftkrigskolen På Luftkrigsskolen får du en solid utdanning kombinert med praktiske utfordringer. Du utvikler deg som menneske og leder og ikke minst får du erfaringer du vil ha nytte av hele livet. Vår utdanning gir deg kunnskaper og ferdigheter innen kjerneområdene luftmakt og ledelse, som skal sette deg i stand til å være en del av fremtidens luftforsvar. Luftkrigsskolens utdanning er unik. Du lærer og utvikler deg innen et bredt spekter av kunnskap, personlig utvikling, militære ferdigheter og fysisk kapasitet. Du får garantert en variert skolehverdag, og trolig minner for livet! Luftkrigskolen tilbyr offisersutdanning som gir bachelorgrad, samt videregående befalsutdanning for spesialister. «Luftkrigsskolen har gitt meg grunnlaget til å bli bedre kjent med meg selv som leder gjennom tenkning, handling og følelser − og evne til å forstå andres reaksjoner og handlinger bedre». Tidligere kadett ved Luftkrigsskolen Mer informasjon finnes på www.forsvaret.no/luftkrigsskolen og forsvarets intranett.


Leder

Vinter 2017

Da er det endelig jul igjen! Tanja Mogensen Hoel, kadett 2. avd tanja.hoel@lksk.mil.no

Endelig er advents- og juletiden rett rundt hjørnet, og vi får gå denne flotte og fantastiske tiden i møte med en flunkende ny utgave av JetSet i hånden. For kadettene på Luftkrigsskolen nærmer det seg endelig ferie, men innen den tid preges hverdagen av alt fra eksamener og innleveringer, til NAKA-forberedelser, julebeercall og trivselspatruljer med Luftkrigsskolens Kreftaksjon. Etter vårens knalltøffe valgkamp om vervet som Redaktør for JetSet, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er stolt av arbeidet som er lagt i denne utgaven av bladet. Spesielt stolt er jeg av redaksjonen som gjør en knallbra jobb - nå skal vi kanskje til og med få skolesjefens navn skrevet riktig! Videre ønsker jeg å bruke denne spalteplassen på tre viktige punkter: For det første vil jeg gratulere det første VBU-kullet ved Luftkrigsskolen med graduasjon. De åtte ukene med VBU på skolen har vært givende, både i form av gode samtaler og diskusjoner, og gitt oss alle en mulighet for å utveksle erfaringer og forventninger. Vi håper dere har trivdes her på skolen - selv på tross av ekstra lang kø i messa.

rolle i nytt forsvar er et tema som trenger diskusjon, spørsmål og svar. Det skal understrekes at alle i bruket er med på å forme kultur og holdninger rundt den nye militære ordningen, og her bør vi legge inn et godt stykke arbeid! Jeg vil anbefale å lese artiklene knyttet til dette temaet i bladet. Det er vi som jobber i Forsvaret under innføringen av OMT og utdanningsreform som skaper ny kultur og legger grunnlaget for hvilke holdninger man har på jobb og på fritiden. For å sitere Joakims artikkel i bladet: vi har ulik kompetanse og utdannelse, men vi har et felles mål. Til slutt vil jeg selvfølgelig også ønske dere alle en riktig så god jul! La omstilling være omstilling, jobb være jobb, men la for all del jul være jul. Spesielt til alle dere som jobber i høytiden vil jeg takknemlig si god vakt.

Tanja Hoel Kadett 2. avd. Redaktør

Jeg vil også oppfordre til refleksjon og diskusjon om bladets, og lederskapskonferansens, tema. Offiserens

3


Innhold FASTE SPALTER

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

10

Presidenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Skolesjefen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Ytring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Luftkrisskolens kreftaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Max Commander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Sagt & Hørt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 LOOK-A-LIKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 5 på Haugen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 REPORTASJER Cocktailparty - hva har det med lederskap å gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

18

Luftforsvarets lederskapskonferanse 2017 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 En kadetts tanker om offisersrollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Alt henger sammen med alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Fremtiden har landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Sjøforsvaret mot 2040 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 OMT - en ny kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Tur til USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Er for mye trening skadelig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Høstsoire . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Teambuilding med BI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Militære Norgesmestere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Engineers Walk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Kvinnehopp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

34

Surfehelg i Hoddevika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Julenøtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 FORSIDEBILDE: foto: Jonas Christie redigert av: Espen Dåsvatn BAKSIDEBILDET: foto: Jonas Christie redigert av: Espen Dåsvatn AVBILDET: kadett Marius Talgø, kadett Edvard Resmann og kadett Isak Kulseng-Hansen

Ansvarlig redaktør

Journalist

Distribusjonsansvarlig

Tanja Hoel, 2. avd.

Matias A. Valenzuela, 1. avd.

Silje Dalhaug, 1. avd.

Tanja.hoel@lksk.mil.no

matias.valenzuela@lksk.mil.no

Silje.dalhaug@lksk.mil.no

NK redaktør/økonomi

Økonomi/annonseansvarlig

Karoline Nordengen, 2. avd.

Alexander Berg Pedersen, 1. avd.

Fotograf/bildeansvarlig

Karoline.nordengen@lksk.mil.no

Alexander.Pedersen@lksk.mil.no

Espen Dåsvatn, 2. avd. Espen.dasvatn@lksk.mil.no

Marthe S. Stærkebye, 1. avd.

Edvard J. Resmann, 1. avd. Edvard.Resmann@lksk.mil.no

Layout og produksjon: Vindfang.com

M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

Marthe.starkebye@lksk.mil.no

Humorspaltist

Trykkeri

23

Journalist

8

Innholdet i Jet Set står for den enkelte artikkelforfatter og annonsørs regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med redaksjonens eller Kadettsamfunnets syn. Det kan være nødvendig å forkorte eller på andre måter redigere innsendte innlegg. Artikkelforfatter vil i så fall få den redigerte versjonen til gjennomlesning og godkjenning.


Messepresidenten

Vinter 2017

Takk for i høst! Daniel Markussen, kadett 2. avd. daniel.markussen@lksk.mil.no

Nettene har blitt lange, og kulden har satt inn for fullt her i Trondheim. Det er snart jul igjen, og de fleste kadettene gleder seg nok til å bli ferdige med eksamener, innleveringer og fremføringer og dra hjem. Det er imidlertid viktig å ikke la julefreden senke seg helt ennå; gjennomfør semesteret med god innsats, og ta ferie med god samvittighet etterpå. Høsten her på Kuhaugen har vært begivenhetsrik. Det første kullet med VBU 1-elever har kommet og gått, og jeg håper og tror at de har hatt en god opplevelse av Trondheim og Luftkrigsskolen. Det har vært en god opplevelse å ha dem her, og gøy å se hvordan fremtidens offiserer og spesialister har kommet godt overens og utvekslet erfaringer. Hvis vi skal få et godt og produktivt samarbeid ute på avdeling, tror jeg det er viktig at vi får det til her på Luftkrigsskolen, innenfor trygge rammer. Det føler jeg vi har fått til. Til VBUerne som nylig har graduert herfra; lykke til videre, sees der ute en gang om ikke så lenge!

Høsten har også båret preg av en lang rekke med arrangementer og festligheter. MASH-festen ble gjennomført i år som før, og sykepleierne syntes å være fornøyde. Kull 68 arrangerte en strålende høstsoaré. Høstsoaréen er det første av mange prosjekter kadettene har anledning til å planlegge og gjennomføre her på Kuhaugen, og fra mitt ståsted så arrangementet ut til å ha gått knirkefritt. Vel blåst! Nå er det ikke lenge før vi går inn i et nytt semester, og 3. avdeling kommer tilbake til skolen etter endt fagsemester. Vi ser frem til å ta dere imot, og gleder oss til å høre alle røverhistoriene om hvordan livet er der ute i den virkelige verden. Jeg har stor tro på at vi skal klare å flette dere godt tilbake inn i miljøet her, slik at deres siste periode på Kuhaugen også blir den beste. Til slutt gjenstår bare å ønske alle en god jul og et godt nytt år. Daniel Markussen Kadett 2. avdeling Messepresident

5


Skolesjefen

Vinter 2017

Ledelse, lederskap eller styring? Oberst Rune Gaustad, S jef LKSK Rune.gaustad@lksk.mil.no

Mange bruker disse begrepene om hverandre. I denne lederen vil jeg benytte anledningen til å klarlegge hvordan jeg ser på avhengigheten mellom dem.

Tekniske innretninger kan være komplementerende og fungere som støtteverktøy i utøvelse av ledelse, men aldri erstatte virkelig møtet mellom mennesker i utøvelse av lederskap.

Jeg anser ledelse til å være en symbiose mellom lederskap og styring. Lederskap utøves i møte mellom mennesker. Styring er prosesser og system for å utøve ledelse, oppfølging og kontroll. Befal og offiserer må beherske begge deler.

Styring er en avgjørende del av ledelse. Det handler ofte om utnyttelse av ressursene, rettferdig personellbehandling og administrasjon. En må kjenne direktivene og reglene for å utnytte handlingsrommet de gir. Kun når en kjenner reglene godt vil man ha trygghet til å tolke og utnytte mulighetene som ligger der. Jeg er av den oppfatning at regler og direktiv ikke bare innebærer begrensninger, de beskriver også et handlingsrom og muligheter. I tillegg skal man huske at Forsvaret er bevilgningsfinansiert fra Stortinget. Vi har et ansvar for å utnytte ressursene på mest mulig effektiv måte og befolkningen må ha tillit til at vi ikke sløser med skattepengene. Derfor er det essensielt at forsvarlig forvaltning legges til grunn i all styring. Tilliten, og omdømme, til Forsvaret er avhengig av det. Ansvaret for tilliten til Forsvaret og vårt omdømme tilligger enhver sjef på alle nivå.

En av mine tidligere sjefer sa til meg at lederskap ikke kan utøves på e-mail eller bak en PC- skjerm. Det kan derimot styring. Styring utøves/initieres igjennom dokumenter, direktiv, prosedyrer og ordrer. Likevel er det viktig å huske at dersom styring ikke blir fulgt opp med godt og aktivt lederskap, risikerer en at mye av effekten reduseres. Lederskap betinger tillit og troverdighet mellom mennesker. Jeg mener at for å etablere troverdighet og tillit kreves det at mennesker møtes og ser hverandre i «kvitøye». Det krever at man kjenner hverandre godt. Derigjennom kan felles situasjonsforståelse hurtig etableres, felles målsetninger erkjennes og hverandres integritet anerkjennes. Jeg er også av den oppfatning at VTC ikke kan erstatte møtet mellom menneskene fullt ut.

innebære utøvelse av lederskap og det kan virke utfordrende og spennende. I tillegg har vi igjennom utdanningen i Forsvaret lært mye om lederskap, mye mer enn om styring og forvaltning. Jeg fastholder likevel at for å være en god sjef må begge deler beherskes. Som sjef vil en ganske raskt bli arrestert og satt på plass om han mangler grunnleggende kunnskap om HMS, hovedavtalen og lønnspolitikk. Det er viktig å balansere lederskap og styring. Begge krever mot, vilje, handlingsevne, helhetsforståelse, robusthet og klokskap. Hvis en sjef behersker styring på sitt nivå vil det være mye enklere å utøve godt lederskap. Lederskap i kombinasjon med styringen er det som optimaliserer effekten av ledelse. Hilsen Rune Gaustad Skolesjefen

Kan det være at ledere har en tendens til å ville utøve lederskap fremfor styring? Spesielt som nyutdannet sjef på lags, tropps- og kompaninivå. Det å være sjef synes i første rekke å

7


Vinter 2017

Cocktailparty: Hva har det med lederskap å gjøre?

Cocktailparty: Hva har det med lederskap å gjøre?

Kristian Firing , ALIS

Major Kåre Inge Skarsvåg, ALIS

kristian.firing@lksk.mil.no

Kare.skarsvag@lksk.mil.no

COCKTAILPARTY Tenk deg at du deltar i et cocktailparty. Folk møter deg med en innbydende holdning, åpent kroppsspråk, øyekontakt, en mild stemme og de bruker tid sammen med deg. Hvordan ville du følt deg? La oss snu på situasjonen, folk vender kroppen litt bort fra deg, ser litt til siden for deg mot de andre deltakere, deres stemmer er høflige men reservert og de forsvinner kort tid etter introduksjonen. Hvordan ville dette påvirket deg, ville du følt noen forskjell? Og til slutt, kan dette ha noe med lederskap å gjøre? COCKTAILPARTY SOM PEDAGOGISK METODE Som veiledere har vi anvendt cocktailparty som pedagogisk metode i ulike sammenhenger og målgrupper, eksempelvis overfor politi, brann, jagerflygere, ledere i Sintef og kadetter ved Luftkrigsskolen. Prosessen utfolder seg gjennom følgende faser. Som i de fleste sosiale aktiviteter er det mer for øyet enn det du ser umiddelbart. Vi skal se nærmere på deltakernes erfaringer, steg for steg. STEG 1: OPPVARMING – UTLEVERING AV ROLLEN Aktiviteten organiseres ved å samle deltakerne i et stort rom og invitere dem til å stå i en sirkel. Deltakerne blir da bedt om å dele hvordan det er å være her. Veilederen får svar fra gruppen, for eksempel "jeg er spent", "jeg er litt redd" og "jeg gleder meg". Etter hvert gir veilederen hver del-

8

taker et stykke tape med nummer mellom en og seks skrevet på, ved at tapen plasseres på pannen til deltakeren. Den enkelte skal ikke kunne se hvilket nummer han eller hun har mottatt. Personer med # 1-2 (1’ere er ”konger/dronninger”) er sosialt populære, og er de en bør snakke og ”henge” med. Omvendt er personer med # 5-6 (6’ere er ”tapere/ikkje bra”) anses å være lite populær og bør unngås. En skal mingle ved å være nær eller trekke seg sakte unna personene avhengig av hvilket nummer de har fått. En må vise takt og tone, opptre sofistikert og høflig, slik det sømmer seg på et cocktailparty. STEG 2: AKTIVITET – SPILLE ROLLEN I det veilederen tildeler nummer, engasjerer deltakerne seg i kroppsspråk, lek, latter og småprat. Den iscenesatte dimensjonen er fiktiv, samtidig som den inneholder virkelige personer med virkelige kropper. Veilederen for cocktailparty har en grunnleggende rolle i å la deltakerne føle seg trygge med den lekenheten som er nødvendig for å kunne få erfaringer en kan lære av. Veilederen må være tydelig i sin tildeling av roller med tilhørende handlinger når deltakerne går inn i fiksjon (setter tallene på deltakerne) og når deltakere går tilbake til sitt virkelige liv igjen (tar tallene av). Selve aktiviteten kan oppleves intim, personlig og sårbar, noe som krever at veilederen må være ansvarlig for både etikk og læring. STEG 3: REFLEKSJON – TRE UT AV ROLLEN OG SE TILBAKE Ved å dvele ved deltakernes opplevelser, ser vi

en tredelt struktur i deres erfaringer. Det er klart dette henger sammen, men det er som om det er mulig å reflektere på tre nivå. Første ordens refleksjon - mellommenneskelig samspill Når veilederen stopper den iscenesatte aktiviteten, samles deltakerne i en sirkel. Deltakerne gjetter deres nummer, deler noen argumenter for hvorfor de synes det, og fjerner lappen fra pannen for å se på den. Det viser seg at nesten alle deltakerne gjetter sitt eget nummer helt riktig, eller med den minste feilmargin. De oppgir årsaker som «den andres» kroppsposisjon, øyekontakt, tid brukt sammen, stemme og ytringer. Årsaken til dette er samhandling: Deltakerne oppdaget deres verdi med bakgrunnen i hvordan de ble møtt av de andre. Noen uttalelser er typiske for deltakernes erfaringer: "Jeg blir til i forhold til den andre" og "ved å møte den andre, møter jeg meg selv". Dette resonnerer med Georg Herbert Mead sine perspektiver. Han hevder at den enkelte opplever seg selv gjennom standpunktene til andre individuelle medlemmer av samme gruppe eller fra de generelle standpunktene til den sosiale gruppen de tilhører. Han sier også at kommunikasjon gjennom språk og kroppsspråk ikke bare er rettet til andre, men også til individet selv. Cocktailpartyet er, selv om det er en sosial begivenhet, en høyst personlig opplevelse.


Cocktailparty: Hva har det med lederskap å gjøre?

Vinter 2017

• Oppvarming - Komme i stemning:

Steg 1.

• Dele tanker og emosjoner før en situasjon • Deltakerne får sine nummer/roller.

• Aktiviteten - Spille rollen: • De første 10 sekundene, "hva skjer?"

Steg 2. FOTO: Kristian Firing, Luftkrigsskolen

Andre ordens refleksjon – menneskelige reaksjoner Det å være tilstede i en slik situasjon involverer atferd, tanker og følelser for både deltakere og veiledere. Deltakerne engasjerer seg i samtaler om deres følelser, reaksjoner, tanker, innsikt og overraskelser. Veilederen hjelper å tolke deltakerens opplevelser til kroppslige erfaringer. Når vi spurte deltakerne om hvordan dette var, fikk vi et innblikk i de følelsesmessige reaksjonene. På den ene siden, de som er nummer én eller to, de er ivrige og forteller at det var hyggelig å være populær. Folk var ivrige etter å snakke og høre på dem. De strålte av lykke og sa ord som «dette var morsomt» og «det beste partyet jeg har vært på». De følte godt om seg selv. På den annen side, personer med fem eller seks følte seg alene. Ytringer som «all energien bare forsvant ut av meg» og «dette var skikkelig kjipt» er typiske. Folk avviste dem. De følte seg dårlige, de følte angst og skam, og fikk lyst til å forlate festen. Disse svært tydelige reaksjonene oppstår på grunn av det rene møtet mellom mennesker. På cocktailpartyet er det ingen steder å skjule seg ingen utstyr, ingen teknologi - bare møtet mellom mennesker. Å være konfrontert med en slik nakenhet kan representere muligheter der aktørene blir utsatt for ren glede, men også en sårbarhet som utløser følelser som sinne, angst og skam. Den nakne konteksten påvirker hver deltaker på en personlig måte. Mead skriver at den responsen en får fra den andre blir en del av sin oppførsel, man reagerer på seg selv som ”den andre” personen responderer på en. Mennesker

• Emosjonelle reaksjoner (positive/negative) • Spiller spillet.

• Refleksjon - Tre ut av rollen: • Gjette nummer/rolle og begrunne dette

Steg 3.

• Dele opplevelsen, "hvordan var det?" • Deling av læring med tanke på lederskap.t

blir objekter for seg selv. De sosiale og emosjonelle reaksjonene resonnerer med Daniel Goleman sine perspektiver om sosial- og emosjonell intelligens.   Tredje ordens refleksjon – hva har det med ledelse å gjøre? På dette tidspunktet i refleksjonen er deltakerne klar over hvor sterk innflytelsen møtet mellom deltakerne var. Folk har opplevd at de blir i forhold til «den andre» og har vært vitne til emosjonelle reaksjoner. Veilederen spør om ytterligere relevans. Rommet er åpent for oppdagelse og overraskelse. Plutselig kan en av deltakerne si noe sånt som: Etter å ha opplevd at vi blir til i møte med «den andre» og sett at dette virkelig gjør en forskjell med tanke på hvordan en føler seg, bør vi prøve å være «en god andre for den andre». Veilederen bekrefter utsagnet og får flere sammenfallende ytringer. En typisk oppsummering kan være: Ja, når vi nå er bevisst disse prosessene kan vi velge å være «en god andre for den andre». Evnen til å være i forhold til «den andre» er ikke bare nært knyttet til følelsesmessig bevissthet, men det tar også opp begrepet «mentalisering». En populær definisjon av dette konseptet er «å se den andre fra deg og deg selv fra utsiden». Det som blir tydelig fra Peter Fonagy og hans kolleger er at mentalisering forutsetter at lederen kjenner seg selv fra innsiden. Dette resonnerer mot autentisk lederskap, en filosofi for lederutvikling hvor sosial identitet og personlig identitet er sentrale dimensjoner. Som om ledelse er både sosialt og personlig.

HVA HAR COCKTAILPARTY MED LEDERSKAP Å GJØRE? Husker du invitasjonen i starten av denne teksten, «tenk deg at du deltar i et cocktailparty…»? La oss gjøre en liten tvist på invitasjonen, «tenk deg at du deltar i et cocktailparty…og plutselig oppdager du at det varer veldig lenge - det var der på ungdomsskolen, det er der i dag og det kommer til å vare livet ut - det er hverdagen». Tvisten er helt i tråd med Martin Buber sin filosofi. Han skriver at «alt virkelig liv er møte». Det verste er ikke at hverdagens cocktailparty er et problem, det verste er at problemet ikke anses å være et problem. Ved å se, kjenne og anerkjenne problemet oppstår det mange muligheter. La oss se på to av dem: Slutt å behandle «den andre» dårlig, også når vår atferd er kamuflert i sofistikerte bevegelser og høflige språk! Møt «den andre» på en hjertelig måte, med kroppsspråk og språk – i hverdagen, hver dag!! Har dette noe med lederskap å gjøre? Forsvarssjefen skriver i sitt grunnsyn på ledelse at «godt lederskap bygger på gjensidig respekt og tillit mellom ledere og undergitte», og at Forsvaret på den måte kan «løse sine oppdrag og ta vare på sitt personell». Han skriver også at ledelse er en prosess som involverer alle ansatte. Lederskap skjer i møte mellom mennesker. Det å møte «den andre» på en hjertelig måte gjelder oss alle. Nestekjærlighet går aldri av moten.

9


Vinter 2017

Lederskapskonferansen 2017

Luftforsvarets Lederskapskonferanse 2017

Marthe S. Stærkebye 1. avd. marthe.starkebye@lksk.mil.no

Temaet for Luftforsvarets Lederskapskonferanse 2017 var «Offiserens rolle i fremtidens forsvar.» Målet og hensikten med årets konferanse var ikke nødvendigvis å finne et fasitsvar på dette spørsmålet, men heller å øke bevisstheten rundt temaet, skape forståelse, og bidra til debatter mellom alt fra de ferskeste kadettene til de mest profilerte generalene. I de innledende betraktningene tirsdag kveld ønsket programansvarlig Gunhild Heggem seg en «åpenhetskultur». Deltakerne skulle ikke bare lytte, vi ble alle oppfordret til å delta. Dag 1 tok for seg utfordringer og krav den fremtidige offiseren vil møte. Første innlegg på programmet var derfor, naturlig nok, offiserens rolle og kompetanse innenfor den nye ordningen for militært ansatte, OMT. Kjersti Klæboe fra Forsvarsdepartementet åpnet det hele med å si at etter innføringen av OMT var det overmodent,

10

påkrevd og viktig å legge til rette for utdanningen av fremtidens offiserer. Rollen og ansvaret fremtidens offiser må bære innenfor henholdsvis hær, sjø og luft ble så presentert, før vi fikk skissert hva slags kompetanse og kunnskap offiseren trenger innenfor de ulike bransjene i Luftforsvaret.

… etter innføringen av OMT var det overmodent, påkrevd og viktig å legge til rette for utdanningen av fremtidens offiserer. Alle innleggene, samt plenumsdebatten, bar preg av at offiseren og spesialisten er, og vil bli forskjellige. Når det er sagt trenger spesialisten offiseren, og offiseren er avhengig av spesialisten. Offiseren og spesialisten må derfor kunne samarbeide. For å beskrive et godt samarbeid mellom

spesialisten og offiseren ble ord som tillit, gjensidig respekt, forståelse og ydmykhet brukt av en rekke foredragsholdere. Oversersjant Joakim Sørnes, elev på VBU-1 kurs ved Luftkrigsskolen, kom med en oppfordring til fremtidens offiserer: «Vi må gå samme vei, og vi må ha gjensidig tillitt. Lytt til oss, så lytter vi til dere. Og sist, men ikke minst, de jeg stoler mest på, det er vennene mine. Så, la oss være venner.» Dag 2 hadde fokus på (ut)danningen av fremtidens offiserer i Luftforsvaret. Luftkrigsskolens egen oberstløytnant og professor, Dag Henriksen, avdelingssjef på Avdeling for Luftmakt og Teknologi ved LKSK, snakket om hva slags rolle skolen skal ha i utdanning av fremtidens offiser. I følge Henriksen har skolen forutsetninger for å skape de unge og dynamiske lederne som trengs i fremtidens Luftforsvar. Mye av grunnen til dette er den høye kompetansen ved skolen som bidrar til å få en dyp forståelse av Luftforsvarets kjernevirksomhet. Major Pål Fredriksen, sjef for Øvingog kadettavdelingen ved LKSK, presiserte at


Lederskapskonferansen 2017

«ingen er fødte ledere.» På LKSK skal kadettene lære å lede gjennom bl.a. relevant trening og øving i rollen som leder, feedback-prosesser og grunnleggende introduksjon til profesjonen. Kadettene kommer, derimot, ikke ut som ferdige ledere avdelingene bare kan plukke som «hyllevare». Spørsmålet han avsluttet med var: Hvem tar over stafettpinnen når kadettene er ferdige på Kuhaugen?

ter til generaler, spesialister og offiserer, politiet, internasjonale aktører og sivile. Deltakerne satt igjen med en bredere forståelse og mer bevissthet rundt offiserens rolle i fremtidens forsvar. Lederutfordringene er ikke lik de vi hadde for 5 år siden, og det må vi være forberedt på. Dag Henriksen poengterte i en plenumsdebatt at det går an å skape en form for forutsigbarhet rundt hvordan fremtidens offiser vil bli, men vi må likevel regne med å være klare for noe vi ikke er forberedt på.

Lederutfordringene er ikke like de vi hadde for 5 år siden, og det må vi være forberedt på.

Årets konferanse ble, som mange ganger tidligere, en arena for nysgjerrighet, diskusjoner og åpenhet. Da Sjef Luftforsvaret, Generalmajor Tonje Skinnarland, skulle oppsummere konferansen var hun veldig glad for at konferansen oppfylte intensjonen om å sette årets tema på agendaen på en så god måte. Årets konferanse hadde ekstremt høy deltakelse, med over 300 kursdeltakere og nesten 30 foredragsholdere. Det er tydelig at offiserens rolle er et høyst aktuelt tema som på ingen måte er ferdig diskutert etter årets

Konferansen førte til mange innholdsrike diskusjoner og debatter. Bidragene i debattene kom fra alle forsvarsgrener og bransjer, alt ifra kadet-

Vinter 2017

Lederskapskonferanse, men vi er kanskje blitt mer opplyst og mer bevisst på utfordringene, noe som forhåpentligvis vil gjøre oss bedre rustet til å løse dette sammen i fremtiden. JetSet redaksjonen vil benytte anledningen til å takke programansvarlig Gunnhild Heggem og hennes stab for alt arbeidet de har lagt ned, og gratulere staben med en vel gjennomført konferanse Foto: Kristian Espenes

11


Vinter 2017

En kadetts tanker om offisersrollen

En kadetts tanker om offisersrollen Matias A. Valenzuela, kadett 1. avd. matias.valenzuela@lksk.mil.no

Som kadett på Luftkrigsskolen opplever jeg at det blir snakket mye om hva slags offiserer Forsvaret trenger i fremtiden, særlig sett opp mot den nye ordningen for militært tilsatte (OMT). Begrepet ‘generalist’ blir stadig brukt for å skille offiseren fra spesialisten. Spesialisten skal ha inngående kjennskap til våpensystemene vi besitter i Forsvaret, og offiseren skal forvalte disse kapasitetene. Er det virkelig så svart på hvitt? Det skal nevnes at jeg selv stiller med kort militær erfaring på bare litt over 3 år, så med fare for å bite over for mye vil jeg likevel skrive litt om det jeg tenker rundt offisersrollen. Jeg vil trekke frem tre roller som jeg tror dekker mye av det offiseren forventes å være: strateg, arbeidsgiver og tradisjonsbærer.

OFFISEREN SOM STRATEG Forsvaret omtaler den militære kjernekompetanse som evnen til å planlegge, gjennomføre og lede militære operasjoner. Dette bør da også ligge til grunn for hvordan offiseren utdannes og trenes til

å fungere i jobben sin, enten det er som troppssjef eller stabsoffiser. Uansett stilling er det viktig at man har kjennskap til hvilke maktmidler vi har til rådighet skulle vi måtte gjennomføre militære

«..evnen til å planlegge, gjennomføre og lede militære operasjoner.

Dette stiller strenge krav til utdannelsen av OF så vel som OR for å best mulig forvalte disse systemene. Offiseren skal ha planleggingsansvar og beslutningsmyndighet, men er helt avhengig av spesialistens kompetanse for å gjennomføre operasjonene. Slik situasjonen er i dag går mange ansatte litt på kryss og tvers av OF/OR systemet, noe jeg også tror kommer til å prege Forsvaret frem til den tid man får etablert spesialist- og offiserskorps som er bygd opp helt fra bunnen av. Dette gjør at kompetanse også går på tvers av de to søylene, noe som det dessverre kan bli en slutt på etter hvert som man da får «satt» organisasjonen. Hvordan det faktisk er ute på avdelingene kan jeg ikke uttale meg om, men det blir spennende å se hva resultatet blir.

OFFISEREN SOM ARBEIDSGIVER operasjoner mot en fiende. Arsenalet vårt består i dag av en rekke våpensystemer som spenner bredt, fra avanserte missiler og ned til primærvåpenet HK-416. Vi har fartøy både i luften, til vanns og til lands som er svært teknologisk avanserte.

Jeg skulle ønske at vi kunne trene på militære operasjoner hele tiden, men sannheten er at vi er et forsvar i fredstid, og mange av Forsvarets samfunnsoppgaver omfatter mye mer enn å ha fokus

Foto: Foto: Kristian Espenes 12


En kadetts tanker om offisersrollen

på krigføring 24/7. Organisasjonen er arbeidsgiver for over 16 000 ansatte, i tillegg kommer om lag 8000 vernepliktige. Offiseren har, og vil fortsette å ha, et arbeidsgiveransvar for mange av sine undergitte, med alt kontorarbeidet det fører med seg. Personalforvaltning er en viktig del av arbeidet og stiller krav til lederegenskaper og evnen til å være en god kollega. Tross alt er det personellet og deres kompetanse som er Forsvarets desidert viktigste ressurs, den er det viktig å ta vare på. De vernepliktige skal så klart også ‘forvaltes’ riktig, ikke bare gjør de sin plikt for Norge, men i mange tilfeller er de også den beste rekrutteringsbrønnen for utdanning i Forsvaret.

OFFISEREN SOM TRADISJONSBÆRER Som vi alle vet har Forsvaret mange lange og viktige tradisjoner, og mange steder en helt særegen kultur. Det kan være sanger, skåler, ord og uttrykk eller uniformer som forteller noe om hvilken avdeling man tilhører eller identifiserer seg med. Telemark Bataljon har sin smaragdgrønne beret,

kavaleristene har sin sorte. Luftkrigsskolen har sin årlige høstsoirè, Krigsskolen har stridskurs og Sjøkrigsskolen sender sine kadetter på seilas. Alle disse særegenhetene fører noe med seg, de bidrar

Alle disse særegenhetene fører noe med seg, de bidrar til yrkesstolthet og tilhørighet. Det er ikkeuten grunn at kultur og tradisjon har sin egen avdeling for å ivareta alt dette

Vinter 2017

for å ivareta alt dette, og vi har alle et ansvar for å ta vare på disse. Jeg snakker ikke bare om drikkeviser i de mange befalsmessene, men også tradisjoner som de vernepliktige får eierskap til. Etter førstegangstjenesten sitter mange igjen med et inntrykk av Forsvaret som de gjerne forteller om til de der hjemme, om det inntrykket er positivt eller negativt har mye å si for vårt omdømme.

EN KORT OPPSUMMERING Hvis du fortsatt leser dette skal jeg nå prøve å oppsummere det jeg har skrevet ovenfor, så hold ut litt til. Slik jeg ser det, er offiserens viktigste oppgave å forvalte den kompetansen som Forsvarets personell besitter og samtidig vite hvordan vi skal dra nytte av våpenplattformene våre. Nøyaktig hvordan det skal gjøres kommer nok til å variere i stor grad fra avdeling til avdeling, men en kombinasjon av å være arbeidsgiver, strateg og tradisjonsbærer tror jeg er en god grunnpakke.

til yrkesstolthet og tilhørighet. Det er ikke uten grunn at kultur og tradisjon har sin egen avdeling

13


Vinter 2017

Ytring

Kan utdanningsreformen bli bra nok, når alt uansett var bedre før? La oss ikke bli parodier av pensjonerte offiserer.

Erlend Wiggen, kadett 3. avd. erlend.wiggen@lksk.mil.no

Skolen jeg om få måneder skal uteksamineres fra, vil neste høst være av et annet format. «Alt» skal tilsynelatende endres, både hva gjelder kadettene selv, utdanningsløp, lønn og øvrige rammer. Det er for meg tydelig at kadettene som uteksaminerer ved dagens krigsskoler i det store og hele er svært kompetente, reflekterte og dyktige ledere og offiserer. Jeg har vært stolt av å gå på Luftkrigsskolen, vel (subjektivt) vitende om at jeg går Norges beste lederutdanning. Etter at utdanningsreformen ble vedtatt i Stortinget, har jeg imidlertid vært svært usikker på om kadetter etter meg får den samme opplevelsen. Ei heller om Forsvaret får like stor kvalitet på offiserer og ledere som de får i dag. Jeg er kritisk til den nye utdanningsreformen, og stiller meg undrende til hvordan den skal gjøre noe annet enn å senke kvaliteten på vår utdanning. Men realiteten er at Forsvaret er avhengige av at ansatte bretter opp ermene for sin arbeidsgiver, også under omstillinger som følge av et politisk vedtak, uavhengig av hva de måtte mene om det. Denne artikkelen skal hverken skryte av dagens utdanningssystem eller kritisere det. Ei heller tenker den å være et naivt 14

blikk på en omfattende reform, men heller være et forsøk på å se positivt på en endring som uansett treffer oss. Mine refleksjoner dreier seg om utdannelsen av offiserer på krigsskolenivå, og jeg skal med det som bakgrunn forsøke å vise ovenfor meg selv, og andre kritikere, hvorfor den nye utdanningsordningen kan komme til å styrke Forsvaret. Én av årsakene som man kan argumentere for at har nødvendiggjort utdanningsreformen er OMT. Med ny ordning for militært tilsatte, og opprettelsen av et offisers- og et spesialistkorps, er det nødvendig med utdanning som er rettet mot nettopp OMT. Dette for å få offiserer med relevant utdanning opp mot de stillinger og funksjoner de skal besitte. En kan argumentere for at en slik endring og tilpasning er mulig uten en omfattende utdanningsreform. På den annen side kan det å «røske utdanningen opp etter rota» stimulere til nevnt endring, som sørger for at vi utdanner offiserer med relevant kunnskap opp mot OMT. Slik kan man skape et helhetlig og samstemt system. Dette leder til innholdet i utdanningsreformen.

Et av løsningsforslagene som er forespeilet er at Befalsskolen danner grunnlaget for en felles plattform for både OF og OR. Dette vil i så fall gjøre at spesialister og offiserer får et felles grunnlag i bunn. Følgelig kan det lede til økt forståelse for hverandre, bedret samarbeid og et Forsvar med en mer samstemt ledelse i avdelingene. Hvis utdanningen også skal samlokaliseres i visse semester på tvers av forsvarsgrener, vil det kunne bidra til å øke Forsvarets fellesoperative evne. Dette fordi vi i større grad utdanner offiserer med kjennskap, forståelse og nettverk på tvers av forsvarsgrenene. Et gjentakende argument mot reformen er dog at fremtidens kadetter er for unge, og at de ikke er modne og bevisste nok til å velge offisersyrket, spesielt når promillen fra russebussrullingen knapt har lagt seg. Man kan argumentere for det motsatte. For eksempel høster Luftforsvaret skryt både internt og eksternt for å sende noen av de dyktigste flyelevene til USA. Disse flyelevene kommer ofte rett fra samme videregående og samme russebuss som fremtidens unge offiserer i det nye utdanningssystemet. Noen kan si dette er grunnet flyelevenes


Ytring

grundige selektering, men det er ikke gitt at god selektering er forbeholdt Flyskolen alene. Det må kunne antas at også Forsvarets øvrige opptak- og seleksjonsprosesser evner å selektere dyktig og motivert personell til fremtidens offisersutdannelse. Ved å starte utdannelsen tidlig og med blanke ark kan en anta at de i større grad møter sine respektive avdelinger med åpent sinn, med god tid til å høste erfaring og bygge kompetanse. Det er videre tenkelig at utdannelsen av unge offiserer på sikt resulterer i at andelen erfarne stabsoffiserer med «ungdommelig driv» øker, og at vi fra toppen øker vår evne til å tenke nytt og tilpasse oss et dynamisk, og stadig skiftende trusselbilde. Avslutningsvis vil jeg trekke frem det mange vil påstå er det viktigste med utdanningsreformen, nemlig det økonomiske aspektet. Utdanningsreformen frigjør i stor grad økonomiske midler til annen aktivitet, spesielt hvis man legger til grunn at frafallsprosenten underveis i og etter utdanningen ikke øker drastisk. Det foreligger potensielt store økonomiske gevinster for Forsvaret ved at kadettenes lønn senkes, at vi får karriereoffiserer som starter sitt

Vinter 2017

yrkesløp tidligere, og at kostnaden for forelesere og fasiliteter reduseres gjennom samlokalisering. Utdanningsreformen skal altså effektivisere, og vi som ansatte kan se på dette på to måter. Enten kan vi klage over at utdanningen i Forsvaret, som lenge har virket fredet økonomisk, også må evne å prioritere og bruke ressurser mest mulig effektivt. Eller så kan vi se det positive i at vi får en mer effektiv bruk av ressurser i Forsvarets utdanning. Tidligere Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide mener vi med reformen i sum vil frigjøre midler til økt operativ evne og kampkraft, samtidig som vi fortsetter å utdanne dyktige og reflekterte offiserer til morgendagens Forsvar. Så gjenstår det å se om dette blir tilfellet.

tive ringvirkningene jeg skisserer får sett dagens lys, og at vi klarer å holde utdanningsfrafallet og antallet offiserer som slutter etter plikttjenesten til et minimum. Men realiteten er at utdanningsreformen er vedtatt. Utdanningsinstitusjonene våre har brettet opp ermene. De har jobbet på spreng for å imøtekomme reformen. Det må alle oss på avdelingene som skal ta imot våre unge offiserer om noen år også gjøre. Fremtidens offiserers første møte med Forsvaret og våre holdninger er i utdannelsen, og derfor er det desto viktigere at vi møter endringene med positive holdninger. La oss møte «Kull 69» og deres etterfølgere slik vi har møtt offiserskullene før dem. La oss ikke møte utdanningsreformen med at «alt var så mye bedre før».

Jeg håper inderlig at det blir som Stortinget har forespeilet; En utdanning som er mer relevant opp mot OMT, herunder mer relevante ledere i det nye systemet, samt frigjorte midler til operativ virksomhet – med ivaretakelsen av forutsetningen om at krigsskolene fortsatt gir nødvendig og god nok utdanning.

La oss ikke bli parodier av pensjonerte offiserer.

Jeg stiller meg tvilende til hvorvidt alle de posi15


Vinter 2017

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Jan Tore Garseg Ass S-4 Luftvernbataljonen Vara HTV Luft BFO

Jeg er en mann på 31 år som har jobbet på Ørland i 11 år. Det har vært et godt miljø hvor jeg har trivdes med medarbeidere og oppgaver. Lønnen er ikke all verden, men inntekten min er ok. Hvis du ikke kan forskjellen, så kan jeg fortelle at lønn er betalingen for 37,5 timers arbeidsuke, og inntekt er lønnen pluss pengene jeg får for at Forsvaret bruker fritiden min (her har Forsvaret en egen særavtale, med dårligere rettigheter, vern og kompensasjon enn andre yrkesgrupper). Jeg og samboeren kjøpte oss hus sammen for snart 2 år siden, og snakker seriøst om å få barn - men jeg er betenkt. I 2005 innførte Forsvaret Avdelingsbefalsordningen. Hensikten var å øke ståtiden til utøvende ledd for å klare å ivareta økende krav og kompleksitet i tjenesten. Avdelingsbefalsordningen innebar en arbeidskontrakt med Forsvaret til fylte 35 år, underleggelse av samme regel- og avtaleverk som offiserer med krigsskole, og en bonusordning. Hensikten med Avdelingsbefalsordningen var god, men den fungerte ikke. Derfor ble det sommeren 2015 vedtatt en ny Ordning for Militært Tilsatte (OMT). Igjen for å

16

øke personellets ståtid. OMT har for alle praktiske formål videreført Avdelingsbefalsordningen, under et nytt navn; T-35. Betingelsene er nesten de samme, målgruppen litt større, og det reklameres med at det er mulig å bli vurdert for T-60, tilsetting i Forsvaret til man går av med pensjon, noe som også var mulig med Avdelingsbefalsordningen. Men OMT inneholder også et beordringssystem. Dette betyr i praksis at ansatte under grad OF-3 (Major), OR-7 (Stabssersjant) og yngre enn 38 år blir forvaltet etter Forsvarets behov innenfor fag, avdeling og tjenesteområde. At Forsvaret får myndighet til å forvalte personellet sitt etter eget behov i større grad en tidligere er i seg selv ikke et problem. Men i den økonomiske situasjonen Forsvaret er i, må Forsvarssjefen se på muligheter for innsparinger. Dette har medført at incentiv og kompensasjonsordningene til militært ansatte har blitt sett på med lys og lupe det siste året. Det har blant annet medført at låneordningen for militært personell er avviklet. Militære boliger er besluttet avhendet, samt at leieprisen for de gjenværende er foreslått økt til markedsnivå. Og flere kutt i velferdsordningene vil komme.

For ett år siden var «HR-transformasjon» fullført, et prosjekt som omhandlet å frigjøre stillinger fra forvaltning til operativ evne. Det jeg ser i praksis er at det profesjonelle leddet er fjernet, og at troppssjefer som egentlig skal skape operativ evne sitter med reiseregninger og godkjenning av arbeidstid. Siden dette er en form for venstrehåndsarbeid, så brukes det lengre tid, og det gjøres feil. Mens jeg skriver dette er utredning om ny utdanningsreform i ferd med å bli ferdigstilt. Vi vet ikke alt, men vi vet noe. Eksempelvis så endres hovedmålgruppen for rekruttering til krigsskolene. Det skal nå hovedsakelig være personell rett fra videregående eller førstegangstjeneste som skal bli kadetter og offiserer, og i mindre grad personell med tidligere erfaring. I mindre grad personell som har tatt et reflektert og gjennomtenkt valg om å bli offiser, med bakgrunn i erfaring og forståelse for hva rollen innebærer. Alt dette er en del av en større plan: å øke operativ evne.


Alt henger sammen med alt

«Alt henger sammen med alt» sa Gro Harlem Brundtland, og la meg utdype dette for Forsvarets situasjon i dag; Innføring av OMT som inneholder samme rettigheter og flere plikter, et beordringssystem innføres, kompensasjon for ulempene profesjonen medfører reduseres eller fjernes, en HR-transformasjon som har medført at et økt antall administrative oppgaver tilfaller personell «på gulvet», og hovedmålgruppen for våre kommende offiserer som skal utøve disse administrative oppgavene er personell uten tidligere erfaring fra Forsvaret.

Da er det et faresignal at jeg, en mann på 31 år som har fast jobb på Ørland - en base som gir stor sikkerhet, er betenkt om å få barn. Jeg er betenkt fordi jeg er usikker på hva fremtiden i Forsvaret bringer for meg, og om jeg ønsker å være med på retningen de folkevalgte har pekt ut. Forsvaret har vært i konstant omstilling siden før jeg startet. Jeg har opplevd flere omstillinger på kroppen. Vi har omstilt og omstilt og omstilt. Og vi omstiller sikkert igjen før gevinstene er mulig å realisere. Og for hver omstilling opplever jeg at personell forsvinner, og oppgaver blir.

Vinter 2017

For å beholde personellet – kampkraften – i Forsvaret, må våre folkevalgte starte å behandle oss som noe mer enn økonomiske utgifter. Det er personellet som muliggjør hevdelsen av norsk suverenitet i Norge. Vis respekt for at vi tar det samfunnsansvaret som dere pålegger oss, og motet det krever å gjøre det. Overbevis meg om at Forsvaret fortsatt er det riktige for meg, gjør meg trygg på at dere ønsker å ta vare på personellet deres. Husk at dere sover godt om natta fordi vi er beredt til å utøve vold for å holde dere trygge.

JEG HAR 3 PÅSTANDER; • Helheten i det som ligger på bordet nå vil ikke øke ståtid eller operativ evne • For å øke ståtid og operativ evne må politikerne investere i personellet. • Å investere penger i personell nå, vil på lang sikt spare penger. Personellet er den viktigste ressursen Forsvaret har. Det er ikke jagerfly, fregatt eller stridsvogn som skaper kampkraft. Det er personellet som opererer det.

Personellet som jobber i Forsvaret har i mange år ropt «ulv!» om situasjonen, men bitt tennene sammen. Og siden vi er selektert på grunnlag av at vi klarer å presse oss, evner å gå litt lenger, evner å gjøre det en gang til, evner å ignorere at kroppen skriker «stopp», så klarer vi å få det til å gå rundt. På tross av at vi mangler både personell og økonomi, så klarer vi å få det til, fordi hver enkelt gjør ting langt utover hva som kan forventes. Jeg gjør et siste forsøk; «ULV!» Vi orker ikke mer!

17


Vinter 2017

Fremtiden har landet

FREMTIDEN HAR LANDET

stor. Men det at JetSet faktisk var tilstede var det flere tidligere kadetter som la merke til. Espen Stjern kadett, 1.avd Espen.stjern@lksk.mil.no

Den 3.november 2017 landet tre F-35 for første gang på norsk jord etter at Stortinget i 2012 vedtok å anskaffe 52 kampfly av amerikanske Lockheed Martin. 4 av flyene skal være igjen på Luke Air Force Base i USA, der man utdanner de norske jagerpilotene på F-35. 2015 var et stort år for det nye kampflyprogrammet, der Norge fikk levert sitt første fly i tillegg til at Morten «Dolby» Hanche ble den første norske piloten til å fly et F-35. Den 10.november i år var den offisielle mottaksseremonien på Ørland Hovedflystasjon, samtidig som man feiret Luftforsvarets 73-årsjubileum og 332 skvadronens 75-årsjubileum. Jeg var så heldig å få oppdraget med å skrive en artikkel om F35 og dens ankomst til Ørland Hovedflystasjon. Men det å komme seg til Ørlandet for å være med på mottaksseremonien var ikke så enkelt når vi kadetter ikke var invitert. Lysten til å komme seg utover var derimot stor, og det endte med at jeg fikk meldt meg inn som presse til arrangementet. Sammen med VG, Adressa og flere andre følte jeg meg ikke særlig

18

NORSK INDUSTRI Før seremonien var det et mingleområde alle gjestene gikk i, inkludert presse. Her var det også oppsatt stands fra flere selskaper som har en rolle i det nye kampflyprogrammet. Det som overrasket meg i aller høyeste grad, var antallet norske selskaper og hvilke sentrale roller de har under utviklingen og produksjonen av banebrytende teknologi. Vi har lenge hørt om produksjonen av F-35 og at det har vært noen norske bedrifter som har hatt en rolle i teknologiutviklingen. Etter mine oppdagelser på Ørland, tør jeg å påstå at de bedriftene som har vært deltakende i prosjektet ikke har fått nok oppmerksomhet. Kongsberg har uten tvil vært den mest kjente bedriften med sitt Joint Strike Missile, spesiallagd til plattformen F-35. Nammo, som forøvrig er en av de ledende produsentene av motorene til AMRAAM-missilene, har utviklet APEX 25mm ammunisjon spesialdesignet til F35. I tillegg til ammunisjonsprodusentene har vi T&G Elektro, som står for koblingen av fibernettet som sender signaler mellom komponenter inne i flykroppen. Som Erna Solberg sa i sin tale, så er disse bedriftene prakteksemplarer på den kunnskapen norske

bedrifter innehar. I tillegg til å være en stor ressurs for kampflyprogrammet F-35, vil man med denne innsatsen kunne opprettholde og åpne mulighetene for å få flere slike store oppdrag i fremtiden. EN SURREALISTISK OPPLEVELSE Å se to F-35 fly over Ørland i formasjon var en ekstremt surrealistisk opplevelse for en over gjennomsnittet fly-interessert kadett. Jeg står og ser opp på flyene som passerer i lav høyde, før den ene brekker av til man står rett under flyet og ser rett inn i etterbrenneren på en av verdens kraftigste jetmotorer. Av alle de gjestene som er tilstede, er det ingen som har øynene en annen plass en opp på himmelen idet flyene passerer. Latteren spredde seg blant publikum idet Thomas "Timber" Harlem og Ståle "Steel" Nymoen akkurat passerte oss og lydnivået er under hørselsskadelig. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var en av de som lo høyest utenfor hangar E der vi stod, men det gjorde meg absolutt ingenting. Den gleden man kunne se i ansiktet på menneskene rundt, er det man med et engelsk uttrykk kaller "priceless". Etter hver landet DA-20 flyet med kongen og utenriksministeren, eskortert ned av de to flyene som fremdeles er i lufta. På bakken stod blant annet


Fremtiden har landet

statsminister Erna Stoltenberg, generalinspektør for NATO Jens Stoltenberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen for å ta dem imot. Selve seremonien foregikk inne i hangaren, der det var rigget en scene og tribune som skulle huse de rundt 400 gjestene tilstede. Selve seremonien var veldig "amerikansk" med teppefall, røyk og lyssetting av det 3. flyet som stod inne til utstilling. Et veldig flott syn, men det er ikke tvil i mine øyne om at det var lagt opp slik for å "selge" flyet til gjestene som var tilstede. Det ble ikke nevnt et eneste kritisk ord under hele arrangementet om kampflyprogrammet. Under sin tale oppfordret statsministeren de som har vært kritiske og potensielt motstandere til prosjektet om å finne seg i at ting blir sånn som vedtatt, der Ørlandet blir hovedflystasjon.

- "Innkjøpene av de nye kampflyene i Norge vil styrke NATO som allianse, og det er gledelig å se utviklingen som foregår innad i NATO-landene(...)" Jeg opplever generalsekretær Stoltenbergs svar som veldig "politisk korrekt", i form av at han egentlig ikke besvarer spørsmålet mitt direkte, men heller snakker generelt om NATOs utvikling. Jeg stilte Martin "Tintin" Tesli, sjef for det norske personellet på Luke AFB, det samme spørsmålet, der han i mine øyne svarer bedre enn generalsekretæren: - "Når vi kjøper 52stk F-35 viser det at vi faktisk mener alvor med det vi holder på med. Det er en meget stor investering, men det medfører at vi er en av de ledende nasjonene i Europa innen 5.generasjons kampfly."

GENERALSEKRETÆR I NATO INNFASINGEN AV F-35 I løpet av mottaksseremonien var jeg så heldig å slå av en liten prat med Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. Spørsmålet jeg stilte Stoltenberg kom fra en diskusjon vi hadde hatt i luftmakt tidligere i uka. Hvordan vil innkjøpene av F-35 påvirke Norges rolle i NATO?

Morten Hanche, som blir ansvarlig for testing og innfasing av F-35 i Norge, sier til et intervju med JetSet at han ser frem til testingen hjemme i Norge. Her vil man virkelig kunne få et innblikk i hvordan den operative verden blir i fremtiden. I Norge er det vesentlig kaldere temperaturer enn i Arizona, som medfører en høyere effekt på jetmotoren. Til spørsmål om mulige utfordringer under

Vinter 2017

innfasingen, mener Hanche at den aller største utfordringen blir å koble alle de eksisterende systemene opp i mot F-35 sine kapasiteter og få disse til å fungere optimalt. Han sier også at det vil bli både små og store utfordringer underveis, men at det er noe som må tas etter hvert som de oppstår. I februar er det planlagt testing av kommunikasjonssystemene mellom F-35 og andre enheter. Til mitt spørsmål om lavsignaturegenskapene til F-35 når man utveksler informasjon, sier Hanche at det vil være lettere å få øye på da, men av og til er det større gevinst med informasjon fra eksempelvis jagerflykontrollørene på Sørreisa, enn å være usynlig. For min egen del er jeg veldig spent på å se utviklingen av F-35 innad i Forsvaret og hvordan man greier å utnytte de kapasitetene flyet innehar. Jeg ønsker til slutt å gratulere alle de som har vært involvert og engasjert i prosjektet, og samtidig ønske hele Luftforsvaret lykke til med innfasingen!

19


Vinter 2017

Sjøforsvaret mot 2040

Sjøforsvaret mot 2040

Eva Merkesdal kadett 2. avd . eva.merkesdal@lksk.mil.no

Sjøkrigsskolen inviterte to kadetter fra luftkrigsskolen til å delta på sjef Sjøkrigsskolens seminar fredag 20 oktober. Jeg var ev de som fikk æren av å delta på det flotte seminaret som ble holdt i Grieghallen i Bergen. Da jeg ikke hadde så god kjennskap til Sjøforsvaret fra før av, var dette seminaret svært lærerikt for meg. Jeg synes det var interessant å høre om hvordan Sjøforsvaret opererer og hvilke forhold som vil kunne komme til å påvirke operasjonsmiljøet i fremtiden. Temaet for seminaret var «Sjøforsvaret mot 2040.» Mitt inntrykk var at dette temaet treffer kadettene, da det er vi som gjerne kommer til å jobbe i Forsvaret frem mot 2040. Seminaret ble åpnet av Sjøforsvarets musikkorps, etterfulgt av en tale fra Sjef Sjøforsvaret Kontreadmiral Nils Andreas Stensøned. Det jeg synes var spesielt bra med seminaret var bredden i kunnskap og foredragsholdernes ulike kompetanseområder. Det ble blant annet ble det holdt foredrag innenfor cyber, nettverksteknologi, undervannsteknologi, klima og en del bidrag fra sivile foredragsholdere.

20

For min del møtte seminaret sitt høydepunkt da det ble avsluttet med Erna Solbergs tale. Jeg synes det er fint at statsministeren hadde tatt seg tiden til å bidra til seminaret. Statsministeren presiserte i talen sin at hun er stolt over å ha et sjøforsvar som fungerer i internasjonal krise og krig. Hun beskriver også at det er den nye teknologien i fremtiden som kommer til å binde sammen sjø, luft og landmakt på en helt annen måte. Informasjonsdeling mellom grenene vil i fremtiden spille en stor rolle for det fellesoperative. Hun legger også stor vekt på at ny teknologi krever mer teknisk kompetanse og dyktige fagpersoner for å kunne utnytte den nye teknologien best mulig. Til slutt legger hun til at bevilgningene som tildeles Forsvaret må brukes klokt slik at vi får mest mulig kampkraft for pengene. Jeg personlig synes det er en fin tradisjon å invitere kadetter fra de andre krigsskolene. På denne måte kan vi utveksle kunnskap og bli bedre kjent med kulturen i de forskjellige grenene. Kanskje denne nettverksbyggingen mellom kadetter vil

kunne ha en verdi i fremtidige fellesoperative operasjoner? Kanskje til og med bidra til et tettere samarbeid mellom grenene i fremtiden? Mitt inntrykk er at Sjøkrigsskolen har gjort en svært god jobb med å sette opp et spennende og relevant tema for seminaret. Gratulerer til Sjøkrigsskolen som har drevet med offisersutvikling i 200 år. Det var en en flott markering å få være med på! Foto: forsvaret.no


OMT - en ny kultur

FOTO: Forsvaret.no.

OMT – en ny kultur

Vinter 2017

Forhåpninger om fremtidens kultur i forsvaret – sett fra en spesialists ståsted.

Oversersjant Joakim Sørnes, VBU høst 2017

Da jeg ble informert om OMT, omstilling for militært tilsatte, ble jeg svært fiendtlig innstilt. Slik jeg forsto det skulle Forsvaret spare penger på å degradere meg og mine kolleger.

Hva er en god kultur? Jeg vil påstå at en god kultur i forsvaret bygger på forståelse, samarbeid og tillitt: GJENSIDIG FORSTÅELSE:

Det satte krav om et åpent sinn, men i senere tid har jeg innsett at OMT slettes ikke trenger å være noe negativt. Snarere kan dette være en fin mulighet for at mange fler skal kunne få den karrieren de ønsker. Nye grader og distinksjoner er ikke for å degradere oss eller skape et klasseskille - de er kommet for å tydeliggjøre vår ulike kompetanse.

For at vi skal kunne jobbe godt sammen så må vi forstå hverandre. Spesialistene må forstå offiserens rolle og viktighet og vice versa. Offiserene vil sitte på oversiktsbildet, mens spesialistene skal bidra med detaljkunnskap. Vi har ulik kompetanse og utdannelse, men vi har et felles mål.

TILLIT: Ikke skap et unødvendig klasseskille eller sosiale grenser. Dette gjelder både i jobb- og fritidssammenheng. La oss dele messer som i dag. La oss sitte sammen under lunsjen. La oss kunne se en fotballkamp etter jobb, uavhengig om det er vinkler eller stjerner på uniformene våre. I dag er jeg venner med både sersjanter og kapteiner. Jeg håper virkelig det blir sånn i fremtiden også. Min påstand er at vennskap bygger tillitt. OPPFORDRING:

SAMARBEID: Nå når innføringen av det nye systemet har startet vil det etableres en ny kultur i Forsvaret. Jeg mener det er svært viktig at vi bruker sjansen til å etablere en god kultur for alle ansatte og vernepliktige. Vi som i dag går i uniform vil sette en presedens. Vi er rollemodeller og må derfor gå foran med et godt eksempel. Vi har bare én ordentlig sjanse!

Fremtiden vil by på mange nye utfordringer. Yngre offiserer skal potensielt lede eldre spesialister. Jeg tror det er kritisk at vi alle tør å være ydmyke nok til å bruke av hverandres kompetanse. Spill hverandre gode!

Jeg ønsker at alle som leser dette innlegget tar seg tiden til å stille seg selv et viktig spørsmål: «Hva kan JEG gjøre for å bidra til at vi nå etablerer en god kultur?»

21


Vinter 2017

USA-tur

Tur til USA:

Hvert år inviterer US Air Force Academy over 20 nasjoner til USA for arrangementet «International Cadet week». I forbindelse med dette ble Norge invitert til å stille med tre kadetter fra Luftkrigsskolen. Etter en hard seleksjon i form av loddtrekning ble kadettene Eskil, Andreas og Daniel sendt over dammen for å delta på arrangementet. Turen gikk først til Washington D.C. noen dager, så videre til Colorado, hvor akademiet ligger. Uken er en god plattform for å utveksle erfaringer mellom kadetter fra ulike nasjoner samt bli bedre kjent med US Air Force Academy og deres offisersutdanning. militærbase i tilknytning til Walter Reed Medical Center like utenfor D.C. Daniel Markussen Kadett 2 avd. Daniel.markussen@lksk.mil.no

Del 1: Washington D.C. Reisen startet tidlig om morgenen torsdag 12. oktober. Flyturen gikk fra Værnes til Oslo, så videre til Frankfurt. Da vi hadde satt oss trygt ned i setet i Oslo, smalt det fra en av mine medkadetter: «Frankfurt er i Frankrike, sant?». Dette ble rettet opp etter noe vennligsinnet erting, og vi var på vei. Etter mellomlandingen i Frankfurt landet vi etterhvert på Dulles International Airport utenfor Washington D.C. Der ble vi ble møtt av Oberst Sigurd Iversen, som jobber som Luftforsvarsattaché ved den norske ambassaden. Han tok oss med hjem til sin familie, hvor vi ble servert grillmat og tatt veldig godt imot av hans familie og andre nordmenn som jobber i området. Vi bodde på Walter Reed Naval Base, en

22

Obersten plukket oss opp der fredags morgen, og tok oss med til den norske ambassaden. Der ble vi briefet opp på hva attaché-kontoret sine arbeidsoppgaver var, og hvilke ulike stillinger de hadde. Deretter dro vi videre til Lockheed Martinkontoret i Washington, hvor vi blant annet fikk brief om F-35, omvisning i lokalene samt teste en F-35-simulator. Selv luftvernsartilleristene i gruppen syntes dette var rimelig fete greier, og de fikk tårer i øynene da vi fikk utdelt hver vår F-35 caps, nøkkelbånd og jakke-pin. Vi takket for oss, og tok turen ut i byen for sightseeing. Klokken begynte å dra seg mot 1 på dagen (eller PM som dem sier), og flere i reisefølget kjente en hang etter kaffe. Første stopp ble derfor Starbucks, hvor samtlige bortsett fra undertegnede bestilte seg en stor kopp svart kaffe. Kaffen ble tatt med ut, men Eskil syntes å ikke være helt fornøyd med smaken. «Smake jo græsskar!». Midt i all ståket på Starbucks hadde han fått plukket med seg en kaffekopp som var ment for en ved navn Shandra, ikke Eskil. Kaffen smakte merkelig, men gjorde nytten, og snart var vi klare for å ta fatt på sightseeingen. Vi så både det Hvite Hus, Capitol Building, Lincoln Memorial og flere krigsminnes-

merker før turen bar tilbake til basen. Lørdag hadde vi planlagt at vi skulle dra til Arlington National Cemetery, militærkirkegården hvor USA har gravlagt soldater som har falt i strid helt siden borgerkrigen. Dette var en spesiell opplevelse, og det var rader med gravsteiner som strakte seg så langt øyet kan se. Etter turen til kirkegården ønsket vi å virkelig ta tempen på den amerikanske kulturen, med en ekte amerikansk college-fotballkamp. Maryland Terrapins spilte hjemme mot Northwestern College, og tross det at hjemmelaget tapte var vi alle enige om at det var gøy å ha få opplevd stemningen som kjennetegner amerikanske idrettsarrangementer. Søndag var det tid for avreise fra Washington D.C. og videre mot det egentlige reisemålet, Colorado. Vi rakk imidlertid en tur innom Smithsonian Air and Space Museum, som ligger rett ved siden av flyplassen. Her fikk vi se alt fra SR-71 Blackbird til B-29 «Enola Gay». Discovery Space Shuttle stod der også, og det kriblet litt ekstra i en flyelevkropp da vi kikket på F-14 Tomcat, selveste «Top Gun»-maskinen. Etter en rask runde innom suvenir-butikken måtte vi kjappe oss tilbake til terminalen, og rakk så vidt 737-en som skulle frakte oss til Denver International Airport.


USA-tur

Vinter 2017

Washington D.C. og USAFA

Andreas Moen Kadett 2 avd. andreas.moen@lksk.mil.no

Eskil Stein Kadett 2 avd. eskil.stein@lksk.mil.no

Del 2: USAFA ogInternational Cadet Week, Etter ankomsten i Denver ble vi plukket opp og videre transportert til USAFA (US Air Force Academy). USAFA er det amerikanske svaret på vår Luftkrigsskole, bare i en mye større skala. Skolen ligger rett utenfor byen Colorado Springs, ca. 1 times kjøretur fra Denver, og befinner seg på ca. 2200 meters høyde. Basen strekker seg

over 75 km2, noe amerikanerne ser på som en liten og intim base. På USAFA har de blant annet en 18-hulls golfbane, egen flyplass med 4 rullebaner, amerikansk fotballstadion, flere butikker, bensinstasjoner og andre fasiliteter. Basen er et eget samfunn, og tilbyr det meste til kadetter og ansatte ved skolen og de andre avdelingene på basen som støtter opp under skolen. Dette er muligens nødvendig, da kadettene har et begrenset antall ganger de får lov til å forlate basen. Antall ganger man kan forlate basen i måneden øker jo lengere man har kommet i utdanningen sin. For å bli tatt opp som kadett ved USAFA må man innfri visse krav, man kan ikke være gift eller ha kjæreste, man kan ikke være eldre enn 23 før skolestart og man kan ikke ha barn. Selve kadettmassen består av om lag 4400 kadetter, som er ca. 44 ganger mer enn på den norske Luftkrigsskolen. Kadettene er fordelt på 40 skvadroner, med litt over 100 kadetter i hver skvadron. Innenfor hver skvadron finnes det flere verv man kan påta seg/søke på, og en stor del av kadettenes lederskapstrening foregår innad i skvadronene, og er ansett som en stor del av utdanningen ved skolen. Selve den akademiske utdanningen er delt inn i 26 forskjellige hoved-

fag, hvor kadettene selv velger sitt hovedfag. Noen av de hovedfagene kadettene kan velge i er: Biologi, kjemi, filosofi, økonomi, jus og meteorologi. Ut i fra hvilket hovedfag og sekundærfag man velger, får hver enkelt kadett et eget utdanningsprogram han eller hun skal følge. Det er også enkelte fellesfag samtlige kadetter må gjennom for å kunne graduere. Utdanningen er 4-årig, hvor de fleste kadettene som starter sin utdanning kommer direkte fra videregående. Bare 5% av de som starter ved skolen har tidligere militær erfaring. Uavhengig av tidligere erfaring starter alle på samme nivå, og må gjennom den samme rekruttperioden. Dette for å forme kadettene fra det sivile liv til det militære liv. Denne perioden kan sies å vare de 9 første månedene av det første året ved skolen. Etter utdanningen sitter kadettene igjen med en «Bachelor of Science» på vitnemålet uavhengig av hvilket hovedfag man har valgt, men hvor man vil få videre tjeneste etter endt skole vil sees opp imot valgt hovedfag. Etter ankomsten ble vi mottatt av amerikanske kadetter som skulle være våre «hoster» denne uken. I uken som kom skulle vi bo på rom med hostene samt delta på undervisning og aktiviteter når dette var mulig. På kvelden hadde vi første samling, hvor vi møtte hele 70 andre

23


Vinter 2017

USA-tur

kadetter fra 24 forskjellige land. Herunder kadetter fra Argentina, Belgia, Brazil, Kamerun, Chile, Colombia, Dominikanske Republikk, Equador, Egypt, El Salvador, Finland, Honduras, Japan, Mexico, Nicaragua, Paraguay, Peru, Polen, Romania, Spania, Taiwan, United Arab Emirates, Ukraina og ikke minst oss fra Norge. Mandag fikk vi en omvisning på skoleområdet etterfulgt av en presentasjon om akademiet og deres utdanning. Videre holdt vi presentasjoner på tvers av landene om luftkrigsskoleutdanningen hos de ulike nasjonene og kort om oss selv og vår bransje. Senere på dagen fikk vi omvisning på idrettsanlegget ved skolen, og det ble tydelig at idrett og trening var et stort fokus, i alle fall for noen av de ansatte og kadettene. Det er bevilget svimlende summer til bygging av enorme idrettsanlegg ved skolen. Kadettene kan velge hvilken idrett de ønsker å holde på med i løpet av skolegangen sin. Dette kan for eksempel være fotball (begge typer), ishockey, basket, friidrett, turn, svømming, boksing, badminton, tennis, handball eller det som ca. halvparten av kadettene velger; Kanonball. Tirsdag besøkte vi flyplassen som tilhørte skolen, og her ble vi tatt godt imot med omvisning og presentasjon om hvordan utdanningsprogrammet med seilflyging og fallskjermhopping fungerte. «Airmanship»-klasser som dette er en obligatorisk del av utdanningen ved USAFA, uavhengig av hva en ønsker å jobbe med senere. Vi fikk også god informasjon om hvordan utdanning

24

og seleksjon av pilotene ved USAFA fungerte. Senere på dagen fikk vi omvisning på droneavdelingen som utdannet kadetter med dette som spesialisering. Her så vi blant annet RQ-11 Raven droner og simulator for MQ-9 Reaper. På kvelden deltok vi på en formell middag hvor det ble servert mat som nesten kunne måle seg med en normal lunsj på Luftkrigsskolen. Onsdag morgen startet med en tur i skolens hinderbane hvor vi skulle løse flere oppgaver med hovedfokus på teambuilding og kommunikasjon mellom nasjonene. Her oppdaget vi blant annet hvor vanskelig det egentlig er å kommunisere med land som ikke kan engelsk. Videre denne dagen besøkte vi flere avdelinger som underviste i forskjellige spesialiseringer som cyber, fly og krigføring. Torsdag reiste vi ut av leieren for å besøke flere turistattraksjoner, og lære mer om USA generelt. Vi fikk en se den kjente «Balanced Rock» ved «Garden of the Gods» etterfulgt av en tur innom «Cliff Dwellings» som er en av de best bevarte bosettingene som stammer tilbake fra indianerne på 1190-tallet. Bosettingene var hugget ut i fjellvegger med tuneller, oppholdsrom og soveplasser beskyttet fra vær og vind. Fredag besøkte vi «Pro Rodeo Hall of Fame and museum» som viste seg å være en av de mest sentrale plassene for rodeo-miljøet i Amerika. Her fikk vi dypere informasjon hvordan rodeo-miljøet fungerer etterfulgt av at vi fikk forsøke litt lasso-

kasting. Andreas er cowboy på innsiden og var ganske gira på å prøve litt okseriding, men det ble det dessverre ikke anledning til. På slutten av dagen ble vi kjørt til «Castle Rock Outlet Mall» hvor vi endte opp med å legge igjen lønningen samt sørge for at det ikke var noe ekstra plass i bagasjen på tur hjem. Lørdag skulle vi egentlig ta transporten til flyplassen fem på morgenen, men valgte heller å gjennomføre en siste spontan utflukt hvor vi endte opp med å besøke toppen av Pikes Peak med en høyde på 4302meter over havet. Her fikk blant annet en anonym flykadett kjent ekstra på høydesyken da han allerede var noe redusert fra kvelden før. Vi så litt på utsikten og kjøpte suvenirer, før vi måtte skyndte oss ned fra fjellet for å rekke flyet. 24 timer senere var vi hjemme ved Kuhaugen i Trondheim og International Cadet Week var over. Under denne uken har vi vært kjempe heldige og møtt mange andre kadetter fra hele verden og blitt bedre kjent med dem og deres utdanning. Kort oppsummert kan det nevnes at vi kadetter ved Luftkrigsskolen er utrolig heldige både i form av boforhold, skolen, utdanning, miljø osv. Uten å nevne navn på de 23 nasjonene jeg har valgt å sammenligne skolene og utdanningen med vil jeg trygt kunne si at den beste er Luftkrigsskolen i Trondheim!


Bli kjent med dine gode medlemsfordeler!

God sparerente. Gode forsikringsordninger.

Lån: Bolig Forbruk Kontokreditt

FUNIF: 2,05% 8,65% 5,50%

Nedbetal din uniform rentefritt med medlemskap i FP.

lservice l e n o s r e P s Forsvaret od jul! g n e g e d r ønske For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: ww.fp.no eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, e-post: fp@fp.no Forsvarets Personellservice


Vinter 2017 Er for mye trening skadelig?

Er for mye trening skadelig?

Espen Dåsvatn, kadett 2. avd. espen.dasvatn@lksk.mil.no

Flere studier tyder på at det er en økt forekomst av hjerterytmeforstyrrelser hos personer som har drevet med langvarige utholdenhetskonkurranser over tid. Den vanligste formen heter arterieflimmer og femdobler risikoen for hjerneslag, og er assosiert med økt risiko for hjertesvikt og høyere dødelighet. Selv om dagens store helsetrussel er mangel på aktivitet, kan maraton, lange skirenn og ultrakonkurranser være potensielt skadelig. Det er ikke forsket så mye på hjerterytmen under selve konkurransen og i timene etterpå. NTNU og St Olavs Hospital startet derfor en pilotstudie der de ønsket å se på akkurat dette hos sivile som hadde meldt seg på en ultraløp-konkuranse og hos kadettene på Luftkrigsskolen som skulle være med på langdistanseløp. Luftkrigsskolen stilte med 11 kadetter som ønsket å være med i prosjektet. I nyere tid har det vært en enorm økning i disse aktivitetene, noe som gjør forskningsprosjektet enda mer relevant.

26

For vår del møtte vi opp på St Olavs Hospital for å montere på en bærbar EKG-opptaker som vi skulle ha på i 72 timer. Dette var for å logge normalrytmen til hjertet. Undertegnede var ikke så veldig fornøyd med å barbere litt her og der på brystkassa for at målerne skulle få god hudkontakt, men ofret seg for studien. Det som virket som et enkelt oppdrag ble til en liten irritasjon for kadettene. 72 timer? En kjapp hoderegning gjør det til 3 dager! Måleren var i veien hele tiden. Det var stress å dusje, og en fikk ikke sove. Det tok ikke lang tid før vi var drittlei, og det var sikkert medkadetter etter all klagingen å dømme også. Siden vi ikke har så mange ultraløp på Luftkrigsskolen, så ble det arrangert et langdistanseløp i slutten av idrettsuka (Ref. Erik Simonsens artikkel). Vi fikk igjen påmontert hjertemåler som skulle samle inn data om hjerterytmen under løpet og i 72 timer etterpå. Jeg hadde endelig fått igjen hår på brystkassa, og for å ikke se ut som jeg hadde fått skabb så måtte jeg krype til korset og barbere vekk alt.

Noen uker senere møtte vi opp på St Olavs for å ta ekkokardiografi for vurdering av endringer i hjertets størrelse og funksjon. Det var stilig å kunne se hjertet jobbe, og legen var flink til å forklare hva som ble vist på skjermen. Så tok vi turen til Olympiatoppen for å ta en O2-test. Ikke alle som er enig med meg, men jeg hadde heller tatt en 3000m enn 5-8 minutt på mølla i 10,5% stigning med et rør i munnen. Det gikk noen uker, og igjen ble jeg skambarbert for å ta de aller siste målingene. Denne gangen hvile-EKG. Resultatene av studien er ikke ferdig, men de lovet å si ifra hvis noen av kadettene er døende. Tross alt har det vært godt å bidra til viktig forskning.


Høstsoiree

Vinter 2017

Høstsoire – Høstsorea – Høstesoaré Høst soire – Høstså åren – Høstsourariea

HENSIKTEN BAK Marthe Skretteberg Stærkebye 1. avd.

Dalhaug, Silje 1. avd.

marthe.starkebye@lksk.mil.no

silje.dalhaug@lksk.mil.no

«Vi er sikre på at dette blir et flott arrangement, selv om vi er usikre på akkurat hvordan det staves …», sa en smilende sjef høstsoaré på åpningen av arrangementet. Da årets høstsoaré gikk av stabelen tidligere i høst, var det mer enn bare navnet som skulle være på plass. Det skulle blant annet ordnes æresvakter, invitasjoner, strykekvartett, menyer, blomster, og for ikke å glemme, messeuniformer. Etter flere måneder med planlegging kom komiteen endelig i mål med en storslått helg fylt med latter, taler, dans og god mat. GET TOGETHER Før den store kvelden var det lagt opp til en «GetTogether» for alle inviterte med sin partner. Dette var en perfekt arena hvor man både kunne bli bedre kjent med hverandres følger, og praktisere ny-tilegnede danseferdigheter. Da klokken nærmet seg åtte var det duket for underholdning. Over en halv time ble fylt av morsomme filmer produsert av kull 68. Til tross for at noen filmer var litt på kanten, og andre var litt mer interne, var det høy latter og god stemning i hele rommet. I tillegg er vi på Luftkrigsskolen så heldige at vi har et eget band, Fighting Falcons. De bidro med å legge en flott stemning i baren, en stemning som holdt ut

resten av kvelden. DEN STORE KVELDEN Dagen var kanskje ikke like stor som bryllupsdagen, men heller ikke langt unna. Etter flere timer med «last minute» forberedelser, var det endelig klart for ball. Idet mørket senket seg ble faklene tent. Par etter par ble møtt med en rød løper etterfulgt av æresvakter som på tradisjonelt vis introduserte parene ett etter ett. Til tross for dempet belysning var nervøsiteten over å presentere seg for skolesjefen definitivt til stedet. Enkelte følte at de befant seg i en annen tidsperiode der de stod ikledd messeuniform med aperitiff i hånden og strykekvartett i bakgrunnen. Som en fortsettelse på denne følelsen, gled vi videre inn til en formell messemiddag. De ulike talene konkluderte med at menn er enkle, artige og sultne, mens kvinner er like komplekse som F-35. De tradisjonelle skålene ble gjennomført, og maten var, som alltid her på Luftkrigsskolen, aldeles nydelig. Som en avslutning ble det bedt opp til felles polonese, før vi sklei over i vals og swing. Resten av kvelden, og for noen også morgenen, gikk til mer dansing, mingling og kanskje et ekstra glass med vin. Det er ingen tvil om at kvelden nok vil ta stor plass i minnebøkene for veldig mange, spesielt kadettene.

Høstsoaréen er mye mer enn bare et arrangement. For de seks utvalgte, som til sammen utgjorde arrangementskomiteen, var dette en unik mulighet for god og relevant lederskapserfaring innenfor trygge, og til tider stressende rammer. Oppdraget kadettstaben fikk innebar å planlegge og gjennomføre alt som står nevnt ovenfor. I tillegg har de utarbeidet fremdriftsplaner, og skrevet erfaringsrapporter på både den tekniske gjennomføringen av arrangementet, og på gruppens mellommenneskelige prosess. Alt dette har så blitt lagt muntlig frem for resten av kull 68 slik at alle kadettene kan dra læring av prosjekt Høstsoaré 2017. Det er ikke bare glitter og glamour med ball. Bak årets høstsoaré ligger det mange hundre timer med arbeid. I arbeidet finner man litt blod fra alle bordkortene som måtte brettes, en del svette fra alle timene på svingkurs, og noen få tårer da messeuniformen ble prøvd 10 uker etter at målene til den ble tatt. Jet Set redaksjonen ønsker med dette å takke alle bidragsyterne i kull 68 for et godt, stilfullt og minnerikt arrangement, selv om vi ennå ikke helt klarer å stave det korrekt. En ekstra stor takk rettes til de som virkelig gjorde arrangementet mulig gjennom sin innsats, initiativ og iver, nemlig arrangementskomiteen: Karén Cecilie Heggelund, Maria Engstrøm Nossum, Isak Kulseng-Hansen, Thomas Bakke Vassbotn, Kenneth Ruud og Sverre Våge.

NOEN TANKER FRA SJEF HØSTSOARÉ, KARÉN CECILIE: Det var utfordrende å sette på fokus på gruppeutvikling og lederskap når tidsfrister rant ut, og middagen nærmet seg med stormskritt. Samtidig ble dette veldig viktig, og en avgjørende faktor for å skape et godt samarbeid innad i staben. Jeg vil derfor benytte sjansen til å takke alle som har bidratt til prosjektet med iherdig innsats, kreative idéer, og fantastisk arbeidsmoral. Det er dere som har skapt årets høstsoaré!

27


Vinter 2017

Kreftaksjonen

Sindre Rolland, kadett 1 avd.

Julie Strand, kadett 1 avd.

sindre.rolland@lksk.mil.no

julie.strand@lksk.mil.no

Miriam Denstadli, kadett 1 avd.

Karoline Nilsen, kadett 1 avd.

miriam.denstadli@lksk.mil.no

karoline.nilsen@lksk.mil.no

Luftkrigsskolens Kreftaksjon jobber kontinuerlig gjennom hele året for å bidra til at barn med kreft og deres pårørende får en lysere hverdag. Dette gjør vi gjennom å samle inn penger til Barnekreftforeningen, samt ved å møte barna på diverse arenaer og være en lekekamerat og samtalepartner i hverdagen. Vi har også andre prosjekter som ikke går direkte til Barnekreftforeningen, men som bidrar til Kreftaksjonen og dere forskning på kreft. Den siste perioden har vi arrangert både Rosa Sløyfe-aksjon, Hegeprosjektet og Movemberaksjon. ROSA SLØYFE OG HEGEPROSJEKTET I løpet av oktober måned har vi jobbet med å sette større fokus på temaet brystkreft og forskning på ulike krefttyper. Vi har hatt to prosjekter gående, der det ene ble avsluttet i midten av måneden, mens den andre varte hele veien ut.

gjennomført for andre gang på skolen. Hege Holen Paulsrud er tidligere kadett ved Luftkrigsskolen og startet dette prosjektet for fem år siden. Hvert år tegner hun et bilde som hun selger til inntekt for Kreftforeningen, øremerket til forskning. Frem til i år hadde hun til sammen kunne overføre hele 1,7 millioner kroner til Kreftforeningen. Etter positive tilbakemeldinger i fjor valgte vi også i år å bidra til salg av disse bildene. På skolen fikk vi solgt 25 bilder og kunne derfor overføre 6250 kr til Hege. Bildene blir nok for noen å se under juletreet, som en bursdagspresang eller så er de kommet opp på veggen allerede. Flere av årets kjøpere har sagt at de samler og gleder seg til nytt bilde neste år. MOVEMBERAKSJONEN

Det første prosjektet arrangerte vi etter å ha blitt inspirert av bonden Anders Grandes BH-gjerde. Han uttalte at han donerte 100kr for hver BH han fikk til å lage sitt helt eget BH-gjerde. Vi tok kontakt med bonden og spurte om vi ikke fikk lov til å gjøre det samme på skolen. Vi fikk tommel opp og satte i gang med innsamling av BH-er som også fikk sin verdi på 100kr. Til sammen samlet vi gjennom dette inn nesten 4000kr til Rosa sløyfe-aksjonen.

November er mannens måned, dette er den måneden i året hvor han kan få vise at han er mann, og muligheten og aksepten for å anlegge bart er tilstede. Movemberaksjonen er til for å øke fokuset rundt menns helse. Aksjonen omhandler ikke bare prostatakreft, men tar også opp temaene testikkelkreft og psykiske problemer blant menn. I gjennomsnitt lever menn 6 år kortere enn kvinner, og dette er noe vi på Luftkrigsskolen ønsker å sette fokus på og være med på å endre. Det skal likevel nevnes at Movember ikke bare er for menn. Når noen blir syk påvirker dette alle rundt, både familie, kolleger og venner.

Hegeprosjektet var det andre prosjektet og ble i år

Vi har her på Luftkrigsskolen satt opp et "barto-

28

meter". For hver 5000 kroner vi klarer å samle inn i november ofrer enkelte av kadettene skjegget som en symbolsk handling. Per 16.11.17 har vi samlet inn ca 15 000 kroner, og vi håper selvfølgelig vi når målet på 45 000 kroner. Vi oppfordrer alle, uavhengig av kjønn og måned i året, til å bidra til å øke fokuset rundt menns helse da dette er noe som påvirker oss alle. LUFTKRIGSSKOLENS TRIVSELSPATRULJE VED ST. OLAVS HOSPITAL. Trivselspatruljene er et prosjekt satt i gang av Luftkrigsskolens kreftaksjon. Trivselspatruljene har som mål å gjøre en forskjell for barna ved St. Olavs. Vårt ønske er å bidra til å skape gode opplevelser for barna, samt skape et avbrekk i hverdagen på avdeling. Dette gjøres enten ved besøk ved avdelingene, arrangerte temakvelder, eller gjennom å inkludere barna i unike opplevelser arrangert av kadettene. Den 30. oktober gjennomførte kreftaksjonen ved Luftkrigsskolen skoleårets første trivselspatrulje ved St. Olavs Hospital. Sammen med Star Wars Storm Troopers leverte vi ut godteri på alle barneavdelingene i forbindelse med Halloween. Dette til stor glede for både barna og kadettene. Det vil bli gjennomført flere trivselspatruljer gjennom skoleåret hvor alle kadettene som ønsker vil få muligheten til å delta.


Vinter 2017

Teambuilding med BI

Teambuilding med BI

Espen Dåsvatn, kadett 2. avd. espen.dasvatn@lksk.mil.no

Klokken ti en lørdag i oktober står det 40 BI-studenter og klorer på porten til Luftkrigsskolen. Studentene som har blitt invitert opp til Kuhaugen har forskjellige verv i BI Studentsamfunnet (BIS). De er her for å få en bedre gruppedynamikk innad i de forskjellige styrene. «Det har gått masse rykter om team buildingen på Luftkrigsskolen for noen år tilbake. Det var visst knallhardt fysisk. Selv om det er mange som har sagt at det ikke blir slikt i år, tviler mange» sier en av deltakerne til meg når jeg spør om hva forventningene for dagen er. Allerede fra start får kadettene, med Jonas Søttar i spissen, brynt seg på en dobbelbooking av hinderbanen. Dette blir raskt løst med å ta deltakerne ned til idrettshallen for «bryte isen» på andre måter. Som Søttar sier så er det ikke det fysiske som skal

30

være fokus i dag. Kadettene har på seg M04 for å skape en innledende seriøsitet i opplegget for dagen, og arrangerer lagscaser i kjent FOS-stil med blant annet «tømmerrenna» og tautrekking. Etter mye latter og litt puls bar det opp i «Lille Norge», som er det største auditoriet vi har på skolen. Jonas Søttar, som er sjefen for arrangementet, stod på scenen og presenterte agendaen for dagen. Man kunne se at skuldrene gradvis sank ettersom flere og flere av studentene begynte å ta innover seg at det ikke skulle bli så mye fysisk som de hadde fryktet. Under innledende informasjonsbrief hadde kadettene skiftet fra uniform til sivilt. Det var duket for en dag med stor takhøyde og lett stemning. Deltakerne samlet seg i respektive verv-avdelinger og begynte med å skrive i utdelte notatbøker for å reflektere rundt forventningene til dagen. Videre fikk de i oppgave å gå sammen i gruppene og lage

«spilleregler». Dette er noe alle kadettene selv har gjort tidligere, og har mye kjennskap til. Denne casen er todelt: Man får produsert noe som kan henges opp på veggen, hvilket kan være med på å minne gruppen på hvordan den ønsker å ha det innad. Del to med casen er at man får sett på og reflektert rundt hvordan man kom fram til resultatet. Ble alle inkludert? Hvem snakket mest? Erfaringene fra gruppen ble presentert for de andre gruppene i plenum, slik at ingen lærdom gikk tapt. Etter gruppene hadde brukt god tid på å sette sine egne retningslinjer, ble fokus flyttet mer i retning roller og gruppedynamikk. Med hensyn til teambuilding-gruppen her på skolen ønsker jeg å ikke utbrodere hvordan denne foregikk, men det kan nevnes at deltakerne syntes å ta mye læring fra casen. Til middag spanderte BIS pizza på hele gjengen, noe som naturligvis ble tatt ekstra godt imot blant sultne kadetter. Her fikk samtlige en god matpau-


Teambuilding med BI

se, hvor fokuset lå mer på den relasjonsdannende biten mellom studentsamfunnene. Etter en god og lang matpause var batterier nok en gang fulladet, og både deltakere og kadetter sto dermed klare til å fortsette opplegget. Deltakerne ble sendt på gangen for å bygge opp litt forventningsenergi mens kadettene rigget opp til gjennomføring av en kommunikasjonscase. Uten å gå inn i detalj på casen, så tror jeg BI-studentene satt igjen med mye lærdom. Jeg overhørte en diskusjon som var veldig interessant. To studenter var uenig i hvor mye informasjon de faktisk trengte. Den ene ville bare ha det han trengte for å løse oppgaven, og den andre ville vite hvorfor han skulle gjøre det. De kom fram til at det ikke er en fasit på dette, men at man som leder bør passe på at alle får sitt behov dekket.

var nok tøffere enn de hadde trodd. For jeg som stod på sidelinjen som fotograf og journalist, så ser jeg på dette som en perfekt læringsarena for kadettene. De fikk utøvd lederskap og prøvd seg i veilederrollen. Et annet aspekt er nettverksbygging. Det er godt for oss å få et nettverk utenfor gjerdet, og det ble satt stor pris på å få invitasjon fra BIS-styreleder, Hanna Salvesen, til festligheter på studenthjemmet på kvelden.

Vinter 2017

Alle bildene i denne artikkelen er tatt av Espen Dåsvatn.

Studentene fylte ut et tilbakemeldingsskjema før de forlot skolen, og teambuilding gruppen har fått veldig mye gode tilbakemeldinger. Fra mitt ståsted vil jeg si at arrangementet var veldig vellykket. Dette er første gjennomføring og det kommer nok til å bli enda bedre neste gang.

«Team building trenger ikke å være hardt fysisk for å skape en god gruppedynamikk»

Hinderløypen ble flyttet til sist, og det gikk ut på å få hele laget gjennom alle hindrene samlet. Dette

31


Vinter 2017

Militært NM i innebandy!

Militære Norgesmestere Ubeseirede seriemestere Luftkrigsskolens innebandylag

Erlend Wiggen, kadett 3. avd.

GRATULER ER TIL LU FTKRIGSS INNEBAN KOLENS DYLAG SO M BÅDE S ERIE - OG NOR GESMEST ERE! Snakkes på NAKA, fotsoppind ianere og b adeender.

Leseveiledning/begrepsavklaring for kofferttenkere: Med kølle(r) og balle(r) menes innebandykøller og innebandyballer.

erlend.wiggen@lksk.mil.no

I løpet av november kom Luftkrigsskolen seirende ut av både militært norgesmesterskap og sin seriedivisjon i innebandy. Troppen til både NM og i serien bestod i hovedsak av ferske innebandyaspiranter, som før september så vidt hadde vært borti en kølle før (se leseveiledning). I serien hadde vi rykket opp gjennom en ubeseiret vårsesong, og vi viste imponerende progresjon ved å kjempe oss ubeseiret gjennom nok en divisjon! Jakob Stang slapp kun inn 7 mål på 7 kamper, og gutta produserte ikke mindre enn 38 mål! Seriespillet ble avsluttet i egen hall og med tribunen full av støttende supportere fra BIL Support, og vi ga oss ikke før det stod 11-2 på tavla. Tirsdag 7. november satt 11 ivrige kadetter snuten mot Værnes klokken 05:00. Gutta reiste som et profflag hør og bør ikledd full LKSK-dress og headset på hodet, og manglet egentlig kun Adidas toalettveske for plettfritt image. Vi ankom Kolsås i god tid før første kamp, og benyttet tiden til mental oppvarming. Høyttaleren fikk kjørt seg varm, taktikken ble lagt og rekkene ble gjennomgått. Vi var ikke i tvil om at vi skulle reise hjem med gull! Før trofeet kunne bli med hjem til Trondheim måtte vi gjennom 5 kamper à 2 ganger 10 minutter. Første kamp var mot et soldatlag fra Oslo Garnisonsforvaltning. Absolutt de vi fryktet minst, men vi slet noe med å etablere god dynamikk i angrepsspillet. Motstanderen var ukonvensjonell,

32

og på tross av ballinnehav på over 90% slet vi med å score. Uansett hadde vi god kontroll på kampen og vant til slutt 2-0. Vi skjønte fort at vi måtte gjøre noen justeringer, spesielt mot lag som ikke spiller tradisjonell innebandy. Før den andre kampen la vi oss bredere i spillet, og lot kula i større grad gå mellom. Det fikk fort effekt, og CYFOR Jørstadmoen, et av de bedre lagene, måtte se seg slått 4-0. LKSK dominerte kampen, og noe presisjonssvikt hos LKSK gjennom et tosifret antall stolpeskudd reddet CYFOR fra et styggere resultat. Den tredje kampen var mot favoritt og hjemmelag Kolsås, et lag med rutine som har spilt innebandy 1-2 ganger i uken i flere år. Kampen startet med noe høye skuldre, og vi stolte ikke helt på eget spill. Markus Stiansen måtte også stå over med skade, og vi spilte med tre backer. Vi måtte se oss slått 2-0 da sluttsignalet gikk, og tross jevnspilt kamp var det et fortjent resultat. Skuffelsen fikk kun ligge i 3 minutter, før laget unisont var tydelige på at vi skulle reise kjerringa! Med seier i siste kamp mot FPVS, ville vi møte nettopp Kolsås i finalen. Foten til Markus bestod av mer teip enn ankel, men vi var tilbake til fulle rekker. FPVS møtte et LKSK-lag som ikke var i tvil om at de skulle i finalen, og vant kampen 5-0. Vi var nå klare for finale, og tok oss imponerende nok gjennom 4 kamper i gruppespillet med kun 2 innslupne mål bak keeper Jakob Stang!

I finalen var det klart for revansje mot de rutinerte gutta på Kolsås, som hittil var ubeseiret. Kampen startet i høyt tempo, og gutta fra Kuhaugen sparte ikke på noe. Det var sjanser begge veier, men Luftkrigsskolen var definitiv nærmest scoring kampen gjennom. Dessverre fikk Kolsås en svært heldig scoring da de klarerte fra egen sone med drøye 3 minutter igjen av siste periode. Det stoppet ikke oss fra å stille oss klar til dropp, rak i ryggen med troen på seier intakt! Komboen Espen Isaksen og Johan Rist sørget for utlikning kun et minutt etter. Det endte 1-1, og var klart for Sudden Death! Richard Teigen gikk ut som en rabiat Chihuahua, og trengte bare 43 sekunder på å dunke inn seiersmålet! Kaptein Hallvard Sørmoen tok stolt imot beviset på gull, og guttas seiersrop kunne nok høres helt til både KS og SKSK, som selvfølgelig ikke våget å møte opp når LKSK meldte sin ankomst. Vi reiste stolte (og støle) hjem igjen med gull i baggen. Fantastisk lagånd og kollektiv innsats gjorde at Luftkrigsskolen er militære norgesmestere i innebandy 2017! Disse representerte (og til de grader leverte) på vegne av LKSK på Kolsås (mål/assist): Jakob Stang i mål (holdt nullen i 3 av 5 kamper), Luc Hafseng, Thomas Vassbotn (0+1), Erlend Wiggen (2+2), Johan Rist (0+1), Jonas Søttar (0+1), Simon Hanssen (3+4), Richard Teigen (4+0), Espen Isaksen (2+2), Hallvard Sørmoen og Markus Stiansen (2+0).


Engineers walk

Vinter 2017

ENGINEERS WALK

og Oberst Arvid Halvorsen, tidligere stasjonssjef på CRC Mågerø. Eirik Lavik, kadett 1. avd. eirik.lavik@lksk.mil.no.

Katrine Sørby, kadett 1. avd. katrine.sorby@lksk.mil.no

Reisen startet i Trondheim hvor kadett Lavik sendte en godt polstret (trodde han) kadett Max i bagasjen til Edinburgh. Turen ble hardere enn forventet og en halv fot senere fortsatte veien videre med tog til Boulmer hvor det ligger et Control and Reporting Center (CRC). CRC Boulmer arrangerer Engineers Walk hvert år, hvor de inviterer kontroll- og varslingspersonell fra forskjellige nasjoner til å delta. I år var det et lag fra Tyskland, et lag fra Australia og et lag fra Norge som deltok, i tillegg til de resterende lagene fra rundt om i England. Fra Luftkrigsskolen stilte Kadett Max, Eirik Lavik, Lars van Graas, Embla Karlsen, Stine-Mari Gabrielsen og Katrine Kjøgx Sørby. Vi hadde også med oss Kaptein Kjetil Vea, som er norsk utvekslingsoffiser på CRC Boulmer,

Engineers Walk er en 20 engelske miles (ca 35km) lang marsj med 10 innlagte pit-stops på lokale puber i området. Hovedmålet med marsjen er å bli bedre kjent på tvers av K&V-bransjen. Kravet på marsjen er én enhet drikke pr pub. Max kjørte på med det dobbelte da enkelte på laget hadde vanskelig for å drikke en pint på egenhånd (*host*Stine-Mari*host*). Under marsjen foregår det konkurranse mellom lagene om å samle poeng. Dette kan gjøres på flere måter, hvor det mest populære er å smiske med dommerne som sitter på postene/pubene. Her samlet en kadett (*host*Katrine*host*) inn 1000 poeng for «shameless flirting», og kadett Max fikk inn 1500 poeng kun fordi britene syntes han var en fantastisk maskot. Det norske laget endte opp med å ta seieren for det beste laget, og med det ønsker vi å takke kadett Max for praktfullt lederskap og banebrytende lagførerarbeid. Takk for turen, vi gleder oss til neste år og håper på å få med enda flere med på denne tradisjonen! Foto: Private bilder fra truen

33


Vinter 2017

Kvinnehopp

«Kvinnehopp»

Karoline Nordengen, kadett 2. avd. karoline.nordengen@lksk.mil.no

«Man må tørre å hoppe i det» Torsdag 28. september arrangerte Forsvarets Høgskole, med kontreadmiral Louise Dedichen i spissen, konferansen «Kvinnehopp» på Linderud. Konferansen var for alle kvinner som er ansatt ved Forsvarets Høgskole. Etter at Forsvarets Høgskole nå har blitt større, ønsket kontreadmiralen å samle kvinnene for å dele erfaringer. Dagen var satt av til å diskutere saker som likestilling, hvordan øke rekrutteringen av kvinner og hvordan bidra til mangfold ved Forsvarets Høgskole. Likestilling er et tema som har vært diskutert i mange år og som stadig blir tatt opp. Det er en grunn til det. Forsvaret er ennå ikke i mål. I 2006 ble stortingsmelding nummer 36, økt rekruttering av kvinner til Forsvaret, laget. Dette kom etter at Forsvarsdepartementet stilte seg disse spørsmålene: «hvorfor er det ikke flere kvinner i Forsvaret?» og «hva kan vi gjøre for å endre kjønnsbalansen?». På den tiden lå prosentandelen kvinner på syv

34

prosent blant befal og vervede, og en andel på ca. fem prosent blant de som gjennomførte førstegangstjenesten. Regjeringen vil ha et moderne og fleksibelt forsvar, som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Større mangfold i organisasjonen er viktig, og her spiller en bedre balanse mellom kjønnene inn. En slik balanse vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringene vi står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Et annet tegn på et likestilt samfunn er at både kvinner og menn er representert på alle nivåer og alle områder i arbeidslivet. Dette innebærer at kvinner også må ha muligheten til å delta på alle samfunnets maktarenaer. I denne sammenheng skal ikke Forsvaret være noe unntak. FFI startet et forskningsprosjekt i 2006 for å prøve å finne svar på disse spørsmålene. Kvinner utgjør ca. 25 prosent av mannskapene inne til førstegangstjeneste i 2017, men blant de ansatte i Forsvaret er prosentandelen annerledes. Bare om lag hver tiende yrkesmilitær er kvinne. Et viktig tiltak Forsvaret har gjort er innføringen av allmenn verneplikt. Den økte andelen av kvinner som avtjener førstegangs-

tjeneste vil kunne gi et bredere rekrutteringsgrunnlag for Forsvaret. Imidlertid er det fortsatt slik at mange av kvinnene i førstegangstjenesten ikke ønsker å fortsette i Forsvaret, men bruker dette som et år før de tar fatt på videre studier. Det er mange av disse kvinnene Forsvaret gjerne skulle hatt med seg videre, men hvorfor skjer ikke det? Dette er noen av spørsmålene som ble tatt opp på konferansen, der kvinner ansatt ved Forsvarets Høgskole, forskere og kvinnelige ledere utenfor organisasjonen, kunne dele erfaringer og tanker rundt hvordan Forsvaret kan øke kvinneandelen og bidra til mangfold. Avslutningsvis fremstår konferansen som en trygg arena der kvinner kan samles og dele erfaringer fra arbeidslivet. Kilder: • FFI rapport (2017), slik får Forsvaret flere kvinner. • Stortingsmelding 36 (2006), økt rekruttering av kvinner til Forsvaret.

Foto: Madsbakken


Surfehelg Surfehelg i Hoddevika

Vinter 2017

j Hoddevika

Kine Helgheim, sjef LUMAK, kadett 2. avd. kine.helgheim@lksk.mil.no

Sommeren har tatt sine siste sukk, og dagene blir kortere. Til tross for et påtrengende høstmørke, og en snikende kulde, dro en gruppe kadetter på Luftkrigsskolen på Surfehelg i Hoddevika 20-22 oktober, arrangert av Luftkrigsskolens markedsføringsgruppe (LUMAK). Ullgenser, regnjakke og lue ble byttet ut med våtdrakt og surfebrett. Kadettene var spente på en helg med adrenalin og kulde. Heldigvis ønsket været i Hoddevika oss hakket mer velkommen enn trønderværet. Hoddevika, kjent som Norges svar på Hawaii, ga gruppen et godt avbrekk fra en ellers hektisk hverdag, fylt med enestående naturopplevelser og et koselig hytteliv. Fra fredag til søndag deltok kadettene på Surfekurs i regi av Lapoint med instruktører som inspirerte og instruerte underveis. Surfekurset varte to timer på lørdagen og to timer søndag, hvor den engasjerte gruppen kadetter fortsatte å surfe mer på egenhånd etter kursingen hver dag. Det var en god dose good times og masse surfe-

stoke fra første stund. På kvelden ladet man opp til en ny surfedag med badestamp på campen! Noen vikinger (både tyske og norske) valgte å bytte ut søvn med vodka, men møtte fremdeles opp for bølgeknusing dagen etter! Gåsehudgaranti og surfeopplevelser midt iblant majestetiske fjell og fantastisk natur. Kadettene bodde i det koselige huset Innsikten, som hadde både godt hjerterom og husrom. Fra huset var det kort avstand til surfestranden hvor mesteparten av aktiviteten foregikk. Det var også mulig å ta seg noen fine fjellturer i alle retninger av dalen. Gruppa takker for noen fine opplevelser, og oppfordrer samtlige kadetter til å bli med på slike turer ved senere anledninger.

35


KADETTLIVET


#INSTAGRAM


Vinter 2017 What´s Snap

What's Snap?

Husk å legge til Kadettsamfunnet på Snapchat! Da er det enklere å få dine gulløyeblikk med i neste Jet Set!

38


What´s Snap

Vinter 2017

39


Vinter 2017

Quiz

Silje Dalhaug 1. avd. silje.dalhaug@lksk.mil.no

JULENØTTER

1. Hvem spiller rollen som 'Snekker Andersen' i filmen 'Snekker Andersen og Julenissen fra 2016? 2. Hva heter hesten til Askepott i juleklassikeren 'Tre nøtter til Askepott' fra 1973?’ 3. Hva heter det afrikanske landet, som gikk fra å være en italiensk koloni, til å bli en selvstendig nasjon 24. desember 1951? 4. Hva er navnet på introsangen til kalenderserien Jul i svingen, og hva heter artisten? 5. Når ble verdens første julekort introdusert? 6. Hvilke 6 land er eiere av luftfartøyet Eurofighter Typhoon? 7. Hvilke fartøy er avbildet under?

8. MI-24 Hind er det korrekte navnet, hva er kallenavnet til dette helikopteret? 9. Han er grunnlegger av de kartesiske system og er berømt for sitt utsagn «Cogito ergo sum». Hvem er det snakk om? 10. I hvilket år ble Folkeforbundet opprettet? 11. Hvilket utsagn er feil ifølge Forsvarets veiledning for Skikk og Bruk? • To som hilser på hverandre kan beholde hanskene på, men tar den ene av, må den andre gjøre det samme. • Når en mann hilser på en dame, skal han ikke ta av seg hansken. Damen beholder også sin på. Men hvis hun vil, kan hun ta den av. • Vanter, votter etc. bør tas av når man skal håndhilse, dersom det ikke er svært, svært kaldt. 12. Kan du navngi OR gradene korrekt?

40

A: Sjø, Luft, Hær

B: Sjø, Luft, Hær


41

LUFTKRIGSSKOLEN

Vi ønsker dere en riktig god jul Svar: 1.Trond Espen Seim 2. Jurášek 3. Libya 4. Svingen sangen med Odd Norstoga 5. 1843 6. Storbritannina, Tyskland, Italia, Østerriket, Spania og Saudi-Arabia 7. a: AW101, b: TU-160, c: C-160, d: RQ-4 Global Hawk 8. Krokodillen 9. René Descartes 10. 25. januar 1919 11. Alternative 2; Når en mann hilser på en dame, skal han ta av seg hansken. Damen kan beholde sin på. Men hvis hun vil, kan hun ta den av. (Her følger imidlertid kvinnelig befal i uniform samme regel som sine mannlige kolleger.) 12. A = OR 3. Sjø: Ledende visekonstabel. Luft: Spesialist. Hær: Visekorporal kl.1. B = OR 8. Sjø: Orlogsmester. Luft: Kommandérsersjant. Hær: Kommandérsersjant. 13. A og B går over, B tilbake, C og D går over, A tilbake, A og B over. Totalt 12 min.

Hvilken rekkefølge må de gå for å klare det på 12 min? Den personen som bruker lengst tid blir totalen for begge som går over. • Person D bruker 5 min på hver vei • Person C bruker 4 min på hver vei • Person B bruker 2 min på hver vei • Person A bruker 1 min på hver vei 13. Nøtt: Det er 4 personer som skal over en bro om natten. De har bare en lommelykt som de trenger for å se hullene i broen. Broen tar maks 2 personer. Alle 4 personene skal over på den andre siden, men lykten må alltid være med på turen. Det vil si at 2 personer går over og en må gå tilbake. Quiz

Vinter 2017


Vinter 2017

Max

Max Comman

der

Det har nå gått to m melighetsfulle still åneder siden jeg tiltrådte i den vikt ingen i Forsvaret. ig Jeg har i løpet av ste, og mest hemknyttet sterke bånd de m nne tiden allerede ed K ad et t Max. best, og oppholde r seg mest i sin fe Det er ingen hemmelighet at Max trives mtegenerasjons fly Luftkrigsskolen. Ti mas l allikevel feilnavig tross for Max sine eksepsjonelle fly kin i messa her på ert ge to ganger. Max Co og endt opp med å krasjlande inne regenskaper, har han mmander og hans nfor Linderuds gj erder SAR-team her på beredskap og scra Luftk mbl hittil har SAR-tem es så fort det lar seg gjøre. Stealth rigsskolen er på høy ae har sine fordeler, rekkevidde har væ t utført to vellykkede operasjoner hvor høyde, hastig og rt en sentral del av het og oppdragsutførelsen . Det har vist seg at Linderud beskytte vært krevende å utføre effektive op r fangene sine godt, og det har til tider er har vist seg som gode hjelpemidler asjoner. Avansert teknologi og snar under oppdragsut rådighet rige oppdrag, «Ope førels ration Suits You Be tet nytenkende ky tter». Under dette en, spesielt ved forbern oppd revolusjonerende etikksystemer aldri før sett i Max-sa raget ble det benytteknologien med mmenheng. Denn livaktig e av Homo sapiens, gikk under kodena e egenskaper ulikt noe annet kree vnet «Decoy Max». rt å bli et effektivt vå Decoy Max viste se pen, og hærkadet g te ne den egentlige Max har enda ikke lagt er borte. merke til at Dersom Max mot form det ikke lang tid fø odning skulle miste retningsanse n r Så langt har ikke Max Commander og hans SAR-team igjen, tar Max tatt sjansen er på saken. på hav, mest sannsy nlig fordi han fryk å legge kursen mot det åpne ter fangenskap på i skitne lugarer. M muggen dørk ye men heller ønsker kan tyde på at han ikke liker det våte element, å sikte mot stjern ene. - . . . . . . . . . . . . . . . Max Commander

Max secret 42


Postkort fra Max - Morten om Fredrik

Vinter 2017

Postkort fra Max Hei alle sammen! Etter et kort opphold både i Bergen og Oslo, ble jeg til slutt hentet hjem til varme og lune Kuhaugen. Tilværelsen på Luftkrigsskolen skulle riktignok vise seg å bli noe kortere enn jeg hadde sett for meg. Jeg har nemlig blitt tatt med på helgetur til England! Vi startet reisen vår fra Værnes, hvor Eirik omhyggelig pakket meg med polstring og puttet meg på bagasjebåndet. Turen via Oslo til Edinburgh viste seg å være litt røffere enn vi hadde sett for oss, hvilket uheldigvis resulterte i at jeg mistet halve venstrefoten min. Det ordner seg nok! Fra Edinburgh tok vi tog til den engelske luftforsvarsbasen i Boulmer. Hvert år arrangerer CRC Boulmer en såkalt «engineers walk». Det er en 35 kilometer lang marsj med strategisk innlagte ølstopp langs veien. Marsjen utføres lagsvis, og det stilles krav om at samtlige lagsmedlemmer drikker minst én enhet på hver pub. Dessverre hadde noen av lagsmedlemmene mine problemer med å drikke en hel «pint» på hvert stopp, så jeg måtte trå til med dobbel dose i blant. Det føres også et poengsystem i løpet av marsjen, og laget som høster flest poeng før målgang, vinner naturligvis. Den mest populære måten å vinne poeng er ved dommersmisking, noe jeg ikke hadde problemer med, spesielt med tanke på konsumert alkoholmengde. Jeg sørget faktisk ene og alene for hele 1500 poeng til laget mitt, bare fordi Britene likte meg! Det var veldig kort om hva vi driver med her nede. Jeg har dessverre ikke tid til å fortelle så voldsomt mye mer, for nå er det tid for fest! Varme hilsener til alle hjemme på Kuhaugen. Jeg gleder meg til å komme hjem og logge flere timer i det nye flyet mitt. - Max over og ut fra Boulmer.

Stor dag for Fredrik (22) som fikk drømmedag med Sea King og 330 skvadronen på Bodø. Fredrik kjører daglig taxi i Bodø, og tar 5. semester på Luftkrigsskolen på si.

43


Vinter 2017

Sagt & Hørt Pianøtter

Sagt & Hørt... Torjus forklarer godt samarbeid mellom politi og Forsvaret: «Det er viktig å unngå å ‘mål pænis’!» Eirik:» Leser du romantikk, Stine-Mari?» Stine-Mari: «Jeg leser bare pensum, jeg.» Embla: «Jeg leser ikke det en gang, jeg…» Maria sliter med å tilpasse seg studietilværelsen: «Jeg har ikke råd til å sette på vipper en gang!» Trønder-Erik presiserer hvordan helgens jakt var annerledes enn normalen: «Jeg var på fuglejakt. Altså, høns med fjær.» Ole presenterer anaerob utholdenhet i klassen: «Du får mer vilje og motivasjon til treningen! Den har riktignok ikke jeg merka noe til.» Christoffer knekker damekoden: «Blir du kalt søt, har du tapt.» Motepolitiets Tor Aksel: «Zara er som H&M, bare uten "Summer of ‘69" på genseren, liksom.»

Sæthern: «Eskil e ein luring sjø, næsten like lur som mæ!» Eivind motiverer BI-studenter under team building: “For resterende lag er det viktig at dere heier på det laget dere, eeeh, heier på..!» Daghavende Sondre ved helgestart: «Klokken e 15:30, så æ e sjæfen din!» Trener-Henke inspirerer fotballgutta: «Til å begynne med, det som er viktig, er når vi er ferdige…» Espen: «Hva heter en mannlig gynekolog?» Hallvard: «En god venn.» Vegard: «Alle har sin signatur når de spiller sjakk! Din signatur, Eirik, er at du taper.» Maria forklarer uttrykket ‘to push your luck’: «Å strekke strikken. For eksempel når du har spurt mamma om pæng, også spør du om ei flaske vin også.» Aldri hørt fra Randolf: «Eeh, bare en liten kommentar.»

44

Camilla om egne orienteringsferdigheter: «Jeg er så dårlig i orientering at på flytrekampene har jeg endt opp med å gjøre det like dårlig som tyrkerne, som aldri har sett norsk skog før!» Karoline i en undrende samtale med seg selv: «Hvordan bygger man en heisekran egentlig? Bygger man den fra bunnen?» Marthe i desperat arbeid med å fullføre herrenes tale: «Hva er det en mann har som ikke kvinner har?» Ammo: «Armhulehår!» Katrine: «Ammo, hva slags verden er det du lever i?!» Ammo, nå smilende: «En idyllisk en.» Phillip gjorde seg gode erfaringer etter første gjennomføring av hinderbanen: «Det er egentlig ganske gøy. Helt til man blir sliten.» Kull 67 har siste time i luftmakt på en torsdag: «Kan noen gi den kadetten der litt koffein?» Steinar Skaar


Sagt & Hørt

Vinter 2017

Juleutgave Ammo om Tysk dubbing av filmer: «If the Americans in Fury speaks German, what does the Germans speak? English? Jonas: «No, German. Everybody speaks German. It’s a perfect world!»

Espen Isaksen om kommunisme: «Hvis det faktisk hadde fungert, hadde jeg vært for det.»

Tor etter tentamen i duellskyting: «Jeg skal slutte å si at ting er midt i blinken, for jeg vet jo tydeligvis ikke hva det er for noe.»

Luftverngjengen på 5. semester får forklart at NASAMS sin Launcher kan roteres manuelt ved at to stykker på hver sin side dytter Launcheren. Arne Saksvoll, litt forvirret over at Launcheren både har en forside og bakside reagerer: «Men, hvis det står to stykka å dytte på kvar sin side, så røre jo itj launchern sæ!»

Alexander kikker på dagens happn-fangst: «Hun var jo litt stor, da.» Sebastian: «Stor? Hun er ikke så stor, hun er jo bare 24!» Gutta skal på BI-fest og er i god vorspiel-ånd litt sent ute. Engum: «Vi blir jo bare litt casually late!»

«Det har vært en lang uke» - Karianne, en tirsdags ettermiddag.

Eirin: «Kan du si meg noe som er så unødvendig som en fidgetspinner?» Joakim: «Kampluftvern»

Dag Ola bryter undervisning for å fortelle om nye erfaringer: «Æ har forresten fått sort belte i shopping i helga, i London!»

Alex tar kvelden etter en veldig hyggelig messemiddag: «Det går jo ikke an å gå ud denne døra uden å åbne an!»

Christoffer tilbyr seg å være wingman for kvinnelig medkadett: «Jeg kan holde han i begge hendene, så er det bare et sted igjen for deg å holde!»

Jonas er på vei inn i et kollektivfelt. Samtlige i baksetet: «No, you’re not allowed to drive there!» Jonas: «What? I drive here all the time!»

Embla om terrenget bak kasernen: «Her er det jo flatt, om man bare jevner ut.» Spørsmål i klassen om USA-turen: «Så kadettene får ikke ha besøk av jenter på rommet?» Andreas: «Nei. -Men det skjedde, ja!» Utvekslings-Jonas starter et parti sjakk på intenst vis: «I call this opening ‘The Angry German!’»

Kommentert under høstsoaréen: «Jonas bought 11 Ratzeputz!» Jonas: «It was an accident.»

Utvekslings-Jonas: How are you going to catch fish underwater? Sondre: «Well, you have this garn.»

45


Vinter 2017 Look - a - Like

LOOK-A-LIKE Daniel ble lei av spørsmål om jorden og forlot derfor kamerat-gjengen sin. Han synes derimot at Luftforsvaret er kjempespennende

Det er liten tvil om at Nicolas Cage har oppsøkt Luftkrigsskolens hinderbane for å utvide grimas-repertoaret sitt.

Eivind fikk ordre om å forlate Colombia til fordel for utdanning. For øyeblikket går derfor Escobar fri, men Eivind har store planer om å ta han på fersken etter graduering.

Grunnet mediearkivets strenge bruksvilkår er vi her nødt til å nevne at bildet er tatt av Torbjørn Kjosvold/Forsvaret, og har derfor ikke plass til en snedig caption.

46


Look - a - Like

Vinter 2017

Det hender Sveinung drar fra leir uten å fortelle hvor han skal. Alle vet riktignok at han da er på vei til en av de mørkere pubene i byen for å møte kaptein Haddock.

André er minst like kritisk til forholdene på skolen som han var til artistene under sin periode som The Voice-mentor for TV2.

Ettersom en ikke kan drive med wrestling hele livet, fant Randolf ut at det kunne være ålreit med litt mer utdanning.»

Karianne veldig glad i sol og varme, og drar gjerne med seg et TV-crew når hun først skal til syden.

47


Vinter 2017

5 på (lederskaps) haugen

5 på (lederskaps) haugen Temaet for denne utgaven av JetSet, og også årets lederskapskonferanse, er fremtidens offiser. I tillegg er eksamen rett rundt hjørnet på Kuhaugen, som betyr at juleferien nærmer seg med stormskritt. Fremtidens offiser og jul var derfor to veldig aktuelle ting vi kunne snakke om da vi initierte litt «small talk» med deltakerne på lederskapskonferansen.

Edvard Resmann, 1. avd. edvard.resmann@lksk.mil.no

Følgende spørsmålene ble stilt: 1. Kan du beskrive fremtidens offiser med tre ord? 2. Hvorfor søkte du offisersutdanning? 3. Hva er ditt beste tips til fremtidige offiserer? 4. Det er snart jul. Når starter du julehandelen? 5. Fullfør setningen «Det er ikke jul uten …»

Generalmajor Tonje Skinnarland – Sjef Luftforsvaret 1. Fremtidens offiser må være en leder, en person med helhetsperspektiv og med kompetanse.

Marthe S. Stærkebye, kadett 1. avd. marthe.starkebye@lksk.mil.no

Major Dag Vetle Hefre – NK Vedlikeholdsskvadronen 139

Major Truls Røkke – Veileder og klassesjef v/ LKSK 1. Fremtidens offiser må være robust, fleksibel og kunnskapsrik

1. Dynamisk, tilpasningsdyktig og relasjonskompetent.

2. Jeg trivdes så godt. Forsvaret var en veldig interessant arbeidsplass, og gav meg så gode utviklingsmuligheter at jeg ønsket å fortsette.

2. Det var egentlig tilfeldig! Etter førstegangstjenesten fikk jeg inntrykk av at det var en spennende og annerledes utdanning. Jeg hadde egentlig tenkt meg på økonomi i Bergen!

3. Ta utfordringene som kommer, løs oppdraget og ta vare på folkene dine.

3. Vær åpen for nye ting, samtidig som du klarer å gjøre mye ulikt samtidig.

2. Jeg ønsket å videreutvikle meg som militær leder og offiser. Da jeg begynte som kadett ved LKSK fikk jeg en unik mulighet til å øke min kunnskap innenfor militært lederskap, og få en bedre forståelse av Forsvarets militære organisasjon og det kapasiteter og virkemidler.

4. Altfor sent!

4. Det må påbegynnes 1. desember. Jeg har en del ting som skal til utlandet, så må få ut fingeren litt tidlig …

5. Familie.

5. Svigemors ribbe!

Oberstløytnant Dag «Surf» Simastuen – Sjef Forsvaret Flyskole

Kaptein Tommy Aksdal – Sjef Luftseksjonen v/ KNM HH

1. Fremtidens offiser må være pålitelig, målrettet og motivert. 2. Det var lett. Jeg hadde lyst til å fly.

1. Fremtidens offiser må ha en god helhetsforståelse, ha fokus på relasjonsledelse og ha faglig tyngde.

3. Ta steget ut av komfortsonen så du kan utvikle deg videre. Og ikke minst, ha det gøy!

2. Jeg ønsket å lede, både blant og foran folk

4. Jeg er så strukturert at julehandelen planlegger jeg i god tid. En god plan er viktig.

3. Vær endringsvillig, inkluderende og ikke se deg blind på tidligere erfaring.

5. Hmm ... å kjenne roen komme.

4. Handelen begynner så tett som overhodet mulig på jula. 5. Gløgg.

48

3. Søk utfordringer og grip mulighetene. Det vil gi verdifulle erfaringer som man kan høste av senere i karrieren. I en omstillingspreget hverdag kan fokuset fort bli på det som ikke virker. Prøv likevel å synliggjøre det som er bra. Det vil omgivelsene sette pris på. Vær synlig og inkluderende. 4. Vanligvis i begynnelsen av desember. 5. Snø!


Luftmaktseminaret 2018. 6.-8. februar, Luftkrigsskolen. Airpower in future joint operations – a Multi-Domain Battle? Påmelding starter 15. desember. https://forsvaret.no/luftkrigsskolen Noen av foredragsholderene: Frank Bakke-Jensen Carl Bildt Espen Barth Eide Geir Lundestad Frank Gorenc VELG KOL FORDI Vi mener at utdanning skal lønne seg, både lønnsmessig og tjenestemessig. KOL er i en unik situasjon som kan jobbe mot dette målet, siden vi har en homogen medlemsmasse. Kadetter, offiserer med krigsskole (OF) og sivile/militære med langtidsutdanning i en organisasjon – Krigsskoleutdannede offiserers landsforening. KOL ER en partipolitisk nøytral tjenestemannsorganisasjon tilsluttet Akademikerne. Akademikerne er den raskest voksende og nest største hovedsammenslutning i staten. Vi ivaretar dine interesser både i sentrale forsvarspolitiske spørsmål og i den sentrale og lokale utviklingen av dine lønns- og arbeidsvilkår.

Vi slipper normalt å ta hensyn til medlemmer med helt ulike interesser. Som største tjenestemannsorganisasjon under Akademikerne i Forsvaret representerer vi i de fleste sammenhenger alle akademikerorganisasjonene i Forsvaret.

FOTO: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold

KOL TILBYR: • Rask og pålitelig medlemsassistanse. • Særdeles gode bank- og forsikringsordninger (gjelder også i INTOPS) i Danske Bank og Gjensidige. • En time gratis juridisk rådgivning hos KOLs advokat. • Gunstig avtale ved kjøp av bil – se våre hjemmesider.

Jo flere medlemmer vi blir, desto større gjennomslagskraft vil vi få. Meld deg inn i KOL i dag. Det kan du gjøre via våre hjemmesider www.kol.no. FOTO: Forsvaret / Jonas Selim

FOTO: Forsvaret / Henrik Rõyne


DINE TILLITSVALGTE PÅ LUFTKRIGSSKOLEN

FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARET

Sveinung - Kull 68A

Christoffer - Kull 68B

Luc - Kull 67

Katarina - Kull 67

Lars - Kull 66

Jakob - Kull 68A

Georgian - Kull 68B

Espen - Kull 67

Sondre - Kull 66

Jo - Kull 66

DIN MAKKER – HVER DAG


T

Hvorfor søke Luftkrisskolen? Vinter 2017

Hvorfor søke Luftkrigsskolen? FØR

ETTER

Sveinung gikk det studiespesialiserende løp på videregående, og kunne i den tid finnes prydende som frukt og grønt-ansvarlig på den lokale Meny-sjappa hjemme i Jessheim. Den tidligere skjeggløse midtbanespilleren på Ull/Kisa så seg ved skoleslutt nødt til å slippe taket på fotballdrømmen. Ettersom økonomiutdanning på BI brøt med budsjettet for innkjøp av flotte Ralph Lauren-effekter, øynet Sveinung ingen annen løsning enn å søke lønnet utdanning, og valgte derfor å slutte seg til Forsvaret. Etter et kort opphold i fjellet på Sørreisa snøret han endelig

skoene og søkte Luftkrigsskolen. Alle spor etter gutten som smånervøst poserer lenende mot treet er nå visket vekk. Allerede etter et lite halvår på Kuhaugen fremstår han nå som en mann med bein i nesa, og omfavner med det sitt nye kallenavn, «Kølla». Kraftkaren av en kadett kan nå skues med høy hakeføring ved de sene lørdagskvelder i Trondheim by, ikledd en misunnelsesprovoserende beige frakk og et lurt smil - for så vidt fortsatt uten skjegg, men vesentlig mye mer hardbarket.

Kjenner du et kjøtthue som ikke har livet på stell? Søk Luftkrigsskolen – der sjanseløst blir til brukbart. 51


?

JetSet Jula 2017  
JetSet Jula 2017  
Advertisement