Kirkeaktuelt nr. 2 - 2010 by Kirkerådet

kirkeaktuelt Nr. 2. mai 2010 34. årgang

DEN NORSKE KIRKE

Kirkerådet

Når ulykka råkar Dei aller fleste vil før eller seinare oppleve at ei ulykke råkar dei. Det kan vere at nokon i nær familie dør i ei trafikkulykke, det kan vere brann eller flom eller ei valdshandling. Kva rolle har kyrkja i ein slik situasjon?

Innhald

KYRKJA ER INVOLVERT Somme ulykker rammar mange på ein gong. Hendinga får stor plass i media. Politi, redningsteneste, brannvesen og sjukehus må tre i aksjon. Det blir oppretta informasjonssentralar og støttesentra. Kyrkja er ein del av eit organisert felles-

skap ved ulykker og katastrofar. Derfor blir kyrkja involvert når ei større ulykke skjer i eit lokalsamfunn. Utvalde prestar eller diakonar har eit arbeid å gjere når ulykka råkar. Dei seinaste åra har det vore mange døme på at kyrkja har gjort ein viktig jobb.

Blogger med foreldre ................ 3

OPPLÆRING Dei kyrkjeleg tilsette skal vere rådgjevarar i staben til politimeisteren og yte hjelp til politiet når dei opprettar senter for pårørande. Dei skal syte for dødsbodskap, halde open kyrkje, arrangere minnemarkering og minnegudsteneste, og til sist drive

Forskerblikk på kirkevalget .............. 6

Den nye LVF-generalen ............. 8

sorgarbeid etter gravferd. For å kunne gjere dette på ein god måte, treng ein opplæring. Kirkeaktuelt har vore med på kurs og sett kva slags trening prestar og diakonar får for å kunne takle ein katastrofesituasjon. Sjå side 4–5.

Olavsliturgien på nett ....................... 16

I midten av bladet

Kirkevalget 2009 er blitt forsket på. Besto vi demokratitesten? Forskerne har kritiske merknader til måten kirken la til rette for reelle valgalternativer på. Det er en vektig innvending som vi må arbeide videre med til neste valg i 2011. Vi må blant annet gjøre det lettere for medlemmer som ikke behersker det indrekirkelige stammespråket å la sin stemme høres. På alle nivåer i den kirkelige rådsstrukturen handler de tillitsvalgte på vegne av fellesskapet og tar avgjørende valg for framtida. De foretar strategivalg og viktige kirkepolitiske veivalg, særlig i Kirkemøtet. De kirkelige valgene er ikke tullevalg. Det var de ikke før 2009 heller. Demokratireformen i Den norske kirke handler ikke om at kirken skal bli noe den ikke er. Det er det allerede eksisterende kirkedemokratiet som skal «reformeres», det vil si videreutvikles. Uavhengig av hva man måtte mene om klokskapen i de kirkelige vedtakene, må kirken ta sine egne demokratiske prosesser på alvor. Kort tid etter at den såkalte preses-saken var ferdigbehandlet i de kirkelige organene, lot både leke og lærde seg invitere til politisk omkamp. Det kirkelige vedtaket om å plassere ny ledende biskop i Oslo, ble overprøvd politisk. Demokratireformens mål er å styrke de kirkelige organenes legitimitet blant medlemmene. Da er det uheldig at både politikere og kirkelig ansatte og tillitsvalgte bidrar til å undergrave de kirkelige organenes myndighet, bare få måneder etter det første kirkevalget i reformen. Men saken satte det kirkelige demokratiet på sakskartet i den norske offentligheten. Ved neste valg er det trolig flere medlemmer som har fått med seg at saker de mener noe om, skal avgjøres i kirkelige organer.

Trude Evenshaug Kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet

Årbok for Den norske kirke Årbok for Den norske kirke 2010 er kommet. Det er 59. utgave av denne velkjente publikasjonen. AKTUELT Mellom permene fins blant annet aktuelle artikler om Ungdommens kirkemøte, NRKs radioandakter, hva slags lengsler som preger mennesker i Norge i dag, og utviklingen i internasjonal økumenikk det siste hundreåret. Det er også en oversikt over noen viktige begivenheter på kirkens dagsorden i 2009/2010. OVERSIKT Boka har stoff om Den norske kirkes historie, styrende organer, råd og utvalg. Det er statistikk for dåp, konfirmasjon, vigsel, gudstjenestebesøk og inn- og utmeldinger m.m. Boka inneholder navn, adresser, telefonnummer og e-postadresser til alle bispedømmer, fellesråd og menigheter i Den norske

kirke – i tillegg til sentrale kirkelige organer, organisasjoner og institusjoner. BESTILLING Boka er på 427 sider og koster kr. 235. Den kan bestilles fra Bibelselskapets bokhandel, tlf. 22 93 27 00, e-post: ordre@bibelselskapet.no

KIRKEAKTUELT utgis av Kirkerådets kommunikasjonsavdeling som betjener disse organer i Den norske kirke: Kirkemøtet, Kirkerådet, Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. Kirkeaktuelt leses av blant annet medlemmer av menighetsråd, fellesråd og ansatte i Den norske kirke. Ettertrykk tillatt ved kildeanvisning. REdAKTøR: Vidar Kristensen I REdAKSJONEN: Kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug og kommunikasjonsrådgiverne Gunnar Westermoen og Siv Thompson AdRESSE: Postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo TELEfON: 23 08 12 00 Fax: 23 08 12 01 E-POST-AdRESSE: post.kirkeradet@kirken.no REdAKSJONELT/ANNONSER: vidar.kristensen@kirken.no WEB-AdRESSE: http://www.kirken.no OPPLAG: 17.800 eksemplarer. Utkommer 4 ganger i året. ANNONSEPRIS: kr. 16,00 pr spaltemillimeter. ABONNEmENT: kr. 110,00 pr. år. Giro: 8276.01.00362 LYdUTGAVE: Bestill Daisy-CD fra KABB, Postboks 333, 1802 Askim

2. kirkeaktuelt nr. 2, 2010

ISSN 0800-4102. Online-utgave: ISSN 1890-9205 Daisy-CD-utgave: ISSN 0809-8441 Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen på miljøvennlig, klorfritt papir.

Ø M E R KE T ILJ

Demokratitesten

I forrige utgave av Kirkeakuelt utgjorde de fire midtsidene en planfolder som presenterte hovedelementer fra Plan for trosopplæring. Dessverre var en del tekst på to av sidene i folderen blitt «usynlig». Derfor gjentas folderen i denne utgaven av bladet, nå som ekstrasider i tillegg til de 16 ordinære sidene.

1 Trykksak 7

Blogger med foreldre Bedre dialog med foreldrene ble resultatet da Holmestrand kirkelige fellesråd opprettet konfirmantblogg. I tillegg opplevde fellesrådet at det ble lettere å rekruttere frivillige foreldre til å stille opp på konfirmantaktivitetene.

”

Terskelen for å henvende seg til oss er lavere via nettet

GOd INfORmASJON Bakgrunnen for å opprette bloggen www.holmestrandkonfirmant.no var utfordringen med å nå ut med informasjon til alle da de i fjor skulle ha et rekordstort kull. «Vi ønsket å lage en side hvor de 95 konfirmantene og foreldrene deres til enhver tid kunne finne alle praktiske opplysninger, men også et sted hvor vi kunne legge ut bilder, nett-tips, re-

Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen

fleksjoner og stoff til bruk i undervisningen,» forteller ungdomsarbeider Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen. Fellesrådet ønsket også å ta på alvor at mange av konfirmantene har foreldre som ikke bor sammen. Håpet var at bloggen ville gjøre det enklere for begge foreldrene å få informasjon. GOd dIALOG Nettstedet har hatt jevn trafikk hele året, med topper i forkant av arrangementer. Mer enn 30 foreldre kontaktet staben via nettsiden. Både praktiske og mer sensitive spørsmål kom inn, først og fremst fra foreldre som ellers har lite med kirken å gjøre. «Det virker som terskelen for å henvende seg til oss er lavere via nettet. Jeg tror tilgjengelighet via nett gir nettopp denne gruppen mulighet til å få et varmt og viktig møte med kirken,» sier ungdomsarbeideren.

BILdER OG VIdEO Konfirmantene selv går sjeldnere inn på bloggen for å finne informasjon og praktisk nytt. «Det er i hovedsak i to situasjoner de blir trukket til bloggen: Når de har fått vite at det legges ut bilder og innlegg etter arrangementer, eller når de får tips om Youtube-videoer og liknende som vi har vist, og som har falt i smak», forklarer Kyrdalen. Hun tror det kan være lettere å nå konfirmantene på Facebook, hvor de vanligvis er inne hver dag. Neste år vil

hun derfor supplere med en egen facebookgruppe for konfirmantkullet, der fellesrådet skal legge ut oppdateringer om nye videoer, bilder og kommende arrangementer for ungdommer i kirkens regi. Fellesrådet har også bestilt en full nettportal til neste kull, noe som gir flere muligheter enn en blogg. «Tanken er at dersom all innmelding også går elektronisk, vil vi ’tune’ brukerne inn på elektronisk informasjon allerede fra starten av konfirmantåret», sier ungdomsarbeideren.

www.konfirmant.no Det nye nettstedet www.konfirmant.no henvender seg til unge som skal ta stilling til om de vil være konfirmanter neste år. Det er et supplement til brosjyren Konfirmant 2011 som er sendt ut til de nær 60 000 som ble født for 14 år siden. Du kan velge om du vil lese nettstedet på bokmål eller nynorsk.

kirkeaktuelt nr. 2, 2010

Alarmen går – kva gjer kyrkja? Det går knapt ein dag utan at vi høyrer om ei ulykke eller ein katastrofe ein plass i Noreg. Ulykker set «blålysfamilien» i sving – politi, sjukebil og brannvesen. Men kyrkja har òg ei viktig rolle i denne storfamilien. Det gjeld i første rekkje dei såkalla LRS-prestane og LRS-diakonane. PRESTAR OG dIAKONAR For å ta det med ein gong – LRS er kortforma for lokal redningssentral. Alle dei 27 politidistrikta i landet har sin eigen LRS, leia av politimeisteren. Han eller ho kallar inn oppnemnde LRS-ressursar når det gjeld å koordinere ein aksjon som er for stor for det vanlege redningsapparatet. Representantar for brannvesen, helsevesen, losvesen, hamnevesen, Forsvaret, Sivilforsvaret og Telenor inngår i LRS-gruppa. Det gjer også Den norske kyrkja. Utvalde prestar eller diakonar har til oppgåve å gjere viktig diakonalt arbeid når ulykka råkar. Det inneber mellom anna å vere rådgjevar i staben til politimeisteren og yte hjelp til politiet når dei opprettar senter for pårørande. I samarbeid med lokale kyrkjelege tilsette, skal dei syte for dødsbodskap og vere med ved syning. Prestar og diakonar skal òg halde open kyrkje, arrangere minnemarkering og minnegudsteneste, og til sist drive sorgarbeid etter gravferd.

”

det var heilt uverkeleg at noko så dramatisk kunne skje 4. kirkeaktuelt nr. 2, 2010

ALARm I STAVERN I slutten av april var 40 prestar og diakonar deltakarar på LRS-kurs i regi av Kyrkjerådet. I eit døgn skulle dei mellom anna lære meir om korleis dei som er råka, kan få best mogeleg støtte. Dei skulle få vite kvifor det ofte tek lang tid før pårørande får beskjed, dei skulle få høyre ei skildring frå ei dramatisk, verkeleg ulykke, og ikkje minst skulle dei øve på eit tenkt katastrofescenario. Ikkje alle dei 40 deltakarane hadde eigne røynsler med at politimeisteren «set LRS», som det heiter når alle dei oppringde i støttefunksjonar skal kaste det dei har i hendene, og komme til hjelp. Så i Stavern var det tid for øving. På Justissektorens kurs og øvingssenter på Fredriksverns verft er forholda lagde vel til rette for ei realistisk øving. I ei tenkt bussulykke på Vestlandet har ein bil

køyrt inn i ein buss med ungdommar. Blant dei involverte er både kristne frå ulike konfesjonar, muslimar og humanetikarar. Ei gruppe skal førebu ein pressekonferanse, ei anna gruppe skal handtere mottaksarbeidet der ungdommane gjekk på skule. Ei gruppe må handtere problema rundt den muslimske familien – der ikkje alle er norske statsborgarar – og ei gruppe skal observere kva dei andre gjer, gjennom vindauge og høyretelefonar frå dei ulike operasjonsromma. TOK ROLLA PÅ ALVOR Olav Sønderland leia aksjonen for der kyrkjeleg tilsette. Han er truleg den i Noreg som har størst røynsle på feltet. Sønderland har vore politimeister i både Bodø og Rogaland, og har dermed vore leiar av begge hovudredningssentralane (HRS). Sønderland er i dag senior-

rådgjevar i Rogaland politidistrikt, og har planlagt ei rekkje katastrofeøvingar. Sønderland er nøgd med innsatsen til der kyrkjelege deltakarane i Stavern. «Det tok litt tid før dei kom i gang, og fleire var utan røynsle med slike hendingar. Deltakarane fekk tildelt ulike roller, nokre var LRSprest/diakon, andre skulle spele sjukehusprest, studentprest eller kyrkjelydstilsett, eller dei skulle vere leiande prest eller diakon på eit senter for pårørande. Med dei ulike rollene følgde ulike løysingar som dei saman skulle komme fram til. Vi merka oss at dei brukte litt tid på dette i starten, men dei fiksa det godt og tok rolla si på alvor», seier Sønderland. BLOKKA SOm RASTE Øvinga i Stavern var ein såkalla «tabletop-øving» eller skrivebordsøving, der korkje markørar eller andre yrkesgrupper deltok. Ålesundkapellan Knut Bjune var med på kurset, og han veit korleis det er å vere LRS-prest i ein verkeleg katastrofesituasjon. Han var ein av dei kyrkjeleg tilsette som gjorde teneste ved ei heilt spesiell ulykke, Fjelltunulykka i mars 2007, då eit ras øydela og flytta ei bustadblokk på seks etasjar. «Det var heilt uverkeleg at noko så dramatisk kunne skje, og vi som kom saman i LRS, jobba med denne ulykka i ein heil månad. Det trur eg ikkje skjer ofte! I det augeblikket politiet ringde oss på morgonen den 26. mars, kontakta vi ikkje berre dei prestane som er i LRS-systemet, men òg alle dei andre prestane i distriktet. Her vart

”

det kan vere godt å ta del i ei felleshandling

ferier og andre planar lagde til sides, og alle var klare for innsats», minnest Bjune. TAKKA OG SORGA I lang tid etter hendinga måtte prestane og diakonane hjelpe både pårørande og andre sørgjande. Dei deltok i kriseomsorgsgruppe og heldt sørgjegudsteneste. Bjune blir gripen når han fortel kollegaene som er samla i Stavern, om sørgjegudstenesta som blei halden i Ålesund berre tre dagar etter katastrofen. Då var framleis menneske innestengde i blokka, og propangass som lakk ut, gjorde at alt arbeid i nærleiken av blokka var farleg. I den tv-overførte gudstenesta der kongehuset var representert, sto overlevande ved sida av sørgjande i forbønnshandlinga. Mens nokon takka for livet dei så vidt hadde berga, måtte andre gå til Gud med sorga

over deira kjære som ikkje hadde overlevd raset. Særleg tre ting lærde dei frå den dramatiske ulykka som kravde fem liv: 1. Det er viktig med samhandling og ei god og tydeleg leiing med øre for dei ulike personane i gruppa. 2. Dei pårørande må alltid få informasjon først. Dei skal ikkje få kjennskap til nyhende gjennom media. 3. Dei nære banda som blei knytte mellom kyrkja og innsatspersonellet, vil vere verdifulle i framtida, og kontakta må haldast ved like. fELLESHANdLING Men tilbake til skrivebordsøvinga i Stavern. I evalueringa etter øvinga blei det at dei som vart ramma av ulykka, tilhøyrde ulike religionar, diskutert. Er kyrkja den rette møteplassen for alle? Er det betre med ein meir religionsnøytral stad når dei døde ikkje hadde eit forhold til kyrkja? Mykje av diskusjonen under øvinga gjekk på korleis ein skulle handtere det faktum at skadde og råka var aktive medlemmer i andre trussamfunn. Dette har allereie vore tema i Ressursgruppa for kyrkjas katastrofeberedskap og vil bli diskutert vidare. Avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes i Kyrkjerådet sa det slik til tilhøyrarane: «Ein del menneske kan vere imot

det som skjer i kyrkja til dagleg, men dei kan likevel oppleve at det er godt å vere inkludert i det samfunnet gjer for å handtere ein katastrofe. Det kan vere godt å ta del i ei systematisert felleshandling i ein situasjon prega av kaos. Å delta i rituala til kyrkja kan kjennast rett.» NY RETTLEIING Geir Sverre Braut, assisterande direktør i Helsetilsynet, var til stades for å snakke om korleis ein best kan støtte dei som er råka av ulykka. I innspel til ein ny rettleiing frå Helsedirektoratet (som enno ikkje er publisert), har dei sett opp nokre prinsipp for korleis profesjonelle skal møte dei som er råka. Den mest akutte førstehjelpa kan oppsummerast i ei forkorting: NOK. N står for nærleik, for ein hjelpar skal tore å vere nær den som lid. O står for omsorg, for ein skal hjelpe til med dei basale behova. K står for

kontakt, for ein hjelpar må vere empatisk og seie til den skadde at «dette gjer vi noko med saman, dette skal du ikkje bere åleine». dEI PROfESJONELLE Braut gjorde greie for nokre viktige prinsipp i diakonale situasjonar av det dramatiske slaget: • Dei profesjonelle må sikre tryggleik, ta den skadde ut av den ubehaglege situasjonen og gjere han eller ho roleg. • Dei skal roe ned situasjonen – vere til stades og gje informasjon, og finne løysingar utan piller og rus. • Dei skal leggje til rette for meistring, slik at den som er ramma, ikkje får eit offerbilete av seg sjølv. Det er betre å vere sint enn å vere stakkarsleg. • Dei skal vere saman med dei som er råka, hjelpe dei å etablere gode relasjonar, vere tilgjengelege og sørgje for skjerming. • Dei skal hjelpe til med kontrollert reeksponering, slik at den som er råka, våger å komme tilbake til den dramatiske situasjonen, geografisk eller mentalt, så ikkje til dømes eit tilfeldig møte med ein overgripar etter ei tid kan øydeleggje alt. • Dei skal lage ei bindande avtale om oppfølging. Den som er råka, skal få klare, forpliktande avtaler om kva som skjer vidare, og avtalene skal følgjast nøye opp. Meir om kva kyrkja gjer ved ulykker og katastrofar: www.kyrkja.no/krise kirkeaktuelt nr. 2, 2010

Høy valgdeltakelse betyr at jobben med å kontrollere stemmesedlene øker tilsvarende.

Forskerblikk på kirkevalget 60 prosent av dem som stemte ved Kirkevalget 2009, stemte for første gang. Nye grupper av medlemmer i Den norske kirke lot seg engasjere av Kirkevalget 2009, både som kandidater og som velgere. Det viser en forskningsrapport som ble overlevert til Kirkerådet 20. april. KIRKEN ER VIKTIG 88 % av velgerne sier at en viktig grunn til å stemme var at de synes «Den norske kirke er en viktig institusjon i vår kultur». 49 % av velgerne oppgir at muligheten for å stemme på lekfolk til bispedømmerådet og kirkemøtet, var en viktig grunn. 61 % av dem som ikke stemte ved valget, sier at de ville overlate til de mer kirkelig aktive å stemme. Evalueringsrapporten er utarbeidet av Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo) og Det teologiske menighetsfakultet (MF) på oppdrag fra Kirkerådet. Arbeidet med rapporten Når alle stemmer teller er blitt ledet av forsker Ulla Schmidt (Kifo) og professor Sverre D. Mogstad (MF), som også har samarbeidet med forskere fra Institutt for samfunnsforskning. INNfRIddE KRAV Forskerne har analysert og drøftet hvorvidt Stortingets krav til demokratireformen i 6. kirkeaktuelt nr. 2, 2010

Den norske kirke er oppfylt. De argumenterer for at demokratireformens historiske forutsetninger må tas med i betraktningen når Kirkevalget skal vurderes. Forskerne kommer til at tre av fire krav er innfridd i forbindelse med Kirkevalget 2009. Det ene punktet som ikke får ros, er at kirken i liten grad har maktet å etablere reelle

”

Evalueringen er til stor hjelp i det videre arbeidet med reformen

valgalternativer. «Kirkeforliket forutsetter at Den norske kirke gjennomfører en demokratireform ved de to kirkevalgene i 2009 og 2011. Demokratireformen er en læringsprosess. Nå er vi halvveis, og vi er godt i rute», konkluderer Kirkerådets direktør JensPetter Johnsen. Johnsen sier seg enig med forskerne i at demokratireformen i Den norske kirke må forstås som noe annet og mer enn de fire forutsetningene som Stortinget la til grunn i forliket. «Denne evalueringen er til stor hjelp i det videre arbeidet med reformen. Likevel må vi holde fast på at det er disse fire kravene politikerne har bundet seg selv og oss til, og som vi skal måles på.»

del av avtalen ble en enige om å samarbeide med Den norske kirke om å gjennomføre en demokratireform. Reformen har fire forutsetninger: • det skal etablere reelle valgalternativer • kirkelige valg skal holdes sammen med offentlige valg • bruken av direkte valg skal økes • det skal gjennomføres forsøk med ulike ordninger Jens-Petter Johnsen mener forskernes analyse av hvorvidt Kirken har maktet å etablere reelle valgalternativer, er lærerik og viktig. Han mener imidlertid det er nødvendig å skille mellom evalueringen av menighetsrådsvalget og valget til bispedømmeråd og kirkemøte.

fIRE fORUTSETNINGER Samtlige partier på Stortinget inngikk våren 2008 en avtale om at relasjonen mellom stat og kirke skal endres. Som

REELL INNfLYTELSE «I forbindelse med demokratireformen har svært mye oppmerksomhet vært rettet mot valget til bispedømme-

”

Oppgaven neste gang blir å få ut informasjon om rådene og kandidatene

råd og kirkemøte. Ingen av de tidligere kirke–statutredningene har fokusert på menighetsrådsvalget, og det har heller ikke vært evaluert tidligere. Vi er veldig glade for at oppmerksomheten nå er rettet mot menighetsrådsvalget, og at det også er blitt forsket på dette. Vår konklusjon er at vi må endre valg-reglene for menighetsrådsvalg, slik at velgerne får økt sin reelle innflytelse. Dette vil bidra til å imøtekomme kravet om reelle valgmuligheter på en bedre måte», sier Johnsen. «Når det gjelder valg til bispedømmeråd og kirkemøte har kirken endret valgreglene og gjort formelle grep som imøtekommer kravet om reelle valgalternativer. Forskerne har vurdert muligheten for supplerende no-

minasjon som svært vellykket. 29 kandidater ble tilleggsnominert. Av disse ble 19 også valgt inn i rådene, på fast plass eller som vararepresentanter. Det viste seg altså at det nyttet å nominere andre enn dem som ble nominert i første omgang.» STEmmERETT Johnsen mener det er viktig at valget i 2011 kan imøtekomme velgerens behov for god informasjon om valgalternativene. Dette må gjøres bedre enn i 2009. «Vi må se nærmere på måten preferansevalgordningen ble gjennomført på. Vi må forbedre kandidatpresentasjonen og sørge for at den er tilgjengelig og forståelig for velgerne», understreker kirkerådsdirektøren. «Vår viktigste informasjonsoppgave ved Kirkevalget 2009 var å informere medlemmene om at det var valg, at de hadde stemmerett og hvor og når de kunne delta i valget. Dette lyktes vi godt med. Oppgaven neste gang blir å jobbe videre med å få ut informasjon om hva rådene gjør og hvem kandidatene er. Dette må hver potensielle velger få kunnskap om. PREfREANSEVALG Preferansevalget gir velgeren stor innflytelse, men krever samtidig mye av dem som arrangerer valget, av

Velgernes holdninger • Nye velgere skiller seg fra etablerte velgere med hensyn til både kirkepolitiske holdninger, partipolitiske preferanser og kristen selvoppfatning. • Kirkens romslighet vektlegges av mange medlemmer, men relativt sett mest av nye velgere og dem som aldri har stemt ved et kirkevalg. • KrF står relativt sterkt blant etablerte velgere, mens Høyre og Arbeiderpartiet står sterkt i gruppen av nye velgere. • En langt større andel av de etablerte velgerne enn de nye velgerne betrakter seg selv som personlig kristne.

Folk må vite at de har rett til å stemme, hvordan de skal stemme og hva kandidatene står for.

dem som stiller til valg, og av velgerne. Den som stiller til valg, må være villig til å stå tydelig fram som kandidat. Velgeren må være villig til å sette seg inn i mye informasjon, og arrangøren må bruke store ressurser på informasjonsarbeid. «Det er et dilemma at det som kan se ut som den mest demokratiske valgordningen, samtidig kan bli en hindring for deltakelse, både for kandidater og velgere. Dette må vi drøfte nærmere. Slik vi ser det i dag, skal det likevel mye til at vi ikke gjennomfører preferansevalg på nytt. Men det forutsetter at vi får ressurser til å klare den store informasjonsutfordringen», sier Johnsen. STORSTILT dUGNAd Ved Kirkevalget 2009 ble valgoppslutningen tredoblet sammenliknet med tidligere kirkevalg. 10 % av medlem-

mene stemte ved valget til bispedømmeråd og kirkemøte. 13,1 % stemte ved menighetsrådsvalget. «Kirkevalget krevde enormt mye av ansatte og frivillige i Den norske kirke over hele landet. Forskningsrapporten bekrefter at Kirken lokalt, regionalt og sentralt tok politikernes utfordring og kastet seg rundt til en storstilt valgdugnad», sier Jens-Petter Johnsen. «Det er ellers interessant at forskerne tematiserer hvorvidt det er realistisk å forvente at valgdeltakelsen skal kunne øke vesentlig. Det vi hører dem si, er at det ikke er realistisk. Det betyr selvsagt ikke at vi kan lene oss tilbake og slappe av, men det hjelper oss til en viktig og nyttig realitetsorientering.» Du kan lese hele evalueringsrapporten her: www.kirken.no/valg kirkeaktuelt nr. 2, 2010

Den nye LVF-generalen Byen Concepción i Chile blei lagd i ruinar av eit jordskjelv 27. februar. I denne byen voks Martin Junge opp. Om nokre få månader tek han over som ny generalsekretær i Det lutherske verdsforbundet (LVF). Kirkeaktuelt har møtt han. møTE mEd KYRKJA «I fire dagar visste eg ikkje om slektningar eller venner var blitt skadde er drepne i jordskjelvet. Då eg fekk vite at ingen av dei eg kjenner best i Cocepción, hadde omkomme, blei eg useieleg takksam», fortel den chilenske 49-åringen. Namnet hans vitnar om tyske røter. Bestefaren på farssida utvandra frå Tyskland til Chile, mens mor til Martin Junge kom frå Austerrike og høyrde til den romersk-katolske kyrkja. Men Martin blei døypt i den lutherske kyrkja. «I farsslekta var dei liberale og lite aktive i kyrkjelyden», seier han. Sjølv fekk han interesse for kyrkja gjennom ein lokal prest. «Under militærdiktaturet var kyrkja eit miljø som inviterte oss inn og gav oss vern. Slik opna diakonien vegen inn i kyrkja for meg. Frå eg var 14 år, fekk eg lov til å spele på orgelet, og etter kvart tok eg til å spele på gudstenester i den lokale kyrkjelyden.»

SPLITTING Etter at Martin Junge hadde fullført teologiutdanninga, blei han ordinert til prest i 1986. Han har arbeidd i to kyrkjelydar i Santiago. «Den første kyrkjelyden låg i eit fattig område i utkanten av byen, den andre var i den velståande delen. Eg har opplevd begge desse røyndomane. Eg veit kva dei fattige slit med, og eg veit kva det vil seie å ha meir enn nok av alt.» I åra frå 1996 til 2000 var han president i Den evangelisklutherske kyrkja i Chile. Det vil seie at han var president i den minste av to lutherske kyrkjer i landet. Under militærdiktaturet blei den lutherske kyrkja splitta på grunn av ulike syn på kor aktivt ein skulle engasjere seg i samfunnet og det politiske livet. Dei som valde å stå saman med dei fattige og kjempe mot militærdiktaturet, danna den minste kyrkja. Ho har no om lag 4000 medlemmer. Den største kyrkja har om lag 21 000 medlemmer. Begge kyrkjene er med i LVF.

SAmE STATUS «Som kyrkjepresident fekk eg vere med på mange viktige prosessar. Vi oppnådde at katolikkar og lutheranarar fekk større respekt for kvarandre, og vi blei samde om at vi ser på dåpen i begge kyrkjene som gyldig dåp. I 1990, etter at det var slutt på militærstyret, fekk eg vere med på å omskape hovudkvarteret til diktatorane til ein fredspark. Samarbeidet mellom kyrkja og mange ulike aktørar i det sivile samfunnet blei styrkt. I denne

tida gjekk det òg framover med dialogen mellom dei to lutherske kyrkjene. No går det mot ei sameining i 2014.» Chile har lover som gir alle kyrkjer same status, og styresmaktene har diskutert om dette òg skal utvidast til å gjelde alle religionar. «Chile er faktisk det første landet i Latin-Amerika som har innført reformasjonsdagen, 31. oktober, som nasjonal fridag. Dagen er ikkje berre ein dag for lutheranarane, for den lutherske reformasjonen var ei gåve til alle kristne,» fortel Junge.

den norske kyrkja har vore ein solid medspelar i LVf

UTANLANdSGJELd Dei siste ti åra har Martin Junge arbeidd som regionsleiar for Latin-Amerika og Karibia i avdelinga for misjon og utvikling (DMD) i LVF i Genève. To arbeidsområde han har brukt mykje tid på, er ulovleg utanlandsgjeld og rettane til urfolk. «Kyrkjene i Latin-Amerika har samarbeidd for å kjempe mot illegitim utanlandsgjeld. Regjeringar som har komme til makta på ulovleg vis, har tatt opp store lån utanlands, ofte i strid med dei nasjonale lovane. Land som i utgangspunktet har vore fattige, er blitt tyngde ned i botnlaus gjeld og høge renter. I 2008 var det eit symposium i Oslo om slik gjeld. LVF stod bak arrangementet saman med Kirkens Nødhjelp og Den svenske kyrkja. Det har mykje å seie at den norske regjeringa einsidig har teke avgjerd om å slette slik gjeld», seier Junge. Han peiker på at land i Europa òg har opplevd liknande problem den siste tida, sjølv om årsakene ikkje er

”

Martin Junge saman med norske venner. F.v. generalsekretær i Mellomkyrkjeleg råd Berit Hagen Agøy, professor ved Diakonhjemmet høgskole og Misjonshøgskolen Kjell Nordstokke, Martin Junge og assisterande generalsekretær i Mellomkyrkjeleg råd Sven Oppegaard. 8. kirkeaktuelt nr. 2, 2010

heilt identiske. Land som Island, Hellas og Spania slit med utanlandsgjeld dei ikkje kan betale. «Er det rett at den vanlege borgaren skal ta ansvaret og bere kostnaden for dette?» spør han. URfOLK «Når det gjeld urfolk, skjer det mykje i Latin-Amerika no, særleg i Andes-regionen. I heile regionen er det auka medvit om situasjonen til urfolk. Bolivia har gått i spissen. Der fekk dei i 2006 for første gong ein president med urfolksbakgrunn, Juan Evo Morales Ayma. Landet oppfattar seg som multietnisk og multikulturelt. Brasil har fått lover som går langt når det gjeld rettane til urfolk, men det er vaskeleg å få implementert dei,» fortel Martin Junge. «Den lutherske kyrkja i Bolivia er ei urfolkskyrkje som består av Aimara-folk. Dei ønskjer ikkje å kaste vrak på arven frå fedrane, men spør korleis dei skal forstå samanhengen mellom kristentrua og denne arven.» øKUmENISK Med Junge kjem ein ny generasjon inn i toppleiinga i LVF. «Eg høyrer til ein generasjon som må nærme meg mykje av LVF-historia ved å lese om ho. Når eg ser på historia til LVF, ser eg to gjennomgåande trekk. Det eine er engasjement for menneske som lid, det andre er en-

gasjement for kyrkja. Og desse to engasjementa overlappar kvarandre. Eg ser òg at LVF i lang tid har hatt ei sterk økumenisk forplikting. Dei seinaste åra har det vore eit slagord at ’å vere lutheranar er å vere økumenisk’. Sjå for eksempel på Olav Fykse Tveit. Eg kan knapt tenkje meg eit betre døme på ein lutheranar som er tvers igjennom økumenisk innstilt. Det at Olav blei valt til generalsekretær i Kyrkjenes Verdsråd mens lutheranaren Walter Altmann sit som KV-president, skjedde utan at det blei stil spørsmål ved at to lutheranarar no har dei to fremste leiarposisjonane. Eg meiner det er eit uttrykk for at lutheranarane blir rekna som økumeniske.» ROS TIL NOREG Junge meiner at valet av Fykse Tveit til KV-leiar kan leie til enda betre samarbeid mellom KV og LVF. «Eg kjenner Olav godt frå før og ser fram til å samarbeide med han. Eg trur vi kan vidareutvikle samarbeidet mellom KV og LVF. Vi må skape gode synergieffektar mellom dei to organisasjonane, og finne ut korleis vi kan unngå å overlappe kvarandre unødig.» Nordmenn har gjort ein viktig innsats i LVF, meiner Junge. «Den norske kyrkja har vore

”

LVf har i lang tid hatt ei sterk økumenisk forplikting

ein solid og raus medspelar i LVF heilt frå starten. Eivind Berggrav var ein viktig person i tida etter at verdsforbundet var blitt danna. Det er òg mange norske som har gitt LVF mykje av arbeidskrafta si, som for eksempel Gunnar Stålsett, Sven Oppegaard og Kjell Nordstokke. For å syngje i kor må du både vere ein god lyttar og ein god songar. For å arbeide i ein fellesskap av kyrkjer må du òg vere god til å lytte, samstundes som du må kunne uttrykkje deg så du blir forstått. Det har norske LVFarbeidarar vore flinke til.» Junge fortel at han er inne i ein god overgangsprosess med den avtroppande generalsekretæren Noko. «Han gir meg del i alle kunnskapane sine. Eg lærer av han, og eg trur vi skal få til ein god overgang – slik det

for 16 år sidan blei ein god overgang mellom Gunnar Stålsett og Ishmael Noko.» STUTTGART 2010 I juli skal LVF halde generalforsamling i Stuttgart i Tyskland. Det er sju år sidan den førre generalforsamlinga i Winnipeg. Kva meiner den nyvalde generalsekretæren kjem til å bli det viktigaste på generalforsamlinga? «For det fyrste ser eg fram reint fysisk å oppleve kva det vil seie å vere ei global kyrkje. Vi kjem saman frå alle delar av verda for å diskutere og dele erfaringar med kvarandre andlet til andlet, og feire gudsteneste saman. For det andre er eg oppteken av at temaet for generalforsamlinga er Gjev oss i dag vårt daglege brød. Denne bønna seier meg at det ikkje er noko som heiter mitt brød. Det heiter vårt brød, for det tilhøyrer alle. Verda må styrast slik at alle får det daglege brødet. For det tredje ser eg fram til at generalforsamlinga skal vedta ei fråsegn der lutheranerane ber mennonittane om tilgjeving for den uretten lutheranarane gjorde mot dei på reformasjonstida. Vald kan aldri løyse teologisk usemje. Vi må seie nei til all bruk av vald, også i interreligiøse samanhangar. Dette trur eg vil bli eit sterkt signal frå generalforsamlinga.» kirkeaktuelt nr. 2, 2010

Stadig økende gaveinntekter

Ønsker dere å fornye kirkegården?

Menigheter som benytter vår løsning for fast givertjeneste, erfarer økte faste gaveinntekter måned for måned. Les mer på www.solidus.no • Tlf: 99 39 85 50, epost: post@solidus.no

Olsen Nauen Klokkestøperi AS KIRKEKLOKKER KIRKEKLOKKER •• KLOKKESPILL KLOKKESPILL •• AUT. AUT. KLOKKERINGING KLOKKERINGING •• AUT. AUT. LUKEÅPNERE LUKEÅPNERE •• KLOKKEARMATUR KLOKKEARMATUR •• RADIOSTYRING RADIOSTYRING •• RESTAURERING RESTAURERING •• SERVICE SERVICE •• TÅRNUR TÅRNUR

e-post: gretar@online.no www.rimington.no

22 ÅR MED KIRKETEKSTILER PÅ HELTID

NYE KYRKJETEKSTILAR? CA. 300 TEKSTILER TIL CA. 90 KIRKER www.vulkansmith.no + CA. 230 PRIVATE STOLAER Vi kombinerer For mer informasjon kontakt: Frode Austad tradisjon med BRODERIKUNSTNER tlf.: 67 80 62 18 mob: 905 94 686 e-post:fa@vulkansmith.no nytt design, og tek omsyn til kyrkja si stilart, MEDL. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE fargane i kyrkja ATELIER og eksisterande NORSK BRODERIDESIGN symbolikk.

Anne Landsverk

Norges Norges eneste MVM[\M klokkestøperi klokkestøperi

Totalleverandør Garanti og kvalitet siden 1844 Garanti og kvalitet siden 1844 Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49 Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49 E-mail: morten@klokkestoperi.no • Besøk oss på: www.klokkestoperi.no E-mail: morten@klokkestoperi.no • Besøk oss på: www.klokkestoperi.no

Gjennom musikalen Å, så vakkert! kan menigheten sette miljø og bærekraftig utvikling på dagsorden. Musikalen består av lesning og sanger og passer fra 4 til 13 år.

Tekstilverksted

Vi har et stort utvalg av uteMessehakler – Antependier møbler som som bl.a.: Altertepper Stolaer • redskapsvegg –med uttak for vann Leseog prekestolkleder mm. • benker Konsulentoppdrag • avfallsbeholdere • planteurner Greta Rimington • sykkelstativer Tlf. 64 95 37 01

ETABLERT 1970

Nært samarbeid med vår designar gjer at de har stor innverknad på sluttresultatet.

2010: 40 ÅR MED BRODERIKUNST Paal Bergs vei 74, 1348 Rykkinn E-post: asllands@online.no

Vi brukar berre naturmaterialar – ull, silke og bomull. Heimeside: www.jolsterdesign.com E-post: myklebust@mkh.no Tlf. 57 72 63 50 Myklebust, N-6847 Vassenden

RING FOR AVTALE:

Tlf. 67 13 02 82 mob. 416 56 020

• Alle typer kirketekstiler med broderikunst • Restaureringer • Konsulentoppdrag

Nye bøker i serien om

Barnemusikal samarbeid kirke – skole om miljø og skaperverk Helle Maria Wolstad

Når krisen rammer

Hvordan kan kirken, skolen og barnehagen bidra til at barn og unge ivaretas på best mulig måte i møte med kriser? Boken tar for seg ulike kriser og gir hjelp til hvordan de kan håndteres.

Boknyheter kr 278,-

NYHET

••

Utemøbler til Ecclesia kirkegårder

Kristin Gunleiksrud

Kirkebesøk, skolegudstjenester, høytidsvandringer

så vakkert Å, så Hvordan vakkert lager vi enÅ skolegudstjeneste? Hvorfor erSingback kirkebesøk viktig for elevene? Boken drøfter CD Notehefte CD

Tlf. 22 59 53 00 Faks 22 59 53 01 E-post ordre@iko.no

12. kirkeaktuelt kirkeaktueltnr. nr.2,1,2010 2010 10.

Akkompagnement til sangNoter besifring til sangene, 11 sanger om skaperverket, prinsipiellehvorspørsmål ogmed inneholder konkrete ene som kan brukes ved kopieringsoriginaler til sangtekdan vi bruker og forbruker det og eksempler og forslag til opplegg. stene, lesetekster og ideer til opp- framføring. kr 198,konsekvensene det får.Tromøy setning av musikalen. MiniSing synger sammen med 1 hefte: kr 198,Hans Inge Fagervik. kr 198,Les mer: www.iko.no/kirkeskole ● www.iko-forlaget.no Pakkepris: 5 hefter: kr 750,-

22 59 53på 00 www.iko-forlaget.no ● Faks 22 59 53 01 ● E-post Les mer omTlf musikalen Her kanordre@iko.no dere også bestille.

Annerledeskongen Hjelp til andakter og prekener for barn er det ikke mye av. Boka Annerledeskongen er skrevet for å fylle et hull i litteraturen for folk som skal forkynne for unger. HVER SøNdAG Målgruppen for boka er alle som forkynner for barn: prester, kateketer, søndagsskolelærere og andre. Den tar utgangspunkt i de nye tekstrekkene som er foreslått i gudstjenestereformen. Der legges det opp til at hver søndag skal ha en fortellende tekst, og disse tekstene er utgangspunktet for bokas 80 barneandakter. Det er andaktsforslag til alle søndager og helligdager i kirkeåret.

”

Hver søndag skal ha en fortellende tekst

GIR TEKSTENE LIV De to unge prestene Eirik R. Mills og Sindre Skeie står bak boka. De gir tips til rekvisitter og handlinger som kan bidra til å levendegjøre tekstene, og så viser de skritt for skritt hva en kan si og gjøre. Boka har to nyttige innledende tekster av Eirik R. Mills og søndagsskolelærer og filosof Henrik Syse. Annerledeskongen er gitt ut på Verbum forlag.

Innspill i en reformtid Det er mange som har synspunkter på reform av liturgi og salmebok. Høringsinstansene har sagt sitt, men noen utgir også bøker der de kommer med kommentarer til forslagene som har vært på høring. Her er to små bøker som kan være interessante for folk med engasjement for salmesang og liturgi. NYNORSKSALmER Språkstrid og salmesang heter en bok som setter søkelys på den nynorske salmeskatten. Bjørn Sandvik, dr.theol og tidligere sokneprest, har skrevet boka – på bokmål. Den er kommet ut på Tapir Akademisk Forlag i 2010.

Sandvik tar for seg den nynorske salmehistorien fra Elias Blix til Edvard Hoem. Han prøver å forklare hvorfor nynorsksalmene har fått sterkt fotfeste også i bokmålsstrøk, ja, selv på Frogner i Oslo. Særlig mener han grundtvigianismens vekt på koplingen mellom kristendom og norskdom har vært viktig. Det siste kapitlet i boka tar for seg salmebokforslaget fra 2008. Sandvik mener at en rekke av salmene i forslaget ikke oppfyller det grunnleggende kravet til en salme, nemlig at den må kunne fungere som fellesskapets eller menighetens sang. «Ikke ethvert religiøst dikt er egnet som salme,» slår Sandvik fast.

GUdSTJENESTEN Her er Guds hus og himmelens port. På vei til nye gudstjenestereformer er tittelen på en liten bok som dr. theol og tidligere biskop Andreas Aarflot har skrevet. Han drøfter den historiske bakgrunnen for vår kirkes liturgier, og går grundig igjennom forslagene til guds-

tjenesteliturgier som har vært ute på høring. Aarflot har en rekke forslag til løsninger på omstridte punkter når det gjelder det nye gudstjenestemønsteret. Han setter det hele inn i en aktuell og pastoral ramme. Det er nedlagt et stort arbeid med gudstjenesteliturgien og dåpsliturgien i tiden etter at høringsrunden var avsluttet, og de som har stått for dette arbeidet, har hatt kjennskap til Aarflots synspunkter. Andre kan høste mye kunnskap av å sette seg inn i Aarflots undervisning om gudstjenestens vesen og hans gjennomarbeidede teori om gudstjenesten. Boka er gitt ut på eget forlag og kan bestilles fra andraaf@online.no kirkeaktuelt nr. 2, 2010

11.

ende gaveinntekter Den norske

Stadig økende gaveinntekter kirkes landsfond Menigheter som benytter vår løsning for fast

år løsning forAv fastfondets disponible avkastning kan det tildeles økonomisk givertjeneste, erfarer økte faste gaveinntekter ste gaveinntekter støtte til beste for kirken og fremmemåned av kirkelige formål. Søknafor måned. der sendes gjennom vedkommende bispedømmerådsadmiEcclesia nistrasjon til Den norske kirkes landsfond, Kirkeavdelingen, Les mer på www.solidus.no • Tlf: 99 39 85 50, epost: post@solidus.no o • Tlf: 99 39 85 50, epost: post@solidus.no Tekstilverksted Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo. Messehakler – Antependier Eventuelle forespørsler kan rettes til sekretær for –fondet, Altertepper Stolaer John Lese- og prekestolkleder mm. Egil Rø, tlf. 93 68 85 47, e-post john.egil.ro@oslo.kirken.no Konsulentoppdrag Søknadsfrist er 1. juni 2010.

n Nauen Olsen Nauen Greta Rimington Tlf. 64 95 37 01

Klokkestøperi AS

e-post: gretar@online.no www.rimington.no

Institutt for Sjelesorg Modum Bad

• KIRKEKLOKKER KIRKEKLOKKER Vi har ledige rekreasjonsuker. • KLOKKESPILL Neste • KLOKKESPILL 22 ÅR MED Vi tilbyr hvile, natur og erfarne • AUT. KLOKKERINGING • AUT. KLOKKERINGING Kirkeaktuelt #1-10.qxp:Layout 1 06-05-10 11:15 Side 12 Kirkeaktuelt KIRKETEKSTILER samtalepartnere. • AUT. LUKEÅPNERE • AUT. LUKEÅPNERE PÅ HELTID kommer Du kan også ta et studieopphold. NYE KYRKJETEKSTILAR? • KLOKKEARMATUR CA. 300 TEKSTILER TIL CA. 90 KIRKER • KLOKKEARMATUR + CA. 230 PRIVATE STOLAER Vi kombinerer • RADIOSTYRING i slutten av • RADIOSTYRING Ta kontakt for mer informasjon tradisjonpå med BRODERIKUNSTNER nytt design, • RESTAURERING tlf: 32749830 eller besøk vår hjemmeside: • RESTAURERING september og tek omsyn til Anne Landsverk www.sjelesorg.no • SERVICE kyrkja si stilart, • SERVICE MEDL. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE Stadig økende gaveinntekter fargane i kyrkja ATELIER • TÅRNUR og eksisterande • TÅRNUR NORSK BRODERIDESIGN ETABLERT 1970

Menigheter som benytter vår løsning forsymbolikk. fast givertjeneste, erfarerog øktesmåbarnstrall faste gaveinntekter Babysang Nært samarbeid måned for måned.Norges med vår MVM[\M designar gjer klokkestøperi at de har stor

Norges

2010: 40 ÅR MED MVM[\M BRODERIKUNST klokkestøperi

Gynge lite grann

Ecclesia Tekstilverksted Paal Bergs vei 74, 1348 Rykkinn

Les mer på www.solidus.no • Tlf: 99 39innverknad 85 50, epost: på post@solidus.no

everandør Totalleverandør Garanti og kvalitet siden 1844 sluttresultatet.

E-post: asllands@online.no

Messehakler – Antependier RING FOR AVTALE: Altertepper – Stolaer 67 13 02 82 mm. ull, silke og bomull. Lese- ogTlf. prekestolkleder Et rikt utvalg av gode musikere og fine arrangementer gjør dette til en mob. 416 56 020 Konsulentoppdrag spennende og vakker CD. Teksthefte følgerHeimeside: med CD-en. Kr 198,www.jolsterdesign.com E-post: myklebust@mkh.no • AlleGreta typerRimington kirketekstiler med broderikunst Tlf. 57 72 63 50 Oversikt over de 39 sangtitlene finner du på Tlf. 64 95 37 35 01 90 49 Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf 33 35 90 40 • Fax: 33 Tønsberg • Tlf 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49 Myklebust, N-6847 Vassenden e-post: gretar@online.no •ossRestaureringer www.iko-forlaget.no E-mail: morten@klokkestoperi.no • Besøk på: www.klokkestoperi.no peri.no • Besøk oss på: www.klokkestoperi.no En inspirasjonskilde for ledere av babysanggrupper - og en lytte-CD for Vi brukar berre hjemmene. Her er det både kjente barnesanger, rim, regler, dansesanger, nærhetssanger, vuggesanger og salmer. naturmaterialar –

Olsen Nauen

kvalitet siden 1844

010

Barnemusikal om miljø og skaperverk

Gjennom

musikalen • AUT. KLOKKERINGING Å, så vakkert! kan • AUT. LUKEÅPNERE menigheten sette • KLOKKEARMATUR miljø og bærekraftig ® • RADIOSTYRING utvikling på dagsorden. Musikalen • RESTAURERING Putene har en sterk aldringsog varmebestandig av lesning • består SERVICE friksjonsduk på undersiden som sørger og sanger og for at • TÅRNUR den ligger i ro på benken. Allefra putene har passer

NYE KYRKJETEKSTILAR?

VITAL BASE Benkeputer

Vi kombinerer tradisjon med nytt design, og tek omsyn til kyrkja si stilart, fargane i kyrkja og eksisterande symbolikk.

glidelås for enkelt vedlikehold 4 til 13og år.rengjøring av trekk. Mer enn 400 fargenyanserNorges i flammeMVM[\M hemmende tekstiler av ull og ullblandinger.

klokkestøperi Be om prøver og pristilbud!

Totalleverandør Å, så vakkert CD

e-post: gretar@online.no www.rimington.no

KI NYE KYRKJETEKSTILAR? Vi kombinerer tradisjon med nytt design, og tek omsyn til kyrkja si stilart, fargane i kyrkja og eksisterande symbolikk. Nært samarbeid med vår designar gjer at de har stor innverknad på sluttresultatet.

CA. 30 +

Pa E

Vi brukar berre naturmaterialar – ull, silke og bomull. Heimeside: www.jolsterdesign.com E-post: myklebust@mkh.no Tlf. 57 72 63 50 Myklebust, N-6847 Vassenden

• A m • R • K

NY CD

Tlf. 22 59 53 00 Faks KIRKEKLOKKER 22 59 53 01 E-post• ordre@iko.no KLOKKESPILL

Å så vakkert Notehefte

Noter med besifring til sangene, 11 sanger om skaperverket, hvorkopieringsoriginaler til sangtekdan vi bruker og forbruker det og stene, lesetekster og ideer til oppkonsekvensene det får.Tromøy setning av musikalen. MiniSing synger sammen med Myravegen 1 2,hefte: N-6060 Hareid kr Hans Inge Fagervik. kr 198,Tlf. 22198,59 53 Postboks 2035,Tel NO-3103 Tønsberg • Tlf 33 90 40 33 00 35 49 +47 70 09 59 50Pakkepris: | 35firmapost@vitalbase.no 5• Fax: hefter: kr90 750,22 59 53 01 E-mail: morten@klokkestoperi.nowww.vitalbase.no • Besøk ossFaks på: www.klokkestoperi.no

Garanti og kvalitet siden 1844

NYHET

tig

•

Messehakler – Antependier Altertepper – Stolaer Lese- og prekestolkleder mm. Konsulentoppdrag Greta Rimington Tlf. 64 95 37 01

www.rimington.no • Konsulentoppdrag

www.bragd.no

Klokkestøperi AS

Ecclesia Tekstilverksted

Nært samarbeid med vår designar gjer at de har stor innverknad på sluttresultatet.

22 ÅR MED KIRKETEKSTILER PÅ HELTID CA. 300 TEKSTILER TIL CA. 90 KIRKER + CA. 230 PRIVATE STOLAER

BRODERIKUNSTNER

Anne Landsverk MEDL. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE

ATELIER NORSK BRODERIDESIGN ETABLERT 1970 2010: 40 ÅR MED BRODERIKUNST

Sin Å så vakkert Å, så vakkert Singback CD Notehefte CD CD Akkom Noter med 11 sanger om skaperverket, Tlf.besifring 67 13 02til82sangene, Akkompagnement til sang- hvorVi brukar berre naturmaterialar – ull, silke og bomull.

Individuell tilpasning dan bruker og forbruker ene somvikan brukes ved og det og konsekvensene det får.Tromøy Heimeside: www.jolsterdesign.com ergonomisk utforming. framføring. kr 198,MiniSing sammen med E-post: synger myklebust@mkh.no Seteputer, ryggputer, Hans Inge Fagervik. kr 198,Tlf. 57 72 63 50 kneleputer, formtilpasning. Myklebust, N-6847 Vassenden Nesten alt er mulig.

Paal Bergs vei 74, 1348 Rykkinn E-post: asllands@online.no RING FOR AVTALE:

kopieringsoriginaler sangtekmob. 416 56 til 020 stene, lesetekster og ideer til oppsetning musikalen. • Alleav typer kirketekstiler 1 hefte: 198,medkr broderikunst Pakkepris: 5 hefter: • Restaureringer kr 750,-

ene som framfør

• Konsulentoppdrag Lesdere merogså om musikalen Her kan d E-post ordre@iko.no Les mer om musikalen på www.iko-forlaget.no Her kan bestille. på www.iko-forlaget.no

12. kirkeaktuelt nr. 2, 2010

Gjennom musikalen

12.

kirkeaktuelt nr. 1, 2010

Barnemusikal om miljø og

Grønn kirkeplakat Plakaten ”Vår grønne menighet” er et verktøy for menigheter som vil bli grønnere. På plakaten er det listet opp femti forskjellige tiltak norske menigheter kan gjøre for miljøet. øKUmENISK VERSJON Den norske kirke har i snart to tiår arbeidet med grønne menigheter. I rammen av det felleskirkelige tiåret Skaperverk og bærekraft lanseres nå en revidert versjon av plakaten «Vår grønne menighet» med tekst og illustrasjoner tilpasset et økumenisk fellesskap. En grønn menighet vil omsette det globale miljø- og rettferdsengasjementet til konkrete tiltak i sin menighet og sitt lokalsamfunn. Å være grønn menighet er en prosess som griper inn i alle deler av menighetens virksomhet: diakoni, undervisning/trosopplæring, gudstjenesteliv, daglig drift og

kontakt med lokalsamfunnet. PRAKTISK ORIENTERT På plakaten er det listet opp femti forskjellige tiltak norske menigheter kan gjøre for å bli grønnere. Alle sider av menighetslivet er tatt med – både de helt praktiske slik som energibruk, transport og avfall, så vel som tema knyttet til menighetens liv, som forkynnelse, diakoni og menighetens rolle i lokalsamfunnet. Endringene er ikke større enn at de som har den gamle versjonen, godt kan bruke den. En hovedendring i teksten er at tiltak som er relatert til engasjement i lokal-

samfunnet, er samlet som en egen underavdeling, for å tydeliggjøre dette aspektet ved grønt menighetsliv. Plakaten kan bestilles gratis fra Kirkerådet: materiell@kirken.no

GRøNNE NETTSIdER Det er lurt å orientere seg jevnlig på de felleskirkelige nettsidene www.gronnkirke.no Der er det mange ressurser for grønt menighetsarbeid.

DEN NORSKE KIRKE Det aktuelle Kirkerådet menighetsråd/fellesråd barn og unge i den norske kirke

kirkeaktuelt nr. 2, 2010

13.

GODE VERKTØY TIL

TROSOPPLÆRING Fireårsbok med spennende tilleggsmateriell: «Linda og den lille kirka» «Linda og den vesle kyrkja» Fortellingen om Linda og lillebrors dåp er enkel og forståelig for fireåringen. Egen veiledning om bruk av boka i dåpsskole og familiegudstjeneste.

«Velsign vårt hus» – lydbok og salme-cd Salmer og avsnitt fra boka, lest inn sammen med bibeltekster om Jesu liv. Fin alene, sammen med boka eller som oppfølging for femåringer.

www.unniform.no

Spisebrikke Vaskbar plast med bilder fra fireårsboka. Tekst til bordverset «Velsign vårt hus». Fin som gave til 2-3 åringer.

Billedlotto for familien Billedlotto passer godt for barn fra fire år og oppover. Fin sammen med boka, eller som oppfølging for femåringer.

CD, spisebrikke og billedlotto kan deles ut i tillegg til fireårsboka eller legges ut for salg i kirken. Maxi-billedlotto for menigheten

www.skrifthuset.no

Billedbrikker i stort format (30x30cm), med tips til samtalepreken i gudstjeneste eller barnegruppe.

Se mer informasjon og priser i vår nettbutikk. Faks: 71530005 | bestill@skrifthuset.no

14. kirkeaktuelt nr. 2, 2010

Fotokunst i kapellet Et kapell som ikke lenger brukes til begravelser, trenger ikke være dødt. Alternativ bruk kan gi nytt liv til et bygg som ellers ville forfalt. BRUKT SOm LAGER Det vel hundre år gamle kapellet på Mjølhusmoen gravlund i Froland i Aust-Agder, ble lenge brukt til lager. Nå har den lokale kunstneren Pierre van Kaam ryddet opp. Kapellet ble gjenåpnet med hans fotoutstilling «Stills», med bilder fra de tre gravlundene i Froland. Utstillingen var åpen i helgene fra 25. april til 16. mai. «Jeg var kun inne i kapellet når jeg skulle ringe i klokka til begravelse. Når jeg kikket inn vinduene, så jeg at kapellrommet ble brukt til lager for stoler og bord», sier Pierre van Kaam, som i tillegg til å være kunstner også jobber som kirkegårdsarbeider for Froland kommune. POETISK KIRKEGÅRd «Jeg har jobbet mye med malerier og skulpturer, men siden barna er kommet i en alder da de må kjøres til og fra aktiviteter, har det blitt mest foto i det siste. Det er nemlig lettere å ta opp igjen arbeidet med et bilde på mac’en, enn å gå fra og til en skulptur», sier han. Med sju barn i alderen 12 til 30 år (to av dem bor i utlandet) forstår en at det er blitt en del kjøring. Van Kaam og hans nederlandske familie har bodd i Norge i ti år. De tre siste årene har han jobbet som kirkegårdsarbeider. Det er en jobb han trives i. Han får være ute hele dagen og jobbe praktisk. Men kirkegårdene har også en annen side. «Jeg ser det poetiske ved kirkegårdene. Det ligger mye vakkert i døden, selv om mange i dag vegrer seg for å se det», sier han.

Pierre van Kaam er både kunstner og kirkegårdsarbeider. Bildene til fotoutstillingen i det lille kapellet, er hentet fra de tre kirkegårdene i Froland.

dET møRKE LYSET Bildene på fotoutstillingen viser at van Kaam lar seg inspirere av stemninger. Han understreker at han ikke leter etter motivene. De dukker opp av seg selv. Derfor har han alltid et Leica kompaktkamera med seg. Alle bildene til utstillingen er tatt med dette kameraet. I alt er dreier det seg om 23 svarthvitt bilder. «Det er enkelt å ta med overalt. Dessuten virker et kompaktkamera ikke så skremmende på folk, som hvis jeg skulle hatt med meg et speilreflekskamera», smiler han. Intensitet et stikkord for motivene hans. Van Kaam er mer interessert i nærhet enn i det storslagne. «Alt har med lyset å gjøre, legger han til. Det er lyset på morgenen og om kvelden,

han liker best. Da er ikke lyset så hardt. Dette myke lyset demper formene og skaper bedre stemning.» KULTURSTIPENd Utstillingen ble realisert ved hjelp av et kulturstipend fra Froland kommune, samt penger fra Froland menighet. Det var også menigheten som stilte kapellet til disposisjon for utstillingen. Før åpningen sørget van Kaam for at lokalet ble ryddet og vasket. Et tjuetalls nysgjerrige hadde møtt opp til vernissasjen i det lille kapellet. Den offisielle åpningen ble foretatt av varaordfører Vidar Bjørkli. «Utstillingen er i et for oss uvanlig lokale, som vi forbinder med noe helt annet», sa han. Og med et glimt i øyet la han til at det noen

ganger må en utenforstående til for at vi heimfødinger skal se bedre. KAN BRUKES mER Fotoutstillingen i Froland viser at et kapell på en kirkegård kan brukes til mer enn gravferder. Ikke minst er det aktuelt for kapell som ikke lenger er i bruk, slik som på Mjølhusmoen. Arrangement som ikke forstyrrer kirkegårdsfreden, kan bidra til mer besøk. Dette kan godt kombineres med et besøk på graven til slektninger eller venner. Flere folk gjør kirkegården til et mer levende sted. Utstillinger, intimkonserter og opplesninger er eksempler på aktuelle arrangementer. Tekst: Kjetil S. Grønnestad Foto: Alf Bergin kirkeaktuelt nr. 2, 2010

15.

RETUR: Kirkerådet Postboks 799 Sentrum 0106 Oslo

KIRKEMØTET er Den norske kirkes øverste representative organ, 85 representanter møtes en uke årlig BISPEMØTET består av de 11 biskopene som møtes tre ganger årlig. Preses: Olav Skjevesland Generalsekretær: Christofer Solbakken 23 08 13 90 KIRKERÅDET Leder: Nils-Tore Andersen Direktør Jens-Petter Johnsen MELLOMKIRKELIG RÅD Leder: Kjetil Aano Generalsekretær: Berit Hagen Agøy

Olavsliturgien på nett Deler av Olavsliturgien er nå tilgjengelig på www.kirken.no. Det er ordningen for aftensang (vesper) på Olavsdagen, siden olsokfeiringen som oftest er en kveldsgudstjeneste. I tillegg er det noen sanger som egner seg til høymesse på Olavsdagen. HISTORISK fORm «Tanken med å gjøre dette materialet tilgjengelig på nettet, er at det skal være lett å laste ned og kopiere som agender til menigheten», sier kirkemusiker Arne Solhaug. Solhaug har sammen med Oddmund Åvik og Henrik Ødegaard stått for arbeidet med å gjøre Olavsliturgien sangbar igjen. Både liturgien og Olavslegenden i den formen vi kjenner den, stammer fra 1170-tallet. Liturgien ble utgitt i bokform i 2005. «Materialet har ligget ubrukt fordi vi ikke har hatt melodiene i sin historiske form. Først da det ble funnet to melodihåndskrifter fra 1200-tallet, var det mulig å gjøre melodiene sangbare 16. kirkeaktuelt kirkeaktuelt nr. nr. 1, 2, 2010 2010 16.

igjen, og dermed gi liturgien nytt liv», forteller Solhaug. SANGBAR VERSJON Melodiene er nedtegnet etter samme metode som ble brukt i den katolske kirke da de gregorianske melodiene fra middelalderen ble transkribert til en sangbar versjon på 1800-tallet. Noteskriften (koralnotasjon) er annerledes enn det vanligste notesystemet, og bruker blant annet bare fire notelinjer. «Koralnotasjonen har en åpenbar fordel, siden den kan gi mange flere rytmiske varianter i krevende tekstpartier. Det kan lette tekstuttalen. Det er mange hjelpemidler i notene for å forbedre tekstdeklamasjonen og fram-

heve haug, fleste med met.

enkeltord», sier Solsom forsikrer at de kantorer er fortrolige dette notasjonssyste-

SÆREGEN føLELSE «Med litt øvelse tilegner man seg snart disse melodiene», mener Solhaug. «Det gir en særegen følelse å delta i denne middelalderske gudstjenestesangen. Nærmere de historiske røttene til kirken i Norge kommer vi ikke.» Olavsliturgien finner du ved å følge denne stien på www. kirken.no: Ressurser – Liturgier – Materiell til andre faste dager i kirkeåret – Historisk Olavsliturgi.

SAMISK KIRKERÅD Leder: Anne Dalheim Generalsekretær: Tore Johnsen SEKRETARIATET FOR DE SENTRALE KIRKELIGE RÅD Besøksadresse: Kirkens Hus, Rådhusgata 1-3 i Oslo Postadresse: Postboks 799 Sentrum, 0106 Oslo Sentralbord: 23 08 12 00 Telefaks: 23 08 12 01 E-post: post.kirkeradet@kirken.no Web-adr.: http://www.kirken.no Direktør Jens-Petter Johnsen Avdeling for kirkeordning – ledet av avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund Avdeling for menighetsutvikling – ledet av avdelingsdirektør Paul Erik Wirgenes Avdeling for økumenikk og internasjonale relasjoner – ledet av generalsekretær Berit Hagen Agøy Avdeling for samisk kirkeliv – ledet av generalsekretær Tore Johnsen Avdeling for administrasjon – ledet av avdelingsdirektør JahnOluf Skonnord Avdeling for kommunikasjon og informasjon – ledet av kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug MATERIELLEKSPEDISJONEN Samme adresse/telefon/fax E-post: materiell@kirken.no