Sesongåpning KSO med Truls Mørk

SESONGÅPNING: TRULS MØRK SPILLER DVOŘÁK K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R D I R I G E N T: G I O R DA N O B E L L I N CA M P I SO L I ST: T RU LS M Ø R K , C E L LO TO RS DAG 31. AU G U ST 20 1 7, KO N S E RTSA L E N

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER

SESONGÅPNING: TRULS MØRK SPILLER DVOŘÁK K R I ST I A N SA N D SY M FO N I O R K E ST E R D I R I G E N T: G I O R DA N O B E L L I N CA M P I SO L I ST: T RU LS M Ø R K , C E L LO TO RS DAG 31. AU G U ST 20 1 7, KO N S E RTSA L E N

Program RICHARD WAGNER (1813-1883) MEISTERSINGER OUVERTURE (9’)

ANTONÍN LEOPOLD DVOŘÁK (1841-1904) CELLOKONSERT i h-moll, op. 104 (40’) • Allegro • Adagio ma non troppo • Finale: Allegro moderato – Andante – Allegro vivo

Pause

LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770-1827) SYMFONI nr. 5 i c-moll, op. 67 (31’) • Allegro con brio • Andante con moto • Scherzo. Allegro • Allegro

SJEFDIRIGENT GIORDANO BELLINCAMPI er sjefdirigent for både Auckland Philharmonia, Duisburg Philharmoniker og Kristiansand Symfoniorkester. Han ble født i Italia og flyttet til København i ung alder. Her startet han sin karriere som trombonist i Det Kongelige Kapel før han hadde sin debut som profesjonell dirigent i 1994.

Tidligere har Bellincampi vært sjefdirigent for orkesteret I Pomeriggi Musicali i Milano, Den Jyske Opera (2005-2013) og Copenhagen Phil ( 2000-2006).

Fra 1997 til 2000 var han også sjefdirigent for Athelas Sinfonietta Copenhagen, det ledende samtidsensemblet i Danmark.

I sesongen 2016/17 gjester Bellincampi Sinfonia Lahti, orkestrene til Göteborgsoperan og Staastheater Kassel, Tiroler Symphonieorchester Innsbruck og Toledo Symphony Orchestra.

Med Duisburg Philharmoniker leder han gallaforestillinger av Wagners opera- og orkestermusikk som markerer gjenåpningen av orkesterets hjem i Mercatorhalle Duisburg, samt program som spenner fra Cherubini til Ligeti.

Giordano Bellincampi har utmerket seg innen operafeltet siden han hadde sin debut med Den Kongelige Opera i København med La Bohème i år 2000. Han har siden den gang dirigert mange av de store italienske verkene med Den Kongelige Opera, da med spesielt fokus på Puccini og Verdi. I tillegg ledet han deres kritikerroste produksjon av Aida ved åpningen av det nye operahuset i 2005. Han har også ved en rekke anledninger opptrådt med Deutsche Oper am Rhein.

Bellincampis omfattende diskografi inkluderer en rekke innspillinger for plateselskapene DaCapo og Marco Polo.

Her finner vi verk av danske komponister fra den klassiske epoken til nåtiden; Holmboe, Lumbye, Joachim Andersen og Per Nørgård, i tillegg til den første innspillingen som er gjort av Weyses opera Sovedrikken. Bellincampi har også spilt inn italienske operaarier med Liping Zhang og Praha Symfoniorkester, Nielsens tredje symfoni for EMI Classics, samt verk av Svendsen og Walton.

Hans første innspilling med Duisburg Philharmonic - Nielsens fiolinkonsert og solist Kolja Blacher - ble utgitt i 2016.

Som studielektor ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorum er Giordano Bellincampi dedikert til arbeidet med å utdanne kommende generasjoner av orkestermusikere og dirigenter.

Han gir også jevnlig «master classes» og er jurymedlem i en rekke internasjonale dirigentkonkurranser.

I 2010 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, en utmerkelse tildelt av den danske kongefamilien for tjenester til den danske kulturen. Han fikk også tittelen Cavaliere av presidenten i Italia for hans internasjonale promotering av italiensk musikk.

TRULS MØRKs unike evne til å kombinere voldsom intensitet, integritet og eleganse i framførelsene sine har etablert ham som en av de fremste cellister i vår tid.

Mørk fikk sin første musikalske undervisning av faren sin. Han fortsatte studiene hos Frans Helmerson, Heinrich Schiff og Natalia Schakowskaya. Tidlig i karrieren vant han en rekke konkurranser, som Tsjaikovskij-konkurransen i Moskva (1982), Cassado Cello-konkurransen i Firenze (1983), Unesco-prisen ved den europeiske radiounions konkurranse i Bratislava (1983) og Naumberg-konkurransen i New York (1986).

Truls Mørk opptrer jevnlig med de mest anerkjente orkestrene i verden. Her kan nevnes Orchestre de Paris, Berliner Philharmoniker, Wiener Philharmoniker, Royal Concertgebouw Orchestra, Münchner Philharmoniker, Philharmonia Orchestra, London Philharmonic Orchestra, og Gewandhausorchester Leipzig. I Nord-Amerika har han opptrådt med New York Philharmonic, Philadelphia Orchestra, Cleveland Orchestra, Boston Symphony Orchestra og Los Angeles Philharmonic. Mørk har samarbeidet med dirigenter som Mariss Jansons, David Zinman, Manfred Honeck, Esa-Pekka Salonen, Gustavo Dudamel, Sir Simon Rattle, Kent Nagano, Yannick Nézet-Séguin og Christoph Eschenbach.

I forrige sesong var Truls “Artist in Residence” hos Göteborgs Symfoniker, noe som inkluderte både konsertopptredener og kammermusikk. Han hadde også jevnlige «recitals» (konserter med kun akkompagnatør) på konsertarenaer og festivaler i hele verden, og var en av de fremste artistene på 2016 Piatigorsky International Cello Festival i Los Angeles. I tillegg opptrådte han på Verbier Festival i juli 2017.

Truls Mørk er en mester på samtidsmusikk og har i overkant av 30 urframføringer på merittlisten. Her kan nevnes Rautavaaras Towards the Horizon, Pavel Haas’ Cello Concerto w, Krzysztof Pendereckis Concerto for Three Cellos og Haflidi Hallgrimssons Cello Concerto.

Mørk har også en imponerende diskografi. Han har spilt inn mange av de store cellokonsertene for selskaper som Virgin Classics, EMI, Deutsche Grammophon, Ondine, Arte Nova og Chandos Records, og har mottatt flere internasjonale priser for mange av disse innspillingene, blant annet Grammy, Gramophone, Midem, og ECHO klassik. Dette gjelder innspillingene av blant annet Dvořáks Concerto (Mariss Jansons / OsloFilharmonien), Brittens Cello Symphony og Elgars Concerto (Sir Simon Rattle / CBSO), Myaskovsky Concerto, og Prokofievs Sinfonia Concertante (Paavo Järvi / CBSO), og Dutilleux (Myung-Whun Chung / Orchestre Philharmonique).

MESTERSANGERNE I NÜRNBERG, OUVERTURE I operaens historie finnes det utallige fortellinger om ouverturer som ble komponert i all hast natten før premieren av geniale tidsoptimister som Mozart og Rossini. Komponistene var assistert av en liten armé noteskrivere som i beste fall rakk å levere stemmene til det hardt prøvede orkesteret rett før teppet gikk opp.

Når det gjelder Richard Wagner og operaen Mestersangerne i Nürnberg var situasjonen den motsatte. Preludiet til første akt var det første han komponerte av operaen og det lå klart allerede i mars 1862 cirka seks år før premieren. Konseptet hadde vært i Wagners tanker helt siden han i 1845 ferdigstilte Tannhäuser, men mye annet hadde skjedd i mellomtiden. Ifølge Wagner selv var det opplevelsen av renessansemaleren Titians

storslåtte verk Jomfru Marias opptakelse i himmelen”som for alvor satte i gang den kreative prosessen.

Operaen kom til å bli Wagners lengste, men også den lyseste, mest optimistiske og lett tilgjengelige. Her blir ingen forhekset, forgiftet, ihjelslått, fortært av ild eller har behov for å kaste seg i havet, og jorden går heller ikke under i siste akt.

Begrepet mestersanger er i denne sammenhengen ikke bare en betegnelse på en som synger svært bra, men snarere en utøver av en spesiell form for sang. «Mestersang» oppstod på 1300-1500-tallet med opphav i datidens trubadurtradisjon, og ble siden videreutviklet i tyske byer, først og fremst i håndverkermiljøer. Sangerne opptrådte hovedsakelig uten akkompagnement og musikk og tekst ble skrevet i henhold til strenge, for ikke å si pedantiske regler.

Den mest berømte av mestersangerne, Hans Sachs, skrev cirka 4200 sanger, og er frontfiguren i Wagners opera der det sentrale temaet er den evige kampen mellom musikalsk konservatisme og fornyelse.

Operaens helt, Walther, også han basert på en person fra virkeligheten, triumferer med en sang som avviker fra vanlige mønstre.

Med denne sangen vinner han både den store sangkonkurransen og den skjønne Evas hjerte.

En tredje mestersanger som var mindre kjent enn Hans Sachs, Sixtus Beckmesser, skildres - uten historisk belegg - som en bakstreversk, pedantisk formalist. Wagner tegnet antakeligvis her et hånlig portrett av den innbitte “antiwagnerianske” musikkkritikeren, Eduard Hanslick.

I preludiet til første akt presenteres fire teamer. Den grandiose åpningen representerer mestersangergjengen, operaens essensielle budskap og den kloke Hans Sachs. Det påfølgende fanfareliknende temaet akkompagnerer mestersangernes inntog, og deretter høres Walthers lyriske og prisvinnende kjærlighetsarie. Det livlige temaet som skildrer mylderet av mestersangernes lærlinger, leder så fram til en fuge der Wagner på suverent vis fletter sammen de ulike melodiske linjene før åpningstemaet gjentas og skaper en praktfull avslutning!

ANTONÍN DVOŘÁKS KONSERT FOR CELLO OG ORKESTER er verdens mest spilte og innspilte cellokonsert.

Celloens innsats i første sats er blitt omtalt som «cello-gesten par excellence» med sitt myndige og heroiske preg i celloens mest effektive leie.I lys av dette er det svært forunderlig å tenke på at Dvořák ikke var særlig begeistret for celloen som solo instrument. Til en av sine studenter skal den tsjekkiske komponisten en gang ha sagt: «Jeg har skrevet en cellokonsert, men jeg angrer den dag i dag på at jeg gjorde det, og jeg har ingen ambisjoner om å skrive en til. Celloen er et vakkert instrument, men det hører hjemme i orkesteret og i kammermusikken.

Som soloinstrument duger det ikke».

I verkets andre sats siterer Dvořák fra en av sine tidligere komposisjoner: «Kež duch můj sàm» (Lasst mich allein). En sang han hadde tilegnet sin ungdomskjærlighet Josefina Čermàkovà.

Mens han arbeidet med cellokonserten fikk Dvořák bud om at Josefina var blitt alvorlig syk, og han komponerte inn den gamle sangen i konsertens andre sats. Josefina døde før cellokonserten var ferdig komponert. Da inkorporerte han også samme temaet i siste sats, men da i solo fiolin.

Dette vakre sitatet og bakgrunnen for det, gjør cellokonserten til et av Dvořáks aller mest personlige verk.

BEETHOVENS 5. SYMFONI ble fremført første gang på den legendariske konserten i Theater an der Wien 22. desember 1808.

På grunn av økonomiske problemer kunne bare én prøve gjennomføres, og konsertlokalene var i tillegg lite oppvarmet. Det er nok mange musikkelskere som kunne ønske seg å reise tilbake i tid og være til stede denne kvelden der flere framføringer fant sted; Beethovens symfonier nr. 5 og 6, den fjerde pianokonserten, deler av Messe i C-Dur, Korfantasien og konsertarien ”Ah! Perfido”.

Publikummet som var tilstede på den drøyt fire timer lange konserten, var sannsynligvis like utmattet og frosne som de var entusiastiske. Det ble heller ingen omtale i avisene, noe som var en stor skuffelse for komponisten.

I juli 1810 ble imidlertid Beethoven og flere av hans verk, blant annet symfoni nr. 5, løftet frem og hyllet av E. T. A Hoffmann i Allgemeine Musikalische Zeitung. Hoffmann var forfatter, journalist, komponist, musiker og embetsmann – rett og slett et universalgeni. Hans fortellinger dannet grunnlaget for både Tsjajkovskijs Nøtteknekkeren, Leo Delibes Coppelia, og Johann Strauss d.y. sin opera. Hoffmann hyllet i artikkelen Beethoven som en sann romantiker, og hevdet samtidig at instrumentalmusikken, kunstarten som ikke trenger støtte fra noen andre kunstarter, var den eneste som kunne uttrykke kunstens sanne vesen. Artikkelen fikk stort gjennomslag og skapte et bilde av Beethoven som en ensom, stridslysten kjempe. Den femte symfonien stemte godt overens med dette bildet.

Symfoniens popularitet trenger nok ikke forklares med noe annet enn dens kvaliteter. Den korte, kompakte innledningen er sann-

synligvis den klassiske musikkens mest velkjente og ikoniske tema. Den innehar både melodisk og rytmisk energi og griper umiddelbart tak i lytteren. Når det mer melodiøse andre temaet overtar er rytmikken fra åpningen fremdeles tilstede. Beethoven viser deretter sin suverene evne til å utvikle, variere og flette sammen et enkelt grunnmateriale med godt bevart substans og intensitet.

Første satsen varer i 7-8 minutter og er uten tvil noe av det mest overveldende man kan oppleve i en konsertsal. Spenningen opprettholdes imidlertid gjennom hele symfonien.

Andre sats består av variasjoner over to kontrasterende, men beslektede temaer. Det første, vakre og lyriske temaet høres først i bratsj og cello, mens det andre, presentert av horn og trompeter, er mer heroisk. Opprørsstemningen fra første sats dukker opp igjen i tredje satsens scherzo. Etter en lavmælt åpning hører man hornene spille den rytmiske figuren fra symfoniens innledning, men denne gangen går den over i et annet tema.

Etter en triodel bestående av en strengt konstruert fuge, først presentert av hardt arbeidende cellister og bassister, kommer scherzoen tilbake igjen, men denne gang lavmælt og mystisk i pizzicatoform. Melodien fra satsens åpning høres på nytt og leder over til den jublende finalen. Triumfen er et faktum, musikken beveger seg oppover i en dur-treklang og reisen fra mørket til lyset er fullført.

16.-23. sept 28. sept 14. okt 19. okt 26. okt 1. nov 9. nov 2.-20. des 10.-3. jan

La Traviata (samproduksjon, Kilden Opera) En kveld med Arve Tellefsen KOMMER Skrotsymfonien - familiekonsert Se vårt sesongprogram for Italia! abonnementsSkjønn musikk fra urolige tider fordeler Fædrelandsvennens Ønskekonsert Norsk, nytt og klassisk Nøtteknekkeren (samprod, Kilden Teater og Kilden Opera) Nyttårskonsert: Bernstein on Broadway

Kristiansand Symfoniorkester 1. F I O L I N Adam Grüchot Daniel Perek Lars Lunde Dorota Grüchot Rade Zivanovic Loussine Azizian Yuka Sato Jonas Båtstrand Karen Walthinsen Henriette A.L. Børven Solveig Husebø Josine van den Akker 2. F I O L I N Armando Toledo Aribú Andrea Hansen Pål Svendsberget Sigmund Eikeset Britta Swanberg Lene-Marie Helland Lars Audun Hadland Nataša Vidačić Svetlana Jelic Katarina Skogheim Maria Andrén B R ATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Zane Kalniņa Eckhard Kahle Jane Kärner Piotr Slowik Trygve-Johan Simonsen

C E L LO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Mari Marte W Wærvågen Jasper Havelaar Wolfram Kärner Anne Bræin Krisztina Eikeset KO N T R A BASS Erik Zeppezauer Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane Fredrik A. Blikeng

F LØY T E Nina Barkenes Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura OBO Roar Brostrøm Torunn Irene Kristensen KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik FAG OT T Odd Lyngstad Nana Ozaki Thea Iselin Øyhus HORN Simon Breyer Amanda S. Harrison Leif Tore Strandbakken Ove Repål

T RO M P E T Jens Forus Trym Dalene Eivind Bjørnevik T RO M B O N E Lars Brynestad Nils Tore Brunvatne Thor-Arne Martinsen T U BA Magnus V. Bjørgo HARPE Johanna Engedal PAU K E R Thomas Hansen S L AGV E R K Ellen Fjørtoft Henning Seldal

neste konsert K I L D E N O P E R A P R E S E N T E R E R - GA L L A KO N S E RT

LA TRAVIATA AV G I US E P P E V E R D I

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER - DIRIGENT: GIORDANO BELLINCAMPI SOLISTER: KARI POSTMA, AUDUN IVERSEN, ADAM FRANDSEN M.FL.

SAMMENSATT KOR AV KRISTIANSAND OPERAKOR, SANGERE FRA KILDEN VOKALENSEMBLE (TIDL. KSO) OG UIA

PREMIERE LØRDAG 16. SEPTEMBER SPILLES OGSÅ 19., 21. OG 23. SEPTEMBER KONSERTSALEN

KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

KILDEN.COM