Positiv Atferdsstøtte
Ingenting om meg – uten meg!
Hva er Positiv atferdsstøtte?
Positiv atferdsstøtte (PAS) er et rammeverk som har som mål å øke livskvalitet og forstå atferd i et livslangt perspektiv.
PAS skal gjøre at nærpersoner - det vil si tjenesteytere, pårørende og ledelse –får bedre kunnskaper, holdninger og ferdigheter.
Vi skal støtte tjenestemottakerne på en positiv, effektiv og respektfull måte.
Målet er god livskvalitetslik de selv definerer det
PAS-pyramiden
Forebygging med utarbeidelse av PAS plan for enkeltbrukere med stor risiko for atferd som utfordrer
Forebygging der PAS brukes av et team eller ovenfor en gruppe brukere for å forebygge atferd som utfordrer.
For eksempel tiltak som SPELL eller Aktiv støtte
Rammeverket PAS brukes i kommuner og virksomheter som felles faglig grunnlag
Fokus på kvalitet og forebygging i tjenestene
Aktiv støtte, lav-affektiv tilnærming og proaktive strategier er eksempler på tiltak som kan brukes på dette nivået
Alle komponentene i PAS er kjente fra før, men det at alt settes sammen gjør at det blir PAS!
PAS består av 10 nøkkelkomponenter
Verdiene 1. Økt livskvalitet, inkludering og aktiv deltakelse skal være rammebetingelsene for forebygging og reduksjon av atferd som utfordrer.
2. Personens ferdigheter, interesser og muligheter ligger til grunn for tiltak. Vi skal unngå å bruke ubehagelige og restriktive tiltak. Unngå unødvendig bruk av makt.
3. I samarbeid med personen utformes tiltakene, så sant det er mulig. Tren inn ferdigheter som er viktige funksjoner for personen, for eksempel kommunikasjon og ADL. Målet er å erstatte atferd som utfordrer med sosialt akseptert atferd.
Teori- og kunnskapsgrunnlaget
4. Tar utgangspunkt i at all atferd som utfordrer har en funksjon for personen.
5. Det brukes primært prinsipper fra atferdsanalysen for å forstå, forklare og endre atferd.
6. Vi kan også bruke andre tilnærminger for å forklare, forstå og endre atferd. Stå i vanskelige sitasjoner MED meg, ikke mot meg!
Prosessen 7. Objektiv dokumentasjon og subjektive erfaringer ligger til grunn for beslutninger, målvalg og tiltak.
8. For å forstå atferdens funksjon bruker vi (utvidet) funksjonelle analyser. (skjema finnes på www.kunnskapsbanken.no)
9. Bruk resultatene fra kartleggingen til å lage tiltak som trengs for å forebygge eller endre atferd som utfordrer (dette, sammen med lavaffektiv tilnærming er proaktivt arbeid), og tiltak for å møte og håndtere atferden (reaktivt arbeid).
10. Implementeringsstøtte, oppfølging, registering og evaluering av kortsiktige og langsiktige tiltak.
Oppskrift for å utvikle egen
Positiv Aferdsstøtte-plan:
1. Bli kjent med personen
Hva er historien til personen? Involver gjerne nærpersoner. Hvilke interesser og ressurser kan vi bygge videre på? Skap en god relasjon! Gode opplevelser sammen gir grunnlag for god relasjonsbygging.
2. Forstå
For å forstå atferd må vi finne ut hvilken funksjon den har for personen. Vi må gjøre utvidede funksjonelle analyser, se på hva som ligger bak og huske at all atferd har en funksjon. Vår jobb er å finne ut hvordan vi kan hjelpe personen til å takle vanskelige situasjoner og opptre støttende i situasjonen.
3. Styrke
Alle har sine styrker. Vi må identifisere disse, jobbe med å gjøre disse enda bedre og legge til rette for mestring i hverdagen. Grip personen i å gjøre noe bra!
4. Forebygge
Planen må inneholde forebyggende strategier. Vi ønsker å forhindre situasjoner som gjør det vanskelig for tjenestemottakeren. Lavaffektiv tilnærming og proaktive strategier kan sees på som et fundament i forebyggende arbeid, og det er her vi jobber mesteparten av tiden.
5. Nødplan
Det er viktig å vite hva vi skal gjøre når akutte situasjoner oppstår. Selv om vi jobber med forebyggende strategier, kan det likevel oppstå situasjoner der toleransevinduet umiddelbart blir lite, og vi kommer ikke i posisjon til å forebygge. Derfor må planen inneholde reaktive strategier som et alternativ i krise. En god plan for skadeavverging gir trygghet og minsker risikoen for alvorlige skader.
6. Evaluering
Dokumentasjon, registrering og evaluering.
Proaktive og reaktive strategier
Proaktive strategier handler om forebygging, er hjelp til å endre atferd og kan sees på som en investering i fremtiden.
Vi bruker de for å unngå at vanskelige situasjoner oppstår
Reaktive strategier handler om krisehåndtering.
Det er viktig å ha en plan, sånn at vi kan håndtere situasjonen på en trygg måte, og at vi kan reagere fort og trygt i det den uønskede hendelsen skjer.
Proaktive intervensjonsstrategier
Miljømessige endringer
Positiv tiltaksplanlegging
Forandre/ gjøre bedre:
Fysiske settinger som støy, lys, trengsel i lokalet
Måten vi henvender oss til personen på; metoder, mål og instruksjoner
Livskvalitet på personens premisser
Psykologiske strategier for å utvikle:
Ferdigheter i dagliglivet Kommunikasjon
Erstatningsatferder; bytte atferd som kan virke utfordrende med atferd som er sosialt akseptert
Proaktive og reaktive strategier er to ulike arbeidsmetoder,
Fokuserte støttestrategier
Reaktive
Planlagt håndtering av krisesituasjoner
Positiv forsterking;
Sosial forsterkning, materiell forsterkning.
De-eskalerende strategier; senke krav og forventninger, legge til rette for mestring i situasjonen
Krisehåndtering;
Forstyrrelse i atferdskjeden; overaskende reaksjoner
Forandring av forstyrrende stimuli
Strategisk overgivelse. Vit når du skal “gi opp” kravet. Vær i stedet en støttespiller i situasjonen!
arbeidsmetoder, men begge er nødvendige i en PAS plan.
intervensjonsstrategier
Vi kan ikke jobbe inni noens hode, men vi kan endre på miljøbetingelsene!
Lavaffektiv tilnærming
Det er fire komponenter som er sentrale i lavaffektiv tilnærming:
Still færre krav og reduser forventningene for å redusere faren for konflikter med tjenestemottaker. Tilpass krav og forventninger slik at tjenestemottaker opplever mestring!
Forsøk å unngå blikkontakt, berøring og tilskuere. Det kan virke aktiverende/triggende i en krisesituasjon.
Vær bevisst på kroppsspråket ditt!
Aggressiv kroppsholdning kan føre til konflikt.
Vi som tjenesteytere ble tidligere gjerne ble oppfordret til å “stå på kravet” og ikke “gi etter”. Dette er ikke holdninger som er forenelig med Lav-affektiv tilnærming. Vi må endre vår oppfatning om hvordan atferd som utfordrer skal håndteres!
Aktiv støtte
Aktiv Støtte handler om å gi tilpasset støtte for å lykkes i aktiviteter og situasjoner. Det er en fin plass å begynne når en implementerer PAS.
I Aktiv Støtte bruker vi fire prinsipper for støtte:
Hvert øyeblikk har sitt potensial!
Lite og ofte!
Tilpasset hjelp og støtte
Maksimering av valg og kontroll
Struktur
(mellom innvolverte parter for å sikre samarbeid)
Spell er ikke en behandlingsmetode, men angir prinsipper for hvordan vi kan samhandle og til rettelegge miljøet, for å redusere atferd som utfordrer og fremme god livskvalitet
SPELL skal legge til rette for å videreutvikle de sterke sidene og ferdighetene personen allerede har. Dette krever at vi tar oss tid til å bli kjent med personen, bygger en god relasjon og skaffer oss kjennskap til personens historie og interesser.
En velegnet måte å organisere tjenester for mennesker med stort behov for struktur, for eksempel personer med autismespekterdiagnose (ASD).
Positive tilnærminger Empati
Lavaffektiv tilnærming Lenker
Atferdsanalyse
Atferdsanalysen står sentralt i PAS.
Atferdsanalyse handler om å forstå hvorfor folk gjør det de gjør, og hvordan det de gjør påvirker andre.
Det handler også om å forstå hva vår egen atferd har å si for andre, og på hvilke måter vi påvirkes av andres oppførsel.
Atferdsanalysen er kjent fra tidligere og benyttes fremdeles, men en har eliminert bort ubehagelige, inngripende og straffebaserte metoder.
For å forstå atferdens funksjon, har vi kartleggingsverktøy som funksjonelle analyser (FAK) samt utvidet analyser (S-FAK) og MAS.
Skjema ligger tilgjengelig på kartleggingsbanken.no.
Hvordan bygge en god relasjon?
PAS handler mye om relasjoner.
Ofte tror vi at kjenner en person godt, bare fordi vi har kjent personen lenge. Vi tror vi har en forståelse av hvordan personen opplever verden, men i realiteten kan det være vanskelig å se verden sånn personen opplever den.
Å utvikle en god forståelse for hvordan personens opplevelse av virkeligheten er, krever at vi lytter til det personen har å si, at vi gjør vårt beste for å forstå non-verbale uttrykk.
Vi må lytte til hva familie og andre nærpersoner kan lære oss om personens verdensbilde. Jobb med å finne personens sterke sider, kartlegg behov, finn ut hva personen liker og misliker.
Tenk på hvordan du best mulig kan støtte opp om personens interesser på personens premisser.
Skap gode opplevelser sammen med personen
Vis at du bryr deg om det som er viktig for personen, vis interesse og ta ...???
Gi personen tid til å bli kjent med deg. Ikke vær redd for å gi av deg selv og vær gjerne personlig.
Tenk på hvordan du omtaler personen. Bruk positive ord, unngå å omtale personen negativt i personalgruppen. Ingen er vanskelige, men en kan ha det vanskelig.
Grip personen i å gjøre noe bra!
Nå har du fått en kort innføring i hva positiv atferdsstøtte går ut på. Kanskje kjenner du igjen begreper fra tidligere? Vi håper at vi har vekket interessen din slik at du vil lære mer om dette.
Det finnes flere videreutdannelser innefor PAS, både på fagskole og høyskolenivå. For fagarbeidere har AOF fagskolen “Positiv atferdsstøtte”. For høyskoleutdannede har VID “Forebygging og håndtering av atferd som utfordrer hos personer med utviklingshemming.”
Karmøy kommune ønsker at flest mulig tilegner seg kunnskaper og kompetanse innefor positiv atfedstøtte. Desto mer kompetanse de ansatte har innenfor PAS, jo lettere er det å jobbe for målrettet sammen
Rammeverket PAS må implementeres over tid, en kan ikke starte med alt på en gang.
Husk at PAS er i et livsløpsperspektiv.
Lykke til!
Bøker
Owren og Linde – Vernepleierfaglig teori og praksis – sosialfaglige perspektiver.
Andrew A. McDonnell - Håndtering av aggressiv atferd med lavaffektive tilnærminger
Stiftelsen SOR; Veileder. Forebygging og håndtering av aggresjon og vold.
Ole Gregor Lillevik og Lisa Øyen- Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon.
Helsedirektoratet - Gode helse og omsorgstjenenester for mennesker med utviklingshemming.
Positive Behavioural Support: A Competence Framework.
Nettressurser
Youtube: “An Introduction to PBS”
Stiftelsen sor.no (kartleggingsbanken).
SOR rapport – her finnes det egne temanummer dedikert til PAS
TIZARD Universety of Kent
Naku.no
www.unitedresponse.org.uk
