Page 1

K I N N A R P S O M E R G O N O M I , H E L S E O G V E LVÆ R E


2

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


DIN KROPP. VÅR INSPIRASJON. Du har bare en kropp. Den kroppen bryr vi oss om.

KINNARPS ERGONOMY

3


Det handler om mennesker. ERGONOMI DEFINERES som læren om hvordan arbeidsredskaper og arbeidsmiljø påvirker mennesker. Hvis du bare skal huske ett ord fra den definisjonen, er det ”mennesker”. For det er vi, du og jeg og våre unike forutsetninger, som er utgangspunktet for alt Kinnarps gjør innen ergonomi. Møblene vi utvikler, produserer og selger, hjelper oss med å skape gjennomtenkte og gode innredningsløsninger og bedre arbeidsplasser. Men viktigst av alt: Arbeidet vårt får mennesker til å føle seg bra og trives på jobben. Vi lever i en tid med kontinuerlig forandring, rask teknologisk utvikling og nye krav til arbeidsprestasjoner. Derfor er det viktigere enn noen gang å stoppe opp og reflektere over hvordan vi jobber og hva det innebærer for oss. Og det er akkurat det vi vil gjøre her, i et prosjekt som startet som en brosjyre, men som endte med et magasin fullstappet med helse. Det handler om velvære på jobben, og det handler om Kinnarps. For ergonomi er så dypt forankret i hvem vi er og hva vi gjør. Men det stopper ikke der. Når jeg leser gjennom det vi har skrevet, innser jeg at det handler om så mye mer enn om hvordan vi sitter, står, bærer og møtes på jobben. Det handler om samfunnet. Det handler om livet. Det handler om mennesker. Med ønske om en hyggelig lesestund.

Per-Arne Andersson VD KINNARPS AB

4

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


INN HOLD

6–7

VÅR FILOSOFI RUNDT HELHETSERGONOMI

8–11

MENNESKET I FOKUS

18–21

FORSKER PÅ FREMTIDENS ERGONOMI

22–23

DU ER HVA DU SPISER

32–35

36–39

DESSUTEN FINNER DU DETTE: 12. TING VI LIKER Dingser og fenomener som får oss til å føle oss bra. 16. TREN DEG FRISKERE Aktive valg i hverdagen gir bedre helse. 26. TREND ALERT Trendforsker Stefan Nilsson ser fremover. 30. FRA SKRIVEBORD TIL SACCO Det perfekte kontoret tar ny form. 54. ERGONOMIHISTORIE Noen milepæler i Kinnarps’ ergonomiutvikling. 64. ÅRETS STORE MØBELNYHET – FIELDS En viktig byggesten for fremtidens aktivitetsbaserte kontor. 66. SAMMENHENGEN Elisbeth Slunge oppsummerer vår satsing på ergonomi.

Alle fakta i denne trykksaken er kontrollert av Anna-Lisa Osvalder. Hun er professor i menneske og maskinsystem, samt er Universitetslektor innenfor Ergonomi på Chalmers Tekniske Høyskole i Gøteborg. I tillegg har hun rollen som Vice Ordfører i Svenska Ergonomi & Humar Factorselskap.

Slik fyller Kinnarps kvadratmeter med velvære. Ergonomen Lena Lehmann om menneskets makeløse kropp. Rob Stuthridge anbefaler endring på arbeidsplassen. Helsecoachen lærer oss det grunnleggende om Functional Food.

NY AVHANDLING FRA ARAM SEDDIGH Forskeren om sammenhengen mellom kontortype og prestasjon.

NEXT OFFICE™ – ABW Fremtidens arbeidsplass fremmer bevegelse og varierte posisjoner.

40–41

VIKTIGE VISJONER MED GIUSEPPE BOSCHERINI

42–45

DEN STILLE REVOLUSJONEN

46–51

INSPIRERENDE INTERIØRER

56-57

Å LEVE SOM VI LÆRER

58-59

ERGONOMI I PRAKSIS

62–63

LYSERE TIDER PÅ JOBBEN

Om samspillet mellom ergonomi og arkitektur. Slik påvirkes arbeidsmiljøet vårt av lyd. Vi setter fargekodet inspirasjon i første rekke. Høyeste ambisjoner hos Kinnarps. Fem håndfaste tips til bedre arbeidsstilling. Siste nytt om biologisk belysning.


HELHETS ERGONOMI

6

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


I dag handler Kinnarps’ ergonomiarbeid mer

behov som det finnes medarbeidere på en

FYLL KVADRATMETERNE MED HELSE

om velvære og helse enn om møbler. Om å

arbeidsplass.

Vi er eksperter på å skape miljøer som

håndtere det verktøyet som kreves for å kunne

fremmer velvære i alle aspekter. Det er også

tilpasse en arbeidsplass individuelt til ulike

FOKUS PÅ HELHETSERGONOMI

det som er formålet med vår store satsing på

forutsetninger, behov og kropper. For oss

Gjennom fleksible løsninger, innovativ tekno-

ergonomi: Å fylle kvadratmeterne hos kundene

handler ergonomi om mennesker, helt enkelt.

logi og intelligente kombinasjoner av stoler,

våre med god helse!

bord, belysning, fargebruk og lyddempende Ergonomi er så mye mer enn å stå, bære og

tiltak skaper vi en helhetsergonomi som tar

For å oppmuntre til økt velvære har vi laget et

sitte riktig. For oss i Kinnarps innebærer er-

vare på hele mennesket. Vi observerer hvor-

helt magasin som inneholder vår kunnskap,

gonomi først og fremst å føle seg vel – i hode,

dan mennesker interagerer med arbeidsred-

interessant forskning, spennende artikler om

kropp og sjel. Vårt mål er å fylle kontorer med

skapene, omgivelsene, arbeidsoppgavene og

trening, kosthold og trender, samt intervjuer

velvære, snarere enn med møbler. Derfor tar

andre personer, for å skreddersy individuelt

med inspirerende mennesker – for inspire-

vi utgangspunkt i forutsetningene til hver

planlagte og stimulerende miljøer der fleksi-

rende mennesker. For uansett hvem du er,

enkeltperson for å oppnå helse på jobben.

bilitet, bevegelse og variasjon er nøkkelord for

vil vi i Kinnarps at du skal føle deg enda bedre

For vi vet av erfaring at det finnes like mange

det viktigste: God helse på jobben.

på jobben.


SLIK FUNGERER KROPPEN

Med kroppen som det viktigste redskapet Du er hjemme. Telefonen ringer, og en engasjerende samtale begynner. Du holder mobiltelefonen i hånden og mot øret, og begynner å gå rundt mens du snakker. Etter en stund tar du på hodesettet og legger telefonen i lommen. Nå kan du konsentrere deg fullt og helt om samtalen. Du beveger deg, gestikulerer og beskriver med kroppsspråk det som samtalepartneren aldri kommer til å se, men likevel merker. Mange av dagens arbeidsplasser tar vare på de gode ergonomiske arbeidssituasjonene som et hjemmemiljø tilbyr. For ergonomi er på sitt beste når vi kan tilpasse arbeidsmiljøet slik at det gir optimalt resultat for både meg selv og for oppgaven som skal gjennomføres. For å gjøre det, må vi forstå en del om den makeløse kroppen vår.

Vi gir ordet til Lena Lehmann, ergonom og fysioterapeut med omfattende erfaring innen sammenhengen mellom et godt arbeidsmiljø og en kropp som trives.

8

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


SLIK FUNGERER KROPPEN

BEVEGELSE

fremmende. Man skal altså sitte godt når man først sitter. Nettopp

Vi mennesker er på alle måter skapt for bevegelse, og våre

derfor trenger vi arbeidsredskaper og møbler som er fleksible og som

funksjoner – fra nervesystem til forbrenning – er avhengig av at

enkelt kan tilpasses til ulike personers forutsetninger.

vi beveger på oss. Derfor skal vi skape effektive ergonomiske miljøer som gir gode forutsetninger for fysisk aktivitet. Likevel er det oftest

INNHENTING

tankevirksomheten som prioriteres. Vi har i stadig større grad gitt

Like mye som vi trenger bevegelse og aktivitet, trenger vi å roe ned

hjernen førsterett, og tilpasset miljøene våre til stillesittende opp-

og hente oss inn igjen. Det holder ikke å ta fri noen uker i året – aktiv

gaver der datamaskinbruk, TV-titting og lesing av krevende dokumenter

hvile er nødvendig hele tiden. Av anstrengelser kommer avspenning,

er noen eksempler. Siden mennesket er et vanedyr, har vi vent oss til

og omvendt.

at det skal være på den måten, og har lagt mye krefter, tid og penger i å prøve å tilpasse menneskekroppen til å sitte i lange perioder.

Stress er en kraft som generelt sett er bra for oss og som stimulerer til kreativitet – forutsatt at den kombineres med innhenting. Vi blir som

I dag finnes det forskning som støtter den sterke sammenhengen

regel ikke syke av stresset i seg selv, men av mangelen på inn henting.

mellom bevegelse og velvære. Den konkluderer med at vi skal sitte

Et godt arbeidsmiljø skaper forutsetninger for å kunne hente seg inn i

mindre, og at sittestillingen skal holde høy kvalitet og være helse-

løpet av arbeidsøkten. >>

VI BLIR SOM REGEL IKKE SYKE AV STRESSET I S E G S E LV , M E N AV MANGELEN PÅ INNHENTING.

KINNARPS ERGONOMY

9


Ergonomi er læren om hvordan kroppen arbeider. Det innebærer at alle trenger å forstå hva arbeidssituasjonen krever og hvordan man kan ruste seg med NY BILD KOMMER

gode arbeidsstillinger, riktige redskaper, variasjon og treningen som kreves for et holdbart arbeidsliv.

10

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


RYGGEN

at vi har litt dårlig belysning, trekk fra et vindu eller dårlig syn og økt

Ryggen vår er ett av kroppens svake ledd, og må behandles med

stress, som alle fører til økt spenning i nakke og skuldre, har vi en

respekt. Den består av 32–35 virvler som alle har sin unike plass og

sikker oppskrift på oksygenmangel i musklene.

unike funksjon. Ryggradens anatomiske oppbygning har en S-lignende form som vi skal strebe etter å beholde i størst mulig grad når vi

God ergonomi for nakke og skuldre er å skape miljøer der vi kan jobbe

sitter. Det gjør vi ved hjelp av både ergonomisk utformede stoler og

med avslappet nakke og skulderparti, ta regelmessige pauser og

omliggende muskler.

variere arbeidsstillingen for å sette i gang blodsirkulasjonen, og tilby et godt innemiljø med god belysning. Møblenes utforming og individu-

Siden hele dager med stillesitting gjør at vi ikke lenger belaster kroppen

elle tilpasninger gir forutsetninger for fordelaktig belastning.

naturlig i hverdagen, kan det være nødvendig å trene kroppens kjernemuskulatur. Riktig utført styrketrening kan forebygge problemer, fordi

HENDER OG ARMER

musklene blir sterkere. Det er viktig å tenke på at sittende stilling – til

Overbelastning innebærer at kroppen utsettes for noe som er for

tross for gode stoler – er unaturlig for ryggen. Dette er ytterligere en

tungt, eller at den har gjort noe for lenge eller for mange ganger.

årsak til å variere arbeidsstillingen mellom sittende og stående.

Kontorarbeid er som regel ikke tungt arbeid, men de samme små bevegelsene i hender og underarmer gjentas ofte i løpet av en

NAKKE OG SKULDRE

arbeids­økt. To vanlige og smertefulle konsekvenser som forbindes

Systemet vårt er som en klukkende vårbekk. Vi har godt av en kon-

med monotone bevegelser ved databruk er musearm og karpal­

stant flyt, en kontinuerlig sirkulasjon. Hvis det stopper opp, er det

tunnelsyndrom. Disse plagene forebygges ved hjelp av gode arbeids-

fare for at gjennomstrømningen hindres. Kontorarbeid innebærer

redskaper og ved å skifte arbeidsstilling med jevne mellomrom.

lang­varig statisk arbeid for skulder- og nakkepartiet. Blodkarene som blodet skal strømme gjennom for å forsyne ”datamusklene”

Utfordre vanen og flytt musen fra én hånd til den andre, bruk kort-

med oksygen, er svært trange. De er så trange at et blodlegeme fullt

kommandoer og sørg for en arbeidsstilling som er tilpasset akkurat

av oksygen må brettes dobbelt for å komme frem. Det innebærer at

din kroppslengde og størrelse. Alle monotone, ensidige arbeidsopp-

selv spente arbeidsstillinger med lav belastning gir oksygenmangel

gaver må dessuten avbrytes regelmessig for å få i gang den klukkende

i musklene, med verk og skader som konsekvens. Hvis vi legger til

bekken – den fantastiske kroppen vår.

KINNARPS ERGONOMY

11


TING VI LIKER Noen av tingene rundt oss fanger oppmerksomheten og gjør oss nysgjerrige og vitebegjærlige. Her er noen dingser som ligger i tidens ånd, og som vi synes det er verdt å se litt ekstra på. Ting vi liker, som ville gjort hverdagen litt vakrere, morsommere og kanskje til og med en anelse mer ergonomisk.

SYKLE VAKKERT Brompton er en både stilig og smidig foldesykkel. Sykkelen er håndlaget i England, og felles sammen – eller ut – på 20 sekunder. Du utstyrer sykkelen helt etter dine behov ved å velge blant en rekke utførelser og tillegg før du sender bestillingen. Alt for å tilpasse syklingen til dine forutsetninger og din komfort.

MATPOSE MED MULTITASKING Med en flott, praktisk og sammenrullbar Compleat matboks fremstilt av næringsmiddelgodkjent silikon og uten plastkjemikalier, kan du – kombinert med god planlegging – holde energien på topp gjennom hele arbeidsdagen. Den tar liten plass når den ikke er i bruk, kan naturligvis vaskes i oppvaskmaskin og fungerer like godt som pennal, sminkeveske eller oppbevaring av ladeledninger.

FULL INNSIKT De er proteinrike, lette å håndtere, lever av søppel og kan avles frem nesten overalt. Det spås at insekter er fremtidens trendmat, og et klimasmart alternativ til kjøtt. Til tross for at mer enn 2 milliarder mennesker spiser insekter regelmessig, er det ikke alle som er klare for å putte et

BRUK FARGENYANSER

knasende insekt i munnen.

Fargen i et rom spiller en avgjørende rolle for helhetsopp-

Da kan man begynne i

levelsen, og fargepsykologi er et eget kapittel som de fleste

mindre skala, for eksem-

ergonomer og arkitekter er godt kjent med. Etter et inspire-

pel med NutriBugs Pro Pasta, som er fremstilt av brun ris og insektmel.

rende stopp på designuken i Milano kan vi konstatere at farge­ skalaen nå går fra matte pasteller mot friskere farger. Hold særlig øynene åpne for nyanser i rødt, gult og Kinnarps-blått den kommende sesongen.

12

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


STILFULL LYTTING Hodetelefonprodusenten Aëdle lager noen av markedets mest elegante hodetelefoner. Modellen The Valkyrie VK-1 er fremstilt av aluminium og lær, og er en slitesterk og lett hodetelefon som sitter komfortabelt på hodet og ørene – hele dagen. I 2015 mottok de Red Dot Award, en prestisjefylt utmerkelse innen produktdesign, for sin estetikk og konstruksjon i kombinasjon med en fascinerende lydkvalitet.

ETT MED NATUREN MOVNAT, MOVE NATURALLY, er det nye treningskonseptet der du finner frem det primitive mennesket i deg. Dette spås å bli den neste store fitnesstrenden. Ved å trene utendørs, barføtt og ved hjelp av bevegelser vi hadde som dyr, søker vi tilbake til vårt evolusjonsmessige og biologiske opphav. I stedet for maskiner eller tredemøller står trær, steiner og hindringer i terrenget for utfordringen.

SKREDDERSYDDE SNEAKERS En sko som passer godt er helsefremmende og ergonomisk riktig for kroppen. Med riktig demping i sålen har kroppen det bra. Via Nikes tjeneste NIKEiD tilpasser du selv skoene nøyaktig slik du vil ha dem. Du designer dine fritids- eller treningssko fra grunnen av, og velger materiale, såle og farger. Bestem selv om du vil skreddersy den etter prestasjon eller design – eller begge deler.

TRANSFORMERBAR TENNING Lyset er livsviktig for oss, og dessuten et av de grunnleggende elementene for et godt arbeidsklima. Vi liker Transformable Lamp av Arend Groosman, som leveres som byggesett og som du selv bygger og former helt etter eget ønske, smak og kreativitet. Lampen er håndlaget i bjerk, der hver lamell er nøye beregnet for å redusere svinnet til et minimum.

KINNARPS ERGONOMY

13


14

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


KINNARPS ERGONOMY

15


HVERDAGENS TRENING

TREN DEG FRISK ERGONOMISKE MØBLER GJØR AT DU SITTER OG STÅR BRA PÅ JOBBEN. MEN KROPPEN DIN TRENGER MER ENN DET. FYSISK TRENING ER DEN BESTE VEIEN TIL ØKT VELVÆRE FOR BÅDE KROPP OG SINN. SPESIALSYKEPLEIEREN OG TRENINGSENTUSIASTEN ANGELICA BAUER HAR FULL KONTROLL PÅ HVERDAGSMOSJONEN SOM GJØR FORSKJELL.

DET ER DE SMÅ FORANDRINGENE i hverdagen som gjør den store

For den som vil rense hodet med en skikkelig pulsøkning i lunsjen

forskjellen, mener Angelica Bauer, som er en stor tilhenger av effektiv

anbefaler Angelica intervall- eller sirkeltrening i ulike former.

hverdagsmosjon. Altså å innføre nye, enklere rutiner i tilværelsen litt og litt,

16

som takket være kontinuitet og planlegging blir et høyst aktivt valg for en

– Det er kort og intensivt, men gir likevel god allroundtrening.

bedre helse. Effektivt som i ”stor effekt, liten anstrengelse”, men også i tid.

En rask intervalltrening kickstarter kroppen og gir raske resultater,

For hverdagsmosjon er og skal være enkel – både å utføre og å få tid til.

men forutsetter at du virkelig tar deg helt ut.

– Ta sykkelen til jobben, gå av bussen en holdeplass for tidlig, eller ta en

HVILE ER VIKTIG

rask spasertur i lunsjen. Hopp over kaffen om ettermiddagen og gå i stedet

Å hvile er akkurat like viktig som å trene, poengterer Angelica. Dagens

ut i frisk luft, og velg trappene i stedet for heisen. Utnytt hver eneste lille

stressede samfunn påvirker oss negativt både fysisk og psykisk. Stress

mulighet til å skape en stor og langsiktig forandring som både synes og

fører til at hormonet kortisol utsondres i kroppen. For store mengder

føles. Hvis du har en stillesittende jobb, ta en pause med jevne mellom­rom,

kortisol reduserer insulinproduksjonen, og det gir i sin tur økt blodsukker,

reis deg opp, strekk på deg, strekk ut eller gjør enkel bevegelighetstrening.

som fører til overvekt og fedme. Et høyt stressnivå gjør også at resultatene

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


HVERDAGENS TRENING

NÅR DU HAR LÆRT DEG AVSPENNING, FØLER DU DEG ROLIGERE,

LEVER SOM HUN LÆRER. Angelica Bauer lever som hun lærer. Heller en rask økt med kettlebells i lunsjpausen enn en lang lunsj med kjøttboller.

DU BLIR BEDRE KJENT

Angelica er for øvrig en av Kinnarps kroppsmodeller på våre svart-hvite kampanjebilder.

Navn: ANGELICA BAUER

MED KROPPEN DIN

Alder: 33 år Bor: Linköping YRKE: Spesialsykepleier, selvstendig næringsdrivende FOR Å HA DET BRA: Jeg spiser sunt og trener om lag

OG DU PUSTER FRIERE.

4 ganger i uken. Jeg prøver å holde god balanse mellom aktivitet og innhenting. SLIK TRENER JEG HELST: Jeg blander styrketrening med gruppetreningsøkter med en eller annen type kardio. Og så elsker jeg spaserturer om morgenen!

av treningen uteblir, og da spiller det ingen rolle hvor hardt vi trener

FINN KONTINUITET

eller hvor sunt vi spiser, siden kortisolet bryter ned kroppen i stedet for

Uansett hvilket nivå du sikter mot, er den beste treningen den som blir

å bygge den opp.

noe av. Hvis de nye rutinene dine skal bli hverdagslige, er det viktig at de ”MIKROPAUSER OG KORTE PAUSER

TIL Å HENTE SEG INN I LØPET AV DAGEN HAR BETYDNING FOR HVORDAN DU FØLER DEG.”

gir energi og at du kan gjennomføre treningen kontinuerlig. – Prøv deg frem til ulike bevegelser eller treningsformer som du synes er morsomme, og som passer inn i hverdagen din. Alt fra en spasertur

– Ut fra helsesynspunkt er det svært positivt å venne seg til å meditere

med lav intensitet til arbeidsplassen om morgenen til en løpetur med høy

eller slappe av en kort stund. Mikropauser og korte pauser til å hente

intensitet sammen med kollegene i lunsjen. Uansett hva du velger, må det

seg inn i løpet av dagen har betydning for hvordan du føler deg. Når du

være noe du ser frem til. Start rolig hvis du er nybegynner, men vær aldri

har lært deg avspenning, føler du deg roligere, du blir bedre kjent med

redd for å utfordre deg selv. Det er først da du blir sterkere, mer utholdende

kroppen din og du puster friere. Evnen til avspenning er en forutsetning

og får synlige resultater. De andre gevinstene av en mer aktiv hverdag

for hvile, innhenting og dyp søvn, som alle fremmer prestasjonen.

kommer du til å merke mye tidligere.

KINNARPS ERGONOMY

17


18

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


I F R E M T I D E N S TÅ R

MENNESKET I SENTRUM I ET ARBEIDSLIV MED RASKE FORANDRINGER E R VÅ R E V N E T I L Å VÆ R E K R E AT I V E O G I N N O VAT I V E NØKKELEN TIL SUKSESS. MEN HVILKEN ROLLE SPILLER A R B E I D S P L A SS E N S U T FO R M I N G FO R K R E AT I V I T E T E N VÅ R ? OG HVORDAN HENGER ERGONOMI OG INNOVASJON SAMMEN? E R G O N O M I FO R S K E R E N R O B S T U T H R I D G E M E N E R AT D E T A L LT I D H A N D L E R O M Å S E T T E M E N N E S K E T I S E N T R U M .

ARBEIDSLIVETS FORUTSETNINGER,

Ikke på noen spesielt god måte, skal vi tro

slike arbeidsplasser, men de kommer til å få

muligheter og krav endres raskt. Det er

atferdseksperten og ergonomiforskeren

vanskelig for å hevde seg i fremtiden.

forskere og andre eksperter enige om. Kort

Robert Stuthridge. USIKKERHET ER BRA FOR UTVIKLING

fortalt går vi fra et forutsigbart og kontrollert arbeidsliv til en arbeidshverdag som i stadig

– Vi mennesker er kreative og innovative

Robert Stuthridge mener at det fysiske

større grad preges av forandring. For å oppnå

skapninger av natur, men på jobben har

miljøet ofte er en gjenspeiling og en forsterk-

suksess i dette nye, mer uforutsigbare – men

vi større eller mindre muligheter til å

ning av den kulturen som finnes på en

også friere – arbeidslivet, må individer, orga-

få utløp for disse egenskapene. Vi har

arbeidsplass. Det kan hindre eller stimulere

nisasjoner og hele samfunn være kreative og

minst muligheter på arbeidsplasser som

individets kreativitet og hjelpe eller hindre

innovative.

preges av kontroll, rutiner og redsel for

organisasjonen i å utvikle sitt fulle potensial.

forandring. Der personalet oppfattes som en

De mest fremgangsrike organisasjonene er

Spørsmålet er da hvordan dagens arbeids­

produksjonsenhet snarere enn mennesker.

positive til endring, oppmuntrer til nytenkning

plasser hjelper oss å leve opp til det kravet.

Dessverre finnes det fortsatt ganske mange

og bruker design til å stimulere >>

KINNARPS ERGONOMY

19


diskusjoner, innovasjonskraft og utvikling.

– Absolutt, en sterk og selvfølgelig forbindelse.

slik man også kan gjøre utenfor jobben. Selv

Andre bygger i stedet på kontroll og grenser,

Den enkleste måten å uttrykke det på, er

om de ansatte har ulike oppgaver, må ikke

og vil helst eliminere all usikkerhet ved

at både kreativitet og ergonomi handler om

arbeidsplassen være oppdelt fysisk. Robert

hjelp av regler og rutiner som avskrekker de

å sette mennesket i sentrum. Å tilpasse

Stuthridge mener at fysiske avgrensninger

ansatte fra innovative tanker og handlinger.

arbeidet til individet, snarere enn tvert om.

bidrar til splittelse mellom team og avdelinger, når man i stedet burde skape en følelse av

– Overdreven kontrolltenkning dreper

Betyr det at den mest ergonomiske

felles engasjement i hvordan organisasjonen

menneskers kreativitet, og gjør organisa-

arbeidsplassen også er den mest kreative

presterer.

sjonen treg, tung og i på en måte umenne-

og innovative?

skelig. Utvikling oppstår i stedet gjennom en

– Fullt så enkelt er det naturligvis ikke.

– En selger kan for eksempel velge å sitte

positiv holdning til usikkerhet og endring.

Eller snarere – det kommer an på hvordan

sammen med noen på økonomiavdelingen,

Ved å tenke raskt og være rask på foten og ha

man ser på ergonomi. Hvis begrepet brukes

fordi de trives godt sammen eller fordi

fleksibilitet i DNA-et, kan organisasjoner ikke

på en overflatisk måte og bare henviser til

begge liker akkurat den plassen på kontoret.

bare overleve alle endringer, men faktisk dra

den fysiske utformingen av arbeidsplassen,

Poenget er å tilby et inkluderende miljø som

nytte av dem.

har ikke ergonomi så mye å gjøre med

individene kan tilpasse til sine ønsker og

kreativitet. Men hvis man forstår at ergonomi

arbeidsoppgaver.

FOR HJERTE OG HJERNE

ikke bare handler om hvordan vi sitter, står

Det Robert Stuthridge sier, innebærer også

og bærer, men om en helhetlig tenkning

På et mer konkret og detaljert nivå kan

at arbeidet skal planlegges, organiseres

rundt menneske, organisasjon og teknologi

det innebære fleksible møbler og mobile

og gjennomføres på en måte som tar vare

– da har ergonomien stor innvirkning på

løsninger som passer alle, uansett alder eller

på individets potensial for nytenkning.

innovasjonsevnen.

fysisk kapasitet, og arealer som raskt kan

Arbeidsplassens fysiske utforming er et

forandres for å håndtere ny teknologi og nye

viktig verktøy for å gjøre den ambisjonen til

OPPMUNTRE TIL NYTENKNING

virkelighet.

Hvordan er en slik person- eller menneske-

måter å arbeide sammen på.

sentrert arbeidsplass utformet? Et overordnet

Alt Robert Stuthridge sier stiller naturligvis

– Man må forsøke å skape et arbeidsmiljø

krav er at den ikke har hierarkier i den

høye krav til ledelsen:

som føles trivelig og som tiltaler både hjertet

fysiske utformingen. Den skal i stedet speile

– Slik jeg ser det, blir ledernes oppgave i

og hjernen. Uten å inngå kompromisser med

en flat organisasjonsmodell der innovasjon

stadig større grad å rydde unna hindringer

funksjon, må arbeidsplasser ta utgangspunkt

og utvikling kan oppstå overalt, og styrke

for medarbeidernes innovasjonskraft. Vær

i faktiske mennesker – hvem de er og hva de

individenes betydning for at organisasjonen

ikke i veien, og stopp ikke menneskets

klarer både individuelt og som kollektiv. Vi

har det bra og presterer godt. Den innovative

naturlige impulser til nytenkning. Usikkerhet

må skape personsentrerte arbeidsplasser

arbeidsplassen bidrar til organisasjonens

og forandring er en uunngåelig del av ar-

fremfor prosessentrerte arbeidsplasser.

funksjon og evne til å nå sine mål, for

beidslivet, og organisasjoner som vil være

eksempel fortjeneste, men det er også et

fremgangsrike i fremtiden må ta vare på

Finnes det en forbindelse mellom ergonomi

hyggelig sted å være. Den gjør det lettere

menneskenes evne til å være kreative.

og det du sier om kreativitet?

for mennesker å møtes på en naturlig måte,

”... både kreativitet og ergonomi handler om å sette mennesket i sentrum. Å tilpasse arbeidet til individet, snarere enn tvert om.”

20

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


”Hvis begrepet ergonomi brukes på en overflatisk måte og bare hen­viser til den fysiske utformingen av arbeidsplassen, har ikke ergonomi så mye å gjøre med kreativitet. Men hvis man forstår at ergonomi ikke bare handler om hvordan vi sitter, står og bærer, men om en helhetlig tenkning rundt menneske, organisasjon og teknologi – da har ergonomien stor innvirkning på innovasjonsevnen.”

Robert Stuthridge Ph.D., CPE, Robert er en sosial forsker og ergonomist. I hans undersøkende arbeid har ha undersøkt årsken til ulike design feil. Dr Stuthridge har jobben innenfor det medmennesklige arbeidsfeltet i mer enn 20 år, og opererer som konsulent både i UK og USA.

KINNARPS ERGONOMY

21


SPIS DEG FRISKERE

FUNC TIONAL FOOD Interessen for functional food, altså mat som optimerer kroppens funksjoner, vokser så det knaker. Vi tok kontakt med Anneli Hallberg, kokk, helsecoach og personlig trener, som gjerne forteller mer om hvordan vi kan føle oss bedre.

22

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


SPIS DEG FRISKERE

FUNCTIONAL FOOD føles kanskje som

gjerne sett at vi begynte å klassifisere frukt

veien hjem, fordi man er altfor sulten og trøtt.

et nytt begrep, men det er et fenomen som

og grønt som functional food, og gir grønn-

Det sliter på kroppen.

oppsto på 80-tallet da det ble startet et

saksdisken en egen funksjonsliste der vi får

forskningsprogram i Japan for å kartlegge

vite hva alle grønnsakene gjør med kroppen.

– Matpakker er bra, men krever også en viss

helseeffektene til ulike næringsmidler. I Asia

Å spise mer grønt er bæredyktig for både

omtanke og planlegging for virkelig å fylle sin

er det ifølge tradisjonen helt normalt å se mat

helsen vår og hele planeten.

funksjon. Hvis matpakken inneholder ”for mye

som medisin og omvendt. Magen regnes som

av alt”, blir den ikke særlig appetitt­vekkende,

sentral. Det er der sjelen sitter, og derfor er

PLANLEGG MATEN DIN

og det er lett for at man i stedet går ut og

det viktig hva man putter i seg. Dessuten er

Functional food er ikke en diett eller en

spiser eller velger et annet, innholdsmessig

det viktig i Japan å forebygge sykdom i stedet

magisk kur. Hjørnesteinene i et godt kosthold

dårligere alternativ.

for å reparere.

er etter Anneli Hallbergs mening å spise regelmessig, spise frokost, spise mye grønn-

LYTT TIL KROPPEN DIN

– Vi tenker ikke alltid på at det vi spiser skal

saker og drikke vann. Begrens sukker, halv-

Anneli har tro på å skaffe seg ”passe mye”

hjelpe alle kroppens celler, muskler, hjerte

fabrikata og alkohol i størst mulig grad. Øk

kunnskap gjennom vitenskapelige sider på

og hjerne til å fungere på en optimal måte

inntaket av grønnsaker og reduser mengden

nettet eller ved å søke råd hos en diett- eller

uten komplikasjoner, sier Anneli Hallberg. Vi

kjøtt og raske karbohydrater.

kostholdsrådgiver. Hun oppmuntrer desto

vil være friske og velfungerende, men fyller

sterkere hver enkelt til å bli flinkere til å lytte

kroppen med mat som ikke gir det vi trenger.

– Godt kosthold handler i stor grad om

Med mer kunnskap om functional food kan vi

planlegging. Det er vanlig at man hopper over

bli flinkere til å fylle kroppen med mat med

et måltid eller ikke rekker frokost på grunn

– Jeg tror at man som individ ofte vet best

funksjon i hverdagen.

av tidsmangel. Ved å bruke 30 sekunder på å

hvilken mat man føler seg bra av – hvis man

tenke gjennom morgendagens ”matdag”, blir

lærer seg å kjenne etter. Vi er alle forskjellige,

De mest kjente matvarene innen functional food

det lettere å holde seg til planen. Har jeg det

og har godt av forskjellig mat. Ha for vane

er meieriprodukter med nyttig bakteriekultur,

jeg trenger i morgen? Hvis ikke, hva skal jeg

å følge med på hvordan tarmene har det,

fiberrike brød- og pastaprodukter og margarin

gjøre? Kan jeg handle på vei til jobben eller i

hvilken mat som holder humøret i sjakk, og

med nyttig fett av typen omega 3-fettsyrer.

lunsjen? Den eneste som har svar på hva som

tenk over spisemønsteret ditt. Først når du

kreves for å få livet til å gå opp, er du selv.

vet hvorfor du har så lyst på noe godt, kan du

til kroppens signaler.

– Disse fungerer, men å ”legge til funksjonali-

gjøre noe med det. Kjenn ordentlig etter hvor-

tet” er også en god metode for å markedsføre

I arbeidstiden er det lett å hoppe over lunsjen

dan du føler deg når du spiser mye sukker,

seg og selge flere produkter. Bønner, nøtter

eller spiser noe smått for å spare tid.

sammenlignet med mat som har funksjon.

og grønnsaker er strålende eksempler på

Konsekvensen av det blir ofte at man spiser

Det er klart at det skal være plass til kaker,

naturlig funksjonelle matvarer. Jeg hadde

mer middag eller kjøper noe unødvendig på

men ikke som substitutt for mat.

“ V I T E N K E R I K K E A L LT I D PÅ AT D E T V I S P I S E R , E R D E T V I B E S TÅ R AV . ”

NAVN: Anneli Hallberg

naturen med hundene mine, spiller

ALDER: 41

strandvolleyball eller slapper av i sofaen.

BOR: Göteborg

MIN FAVORITTRETT: Torsk med eggesaus

YRKE: Etter ti år som kokk omskolerte jeg

og poteter, grønne erter og brokkoli.

meg til helsepedagog. I dag driver jeg et

FÅR MEG TIL Å FØLE MEG BRA: Omgås

eget selskap der jeg arbeider som helse-

med dem jeg er glad i, jobbe med min

coach og personlig trener med fokus på

personlige utvikling og være ute i naturen.

vektreduksjon og holdbare, sunne vaner.

Gass og brems!

NÅR JEG IKKE JOBBER: Er jeg ute i

KINNARPS ERGONOMY

23


24

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


KINNARPS ERGONOMY

25


VERDENSTRENDER

A HEALTHY PERSONAL UNIQUE FUTURE

26

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


VERDENSTRENDER

STEFAN NILSSON ER EN AV SVERIGES LEDENDE TRENDEKSPERTER, OG ENGASJERES OFTE SOM FORELESER ELLER KOMMUNIKATOR. HAN HAR ALLTID EN FINGER I LUFTEN, OG MERKER TIDLIGERE ENN DE FLESTE HVA SOM ER PÅ VEI. VI I KINNARPS LURTE PÅ HVORDAN STEFAN SÅ PÅ UTVIKLINGEN AV ERGONOMI OG HELSE PÅ JOBBEN.

TRENDER OG ERGONOMI føles kanskje

Det var kanskje ikke nødvendig å ha kaffemaskinen så nær? Miljøer

ikke så selvfølgelig. Oftest tenker man på

ble fylt med møbler trukket i materialer som minnet om treningstøy,

trender som kortsiktige løsninger, for

og konferansebordet ble et midlertidig bordtennisbord.

eksempel et bestemt fargevalg et bestemt år, og på ergonomi som effektivitet og velvære

Miljøspørsmål og eget engasjement økte også i 2015. Det er nå ti

på kontoret. Men ergonomi følger naturligvis

år siden Al Gore kom med filmen ”An Inconvenient Truth”, og dette

også tidens ånd.

året ble det laget et manifest under designuken i Milano om at det produseres for mye unødige nye ting. 2015 ble absolutt året da anti-­

Historisk sett har kontoret endret seg. Etter første verdenskrig kom

forbruk slo gjennom. En av verdens mest innflytelsesrike personer

de første løsningene for forholdet mellom mennesker og maskiner.

innen design, Daniel Charny, mener at vi går mot en verden der vi vil

På 70-tallet kom de ergonomiske stolene. På 90-tallet kom data­

være mer involvert i fremstillingen av produktene. For å føle oss mer

maskinene og det papirløse kontoret. Rundt årtusenskiftet eksplo-

delaktige – og gjerne ved å gjenbruke. Han kaller bevegelsen ”makers

derte mulighetene med mobile løsninger, og vi kunne arbeide andre

& fixers”, og inkluderer alt fra vanlige hjemmelagde prosjekter til

steder. Da hjemmet eller loungen lokket oss bort fra arbeidsplassen,

avanserte 3D-printede ting. Men alt er selvlaget, og en motsats til

ble den nye arbeidsplassen mer lik boligen, dvs. behagelige hjemme-

masse­produsert og ”quick fix”.

sofaer, vanlige kjøkkenlamper osv. Dette er en bevegelse som naturligvis kan kobles til personifiseringsFlere ting er aktuelle som trender akkurat nå. Den første handler om

trenden, der alt skal være personlig og miljøvennlig. I et kontor preget

helse og velvære. En annen bevegelse berører det personlige uttrykket,

av ”makers & fixers” kommer vi altså til å se gjenbrukte kontormøbler

og har en egen subkultur man kaller makers & fixers.

i kontinuerlig forandring. For å gi et tydeligere bilde – tenk på det hvite kontoret – tenk nå på motsatsen. Inn med uvanlige stoler, ulike

Helsetrenden eksploderte virkelig i 2015. Helt plutselig skulle alle

bord, merkelige lamper og gjerne med spor av deg i møbelet. Når du

ta en løpetur i lunsjen, og sjefene snakket om viktigheten av å trene.

har vært delaktig i arbeidsmiljøet, vil du oppleve økt velvære og bedre

Kontorer ble tegnet om for å oppmuntre til mer bevegelse.

prestasjon. Om ikke annet får du ta en mosjonsrunde i lunsjen.

KINNARPS ERGONOMY

27


28

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


KINNARPS ERGONOMY

29


GENERASJONSARBEID

FRA SKRIVEBORD TIL SACCO

De fleste kontorarbeidere prioriterer tilgang til treningsrom på jobben foran så vel bra kjøkken som espressomaskin og flott utsikt. Faktum er at hele 27 prosent vil ha treningsrom på jobben, noe som gjør det til den tredje mest etterspurte detaljen. Bare moderne og ergonomisk arbeidsutstyr er viktigere! Dette fremkommer i en undersøkelse som ble utført høsten 2015 av Kinnarps og United Minds.

30

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


GENERASJONSARBEID

UENDELIGE SOFAGRUPPER OG GODT TRÅDLØST NETT ELLER ERGONOMISK PERFEKTE SKRIVEBORD OG STASJONÆRE DATAMASKINER? I DAG FINNES DET LIKE MANGE MÅTER Å JOBBE PÅ SOM DET FINNES ANSATTE, OG ULIKE GENERASJONER STILLER ULIKE KRAV TIL ARBEIDSMILJØET. DERFOR MÅ DEN PERFEKTE ARBEIDSPLASSEN STIMULERE BÅDE KREATIVITETEN OG FLEKSIBILITETEN – UTEN AT DET GÅR UT OVER ERGONOMIEN.

EN GANG I TIDEN VAR SKRIVEBORD, robuste kontorstoler og

viktig ikke å gå all-in på en trendy arbeidsplass ved å skrote alle

ovale konferansebord den selvfølgelige måten å innrede et kontor på.

skrive­bord til fordel for puterom og ballrom. For selv om kreative

Fortsatt er det komponenter som finnes på de fleste arbeids­plasser

miljøer blir satt pris på, vil fire av fem kontorarbeidere ha tilgang

– men i dag jobber mange av oss like godt i sofaen eller saccosekken

til ergonomiske arbeidsmøbler, ifølge en undersøkelse Kinnarps

som ved skrivebordet.

og United Minds har utført. Fire av ti arbeider stående hver uke, og annenhver kontorarbeider ønsker hjelp fra en ergonom.

– Jeg gjør det ofte selv, siden jeg jobber en del hjemme, og for meg fungerer det kjempegodt, sier Jane Ahlin, ergonom hos Ergo@Work

– Skrivebordene er nødvendige, men jeg mener at alle skrivebord

og styreleder i Ergonomi & Human Factors Sällskapet Sverige.

skal være hev- og senkbare. Det er ingen grunn til å kjøpe noe annet

Hun fortsetter:

i dag, sier Jane Ahlin.

– Mange kan ha en god arbeidsstilling i sofaen, siden du får senkede armer når du har laptopen i fanget. Det som kan være et problem er dersom du har lang rygg og vondt i nakken, siden du da lett får bøyd nakke i sofaen. DET PERFEKTE KONTORET ER I FORANDRING

”Skrivebordet er nødvendig, men jeg mener at alle skrivebord skal være hev- og senkbare. Det er ingen grunn til å kjøpe noe annet i dag.”

I dag kan en viktig kundepresentasjon like gjerne skje via

JANE AHLIN

Skype fra sofaen som i selskapets konferanserom, og de fleste er

Synet på arbeidsmiljø skiller seg mellom ulike generasjoner, der de eldste er mest tradisjonelle med fokus på ergonomi og fred og ro. 76 prosent av kontorarbeiderne i alderen 51–69 år synes det er viktig å ha eget kontor, mens mindre enn halvparten av personene mellom 15 og 35 synes det er et viktig spørsmål, ifølge Kinnarps undersøkelse. Men bevisstheten øker også der, mener Jane Ahlin:

enige om at et variert kontormiljø gjør underverker for kreativiteten.

– Jeg syntes det var større forskjell før. Jeg har forelest på videre­

Noen av verdens største og raskest voksende selskaper, som Google,

gående skoler og hos unge menn som jobber med CAD. Før var

Microsoft og Spotify, er også blitt roset for sine sprø kontorer, der

de udødelige, men i dag er man mer bevisste. Mange har merket

henge­køyer, TV-spill og bordtennisbord er like viktige som kontorstoler.

muskel­tretthet selv, eller har personer som opplever dette rundt seg, og da blir man mer oppmerksom.

– Det perfekte kontoret har ulike arbeidsstasjoner for ulike behov. Alle har godt av å kunne variere, sier Jane Ahlin. Det er imidlertid

JANE AHLIN Ergonom hos Ergo@work og styreleder i Ergonomi & Human Factors Sällskapet.

KINNARPS ERGONOMY

31


INTERVJU ARAM SEDDIGH

Aram Seddigh presenterer sin forskning om sammenhengen mellom

KONTORTYPE, HELSE

Vi har alle opplevd hvordan arbeidsmiljøet påvirker humøret, trivselen og kvaliteten på arbeidet vi utfører. Men hva er fakta og hva er myter? I sin avhandling undersøker Aram Seddigh hvordan kontortype, helse og prestasjon henger sammen – og svarene er ikke alltid som forventet.

VI BLIR FLERE OG FLERE som tilbringer dagen i kontormiljø, noe som også innebærer at vi blir flere og flere som har opplevelser, meninger og erfaringer innen hvordan vi har det og fungerer i ulike typer kontorer. Noen mener at et eget rom er best, andre trives best i åpne landskap, mens en tredje gruppe har omfavnet det fleksible kontoret. Men det er én ting å mene og gjette, en annen å måle hvilke miljøer som faktisk får oss til å føle oss og jobbe best. Det sistnevnte er nettopp hva Aram Seddigh har gjort i doktoravhandlingen ”Office type, performance and well-being”, som ble lagt frem ved psykologisk institutt på Stockholms Universitet. I avhandlingen undersøker han om kontortypen påvirker medarbeidernes helse og prestasjon, og om den eventuelle effekten i sin tur ble påvirket av medarbeiderens personlighet og type arbeidsoppgave. – Resultatene viser at forskjellen mellom hvordan vi føler oss og presterer i ulike kontortyper er annerledes, og i enkelte tilfeller mindre enn mange tror, sier Aram Seddigh. EN MYTE AT EGET ROM ER BEST Avhandlingen bygger på data fra seks organisasjoner og 3000 personer som arbeider i cellekontorer, kontorlandskap og fleksikontorer. Det er en både større og bredere undersøkelse enn det som er gjort tidligere på området. – Det handler om svar på undersøkelser og kognitive tester, noe som gjør at jeg har kunnet undersøke både hvordan personen opplever arbeidsmiljøet og teste hvordan det virkelig påvirker dem. Å jobbe med objektive fakta, slik jeg har gjort, gjør at mine resultater skiller seg noe fra resultatene som har fremkommet i tidligere forskning, sier Aram Seddigh. >>

32

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


INTERVJU ARAM SEDDIGH

OG PRESTASJON

FOTO: KLARA LEO

KINNARPS ERGONOMY

33


INTERVJU ARAM SEDDIGH

Hva er så resultatene? Når mennesker selv oppgir hvordan de føler seg, gir de som har eget rom oftest uttrykk for best helse, etterfulgt av fleksikontor, mens de som arbeider i kontorlandskap uttrykker flest problemer. Men hvis vi går litt dypere i materialet, viser det seg ikke å være helt så enkelt. For når det gjelder objektive data, er det ikke noen selvfølge at de som sitter i cellekontorer alltid presterer best. – Mange mennesker tror at et eget rom alltid er mest fordel­ aktig for dem, men når vi måler i virkeligheten er forskjellen ikke så stor sammenlignet med andre kontortyper. Kognitive tester av minnefunksjon viser til og med at medarbeidere som sitter i cellekontorer påvirkes mest av forstyrrelser, mens personer i små eller middels store kontorlandskap klarer seg betydelig bedre. Kanskje fordi de har lært å konsentrere seg til tross for at de blir distrahert, eller fordi det separate kontoret ikke brukes på riktig måte. UNDERSØKER MER FLEKSIBILITET Vi som håpet på entydige svar må altså godta at virkeligheten ikke alltid er så enkel. Selv om det er mulig å se visse mønstre, finnes det ikke én kontortype som alltid er best. Ulike løsninger har ulike utfordringer, og Aram Seddighs råd er å utforme arbeidsplassen ut fra forutsetningene i hver enkelt organisasjon. – I dag handler kontorinnredning mindre om å møblere, og mer om å ha et helhetlig perspektiv på organisasjonens prosesser og arbeidsmetoder. For et selskap som Kinnarps kan det innebære å undersøke hvordan produktene deres virkelig brukes ute på arbeidsplassene, og fortsette å jobbe tett sammen med kundene. Aram Seddighs videre forskning fokuserer nå på å undersøke hvordan fleksible og aktivitetsbaserte kontorer påvirker oss. Han konstaterer at de store, historiske trendene lenge har gått mot at vi lever og arbeider mer fleksibelt, og at den utviklingen bare kommer til fortsette.

VED OVERGANGEN FRA FOR EKSEMPEL EGET ROM TIL AKTIVITETSBASERT KONTOR MÅ LEDELSEN SKAPE EN

– Valgmuligheten som skapes av det aktivitetsbaserte kontoret, kan være positiv for medarbeiderne. Det kan gi en følelse av kontroll, som i sin tur kan føre til økt trivsel og mer effektivt arbeid. Men økt valgfrihet stiller også nye krav til selvledelse i organisasjonen. Ved overgangen fra for eksempel eget rom til aktivitetsbasert kontor må ledelsen skape en god endrings­ prosess der de ansatte er involvert og delaktige. Det er en sikker måte å bidra til både helse og prestasjon på.

34

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N

GOD ENDRINGSPROSESS DER DE ANSATTE ER INVOLVERT OG DELAKTIGE. DET ER EN SIKKER MÅTE Å BIDRA TIL BÅDE HELSE OG PRESTASJON PÅ.


INTERVJU ARAM SEDDIGH

FAKTA I sin avhandling, ”Office type, performance and wellbeing: A study of how personality and work tasks interact with contemporary office environments and ways of working” (2015), undersøker Aram Seddigh hvordan kontortypene cellekontor, delt kontor, små kontorlandskap, store kontorlandskap, mellomstore kontorlandskap og fleksikontor påvirker medarbeidernes helse og prestasjon. Aram Seddigh arbeider ved Stressforskningsinstituttet ved Stockholms Universitet, og driver i tillegg selskapet WeOffice, som tilbyr tjenester innen endringsledelse – les mer på www.weoffice.se. Han blogger dessuten på www.kontorsforskning.se der du også kan laste ned avhandlingen hans.

KINNARPS ERGONOMY

35


NEXT OFFICE

™

Activity Based Working


KINNARPS ERGONOMY

37


Next OfficeTM - ABW gir stort rom for personlig utformede innredninger der bevegelse st책r i fokus.

38

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


I dag er jobben ikke det man går til, i dag er arbeidet det man gjør. Arbeids­ metodene endres i takt med teknologien, og de tradisjonelle arbeidsplassene er på vei ut for å gi plass til nye løsninger. Kinnarps Next OfficeTM – Activity Based Working er et stedsuavhengig innredningskonsept som fremmer bevegelighet med ergonomisk utformede arbeids­ plasser, tilpasset akkurat den oppgaven som skal utføres.

EN VANLIG DAG PÅ JOBBEN innebærer for de fleste kontoransatte

TRIVSEL SOM GEVINST

mange ulike arbeidsoppgaver. Teknologien – mobiltelefoner, nettbrett,

Gevinstene ved den aktivitetsbaserte løsningen Next OfficeTM er mange.

bærbare datamaskiner og trådløse nettverk – gjør det i dag, i motset-

Reduserte kostnader til lokaler, takket være arealer som utnyttes

ning til tidligere, mulig å utføre oppgavene både på og utenfor kontoret.

effektivt. Et mer holdbart kontor som kan til­passes endringer i arbeids-

Der vi tidligere gikk på jobben, tar vi i dag med oss jobben dit vi går.

stokken i mange år fremover. Større kreativitet når det skapes plass for spontane møter. Og ikke minst økt velvære hos medarbeiderne, som får

For å dekke de nye behovene har Kinnarps utarbeidet Next Office

TM

Activity Based Working. Et aktivitetsbasert konsept for en ergonomisk

mulighet til å flytte seg mellom flere ergonomisk riktige miljøer – helt tilpasset til hvilke oppgaver som skal utføres.

arbeidsplass som fremmer bevegelighet. Det personlige skrivebordet er fjernet til fordel for flere ulike typer stedsuavhengige arbeidsrom,

Det eneste som styrer Next OfficeTM – ABW er behovet. Og fantasien.

under ett og samme tak. Det kan være små, stille rom i tillegg til store landskap der samtalen flyter. Møterom med ulike størrelser kan plasseres ved siden av en lounge for en mer avslappet atmosfære der det gis rom for spontane sammenkomster.

”I DAG ER DET SMARTERE Å TA UTGANGSPUNKT I HVOR MANGE MEDARBEIDERE SOM ER PÅ PLASS NÅR MAN PLANLEGGER KONTORAREALER. DERETTER KAN VI

Det personlige arbeidsutstyret oppbevares i skap, og hver dag velger medarbeiderne arbeidsplass ut fra hvilket arbeid som skal utføres. Next OfficeTM-filosofien tar utgangspunkt i et helhetlig perspektiv, som omfatter alt fra møbler til lyd, belysning og fargevalg, der hver komponent er en avgjørende del av en vellykket helhet.

UT FRA DETTE, OG SAMMEN MED SELSKAPET, DESIGNE ET FLEKSIBELT KONTOR DER MEDARBEIDERNE KAN SETTE SEG PÅ DEN PLASSEN SOM PASSER BEST FOR OPPGAVEN” HENRIK AXELL, KEY ACCOUNT MANAGER , KINNARPS

KINNARPS ERGONOMY

39


FUNKSJON SKJØNNHET OG HOLDBARHET Arkitekter ser ofte ergonomi som et nødvendig onde snarere enn en inspirerende kreativ mulighet. Det mener arkitekten Giuseppe Boscherini når vi ringer ham opp i London. Han vil knytte arkitekturen tydeligere til menneskers hverdag, og la ergonomiperspektivet gjennomsyre arkitektens og designerens visjon.

DEN ROMERSKE ARKITEKTEN og ingeniøren Vitruvius’ skrift

ARKITEKTUR SOM OMFAVNES

”Ti bøker om arkitektur” regnes ofte som det eldste bevarte verket

Giuseppe Boscherini er arkitekt, interiørarkitekt og industridesigner, og

om arkitektur. I verket defineres arkitektur som samspillet mellom

arbeider dessuten som arbeidsplasstrateg og lærer på blant annet KLC

funksjon, skjønnhet og holdbarhet.

School of Design i London. Han vil at flere arkitekter skal skape bygninger og innredninger som er tydelig forankret i hvordan vi mennesker

Diskusjonen om hvor tyngdepunktet skal ligge er minst 2000 år

faktisk lever, beveger oss og arbeider. En arkitektur som omfavner oss,

gammel, men er fortsatt aktuell. Når ergonomiperspektivet tas inn i

uten å klappe oss på hodet, som han siterer arkitekturteoretikeren

ligningen, stilles spørsmålet på spissen. Skal arkitekturen gi etter for

Charles Jencks.

ergonomien, skal ergonomien styre arkitekturen – eller kan de ulike områdene samvirke, kanskje til og med hente næring fra hverandre?

– Arkitektur og innredningsdesign skal gjøre menneskers hverdagsliv bedre. Få oss til å vokse og føle oss sterkere. Dessverre ligger fokus

– Absolutt, for meg finnes det ingen motsetning mellom ”god arkitektur”

i dag snarere på signalbygg og landemerker som ikke tar hensyn til

og ”god ergonomi”. Tvert imot vil jeg si at de henger tett sammen,

menneskene som skal bruke dem.

blant annet ved at begge tar utgangspunkt i mennesket og innsikten

40

om at de fysiske omgivelsene bør strebe etter balanse mellom nettopp

Og da blir det heller ikke plass til ergonomi?

funksjon, skjønnhet og holdbarhet. I bunn og grunn handler arkitektur og

– Nei, i dag ser mange arkitekter ergonomi som noe de må forholde

ergonomi egentlig om det samme, det er bare et spørsmål om ”skala”,

seg til når loven eller oppdragsgiveren krever det, snarere enn som en

sier Giuseppe Boscherini.

kreativ inspirasjon eller en mulighet til å utforske nye områder.

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


Men ergonomiperspektivet kan aldri være noe man bare legger til på

fra hvordan vi faktisk agerer, interagerer og jobber. Han nevner

slutten. I stedet bør det være veiledende i hele den arkitektoniske visjonen

Googles hovedkontor i California som et godt eksempel.

rundt hvordan bygningen og innredningen skal brukes og realiseres. – Kjernen i det prosjektet er en visjon om den ultimate fleksibiliteten, TENK PÅ MENNESKET

basert på innsikten om at vi faktisk ikke vet hvordan vi kommer til å jobbe

Arkitektur og design skal altså, akkurat som ergonomi, bidra til at

om 10 eller 20 år. Derfor har de skapt en arkitektur som fungerer som

mennesker har det bra i både kropp og sjel. Målet bør være å skape

programvare, og som kan oppdateres omtrent som en app. Lette, mobile,

gjenstander som er flotte og se på og bekvemme og morsomme

blokklignende strukturer i stedet for en fast og statisk betongbygning.

å bruke, hver dag og i mange år. Som eksempel nevner Giuseppe Boscherini sin sammenleggbare Brompton-sykkel, som han har

LA SINNENE VÆRE MED

brukt i 15 år uten å bli lei av den.

På samme måte vil Giuseppe Boscherini oppmuntre studentene sine til å bruke og utforske sine egne sanser når de utvikler et prosjekt, med

– Hemmeligheten er alltid å ha mennesker, våre liv og det vi gjør i

det formål å utvikle et helhetsperspektiv når de arbeider.

tankene. Et spørsmål man kan stille seg, er for eksempel hvordan et barn ville oppfatte det man designer. Eller en eldre person. Eller noen

– Jeg pleier å snakke om design som en prosess som må være åpen

med en funksjonshemming. På denne måten er både god design og

og mottakelig for sanseinntrykk. Det er bare gjennom å forstå de fem

ergonomisk tenkning synonymt med å arbeide inkluderende.

sansene våre vi arkitekter og designere kan skape miljøer som er lydhøre for menneskers behov. Og slike miljøer blir også automatisk

Giuseppe Boscherini snakker også om ergonomifeedback som en måte

gode ut fra et ergonomisk perspektiv.

å forstå hvordan mennesker bruker et miljø og oppfører seg i det over tid, for å kunne gjøre forbedringer på for eksempel en arbeidsplass ut

Eller med andre ord – balansere funksjon, skjønnhet og holdbarhet.

FAKTA OM GIUSEPPE BOSCHERINI Giuseppe Boscherinis er en høyt kvalifisert arktiekt (Dip Arch UCL / RIBA), i tillegg til at han er Industri og Interiørdesigner med 30 års erfaring innenfor ledende design team som er internasjonalt anerkjente, slik som Foster & Partners, Gensler, IBI, Woods Bagot & CBRE. Han jobber med multidisiplinerte prosjekt for globale klineter. Senest har har vært kreativ direktør for CBRE sin internasjonale konsulentgruppe for effektive arbeidsplasser. Her har han gjennomført kunde arrangement, prosjekt, skapt innhold og ledet analytiske initiativ. Han drifter nå sitt eget London baserte studio.

KINNARPS ERGONOMY

41


DEN STILLE REVOLUSJONEN GRENSEN MELLOM LYD OG STØY ER IKKE ALLTID SELVFØLGELIG. HVA MAN BLIR FORSTYRRET, STRESSET OG TRETT AV, VARIERER MELLOM ULIKE MENNESKER OG AVHENGER DESSUTEN AV DAGSFORMEN. DESTO VIKTIGERE ER DET Å SI FRA OM HVORDAN VI OPPLEVER SAMTALER, LATTER OG SURR PÅ ARBEIDSPLASSEN. VI MÅ SNAKKE OM LYDEN.

LISBETH FORSBERG, ansvarlig for akustikk og miljømerking

– Jeg tror at den teknologiske utviklingen, som gjør at vi arbeider mer

hos Kinnarps, mener at lydergonomi er et litt glemt område. På arbeids-

fleksibelt og i åpne landskap, har ført til at spørsmålet om lydmiljø har

plassene, men også i hele samfunnet. Selv om det legges mye arbeid

kommet på dagsordenen. Vi i Kinnarps har blant annet sammen med

i arkitekturen og innredningen i en ny bygning, er det ikke uvanlig at

kolleger i bransjen utviklet felles regler for hvordan vi skal måle lyd­

opplevelsen forstyrres av et forstyrrende og lite gjennomtenkt lydmiljø.

absorbering i våre produkter.

– Lyd er et ekstremt komplekst og komplisert område. For det første

Lisbeth Forsberg påpeker at det finnes lover for støy som er skadelig

handler det om avansert fysikk. For det andre er lyd ikke noe vi kan ta

for hørselen, men når det gjelder lyd som ”bare” er forstyrrende, blir

eller se på, noe som gjør det lett å glemme det. De fleste tenker nok

grensene mer flytende.

ikke på lydmiljøet som omgir dem, men vi vet at det likevel påvirker helse, trivsel og prestasjonsevne.

– Vi vet at lyd påvirker prestasjonsevnen vår. At det kan forårsake stress, hodepine og konsentrasjonsvansker, men også ligge bak fysisk

LYD PÅVIRKER PRESTASJONEN

smerte i skuldre og nakke. Samtidig er det uunngåelig at det er lyd på

Kinnarps var tidlig ute med lydergonomi, for eksempel ved å måle lyd

arbeidsplassene våre. Ja, det kan også oppleves som positivt at kolle-

for på den måten å kunne skape bedre lydmiljøer. På 1990-tallet skjøt

gene diskuterer, ler eller spiller musikk. Total stillhet trenger ikke alltid

utviklingen fart, og de siste årene har bevisstheten om lyd tross alt økt

å være best. All lyd er ikke støy. Og enkelte lyder vil og trenger vi faktisk

dramatisk.

å høre så godt som mulig. >>

LISBETH FORSBERG Ansvarlig for akustikk og miljømerking hos Kinnarps

42

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


”De fleste tenker nok ikke på lydmiljøet som omgir dem, men vi vet at det likevel påvirker helse, trivsel og prestasjonsevne.”

KINNARPS ERGONOMY

43


– Det er svært subjektivt hva vi opplever som forstyrrende. Alle har

maskiner og områder som durer, surrer eller bare støyer litt ekstra, som

ulike toleranser. Det kan også variere fra dag til dag. Hvis vi er trøtte,

skrivere, heiser, gangområder, spiserom og resepsjon. Skjermer mellom

stressede eller har en arbeidsoppgave som krever uvanlig mye konsen-

ulike arbeidsplasser demper lyden i et kontorlandskap, uten at man mis-

trasjon, kan latteren eller telefonsamtalen til en kollega forstyrre oss

ter fordelene ved økt nærhet og kommunikasjon. Adskilte rom for kortere

mer enn ellers, sier Lisbeth Forsberg.

eller lengre møter bidrar også til et bedre lydmiljø.

SKJERM MOT STØY

– Enkelte ting kan man også påvirke gjennom atferd. Hvis man skal ha

Hvordan skaper man et godt lydmiljø? Siden lydfølsomheten kan

en lengre telefonsamtale, kan man trekke seg litt bort. Tenk også på at

variere mellom personer, dager og arbeidsoppgaver, er et fleksibelt

vi har en tendens til å snakke høyere enn nødvendig i telefonen. En lav-

miljø med flere ulike lydrom det aller beste.

mælt samtale forstyrrer naturligvis mindre enn en høylytt, sier Lisbeth.

En god begynnelse er å benytte en ekspert som analyserer sammen-

EN STILLE REVOLUSJON

hengen mellom arbeidsprosesser og miljø, foreslår hvordan unødige

Man kan gjøre mye med lydmiljøet hvis man bare er oppmerksom

forstyrrelser kan elimineres og hvilke lydabsorbenter det kan være

på det og blir bevisst på hvordan det påvirker oss. Aller best er det

behov for. Da handler det både om spesialdesignede produkter, som

naturlig­vis om arkitekten har kunnskap innen lydområdet og plan-

bordskjermer, skjermvegger og veggskinnesystemer av ulike slag, og

legger lydmiljøet allerede når huset eller lokalet tegnes.

om å se helheten og finne en god balanse med naturlige absorbenter som gardiner, tepper og møbler.

– Jeg har støtt på en del miljøer der akustikken er helt glemt ved byggingen, og da kan det faktisk være vanskelig å lappe og utbedre i

– Mitt råd er alltid å finne en basismøblering som man senere kan

ettertid. Derfor er det så viktig å øke bevisstheten om lyd og hvordan

justere etter behov når lokalet er tatt i bruk. Det er egentlig først da man

den påvirker oss, sier Lisbeth Forsberg og legger til:

vet hvordan lyden blir. Fordelen med skjermer, i tillegg til at de demper lyd, er at de også gjør kontoret fleksibelt og mulig å tilpasse til nye behov,

– Jeg ser mange positive tegn på at utviklingen går i riktig retning.

sier Lisbeth Forsberg. Man må være særlig nøye med å skjerme av rundt

Det er en stille revolusjon på gang.

” M I T T R Å D E R A L LT I D Å F I N N E E N B A S I S M Ø B L E R I N G SOM MAN SENERE KAN JUSTERE ETTER BEHOV NÅR L O K A L E T E R TAT T I B R U K . ”

44

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


KORT OM LYD

HVORDAN PÅVIRKES JEG AV FORSTYRRENDE LYD?

JEG BLIR FORSTYRRET AV LYD FRA SKRIVER

Det påvirker helsen og prestasjonsevnen din. Det kan for-

OG HEIS. HVA SKAL JEG GJØRE?

årsake stress, hodepine og konsentrasjonsvansker, men

Foreslå at områder med høye lyder blir skjermet

kan også ligge bak fysisk smerte i skuldre og nakke.

av. Det har alle glede av. Skjermer kan også skape atskilte arealer i et kontorlandskap.

HVORFOR BLIR JEG MER FORSTYRRET

HVA KAN JEG SELV GJØRE FOR Å

ENKELTE DAGER?

FÅ ET BEDRE LYDMILJØ?

HVORDAN PÅVIRKES LYDEN AV ULIKE MATERIALER?

Lydfølsomhet er personlig, og kan dessuten variere

Snakk lavere i telefonen, det er mulig å høre deg

Myke og porøse materialer som gardiner, møbler med

fra dag til da, for eksempel avhengig av hvor trøtt

likevel. Trekk deg unna hvis du skal ha et lengre

tekstiler og tepper absorberer lyd. Harde flater som

eller stresset du er. Arbeidsoppgaver som krever høy

møte. Vær oppmerksom på og ta hensyn til hvordan

tregulv reflekterer derimot lyd. I et rom med mange

konsentrasjon kan også gjøre at du opplever lyd som

kollegene dine opplever lydmiljøet. Vend deg mot

harde flater blir lyden derfor mer forstyrrende, og kan

forstyrrende.

den du snakker med, så høres du bedre.

skape en klangeffekt.

KINNARPS ERGONOMY

45


GJENNOM AKUSTIKKPLANLEGGING SKAPER DU ET GODT LYDMILJØ PÅ KONTORET.

ULIKE OPPGAVER KREVER ULIK BELYSNING. TENK PÅ Å INNREDE MED GENERELL BELYSNING, ARBEIDSLYS OG STEMNINGS­ BELYSNING.

SØRG FOR FLERE SITTEMULIGHETER PÅ VED Å SKAPE MILJØER I MILJØET, LAGER DU PLASS TIL ULIKE TYPER AKTIVITETSBASERT ARBEID. 46

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N

ARBEIDSPLASSEN FOR Å HA FLERE SITTEMULIGHETER.


Trendbarometeret peker rett oppover for individuelt utformede kontorer. Det fremmer blant annet kreativiteten, effektiviteten og trivselen på jobben. Mulighetene til en mer personlig arbeids­plass er uendelige – bare behovet og fantasien setter grenser. Med åpent sinn og farge­koordinerte interiører, bygd opp av Kinnarps-konsernets varemerker Kinnarps, Drabert, MartinStoll, Materia, Skandiform og NC Nordic Care tilbyr et bredt sortiment av ergonomiske designmøbler som inspirerer til forandring. EN ERGONOMISK KONTORSTOL HAR FLERE FUNKSJONER SOM TILPASSES TIL DIN KROPP FOR OPTIMAL ERGONOMI.

MED ET HEV- OG SENKBART BORD KAN DU VARIERE ARBEIDSSTILLINGEN ETTER OPPGAVE OG HUMØR.

Skjerm: Oktav, Kinnarps Stående skjerm: Prim, Kinnarps Sofa: Pio, Kinnarps Liggende krakk: Frisbee, Kinnarps Høy krakk: Rialto, NC Nordic Care Peter Andersson Bord: Oberon, Kinnarps, Kontorstol: Capella, Kinnarps Krakk: Fields, Kinnarps Skrå skjerm: Oktav, Kinnarps Sofabord Combine, Kinnarps Lenestol: Bone, Materia Steinar Hindenes, Lars Tornøe, Atle Tveit Krakk: Boullée, Materia Anders Johnsson

KINNARPS ERGONOMY

47


Stol: Papa, Skandiform Jonas Lindvall Sofa: Avec, Materia Birgitta Lööf Krakk: Fields, Kinnarps Sofabord: Fields, Kinnarps Lydabsorbent: Oktav, Kinnarps Sofa: Polar, MartinStoll Laptop-bord: Slitz, Skandiform Mattias Ljunggren Lenestol: Coat, Materia Fredrik Färg Stoler på vegg: Chip, Kinnarps Krakk: Boullée, Materia Anders Johnsson

TEKSTILER ABSORBERER LYD OG BIDRAR TIL ET ROLIGERE MILJØ.

BRUK MULTIFUNKSJONELLE MØBLER MED BRUKSOMRÅDER SOM KAN TILPASSES ETTER BEHOV.

48

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


LYDABSORBENTER GIR ET MER BEHAGELIG ARBEIDSMILJØ.

BRUK VEGGENE TIL OPPBEVARING, SÅ SPARER DU GULVFLATE.

PUNKTBELYSNINGEN ER VIKTIG FOR ARBEIDSPLASSEN.

EN RUND KRAKK BIDRAR TIL EN AKTIV ARBEIDSPLASS OG BEDRE HOLDNING.

KOMFORTABLE SITTEMØBLER GIR AVKOBLING.

KINNARPS ERGONOMY

49


Stol på bord: Neo Lite, Materia Fredrik Mattson Gul lenestol: Cosa, MartinStoll Bord: Modulor, Skandiform Claesson Koivisto Rune Stol på bord: Neo, Materia Fredrik Mattson Stol hengende: Jackie, NC Nordic Care Peter Andersson Stablede stoler: Chip, Kinnarps Stoler på hjul: Deli, Skandiform Thomas Pedersen Kontorstol: Capella, Kinnarps

KROPPENE VÅRE ER ULIKE. VED Å TILBY ULIKE STOLER RUNDT BORDET, GIR DU ALLE MULIGHET TIL Å SITTE GODT. BELYSNINGEN ER GRUNNLEGGENDE FOR DIN VEL­VÆRE PÅ JOBBEN.

HJUL GIR FLEKSIBILITET.

POLSTREDE MØBLER ER BRA FOR KOMFORTEN.

STOLER MED INNSTILLINGS­ MULIGHETER KAN TILPASSES BRUKEREN FOR OPTIMAL ERGONOMI.

50

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


VINDUER OG NATURLIG LYSINNSLIPP ER DEN ABSOLUTT BESTE LYSKILDEN DU KAN HA PÅ KONTORET.

ULIKE BORDHØYDER GIR MULIG­HET FOR RASKT OG ENKELT Å BYTTE ARBEIDS­

MED EN REGULERBAR

STILLING.

ARBEIDSLAMPE STYRER DU LYSET ETTER DEG, I STEDET FOR TVERT OM.

STABELBARE MØBLER GIR PLASS TIL FLERE.

MØBLER SOM KAN LØFTES FRA GULVET GIR DEN SOM RENGJØR EN BEDRE DAG PÅ JOBBEN.

Plint: Materia, Sandin & Bülow Runde bord: Cone, Materia, Carl Öjerstam Krakk: Platon Lite, Materia Lucas E Hinnerud Stoler Jackie, NC Nordic Care Peter Andersson Stol polstret: Primo, Skandiform Stefan Borselius Stol på krakk: Oak, Skandiform Jonas Lindvall Krakk: Plockepinn, NC Nordic Care Helena Svensson

Stol på bord: Neo Lite, Materia Fredrik Mattson Stol med hjul på bord: Deli, Skandiform Thomas Pedersen Stol hengende: Oval, Skandiform Claesson Koivisto Rune Stol: Deli, Skandiform Thomas Pedersen Stol skråstilt: Bone, Materia Steinar Hindenes, Lars Tornøe, Atle Tveit Bord: Modulor, Skandiform Claesson Koivisto Rune

KINNARPS ERGONOMY

51


PEOPLE ARE DIFFERENT. AND SOLUTIONS ARE PERSONAL.

52

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


KINNARPS ERGONOMY

53


SMÅ STEG MOT STOR Ergonomi har ligget Kinnarps varmt om hjertet siden 1942, og har gjennomsyret alt fra brukervennlige konstruksjoner til treffsikre helhetsløsninger. Det var Jarl Andersson, en av grunnleggere, som selv gikk i bresjen for den ergonomiske tenkningen. Som den oppfinneren han var, var han alltid på leting etter små detaljer som gjorde stor forskjell. Han sørget for at Kinnarps, som en av de tidligste aktørene, allerede tidlig på 50-tallet begynte å samarbeide med ergonomer. Her er en liste over noen av de viktigste årene i Kinnarps’ utvikling av ergonomiske løsninger.

PÅ 1950-TALLET handlet ergonomi mest om hvordan man satt riktig på stolen, og det var også stolen som var det møbelet man fokuserte på med ergonomiøyne.

I 1975 ble kontorstolen 510

1989 Møbelserien Decade,

lansert, den første større ergo-

basert på nye, ergonomiske

nomiske stolen med individuell

erfaringer, lanseres med blant

tilpasning gjennom regulerbart SKRIVEBORDSSTOLEN K 1538

annet integrert kabeltrekking og

rygg og sete.

belysning, samt et sitte-/ståbord.

var en av de arbeidsstoler som så dagens lys hos Kinnarps på 1950 tallet.

1987 Funksjonen Vip Matic, som fulgte kroppens bevegelses­ mønster, lanseres.

1963, da Ero-stolen med regulerbart sete og rygg ble lansert, var det startskuddet for en strøm av nytenkende møbeldesign fra Kinnarps.

54

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


UTVIKLING

2016 Fields med mengder av kombinasjonsmuligheter for fleksible arbeidsplasser lanseres. Les mer om Fields på side 64–65.

2011 Tilbyr aktivitetsbaserte kontorer gjennom Next Office-ABW.

I 1993 presenteres funksjonen Free float på stolen 6000, en unik mekanisme der kroppen bestemmer stolens bevegelser.

2015 Den revolusjonerende Free motion-stolen Capella lanseres. I 1997 presenteres kompaktarbeids­ plassen Zapp – en ergonomisk utformet arbeidsplass. Nyheten får stor oppmerksomhet i bransjen.

De siste årene har utviklingen og tilbudet av ergonomiske løsninger nærmest eksplodert. I 1991 lanseres det motordrevne

I dag kan du med Kinnarps’ hjelp finne holdbare alternativer for de fleste arbeidsmiljøer. Både

sitte- og ståbordet i produksjon.

samtidens og fremtidens arbeid byr på mange utfordringer, men vi vet at design og ergonomi i

En forgjenger til dagens hev- og

stadig større utstrekning går hånd i hånd. Det gjør det lettere å velge ergonomiske produkter

senkbare bord.

som fremmer velværet på jobben. Vi vet også at Jarl Anderssons arv og nysgjerrighet for funksjon og brukervennlighet lever videre hos dagens og morgendagens Kinnarps.

KINNARPS ERGONOMY

55


ERGONOMI HOS KINNARPS

Stolens understell vinkles opp slik at det blir lettere å utføre de finmotoriske momentene. Spesiallaget verktøy og tilpasset verktøyplassering gjør at arbeidet flyter uten stress.

56

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


ERGONOMI HOS KINNARPS

VI LEVER SOM VI LÆRER ERGONOMI HANDLER OM HELE MENNESKET – OG HELE FORETAKET. I ALLE FALL NÅR DET GJELDER KINNARPS. SAMTIDIG SOM FORETAKET UTVIKLER, PRODUSERER OG SELGER INNREDNING TIL ANDRE ORGANISASJONER, ER DET JO SELV OGSÅ EN STOR ARBEIDSPLASS. MED LIKE HØYE KRAV TIL ERGONOMI SOM ALLE ANDRE, ELLER HØYERE.

– JA, JEG TROR NOK AT VI HAR HØYERE AMBISJONER

stellet kommer i riktig vinkel for montering, i stedet for at de ansatte

enn de fleste andre foretak når det gjelder ergonomi. Noe annet ville

skal være nødt til å jobbe i unaturlige og belastende stillinger.

vært litt merkelig, sier produksjonsansvarlig Anders Hermansson. For det første vet vi hvor viktig det er med ergonomi for at mennesker

– Vi har også hev- og senkbart gulv, slik at arbeidshøyden blir riktig

skal trives og arbeide effektivt. For det andre har vi allerede den

uansett hvor høy man er. Dessuten kan medarbeiderne velge om de

nødvendige kompetansen i foretaket, og da blir det litt lettere og mer

vil sitte eller stå ved arbeidsstasjonen.

selvfølgelig at vi skal ha gode ergonomiske løsninger. FORTSETTER Å UTVIKLE ERGONOMI FRA STARTEN

Anders Lundahl fortsetter å snakke om linjen når vi går rundt og

Det høye ambisjonsnivået gjelder naturligvis ikke bare våre egne

ser. Han viser det sviktende gulvet, påpeker at lyset verken skygger

kontormiljøer, men gjennomsyrer hele prosessen – fra produksjon til

eller blender, og at verktøyet er lett tilgjengelig og tilpasset til arbei-

leveranse. Siden mange av Kinnarps’ produkter er teknisk avanserte,

det. Hver lille detalj er gjennomtenkt, viser det seg.

er monteringen en av de store utfordringene. På Kinnarps-fabrikken i Jönköping er en ny produksjonslinje for montering av stolunderstell

– Og du merker sikkert også at jeg kan snakke med normal stemme,

nettopp satt i drift. Vi dro dit for å snakke med ergonomen og fysio-

fordi lydnivået er så lavt, sier han.

terapeuten Anders Lundahl, som har arbeidet lenge med ergonomi i Kinnarps.

Sikkerhet er naturligvis et selvfølgelig aspekt, noe som blant annet håndteres med dobbelkommandoer som krever at operatøren

– Vårt systematiske arbeid med ergonomi gjennomsyrer alt vi gjør,

bruker begge hendene, noe som bidrar til å hindre klemskader. Like

og den nye linjen er et godt eksempel på det. Ergonomitenkningen

selvfølgelig er det at materialforsyningen ikke krever noen tunge

begynte allerede på tegnebordet, og siden har vi hatt en testarbeids-

manuelle løft. Anders Lundahl har all grunn til å være fornøyd.

plass som vi evaluerte før vi bygde den ferdige linjen, sier Anders Lundahl når vi er kommet ut i fabrikken. En av de store utfordringe-

– Jo, jeg er fornøyd i den betydningen at produksjonsmiljøet har

ne med nettopp denne monteringen er de mange finmotoriske og

blitt riktig bra, men det er fortsatt ting som kan bli enda bedre,

presisjonskrevende momentene som må utføres inne i understellet

både her og på andre steder i organisasjonen. Vi fortsetter å utvikle

og i ulike vinkler. Linjen sørger derfor automatisk for at stolunder-

de ergonomiske løsningene våre, og lever som vi lærer.

Anders Lundahl er utdannet ergonom og fysioterapeut, og er ansatt hos Kinnarps. Foruten det ergonomiske utviklings­arbeidet rundt produktene kontrollerer Anders alle arbeidsplasser og sørger for at alle medarbeidere får opplæring og råd om hvordan man arbeider ergonomisk.

KINNARPS ERGONOMY

57


ERGONOMI I PRAKSIS

5 tips til bedre helse på jobben DET SIES AT DEN BESTE TRENINGEN ER DEN SOM BLIR NOE AV. Det samme gjelder for ergonomi. Forskning og teori er nødvendig som grunnlag for å utforme både produkter og hele arbeidsmiljøer, men det handler mye om at du faktisk gjør det som er bra for deg i praksis. Stå oppreist deler av arbeidsdagen. Beveg deg også når du sitter. Ikke slurv med skjerminnstillingene og tastaturet. Tenk på lys og lyd, både for din egen og andres skyld. Og ikke minst – husk at kroppen din er skapt for bevegelse, belastning og variasjon.

STÅ OPP FOR HELSEN DIN De fleste sitter stille altfor mye for sitt eget beste. Ikke bare på jobben. I bilen. På bussen. Ved frokostbordet og foran TV-en. Det anslås at voksne i dag sitter 9 timer av døgnets 16 våkne timer. Tenk etter – hvor mange timer om dagen sitter du stille, hvor mange timer beveger du deg, og hva kan du gjøre for å bli mer aktiv? Et hev- og senkbart bord er naturligvis en god begynnelse på et sunnere liv med mer bevegelse. Men husk at du må bruke bordet og blande sittende og stående stilling regelmessig for at det skal være til nytte. Å reise seg i ti minutter nå og da høres kanskje ikke mye ut, men det gjør stor forskjell for kroppen. Det beste er naturligvis at du står opp for helsen din før verk i nakke, skuldre og rygg minner deg på hvor viktig det er.

58

TA EN AKTIV PAUSE

risikoen for problemer med for eksempel

En kort pause av og til er det første steget

hjerte- og karsykdommer. Flere nye studier

mot et sunnere liv. Men å ta en pause er ikke

viser hvor viktig det er å bevege seg mer

det samme som passiv hvile. Tvert imot.

i løpet av arbeidsdagen, siden trening og

Du skal helst bevege litt på deg når du tar

annen fysisk aktivitet ikke kompenserer helt

pause. Lett muskelbelastning setter i gang

for helserisikoen som følger av langvarig

en rekke positive prosesser i kroppen, og er

daglig stillesittende virksomhet. For mye

rene vidundermiddelet for helsen.

stillesitting er en risikoatferd når det gjelder

En arbeidsplass der bevegelse og variasjon

vekt, kolesterolverdier og diabetes.

er innebygd, er derfor ikke bare bra for

Ta en pause om lag én gang hver halvtime.

rygg, skuldre og nakke, men reduserer også

Ikke for å hvile, men for å være aktiv.

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


HOLD HODET HØYT I våre dager er det en ergonomisk utfordring at vi tilbringer så mange timer hver dag foran skjermen. Og ikke bare på jobben. På vei til eller fra jobben, når du handler, tar pause, hjemme på kjøkkenet og i sengen – sitter vi med nesen i en skjerm. Bokstavelig talt. Det er ikke skjermen i seg selv som er problemet, men vår tendens til å bøye oss ned og inn i den. Spesielt når man bruker mobile skjermer som smart­ telefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. Man får en såkalt skjerm-nakke. Den kraftige belastningen vi utsetter nakken for når vi bøyer den på denne måten, kan forårsake smerte i nakke- og skulderpartiet, men kan også føre til at vi blir trøtte, anspente og får vondt i hodet. Når det ikke finnes andre hjelpemidler, må vi stole på oss selv. Det beste tipset er å legge bort skjermen og gjøre noe annet. Hvis du må ha den, kan du gjøre en stor forskjell ved å løfte blikket og holde hodet litt høyere. Da får du en bedre kroppsholdning, og avlaster nakken. Små detaljer som kan gjøre stor forskjell.

SITT GJERNE, MEN IKKE STILLE Har du vanskelig for å sitte stille? Gratulerer! Den beste måten å sitte på, er nemlig å bevege seg. Glem dette med at det finnes bare én riktig sittestilling som alle skal etterstrebe. Eller at du absolutt ikke kan sette deg ned på en stol en stund og hvile bena. Det er faktisk helt i orden å sitte deler av dagen, særlig hvis sittingen innebærer variasjon, bevegelse og aktivitet. Derfor er det bra om du har en kontorstol som følger kroppen din i stedet for motsatt, som er lett å stille inn etter akkurat deg, og som gir deg mulighet til å sitte på så mange forskjellige måter som mulig.

OG SÅ DET MAN IKKE SER

ikke alltid kan påvirke så mye. Noen tips er likevel

Det er lett å forstå at stoler og bord er viktige for

nyttige for å gjøre lyd- og lysmiljøet bedre for både

å skape god ergonomi. Man kan både se og ta på

deg selv og kollegene.

dem. Med lys og lyd er det litt vanskeligere. For

Når det gjelder lyd er omtanke et godt utgangs-

til tross for at vi vet at de påvirker mennesker, er

punkt. En lavmælt samtale forstyrrer naturligvis

dette litt glemte, usynlige områder.

mindre enn en høylytt. Når vi snakker i telefonen,

Når det gjelder skadelig støy finnes det lover og

har vi en tendens til å snakke høyere enn nødven-

regler, men lyd kan være forstyrrende uten å være

dig. Du kan kanskje trekke deg unna for lengre

direkte skadelig. Lyd er subjektivt, og alle opplever

samtaler eller møter.

lyd forskjellig, avhengig av hvem man er, hva man

Og visste du at for lite lys gjør at kroppen

jobber med og hvor stresset man er. Det samme

utsondrer melatonin, som gjør deg søvnig?

gjelder belysningen. Bare noe så enkelt som at vi

God belysning er altså en lys idé hvis du vil være

har forskjellige behov for lys i forskjellige aldre.

sikker på å holde ut hele dagen. Sørg for at du kan

Både lyd og lys handler mye om planlegging av

justere belysningen selv med tilleggslamper hvis

arbeidsplassen, og er noe du som enkeltperson

du trenger det.

KINNARPS ERGONOMY

59


”Hemmeligheten er alltid å ha mennesker, våre liv og det vi gjør i tankene. Et spørsmål man kan stille seg, er for eksempel hvordan et barn ville oppfatte det man designer. Eller en eldre person.” GIUSEPPE BOSCHERINI

60

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


KINNARPS ERGONOMY

61


LA LYSET

GJØRE JOBBEN HELE MENNESKEKROPPEN STYRES AV DEN BIOLOGISKE KLOKKEN, SOM I SIN TUR STYRES AV, NETTOPP – LYSET. MED TANKE PÅ AT VI I GJENNOMSNITT TILBRINGER 90% AV VÅR VÅKNE TID INNENDØRS, ER DET IKKE RART AT BELYSNING OG LYSSETTING ER SÅ VIKTIG FOR OSS. IKKE MINST PÅ ARBEIDSPLASSEN.

LYSET HAR EN ENORM EFFEKT på oss mennesker. Det innebærer ikke bare at vi kan se, men påvirker også humøret og aktivitetsnivået i aller høyeste grad. Den menneskelige døgnrytmen er tilpasset solen. Vi er mer opplagte og presterer bedre om dagen, mens kroppen henter seg inn om natten når vi sover.

går inn i lampen blir lys (sammenlignet med en gløde­ lampe der ca. 5 % blir lys, og resten blir varme). De har også svært god fargegjengivelse og lavt nivå av subliminalt flimmer. Ulempen er at lyskvaliteten kan variere svært mye mellom ulike LED-pærer. Derfor er det svært viktig å være nøye i valget og virkelig passe på at man får god kvalitet.

GLØDELAMPE, LYSRØR ELLER LED?

HUMAN CENTRIC LIGHTING – BIOLOGISK EFFEKTIVT LYS

Siden vår fysiologiske reaksjon på lys avhenger av lysintensitet og

Vi blir mer og mer bevisste på at belysningen også har ikke-visuelle

fargetemperatur, har egenskapene og kvaliteten til det kunstige lyset

effekter. Human Centric Lighting er såkalt dynamisk lys, der man kan

i omgivelsene våre stor betydning, fordi det moderne mennesket

variere både belysningsstyrke og lysfarge gjennom dagen og gjøre

tilbringer så mye tid innendørs.

brukerne litt mer opplagte. Det kan støtte den menneskelige døgn­ rytmen, øke konsentrasjonen, forebygge søvnproblemer og forbedre

En gammeldags glødelampe har i likhet med dagslys hele spekteret

det generelle velværet.

av lysbølger, men er en svært lite energieffektiv lyskilde. Lyset fra et lysrør har ikke den samme mengden lysbølger, og gir dermed ikke

Human Centric Lighting-løsninger på skoler, kontorer og sykehus

samme effekt, og tilfredsstiller ikke lysbehovet på samme måte.

kan gi elever, personale og pasienter økt energi og motivasjon. For

Dessuten er noen lyskilder mer følsomme for vekselstrømmen vi

eksempel kan et kaldt, hvitt lys med høy intensitet på begynnelsen av

bruker, noe som skaper såkalt subliminalt flimmer*, som kan gi

arbeidsdagen forskyve søvnfasen fremover, og bidra til å tilbakestille

hodepine og skape opplevelse av stress.

den biologiske klokken. I land med lite dagslys i vintermånedene kan

De nye LED**-lampene er et godt alternativ, siden de er svært energi­

lamper med justerbar fargetemperatur redusere vinterdepresjoner

effektive med en energikoeffisient der ca 70–80 % av energien som

og andre sesongrelaterte sykdommer.

*  En flimring vi ikke oppfatter med øyet, ca. 100 ganger i sekundet) ** Light Emitting Diods

62

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


TORBJÖRN LAIKE GIR NOEN GODE RÅD FOR Å SKAPE GODT LYSMILJØ PÅ ARBEIDSPLASSEN. DAGSLYS ER DEN BESTE KILDEN Vinduer er den absolutt beste lyskilden man kan ha. Det finnes ikke noe annet lys som kan erstatte dagslyset helt og holdent, selv om forskningen har tatt store skritt mot bedre belysning. MYE LYS, MEN IKKE BLENDENDE Det beste er indirekte lys, som settes via vegger og tak. En blendende lampe kan ha direkte negativ innvirkning på kroppen, fordi vi mennesker gjerne tilpasser oss til miljøet. Hvis vi blir blendet av en lyskilde, reagerer vi med å parere det feil innstilte lyset, noe som i sin tur gir feil arbeidsstilling og uheldig belastning av kroppen, og er direkte skadelig i lengden. BLAND LYSKILDER Belysning med lysrør kan gi godt generelt lys, men bare lysrør skaper som regel et trist inntrykk. Den nye typen diodelys har smalere stråler, noe som øker risikoen for blending, men kan på den annen side brukes til å ”forme” mer med, og skape rom med skyggevirkninger og lyssatte punkter. BRUK RIKTIG LYSSETTING Gode lamper skal ha reflektorer som motvirker blending. For å unngå gjenskinn og refleksjoner i skjermer, bør de plasseres i taket med indirekte lys rett bak selve arbeidsplassen. KOMPLETTER MED PERSONLIG LYS Alle mennesker har forskjellig lysbehov. Forskningen viser at det er viktig for personer å kunne komplettere, slik at vi får den opplevde lysmengden vi trenger. En enkel skrivebords­ TORBJÖRN LAIKE er førsteamanuensis og professor II i miljøpsykologi og dr.philos

lampe kan være løsningen.

i psykologi ved Lunds Universitet. Han forsker på hvordan mennesker påvirkes av lyset i innemiljøer, og hvordan det kunstige lyset kan påvirke oss. Forskningen er spesielt rettet

ALDEREN PÅVIRKER OSS

mot de ikke-visuelle virkningene av lys og farge, dvs. hvordan disse miljøegenskapene

Barn og unge kan påvirkes direkte negativt i

påvirker hvordan vi har det og føler oss. Velværet vårt har betydning for både atferd

form av at man blir nærsynt av dårlig belysning.

og prestasjon. Torbjörn leder også CEEBEL, som er en nasjonal møteplass for energi­

Derfor er lyset enda viktigere for dem. Ved

effektiv belysning, der formålet er å koordinere, spre og iverksette forskning innen lys

alderen 40+ blir lysbehovet stadig større, og

og belysning i Sverige.

med en anelse mer lys kan man for eksempel unngå lesebriller.

KINNARPS ERGONOMY

63


FIELDS Den modulbaserte og fleksible møbelserien Fields er den

eller ta en stille pause, til møter i mindre grupper. Fra det private

nyeste av Kinnarps’ produktlanseringer, og en av byggesteinene

til det sosiale, der både individene og gruppen finner det rommet

i Next Office™-konseptet. Fields skaper muligheter for individuell

man trenger. Konseptet består derfor av et stort antall moduler og

tilpasning av en arbeidsplass for alle personers ulike forutset-

funksjoner, der alle deler kan kombineres for å skreddersy møblering

ninger og behov. Vi vekslet noen ord med Olle Gyllang, arkitekten

og innredning ut fra kundens behov og ønsker. Min tanke var å finne et

bak designet.

uttrykk der alle disse kombinasjonsmuligheten er mulige, og samtidig fungerer formmessig. En balanse mellom de myke, organiske sitte­

HVORDAN BLE IDEEN TIL FIELDS FØDT?

delene og de mer kantete skjermene.

– Konseptet Fields er basert på grundige analyser og strategier som er utført av Kinnarps. Allerede da jeg ble koblet inn i prosjektet visste man

HVORDAN MØBLERER MAN BEST MED FIELDS?

derfor hva man ville ha, og mitt oppdrag ble – sammen med teamet hos

– Slik jeg ser det, har vi skapt byggesteinene og mulighetene for at

Kinnarps – å finne en løsning på et behov som allerede var identifisert.

arkitekten ut fra rom, behov og sammenheng kan utforme et godt og funksjonelt miljø med stor variasjon i både uttrykk og bruk.

HVA ER DIN TANKE BAK DESIGNET?

– En stor del av arbeidet med å utvikle Fields har vært å skape gode

HVA ER DU MEST FORNØYD MED?

forutsetninger for ulike arbeidsbehov og aktivitetstyper.

– Helheten og detaljene. Jeg synes at Fields er en god representant

Fra at man vil trekke seg unna og arbeide uforstyrret og konsentrert,

for det nye Kinnarps.


”Formgivingen er balansert ut fra at arkitekten skal kunne kombinere de ulike delene for å skape flere typer aktivitetsarealer der det enhetlige uttrykket er beholdt.”

Olle Gyllang er designerstrateg, og partner på Propeller Design. I samarbeid med Kinnarps, står han bak den nye møbelserien Fields.


66

Y O U R B O D Y. O U R C O N C E R N


Alt henger sammen. FOR OSS I KINNARPS er det en selvfølge å ha et helhetlig syn på ergonomi, fra de store linjene til de små detaljene. Hvordan arbeidet planlegges og organiseres. Hvordan arbeidsmiljøet utformes. Og hvor godt arbeids­ redskapene fungerer og tilpasses til hverandre. Våre produkter og tjenester er de verktøyene vi har for å skape arbeidsmiljøer som bidrar til både individers og organisasjoners helse og prestasjon. Intensivt utviklingsarbeid, tester, tekniske nyvinninger og nytenkende design – alt er nødvendig for at vi skal leve opp til våre høye ambisjoner. Ordet ergonomi kommer av det greske ”ergon”, som betyr ”arbeid”, og ”nomos”, som betyr ”lov”. Det antyder at det finnes objektive og evige regler for hva som er god ergonomi, men jeg vil heller se på ergonomi som noe subjektivt og foranderlig. Menneskekroppen er den samme over tid, men arbeidslivet vårt endres stadig, og kanskje raskere i dag enn noensinne. Denne utviklingen følger vi i Kinnarps nøye, slik at vi hele tiden har møblene, kunnskapen og løsningene som kreves for at mennesker skal føle seg vel i kropp og sjel. Hvis vi lykkes med det, vet vi at både individene og organisasjonen også presterer bedre. På den måten er god ergonomi også god økonomi. Alt henger sammen.

Elisabeth Slunge Brand Range Design Director, Kinnarps AB

KINNARPS ERGONOMY

67


KINNARPS M ARKET ING & COM M UNICAT IONS / FIREWATER / 8603105501/1602

YOUR BODY. OUR CONCERN.

www.kinnarps.no #betteratwork

BODY TALK - Norwegian  
BODY TALK - Norwegian