Fanget i den kalde krigen
lenge det overordnede trusselbildet er galt. Jeg tror Norge har bruk for et militærvesen, men bare dersom det er fornuftig innrettet. Dersom vi tror Russland er den store fienden som skal «ta oss», må vi ta konsekvensen av dette og gjeninnføre invasjonsforsvaret, slik Finland gjør det. Det er umulig å lure russerne til å tro at de ikke ville knust oss om de ønsket. Tror vi ikke Russland kan og/eller vil «ta oss», må vi skape et innsatsforsvar slik Danmark har. Da kan vi være relevante for alliansepartnere og støtte den FN-ledede verdensordenen Norge ønsker. Per i dag dyrker vi et blandingsforsvar som ikke oppnår verken territoriell sikkerhet eller relevans. Både Danmark og Finland, med sine motstående løsninger, har langt bedre forsvarsevne enn Norge. For meg fremstår helomvendingen i synet på Russland og Forsvarets rolle som skjedde etter den russiske invasjonen på Krim og Øst-Ukraina i 2014 som både merkelig og forståelig. Militært sett merkelig fordi situasjon der overhodet ikke er overførbar til Norge. Ukraina ligger i kjerneområdet for russiske interesser og har en stor russisk minoritetsbefolkning, mens Norge alltid har vært orientert mot Vest-Europa og samtidig hatt et godt forhold til Russland. Dessuten truer russerne heller ikke med krig. Tvert imot forsøker de å skape usikkerhet om russisk tilstedeværelse mens
de prøver å skape splid mellom NATOs medlemsland, nettopp fordi russerne vet de vil tape en storkrig. På samme tid er helomvendingen forståelig i en norsk sammenheng fordi konflikten i Ukraina bekrefter alle våre fordommer om Russland som stormakt og vår forståelse av hva Forsvaret skal gjøre og være. En eksistensiell trussel er dessuten svært gode nyheter for forsvarssaken, ettersom det styrker Forsvarets tradisjonelle kilde til legitimitet og gjør det enklere for politikere å bevilge mer penger. Selv om resultatet ikke blir en bedre forsvarsevne av den grunn. Offiserer har en helt unik evne til å holde på gamle trusselbilder. Etter unionsoppløsningen i 1905 var svenskene den store trusselen, selv etter at første verdenskrig var over i 1918. Etter andre verdenskrig ble ikke russerne øyeblikkelig den store trusselen, slik mange tror i dag. I 1945 så man tvert imot for seg et nytt angrep sørfra og dette trusselbildet hadde vi i 20 år før man gradvis flyttet Hæren nordover på 1960-tallet. Deretter ble russisk invasjon av Finnmark den dimensjonerende trusselen, som man fortsatt henger fast ved.
Høst 2016
å ha, men da trenger man samtidig motforestillingene. Kadettene ble forklart at «vi har egentlig gjort sånn og sånn på Ørlandet i 20 år, men nå som det er ny kald krig må vi gjøre ting annerledes». Dersom de sikkerhetspolitiske forholdene ikke har endret seg vesentlig siden 2014, mener jeg det er kontraproduktivt å gjøre ting vanskeligere, dyrere og mer ineffektivt enn det bør være. For Luftkrigsskolens del mener jeg at uten debatt og motforestillinger mot det gjeldende narrativ risikerer man å utdanne dagens kadetter som gårsdagens offiserer for å møte morgendagens utfordringer. Vi må ikke forbli fanget i den kalde krigen!
Offiserer har en helt unik evne til å holde på gamle trusselbilder
Da kadettene i kull 66 deltok på Øvelse Kampflybase før sommeren var «ny kald krig» et dominerende narrativ. Det er legitime synspunkt
En takk til sjef Høstsoirée 2016 Jonas Bjørsom, kadett 1. avd. jonas.bjorsom@lksk.mil.no
Som underholdningskonsulent i Jet Set vil jeg personlig takke sjef høstsoireè Jonas Søttar for hans entusiasme og engasjement i sin rolle som sjef for noe han brenner for. Søttar er en mann med store ambisjoner. Da stillingen ble utlyst så nølte han ikke et sekund med å melde seg til tjeneste. Endelig skulle han få vise sitt sanne jeg. Det var en forfriskende oppvisning av hans mot til å påta seg ansvar og utvikle seg som leder. For de søte piker som vil kapre denne mannen, så kan følgene sies: Hans hjerte ligger i Mo i Rana og han har en forkjærlighet for Manchester United. På byen drikker han helst Strawberry Daiquiri mens låta Kjør Da Fadderullan spilles for full guffe i harmoni med pulserende jokkebevegelser som får selv Sandra Lyng til å skli av stolen. Søttar er et forbilde for mange og han er ansett som «Fremst blant likemenn». Takk Jonas!
35