Jonas

AV JENS BJØRNEBOE DRAMATISERT AV M. H. HALLUM

J O N A

31.

1.

20

S

KJÆRE PUBLIKUM «Det er en dårlig elev, som alltid forblir trofast mot sin lærer» – Friedrich Nietzsche Ideen om en dramatisering av Jonas til Bjørneboejubileet i 2020 har vært med meg helt siden siste intervjurunde til stillingen som teatersjef for nesten halvannet år siden.

Jeg husker hvilket inntrykk romanen gjorde da jeg leste den på videregående, og den bryter rett inn i dagens skoledebatt. Alt skal måles, testes og standardiseres. Omfanget av spesialundervisning øker kraftig, mens stadig flere unge kjenner på utenforskap, mislykkethet og fremmedgjøring.

Samtidig er ikke romanen kun historien om Jonas Andreassen som sliter på skolen, som ser dyr i stedet for bokstaver og trekker ned snittet til klassen. Jonas er et kampskrift for annerledesheten, den setter individet i sentrum, og blottstiller institusjoners potensiale til å bryte ned enkeltmennesket. Det er en kompleks roman som strekker seg over flere generasjoner med en rekke avstikkere og digresjoner, der fortellingene foregår på flere nivåer. Det er mange «Jonaser» i Jonas.

Dramatiker M. H. Hallum og regissør Mari V. Kjeldstadli har ønsket å bevare noe av romanens kompleksitet og ulike nivåer slik at forestillingen også skal inneholde det større lerretet som spennes opp i selve romanen. Vennegjengen som vi møter på scenen, og som speiler Bjørneboes egen vennegjeng da han gikk på skole i Flekkefjord, representerer ulike ideer både om kunst, om synet på barnet, om menneskets tilværelse, det eksistensielle og religiøse. I vår dramatisering er det med utgangspunkt i denne vennegjengen at selve historien om Jonas blir fortalt. Hallum og Kjeldstadli har også trukket inn utdrag fra ulike tekster der Bjørneboe fordyper tematikken som er gjennomgående i hele hans forfatterskap – om skyld, hvordan de svakeste alltid faller fra, om et evig potensial i mennesket til å innfinne og avfinne seg med systemer. Bjørneboe setter mennesket i sentrum «i møtet med voksenhet, teknokrati, sosialdemokrati og stat». (Tore Rem, Sin egen herre, s. 394.)

I Jonas viser Bjørneboe mennesket i all sin kompleksitet, på godt og ondt. Han løfter det frem for oss uten å felle en dom, og viser hvordan alles liv blir fanget i omstendigheter.

Bjørneboe hadde den krasse samfunnskritikken, sinnet, forakten mot autoriteter og tilpasning, men med et dypt humanistisk prosjekt i bunn, med en varme og omsorg for enkeltmennesket. Det samme har Honningbarna, både i musikken og som band.

De har en råskap, en insistering og noe så sjeldent som en kompromissløshet i alt de foretar seg. Samtidig som at det bunner i en kjærlighet og et ønske om et fellesskap. Jeg er dypt takknemlig og imponert over det kunstneriske laget med regissør Mari V. Kjeldstadli i spissen som har insistert på en helhet fra begynnelse til slutt. Det er blitt selve bærebjelken i forestillingen – tanken om «et fellesskap som er dypt nok til å tåle ulikhet mellom menneskene». Og det er kun ved at «den gode elev» – den som nekter å tilpasse seg, den som stiller kritiske spørsmål, den som «overtar sine forgjengeres kunnskaper, men ikke deres meninger» – strekker hånden i været, at vårt samfunn drives frem mot å bli mer humant og fornuftig.

Vel møtt!

Valborg Frøysnes, Teatersjef

JONAS Av Jens Bjørneboe Dramatisert av M. H. Hallum

Regi: Mari Vatne Kjeldstadli Scenografi og kostymedesign: Nathalie Mellbye Videodesign: Jonatan Sundström Lysdesign: Lauri Lundahl Musikk og lyddesign: Honningbarna Dramaturg: Mari Vatne Kjeldstadli og Endre Sannes Hadland Medvirkende: Jenny Ellegård, Isabel Toming, Ulla Marie Broch, Fredrik Høstaker, Kevin Mbugua, Edvard Haraldsen Valberg, Nils Jørgen Nilsen, Christoffer Trædal, Johan Hansson Liljeberg, Karl Johan Tomas Berglund Produsent: Silje Hamre Kulien Inspisient: Mette Nessvoll Høgdal Scenemester: Anders Hardeland Loftsmester: Øystein Aase Scenerekvisitør: Magne Strand Multitekniker: Mike Troxel, Tomos Young Myggansvarlig: Christian M. Forwald Lyd: Simen Hefte, Mathias Gunnulfsen, Ruben Lervåg Lysmester: Markus Fadum Lystekniker: Kine E.H. Kvendseth Lysbordprogrammerer: Johannes Ljøkjel, Lauri Lundahl AV-programmerer: Carlos Valente Videoproduksjon: Christoffer Kaasa Maskør: Marianne Log Teknisk koordinator: Kai Vidar Bech, Ryall Burden Kostymekoordinator: Veronica B. Vallenes, Viola Hamre Kostymeverksted: Anne Lise Stensli, Magda Stallemo, Berit Langeland, Jessica Romberg, Bente Kyrvestad, Cecilie Nore Rekvisitt: Paul Lundø, Nadia Liv Mandrup, Even Wenneberg, Pernille Usterud-Svendsen, Edyta Wilewicz Maler: Camilla Lilleengen, Frode Holgersen Snekker: Rasmus Hegaard, Audun Wea, Timo Helmer

Snekker/ cnc/ tegning: Jostein Olsen Leder verksted: Per Laukvik Foto: Erika Hebbert Produsert etter avtale med Teaterforlaget Songbird AS Takk til: Marianne, Suzanne og Therese Bjørneboe.

Lund fritidsklubb, Slettheia grendehus, Oddemarka skole, Grim skole, Samsen filmklubb, Katarzyna Mikolajczyk Det benyttes scenerøyk, strobelys og organiske furutrær i forestillingen.

Det vil tidvis forekomme høy lyd og ørepropper vil være tilgjengelig.

Plakat forside: Jan Freuchen, Andreas Töpfer

BJØRNEBOE SA DET ER EN STOR TING Å VÆRE ET MENNESKE. Selv om livene våre til tider kan oppleves som ugjennomtrengelig kompliserte og forvirrende – en kaotisk vev av tråder vi aldri kommer til å få oversikt over, er det en stor ting å være et menneske. I Jonas folder dette seg ut som systemkritikk, en kritikk som ofte er tøff, provoserende og hard. Men like ofte skinner Bjørneboes utrolige evne til å se nettopp mennesket gjennom. For omsorgen og undringen Bjørneboe viser for Jonas viser han også for salamanderne. Bjørneboe ser rektor Strange, han ser skuffelsen og sårheten i den forbigåtte mannen. Ville ikke Bjørneboe selv blitt en salamander hvis han ikke gjorde det?

Ville ikke hans kritikk av Systemet vært hul uten hans utrolige evne til å se livene som blir levd i det? Å jobbe med teater har vært helt nytt for oss. Vi har siden starten av 2019 vært med å jobbe med manus, men alt annet har blitt til etter at vi kom til prøvene i november.

Vi skal filme, spille roller, bære stoler i pausen (det vi nok er mest kjent med) og har jobbet i et mye større fellesskap enn det vi pleier. I tillegg til dette kommer naturligvis musikken og lyden. Når

vi har jobba med musikken har det vært viktig for oss å prøve å gjenspeile dobbeltsidigheten og nyansene som Bjørneboe har. Slik vi oppfatter det er nettopp det grunnsteinen til hans prosjekt og tilgangen til det levde livet; kaoset salamanderne vil tøyle, undringen salamanderne forakter. Vi forsøker å beskrive stemningene i Jonas, der vi selv synes Bjørneboe skriver på sitt sterkeste. De klaustrofobiske, de optimistiske, de desperate, de glade, de aggressive – alle disse opplevelsene et barn er fullt i stand til å kjenne, bare ikke helt forstå. I dette tror vi musikk har en særlig mulighet å vise noe i prosjektet til Bjørneboe. Et prosjekt vi i Honningbarna ønsker å ta del i.

Omveltninga av skolevesenet som Bjørneboe kjempet for lar vente på seg.

Kampen mot et skadelig skolesystem, men også kampen for Jonas. Selv om det er de voksnes feil, er det Jonas-ene til høsten som betaler prisen. De får ha lykke til.

Edvard Haraldsen Valberg, Honningbarna

EN AV OSS ER IDIOT

JEG HØRER

Jeg hører Lyder Av verden Gå under

Jeg går Jeg ser Jeg dør av tørst og jeg føler shit skjer

Og det høres ut som ingenting har skjedd

Jeg kjenner naturen kalle boy Jeg hører

Jeg ser Tingan Kollapse Bang bang

Jeg sover Jeg ler Jeg er din venn, men aleine går det ned

Begge vi to har betalt for utsikten

Jeg kjenner naturen kalle boy Jeg hører

For du er stille nå Men alt jeg ber er at du ser det jeg ser For du er stille nå Men jeg hakke tida til å se hva som skjer

Jeg runker Jeg ber Jeg møter aper og de ber om min sjel Jeg kjenner naturen kalle boy, jeg hører

Jeg kjenner Åssen Verden Rakner

Ape Konge Tørker tårene og holder mi hånd Jeg kan ikke snu lenger, sjøl om det ikke kalte boy Jeg glipper

Men jeg ser du ikke kjenner noe som helst Så er du Profeten Guds favoritt Dekreten I så fall kan du bare dø for oss snart For du er stille nå Men alt jeg ber er at du ser det jeg ser For du er stille nå Men jeg hakke tida til å se hva som skjer Så er det Meg eller Deg som Lyver

Jeg er ikke tørst lenger Jeg går i grønne enger Jeg er der naturen kalte boy Jeg hørte Mæ ape Mæ dumdum Mæ stressa Mæ gå boomboom

Når du snakker som om ingenting har skjedd Om ikke Du kjenner Åssen Det brenner Åssen faen kan vi dele noe som helst Åssen kan vi være venner For en av oss er en idiot En av oss har jævla flaks Så hvem av oss er idiot

Tekst og melodi: Honningbarna

OM JENS BJØRNEBOES ROMAN JONAS Av Bjarne Markussen, professor, Universitetet i Agder

Jonas ble utgitt i 1955 og gjorde Jens Bjørneboe til landets mest omstridte forfatter.

Boka ble oppfattet som et angrep på den offentlige skolen og som en idealisering av Steinerskolen, noe som vakte sterke reaksjoner både blant tilhengere og motstandere. De første brukte uttrykk som «den betydeligste norske roman efter krigen», «dristig og levende», «rik og levende sprogfølelse»; de andre karakteriserte den som «svart-hvitt-tegning», «feilslått» og «aldeles utilgivelig».

Den ble diskutert i aviser og tidsskrifter i måneder etter utgivelsen.

Kort fortalt handler romanen om lille Jonas som på grunn av lesevansker blir undervurdert, plaget og utsatt for psykologiske tester – som konkluderer med at han skal plasseres på en hjelpeskole, «Iddioten». Han rømmer om bord i en lasteskute, gjemmer seg i livbåten, og blir etter hvert fraktet tilbake til en ny og bedre skolehverdag. Dette er en parallell til den gammeltestamentlige fortellingen om Jonas i hvalfiskens buk.

Selv insisterte Bjørneboe på at boka ikke var en «tendensroman» som satte skolevesenet under debatt. Det er riktig at den er mer enn det. Jonas er også en politisk roman, en generasjonsroman og idéroman – for det meste befolket av menn. Flere av hovedpersonene er fremstilt som representanter for en «tidsånd» med lite ånd og stor maktvilje. De er deler av et system uten blikk for det individuelle og særegne, og kalles «salamandere», etter Karel Čapeks Salamanderkrigen. Både Arbeiderpartiet, skolen, samnorskbevegelsen og den litterære modernismen får i det glatte lag. Motstykket til salamanderne er de individene som nekter å innordne seg systemet: Jonas, Jungmannen, Jochumsen og andre. De er en slags moderne gralsriddere, i Parsifals fotspor. For å finne Gralen må man lære «å føle andres smerter like sterkt som sine egne», heter det i en sentral replikk. I dette legendestoffet – som var populært i det antroposofiske miljøet – søkte Bjørneboe en alternativ form for radikalisme.

Det er grunn til å tro at Jonas har bidratt til å endre vårt syn på barn og skolegang. Boka ble fort pensum på videregående skoler og lærerskoler.

Da Bjørneboe døde for egen hånd 21 år etter utgivelsen, var den ifølge Tore Rems biografi trykt i opplag på over 300 000 eksemplarer i Norge, og dessuten oversatt til 40 språk.

I Bjørneboes forfatterskap tilhører boka den tidlige fasen, hvor forfatteren ennå arbeidet som Steinerskole-lærer, var redaktør for skolens tidsskrift Ny Skole og fremsto offentlig som antroposof og riksmålsmann. Han skrev i ulike sjangre, og i romanene tok han uredd for seg det ene brennbare temaet etter det andre: Nazistenes medisinske eksperimenter i Før hanen galer (1952), skolevesenet i Jonas (1955), landssvikeroppgjøret i Under en hårdere himmel (1957). Et mønster i forfatterskapet tar form i disse årene. De sentrale konfliktene dreier seg om: Individet mot autoritetene; den personlige friheten mot den institusjonelle tvangen; det gode mot det onde. Dette videreføres på 1960-tallet i oppgjøret med fengselsvesenet og rettsvesenet, i artikler, romaner og skuespill.

I 1966 er så Bjørneboe klar for å ta fatt på «det ondes problem» i et større historisk og filosofisk perspektiv. Det skjer i skuespillet Fugleelskerne og romanen Frihetens øyeblikk, første bind av det som skulle bli Bestialitetens historie. Dette er spørsmål som også diskuteres internasjonalt innen filosofi og psykologi: I likhet med Jean-Paul Sartre og Frantz Fanon er Bjørneboe opptatt av betingelsene for frihet og opprør; i likhet med Theodor W. Adorno er han opptatt av den autoritære personlighet; og i likhet med Hannah Arendt og Stanley Milgram interesserer han seg for «den banale ondskapen». Men han gjør det på sin egen, selvstendige måte.

Hvor blir det så av Jonas oppi alt dette, har romanen stått seg? Enhver elev som tynges av skolens test-regime vil finne en støttespiller i Bjørneboe. Noen vil også føle slektskap med den desillusjonerte generasjonen som Jungmannen forteller om – og som har fått en fremskutt plass i Kildens teaterforestilling.

Men vakrest og viktigst er skildringen av barnets rike fantasiliv. Kan ikke Jonas lese? Jovisst. «I virkeligheten leste Jonas godt i bokstavene, men han leste noe annerledes enn de andre. For i bokstavene så Jonas bare dyr og ting. Alle sammen, så lignet de på ett eller annet. En lignet på et tre og en annen lignet en stol, en av dem var skrevet veldig ut og lignet et postbud. Men en av dem lignet en gul hund han hadde sett engang.»

KILDENS EIERE Kristiansand kommune HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE Agder fylkeskommune Grimstad kommune

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE Fædrelandsvennen Agder Energi Sparebanken Sør

SAMARBEIDSPARTNERE JBU Eiendom Kanalbyen Lexus

BILLETTKONTOR Mandag–lørdag 11–16 Åpner igjen en time før forestilling Søndag stengt Telefon: 905 81 111 E-post: billett@kilden.com kilden.com

TEATERKORTET 2020 SE SÅ MYE TEATER DU VIL FOR KUN KR 1000,-

J O N A

31.

1.

20

S

SAM HOLD SØ KES

20.

3.

20

TO I T BÅDEN Sørlands S an s visa isa 14.

100 år 2. 1

MYS TER IE R

Hu Hun dreviss dre n av v barn i vi vi l i l kam ka p

CUL P A!

SUSIE

En jule for te ling

20

5.

5.

20

4.

9.

20

16.

10.

20

WANG

5.

9.

20

20.

11.

20