Page 1

KONSEKVENSUTREDNING AV LUNCKEFJELL VEDLEGG – DELUTREDNINGER


Vedlegg 1

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Vedlegg 4

Vedlegg 5

Vedlegg 6

Vedlegg 7

Vedlegg 8

Vedlegg 9

Landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologi

Tittel:

«Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler.» Levert av: Norsk institutt for naturforskning, 2010. Forfattere: Dagmar Hagen, Nina E. Eide, Lars Erikstad, Steve Coulson og Roy Andersen.

Landskapsvirkninger av isbryting

Tittel:

«Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell» Levert av: Norsk institutt for naturforskning, 2010 Forfatter: Lars Erikstad

Marint miljø

Tittel:

«Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø» Levert av: Akvaplan-niva, 2010 Forfattere: Anita Evenset og Gunhild Garte Nervold

Forurensing

Tittel:

«Forurensing fra gruvedrift i Lunckefjell. Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø» Levert av: Akvaplan-niva, 2010 Forfattere: Anita Evenset og Guttorm N Christensen

Marthabreen

Tittel: «Konsekvensutredning av Lunckefjell. Konsekvenser for Marthabreen» Levert av: Professor Jon Ove Hagen, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, 2010

Støv

Tittel: «Støvavsetning ved Lunckefjell. Spredningsberegninger for gruvedrift» Levert av: Norsk institutt for luftforskning, 2010 Forfatter: Dag Tønnesen

Støy

Tittel: «Støyutredning Lunckefjell. Beregning av støy til omgivelsene» Levert av: Norconsult, 2010 Forfatter: Jan Anders Marheim

Klimabidragsanalyse og NOx-utslipp

Tittel:

«Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea på Svalbard» Levert av: Civitas, 2010 Forfatter: Eivind Selvig

Samfunn

Tittel: «Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard» Levert av: Norsk institutt for by- og regionforskning, 2010 Forfattere: Martin Lund-Iversen og Gro Koppen

Vedlegg 10 Utredningsprogram

Tittel: «Utredningsprogram for kulldrift i Lunckefjell på Svalbard» Laget av: Sysselmannen på Svalbard, 2008

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

521 Kulldrift i Lunckefjell p책 Svalbard Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler

2

3

4

5

6

Dagmar Hagen Nina E. Eide Lars Erikstad Steve Coulson Roy Andersen

7

8

9

10


1 NINAs publikasjoner

2

3

4

5

6

7

8

9

10

NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter.


1 Norsk institutt for naturforskning 2

Kulldrift i Lunckefjell p책 Svalbard Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler Dagmar Hagen Nina E. Eide Lars Erikstad Steve Coulson Roy Andersen

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

NINA Rapport 521

Hagen, D., Eide, N.E., Erikstad, L., Coulson, S. & Andersen, R. 2009. Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler. – NINA Rapport 521. 73 s. Trondheim, august 2010 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2093-4 RETTIGHETSHAVER

3

© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET

Åpen

PUBLISERINGSTYPE

Digitalt dokument (pdf)

4

KVALITETSSIKRET AV

Jørn Thomassen ANSVARLIG SIGNATUR

Inga E. Bruteig

OPPDRAGSGIVER(E)

5

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER

Sveinung Lystrup Thesen FORSIDEBILDE

Lunckefjell og Marthabreen © Dagmar Hagen, NINA

6

NØKKELORD

Dyreliv, geologi, konsekvensutredning, kulldrift, landskap, Lunckefjell, Svalbard, vegetasjon KEY WORDS

Fauna, geology, EIA, cole-mining, landscape, Lunckefjell, Svalbard, vegetation

7

8

9

KONTAKTOPPLYSNINGER

10

www.nina.no

NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01

NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24

NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01

2

NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15


NINA Rapport 521

1

Sammendrag Hagen, D., Eide, N.E., Erikstad. L., Coulson, S. & Andersen, R. 2009. Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler. – NINA Rapport 521. 73 s. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) ønsker å etablere gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard. Tiltaket innebærer bygging av en vei mellom utslag fra Svea Nord og over Marthabreen til Lunckefjellet, tilhørende masseuttak og daganlegg på begge sider av vegen. Eksisterende infrastruktur gjennom gruva Svea Nord og i Svea skal utnyttes til transport og utskiping. Gruva i Lunckefjell har en forventet driftsperiode på 4-8 år. Tiltaksområdet ligger i grenseområdet til Nordenskiöld Land nasjonalpark. Denne utredningen omfatter følgende tema fra utredningsprogrammet for Miljø: landskap, vegetasjon og planteliv, det terrestre dyreliv (fugl, pattedyr og invertebrater) og geologiske forekomster inklusive fossiler. Det marine dyreliv dekkes av annen utreder. Konsekvenser av tiltaket vurderes for etableringsfasen, driftsfasen og avviklingsfasen. Etter at driften er avsluttet skal inngrepene fjernes og landskapet skal så langt mulig tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Tiltaket vil ha en effekt for landskapet på Marthabreen. Dette inngrepet vil også være synlig fra Reindalen og områder inne i Nordenskiöld Land nasjonalpark. Under driftsfasen vil SNSG etablere tekniske anlegg som endrer fordelingen av villmark og inngrepsnære områder slik disse er definert i INON-systemet på fastlandet. Kulldrift i Lunckefjell vil pågå en begrenset tidsperiode og hvis inngrepene (veimasser etc.) fjernes etter bruk kan man tenke seg at INON-status kan gjenopprettes. I forhold til områdets INON-status bør det gjøres forvaltningsmessige vurderinger av om man ønsker å anvende INON-metodikk på Svalbard, og om inngrepene etter anleggsslutt vil være av en størrelsesorden som varig påvirker INON-statusen i området. Dette er både et prinsippielt spørsmål for forvaltningen, men selvfølgelig også avhengig av hvordan restaureringen av området gjennomføres etter at gruvedriften avsluttes. Tiltaket berører Marthabreens sidemorene men oppfattes for øvrig ikke å ha effekter på verdifulle geologiske forekomster. Driften vil medføre noe avrenning av forurenset gruvevann til Marthabreen (selv om gruvevannet i utgangspunktet skal dreneres ut gjennom Svea nord). Gruvevannet fortynnes av store mengder smeltevann fra breen og vil delvis bindes til partikler i vannet på veg ned breen og ut i dalen. Forurensing kan potensielt ha noe effekt på invertebratfaunaen lokalt rundt gruveinnslag, drivstoffanlegg, vei og andre inngrep. Men inngrepene ligger i områder uten vegetasjon, og dermed også med svært lite forekomst av invertebrater. Avstand og uttynning gjør at forurensing ikke ansees å ha innvirkning på vegetasjon eller fauna nedenfor breen og i Reindalen. Transport over land vinterstid kan potensielt ha effekt på dyreliv. Stipulert transportbehov vil sannsynligvis ikke få et omfang som gir forstyrrelseseffekter på bestandsnivå, men det er viktig å begrense og konsentrere denne transporten så langt det er mulig. Dersom all motorisert ferdsel over land gjøres på snødekt og frossen mark vil dette ikke ha effekt på vegetasjon eller flora i området. Rapporten skisserer avbøtende tiltak knyttet til etablering, drift og avviking av gruvedriften i Lunckefjell. Hagen, D. (dagmar.hagen@nina.no), Eide, N. E. (nina.eide@nina.no), Andersen, R. (roy.andersen@nina.no) NINA, 7485 Trondheim. Erikstad, L. (lars.erikstad@nina.no), NINA, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Coulson, S. (Steve.Coulson@unis.no) UNIS, Pb 156, 9171 Longyearbyen 3

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

NINA Rapport 521

Abstract

2

3

4

5

6

7

Hagen, D., Eide, N.E., Erikstad. L., Coulson, S. & Andersen, R. 2009. Coal mining at Lunckefjell, Svalbard. Environmental impact assessment: landscape, vegetation, wildlife and geology. – NINA Report 521. 73 pp. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) plans to start mining in Lunckefjell, Svalbard. The plan includes a new road over the Marthabreen glacier, aggregated supply areas and technical installations in both ends of the road. Existing infrastructure through the mine Svea Nord and in the Svea area will be used for transport and shipping. The Lunckefjell mine has an expected working period of 4-8 years. The area borders Nordenskiöld Land National Park. This report covers the following themes of impact assessment scheme: landscape, vegetation and flora, terrestrial wildlife (birds, mammals and invertebrates) and specified sites of geological value (including fossils). The marine wildlife is not included in this report. The assessment put focus on all stages of the mining operation including the establishing and closing periods. In the closing period all technical installations will be removed and the landscape will as far as possible be restored to original state. The mining operation will have a landscape impact on the glacier landscape on Marthabreen. The installations will be visible from Reindalen within the Nordenskiöld Land National Park. Under the operating period SNSG will establish technical installations that will alter the present wilderness stat of the area as defined by the INON approach. The future wilderness status will depend on how well the landscape can be restored during the closing period. The plans will not have large effects on specified sites of geological value. The mining operation will give some discharge of polluted water to the hydrologic system of Marthabreen. The main discharge will be pumped out to the Svea area and handled there. The polluted water has a potential effect on invertebrate fauna near the outlet. These areas are, however, without vegetation and have very few invertebrates. It is a long distance over the glacier down to the main valley and more vegetated areas. The pollution will be highly diluted and any resulting pollution of natural systems below the glacier is assessed to be minor. Transport over the glacier in wintertime can have an effect on wildlife. Planned transport frequency will possibly not cause negative effects at the population level. It is however important to limit and concentrate the transport as much as possible. As long as all motorized traffic is restricted to frozen and snow-covered periods the mining operation and transport over land will have no effects on vegetation and flora in the area. The report indicates mitigations linked to all phases of the planned mining operation.

8

Hagen, D. (dagmar.hagen@nina.no), Eide, N. E. (nina.eide@nina.no), Andersen, R. (roy.andersen@nina.no) NINA, 7485 Trondheim. Erikstad, L. (lars.erikstad@nina.no), NINA, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Coulson, S. (Steve.Coulson@unis.no) UNIS, Pb 156, 9171 Longyearbyen

9

10 4


NINA Rapport 521

1

Innhold Sammendrag ............................................................................................................................ 3 Abstract .................................................................................................................................... 4 

2

Innhold...................................................................................................................................... 5 Forord ....................................................................................................................................... 6  1  Bakgrunn ............................................................................................................................. 7 

3

2 Tiltaksbeskrivelse og influensområde .............................................................................. 8  2.1  Planlagt virksomhet ....................................................................................................... 8  2.2  Influensområdet .......................................................................................................... 10  3  Metode ............................................................................................................................... 12  3.1  Eksisterende kunnskap ............................................................................................... 12  3.2  Innhenting av ny kunnskap ......................................................................................... 13  3.3  Konsekvensvurdering .................................................................................................. 13  4  Status og verdier .............................................................................................................. 15  4.1  Tiltakets nærhet til Reindalen og Nordenskiöld Land nasjonalpark ............................. 15  4.2  Landskap .................................................................................................................... 16  4.2.1  Landskapsbeskrivelse og landskapstyper ........................................................ 16  4.2.2  Inngrepsfri natur (INON) ................................................................................... 20  4.3  Vegetasjon og planteliv ............................................................................................... 21  4.3.1  Vegetasjonstyper .............................................................................................. 21  4.3.2  Plantefunn og artsmangfold .............................................................................. 28  4.4  Dyreliv (fugl, pattedyr og insekter)............................................................................... 29  4.4.1  Øksosystemproduktivitet .................................................................................. 30  4.4.2  Status for invertebrater i området ..................................................................... 31  4.4.3  Status for fugl i området ................................................................................... 32  4.4.4  Status for pattedyr i området ............................................................................ 39  4.5  Geologiske forekomster og/eller fossiler ..................................................................... 44  5  Sårbarhet og konsekvenser ............................................................................................. 45  5.1  Landskap .................................................................................................................... 45  5.2  Vegetasjon og planteliv ............................................................................................... 55  5.2.1  Vurdering av effekter fra forurensing ................................................................ 55  5.2.2  Andre påvirkningsfaktorer på vegetasjon og planteliv? .................................... 56  5.3  Dyreliv ......................................................................................................................... 57  5.3.1  Påvirkningsfaktorer ........................................................................................... 57  5.3.2  Sårbarhet og effekter på ulike artsgrupper ....................................................... 58  5.3.3  Oppsummering av konsekvenser for dyrelivet .................................................. 64  5.4  Geologiske forekomster .............................................................................................. 65  6  Samlet vurdering og avbøtende tiltak ............................................................................. 66  6.1  Tiltakets konsekvenser ................................................................................................ 66  6.2  Avbøtende tiltak .......................................................................................................... 67 

4

5

6

7

8

9

7 Referanser ......................................................................................................................... 69  Vedlegg 1 – Tegnforklaring vegetasjonskart ...................................................................... 72 

10 5


1

NINA Rapport 521

Forord

2

3

4

5

6

7

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) driver i dag ut kull i Svea Nord på Svalbard. Kullreserven i Svea Nord kjerneområde går mot slutten, og kullreserven i Lunckefjell, som ligger nordøst for Svea og på andre sida av Marthabreen, er den neste forekomsten som SNSG ønsker å utnytte. SNSG ønsker å utvinne kull i Lunckefjell og utnytte eksisterende infrastruktur i Svea Nord og Svea til transport og utskiping. Etablering av gruvedrift i Lunckefjell utløser krav om konsekvensutredning. SNSG har utarbeidet utkast til utredningsprogram som ble godkjent av Sysselmannen 13.06.2008. Med bakgrunn i utredningsprogrammet har SNSG bedt NINA utarbeide konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv (fugl, pattedyr og insekter) og geologiske forekomster og/eller fossiler. Det gjennomføres samtidig en rekke delutredninger som tilsammen dekker de tema som utredningsprogrammet beskriver. NINA har hatt god nytte av å lese andre utredninger og hatt kontakt med flere av utrederne. Utredningen er basert både på sammenstilling av eksisterende kunnskap og innhenting av ny kunnskap. Det er gjennomført feltstudier og befaringer i influensområde ved flere anledninger gjennom utredningsperioden. Prosjektleder hos NINA har vært Dagmar Hagen. Arbeidet med denne utredningen er gjennomført i perioden august 2008 til september 2009. Beskrivelse og vurdering av landskap og geologiske forekomster er gjort av Lars Erikstad (NINA), dyreliv av Nina E. Eide (NINA), Steve Coulson (UNIS) og Roy Andersen (NINA), vegetasjon og planteliv av Dagmar Hagen (NINA). Tommy Sandal og Elise Strømseng har utført feltbefaringen på dyreliv for NINA. Eva Fuglei (Norsk polarinstitutt) har gitt informasjon om kjente fjellrevlokaliteter, Jesper Madsen, (Danmarks miljøundersøkelse) har gitt tilgang til registreringer på gjess. Jane Uhd Jepsen, (NINA/Norsk polarinstitutt), Hans Tømmervik (NINA), Frank Hansen (NINA) og Mary S. Wisz (Danmarks miljøundersøkelse) har tilrettelagt digitale kartgrunnlag og publiserte prediksjonmodeller for bruk i denne utredningen. Jon E. Hals i firmaet Grafonaut har bistått med visualiseringene. Takk også til SNSG sitt mannskap på boreriggene for registrering av fugl i området rundt boreriggene i sommer. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Sveinung Lystrup Thesen. Takk for godt samarbeid og for tilrettelegging av informasjon og formidling av kontakt til de andre utrederne. Kontakt med andre utredere har vært nyttig og viktig for de beskrivelsene og vurderingene vi har gjort.

Trondheim, august 2010

8

Dagmar Hagen

9

10 6


NINA Rapport 521

1

1 Bakgrunn Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG) ønsker å etablere gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard (forhåndsmelding sendt Sysselmannen 03.03.2008, se figur 2.1). Kullressursen i Lunckefjell ligger nordøst for gruva Svea Nord som drives av SNSG i dag. For å få atkomst til Lunckefjellet ønsker SNSG å bygge en vei mellom utslag fra Svea Nord og over Marthabreen til Lunckefjellet. Dette innebærer inngrep som masseuttak, daganlegg og vei. Dagens infrastruktur i Svea Nord skal benyttes til transport av kull og avløpsvann, samt transport av arbeidere og alt nødvendig utstyr. Bosetting og funksjonene i Svea videreføres i driftsperioden for Lunckefjell. Utkast til utredningsprogram er utarbeidet av SNSG og sendt til Sysselmannen på Svalbard (SMS) sammen med forhåndsmeldingen. Utkastet har vært ute til høring og endelig utredningsprogram ble fastsatt av SMS 13.06.2008 (jfr. Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard). Utredningsprogrammet inneholder en rekke tema, inkludert tiltaksbeskrivelse og vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn. Utredningen skal gi en beskrivelse av verdier i utredningsområdet, vurdere konsekvensene av 0-alternativet og alternativ 1 og omfatte forslag til avbøtende tiltak. Byggingen av vei og daganlegg på Marthabreen skal etter planen gjennomføres sommeren 2012, oppfaringen av gruva i 2013 og 2014, og produksjonen starte i 2015. Det utarbeides en rekke delutredninger for å dekke alle tema som utredningsprogrammet beskriver. Denne rapporten omfatter følgende tema i utredning ”Miljø”: - landskap - vegetasjon og planteliv - dyreliv (fugl, pattedyr og insekter) - geologiske forekomster og/eller fossiler Utredningene skal beskrive verdier og forekomster i influensområdet for hvert tema, inkludert viktige funksjonsområder, forekomster av trua eller sjeldne arter og landskap. I temautredningen om landskap skal også framstilling av urørthet og forekomst av inngrepsfrie områder (INON) vektlegges. For hvert tema skal utredningen vurdere og belyse virkningen av tiltaket i alle faser (etablering, drift og avvikling). I tillegg skal det for hvert tema vurderes og eventuelt foreslås avbøtende tiltak, samt vurderes behov for overvåking eller oppfølging. Utredningen omfatter konsekvenser knyttet til selve gruvevirksomheten i Lunckefjell og Svea, inkludert veg over Marthabreen og influensområdet ned mot Reindalen. Denne utredningen er avgrenset til å omfatte effekter i det terrestriske miljøet. Effekter knyttet til utskiping av kull gjennom Van Mijenfjorden utredes av Akvaplan-niva. Temaet er også tidligere utredet knyttet til utskiping fra Svea (Pedersen et al., 2001). Utredningen omfatter ikke vurdering av nasjonale eller internasjonale forhold knyttet til fortsatt kulldrift, transport av kull til fastlandet, klimaendringer etc.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 7


1

NINA Rapport 521

2 Tiltaksbeskrivelse og influensområde

2

3

4

5

6

2.1 Planlagt virksomhet Den planlagte virksomheten i Lunckefjell kan deles inn i ulike faser: Oppstart, drift og avvikling. Konsekvenser skal vurderes for alle fasene. De ulike fasene omfatter aktiviteter med forskjellige typer inngrep og aktiviteter. Plassering og utforming av de tekniske inngrepene og omfang, type og varighet av aktivitet knyttet til anlegget, samt forurensing er avgjørende for å vurdere konsekvenser av tiltaket. I oppstartsfasen skal det etableres infrastruktur som binder sammen eksisterende infrastruktur i Svea Nord med det nye anlegget i Lunckefjell. Dette omfatter bygging av veg over Marthabreen for transport av utstyr og folk inn og ut av gruva, samt transport av kull på lastebil over til eksisterende transportbånd inne i Svea Nord (se figur 2.2. og 2.3). Det skal etableres et daganlegg ved utslaget fra Svea Nord for omlasting av kull og et daganlegg ved innslaget i Lunckefjell for bygninger, mellomlager av maskiner, utstyr og kulltipp. Det er stipulert behov for transport av fem tyngre anleggsmaskiner, samt brakker og utstyr under oppbyggingsfasen, tilsvarende ca 20 turer over land gjennom Reindalen/Lundströmdalen og opp Marthabreen. Det er satt et eventuelt ved behov for transport av drivstoff over land i oppbyggingsfasen. Etter planen skal utslaget fra Svea Nord stå klar innen anleggsarbeidene på Marthabreen starter, slik at transport av drivstoff kan foregå gjennom gruva og ikke over land. Øvrig ferdsel knyttet til etablering av veg og daganlegg gjennomføres også gjennom Svea Nord. Det er stipulert behov for ca 60 helikopterflyginger for transport av personell over 30 dager i oppbygningsfasen. SNSG forventer at dette behovet kan reduseres betydelig ettersom atkomsten via Svea Nord skal stå klar da. I forbindelse med etableringen av veg og arealene som daganleggene skal plasseres på er det behov for løsmasser og areal for massedeponi av overskuddsmasser. Stedegne masser (morenemateriale og urmateriale) skal hentes fra området ved utslaget fra Svea Nord (figur 2.2). Oppstartsfasen vil generere støy fra transport, anleggsarbeid og sprenging. Gjennom oppstartsfasen og over i driftsfasen er det også behov for etablering av rømningsveier i fjellsidene, lokaliseringen av disse ut mot Reindalen er ennå ikke konkret planlagt, men det tas her høyde for at det kan bli nødvendig med nødutganger også i denne enden av gruva.

7

8

9

10

Figur 2.1. Plasseringen av tiltaksområdet (sirkel) i indre deler av Reindalen. Bre er farget grått, morener grønt og kotene er gule. Kartkilde: Norge Digitalt.

8


NINA Rapport 521

1

2

3

4

5 Figur 2.2. Ortofoto over Marthabreen med de viktigste tiltakselementene inntegnet. Rød strek viser planlagt vei og riggområder, rødt raster viser masseuttaksområde vest for breen. Røde sirkler viser områder for planlagte og mulige nødutganger. Grønn strek viser nasjonalparkgrensen. I driftsfasen skal kullet som tas ut transporteres over breen, gjennom eksisterende transportbeltesystem i Svea Nord til utskiping fra Svea. Selve kullproduksjonen genererer avløpsvann (driftsvann og eventuelt noe smeltevann) med innhold av forurensende stoffer. Dette driftsvannet skal også kanaliseres i rør over breen og ut gjennom Svea Nord. Når kull tas ut av fjellet blir det spylt med vann for å redusere støvmengden. Dermed er det en del vann i kullet når det tas ut av gruva. Direkte avrenning fra kullet kan være en kilde til forurensing nedover breen og potensielt ut til Reindalen. Bruk av kjemikalier, ulike olje- og renseprodukter er kilder til forurensing i driftsfasen, spesielt dersom det oppstår uhell eller spesielle situasjoner. Transporten av kull over Marthabreen kan føre til spredning av kullstøv i nærområdet til vegen, SNSG legger opp til å redusere dette gjennom bruk av lastebil med overbygg. Støy og forurensing fra transport over breen og fra annen ferdsel som genereres av tiltaket (inkludert biler, helikopter, snøskuter, tråkkemaskiner) er også påvirkning som er relevant for flere utredningstema i denne rapporten.

6

7

8

Også i driftsfasen kan det være behov for uttak av løsmasser for vedlikehold av vegen.

9

10 9


1

NINA Rapport 521

2

3

4

5 Figur 2.3. Lunckefjell-anlegget sett mot sørøst med vei over Marthabreen, mellom Svea Nord og innslagsområde Lunckefjellet. Fotomontasje på orthofoto: SNSG.

6

7

Den forventa driftsperioden for gruva i Lunckefjell er 4-8 år avhengig av driftsintensiteten. Med så kort tidsperspektiv blir også konsekvensvurderinger for avviklingsfasen en viktig del av utredningen. Etter at driften er avsluttet skal inngrepene fjernes og landskapet skal så langt mulig tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Tekniske installasjoner, veger og anlegg skal fjernes og masser legges tilbake eller plasseres så det blir mest mulig likt opprinnelig terreng. Denne fasen vil også generere en del støy og potensiell forurensing knyttet til anleggsarbeid og transport. Ved tilbakeføring er det stipulert ca 20 turer over land gjennom Reindalen/Lundströmdalen. Spørsmålet om det blir restinngrep og varige spor i landskapet er viktig for vurdering av miljøkonsekvensen av tiltaket.

2.2 Influensområdet

8

9

Utredningsprogrammet sier tydelig at influensområdet kan variere fra fagtema til fagtema og at hver delutredning skal vurdere influensområdet for sitt tema. Det er ulike faktorer som avgrenser influensområde for det enkelte tema. Spesielt for tema landskap er synlighet en sentral faktor for avgrensing. Avrenning og dreneringsmønster fra breen og ned mot Reindalen er sentral faktor for avgrensing av influensområde for tema vegetasjon og deler av tema dyreliv. Plassering av tekniske inngrep og forventet ferdsel har betydning som influensfaktor for alle tema som omfattes av denne rapporten, spesielt dyreliv og landskap. Figur 2.4 viser undersøkelsesområdet rundt Marthabreen og indre delen av Reindalen. Den røde sirkelen angir et område med en diameter på 5 km fra et sentralt punkt i tiltaksområdet. Arealet innenfor denne sirkelen ansees som det sentrale influensområdet og definerer undersøkelsesområdet for inngående kartlegging og vurdering gjennom rapporten.

10 10


NINA Rapport 521

Lunckefjell ligger på Nordenskiöld Land mellom midtre/øvre del av Reindalen og Svea. Kullforekomsten i Lunckefjell er i kullaget som kalles Longyearfløtsen. I Svea Nord drives det i dag på Sveafløtsen, som er best utviklet i dette området. For å utnytte infrastrukturen i Svea Nord planlegges det en veg over Marthabreen som ligger mellom Lunckefjell og Svea Nord (figur 2.3). Marthabreen drenerer ned til Reindalen. Grensa til Nordenskiöld Land nasjonalpark går på tvers av breen ca 2 km nedenfor (nord for) den planlagte vegen (figur 2.2.) men bare ca 350 meter nedenfor nordgrensen for det området som er planlagt til masseuttak.

1

2

3

4

5

6 Figur 2.4. Undersøkelsesområdet slik det er referert i rapporten. Den sentrale delen av området angis her som en sirkel med radius 5 km med utgangspunkt i midten på det foreslåtte tiltaksområdet. Små røde sirkler viser områder for planlagte nødutganger. Inngrepsplanene vist som i figur 2.2.

7

8

9

10 11


1

NINA Rapport 521

3 Metode

2

3

4

5

Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20020628-0650-002.html#3 sier at ”Virksomheter som trenger tillatelse etter svalbardmiljøloven § 57 ..... og som kan få mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, .... skal konsekvensutredes av tiltakshaver”. Formålet med den delen av konsekvensutredningen som omfattes av denne rapporten skal være å klargjøre virkninger det omsøkte tiltaket kan ha for landskap, dyreliv, planteliv og geologi. Gjennom denne prosessen skal det sikres at det gjøres nødvendige vurderinger i planleggingsfasen og at det kan settes nødvendige vilkår for tiltaket eller virksomheten. Konsekvensene for hvert tema i denne utredningen skal vurderes for alternativ 1 i forhold til 0alternativet. I utredningsprogrammet for kulldrift i Lunckefjell er 0-alternativet en beskrivelse av dagens planstatus og framskriving av aktiviteten i Svea Nord og Sveagruva uten etablering av drift i Lunckefjell. SNSG har gjort en separat vurdering av hva som vil være 0-alternativet for tiltaket gitt ulike alternative framskrivinger for Svea Nord og Sveagruva (Notat til utrederne, datert 07.01.2009). SNSG konkluderer med at 0-alternativet innebærer avvikling av gruvedriften i Svea-området i løpet av en periode på 6-7 år etter 2010. Alternativ 1 er drift i Lunckefjell slik det beskrevet i forhåndsmeldingen og beskrivelsen som utarbeides av selskapet i forbindelse med KU-arbeidet. 0-alternativet innebærer ingen nye inngrep i området. Beskrivelsene og vurderingene for de tema som er omfattet av denne utredningen er basert på eksisterende kunnskap og på innhenting av ny kunnskap.

3.1 Eksisterende kunnskap

6

Det er gjort en gjennomgang av kjente kilder, observasjoner og rapporter og vitenskaplige publikasjoner. Standard digitalt kartmateriale, tilgang på terrengdata og nye flybilder (stilt til disposisjon fra SNSG) har vært sentrale i arbeidet med rapporten.

7

Sammen med eksisterende kart over geologi, kvartærgeologi, geomorfologi og vegetasjon (Major et al., 2001, Tolgensbakk et al., 2001) er grunnlagsdataene analysert med tanke på fordeling av landformer, natursystemer, landskapsdeler og landskapstyper. Analysene er delvis gjort som overlayanalyser på GIS-plattformene ArcGIS/ArcView og dels som rasteranalyser i ESRI-modulen Spatial Analyst. I enkelte tilfeller er det også digitalisert manuelt ut fra tolkninger av billedmaterialet (ortofoto).

8

For å få oversikt over kjente plantefunn har vi brukt Artskart http://artskart.artsdatabanken.no/ og har i tillegg hatt tilgang på data fra herbariedatabasene ved Vitenskapsmuseet (NTNU) og Tromsø Museum (Universitetet i Tromsø). Plantedata fra herbariene omfatter alt eksisterende materiale fra tiltaksområdet som er digitalisert på nåværende tidspunkt. Opplysninger basert på det satellittbaserte vegetasjonskartet for Svalbard (Johansen et al., 2009) er også vurdert for influensområdet.

9

10

Det eksisterer egna datakilder for flere aktuelle arter under utredningen på dyreliv. Temaet har vært utredet for SNSG tidligere blant annet knyttet til konsekvensutredningene av vegutbygging mellom Longyearbyen og Svea (Norang Bye and Hansson, 1991), KOVLYS (Anon., 1994) og utbyggingen av Svea Nord (og delutredninger under denne). Kunnskap fra disse utredningene er gjenbrukt og supplert i denne utredningen. I tillegg har vi brukt data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt (villreindelen, se Solberg et al. (2008)), registreringer av gjess og informasjon om registrerte hilokaliteter for fjellrev. Det er gjennom årene også registrert artsforekomster på mer frivillig basis. Dette dekker imidlertid stort sett ytre Reindalen og er ikke like relevant for denne vurderingen, men det er tatt med som sammenlikning og hentet fram på www.artsobservasjoner.no (Georg Bangjord, pers med.).

12


NINA Rapport 521

Norsk Polarinstitutt har gjort en omfattende sammenstilling over Svalbards geologi og landskap (http://npweb.npolar.no). Dette omfatter både vitenskapelige sammenstillinger med referanser, mer populærvitenskapelige fremstillinger og omfatter også oversikter over spesielt verneverdige områder. Disse beskrivelsene er brukt som underlag for vurderingene knyttet til geologi og landskap.

1

2

3.2 Innhenting av ny kunnskap Det er beregnet en digital høydemodell basert på detaljerte koter som er stilt til disposisjon fra oppdragsgiver. Denne høydemodellen er brukt ved analyse av landformer, landskapsenheter og synlighetsanalyse av planlagte inngrep, og er også brukt til å effektivisere søk etter fjellrevhi under feltbefaring. Det er gjort egne feltregistreringer innenfor influensområdet gjennom feltbefaringer for hvert utredningstema. Fokus her var å supplere eksisterende kunnskap og samle data om forekomst av arter, funksjonsområder og naturtyper, samt legge grunnlag for å vurdere konsekvens på hvert tema. Det ble i tillegg tatt en god del bilder for bruk i visualisering av påvirkning på landskap. På tema vegetasjon og planteliv ble feltbefaringer gjennomført som systematiske søk etter arter og vegetasjonssamfunn langs Marthabreen, gjennom moreneområdet foran breen og videre utover elvesletta ned mot Reindalselva. Forekomst av arter og plantesamfunn ble notert og stedfestet. Det var fokus på søk etter eventuelle sjeldne eller spesielle forekomster. Det ble også gjort vurderinger av vegetasjonens sårbarhet i forhold til ferdsel. For tema dyreliv ble det lagt opp til en systematisk registrering av forekomst av ulike arter, slik det er utført i flere av de refererte publikasjonene (Eide et al., 2001, Solberg et al., 2008, Jepsen et al., 2002, Wisz et al., 2008, Fox et al., 2009). Forekomst ble referert til nærmeste 1x1km UTM rutenett. Ortofotoene, den genererte høydemodellen, prediksjonsmodellene (se under) og rekognosering fra lufta ble også brukt aktivt for å fokusere registreringen mot særlig aktuelle områder. Det ble gjort søk etter hekkende vadefugl etter metoder beskrevet i Pierce (1993). I tillegg ble mannskapet oppe på boreriggene bedt om å registrere tilfeldige observasjoner av alle forekommende art (ansvarlig for dette var Trygve Dahl, SNSG). Helikoptermannskapet ble også bedt om å notere observerte arter i det helt sentrale influensområdet (innenfor 2 km fra boreriggene). Vi har også fått tilgang til nylig publiserte prediksjonmodeller for forekomst av svalbardrype (Pedersen et al., 2007) og kortnebbgås (Wisz et al., 2008) som begge dekker hele Nordenskjöldland. Basert på terrengvalg hos fjellrev (Jepsen and Eide, 2003, Eide et al., 2001) har vi brukt den genererte høydemodellen for å kunne indikere forekomst av ynglelokaliteter for fjellrev.

3

4

5

6

7

8

3.3 Konsekvensvurdering En konsekvensvurdering består av flere arbeidsprosesser (Tesli et al., 2006). Et sentralt første punkt er en prioritering av de viktigste beslutningsrelevante problemstillinger som er aktuelle. Dette er normalt gitt i form av et utredningsprogram og inngår derfor ikke i en fagrapport som denne. Neste steg er å vurdere konsekvensen av et gitt inngrep ut fra egenskapene til tiltaket (omfang, teknisk utførelse og geografisk plassering) og verdier og sårbarhet i influensområdet. Avhengig av sårbarheten til området (Kværner et al., 2006), vil tiltaket ha en effekt som ved en analyse av verdiene i området (Erikstad et al., 2006) gir grunnlag for å spesifisere hvilken konsekvens tiltaket vil få for de ulike utredningstemaene (figur 3.1.). Denne måten å forstå arbeids13

9

10


1

NINA Rapport 521

prosessene i en konsekvensanalyse på er mer eller mindre tydelig spesifisert i ulike myndigheters veiledningsmateriale. Tydeligst er metodikken beskrevet i Vegdirektoratets håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006).

2

En viktig del av konsekvensanalysen er å se hvilke forutsetninger som ligger til grunn for konklusjonene og hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle. Disse to momentene kan følge hverandre tett dersom avbøtende tiltak innebygges i planforutsetningene før konsekvensutredningen ferdigstilles. I forbindelse med gruvedrift i Lunckefjell er spørsmålet om fjerning av tekniske anlegg og spor etter avsluttet gruvedrift et eksempel på at hensynet til gjennomføring av avbøtende tiltak kan få betydning for selve planleggingen og gjennomføringen av tiltaket.

3

4

5

Figur 3.1. Sammenhengen mellom sårbarhet, verdi og konsekvens i en konsekvensanalyse (Erikstad et al., 2006, Statens vegvesen, 2006).

6

7

8

9

10 14


NINA Rapport 521

1

4 Status og verdier Beskrivelse og verdisetting bygger på standard begrepsapparat for vurdering av biologisk og geologisk mangfold. Forekomst av rødlistearter, sjeldne arter eller geologiske forekomster er sentralt i verdivurderingen. Men verdi er ikke en entydig størrelse, og en lokalitet eller et område kan inneholde ulike elementer som verdivurderes ulikt (Erikstad et al., 2006). Dette innebærer at en lokalitet som vurderes å ha liten verdi for biologisk mangfold ikke dermed kan karakteriseres som verdiløs. For eksempel kan en lokalitet ha en estetisk og opplevelsesmessig landskapsverdi uten at den inneholder rødlista eller sjeldne arter.

2

Verdifulle naturtyper er ikke definert for Svalbard (i motsetning til fastlandet der DN-Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2006) beskriver naturtyper av spesiell verdi for biologisk mangfold). Det er likevel gjort vurderinger på naturtypenivå, basert på kjennskap til kriteriene for fastlandet og kunnskap om de vurderte områdene. Denne tilpasningen til naturtypekartlegging for Svalbard er drøftet av Hagen & Prestø (Johansen et al., 2009).

3

For Svalbard eksisterer det formaliserte rødlister kun for artsgruppene karplanter, fugl og pattedyr (Kålås et al., 2006). Det finnes imidlertid relativt gode oversikter for noen andre artsgrupper som gjør det mulig å vurdere sjeldenhet og sårbarhet på en tilfredsstillende måte for dette formålet (Elvebakk and Prestrud, 1996). For noen artsgrupper er det svært begrenset kunnskap om arters forekomst, spesielt for virvelløse dyr. En generell vurdering av kunnskapsnivået er grunnen til at man hittil ikke har laget rødlister for andre artsgrupper på Svalbard.

4

Utredningsprogrammet spesifiserer at det skal gjøres en analyse av områdets INON-status. INON (Inngrepsfrie Naturområder i Norge (http://www.dirnat.no/inon)) er en klassifisering av landarealer i forhold til inngrepsstatus som er beregnet for hele fastlandsnorge. INON-områder er definert til å være alle områder som ligger mer enn 1 km i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. INON er ikke definert for Svalbard. Det er relativt lett å gjøre INON-beregninger på Svalbard, basert på eksisterende kartmateriale og kart over planlagte inngrep. Det er imidlertid viktig med en diskusjon om kriteriene på Svalbard bør være de samme som benyttes på fastlandet eller om Svalbards villmarkspreg betinger en strengere kriteriebruk mer i balanse med de generelt strenge miljøforskriftene på Svalbard. Dette er i utgangspunktet ikke et faglig spørsmål, men et spørsmål som må avklares forvaltningsmessig og politisk. I forhold til gruvedrift i Lunckefjell er det også behov for en tilsvarende avklaring av betydningen av større tekniske inngrep som er av midlertidig karakter.

5

Det er for tiden et omfattende utviklingsarbeid på gang med en naturtypeinndeling som skal dekke hele Norge, inkludert Svalbard. Systemet heter Naturtyper i Norge (NiN) og skal fungere som et standardisert begrepsapparat for naturmangfoldvariasjon. NiN er i prinsippet ferdigstilt (www.artsdatabanken.no), men er foreløpig i liten grad utprøvd i praksis. Som en del av landskapsanalysen har vi brukt begreper og inndelinger fra NiN.

7

4.1 Tiltakets nærhet til Reindalen og Nordenskiöld Land nasjonalpark Utredningsprogrammet legger spesielt vekt på tiltakets nærhet til Reindalen og Nordenskiöld Land nasjonalpark. Selve Lunckefjell, vegen over Marthabreen og eventuelle daganlegg er planlagt utenfor nasjonalparken. Det er mulig at det blir nødvendig med to nødutganger innenfor grensene til nasjonalparken. Vernegrensa går midt nede på Marthabreen, og breen drenerer til Reindalen. Tekniske inngrep oppe på breen vil være synlig fra nasjonalparken (se figur 2.2). Vi er spesielt bedt om å vurdere tiltakets eventuelle påvirkning på nasjonalparken. Formålet med fredningen er ”å bevare et storslått, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk dal- og kystlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske proses-

15

6

8

9

10


1

2

NINA Rapport 521

ser, landskapselementer, kulturminner, som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv...”. I verneformålet trekkes spesielt fram viktigheten av å bevare høgproduktive områder (frodig vegetasjon, våtmarksområder, områder med rikt dyreliv), spesielle kvartærgeologiske formasjoner og dal-landskapet i Reindalen (som det største isfrie dalføret på Svalbard). Verneforskriften har en del punkter som er relevante for denne utredningen, og blir vurdert under hvert enkelt tema der det er relevant. Noen aktuelle forutsetninger og føringer for utredningen:

3 Verneforskriften fastslår at det ikke skal iverksettes virksomhet som kan påvirke ”landskap eller naturmiljø”.  Synligheten til inngrep fra nasjonalparken og eventuelle inngrep inne i nasjonalparken blir spesielt vurdert i utredningen.

4

5

6

7

All ferdsel i nasjonalparken kan reguleres gjennom forskriften. Øvre del av Reindalen er skuterfritt område etter 1. mars, men åpent for gjennomkjøring for fastboende og nyttekjøring langs faste traseèr.  Både effekter av eventuell endring i ferdsel (type og omfang), samt inngrepenes synlighet fra ferdelsårene vurderes i utredningen. All forurensing og forsøpling til luft/vann/grunn er forbudt i nasjonalparken.  Forurensing på Marthabreen dreneres til Reindalen. Vurdering av sannsynlighet for effekter av forurensing er derfor en vesentlig del av utredningen. Det kan gis dispensasjon til å etablere luftesjakter og rømningsveger innenfor nasjonalparken.  Synlighet og eventuelle effekter for landskap, naturmiljø og INON vurderes i utredningen.

4.2 Landskap 4.2.1 Landskapsbeskrivelse og landskapstyper

8

9

10

Lunckefjell er fjellmassivet øst for Marthabreen som igjen ligger øst for dagens kulldrift i Svea Nord. Marthabreen ligger i en sidedal med botner til Reindalen. Berggrunnen domineres av relativt flattliggende tertiære bergarter (Grumantby- og Hollenderdalformasjonen) med hovedsakelig sandstein over Basilikaformasjonen med mørk leirskifer og siltstein. Under dette ligger Firkantformasjonen med sandstein, siltstein og leirskifer med kullfløtser (Major et al., 2001). I Lunkefjellområdet er det i tillegg blottet sandsteiner, siltsteiner og leirskifer som tilhører Carolinefjellformasjonen fra middeljura-underkritt (ca. 145 mill. år gamle). De flattliggende sedimentære bergartene fører til platåfjell, som har stor innvirkning på landskapsbildet. Reindalen er en stor og vid dal med en svært flat dalbunn som styres av berggrunnstrukturen. Dalsidene er bratte og fjellene som omgir dalen har et utpreget platåpreg. Mellom og innskåret i fjellplatået ligger sidedaler og botner som danner egne landskapsrom (figur 4.1. og 4.2.). Marthabreen ligger i en av disse sidedalene, som domineres av bratte dalsider og breen som i bakkant når langt oppe i dalsiden. Breen fungerer dermed som et utjev-

16


NINA Rapport 521

1

nende landskapselement mellom Marthabreens sidedal og fjellplatået bak. Botnene og sidedalene danner et omfattende system som gjør at fjellplatået mange steder er erodert bort og at det bare er skarpe fjellrygger som står tilbake og skiller sidedalene fra hverandre. Landskapsbildet er helt dominert av de geologiske strukturene, isbreene og landformene i området. Vegetasjonen er sparsom og tildels ikke til stede og spor etter menneskelig påvirkning er minimal. Geodiversiteten i området er sentral for å forstå landskapsbildet og vegetasjonsfordelingen. Landskapsbeskrivelse og konsekvensvurderingen vil derfor i hovedsak forholde seg til geodiversiteten.

2

En tradisjonell inndeling av landskapet i landskapsrom er vist i figur 4.1. Det er en gradvis overgang mellom Reindalens vide landskapsrom til Marthabreens landskapsrom og opp til fjellplatåets landskapsrom. På mange måter representerer denne overgangen trappetrinn i en høydebasert landskapsinndeling.

3

4 A

5 B

6

C

7 Figur 4.1. Landskapets tredeling og trappetrinnstruktur i området. A: fjellplatåets vide landskapsrom med avrundede og til dels platåformete fjelltopper. B: Breenes avgrensede landskapsrom (sidedaler og botner). C: Reindalens vide landskapsrom med flat dalside og bratte dalsider som vegger. Overgangen mellom Reindalen og Marthabreens dal er gradvis, uten en skarp grense terrengmessig.

8

9

10 17


1

NINA Rapport 521

2

3

4

5 Figur 4.2. Inndeling av landskapet i enheter basert på fjellformenes strukturer. Bokstavene angir ulike landskapsrom (enheter) med samme betydning som angitt i figur 4.1.

6

7

8

9

En alternativ måte å beskrive landskapet på er utviklet i Artsdatabankens prosjekt ”Naturtyper i Norge” (www.artsdatabanken.no, (Erikstad et al., 2009a, Erikstad et al., 2009b, Halvorsen et al., 2008). Her er landskapet definert ut fra dets økologiske betydning. Det er lagt stor vekt på landformvariasjonen for inndeling av landskapstyper og gradvis mer detaljert inndeling av natursystemene (landskapsdel og natursystem). I området rundt Van Mijenfjorden er det dal- og fjordlandskap som dominerer, omgitt av et ås- og fjelltopplandskap med stort relieff (figur 4.3.). Sentrale landskapsdeler er fjorden, elvene og aktive deltaområder i overgangen mellom de store elvene og fjorden. Sentrale og arealomfattende natursystemer er breene og breforlandene utenfor. For øvrige natursystemer vises til kapitlet om vegetasjon. Det geologiske landform-mangfoldet er stort og nært knyttet til aktive landformdannende prosesser som her kan deles i tre hovedgrupper:  Breprosessene  Elveprosessene  Frostprosessene Alle disse prosessene bidrar til erosjon av materiale, men også til transport og avsetning av materiale. De aktive prosessene bidrar vesentlig til områdets landskapskarakter både gjennom de landformene som oppstår og gjennom den endringsdynamikken som finnes i området. Et kart som viser hovedtrekk av landformvariasjon er vist i figur 4.4.

10 18


NINA Rapport 521

1

2

3

4

5 Figur 4.3. Landskapskart over indre del av Van Mijenfjorden og Reindalen. Figuren angir to hovedlandskapstyper skilt med en heltrukket svart strek: ”Fjord og dallandskap” angitt med blått skråraster og ”Fjelltopplandskap” angitt med prikket raster (hovedsakelig gul farge). Over dette er følgende landskapsdeler vist: Fjord (blått), elveløp (blå strek), aktive deltaområder (sterk blå raster), samt følgende natursystemer av spesiell betydning i landskapet: Snø- og isdekt fastmark (grønt) og isbreforland (mørk grønt).

6

7

8

9

10 19


1

NINA Rapport 521

2

3

4

5

6

7

8

Figur 4.4. Viktige landformer i området rundt Marthabreen. Kartet er satt sammen av data fra topografisk kart over Svalbard, formelementer fra kvartærgeologisk kart Adventdalen (Tolgensbakk et al., 2001). Informasjon fra en detaljert høydemodell over området er stilt til rådighet av oppdragsgiver. For elvesystemene vises til Smith-Meyer (2001). Pingoene i Reindalen er frosne kilder som danner til dels store hauger av is med tundraens overflatemateriale som ytterhud.

9 4.2.2 Inngrepsfri natur (INON)

10

Tiltaksområdet ligger inntil Nordenskiöld Land nasjonalpark som ble vernet i 2003. Området har et klart villmarkspreg selv om det ligger tett inntil aktiv kulldrift i Svea Nord. De store daginngrepene knyttet til dagens kulldrift ligger rundt 7 km fra tiltaksområdet. Ved en tradisjonell

20


NINA Rapport 521

kartlegging av området med INON-metodikk vil tiltaksområdet bli klassifisert som villmark. Det er viktig å understreke at INON er en metodikk som baserer seg på enkle avstandsmål til fast definerte inngrep. Det finnes ingen tilpassing av denne metodikken for bruk på Svalbard med hensyn til om man skal bruke de samme kriteriene som på fastlandet eller om de generelt strengere miljøreglene på Svalbard også bør tilsi en strengere bruk av kriterier her. Som eksempel kan nevnes at enkle hytter uten vegtilgang ikke er en inngrepstype som gir utslag på INON. Dette er ingen naturfaglig problemstilling, men en avgrensning som forvaltningen selv må avgjøre og definere.

1

2

3

4

5

6 Figur 4.5. Øvre del av Marthabreen omtrent i planlagt veitrasé. Riggområdet og innslaget inn i Lunckefjellet er til høyre for den snødekte botnen til venstre i bildet (se figur 2.2).

7

4.3 Vegetasjon og planteliv 4.3.1 Vegetasjonstyper Vegetasjonen på Svalbard kan deles inn i vegetasjonssoner som reflekterer klimagradienten, i første rekke temperatur (Brattbakk, 1986, Elvebakk, 2005). Vegetasjonssonene kan beskrives ut fra forekomst av karakteristisk vegetasjon. De frodigste delene av Svalbard ligger inne i fjordene på vestsida av Spitsbergen. Her er klimaet gunstigst og artsmangfoldet høyest, og det vokser varmekjære arter som ikke finnes på andre deler av Svalbard. Selve Reindalen ligger i den klimatisk mest gunstige sona på Svalbard – kantlyngsona. Mens dalsidene og sidedalene på sørsida av Reindalen ligger i mindre gunstige klimasoner. Vegetasjonen her kan klassifiseres som tilhørende i reinrosesona og over i polarviersona ettersom man beveger seg oppover i terrenget. Overgangen mellom sonene representerer endring i produktivitet og artsmangfold (se også Johansen et al., 2009).

8

9

10 21


1

NINA Rapport 521

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Figur 4.6. Utsnitt av satellittbasert vegetasjonskart fra influensområde (Johansen et al., 2009). Legenden beskriver vegetasjonen i 38 klasser, som er gruppert i totalt 19 ”naturtyper”. I vår inndeling av vegetasjonen i området har det vist seg mest hensiktsmessig å henvise til naturtypene. Legendenøkkel finnes i Vedlegg 1. Nær breer og morener kan vegetasjonen beskrives langs gradienten ”alder siden framsmelting”. I nærområdet til breer er det svært sparsomt med vegetasjon, men med økende tid siden framsmelting etableres enkeltindivider av planter og etter hvert som avstanden til breen øker blir vegetasjonsdekket mer sammenhengende og likt det som finnes ellers i samme vegetasjonssone. Gjenveksten i moreneområder går svært sakte, men er en suksesjon og dynamikk som er karakteristisk for denne typen naturmiljø. Også i varmekjære vegetasjonssoner tar det lang tid å etablere vegetasjon i forlandet til breer og i ferske morener. Områdene på begge sider av dalen langs Marthabreen og moreneområdene ned mot Reindalen er nesten uten vegetasjon pga kort tid siden avsmelting og sakte gjenvekst i breforland. I forbindelse med denne utredning ble det foretatt feltundersøkelser i områdene langs Marthabreen (fra planlagt veg og utslaget fra Svea Nord) ned til moreneområdet ved utløpet til Reindalen og på elvesletta mellom endemorena og Reindalselva. Feltundersøkelsene viser at forekomsten av vegetasjonstyper og plantesamfunn gir grunnlag for å dele området i tre, området langs Marthabreen, moreneområdet i framkant av Marthabreen og elvesletta ut mot Reindalselva. Området langs Marthabreen (kantsona og dalsidene) Området fra det planlagte utslaget fra Svea Nord og nedover langs sørsida av breen ble befart. Her er det svært sparsomt med vegetasjon (se figur 4.8). I små lommer med finmateriale vokser enkeltindivider av knoppsildre (Saxifraga cernua), vardefrytle (Luzula arcuata ssp. confusa), fjellbunke (Deschampsia alpina), snøstjerneblom (Stellaria crassipes), snøgras (Phippsia algida) og noen spredte mosetuer. Alle disse er vanlige arter på Svalbard og typiske pionerarter på nylig framsmelta områder. På det satellittbaserte vegetasjonskartet kan vegetasjonstypene som finnes i dette området føres til ”naturtype” 1 (som inkluderer utsmeltingsområder),

22


NINA Rapport 521

som finnes langs begge sider av breen. Området langs vestsida av breen har en skyggevirkning i vegetasjonskartet (”naturtype” 2) pga. bratt terreng og låg solvinkel ved satellittfotografering, så trolig dekker naturtype 1 reelt sett noe et større areal enn det som framkommer på kartet (turkis farge i figur 4.7).

1

2

3

4

5 Figur 4.7. Utsnitt av satellittbasert vegetasjonskart fra influensområdet (Johansen et al., 2009). Områdene langs breen har i hovedsak vegetasjon knyttet til ”naturtype” 1 i vegetasjonskartet, turkis farge på kartfiguren (jfr klasse 3 i legenden i figur 4.6).

6

7

8

9 Figur 4.8. I de ferske løsmassene langs breen er det svært sparsomt med vegetasjon og isen stikker fram i dagen under grusen.

10 23


1

NINA Rapport 521

2

Moreneområdet i framkant av Marthabreen Ettersom avstanden til breen øker, som her også er et uttrykk for at tida siden framsmelting øker, blir det mer vegetasjon og flere arter (figur 4.9). Moreneområdet foran breen karakteriseres på det satellittbaserte vegetasjonskartet som ”naturtype” 7 (våte leirflater, elveløp, strandeng, snøleier og rasskråninger) (Johansen et al., 2009) (blå og gråblå farge, figur 4.10).

3

Også her er det svært spredt vegetasjon, mest på flekker av finmateriale i morenemassen. Størrelsen på kartlav (Rhizocarpon geographicum) er en anerkjent metode for å beregne minimum tidspunkt siden framsmelting ettersom den har en jevn vekstrate (lichenometri). Størrelsen på kartlaven i den største endemorena foran Marthabreen tyder på at området har vært uten is i minimum 80-100 år, men dette anslaget er ikke kalibrert mot veksthastighet for lav i området.

4

5

6

7 Figur 4.9. Midtmorene nær brefronten til Marthabreen. Reindalen i bakgrunnen.

8

Smeltevannet fra breen samles etterhvert i et hovedløp som passerer gjennom endemorena (figur 4.11). Ved flom er det stor kraft i vannet, mye løsmasser vaskes med og elvekantene eroderes.

9

10 24


NINA Rapport 521

1

2

3

4 Figur 4.10. Utsnitt av satellittbasert vegetasjonskart fra influensområdet (Johansen et al., 2009). Områdene langs breen har i hovedsak vegetasjon knyttet til ”naturtype” 7 i vegetasjonskartet, mørkeblå og blågrå farge på kartfiguren (jfr klasse 7, 8, 9 i legenden i figur 4.6).

5

6

7

8

Figur 4.11. Smeltevannet fra breen passerer gjennom endemorena og ut på elvesletta ned mot Reindalen.

9

10 25


1

NINA Rapport 521

2

Nær elveløpet og området som årlig oversvømmes er det så og si ikke vegetasjon. I mer stabile områder lengre unna elveløpet finnes en rekke arter i tillegg til de som var oppe ved breen, som polarvier (Salix polaris) og en rekke urter og gras som snøarve (Cerastium arcticum), geitsvingel (Festuca vivipara), tuesildre (Saxifraga cespitosa), snøsildre (S. nivalis), polarblindurt (Silene uralensis ssp. arctica) og fjellrapp (Poa alpina) (figur 4.12). Også dette er vanlige arter i tidlige og midlere suksesjonsstadier og de fleste finnes over det meste av Svalbard som har vegetasjonsdekke. I tillegg er det en del moser og lav på stort sett samme habitat som karplantene, som saltlav (Stereocaulon spp.), bjørnemoser (Polytricum spp.), begerlav (Cladonia spp.) og noe heigråmose (Racomitrium lanuginosum).

3

Det er ikke kontakt mellom smeltevann og vegetasjon i dette området. Det er ikke vegetasjon i det området som jevnlig oversvømmes i flomperioder. Den spredte vegetasjonen finnes i stabile lommer inne i moreneområde, med en viss avstand til hovedløpet.

4

5

6

7

8

Figur 4.12. Spredt vegetasjon i moreneområdet foran Marthabreen. Elvesletta ut mot Reindalselva Nord for moreneområdet går området over til å bli elveslette med løsmasseavsetninger. Breelvvannet sprer seg utover som ei vifte og renner ut i Reindalselva (figur 4.14). Elvesletta er en mosaikk av vegetasjon, løsmasser og vann (figur 4.15). Også her er det en del ustabile områder med strandeng og leirflater (”naturtype” 7, figur 4.10) Der det er mer sammenhengende vegetasjon kan den i hovedsak karakteriseres som ulike typer av hei, med ulike artssamfunn og ulik grad av dekning. Her er det mye vardefrytle, jfr frytlemark i vegetasjonskartet (”naturtype” 17), åpne heisamfunn (type 15) og i de mest stabile delene av området er det også noe forekomst av reinrosehei (”naturtype” 16) (Johansen et al., 2009),se figur 4.13). I perioder med flom avsettes løsmasser over sletta og kan også dekke over vegetasjon slik at det stedvis stikker opp tuster av planter gjennom et tynt siltlag. Dette er eneste direkte kontaktpunktet mellom vann fra breen og vegetasjon i hele influensområdet før vannet når ut til Reindalselva. På elvesletta er det områder med sammenhengende vegetasjon, dominert av moser og gras, men også med urter som polarsnelle (Equisetum arvense ssp. boreale), rødsildre (Saxifraga oppositifolia) og myrsildre (Saxifraga hirculus) (figur 4.16). Dominerende grasart er polarreverumpe (Alopecurus borealis).

9

10 26


NINA Rapport 521

1

2

3

4 Figur 4.13. Utsnitt av satellittbasert vegetasjonskart fra influensområdet (Johansen et al., 2009). Områdene langs breen har i hovedsak vegetasjon knyttet til ”naturtypene” 15, 16 og 17 i vegetasjonskartet, brune farger på kartfiguren (jfr klasse 16, 17, 18, 21 og 22 i legenden i figur 4.6).

5

6

7

8

Figur 4.14. Oversikt over elvesletta nedenfor moreneområdet.

9

10 27


1

NINA Rapport 521

2

3

4

5

Figur 4.15. Elvesletta nedenfor moreneområdet, med mosaikk av løsmasser, vegetasjon og vann.

6

7 Figur 4.16. Utsnitt av vegetasjonssammensetningen på elvesletta.

8 Vegetasjonen på elvesletta er preget av det urolige og ustabile elvesubstratet og det er i liten grad utviklet organisk jordsmonn. Dette området kan botanisk sett ikke sammenliknes med de frodige og artsrike mose- og grassamfunnene som finnes på Reindalssletta eller andre stabile våtmarksområder lengre nede i dalen.

9

10

4.3.2 Plantefunn og artsmangfold Søk på Artskart viser at det opp gjennom tidene har vært gjort botaniske undersøkelser og innsamlinger i deler av Reindalen. I forbindelse med denne utredningen er det også søkt ut data på plante- og soppfunn fra universitetsherbariene ved NTNU – Vitenskapsmuseet (TRH) og

28


NINA Rapport 521

Universitetet i Tromsø (TROM). Spesielt Reindalssletta er kjent som svært frodig og mellom annet med forekomst av en rekke torvmosearter (Sphagnum), som generelt er ei lite vanlig artsgruppe på Svalbard. De fleste planteinnsamlingene fra Reindalen er fra inngangen til Semmeldalen, Gangdalen og på Reindalssletta, dvs et godt stykke unna det direkte influensområdet for denne utredningen. I tillegg finnes det en god del innsamlinger langs nordsida av Reindalselva i midtre og øvre deler av dalen og i Reindalspasset i øvre del av dalen (http://Artskart/Artsdatabanken.no og herbariedata). En sortering og gjennomgang av data fra herbariene og Artskart viser at det er svært få innsamlinger i nærheten av det omsøkte tiltaket. Det er ikke angitt noen innsamlinger fra Lunckefjell eller Marthabreen. De aller fleste funnene i midtre Reindalen er av vanlige arter (jfr de grønne trekantene i figur 4.17) og noen funn er av arter som ikke er rødlistevurdert (kategori DD – data mangler). I midtre del av Reindalen er det gjort et lite antall funn av rødlistearter i kategorien NT (nær truet): Polarrublom (Draba micropetala) og fimbulsaltgras (Puccinellia vahliana) og på Reindalssletta er det også registrert funn av reinfrytle (Luzula wahlenbergii) som er i kategorien VU (sårbar).

1

2

3

4

5

6

Figur 4.17. Oversikt over kjente plantefunn fra Reindalen og Sveaområdet som finnes digitalisert i norske universitetsherbarier. Kilde: Artsdatabanken og GBIF-Norge. Fravær av funn i et område trenger ikke å si noe om faktiske artsforekomster, men kan også bety at området er dårlig undersøkt. Det kan imidlertid også bety at det er gjort undersøkelser uten at det er gjort interessante funn og innsamlinger. I dette tilfelle betyr nok fravær av data fra elvesletta og morena på sørsida av elva ved Marthabreen at det ikke har vært gjort botaniske undersøkelser her. Grunnen til dette er trolig at botanikere har ansett muligheten for å finne interessante lokaliteter som størst på nordsida av elva, hvor det både er sørvendt, mer stabilt og eldre substrat. Befaringen gjennomført i forbindelse med utredningen støtter denne vurderingen. Det ble ikke gjort funn av spesielle arter eller plantesamfunn i undersøkelsesområdet.

4.4 Dyreliv (fugl, pattedyr og insekter) Svalbards dyreliv er karakterisert ved at det er relativt få arter i forhold til mer tempererte områder. En del av disse opptrer imidlertid i store antall. Mangfoldet av dyreliv er klart størst i sommerhalvåret når trekkfuglene er til stede. De fleste fugleartene som hekker på Svalbard,

29

7

8

9

10


1

2

3

4

5

NINA Rapport 521

trekker sørover på seinsommeren og høsten, mens svalbardrein, fjellrev og svalbardrype som overvintrer bruker sommeren og høsten til oppbygging av store reserver av kroppsfett som de tærer på gjennom vinteren. Uansett hvilken strategi som er valgt, har landlevende pattedyr og fugler en hektisk periode i sommermånedene juni, juli og august. Reindalen er en av fire større snøfrie dalfører på Svalbard, beskrevet som en rik og frodig dal som gir grunnlag for et relativt artsrikt terrestrisk økosystem for å være på Svalbard. Status for ulike arter og artsgrupper beskrives i dette kapitlet. I denne utredningen har vi valgt å dele inn eksisterende kunnskap innenfor tre ulike geografiske områder (se figur 4.18), og i den grad det har vært mulig også spesifisert forekomst av arter til disse arealene. Det sentrale influensområdet er definert som 5 km fra inngrep (sirkel i figur 4.18). Forekomster av arter og predikert egnethet for ulike arter innenfor dette arealet sammenliknes mot et større areal som inkluderer de mer produktive arealene i dalbunnen (liten rektangel i figur 4.18) og for arealet som dekker hele indre Reindalen (stor rektangel i figur 4.18).

4.4.1 Øksosystemproduktivitet Forekomst av arter innenfor en dal som Reindalen, er avhengig av områdets produktivitet bestemt av vegetasjonstyper og biomasseproduksjon og tilgang på åpent vann. Det satellittbaserte vegetasjonskartet for Svalbard (Johansen et al., 2009) viser fordelingen av ulike vegetasjonstyper innenfor område indre Reindalen, nære områder med dalbunn og det sentral influensområdet (figur 4.18, tabell 4.1). Her framkommer det sentrale influensområdet som svært sparsomt vegetert sammenliknet med dalbunnen og særlig ytre deler av Reindalen.

6

7

8

9

10

Figur 4.18. Vegetasjonskart over Reindalen med de tre geografiske arealene som alle data på dyreliv refererer til: indre Reindalen (stor rektangel i rødt), nære områder inklusive dalbunnen (liten rektangel i grønt) og det sentrale influensområdet (sirkel med 5 km radius i sort). Legendenøkkel for vegetasjonskartet, se Vedlegg 1. Etter Johansen et al. (2009)

30


NINA Rapport 521

Tabell 4.1. Prosentfordeling av ulike hovedgrupper/habitater innenfor de tre geografiske områdene; indre Reindalen, nære områder inklusive dalbunnen og det sentrale influensområdet. Uttrekk fra vegetasjonskartet i figur 4.18. % av totalt areal innenfor ulike hovedgrupper/habitat Hovedtype/habitat Areal uten vegetasjon Polarørken og ekstrem vegetasjon Våte arealer med sluttet-tett vegetasjon Bakker og tørre enger Heier med sluttet vegetasjonsdekke

Indre Reindalen 53,2 7,8 22,0 7,6 9,5

Nærområder med dalbunn 53,7 9,4 22,6 3,5 10,8

Sentralt influensomr. 80,7 3,5 11,9 0,6 3,4

4.4.2 Status for invertebrater i området Omtrent 1100 arter av terrestre invertebrater er kjent på Svalbard (Coulson, 2007). Invertebratfaunaen i Lunckefjell-regionen har ikke blitt undersøkt spesielt. Man har imidlertid god kjennskap til faunaen rundt Longyearbyen og Ny-Ålesund. Med kunnskap om vegetasjonens sammensetning og eksisterende kunnskap er det mulig, innen visse grenser, å beskrive sannsynlig sammensetning av jordinvertebrat- og herbivoreinvertebratsamfunn (Seniczak and Plichta, 1978, Coulson et al., 2003, Sendstad, 1976) Fra tilgjengelige vegetasjonskart er det derfor mulig å trekke konklusjoner om en sannsynlig forekomst av invertebrater innenfor influensområdet. Invertebratdiversiteten på Svalbard er dominert av et stort antall arter med vid utbredelse, for eksempel gruppene Collembola og Isotomidae (spretthaler), som finnes i de fleste jordtyper. Hot spots med høy diversitet forekommer i spesifikke lokaliteter, for eksempel beskyttede, mildere sørvendte skråninger (f.eks. Ossian Sarsfjellet), og spesielt i næringsrike steder, som under fuglefjell (f.eks. 14. julibukta). Invertebratsamfunnene kan deles inn i to grupper; undergrunnsjordsamfunn og overflatesamfunn.

1

2

3

4

5

6

7

8

Gruppene Isotomidae og Collembola er vanlig forekommende arter på Svalbard. Her illustert ved Desoria tshernovi (til venstre) og Ceratophysella longispina (til Høyre). Foto: ©Arne Fjellberg

9

10 31


1

NINA Rapport 521

2

1) Undergrunnsjordsamfunn Vegetasjonen i den foreslåtte lokaliteten tilhører hovedsakelig indre arktisk fjordsone. Det forventede mikroartropod-jordsamfunnet i dette området vil hovedsakelig bestå av Collembola, midd (oribatid, prostigmatid and mesostigmatid), Diptera-larver og Tardigrada. Med disse følger også assosierte parasitter og parasitoider. Det er også et betydelig antall enchytraeide- og nematodeormer, og dessuten Protoctista, for eksempel amøber ((Coulson and Refseth, 2004), samt tilhørende referanser), mens orbatid-midd har en lavere hetthet; < 4 - 15 * 10-3 m2 ((Coulson et al., 1996)med tilhørende referanser). Man vet lite om tettheten til mesostigmatidog prostigmatidsamfunnene.

3

4

5

6

2) Overflatesamfunn 2a) Herbivorinvertebrater Hovedtyngden av herbivore invertebrater inkluderer planteveps (Hymenoptera, Tenthredinidae) og trolig bladlus (Hemiptera, Aphididae). Disse årevingene (Hymenoptera) er vanlige langs vestkysten av Svalbard, ettersom larvene lever av polarvier (Salix polaris). Begge artene av bladlus som finnes på Svalbard anses å være endemiske. Det er ukjent om disse to artene finnes ved Lunckefjell, på grunn av den sparsomme vegetasjonen og høyden. Begge er imidlertid lokalt vanlige rundt Adventdalen. Bladlus og plantevepslarver er også vertskap for et betydelig antall hymenoteriske parasitoider, samtidig som de blir spist av Syrphider (Diptera). Av de to Lepidoptera-artene som finnes på Svalbard, er kun en forventet å leve i Reindalen; Apamea maillardi. Denne arten finnes over store deler av vestkysten, men i lave tettheter. 2b) Diptera Diptera er blandt de mest artsrike gruppene, med omtrent 130 dokumenterte arter på Svalbard. Mange av disse har larver som lever i jorden, mens andre er åtselsetere. Diptera vil påvirkes av endringer i jordforhold, og hovedsakelig er jordas vannhusholdning (viktig for larver som Chironomidae). Forandringer i floraen vil dessuten føre til assosierte endringer hos voksne nekar-spisende Diptera. Andre insektarter Foruten artslister, finnes det lite informasjon om de gjenstående artsgrupper; deriblant Rhizopoda, Tardigrada, Annelida og Nematoda. Det er ikke forventet at det finnes uvanlige eller sjeldne arter i dette området.

7

8

4.4.3 Status for fugl i området Gjess Utfallet av en nylig publisert prediksjonsmodell for sannsynlig forekomst av hekkelokaliteter for kortnebbgjess på Nordenskjöldland (Wisz et al., 2008) viser at områdene i indre Reindalen, og det sentrale influensområde spesielt, er lite egnet mht til forekomst av gjess (se figur 4.19 og figur 4.20, samt tabell 4.2). Modellen predikerer relativ sannsynlighet for at det forekommer reir i et område basert på den observerte bruken av terreng/snødekke/vegetasjon hos hekkende kortnebbgjess (basert på data fra Sassendalen). Dette sier ikke noe om tetthet og reproduksjon, men bare at det i noen arealer er mer sannsynlig å finne reir enn i andre.

9

10 32


NINA Rapport 521

1

2

3

4

5 Figur 4.19. Predikert sannsynlighet for hekkeforekomst av kortnebbgjess basert på 2004 snødekningsdata. Sterkere farge indikerer høyere sannsynlighet for forekomst av reir. Kartet er uttrekk av prediksjonsmodell presentert i Wisz et al. 2008, tilrettelagt av Danmarks miljøundersøkelse ved Mary S. Wisz.

6

Både prediksjonsmodellen og orthofoto ble brukt til å effektivisere søket etter hekkeforekomster av gjess innenfor influensområdet. Under feltbefaringen 4-8. juli, ble det innenfor nærområde med dalbunn registert 139 kvitkinngjess (blant annet en større myteflokk) og 6 kortnebbgjess. Bare ett kortnebbgåsreir ble registert og området ble, utifra erfaring med kartlegging av hekkeområder for gjess, beskrevet som relativt uegnet.

7

Tabell 4.2 Fordeling av areal med ulik sannsynelighet for hekkeforekomster av kortnebbgjess (% av total areal innenfor ulike sannsynlighetsklasser) innenfor de tre geografiske områdene; indre Reindalen, nære områder inklusive dalbunnen og det sentrale influensområdet. Uttrekk fra prediksjonen i figur 4.19.

8

% av total area i sannsynlighetsklasse  Sannsynlighet  Svært lav  Lav  Middels  Høy  Total areal (km2) 

Indre Reindalen  92,4  3,0  2,1  2,4      599,5 

Nærområder med dalbunn  92,7  3,5  2,2  1,6    116,9 

33

Sentralt influensomr.  98,8  0,6  0,3  0,3    78,5 

9

10


1

2

3

NINA Rapport 521

En kartlegging av gjess i Reindalen (gjennomført 23.06-05.07 2004 av Danmarks miljøundersøkelse/NINA) gjorde også få funn av hekkelokaliteter i det indre område av Reindalen. Dengang ble det observert 6 kortnebbgjess (figur 4.20), 118 kvitkinngjess (figur 4.21) og 16 ringgjess (figur 4.22), mens det ble registrert bare 3 kortnebbgåsreir innenfor influensområde. Det ble også gjort en registering av et par hekkende ringgås som er karakterisert som nært truet på Norsk rødliste (se figur 4.22). Utover dalen ble det kartlagt spredte hekkeforkomster av kortnebbgjess og enkelte hekkelokaliteter for kvitkinngjess, med økende forekomst ut mot kysten. Totalt ble 17 kortnebb-, 101 kvitkinn- og ett ringgåsreir registert, se også (Anon., 1994). Dette er betraktelig mindre enn det som er registert innenfor Sassendalen, som det er mest naturlig å sammenlikne med (Fox et al., 2009), hvor det bare i ytre deler av dalen (15 km) er registert 380 kortnebbgåsreir og 60 kvitkinngåsreir.

4

5

6

7

Figur 4.20. Fordeling av kortnebbgjess og funn av reirskåler i Reindalen under tellingene i 2004 og 2009. Nullverdien er bare relevant der det er funnet reir, men ikke observert fugl.

8

9

10 34


NINA Rapport 521

1

2

3

4

Figur 4.21. Fordeling av kvitkinngjess og funn av reirsk책ler i Reindalen under tellingene i 2004 og 2009. Nullverdien er bare relevant der det er funnet reir, men ikke observert fugl.

5

6

7

8

9 Figur 4.22. Fordeling av ringgjess i Reindalen under tellingene i 2004 Nullverdien er bare relevant der det er funnet reir, men ikke observert fugl.

35

10


1

NINA Rapport 521

2

Vadefugl Området mellom fronten av Marthabreen, ned til elva og 5 km til hver side ble undersøkt spesielt mht forekomst av bakkehekkende vadefugl. Gjennomsnittlig eggleggingsdato i Adventdalen er 15.-16. juni, gjennomsnittlig klekkedato rundt 6.-7. juli. Denne kartleggingen ble gjennomført systematisk i 3 ulike habitat: vegetert tundra, elvedelta og morene, etter metoder beskrevet av Pierce et al. (1993). Det ble gått 2 transekter, hvert på 1 km pr habitat. Metoden går ut på at 2 personer går langs et transekt med et 15 m tau påmontert tykke plastremser mellom seg. Plastremsene berører bakken under fremrykning i terrenget. På den måten vil rugende fugl bli skremt av reiret.

3

Det ble ikke funnet hekkende fjæreplytt i noen av de 3 habitatene som ble gjennomsøkt. Det ble imidlertid gjort observasjoner av enkeltindivider av fjæreplytt, men ikke av kull, noe som kan tyde på at det er lite hekking i området.

4

5

6

7

Nedre deler av Reindalen er et viktig område for vadefulger, og det er registert flere arter her (se utredning av Karl Otto Jacobsen i Anon (1994), Georg Bangjord pers. medd.). Av disse er det trolig bare fjæreplytten som er svært vanlig forekommende. Jacobsen registrerte 6.3 par pr km2 rundt Stormyra i 1994, 2,7 par pr km2 i fuktige områder og 2,0 par pr km2 i tørrere områder, mens Pierce et. al (1993) fant tettheter på 1.3-4.5 reir pr km2 i Adventdalen og Ny- Ålesund. Polarsvømmesnipe er registrert vanlig hekkende i områdene rundt Stormyra, med 25 par tilbake i 1978 (Ridley, 1980). Heilo og sandlo er observert fåtallig hekkende, mens arter som myrsnipe og svømmesnipe er observert som enkeltindivider se tabell 4.4 som sammenstiller artsobservasjoner i indre, midtre og ytre del av Reindalen. Svalbardrype Utfallet av en nylig publisert landskapsmodell som predikerer områders egnethet for svalbardrype på Nordenskjöld Land (Pedersen et al., 2007) viser at områdene i indre Reindalen, og det sentrale influensområde spesielt, er lite egnet mht til forekomst av svalbardrype (se figur 4.23, samt tabell 4.3). Modellen predikerer relativ egnethet basert på den observerte bruken av terreng/vegetasjon av territorielle rypestegger om våren (basert på data fra Adventdalen og Sassendalen). Dette sier ikke noe om tetthet og reproduksjon, men bare at noen arealer er sannsynelig mer egnet enn andre.

Tabell 4.3. Fordeling av areal med ulik sannsynelighet for forekosmt av territoriell rypestegg (% av total areal innenfor ulike sannsynlighetsklasser) innenfor de tre geografiske områdene; indre Reindalen, nære områder inklusive dalbunnen og det sentrale influensområdet. Uttrekk fra prediksjon i figur 4.23.

Egnethetsklasse

8

9

10

Svært lav  Lav  Middels  Høy  Total areal (km2) 

% av total area i egnetshetsklasse    Indre  Næreområder   Reindalen  med dalbunn  83,6  82,3  10,6  10,6  4,9  6,5  0,9  0,6        599,5  116,9 

Sentralt   influensomr.  93,3  5,2  1,5  0,0    78,5 

Svalbardrype er rapportert funnet i både indre og ytre deler av Reindalen og på platåene ved boreriggene til Lunkefjell, men arealfordelingen mht til egnethet innenfor det sentrale influensområde synes svært marginal (se figur 4.23).

36


NINA Rapport 521

1

2

3

4

5 Figur 4.23. Predikert egnethet/sannsynlighet for forekomst av territorielle rypestegger basert på terreng og max NDVI. Fargegraderingen angir relativ egnethet, fordelt på 4 klasser, svært lav, lav, middels og høy. Kartet er et uttrekk av prediksjonsmodell presentert i Pedersen et al 2007,tilrettelagt av Norsk polarinstitutt/NINA av Jane U. Jepsen.

6

7

8

9 Svalbardrype med kyllinger i steinura. Foto: Tommy Sandal.

37

10


1

2

3

NINA Rapport 521

Andre fuglarter Blokkmarkene på siden av Marthabreen ble befart både med helikopter og til fots med tanke på å dokumentere eventuell forekomst av hekkeområder for alkekonge. Alkekonge kan hekke relativt langt inn i landet dersom forholdene ellers er gunstige. Alkekonger ble ikke registrert innenfor det sentrale influensområde, trolig fordi området er for langt fra kysten, eller at det er ugunstig av andre grunner.

Tabell 4.4. Oversikt over fuglearter registrert i Reindalen. Lista følger nomenklatur som er anbefalt og brukt av Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Artslista bygger i all hovedsak på tidligere utredninger (Anon., 1994, Norang Bye and Hansson, 1991), observasjoner gjort under overvåking av svalbardrein (Roy Andersen pers. medd.), artsportalen til Artsdatabanken; www.artsobservasjoner.no samt observasjoner gjort under feltbefaring og av personell oppe på Lunkefjell ved boreriggene. Forekomst innenfor Indre, Midtre og Ytre Reindalen er spesifisert. Art

4

5

6

7

8

9

10

Kortnebbgås Ringgås Hvitkinngås Ærfugl Praktærfugl Havelle Sjøorre Svalbardrype Smålom Havhest Sandlo Heilo Fjæreplytt Myrsnipe Svømmesnipe Polarsvømmesnipe Tyvjo Fjelljo Polarmåke Krykkje Ismåke Rødnebbterne Teist, Snøspurv

Anser brachyrhynchus Branta bernicla Branta leucopsis Somateria mollissima Somateria spectabilis Clangula hyemalis Melanitta fusca Lagopus mutus hyperboreus Gavia stellata Fulmarus glacialis Charadrius hiaticula Pluvialis apricaria Calidris maritima Calidris alpina Phalaropus lobatus Phalaropus fulicarius Stercorarius parasiticus Stercorarius longicaudus Larus hyperboreus Rissa tridactyla Pagophila eburnea Sterna paradisaea Ceppus grille Plectrophenax nivalis

Status

Forekomst

Indre

Midtre

Ytre

H3 H1 H3 H1 TH1 T T

XX X XXX XXX XX XX X

X X X

X X X

H3 H1 T H1 T H3 T T H3 H2 T H1 To To T(H2) T H3

XXX X XXXX XX XX XXX X X XXX XX X XXX XXXX XX XXX XXX XXX

X

X

X X X X X X X X

Status H= Hekker, H1=1-5 par, H2=5-15p og H3=>15p h= ett hekkefunn T= Trekkende forbi eller rastende t= sjelden trekkende forbi eller rastende S= meget sjelden gjest Oo= kan forekomme/opptrer i perioden november-februar ( )= gjelder tilliggende områder truet

X

X X X X X X X X X X X X

X

X X X

X X X

X

X

X X

X

X

Rødlistestatus NT

NT EN NT VU VU VU NT NT EN

Forekomst x=enkeltindivid eller svært fåtalling xx= fåtalling, men regelmessig xxx= vanlig xxxx= svært tallrik Rødlistestatus EN= sterkt truet, VU= såbar og NT= nær

Som tabell 4.4 viser er forekomsten av ulike fuglearter høyere i ytre deler av Reindalen, ut mot våtmarksområdene, Stormyra og Stormyrvanna, og det er stort sett bare observert relativt vanlige forekommende arter i indre deler av Reindalen. Unntakene er ringgås og ismåke, som begge er rødlistearter. Ringgås er påvist hekkende i området, mens ismåka sannsynligvis var

38


NINA Rapport 521

1

på trekk forbi. Tidligere utredninger beskriver det ytre området av Reindalen i nærmere detalj, og i og med at dette er langt unna eventuelle tekniske inngrep på Lunkefjell så kommenteres ikke disse forekomstene nærmere i denne rapporten.

2

4.4.4 Status for pattedyr i området Svalbardrein Bestandstørrelse, alders- og kjønnsstruktur hos svalbardrein i Reindalen kartlegges årlig gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt (villreindelen, se Solberg et al. 2008). Det har vært gjennomført registreringer siden 1979. Registreringene gjennomføres i månedsskiftet juli-august langs faste transekter som starter ved Reindalspasset og avsluttes øverst opp i Fardalen etter å ha gått gjennom Semmeldalen, Skiferdalen og Colesdalen. Langs transektet registreres all observert rein, som kategoriseres etter alder og kjønn (strukturtelling). De siste 10 årene er halvparten av tellingene øverst i dalen (Reindalspasset til Kokbreen) blitt utført med helikopter. Tellingen er forøvrig gjennomført til fots. I forbindelse med denne utredningen er data fra deler av Reindalen trukket ut og delt inn i 3 områder (øvre, midtre og nedre) for å sammenlikne forekomst og struktur av rein (se figur 4.24). Det øvre området går fra Reindalspasset og ned til Kokbreen og innbefatter begge sider av elva (areal 27 km2). Dette er det mest nærliggende område til Lunckefjell og Marthabreen. Det midtre område strekker seg fra Kokbreen og ned til munningen av Gangdalen på nordsida av elva (areal 30 km2). Det nedre område omfatter kun nordsida av elva og strekker seg fra Gangdalsmunningen til munningen på Semmeldalen (areal 37 km2). Dette omfatter de mest produktive arealene i dalbunnen. Områdene er noenlunde sammenlignbare i størrelse. Dyr observert i sidedalene (Tverrdalen og Gangdalen) er ikke med i denne sammenstillingen. Data fra år 2000 og frem til 2009 er brukt for konsekvensvurderingen.

3

4

5

6

7

8

9 Figur 4.24. Inndelingen av de tre områdene, der reinsdyrtellingene er gjennomført. Den samme inndelingen er også brukt for oppsummeringen på forekomst av fugl i ulike deler av dalen. Antall rein som registreres i ”Reindalen” (hele overvåkingsområdet) varierer mellom 238-1129 (min – max) over årene overvåkingprogrammet har pågått (1979-2009, se Solberg et al. 39

10


2

3

4

5

6

NINA Rapport 521

(2008)). Figur 4.25 viser at antall dyr i de tre områdene varierer mye: Enkelte år samvarierer antallet mellom de tre områdene, andre år er svingningene motsatt av hverandre. Dette tyder på at det er en god del bevegelse innenfor Reindalen, som sannsynligvis kan forklares av snømengde, tidspunkt for snøsmelting (som varierer med vindretning og nedbørsmengde), beiteforhold, samt variasjonen i tellingstidspunkt (+/- 10 dager). Figur 4.26 viser også at andelen av bestanden er relativt jevnt fordelt mellom de tre områdene (gjennomsnitt fra 31,0 til 36,6 %). Tidligere sammenstillinger viser fordeling av rein i Reindalen oppløst på en finere skala (flere områder), se Tyler i Anon (1994). Området Marthabreen/Kokbreen til Reindalspasset har ca 5 % av bestanden, de indre områdene har generelt en lavere andel av bestanden. Disse tallene avviker fra tellingene gjort de siste 10 sårene, og reinen synes nå jevnere fordelt innenfor Reindalen enn det som er beskrevet før. De indre områdene er altså ikke mindre verdt enn ytre, tilsynelatende mer produktive områder, og det er ikke arealer som utpeker som mer viktige enn andre (vel å merke på den skala vi her har hatt mulighet til å ha fokus).

Ant. rein registert i ulike delområder

1

200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0

Øvre Midtre Nedre

284

474

255

290

328

438

281

333

219

309

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Ant. rein registert totalt i Reindalen ulike år

7

Figur 4.25. Antall rein i øvre, midtre og nedre Reindalen registrert gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt 2000-2009. Totalt antall rein registrert i hele området under figuren. Merk at dette materialet er et uttrekk av det totale arealet som kartlegges årlig. Etter Solberg et al. (2008).

8

9

10 40


NINA Rapport 521

1

Andel  av totalbestanden i Reindalen, %

60,0 50,0

2

40,0 Øvre

30,0

Midtre Nedre

20,0

3

10,0

4

0,0 2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Figur 4.26. Andel av det totale antall rein registrert i Reindalen i øvre, midtre og nedre del av Reindalen gjennom Det nasjonale overvåkingprogrammet for hjortevilt 2000-2009, etter Solberg et al. (2008).

5

120

6

Ant. kalv pr. 100 simler

100 80 Øvre

60

Midtre Nedre

40

7

20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

8

Figur 4.27. Antall kalv pr. 100 simler registrert i øvre, midtre og nedre del av Reindalen gjennom Det nasjonale overvåkingprogrammet for hjortevilt 2000-2009. Etter Solberg et al. (2008). Antall kalver pr 100 simler er også relativt likt for de tre områdene. Hovedtrenden mht svingninger i antall kalv pr. 100 simler er også den samme i alle tre områder (se figur 4.27), og det øvre området med Marthabreen følger i hovedsak de samme variasjoner som vi ser i de to øvrige områdene. Merk at kalvprosenten har vært noe høyere i de indre deler av Reindalen i 6 av de siste 10 årene (2002, 2003, 2004, 2006, 2007 og 2009). Med bakgrunn i dette materialet er

41

9

10


1

NINA Rapport 521

det vanskelig å peke ut noen områder som viktigere funksjonsområder enn andre (f.eks. kalvingsområder eller foretrukne beiteområder for fostringsdyra).

2

3

Feltbefaringene 12. juni (med helikopter) og 4.-8. juli (til fots) bekrefter at nærliggende områder til Marthabreen brukes av kalvende simler. Under overflyging av det sentrale influensområdet ble det registrert simler med nyfødt kalv på barflekkene nedenfor frontmorenen og innenfor Marthabreen. I juli ble det registrert 22 årskalver innenfor influensområde som strekker seg mellom frontmorenen, 5 km til hver side og ned til elva (se figur 4.28). Det ble ikke registert rein ovenfor endemorena til Marthabreen og over 200 m høydekvota innenfor det sentrale influensområde. Mannskapet på de to boreriggene ved Lunkefjell og helikopterpilotene som har fløyet jevnlig over området denne sommeren har heller ikke registrert rein på Marthabreen. Flere års befaring i området tyder også på at området sentralt rundt planlagte tekniske inngrep er lite brukt av rein (Trygve Dahl, SNSG pers.med.). Vegetasjonkartet og sammensetningen av vegetasjonen i dette området bekrefter også at det sentrale influensområde er et lite produktivt område (se kap. 4.4.1. Økosystemproduktivitet), og av liten verdi for rein.

4

5

6

7

8 Figur 4.28. Fordeling av svalbardrein observert under feltbefaring 4.-8. juli 2009, fordelt på kalv og voksne dyr.

9

10

Fjellrev Det er beskrevet flere fjellrevhi i Reindalen (Norsk polarinstitutts hidatabase, Eva Fuglei persmed.), men ikke innenfor influensområdet. Fjellrevhiene er typisk å finne i områder med middels terrengheterogenitet, hvor permafrosten sannsynligvis ligger dypere, der det er relativt tørrere og sannsynligvis også høyere temperatur (Eide et al., 2001, Jepsen and Eide, 2003). Flyfoto og utarbeidet digital terrengmodell (figur 4.29) ble brukt for å effektivisere søket under feltbefaringen 4.-8. juli. Innenfor det sentrale influensområdet er det bare områdene nedenfor 42


NINA Rapport 521

Marthabreen og opptil 250 m høyde som ble vurdert som aktuelle for søk etter fjellrevhi og områdene markert i rosa/rødt i kartet under ble søkt særlig aktivt. Det ble ikke funnet fjellrevhi innenfor det utvida influensområdet som strekker seg 5 km ovenfor og nedenfor Marthabreen nedtil elva. En fjellrev ble observert under feltbefaringen, og det er registrert et fjellrevhi på pingoen på andre siden av Reindalselva utfor Marthabreen (Eva Fuglei pers. medd.) Reindalen byr på mange alternative byttedyrressurser, og dalsystemet har sannsynligvis en stabil bestand av fjellrev. Tettheten av fjellrev i Reindalen øker trolig med forekomst av hekkelokaliteter for gjess og vadere, mot utløpet av dalen og mot kysten. (Eide et al., 2004) fant at tettheten av fjellrev i Sassendalen/Adventdalen varierte mye med byttedyrtilgangen. I indre deler av Adventdalen, der reinsdyr er primære byttedyrressurs, hadde fjellreven leveområdestørrelse opp mot 52 ± 8,4 km2 med lite overlapp mellom leveområdene. Areal under 400 moh innenfor det sentrale influensområdet er 13,7 km2 og det forventes derfor å være lite fjellrev i det aktuelle området. Andre pattedyr Det er sporadisk forekomst av isbjørn i innlandet, men dette utredes ikke i denne rapporten. Marine pattedyr dekkes av utredningene fra Akvaplan-niva; Pedersen, Guttormsen & Evenset (2001) og Evenset & Guttormsen (2009).

1

2

3

4

5

6

7

8

9 Figur 4.29. Kart over indre Reindalen, som viser terrengheterogenitet (VRM – vector ruggedness measure) målt over et nabolag på 100 x 100 meter. De røde områdene er mest terrengheterogene. 10x 10 m detaljert høydemodell er grunnlaget for beregningen.

10 43


1

NINA Rapport 521

4.5 Geologiske forekomster og/eller fossiler

2

3

Området er representativt for de brede isfrie dalene på sentrale deler av Spitsbergen. Flattliggende sedimentære bergarter gir landskapet en platåkarakter som også er kjent fra andre daler, for eksempel Adventdalen. Bergartene er også typiske for de sentrale strøkene av Spitsbergen. Det er ikke kjent spesielle forekomster av fossiler, mineraler eller bergarter med spesiell naturverdi. Også bresystemene og de aktive prosessene knyttet til breene, elvene og frostprosessene er representative. Serien av pingoer i Reindalen (figur 4.4) er spesielle og blant de fineste på Svalbard. Disse har isolert sett nasjonal verdi. Marthabreen er en relativt stor bre med et velutviklet morenesystem. Den har i første rekke verdi som del av et representativt urørt område med mange breer. Området tilhører det aktive natursystemet Reindalen, der hoveddalen er vernet som nasjonalpark. Natursystemene i og rundt Marthabreen er direkte knyttet til nasjonalparken og endringer her vil påvirke helheten i Reindalens natursystemer. Dette gir Marthabreen en noe høyere verdi enn det generelle landskapsbildet ellers skulle tilsi.

4

5

6

7

8

9

10 44


NINA Rapport 521

1

Når konsekvenser av tiltak skal vurderes er det ikke tilstrekkelig å beskrive verdier. Det er i tillegg nødvendig å se på verdienes sårbarhet i forhold til det aktuelle tiltaket (påvirkningen). I denne sammenhengen velger vi å bruke en konkret og fysisk forståelse av sårbarhet, definert som ”risiko for endring” (Kværner et al., 2006).

2

5 Sårbarhet og konsekvenser

Sårbarhet må vurderes i forhold til påvirkningens type, omfang, intensitet og tid. Tidsaspektet er særlig viktig for dette tiltaket som er beregnet å ha en kort driftsperiode, og avviklingsfasen en dermed en relevant del av utredningen. Et økosystem eller en art kan påføres en tydelig og målbar effekt, men dersom systemet har en god regenereringsevne og påvirkningen opphører kan effekten være kortvarig og opphøre over tid. Sårbarhet omfatter på denne måten både evnen til å tåle påvirkning (tolerance), men også evnen til å gjenopprettes dersom påvirkningen opphører (resilience). Tilsvarende gjelder om landskapets evnte til å ”tåle” et inngrep uten at landskapet eller landskapskarakteren endres, og også muligheten til å fjerne eller tilbakeføre tekniske inngrep så landskap kan tilbakeføres til noe som kan oppfattes likeverdig med tanke på den opprinnelig landskapskarakteren. Flere påvirkningsfaktorer kan medføre effekt her: Tekniske inngrep, forurensing fra driftsvann eller kjøretøyer, støy og ferdsel. I tillegg kommer indirekte effekter i form av endringer av breens overflate eller bevegelsesmønster (pga vegbygging eller tilførsel av støv) som kan ha effekt knyttet til landskapspåvirkning.

3

4

5

5.1 Landskap Under gjennomføring av tiltaket vil det etableres tekniske anlegg som påvirker villmarksdefinisjoner og inngrepsnære områder (INON) inn mot og muligens over grensene for nasjonalparken (figur 5.1 a - c). Dette er selvfølgelig negativt, men vi antar at dette spørsmålet har vært konkret avveiet i forbindelse med opprettelsen av nasjonalparken (se tekstboks kapittel 4.1). Omfanget av denne flyttingen av INON-klasser er avhengig av hvilke inngrep som det faktisk tas hensyn til. Figur 5.1a viser dagens INON-status. Figur 5.1b viser ny INON-status hvis alle inngrep (inkludert nødutganger, figur 5.2) oppfattes som INON-relevante inngrep. Hvis nødutgangene ikke regnes med i en INON-analyse vil flyttingen av klassegrenser bli noe mindre, men omfanget vil uansett bli omfattende (figur 5.1c). Kulldrift i Lunckefjell vil bare pågå en begrenset tidsperiode og hvis inngrepene (veimasser etc.) fjernes etter bruk kan man tenke seg at INON-status på sikt kan gjennopprettes. Restaurering med mål om å gjenopprette INON-status er kjent fra Dovrefjell (Faye-Schøll and Martinsen, 2002) og er derfor ikke utenkelig også på Svalbard. Det vil imidlertid være slik at selv godt restaurert natur vil reflektere menneskelig aktivitet (inkludert restaureringen) og det er rimelig å debattere om restaurert natur kan kalles ”villmark”. INON-status i denne sammenheng er først og fremst et forvaltningsmessig spørsmål. Ettersom definisjonene om avgrensning av INON-klasser ikke eksplisitt tilpasset eller drøftet for denne typen installasjoner på Svalbard, kan vi ikke komme med en entydig konklusjon på dette i denne rapporten. Et konkret eksempel er hvorvidt små inngrep i dalsiden i forbindelse med rømingsveger til gruva inkluderes i INON-definisjonen. I verneforskriften for nasjonalparken er det åpnet for å gi dispensasjon for slike rømningveger. Og tilsvarende gjelder hvilke konkrete krav til resultat av tilbakeføring av inngrep som vil gjenopprette en INON-status. Uansett vil disse inngrepene være små (figur 5.2) og ved tilbakeføring etter bruk vil de trolig knapt være synlige.

6

7

8

9

10 45


1

NINA Rapport 521

a

2

3

4

b

5

6 c

7

8

9

10

Figur 5.1a-c. Tiltaksområdet med INON-klasser etter tradisjonell INON-klassifisering fra fastlandet (www.dirnat.no). a: dagens situasjon, b: under drift (medregnet nødutganger), c: under drift (ikke medregnet nødutganger).

46


NINA Rapport 521

1

2

3

4

Figur 5.2. Nødutganger fra gruva vil påmonteres ”svalbardrør” som gjennomføringsrør gjennom dagfjellsonen. Røret vil ha en diameter på ca 2 – 2,5 meter. Figuren viser et slikt gjennomføringsrør fra tidligere Svea Vest gruva (Foto: SNSG). Landskapet i influensområdet er generelt sårbart i forhold til tekniske inngrep av den størrelsesorden som planlegges. Grunnen til dette er områdets villmarkskarakter der ethvert teknisk inngrep vil kunne oppfattes som stort og som et element som endrer urørtheten i landskapskarakteren. Det er også spesielt at det planlegges vei over bre (figur 5.3). Her vil kontrasten mellom inngrep og breflate kunne oppfattes som stor. Kontrasten vil blant annet være avhengig av i hvilken grad man får mye støvflukt fra kulltransporten over breen. Inngrepet vil bli gradvis mer synlig ettersom tiden går fordi breen i området vil smelte med ca 1m i året (Hagen, 2008). Veimassene vil isolere mot smelting og veien vil da etter 10 år kunne rage ca 10 meter opp over breoverflaten. Tilsvarende effekt sees tydelig på breen ved veien opp til gruveinngangen på andre siden av fjellet (Höganäsbreen, se figur 5.4). Synlighetskart av inngrepet er beregnet i flere versjoner, henholdsvis ved anleggsstart og – avslutning der det tas hensyn til bresmeltingen (figur 5.5 og 5.6). Oppdragsgiver har laget illustrasjoner (figur 2.3, 5.3 og 5.10) som gir oversikt over tiltaket. Disse illustrasjonene er imidlertid ikke realistiske i forhold til hvordan inngrepet vil bli seende ut for de fleste som beveger seg i området (for eksempel opp eller ned Reindalen). Det er derfor utarbeidet illustrasjoner som antyder hvordan inngrepet vil virke fra konkrete punkter på bakkenivå i Reindalen (figur 5.7 og 5.8). Det generelle bildet er at inngrepene blir synlige fra nærområdene på Marthabreen og fra nordsida av Reindalen i en sektor på ca 2-5 km bredde (figur 5.5). De vestlige delene av vegen og anleggene er mer synlige fra nordsida av Reindalen enn de østlige deler. Endring i synlighet gjennom driftsperioden, som skyldes nedsmeltning av breen sees først og fremst i indre deler av moreneområdet til Marthabreen (figur 5.6). I Reindalen forøvrig er det små endringer.

5

6

7

8

9

10 47


1

NINA Rapport 521

2

3

4

Figur 5.3. Veien over Marthabreen. Fotomontasje: SNSG.

5

6

7

8

9

Figur 5.4. Veien ned Höganäsbreen. Her ses effekten av veimassens isolasjon tydelig. Veien ble bygd med lav høyde over datidens breoverflate, men rager nå med beytdelig høyde over breoverflaten. Denne veien kan imidlertid ikke brukes som en direkte parallell fordi den ligger lavere i områder med høyere avsmelting og fordi den går opp langs breen, ikke på tvers som den planlagte veien på Marthabreen.

10 48


NINA Rapport 521

1

2

3

4

Figur 5.5a. Synligheten av veien over breen (21 punkter lagt ut langs traseen). Beregnet veghøyde er 3 m over breflata. Synligheten delt i tre klasser: 1-6 punkter, 7-12 punkter og 1321 punkter synlig (mørkere farge viser økende synlighet). Gule prikker er fotopunkter (se figur 5.7 og 5.8).

5

6

7

8

9 Figur 5.5b. Synlighet av grustaksområdet (16 punkter lagt ut i området for planlagt grustak og tilhørende veg). Punktene er lagt i terrenghøyde. Synligheten er delt i tre klasser: 1-5, 5-10 og 11-16 punkter synlige, (mørkere farge viser økende synlighet). Gule prikker er fotopunkter (se figur 5.7 og 5.8).

10 49


1

NINA Rapport 521

2

3

4

5

Figur 5.5c. Synlighet av riggområde og gruveinnslag (4 punkter lagt ut i området for planlagt anlegg ved innslag øst for veien). Punktene er lagt i terrenghøyde + 13 m for å fange opp oppbygning over breflaten samt høyde av hus. Synligheten er delt inn i 1-2 og 3-4 punkter som er synlig, (mørkere farge viser økende synlighet). Gule prikker er fotopunkter (se figur 5.7 og 5.8).

6

7

8

9

10

Figur 5.6. Synlighet av veien 10 år etter etablering hvis ikke isryggen fjernes etter drift. Om isryggen fjernes vil synligheten bli mindre. Nedsmelting av breen er lagt inn som en justering av breprofilen og veien er beregnet å ha høyde på 13 meter over breoverflaten (1 m nedsmelting per år +3 m veghøyde). Synligheten delt i tre klasser: 1-6 punkter, 7-12 punkter og 13-21 punkter synlig (mørkere farge viser økende synlighet). Gule prikker er fotopunkter (se figur 5.7 og 5.8). 50


NINA Rapport 521

1

2

3

4

Figur 5.7. Visualisering av vegen over breen sett fra Reindalen (vinter). Bildet er tatt fra en pingo pü andre siden av Reindalen (se figur 5.5). Avstanden mellom fotopunkt og veien er ca 6,5 km. Visualiseringen forutsetter at veikanten i hovedsak er dekket av snø og at det ikke blir en omfattende støvavleiring langs veien (se figur 5.3). Illustrasjonen er vurdert mot slutten av driftsperioden med en viss nedsmelting av breen (se figur 5.4 og forklaring i teksten)

5

6

7

8

Figur 5.8. Visualisering av vegen over breen sett fra Reindalen (sommer). Fotopunkt er fra Marthabreens morene med avstand ca 5,2 km fra veien (se figur 5.2). Visualiseringen er gjort med tanke pĂĽ slutten av driftsfasen med en viss nedsmelting av breen (se figur 5.4 og forklaring i teksten).

9

10 51


1

2

3

4

NINA Rapport 521

Marthabreen er i bevegelse med en hastighet på ca 1 m i året på det aktuelle stedet. Dette betyr lite innen den aktuelle driftsperioden. Hvis vei og anlegg kan fjernes skikkelig vil dette heller ikke ha betydning knyttet til eventuelle langtidseffekter. Hvis for eksempel alt veimateriale ikke kan fjernes er imidlertid dette et viktig punkt. Da vil materialet etterhvert forme en bue som beveger seg nedover breen og gi grunnlag for store hauger med materiale som vil kunne prege breoverflaten og føre til en endret landskapskarakter lenge etter at gruvedriften er over. I tillegg til selve veien vil det bli aktuelt med masseuttak for å bygge veien (figur 2.2). Disse blir arealkrevende fordi løsmassene i området er ur- og morenemasser med iskjerne. Det vil si at materialdybden er betydelig mindre enn det det ser ut som. Området ligger høyt til fjells og materialet er relativt nylig dannet som morene og ur. Det er derfor ikke vegetasjonsdekket og det er heller ikke utviklet en erosjonshud på steinene som gir farveforskjell dersom materiale snus. Området er derfor mindre sårbart rent visuelt ved grustak av denne typen enn det som er normalt ved uttak av slike masser på fastlandet (se også figur 5.5 b). Effekten kan illustreres ved de inngrep som allerede er gjort i området (fløtsavdekking) selv om omfanget av inngrepene ikke er sammenlignbare (figur 5.9). Arealene er bratte og naturlige skråningsprosesser vil relativt raskt bidra til å kamuflere inngrepene. Grusuttaksområdene bør være aktuelle for deponering av brukte veimasser etter at driftsfasen er over (tilbakeføring). Vi regner med at det totale grusbehovet dekkes innenfor de angitte områdene. Hvis det for å minske arealinngrepet velges å importere masser utenfra, bør man være påpasselig med at disse massene ikke blir liggende igjen etter driften. Dette vil fort utgjøre et visuelt fremmedelement i landskapet.

5

6

7

8

9

10

Figur 5.9. Område for fløtsavdekking ved Marthabreen etter gjenfylling. Bildet er fra Sysselmannens notat 2004/00367-92 av 05.10.2009 ”Rapport fra befaring av kullborehull og fløtsavdekkinger på Lunckefjellet, samt kullborehull i Bødalen og Colesdalen”. Det vil også bli anlagt riggområder i tilknytning til tunellinnslagene. Området for disse inngrepene er angitt i figur 2.2. Utformingen er antydet i figur 5.10. Tiltaket vil utgjøre klare visuelle landskapselementer i Marthabreens landskapsrom så lenge de blir liggende (driftsperioden). Rømningsveger (figur 5.2) er nødvendig for gruvedriften og det er åpnet i vernebestemmelsene for nasjonalparken for dispensasjon for slike sjakter hvis det blir nødvendig innen nasjonal-

52


NINA Rapport 521

parkens grenser. Slike åpninger vil ved skånsom bygning utgjøre relativt små landskapsinngrep som ved restaurering knapt vil bli synlige i landskapsrommet etter at driften er opphørt og tilbakeføring gjennomført. Inngrepet bør da være sammenlignbart med fløtsavdekningene (figur 5.9).

1

2

3

4

5

6 Containere

Lagertelt, 2 stk.

Verksted

Dagbygg, modul-basert Forvarmingsbygg

Innslagsrør for ventilasjon, personal, kulltransportør

7

Figur 5.10. Planlagte inngrep i riggområdet på østsiden av Marthabreen. Fotomontasje: SNSG. Uttak av masse langs Skollfjellet, anlegg av vei over breen samt senere omlasting og transport av kull på veien vil føre til støvnedfall i nærområdene til anlegget. Selve kulltransporten vil i følge tiltakshaver foregå med lukkede lasteplan, slik at nedfallet av kullstøv vil begrense seg til omlastingspunktene på hver side av breen. Støvnedfallet i området ellers vil for det meste bestå av veistøv. Støvnedfallet er modellert av NILU (Tønnesen 2010). Nedfallet er beregnet som månedlig nedfall, som er grunnlaget for klassifiseringen støvnedfallet. Nedfallet vil være størst i anleggsfasen og nærmest daganleggene på hver side av breen (figur 5.11). Støvnedfallet vil kunne ha to typer virkning på landskapsbildet:  Endret farge på snøen og isen langs veien og ved anlegget for øvrig.  Endret refleksjonsegenskaper til snø og is som påvirker avsmeltingen på breoverflaten. Beregnet støvnedfall (månedlige verdier) er klassifisert som moderat til lavt. Det er noe uklart i hvilken grad dette vil gi synlige effekter i landskapet. Om vinteren vil støvet fort dekkes av snø,

53

8

9

10


1

2

3

NINA Rapport 521

men om sommeren vil snøen smelte og støvet komme fram og akkumuleres. Stedvis vil støvet vaskes bort fra breoverflaten og skylles nedover breen med smeltevannet. Vi har imidlertid ikke funnet et referansemateriale (lokalitet eller foto) som kan konkretisere den direkte visuelle virkningen av en gitt mengde støvnedfall. Beregnet økning av støvnedfall er derfor ikke inkludert i de visualiseringene som er gjennomført. Totalt vurderer vi at den direkte synligheten blir moderat til liten og lokal. Figur 5.4 viser at det på Höganäsbreen er visuelt vanskelig å skille mellom naturlige løsmasser og støv på blåisen.

a)

b)

4

5

6

Støvavsetning Lunckefjell

Støvavsetning Lunckefjell

Under drift

Under oppstart og avvikling

- modellert

- modellert

Avsetning pr. måned

Avsetning pr. måned

2 g/m2 (lavt)

2 g/m2 (lavt)

3 g/m2

3 g/m2

4 g/m2 (moderat)

4 g/m2 (moderat)

Veitrase

Veitrase

Verneområde

Verneområde

0

500

1 000

0

12.08.2010 / Ref: Store Norske, bernt.holst@snsk.no

500

1 000

12.08.2010 / Ref: Store Norske, bernt.holst@snsk.no

Meter - UTM33 WGS84

Meter - UTM33 WGS84

Støvavsetning Lunckefjell

7

Under drift - modellert Avsetning pr. måned 2 g/m2 (lavt) 3 g/m2 4 g/m2 (moderat) Veitrase Verneområde

8

9

Figur 5.11. Støvavsetning i g/m2 per måned a) under oppstart og avvikling, b) under driftsfase. Kartgrunnlag: SNSG, NILU. Støvnedfallet vil imidlertid akkumuleres over tid og påvirke smelteforholdene på breen. Denne effekten er beskrevet av Hagen (2010) og er beregnet til å føre til en økt smelterate på 5 – 10 % i året. Den totale endringen vil neppe medføre vesenlig avvik i de generelle landskapsvurderinger som er gjort, inkludert visualiseringene. Det er imidlertid viktig å gjennomføre driften så skånsomt som mulig, slik at støvnedfallet i størst mulig grad begrenses. Det er også viktig å unngå nedfall av kullstøv som både er mer synlig og påvirker smelteforholdene sterkere enn veistøvet.

10 54


NINA Rapport 521

1

5.2 Vegetasjon og planteliv Ulike områder, vegetasjonstyper og arter har ulik toleranse for påvirkning, og påvirkning fra gruvedrift kan medføre ulike typer effekter. For forvaltningen og brukerne er det viktig med kunnskap om hvordan ulike typer påvirkning gir effekter på naturverdier og hvilke arter eller områder som er mest sårbare.

2

5.2.1 Vurdering av effekter fra forurensing Sårbarhet knyttet til forurensing omfatter vurdering av tålegrense for hvor mye forurensing plantene eller vegetasjonen tåler før det kan registreres effekter og om effekten opphører ved opphør av forurensing. Effekten av forurensing og potensiell forurensing på vegetasjon og planteliv er knyttet til omfanget av utslipp, fortynning av utslipp og avstand til resipienten. Utslipp og eksponering Akvaplan-niva har utredet mulige konsekvenser av utslipp fra avløpsvann ved framtidig gruvedrift i Lunckefjell (Evenset & Christensen, 2009). Påvirkningen er i første rekke knyttet til avrenning fra kull og kullstøv og potensiell foruensing fra kjemikaler og olje ved tekniske uhell i gruva eller under transport. Driftsvannet fra gruva skal ledes over breen og ut gjennom eksisterende systemer i Svea Nord og vil dermed ikke være en kilde til forurensing på breen og ned mot Reindalen. Fra utredningen om forurensing fra avløpsvann (Evenset & Christensen, 2009) er følgende forutsetninger lagt til grunn: For å redusere støvmengden ved bryting av kull blir det brukt vann som spyles på kullet. Dette vannet binder seg til kullet og kullstøvet. SNSG har estimert at det vil bli brukt ca. 2000 liter vann per minutt i gruva i Lunckefjell. Det anslås at ca. en fjerdedel av vannet absorberes av kullet og følger dette ut av gruva. Noe av dette vannet vil renne av under omlasting fra transportbåndet i gruva, over på lastebil og tilbake på transportbånd i Svea Nord. SNSG estimerer at ca. 10 % av det vannet som blir med ut av gruva vil renne av. Dette innebærer at ca. 30 liter i minuttet vil renne av til Marthabreen. Ved avrenning vil dette vannet inneholde forurensingsstoffer fra kullet. Dette dreier seg om en del tungmetaller og PAH som finnes naturlig i kullholdig bergrunn. Sammensetning og mengde av disse stoffene er avhengig av berggrunnen. Det er tatt prøver av avløpsvann fra Svea Nord under betingelser som likner dem som vil være ved gruvedrift i Lunckefjell. Prøvene fra Svea Nord viser innhold av kobber (26 µg/l) og zink (168 µg/l) som er høyere enn grenseverdi for økologisk risiko i vann og sediment (Statens forurensingstilsyn, 2007). Prøvene viser også utslipp av 5,9 µg/l PAH. Det finnes lite kunnskap om tålegrenser og effekter på vegetasjon og planteliv. SFT opererer med grenseverdier ved klassifisering av utslipp av ulike stoff til vann (se omtale i Evenset & Christensen, 2009). Tilsvarende system finnes ikke for vegetasjonstyper eller arter på land på Svalbard. For å finne selve påvikningen på organismer må også fortynning, partikkelinnhold i vannet og avstand til resipienten vurderes. De verdiene som rapporteres i utslippsvann vil ikke være de mengdene som faktisk når fram til resipienten. Hvilken form stoffene finnes i (hvilke forbindelser og ioner) er også avgjørende for hvorvidt de går inn i økosystemet. Utlekkingstester gjennomført med kull fra Svalbard (NGI, 2006) viser at både metaller og PAH er sterkt bundet i kullet og kullstøvet, at det dermed ikke lekker ut. Disse stoffene vil derfor i liten grad være biotilgjengelig. Lekkasje fra dieseltanker, slanger, maskiner eller annet utstyr kan potensielt gi forurensing. Slike uhell vil ikke føre til store utslipp ettersom hvert enkelt kjøretøy eller maskin inneholder en liten mengde av slike stoff. Rapporten fra Akvaplan NIVA inneholder en gjennomgang av de ulike stoffene og deres egenskaper (Evenset & Christensen, 2009). Permanente innretninger som drivstofflager/dieseltanker vil ha oppsamlingskar som skal hindre avrenning ved uhell. Den

55

3

4

5

6

7

8

9

10


1

NINA Rapport 521

lange avstanden ned til den produktive delen av Reindalen, fungerer som en slags sikring ettersom smeltevannet vil gi en stor fortynningseffekt.

2

3

4

5

6

7

Det finnes ingen nøyaktige data på mengde smeltevann fra Marthabreen. Basert på data fra andre breer på Svalbard og generell kunnskap om denne typen bre kan det grovt anslås en mengde smeltevann på 15-25 x 106 m3 smeltevann i løpet av sommeren, men med store årlige variasjoner (Hagen, 2010). Følgende data er dermed grunnlag for å anslå påvirkning på vegetasjon i områdene foran Marthabreen:  Det forventes ca 30 liter vann pr minutt avrenning fra gruva. Dersom det slippes ut tilsvarende mengde 24 timer i døgnet, 300 dager i året alle de 6 årene gruva skal drives betyr dette ca 78 x 106 liter smeltevann. Dette medfører at i løpet av de seks årene gruva skal drives vil det slippes ut i størrelsesorden 2 kg kobber, 13 kg zink og 0,5 kg PAH.  I smeltevannet fra breen er det grus og stein og finere partikler som vil blande seg med partikler i driftsvannet. Dermed vil konsentrasjonen av PAH og muligens metaller (kommer an på hvilke bergarter som eroderes) fortynnes (Evenset & Christensen, 2009).  Det er ca 5 km fra utslaget ned til starten av elvesletta og det er ingen kontakt mellom vann fra breen og vegetasjon i moreneområdet. Noen av partiklene hvor forurensingen er bundet vil avsettes langs elveløpet, mens noe vil avsettes i elvedeltaet eller føres ut i havet (Evenset & Christensen, 2009). Potensielt forurensende stoffer vil dermed delvis transporteres ut og ikke sedimenteres innenfor området. I tillegg er utslippene sterk bundet til løsmassepartikler og på en form som ikke tas opp av organismer. Den store mengden smeltevann fra breen gir dessuten svært stor uttynning og forurensingen har svært lav konsentrasjon når den eventuelt kommer til området hvor resipientene befinner seg. Forlenget drift i Svea Dagens virksomhet i Svea vil forlenges dersom det etableres gruvedrift i Lunckefjell. Dersom det ikke åpnes for kulldrift i Lunckefjell vil aktiviteten i Svea avsluttes når virksomheten i Svea Nord avsluttes, dvs om ca 6 år (SNSG, pers.medd). Det betyr at de påvirkningene som skjer på planteliv i Svea fra forurensing og kullstøv knyttet til kulldrift forlenges ved drift av Lunckefjell. Etter pålegg fra Statens forurensingstilsyn er det etablert et overvåkingsprogram for å vurdere effekten gruvedrift har på vegetasjon i Svea (Eidesen, 2009). I overvåkingsprogrammet inngår overvåking på landskapsnivå, plantesamfunn og art/gen-nivå. Deler av programmet ble startet i 2002, og ble utvidet i 2009. Neste gjenanalyse er i 2014.

5.2.2 Andre påvirkningsfaktorer på vegetasjon og planteliv?

8

9

Andre potensielle påvirkningsfaktorer fra den planlagte gruvevirksomheten er endret arealbruk i form av tekniske inngrep og ferdsel. Vegetasjonsdekte områder er svært sårbare for endret arealbruk og dette må alltid vurderes ved etablering av nye inngrep på Svalbard. Imidlertid er store deler av influensområdet ved Lunckefjell helt uten vegetasjon. Langs begge sider av Marthabreen er det fersk morene og løsmasser og først nede mot endemorena begynner det å bli en del vegetasjonsdekt mark (figur 4.6). Ned mot Reindalselva blir vegetasjonen stadig mer artsrik og frodig. Tekniske installasjoner og daganlegg i tilknytning til gruva skal plasseres i øvre del av Marthabreen (se figur 2.2). Dette er et svært sparsomt vegetert område i tidlig suksesjonsstadieum etter avsmelting. Her vokser bare enkelte, svært spredte individer av vanlige karplanter og moser, som rødsildre, vardefrytle og snøgras. Daganleggene og installasjonene i tilknytning

10 56


NINA Rapport 521

1

til gruva vil ikke komme i berøring med vegetasjon og planteliv. Rømningsvegene forventes ikke å ha effekt på vegetasjon og planteliv. Ferdsel på bakken i tilknytning til selve etableringen og driften av gruva må så langt som absolutt mulig kanaliseres gjennom Svea Nord og over den planlagte vegen over Marthabreen. Faren for kjøreskader i området i dag er knyttet til den perioden hvor det kan være fare for gjennomslag og kjøring på barmark eller tint mark. I tiltaksbeskrivelsen oppgis behov for transport av noe utstyr gjennom Reindalen og opp Marthabreen. Dette må gjøres på snødekt og frossen mark. All ferdsel med motorkjøretøyer på vegetasjonsdekt mark på Svalbard medfører slitasje og effekt. I perioden etter 1. mars er ferdsel i øvre del av Reindalen regulert langs en fast trasè for nyttekjøring som går i dalbunnen langs elveløpet i Reindalen. Influensområdet har i dag helt marginalt med ferdsel til fots gjennom sommersesongen og selv en økning godt utover dagens nivå vil ikke medføre slitasje eller tråkkpåvirkning på elvesletta eller i morena. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at utbygging av gruva vil medføre økt ferdsel i de delene av influensområdet som har vegetasjonsdekke, dvs. nede ved Reindalselva. Dersom all transport av utstyr gjennomføres på snødekt og frossen mark, og det ikke skjer uforutsette uhell som fører til forurensing, er det ikke forventet at tekniske inngrep og ferdsel vil påvirke planteliv eller vegetasjon ved den planlagte utbygginga i Lunckefjell.

5.3 Dyreliv

2

3

4

5

5.3.1 Påvirkningsfaktorer Tekniske inngrep rundt gruva som påvirkningsfaktor på dyrelivet (tap av areal) Tap av arealer og fragmentering er generelt den største trusselen mot opprinnelig natur. Etablering av permanente tekniske installasjoner og infrastruktur reduserer tilgjengelig areal/habitat. Det tekniske inngrepet i dette tiltaket er imidlertid svært begrenset på overflaten. Det ligger også et sted som tilsier at dette ikke vil ha nevneverdig effekt på dyrelivet beskrevet i denne rapporten. Røningsveiene ut mot Marthabreen og den østlige siden av Lunckefjellet, som vil ligge høyt i fjell og blokkmark, antas også ha liten innvirkning på dyrelivet i form at tapt areal. Denne påvirkningsfaktoren vurderes derfor ikke nærmere. Forurensing fra gruva som påvirkningsfaktor på dyrelivet Som det framkommer i utredningen på avløpsvann fra Akvaplan-niva (Evenset & Christensen, 2009), også utførlig beskrevet under 5.2, er den antatte mengden forurensing som når nedbørsfeltet i Reindalen svært begrenset. Både PAH og tungmetaller viser seg dessuten også å være sterkt bundet til kull og kullstøv, og slik ikke tilgjengelig for opptak i næringskjeden. Det antas ingen effekt verken på individ eller populasjon i selve Reindalen. Denne påvirkningsfaktoren vurderes derfor ikke nærmere for alle dyregrupper. Lokalt ved gruveinnslaget og veien kan imidlertid konsentrert forsuring ha effekter på insekter. Forstyrrelse fra gruva som påvirkningsfaktor på dyrelivet Aktivitet knyttet til oppbygging, drift og tilbakeføring av selve gruveanlegget kan potensielt forstyrre dyrelivet. Forhåndsmeldingen som beskriver ”Ny gruve i Lunckefjellet” er brukt som grunnlag for å beskrive omfang av aktivitet. Under alle faser av gruvevirksomhet er det behov for å transportere utstyr, anleggsmaskiner og drivstoff. Det meste av dette vil tranporteres gjennom Svea Nord over Marthabreen til Lunkefjell. Transport over land og gjennom Reindalen begrenses til det helt nødvendige under oppbygnings- og tilbakeføringsfasen, og vil følge nyttetrafikkrutene i Reindalen/Lundströmdalen og opp Marthabreen. Det er stipulert maksimalt behov for transport av 5 tyngre anleggsmaskiner, samt brakker og utstyr under oppbygningsfasen, tilsvarende ca 20 turer, som beskrives å skulle være konsentrert til et kort tidsrom. Ved tilbakeføring er det også stipulert ca 20 turer over land. Etter planen skal atkomsten fra Svea

57

6

7

8

9

10


1

NINA Rapport 521

Nord og ut til Marthabreen stå ferdig til oppstartsfasen. Transporten av utstyr og den betydelige mengden drivstoff (400 000 liter / 400 m3) til anleggsmaskinene vil skje gjennom Svea Nord. Under driftsfasen vil alt drivstoff transporteres gjennom Svea Nord.

2

3

4

Det er stipulert behov for ca 60 helikopterflyginger for transport av personell over 30 dager i oppbygningsfasen. Det er beregnet ca 200 turer over veien for etablering av produksjonsutstyr. Dette omfanget vil antakelig bli en del mindre siden planen er at utslaget fra infrastrukturen i Svea Nord til Marthabreen skal stå klart til anleggsfasen på Marthabreen skal begynne. Av aktivitet under selve driften er effekter av transport langs veien og støy/vibrasjon knyttet til sprenging for uttak av kullet i gruva vurdert. Selskapet har besluttet at transport av kull over breen skal forgå med overbygget lastebil, stipulert til 170 turer pr døgn. Transport av personell vil utgjøre ca 25 turer i døgnet. Utover dette må det beregnes trafikk på veien knyttet til vedlikehold, snørydding og transport av mindre utstyr. Det er gjennomført en egen utredning på temaet støy knyttet til transport i anleggsfasen, driftsfasen og avslutningsfasen (Marheim, 2009). Støyutbredelseskart i rapporten viser at støy knyttet til transport vil ha svært begrenset romlig utbredelse og det er grunn til å anta at driften av anlegget ikke vil berøre Reindalen på en måte som vil kunne påvirke dyrelivet. Det er derfor eventuelle effekter av transport over land som vurderes nærmere i denne utredningen. Lokalt og rundt selve gruveinnslaget vil gruvedriften potensielt kunne ha effekter på insektfaunaen, dette er derfor vurdert spesielt.

5

6

7

5.3.2 Sårbarhet og effekter på ulike artsgrupper Ulike dyrearter har ulik toleranse for påvirkning og forstyrrelse av menneskelig aktivitet, til forskjellige tider på året. Forstyrrelse kan defineres som en påvirkning som fremkaller en respons hos dyr (Frid and Dill, 2002). Denne respons kan enten være tydelig og direkte gjennom plutselig endring i atferd (for eksempel gjennom flukt), eller mer usynlig gjennom unnvikelse av områder med menneskelig aktivitet. Tabell 5.1 gir en oversikt over aktuelle parametre for å måle på effekter av ferdsel på dyreliv og hvilken informasjon det kan gi om forstyrrelse. For utfyllende bakgrunn om forstyrrelse som tema vises til Overrein (2002) og Vistad et al. (2008), som begge er fyldige sammenstillinger generelt om forstyrrelse som fenomen. Dyrs sårbarhet for forstyrrelse kan defineres ut i fra ulike innfallsvikler: 1) Økologisk (egenskaper ved arten), 2) Grad/type påvirkning (egenskaper ved påvirkningen, se vurdering av relevans i kapitlet over) og 3) Bevaringsbiologisk (rødlistestatus og tilstand).

8

9

10

Fjellreven forekommer over hele Svalbard. I indre deler av Reindalen, langt fra kysten utgjør trolig Svalbardrype og Svalbardrein en viktig del av dietten. Foto: Nicolai H. Jørgensen. 58


NINA Rapport 521

Forstyrrelse har en økologisk konsekvens utelukkende om det er effekter på populasjonsnivå. Forstyrrelse kan imidlertid også ha en etisk konsekvens dersom total urørthet er et definert mål (se Vistad et al. 2008, kap 3.2). I denne utredningen vurderes kun sannsynelighet for økologiske effekter.

Tabell 5.1. Eksempler på typiske parametere knyttet til mål på effekter av forstyrrelse på dyreliv, og en oversikt over hvilken informasjon disse målene gir om forstyrrelse (etter Gill, 2007). Justert med referanse til Vistnes og Nellemann (2000a) og terminologi brukt i denne artikkelen, også brukt av Overrein (2002). Tabell hentet fra Vistad et al. (2008). Effekt av forstyrrelse Endring i atferd (lokale effekter) Fluktrespons Økt oppmerksomhet Endring i tidsbudsjett Endring i fysiologiske parametere (lokale effekter) Økt hjertefrekvens Endring i hormonnivå Endring i utbredelse (regionale effekter) Langvarig unnvikelse av områder med høyt nivå av menneskelig aktivitet Kortvarig forflytning og umiddelbar respons til menneskelig tilstedeværelse Endring i demografi (kumulative effekter) Redusert fekunditet i forstyrra områder Redusert overlevelse i forstyrra områder Endring i populasjonsstørrelse (kumulative effekt) Alvorlige demografiske effekter som medfører nedgang i bestanden Nedgang i bestanden som en følge av tetthetsavhengig endring i mortalitet eller fekunditet som følge av en endring i utbredelse Endring på økosystemnivå Endring i en arts bestandsnivå, medfører endring i en annen arts utbredelse og bestandsstørrelse

Informasjon om forstyrrelse Kan indikere enten potensielle demografiske kostnader eller at individer kan respondere fordi de har ”råd til det”, heller enn at de er sårbare.

1

2

3

4

Kan indikere potensielle energetiske og demografiske kostnader.

5 Effekt på lokaliteten; redusert antall individer på en lokalitet. Effekt på lokaliteten; hvis forflytning gjentas eller forsterkes.

6 Redusert reproduktiv suksess i en gruppe av individer.

Effekter av forstyrrelse på bestanders størrelse/ tilstand (særlig kritisk for små bestander). Mulighet for å predikere responser på populasjonsnivå dersom tiltak iverksettes for å endre forstyrrelses regimet.

7

8 Effekter av forstyrrelse på økosystem nivå, inkludert både andre dyrearter og vegetasjon.

9

10 59


1

2

3

4

5

6

7

8

9

NINA Rapport 521

Sårbarhet og effekter på invertebrater Endringer i vegetasjonsdekke og kompakthet i jorda Jordinvertebratsamfunnet er begrenset til den organiske jorda, og kan derfor være meget sensitiv for endringer i vegetasjonslaget, jordens fuktighetsstatus og kompakthet. Fjerning av vegetasjonslag og organisk jord vil derfor kunne ødelegge habitatet for flertallet av invertebratne. Endringer i mikrohabitatet kan ha drastiske effekter på den lokale jordinvertebratfaunaen; medføre redusere tettheten og artsrikdommen, men som beskrevet i tidligere kapitler (spesielt kapittel 4.3) er imidlertid det nærmeste influensområdet ved Lunckefjell (rundt gruveinnslag og vei) helt uten vegetasjon. Jordsmonnet er ikke særlig utviklet og består av mye fersk morene og løsmasser. Endringer i jordens fuktighet Forandringer av avrenningsmønster kan føre til endringer i jordas fuktighetsstatus. Det er kjent at Collembola er sterkt sensitive for endring i fuktighet, mens de mer resistente orbatidmiddsamfunnene kan tolerere langt tørrere forhold (Coulson et al. 1996). Det er tilsvarende forventet at endringer i jordfuktighet vil ha effekter på enchytaide- og nematodesamfunnene. Forurensing og sur avrenning fra gruver Sur avrenning fra gruver er kjent for å kunne ha skadelige effekter på vegetasjonen. I arktiske regioner fører vinteren til en opphopning av toksiske substanser, med en påfølgende frigjøring under vårsmeltingen (Schmidt and Jensen, 2005 ). Mange arktiske jordinvertebrater er spesielt aktive på denne tiden, for eksempel med eggklekking (Birkemoe and Leinaas, 1999). Unge individer er ofte mer utsatt for miljøstress enn voksne individer, og kan dermed være i en særskilt risiko under vårsmeltningen. En ytterligere effekt av lokal forurensing er interaksjonen mellom forurensing og stresstoleranse. Stresstoleranse er kjent for å bli påvirket av miljøgifter. Et eksempel på dette er effekten av miljøgifter på tørketoleranse hos Collembola (Højer et al., 2001). Det finnes også indikasjoner på at forurensing kan redusere kuldetoleranse (Holmstrup et al., 2008, Sjursen and Holmstrup, 2004) og at interaksjoner mellom giftstoffer kan ha en synergetisk effekt. Effektene fra gruven på invertebratsamfunnene er vanskelig å forutse. Det finnes få studier av øyeblikkelig effekter, men undersøkelser av kolonisering av avfallsdeponier fra gruver indikerer at samfunnsstrukturen vil bli betydelig endret, og det kan ta tiår å gjenopprette det opprinnelige samfunnet (Dinger and Schutz, 2004 ). Primærkolonisering på Svalbard forgår betydelig saktere enn i mer tempererte breddegrader (Hodkinson et al., 2002) og som en konsekvens av den langsomme livssyklusen til mange invertebrater på Svalbard (Søvik and Leinaas, 2003), er ikke invertebratsamfunnet i stand til å reagere raskt på påførte endringer, og det kan ta mange år før systemet stabiliserer seg i forhold til de nye forholdene. Invertebratsamfunnet vil sannsynligvis bli negativt påvirket i den umiddelbare nærheten av gruveaktiviteten. Likevel er jordinvertebratsamfunnet generelt robust, og nye muligheter vil åpnes for andre arter, for eksempel edderkopper (Hodkinson et al., 2002). I Lunckefjell vil det være svært liten kontakt mellom avrenningen og organisk jord, så sjansen for eventuelt stress eller andre effekter som følge av den forventede avrenningen er svært liten. Trolig er alle arter som finnes i nærheten av tiltaket vanlig langs hele vestkysten av Svalbard, og de fleste gjennom hele polarregionen. Området er sparsomt vegetert med lite utviklet jordsmonn. Det forventes ikke at det er noen hot spots for invertebrater innenfor influensområdet, og ingen av de aktuelle artene er ansett for å være truede. Selv om det er mulig at en eller begge av de to endemiske bladlus-artene kan finnes i de varmere skråningene rundt Lunckefjellet og ned mot Reindalen, er disse artene relativt vanlige i enkelte lokaliteter rundt Isfjorden og innover. Gitt at forurensing ikke når nedbørsfeltet i Reindalen vil ikke gruva ha effekt på invertebrater utenfor den umiddelbare nærheten til gruveinnslaget.

10 60


NINA Rapport 521

Sårbarhet og effekter på fugl Gjess Menneskelig forstyrrelse kan ha svært negative effekter på gjess, både gjennom endring av atferdsmønster (oppfluktsresponser), men ikke minst gjennom økte predasjonsrater (se Madsen et al., 2008, Madsen et al., 2009). Resultatene fra denne rapporten viser at kortnebbgjess er observante for menneskelig tilstedeværelse på langt større avstander enn kvitkinngjess og ringgjess. I tiden før hekking er avstanden da kortnebbgjessene er observant i gj.snitt 388 m (min 40 m - max 1500 m), mens oppfluktsavstanden er gj.snitt 200 m (min 0 m – max 1500 m). Det samme mønsteret finner vi i hekkeperioden, med oppfluktavstander varierende mellom kjønn: hunner 8-100 m, hanner 35-200 m. Kortnebbgjess fløy også lenger bort fra hekkelokaliteten etter at de var skremt av reiret, enn kvitkinngjess og ringgjess. I 35 % av kortnebbgjessreir som ble forlatt gikk hele kullet tapt som følge av økt predasjon, mens bare 4 % av kvitkinngjessene som ble skremt av reiret mistet hele kullet. Utover i oppvekstperioden er det fortsatt kortnebbgjess som er mer sårbar for forstyrrelse: fluktavstander for kortnebbgjess (gjennomsnitt=1717 m, n=6), ringgjess (gjennomsnitt=620 m, n=5) og kvitkinngjess (gjennomsnitt=330 m, n=5). Rapporten viser at gjess på Svalbard, og særlig kortnebbgjess er svært følsomme for menneskelig forstyrrelse, særlig under hekking og myting. Hekkeområdene er opplagt sårbare områder. Provokasjonsforsøk med helikopter i Reindalen viste at kvitkinngjess reagerte på ekstremt lange avstander: på 3,2 km avstand ved første provokasjon og 4 km ved andre provokasjon (Jacobsen & Tyler i Anon (1994)). Kortnebbgjess reagerte på enda lenger avstand uten at dette ble målt.

1

2

3

4

5

6

7

Kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) som beiter på snøfrie flekker i de frodige dalene. Foto: Mathias Bjerrang © Registeringer gjort i Reindalen viser at artene kortnebbgås, kvitkinngås og ringgås finnes hekkende innenfor Reindalen, men svært begrenset i indre deler av Reindalen, og reir er høyst sannsynlig ikke forekommende innenfor det sentrale influensområdet. Gjessene ankommer Svalbard i mai, og de benytter da i stor grad snøfrie rabber på vestkysten og i de store dalførene på Nordenskjöld Land for å beite seg opp igjen. De trekker fra Svalbard igjen i august/september.

8

9

10 61


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

NINA Rapport 521

Tekniske inngrep og aktivitet knyttet til selve driften ligger for langt unna aktuelle hekkelokaliteter nede i Reindalen til at dette kan ha negative effekter. Også etter hekking og under myting oppholder gjessene seg stort sett nede i dalbunnen (Jepsen et al., 2002, Fox et al., 2009). Avgrenset transport over land vinterstid gjennom Reindalen/Lundströmdalen vil foregå i en periode hvor gjessene ikke er på Svalbard, og vil slik ikke ha innvirkning på forekomst av gjess. Vadefugl og andre bakkehekkende fugl Det finnes lite artsspesifikk kunnskap om eventuelle effekter fra forstyrrelse på vadefugl fra Svalbard, men generelt er bakkehekkende fugl sårbare for menneskelig forstyrrelse. Flere av disse artene har en krevende foreldreinvesteringsperiode hvor kyllinger fores ved reiret. Gjentatt forstyrrelse i form av ferdsel kan medføre redusert produktivitet (Leseberg et al., 2000, Arimitsu et al., 2007). Forstyrrelse i rugetida kan også føre til dårligere hekkesuksess (Verhulst et al., 2001). Forstyrrelse av bakkehekkende fugl har større konsekvenser for fugl som hekker i koloni (som f. eks. rødnebbterne og ærfugl) enn for arter som hekker mer spredt i det åpne tundralandskapet (vadefugl, joer og svalbardrype). Registeringer viser forekomst av flere bakkehekkende arter i Reindalen, begrenset til fjæreplytt, svalbardrype og sannsynligvis tyvjo i indre deler av Reindalen, men i liten grad innenfor influensområde. Hekkende fjæreplytt ble ikke registrert, men er sannsynlig forekommende i lave tettheter nede i den mest produktive delen av dalbunnen. Svalbardrype hekker sannsynlig i skråningene opp fra Reindalen, og muligens i kantene rundt platåene rundt Lunckefjell, men trolig i lave tettheter. Tekniske inngrep og aktivitet knyttet til selve driften ligger for langt unna aktuelle hekkelokaliteter nede i Reindalen til at dette kan ha negative effekter, og transport knyttet til gruvedriften vil høyst sannsynlig ikke ha effekt på eventuelle ryper som hekker i rasmarker eller på platåene i nærheten til eventuelt gruveanlegg. Eventuelle negative effekter på insekter kunne potensielt også ha negative effekter på fugler som livnærer seg av insekter. Ettersom det antas begrensa lokale effekter på insekter og bare nært gruveinnslaget, som er lite egnet for fugl, så vil dette ikke ha effekter videre i næringskjeden. Sårbarhet og effekter på pattedyr Svalbardrein Provokasjonsforsøk med skuter viser at svalbardrein responderer negativt på forstyrrelse (Tyler, 1991) med gjennomsnittlig reaksjonsavstand på 640 m og fluktavstand på 80 m. Coleman (2001a) fant at ulike bestander av svalbardrein reagerte ulikt på provokasjonsforsøk med folk til fots, fluktavstander på 150 m i Reindalen, mens fluktavstanden var under 100 m i Adventdalen. Tyler og Merces (1998) fant også at hjertefrekvensen gikk opp for en kortvarig periode når rein ble forstyrret av snøskuteraktivitet. Fysiologiske responser ble målt, uten synlig atferdsmessig respons i ca 50 % av tilfellene. Dette viser at reinen kan være mer følsom for forstyrrelse av folk til fots enn av folk på skuter, og at rein kan reagere uten at det er direkte synlig for oss. Svalbardreinen reagerer også gjennomgående negativt på fly/helikopter (se Overrein, 2002). Alle disse studiene har en individtilnærming, knyttet til atferdsresponser og fysiologiske responser, som viser en kortvarig effekt av forstyrrelsen uten videre sammenheng til effekter på populasjonsnivå. Gjennomganger av studier på rein har vist at en regional eller kumulativ tilnærming har langt større mulighet til å dokumentere effekter av forstyrrelse (Vistnes and Nellemann, 2000b, 2008). Med bakgrunn i effektstudier med en slik tilnærming skulle man forvente negative effekter av menneskelig ferdsel også på svalbardrein, men det er et paradoks at det området som brukes aller mest av skutere, nemlig Adventdalen, har de tetteste bestandene av svalbardrein (Overrein, 2002). Studiene av Colman et al. (2001b) kan også tyde på en form for tilvenning hos svalbardrein. Svalbardreinen lever i et predatorfritt miljø hvor atferden ikke trenger å være tilpasset det å unngå predasjon(Loe et al., 2007). Reduserte fryktresponser ville være i tråd med Frid og Dill (2002), som hevder at fryktresponser er motivert fra predasjonsrisiko. Det er allikevel tidspunkter da svalbardreinen er mer sårbar enn andre, seinvinteren og i

62


NINA Rapport 521

kalvingstiden trekkes særlig fram (Overrein, 2002). Svalbardreinen setter ned aktivitet vinterstid (Loe op. cit.), trolig for å spare energi. Provokasjoner i denne tiden, særlig i år med mye ising vil trolig kunne medføre kritiske tap av energireserver ved gjentatt forstyrrelse. I kalvingstiden kan simler med kalv være mer vare, og det kan synes som om de trekker inn i sidedaler og opp i dalsidene, men det er uklart om dette skyldes unnvikelse (se momenter i Overrein 2002). Registreringer sammenstilt i denne utredningen viser at de indre deler av Reindalen er like mye i bruk av rein som de ytre tilsynelatende mer produktive deler av dalen sommerstid. Feltbefaringene viste at de indre deler av Reindalen også fungerte som kalvingsland, med noe høyere kalvandel pr simle enn ytre områder. Fordelingen vinterstid er imidlertid ikke kjent. Forkomsten i det sentrale influensområdet er sannsynligvis svært begrenset (bre og rasmark). Høydene/platåene i indre Reindalen er sannsynligvis ikke egnet på grunn av lav vegetasjonsdekning og sein snøsmelting. Morenen, og innsiden av morenen og sidemorene er også områder uten vegetasjon. Platåene lenger ut i dalen, som Slaknosa, kan nok være noe i bruk, men avstaden til det tekniske inngrepet er lang. Tekniske inngrep og aktivitet knyttet til selve driften ligger for langt unna den produktive dalbunnen med attraktivt beite- og kalvingsland til å ha effekt. Transport over land vinterstid kan potensielt ha effekt. Transportåren over Reindalen/Lundströmdalen har imidlertid vært benyttet siden etableringen av Svea Nord både til utstyr- og personelltransport. Stipulert transportbehov knyttet til etablering og tilbakeføring av gruve på Lunckefjell vil slik det er beskrevet, være begrenset til det helt nødvendige og bare foregå i en begrenset tidsperiode. Det er ikke sannsynlig at dette vil få et omfang som gir forstyrrelseseffekter på bestandsnivå. Kalvingstidspunktet (sist i mai - først i juni) gir noe naturlig beskyttelse, da dette er en periode som normalt vil være uegnet for transport over land. Reinen reagerer imidlertid mer på helikopter og flytrafikk, der flyhøyden er avgjørende for responsen. Slik etablerings- og driftsfasen er beskrevet skal personelltransport med helikopter bare foregå under etableringsfasen og fra Svea Nord; over områder som er lite attraktive for rein. Eventuell flyging fra Longyearbyen over Reindalen bør begrenses slik at man unngår helikoptertrafikk i kalvingsperioden (15. mai – 15. juni).

1

2

3

4

5

6

7

8

9 Flere simler med nyfødte kalver ble observert i indre Reindalen under flybefaringen i juni. Foto: Tommy Sandal.

10 63


1

2

3

4

5

6

7

NINA Rapport 521

Fjellrev Forstyrrelse i yngletida kan medføre at valper flyttes fra ynglehiet til et annet hi (Eid et al. upublisert). Fjellreven har ofte flere hi innenfor sitt leveområde og de flytter også naturlig mellom de ulike hiene i løpet av valpeperioden, og det er derfor uklart om dette har en negativ innvirkning. Det samme studiet gjennomførte provokasjoner med skuter vinterstid. Studiet viste at fjellrev i åpent terreng beveget seg bort fra forstyrrelseskilden, mens rever i mindre grad ble påvirket hvis de i utgangspunktet hadde overhøyde. Adventdalen og Sassendalen hvor dette studiet ble gjennomført er et av de områdene som er mest belastet med skutertrafikk på Svalbard (Forvaltningsområde 10). Til tross for en stor økning i skutertrafikken i studieperioden (1983-1989, 1997-2001), så var det ingen tegn til negative effekter på populasjonsnivå (antall kull). Om dette skyldes at valpeoverlevelsen i området ikke påvirkes nevneverdig eller om det skyldes innvandring fra andre lokaliteter med mindre belastning vet en lite om. Det kan imidlertid se ut til at skuterferdsel kan ha negativ innvirkning på kullstørrelsen lokalt. En av hilokalitetene som ligger svært nær en fast skutertrase har gjennomgående lav kullstørrelse, og døde valper har vært observert ved dette hiet ved flere anledninger (Eide pers. obs). Dette kan muligens skyldes at tispa har vært forstyrret gjentatte ganger gjennom vårvinteren som følge av gjentatt eksponering for skutertrafikk. Måling av atferdsresponser knyttet til flystøy viser at ganske mange rev reagerer eller er observante på støy. I en studie av (Mononen et al., 2003), fant man fryktreaksjoner hos 30 %, årvåkenhet hos 42 % og likegyldighet hos 28 % av revetispene ved eksponering til flylyd. Stress som endrer atferdsmønsteret kan ha populasjonseffekter. Det ble ikke registert ynglelokaliteter for fjellrev innenfor det sentrale influensområdet og det er lite sannsynlig at det finnes fjellrevhi innenfor dette området. Negative effekter av forstyrrelse knyttet til det tekniske anlegget og driften er ikke sannsynlig, og omfanget av transport over land anses som for liten til å ha effekt på fjellreven. Lokal avfallshåndtering, eventuell mating kan ha attraksjonseffekt på fjellrev. Ikke sjelden etablerer fjellrev seg rundt anleggsvirksomhet og avfallsplasser i Arktis. Det er ikke ønskelig med denne type påvirkning og økt tilgang til matressurser bør unngås ved lukket avfallshandtering.

5.3.3 Oppsummering av konsekvenser for dyrelivet Etablering av nytt gruveanlegg på Lunckefjell må sies å ha svært begrenset effekt for dyrelivet, oppsummert kort i tabell 5.2. Tiltaket ligger i et svært marginalt område, i god avstand fra de produktive områdene i Reindalen. Forurensing kan ha noe effekt på invertebratfaunaen lokalt rundt gruveinnslag, vei og andre inngrep. Det er imidlertid forventet bare vanlig forekommende arter i området. Forurensing ansees utover dette ikke å ha innvirkning på faunen. Tiltaktet berører derfor heller ikke verneformålet hva angår dyreliv. Tabell 5.2. Oppsummering av konsekvenser for dyrelivet ved ny gruve ved Lunckefjellet. Konsekvenser av planlagt aktivitet:

8

9

Invertebrater Gjess Vadefugl Bakkehekkende fugl Svalbardrein Fjellrev

Tap av areal Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant

Aktivitet Lokal effekt Ingen effekt Ingen effekt Ingen effekt Noe effekt Ingen effekt

10 64

Forurensing Lokal effekt Ingen effekt Ingen effekt Ingen effekt Ingen effekt Ingen effekt


NINA Rapport 521

1

5.4 Geologiske forekomster Tiltaket berører Marthabreen som en glasiologisk forekomst og breens sidemorener i forbindelse med masseuttak og anlegg av riggområder. Hvis anleggene fjernes etter bruk og løsmassene tilbakeføres og plasseres der det ble hentet ut, vil den høye graden av aktive prosesser (ras, massesig, smelting av bre og iskjernemorener) bidra til at inngrepet blir lite synlig etter en tid. Berørte forekomster har sin verdi hovedsakelig lokalt og i en større sammenheng som representative elementer i et større landskap. Konsekvensen vil i denne sammenheng oppfattes som liten. Det er ikke kjent at tiltaket medfører inngrep i berggrunnsgeologiske forekomster med definert høy verdi.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 65


1

NINA Rapport 521

6 Samlet vurdering og avbøtende tiltak

2

6.1 Tiltakets konsekvenser Det er gjennomført vurdering av tiltakets konsekvenser (1-alternativ) i forhold til dagens bruk og utreders beskrivelse av 0-alternativet. Vurderingene er oppsummert i figur 6.1, der konsekvens uttrykkes som forholdet mellom verdi og sårbarhet.

3

4

5

6

7

8

9

10

Figur 6.1. Sammenligning av elementer etter verdi og sårbarhet (effekt av tiltaket). For INON, landskapskarakter og geomorfologi vil konsekvensen forsterkes (boblene forflyttes mot høyre) dersom anleggs- og driftsfasen ikke gjennomføres skånsomt. Tilsvarende vil de samme tre boblene skyves til venstre (mindre konsekvens) dersom anleggene restaureres på en god måte etter avsluttet drift. Tiltaket vil ha en effekt for landskapet på Marthabreen og denne effekten vil også være synlig fra Reindalen og områder inne i Nordenskiöld Land nasjonalpark. I tillegg vil to luker (rømningsveger) være lokalisert innenfor nasjonalparkgrensene. Nasjonalparken har til formål ”å bevare et storslått, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk dal- og kystlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner, som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv...”. Urørthet er et viktig formål med parken og tiltaket vil både reelt (synlighet) og formelt (hvis en ønsker å anvende INON-klassifikasjon på Svalbard) endre landskapskarakteren med hensyn på urørtheten, i alle fall i den øvre del av Reindalen og mens driften pågår. Det er sagt at vegen skal fjernes etter avsluttet anleggsfase og massene tilbakeføres. Selv ved fjerning av alt steinmateriale vi det bli stående igjen en isrygg langs veitraseen som vil være opp til 10 meter høy. Denne vil gradvis smelte ned etter som tiden går, men vil representere et spor etter anlegget i relativt lang tid. Et alternativ er at isryggen fjernes maskinelt og det vil dempe landskapsvirkningen av inngrepet i perioden etter drift. Dersom åpningene til røm66


NINA Rapport 521

1

ningsveiene fjernes skånsomt vil disse inngrepene knapt være synlige etter anleggsslutt (se også figur 5.2). Etablering av nytt gruveanlegg på Lunckefjell må sies å ha svært begrenset effekt for dyrelivet, Tiltaket ligger i et svært marginalt område, uten funksjonell karakter for dyrelivet, og i god avstand fra de produktive områdene i Reindalen. Transport over land vinterstid kan potensielt ha effekt. Stipulert transportbehov vil imidlertid sannsynligvis ikke få et omfang som gir forstyrrelseseffekter på bestandsnivå, men det er viktig å begrense og konsentrere denne transporten så langt det er mulig. Kalvingstidspunktet (sist i mai - først i juni) gir noe naturlig beskyttelse, da dette er en periode som normalt vil være uegnet for transport over land. Reinen reagerer imidlertid på helikopter og flytrafikk, der flyhøyden er avgjørende for responsen. Slik etablerings- og driftsfasen er beskrevet skal personelltransport med helikopter bare foregå under etableringsfasen og fra Svea Nord, dvs. over områder som er lite attraktive for rein. Denne undersøkelsen viser at indre deler av Reindalen er viktige kalvingsområder, hvor lav overflyging bør unngåes under kalvingstidspunktet. Inngrepene og store deler av influensområdet er uten vegetasjon eller med svært sparsom vegetasjon. Den vegetasjonen som finnes i influensområde er ikke spesiell og skiller seg ikke fra vegetasjon som finnes mange andre steder på Svalbard. Dersom all motorisert ferdsel i tilknytning til tiltaket gjøres på snødekt og frossen mark vil ikke tiltaket ha effekt på vegetasjon eller flora i området. Konsekvenser for berggrunnsgeologiske forekomster vurderes som små. Forurensing kan ha noe effekt på invertebratfaunaen lokalt rundt gruveinnslag, drivstoffanlegg, vei og andre inngrep. Inngrepene ligger i områder uten vegetasjon, og dermed også med svært lite forekomst av invertebrater. Eventuelle forekomster av invertbrater nær de planlagte inngrepene forventes å være bare vanlig forekommende arter. Forurensing ansees utover dette ikke å ha innvirkning verken på vegetasjon eller annen fauna.

6.2 Avbøtende tiltak Effektene av tiltaket er beskrevet for hvert tema i kapittel 5 og sammenstilt i kapittel 6. En del av de effektene som forventes kan reduseres gjennom ulike typer avbøtende tiltak. Nedenfor er de avbøtende tiltakene gruppert etter hvilken fase av prosjektet de bør anvendes i. I forhold til områdets INON status bør det gjøres forvaltningsmessige vurderinger av om man ønsker å anvende INON-metodikk på Svalbard, og om inngrepene etter anleggsslutt vil være av en størrelsesorden som varig påvirker INON-statusen i området. Dette er både et prinsippielt spørsmål for forvaltningen, men selvfølgelig også avhengig av hvordan restaureringen av området gjennomføres etter at gruvedriften avsluttes.

2

3

4

5

6

7

Gjennom alle faser av tiltaket Effekter av forurensing kan oppstå som resultat av uhell gjennom alle faser av tiltaket. Gode HMS-rutiner og systemer for å unngå utslipp er viktig, og tilsvarende gjelder det å ha gode beredskapsrutiner for oppsamling av utslipp eller smeltevann dersom uhell oppstår.

8

Ferdsel over land, under etablerings– og avslutningsfasen (transport av maskiner, materiell, brakker og eventuelt drivstoff) bør konsentreres i tid for å unngå unnvikelseseffekter hos svalbardrein. Det er perioden før og under kalving som er særlig sårbar. Transport i næringssammenheng bør derfor skje før 1. mai. Eventuell flyging fra Longyearbyen over Reindalen bør også begrenses slik at man unngår helikoptertrafikk i kalvingsperioden (15. mai – 15. juni). Også av hensyn til vegetasjonsdekke må all ferdsel gjennom Reindalen foregå i perioder med godt snødekke og frossen mark.

9

10 67


1

2

3

4

5

NINA Rapport 521

Etableringsfase Vei og riggområder bør planlegges og etableres spesielt med tanke på at landskapet skal tilbakeføres til nær naturtilstand etter at driftsfasen er avsluttet. Det bør arbeides med å finne anleggsmetoder og driftsystemer som sikrer mest mulig skånsom drift og også gjør behovet for tilkjørte masser minst mulig. Driftsmetodene må ta hensyn til at disse massene skal tilbakeføres. Driftsfase Støv fra daglig drift kan føre til økte utslipp av forurensing bundet til kullet. Støv kan også påvirke avsmelting langs vegen (mørkt støv gir økt avsmelting). Bruk av innebygde eller tildekkede lasteplan vil dempe støvmengden. Det er viktig med en god håndtering av matavfall, hvor alt avfall fjernes, slik at ikke fjellreven trekkes til anlegget. Avviklingsfase Tiltaksplanene forutsetter at anlegg som vei, tipper og rømningsveges skal fjernes etter bruk. Tilbakeføring av områder bør inn i tidlig planfase. Massene fra anleggene bør legges tilbake og spres i de områdene der materialet er hentet fra etter en plan som baserer seg på kunnskap om hvordan effekten av tilbakeføring blir best mulig. Metode for fjerning av materiale som bygger opp vei og tippområde bør også avklares i god tid. Man må forvente at massene fryser fast til breen og kan være vanskelig å fjerne. Eventuell fjerning av iskjernen under vegmassene må vurderes opp mot ulempen med å la denne iskjernen bevege seg nedover breen over tid. Fjerning av iskjernen vil kreve sprengning og spredning av ismassene, mens isryggen etter hvert vil utjevnes ved naturlig smelting hvis den blir stående igjen. Vei og tippmassene bør ikke forurenses med gruvemasser med avvikende utseende. Dette vil gjøre en tilbakeføring av området vanskelig.

6

7

Overvåking For å følge eventuelle langtidseffekter av gruvedrift på vegetasjon er det viktig å følge opp overvåkingsprogrammet på vegetasjon i Svea. Dette er den eneste systematiske overvåkingen av vegetasjon som foregår inne i et område med gruvedrift på Svalbard. Gruvedrift i Lunckefjell vil gi forlenget drift av Sveasamfunnet og slik sett er overvåkingen også direkte relevant i forhold til dette tiltaket. Det er ikke forventet at avrenning av forurensing nedover Marthabreen vil ha effekt på vegetasjon og dyreliv gitt de utslippene som er beregnet for driften. For å dokumentere og følge opp faktisk avrenning ned til nasjonalparken må det etableres overvåking av vannkvalitet i elva fra Marthabreen. Det er tatt prøver fra før igangsetting av tiltaket. Disse må følges opp av systematisk prøvetaking gjennom anleggs- og driftsperioden og i en periode etter avvikling.

8

9

10 68


NINA Rapport 521

1

7 Referanser Anon. (1994) Konsekvensutredning for vei og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. KOVLYS. Universitetet i Tromsø Arimitsu, M. L., Romano, M. D. & Piatt, J. F. (2007) Ground nesting marine birds distribution and potential for human impacts in Glacier Bay. Proceedings of the Forth Glacier Bay Science Symposium. 2004. U.S. Geological Survey Scientific Investigations Report (eds J. F. Piatt & S. M. Gende), pp. 196-200. Birkemoe, T. & Leinaas, H. P. (1999) Reproductive biology of the arctic collembolan Hypogastrura tullbergi. . Ecography 22, 31-39. Brattbakk, I. (1986) Vegetasjonsregioner - Svalbard og Jan Mayen. Nasjonalatlas for Norge. Hovedtema 4: Vegetasjon og dyreliv. Norsk polarinstitutt. Colman, J. E., Jacobsen, B. W. & Reimers, E. (2001a) Summer response distances of Svalbard reindeer Rangifer tarandus platyrhynchus to provocation by humans on foot. Wildlife Biology, 7, 275-283. Colman, J. E., Jacobsen, B. W. & Reimers, E. (2001b) Summer response distances of Svalbard reindeer Rangifer tarandus platyrhynchus to provocation by humans on foot. Wildlife Biology, 7, 275-283. Coulson, S. J. (2007) The terrestrial and freshwater invertebrate fauna of the High Arctic archipelago of Svalbard. Zootaxa 1448, 41-58. Coulson, S. J., Hodkinson, I. D. & Webb, N. R. (2003) Microscale distribution patterns in high Arctic soil microarthropod communities: the influence of plant species within the vegetation mosaic. . Ecography, 26 801-809. Coulson, S. J., Hodkinson, I. D., Webb, N. R., Block, W., Bale, J. S., Strathdee, A. T., Worland, M. R. & Wooley, C. (1996) Effects of experimental temperature elevation on high-arctic soil microarthropod populations. Polar Biology 16, 147-153. Coulson, S. J. & Refseth, D. (2004) The terrestrial and freshwater invertebrate fauna of Svalbard (and Jan Mayen). Skrifter (eds P. Prestrud, S. H. & G. H.), pp. 57-122. Norwegian Polar Institute Tromsø. Dinger, W. & Schutz, F. J. (2004 ) Changes in collembolan species composition in Eastern German mine sites over fifty years of primary succession. Pedobiologia 48, 503-517. Direktoratet for naturforvaltning. (2006) Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Eid, P. M., Eide, N. E., Prestrud, P. & Sandal, T. Effekter av forstyrrelse fra menneskelig ferdsel på fjellrev på Svalbard – et pilotstudie gjennomført vinteren 2001, upublisert. . Eide, N. E., Jepsen, J. U. & Prestrud, P. (2004) Spatial organization of reproductive Arctic foxes Alopex lagopus: responses to changes in spatial and temporal availability of prey. Journal of Animal Ecology, 73, 1056-1068. Eide, N. E., Nellemann, C. & Prestrud, P. (2001) Terrain structure and selection of denning areas by arctic foxes on Svalbard. Polar Biology, 24, 132-138. Eidesen, P. B. (2009) Vegetasjonskartlegging og overvåking i Svea. Påvirker gruvedriften vegetasjonen? upublisert notat, pp. 4. UNIS, Longyearbyen. Elvebakk, A. (2005) A vegetation map of Svalbard on the scale 1:3.5 mill. Phytocoenologia, 35, 951-967. Elvebakk, A. & Prestrud, P. (1996) A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae and cyanobacteria. Norsk Polarinstitutt Skr., pp. 395. Norsk Polarinstitutt, Tromsø. Erikstad, L., Halvorsen, R., Moen, A., Andersen, T., Blom, H. H., Elvebakk, A., Elven, R., Gaarder, G., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F. (2009a) Inndeling på landskapsdel-nivå. Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument 12. http://www.artsdatabanken.no/ThemeArticle.aspx?m=52&amid=3903. pp. 52. Artsdatabanken, Trondheim. Erikstad, L., Halvorsen, R., Thorsnes, T., Andersen, T., Blom, H. H., Elvebakk, A., Elven, R., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K. & Ødegaard, F. (2009b) Inndeling på landskapsnivå. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 13. http://www.artsdatabanken.no/ThemeArticle.aspx?m=52&amid=3903. pp. 28. Artsdatabanken, Trondheim. Erikstad, L., Lindblom, I., Jerpåsen, G., Hanssen, M. A., Bekkby, T., Stabbetorp, O. & Bakkestuen, V. (2006) Tverrfaglig verdiforståelse og verdsetting i konsekvensutredninger. Kvaliteten på

69

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

NINA Rapport 521

norske konsekvensutredninger. Gjennomgang, kvalitetsvurdering og metodeutvikling (eds A. Tesli, J. Thomassen & J. Sørensen), pp. 121-152. NIBR, Oslo. Evenset, A. & Christensen, G. N. (2009) Forurensing fra gruvedrift i Lunckefjell. Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø. Akvaplan-niva Rapport, pp. 23. Akvaplan- niva AS, Tromsø. Faye-Schøll, T. & Martinsen, O. E. (2002) Restoration of Hjerkinn Firing Range to National Park status. Kart og Plan, 161-165. Fox, T. A. D., Eide, N. E., Bergersen, E. & Madsen, J. (2009) Resource partitioning in sympatric arctic-breeding geese: summer habitat use, spatial and dietary overlap of Barnacle and Pinkfooted Geese in Svalbard. Ibis, 151, 122-133. Frid, A. & Dill, L. (2002) Human-caused disturbance stimuli as a form of predation risk. Conservation Ecology, 6. Gill, J. A. (2007) Approaches to measuring the effects of human disturbance on birds. Ibis, 149, 914. Hagen, J. O. (2010) Konsekvensutredning Svea Nord II – Marthabreen – Lunkefjellet. Glasiologi. pp. 14. Oslo. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P. B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F. (2008) Naturtyper i Norge – et nytt redskap for å beskrive variasjonen i naturen. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 1. http://www.artsdatabanken.no/ThemeArticle.aspx?m=52&amid=3903. pp. 17. Artsdatabanken, Trondheim. Hodkinson, I. D., N.R., W. & Coulson, S. J. (2002) Primary community assembly on land - the missing stages: why are the heterotrophic organisms always there first? Journal of Ecology 90, 569577. Holmstrup, M., Aubail, A. & Damgaard, C. F. (2008) Exposure to mercury reduces cold tolerance in the springtail Folsomia candida. Comparative Biochemistry and Physiology Series C. , 148 172177. Højer, R., Bayley, M., Damgaard, C. F. & Holmstrup, M. (2001) Stress synergy between drought and a common environmental contaminant: studies with the collembolan Folsomia candida. Global Change Biology, 7, 485-494. Jepsen, J. U. & Eide, N. E. (2003) Arctic fox den selection and terrain heterogenity POSTER 4th European Congress of Mammalogy, Brno, Czech Republic. Jepsen, J. U., Eide, N. E., Prestrud, P. & Jacobsen, L. B. (2002) The importance of prey distribution in habitat use by arctic foxes (Alopex lagopus). Canadian Journal of Zoology-Revue Canadienne De Zoologie, 80, 418-429. Johansen, B., Tømmervik, H. A. & Karlsen, S. R. (2009) Vegetasjonskart over Svalbard basert på satellittdata. Dokumentasjon av metoder og vegetasjonsbeskrivelser. NINA Rapport, pp. 54. Tromsø. Kværner, J., Swensen, G. & Erikstad, L. (2006) Assessing environmental vulnerability in EIA - The content and context of the vulnerability concept in an alternative approach to standard EIA procedure. Environ. Impact Assess. Rev., 26, 511-527. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (2006) Norsk rødliste 2006 - 2006 Norwegian Red List. pp. 1416. Artsdatabanken, Norway, Trondheim. Leseberg, A., Hockey, P. A. R. & Loewenthal, D. (2000) Human disturbance and the chick-rearing ability of African black oystercatchers (Haematopus moquini): a geographical perspective. Biological Conservation, 96, 379-385. Loe, L. E., Bonenfant, C., Mysterud, A., Severinsen, T., Oritsland, N. A., Langvatn, R., Stien, A., Irvine, R. J. & Stenseth, N. C. (2007) Activity pattern of arctic reindeer in a predator-free environment: no need to keep a daily rhythm. Oecologia, 152, 617-624. Madsen, J., Tombre, I. & Eide, N. E. (2009) Effects of disturbance on geese in Svalbard: implications for regulating increasing tourism. Polar Research, 28, 376-389. Madsen, J., Tombre, I. M. & Eide, N. E. (2008) Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard. Anbefalinger til forvaltningen., pp. 39. NINA, Tromsø/Trondheim. Major, H., Haremo, P., Dallmann, W. K. & Andresen, A. (2001) Geological map of Svalbard 1: 100000. Adventdalen. Norsk polarinstitutt, Tromsø. Marheim, J. A. (2009) Støyutredning i Lunckefjell. Beregning av støy til omgivelsene., pp. 16. Norconsult. Mononen, J., Pullkinen, H., Pyykönen, T., Juntunen, J., Hänninen, S. & Ahola, L. (2003) The effect of avian noise on reproduction in farmed blue foxes: a pilot study. Soumen eläinlääkärilehti 109, 337-343

70


NINA Rapport 521

NGI (2006) Karakterisering og utlekking av tungmetaller og PAH fra kullstøv. NGI notat til SNSK, 04.06.2006. Norang Bye, F. & Hansson, R. (1991) Sentralfeltprosjektet: Miljøkonsekvenser av en veiutbygging mellom Longyearbyen og Svea Meddelelser pp. 69. Norsk polarintitutt. Overrein, Ø. (2002) Virkninger av motorferdsel på fauna og vegetasjon., pp. 28. Norsk polarinstitutt, Tromsø. Pedersen, A. O., Jepsen, J. U., Yoccoz, N. G. & Fuglei, E. (2007) Ecological correlates of the distribution of territorial Svalbard rock ptarmigan (Lagopus muta hyperborea). Canadian Journal of Zoology-Revue Canadienne De Zoologie, 85, 122-132. Pedersen, G., Christensen, G. N. & Evenset, A. (2001) Sammenstilling av data om sjøfugl og sjpattedyr i området VanMijen fjorden, Svalbard. Akvaplan-niva rapport, pp. 56. Akvaplan-niva. Pierce, E. P. (1993) The breeding biology and behavior of the Purple Sandpiper (Calidris maritima) in Svalbard. University of Bergen, Norway, Bergeb. Ridley, M. W. (1980) The breeding behaviour and feeding ecology of grey phalaropes Phalaropus fulicarius in Svalbard. Ibis, 122, 210-226. Schmidt, L. B. & Jensen, L. A. (2005 ) The environmental impact of acid mine drainage on an Arctic soil-plant system. University of Copenhagen and UNIS. Sendstad, E. (1976) Notes on the soil fauna of Svalbard, in relation to its abiotic environment. . Fauna 29 41-44. Seniczak, S. & Plichta, W. (1978) Structural dependence of moss-mites populations (Acari: Oribatei) on patchiness of vegetation in moss- lichen tundra at the north coast of Hornsund, West Spitsbergen. Pedobiologia 18, 145-152. Sjursen, H. & Holmstrup, M. (2004) Cold and drought stress in combination with pyrene exposure: studies with Protaphorura armata (Collembola: Onychiuridae) Ecotoxicology and Environmental Safety, 57, 145-152 Smith-Meyer, S. (2001) Hydrogeografisk kartlegging av Nordenskiölds land. pp. xx. Norges vassdrags- og energidirektorat, Oslo. Solberg, E. J., Veiberg, V., Strand, O., Andersen, R., Langvatn, R., Heim, M., Rolandsen, C., Holmstrøm, F. & Solem, M. I. (2008) Hjortevilt 2007. Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport, pp. 65. Statens forurensingstilsyn (2007) Risikovurdering av forurenset sediment. Veileder. pp. 64. SFT, Oslo. Statens vegvesen (2006) Konsekvensanalyse., pp. 290. Oslo. Søvik, G. & Leinaas, H. P. (2003) Long life cycle and high adult survival in an arctic population of the mite Ameronothrus lineatus (Acari: Oribatida) from Svalbard. Polar Biology, 26 500-508. Tesli, A., Thomassen, J. & Sørensen, J. (2006) Kvaliteten på norske konsekvensutredninger. Gjennomgang, kvalitetsvurdering og metodeutvikling. Samarbeidsrapport NIBR/Miljøalliansen 2006. . NIBR, Oslo. Tolgensbakk, J., Sørbel, L. & Høgvard, K. (2001) Geomorphological and quaternary geological map of Svalbard 1: 100000. Adventdalen. Temakart No 31/32. Norsk Polarinstitutt, Tromsø. Tyler, N. J. C. (1991) Short-term Behavioural responses of Svalbard reindeer Rangifer tarndus platyrhyncus to direct provication by a Snowmobile. Biol. Conservation, 56, 179-194. Tyler, N. J. C. & Mercer, J. B. (1998) Heart-rate and behavioural responces to disturbance in Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyhynchus). Recent Developments in Deer Biology. (ed J. A. Milne). Macaulay Land Use Research Institute., Aberdeen. Tønnesen, D. 2010. Støvavsetning ved Lunckefjell. Spredningsberegninger for gruvedrift. NILU Oppdragsrapport 7/2010: 12 sider. Verhulst, S., Oosterbeek, K. & Ens, B. J. (2001) Experimental evidence for effects of human disturbance on foraging and parental care in oystercatchers. Biological Conservation, 101, 375-380. Vistad, O. I., Eide, N. E., Hagen, D., Erikstad, L. & Landa, A. (2008) Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis. En litteratur- og forstudie med vekt på Svalbard. pp. 124. NINA, Lillehammer/Trondheim. Vistnes, I. & Nellemann, C. (2000a) Når mennesker forstyrrer dyr. Reindrifsnytt, 2/3, 28-32. Vistnes, I. & Nellemann, C. (2008) The matter of spatial and temporal scales: a review of reindeer and caribou response to human activity. Polar Biology, 31, 399-407. Wisz, M. S., Tamstorf, M. P., Madsen, J. & Jespersen, M. (2008) Where might the western Svalbard tundra be vulnerable to pink-footed goose (Anser brachyrhynchus) population expansion? Clues from species distribution models. Diversity and Distributions, 14, 26-37.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 71


1

NINA Rapport 521

Vedlegg 1 â&#x20AC;&#x201C; Tegnforklaring vegetasjonskart

2

Kartnøkkel for vegetasjonskart over Svalbard. Side 1. Hovedgrupper/habitater (I-V), naturtyper (1-19) og arealklasser (0-37)). (Fra Johansen et al. 2009)

3

4

5

6

7

8

9

10 72


NINA Rapport 521

1

Vedlegg 1 forts. Kartnøkkel for vegetasjonskart over Svalbard (side 2).Hovedgrupper/habitater (I-V), naturtyper (1-19) og arealklasser (0-37). (Fra Johansen et al. 2009)

2

3

4

5

6

7

8

9

10 73


1

521

2 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2093-4

3

4

5

6

7

8

10

Norsk institutt for naturforskning

NINA hovedkontor Postadresse: 7485 Trondheim Besøks/leveringsadresse: Tungasletta 2, 7047 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 Organisasjonsnummer: NO 950 037 687 MVA www.nina.no

Grafisk utforming: NINA Omslagsfoto: Per Jordhøy, Børre Dervo, Knut Kringstad, Tycho Anker-Nilssen

9


1

NINA Minirapport 286 Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell

2

3

4

Lars Erikstad

5

6

7

8

9

10


1

2

Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell - NINA Minirapport 286. 9 s. Oslo, mars 2010 RETTIGHETSHAVER

© Norsk institutt for naturforskning

3

TILGJENGELIGHET

Upublisert

PUBLISERINGSTYPE

Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR

Lars Erikstad (sign.)

4

OPPDRAGSGIVER(E)

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER

Sveinung Lystrup Thesen NØKKELORD

5

Isbryting, landskap, Konsekvensutredning KEY WORDS

Icebreaking, Landscape, Environmental Impact Assessment FORSIDEFOTO

Godsbåten Green Alantic i brøytet råk ut fra Svea, mai 2007. Foto: SNSG

6

7

8

9

NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter.

10 2


1 NINA Minirapport 286

Innhold

2 1 Innledning ............................................................................... 4 2 Omr책debeskrivelse ................................................................ 4 3 Isbryting .................................................................................. 6 4 Landskapsvirkninger av aktuell isbrytning .......................... 7 5 Konklusjon .............................................................................. 9

3

6 Referanse ................................................................................ 9

4

5

6

7

8

9

10 3


1 NINA Minirapport 286

1 Innledning

2

3

4

I forbindelse med konsekvensutredning av mulig kulldrift i Lunckefjell har NINA utført en oppgave med å vurdere konsekvensene for tiltaket for fagfeltene landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster (Hagen m.fl. 2010). I tillegg til dette arbeidet er NINA bedt om å gjennomføre en landskapsvurdering av isbryting i Van Mijenfjorden. I og med at Van Mijenfjorden ligger utenfor det undersøkelsesområdet som er rapportert i i NINAs øvrige konsekvensvurdering er det ikke naturlig å inkludere denne landskapsvurderingen der. Denne minirapporten er ment som et supplement til Akvaplan-nivas konsekvensrapport som omhandler gruvedriftens konsekvenser for Van Mijenfjorden. Fotografier er levert av Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS og fotomanipulasjoner er utført av Grafonaut ved John E Hals.

2 Områdebeskrivelse Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden som er en av de store fjordene på vestkysten av Spitsbergen. Fjorden er en typisk terskelfjord der terskelen for en stor del stikker opp over havnivå og former en serie av lave øyer (Akseløya) (figur 1).

5

6

7

8

9

Figur 1. Landskapskart over indre del av Van Mijenfjorden og Reindalen. Figuren angir to hovedlandskapstyper skilt med en heltrukket svart strek: ”Fjord og dallandskap” angitt med blått skråraster og ”Fjelltopplandskap” angitt med prikket raster (hovesakelig gul farge). Over dette er følgende landskapsdeler vist: Fjord (blått), elveløp (blå strek), aktive deltaområder (sterk blå raster), samt følgende natursystemer av spesiell betydning i landskapet: Snø- og isdekt fastmark (grønt) og isbreforland (mørk grønt). Det nye gruveområdet ved Lunckefjell er angitt med rød sirkel. (Hagen m.fl. 2010).

10 4


1 NINA Minirapport 286

Fjorden er vid og danner et bredt og åpent landskapsrom avgrenset av fjell på begge sider (figur 1, 2 og 3). Isen legger seg erfaringsmessig litt over nyttår – i januar/februar (opplysning fra SNSG). Siden fjorden har en så markert terskel er isforholdene stabile. Akseløya fungerer som en barriere som fører til relativt liten utskiftning av vannet og som stenger mye av utløpet av fjorden, slik at ikke isen så lett brytes opp og driver ut når det er østavind. Isen pleier å ligge til ut mot slutten av juni / begynnelsen av juli. Utover våren og forsommeren danner Van Mijenfjorden en stor hvit flate som i godt vær har preg av en jevn isvidde (Figur 2 og 3). Midtvinters gjør mørket sitt til at det visuelle landskapsrommet begrenses og detaljer i landskapsbildet viskes ut.

2

3

4

5

Figur 2. Van Mijenfjorden. Bildet er tatt fra fly i godvær tidlig om våren (mars/april). Bildet er tatt fra fly i lav høyde rett over Langneset. Foto: Tommy Markussen.

6

7

8

9 Figur 3. Van Mijenfjorden fra Reindalen. Bildet er tatt fra fly i relativt stor høyde i godvær tidlig om våren (mars/april). Foto. Roger Lillemæhlum.

5

10


1 NINA Minirapport 286

3 Isbryting

2

3

Siden oppstarten av Svea Nord i 2001 er det ved enkelte anledninger blitt brutt råk inn til Svea. I 2005 ble det unntaksvis brutt en bred råk (figur 4 og 5). For fremtiden er det ikke aktuelt å bryte så bred råk. Det eneste som kan bli aktuelt er å lage en enkelt råk for enten å få inn en fraktebåt (dette kan være ved behov hele vinteren) eller kullbåt (dette vil være aktuelt kun fra juli, dersom isen ligger uvanlig lenge). Kullskipning er ikke aktuelt om vinteren. Ved noen få anledninger er det behov for å få inn utstyr til Svea i løpet av vinteren/våren. Dette er et unntaksvis behov, siden disse skipningene er svært dyre. Under Lunckefjell vil man søke å unngå dette i sin helhet, men det kan ikke helt utelukkes og utredes derfor.

4

5

6 Figur 4. Omfattende isbryting i 2005. Bildet gir et inntrykk av hvordan en råk kan se ut på blank is. I forhold til tiltaket er imidlertid råka for bred. Planene omfatter kun en skipsbredde, ca 20m.

7

8

9

10

Figur 5. Omfattende isbryting i 2005. Bildet gir et inntrykk av hvordan en råk kan se ut på snødekt is. I forhold til tiltaket er imidlertid råka for bred. Planene omfatter kun en skipsbredde, ca 20m.

6


1 NINA Minirapport 286

4 Landskapsvirkninger av aktuell isbrytning Isbryting representerer ikke et permanent teknisk inngrep og omfattes derfor ikke av kriterier som brukes på fastlandet for å definere inngrepsfrie naturområder(INON) (Hagen m.fl. Rent prinsipielt kan råka sammenlignes med snøskuterspor, riktignok med en bredde på rundt 20 meter, men kortlivet, særlig ved isbryting helt mot slutten av issesongen.

2

Ved isbryting vil normalt isen som nettopp er brutt, ganske fort fylle igjen råken bak skipet (figur 4 og 5). Oppbrutte isflak vil imidlertid kaste et mønster av skygger i skarpt sollys som vil kunne forsterke synligheten av råka.

3

Nærinntrykket av brøytet råk framgår av figur 4 og 5. Det antas at dette er en betrakningsposisjon som nærmest må oppsøkes for å observeres. Observert fra lav posisjon langs fjorden som er en mer normal betrakningsposisjon, vil råka trolig være lite synlig fordi avstanden langs samme høydenivå er relativt stor (kan ses i de bortre delene av forsidebildet). Observert fra høyder i terrenget vil råka bli mer synlig fordi man ser den mer ovenfra. Avstanden er imidlertid stor, så inntrykket vil neppe bli dominerende.

4

Et linjament som dette som bryter en stor jevn flate vil allikevel representere et spor som stikker seg ut i landskapet. Effekten blir trolig størst ved snødekt mark i skarpt sollys (figur 2 og 3). Da vil råka representere en mørk stripe som bryter den jevne isflaten. På blank is vil råka gi inntrykk av et lyst spor som bryter en mørk isflate. Isflata er imidlertid da ikke så jevn som ved snødekt is. Isflata brytes av sprekker og snøansamlinger som kan dempe inntrykket av råka selv om kontrasten i seg selv kan være vel så store (figur 4). Værforholdene etter isbrytning vil også påvirke synligheten. Er det oppholdsvær over lengre tid, vil råka synes lengre enn om det kommer snøvær og legger seg på fjorden. Idet isen brekker opp, eller ved isbryting helt mot slutten av issesongen når man har drivis i fjorden, vil synligheten bli ytterligere redusert, både ved at isbildet hele tiden endrer seg og ved at isflata er brutt opp i et uregelmessig mønster. Vi har fått laget en visualisering av avstandseffekten av en råk på jevnt snødekket is i solskinn basert på figur 2 og 3 (figur 6, og 7). Den visuelle effekten vil variere med lysforhold, men avstand til råka vil fra slike utgangspunkt være relativt stor (2-5 km) og dette er relativt mye i forhold til råkas bredde på ca 20 m. Råka vil derfor trolig framtre som en tynn, ganske rett linje som bryter isflaten uten å framstå som et dramatisk og sterkt synlig landskapselement. Inngrepet er på denne avstanden så smalt at det er vanskelig å få fram på bilde i en rapport. Ved utskrift av de digitale bildene vil effekten bli redusert og knapt synlig. Visualiseringen betraktes best digitalt med rimelig stor forstørrelse. Vi tror imidlertid at dette representerer en rimelig tilpassing til virkeligheten. Det må understrekes at grunnlaget for visualiseringen har en del usikkerhet og er basert på skjønn ut fra tilgjengelige bilder og opplysninger.

5

6

7

8

9

10 7


1 NINA Minirapport 286

2

3

4

5 Figur 6. Visualisering av enkelt r책k sett fra fly over Langneset (Grafonaut)

6

7

8

9 Figur 7. Visualisering av enkelt r책k sett fra fly over Reindalen (Grafonaut)

10 8


1 NINA Minirapport 286

5 Konklusjon Isbryting er planlagt kun unntaksvis og kan omfatte enkel råk inn til Svea for fraktebåt hele vinterperioden, samt enkel råk for kullbåt helt mot slutten av issesongen. Isdekket i fjorden er stabilt, men sen isbrytnig for eksempel i juli hvis isen ligger lenge, kan gjerne være i en situasjon med oppsprukket drivis. Synligheten av en råk vil være liten fra fjordkanten når en betrakter landskapet fra havnivå. Fra et høyere utkikkspunkt vil synligheten bli klarere og råka framtre som et linjament som bryter isflaten. Fra slike utkikkspunkter vil imidlertid avstanden være stor og synligheten totalt sett bli liten. Råka vil bare være synlig fra avstand i rimelig godt vær. Synligheten vil trolig være størst på jevnt snødekket is i skarpt solskinn. Den vil være minst ved isbryting i drivis. Inngrepet vil tross en viss synlighet i et villmarkspreget landskap være temporært og forekomme sjelden, ofte også med kort varighet. Verdien på landskapet er stor, men effekten av inngrepet er liten. Konsekvensen vurderes derfor til å være en liten til ingen negativ konsekvens avhengig av reell frekvens og varighet av råka. Ingen konsekvens er knyttet til isbryting helt på slutten av issesongen, kanskje også i perioder hvor isen er i ferd med å gå opp og fjorden er fylt av pakket drivis, eller hvis tidligere brutt råk raskt dekkes av snø slik at synligheten blir kortvarig. Inngrepet vil ikke kvalifisere for å endre en eventuell status som villmarksområdet etter INONkriterier.

6 Referanse Evenset, A. & Nervold, G.G. 2010. Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø. Akvaplan-niva rapport nr 4430 – 1. 76s. Hagen, D., Eide, N.E., Erikstad, L., Coulson, S. & Andersen, R . 2009. Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler. NINA-Rapport 521. 70 s.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 9


2

3

4

5

6

7

8

9

10 Laget av Grafonaut p책 bakgrunn av foto av Tommy Markussen.

Figur 6 (stor versjon). Visualisering av enkel r책k sett fra fly over Langneset.

1


Laget av Grafonaut på bakgrunn av foto av Roger Lillemæhlum.

Figur 7 (stor versjon). Visualisering av enkel råk sett fra Reidalen.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

Gruvedrift i Lunckefjell pü Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø

3

4

5

6

7

8

Bilde: Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

Akvaplan-niva AS Rapport: 4430 - 1

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret

2

9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard:

3

Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø Forfatter(e) / Author(s)

Akvaplan-niva rapport nr / report no

Anita Evenset

4430 - 1

Gunhild Garte Nervold

4

Dato / Date

02.03.2010 Antall sider / No. of pages

76 + 0

5

Distribusjon / Distribution

Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client

Oppdragsg. referanse / Client’s reference

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS

Sveinung L. Thesen

6

Sammendrag / Summary Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) planlegger å starte opp kullutvinning i Lunckefjell på Svalbard. Utvunnet kull vil skipes ut gjennom Van Mijenfjorden på samme måte som kull fra Svea Nord i dag skipes ut. I foreliggende rapport beskrives de marine ressurser i Van Mijenfjorden og det vurderes hvordan drift i Lunckefjell kan påvirke det marine miljøet i fjorden. Utredningen omfatter planlagte og uhellsbetingede utslipp til marint miljø (f.eks. ved skipsforlis), støy, fysiske forstyrrelser (herunder brytning av råk) og eventuell tilførsel av fremmede arter via ballastvann. Van Mijenfjorden fremstår i dag som relativt lite påvirket av menneskelige aktiviteter, med unntak av området ved Svea og utenfor Kapp Amsterdam, hvor skipstrafikk, utslipp av kloakk og avblåsning av kullstøv har ført til forhøyde nivåer av enkelte miljøgifter (bl.a. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og tributyltinn (TBT)) og et forstyrret bunndyrsamfunn. Den største risikofaktoren knyttet til utskipninga av kull fra Svea er uhellsbetingede utslipp av olje ved skipsuhell. De mest sårbare artene overfor oljesøl er ærfugl og alkefugl. Gås kan være utsatt i sommerperioden (under myting). Dersom et oljesøl skjer om senhøsten kan det være fare for at oljen fryser inn i isen, noen som kan føre til at sjøpattedyr som puster i råker eksponeres (for eksempel ringsel). Isbjørn som jakter på ringsel kan også tilgrises av olje i slike tilfeller.

7

Prosjektleder / Project manager

Kvalitetskontroll / Quality control

9

Anita Evenset

Guttorm N. Christensen

8

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Š 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse pü annen müte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.


1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD .................................................................................................................................... 3 1 INNLEDNING ........................................................................................................................ 4  1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 4  1.2 Metode .............................................................................................................................. 4 

2

2 BESKRIVELSE AV TILTAKET ........................................................................................... 6 2.1 Dagens aktivitet i Svea ..................................................................................................... 6  2.2 Lunckefjellet ..................................................................................................................... 7 

3

3 VAN MIJENFJORDEN ........................................................................................................ 10 3.1 Fysiske forhold i influensområdet .................................................................................. 10  3.2 Marine organismer.......................................................................................................... 11  3.2.1 Planteplankton ......................................................................................................... 11  3.2.2 Dyreplankton ........................................................................................................... 11  3.2.3 Bunnsamfunn ........................................................................................................... 12  3.2.4 Fisk .......................................................................................................................... 13  3.2.5 Sjøfugl ..................................................................................................................... 14  3.2.6 Sjøpattedyr ............................................................................................................... 29  3.2.7 Isbjørn ...................................................................................................................... 36  3.3 Vernede områder ............................................................................................................ 37  3.4 Rødlistearter ................................................................................................................... 38  3.5 Forurensningsstatus ........................................................................................................ 39 

4

5

4 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER OG DEFINISJON AV INFLUENSOMRÅDER . 40 4.1 Uhellsbetinget utslipp av petroleumsprodukter .............................................................. 40  4.1.1 Mulig influensområde ............................................................................................. 42  4.2 Utslipp av ballastvann .................................................................................................... 42  4.2.1 Mulig influensområde ............................................................................................. 42  4.3 Støy og støv .................................................................................................................... 43  4.3.1 Mulig influensområde ............................................................................................. 43  4.4 Bryting av råk ................................................................................................................. 43  4.4.1 Mulig influensområde ............................................................................................. 44  4.5 Avrenning fra gruvedrift og bosetting ............................................................................ 44 

6

7

5 KONSEKVENSVURDERING ............................................................................................. 45 5.1 Null-alternativet .............................................................................................................. 45  5.2 Uhellsbetinget utslipp av petroleumsprodukter .............................................................. 46  5.2.1 Plante- og dyreplankton ........................................................................................... 46  5.2.2 Bunnsamfunn ........................................................................................................... 47  5.2.3 Fisk .......................................................................................................................... 47  5.2.4 Sjøfugl ..................................................................................................................... 48  5.2.5 Sjøpattedyr ............................................................................................................... 50  5.2.6 Sammenfattende vurderinger................................................................................... 52  5.3 Utslipp av ballastvann .................................................................................................... 53  5.3.1 Sammenfattende vurderinger................................................................................... 53  5.4 Støy ................................................................................................................................. 54  5.4.1 Sammenfattende vurderinger................................................................................... 55  5.5 Bryting av råk ................................................................................................................. 56 

Gruvedrift i Lunckefjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

1

8

9

10


1 5.5.1 Sammenfattende vurderinger................................................................................... 57 6 AVBØTENDE TILTAK ....................................................................................................... 58 

2

6.1 Uhellsbetinget utslipp av olje ......................................................................................... 58 6.2 Ballastvann ..................................................................................................................... 58  6.3 Støy ................................................................................................................................. 58  6.4 Bryting av råk ................................................................................................................. 58  7 SAMMENFATTENDE VURDERINGER OG KONKLUSJONER .................................... 59 

3

8 REFERANSER...................................................................................................................... 61 9 VEDLEGG 1 – RESULTATER FRA ANALYSER AV BALLASTVANN, 2007 OG 2008, SNSG ........................................................................................................................................ 68 

4

5

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckefjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

2


1 Forord Akvaplan-niva er engasjert av Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) for å utrede hvilke konsekvenser en utbygging av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard vil kunne ha på plante- og dyrelivet i og rundt Van Mijenfjorden. Siden gruvedriften i Svea Nord kun har en gjenstående levetid på omlag 6-7 år (med dagens drift), ønsker Store Norske å starte opp kullutvinning i Lunckefjell. En slik utvidelse innebærer en transportåre over Marthabreen og muligens en utvidet utskipnings sesong for kull i Van Mijenfjorden.

2

Formålet med denne rapporten er å gi en oppdatert informasjon om marine ressurser i Van Mijen fjorden, samt å vurdere om disse på noen måte kan påvirkes av aktiviteter knyttet til en eventuell kullutvinning i Lunckefjell. Utredningen omfatter planlagte og uhellsbetingede utslipp til marint miljø (f.eks. ved skipsforlis), støy, fysiske forstyrrelser (herunder brytning av råk) og eventuell tilførsel av fremmede arter via ballastvann.

3

Det har ikke vært utført befaringer eller feltarbeid som del av prosjektet, og utredningen er derfor basert på eksisterende, offentlig tilgjengelig informasjon, samt opplysninger fra oppdragsgiver.

4

Akvaplan-niva takker SNSG ved Sveinung Lystrup Thesen for godt samarbeid i utredningsfasen.

5 Tromsø 03. mars 2010

6 Anita Evenset Prosjektleder

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

3


1 1 Innledning 2

3

4

5

6

7

8

9

1.1 Bakgrunn I forbindelse med at Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) planlegger å starte opp kullutvinning i Lunckefjell på Svalbard, skal selskapet utarbeide en konsekvensutredning tilpasset forholdene på Svalbard. Med dagens produksjonsnivå (ca. 2 mill. tonn årlig) har gruvedriften i Svea Nord en gjenstående levetid på ca. 6 - 7 år. På bakgrunn av dette har Store Norske sett på en videre utvidelse av driften omkring et nytt kullfelt som kan avløse Svea Nord. Etter leteprogram for kullforekomster har Store Norske kommet frem til at en ny kullgruve i Lunckefjell er den beste videreføringen av kulldriften i området. Planen er å benytte eksisterende infrastruktur i Svea ved drift i Lunckefjell (Forhåndsmelding, SNSG 2008). Nye utbygginger vil kun begrense seg til en vei mellom Lunckefjell og Svea Nord (over Marthabreen), samt et daganlegg ved gruveinnslaget i Lunckefjell. Utskipningen av kull via Van Mijenfjorden vil gjennomføres på samme måte som i dag. I 2009 var den samlede skipstrafikken til Kapp Amsterdam (kullskip, lasteskip og transportskip) fordelt på 57 anløp, mens det er beregnet at ca. 60 skip vil anløpe kaia ved drift i Lunckefjell. Gruvedrift påvirker det ytre miljøet på flere måter, men mest gjennom utslipp til luft ved kraftproduksjon og bruk av motordrevne kjøretøy og maskiner. I tillegg er det prosessvann og forurensning i avrenning fra gruveområdet som kommer ut i fjorden. Videre vil det alltid være en viss risiko for utslipp av olje i forbindelse med utskipning av kull og transport av forsyninger. Sysselmannen på Svalbard fastsatte et program for konsekvensutredningen av drift i Lunckefjell 13. juni 2008. Det er flere ulike tema som skal utredes, og ulike fagmiljø har blitt engasjert til å produsere forskjellige delutredninger. Foreliggende utredning tar for seg mulige konsekvenser for marint miljø i Van Mijenfjorden, som følge av utskipning av kull. Den store endringen i skipstrafikken i Van Mijenfjorden kom med utbyggingen av Svea Nord i 2000-2001. Det ble foretatt omfattende risikoanalyser og utredninger av påvirkningene på det marine miljøet under konsekvensutredningen av dette tiltaket. Siden Lunckefjellutbyggingen kun innebærer en fortsettelse av denne virksomheten, inkludert skipning i lignende skala, er fokuset i dette konsekvensutredningsprogrammet skipsfraktens påvirkning på det marine miljøet sett i forhold til erfaringene fra driften av Svea Nord. Utredningsprogrammet fremhever her følgende utredningstemaer: konsekvenser av tidlig bryting av råk, beskrivelse av våroppblomstring av planteplankton som grunnlag for dyreliv høyere opp i næringskjedene (utredningsprogrammets punkt 5 ii), forurensning (utredningsprogrammet punkt 5 v -1), risiko for tilførsel av fremmede arter i ballastvann (utredningsprogrammet punkt 5 ii – del 2), beskrivelse av hvordan marint dyreliv bruker Van Mijenfjorden (utredningsprogrammet punkt 5 iii - 1) og miljøbelastning og -risiko tilknyttet skipningen sett i forhold til skipningen hittil under driften i Svea Nord (utredningsprogrammet punkt 5 v - 1). SNSG ga på bakgrunn av dette Akvaplan-niva AS i oppdrag å vurdere hvilke konsekvenser utbygging og drift i Lunckefjell kan ha på det marine miljøet i Van Mijenfjorden.

1.2 Metode

10

Rapporten er basert på eksisterende, offentlig tilgjengelige data, og det er ikke gjennomført noen nye feltundersøkelser som del av prosjektet. Akvaplan-niva sin tidligere rapport om Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

4


1 sjøfugl og sjøpattedyr for området rundt Van Mijenfjorden (Pedersen et al. 2000) er benyttet som grunnlag for informasjon om disse dyregruppene. Det har i tillegg blitt gjennomført litteratursøk i internasjonale databaser som Institute for Scientific Information (ISI), BIBSYS og Arctic and Antarctic Regions (AAR). Videre har informasjon blitt hentet inn fra flere ulike institusjoner med erfaringer fra arbeid på Svalbard, bla. Sysselmannen på Svalbard, Bergvesenet, Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Akvaplan-niva, Norsk Polarinstitutt (NP) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Rapporter fra ulike undersøkelser gjennomført som en følge av driften i Svea Nord har vært viktige inngangsdata.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

5


1 2 Beskrivelse av tiltaket 2

2.1 Dagens aktivitet i Svea SNSG driver i dag kullutvinning i gruven Svea Nord, som ligger i berget innenfor Sveabukta (Figur 1). Utskipningen av kull skjer via kaianlegget på Kapp Amsterdam, ca. 6 km fra Svea sentrum. Her lagres kullet i store hauger etter at det har blitt fraktet fra Svea på lastebiler. r e en

n P å l b r ee

Svea Nord

S lakb

lb

Tro l

ree

n Borbr ee

Feis elb r e en

O rt br e en

br e e

Hö ga näsb r

n g bor

g br e en

n

ls ue

Va rp

n

Sto llb r ee n

ee

n

tb r

n

en

Sjak

si

Kilbreen

ee

re

Sam

4

er br ee

l He

n

vb Li

C öst

n

Gruvfonna

Anke rb ree

3

V

Propsbreen

Nordskaten

so nb

Braganzavågen

n Krok ry

Toppbreen

o llbre en

Sørskaten Barryneset

Sv ea

U rdk

gg b re en

ndet suLittrowneset Skrombergabreen

5

en

Skanörodden

Sveabukta Slettvika

arp b S tab b

re

S vi

Kapp Amsterdam

ng

ane bre ein

e re

Gr

Bjartfonna

Damesbukta Linderothneset Liljevalchneset

Ottoneset

Svensksundhamna uk ta

Langneset

b Vr ak

enfj Van Mij

Dom Miguelodden

orden Fagerstaneset

6

Conwentzodden

Vesletangen

Osmundbreen

b re

en

der sbu kta

t ro

Val o

Ingvaldbukta Svendsenodden

Rin

ek

Torellbukta

B e s sem erbreen

Grusodden

Figur 1 Svea Nord med Kapp Amsterdam som er utskipningshavn for kullet.

7

8

9

10

Kullet transporteres om bord i skip via lasteanlegg bestående av transportbelter. Fra 2001 har det fortrinnsvis vært tatt i bruk store skip av Panamax-klassen (70 – 80 000 mt), men også Handysize (17 - 30 000 mt) og mindre kystskip (< 22 000 mt) benyttes til transport. Siden skipene som skal seile inn Van Mijenfjorden og frem til Kapp Amsterdam må passere Akselsundet, er det påkrevet los og taubåtassistanse på skip med maksimal lengde (LOA) over 160 m. Skip kortere enn dette passerer fritt, men tilbys også los og taubåt etter anmodning. Havneanlegget på Kapp Amsterdam er utstyrt med egen oljevernberedskap, og lenser og skimmer er påmontert en av taubåtene gjennom hele skipningssesongen. Tabell 1. Antall kullskip, samt skipet tonnasje i forhold til skipsstørrelse i 2009 (Kilde: SNSG) 2009

Ant. anløp

Tonn

Handysize

9

299 879

Mindre bulkskip

4

48 701

Panamax

29

2 087 244

Sum

42

2 435 823

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

6


1 Siden oppstarten av Svea Nord i 2001, har produksjonen gradvis blitt trappet opp, med unntak av 2005 og 2006, som var preget av brannen i gruva. Som en følge av det har antall utskipninger økt fram til 2008. I 2009 var det årlige uttaket av kull fra Svea gruva på om lag 2,4 millioner tonn (Tabell 2). Utskipningen av kull var fordelt på 42 skip og foregikk i tidsrommet da Van Mijenfjorden var isfri, dvs. fra midten av juli til slutten av november (Tabell 2). SNSG bestreber seg på å gjennomføre det meste av skipningsprogrammet før 1. november, siden skipningsratene da nesten fordobler seg pga. internasjonale regler om ekstraforsikring og bruk av isforsterkede skip etter denne dato – uansett isforhold. Produksjonen i Svea Nord i 2010 og framover vil ligge på ca. 2 mill. tonn i året.

2

3

Tabell 2 Skipningssesongene (kulltransport) fra Svea/Kapp Amsterdam 1998-2009(Kilde: SNSG). År

Start

Slutt

Antall skip

2009 2008

14. jul. 29. jun.

22. nov. 16. des.

42 65

Tonn skipet (Registrert B/L-vekt fra Svea) 2 435 823 3 409 117

2007

8. jul.

21. des.

62

3 155 033

2006

9. jul.

22. feb.*

55

2 669 607

2005

21. jun.

16. nov.

33

1 719 196

2004

26. jul.

4. des.

54

2 825 104

2003

12. jul.

29. nov.

52

2 750 063

2002

6. jul.

5. des.

47

2 082 389

2001

11. jul.

6. des.

28

1 531 292

2000

11. aug.

28. des.

28

603 899

1999

9. jul.

30. okt.

16

266 489

1998

19. jul.

23. okt.

14

247 361

4

5

6

* I 2006-sesongen ble 10 skipninger gjennomført etter årsskiftet og frem til 22 feb. 07.

I tillegg til transport av kull blir det skipet materiell og forsyninger fra fastlandet til Svea. Det er i hovedsak lasteskipet MV ”Green Frost” (3 500 dwt) som står for dette, og 12 anløp ble gjennomført mellom 1. juli og 2. desember 2009. Sesongen for lasteskip er i hovedsak lik den for kullskipene, med mindre det er strengt nødvendig med forsyninger utenom de isfrie periodene. I 2009 var det ingen slike, men i løpet av vinteren 2008 var lasteskipet nødt til å levere én forsyning til Svea (17. februar), og Kystvakten bistod med isbrytingen i Van Mijenfjorden. Diesel til blant annet kjøretøy, anleggsmaskiner og kraftstasjon blir fraktet til Svea med tankskip. I 2009 anløp det tre tankskip med diesel. Totalt var det 57 skipsanløp til Kapp Amsterdam/Svea i løpet av sesongen 2009.

8

9

2.2 Lunckefjellet Det planlegges et årlig uttak på mellom ca. 2 millioner tonn (SNSG 2010). Kjerneboringer har vist at det ikke er gjennomgående kullfløts mellom Svea Nord og Lunckefjell. Siden Marthabreen har vasket ut kullaget som en eventuell tunnel kunne gått gjennom, er den eneste teknisk og økonomisk realistiske løsningen å bygge en vei mellom utslaget fra Svea Nord og Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

7

7

10


1 over isbreen til Lunckefjell (Figur 2). I tillegg vil det bli etablert et daganlegg ved gruveinnslaget i Lunckefjell.

2

3

4

5

6 Figur 2. Kart som viser beliggenhet for Svea Nord og Lunckefjell. Nordenskiöld nasjonalpark er angitt med grønt (Kilde: SNSG)

7

8

9

10

Den planlagte produksjonen på ca. 2 millioner tonn kull per sesong planlegges fordelt på totalt 56 skip (Tabell 3). Dette innebærer en årlig reduksjon i skipsanløp i forhold til driften i Svea Nord fram til og med 2008. Antall anløp med mindre kullskip, i størrelsesorden Handy-size og ”Mindre skip”, anslås å forbli tilnærmet uendret, da enkelte av SNSG sine kunder ønsker mindre kvantum, samt at enkelte lossehavner har begrensninger i forhold til skipsstørrelse. All utskipning planlegges gjennomført i den isfrie sesongen. Transport av forsyninger vil sannsynligvis foregå på samme måte som i dag, dvs. at MV ”Green Frost” etter utbyggingsfasen trolig vil ha like mange årlige anløp som ved normal drift i Svea Nord (ca. 13 anløp per år) (Tabell 3). Forsyninger av diesel (4 årlige tankbåtanløp) vil trolig heller ikke reduseres i nevneverdig omfang da infrastrukturen i Svea blir værende tilnærmet som den er i dag. Som i dag vil 2 taubåter være stasjonert ved Kapp Amsterdam gjennom hele skipningssesongen for å bistå ved buksering til og fra kai, samt opprettholde oljevernberedskapen med lenser og skimmer. Siden produksjonsvolumet i Lunckefjell vil ligge betraktelig lavere enn under det meste av Svea Nord-perioden, har SNSG bedre tid til å fordele skipningene på den isfrie perioden. Det vil derfor ikke være aktuelt med skipning tidlig på vinteren eller på våren, slik situasjonen var Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

8


1 ved et par anledninger fra Svea Nord. Etter gruvebrannen som preget selskapet i 2005 og 2006, var det behov for å skipe i is tidlig vinteren 2007, og tidvis har det vært behov for å få inn lasteskip tidlig på våren. SNSG vil i Lunckefjell-perioden starte skipningen først medio/ultimo juli. Isen i Van Mijenfjorden går erfaringsmessig i slutten av juni eller begynnelsen av juli hvert år. Endelig isgang i fjorden sammenfaller etter SNSGs erfaringer oftest med springfloen i denne perioden. Eventuell isbryting for å eskortere inn kullskip vil kun bli aktuelt dersom isen skulle ligge lengre utover i juli. Det kan imidlertid bli aktuelt å søke om å få eskortere inn lasteskip med isbryter tidligere på våren, hvis forsyningssituasjonen tilsier det. I følge SNSG er det så langt som mulig ønskelig å unngå dette, både pga. de høye kostnadene og den potensielle miljøbelastningen.

2

3

Tabell 3 Estimerte skipsanløp ved skipning av 2,0 millioner tonn kull (Kilde: SNSG). Panel 1: Kullskip Betegnelse Panamax Handysize Mindre skip Sum

Ant skip 23 9 7 39

Panel 2: Andre skip Betegnelse Lasteskip Tankskip Sum

Ant skip 13 4 17

Lastet kull (MT) 1 660 000 270 000 70 000 2 000 000

Total Lastetid (dager) 46 9 5,6 61

4

5

Laste lossetid (dager) 26 4 30

Panel 3: Oppsummering Kullskip Andre skip Sum

Ant skip 39 17 56

Lastet kull (MT) 2 000 000 2 000 000

6

Samlet tid i Svea (dager) 61 30 91

I tillegg vil to taubåter være stasjonert på Kapp Amsterdam gjennom hele skipningssesongen.

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

9


1 3 Van Mijenfjorden 2

3

4

Som tidligere nevnt kan gruvedrift påvirke det ytre miljø på flere ulike måter. I denne utredningen er det fokusert på utslipp som kan påvirke det marine miljøet i Van Mijenfjorden. Kapittelet gir en oversikt over fysiske forhold og biologiske ressurser i Van Mijenfjorden, som regnes som det marine influensområdet for denne utredningen (Figur 3).

3.1 Fysiske forhold i influensområdet Van Mijenfjorden er en glacial fjord på sørvestkysten av Spitsbergen, som skjærer seg inn fra vest mellom Nordenskiöld Land og Nathorst Land (Figur 3). Fjorden er ca. 50 km lang og er avgrenset mot Bellsund i vest med to sund på 12 og 30 meters dyp på begge sider av Akseløya. Akseløya og sundene representerer en terskel mot farvannene utenfor. I selve fjorden finnes en terskel på ca. 45 meters dyp mellom Conwentzodden og Langneset. Største dyp i ytre basseng er målt til 112 meter, mens det indre bassenget har et maksimaldyp på 74 meter. Innerst i Van Mijenfjorden finnes den grunne Braganzavågen.

5

6

7

8

9

10

Figur 3. Kart over Svalbard og Van Mijenfjorden (sort sirkel). Området vist på hovedfiguren regnes som influensområdet for foreliggende rapport,

På grunn av Akseløyas beliggenhet og de grunne og trange sundene rundt er vannutskiftningen mellom Bellsund og Van Mijenfjorden relativt dårlig. I begge fjordbassengene er det målt vann med temperatur på under -1 °C, mens vanntemperaturen i vannmassene i Bellsund utenfor Van Mijenfjorden stort sett er høyere enn 0 °C (Schei et al. 1979). De lave temperaturene i Van Mijenfjorden kan være med på å gi fjorden et spesielt Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

10


1 økosystem, og fjorden kan karakteriseres som et isolert kaldtvannsbasseng påvirket av arktisk vann og med forekomst av arktiske arter (Føyn et al. 2002). Til tross for begrenset vannutskiftning over tersklene er det dokumentert at bunnvannet i begge bassenger er godt oksygenert ved vertikal omrøring og innstrømmende kystvann (Elvehøi et al. 1983). Fjorden preges av ferskvann- og partikkeltilførsel fra breene som ligger inne i fjorden. Som følge av dette er sedimentasjonen høyest innerst i fjorden og avtar betydelig utover mot Bellsund. Med bakgrunn i Coriolis kraft er det sannsynlig å anta at sirkulasjonen i fjorden preges av en utgående transport av vannmasser lang nordsiden av fjorden.

2

Den menneskelige aktiviteten i området er hovedsakelig knyttet til Sveagruva innerst i fjorden. I tillegg til havn har også Svea en flyplass med daglige flyvninger til Longyearbyen. Av øvrig aktiviteter kan det nevnes friluftsliv, turisme, forskning og fangst.

3

3.2 Marine organismer Sjøfugl og sjøpattedyr i Van Mijen-området ble beskrevet av Pedersen et al. (2000). Organismer på lavere trofiske nivå var imidlertid ikke omfattet av utredningen gjennomført i 2000. I den følgende tekst gis beskrivelser av marine organismer på ulike trofiske nivå i Van Mijenfjorden. Beskrivelsen av sjøfugl og sjøpattedyr er basert på Pedersen et al. (2000), men oppdatert med ny informasjon der slik foreligger. 3.2.1 Planteplankton I fjordene på Svalbard starter våroppblomstringen av planteplanktonet til omtrent samme tid som lang kysten av Nord-Norge (Eilertsen et al. 1989, Hop et al. 2002). Oppblomstringen starter allerede i mars- april og den varer i 3 - 4 uker (Føyn et al. 2002). Det er frigjøringen av ferskvann fra smelting av is og elveutløp som stabiliserer (stratifiserer) vannmassene og gjør det mulig for planktonet å holde seg oppe i den øvre delen av vannsøylen hvor det er tilstrekkelig lys for fotosyntese. Så vidt vi vet har det ikke vært gjennomført noen studier av planteplankton i Van Mijenfjorden eller i Bellsund. Om vinteren vil isalger kolonisere undersiden av isen i fjorden, men det i sommersesongen vil være pelagisk planteplankton som dominerer. 3.2.2 Dyreplankton Dyreplanktonet består av en rekke organismer som er meget ulike i både størrelse, biologi og leveområde (for eksempel hoppekreps (Copepoda), krill og mesopelagiske reker (Crustacea), amfipoder (Amphipoda), bløtdyr (Mollusca), pilormer (Chaetognatha) og nesledyr (Cnidaria)). Mange arter gjennomfører både sesongmessige- og/eller vertikale døgnvandringer på over flere hundre meter. Den horisontale utbredelsen av artene er derimot avhengig av fysiske forhold som havstrømmer og temperatur (Føyn et al. 2002). De fleste dyreplanktonartene har kort levetid, og flere generasjoner kan forekomme innen ett år. Dette gir store variasjoner av antall individer og biomasse gjennom sesongene. Samtidig med planteplankton oppblomstringen skjer det en gyting hos små dyreplanktonarter som eksempelvis copepodeslekten Calanus. De unge livsstadiene kan på den måten beite i den korte perioden med primærproduksjon. Små dyreplankton blir deretter beitet på av større predatorformer av dyreplankton og planktonspisende fisk (f.eks. lodde) som igjen blir spist av større fisk og sjøpattedyr. Det har i de senere årene vært gjennomført en del økologiske studier av dyreplankton i Van Mijenfjorden og andre fjorder på vestsiden av Svalbard (for eksempel Isfjorden og Kongsfjorden (Brinker et al. 2006; Berg-Hansen et al. 2007; Markkula 2008; MariClim, Norsk Polarinstitutt). Resultatene fra disse undersøkelsene vil være nyttige

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

11

4

5

6

7

8

9

10


1 grunnlagsdata i fremtidig overvåking eller hvis uhellsbetingede utslipp av olje skulle skje i Van Mijenfjorden.

2

3

3.2.3 Bunnsamfunn Fjæresonen defineres som sonen mellom øvre og nedre tidevannsmerke (Weslawski et al. 1993). Fjæresamfunnene i Bellsund og Van Mijenfjorden ble kartlagt i 1993 (Weslawski et al. 1993). Forekomsten av planter og dyr i fjæresonen er betinget av fysiske faktorer som substrattype, temperatur i luft og vann, saltholdighet, tidevann, strømforhold, bølgeaktivitet, isskuring og lys- og næringstilgang. Det oppstår derfor typiske mønstre med flekkvis fordeling av organismer og samfunn, samt gradienter fra sprutsonen, via fjære- /littoralsonen til sjøsonen, og fra bølgeeksponerte kyster ut mot havet til indre fjordbotner. Weslawski et al. (1993) har delt fjæresonens flora og fauna inn i fire hovedsamfunn. Hovedtrekkene i disse samfunnene er gitt som følger:

4

1. Oligochaeta-samfunn, med dominans av fåbørstemark, uten innslag av makrofauna og alger, og med biomasse i størrelsesorden 0-1 kJ/ m2. Disse samfunnene forekommer hyppigst på grus- og sandstrender. 2. Onisimus-samfunn; dominert av tangloppen O. littoralis og med innslag av omlag ti andre arter. Disse samfunnene er mest framtredende på tidevannsflater, morenestrender og laguner.

5

6

7

8

9

10

3. Gammarus-samfunn; dominert av tanglopper. Vegetasjonen er ofte sparsom, med mindre enn 10% dekningsgrad. De rikeste samfunnene ble registrert i beskyttede bukter med innslag av større stein. Biomassen varierer fra 1 - 5 000 kJ/ m2. 4. Fucus-Balanus-samfunn; med karakterarter som tangarten Fucus disticus, rur (Balanus balanoides), strandsnegl (Littorina saxatialis) og tanglopper (Gammarus spp.). Denne typen representerer de rikeste samfunnet, med tettheter på 50 - 5000 individer pr. m2, og biomasse i størrelsesorden 100 - 6 000 kJ/ m2. I Van Mijenfjorden dominerer de relativt fattige samfunnene Gammarus og Oligochaeta, mens de noe rikere samfunnene Onisimus og Fucus- Balanus er mer fremtredende i eksponerte deler av Bellsund og Nordenskiöldkysten forøvrig. På bakgrunn av dette vurderer Weslawski et al. (1993) fjæresonen i Bellsund, sammen med deler av Nordenskiöldkysten, for å være sårbar for oljeforurensning, mens den langt fattigere Van Mijenfjorden vurderes til å ha begrenset sårbarhet. Bunnsamfunnet i dypere deler består av mange ulike dyregrupper, som protozoer (Protozoa), svamper (Porifera), nesledyr (Cnidaria), rundormer (Nematoda), slimormer (Nemertea), koralldyr (Anthozoa), leddormer (Annelida), bløtdyr (mollusca), pigghuder (Echinodermata), mangeføttinger (Myriapoda), havedderkopper (Pycnogonida), mosdyr (Bryozoa), armføttinger (Brachiopoda), krepsdyr (Crustacea) og kappedyr (Tunicata). Noen dyr lever på bunnen (epifauna), noen lever i de bløte bunnsedimentene (infauna), mens andre lever like over havbunnen (hyperfauna). Alle disse dyrene utgjør et komplisert bunnsamfunn. Store deler av bunnfaunaen er stasjonær og avspeiler dermed de lokale miljøforholdene. Bunndyrsamfunnet i en fjord påvirkes av en rekke naturlige (bunntopografi, terskler, avrenning fra landområder, atmosfærisk drift og primærproduksjon) og menneskeskapte (organisk anrikning, fiske aktivitet) faktorer (Renaud et al. 2007). Samfunnsendringer kan oppstå ved for eksempel et skifte i oksygen tilstanden i sedimentoverflaten og sesong- eller år til år endringer i mengden med organisk materiale som fraktes ned til bunnen av fjorden. I en fjord finnes det ofte en naturlig gradient i artsmangfoldet til bunndyrfaunaen. Innerst vil det være få arter, på grunn av ferskvannstilløp og høyere sedimentering, mens antall arter vil Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

12


1 øke utover i fjorden. Denne gradienten er veldig tydelig i Van Mijenfjorden, ettersom den indre delen av fjorden er sterkt påvirket av breslam (Trannum et al. 2004, Stokland et al. 2001, Velvin & Evenset 2008). I tillegg har Van Mijenfjorden en terskel med to sund på 12 og 30 meter dyp på begge sider av Akseløya, som hemmer utvekslingen av vann slamholdig vann til åpent hav. Dette kan føre til at bunndyrsamfunnet i større grad påvirkes av kullpartikler og tungmetaller fra støv ved frakt av kull i forbindelse med gruvedriften i fjorden. Tidligere undersøkelser av bløtbunnsfaunasamfunnet sør for elveløpet i Braganzavågen, på østsiden av Sveasundet og i Rindersbukta viser samfunn med et naturlig lavt artsmangfold (Stokland et al. 2001). I de to første områdene er sannsynligvis samfunnet påvirket av ferskvannstilførselen og ustabile sedimenter, mens det trolig er sterk sedimentering og eventuelt lave temperaturer som gir det lave artsmangfoldet i Rindersbukta (Stokland et al. 2001). Undersøkelser i Sveabukta og på 50 og 75 meters dyp ved Kapp Amsterdam viste at samfunnene der hadde mange likhetstrekk med faunaen i de tre ovennevnte områdene, mens bunndyrsamfunnet på 25 meters dyp ved Kapp Amsterdam var tydelig påvirket av organisk materiale kombinert med forstyrrelse fra mudring, lasting av kull o.l. (Stokland et al. 2001). I motsetning til samfunnene innerst i Van Mijenfjorden som viste en tydelig forstyrrelse, ble det påvist et mye større artsmangfold i de midtre delene av fjorden (Trannum et al. 2004). Artsmangfoldet utenfor terskelen ser imidlertid ut til å ha vært forstyrret, da undersøkelsene i 1980 og 2000 viste innslag av opportunistiske arter samt lavere diversitet enn på stasjonene midt i fjorden. Hva dette skyldtes er usikkert, men forstyrrelsene økte fra 1980 og til 2000 (Gulliksen et al. 1985, Holte & Gulliksen 1998, Trannum et al. 2004). De aller siste resultatene fra bunndyrsundersøkelser i Van Mijenfjorden viser at diversiteten har økt i hele området i perioden 2001 til 2007 (Velvin & Evenset 2008). Artsmangfoldet ble i 2007 karakterisert som meget godt på en stasjon utenfor Akseløya, godt for tre stasjoner midt i fjorden og mindre godt for to stasjoner utenfor utskipningskaia. Alt i alt tyder undersøkelsene av bløtbunnsfauna på at gruvevirksomheten i Svea har påvirket området nært utskipningskaia, men at samfunnet i de øvrige deler av fjorden stort sett styres av naturlige faktorer. 3.2.4 Fisk Det eksisterer lite kunnskap om fiskefaunaen i Van Mijenfjorden. Undersøkelser viser imidlertid at en del torsk (Gadus morhua) oppholder seg i de ytre delene av fjorden og i Bellsund, og at polartorsk (Boreogadus saida) overvintrer i området (Gjøsæter et al. 2009). Ulike typer bunnulker (for eksempel Myoxocephalus scorpius og Gymnocanthus tricuspis), samt kloskate (Raja radiata) er vanlige i fjordene på Svalbard, og vil sannsynligvis være vanlige også i Van Mijenfjorden. Også vanlig uer (Sebastes marinus) oppholder seg langs vestkysten av Svalbard, og kan gå et stykke inn i Van Mijenfjorden (Gjøsæter et al. 2009, Sunnanå et al. 2009). Ungfisk av blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) har oppvekstområde langs både øst- og vestkysten av Svalbard og Van Mijenfjorden regnes som en del av dette området. Nyere prosjekter gjennomført i fjorder på Svalbard har også vist betydelige innslag av typiske atlantiske fiskeslag, som lodde og hyse (COPOL, upubliserte data). Gyting av lodde i Kongsfjorden er nylig påvist, og det kan ikke utelukkes at lodda også gyter i deler av van Mijenfjorden. Et viktig byttedyr for torsk, blåkveite og uer er reke (Pandalus borealis), som har utbredelsesområde langs hele vestkysten av Svalbard og langt inne i fjordene (Gjøsæter et al. 2009).

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

13

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1 3.2.5 Sjøfugl

2

3

4

5

Bellsund myldrer av liv i april måned når sjøfuglene vender tilbake. Når det gjelder fuglelivet rundt Bellsund peker to lokaliteter seg spesielt ut. De ligger på hver sin side av innseilingen til Van Mijenfjorden. Midterhuken i sør har store, hekkende bestander av polarlomvi (Uria lomvia), krykkje (Rissa tridactyla), alkekonge (Alle alle) og havhest (Fulmarus glacialis). I tillegg hekker ca. 30 - 40 par kortnebbgjess (Anser brachyrhynchus) under fuglefjellet. På nordsida av Bellsund ligger Ingeborgfjellet med de samme artene. På slettene under Ingeborgfjellet er det viktige vårbeiter for trekkende kortnebbgås, hvitkinngås (Branta leucopsis) og ringgås (Branta bernicla). I månedsskiftet mai/juni er flokker på mange hundre gjess nede og beiter under trekket nordover. Kortnebbgjess hekker også i området og er sårbare for ferdsel i juni og juli måned. Hvitkinngås hekker flere steder i området – helt inne på nordsida av Braganzavågen innenfor Svea, ved Blåhuken, på Reiniusøyane utenfor Vårsolbukta, på Diabaspynten og St. Hansholmane ved Nordenskiöldkysten. Ærfugl (Somateria mollissima) finnes hekkende flere steder. Lokaliteten med størst tetthet er utvilsomt Eholmen i munningen av Van Keulenfjorden der det hekker ca. 2 - 3000 par ærfugl i gode år. I tillegg finnes her også flere hundre par hvitkinngjess. Krykkje finnes hekkende i Observatoriefjellet innerst i Recherchefjorden. Rødnebbterne (Sterna paradisaea) hekker på Mariaholmen. Alkekongen er tallrik. De fleste av dens kolonier ligger i fjellsidene mellom Dunderbukta og Recherchefjorden. I Aldegondaberget i Van Keulenfjorden og Kolfjellet på nordsiden Van Mijenfjorden finnes også alkekongekolonier. De viktigste sjøfugl lokalitetene i Bellsund-området er (Figur 4): 1. Bellsundhesten (77°33´N; 14°11´Ø)

6

7

8

Bellsundhesten er et viktig hekkeområde for blant annet alkekonge og er derfor tatt med selv om området er lokalisert utenfor Kapp Lyell sør for Bellsund. Dette er et bratt klippefjell eksponert mot vest i en avstad på én km fra sjø. 2. Midterhuken (77°39´N; 14°49´Ø) Midterhuken er lokalisert på sørsiden av Van Mijenfjorden, ved Akseløya. Det bratte klippefjellet domineres av havhest, krykkje, polarmåke, alkekonge og polarlomvi. Teist og lunde forkommer også, men disse artene er mindre tallrike. Området er eksponert mot nordvest og er lokalisert ved fjorden. 3. Ingeborgfjellet (77°46´N; 14°23´Ø) Ingeborgfjellet er et bratt klippefjell eksponert mot sørvest, i en avstand på ca. 800 m fra sjø. I dette området, lokalisert på nordsiden av Akselsundet, er det registrert 500 par krykkjer, 200 000 - 300 000 par alkekonger og ca. 100 000 par polarlomvi (Norsk Polarinstitutt, upublisert i Mehlum og Fjeld 1987). Det er også registrert flere sjøfuglarter, samt hvitkinngås, kortnebbgås og ringgås i området (Kilander 2007; Hübner 2007). 4. Kolfjellet (77°48´N; 14°56´Ø)

9

Kolfjellet, på nordsiden av den ytre delen av Van Mijenfjorden, ligger ca. 1 km fra sjø og er vendt mot sør. Her finnes hovedsakelig alkekonge. 5. Akseløya og Mariaholmen De viktigste hekkeområdene for ærfugl i området finnes på Akseløya og Mariaholmen, som ligger i fjordmunningen og skiller Van Mijenfjorden fra Bellsund.

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

14


1 I tillegg til disse største fuglefjellene finnes det flere mindre fuglefjell i området i og rundt Van Mijenfjorden. Disse er ikke nevnt her. Det finnes også en rekke arter som hekker, trekker eller er på streif i området i et mindre antall. Dette gjelder hovedsakelig artene smålom (Gavia stellata), praktærfugl (Somateria spectabilis), polarsvømmesnipe (Phalaropus fulicarius), tyvjo (Stercorarius parasiticus), storjo (Stercorarius skua), svartbak (Larus marinus), ismåke (Pagophila eburnea), sabinemåke (Larus sabini/Xema sabini), lomvi (Uria aalge) og alke (Alca torda).

2

3 4

4

3 5

5

5 2

6

1

7

8

9 Figur 4. Kart over ytre del av Van Mijenfjorden og indre del av Bellsund (over) og indre del av Van Mijenfjorden (underst). Nr. refererer til kapittel 3.2.5. Rutenettet er 10x10 km. (Kilde: Pedersen et al. 2000).

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

15


1 3.2.5.1 Sesongmessige variasjoner

Vintersesongen (definert fra november til februar)

2

3

4

5

6

Kunnskapen om vinterbestander i Van Mijenfjorden er dårlig, hovedsakelig på grunn av problemer knyttet til telling av fugl i mørketiden. Likevel vet man at alle sjøfuglartene trekker helt eller delvis ut av området om høsten for å overvintre lenger sør. Arter som polarmåke, krykkje og de fleste alkefuglartene lever et nomadisk liv gjennom vinteren, enten ute på åpent hav eller i tilknytning til iskanten (Fjeld & Bakken 1993). Vårsesongen (mars til juni) I vårsesongen er de fleste nevnte sjøfuglartene til stede i området og har startet hekkingen. Ofte ligger sjøfuglene langs iskanten eller i råker i isen og venter på at hekkeplassene skal bli tilgjengelige. Enkelte arter starter ikke hekkingen før områdene rundt øyene og holmene er isfrie, slik at polarreven ikke kan komme til. Dette gjelder spesielt for ærfuglen, som vanligvis ikke hekker før i overgangen mai - juni (Fjeld & Bakken 1993). Om våren før hekkesesongen starter er Bellsund oppholdssted for flokker med ærfugl. Sommersesongen (juni til august) Etter egglegging på vårparten har nå fuglene kommet til rugeperioden og myteperioden for blant annet hanner av ærfugl. Ærfuglhannene forlater hekkeområdene etter egglegging og samles i flokker. Utover sommeren myter fuglene svingfjærene og er ikke flyvedyktige på et par uker. Etter eggenes klekking følger hunner og unger etter hannene. Et viktig myteområde for ærfugl er området fra Ingeborgfjellet og nordover kysten av Nordenskiöld land mot Kapp Linné. De grunne sjøområdene langs kysten av Bellsund blir i utstrakt grad benyttet som oppholdssted under fjærskiftet og ungenes oppvekst. De holder seg i grunne områder fordi de finner sin næring på sjøbunnen. Hos polarlomvien er det som oftest hannene som migrerer med ungene ut på åpent hav i august måned. Siden ungene enda ikke er flyvedyktige foregår dette i et synkronisert svømmetrekk vekk fra kolonien. Høstsesongen (september og oktober)

7

8

De fleste sjøfuglartene trekker ut av området i løpet av denne perioden. Ærfugl samles i flokker før trekket går videre sørover til overvintringsområder (Fjeld & Bakken 1993). I tillegg til artene som oppholder seg i området om sommeren finnes det også fugler som er under trekk eller streif, og bestander i myting i høstperioden. I løpet av oktober har likevel de fleste fuglene forlatt områdene rundt Van Mijenfjorden. I Figur 5 gis en oversikt over de ulike fugleartenes aktiviteter i de periodene de er til stede ved vestkysten av Svalbard.

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

16


Ca. 30 dager

Ca. 25 dager

Usikker hekkebiologi på Svalbard

Ca. 45 dager

August

30 - 40 dager Ca. 29 dager Ca. 27 dager Usikkert

Se pkt. 1

1 Hannen foretar svømmetrekk til åpent hav med unge. 2 Bestanden overvintrer sannsynligvis i næheten av hekkeområdet om farvannene er isfrie.

Egglegging Ruging Unge i reir Myting Forlater området Van-Mijen fjorden

Juli

Familiegrupper Usikker myteperiode Usikker myteperiode Ca. 50 dager

Ca. 50 dager Flokker

Ca. 32 dager

Ca. 25 dager

Juni

Usikkert

September

Se pkt. 2

Senhøst Senhøst

Oktober

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

17

Figur 5. Oversikt over biologien i sommerhalvåret til artene som er omtalt i rapporten. Det bemerkes at tidsperiodene som er indikert ikke er absolutte, men at det forekommer både individuelle og årsmessige variasjoner i tidspunktene. Fargede områder indikerer spesielle faser/aktiviteter i fuglenes årssyklus (Pedersen et al. 2000).

Havhest Ærfugl hann Ærfugl hunn Havelle hann Havelle hunn Polarmåke Krykkje Rødnebbterne Polarlomvi hann Polarlomvi hunn Teist Alkekonge Lunde Kortnebbgås Hvitkinngås

Mai

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1 3.2.5.2 Beskrivelse av de mest tallrike artene

2

Etterfølgende er en beskrivelse av de mest tallrike artene i området Van Mijenfjorden og indre deler av Bellsund. Dette omfatter artene havhest, ærfugl, polarmåke, krykkje, rødnebbterne, polarlomvi, teist, alkekonge, lunde, kortnebbgås og hvitkinngås. For enkelte arter finnes relativt oppdatert informasjon, mens det for andre arter kun har vært mulig å finne relativt gamle data. Endringer kan ha forekommet i de senere år, slik at gamle data ikke nødvendigvis gir et helt riktig bilde av dagens situasjon. I store trekk forventes imidlertid de oppgitte data å reflektere status i dag.

3

4

5

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

18


1 Tabell 4. Faktaopplysninger havhest.

Norsk navn: Havhest Engelsk navn: Fulmar

2

Latinsk navn: Fulmarus glacialis Foto: Guttorm N. Christensen

3 Total bestand Svalbard:

500 000 – 1 000 000 par (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/havhest)

Anslått antall i Van Mijen-området:

Ca. 300 individer (Pokrovskaya & Terticky 1992)

Ankomst til Van Mijen-området

Februar – mars

Egglegging

Sist i mai

Rugetid

Ca. 50 dager

Viktige lokaliteter i Van Mijen-området

Midterhukfjellet, Ingeborgfjellet

Forlater området

Sist i august – september

Overvintringsområde

Åpent vann rundt Svalbard, sentrale og sørlige deler av Barentshavet

Status/bestandsutvikling

Stabil

4

5

6

Generell beskrivelse Havhesten hekker i klipper langs kysten og i fjellområder lengre inn i landet. Hekking skjer over hele Svalbard, enten i små eller store kolonier og ofte sammen med andre arter. Havhesten er en av Svalbards mest tallrike sjøfuglarter, men fordi hekkebestanden er vanskelig å taksere, foreligger det ikke noe godt bestandsestimat. På bakgrunn av dagens kunnskap anslår Norsk Polarinstitutt hekkebestanden til å være i størrelsesorden en halv til én million hekkende par. Utenom hekkeperioden oppholder havhesten seg i stor grad på åpent hav. Havhesten ankommer hekkeområdet sent på vinteren, lenge før eggleggingen tar til sent i mai. Denne arten har et langt livsforløp og ett enkelt egg ruges ut i løpet av ca 50 dager. Ungen forblir i reiret de neste 45 dagene. Etter hekkingen oppholder havhesten seg i området rundt Svalbard, men trekker til sentrale og sørlige deler av Barentshavet når isen fryser til rundt Svalbard (Isaksen & Bakken 1995).

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

19


1 Tabell 5. Faktaopplysninger ærfugl.

Norsk navn: Ærfugl

2

Engelsk navn: Common eider Latinsk navn: Somateria mollissima Foto: Guttorm N. Christensen

3

4

5

6

Total bestand Svalbard:

13 500 – 27 500 par (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/ærfugl)

Anslått antall i Van Mijen-området:

Usikkert. 200 – 400 par (Mehlum 1991), 1 400 par i tre ulike kolonier (Theisen & Brude 1998). Ca. 2 - 3000 par på Eholmen

Ankomst til Van Mijen-området

April – mai

Egglegging

Når isen rundt holmene der hekking skjer er borte

Rugetid

Ca. 25 dager

Viktige lokaliteter i Van Mijen-området

Akseløya, Mariaholmen, Ingeborgfjellet – Kapp Martin

Forlater området

Usikkert, sannsynligvis senhøstes

Overvintringsområde

Kysten av Nord-Norge og noen på Svalbard

Forvaltning

Svalbard: fredet.

Status/bestandsutvikling

Sannsynligvis stabil etter tidligere nedgang

Generell beskrivelse

7

8

9

Bellsund utgjør et viktig område for ærfugl på Svalbard – både som hekkelokalitet og som oppvekst- og fjærfellingsområde. Selve Van Mijenfjorden, derimot, er ikke særlig vesentlig som ærfugllokalitet. Ærfuglen hekker for det meste i kolonier på øyer og holmer, men også mer spredt langs kysten. Den totale hekkebestanden på Svalbard er estimert til 13 500 – 27 500 par der hoveddelen er lokalisert til vestkysten av Svalbard (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/ærfugl). Fuglene ankommer hekkeområdet tidlig om våren, men starter ikke hekkingen før isen rundt øyene og holmene er borte. Hannfuglene forlater hunnene en til to uker etter egglegging og flokker seg i de ytre kystområdene der mytingen skjer. Etter klekking vil ungene og hunnene danne familiegrupper og for det meste oppholde seg på sjøen. I denne perioden myter hunnene. En del av bestanden vil overvintre på Svalbard, mens en del overvintrer langs kysten av Norge.

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

20


1 Tabell 6. Faktaopplysninger polarmåke.

Norsk navn: Polarmåke Engelsk navn: Glaucous gull

2

Latinsk navn: Larus hyperboreus

Foto: Guttorm N. Christensen

3

Total bestand Svalbard:

4000 – 10 000 par (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/polarmake)

Anslått antall i Van Mijen området:

Ca 500 individer (Pokrovskaya & Terticky 1992)

Ankomst til Van Mijen området

April

Egglegging

Sist i mai – begynnelsen av juni

Rugetid

Ca. fire uker

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Midterhuken, Ingeborgfjellet, Kolfjellet

Forlater området

September – oktober

Overvintringsområde

Nord-Atlanteren, Norskehavet og isfrie deler av Barentshavet

Status/bestandsutvikling

Stabil eller noe negativ

4

5

6

Generell beskrivelse Polarmåken hekker over hele Svalbard, enten som enkeltpar eller i små kolonier, ofte lokalisert til kolonier av andre sjøfugl. Arten er en viktig predator på andre sjøfugl, og spiser både egg, unger og voksne individer av enkelte arter. Eggleggingen skjer sent i mai og i begynnelsen av juni, med en rugetid på ca fire uker. Størstedelen av bestanden migrerer til områder i Nord-Atlanteren og Norskehavet, mens en del av bestanden oppholder seg i isfrie deler av Barentshavet i vinterhalvåret. Størstedelen av hekkbestanden ankommer hekkeområdene i april og forlater områdene igjen i september/oktober (Fjeld & Bakken 1993).

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

21


1 Tabell 7. Faktaopplysninger krykkje

Norsk navn: Krykkje

2

3

4

5

6

Engelsk navn: Kittiwake Latinsk navn: Rissa tridactyla

Foto: Guttorm N. Christensen

Total bestand Svalbard:

Ca. 270 000 par (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/krykkje)

Anslått antall i Van Mijen området:

Ca. 25 500 individer (Pokrovskaya & Terticky 1992)

Ankomst til Van Mijen området

Februar – April

Egglegging

Første halvdel av juni

Rugetid

Ca. fire uker

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Midterhuken, Ingeborgfjellet

Forlater området

September

Overvintringsområde

Nord-Atlanteren

Status/bestandsutvikling

Stabil

Generell beskrivelse

7

8

9

Krykkje er en meget vanlig hekkefugl over hele Svalbard. Den hekker i kolonier (noen få par til titusenvis) i fuglefjell langs kysten. Total hekkebestand er estimert til ca 270 000 par på Svalbard (http://mosj.npolar.no). Bestanden i åtte utvalgte kolonier har vært overvåket siden 1988. To av de overvåkede lokalitetene, Midterhuken og Ingeborgfjellet, ligger i Van Mijenområdet. For de siste ti år har trenden vært negativ for de fleste koloniene på Svalbard, men nedgangen på Svalbard er ikke så kraftig og entydig som på fastlandskysten og i NordAtlanteren forøvrig. Årsaken til bestandsnedgangen er ikke kjent, men den har trolig sammenheng med endringer i næringstilgangen. Noen individer ankommer Svalbard allerede i februar, men hovedbestanden ankommer i april. Eggene legges tidlig i juni og rugetiden er ca fire uker. Krykkja drar ofte langt ut på åpent hav for matsøk i hekkeperioden, men kan også finne mat i isfylte områder og langs isbrefronter i fjordene. Utenom hekkesesongen finnes krykkja på åpent hav, de fleste fuglene forlater Svalbard i september og drar til overvintringsområdene i Nord-Atlanteren.

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

22


1 Tabell 8. Faktaopplysninger rødnebbterne.

Norsk navn: Rødnebbterne Engelsk navn: Arctic tern

2

Latinsk navn: Sterna paradisaea

3 Total bestand Svalbard:

10 000 par (usikker) (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/rodnebbter ne)

Anslått antall i Van Mijen området:

Ukjent

Ankomst til Van Mijen området

Sist i mai – begynnelsen av juni

Egglegging

Siste halvdel av juni

Rugetid

Ca. tre uker

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Ikke kartlagt

Forlater området

Siste halvdel august – midten av september

Overvintringsområde

Sørlige halvkule, sørlige Afrika, Antarktis

Forvaltning

Svalbard: fredet. Fastlands Norge: fredet

Status/bestandsutvikling

Trolig stabil

4

5

6

Generell beskrivelse Denne arten er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Arten hekker i kolonier på opptil flere hundre par, men kan også finnes hekkende som enkeltpar. Rødnebbterna ankommer Svalbard sent i mai og tidlig i juni, ofte før snøen har smeltet. Eggene legges i siste halvdel av juni og ruges i tre uker. Ungene er flyvedyktige tre uker etter klekking og forlater da hekkeområdet. Migrasjonen til den sørlige halvkule starter sist i august, og i midten av september har de fleste fuglene forlatt Svalbard.

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

23


1 Tabell 9. Faktaopplysninger polarlomvi.

Norsk navn: Polarlomvi

2

3

4

5

6

7

Engelsk navn: Brünnich’s guillemot Latinsk navn: Uria lomvia

Foto: Guttorm N. Christensen

Total bestand Svalbard:

850 000 par (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/polarlomvi)

Anslått antall i Van Mijen området:

Ca. 123 000 individer (Pokrovskaya & Terticky 1992)

Ankomst til Van Mijen området

Mars - april

Egglegging

Mai - juni

Rugetid

32 dager

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Midterhuken, Ingeborgfjellet

Forlater området

Forlater reiret 20 dager etter klekking, synkronisert migrasjon, svømmetrekk til åpent hav

Overvintringsområde

Utenfor kysten av sørvest Grønland, åpent hav, langs iskanten og i råker i Barentshavet.

Status/bestandsutvikling

Stabil eller svakt positiv

Generell beskrivelse

8

9

Totalbestanden av polarlomvi er estimert til 850 000 individer, og størstedelen av disse hekker i de sørøstlige delene av Svalbard. Polarlomvien hekker i store kolonier (flere enn 100 000 par) i fuglefjell langs kysten, ofte sammen med krykkje. Polarlomvien okkuperer hekkeplassen i mars - april og eggene legges i mai - juni, avhengig av snøsmeltingen. Eggene ruges i 32 dager, og ungen forlater hekkeplassen ca. 20 dager etter klekking. Migrasjonen av ungene fra fuglefjellet er synkronisert og skjer over noen få dager sent i juli eller i begynnelsen av august. Ungene blir fulgt av hannene på svømmetrekk til åpent hav. Voksne fugler myter, og hverken ungene eller voksne kan fly i en periode på flere uker. Av fugl som hekker på Svalbard overvintrer noen utenfor kysten av sørvest Grønland, mens andre overvintrer i åpent hav, langs iskanten og i råker i isen i Barentshavet (Isaksen & Bakken 1995).

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

24


1 Tabell 10. Faktaopplysninger teist.

Norsk navn: Teist Engelsk navn: Black guillemot

2

Latinsk navn: Cepphus grylle Foto: Guttorm N. Christensen

3 Total bestand Svalbard:

Ca. 20 000 par (usikkert) http://npweb.npolar.no/english/arter/teist)

Anslått antall i Van Mijen området:

1 100 individer (Pokrovskaya & Terticky 1992)

Ankomst til Van Mijen området

Sporadisk fra mars

Egglegging

Juni

Rugetid

30 dager

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Bellsundhesten, Midterhuken, Ingeborgfjellet, Kolfjellet

Forlater området

Forlater reiret etter 30 - 40 dager

Overvintringsområde

Åpent vann og langs iskanten i Barentshavet.

Status/bestandsutvikling

Ukjent bestandsutvikling

4

5

6

Generell beskrivelse Teist er også en vanlig hekkefugl på Svalbard. Arten hekker som enkeltpar eller i små kolonier. Teisten ankommer kystområdene sporadisk allerede i mars, men eggene legges ikke før i juni og ruges ut i løpet av ca 30 dager. Ungene forlater reiret etter 30 - 40 dager og er uavhengig av foreldrene etter dette. Om vinteren finnes teisten i områder med åpent vann, og flesteparten overvintrer i nær tilknytning til iskanten i Barentshavet.

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

25


1 Tabell 11. Faktaopplysninger alkekonge.

Norsk navn: Alkekonge

2

3

4

5

6

Engelsk navn: Little auk Latinsk navn: Alle alle

Foto: Fritjof Mehlum

Total bestand Svalbard:

Mer enn 1 000 000 par (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/alkekonge)

Anslått antall i Van Mijen området:

Ca. 133 500 individer (Pokrovskaya & Terticky 1992)

Ankomst til Van Mijen området

April

Egglegging

Sist i juni – begynnelsen av juli

Rugetid

29 dager

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Bellsundhesten, Midterhuken, Ingeborgfjellet, Kolfjellet

Forlater området

August – september

Overvintringsområde

Utenfor kysten av sørvest Grønland

Status/bestandsutvikling

Ukjent bestandsutvikling.

Generell beskrivelse

7

8

Alkekongen er den mest tallrike fuglearten på Svalbard, og trolig den mest tallrike sjøfuglarten i verden. Arten hekker over hele øygruppen utenom de østligste områdene. De største koloniene er funnet i Hornsund, Bellsund og i de nordvestlige delene av Svalbard. Alkekongen hekker i store kolonier i områder med ur og stein. Alkekongen ankommer hekkekoloniene i april og forlater disse i august-september. Eggleggingen skjer i siste halvdel av juni eller tidlig i juli avhengig av snøsmeltingen. Rugingen tar ca. 29 dager og ungene flyr til sjø i en alder av 27 dager. Foreldrene og ungene forlater koloniene sammen, og de voksne myter i denne perioden. En stor del av hekkebestanden på Svalbard migrerer til områder utenfor sørvest Grønland for overvintring.

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

26


1 Tabell 12. Faktaopplysninger lunde.

Norsk navn: Lunde Engelsk navn: Puffin

2

Latinsk navn: Fratercula arctica

Foto: Fritjof Mehlum

3

Total bestand Svalbard:

Ca. 10 000 par (usikker) (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/lunde)

Anslått antall i Van Mijen området:

Ca. 300 individer (Pokrovskaya & Terticky 1992)

Ankomst til Van Mijen området

Usikkert

Egglegging

Usikkert

Rugetid

Ca. 40 dager

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Bellsundhesten, Midterhuken

Forlater området

Usikkert

Overvintringsområde

Åpent hav, usikker geografisk område

Status/bestandsutvikling

Ukjent bestandsutvikling

4

5

Generell beskrivelse Etter alke, som kun hekker fåtallig på Bjørnøya og noen få steder på vestkysten av Spitsbergen, er lunden den minst tallrike av alkefuglene på Svalbard. Lunden hekker i enkeltpar eller i små kolonier langs vestkysten av Svalbard. Hull i bakken, eller mellom steiner i ur er vanlige reirplasser. Viten om generell hekkebiologi på Svalbard er mangelfull. Det er derfor usikkert når fuglene ankommer og forlater hekkeområdene, men ungene forlater sannsynligvis ikke reiret før august - september. Lunden overvintrer på åpent hav, men det er ikke kjent hvilke områder Svalbardbestanden overvinter i (Isaksen & Bakken 1995).

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

27


1 Tabell 13. Faktaopplysninger kortnebbgås.

Norsk navn: Kortnebbgås

2

Engelsk navn: Pink-footed goose Latinsk navn: Anser brachyrhunchus Foto: Guttorm N. Christensen

3

4

5

6

7

8

Total bestand Svalbard:

Ca. 52 000 individer (2005) (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/kortnebbgas)

Anslått antall i Van Mijen området:

Usikker > 500 par.

Ankomst til Van Mijen området

Sist i mai

Egglegging

Juni, avhengig av snøsmelting

Rugetid

Ca. fire uker

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Kjellstrømdalen, Reindalen, Ingeborgfjellet (Kildal 2007; Hübner 2007), Midterhuken, Akseløya (Mehlum et al. 1998), Van Muydenbukta, rasteområde (F. Mehlum pers. med.)

Forlater området

September

Overvintringsområde

Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia

Status/bestandsutvikling

Positiv bestandsutvikling.

Generell beskrivelse Kortnebbgåsa er den mest tallrike gåsearten på Svalbard, og den hekker hovedsakelig på vestsiden av øygruppa. Kortnebbgåsa hekker enten som enkelte par, eller i små kolonier. Kortnebbgåsa ankommer Svalbard sent i mai. Eggene legges når reirplassen er fri for snø i juni. Rugetiden er ca. fire uker, og i denne perioden vokter hannen reiret mot predatorer. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking og familien oppholder seg i områder med mye vegetasjon, ofte under sjøfuglkolonier. I denne perioden myter de voksne, og er ikke flyvedyktig i mer enn tre uker. Kortnebbgåsa forlater Svalbard i september for overvintring i Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia.

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

28


1 Tabell 14. Faktaopplysninger hvitkinngås.

Norsk navn: Hvitkinngås Engelsk navn: Barnacle goose

2

Latinsk navn: Branta leucopsis Foto: Guttorm N. Christensen

3 Total bestand Svalbard:

Ca. 27 000 individer (2005) (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/hvitkinngas)

Anslått antall i Van Mijen området:

> 500 (Usikkert)

Ankomst til Van Mijen området

Mai

Egglegging

Juni, avhengig av is- og snø-smelting

Rugetid

Ca 25 dager

Viktige lokaliteter i Van Mijen området

Kjellstrømdalen, Reindalen, Ingeborgfjellet – Kapp Martin, Akseløya, Midterhuken (Mehlum et al. 1998), Van Muydenbukta, rasteområde (F. Mehlum pers. med.)

Forlater området

September

Overvintringsområde

England, Skottland

Status/bestandsutvikling

Positiv bestandsutvikling.

4

5

6

Generell beskrivelse Denne arten hekker hovedsakelig på vestkysten av Svalbard, men også på østkysten sør for Edgeøya. Størstedelen av bestanden hekker på små øyer og holmer, men noen hekker også i klippelandskap langs kysten. Hvitkinngåsa ankommer Svalbard i mai og starter hekkingen når det er åpent vann rundt øyene og holmene der eggene legges. Rugetiden er ca. 25 dager, og hannen vokter reirplassen i denne perioden. Etter klekking forlater familien reiret og ungene vokser opp i vegetasjonsrike områder nær ferskvannsdammer. I september forlater hvitkinngåsa Svalbard og overvintrer hovedsakelig i England og Skottland (Isaksen & Bakken 1995).

3.2.6 Sjøpattedyr De vanligste sjøpattedyrartene i området Van Mijen fjorden og Bellsund er ringsel, storkobbe, grønlandssel, hvalross, hvithval og isbjørn. Andre arter av hval og sel, som kan forekomme sporadisk i området, er ikke beskrevet i detalj.

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

29


1 3.2.6.1 Ringsel Tabell 15. Faktaopplysninger ringsel.

2

Norsk navn: Ringsel, Snadd Engelsk navn: Ringed seal Latinsk navn: Phoca hispida

3

4

5

6

7

8

9

10

Foto: Guttorm N. Christensen

Total bestand Svalbard:

100 000 (http://npweb.npolar.no/tema/Arter/ringsel)

Anslått antall i Van Mijen området:

1 000 (Lydersen et al. 2002)

Anslått reproduktiv bestand:

125 – 200 (Lydersen et al. 1987, 1990)

Ankomst til Van Mijen området:

Ved islegging på høsten.

Kastetidspunkt

Mars - april, med topp i første uke av april

Kasteplasser i Van Mijen fjorden

Bruker hele fjorden

Hvileplasser i Van Mijen fjorden

Bruker hele fjorden, men Fritjovhamna og Rindersbukta er svært viktige områder når isen er brekt opp i andre deler av Van Mijenfjorden

Forlater området

Sist i juli – august avhengig av når isen brekker opp og forsvinner.

Ringselen som også kjennes under navnet ”snadd” er den minste av våre selarter. Det er ingen stor størrelsesforskjell på hanner og hunner, og voksne individer veier mellom 50 og 100 kg. Ringselhannene blir kjønnsmodne ved en alder på 5 – 7 år, mens hunnene har en alder på 3 – 5 år ved kjønnsmodning (Lydersen & Gjertz 1987). Det eldste individet man kjenner fra Svalbard var ca. 45 år. Ringselen er en opportunist med hensyn til næring og det er registrert en rekke ulike byttedyr i magen. I hovedsak består føden av polartorsk og ulike typer krepsdyr. Ringsel har en sirkumpolar utbredelse (Smith 1987) og er den mest tallrike selarten i arktiske farvann. Den oppholder seg i hovedsak i islagte fjorder, men kan også oppholde seg i områder med drivis. Den er i store deler av året territorial og er dermed lite sosial og opptrer i hovedsak alene (Smith 1987). Under hårfellingen, etter reproduksjons–perioden i juni/juli, opphører territoriehevdingen og ringselen vil oppholde seg i islagte fjorder eller ute blant drivisen. I denne perioden tar ringselen til seg begrenset med næring og ligger i hovedsak på isen. Etter hvert som isen forsvinner fra fjordene i juli – august og hårfellingen er over vil en stor andel av selbestanden forlate området. Årsaken til dette er sannsynligvis at den må søke etter mat i kystnære farvann (Wiig 1988). Etter hvert som isen legger seg i fjordene på høsten vil ringselen komme tilbake til de islagte områdene og opprette revir. I vinterhalvåret vil ringselen være mest tallrik i fjordene. Ringselen kan oppholde seg i områder med fastis og ved hjelp av de sterke klørne på fremsveivene klarer den å holde pustehull åpne i områder med 2 meter tykk is. Det store utbredelsesområdet gjør at det er vanskelig å estimere bestanden nøyaktig, men man regner med at det finnes et sted mellom 2 og 3 millioner dyr. I Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

30


1 2002-2003 ble ringselene i alle fjordene på Spitsbergen telt i hårfellingsperioden i juni. Tellingen ble gjort på digitale bilder fra stripetransekter tatt fra fly over alle isdekte fjorder på Spitsbergen. Tidspunktet for tellingen var når maksimalt antall dyr ligger oppe på isen i hårfellingen. Bestanden på Svalbard er estimert til å være omlag 100 000 individer. Hver hunn føder en unge som blir født i kastehuler i perioden medio mars – medio april med en topp i første uke av april (Lydersen 1995). Kastehulene er naturlige snøhuler med en størrelse på 4 – 5 m2 og beskytter ungen mot vær, vind og til en viss grad predatorer som isbjørn, polarrev og polarmåke. Temperaturen i disse hulene er i liten grad avhengig av utetemperaturen og kommer aldri lavere en et par minus grader (Taugbøl 1984). Et territorium består ofte av flere huler og pustehull. Dette gjør at ungen kan forflytte seg fra en hule til en annen uten å være synlig for terrestriske predatorer. Ungene veier 4 - 5 kilo ved fødselen og har en hvit pels (kvitunger). De er ikke født med spekklag, men pelsen gir god beskyttelse mot kulde så lenge den er tørr. Ungen kan gå i vannet kort tid etter fødselen og vil alltid ligge nært et pustehull eller vannkanten når den ligger på isen (Kovacs et al. 1996, Kingsley og Stirling 1991). Dette for å ha større sjanse til unnslippe angrep fra eventuelle predatorer. Studier fra Svalbard viser at ungen i gjennomsnitt dier i 39 dager og har da oppnådd en vekt på 22 kilo (Hammill et al. 1991).

2

3

4

Undersøkelser av ringsel i Van Mijenfjorden Det er gjennomført flere undersøkelser av ringselbestanden i Van Mijenfjorden. Ungselen ankommer området i slutten av mai og bestanden øker utover mot juni – juli (Sonesson et al. 1994). Det finnes ingen undersøkelser av fordelingen av ringsel i Van Mijenfjorden etter august. Fordelingen av sel i fjorden vil kunne variere fra år til år med bakgrunn i mat- og isforhold (Jensen & Knutsen 1987).

5

I 1986 gjennomførte Norsk Polarinstitutt to prosjekter hvor hensikten var å kartlegge fordelingen og tettheten av ringselbestanden i yngleperioden (Jensen & Knutsen 1987, Lydersen et al. 1987, Lydersen et al. 1990). Fordelingen og tettheten av selbestanden i Van Mijenfjorden ble undersøkt i juni ved bruk av småfly. Det ble ikke registrert forskjeller i bestandsstørrelsen i løpet av juni måned. Etter isen brakk opp i slutten av juni endret fordelingsmønsteret i fjorden seg dramatisk. Det lå i denne perioden fremdeles fastis i Fritjovhamna og det ble på det meste observert 600 ringsel samtidig i dette området. Ut fra undersøkelser som viser andelen sel som ligger på isen i forhold til hva som oppholder seg i vannet, kan det tyde på at omlag 1200 sel hadde tilhørighet til Fritjovhamna i denne perioden. Dette antallet sel er trolig representativt for ringselbestanden i Van Mijenfjorden, da Fritjovhamna var det eneste islagte området på dette tidspunktet. De samme typer observasjoner ble gjort i juli 1995 i Rindersbukta, hvor det ble registrert mer enn 500 ringsel (Lydersen et al. ikke publisert). Det er vanlig at når isen brekker opp i Van Mijenfjorden samles ringselen på den gjenværende isen i Fritjovhamna og Rindersbukta. I disse områdene går isen betydelig senere enn hva som er tilfelle i resten av Van Mijenfjorden. Flytellinger gjort i 2002 og 2003 viste at det enkelte år kan ligge ca. 2000 ringsel i Van Mijen- og Van Keulenfjorden i mai og juni måned.

6

Det er imidlertid usikkert hvor mange sel som bruker Van Mijenfjorden som yngleområde. Lydersen et al. (1990) beregnet ringselbestanden som bruker Van Mijenfjorden som yngleområde til å ligge et sted mellom 125 og 200. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 30. mars til 22. mai. Tettheten av ”kastehuler” ble estimert til 0,04 per. km2. Dette betraktes som lavt sammenlignet med andre undersøkelser fra Svalbard og Canada (Lydersen & Gjertz 1986). I undersøkelsen ble det funnet 604 pustehull noe som vil maksimalt kunne gi 604 sel, siden selen i denne perioden er territorial. Likevel vil hver sel ha tilgang til flere Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

31

7

8

9

10


1 pustehull og sammenlignet med andre undersøkelser vil et mer realistisk tall på antall sel i Van Mijenfjorden i reproduksjonsperioden ligge på mellom 125 og 200.

2

3

4

Tettheten av sel fra disse undersøkelsene var høyest i den ytre delen av fjorden. Årsaken til dette kan være forstyrrelser i form av menneskelig aktivitet rundt Svea som ligger i den indre delen av fjorden (Lydersen et al. 1987). Andre årsaker kan være emigrasjon fra den indre delen og immigrasjon av ”ny” sel til den ytre delen i denne perioden (Jensen & Knutsen 1987). Det ble registrert en høyere tetthet av ringsel i nabofjorden Van Keulen (Jensen & Knutsen 1987). Konklusjonen fra disse undersøkelsene er at Van Mijenfjorden er lite egnet som reproduksjonsområde for ringsel. Årsaken til dette er i hovedsak de dårlige snø- og isforholdene. Om våren 1986 er representativ for forholdene i Van Mijenfjorden vil omlag 125 – 200 reprodusere i området (Lydersen et al. 1987). Likevel vil snøforholdene bety mye for hvor mange huler som kan graves i et område. På isen i Van Mijenfjorden i 1986 var snødybden mellom 0 og 30 cm og det var få rester av breis (Lydersen et al. 1990). Disse forholdene betraktes som lite gunstig for bygging av kastehuler noe som medførte at unger ble født på åpen is. Sjansene for at disse ungene blir tatt av predatorer svært høy (Lydersen et al. 1987). 3.2.6.2 Storkobbe Tabell 16. Faktaopplysninger storkobbe.

5

Norsk navn: Storkobbe Engelsk navn: Bearded seal Latinsk navn: Erignathus barbatus

6

7

8

9

10

Foto: Guttorm N. Christensen

Total bestand Svalbard

10 – 50 000 (Usikkert)

Anslått antall i Van Mijen området

50 – 100 (Lydersen et al. 2002)

Ankomst til Van Mijen området

Hele året

Kastetidspunkt

April – mai, med topp i første uke av mai

Lokaliteter i Van Mijen området

Hele fjorden, spesielt i munningen

Forlater området

Oppholder seg i området hele året

Storkobbe har en sirkumpolar utbredelse. Storkobbens vandringsmønster er generelt dårlig kjent (Wiig 1988). På Svalbard er den vanlig i sommerhalvåret og da spesielt i områder med grunt vann (<100 meter). Den oppholder seg i hovedsak langs fastisen eller i drivisen da den ikke har samme evne som ringselen til å holde pustehull åpne i tykk is. Dette betyr at den i vinterhalvåret i hovedsak er å finne i områder med drivis og råker. På våren trekker de inn i islagte fjorder, mens den senere i sommerhalvåret i større grad følger med drivisen og iskanten nordover og østover. Undersøkelser fra juli til september har vist at tettheten er størst i de nordlige og østlige delene av Svalbard (Wiig 1988). Storkobben er lite sosialt anlagt og opptrer oftest alene. Dette gjør at det er vanskelig å estimere et nøyaktig antall, men man Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

32


1 regner med at totalbestanden i utbredelsesområdet teller mer enn 500 000 dyr. Det er ikke gjennomført noe estimat for bestanden på Svalbard. Storkobbe er den største av de ekte selene og oppnår en vekt på omlag 300 kilo. Det er ingen størrelsesforskjell på hunner og hanner. Storkobbehannen blir kjønnsmoden ved en alder på 6 – 7 år, men hunnene kjønnsmodnes ved en alder på 5 – 6 år. Man regner med at de kan oppnå en alder på omlag 30 år. Det er trolig diettvalget og påfølgende tannslitasje som begrenser levealderen. Dietten til storkobben består i hovedsak av bunndyr (fisk, skjell, krabber og reker) og den oppholder seg derfor i områder som er relativt grunne (<100 m). Hårfelling foregår i mai – juni og de oppholder seg da gjerne på isen. Hunnene får en unge i perioden april – mai i områder med åpen is. Enkelte føder ungene sine på kanten av fastisen (landis) eller i pakkisen, men disse er mer utsatt for angrep fra isbjørn sammenlignet med de ungene som blir født på frittdrivende isflak. Ungene veier 30 – 40 kilo og er svømmedyktige helt fra fødselen (Kovacs et al. 1996). De er født med en gråbrun tett pels som de begynner å miste etter noen uker. På isen ligger ungen alltid i nærheten av vannkanten slik at de har muligheter til å unnslippe angrep fra isbjørn (Kingsley & Stirling 1991). Mor og unge kan bevege seg 10-talls kilometer vekk fra fødestedet avhengig av isforhold (Hammill et al. 1991). Ungen dier moren i gjennomsnittlig 24 dager (Lydersen 1998) og avvenningen skjer gradvis. Ungen veier 80 - 110 kilo når den er avvent (Lydersen 1998).

2

3

4

5

Undersøkelser av storkobbe i Van Mijenfjorden Det er ikke gjennomført undersøkelser angående storkobbebestanden i Van Mijenfjorden. Det er i forbindelse med andre undersøkelser registrert et betydelig antall storkobbe i Fritjovhamna etter isen er gått opp i de andre delene av Van Mijenfjorden (C. Lydersen, pers. med.). I forbindelse med undersøkelser på vekst, kondisjon og fødevalg hos storkobbe ble det i perioden 1987 til 1996 samlet inn 55 storkobber fra Bellsundområdet og 2 fra Rindersbukta (Andersen et al. 1999, Hjelset et al. 1999).

6

I følge personer med lokal kunnskap oppholder det seg storkobbe i Van Mijenfjorden hele året og til tider i betydelige antall (L. Nielsen, pers. med).

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

33


1 3.2.6.3 Hvalross Tabell 17. Faktaopplysninger hvalross.

2

Norsk navn: Hvalross Engelsk navn: Atlantic Walrus Latinsk navn: Odobenus rosmarus

3

4

5

6

7

8

9

10

Foto: Guttorm N. Christensen

Total bestand Svalbard:

Ca. 2600 (Lydersen et al. 2008)

Anslått antall i Van Mijen området:

Sporadisk

Ankomst til Van Mijen området

Vår og sommer

Kastetidspunkt

Mai

Lokaliteter i Van Mijen området

Munningen

Forlater området

Høsten

Overvintringsområde

Østlige deler av Svalbard, Franz Josef Land

Hvalross har en sirkumpolar utbredelse. Bestanden som lever i området rundt Svalbard og Franz Josef Land ble hardt beskattet frem til 1950 tallet, og ble totalfredet i 1952 etter at den nær hadde vært utryddet (Norderhaug 1969). Bestanden er fremdeles fredet og i dag er hvalrossbestanden på Svalbard økende. Lydersen et al. (2008) anslo etter tellinger fra 2002 2005 at bestanden på Svalbard var ca. 2 600 individer. Man antar at Svalbard har en felles bestand med Franz Josef Land (Lønø 1972, Born 1984, Gjertz og Wiig 1994). De fleste observasjoner av hvalross på Svalbard er gjort i juli og august (Gjertz & Wiig 1994). Om sommeren finner man hvalrossen rundt hele Svalbard, men de viktigste områdene ligger i den nordlige delen samt ved Kvitøya og syd for Edgeøya. På vinterstid antar man at hvalrossen trekker sydøstover. Ungene blir født i mai og moren kan die ungen i opp til to år. Hunnene blir kjønnsmodne ved 5 – 6 års alder, mens hannene kjønnsmodner ved 8 – 9 år. Hunnen får en eller to unger hvert 2 – 4 år. Man antar at hvalrossen kan bli omlag 35 år gammel. Hvalrossen er utpreget sosiale dyr og opptrer ofte sammen i store flokker. Under hårfellingen i juli – august ligger de store deler av tiden på land samlet i større grupper. Føden består i hovedsak av virvelløse bunndyr (muslinger og snegl), men ringsel og storkobbe kan også være en del av dietten. Undersøkelser hvalross i Van Mijenfjorden Det er ikke gjennomført undersøkelser av hvalrossen i Bellsund og Van Mijen-området. De senere årene har det jevnlig blitt observert hvalross i området vår og sommer (L. Nielsen, pers. med). Det er påvist to historiske liggeplasser i området (Bellsund) (Born et al. 1995).

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

34


1 3.2.6.4 Hvithval Tabell 17. Faktaopplysninger hvithval

2

Norsk navn: Hvithval Engelsk navn: White Whale Latinsk navn: Delpihnapterus leucas

3

Total bestand Svalbard:

Ukjent

Anslått antall i Van Mijen området:

Ukjent

Ankomst til Van Mijen området:

Når fastisen brekker opp i området, opptrer ofte i drivis

Tidspunkt for fødsel

Juni – juli

Lokaliteter i Van Mijen området

Hele fjorden

Forlater området

Ved islegging på høsten

4

5

Hvithvalen har en sirkumpolar utbredelse. På Svalbard er disse hvalene vanlige fra juni og utover høsten. Hvalene opptrer i fjorder og langs kysten, vanligvis i grupper på opptil 1000 dyr. Det er generelt lite biologisk informasjon om hvithvalen på Svalbard (Dahl et al. 2000). Undersøkelser viser at de oppholder seg i lengre perioder i fjorder og foran breer for så å forflytte seg rask langs kysten til en annen fjord og en annen bre (Lydersen et al. 2001). Hvithvalen kan andre steder gå opp i elver i enkelte perioder på året, men dette er ikke kjent på Svalbard. Årsaken til at hvithvalen søker til en brefront er ikke klarlagt, men en av årsakene kan være at det i disse områdene foregår en viss ansamling av byttedyr (Lydersen et al. 2001). Hvithvalen har en størrelse på 3 – 5 meter med en vekt på 500 til 1500 kilo. Parringstiden er i mai - juni og ungene fødes i juli – august året etter. Ungene dier moren i 2 - 3 år. Alder ved kjønnsmodning er 5 – 9 år. Man antar at de oppnår en alder på 30 – 40 år. Næringen består av fisk, blekksprut og krepsdyr. På Svalbard regnes polartorsk til å være det viktigste byttedyret.

6

7

8

I flere av fjordene på Svalbard ble det tidligere drevet fangst av disse dyrene. Fangsten opphørte på 1960-tallet og i dag er arten totalfredet. Undersøkelser hvithval i Van Mijenfjorden I følge opplysninger fra Norsk Polarinstitutt observeres det regelmessig hvithval i Van Mijenfjorden, i enkelte tilfeller innen havneområdet ved Kapp Amsterdam. Det er imidlertid ikke gjennomført systematiske tellinger i området.

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

35


1 3.2.7 Isbjørn Tabell 17. Faktaopplysninger isbjørn

2

Norsk navn: Isbjørn Engelsk navn: Polar bear Latinsk navn: Ursus maritimus

3

Foto: Guttorm N. Christensen

4

5

6

7

8

9

Total bestand Svalbard:

Ca. 2 650 (inkluderer Barentshavet) (Aars et al. 2009

Anslått antall i Van Mijen området:

Streifdyr, ikke registrert hi

Ankomst til Van Mijen området:

Hele året, spesielt i sommerhalvåret

Lokaliteter i Van Mijen området

Hele fjorden

Isbjørnen har en sirkumpolar utbredelse og totalbestanden er estimert til mellom 20 000 og 25 000 individer (Aars et al. 2006). Isbjørnen oppholder seg i hovedsak langs iskanten, i drivis og i fastisområder nær drivis. På ettervinteren og om sommeren kan den også påtreffes i fjorder. På Svalbard kan den påtreffes over hele øyriket, men i hovedsak på den østlige og nordlige delen. Isbjørnen er nysgjerrig og relativt uredd for mennesker. Bestanden på Svalbard hører til en større bestand med utbredelse i det vestlige russisk Arktis og østlige deler av Grønland (Larsen 1986). Antall isbjørn på Svalbard anslås til å være mellom 1900 og 3 600 dyr (Aars et al. 2009). Binna går i hi i snøen på høsten og 1 - 4 unger fødes rundt nyttår. De forlater hiet i mars – april og ungene følger etter moren i 2,5 år før hun parer seg på nytt. De kan oppnå en alder på omlag 50 år. Isbjørnen lever i hovedsak alene og kan foreta lange vandringer. Dietten til isbjørn består av 90 % sel, hvorav ringsel er den viktigste arten. Isbjørnen svømmer godt, men tar sjelden sel i vannet. På sommeren kan enkelte isbjørn spesialisere seg på egg fra ærfugl og gås. Isbjørnen har en isolerende pels samt et spekklag på nærmere 10 cm som både isolerer mot kulden og fungerer som opplagsnæring i perioder med lite mat. Isbjørnen på Svalbard har vært fredet siden 1973.

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

36


1 Undersøkelser av isbjørn i Van Mijenfjorden Det er ikke gjennomført systematiske undersøkelser av isbjørn i området. Isbjørn kan være tilstede i Bellsund / Van Mijenfjorden hele året (L. Nielsen, pers. med). De fleste isbjørnene passerer gjennom området fra vest og over til østkysten. I enkelte perioder på våren/sommeren kan det være betydelig med isbjørn i området. Det er ikke registrert hiaktivitet.

2

3

3.3 Vernede områder Det finnes i dag 7 nasjonalparker, 6 naturreservater, 15 fuglereservater og ett geotopvernområde på Svalbard. Samlet vernet areal er 117 800 km2, som utgjør vel 65 prosent av landområdene og ca. 86,5 prosent av territorialfarvannet. Svalbardmiljøloven gjelder i dag ut til 12 nautiske mil av land. Store deler av de nordlige landområdene knyttet til Van Mijenfjorden tilhører Nordenskiöld Land nasjonalpark som ble opprettet i 2003 (Figur 6). Dette området inkluderer Reindalen, som regnes som den største isfrie dalen på Svalbard. Reindalen er en av de frodigste dalene på Svalbard og den har store vegetasjonsdekte arealer (www.dirnat.no). I enden av dalen ligger Stormyra som er et rikt våtmarksområde og elvedelta. Lenger vest i nasjonalparken ligger fuglefjellet Ingeborgfjellet som også står på lista over viktige fugleområder i Europa (BirdLife International). Nordenskiöldkysten og Reindalen er viktige områder for vadefugl, ender og gjess (www.dirnat.no).

4

5

6

7

8 Figur 6. Nordenskiöld Land nasjonalpark, innrammet i grønt (Kilde: www.dirnat.no)

Sør-Spitsbergen nasjonalpark, som er Norges største nasjonalpark, ligger sør for Bellsund og Van Keulenfjorden. Parken omfatter områdene Wedel Jarlsberg Land, Torell Land, Dunøyane og Sørkapp Land, samt kyststrøkene rundt disse.

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

37


1 3.4 Rødlistearter

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Norsk Rødliste er den til enhver tid oppdaterte oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller utsatt for reduksjon. Rødlisten 2006 (Kålås et al. 2006) har gjort egne vurderinger for karplanter, ferskvannsfisk, fugl og pattedyr på Svalbard (totalt 212 arter). Av disse er 70 arter (33 % av de vurderte artene) klassifisert som rødlistearter. Ingen arter er klassifisert som Regionalt utdødd (RE), 16 arter (7,6 % av de vurderte artene) er klassifisert som Kritisk truet (CR), 13 arter (6,2 %) som Sterkt truet (EN), 18 arter (8,5 %) som Sårbare (VU), 22 arter (10,4 %) som Nær truet (NT) og en art (0,5 %) er satt til kategorien Datamangel (DD). Totalt er dermed 47 arter (22,3 %) klassifisert til kategoriene som av IUCN (International Union for Conservation of Nature) er definert som truede (CR, EN og VU). En stor andel av rødlisteartene på Svalbard har et meget begrenset areal med relevante miljøforhold og dermed begrenset forekomst. Dette gir i henhold til IUCN sine kriterier er økt risiko for utdøing. I følge Norsk Rødliste 2006 er det totalt registrert 49 arter hekkende sjøfugl på Svalbard. Seksten av disse artene er registret på Norsk Rødliste (Tabell 18). Siden Norsk Rødliste 1998 har kun 1 art blitt fjernet fra listen (islom), mens det har kommet til 5 nye arter (polarsnipe, polarmåke, svømmesnipe, heilo, krykkje; Anon 1999, Kålås et al. 2006, Pedersen et al. 2000). Tabell 18 Rødliste for fugler på Svalbard 2006. EN=Sterkt truet, VU=Sårbar og NT=Nært truet og (Kilde: Kålås et al. 2006). Art

Status

Levesteder

Alke

NT

Kyst/Havstrand

Steinvender

NT

Fjell/Tundra

Ringgås

NT

Fjell/Tundra

Sandløper

VU

Fjell/Tundra

Myrsnipe

NT

Fjell/Tundra

Polarsnipe

EN

Fjell/Tundra

Sandlo

NT

Fjell/Tundra

Polarmåke

NT

Fjell/Tundra, Kyst/Havstrand

Sabinemåke

EN

Fjell/Tundra

Ismåke

EN

Fjell/Tundra, Kyst/Havstrand

Polarsvømmesnipe

VU

Limnisk miljø

Svømmesnipe

VU

Limnisk miljø

Heilo

EN

Fjell/Tundra

Krykkje

NT

Kyst/Havstrand, Marint miljø

Fjelljo

VU

Fjell/Tundra

Lomvi

VU

Kyst/Havstrand

Flere av disse artene oppholder seg deler av året i Van Mijenfjorden. Dette gjelder først og fremst ringgås, polarmåke, ismåke, krykkje og lomvi.

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

38


1 Når det gjelder marine pattedyr så er isbjørn, hvalross og steinkobbe registrert som truede pattedyr for havområdene rundt Svalbard (Tabell 19) (Kålås et al. 2006).

2

Tabell 19 Rødliste for sjøpattedyr på Svalbard 2006. VU=Sårbar (Kilde: Kålås et al. 2006). Art

Status

Levesteder

Isbjørn

VU

Kyst/hav

Hvalross

VU

Kyst/hav

Steinkobbe

VU

Kyst/hav

3

3.5 Forurensningsstatus Det har i de senere år vært gjennomført et fåtall studier som har hatt som målsetting å kartlegge miljøtilstanden i Van Mijenfjorden (f.eks. Trannum et al. 2004; Renaud et al. 2006; Velvin & Evenset 2008; Evenset & Christensen 2009). Den geokjemiske karakteriseringen viser at sedimentet i fjorden er finkornet. Sediment fra de innerste stasjonene nærmest bosettingen har et noe forhøyet innhold av organisk karbon, noe som kan skyldes utslipp av kloakk fra bosettingen, men mest sannsynlig er årsaken at sedimentet i dette området inneholder en del kullbiter som forstyrrer analysene (dvs. at uorganisk karbon fra kull kvantifiseres som organisk karbon) (Evenset & Christensen 2009). Når det gjelder forurensning så er nivåene av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) relativt høye sammenlignet med andre norske sjøområder, men sammenlignbare med de som er målt i andre områder rundt Svalbard (Olsson et al. 1997; Cochrane et al. 2001; Evenset et al. 2006). De høyeste PAH-konsentrasjonene er funnet i området utenfor Kapp Amsterdam (Velvin & Evenset 2008; Evenset & Christensen 2009). Årsaken til de forhøyde PAH-nivåene i sediment rundt Svalbard er trolig naturlig erosjon av kullholdig berggrunn, ettersom kull inneholder PAH. Utenfor Kapp Amsterdam fører trolig også avblåsing av kullstøv fra mellomlager til en ytterligere økning i PAH-nivå. PAH fra kull er imidlertid lite biotilgjengelig, dvs. at det i liten grad tas opp av organismer og derfor har et lavt skadepotensiale. Det er ikke funnet polyklorerte bifenyler (PCB) i sediment fra Van Mijenfjorden (Velvin & Evenset 2008; Evenset & Christensen 2009). Utenfor kaiområdet ved Kapp Amsterdam er det imidlertid påvist forhøyde nivåer av tributyltinn (TBT) (Velvin & Evenset 2008; Evenset & Christensen 2009), som er en forbindelse som tidligere ble benyttet i antigroemaling på skip. Dette er svært vanlig i havneområder, og de fleste norske havneområder har forhøyde nivåer av TBT. I andre fjorder på Svalbard, for eksempel i Adventfjorden, Grønfjorden, Billefjorden og Colesbukta (Evenset et al. 2006), er det tidligere målt betydelig lavere TBTkonsentrasjoner (< 1 – 3,6 µg/kg TS) enn det som ble målt i Van Mijenfjorden i denne undersøkelsen. I Norge ble det fra 1989/90 forbudt å bruke TBT på båter mindre enn 25 m. Fra 01.01.2004 ble all ny bruk av TBT forbudt, og fra 01.01.2008 var tilstedeværelse av slike stoffer som ytterlag på skip forbudt. TBT i van Mijenfjorden stammer således fra tidligere tiders skipsaktiviteter, og det forventes at nivåene vil gå ned i de kommende år. Når det gjelder metaller så er konsentrasjonene i sediment fra Van Mijenfjorden jevnt over lave (Velvin & Evenset 2008; Evenset & Christensen 2009), og sammenlignbare med det som er målt i andre fjorder på Svalbard (Evenset et al. 2005). Alt i alt fremstår Van Mijenfjorden som et relativt uforurenset område, men aktiviteten i Svea har ført til at noe økt forurensningsnivå i området utenfor Kapp Amsterdam. Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

39

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4 Mulige påvirkningsfaktorer og definisjon av influensområder Selve gruvedriften i Lunckefjell vil kunne påvirke det marine miljø gjennom avrenning av driftsvann og evt. smeltevann fra gruve. I tillegg vil utslipp av kloakk og gråvann fra bosettingen (Svea – som i dag) og daganlegg i Lunckefjell føres ut i sjø. Avblåsning av kullstøv vil også kunne ha konsekvenser for marint miljø. De ovennevnte påvirkningsfaktorer vil sannsynligvis ha begrensede konsekvenser for Van Mijenfjorden som vist i andre utredninger (Evenset & Christensen 2009b; Tønnesen 2009).

4

Den potensielt viktigste påvirkningsfaktoren for marint miljø vil være skipstrafikken i fjorden, og da først og fremst uhellsbetingede utslipp av olje og eller diesel. Utslipp av ballastvann fra skip kan også påvirke fjordmiljøet dersom ikke nødvendige forholdsregler tas. Det er imidlertid ikke tillatt for skipene å tømme avløpsvann inne i Van Mijenfjorden (eller andre fjorder på Svalbard). Dersom SNSG ved spesielle tilfeller ønsker å ta inn lasteskip mens fjorden er helt eller delvis islagt, må det søkes om å få bryte en råk i fjorden. Også råkbrytning kan føre til endringer i Van Mijenfjordens økosystem. I de følgende underkapitler gis en beskrivelse av de ulike påvirkningsfaktorene, før konsekvensene av disse vurderes i kapittel 5.

5

4.1 Uhellsbetinget utslipp av petroleumsprodukter

6

Kullfrakten til og fra Sveagruva er regulert i en egen forskrift og av en tillatelse fra Sysselmannen for å gjøre risikoen for grunnstøting og oljesøl så liten som mulig. Blant annet får kullskipene ikke ha med seg mer enn 350 tonn bunkersolje ombord (Tabell 20) og kan bare seile gjennom Akelsundet med taubåter og når det er lite strøm. Skip som seiler innenfor nasjonalparkene på vestsiden av Svalbard skal normalt kun ha lett marin diesel eller tilsvarende om bord (forbud mot tungolje). Tilsvarende krav ble gjort gjeldene for verneområdene på østsiden av Svalbard i 2007. Det er imidlertid gjort unntak for skip til/fra Svea, selv om de passerer gjennom et hjørne av Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Dette fordi krav om seiling utenom Sør-Spitsbergen Nasjonalpark kan gi en mindre sikker innseiling.

7

8

9

Uhellsbetingede utslipp av petroleumsprodukter (olje eller diesel) i Van Mijenfjorden kan oppstå ved grunnstøting av kullskip med påfølgende lekkasje av bunkersolje og/eller diesel, lekkasje av drivstoff fra kjøretøy på land eller fra fly og helikopter, uhell ved tankanlegg og trafoer, eller ved lekkasje fra rørledninger mellom tankanlegg og kraftstasjon. Når det gjelder skipstrafikken til Svea (knyttet til drift i Svea Nord) så har Safetec (Haugen et al. 2004) gjennomført en risikovurdering for utslipp av bunkersolje fra transportskip og kullbåter og diesel fra tankskip. Konklusjonen fra risikovurderingen er at risikoen for utslipp fra skip er lav, men at konsekvensene ved et eventuelt utslipp kan bli store, selv om kravene til skip med hensyn til bunkersmengder, bunkerslagring mm er strenge (Tabell 20). Bunkers er vanligvis fordelt i sidetanker, i maskinrommet og i små dagtanker. Bunkersoljen skal ikke føres i bunntanker, og ved en grunnstøting med skade på dobbeltbunnen (dvs. ikke totalhavari) vil det ikke lekke ut olje. På kullskipene vil bunkersoljen normalt være fordelt i sidetanker i maskinrommet, med makimalt 175 tonn på hver side. Ved kollisjon med annet skip eller ved penetrering av is vil således makimalt halve bunkersmengden lekke ut. For mer utfyllende informasjon om risikovurderingene, lekkasjekilder og konsekvenser av utslipp vises det til Haugen et al. (2004).

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

40


1 Tabell 20. Krav til skip som ankommer Akselsundet. Skipstype

Ca. lengde (m)

Kommentar

Panamax kullskip

230

Bunkersmengde begrenset til 350 tonn ved ankomst Akselsundet

Handysize kullskip

190

Bunkersmengde begrenset til 350 tonn ved ankomst Akselsundet

Taubåter

34

Normal bunkersmengde ca. 200 tonn

Isbryter

130

Bunkersmengde antatt ikke begrenset, dvs. > 350 tonn

2

Som tidligere nevnt (kapittel 2.2) forventes det at skipstrafikken vil bli noe redusert ved drift i Lunckefjell sammenlignet med dagens trafikkbilde. Det forventes en årlig reduksjon i skipsanløp med 17 Panamax skip i forhold til dagens drift i Svea Nord. Antall anløp med mindre kullskip, i størrelsesorden Handysize og ”Mindre skip”, anslås å forbli tilnærmet uendret. Det samme gjelder for anløp med forsyningsskip (ca. 13 anløp per år) og tankskip (ca. 4 anløp per år). Dette tilsier at de regulære utslippene fra skip (først og fremst til luft) vil avta sammenlignet med dagens bilde. Det innebærer videre at risiko for uhellsbetingede utslipp vil bli redusert ved drift i Lunckefjell sammenlignet med dagens situasjon, forutsatt at alle risikoreduserende tiltak (los, taubåter) opprettholdes. Haugen et al. (2004) beregnet frekvens for ulike typer skipsulykker med utgangspunkt i driften i Svea Nord (Tabell 21). Som tabellen viser er det størst risiko for at utslipp skal skje som en følge av grunnstøting av skip som går med egen maskinkraft. Risiko for uhell er størst i Akselsundet, fulgt av Kapp Amsterdam og Van Mijenfjorden (Haugen et al. (2004). Det er ikke foretatt nye frekvensberegninger som en del av dette prosjektet, men ettersom frekvensen av de større skipene vil gå ned ved drift i Lunckefjell forventes også en lavere risiko for uhell enn det som er tilfelle ved dagens drift. Som Tabell 21 viser er retturperioden for alvorlige skipsuhell i innseilingen til Svea beregnet til 290 år. Ved redusert skipstrafikk vil returperioden bli enda lengre. Risikovurderinger som er gjennomført i forbindelse med utskipning fra Svea Nord vil således representere en ”worst-case” for utskipning fra Lunckefjell. Ved å benytte resultater fra denne (Haugen et al. 2004) gjør man en konservativ vurdering av mulige fremtidige konsekvenser. Tabell 21. Total ulykkesfrekvens pr. år og frekvens for utslipp for innseilingen til Svea (Haugen et al. 2004). Ulykkestype

Alle ulykker Frekvens per år

Grunnstøting med maskinkraft

2,1 * 10

Drivende grunnstøting

Frekvens per år -3

Returperiode (år)*

48

3,5 * 10

1,8 * 10-4

5 600

3,8 * 10-6

265 000

2.3·10-5

44 000

3,7 * 10-6

270 000

Strukturfeil

2,6 * 10-4

3 800

8,1 * 10-5

12 000

Brann/Eksplosjon

2,9 * 10-4

3 400

5,2 * 10-5

19 000

Støt mot kai

3,8 * 10-4

2 600

3,8 * 10-5

26 000

Skipskollisjon

4

5

6

7

Ulykker med utslipp

Returperiode (år)*

-2

3

290

8

9

*Invers verdi av frekvens per år, dvs. forventet avstand mellom de angitte hendelser

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

41


1

2

3

Selv om det i spesielle tilfeller kan bli behov for å ta inn lasteskip om våren (råkbryting), regnes risikoen for uhellsbetinget utslipp å være uendret da en råkbryting i seilingsleden gir en lavere risiko for havari. Båtene vil automatisk følge den åpne leden, og risikoen for grunnstøting blir da lav (se risikovurdering i Haugen & Aall Dahle 2005). 4.1.1 Mulig influensområde Ved uhellsbetingede utslipp fra skip vil hele Van Mijenfjorden kunne være et potensielt influensområde, i tillegg til Bellsund og områder langs vestkysten av Svalbard. Influensområdet vil avhenge av hvor utslippet skjer, hvilken oljetype som slippes ut og av værforholdene i den aktuelle perioden.

4.2 Utslipp av ballastvann

4

5

6

7

8

9

De store Panamax-fartøyene som trafikkerer Van Mijenfjorden, har store ballastvanntanker som skal sikre skipenes stabilitet når de ikke har last. Når skipene tar inn last, slippes ballastvann ut. Ballastvannet tas inn i havneområdet hvor skipet losses, dvs. i områder som kan ha en marin flora og fauna som er meget forskjellig fra området hvor ballastvannet slippes ut. De fleste marine arter har planktoniske stadier, noe som gjør at selv store arter som fisk og krabber kan bli blindpassasjerer i skips ballasttanker. Når fremmede arter som bakterier, alger og krepsdyr slippes ut på nye steder, kan de i enkelte tilfeller klare å etablere seg, noe som kan føre til alvorlige konsekvenser for den økologiske balansen i det lokale økosystemet. Snøkrabben er ett eksempel på en art som man antar er introdusert til Barentshavet via ballastvann fra skip. Snøkrabben har sitt naturlige tilholdssted på østkysten av Canada, VestGrønland og på vestkysten av Alaska, men den er nå i ferd med å etablere seg i Barentshavet. Marine økosystemer er ofte sammenhengende og har få naturlige spredningshindre. Dette gjør at en introduksjon ett sted lett kan spres videre og gi skadeeffekter i andre områder. Miljøverndepartementet har nylig vedtatt en ny forskrift om håndtering av ballastvann. De nye kravene til innebærer at skip må skifte ut ballastvannet i bestemte avstander fra kysten eller i angitte soner. Dette har allerede vært gjennomført en tid (siden 2002) av skip som anløper Van Mijenfjorden. I kravene til skipene angis det at ballastvann skal skiftes ut i åpen sjø på 70 ° N når skipene er på tur nordover. For å sjekke at dette gjennomføres tas det prøver av ballasttankene til skipene som ankommer Van Mijenfjorden. Vannprøvene analyseres for saltinnhold. Saltinnholdet er vanligvis høyere i åpent hav enn i kystnære havneområder, så ved å sjekke at tankene inneholder sjøvann og ikke brakkvann, kan man vurdere om skifting er gjennomført i henhold til krav. 4.2.1 Mulig influensområde Hvis fremmede arter introduseres, er det naturlig at de først etablerer seg i Van Mijenfjorden.. Etter hvert vil de imidlertid kunne spre seg til de tilstøtende havområder. Hvor lang tid dette vil ta vil avhenge av de aktuelle artenes reproduksjonshastighet, mobilitet og områdenes egnethet for arten. Stor ferskvannstilførsel i deler av fjorden vil imidlertid være til hinder for etablering av rent marine arter inne i Van Mijenfjorden.

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

42


1 4.3 Støy og støv Støy og/eller støv kan komme av for eksempel helikopter- og flytrafikk, sprengning, motoriserte kjøretøy, bryting av isråk osv. Etter en utbygging i Lunckefjell vil trafikken i Van Mijenfjorden bli noe lavere enn dagens nivå. I en anleggsperiode vil imidlertid støynivået kunne øke noe, fortrinnsvis på land. Konsekvenser av dette er utredet gjennom et annet prosjekt (se støyutredning av PJA-service/Norconsult og utredning av konsekvensene av støyen av Norsk institutt for naturforskning) og vurderes derfor ikke her. Dersom det blir nødvendig å ta skip inn til Svea før isen går, vil bryting av råk føre til en del støy. Dette vil først og fremst være aktuelt i vårperioden. Van Mijenfjorden er islagt store deler av året, slik at utskipningssesongen for kull er begrenset. I vinterperioden er det derfor store lagre av kull på land i påvente av utskipningen. I forbindelse med transport og mellomlagring av kull vil det konstant forekomme avblåsning av kullstøv som vil legge seg på land, sjøis, eller falle ned i fjorden. Kullstøv vil kunne føre til farging av snø, noe som igjen vil kunne medføre en raskere smelting av is og snø om våren.

2

3

4

4.3.1 Mulig influensområde Støy vil forekomme i alle områder som berøres av utbyggingen av Lunckefjell, dvs. ved gruveinnslaget, på Marthabreen, samt langs innflyvningstrase for fly og helikopter. I tillegg vil skipstraseen inn til Kapp Amsterdam være utsatt for en del støy fra skip, spesielt i tilfeller med råkbryting. Ved havari i fjorden vil støynivået kunne øke i det området som blir berørt av et eventuelt oljesøl. Området utenfor Kapp Amsterdam vil være mest berørt av kullstøv fra mellomlager. I dette området vil is- og snøsmeltingen kunne være raskere enn i andre deler av fjorden, men området som påvirkes i slik grad at issmelting påskyndes vil være av begrenset omfang. Det er lite sannsynlig at støv vil påvirke isgangen i hele fjorden.

5

6

4.4 Bryting av råk Bryting av råk vil som nevnt ovenfor kunne føre til en del støy langs skipstraseén. Isbryting i perioder hvor Van Mijenfjorden ellers ville ha vært fullstendig dekket av snø og is, vil kunne forstyrre de naturlige forholdene i fjorden. Råkbrytning kan også påskynde den naturlige isgangen i fjorden. Verken godstransport eller utskipning planlegges imidlertid gjennomført mens fjorden er islagt, men i unntakstilfeller kan dette bli nødvendig. Det er begrenset med erfaringer fra råkbrytning, ettersom dette er noe som relativt sjelden har vært gjennomført. SNSG fikk imidlertid i 2005 tillatelse fra Sysselmannen på Svalbard til å bryte en 50 km lang råk på inntil 1 kms bredde (Figur 7). En søknad om å bryte is i hele fjorden ble imidlertid avslått. En fjord som er dekket av snø og is i deler av året, vil ha en forminsket solinnstråling og dermed en begrenset utvikling av stratifisering av vannsøylen som en følge av oppvarming og ferskvannstilførsel. Isdekket beskytter også mot vinddreven vertikal miksing (Carmack et al. 2006). Dersom isen brytes opp vil forholdene i vannsøylen endres. Dette vil kunne få konsekvenser for produksjon i vannmassene.

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

43


1

2

3

4 Figur 7. Råkbryting i Van Mijenfjorden 13. juni 2005. Foto: SNSG.

5

4.4.1 Mulig influensområde Ved bryting av råk vil en seilingsled på om lag 50 km med en bredde på ca. 1 km være oppbrutt. Dersom produksjonen i vannmassene endres som en følge av råkbryting vil dette imidlertid kunne få konsekvenser for hele Van Mijenfjorden.

6 4.5 Avrenning fra gruvedrift og bosetting

7

Dette omfatter utslipp av driftsvann og smeltevann fra gruve, samt kloakk og gråvann fra bosettingen. Denne typen utslipp er beskrevet og vurdert i en annen rapport utarbeidet av Akvaplan-niva (Evenset & Christensen 2009b) og belyses derfor ikke videre her.

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

44


1 5 Konsekvensvurdering 5.1 Null-alternativet

2

SNSG har vurdert ulike kullressurser som mulige arvtagere til Svea Nord. Lunckefjell og Ispallen har vært vurdert som de mest aktuelle forekomstene. Siden Lunckefjell forutsetter en videre bruk av stollsystemet i Svea Nord og stollsystemet er dimensjonert for en begrenset varighet, er Lunckefjell det foretrukne første alternativet. Dersom SNSG ikke får tillatelse til å drive Lunckefjell, er det ikke aktuelt å drive Ispallen. Dette er fordi Ispallen forutsetter videre bruk av produksjonsutstyret fra Lunckefjell. Det anses heller ikke som realistisk med en tillatelse til Ispallen, som innebærer større infrastruktur i dagen enn Lunckefjell, dersom det ikke gis tillatelse til Lunckefjell.

3

Ressursen Svea Øst, som ligger inne i fjellet i sammenheng med infrastrukturen i Svea Nord forutsetter også videre bruk av strosseutstyret fra Lunckefjell, siden geologien ikke tillater såkalt rom- og pilardrift. Faller Lunckefjell bort, blir det heller ikke aktuelt å drive denne ressursen.

4

Hvis driftstillatelse ikke gis til Lunckefjell, reduseres dermed selskapets ressursbase i Sveaområdet fra dagens 34,1 mill. tonn (kjente reserver per 1.1.2010: resten av Svea Nord kjerne, Lunckefjell, Svea Nord randsone, Svea Øst og Ispallen) til 12,2 mill. tonn (dvs. resten av Svea Nord kjerne og Svea Nord randsone). Dette betyr at med en produksjon på ca. 2 mill. tonn i året, så vil reservene i Svea-området vare i 6 - 7 år. 0-alternativet innebærer dermed at SNSG innen 2016 - 2017 avvikler gruvedriften i Svea-området.

5

Så lenge gruvedriften pågår, vil aktivitetene i Svea-samfunnet foregå på samme måte som nå. Det planlegges ingen vesentlige endringer i infrastrukturen i Svea, i arbeidsoperasjonene eller måtene å løse disse på (med unntak av endrede produksjonsmetoder inne i gruva ved at Svea Nord randsone vil drives med såkalt rom- og pilardrift). Det som er planlagt, er en nedbemanning i årene framover. Antall ansatte i 2008 lå på ca. 400. Innen utgangen av 2010 vil dette tallet reduseres til ca. 300 ved hjelp av naturlig avgang. Forebygging av framtidig forurensing er en sentral del av avslutnings- og oppryddingsjobben. Dette arbeidet vil skje i henhold til planen for avslutning og etterdrift av kullgruvevirksomheten i Svea, som er utarbeidet i forbindelse med utslippstillatelsen Store Norske har fra Statens Forurensingstilsyn (Nå: Klima og Forurensningsdirektoratet). Avslutning av gruvedriften innebærer at de fleste av de potensielle påvirkningsfaktorene for Van Mijenfjorden som er beskrevet i forgående kapittel faller bort. Dette gjelder både trafikk til og fra Svea (fly, forsyningsbåter, utskipningsbåter), utslipp fra gruvedrift (driftsvann, smeltevann, støv) og utslipp fra bosettingen (kloakk, forbrenningsprodukter). Tidligere undersøkelser har indikert at virksomheten i Svea til en viss grad har påvirket det marine miljø i området utenfor Kapp Amsterdam, men at resten av fjorden er lite påvirket. Dersom alle utslipp fra gruvedriften opphører er det sannsynlig at miljøet utenfor Kapp Amsterdam gradvis vil tilbakeføres til normal tilstand. Avslutningen av gruvedriften vil avløses av en periode med riving og opprydding fram mot endelig å forlate Svea. I henhold til svalbardmiljøloven § 64 skal i utgangspunktet alt som ikke er kulturminner fjernes og naturen tilbakeføres så nærme den opprinnelige tilstanden som mulig. Når et lokalsamfunn i et planområde avvikles og fraflyttes skal oppryddingen skje etter en nærmere plan med Sysselmannen. Herunder vil det være aktuelt å se på eventuell bevaring og ikke riving av deler av anlegget. Store Norske har på det nåværende tidspunkt ingen andre planer for utnyttelse av infrastrukturen i Svea. Dette betyr at transport til Svea, vann- og Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

45

6

7

8

9

10


1 strømforsyning avsluttes med gruvedriften. Svea som forskningsstasjon for bl.a. SINTEF og UNIS vil dermed også falle bort. Trafikken i fjorden vil bli sterkt redusert og områdets villmarkskvalitet vil øke.

2

3

4

5

6

7

5.2 Uhellsbetinget utslipp av petroleumsprodukter Akutte, uhellsbetingede utslipp av bunkersolje kan føre til stor skade på marine ressurser. Hvor stor skaden blir, avhenger selvfølgelig av oljetype, oljemengde, spredning og årstid. Tunge oljer er tyktflytende og seige og vil holde seg på vannoverflaten i større grad enn lettere oljetyper, som i større grad vil fordampe eller blandes inn i vannmassene. Lave temperaturer fører imidlertid til en nedsatt fordampning i arktiske strøk sammenlignet med mer tempererte områder. Værforholdene påvirker også skjebnen til et oljesøl i sjø. Mye vind og bølger fører til omrøring av vannmassene og nedblanding av oljen. Dette reduserer risikoen for stranding av store mengder olje, ettersom mer vil finnes i vannmassene og etter hvert på havbunnen. Forekomst av is er en annen faktor som kan påvirke oljens skjebne. Utskipningen i Van Mijenfjorden vil etter planen utelukkende finne sted i de isfrie periodene på året, fra begynnelsen av juli til slutten av november. Hvis et oljesøl skjer mot slutten av utskipningssesongen, vil noe av oljen kunne fryses inne i isen og frigjøres påfølgende smeltesesong. Frigjøring av olje om våren vil falle sammen med oppblomstringen av planteplankton og ankomsten av flere marine dyregrupper (fisk, sjøfugl, sel, hval) til fjorden, noe som vil kunne gi negative konsekvenser. Hovedsakelig vil utslipp direkte i fjorden være den største trusselen for plante- og dyrelivet i Van Mijenfjorden. Det har tidligere blitt utført en miljørisikoanalyse for SNSGs aktiviteter i Svea (Haugen et al. 2004). Analysen har fokusert på utslipp av skadelige væsker/petroleumsprodukter, i all hovedsak diesel, til grunnen og til sjø. Mulige kilder til utslipp er kartlagt og en grovanalyse er gjennomført for å identifisere de potensielt mest alvorlige scenariene. Videre er det gjort detaljerte vurderinger av frekvens og konsekvens for scenarier som kan gi størst utslipp. Også de potensielle miljømessige effektene ved utslipp av petroleumsprodukter ble utredet i forbindelse med konsekvensutredningen til Svea Nord, der SINTEF blant annet så på de biologiske effektene ved utslipp av olje (Ramstad & Brandtvik 2000). Med bakgrunn i at utskiping av kull fra Svea ikke starter opp før utpå sommeren, vil oljeutslipp hovedsakelig være en aktuell problemstilling i sommer- og høstsesongen. I de påfølgende underkapitler gis en kort beskrivelse av effekter av olje på ulike marine organismer i Van Mijenfjorden. 5.2.1 Plante- og dyreplankton

8

9

10

Både plante- og dyreplankton har en høy individuell sårbarhet overfor olje. Fordelingen av slike organismer følger imidlertid i stor grad havstrømmene, og eventuelle tap vil raskt kunne erstattes av inndrift fra tilgrensende områder. Hvis olje kommer inn i isen vil den kunne forårsake skade på isalger og isfauna. Ettersom det kun er ettårig is i Van Mijenfjorden forsvinner den istilknyttede flora og fauna uansett ved issmelting, og skade på slike samfunn vil dermed trolig kun få kortvarige konsekvenser for produksjonen i fjorden. Frigjøring av oljekomponenter i en smelteperiode vil imidlertid kunne ha negative konsekvenser for våroppblomstringen i de frie vannmasser. Ved eksperimenter i laboratorium er det vist at energibudsjettet til arktiske istilknyttede amfipoder endres ved nærvær av oljekomponenter (Olsen 2007). Dette gir dyrplanktonet mindre energi til vekst og reproduksjon. Olsen (2007) mener at selv om dødeligheten hos de voksne individene forholdt seg lav under eksperimentet, vil en langtidseffekt på tidlige livsstadier hos plankton påvirke populasjonene i mye større grad.

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

46


1 5.2.2 Bunnsamfunn Dersom olje avsettes på havbunnen, kan den skade bunnlevende organismer. Akutte effekter av olje ses sjelden på bunnlevende organismer ettersom de mest toksiske forbindelsene i olje som oftest fordamper før oljen når havbunnen. De tyngre oljeforbindelsene kan imidlertid føre til kroniske effekter. Dette er påvist gjennom eksperimentelt arbeid (O’Clair et al. 1989). Subletale effekter på adferd, fysiologi, vekst og reproduksjon har vært påvist hos benthos eksponert for olje (Johnson 1977; Engelhardt 1983). Undersøkelser gjennomført på benthossamfunn etter skipsforlis med oljeutslipp viser imidlertid til dels motstridende resultater. Etter ”Sea Empress” havariet, som skjedde i et relativt grunt kystområde utenfor vestkysten av Wales, ble diversiteten og biomassen i benthos samfunnet midlertidig redusert, hovedsakelig pga. påvirkning på små krepsdyrgrupper. Rice et al. (1996) konkluderte med at sedimentets toksisitet var meget lav bare 1,5 år etter oljeutslippet som fant sted i Prince Albert sundet da ”Exxon Valdez” havarerte i 1989, og at langtidseffekter var neglisjerbare. Heller ikke Feder & Blanchard (1998) fant effekter på benthossamfunn i Prince William sundet 16 måneder etter ulykken. Andre studier har imidlertid vist at olje den dag i dag ligger begravd i sedimentet og den fortsetter å ha en kronisk effekt på dyr i nærområdet (Peterson et al. 2003). Det er gjennomført få undersøkelser av sårbarheten til bunndyrsamfunn i arktiske fjorder (Renaud et al. 2007). De få studiene som er gjort indikerer imidlertid at bunndyrsamfunnene i Arktis har en lavere toleranse for oljekomponenter enn sammenlignbare samfunn i tempererte områder (Olsen 2007). I den indre del av Van Mijenfjorden og ved utløpet av Reindalen er det store, grunne deltaområde hvor bunnsamfunnene i stor grad kan bli eksponert for olje hvis et uhellsbetinget utslipp skulle skje i området. På grunn av stor tilførsel av uorganiske partikler (breslam, partikler fra elv og smeltevann) er imidlertid bunnsamfunnene i disse områdene relativt fattige (lav diversitet og lav biomasse) i utgangspunktet. Dersom olje havner på bunnen i disse områdene vil den imidlertid kunne bli liggende i sedimentene i lang tid og føre til kroniske effekter på bunnfauna (langsom rekolonisering, få arter). Dette vil igjen gi negative konsekvenser for arter som beiter på bunndyr i dette området (for eksempel fisk og vadefugler). 5.2.3 Fisk Pelagisk fisk av en viss størrelse og med en viss mobilitet (dvs. ved en viss alder) vil kunne merke endringer i vannkvaliteten og svømme unna olje i sjøen. De mest sårbare stadiene for pelagiske fisk vil derfor være egg og larver. Disse føres med havstrømmene i de øverste vannmassene og i denne fasen er den naturlige dødeligheten ekstremt høy. Et oljeutslipp vil føre til en enda høyere dødelighet, men bare på lokal skala. Fiskelarver er omlag 10 ganger mer følsomme enn voksne individer, og det er vist at de tidligere embryo-stadiene er mest følsomme, og at embryoet blir stadig mer motstandsdyktig inntil klekking. Etter klekking er det påvist økende følsomhet inntil plommesekken er absorbert. Hos larver av fisk er det påvist at olje-eksponering har medført morfologiske skader og redusert vekst. Også hos voksen fisk er det vist at eksponering for olje-komponeneter kan føre til morfologiske skader (gjeller, tarm, pancreas, ryggvirvel, hjerne). Disse morfologiske skade-effektene oppstår ofte ved eksponering for konsentrasjoner langt under dødelig dose. Feltundersøkelser gjennomført etter oljeutslipp i naturen har imidlertid likevel ikke dokumentert signifikante effekter på pelagiske fiskepopulasjoner. Bunnlevende arter i fjorden med tilhørighet til en spesiell naturtype vil kunne bli hardere rammet av et oljesøl enn rent pelagiske arter. Om et skip forliser i deres leveområde, vil de forsøke å gjemme seg langs bunnen blant steiner, koraller, makroalgevegetasjon eller i Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

47

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

sedimentet avhengig av hvor de lever. Etter hvert som oljen synker ned til havbunnen og forurenser hele vannsøylen, vil ikke fiskene komme seg vekk fra utslippet. Også fiskeegg av disse artene vil kunne skades av olje. I Van Mijenfjorden vil olje kunne skade bunnlevende arter som ulker, uer og flyndre. Arter som gyter i fjæresonen, som for eksempel lodde vil også være spesielt utsatt. Det er imidlertid ikke kjent om lodde gyter i Van Mijenfjorden. På bakgrunn av nyere observasjoner fra andre fjorder på vestsiden av Svalbard (for eksempel Kongsfjorden) er det ikke usannsynlig at gytende lodde vil forekomme også i Van Mijenfjorden.

3

5.2.4 Sjøfugl

4

5

Sjøfuglene er den dyregruppen som regnes som mest sensitive overfor oljesøl. Når vannoverflaten er dekket av olje vil fuglenes fjærdrakt bli innsmurt med oljen og miste sin isolasjonsevne. Dermed vil fuglene fryse i hjel. I tillegg vil fuglene få noe olje i seg under næringssøk og mens de prøver å rense fjærdrakten. Fuglene dør imidlertid sjelden av dette siden skadene på fjærdrakten inntrer mye raskere enn de mulige toksiske effektene ved inntak av olje. Ofte er det liten sammenheng mellom størrelsen på et oljesøl og antall sjøfugl som rammes. De viktigste faktorene er når på året sølet skjer og hvor det skjer. I sommersesongen kan selv et svært lite oljesøl gi svært høy dødelighet hos sjøfugl hvis et område med hekkekolonier rammes. Sjøfuglene er mest sårbare overfor oljesøl på områder/eller i situasjoner som: 1) Myteområder/Myting (kan ikke fly) 2) Når de migrerer svømmende etter hekkeperioden, med nyklekkede unger (kan ikke fly)

6

7

8

9

10

3) Områder med store ansamlinger av sjøfugl 4) Perioder med lave temperaturer Om vinteren har de fleste fuglene trukket ut av Van Mijenfjorden til overvintringsområder lengre sør. Skipningssesongen er planlagt fra begynnelsen av juni til midten av oktober. Dette gjør at overlapp mellom påvirkning og ressurs (skipstrafikk og sjøfugl) i vintersesongen ikke eksisterer, og at det heller ikke eksisterer skadepotensiale på fuglebestandene. Sjøfuglene ankommer fjorden på våren, men det er først når skipningssesongen starter i juli at et oljeutslipp eventuelt kan skje. Sommeren er den perioden sjøfuglbestandene i Van Mijen-området er mest sårbare for uhellsbetinget utslipp av olje. Arter som er spesielt sårbare, er ærfugl under myting, samt alkefugl under hekking. I tillegg er polarlomvi særlig sårbar i perioden slutten av juli til begynnelsen av august på grunn av synkronisert migrasjon av unger til sjø, og svømmetrekk til åpent hav. Kortnebbgås, ringgås og hvitkinngås er også sårbare i myteperioden. De mest sårbare områdene i sommerperioden er de ytre delene av Van Mijenfjorden, Akseløya, Ingeborgfjellet og Midterhukfjellet, samt myteområdet for ærfugl som strekker seg fra Ingeborgfjellet, ut Bellsundet og nordover Nordenskiöld Land. I tillegg er området Kaldbukta viktig med hensyn til gåsebestandene. I høstperioden er sårbarheten størst for ærfugl som oppholder seg i området. Om høsten vil det være fugl under trekk og streif i Van Mijenfjorden. Ærfugl kan også være samlet i grunne næringsrike områder før trekket sørover starter. Denne arten kan være sårbar for oljesøl i området. Kortnebbgås, ringgås og hvitkinngås vil også oppholde seg i området før trekket sørover starter. Også i denne perioden vil sannsynligvis en fluktreaksjon være å trekke på sjøen, og disse gåseartene kan være sårbare for oljesøl.

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

48


1 Havhest Havhesten reproduserer svært langsomt og har en lang generasjonstid. Fuglene blir kjønnsmodne tidligst ved seks-års alderen, og havhesten legger kun ett egg. Hekkesuksessen er lav, normalt bare 0,2 – 0,4 unger pr. par (Fjeld og Bakken 1993). I tillegg har havhesten en sterk tilknytning til området i hekkeperioden. Et oljesøl i nærheten av hekkeområdet kan gi skade på fugl, og den lave hekkesuksessen kan gi langvarige skader på bestanden. I tillegg er både rugeperioden og perioden med unge i reiret lang. Dette fører til at det i denne perioden blir mange turer til sjøen for næringssøk, slik at selv små mengder olje på sjøen kan grise til reiret med påfølgende skade på ungen.

2

3

Ærfugl Ærfugl anses som meget sårbar i perioder. Under rugingen forlater ikke hunnene reiret, mens hannen en til to uker etter egglegging forlater hekkeområdet og samles i store flokker. I denne perioden myter hannen og er ikke flyvedyktig og er særlig utsatt for oljesøl på sjø. Viktig myteområder er fra Ingeborgfjellet og nordover langs Nordenskjöld land, samt området Kapp Lyell/Bellsundhesten. Etter klekking vil hunnene ta ungene til sjø og samles i familiegrupper. I denne perioden myter hunnene og kan ikke fly. Sammen med ungene er hunnen særlig sårbar i denne perioden. Hunnene og ungene vil også bevege seg mellom sjø og strand, og strandet olje kan også gi skader på bestanden.

4

Havelle

5

Etter at rugingen begynner forlater hannene hekkeplassen og samles i flokker på sjøen for å myte. Det antas at hannen i denne perioden er meget sårbar for oljesøl. Etter klekking vil ungene og hunnene samles i ferskvannsområder (poller og vann) og oppholder seg der en periode. I denne perioden vil ikke hunnene og ungene være sårbare for oljesøl på sjø, men sårbarheten vil øke når hunnene og ungene migrerer til sjøen etter en tid.

6

Polarmåke Som havhest oppholder ungene til polarmåken seg lenge i reiret etter klekking. Etter at ungene forlater reiret vil de være uavhengig av foreldrene, men det er usikkert om de forlater hekkeområdet. Polarmåken er opportunist med hensyn til næring, og kan finne mat på land (i fuglefjell) eller på åpent hav. Polarmåken er også en åtseleter, og kan få i seg olje gjennom å spise døde organismer (fugl) som er tilgriset av olje. Det er sannsynlig at denne arten vil unngå olje på sjøen og har muligheter for næringssøk i andre områder. Arten anses ikke som spesielt sårbar for oljesøl i Van Mijenfjorden. Krykkje Som med polarmåke vil ungene til krykkja være uavhengig av foreldrene når de er flyvedyktige. Under hekkeperioden vil krykkja foreta næringssøk langt til havs og vil dermed ikke være så eksponert for eventuelt oljesøl i nærheten av hekkeplassene i Van Mijenområdet. Allikevel kan denne arten også foreta næringssøk langs brefronter i nærområdet. Krykkje anses ikke som spesielt sårbar for oljesøl i området. Rødnebbterne Rødnebbterna vil være sårbar i og med at denne arten vil oppholde seg i nærheten av hekkeplassen for næringssøk. Rødnebbterna fanger byttedyr ved å stupdykke, og vil kunne bli tilgriset av tynn oljefilm. Ved tykkere oljelag vil rødnebbterna ikke kunne se byttedyrene, og vil dermed sannsynligvis unngå områder med olje på sjø. Det er vanskelig å vurdere sårbarheten til denne arten i og med at antall og fordeling i området er ukjent. Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

49

7

8

9

10


1 Polarlomi

2

3

Polarlomvi vil under rugetiden foreta matsøk i området, og vil kunne bli tilsølt av olje i denne perioden. Ungene forlater kolonien synkront, og det vil i en kort periode være store ansamlinger av unger og hanner på sjøen i nærheten av kolonien. I denne perioden vil polarlomvien være ekstremt sårbar for oljesøl. Hannene vil starte et svømmetrekk sammen med ungen mot åpent hav og forlate området. Hunnen vil oppholde seg i nærområdet, og både hannen og hunnen vil myte. I denne perioden vil hverken ungen, hannen eller hunnen være flyvedyktig i flere uker. Oljesøl i området, enten i ytre deler av Van Mijenfjorden eller olje som driver utover Bellsund kan derfor gi stor skade på bestanden av polarlomvi. Teist

4

Gjennom rugeperioden og perioden ungen er i reiret (30 – 40 dager) vil teisten ha næringssøk i grunnområdene i nærheten av kolonien. Dette gjør denne arten sårbar for olje på havet i de ytre delene av Van Mijenfjorden og i de indre delene av Bellsund både under rugeperioden og i reiroppholdsperidoen. Sannsynligvis vil teisten oppholde seg i området så lenge det ikke er is. Alkekonge

5

6

7

8

Under ruge- og perioden ungen er i reiret etter klekking vil næringssøket være i områder langt fra kolonien. I denne perioden vil ikke alkekongen være spesielt sårbar for olje på sjø. Etter reiroppholdet vil ungen og de voksne forlate hekkeområdet sammen. Disse vil sannsynligvis lande på sjøen i nærheten av kolonien, og vil da være sårbar for oljesøl. De voksne vil i denne perioden starte mytingen etter at hekkeområdet er forlatt, og være svært sårbare for oljesøl i de indre delene av Bellsund og for olje som driver ut Bellsundet. Lunde Den generelle hekkebiologien til lunde er dårlig dokumentert på Svalbard. Sannsynligvis vil ikke ungen forlate reiret før i august – september, men det er uklart om fuglene vil oppholde seg i nærområdet til kolonien etter dette. Det er heller ikke dokumentert hvor næringssøket i rugeperioden foretas. Med bakgrunn i dette er det vanskelig å vurdere eventuell sårbarhet for lunde i sommerperioden. Kortnebbgås Kortnebbgåsa hekker blant annet på holmer og øyer, men vil i liten grad være på sjø i rugeperioden. Etter klekking vil familien oppholde seg i områder med mye vegetasjon, gjerne under fuglefjell. I denne perioden vil de voksne myte og er ikke flyvedyktig i mer enn tre uker. I denne perioden vil flukt skje til vann eller sjø, og på denne måten kan kortnebbgåsa ha høy sårbarhet for olje på sjø. Hvitkinngås

9

Hekkingen til hvitkinngåsa skjer i stor grad i små kolonier på små øyer og holmer, ofte i lag med ærfugl. Etter klekking vil hele familien migrere (svømme) til områder med frodig vegetasjon langs kysten. I denne perioden myter de voksne, og arten er sårbar for oljesøl under migrasjonen og oppholdet langs kysten. Både kortnebbgås og hvitkinngås anses som sårbare for oljesøl i Van-Mijen fjorden. 5.2.5 Sjøpattedyr

10

Kunnskapen om effekter av olje på sjøpattedyr er begrenset (Jødestøl & Ugland 1993). Olje vil kunne ha akutte eller kroniske effekter på sjøpattedyr. Olje er giftig for marine sjøpattedyr Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

50


1 om den svelges eller pustes inn og kan ha toksiske effekter på sensitive organer (Hansen 1985, Geraci & St. Aubin 1990). Undersøkelser har likevel vist at sjøpattedyr har en generell evne til å bryte ned og utskille komponenter i olje (Engelhardt 1982; Addison & Brodie 1984). Undersøkelser fra områder hvor det har skjedd oljeutslipp, viser at påvirkning av oljeutslipp på sel i de fleste tilfeller er begrenset (Geraci & St. Aubin 1990). Det blir sjelden rapportert om seldød som man sikkert kan relatere til oljeutslipp. Dyr i dårlig kondisjon eller som er stresset, vil ha lavere toleranse overfor oljeforurensning enn dyr i god kondisjon (Geraci & Smith 1976). Hydrokarboner vil kunne bli overført til avkommet via morsmelken, og det er samtidig fare for at avkommet får i seg oljeholdige komponenter om moren er tilgriset av olje (Engelhardt 1985). Det er vist i laboratorieforsøk at olje kan ha en akutt virkning på sel. Olje vil kunne føre til hudinflammasjon med påfølgende økning i metabolismen (Costa & Kooyman 1979). Dette vil være svært alvorlig for nyfødte selunger. Oljesøl vil kunne føre til at pelsen mister isolasjonsevnen, noe som kan føre til økende varmetap. Dette er mest alvorlig for nyfødte selunger, som avhenger av pelsen for å opprettholde varmen. Voksen sel har et tykt isolerende spekklag under huden og er således ikke så avhengig av pels for temperaturregulering. De alvorligste skadene på voksen sel ser ut til å oppstå når sel blir ”fanget” i olje nær utslippsstedet eller blir nødt til å gå til overflaten gjennom et lag av tykk olje i trangt farvann eller ved faste hvileplasser (Geraci & St. Aubin 1990). Oljeforurensning kan også påvirke andre ledd i næringskjeden og dermed medføre en indirekte påvirkning på sel og isbjørn. De mest skadelige delene av oljen vil i de fleste tilfeller forsvinne raskt gjennom fordampning eller løses opp i vannmassene (Neff 1990). Det meste av undersøkelser som er gjennomført angående sjøpattedyr og oljeforurensning, er imidlertid gjort i områder med betydelig høyere temperatur enn på Svalbard og hvor det ikke forekommer havis (Isaksen et al. 1998). I en undersøkelse angående sjøpattedyrs sårbarhet ovenfor akuttutslipp av råolje i det nordlige Barentshavet har man kommet frem til at isbjørn, hvalross og hvithval vurderes til å ha høy sårbarhet ovenfor oljeforurensning (Isaksen et al. 1998). Storkobbe vurderes til å ha middels sårbarhet i perioden april til juli og liten sårbarhet resten av året. Ringsel vurderes i den samme undersøkelsen til å ha lav sårbarhet ovenfor olje. I Van Mijenfjorden vil både ringsel, storkobbe, hvalross, hvithval og isbjørn kunne påvirkes av et oljesøl i fjorden om sommeren. Hvis olje slippes ut like før fjorden fryser til kan oljen bli liggende i isen, noe som kan føre til at pustehull for ringsel tilgrises. Dette kan få negative konsekvenser både for ringsel og for isbjørn som jakter på ringsel. I hårfellingsperioden (juni – juli) tilbringer ringselen store deler av tiden på isen noe som reduserer sjansene for å komme i kontakt med et eventuelt oljesøl. Hvalross har ofte faste liggeplasser i fjæresonen og ved et eventuelt oljeutslipp vil trolig oljen akkumuleres på denne typen områder (Griffiths et al. 1987). Konsekvensene av dette er usikkert, men trolig vil hvalrossen kunne trekke til andre mindre attraktive liggeplasser. Det finnes ingen adferdsundersøkelser på hvalross i forhold til oljeforurensning og om de vil forlate liggeplasser som er tilgriset av olje. Men siden de i perioder bruker store deler av tiden på liggeplasser antar man at de vil være utsatt for oljesøl. Hvalrossen har imidlertid et tykt spekklag og bruker ikke pelsen til varmeisolering. Hvithval vil kunne oppholde seg i Van Mijenfjorden i den isfrie perioden. Det finnes ingen undersøkelser om hvor sårbar hvithval er for oljeutslipp, men undersøkelser av tumler (delfin art) viser at disse var i stand til å oppdage oljeflak visuelt. Det er også vist at tumler bevist unngår områder med oljeinfisert vann (Geraci et al. 1983). En kan ikke se bort fra at det samme vil være tilfelle med hvithval. Hvithvalen puster inn rett over vannflaten og vil derfor Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

51

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1 være utsatt hvis den svømmer inn i et oljesøl. Hvithvalen har en tendens til å samles foran breer hvor det skjer ansamling av byttedyr. Ved et oljeutslipp er det trolig at oljen vil konsentreres på de samme områdene.

2

Isbjørn er utsatt for oljesøl da den i stor grad oppholder seg i fjæresonen, langs iskanten eller i vannet. Pelsen virker som isolasjon mot kulde og den varmeisolerende evnen vil reduseres om den blir tilgriset av olje. Isbjørnen vasker pelsen sin ved å slikke den noe som medfører at den kan få i seg olje om pelsen er tilgriset. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad isbjørn vil unnvike et oljesøl hvis det er mulig (Stirling 1990).

3

5.2.6 Sammenfattende vurderinger

4

5

I Tabell 22 gis en samlet vurdering av konsekvenser av et uhellsbetinget oljesøl i Van Mijenfjorden (skipshavari med utslipp av betydelige mengder olje) for enkeltarter som anses som viktige i økosystemet. Vurderingene er basert på artenes sårbarhet og deres forekomst i området. Arter som finnes i lavt antall, men har høy individuell sårbarhet gis totalt sett en moderat negativ score, mens arter med samme sårbarhet som forekommer i høyt antall (høyere del av total bestand) vil få en mer negativ total score. Tabell 22. Rangering av konsekvenser av et stort uhellsbetinget utslipp av olje i Van Mijenfjorden. Ettersom det kun er skipstrafikk i fjorden i sommer/høst-perioden er det kun i denne perioden at et stort oljesøl vil kunne inntreffe. Olje vil likevel kunne finnes i området i lang tid etter et uhell. Andre sesonger er derfor inkludert i vurderingene. i.t. = ikke til stede eller bare sporadiske observasjoner av arten. Ressurs

6

7

8

9

10

Plankton Benthos Pelagisk fisk Bunnlevende fisk Havhest Ærfugl Havelle Polarmåke Krykkje Rødnebbterne Polarlomvi Teist Alkekonge Lunde Kortnebbgås Hvitkinngås Ringsel Storkobbe Hvalross Hvithval Isbjørn 0 -------

Vinter (nov. – mai) 0 i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. 0 0 Minimal eller ingen effekt Liten negative effekt Moderat negative effekt Stor negative effekt Veldig negative effekt

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

Vår (mai – juli) --------? ----? 0 + ++ +++ ++++

Sommer (juli – sept.) ----------? --------? i.t. -

Høst (sept. – nov.) -i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. 0 0 -

Liten positiv effekt Moderat positiv effekt Stor positiv effekt Veldig positive effekt

52


1 5.3 Utslipp av ballastvann Som nevnt i et tidligere kapittel, kan ballastvann fungere som transportvektor for fremmede arter. Ettersom skip som anløper Van Mijenfjorden skal skifte ballastvann i åpent hav før de ankommer fjorden, er sannsynligheten relativt lav for at ballastvannet som slippes ut i fjorden inneholder fremmede arter som kan etablere seg i fjorden. For å sjekke at rutinene for ballastvannhåndtering følges, tas det rutinemessig prøver av ballastvanntankene når skip ankommer Svea. Vannprøvene analyseres for innhold av salt (NaCl), og resultatene fra analysene indikerer at de innleide skipene følger de påkrevde prosedyrer (data fra SNSG), se Vedlegg 1). Akvaplan-niva gjennomførte i 2007 – 2008 en undersøkelse av bunnsamfunn i Van Mijenfjorden på oppdrag fra SNSG. Som en del av oppdraget ble det vurdert om noen av artene som ble registrert var ”nye introduserte arter”. Dette ble gjort ved at artslisten fra undersøkelsen ble sjekket opp mot artslister fra tidligere undersøkelser i Van Mijenfjorden, mot en artsreferanseliste for hele Svalbard og mot Artsdatabanken FAB (FremmedArtsBase). Konklusjonen fra undersøkelsen var at sannsynligheten for at noen av artene som ble registret i Van Mijenfjorden var nylig introduserte arter, var meget lav. Det må derfor vurderes som sannsynlig at de forholdsregler som er tatt, så langt har vært tilstrekkelig til å forhindre innføring av fremmede benthos arter. Det er imidlertid viktig å være klar over at de pågående klimaendringene kan endre mulighetene for ulike arter til å etablere seg i fjorder på Svalbard. Det bør derfor gjennomføres kontinuerlige vurderinger av rutiner for ballastvannhåndtering. Den internasjonale skipsfartsorganisasjonens (IMO) fastsatte en internasjonal konvensjon om håndtering av ballastvann i 2004. Bestemmelsene i denne innebærer at alle nye skip som blir bygget etter 2009, skal ha rensesystem ombord, og at alle eksisterende skip må rense ballastvannet ombord fra 2016. Inntil kravet om obligatorisk ballastvannrensing gjelder alle skip, kan det foretas utskifting av ballastvannet langt fra land og over store havdyp (200 nautiske mil fra land, og ved dyp på minst 200 meter), noe som er antatt å kunne redusere faren for invasjon. Norge har ratifisert konvensjonen, men den må ratifiseres fra flere land før den trer i kraft. En annen potensiell trussel ved transport av ballastvann er utslipp av miljøgifter. Havneområder i industrialiserte områder er ofte forurenset med både organiske og uorganiske miljøgifter. Disse miljøgiftene finnes imidlertid som oftest bundet til partikler, og miljøgiftinnholdet i vann er derfor som regel relativt lavt. Utskifting av ballastvann i åpent hav vil videre redusere faren for transport av miljøgifter til Van Mijenfjorden. Undersøkelser av miljøstatus i fjorden (Velvin & Evenset; Evenset & Christensen 2009b) gir heller ingen indikasjoner på tilførsel av miljøgifter via ballastvann.

2

3

4

5

6

7

8

5.3.1 Sammenfattende vurderinger Den mest sentrale problemstillingen i forbindelse med utslipp av ballastvann er faren for introduksjon av nye arter. Arter fra flere ulike deler av økosystemet har planktoniske eggstadier, noe som medfører at flere dyregrupper har potensial til å transporteres med ballastvann. Nye arter kan skape ubalanser i økosystemet, noe som vi påvirke flere arter/grupper, avhengig av hvilken art som etablerer seg. Det er derfor umulig å gi en vurdering som gjelder for samtlige arter.

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

53


1 5.4 Støy

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Det er først og fremst sjøfugl og marine pattedyr som kan bli påvirket av støy forårsaket av utbygging, drift og utskipning fra Lunckefjell, selv om også enkelte fiskearter til en viss grad vil reagere på støy. Fisk, hval og andre marine dyr bruker hørsel og egen lyd aktivt som den viktigste sansen, for å finne byttedyr, partnere og for å unngå fiender. Når de blir utsatt for støy kan de endre atferd, noe som kan få konsekvenser for næringsinntak, reproduksjon, dødelighet mm. Dette er bla. dokumentert hos dyr som utsettes for støy skapt av seismikkskyting (Dalen & Raknes 1985; Skalski et al. 1992; Løkkeborg & Soldal 1993; Soldal & Løkkeborg 1993; Richardson et al. 1995). Det er imidlertid usikkert hvordan støy skapt av skipstrafikk og råkbryting påvirker de ulike dyregruppene/artene. Sjøfuglbestander kan være sensitive overfor fysiske forstyrrelser, men siden de største fuglefjellene ligger i den ytre delen av Van Mijenfjorden vil ferdsel og støy fra daglig drift i Lunckefjell, som ligger i en tverrdal til Øvre Reindalen, ikke påvirke og skade sjøfuglbestandene. Mytende gjess er svært varsomme og reagerer på lyder eller synet av truende ting på lange avstander, og kan således reagere på skipstrafikken i Van Mijenfjorden. En undersøkelse i Reindalen viste imidlertid at ingen gjess reagerte på avstand mer enn fem km ved forstyrrelse (Jakobsen og Tyler 1994), og det er derfor lite sannsynlig at skipstrafikken til/fra Svea i vesentlig grad påvirker gjess i området. En undersøkelse i 1988 (Fjeld et al. 1988), samt en undersøkelse av Olsson og Gabrielsen (1990) konkluderte med at helikopterflyging i nærheten av en koloni med polarlomi hadde liten effekt på bestanden, selv om fuglene i korte perioder ble stresset ved overflyging av helikopter. Reaksjonene var størst ved flyging i distanser på opptil noen hundre meter. Per i dag er det ikke tillatt å fly nærmere enn én nautisk mil fra et fuglefjell/koloni. Regulær fly- og helikoptertransport anses derfor ikke som et problem for sjøfuglene i Van Mijen-området, selv om flytrafikken til Svea skulle øke. Siden produksjonen og bemanningen i SNSG skal reduseres, er dette imidlertid lite sannsynlig. I forbindelse med en eventuell rednings- og/eller opprenskningsaksjon etter oljesøl i områder nær store fuglekolonier kan imidlertid bruk av helikopter og andre fysiske forstyrrelser medføre skader på denne typen fuglekolonier. Dette gjelder spesielt i områder der det er store konsentrasjoner av fugl, som for eksempel områdene ved Akseløya. En stor trafikk med helikopter kan skremme fugl fra reiret i rugeperioden og dermed gi økt dødelighet på egg/unger ved økt predasjon eller ved at fuglene blir for lenge borte fra reiret til å ruge ut eggene. I perioden der unger av polarlomvi forlater reiret, vil det være store konsentrasjoner av svømmende fugl i området utenfor Ingeborgfjellet og Midterhukfjellet. Om fartøy som trafikkerer området har så stor hastighet at fuglene ikke rekker å svømme unna seilingsretningen, kan det skape panikk blant ungene. En stor trafikk med skip og helikopter vil også kunne skape panikkreaksjon slik at ungene ikke er beskyttet av de voksne. Dette kan gi økt predasjon fra blant annet polarmåke. Sel som ligger på isen vil kunne bli skremt av støy fra skip eller fly (Richardson et al. 1995). Tidligere observasjoner i Bellsund – Van Mijenfjorden indikerer imidlertid at støy fra skipsmaskineri ikke har noen merkbar effekt på sel (Sonesson et al. 1994). Ved nær overflyvning vil sel som ligger på isen bli skremt. Ved bruk av småfly (Cessna 185) til registrering av ringsel i Van Mijenfjorden ble det likevel kun observert noen få ringsel som ble skremt ut i vannet (Jensen & Knutsen 1987). I Isfjorden er skipstrafikken betydelig høyere

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

54


1 enn hva som er tilfelle i Van Mijenfjorden og ringselbestanden i Isfjorden er likevel høyere enn i Van Mijenfjorden. Isbjørnene er nysgjerrig av natur og vil kunne oppsøke områder med menneskelig aktivitet. Mye støy vil imidlertid kunne virke avskrekkende også på isbjørn. Binner med unger vil være mest sårbare for forstyrrelser (Blix & Lentfer 1992). Det er imidlertid lite sannsynlig at støy forårsaket av utbygging, drift eller utskipning fra Lunckefjell vil ha negative konsekvenser for isbjørnbestanden i området. Det er kjent at hvithval skremmes av lyden fra isbrytere og at de da beveger seg ut i isen eller nærmere kysten (Finley et al. 1990). Ved bryting av råk vil hvithval kunne bli skremt fra området, men ettersom hvithval hovedsakelig besøker Van Mijenfjorden i den isfrie perioden, vil dette sannsynligvis være et lite problem. Støy fra ordinær skipstrafikk vil trolig ha liten effekt på hvithval. I Adventfjorden, hvor skipstrafikken er betydelig høyere enn i Van Mijenfjorden, observeres det regelmessig hvithval i havneområdet. 5.4.1 Sammenfattende vurderinger I Tabell 23 gis en sammenfattende oversikt over potensielle konsekvenser av støy fra skipstrafikk, helikopter og fly, på sjøfugl og marine pattedyr i Van Mijenfjorden. Andre marine ressurser, som plankton og benthos forventes ikke å påvirkes av støy. Tabell 23. Rangering av konsekvenser av støy generert av trafikk til og fra Svea. . i.t. = ikke til stede eller bare sporadiske observasjoner av arten. Ressurs Fisk Havhest Ærfugl Havelle Polarmåke Krykkje Rødnebbterne Polarlomvi Teist Alkekonge Lunde Kortnebbgås Hvitkinngås Ringsel Storkobbe Hvalross Hvithval Isbjørn 0 -------

Vinter (nov. – mai) 0 i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. 0 0 0 0 Minimal eller ingen effekt Liten negative effekt Moderat negative effekt Stor negative effekt Veldig negative effekt

Vår (mai – juli) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

+ ++ +++ ++++

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

Sommer (juli – sept.) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 i.t. i.t. 0 0

Høst (sept. – nov.) 0 i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. i.t. 0 0 0 0

2

3

4

5

6

7

8

9

Liten positiv effekt Moderat positiv effekt Stor positiv effekt Veldig positive effekt

10 55


1 5.5 Bryting av råk

2

3

4

5

6

7

8

Det er vanskelig å si hvor mye en isråk vil påvirke økosystemet i Van Mijenfjorden. Van Mijenfjorden er en spesiell fjord, siden den vanligvis har et isdekke som holder lengre enn de nærliggende fjordene. Dette er på grunn av terskelen med Akseløya som ligger i munningen av fjorden og begrenser vannutskiftninger med vannmassene utenfor. Sirkulasjonen inne i fjorden er derfor begrenset, samtidig som at fjorden har en stor ferskvannstilsførsel innerst ved Braganzavågen. Kombinasjonen av rolige og stabile vannmasser gjør derfor at overflatevannet i Van Mijenfjorden fryser tidligere på høsten enn flere andre fjorder på Svalbard. Av samme årsak går isen senere i Van Mijen fjorden enn i andre fjorder. En isbryting i perioder hvor Van Mijenfjorden ellers ville ha vært fullstendig dekket av i snø og is, vil kunne forstyrre de naturlige forholdene inne fjorden. En fjord som er dekket av snø og is i deler av året, vil ha en forminsket solinnstråling og dermed en meget begrenset primærproduksjon. Isdekket beskytter også mot vinddreven vertikal miksing (Carmack et al. 2006), slik at tilførsel av næringsstoffer til overflatevannet er begrenset. Ved bryting av isen vil lysforholdene i vannsøylen endres, noe som potensielt kan føre til en tidligere oppblomstring av planteplankton. Langs iskanten er det ofte tette oppblomstringer tidlig på våren (tidligere enn i de frie vannmasser). Årsaken til dette er gode lysforhold kombinert med stabile vannmasser i overflaten. Ved smelting av is dannes et ferskt overflatelag som legger seg over de salte vannmassene lengre ned, samtidig som næringsstoffer frigjøres fra den smeltende isen. Ved bryting av råk vil lysforholdene bedres, men vannmassene vil ikke være stabile og næringstilførselen begrenset. Økningen i primærproduksjonen vil således være liten. Det er lysbegrensningen på grunn av snø og is som kontrollerer tidspunktet for primærproduksjonen, mens det er tilgjengeligheten av næringsstoffer som setter de årlige begrensningene for ny primærproduksjon i fjordområder med isdekket i deler av året (Carmack et al. 2004). Farvann med isflak vil kunne tiltrekke seg sjøfugl og marine pattedyr som sel og isbjørn. Oppbryting av en bred isråk langs seilingsleden i hele Van Mijenfjorden som i 2005 (Figur 7) vil kunne påskynde den naturlige isgangen i fjorden. Tidligere isgang kan være negativt for sel og isbjørn. Ringselen er spesielt avhengig av isen, og da spesielt landfast is for å kunne opprettholde sitt levesett. Den føder ungene i huler som den graver ut i snøen over pustehullene sine. Ungene veier bare 3-4 kilo ved fødselen, og uten den beskyttelsen som ishula gir, blir mange unger offer for predatorer som isbjørn, fjellrev og polarmåke. Ringselen føder vanligvis tidlig i april, dvs. før det er aktuelt å bryte råk i fjorden. Det er derfor lite sannsynlig at isbryting vil påvirke kastende ringsel. Det er dessuten lite sannsynlig at en råk som brytes for å hente inn fraktskip er bred nok til at den vil påskynde den naturlige isgangen. I hårfellingsperioden (juni/juli) har det i perioder blitt observert relativt mange ringsel i Van Mijenfjorden. Råkbrytning vil kunne ødelegge liggeplasser for ringsel i hårfelling, spesielt hvis råkbrytingen fører til en tidligere isgang i hele fjorden. Dette vil også kunne ha negative konsekvenser for isbjørn, som har ringsel som sitt viktigste byttedyr.

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

56


1 5.5.1 Sammenfattende vurderinger I Tabell 24 gis en oversikt over potensielle konsekvenser av råkbryting i Van Mijenfjorden. Kun ressurser som antas å kunne bli påvirket er inkludert i tabellen.

2

Tabell 24. Rangering av konsekvenser av råkbryting i Van Mijenfjorden. Råkbryting vil så langt som mulig unngås, men hvis det skjer vil det gjøres i overgangen mellom vinter og vår. Det er derfor kun denne perioden som er vurdert i tabellen. Ressurs Plankton Benthos Pelagisk fisk Bunnlevende fisk Sjøfugl Ringsel Storkobbe Hvalross Hvithval Isbjørn 0 -------

Minimal eller ingen effekt Liten negative effekt Moderat negative effekt Stor negative effekt Veldig negative effekt

Vinter/vår (april - juni) + + + + 0 0 0 -

3

4

5 + ++ +++ ++++

Liten positiv effekt Moderat positiv effekt Stor positiv effekt Veldig positive effekt

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

57


1 6 Avbøtende tiltak 2

3

6.1 Uhellsbetinget utslipp av olje Som det fremkommer av forrige kapittel er det først og fremst uhellsbetingede utslipp av olje som kan få negative effekter på økosystemet i Van Mijenfjorden. Reduksjon av skipstrafikken vil redusere risiko for oljesøl, men dersom drift i Lunckefjell skal være lønnsom er dette ikke et alternativ. Føre-var prinsippet synes allerede å være godt innarbeidet i planer og rutiner for skipstrafikken (taubåter, los, begrensninger på drivstoffmengde, oljevernberedskap osv.).

6.2 Ballastvann

4

SNSG har videre etablert rutiner for å kontrollere at regler for ballastvannhåndtering etterleves. Dersom temperaturen i Van Mijenfjorden øker som et resultat av klimaendringer kan dette føre til et klima som gjør at etablering av mer tempererte arter er mer sannsynlig enn hva som tidligere har vært tilfelle.

6.3 Støy

5

6

Støy fra skipstrafikk og fly/helikopter kan påvirke sjøfugl og gjess. Per i dag er det ikke tillatt å fly nærmere enn én nautisk mil fra et fuglefjell/koloni, og skipstrafikken går i ruter i relativt stor avstand fra fuglefjellene. Disse rutinene anses som tilstrekkelige for å hindre negative effekter på sjøfugl som følge av støy. Marine pattedyr som befinner seg på land eller på sjøis kan også bli skremt av støy fra menneskelig aktivitet. Ettersom verken sel eller isbjørn finnes i kolonier er det vanskelig å opprette rutiner som gjør at fluktresponser hos disse dyregruppene unngås helt.

6.4 Bryting av råk

7

Det er usikkert hvilke effekter bryting av råk vil ha for økosystemet i Van Mijenfjorden. Sannsynligvis vil effektene være minimale for rent marine arter. Arter som befinner seg på isen, som ringsel, storkobbe og isbjørn, kan til en viss grad bli påvirket. Det planlegges imidlertid ikke regulær trafikk i den perioden av året hvor fjorden er isdekket. Andre avbøtende tiltak er dermed ikke aktuelle.

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

58


1 7 Sammenfattende vurderinger og konklusjoner Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) planlegger å starte opp kullutvinning i Lunckefjell på Svalbard. Planen er å benytte eksisterende infrastruktur i Svea ved drift i Lunckefjell. Nye utbygginger vil kun begrense seg til en vei mellom Lunckefjellet og Svea Nord (over Marthabreen), samt et daganlegg ved gruveinnslaget i Lunckefjell. Utskipningen av kull via Van Mijenfjorden vil gjennomføres på samme måte som i dag, men sannsynligvis med en noe redusert frekvens. I 2009 var den samlede skipstrafikken til Kapp Amsterdam (kullskip, lasteskip og transportskip) fordelt på 57 anløp, mens det er beregnet at ca. 60 skip årlig vil anløpe kaia ved drift i Lunckefjell. Formålet med denne rapporten er å gi en oppdatert informasjon om marine ressurser i Van Mijen fjorden, samt å vurdere om disse på noen måte kan påvirkes av aktiviteter knyttet til en eventuell kullutvinning i Lunckefjell. Utredningen omfatter planlagte og uhellsbetingede utslipp til marint miljø (f.eks. ved skipsforlis), støy, fysiske forstyrrelser (herunder brytning av råk) og eventuell tilførsel av fremmede arter via ballastvann. Konsekvensutredningen for Svea Nord, samt erfaringer fra driften der, er lagt til grunn for vurderingene i foreliggende rapport, sammen med tilgjengelig litteratur på de relevante områder.

2

3

4

Van Mijenfjorden fremstår i dag som relativt lite påvirket av menneskelige aktiviteter, med unntak av området ved Svea og utenfor Kapp Amsterdam, hvor skipstrafikk, utslipp av kloakk og avblåsning av kullstøv har ført til forhøyde nivåer av enkelte miljøgifter (bl.a. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og tributyltinn (TBT)) og et forstyrret bunndyrsamfunn.

5

Det er et rikt dyreliv i Van Mijenfjorden, spesielt om våren / sommeren da både sjøfugl og marine pattedyr trekker inn i området. Data om fuglebestandene i området er ikke systematisk oppdatert, og det anbefales derfor at det utføres en telling av hekke- og mytebestandene av de mest tallrike artene i hele fjordområdet, samt en kartlegging av mytebestanden og svømmetrekk til alkefugl. Den største risikofaktoren knyttet til utskipninga av kull fra Svea er uhellsbetingede utslipp av olje ved skipsuhell. Skip som seiler til/fra Svea har dispensasjon fra forbud mot råolje i nasjonalparker langs vestsiden av Svalbard og ved havari kan således både tungolje og diesel forurense det marine miljø. De mest sårbare artene overfor oljesøl er ærfugl, alkefugl og to arter av gås i sommerperioden. Ved utslipp av olje inn i grunne områder eller ved stranding kan egg og larver fra fiskearter som gyter i fjæresonen skades av sedimenterende olje, og det samme er tilfelle for bunndyrsamfunn.

6

Dersom et oljesøl skjer om senhøsten kan det være fare for at oljen fryser inn i isen, noen som kan føre til at sjøpattedyr som puster i råker eksponeres (for eksempel ringsel). Isbjørn som jakter på ringsel kan også tilgrises av olje i slike tilfeller.

8

Utslipp av ballastvann kan i enkelte tilfeller føre til at fremmede arter etablerer seg i nye områder. Skip som ankommer Van Mijenfjorden må skifte ballastvann i åpent hav, og det er derfor mindre risiko for at de bærer med seg arter som kan etablere seg i en fjord. Akvaplanniva gjennomførte i 2007 – 2008 en undersøkelse av bunnsamfunn i Van Mijenfjorden på oppdrag fra SNSG. Konklusjonen fra undersøkelsen var at sannsynligheten for at noen av artene som ble registret i Van Mijenfjorden var nylig introduserte arter, var meget lav. Det må derfor vurderes som sannsynlig at de forholdsregler som er tatt, så langt har vært tilstrekkelig til å forhindre innføring av fremmede benthos arter. Det er imidlertid viktig å være klar over at de pågående klimaendringene kan endre mulighetene for ulike arter til å etablere seg i

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

59

7

9

10


1 fjorder på Svalbard. Det bør derfor gjennomføres kontinuerlige vurderinger av rutiner for ballastvannhåndtering.

2

3

4

Støy fra drift i Lunckefjell vil sannsynligvis ikke påvirke det marine miljø i Van Mijenfjorden, men støy fra skipstrafikk, samt fly og helikopter kan til en viss grad påvirke sjøfugl. Trafikken går i dag et stykke utenfor de viktigste fuglefjellene og det er heller ikke tillatt å fly nærmere enn én nautisk mil fra et fuglefjell/koloni. Det vurderes derfor som lite sannsynlig at fuglebestandene i området vil skades av trafikken som følger med drift i Lunckefjell. SNSG planlegger å skipe ut all utvunnet kull i den isfrie perioden av året. I spesielle tilfeller kan det bli behov for å bryte en råk for å få inn skip før isgang. Det er vanskelig å si hvor mye en isråk vil påvirke økosystemet i Van Mijenfjorden. Ved bryting av isen vil lysforholdene i vannsøylen endres, noe som potensielt kan føre til en tidligere oppblomstring av planteplankton. Åpne råker vil videre kunne tiltrekke seg marine pattedyr som sel og isbjørn. På den annen side vil råkbrytning kunne ødelegge liggeplasser for ringsel i hårfelling, spesielt hvis råkbrytingen fører til en tidligere isgang i hele fjorden. Dette vil også kunne ha negative konsekvenser for isbjørn, som har ringsel som sitt viktigste byttedyr.

5

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

60


1 8 Referanser Aars, J., N.J. Lunn & A.E. Derocher (Eds). 2006. Polar bears. Proceedings of the 14th working meeting of the IUCN/SSC Polar Bear Specialist Group, Seattle, WA, 20–24 June 2005. IUCN, Gland, Switzerland and Cambridge, U.Kwww.iucn.org/publications. Aars, J., T.A. Marques, S.T. Buckland, M., S. Belikov, A. Boltunov & Ø. Wiig 2009. Estimating the Barents Sea polar bear subpopulation size. Marine Mammal Science 25: 35-52. Addison, R. F. & P. F. Brodie 1984. Characterization of ethoxyresorufin O-de-ethylase in grey seal Haliochoerus grypus. Comp. Biochem. Physiol. 79C: 261-263. Andersen, M., A.M. Hjelset, I. Gjertz, C. Lydersen & B. Gulliksen 1999. Growth, age at sexual maturity and condition in bearded seals (Eriganthus barbatus) from Svalbard, Norway. Polar Biol 21:179-185. Anon. 1999. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport nr. 1999-3. Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim. Berg-Hansen, K., K. Lohbeck, A. Månsson, S. Markkula, P. Rännänen, R. Røsseland, S. Savola, S. Skoglund, N. Sørensen, D. de Waal & D.M. Wiśniewska 2007. Dynamics of Calanum finmarchicus in lake Vallunden and in Van Mijenfjord, Svalbard. Field report, Polar ecology and population biology (AB-204), University of Svalbard. 27 pages.

2

3

4

5

Blix, A. S. & J.W. Lentfer 1992. Noise and vibration levels in artificial polar bears dens as related to selected petroleum-exploration and developmental activities. Arctic 45: 20-24. Born, E.W. 1984. Status of Atlantic walrus Odobenus rosmarus rosmarus in the Svalbard area. Polar Research 2, 27-45. Born, E.W., I. Gjertz & R.R. Reeves 1995. Population assessment of Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus L.). Norsk Polarinstitutt. Medd. 138. 100 sider. Brinker, M.-M., S. Bystedt, A.S. Båtnes, U. Grote & C. Sandström 2006. A study of Calanus finmarchicus and Metridia longa populations in two Spitsbergen fjords. Field report, Polar ecology and population biology (AB-204), University of Svalbard. 11 pages.

6

7

Carmack, E., D. Barber, J. Christensen, R. Macdonald, B. Rudels & E. Sakshaug 2006. Climate variability and physical forcing of the food webs and the carbon budget on panarctic shelves. Progress in Oceanography 71:145-181. Carmack, E.C., R.W. Macdonald & S. Jasper 2004. Pelagic productivity on the Canadian Shelf of the Beaufort Sea. Marine Ecology Progress Series 277, 37-50. Cochrane, S., K. Næs, J. Carroll, H.C. Trannum, R. Johansen & S. Dahle 2001. Marin miljøundersøkelse ved bosetningene Barentsburg, Longyearbyen og Pyramiden i Isfjorden, Svalbard. Akvaplan-niva rapport 414.1466. 57 s + vedlegg. Costa, D.P. & G.L. Kooyman 1979. Effects of oil contamination in the sea otter Ehydre lutirs. Final report, Research unit No. 71, Outer Continental Self Evironmental Program, NOAA Contract No. 03-7-022-35130. Daase, M. 2008. Mesozooplankton distribution in Svalbard waters – Calanus spp. And its relationship to hydrographic variability. Dissertation for the degree of philosophiae doctor (PhD), University of Bergen, Norway.

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

61

8

9

10


1 Dahl, T.M., C. Lydersen, K.M. Kovacs, S. Falk-Petersen, J. Sargent, I. Gjertz, & B. Gulliksen 2000. Fatty acid composition of the blubber in white whales (Delphinapterus leucas). Polar Biol. 23: 401-409.

2

Dalen, J. & A. Raknes 1985. Skremmeeffektar på fisk frå 3-dimensjonale seismiske undersøkjingar. Havforskningsinstituttet, rapp. nr. FO 9504, Bergen. Eilertsen, H.C., J.P. Taasen & J.M. Weslawski 1989. Phytoplankton studies in the fjords of West Spitsbergen: physical environment and production in spring and summer. J. Plankton Res. 11, 1245-1260.

3

Elverhøi, A., O.J. Lønne & R. Seland 1983. Glaciomarine sedimentation in a modern fjord environment. Spitsbergen. Polar Res.1: 127-149. Engelhardt, F.R. 1982. Hydrocarbon metabolism and cortisol balance in oil-exposed ringed seals, Phoca hispida. Comp. Biochem. Physiol. 72c:133-136.

4

5

Engelhardt, F.R. 1983. Petroleum effects on marine mammals. Aquat. Toxicol. 4: 199-217. Engelhardt, F.R. 1985. Effects of petroleum on marine mammals. Side 217-243 i Engelhardt, F. (red.): Petroleum effects in the arctic environment. Elsevier Appl. Science Publ., London and New York. Evenset, A. & G.N. Christensen 2009. Undersøkelse av miljøgifter i sediment utenfor Kapp Amsterdam, Svea. Akvaplan-niva rapport 4709-1. 16 s + vedlegg. Evenset, A., G.N. Christensen & R. Palerud 2006. Miljøgifter i marine sedimenter, Isfjorden, Svalbard 2005. Akvaplan-niva rapport 414.3341. 37 p + vedlegg. Feder, H.M. & A. Blanchard 1998. The deep benthos of Prince William sound, Alaska, 16 months after the Exxon Valdez oil spill. Marine Pollution Bulletin 36: 118-130.

6

7

8

Finley, K.L., G.W. Miller, R.A. Davis & C.R. Green 1990. Reactions of belugas, Delphinapterus leucas, and narwhals, Monodon monoceros, to ice-breaking ships in the Canadian high Arctic. Can. Bull. Fish. Aquat. Sci. 224: 97-117. Fjeld, P. E., G.W. Gabrielsen & J.B. Ørbæk 1988. Noise from helicopters and its effect on a colony of Brünnich’s Guillemots (Uria lomvia) on Svalbard. In: Prestrud, P. & Øritsland, N. A. (eds.). Miljøundersøkelser i tilknytning til petroleumsvirksomhet på Svalbard 1987. Et ledd i konsekvensutredning av petroleumsvirksomhet på Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Rapportserie nr. 41, 153 s. Fjeld, P.E. & V. Bakken 1993. Sårbarhets- og verneverdianalyse for sjøfugl i forbindelse med leteboring etter olje/gass i Barentshavet nord. Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr. 123. 67sider. Føyn, L., C.H. von Quillfeldt & E. Olsen (red.) 2002. Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten – Barentshavet. Fisken og havet 6. Geraci, J. & D.J. St. Aubin 1990 (red). Sea mammals and oil: confronting the risks. Acad. Press, San Diego. 282sider.

9

Geraci, J. & T.G. Smith 1976. Direct and indirect effects of oil on ringed seals (Phoca hispida) of Beaufort Sea. J. Fiash. Res. Can. 33:1976-1984. Geraci, J., D.J. St. Aubin & R.J. Reisman 1983. Bottlenose dolphins, Tursiops trunctatus, can detect oil. Can. J. Fish. Aquat. Sci., 40: 1516-1522.

10

Gjertz, I. & Ø. Wiig 1994. Past and present distribution of walruses in Svalbard. Arctic 47:34-42.

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

62


1 Gjøsæter, H., A. Dommasnes, T. Falkenhaug, M. Hauge, E. Johannesen, E. Olsen & Ø. Skagseth (red.) 2009. Havets ressurser og miljø 2009. Fisken og havet, særnr. 1-2009. Griffiths, D.J., N.A. Øritsland & T. Øritsland 1987. Marine mammals and petroleum activities in Norwegian waters: A review of literature on the effects of petroleum an marine mammals and recommendations for further research. Fisken og Havet ser. B no. 1 1987. 179 s.

2

Gulliksen, B. & E. Svendsen 2004. Svalbard and life in the Polar Oceans. Kom. Forlag. Kristiansund. pp.1-160. Gulliksen, B., B. Holte & K-L. Jakola 1985. The soft bottom fauna in Van Mijenfjord and Raudfjord, Svalbard. In: Gray, J.S. and Christiansen, M.S. (eds.) Marine biology of Polar regions and effects on marine organisms. Wiley, New York. pp. 199-215. Hammill, M.O., C. Lydersen, M. Ryg & T.G. Smith 1991. Lactation in the ringed seal (Phoca hispida). Can. J. Fish. Aquat. Sci. 48: 2471-2476. Hansen, D.J. 1985. The potential effects of oil spills and other chemical pollutants on marine mammals occurring in Alaskan waters. Rep. MMS 85-0031. U.S: Dept. of the Interior, Minerals Manage. Serv. Alaska outer continental shelf reg., Anchorage. Haugen, S. & Aall Dahle, E. 2005. Risikoanalyse av tidlig skipning av kull. Rapport Safetec ST-20751-RA-1-Rev00. Haugen, S., Sørdal, E., Aall Dahle, E. & Ramstad, S. 2004. Miljørisikoanalyse av virksomheten i Svea. SINTEF rapport, prosjekt nr.; P20625. Hjelset, A.M., M. Andersen, I. Gjertz, C. Lydersen & B. Gulliksen 1999. Feeding habits of bearded seals (Eringanthus barbatus) from the Svalbard area, Norway. Polar Biol. 21:186-193. Holte, B. & B. Gulliksen 1998. Common macrofaunal dominant species in the sediments of some north Norwegian and Svalbard glacial fjords. Polar Biol. 19:375-382. Hop, H., T. Pearson, E.N. Hegseth, K.M. Kovacs, C. Wiencke, S. Kwasniewski, K. Eiane, F. Mehlum, B. Gulliksen, M. Włodarska-Kowalczuk, C. Lydersen, J.M. Wesławski, S. Cochrane, G.W. Gabrielsen, R.J.G. Leakey, O.J. Lonne, M. Zajaczkowski, S. Falk-Petersen, M. Kendall, S.A. Wangberg, K. Bischof, A.Y. Voronkov, N.A. Kovaltchouk, J. Wiktor, M. Poltermann, G. di Prisco, C. Papucci, & S. Gerland 2002. The marine ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard. Polar Research 21:167-208. Hübner C.E. 2007. Spring stopover in the Arctic: Implications for migrating geese and their food plants. Ph. D. thesis University of Tromsø & the University Centre in Svalbard. Isaksen, K. & V. Bakken 1995. Seabird population in the Northern Barents Sea. Source data for the impact assessment of the effects of oil drilling activity, 1995. Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr. 135, 63 s. Isaksen, K., V. Bakken, & Ø. Wiig 1998. Potential effects on seabirds and marine mammals of petroleum activity in the northern Barents Sea. Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr.154. 66 sider. Jakobsen, K.O. & N. Tyler 1994. Respons til trafikkstøy hos mytende gjess ved Stormyra, Reindalen. I: Sonesson, M., Schytte Blix, A., Hayley, D., Utsi, J., Mølmann, T. 1994. KOVLYS. Konsekvensutredning for veg og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Hovedrapport og Appendiks 2.

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

63

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

Jensen, P.M. & L.Ø. Knutsen, 1987. Distribution and abundance of ringed seal (Phoca hispida) in the Van Mijen and Van Keulen fjords, Svalbard, June - July 1986. Side 113148 i Presterud, P., Øritsland,. N.A. (red.). Miljøundersøkelse i tilknytning til seismisk virksomhet på Svalbard 1986. Norsk Polarinstitutt rapportserie: nr. 34. 248 sider. Jødestøl, K., T. Nissen-Lie, & Ø. Endresen 1998. Miljørisikoanalyse for utbygging på Haltenbanken sør (HLBS). Kondensatutslipp fra Kristin TLP. Saga Petroleum ASA. Veritas report no. 98-3556. Jødestøl, K.A. & K.I. Ugland 1993. Sårbarhetsanalyse for ringsel og grønlandssel i Barentshavet nord. Det Norske Veritas AS. Rapport nr. 93-3740. 59sider. Johnson, F.G. 1977. Sublethal biological effects of petroleum hydrocarbon exposures: bacteria, algae and invertebrates. Pp. 271-318 in: Malins, D.C. (ed.). Effects of petroleum on Arctic and subarctic marine environments and organisms. Vol. 2. Biological effects. Academic Press, N. Y. Kilander, C.E. 2007. Registrering av hvitkinngås, ringgås og kortnebbgås i vårsolbukta, Bellsund 31. mai – 1. juni 2007. Kålås, J.A., Å. Viken & T. Bakken (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway.

5

6

7

8

9

10

Kingsley, M. C. S. & I. Stirling 1991. Haul-out behavior in ringed seal and bearded seal in relation to defense against predators. Can. J. Zool. 69: 1857-1861 Kovacs, K., C. Lydersen & I. Gertz 1996. Birth-site characteristics and prenatal molting in bearded seal (Erignathus barbatus). J. Mammal. 77: 1085-1091. Larsen, T. 1986. Population biology of the polar bear (Ursus maritimus) in the Svalbard area. Norsk Polarinstitutt Skrifter. 184. Norsk Polarinstitutt, Oslo. Løkkeborg, S. & A.V. Soldal 1993. The influence of seismic exploration with air guns on cod (Gadus morhua) behaviour and catch rates. ICES Mar. Sci. Symp. 196: 62-67. Lønø, O. 1972. The catch of walrus (Odobenus rosmarus) in the areas of Svalbard, Novaja Zemlja, and Franz Josef Land. Norsk polarinstitutt Årbok 1970. 199-212. Lydersen, C. & I. Gjertz 1987. Population parametres of ringed seals (Phoca hispida Schreber 1775) in its breeding habitat in Kongsfjorden, Svalbard. Can. J. Zool. 65: 1021-1027. Lydersen, C. & M. Ryg 1991. Evaluation breeding habitat and populations of ringed seals Phoca hispida in Svalbard fiords. Polar Record 27: 223-228. Lydersen, C. 1995. Energetics of pregnancy, lactation and neonatal development in ringed seals (Phoca hispida). Side 319-327 i A. S. Blix, L. Walløe og Ø. Ulltang (red.) Whales, seals, fish and man. Elsevier Science B. V. Amsterdam. 720 sider. Lydersen, C. 1998. Status and biology of ringed seals (Phoca hispida) in Svalbard, side 4662 in: Heide-Jørgensen, M. P. & Lydersen, C. (eds.) 1998. Ringed seals in the north Atlantic. NAMMCO Sci. Publ. 1. Lydersen, C., A.R. Martin, K.M. Kovacs & I. Gjertz 2001. Summer and autumn movements of white whales Delphinapterus leucas in Svalbard, Norway. Mar Ecol Prog Ser 219: 265-274. Lydersen, C., J. Aars & K.M. Kovacs 2008. Estimating the number of walruses in Svalbard from aerial surveys and behavioral data from satellite telemetry Arctic 61: 119-128. Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

64


1 Lydersen, C., J. Aars & K.M. Kovacs 2008. Estimating the number of walruses in Svalbard from aerial surveys and behavioural data from satellite telemetry. Arctic 61: 119-128 Lydersen, C., P.M. Jensen, & E. Lydersen 1987. Studies of the ringed seal (Phoca hispida) population in the Van Mijen fjord, Svalbard, in the breeding period 1986. Side 60-112 i Presterud, P., Øritsland,. N.A. (red.). Miljøundersøkelse i tilknytning til seismisk virksomhet på Svalbard 1986. Norsk Polarinstitutt rapportserie: nr. 34. 248 sider.

2

Lydersen, C., P.M. Jensen & E. Lydersen 1990. A survey of the Van Mijen fjord, Svalbard, as habitat for ringed seals, Phoca hispida. Holarctic Ecol. 13:130-133. Lydersen, C., B.A. Krafft, M. Andersen & K. Kovacs 2002. Marine mammals in the Bellsund – Van Mijenfjorden – Van Keulenfjorden area. New investigations and status of knowledge. Norsk Polarinstitutt rapportserie nr. 121. Markkula, S.K. 2008. Community structure of Copepods in high Arctic saline lake compared to sill fjord, in Western Svalbard – with the emphasis on Calanus spp. and Pseudocalanus spp. Master thesis in Aquatic science. Faculty of Bioscience, Department of Biological and Environmental Science. University of Helsinki. 57 pages.

3

4

Mehlum, F. & P.E. Fjeld 1987. Catalogue of seabird colonies in Svalbard. Norsk Polarinstitutt Rapportserie Nr. 35. 222sider. Mehlum, F. (ed.) 1991. Eider studies in Svalbard. Norsk Polarinstitutt Skrifter nr 195. Mehlum, F., J.M. Black & J. Madsen 1998. Research on arctic geese. Proceedings of the Svalbard Goose Symposium, Oslo, Norway, 23-26 September 1997. Norsk Polarinstitutt Skrifter nr. 200., Norsk Polarinstitutt, Oslo. Neff, J.M. 1990. Composition and fate of petroleum and spill-treatning agents in the marine environment. Side 1 –33 i: Geraci, J. R. & St. Aubin, D. J. (red.), 1990. Sea mammals and oil: confronting the risks. Academic Press, 282 sider. Norderhaug, M. 1969. Hvalrossens (Odobenus rosmarus) forekomst i Svalbardområdet 1960 – 1967. Norsk Polarinstitutt Årbok 1967, side 146-150. O'Clair, C.E., J.W. Scott & S.D. Rice 1989. Contamination of subtidal sediments by oil from the Exxon Valdez in Prince William Sound, Alaska. Pp. 55-56 in: Exxon Valdez Oil Spill Symposium, Anchorage, Alaska February 2 - 5- 1993, Programme and Abstracts.

5

6

7

Olsen, G.H. 2007. Effects of petroleum-related compounds on Arctic temperate species at multiple levels of biological organization. Avhandling levert for graden philosophiae doctor. Institutt for akvatisk biologi, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Olsen, G.H., M.L. Carroll, P.E. Renaud, W.G. Ambrose Jr, R. Olssøn & J. Carroll 2007. Benthic community response to petroleum-associated components in Arctic versus temperate marine sediments. Mar. Biol. 151:2167-2176. Olsson, K., T. Savinova,, B. Gulliksen & S. Dahle 1998. Contaminants in marine sediments, Svalbard 1997. Akvaplan-niva rapport 414.1396, 36 s. Pedersen, G., G.N. Christensen & A. Evenset 2000. Sammenstilling av data om sjøfugl og sjøpattedyr i området Van Mijen fjorden, Svalbard. Akvaplan-niva rapport 421.1991. 47 sider + vedlegg. Peterson, C.H., S.D. Rice, J.W. Short, D. Esler, J.L. Bodkin, B.E. Ballachey & D.B. Irons 2003. Long-term ecosystem response to the Exxon Valdez oil spill Science 302: 2082-2086. Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

65

8

9

10


1 Prestrud, P & F. Mehlum 1991. Population size and summer distribution of the Common Eider Somateria mollissima in Svalbard, 1981-1985. S. 9-21 in: Mehlum, F. (ed.). Eider studies in Svalbard. Norsk Polarinstitutt Skrifter Nr. 195.

2

Prokrovskaya, I. & G. Terticky 1992. Density and spatial distribution of seabird colonies of the Bellsund region, Spitsbergen. In: Skwarek S. (editor). Polar Session. Arctic natural environment problems. Polish Academy of Science, Lublin, Poland – June 1992. Ramstad, S. & P.J. Brandtvik 2000. Innspill til konsekvensvurdering av skipstrafikk i van Mijen fjorden med uhellsutslipp av bunkersolje SINTEF rapport nr.: STF66 F00059.

3

4

5

Renaud, P., M. Włodarska-Kowalczuk, H. Trannum, B. Holte, J.M. Węsławski, S. Cochrane, S. Dahle & B. Gulliksen 2007. Multidecadal stability of benthic community structure in a high-Arctic glacial fjord (van Mijenfjord, Spitsbergen). Polar Biol. 30:295-305. Rice, S.D., R.B. Spies, D.A. Wolfe & B.A. Wright (eds) 1996. Proceedings of the Exxon Valdez oil spill symposium. American Fisheries Society Symposium 18. American Fisheries Society, Bethesda, MD. 931 pp. Richardson, W. J., C.R. Greene, C.I. Malme & D.H. Thomson 1995. Marine mammals and noise. Academic Press Inc. 576 pp. Schei, B., H.C. Eilertsen, S. Falk-Petersen, B. Gulliksen & J.P. Taasen 1979. Marinbiologiske undersøkelser i Van Mijen fjorden (Vest-Spitsbergen) etter oljelekkasje ved Sveagruva 1978. Tromura Rapport nr.2. Tromsø Museum, Tromsø. Skalski, J.R., W.H. Pearson & C.I. Malme 1992. Effects of sound from geophysical survey device on catch-per-unit-effort in a hook-and-line fishery for rockfish (Sebastes sp.). Can. J. Fish. Aquat.Sci. 49: 1357-1365.

6

Smith, T.G. 1987. The ringed seal, Phoca hispida, of the Canadian western Arctic. Can. Bull. Fish. Aquat. Sci. 216: 1-81. Soldal, A.V. & S. Løkkeborg 1993. Seismisk aktivitet og fiskefangster. Analyse av innsamlede fangstdata. Fisken og Havet Nr. 4 – 1993. 44 s.

7

8

Sonesson, M., A. Schytte Blix, D. Hayley, J. Utsi, & T. Mølmann 1994. KOVLYS. Konsekvensutredning for veg og kraftlinje mellom Longyearbyen og Svea. Hovedrapport og Appendiks 2. Stirling, I. 1990. Polar bears and oil: ecological perspectives. Side 223-234 i Geraci, J. R. & St. Aubin D. J. (red.): Sea mammals and oil: confronting the risks. Academic press, San Diego. Stokland, Ø. 2001. Resipientundersøkelse i indre del av Van Mijen fjorden i forbindelse med drift av Sveagruva for Store Norske Spitsbergen Kullkompani, august 2000. SINTEF rapport STF66 A00096. 15 sider. Sunnanå, K., M. Fossheim & G.I. vander Meeren 2009. Forvaltningsplan Barentshavet – rapport fra overvåkingsgruppen 2009. Fisken og havet, særnr. 1b-2009.

9

Taugbøl, G. 1984. Ringed seal thermoregulation, energy balance and development in early lilfe, a study of Phoca hispida in Kongsfjorden, Svalbard. Hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo, Norge, 1982. Theisen, F. & O.V. Brude 1998. Evaluering av områdevernet på Svalbard. Norsk Polarinstitutt Meddelelser Nr. 153. 144 s.

10

Tønnesen 2009 Støvavsetning ved Lunckefjell – Spredningsberegninger for gruvedrift. Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

66


1 Trannum, H.C., S. Cochrane & S. Dahle 2004. Marin miljøundersøkelse ved Svea gruven, van Mijenfjorden, Svalbard. Akvaplan-niva rapport 414.1983-3. 25 s. Velvin, R. & A. Evenset 2008. Resipientovervåking i Van Mijen fjorden, Svalbard 2007. Akvaplan-niva rapport 3809-01. 45 sider. Weslawski, J.M., M. Zajaczkowski, J. Wiktor & M. Szymelfenig 1993: Tidal zone project 1993. Van Mijen fjorden – Nordenskjoldkysten. Norsk Polarinstitutt & Institute of Oceanology Polish Academy of Sciences, Sopot. Gdansk. Rapport. 24 s. Wiig, Ø. 1988. Sel – Arter og bestander, biologi, utbredelse og Vandring. Fiskets Gang nr. 6/7 1988.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

67


1

2

9 Vedlegg 1 – Resultater fra analyser av ballastvann, 2007 og 2008, SNSG

Vannprøver av ballastvann 2007

3 Båt nr 48-2006A 49-2006A

4

5

6

7

8

50-2006A 51-2006A 52-2006A 53-2006A 54-2006A 55-2006A 56-2006A 57-2006A 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18

9

10

19 20 21 22 23 24 25 26

Navn / Båt Baffin Franklin Wilson Marin FOB Gianni D Baffin Franklin Arkadia Baffin Franklin Baffin Fra LYB Baffin Ocean Lord Rodon Amarandon Wilson Tyne Baffin Armia Krajova Hang Ta Ocean Lord Rodon Amarandon Trimnes Hamburg Pearl Baffin Tianjin Pioneer Ocean Lord Energy Hang Ta Baffin Rodon Amarandon Armia Krajova Ocean Lord Baffin Tetien Trader Armia Krajova Cos Intrepid Ocean Lord

Dato 01.jan 29.des

Sted Before change Before change

% NaCl 0,1 0,5

Dato 2. jan. 5. jan.

Sted After change After change

% NaCl 3,7 3,4

08.jan 21. jan. 15. jan. 22. jan. 6. feb. 9. feb. 20. feb.

Before change Before change Before change Before change Before change Before change Before change

3 1,2 3 0,5 0,2 3,0 0,1

13. jan. 22. jan. 26. jan. 30. jan. 7. feb. 14. feb. 21. feb.

After change After change After change After change After change After change After change

3,7 3,8 3,8 3,5 3,7 3,9 3,6

01.jul

Before change Before change

0,9 0,4

6. jul.

After change After change

3,7 3,6

30.jun

Before change

3,3

14. jul.

After change

3,6

20.jul

Before change Before change Before change Before change

0,1 1,1 3,0 3,2

23. jul.

After change After change After change After change

3,7 3,5 3,6 3,6

25.jul

Before change

0,9

30. juli

After change

3,8

31.jul

Before change

3,6

06.aug

After change

3,7

11.aug

Before change

1

11.aug

After change

3,4

Before change

1,5

After change

3,7

13.aug

Before change

3

After change

3,6

18.aug

Before change Before change Before change Before change Before change Before change Before change Before change

1,8 1,6 3,3 3,1 1,9 0,2 0,2 3

After change After change After change After change After change After change After change After change

3,6 3,6 3,8 3,7 3,8 3,9 3,6 3,6

13.aug 03.sep

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

17. aug. 19.aug

31.aug 08.sep

68


1 Båt nr 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64

Navn / Båt Baffin Aunborg Rodon Amarandon Tetien Trader Hagland Trimnes Bonnie Smithwick Baffin Cos Intrepid Helene H Rodon Amarandon Armia Krajova North Friendship Baffin Solidarnosc Armia Krajova Rodon Amarandon Franklin Lowlands Saguenay Baffin Thalia Solidarnosc

Dato 12.sep

Sted Before change

% NaCl 2

Dato 15. sep.

Sted After change

% NaCl 3,7

10.sep

Before change Before change

2 0,8

15.sep

After change After change

3,7 3,6

25.sep

Before change Before change Before change

0,3 3 3,9

28. sep.

After change After change After change

3,6 3,5 3,7

01.okt 03.okt

Before change Before change

1,9 0,9

13.okt 14.okt 18. okt.

Before change Before change Before change

3,5 1 1,6

5. okt. 7. okt. 15. okt. 19. okt. 20. okt. 23. okt.

After change After change After change After change After change After change

3,8 3,9 4,3 3,8 3,7 3,9

18. okt. 23. okt.

Before change Before change

3 4,9

23. okt. 28. okt.

After change After change

4,5 4,6

Before change Before change Before change Before change

0,2 3,5 0,6 0,3

After change After change After change After change

4,6 4,6 4,5 4,6

Before change

3,9

After change

4,6

Before change

1,4

After change

4,4

30. okt.

Franklin Bonnie Smithwick Tinnes Fra LYB Lowlands Saguenay

7. nov.

Baffin Wilson Tyne Rodon Amarandon Tinnes

13. nov.

Before change

12. nov.

Before change

Franklin Wilson Tyne Baffin Lowlands Saguenay Tinnes Franklin Baffin

26. nov. 28. nov.

1,5

3. nov.

11. nov.

4,6

4,2

16. nov.

After change

4,5

2,5

17. nov.

After change

4,5

Before change

0,3

30. nov.

After change

4,5

Before change

4,0

2. des.

After change

4,8

2

3

4

5

6

7

8

9 11.des

Before change

0,4

15.des 18.des

After change After change

4,7 4,6

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

69


1 Vannprøver av ballastvann 2008

2

3

Båt nr 3

Navn / Båt MV "Nordpol"

4

MV "Kontula" MV "Rodon Amarandon" MV "Feed Stavanger"

5 6 7

4

8 9 10 11 12

5

6

9

10

% NaCl

Dato 5. jan.

Before change

0,2

Before change

1,0

Before change

0,9

Before change

0,2

Before change

1,8

Before change

1,6

Before change

5,1

Before change

3,5

31.jul

Before change

4,0

1. aug.

29.jul

Before change

4,1

1. aug.

MV "Seapowet" MV "North Friendship" MV "Wilson Tyne" MV "Clydenes" MV "Brunhilde Salamon" 13. jul.

13 14 15

MV "Ice Trader II"

09.jul

16 17

21

MV "Seapowet" MV "Clydenes" MV "North Friendship" MV "Brunhilde Salamon" MV "Pascha" MV "Rodon Amarandon"

22

MV "Ocean Lord"

Before change

3,2

23

MV "Seapowet"

Before change

4,0

24

Before change

0,9

26

MV "Ice Trader II" MV "North Friendship"

27

MV "Pascha"

Before change

0,2

28

MV "Maud"

Before change

0,2

29

MV "Ice Trader II"

Before change

2,5

30

Before change

1,0

31

MV "Ocean Lord" MV "Rodon Amarandon"

Before change

2,6

32

MV "Mathilda"

Before change

0,1

19 20

8

Sted

MV "Nordpol" MV "Rodon Amarandon" MV "Clydenes"

18

7

Dato

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

Sted

% NaCl

After change After change

4,4 4,5

After change After change

15. jul.

25. jul.

4,4 4,5

After change After change After change

4,5 4,4 4,1

After change After change

4,5 4,5

After change After change

4,5 4,6

After change After change After change

4,6 4,6 1,6

After change After change After change After change After change After change

4,5 4,1 2,8 4,1 4,5 3,9

70


1 Båt nr

Navn / Båt

Dato

Sted

% NaCl

33

MV "Pascha"

Before change

3,9

34

MV "Maud"

Before change

0,1

35 36 38

Before change merket 3s Rotterdam

2,9 4,4 4,4

39

MV "Ice Trader II" MV "Seapowet" MV "Ocean Lord" MV "Rodon Amarandon"

Before change

1,3

40

MV "Ice Power II"

4,7

41

Golden Saguenay

23.sep

Before change After change,no.1

4,6

42

MV "Mathilda"

18.sep

Before change

0,2

43

MV "Ice Trader II"

Before change

3,6

44 45

MV "Nordpol" MV "Seapowet"

Before change

4,5

46

Before change

2,0

47

MV "Ice Power II" MV "Rodon Amarandon"

Before change

3,2

48

MV "Mathilda"

Before change

0,4

49 50

MV "Ice Trader II" MV "Trimnes" MV "Brunhilde Salamon"

Before change

3,0

51 52 53 55

MV "Kontula" MV "Golden Saguenay"

07.okt

09.okt

Before change

1,2

10.okt

Before change Before departure

1,0 1,9

Before change

3,2

Before change

4,3

Before change

1,9

09.okt

56

MV "Ice Power II" MV "Rodon Amarandon"

57

MV "Matilda"

58

MV "Ice Trader II"

Before change

0,2

59

MV "Ice Power II" MV "Rodon Amarandon" MV "Brunhilde Salamon"

Before change

3,4

Before change

3,6

Rotterdam

2,8

60 61 63 64 65

23. okt.

29. okt.

MV "William" MV "Moon Dancer" MV "Izara Princess"

Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

Dato

Sted After change After change After change merket 5s, WBCA merket 3wbt After change After change After no.4 After 23.sep change After change After change

12. okt.

14. okt. 16. okt. 15. okt.

3. nov. 24.nov.

Before change

2,1

Before change

4,5

% NaCl 4,5 4,5

2

4,5 4,6 4,6 4,2

3

4,6 4,5 4,0 4,6

4

4,7

After change After change After change After change

4,5

5

4,6 4,3 4,8

After change After change After change After change After change After change After change After change After change

6

4,6 4,5 4,6 4,5

7

1,3 4,6 4,6

8

4,2 4,2

Svea After Change After Change After Change

4,6

9

4,4 4,6 4,5

71

10


1 Båt nr 66

2

67

Navn / Båt MV "Moon Dancer" MV "Izara Princess"

Dato

Sted

% NaCl

Before change

1,2

Before change

0,5

Dato

Sted After Change After Change

% NaCl 4,7 4,6

3

4

5

6

7

8

9

10 Gruvedrift i Lunckfjell – konsekvenser for marint miljø Akvaplan-niva AS Rapport 4430 - 1

72


1

2

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø

3

4

5

6

7

8

9

Akvaplan-niva AS Rapport: 4714 - 1

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Forsidebilde: Oversiktsbilde som viser plassering av daganlegg i Lunckefjell og vei over Marthabreen. Kilde: SNSG.


1 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

2

Rapporttittel / Report title

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø Forfatter(e) / Author(s)

Anita Evenset Guttorm N. Christensen

3

Akvaplan-niva rapport nr / report no

4714 - 1

Dato / Date

01.03.2010

4

Antall sider / No. of pages

5

Distribusjon / Distribution

Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS

Oppdragsg. referanse / Client’s reference

Sveinung Lystrup Thesen

Sammendrag / Summary

Gruvedriften i Svea Nord har en gjenstående levetid på seks til sju år fra 2010, og Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG) planlegger å starte gruvedrift i Lunckefjell når driften i Svea Nord avsluttes. Ny drift i Lunckefjell vil baseres på eksisterende infrastruktur i Svea. Det må imidlertid etableres en ny vei mellom utslaget fra Svea Nord og Lunckefjell og et nytt daganlegg ved gruveinnslaget. Det vil være en viss risiko for utslipp av diesel/olje til Marthabreen fra anleggsmaskiner og lastebiler som benyttes til kulltransport. Diesel/olje-søl vil kunne fryse inn i breen og noe vil kunne frigjøres med smeltevann og føres ut til Reindalen. Ettersom trafikk-tettheten vil være lav og mengden diesel/olje i hver maskin vil være liten vil imidlertid risikoen for søl være relatvit liten og de eventuelle konsekvensene begrenset. Naturmiljøet rundt gruveinnslaget (Marthabreen/Reindalen) vil bli eksponert for en del avrenning fra gruvedriften (driftsvann som følger med kullet ut fra gruva). Vannet vil sannsynligvis inneholde noe forhøyde konsentrasjoner av metaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH), som ved smelting kan renne av til Reindalen. PAH og metaller som forligger i kullstøv er imidlertid lite biotilgjengelig og vil derfor utgjøre en liten risiko for vannlevende organismer. Driftsvann fra gruva vil bli ført i rør til Svea Nord og deretter ut i Van Mijenfjorden. Også kloakk/gråvann fra daganlegget vil føres ut til fjorden via samme rør. Dette vil være en driftssituasjon som i store trekk er lik den som i dag foregår ved drift i Svea Nord. Undersøkelser i Van Mijenfjorden tyder ikke på at området er vesentlig påvirket av gruvedriften, med unntak av området like utenfor Kapp Amsterdam. Det forventes derfor ikke at gruvedriften i Lunckefjell vil føre til noen forverring av miljøsituasjonen i Van Mijenfjorden.

Prosjektleder / Project manager

5

6

7

8

Kvalitetskontroll / Quality control

9 Guttorm N. Christensen

Roger Velvin

© 2009 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD .................................................................................................................................... 2 1 INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 

2

1.1 Nullalternativet ................................................................................................................. 3 2 OMRÅDEBESKRIVELSE ..................................................................................................... 5  2.1 Smeltevann fra Marthabreen ............................................................................................ 7  3 BESKRIVELSE AV MULIGE UTSLIPP I ANLEGGSFASE OG AVSLUTNINGSFASE . 9 

3

3.1 Anleggsfase ...................................................................................................................... 9 3.2 Avslutningsfase ................................................................................................................ 9  4 BESKRIVELSE AV UTSLIPP I DRIFTSFASE .................................................................. 10  4.1 Vann fra gruve ................................................................................................................ 10  4.2 Kjemikalier ..................................................................................................................... 11  4.2.1 Kjemiske analyser av driftsvann/smeltevann fra Svea Nord ................................... 12  4.3 Kloakk og gråvann ......................................................................................................... 16  4.4 Avfall .............................................................................................................................. 16  4.5 Trafikk ............................................................................................................................ 18  5 KONSEKVENSVURDERING ............................................................................................. 19  5.1 Marthabreen/Reindalen .................................................................................................. 19  5.1.1 Transport.................................................................................................................. 19  5.1.2 Driftsvann ................................................................................................................ 20  5.1.3 Kloakk og gråvann .................................................................................................. 20  5.2 Van Mijenfjorden ........................................................................................................... 20  5.2.1 Driftsvann ................................................................................................................ 20  5.2.2 Kloakk og gråvann .................................................................................................. 22 

4

5

6

6 BEHOV FOR AVBØTENDE TILTAK OG OVERVÅKING ............................................. 24 6.1 Avbøtende tiltak ............................................................................................................. 24  6.2 Overvåking ..................................................................................................................... 24 

7

7 REFERANSER...................................................................................................................... 25 8 VEDLEGG 1 – VURDERING AV KJEMIKALIER ........................................................... 26 

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

1


1 Forord 2

3

4

5

6

Gruvedriften i Svea Nord har en gjenstående levetid på seks til sju år (med dagens drift), og Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG) planlegger derfor å starte gruvedrift i Lunckefjell når driften i Svea Nord avsluttes. Sysselmannen på Svalbard har stilt strenge krav til konsekvensutredning før en eventuell oppstart av ny gruvedrift, og flere delutredninger er for tiden under utarbeidelse. Følgende delutredning tar for seg konsekvenser av utslipp av prosessvann fra gruve, samt kloakk- og gråvann fra en begrenset infrastruktur i Lunckefjell til Marthabreen/Reindalen eller via Svea Nord til Van Mijenfjorden. Utredningen bygger på opplysninger fra oppdragsgiver. Ulike undersøkelser gjennomført som en følge av driften i Svea Nord har vært viktige inngangsdata, i tillegg til publisert litteratur angående mulige konsekvenser av ulike typer utslipp. Akvaplan-niva takker SNSG ved Sveinung Lystrup Thesen for godt samarbeid i utredningsfasen.

Tromsø 01.03.2010

Guttorm N. Christensen Prosjektleder

7

8

9

10 2

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 1 Innledning 2 I forbindelse med at Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG) ønsker å starte opp kullutvinning i Lunckefjell på Svalbard, skal selskapet utarbeide en konsekvensutredning tilpasset forholdene på Svalbard. Med en årlig kullproduksjon på ca. 2 millioner tonn framover, har gruvedriften i Svea Nord en gjenstående levetid på seks til sju år fra og med 2010. På bakgrunn av dette har SNSG sett på en videre utvidelse av driften omkring et nytt kullfelt som kan avløse Svea Nord når driften der blir avsluttet. Etter leteprogram for kullforekomster har SNSG kommet frem til at en ny kullgruve i Lunckefjell vil kunne avløse den nåværende driften i området. De ser for seg å kunne bruke den eksisterende infrastrukturen i Sveagruva og i Svea Nord ved drift i Lunckefjell. Nye utbygginger vil derfor begrense seg til en transportåre mellom Lunckefjellet og Svea Nord, noe som nødvendigvis vil innebære en vei over Marthabreen, samt etablering av et daganlegg ved gruveinnslaget. Sysselmannen på Svalbard fastsatte et program for konsekvensutredningen av tiltaket 13. juni 2008, og flere delutredninger er for tiden under utarbeiding. Ett av temaene som skal konsekvensutredes er avrenning av mulig forurenset vann. Dette omfatter utslipp av prosessvann fra gruvedriften til van Mijenfjorden og eventuelle utslipp av kloakk/gråvann fra infrastruktur som planlegges etablert i Lunckefjell til Marthabreen eller til Van Mijenfjorden via Svea Nord. I tillegg skal avfallsproduksjon og avfallsbehandling vurderes. Foreliggende utredning omfatter planlagt- eller uhellsbetinget avrenning og utslipp i etableringsfasen, driftsfasen og avslutnings-/oppryddingsfasen, kjemikaliebruk under drift, samt avfallsproduksjon og behandling. Konsekvensene av planlagte og uhellsbetingede utslipp for marint liv i Van Mijenfjorden er omfattet av foreliggende rapport, mens konsekvenser for dyre- og plantelivet i influensområdet på land er behandlet i en egen rapport skrevet av Norsk institutt for naturforskning (Hagen et al. 2010).

1.1 Nullalternativet Per 1. januar 2010 utgjør SNSGs kjente kullreserver i Svea-området ca. 34 millioner tonn. Disse er fordelt på den resterende delen av Svea Nord kjerne (8,2 mill. tonn), Lunckefjell (8,2 mill. tonn), Svea Nord randsone (4 mill. tonn), Svea Øst (2,7 mill. tonn) og Ispallen (11 mill. tonn). Etter at kjerneområdet i Svea Nord er utdrevet ved utgangen av 2014, er Lunckefjell den neste ressursen selskapet kan nyttiggjøre seg i Svea-området. Årsaken til dette er, i henhold til informasjon fra SNSG, at atkomsten ut til Marthabreen gjennom en forlengelse av stollsystemet i Svea Nord må etableres nå, mens infrastruktur og maskineri er etablert i Svea Nord og innenfor holdbarheten av bergsikringen i stollsystemet. Svea Øst er uaktuell å utnytte før Lunckefjell, siden denne ressursen forutsetter videre bruk av strosseutstyret fra Lunckefjell. Geologien i Svea Øst er ikke egnet for produksjon med rom- og pilardrift. SNSGs konklusjon er at hvis Lunckefjell skal nyttiggjøres, må dette skje direkte etter at Svea Nord er utdrevet. Dersom det ikke gis tillatelse til drift i Lunckefjell vil heller ikke ressursene i Ispallen eller Svea Øst bli utvunnet. For Svea Øst er dette på det rene siden denne ressursen forutsetter videre bruk av strosseutstyret fra Lunckefjell. Svea Øst er en for liten ressurs til at det vil lønne seg å investere i et omfattende produksjonssystem. Når det gjelder Ispallen så forutsetter drtft der antakeligvis større investeringer enn Lunckefjell pga. lengre atkomstvei til Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

3

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

kullressursen, både over land og inne i fjellet. Kjøp av produksjonsutstyr uten at dette kan brukes i samtlige av de gjenværende ressursene vil ikke være økonomisk bærekraftig. Ispallen innebærer ikke noe mindre naturinngrep enn Lunckefjell, bl.a. pga. lengre adkomstvei i dagen. Dersom SNSG får avslag på søknad om drift i Lunckefjell med begrunnelse i miljømessige konsekvenser, anser de det som lite sannsynlig at de vil få tillatelse til drift i Ispallen. Resultatet av at Lunckefjell utgår er dermed at Svea Nord kjerneområde drives ut og at randsonen deretter produseres med rom- og pilardrift. Gjeldende produksjonsplan for kjerneområdet vil fortsatt bestå i en slik situasjon, siden dette er mest hensiktsmessig ut i fra økonomiske og bemanningsmessige hensyn. Svea Nord kjerneområde vil være utdrevet innen utgangen av 2014. De fire mill. tonn i randsonen vil deretter produseres i løpet av de påfølgende om lag fire årene. Dette scenariet innebærer at gruvedriften i Svea være slutt i 2018/2019. Avslutningen av gruvedriften vil avløses av en periode med fjerning av infrastrukturen og opprydding av området før Svea forlates endelig. Nullalternativet innebærer altså at det ikke vil bli gjennomført noen videre tiltak på Marthabreen eller i Lunckefjell. Utover prospektering (kjerneboringer og fløtsavdekkinger), har det ikke vært foretatt noen arbeider i området.

5

6

7

8

9

10 4

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 2 Områdebeskrivelse 2 Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden på vestsiden av Spitsbergen. Utslipp fra gruvedrift i Lunckefjell vil kunne påvirke Van Mijenfjorden (direkte utslipp av driftsvann og kloakk til fjorden), samt Marthabreen og Reindalen (avrenning fra omlasting og transport av kull, samt eventuelle utslipp fra vei over breen). I den følgende tekst gis enkort beskrivelse av influensområdene i sjø og på land. Van Mijenfjorden er en glacial fjord på sørvest kysten av Spitsbergen, som skjærer seg inn fra vest mellom Nordenskiöld Land og Nathorst Land (Figur 1). Fjorden er ca. 50 km lang og er avgrenset mot Bellsund i vest med to sund på 12 og 30 meters dyp på begge sider av Akseløya. Akseløya og sundene representerer en terskel mot farvannene utenfor. I selve fjorden finnes en terskel på ca. 45 meters dyp mellom Conwentzodden og Langneset. Største dyp i det ytre bassenget er målt til 112 meter, mens det indre bassenget har et maksimaldyp på 74 meter. Innerst i Van Mijenfjorden finnes den grunne Braganzavågen. Utslipp fra gruvedriften i Svea forgår i hovedsak til den indre delen av fjorden.

3

4

5

6

7

8

9

Figur 1. Kart over Svalbard og Van Mijenfjorden (sort sirkel).

På grunn av Akseløyas beliggenhet og de grunne og trange sundene rundt er vannutskiftningen mellom Bellsund og Van Mijenfjorden relativt dårlig. I begge fjordbassengene er det målt vann med temperatur på under -1 °C, mens vanntemperaturen i vannmassene i Bellsund utenfor Van Mijenfjorden stort sett er positive (Schei et al. 1979). De Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

5

10


1

2

3

lave temperaturene i Van Mijenfjorden kan være med på å gi fjorden et spesielt økosystem. Fjorden kan karakteriseres som et isolert kaldtvannsbasseng påvirket av arktisk vann og med forekomst av arktiske arter (Føyn et al. 2002). Til tross for begrenset vannutskiftning over tersklene er det dokumentert at bunnvannet i begge bassenger er godt oksygenert ved vertikal omrøring og innstrømmende kystvann (Elvehøi et al. 1983). Fjorden preges av ferskvann- og partikkeltilførsel fra breene som ligger inne i fjorden. Som følge av dette er sedimentasjonen høyest innerst i fjorden og avtar betydelig utover mot Bellsund. Lunckefjell ligger mellom Longyearbyen og Svea (Figur 2). Deler av fjellet ligger innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Området hvor den nye gruven planlegges har avrenning til Marthabreen, som igjen drenerer til Reindalen. Marthabreen er en isbre på 18 km². Isbreen fyller dalen mellom Lunckefjellet og Skollfjellet og er 8 km lang. Tykkelsen til Marthabreen er på opp til 160 meter.

4

5

6

7

8 Figur 2. Kart over Svea og Lunckefjell.

9

10

Reindalen er den største dalen på Svalbard. Dalen løper 40 km fra nordøst til sørvest, og dannes av Reindalselva som har sine utspring ved fjellene Glitrefjellet og Slottet, under isbreen Hellefonna. Dalen og elva munner ut på Stormyra i Kaldbukta, som er en bukt i Van Mijenfjorden. Reindalen er også det største og videste av de isfrie dalførene på SentralSpitsbergen. Det relativt konsentrerte elveløpet gjør at store deler av dalbunnen er forholdsvis geologisk stabil og har gitt grunnlag for frodig vegetasjon, spesielt i dalførets nedre og midtre deler. En omfattende beskrivelse av influensområdet på land er gitt av Hagen et al. (2010).

6

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 2.1 Smeltevann fra Marthabreen Som tidligere nevnt tar denne utredningen bl.a. for seg konsekvenser av utslipp av forurenset vann til Marthabreen. Metaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) finnes naturlig i bergforekomster som også inneholder kull, og for å kunne vurdere om gruvedrift har noen effekt på vannforkomster er det viktig å kjenne til den naturlige tilstanden i området før gruvedriften starter. For å kunne vurdere om drift i Lunckefjell får noen konsekvenser for vannforekomstene i Reindalen tok SNSG en prøve av avrenning fra Marthabreen (Øvre Reindalen) i september 2009. Prøven ble analysert for en rekke forbindelser som vist i Tabell 1. Smeltevannet fra breen inneholdt forhøyde nivåer av flere metaller, fosfor og spor av PAH. Som tabell 1 viser tilsvarte nivåene av flere metaller i smeltevannet tilstandsklasse V (Meget sterkt forurenset) i henhold til Statens Forurensningstilsyns (SFTs) klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997). Ved vurdering av miljøtilstand for vannforekomster i Reindalen etter oppstart av drift i Lunckefjell er det viktig å ta hensyn til at vannet i området sannsynligvis inneholder naturlig høye nivåer av bly, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink og jern. Smeltevannet inneholdt også relativt mye fosfor (Tabell 1). Sammensetningen i smeltevann bør imidlertid dokumenteres bedre gjennom analyse av flere vannprøver tatt på ulike tidspunkt gjennom året.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

7


1

2

Tabell 1. Resultater fra analyse av smeltevann fra Marthabreen. Grenseverdier for tilstandsklasse V i SFTs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) er oppgitt der slike finnes. Tilstandsklasse for smeltevannet er oppgitt i parentes. Forklaring av klassegrenser for metaller er gitt under tabellen.

3

4

5

6

7

8

9

Enhet

Smeltevann

Arsen

µg/l

7,7

Bly

µg/l

5,3 (V)

5

Kadmium

µg/l

0,05 (II)

0,4

Kobber

µg/l

6,6 (V)

6

Kvikksølv

µg/l

0,013 (IV)

0,02

Nikkel

µg/l

9,3 (IV)

10

Sink

µg/l

21 (III)

100

Jern

µg/l

27 700 (V)

600

Aluminium

µg/l

17 000

Barium

µg/l

150

Beryllium

µg/l

<2

Kalsium

mg/l

18,8

Kobolt

µg/l

4,6

Selen

µg/l

0,44

Kalium

mg/l

3,4

Magnesium

mg/l

5,2

Mangan

µg/l

241 (V)

Molybden

µg/l

0,40

Natrium

mg/l

6,4

Silisium

µg/l

38 100

Titan

mg/l

1 100

Vanadium

µg/l

59

Wolfram

µg/l

Fosfor

µg/l

161 (V)

Olje, C-10 – C40

mg/l

< 0,10

∑PAH (16 EPA)

µg/l

0,10

Klasse 1 Ubetydelig forurenset

Klasse II Moderat forurenset

Klasse III Markert forurenset

Grenseverdi kl. V - ferskvann

150

50

Klasse IV Sterkt forurenset

Klasse V Meget sterkt forurenset

10 8

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 3 Beskrivelse av mulige utslipp i anleggsfase og avslutningsfase

2

3.1 Anleggsfase Det vil være begrensede utslipp til bre eller sjø i anleggsfasen. Ved etablering av vei, plan- og infrastruktur vil det foregå en del trafikk over Marthabreen. For en fireukerperiode i forkant av utbyggingen (om vinteren, forutsatt at utslaget fra Svea Nord er klart for gjennomferdsel) vil maskiner og dieseltanker sannsynligvis bli fraktet opp til Lunckefjell på slede. Kjøretøyene vil ha en del utslipp til luft. Utslipp til luft er tema for en annen delutredning og behandles derfor ikke i foreliggende rapport. Det vil bli lagret en del diesel ved daganlegget, og fylling av diesel vil forgå lokalt. Dette innebærer en risiko for uhell, f.eks. ved brudd på dieseltanker ved transport eller oppbevaring (for eksempel ved påkjørsel). I anleggsfasen vil 5 maskiner jobbe med etablering av vei og annen infrastruktur (gravemaskin, 2 hjullastere, 2 dumpere). Det er estimert et dieselforbruk på 50 liter/time pr. maskin. Ved bruk av 5 maskiner, gitt 2x10 timers skift gir dette et forbruk på 5 000 liter per døgn (5 m³ per døgn). Anleggsperioden er estimert til 150 dager. Dette gir et totalt dieselbehov på 750 m³ i anleggsfasen. I tillegg vil det gå med ca 50 m³ til drift av aggregat for strøm til anleggsbrakke og lignende. Summert, dieselforbruk i anleggsfasen blir da 800 m3. Maskinene vil også benytte en del olje, som også kan lekke ut ved brudd på slanger og lignende. Et estimat på oljeforbruk for maskinene er 1600 - 2000 liter motorolje i en 150dagersperiode (ved skift per 250 time). I tillegg kommer ca. 100 liter hydraulikkolje per maskin. Dette skiftes ikke i 150-dagersperioden.

3

4

5

6

3.2 Avslutningsfase I avslutningsfasen vil aktiviteten bli omtrent som i anleggsfasen, med maskiner som står for tilbakeføring av masser og nedrigging og transport av utstyr. Et drivstofforbruk i samme størrelsesorden som i anleggsfasen kan derfor forventes.

7

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

9


1 4 Beskrivelse av utslipp i driftsfase 2 4.1 Vann fra gruve

3

4

5

6

7

8

9

10

Når den nye gruva kommer i drift vil det være behov for å transportere en del vann ut fra gruva. Vannet som kommer inn i gruva, kan potensielt ha to kilder. Det ene er driftsvann, det andre er smeltevann. En viktig arbeidsmiljøfaktor i bergverksindustri er støv. For å unngå helseproblemer på grunn av innånding av støv, er tre forhold av stor betydning. Dette er god ventilasjon, bruk av støvmaske og spyling med vann (scrubber) under produksjon for å binde støvet. SNSG har estimert at det vil bli brukt ca. 2 000 liter vann per minutt i gruva i Lunckefjell. Vannet spyles i all hovedsak på kullet som brytes, og mye av det vil derfor binde seg til kullet og kullstøvet. Erfaring fra Svea Nord tilsier driftsklarhet på 60 %, dvs. at det i gjennomsnitt vil bli brukt 1 200 liter i minuttet. Det anslås at ca. en fjerdedel av dette vannet, dvs. 300 liter i minuttet, absorberes av kullet og følger dette ut av gruva. Kullet vil sannsynligvis bli transportert fra gruva til Svea Nord ved bruk av lastebiler. Ved lastebilløsning for kulltransporten, vil noe vann renne av i omlastningene (fra transportbånd ut av Lunckefjellgruva over til lastebil og deretter over på transportbånd i Svea Nord-gruva). Dette er vanskelig å anslå mengden av, men SNSG estimerer at ca. 10 % av det vannet som blir med kullet ut av gruva, dvs. ca. 30 liter i minuttet, renner av til Marthabreen. Over hele året tilsvarer det maksimalt 0,02 * 106 m3. Dette utgjør bare 0,1 % av den antatte smeltevannsmengden fra Marthabreen hvert år (Hagen 2010). Store deler av utslippsvannet vil tilføres breen i vinterhalvåret og da vil det gradvis fryse når det renner ut på den kalde breflata eller ned langs breen og ikke føre til avrenning i vinterhalvåret, men smelte av i sommerhalvåret. I tillegg til driftsvann som pumpes inn i gruva vil noe smeltevann kunne trenge inn i gruva. Dette er tidvis et problem i Svea Nord, men situasjonen i Lunckefjell er veldig annerledes enn i Svea Nord. Hovedfløtsen i Lunckefjellet ligger i en høyde på 500 til 750 meter over havet. Erfaringer fra diamantboringer viser at permafrosten strekker seg fra overflaten helt ned til hovedfløtsen i hele området hvor gruvedrift planlegges (Jochmann 2009). Lunckefjellet er dekket av mindre breer, som alle har en kald basis, dvs at de er gjennomfrosset. Det finnes ingen innsjøer eller elver på Lunckefjellet. I Svea Nord, som ligger under tykkere breer, er det tidvis (spesielt i sommermånedene) store utfordringer knyttet til inntrenging av store mengder smeltevann fra breen. I Lunckefjellet er det ikke flytende vann i bergsonen mellom det aktive laget på overflaten (som tiner i sommeren) og kullfløtsen. Smeltevannet som dannes på Lunckefjellet om sommeren er for lite til å danne store bekker, elver eller innsjøer. Smeltevannet som dannes har derfor ikke energi nok til å smelte seg nedover gjennom mulige sprekkesoner og inn i en gruve. Når en kullfløts blir drevet ut vil det imidlertid dannes sprekker over det laget som tidligere inneholdt kull. Bergmassene over vil etter hvert sige ned og sprekke opp. Med en fløtsmektighet av opp til 2 meter vil sprekkesonen gå ca. 20 til 50 meter oppover. Det er mulig at noen sprekker fortsetter helt opp til overflaten, spesielt i de områdene hvor overdekningen er liten, dvs. i den nordligste delen av Lunckefjellet. Her er det teoretisk mulig at smeltevann kan trenge inn i det utdrevne gruveområdet. Siden vannmengden som er tilgjengelig fra overflaten er svært liten vil denne mulige vanntilførselen også være liten. Med stor sannsynlighet vil vannet fryse på veien gjennom fjellsprekker før det når selve gruva (Jochmann 2009).

10

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 Smeltevannet som trenger inn i gruva og driftsvannet vil kunne komme i kontakt med kjemikalier. Vannet som ikke kommer ut med kullet, renner ut eller må pumpes ut (ca. 900 l tilført vann per minutt + eventuelt smeltevann). I henhold til dagens planer vil dette vannet bli ført i rør over breen og dreneres ut via Svea-Nord gruva, på samme måte som vannet som i dag transporteres ut av Svea Nord (dog i mye større mengder enn det som vil bli tilfelle fra Lunckefjell). Driftsvannet (inkludert eventuelt smeltevann) vil kunne påvirke området Marthabreen, Reindalen/Reindalselva og Van Mijenfjorden. Konsekvensene av utslipp av driftsvann vil være avhengig av partikkelinnholdet i vannet og av den kjemiske sammensetningen. Vannet vil inneholde en del tungmetaller og PAH fra berggrunnen (naturlig forekommende i kullholdig berggrunn, Tabell 1) og kan også inneholde en del petroleumsprodukter og kjemikalier som benyttes i gruva.

4.2 Kjemikalier Det benyttes en del kjemikalier og petroleumsprodukter i gruva. Kjemikaliene skal i prinsippet ikke komme i kontakt med vann eller lekke ut slik at de kommer ut i miljøet. Det er imidlertid vanskelig å hindre at det vil skje en og annen lekkasje fra en hydraulikkslange eller lignende, slik at begrensede mengder olje og/eller kjemikalier vil kunne lekke ut og forurense driftsvannet/smeltevannet. SNSG har utarbeidet en liste som viser forbruk av petroleumsprodukter og andre kjemikalier i Svea Nord (se Vedlegg 1), og det antas et tilsvarende forbruk i Lunckefjell. Ulike oljetyper (hydraulikkolje, motorolje, gearolje) som benyttes i maskinene inne i gruva, samt til maskiner og kjøretøy utenfor, utgjør størsteparten av de tilførte kjemikalier. For eksempel er forbruket av hydraulikkolje på ca. 60 000 l/år. All olje som skiftes ut transporteres til miljøstasjon i Svea og fraktes deretter til mottaksanlegg på fastlandet, så oljeforbruket sier ikke noe om hvor mye som kommer ut i miljøet. Lekkasjer fra kabler og lignende på maskiner og kjøretøy kan forurense driftsvannet i gruva eller området ved transportvei, men mengdene som lekker ut vil være små. Dette fordi hver maskin/hvert kjøretøy i utgangspunktet ikke inneholder store mengde olje. Andre kjemikalier som benyttes er ulike typer frostvæsker, smørefett, løsemidler (white spirit, rødsprit) og lim. En oversikt over kjemikalier er gitt i Vedlegg 1. For hvert av produktene er økotoksikologiske egenskaper, samt nedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering vurdert. Petroleumsproduktene som benyttes er ikke vannløselige, har relativt lav giftighet overfor vannlevende organismer og regnes som nedbrytbare, selv om nedbrytningstiden i naturen vil være lang. De fleste petroleumsproduktene inneholder stoffer som kan bioakkumuleres (dvs. akkumuleres i organismer som eksponeres) (Vedlegg 1). Enkelte produkter, for eksempel løsemidler regnes som toksiske overfor vannlevende organismer (Vedlegg 1). Selv om de fleste av de anvendte produktene har relativt lav toksisitet skal de ikke slippes ut via kloakk eller driftsvann. Det vil derfor være viktig å ha fokus på oppsamling i forbindelse med uhell (se Vedlegg 1) for å forhindre at kjemikaliene vaskes ut med driftsvann. Videre er det viktig at bruk av kjemikalier vurderes kontinuerlig, slik at unødig bruk unngås og slik at miljøskadelige stoffer kan skiftes ut med mer miljøvennlige når slike finnes (substitusjonsplikten). Substitusjonsplikten framgår av Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester. Plikten er også spesielt lovfestet for Svalbard, gjennom svalbardmiljøloven § 10. SNSG har en egen instruks for oppfølging av substitusjonsplikten. Instruksen bygger på lovverket og SFTs veileder til oppfølging av substitusjonsplikten.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

11


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Systemet for gjennomføring av plikten i SNSG er det nettbaserte ECOonline. Selskapet har derigjennom et stoffkartotek med HMS-datablad for samtlige stoffer som benyttes/finnes i bedriften. Alle stoffer har sikkerhetsdatablad, dvs. informasjon som beskriver et stoffs egenskaper, farepotensial og hvilke tiltak det bør omgis av. Opplysningene om kjemikalier gitt i vedlegg 1 bygger i hovedsak på informasjon fra datablad. Alle nye kjemikalier eller helseskadelige produkter legges inn i ECOonline når de kjøpes inn til selskapet. Hver rekvirerende avdeling er ansvarlig gjennom avdelingsleder for å legge produktet inn lokalt under sin avdeling ved nyanskaffelse. I tillegg til å vurdere risiko/substitusjon ved anskaffelse av et nytt produkt, foretas en vurdering om substitusjon av eksisterende produkter hvert tredje år av avdelingsleder. Substitusjonsvurderingene dokumenteres i ECOonline. Risikovurdering i ECOonline baseres på skadepotensial og bruksfrekvens i avdelingen. Risikovurderingen består i å vurdere sannsynligheten for at skade kan oppstå og det mulige omfanget av den. Risikoen avhenger av hvilke helse- og miljøfarlige egenskaper produktet har, hvordan produktet brukes, hvor store mengder som blir brukt og i hvilken grad bruk fører til spreding av stoffer. Vurderingen omfatter hele produktets livsløp – ved produksjon, ved bruk og i avfallsfasen. Dersom SNSG kan nå sitt mål like godt og uten urimelig forhøyet kostnad eller ulempe med en mindre farlig kjemikalie, uten bruk av kjemikaliet eller med en annen metode, substitueres produktet. 4.2.1 Kjemiske analyser av driftsvann/smeltevann fra Svea Nord Ettersom Lunckefjell enda ikke er i drift er det ikke mulig å analysere driftsvann derfra. Stokkan (2007) analyserte imidlertid en del vannprøver tatt fra ulike steder i Svea Nord i 2005 og 2006 for utvalgte metaller, PAH og olje. Resultater av analyser av vannprøver tatt i utslipps- tunnelen viser moderate nivåer av tungmetaller, moderate til høye nivåer av PAH og lave nivåer av oljeforbindelser. Prøvene ble tatt etter brannen i gruva, som skjedde i august 2005, i perioder hvor det ikke var drift i gruva og hvor stoffer og gasser generert av brannen og slukkingen gjorde miljøet i gruva spesielt. Resultatene fra denne undersøkelsen gir derfor meget sannsynlig data som ikke er representative for en normal driftssituasjon. SNSG har også selv tatt vannprøver fra driftsvannet fra Svea Nord. Et eksempel på analyseresultater fra en slik analyse er gitt i Tabell 2. Analysen som er vist i Tabell 2 er gjennomført på filtrert vann, slik at partikler og oppløst fraksjon er analysert hver for seg. Det finnes ingen klassifiseringssystemer for industrielt prosessvann, som for eksempel driftsvann fra gruver. SFT har utarbeidet klassifiseringssystemer for vurdering av vannkvalitet i resipienter (ferskvann og marint) (Andersen et al. 1997; Bakke et al. 2007). Disse er utarbeidet for ufiltrert vann, og er derfor ikke mulig å benytte for en filtrert vannprøve. Vannet og partiklene fra gruva slippes imidlertid ut i sjø, og ved å sammenligne nivåene av metaller i tørrstoffet med grenseverdier for marint sediment (Bakke et al. 2007) kan man danne seg et bilde av hvor høye nivåene er (Tabell 2). Som vist i Tabell 2 tilsvarte konsentrasjonene av metaller i fast stoff tilstandsklasse I for marine sedimenter. Som tidligere nevnt fortynnes driftsvannet fra Svea Nord gjennom store deler av året kraftig som en følge av stor innstrømming av smeltevann. Resultatene fra analyse av driftsvann fra Svea Nord vil således trolig ikke være representative for en normal driftssituasjon i Lunckefjell. For å få en prøve som kan være representativ for den planlagte driften i Lunckefjell ble det tatt en vannprøve i tunellen hvor vannet pumpes ut av Svea Nord gruva i april 2009. Prøven ble tatt på et tidspunkt med lite eller ingen smeltevannsgjennomstrømming i gruva, slik at vannet som kom ut i det aller vesentligste var driftsvann. Som tidligere nevnt vil dette være situasjonen som forventes i Lunckefjell (dvs. lite innblanding av smeltevann).

12

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 Prøven ble tatt av personell fra SNSG og analysert av Eurofins. Resultatene fra analysen er vist i Tabell 3. Denne vannprøven ble ikke filtrert før analyse, så resultatene sier noe om hva som faktisk kommer ut med driftsvann/smeltevann fra gruva. Driftsvann vil fortynnes så snart den kommer ut i resipienten og klassifiseringssytemene for resipienter vil derfor være svært strenge for vurdering av nivåer i driftsvann. For å få et bilde av hvordan nivåene i driftsvann er likevel grenseverdier for tilstandsklasse V (Svært dårlig miljøtilstand) oppgitt for ferskvann og sjøvann i Tabell 3. Tilstandsklasse for ufortynnet driftsvann er oppgitt i parentes bak grenseverdien. Driftsvannet er ferskvann som tar opp en del salter fra berggrunnen under prosessen, og det slippes ut i sjø. Dette er årsaken til at grenseverdier for både ferskvann og sjøvann er oppgitt. Som tabellen viser tilsvarer metallkonsentrasjonen tilstandsklasse III – V for ferskvann og tilstandsklasse II – IV for sjøvann. Så vidt vi kjenner til er det ikke utført analyser av vann fra Van Mijenfjorden, så det er ikke mulig å vurdere hvor raskt fortynningen skje og hva nivåene er i resipient. På grunn av stor fortynning i sjøen vil nivåene i resipient raskt fortynnes med økende avstand fra utslippspunktet.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

13


1

2

Tabell 2. Analyseresultater fra analyse av vannprøve fra Svea Nord (avrenning), august 2002. Venstre del av tabellen viser nivåer i partikler filtrert ut fra vannprøven, mens høyre del viser nivåer i filtrert vann. Tilstandsklasser for marine sedimenter (Bakke et al. 2007) er oppgitt i parentes bak nivå i fast stoff for stoffer der klassifiseringsgrenser eksisterer.

3

4

Fast stoff

Enhet

Vann

Enhet

Tørrstoff (TS)

99,7

%

-

-

Svovel

2 100

mg/kg ts

-

µg/l

Sink

82 (I)

mg/kg ts

46

µg/l

Kobber

16 (I)

mg/kg ts

8,7

µg/l

Krom

19 (I)

mg/kg ts

0,23

µg/l

Nikkel

12 (I)

mg/kg ts

1,4

µg/l

Bly

8,5 (I)

mg/kg ts

1,2

µg/l

Kadmium

0,24 (I)

mg/kg ts

0,081

µg/l

8,8

g/kg ts

13

mg/l

5 100

mg/kg ts

0,88

mg/l

Mangan

303

mg/kg ts

1,7

µg/l

Kalium

4,7

g/kg ts

4,3

mg/l

Fosfor

0,65

g/kg ts

-

Kobolt

10

mg/kg ts

0,98

µg/l

12 000

mg/kg ts

180

µg/l

Natrium

1,7

g/kg ts

147

mg/l

Vanadium

50

mg/kg ts

-

Molybden

9

mg/kg ts

22

µg/l

3,3 (I)

mg/kg ts

0,99

µg/l

Barium

260

mg/kg ts

130

µg/l

Beryllium

0,85

mg/kg ts

< 0,1

µg/l

Selen

1,9

mg/kg ts

< 0,5

µg/l

< 0,05 (I)

mg/kg ts

< 0,1

µg/l

Silisium

620

mg/kg ts

2 800

µg/l

Tinn

1,4

mg/kg ts

< 0,1

µg/l

Titan

1 000

mg/kg ts

< 0,05

mg/l

Wolfram

< 0,5

mg/kg ts

0,32

µg/l

Kalsium Magnesium

5

Aluminium

6

Arsen

7

Kvikksølv

8

9

10

Konsentrasjonene av de ulike grunnstoffene/forbindelsene vil selvfølgelig variere over året, bl.a. avhengig av mengden smeltevann som iblandes driftsvannet og kjemikaliebruk. For å kunne estimere totalt bidrag fra gruvedriften må flere vannprøver analyseres. Det er også viktig å vurdere det naturlige innholdet av ulike forbindelser i vannet som renner fra Marthabreen og ut i Van Mijenfjorden (se Tabell 1). Dette vannet inneholder en del metaller,

14

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 forsfor og spor av PAH. Driftsvannet fra gruva noe har høyere konsentrasjoner av de fleste metaller, samt av oljeforbindelser og PAH (Tabell 3). Tabell 3. Analyseresultater fra analyse av ufiltrert vannprøve fra Svea Nord (avrenning), april 2009. Grenseverdier for tilstandsklasse V i SFTs veiledere for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) og fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007) er oppgitt der slike finnes. Tilstandsklasse for driftsvannet er oppgitt i parentes. I kolonnen til høyre er analyseresultater fra analyse av smeltevannsprøve fra Marthabreen oppgitt. Enhet

Vann, Svea Nord

Arsen

µg/l

5,1

Bly

µg/l

11

Kadmium

µg/l

Kobber

Grenseverdi kl. V - ferskvann

Grenseverdi kl. V - sjøvann

Smeltevann fra bre

85 (III)

4,7

5 (V)

28 (IV)

5,3

0,10

0,4 (III)

15 (II)

0,05

µg/l

26

6 (V)

7,7 (IV)

6,6

Krom

µg/l

23

50 (IV)

360 (III)

Kvikksølv

µg/l

0,02

0,02 (IV)

0,14 (II)

0,013

Nikkel

µg/l

20

10 (V)

120 (IV)

9,3

Sink

µg/l

168

100 (V)

60 (IV)

21

Jern

µg/l

12 700

27 700

Aluminium

µg/l

15 700

17 000

Barium

µg/l

403

150

Beryllium

µg/l

< 2,0

< 2,0

Kalsium

mg/l

42

18,8

Kobolt

µg/l

9,5

4,6

Selen

µg/l

1,4

0,44

Kalium

mg/l

12

3,4

Magnesium

mg/l

9,5

5,2

Mangan

µg/l

190

241

Molybden

µg/l

20

0,40

Natrium

mg/l

440

6,4

Silisium

µg/l

25 800

38 100

Tinn

µg/l

1,2

Titan

mg/l

113

1 100

Vanadium

µg/l

51

59

Wolfram

µg/l

Fosfor

µg/l

218

161

Olje, C-10 – C40

mg/l

6,1

< 0,10

∑PAH (16 EPA)

µg/l

5,9

0,10

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 15


1 4.3 Kloakk og gråvann

2

3

4

5

6

7

8

9

Det planlegges et begrenset daganlegg i Lunckefjell. Infrastruktur i Svea vil bli benyttet til boligformål, kontorer mm. For kloakk vil samme system som i Svea Nord bli benyttet, dvs. toaletter som bruker lite vann, og som er tilknyttet tanker. Tankene tømmes med jevne mellomrom av vakuumbil. SNSG estimerer at bemanningen i gruva i Lunckfjell vil være ca. 83 personer til enhver tid. Ut i fra dette har de beregnet en tank på 3 m3, som tømmes en gang hver tredje uke. Tømmingsfrekvensen er satt noe hyppigere enn i Svea Nord for å imøtekomme antatt økning i personell som bruker anlegget, og for å ha en buffer for eventuell vanskelig værsituasjon over Marthabreen. Et mulig alternativ for daganlegget ved Marthabreen kan være vanlige vannklosetter tilknyttet septiktank med slamavskiller. Avrenning av forurenset vann fra slamavskilleren kan gå i breen, men vil mest sannsynlig gå i røret som vannet fra gruva pumpes ut gjennom. Dette vannet skal i utgangspunktet gå ut av Svea Nord på samme måte som nå. Gråvann fra utslagsvasker vil i hovedsak komme fra vask av hender og lignende. Det legges ikke opp til dusj ved Lunckefjell, da det er garderobe/dusjanlegg i Svea. Gråvann vil kunne slippes ut i breen eller knyttes til avløp for gruvevann. I tillegg vil det være behov for vann til vask av maskiner før service/reparasjoner. Dette vil omfatte gruvemaskiner som er ute til service/reparasjon, maskin(er) for snørydding/vei vedlikehold over Marthabreen, samt biler som benyttes til transport av kull over bre. Estimert antall anleggsmaskiner for kulltransport er 4 dumpere og 1 hjullaster for opplasting. Spillvann fra vaskehaller vil inneholde oljerester, kullstøv mm. Dette vannet vil gå fra fast spyleplass/verksted med vannoppsamling, via oljeavskiller. Utskilt olje og spillolje fra verksted skal tømmes/oppbevares i tanker som vil være egnet for sikker transport til miljøstasjonen i Svea, hvor oljen oppbevares i containertanker. Tømmingen skal gjennomføres i henhold til rutiner for oljeutskillere, slik at det ikke oppstår fare for forurensing pga. overoppfylling. Oljeutskillere har nivåalarm og inspiseres i tillegg regelmessig manuelt som sikkerhetsforanstalting. Det skal tas regelmessig vannprøver av avløpsvannet etter utskillingen.

4.4 Avfall Både gruvedrift og bosettingen i Svea genererer avfall, som må ivaretas på en miljømessig forsvarlig måte. SNSG opplyser at de forventer at avfallsproduksjonen ved drift i Lunckefjell vil være omtrent som den er ved dagens drift i Svea Nord. Aktivitetene i gruva og ved daganlegget i Lunckefjell vil være de samme som de som pågår i Svea Nord. Drift i Lunckefjell vil imidlertid innebære en del mer lastebiltransport og lengre maskintransport. Dette vil generere noe mer bruk av olje. Til gjengjeld vil produksjonen være lavere enn den har i de siste årene i Svea Nord. Dette vil gi seg utslag i redusert avfallsproduksjon og transport i Svea. Lavere mektighet i gruva i Lunckefjell fører til mindre bolting, og dette gir bl.a. mindre farlig avfall (lim). I Tabell 4 gis en oversikt over avfallsproduksjonen i Svea de siste 5 år. I oversikten benyttes omregningsfaktor fra volum til vekt oppgitt av Statistisk sentralbyrå. Jern og stål regnes ikke som avfall, siden det samles opp, selges og skipes til oppkjøpere. Farlig avfall (Tabell 5) samles opp og leveres til godkjet deponi på fastlandet.

10 16

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 Tabell 4. Statistikk over avfallsproduksjon i Svea (kilde: SNSG). Alle tall oppgitt i tonn. Tallene innrapportert til Sysselmannen hvert år. Husholdningsavfall Næringsavfall Lagt på deponi

Lagt på deponi

2005

*

172

2006

*

2007

Trevirke *

Farlig avfall

Totalt

Eksportert

2

Rapportert

90

262

90

208

61

269

61

*

185

10

195

10

2008

11

34

88

133

88

2009

8

41

31**

146

39

66

3

*Til og med 2008 inngikk husholdningsavfall og trevirke i kategorien ”næringsavfall” ** Se Tabell 5 under for levert mengde farlig avfall + spillolje for 2009 Husholdningsavfall: avfall fra messa, hybelhus, oppholdsrom osv. Næringsavfall: avfall fra gruve, verksteder, infrastruktur. Trevirke: alt rent trevirke Farlig avfall: avfall som er definert som ”farlig avfall” iht. avfallsforskriften

4

Tabell 5. Oversikt over farlig avfall, inkl. spillolje, som ble levert til godkjent mottak på fastlandet i 2009. Vare Spillolje

67 765

Olje fra utskiller

3 309

Oljeforurenset masse (inkl. sandfang)

7 557

A-B-C-væske

3 221

Oljefilter

3 092

Maling flytende/fast

634

Spraybokser

207

Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand

3 082

Uorganiske løsninger og bad

2 418

Stoffer m/isosynater, spraybokser Org. lab. kjemikalier Annet uspesifisert avfall Til sammen

5

Mengde (kg)

6

7

150 6 450 517 98 402

8

Under drift av Lunckefjell vil SNSG fortsette sitt innarbeidede avfallshåndteringssystem på samme måte som for Svea Nord og Svea samfunn ellers. Containere for kildesortering vil plasseres på strategiske punkter i gruva og i daganlegget. Containerne i Lunckefjell vil tømmes regelmessig, og avfallet transporteres til miljøstasjonen i Svea. Avfallet – særlig farlig avfall – må transporteres på en sikker måte, slik at det ikke skal oppstå fare for forurensing. Etter at avfallet er samlet inn fra de forskjellige stedene i Svea og Lunckefjell skal det fraktes til behandling på miljøstasjonen i Svea. Farlig avfall og kildesortert avfall (med unntak av trevirke som kan gjenbrukes) skal sendes til mottak på fastlandet. Skrapmetall skal samles opp og sendes til fastlandet i større forsendelser. Matavfallet som kan kvernes på messa skal Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

17

9

10


1

2

3

4

fortsatt gå i avløpet sammen med kloakk. Restavfall som ikke kan kildesorteres, har til nylig gått på eget deponi i Svea, men fra 2010 vil dette bli kvernet, pakket og sendt til fastlandet. En oppdatert, helhetlig avfallsplan er under utarbeidelse i SNSG og vil være ferdig innen første halvdel av 2010. Avfallsbehandlingen skal gjennomføres på en slik måte at negative effekter på ytre miljø i Svea eller omkringliggende området ikke oppstår. Rutinene som legges opp ved drift i Lunckefjell synes å være gode nok til at målsettingen kan oppnås. Konsekvenser av avfallsproduksjon eller behandling er derfor ikke vurdert videre i foreliggende utredning.

4.5 Trafikk Trafikksituasjonen vil domineres av den valgte transportløsningen for kullet – lastebiltransport. Ved produksjon av ca. 2 mill tonn og lastebiltransport over Marthabreen forbrukes 0,3 liter diesel pr. tonn kull, dvs at det årlige dieselforbruket er estimert til 600 m3. I tillegg til kjøretøyene vil et forvarmingsanlegg for gruva forbruke en del diesel (aggregat ved gruva). Forvarmingsanlegg til ventilasjonen i gruva slik det er beregnet og foreslått vil ha et årlig dieselforbruk på ca. 750 m3. Forbrenning av fossilt brensel vil føre til utslipp til luft. Luftutslipp vurderes ikke videre her ettersom det er tema for en egen utredning.

5

6

7

8

9

10 18

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 5 Konsekvensvurdering 2 5.1 Marthabreen/Reindalen 5.1.1 Transport Marthabreen og Reindalselva vil kunne påvirkes av utslipp fra kjøretøyer (fortrinnsvis uhellsutslipp) og av utslipp direkte fra den planlagte gruva (driftsvann) eller fra kulltransport (kullstøv og driftsvann). Det planlegges anlagt en vei over Marthabreen. I anleggsfasen vil det foregå en del transport av utstyr og diesel (tanker) over breen. Trafikken vil påvirke villmarkskvaliteten innenfor deler av et område som til nå har vært motorferdselsfritt. Trafikken mellom Longyearbyen og Svea går i dag gjennom Reindalen, men det er i dag ingen trafikk over Marthabreen. Safetec har gjennomført en risikoanalyse for uhellsbetingede utslipp i forbindelse med driften i Svea (Haugen et al. 2004). De konkluderer med at det er en relativt høy risiko for små utslipp av diesel og spillolje fra lagringstanker ettersom noen av disse er utsatt for påkjørsler. Resultatene fra denne risikovurderingen vil være relevante i forhold til drift i Lunckefjell ettersom infrastrukturen i Svea vil bli benyttet ved drift i ny grave. Drift i Lunckefjell vil imidlertid også innebære etablering av et daganlegg ved gruveinnslaget. Her vil bl.a. drivstoff til kjøretøy/maskiner som benyttes i gruva lagres, og eventuelle uhell vil kunne føre til utslipp til Marthabreen. Ved etablering av lagringstanker i Lunckefjell bør det derfor gjennomføres tiltak for å begrense risiko for påkjørsler og eventuelt for å begrense utslipp ved eventuell skade (for eksempel plassering i oppsamlingskar). Trafikk og transport over breen innebærer også en viss risiko for utslipp av petroleumsprodukter i forbindelse med uhell, både fra drivstofftanker og fra containere med oljeholdig avfall. Med den lave trafikktettheten som påregnes må imidlertid denne risikoen sies å være lav. Olje eller diesel som slippes ut på breen vil bli absorbert i snø og is og nedbrytningen vil være langsom. I smelteperioder vil dieselen kunne frigjøres og transporteres med smeltevann. Noe av smeltevannet vil renne innover i Nordenskiöld Land nasjonalpark via Reindalselva. Her vil oljen kunne tas opp av vannlevende organismer eller tilgrise fugl og pattedyr. Konsekvenser av avrenning til Reindalen er vurdert i en egen utredning som utarbeides av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Oljeholdig vann som slippes ut vil i teorien også kunne forurense grunnvannet. Svalbard har imidlertid arktiske miljø med en middeltemperatur på -5 °C, og relativt lite nedbør. Området har permafrost. De hydrogeologiske prosesser og mekanismer i området foregår i lag som ligger over og under permafrosten. Permafrosten strekker seg fra tilnærmet 0 meter til 300 meter og begrenser infiltrasjonen mellom lagene. Dette betyr at risiko for forurensning av grunnvann er mye mindre på Svalbard enn i områder hvor det ikke er permafrost. Ved transport med lastebil vil en del kullstøv kunne legge seg på breen. Støvavsetning vil igjen kunne føre til økt smelting og derved endringer av breens overflate. Støvproblematikkene utredes av Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) (Tønnesen 2009) og belyses derfor ikke videre her.

3

4

5

6

7

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

19


1 5.1.2 Driftsvann

2

3

4

Kullet vil også inneholde driftsvann, og noe av dette vil lekke til bre fra kulltippen i påvente av transporten (anslått til ca. 30 l/min). Driftsvannet som følger med kullet vil sannsynligvis ikke inneholde oljeprodukter eller kjemikalierester, ettersom kullet vil gå rett fra brytningsstedet og over på transportbånd inne i Lunckefjell-gruva. Vannet som renner ut i breen vil derfor bare ha vært i kontakt med kullet. Driftsvannet vil absorberes av breen i fryseperioder, og frigjøres til Reindalselva i smelteperioder. Med smeltevannet følger mye grus og stein og finere partikler. Partikler i driftsvannet vil blande seg med disse naturlige partiklene, slik at konsentrasjonen av PAH og metaller fortynnes. Noe av det partikulære materialet vil avsettes langs elveløpet, mens noe vil avsettes i elvedeltaet. Analyser av driftsvann og smeltevann fra Marthabreen viser at konsentrasjonen av metaller og PAH er en del høyere i driftsvannet enn i smeltevannet, selv om nivåene i smeltevann er mye høyere enn det som vanligvis vurdres som bakgrunnsnivåer i ferskvann. PAH og metaller som forligger i kullstøv er imidlertid lite biotilgjengelig (NGI 2006) og vil derfor utgjøre en liten risiko for vannlevende organismer. 5.1.3 Kloakk og gråvann

5

6

7

Vann fra septiktank for kloakk og gråvann vil sannsynligvis bli ført sammen med driftsvann fra gruve til Svea Nord, og derfra videre ut i Van Mijenfjorden. En alternativ løsning er at dette vannet slippes ut i breen. Vannet fra verksted, vaskehall og lignende går gjennom en oljeavskiller før det slippes ut og en septiktank vil holde tilbake mye av det organiske innholdet i kloakkvann. Utslipp av vann som inneholder organisk karbon til breen og videre til Reindalselva vil neppe utgjøre et stort problem. Næringsstoffene vil raskt fortynnes i det næringsfattige vannet som kommer fra breen og vil i liten grad endre produksjonen i elva. Hvis oljeholdig vann slippes ut vil tilsvarende problemstillinger som beskrevet ovenfor for driftsvann være aktuelle. Kloakkvann og gråvann vil imidlertid utgjøre små mengder sammenlignet med driftsvann fra gruve, og den beste løsningen vil være å føre vannet til sjø sammen med driftsvannet.

5.2 Van Mijenfjorden 5.2.1 Driftsvann Eventuelle miljømessige problemstillinger knyttet til utslipp av driftsvann til sjø kan være:

8

9

Økt turbiditet (uklart/grumsete vann) vil føre til redusert lysnedtrengning

Store partikkelmengde i vannmassen vil irritere gjeller hos fisk og andre dyr som respirerer ved gjeller

Partikler fra utslippet vil henge fast i slim og legge seg på overflaten av alger og fastsittende dyr (skjell, sjøanemoner, rur).

Opphopning av uorganiske (uten næringsverdi) partikler på havbunnen vil føre til dårligere næringstilgang både for filtrerende og sedimentspisende bunndyr. Dette vil føre til utarming av faunaen og redusert biologisk mangfold.

Dersom avgangen inneholder miljøskadelige stoffer vil disse kunne vaskes ut og medføre kontaminering av både sedimenter og marine næringskjeder.

10 20

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 Vannet som kommer ut fra gruva vil inneholde en del kullpartikler. Noen av partiklene kan pga. sin form ha et visst skadepotensiale overfor marine organismer. Kullpartikler kan enten komme fra erodert berggrunn eller fra utvinningen i gruva. Naturlig eroderte partikler vil være avrundet i fasongen, og vil således være mindre skadelige for marine organismer såfremt tettheten ikke blir for høy. Partikler som kommer fra drift på strossa kan imidlertid være skarpe og flisete. Fisk og andre vannlevende dyr puster ved hjelp av gjeller. Høye partikkelmengder kan irritere det tynne vevet som gjeller består av, mens skarpkantede partikler og spikler kan punktere gjellevev. Irritasjon av gjeller fører til slimdannelse og nedsatt funksjon (Kruuse-Meyer 2006). Dette er imidlertid en effekt som er dårlig undersøkt. Frittlevende organismer som fisk kan unnvike områder med mye partikler. En slik tvunget forflytning (vandring) vil kunne ha en negativ påvirkning på fødetilgang (matsøk) eller vandring mot gyteplasser. Mange fastsittende alger er omgitt av et slimlag som beskytter mot nedbeiting, sopp og påvekstorganismer. Dette slimlaget vil fange og holde tilbake partikler som finnes i vannmassen. På grunn av isskuring og lignende er det lite alger i littoralsonen i Van Mijenfjorden, så denne problemstillingen vil være mindre viktig i dette området. På dypere vann kan tildekking være en aktuell problemstilling. I de dypere deler av vannsøylen vil fisk, reker og dyreplankton (krill, maneter) bli eksponert for partiklene. På bunnen er det bunnfauna og bunnlevende fisk som vil bli eksponert. Plankton er organismer hvis egenbevegelse er ubetydelig sammenlignet med vannbevegelsen, og som derfor er prisgitt de overordnede bevegelsesmønster i vannmassen. Plankton kan, i motsetning til fisk, vanskelig aktivt unnvike ugunstige miljøforhold. Er de drevet inn i et område med eksempelvis mye partikler vil de forbli eksponert for partiklene inntil disse synker ut. Det er gjennom flere studier vist at produksjonen av dyreplankton går ned når turbiditeten øker. De fleste studier er gjort i ferskvann, men prinsippene kan relativt enkelt overføres til marine forhold. Det antas imidlertid ikke at den fysiske tilstedeværelse av partiklene vil påvirke plankton samfunnet i Van Mijenfjorden i målbart omfang. Planktoniske organismer som skades vil raskt erstattes av nye dersom det påvirkede området ikke er for stort. Bunnfaunaen lever av organiske partikler som synker ned fra den overliggende vannsøyle. Bunndyrene mottar både organisk materiale produsert i havområdet/fjorden gjennom fotosyntesen og materiale som tilføres fra land med elver, is eller utslipp (kloakk, oppdrett). Ved stor tilførsel av uorganiske partikler må bunndyrene filtrere/innta større mengder partikler med et lavere næringsinnhold, noe som medfører økt energibruk til ernæring. Dette fører igjen til mindre overskudd til vekst og reproduksjon og dermed redusert mengde av bunndyr. Bunndyr er mat for bunnfisk som torsk, hyse og flyndre. Færre bunndyr betyr mindre mat for disse fiskearter. Den indre delen av Van Mijenfjorden er imidlertid sterkt påvirket av partikler som vaskes ut fra isbreer, og den naturlige tilførselen av uorganiske partikler er sannsynligvis mye større enn tilførselen som skjer via utslipp fra gruvedriften. Undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Van Mijenfjorden viser at artsmangfoldet er redusert i de indre deler av fjorden (Trannum et al. 2003). De siste resultatene fra overvåking i Van Mijenfjorden viser at diversiteten har økt i hele området siden 2001 (Velvin et al. 2008), dvs. i samme perioden som driftsvann har blitt sluppet ut fra Svea Nord. I de siste bløtbunnsundersøkelsene er artsmangfoldet meget bra utenfor Akseløya, godt for tre stasjoner midt i fjorden og mindre godt for to stasjoner utenfor utskipningskaia ved Kapp Amsterdam (Velvin et al. 2008). Det ser derfor ut til at bløtbunnsfaunaen i Van Mijenfjorden er lite påvirket av gruvevirksomheten i Svea. Unntaket her er området like ved utskipningskai, som er påvirket av båttrafikk, mudring, lasting av kull mm (Stokland et al. 2001; Velvin et al. 2008). Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

21

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Ved mange typer utslipp er utlekking av miljøskadelige stoffer en sentral problemstilling. Det kan argumenteres at i foreliggende tilfelle består utslippet i hovedsak av vann iblandet partikler fra berggrunnen, som naturlig ville ha oppstått i løpet av noen millioner år. Erosjon av fjell til silt/leire partikkelstørrelse er imidlertid en prosess som naturlig forløper uhyre langsomt. Metaller, PAH eller andre stoffer med miljøskadelige egenskaper vil naturlig frigis uhyre langsomt. Gruvedriften tilgjengeliggjør momentant en stoffmengde som tilsvarer mange millioner års naturlige utvasking og omsetning, og utgjør derfor et tidsmessig konsentrat av påvirkning på dyre- og plantelivet i fjorden. Driftsvannet fra gruvedriften inneholder PAH og en del metaller i betydelig høyere konsentrasjoner enn det som finnes naturlig i Van Mijenfjorden. Disse stoffene er imidlertid meget sterkt bundet til kullpartikler. Utlekkingstester gjennomført med kull fra Svalbard (NGI 2006) viser at utlekkingspotensialet fra kullet er svært lavt, dvs. at både metaller og PAH er så sterkt bundet i kull at det ikke lekker ut og således ikke er biotilgjengelig. Driftsvann kan i noen tilfeller også inneholde petroleumsprodukter (hovedsakelig mineraloljer med lav giftighet) og kjemikalier som benyttes i gruva. De fleste stoffene har lav toksisitet overfor vannlevende organismer, og de brytes ned i naturen (regnes ikke som persistente), selv om nedbrytningstiden for enkelte forbindelser er relativt lang (Vedlegg 1). Flere forbindelser (fortrinnsvis hydrokarbonene) er til en viss grad bioakkumulerbare, dvs. at de akkumulerer i organismer som eksponeres for dem. Bioakkumulering kan føre til at organismer oppnår høye konsentrasjoner hvis de eksponeres over tid, noe som kan føre til at negative effekter oppstår. Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og vil kunne forstyrre oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord. Mineralolje som drenerer ut i Van Mijenfjorden vil sannsynligvis raskt fortynnes, slik at skadepotensialet overfor vannlevende organismer blir begrenset. Hvis mengdene blir store, hvilket er meget usannsynlig ettersom hver enhet har begrensede mengder, kan det imidlertid dannes en oljefilm ved utslippspunktet. Dette vil kunne føre til tilgrising av fugler som oppholder seg der. Det bør derfor være sterk fokus på å forhindre at oljeprodukter eller andre kjemikalier som benyttes i gruva skylles ut med driftsvann. Dette kan oppnås ved å ha oppsamlingsmateriale (for eksempel bark eller absorberende matter) tilgjengelig, slik at søl raskt kan fjernes.

5.2.2 Kloakk og gråvann Som tidligere nevnt vil kloakkvann inneholde en del organisk materiale. Ved bruk av septiktank vil de organiske utslippene være begrenset. Tilførsel av mye organisk materiale vil føre til endringer i bunnfaunaen i områder som belastes. Noen arter (såkalte opportunister) kan stimuleres av de endrede forholdene og øke i antall, mens følsomme arter vil reduseres i antall eller forsvinne helt. Velvin & Evenset (2007) gjennomførte en undersøkelse i Van Mijenfjorden, som bl.a. omfattet nivåer av organisk karbon i sediment, samt sammensetning av bløtbunnsfauna. De fant at sediment fra stasjonene innerst i fjorden, dvs. nærmest bosettingen, hadde et noe forhøyd innhold av organisk karbon (TOC). Konklusjonen fra undersøkelsen var at utslipp av kloakk og lignende fra bosettingen førte til en begrenset organisk anrikning innerst i Van Mijenfjorden. En senere undersøkelse like utenfor Kapp Amsterdam (Evenset & Christensen 2009) indikerer imidlertid at uorganisk karbon, i form av kull, registreres som organisk karbon i de kjemiske analysene. Årsaken til at TOC-verdiene er høyere inne ved bosettingen kan derfor være at det ligger en del kullrester på bunnet i disse områdene (avblåsning fra mellomlager og svinn ved lasting). Årsaken er således ikke anrikning fra utslipp av kloakk.

22

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 Velvin & Evenset konkluderte videre med at diversiteten i bløtbunnssamfunnet var lavere inne ved bosettingen enn lengre ut i fjorden. Dette kan skyldes menneskelige aktiviteter, men er mer sannsynlig forårsaket av en naturlig høy sedimentasjon (avsetning av breslam) i den indre del av fjorden. Diversiteten i bunndyrssamfunnene hadde økt på samtlige stasjoner i perioden 2001 (Trannum et al. 2004) - 2007. Den største økningen ble observert på de tre innerste stasjonene, hvor også jevnheten i bunndyrssamfunnene har blitt bedre. Dette motvirker en teori om at menneskelig aktivitet er årsak til forstyrrelsene i bunnsamfunnet, ettersom aktiviteten i Svea har vært på et jevnt høyt nivå etter 2001. Ettersom en ny gruve i Lunckefjell vil innebære et aktivitetsnivå som omtrent tilsvarer det som er i Svea i dag er det lite sannsynlig at utslipp av kloakk/gråvann som har gått gjennom septiktank/oljeavskiller vil ha merkbare negative effekter på bunnsanfunn eller andre organismer i Van Mijenfjorden. I henhold til EUs avløpsdirektiv (1991/271/EØF og 1998/15/EØF) skal alle kloakkutslipp gjennomgå mekanisk rensing. En septiktank vil være en form for mekanisk rensing, og ved bruk av en slik vil SNSG oppfylle kravene i avløpsforskriften. Avløp til sjø som tilsvarer mer enn 10 000 pe skal i tillegg sekundærrenses, men utslippene fra Lunckjefjell (83 pe) vil ligge langt under denne grensen.

2

3

4

5

6

7

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

23


1 6 Behov for avbøtende tiltak og overvåking 2 6.1 Avbøtende tiltak

3

4

5

Det vil bli benyttet en del kjemikalier og petroleumsprodukter både i gruve og ved transport av utstyr og kull. Flere av kjemikaliene har miljøskadelige egenskaper (se Vedlegg 1), og det er derfor viktig å hindre utlekking og spredning i naturen dersom søl skulle forekomme. Oppsamlingsutstyr i form av pumper, absorberende matter, sand, kiselgur, bark og lignende bør være tilgjengelig, både i gruve, omlastingsanlegg, daganlegg og i Svea.

6.2 Overvåking En analyse av smeltevann fra Marthabreen viste at vannet inneholdt høye nivåer av bly, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink og jern. Smeltevannet inneholdt også relativt mye fosfor. Sammensetningen i smeltevann bør imidlertid dokumenteres bedre gjennom analyse av flere vannprøver tatt på ulike tidspunkt gjennom året. Etter oppstart bør prøver av driftsvann analyseres for miljøgifter for å dokumentere at uønskede utslipp ikke skjer. I tillegg blir det viktig å fortsette overvåkingen av bunnmiljøet i Van Mijenfjorden (frekvens hvert 5 år) for å kontrollere at uønskede endringer ikke skjer.

6

Overvåking av biologiske ressurser i Reindalen er omtalt av Hagen et al. (2010).

7

8

9

10 24

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no


1 7 Referanser 2 Andersen, J.R., J.L. Bratli, E. Fjeld, B. Faafeng, M. Grande, L. Hem, H. Holtan, T. Krogh, V. Lund, D. Rosland, B.O. Rosseland & K.J. Aanes 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT TA-1468/1997. Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A. Helland & K. Hylland 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann – Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment. SFT TA-2229/2007. Elverhøi A., O. Lønne & R. Seland 1983. Glaciomarine sedimentation in a moderen fjord environment. Spitsbergen. Polar Res. 1: 127-149. Evenset, A. & G.N. Christensen 2009. Undersøkelse av miljøgifter i sediment utenfor Kapp Amsterdam, Svea. Akvaplan-niva rapport 4709-1, 16 s + vedlegg.

3

4

Evenset, A., G.N. Christensen & R. Palerud 2006. Miljøgifter i marine sedimenter, Isfjorden, Svalbard 2005. Akvaplan-niva rapport 414.3341. 37 s + vedlegg. Føyn, L., C.H. von Quillfeldt & E. Olsen. (red.) 2002. Miljø- og ressursbeskrivelse av området Lofoten – Barentshavet. Fisken og havet 6 (2002).

5

Hagen, D., N.E. Eide, L. Erikstad, S. Coulson & R. Andersen 2010. Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvansutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler. NINA rapport 521. NGI 2006. Karakterisering og utlekking av tungmetaller og PAH fra kullstøv. NGI notat til SNSG, 04.06.2006.

6

Schei, B., H.C. Eilertsen, S. Falk-Petersen, B. Gulliksen & J.P. Taasen 1979. Marinbiologiske undersøkelser i Van Mijen fjorden (Vest-Spitsbergen) etter oljelekkasje ved Sveagruva 1978. Tromura Rapport nr.2. Tromsø Museum, Tromsø. Stokland, Ø. 2002. Resipientundersøkelse i indre del av van Mijenfjorden i forbindelse drift av Sveagruva for Store Norske Spitsbergen Kullkompani, august 2000. SINTEF rapport STF55 A00096. ISBN 82-14-02275-4.

7

Trannum, H.C., S. Cochrane & S. Dahle 2004. Marin miljøundersøkelse ved Svea gruven, van Mijenfjorden, Svalbard. Akvaplan-niva rapport 414.1983-3. 25 s. Velvin, R. & A. Evenset 2008. Resipientovervåking i Van Mijenfjorden, Svalbard 2007. APN-3809.01

8

9

10 Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

25


6

7

8

9

10 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

5

26

8 Vedlegg 1 – Vurdering av kjemikalier

1

2

3

4


Mobilitet

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Løselighet i vann Ubetydelig

Ubetydelig

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall i flg punkt 13. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold: mineralolje

Beskrivelse og bruk: Hydraulikkolje som brukes på strossekutt og matere

HYDRA WAY HVXA 68

Innhold: Mineralolje.

10 495

45 000

HYDRA WAY HVXA 46

Beskrivelse og bruk: hydraulikkolje til bruk i maskiner

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygen-transporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

27

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


10

28

Innhold: mineralolje.

Beskrivelse og bruk: Hydraulikkolje som brukes på gruvemaskiner

HYDRA WAY HVXA 32

Innhold: mineralolje, alkylamin.

Beskrivelse og bruk: Gearolje som brukes på gruvemaskiner

2 184

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

9

11 015

8

LOAD WAY EP 320

Ubetydelig

Lav vannløselig het, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselig het, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ubetydelig

7 Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Mobilitet

Lav vannløselig het, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart..

Lav vannløselig het, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart..

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Løselighet i vann Ubetydelig

Ubetydelig

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold: høyraffinert mineralolje, Polyolefinpolya minsuccinimid, Kalsiumalkylfenatsulfid, Kalsiumalkarylsulfonat

Beskrivelse og bruk: Gearolje som brukes på maskiner og utstyr

LOAD WAY EP 220

Innhold: mineralolje

665

1 970

HYDRA WAY HMA

Beskrivelse og bruk: Hydraulikkolje som brukes på gruvemaskiner

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

29

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


9

10

30

Beskrivelse og bruk: Gearolje som brukes på maskiner og utstyr Innhold: høyraffinert mineralolje, alkylamin

LOAD WAY EP 100 1/1 DR.

Beskrivelse og bruk: Motorolje som brukes på kjøretøyer Innhold: høyraffinert mineralolje, Polyolefinpolya minsuccinimid, Kalsiumalkylfenatsulfid, Kalsiumalkarylsulfonat

1 144

1 248

8

DIESEL WAY 10 W

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser). Ubetydelig

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpartikle r.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings -tid i naturen.

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ubetydelig

7 Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Mobilitet

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselig het, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorgani smer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Løselighet i vann Ubetydelig

Ubetydelig

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Beskrivelse og bruk: Gearolje for bruk på maskiner. Innhold: høyraffinert mineralolje, Sinkdialkylditiofosfat, Kalsiumsulfonat

TRANS WAY WB

1 040

1 040

MAX WAY 10 W – 40

Beskrivelse og bruk: Motorolje Innhold: Høyraffinert mineralolje, Polyolefinpolyaminsuccinimid, polyol, Kalsiumalkylfenatsulfid, Sinkdialkylditiof osfat, Kalsiumalkarylsulfonat, Hindred alkylfenol, ester

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

31

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


9

10

32

Beskrivelse og bruk: Gearolje for bruk på maskiner og kjøretøy Innhold: høraffinert mineralolje, Alkylditiotiadiaz ol, alkylamin, olefinsulfid, fosforsyraesteam insalt

GEAR WAY LS 5 80W-90

Beskrivelse og bruk: Kjølevæske for bruk på forbrenningsmot orer

832

942

8

FROSTVÆSKE FRO 210

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Metoder til opprydding og rengjøring: Bland kjemikaliet med inert materiale (sand, vermikulitt, etc.) og plasser i egnet beholder. Behandles som farlig avfall

Ved forurensning av sjø, vann eller avløp skal myndighetene varsles i henhold til norsk lovgivning.

7 Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ubetydelig

Lav vannløselig het, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart-

Ikke flyktig. Oppløselig i vann

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Lett bionedbrytbar

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorgani smer. LC50 fisk, >10000 mg/l

Lett løselig i vann

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bioakkumulerer ikke

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Mobilitet

Lav vannløselig het

Lav vannløselig het, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Løselighet i vann Ubetydelig

Ubetydelig

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold: Høyraffinert mineralolje, Kalsiumforsåpede fettsyrer, Sinkdialkylditiofosfat

Beskrivelse og bruk: Smørefett for maskiner og utstyr

GREASE WAY CAH 92

773

800

CONDAT D46

Beskrivelse og bruk: Flammehemmende hydraulikkolje for bruk på matere

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

33

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Bedømmes som potensielt nedbrytbar

Persistens

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

34

Beskrivelse og bruk: Smørefett for maskiner og utstyr. Innhold: Polyalfaolefin

UNIWAY LIX 42 PA

Beskrivelse og bruk: Syntetisk gearolje Innhold: Polyalfaolefin

438

10

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

9

520

8

MERETA 150

7 Ubetydelig

Ubetydelig

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings -tid i naturen.

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Mobilitet

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Løselighet i vann Ubetydelig

Ubetydelig

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Beskrivelse og bruk: Gearolje til bruk på gruveutstyr Innhold:Zinkaryl ditiofosfat, kalsiumsulfonat,F enol-dodecylgrenad,alkylfenyle ter, høyraff. Mineralolje

TRANS WAY AC 30

312

312

TRANS WAY AC 10 W

Beskrivelse og bruk: Transmisjonsolje for bruk på gruvemaskiner. Innhold:Zinkaryl ditiofosfat, kalsiumsulfonat,F enol-dodecylgrenad,alkylfenyle ter, høyraff. Mineralolje

Årsforb r. (l)

Beskrivelse

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

35

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

36

Innhold: Høyraffinert mineralolje, polyalfaolefin

Beskrivelse og bruk: Olje for bruk på gearkasser til maskiner og utstyr.

GEAR WAY PS 45 75W-90

Beskrivelse og bruk: Olje til bruk på kompressorer. Innhold: Polyalfaolefin

208

10

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

9

312

8

COMP WAY SX 46

7 Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ubetydelig

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ubetydelig

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Ukjent

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ubetydelig

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming. Sørg for god ventilasjon alternativt benytt gassmasker. Fjern alle antenningskilder. Meget brennbart. Mindre mengder fjernes med egnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser). Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall.

Mobilitet

Giftighet

Løselighet i vann

Sikkerhetstiltak

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold: Destillater (petroleum), hydrogenbehand lede lette, Karbondioksid

Beskrivelse og bruk: Rensemiddel for oppløsing av rust.

RUSTLØSER CRC MOS

124

195

ROCKWAY EP 46

Beskrivelse og bruk: Olje for smøring av luftverktøy. Innhold: Høyraffinert mineralolje, alkylamin

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Ukjent

Ukjent

37

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


10

38

Beskrivelse og bruk: Olje for bruk på servostyringer, kjøretøy

ATF A - 52

Innhold: etanol, butanon, aceton, etylacetat

Beskrivelse og bruk: Rensemiddel for reingjøring av utstyr.

104

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser).

Mindre spill: Små mengder spyles bort med mye vann. Større spill: Større mengder demmes opp med sand, jord eller liknende og samles opp og leveres til destruksjon ifølge lokale bestemmelser. Fjern tennkilder. Kontakt brannvesenet ved større spill.

9

106

8

RØDSPRIT

7 Ubetydelig

Løselig i vann

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Fordamper lett

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Lett nedbrytbart

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorgani smer. Forventet LC/EC50 verdi >5000 mg/l.

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bioakkumulerer ikke

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Produktet flyter og kan spres til store områder på vann.Det trenger delvis ned i jord og kan forurense grunnvann. Produktet fordamper delvis fra jord- og vannoverflater.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirk ninger i vannmiljøet .

Ubetydelig

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Dem opp for spredning med f.eks. sand og jord. La ikke avrenning komme i kloakk eller vannveier. Ved spill av større mengder foretas først oppumping med egnet utstyr. Unngå at større mengder av produktet slippes ut i vannkilder, kloakk eller miljøet generelt.

Mobilitet

Giftighet

Løselighet i vann

Sikkerhetstiltak

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold:hydrog enavsvovlet tung; lavtkokende hydrogenbehand let nafta

Beskrivelse og bruk: Middel for reingjøring av gruveutstyr og maskine r.

LAVAROMATISK WHITE SPIRIT

Innehold: Polyalfaolefin

100

104

MERETA 220

Beskrivelse og bruk: Gearolje til bruk på gruve utstyr

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Mulighet for bioakkumulering. Log Pow>3

Oksideres hurtig ved fotokjemiske reaksjoner i luft. Løsemidlet fordamper raskt og bionedbrytes lett.

39

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


9

10

40

Beskrivelse og bruk: Motorolje, brukes på forbrenningsmotorer

MAX WAY 10 W – 40

Beskrivelse og bruk: Smørefett for smøring av gruvemaskiner og utstyr Innhold:Høyraff inert mineralolje, Lithiumforsåped e fettsyrer

100

219

8

UNI WAY LIX

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

7 Ubetydelig

Ubetydelig

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Mobilitet

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Løselighet i vann Ubetydelig

Ubetydelig

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Beskrivelse og bruk: Smørefett for sentralsmøring på maskiner Innhold: Høyraffinert mineralolje, sinkdialkylditiou lfat 2 %

CHASSIS GREASE SOFT

Innhold:Høyraff mineralolje, alkylamin

46

85

ROCK WAY EP

Beskrivelse og bruk: Smøreolje for trykkluftutstyr

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

41

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


9

10

42

Beskrivelse og bruk: Smørefett tilsatt kobber for å hindre korrosjon. Gruveutstyr

COPA SLIP

Beskrivelse og bruk: Rensemiddel for rensing og fjerning av fukt på el.deler

CRC LECTRA CLEAN

Beskrivelse og bruk: Kjølevæske for bruk på motorer til Toyota.

31

34

36

8

Frostvæske langtid konsentrat

Restkjemikalier bør ikke tilføres avløpsnettet. Stoffet er spesialavfall. Innleveres til godkjent mottakssted / firma.

Mindre mengder absorbers med sand e.l. og deponeres på godkjent fylling.

Se andre frostvæsker

7 Noe vannløselig

Flyktig

Mobilitet

Produktet er seint biologisk nedbrytbart Produktet har dårlig nedbrytbar het.

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Lav toksisitet forventet. Likevel bør det taes alle forholdsregler for å unngå ukontrollert utslipp til miljøet.

Lite data

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Lavt bioakkumuleringspotensial.

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Mobilitet

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Løselighet i vann Ubetydelig

Ubetydelig

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold:nonylfenoletoxylat

Beskrivelse og bruk: Olje som brukes når det gjenges

RIDGID GJENGEOLJE

Lithiumforsåpede fettsyrer,sinknaftenat,sinkdialkylditiofosfat

18

18

MOLY WAY 732

Beskrivelse og bruk: Smøremiddel for maskiner og utstyr Innhold:Høyraffinert mineralolje,

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

43

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

Persistens

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


9

10

44

Beskrivelse og bruk: Kjølevæske for kjøling under dreiing og boring Innhold:Høyraff inert mineralolje, trietanolamin

GRAS SKJÆREMULA SJON (MULTIKJØL)

Beskrivelse og bruk: Kjølevæske Innhold: 1,2etandiol

13

16

8

ANTI FREEZE

Stopp utstrømming av væske hvis mulig. Spill fjernes straks. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel. (bark, kiselgur, lenser). Ved spill av større mengder foretas først oppumping med egnet utstyr. Hold mennesker og dyr unna det forurensede området. Ved utslipp i nærheten av vanninntak varsles de personer det angår. Dem opp for spredning med f.eks. sand og jord. Deretter foretas opprenskning som beskrevet. Produktet må ikke spyles ned i avløp, diker o.l.

7 Emulgerer med vann

Lett løselig i vann.

Emulgerer med vann

Produktet trenger ned i bakken, og kan forurense grunnvann.

Mobilitet

Lett biologisk nedbrytbart

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannlevende organismer

Fisketoksisitet: LC50 (mg/L): >10000 EC50 >10000 mg/l.

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Log Poct= -1.93

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l) .

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Mobilitet

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Skadelig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirk ninger i vannmiljøet .

Løselighet i vann Ubetydelig

Kan løses i vann

Sikkerhetstiltak

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

La ikke produktet komme i det offentlige kloakknettet og vannveier. Hvis forurenset vann når avløpssystemet eller vannveier, må man informere aktuelle myndigheter umiddelbart. Rengjøringsmetoder: Absorber søl i egnet inert materiale

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Beskrivelse og bruk: Rensemiddel for reingjøring av utstyr

KONTAKT 60

10

12

CHAIN WAY

Beskrivelse og bruk: Kjedesmøring til motorsager Innhold:Høyraffinert mineralolje

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

45

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Persistens

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


9

10

46

Beskrivelse og bruk: Smørefett som brukes på maskiner og utstyr i gruva Innhold:Høyraffinert mineralolje

GREASE WAY LIX 405

Beskrivelse og bruk: Smørefett på sprayboks for smøring av wire og kjeder Innhold:butan, propan,langklorerte parafiner,høyraffinert mineralolje

9

10

8

GRAS WIREOG KJEDESMØRING

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser). Ubetydelig

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Data mangler

Ubetydelig

7 Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


Ikke la stoffet komme ned i grunnvannet, i vassdrag eller i kloakker. Fare for drikkevann allerede ved utstrømning av små mengder i marken.Tiltak for rengjøring/oppsamling:Skyll ikke bort med vann eller med vannholdige rengjøringsmidler. Ta opp stoffet med væskebindende materiale (sand, kiselgur, syrebindemiddel, universalbindemiddel, sagflis). Sørg for tilstrekkelig ventilasjon.

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Sikkerhetstiltak

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Beskrivelse og bruk: Smørefett for bruk på glideflater

FIN LUBE TF 500 ML AEROSOL

7

8

CHASSIS GREASE WINTER

Beskrivelse og bruk: Smørefett for bruk på sentralsmøring på maskiner Innhold:Høyraff inert mineralolje,Kals iumforsåpede fettsyrer, Sinkdialkylditiof osfat

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Løselighet i vann Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

Skadelig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirk ninger i vannmiljøet

Mobilitet

Giftighet

47

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Persistens

Oljefilm kan forårsake fysisk skade på organismer og forstyrrer oksygentransporten i grensesjiktet luft/vann, luft/jord.

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Andre skadevirkninger

Bioakkumulerings-

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


9

10

48

Beskrivelse og bruk: Væske for fjernong av kondens i luftanlegg

WEST FROST WES 5

Beskrivelse og bruk: Smørefett for bruk på glideflater Innhold:nafta (petroleum) – hydrogenbehandlet lett, Octylated/butyla ted diphenylamine

6

7

8

FIN GREASE OG 500 ML AEROSOL

Spill og rester tas vare på, og er leveringspliktig dersom mengden overstiger 1 kg pr år. Utstyr kan vaskes med vann og vanlig vaskemiddel. Utslipp til kloakk, vassdrag eller grunn ikke tillatt. Avtal avfallsdisponeringen med kommuneingeniøren, kfr. forskriftene. Hovedregelen er at all avfallsbehandling krever tillatelse fra miljøvernmyndighetene. Dette betyr at alt avfall, herunder farlig avfall, skal leveres til den som lovlig kan håndtere dette.

Ikke la stoffet komme ned i grunnvannet, i vassdrag eller i kloakker. Fare for drikkevann allerede ved utstrømning av små mengder i marken.

7 Ubetydelig

Lav vannløselighet, flyter på vann.

Mobilitet

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Skadelig for vannorganismer.

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


5

Mobilitet

Produktet trenger ned i bakken, og kan forurense grunnvann.

Giftighet

Lite skadelig for vannorganismer.

EC50/48h/ Dafnia = 1 – 10 mg/l LC50 (fisk, mg/L): 1 – 10. Produktet har skadelig virkning for vannlevende organismer.

Løselighet i vann Oppløses i vann .

Oppløses i vann

Sikkerhetstiltak

Forhindre utlekking

Hold mennesker og dyr unna det forurensede området.

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold:Primær C9 - C11 alkoholetoksilat, Kaliumhydroksid, dinatriummetasilikat,Alky lglucosid.

YRKESVASK Beskrivelse og bruk: Rengjørings middel for reingjøring av gruveutstyr

Beskrivelse og bruk: Rensemiddel som brukes for å fjerne fett av maskiner

CLEANTEX F 111

5,50

6

SPYLEVÆSKE konsentrert

Beskrivelse og bruk: Væske som brukes på kjøretøyer for reingjøring av ruter. Innhold:etanol, 2-propanol, butanon

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

49

Tensidene er biologisk lett nedbrytbare .

Lett nedbrytbart

Lett biologisk nedbrytbart

Persistens

Forventes ikke å bioakkumulere.

Forventes ikke å bioakkumulere.

potensial

Bioakkumulerings-

Andre skadevirkninger

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

50

Beskrivelse og bruk: Rusthindrende middel som brukes på utstyr som kan ruste Innhold:Destilla ter (petroleum), hydrogenbehand lede lette

CRC 3-36 ANTIKOROSJONS OLJE

Beskrivelse og bruk: Middel som brukes til nedkjøling av lager under montering

0,50

10

Søl inndemmes og oppsamles med sand, kattesand eller annet absorberende ikke brennbart materiale og overføres til egnede avfallsbeholdere. Vask deretter gulvet for å unngå fett og glatt gulv.

9

3,50

8

KJØLESPRAY

7 Mobilitet

Petroleums destillatet er lett bionedbryt bart.

Persistens

Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø www.akvaplan.niva.no

Petroleums destillatet er antatt ikke å være skadelig for vann- og jordorganis mer.

Giftighet

6

Løselighet i vann

5

Sikkerhetstiltak

Petroleumsdestillatet vil kunne bioakkumulere.

potensial

Bioakkumulerings-

4

Årsforbr. (l)

Andre skadevirkninger

3

Beskrivelse

1

2


0,50

AQUA WAY OIL 1 L

Forhindre spredning ved oppdemming med sand, jord eller annet materiale. Unngå først og fremst spredning til avløpsystemer og vassdrag. Spillet samles opp med filler eller egnet absorpsjonsmateriale. Informer umiddelbart lokale myndigheter dersom utslippet når avløpsystem eller vassdrag. Kontakt redningstjenesten eller brannvesen ved større spill. Oppsamlet materiale håndteres som farlig avfall. Vann: Lens inn utslippet og pump opp så mye som mulig. Mindre mengder fjernes medegnet absorpsjonsmiddel (bark, kiselgur, lenser).

Sikkerhetstiltak

Forurensning fra gruvedrift i Lunckefjell. Konsekvensutredning Akvaplan-niva AS Rapport 4714 - 1

Innhold:Høyraff inert mineralolje , Destillater (petroleum), hydrogenbehand ede lette, kerosin - uspesifisert, Alkylpolyamida min

Årsforbr. (l)

Beskrivelse

Løselighet i vann

Mobilitet

Lav vannløselighet, flyter på vann. Absorberer kraftig til jordpart.

Giftighet

Ikke giftig for vannorganismer. Forventet LC/EC50 verdi >100 mg/l.

51

Bedømmes som potensielt nedbrytbar, lang nedbrytings tid i naturen.

Persistens

Inneholder komponenter som kan bioakkumuleres (logPow>3).

potensial

Bioakkumulerings-

Andre skadevirkninger

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

Konsekvensutredning av Lunckefjell Konsekvenser for Marthabreen

Jon Ove Hagen Institutt for geofag Universitetet i Oslo

2

3

4

5

6

7 Marthabreen med omr책det hvor det planlegges vei over breen, bilde fra august 2008.

8

9

Rapport august 2010

10


1 INNHOLDSFORTEGNELSE

2

1 Innledning

3

2 Om Marthabreen

3

3 Planlagte tiltak og glasiologiske konsekvenser

6

3

4

5

3.1 Bredynamikken

6

3.2 Risiko for surge

7

3.3 Smeltevann fra breen

8

3.4 Nedsmelting av breen ved veien

9

3.5 Økt støvnedfall på breen

9

3.6 Driftsvann

11

3.7 Vanninntrenging i gruva

11

4. Forslag til avbøtende tiltak og overvåkning

6

7

12

4.1 Bredynamikken

12

4.2 Tilbakeføring av landskapet

12

4.3 Støvenedfall

12

4. 4 Smeltevann og snø

13

5 Sammendrag

13

6. Referanser

14

8

9

10

2  


1 1. Innledning Oppdraget består i en rapport om Lunckefjell-prosjektets mulige konsekvenser for Marthabreen. For å få tilgang til kullforekomstene i Lunckefjellet må det etableres en vei på tvers av Marthabreen, oppå overflata til breen. Kullfløtsen fra Svea Nord kommer ut i dagen i kanten av Marthabreen ved høyde kote mellom 440-540 m o.h. Derfra må det anlegges en vei over isen og deretter etableres et innslag til gruva tilsvarende som i Svea Nord på Höganäsbreen. Selve gruva blir ikke liggende under breer. I denne rapporten beskrives 1) Marthabreens glasiologi, 2) de glasiologiske konsekvensene av de planlaget tiltakene og 3) forslag til overvåking og klargjøring av virkninger på breen, 4) avbøtende tiltak. Etableringsfasen varer fra 2012 til 2014 og består i anlegging av vei og daganlegg. Kulltransporten over breen skal foregå med dumper av typen Volvo A40E. Driftsfasen vil vare fra 2015 til 2019. Aktiviteten som vil kunne ha konsekvenser for breen er knyttet til problemer ved bygging av vei over breen, daganlegg og utslipp av støv og eventuelt driftsvann fra gruva.

2

3

4

2. Marthabreen Marthabreen (78.006 N, 16.430 E) fyller dalen mellom Lunckefjellet og Skollfjellet og drenerer mot nord-vest ut i Reindalen, På figur 1 er det vist et flybilde av breen med den mest sannsynlige veitraseen over breen. Breen dekte tidligere et areal på ca. 18 km2 (Hagen et al, 1993), men ved tilbaketrekning av brefronten over de siste 20-30 årene er arealet nå ca. 16 km2. Breen er en typisk dalbre på Svalbard. Den er antagelig polytermal, det vil si at deler av ismassen har en temperatur under null grader og deler av isen er ved null grader, eller ved trykksmeltepunktet (temperert is), slik at vann kan være til stede året rundt. Det er ikke foretatt noen målinger av temperaturforholda i breen, men ut fra erfaringer og målinger på andre breer kan en anta at breen er kald og frosset til underlaget ned til 100-120 m. Det vil si at bare under de tykkeste deler av breen er det temperert is. Dette støttes også av radarmålingene der en ikke ser mye tegn til temperert is (Schuler og Müller, 2007). Foran Marthabreen dannes det hvert år ”icing”, eller store flate islag som dannes ved at vann drenerer ut av breen gjennom hele vinteren og fryser når det flyter ut over frossen mark. Dette er et typisk og kjent fenomen ved svært mange av breene på Svalbard og er et ganske sikkert indisium på at det er en polytermal bremasse. Ved Marthabreen er det foretatt en del radarmålinger, blant annet fire profiler på tvers av breen nedunder Lunckefjellet mellom 500-600 m o.h. se neste avsnitt (Schuler og Müller, 2007, i intern rapport til SNSG). Målingene viste en markert dal med istykkelse opp mot 160 m med den tykkeste delen av breen langs den nordøstlige sida av breen, se figurene 2-4.

5

6

7

8

9

3  

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

Fig. 1 Marthabreen. Oversiktsbilde med innslag/anlegg Lunckefjell. Planlagt veitrasé er lagt inn. Grønn strek er grensen til nasjonalparken og de gule ringene er potensielle nødutganger.

10

4  


1

2

3

4

5  

Fig. 2. Fire tverrprofiler der det er foretatt radarmålinger over breen er skissert og viser lokaliseringen av tverrprofilene i figurene 3 og 4 (fra Schuler og Müller, 2007)

6

7

8

Fig. 3 Tverrprofiler over breen i alternativ 1 og 2 vist i figur 2.

9

5  

10


1

2

3

4

Fig. 4. Tverrprofiler over breen i snittene 3 og 4 fra fig. 2.

3. Planlagte tiltak og glasiologiske konsekvenser

5

6

7

8

De glasiologiske konsekvensene for Marthabreen knytter seg til de planlagte tiltakene med 1) vei over breen, 2) daganlegget ved innslaget i Lunckefjellet og 3) utslipp av driftsvann. Konsekvensene for breen knytter seg til 1) Bredynamikken, 2) Smeltevann på breen oppstrøms veien, 3) økt støvnedfall på breen, 4) Nedsmelting av breen langs veien, 5) Driftsvann.

3.1. Bredynamikken Veien må anlegges på breoverflata på tvers av breen i høydeområdet 440 – 540 m o.h. Brebevegelsen på en bre varierer og er størst der isen er tykkest og har størst helning. Vi har tidligere foretatt en del radarmålinger og vist i tidligere rapport til SNSG flere tverrprofiler over breen som viste en istykkelse på opptil om lag 150 m, dypest i den nord-østligste del av breen, se figurene 2-4 over. På grunn av at store deler av breen er frosset til underlaget er det nesten ingen glidning, men mest indre deformasjon ved sig i ismassen. Det gjør at vi tidligere anslo at overflatehastigheten antagelig varierer fra null og opp mot noen få meter per år. Helningen på breflata og svært få sprekkedannelser viser også at brehastigheten er lav. Ut fra dette antok vi tidligere en brebevegelse på ca. 1 m pr år i sentrale deler av breen. Store Norske har boret ned staker i breen for måling av brebevegelsene, se fig. 5. Resultatene av SNSGs målinger over et år viser at bevegelsene som forventet er små. Det ble gjort målinger over perioden fra 24. Mai 2007 til 1. April 2008 i punktene vist på fig. 5. Alle 10 stakene viste en årlig hastighet i underkant av 1 meter (T. Abrahamsen, pers.komm.)

9

10

6  


1

2

3

4

Fig. 5. Staker som er satt ut av SNSG for måling av brebevegelser Endring 24.05.07 – 1.04.08 Stake

Nord

Øst

Høyde

Nord

Øst

Høyde Endring (m)

1

8659227,611

541327,894

570,853

-0,326

0,759

0,009

0,83

2

8659718,396

541292,533

551,735

-0,294

0,305

0,009

0,42

3

8659399,282

541172,935

558,908

-0,250

0,627

0,013

0,68

4

8659059,296

541028,289

553,706

-0,291

0,569

-0,025

0,64

5

8659693,087

540536,773

519,251

-0,587

0,529

0,093

0,79

6

8660048,420

540089,758

480,337

-0,667

0,303

0,033

0,73

7

8660535,966

540189,825

454,280

-0,802

0,368

-0,011

0,88

8

8660330,508

539899,079

460,324

-0,732

0,312

0,064

0,80

9

8660062,074

539554,835

470,995

-0,135

0,064

0,023

0,15

10

8660764,771

539563,779

422,192

-0,386

0,222

-0,049

0,45

5

6

7

Table 1. Forflytning av 10 staker vist i figur 5 for perioden fra 24. Mai 2007 til 1. April 2008 (T. Abrahamsen, pers. komm.) Med så små hastigheter burde ikke dette utgjøre store problemer for drift av en veg over breen. Målingene viser også at hastighetene er så lave at det ikke vil oppstå problemer eller farer med bresprekker ved ferdsel over breen i dette området.

8

3.2 Risiko for surge

9

Ser en på brefronten av Marthabreen ser den ut til å smelte gradvis ned og har en flat front med lave flythastigheter og lite sprekkedannelse. Dette er imidlertid en bre der det tidligere, rundt 1925, har vært observert et framstøt, en surge. Dette er også typisk for mange breer på Svalbard (Hagen et a., 1993). På breer i Norge vil lengde/høyde-profilet på breen være noenlunde konstant når klimaet ikke endres betydelig. Det skyldes at breen hele tiden siger ned og transporterer masseoverskuddet fra de høyereliggende deler av breen og ned til de 7  

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

lavereliggende deler der det smelter bort. Breen er da i dynamisk likevekt. Dette er ikke tilfelle på mange breer på Svalbard. På grunn av permafrostforholdene med polytermale breer som beskrevet tidligere siger breene sakte. Breene er ikke i stand til å transportere snøoverskuddet i høyereliggende deler av breen raskt nok ned mot de lavere deler av breen til å opprettholde et likevektsprofil. Dermed øker gradvis tykkelsen i øvre delere av breen og avtar i lavere deler slik at helningen på breflata gradvis øker. Ved en kritisk helning løsner breen, den begynner å gli raskt og vi får et breframstøt, en såkalt surge. Dette framstøtet kan vare noen år til alt masseoverskuddet er transportert ned. Vanligvis vil da brefronten rykke fram og breen glir så raskt at det dannes sprekker overalt på breflata. Slike breframstøt observeres stadig på Svalbards breer. Surge forekommer ved alle typer breer, både breer som ender på land og breer som kalver i sjøen, og ved breer av alle størrelser. Oppbyggingsperioden, eller hvileperioden, varer mange tiår og er karakteristisk for hver surgende bre. Slike framstøt ville dermed gjenta seg med omtrent samme tidsintervall for hver surgende bre dersom klimaet var stabilt. Klimaet er imidlertid sjelden stabilt over lang tid og nå observerer vi minkende bremasser på Svalbard grunnet lengre og varmere sommere enn tidligere. Det kan gjøre at det tar lenger tid før breene kan bygge seg opp til nye framstøt og noen vil kanskje ikke lenger være i stand til å bygge opp tilstrekkelig masse til å få et nytt framstøt. Vi vet ikke om dette er tilfelle med Marthabreen. I sluttfasen av oppbygging mot en ny surge, eller i perioden like før en ny surge starter, vil en ofte kunne se en gradvis endring av geometrien på breen og en kan observere begynnende sprekkedannelser i tilknytning til masseforflytning på breen (Hagen at al, 2005, Sund et al., 2009). Det er ingen tegn på Marthabreen i dag som tilsier at den nærmer seg en surge, men dersom det skulle skje i driftsperioden vil bevegelsen bli så stor og oppsprekkingen så kraftig at veien vil ødelegges og det vil ikke være mulig å ferdes over breen. Imidlertid vil en her kunne få klare signaler på om breen nærmer seg en surge ved å følge med på hastighetsmålingene av stakene og dermed se om det skjer endringer i bevegelser eller geometrien på breen.

3.3 Smeltevann på breen Smeltevannsproduksjonen på overflata av Marthabreen vet vi ikke noe om ut fra målinger, men det er foretatt registreringer av smeltingen ved stakemålinger og gjort beregninger fra meteorologiske data på Höganäsbreen (Schuler og Melvold, 2004, Schuler, 2005). Selv om Marthabreen heller mot nordvest, mens Höganäsbreen heller mot sørøst og dermed er mer utsatt for solinnstråling, kan en gjøre en del estimater av smeltevannsproduksjonen i ulike høydenivåer ut fra data fra Höganäsbreen. Mer nøyaktige data krever at det bores ned noen staker i ulike høydenivåer og foretas direkte målinger. Total avrenning fra breen vil variere fra år til år, avhengig av hvor mye som smelter, det vil si om det er en varm eller kjølig sommer. Årlige variasjoner kan være over 50 % av middelvannføring. Antagelig vil midlere total avrenning samlet ut fra breen ligge på et sted mellom 15 – 25 * 106 m3. Veien over breen ligger om lag 450 m o.h. Brearealet ovenfor veien er i overkant av 12 km2, smeltevannsproduksjonen her vil kunne ligge på fra 6 - 15 * 106 m3 i løpet av sommeren. Dette vannet dreneres for det aller meste i kanaler oppe på breflata, og langs kanten av breen. Kanalenes lokalisering følger topografien på breen. Det vil kunne dannes mange mindre kanaler som gradvis samler seg i noen større.

10

8  


1 Ved anlegging av vei over breen vil veien fungere som en demning for smeltevannet. Smeltevannet må dermed ledes bort ved hjelp av kanaler under veien. Dette kan føre til en del problemer fordi veien må anlegges ved at det legges masse oppe på isen. Da vil breflata smelte ned og senke seg relativt til veien. Det kan dermed bli vanskelig å bruke vanlige faste kulverter under veien, siden vannet vil komme i et lavere nivå når breen smelter ned. Vannets dreneringskanaler kan dermed stadig måtte finne nye veier. I høydenivået 500 m o.h. ble det på Höganäsbreen målt en årlig nedsmelting av breflata på over 1 m. Selv om dette kan bli noe mindre på Marthabreen i samme høydenivå, vil det likevel ligge på nesten 1 m pr. år.

2

3

3.4 Nedsmelting av breen ved veien Når det anlegges en vei på tvers av breen, må det legges masse i så tykke lag at isen under ikke smelter. Tykkelsen på dette sedimentlaget må minst være lik tykkelsen på det aktive permafrostlaget i området. Nedsmeltingen av breen både oppstrøms og nedstrøms veien vil kunne skape problemer for drenering av overflatevann på breen som beskrevet ovenfor. Nedsmelting av breen gjør at veien etter hvert vil bli liggende flere meter over breflata slik en har sett på Höganäsbreen. Da må det fylles på mer masse for å hindre utrasing og nedsmelting for nær veien. Som nevnt vil en kunne vente en nedsmelting på ca. 1 meter i året. En vei på tvers vil også kunne ha effekt på snøfordelingen lokalt. Veien fungerer som en snøskjerm. Dominerende vindretning vil være nedstrøms breen og dels på tvers av veien. Snøakkumulasjonen langs veien må kartlegges. Ekstra snøakkumulasjon langs veien vil ha en positiv effekt ved at det vil ta lengre tid før breen på begge sider av veien vil smelte ned og dermed hindre at det blir en veldig bratt skråning ned mot breen fra veien på grunn av nedsmeltinga. Dersom det planlegges at alle spor skal fjernes etter driftsperioden, må en regne med en stor jobb med veien. Ved slutten av driftsperioden vil det etter ti år ligge en materialdekt rygg på tvers av breen. Denne ryggen vil for det meste være is. Dersom løsmassene fjernes etter driften, vil det bli en isrygg der veien gikk. Denne ryggen vil være inntil 10 m høyere enn breflata rundt. Dersom massene fjernes, vil smeltingen gradvis jevne ut ryggen over noen år. Eventuelt kan dette påskyndes ved at en også jevner ut isryggen maskinelt etter driften.

5

6

7

3.5 Økt støvnedfall på breen Breene i dette området vil alltid få avsetninger av vindtransportert materiale fra fjella rundt breen og dels ved langtransportert nedfall. Dette kan observeres særlig lett nede i ablasjonsområdet. Her dannes det ofte en rekke små ”kryokonitthull” på breisen. Dette er små, rundaktige senkninger som skyldes at sollyset absorberes av støvet som smelter seg ned i isen. Dette viser fint effekten av en senket refleksjonsevne. Dette støvet bidrar til å senke albedoen, det vil si refleksjonsevnen eller i hvilken grad solstrålingen absorberes eller reflekteres. Dersom det bygges en vei over breen må en forvente betydelig økning i støvproduksjon og nedfall på breflata, særlig nedstrøms veien. Dette kan dermed gi en forsterket smelting. 9  

4

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Støvutslipp vil forekomme under etablering av veianlegget, under hele driftsperioden knyttet til transport av kull og under avslutningsperioden. Utslippets størrelse er avhengig av størrelse på den årlige kullproduksjonen og driftstiden. Beregninger av utslipp for oppstarts- og avslutningsfasen vil avhenge av hvor lenge operasjonene pågår. Fordelingen av støvet over breen vil være styrt av dominerende vindretning. NILU behandler dette i en egen rapport. For kullproduksjonen er det høyeste anslaget i meldingen benyttet ( ca. 2 mill. tonn årlig). Dette er fordelt over 300 driftsdøgn, tilsvarende periode er benyttet for avsetningsberegningene. NILU sier videre at støvavsetning 100 m fra veien vil være på eller under grense for ”lavt” støvfall over 30 døgn. SNSG har frafalt planene om transportbånd over breen så all transport vil gå med kjøretøy. NILU antar at avsetningen på avstand 10 m fra utslippskildene vil være ca. 7 ganger høyere enn i beregningspunktene 100 m fra kildene. På grunn av høyere forekomst av vind fra sørvestlig kant enn vind fra nordvestlig kant blir støvavsetningen høyest på nordvestsiden av anleggene, det vil si nedstrøms veien. Vi vet at økt støvnedfall på breen vil øke smelteraten, men det er svært vanskelig å kvantifisere helt eksakt hvor stor denne økningen vil bli. Det har ikke vært gjennomført systematiske målinger langs veien på Höganäsbreen. Der ville en kunne fått tall på økningen. Det er lite kvantifiserte tall på dette i litteraturen. Det er vist at en økning i sot nedfall (”Black carbon”) på bare 4 % vil redusere albedoen og gi økt smelterate. Her vil en få støv fra kullet som kan direkte sammenlignes med sot. Et enkelt energibalanseresonnement kan imidlertid gi et ganske bra bilde på økningen: Nysnø har en albedo på 0.7 – 0.9, det vil si at 70 – 90 % av solinnstrålingen blir reflektert. Etter hvert som snøen omdannes blir krystallene grovere og absorberer mer slik at albedoen gradvis avtar og gammel snø, eller snø utover sommeren vil kunne få en albedo på 0.4 – 0. 7, mens breis vil ha en albedo på 0.3 – 0.45. Mørk jord har en albedo på ca. 0.1. Breis med et støvlag vil dermed kunne ha en albedo i området 0.1 til 0.3, altså mellom jord og breis. Dette vil altså si at det kan absorberes 10-20 % mer av solinnstrålingen på en støvdekt breflate enn ved en breflate helt uten støvnedfall. Siden det alltid vil være noe nedfall, vil altså det ekstra støvnedfallet fra aktiviteten ikke kunne gi mer enn maksimalt 10-15 % lavere albedo enn uten. Smeltingen av snø og is avhenger av den samlede energitilførselen. I en energibalanseberegning vil flere komponenter bidra til smelting. Summen av energi kommer fra: 1) kortbølget solinnstråling som differansen mellom det som kommer inn og det som reflekteres p.g.a. albedoen, 2) langbølget stråling (inn fra skyer og fjell og ut fra breflata), 3) følbar varme, det vil si varmeledning fra varm luft, 4) latent varme som er frigjort varme fra vanndamp som kondenseres over snø og is, 5) varme avgitt fra regn der regndråpene har en temperatur over null grader. Følbar og latent varme kalles også for turbulente varmeflukser fordi effekten av dem er avhengig av vindhastigheten over snø og isflata. Varme fra regn utgjør som regel en svært liten andel. De viktigste varmefluksene kommer fra stråling og følbar varme som til sammen ofte utgjør over 90 % av varmetilførselen. På Svalbard utgjør strålingen 50-60 % av energitilførselen og følbar varme 30-40 %. Endring i albedo på grunn av støvflukten kan bare påvirke strålingsleddet i energibalansen. Dette strålingsleddet kan da øke med 10-20 % på grunn av en lavere albedo. Totalt vil det si at dersom det smelter 1 meter breis under normale omstendigheter, vil dette kunne øke med i størrelsesorden 10 %, altså 10 cm økt smelting. Det er neppe snakk om særlig større verdier. Kanskje kan det bli noe høyere fordi en får støvavsetning også på snøen som gjør at albedoen over snø senkes slik at snøen også smelter raskere bort. Nedstrøms veien vil det kunne smelte ned 1-2 m i løpet av sommeren, over hele breflata, avhengig av sol og temperatur. Dette vil 10  


1 altså neppe øke mer enn 10-20 cm i de områdene der det er stort nedfall av støv. Tallet vil variere etter hvor det blir mest støvnedfall, men dette er maksimalverdier. Samlet økt avrenning på grunn av økt smelting blir mindre, for å ta et maksimalt anslag igjen så kan det dreie seg om under 5 % økt avrenning Etter driftsperioden vil det støvet som er avsatt bli liggende på breen i mange år og bidra til noe økt smelting. Støvnedfallet oppstrøms veien som er dekt av årlig snø over likevektslinja vil også gradvis bli transportert nedover breen av brebevegelsen og bidra til at det blir noe større støvmengder på breflata enn om det ikke hadde vært anleggsdrift. Det vil imidlertid gradvis bli vasket bort. Vi kan regne med at det blir noe økt avrenning fra breen i årene etter driftsperioden, men vi snakker om en samlet økt smelting som nok vil gi godt under 5 % mer avrenning enn om det aldri hadde vært anleggsvirksomhet. Effekten vil kanskje være målbar i 5-10 år.

3.6 Driftsvann Vann brukes i gruva for å dempe støvspredningen under kullbrytingen. Vannet som renner ut av gruva, vil samles opp og pumpes i rør over Marthabreen, gjennom Svea Nord og ned til Svea. Deler av vannet som spyles på kullbrytingen, binder seg til kullet og følger dette ut. Deler av dette vannet igjen vil renne ut i forbindelse med omlastning, jfr. neste avsnitt. Akvaplan-NIVA har i en egen delutredning tatt for seg konsekvenser av eventuelt utslipp av prosessvann fra gruve, kloakk- og gråvann fra infrastruktur i Lunckefjell til Marthabreen/Reindalen eller via Svea Nord til Van Mijenfjorden. Her vil vi bare se på mengden av aktuelt utslippsvann i forhold til naturlig smeltevann. Ved dumperløsning for kulltransporten, vil noe vann renne av i omlastningene (fra transportbånd ut av Lunckefjellgruva over til dumper og deretter over på transportbånd i Svea Nord-gruva). SNSG estimerer dette til ca. 10 % av det vannet som blir med kullet ut av gruva. Dette innebærer at ca. 30 liter i minuttet renner av til Marthabreen. Over hele året tilsvarer det maksimalt 0.02 * 106 m3. Dette utgjør bare 0.1 % av den antatte smeltevannsmengden hvert år. Store deler av utslippsvannet vil tilføres breen i vinterhalvåret og da vil det gradvis fryse når det renner ut på den kalde breflata eller ned langs breen og ikke føre til avrenning i vinterhalvåret, men smelte av i sommerhalvåret. Selv om alt driftsvannet skulle gi avrenning vil det altså bare utgjøre en minimal ekstra avrenning på 0.1 %. Denne vannmengden vil ikke kunne påvirke materialtransporten ut fra breen. De eventuelle forurensinger og kjemiske konsekvensene blir diskutert i egen rapport fra NIVA.

3

4

5

6

7

8

3.7 Vanninntrenging i gruva Kullforekomsten i Lunckefjellet vil ikke gå under breer slik at vanninntrenging i gruvegangene slik som i Svea Nord ikke burde bli et problem. Noe mindre vanninntrenging kan muligens forekomme i perioder etter at gruvene har gitt sprekkedannelser og snøsmelting på overflata trenger ned i sprekkene. Imidlertid er dette sprekker i permafrost slik at vannet mest sannsynlig vil fryse underveis og aldri nå ned i gruva. Om noe skulle trenge ned vil det være minimale mengder.

11  

2

9

10


1 4. Forslag til avbøtende tiltak og overvåkning 4. 1 Dynamikken i breen

2

3

4

Dette er allerede satt i gang hastighetsmålinger av SNSG. Disse må følges opp under hele driftsperioden. Vi konkluderte med at den samlede årlige bevegelsen bare ligger rundt en meter. Veien, rørledninger for vann og ledninger må bygges slik at de kan utsettes for denne bevegelsen og lett kan justeres.

4.2 Tilbakeføring av landskapet I oppdraget fra SNSG heter det at en skal vurdere muligheten for reversering av fysiske inngrep, det vil si: ”fjerning av daganlegg samt massene som blir brukt til etablering av vei og plan ved utslag/innslag, og tilbakeføring av landskapet til opprinnelig tilstand skal vurderes for Marthabreen. Temaene her er hvilke varige spor dette kan etterlate seg, hvor lang tid det vil ta før sporene forsvinner og hva slags preg dette vil sette på landskapet i ettertid. ”

6

For Marthabreen vil dette hovedsakelig dreie seg om veianlegget over breen. Dersom det planlegges at alle spor skal fjernes etter driftsperioden, må en regne med en stor jobb med veien. Ved slutten av driftsperioden vil det etter de seks til åtte årene med etablering og drift ligge en materialdekt rygg på tvers av breen. Denne ryggen vil for det meste bestå av is. Dersom løsmassene fjernes etter driften, vil det bli en isrygg der veien gikk. Denne ryggen vil være inntil 10 m høyere enn breflata rundt, og det vil vanskelig la seg gjøre å føre tilstanden tilbake til slik det var før anleggsperioden, men dersom massene fjernes vil smeltingen gradvis jevne ut ryggen over noen år. 10-15 år etter driftsstansen vil det neppe være tydelige spor etter veien dersom det meste av massene blir fjernet. Dersom det også foretas en maskinell utjevning av isryggen vil nedsmeltingen og utjevningen gå vesentlig raskere.

7

Imidlertid vil det kunne bli et problem med deponering av overskuddsmasser og masser brukt ved blant i veien over Marthabreen og som fundament for infrastruktur på hver side av breen, dersom landskapet skal framstå som det var før driften. Disse landskapsvirkningene behandles i en egen rapport fra NINA. Dette vil imidlertid ikke ha betydning for Marthabreen spesielt, men for landskapet som helhet.

5

4.3 Støvnedfall

8

9

10

I beskrivelsen tidligere har vi kommet fram til at nedfall av støv på breen kan øke avsmeltingen med kanskje opp mot 10 %, eller gi 10-20 cm mer nedsmelting pr. år i de områdene nedfallet blir størst. Endringene kan overvåkes ved at det foretas målinger ved hjelp av staker boret ned i isen og ved at det monteres et time-lapse kamera for å dokumentere fordelingen støvnedfallet. Dette vil også dokumentere de antatte støvfluktbanene som er beskrevet i egen rapport fra NILU. Dette er også en problemstilling i større skala koblet til globale klimaendringer med et varmere klima. Lufttransportert materiale, støv og sot (”black carbon”), avsettes i større grad på snø og isflater og gir en forsterket smelting. Her kan en tenke seg at det gjennomføres et forskningsprosjekt på Marthabreen der mengden støv på breen og albedoen nedstrøms veitraseen måles før veien bygges sammen med målinger av smelteraten. Dette gjentas så over 12  


1 flere år etter at veien er bygd. Med dette kan en få en bedre forståelse av prosessen og betydningen en slik økt smelting kan ha. Økt smelting på grunn av økt støvnedfall og lavere albedo vil altså ikke nødvendigvis ha noen stor negativ effekt lokalt på Marthabreen utover en noe raskere nedsmelting av breoverflata med en økt avrenning fra breen på under 5% årlig. Forskningsprosjektet vil være interessant med tanke på klimaeffektstudier andre steder, for eksempel på Grønland der store områder kan få endret albedo ved et varmere klima og dermed forsterkes smeltehastigheten. En økt smelting der på noen få prosent vil gi svært stor avrenning på grunn av de enorme arealene som påvirkes. Derfor er det viktig å kunne gi tall på effekten av albedoendringen.

2

3

4. 4 Smeltevann og snø For å kunne kvantifisere mengden smeltevann på breen oppstrøms veien bør det bores ned noen staker i breen. En kan bruke de samme staker som brukes til måling av brebevegelsen. Disse kan både brukes til å måle snøakkumulasjonen og avsmeltingen om sommeren. Det er enkle og billige målinger. I tillegg bør det monteres en automatisk meteorologisk stasjon på breflata like oppstrøms veien. Data fra denne kan brukes til å modellere smeltevannsproduksjonen på breoverflata. Vi har gode erfaringer med slike målinger og modellering på Höganäsbreen. En automatisk værstasjon er tilgjengelig herfra. Snøakkumulasjonen langs veien må kartlegges.

4

5

Mengden av utslippsvann blir lite og har antagelig ingen effekt på sedimenttransporten, men det kan ha en effekt på vannkvaliteten (forurensing), selv om den ekstra vannmengden kun dreier seg om 0.01 % av den naturlige smeltevannsmengden. Det bør gjøres målinger av om dette har en effekt på vannet ut i vassdraget i Reindalen. Det bør da gjøres vannkvalitetsmålinger av dette vannet, ved utslippet nær innslaget og ved brefronten nede i Reindalen.

6

5. Sammendrag

7

1. Brebevegelsene er lave og breen forflytter seg i underkant av 1 meter i året over hele området der det er planlagt vei over breen. Det må dermed tas hensyn til denne bevegelsen når vei og infrastruktur over breen etableres. Bevegelsen er så liten at det ikke burde være problemer med sprekkedannelser eller ferdsel over breen i dette området. 2. Ved anlegging av vei over breen vil veien fungere som en demning for smeltevannet oppstrøms veien. Smeltevannet må dermed ledes bort ved hjelp av kanaler under veien. Breflata vil smelte ned og senke seg relativt til veien. Det kan dermed bli vanskelig å bruke vanlige faste kulverter under veien, siden vannet vil komme i et lavere nivå når breen smelter ned. Vannets dreneringskanaler kan dermed stadig måtte finne nye veier. 3. Økt støvnedfall på breen vil kunne øke nedsmeltingen lokalt med opp mot 10 %, men som total økt smelting på breen betydelig mindre, godt under 5 %. Det bør kartlegges hvor en får størst støvnedfall og hvor stor nedsmeltingen er under driftsperioden med automatisk kamera og noen punktmålinger av avsmelting. Effekten av støvnedfall vil gjøre seg gjeldende også i 13  

8

9

10


1 årene etter driften er over, men antagelig gi betydelig under 5% økt avrenning på grunn av økt smelting fra breen enn om det ikke hadde vært drift. Effekten vil gradvis avta.

2

4. Driftsvann som slippes ut i breen vil bli så små mengder, 0.01% av samlet naturlig smeltevann fra breen, at det ikke vil kunne påvirke sedimenttransporten ut fra breen.

3

5. Ved slutten av driftsperioden vil veien over breen etter ti år ligge som en materialdekt rygg på tvers av breen. Denne ryggen vil for det meste bestå av is. Dersom løsmassene fjernes etter driften vil det bli en isrygg der veien gikk. Denne ryggen vil være inntil 10 m høyere enn breflata rundt og det vil vanskelig la seg gjøre å føre tilstanden tilbake til slik det var før anleggsperioden. Dersom massene fjernes vil smeltingen gradvis jevne ut ryggen over noen år, og 10-15 år etter driftsstansen vil det neppe være tydelige spor etter veien dersom det meste av massene blir fjernet. Dersom en i tillegg jevner ut isryggen maskinelt vil tilbakeføringen gå vesentlig raskere.

4

6. Referanser Hagen, J.O., O.Liestøl, E. Roland and T. Jørgensen 1993: Glacier Atlas of Svalbard and Jan Mayen. Norsk Polarinstitutt Meddelelser, no 129, 141pp.

5

Hagen, J.O., T. Eiken, J. Kohler and K. Melvold, 2005. Geometry changes on Svalbard glaciers: mass-balance or dynamic response? Annals of Glaciology 42, 255-261. Schuler, T. V. 2005: Glaciological activities on Gruvefonna/ Høganesbreen 2005, Institutt for geofag, Univ. i Oslo, Intern oppdragsrapport til Store Norske. 14 pp

6

7

Schuler, T. and K. Melvold (2004). Melt water production at Gruvefonna and subglacial water intrusions into Svea Nord Gruva. Technical Report, Department of Geosciences, University of Oslo, Norway. 37 pp. Schuler T. V. and K. Müller, 2007. Geo-Radar measurements on Marthabreen and Sysselmannbreen. Institutt for geofag, Univ. i Oslo, Intern oppdragsrapport til Store Norske. 14 pp Sund, M., T. Eiken, J.O.Hagen and A. Kääb. 2009: Svalbard surge dynamics derived from geometric changes. Annals of Glaciology 50(52), 50-60.

8 Oslo, august 2010

9

Jon Ove Hagen

10

14  


1 OR 66/2010

Støvavsetning ved Lunckefjell

2

Spredningsberegninger for gruvedrift Revidert utgave

3

Dag Tønnesen

4

5

6

7

8

9

10


1

1 Innhold 2

3

Side Sammendrag .......................................................................................................... 2 1

Utslippsfaktorer .............................................................................................. 3

2

Meteorologiske mĂĽlinger ............................................................................... 5

3

Modellering ..................................................................................................... 6

4

Beregnet støvavsetning .................................................................................. 6

4

5

6

7

8

9

10 NILU OR 66/2010


2

1

Sammendrag Norsk Institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SN) utført utslipps- og spredningsberegninger for området ved Marthabreen i forbindelse med planlegging av gruvedrift i Lunckefjell ved Sveagruva. På bakgrunn av aktivitetsdataene er det beregnet utslipp av støvpartikler (TSP = ”Total suspended particles) geografisk fordelt i området ved brekryssingen. Spredning og avsetning av utslippene er beregnet, og avsatt støvmengde på breen i området nær kryssingen er beregnet. NILUs målinger på Zeppelin-stasjonen ved Ny-Ålesund er anvendt som grunnlag for frekvensfordelingene av vindretning og vindstyrke. Disse målingene er tilpasset den lokale topografien ved å dreie frekvensfordelingen 30 grader mot vest, idet den lokale kanaliseringen er langs aksen sørøst-nordvest ved Lunckefjell og langs aksen sørsørøst – nordnordvest ved Zeppelin.

2

3

4

Under de forutsetningene som er gjort i forhold til utslippene vil støvavsetning 100 m fra veien være på eller under grense for ”lavt” støvfall over 30 døgn vurdert etter grunnlaget vist i tabell A.

5

Tabell A: Vurderingsgrunnlag for vannuløselig støvfall. Meget høyt Høyt Moderat Lavt

>13 8-13 3-8 <3

g/m2 g/m2 g/m2 g/m2

pr. 30 døgn pr. 30 døgn pr. 30 døgn pr. 30 døgn

6

7

8

9

10 NILU OR 66/2010


3

1 Støvavsetning ved Lunckefjell Spredningsberegninger for gruvedrift 2

3

4

5

6

7

8

9

10

Norsk Institutt for luftforskning (NILU) har på oppdrag fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SN) utført utslipps- og spredningsberegninger for området ved Marthabreen i forbindelse med planlegging av gruvedrift i Lunckefjell ved Sveagruva. NILU har mottatt beskrivelse av utslippsgenererende aktiviteter for oppstartsfase, driftsfase og avslutningsfase for gruvedriften. På bakgrunn av aktivitetsdataene er det beregnet utslipp av støvpartikler (TSP) geografisk fordelt i området ved brekryssingen. Spredning og avsetning av utslippene er beregnet, og avsatt støvmengde på breen i området nær kryssingen er beregnet.

1

Utslippsfaktorer

Det foreligger få utslippsfaktorer for gruvedrift, massetransport og anleggsvirksomhet. Environmental Protection Agency (EPA) i USA har imidlertid sammenfattet utslippsfaktorer for mange ulike virksomheter i sin håndbok AP42 som foreligger elektronisk på nettestedet www.epa.gov. I tillegg er det utført målinger ved Svea blant annet av støvfall i 2002 og 2006. I dette arbeidet er utslippsfaktorer for oppstart og avslutning basert på EPA AP42 13.2.3 ”Heavy Construction”. Utslippsfaktorer for driftsfase med kjøretøytransport av kull er basert på målinger utført ved Svea i 2002 og 2006, samt AP42 11.9 ”Western open coal mining”. Sistnevnte faktorer er anvendt for transporten av kull over breen. Utslippsfaktorene er oppsummert i Tabell 1 nedenfor. Tabell 1: Utslippsfaktorer anvendt for beregning av utslipp. Aktivitet

Faktorbeskrivelse (EPA) Planering og Heavy vegbygging Construction Lasting på bil Truck loading *:M = Moisture i %, her er 30 % anvendt

Faktor (TSP)

Enhet

2.69

Tonn/Hektar/Måned

0.58/M1.2 *

kg/tonn

Målingene av støvfall utført ved Sveagruva i 2006 er benyttet til å beregne en midlere konsentrasjon av støv i lufta over prøvetakerne, forutsatt den samme fallhastigheten som er benyttet i de avsetningsberegningene (5 cm/s). Verdien av luftkonsentrasjon av PM30 (partikler med diameter < 30 μm) blir 15,4 μg/m3, dette indikerer en kildestyrke fra transport med bil på 0,2 mg/m/s. Utslippets størrelse er avhengig av størrelse på kulluttak og driftstid. Beregnet utslipp for oppstarts- og avslutningsfasen vil avhenge av hvor lenge operasjonene pågår. For uttaket er et anslag på 2 mill. tonn kull årlig benyttet i henhold til plan fra SN. Driftsperioden vil etter gjeldende planer vare fra 2015 til 2019, og årlig drift er fordelt over 300 driftsdøgn, tilsvarende periode er benyttet for

NILU OR 66/2010


4 avsetningsberegningene. Driften er kontinuerlig i vinterhalvåret med 2 måneders stans om sommeren (juli-august). Dette medfører at ca. 60 % av avsetningen foregår i vinterhalvåret og 40 % i sommerhalvåret. Med flere eller færre driftsdøgn og uendret masseuttak blir avsetningen uendret. I driftsperioden er det følgende støvkilder iht. opplysninger fra SN: Kull fra transportbelte til tipp ved daganlegget ved Lunckefjell. Omlasting med hjullaster fra tipp til dumper. Dumpertransport (ca. 170 turer i døgnet) over breen. Omlasting til transportbelte i Svea Nord ved Skollfjellet. Veivedlikehold med diverse anleggsmaskiner. Biltransport (ca. 25 turer i døgnet). Anleggsperioden er planlagt til 8 måneder i 2012 til opparbeidelse av oppstillingsplass ved påhugg på Vestsiden av breen, veganlegging over breen og planeringen av et hektar på østsiden av breen og etablering av daganlegg. Nedenfor utslaget på vestsiden av breen vil det være masseuttak. Resten av perioden fram til produksjonsstart vil gå til oppfaring (driving av gruveganger og klargjøring til produksjon) av gruva og innebærer transport med maskiner og biler. Under oppfaringen blir det begrenset kulltransport. For avslutningsfasen (opprydding– fjerning av gruveanlegget, infrastruktur og plassering av masser fra plan og vei tilbake til området det ble tatt fra) i 2019 til 2020 er det antatt at det vil medgå mer tid, men at aktivitetene vil generere mindre støv, slik at totalutslippet blir det samme. Utslippene er omregnet til kildestyrke med enhet milligram pr sekund pr meter og fordelt i to kvadrater på hver side av breen, 50 ganger 50 m i vest og 100 ganger 100 m i øst, fra en linje nordvestover fra påbygget på Vestsiden, samt langs 2 km vegtrasé. Kildestyrke for støvutslipp i disse tre områdene for de tre fasene er vist i Tabell 2. Disse utslippstallene er lagt inn i spredningsmodellen. I driftsfasen er samlet utslipp øst og vest for breen det samme, men faktoren pr. lengdeenhet er lavere på østsiden på grunn av at arealet er større. Sammensetning av støvet vil være ulik i anleggs/avviklingsfase og driftsfase, og også variere over området. For anleggs- og avslutningsfase vil støvet være altoverveiende mineralsk. I driftsfasen vil støv fra transport over breen være dominert av mineralsk støv, mens omlastningspunktene på begge sider vil ha mest kullstøv.

1

2

3

4

5

6

7

Tabell 2: Kildestyrker anvendt i spredningsberegningene for tre kildeområder og tre faser. Enhet mg støv/meter/sekund. Fase Oppstart Drift med kjøretøytransport Avslutning

Vest for bre 1,29 5,69 1,08

Over bre 1,04 0,2 0,97

Øst for bre 2,60 2,84 1,95

Kildestyrken for utslippene vist i Tabell 2 er lagt inn på lengder av 200 m i form av kvadrat på vestsiden av breen og 400 m i form av kvadrat på østsiden, samt langs den 2 km lange vegtraséen over breen.

8

9

10 NILU OR 66/2010


5

1 2

2

3

4

Meteorologiske målinger

Grunnlag for de anvendte frekvensfordelingene av vindretning og vindstyrke er NILUs målinger på Zeppelin-stasjonen ved Ny-Ålesund. Disse målingene er tilpasset den lokale topografien ved å dreie frekvensfordelingen 30 grader mot vest, idet den lokale kanaliseringen er langs aksen sørøst-nordvest ved Lunckefjell og langs aksen sørsørøst – nordnordvest ved Zeppelin. De topografiske forholdene ved Marthabreen vil føre til at det forekommer to hovedvindretninger. Det generelle (synoptiske) værbildet vil bestemme hvilken av de to kanaliserte retningene som dominerer. Dette er godt reflektert i måleserien fra Zeppelin. Siden vinddataene er bearbeidet med NILUs standardprogram med 30 graders retningssektorer er det imidlertid fire retninger som dominerer i frekvensmatrisen. Fordeling av vindretning og vindstyrke fordelt på 4 styrkeklasser og 12 retningssektorer er vist i Tabell 3 og i Figur 1. Tabellen og figuren viser at i 65 % av tiden blåser vinden nedover langs breen mot nordvest, 20 % av tiden blåser vinden oppover langs breen mot sørøst, og i de resterende 15 % av tiden blåser vinden fra en annen retning enn hovedvindretningene. Tabell 3: Frekvensfordeling av vindretning og vindstyrke ved Marthabreen (%).

5

6

7

Retning 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 360

0-2 m/s 0.6 0.7 1.6 6.7 15.5 2.3 0.8 1.1 2 5.5 2.6 1.2

2-4 m/s 0.1 0.1 1 7.6 14.1 0.4 0.1 0.3 0.8 6.6 1 0.2

4-6 m/s 0 0 0.4 4.9 6.1 0.1 0 0 0.1 3.1 0.4 0

> 6 m/s 0 0 0.6 6.8 2.9 0 0 0 0 1.5 0.2 0

8

9

10

Figur 1: Vindrose for 12 vindretningssektorer, totalforekomst i % av tiden det blåser fra angitt retning.

NILU OR 66/2010


6

3

Modellering

NILUs spredningsmodell for linjekilder er benyttet for å simulere de ulike utslippsaktivitetene Modellen er basert på Hiway 2 (Petersen, 1980: Users guide for Hiway 2; EPA 600/8-80-018). Linjekildenes form er beskrevet i kapittel 2. Modellen beregner timemiddelkonsentrasjon i definerte beregningspunkter for de 12 vindretningssektorene hver for seg. Midlere konsentrasjon er funnet ved å multiplisere timemiddelkonsentrasjonen med frekvensen av vind i angitt retning og skalere med midlere vindstyrke i retningssektoren. De beregnede middelkonsentrasjonene vil da være et estimat for midlere bidrag til konsentrasjon for den perioden aktiviteten pågår, forutsatt at vindretningsfordelingen tilsvarer midlere forekomst i beregningsperioden. For kortere beregningsperioder, som anleggsfase og oppryddingsfase kan avvik mellom aktuell vindfordeling og midlere forhold være større, men i forkant av periodene er likevel midlere forekomst det beste estimatet på forventede forhold. For å beregne avsatt støvmengde er det benyttet en avsetningshastighet på 5 cm/s som tilsvarer fallhastighet for sfæriske partikler med 30 μm diameter. Middelkonsentrasjonen er multiplisert med avsetningshastigheten (i m/s) og med lengden av aktivitetsperioden (i sekunder). Dermed framkommer total avsetning for perioden.

4

1

2

3

4

5

Beregnet støvavsetning

Detaljerte beregninger er gjennomført for et sett av punkter som dekker området ut til 300 m fra den planlagte vegtraséen og inn- og utslagene i fjellsidene på begge sider samt masseuttaket på vestsiden av breen. Resultatene er gitt i tabellform i Tabell 5 og Tabell 6. Avsetningen vil øke i området fra beregningspunktene nærmest utslippskildene innover mot kildene. Avsetning på avstand 10 m fra utslippskildene vil være ca. 7 ganger høyere enn i beregningspunktene 100 m fra kildene. Beregningspunktet med koordinat1,3, 0,35 ligger på vegtraséen. I framstilling av figurer for støvfall er det ikke tatt hensyn til denne verdien. På grunn av høyere forekomst av vind fra sørvestlig kant enn vind fra nordvestlig kant blir støvavsetningen høyest på nordvestsiden av anleggene. Koordinatene gitt i tabellen har en origo som ligger 300 m sør for og 300 m vest for vegtraséens vestlige startpunkt. En nordkoordinat på 0,2 er dermed 100 m sør for veien, og en nordkoordinat på 0,4 er 100 m nord for veien. Avsatt mengde i oppstartsfase og avslutningsfase blir lik etter de forutsetningene som er gjort i forhold til intensivitet og varighet. For disse aktivitetene foregår avsetningen over en periode på 150 døgn, mens beregningene for driftsfasen gjelder årlig avsetning. Ved sammenligning med standardperioder for støvfallsmålinger (måned) må en dividere tallene for driftsfasen med 12 og oppstart/avslutning med 5. Tabellene viser at under de forutsetningene som er gjort i forhold til utslippene vil støvavsetning 100 m fra veien være på eller under grense for ”lavt” støvfall over 30 døgn. Vurderingsgrenser for nivå av månedlig støvfall er vist i Tabell 4. I et prosjekt for Statens forurensningstilsyn (SFT) hvor NILU skulle klassifisere luftforurensningen i byer og tettsteder, ble det etter samråd med SFT valgt en klassifiseringsgrense på 5 g/m2 pr. måned som grense for "forurenset" støvfall.

NILU OR 66/2010

6

7

8

9

10


7

1

Dette samsvarer med den grensen Statens naturvårdsverk (SNV) i Sverige vanligvis benytter.

2

3

4

5

6

7

Tabell 4: Vurderingskriterier for vannuløselig støvfall. Meget høyt Høyt Moderat Lavt

>13 8-13 3-8 <3

g/m2 g/m2 g/m2 g/m2

pr. 30 døgn pr. 30 døgn pr. 30 døgn pr. 30 døgn

Ut over støvavsetningen ved Marthabreen vil driften ved Lunckefjell føre til noe redusert utslipp langs transportruten fra Svea Nord til lasteanlegget på Kapp Amsterdam og fra støvflukt fra kullageret på Kapp Amsterdam. Reduksjon i utslipp vil være tilnærmet lik reduksjon i transportert og lagret masse, mens avsetning av støv i dette området vil redusere den delen av avsetningen som stammer fra kulltransporten og -lagringen med samme proporsjon. Iht. opplysninger fra SN vil kullutvinningen i Svea Nord i årene 2002 til 2014 ha variert mellom 4 og 1,4 mill. tonn per år. Gjennomsnittet for gruvas levetid vil ved avslutningen i 2014 være ca. 2,3 mill. tonn/år. Med drift i Lunckefjell reduseres dette til ca. 2 mill. tonn/år. Støvfall langs den eksisterende transporttraséen og på lagerområdet må forventes å reduseres med ca. 15 %. I Figur 2 og Figur 3 er det vist månedlig avsetning av støv rundt anlegget ut til støvavsetning på 2 g/m2. Basert på målinger av aerosoler (sulfat, nitrat og ammonium) på Zeppelinobservatoriet ved Ny Ålesund, er årlige midlere konsentrasjon av PM på Svalbard 0,3 μg/m3, dette gir en årlig bakgrunnsavsetning på 0,5 g/m2. Figurene viser at det er omlastingspunktene som dominerer avsetningsbildet. I Figur 4 og Figur 5 vises samlet støvavsetning over hhv. fem måneder for oppstartperioden og avslutningsperiodene, og ett år for driftsperioden. Samlet støvavsetning er kun til informasjon, siden det er den månedlige avsetningen som er klassifiseringsgrunnlaget. Illustrasjonene er ikke representative som visualiseringer av støvfallet. Bakgrunnsavsetningen kommer i tillegg til avsetning vist i figurene.

8

9

10 NILU OR 66/2010


8

1

Tabell 5: Beregnede avsetningsmengder i mg/m2. Øst, km 0.3 0.7 1 1.4 1.7 2.1 2.4 2.7 0 0.3 0.7 1 1.4 1.7 2.1 2.4 1.3 0 0.3 0.7 1 1.4 1.7 2.1 2.4 2.7 0 0.3 0.7 1 1.4 1.7 2.1 2.4 2.7

Nord, km 0 0 0 0 0 0 0 0 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.35 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.4 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7 0.7

Oppstart og avslutning, 5 mnd. hver 917 2426 3221 3016 3269 3132 3828 4214 999 5840 6555 6579 6693 6767 7427 27967 29736 2593 17521 15164 15234 15348 15422 21462 17303 1981 5949 6066 5870 6282 7232 8938 14204 2127 655

Drift, over 12 mnd.

2

3956 10953 5142 2059 2786 2862 5160 7187 2488 37102 6167 5854 6055 6077 7546 61547 22489 14829 46142 11363 11595 11795 11817 28687 40029 3646 31322 9133 4180 6057 7139 13820 31350 4175 975

3

4

5

6

7

Tabell 6: Beregnede, samlede avsetningsmengder i mg/m2 nordvestover fra vestlig påbygg. Øst, km -0,3 0 0,3 -0,35 0 0,3 -0,3 0 0,3 -0,6 -0,3 0

Nord, km 1 1 1 1,5 1,5 1,5 2 2 2 2,5 2,5 2,5

8

Oppstart/Avslutning, over 5 mnd. for hver 951 4979 847 5392 900 809 880 365 271 354 225 204

9

10 NILU OR 66/2010


9

1

2

3

4

5

6

7 Støvavsetning Lunckefjell Under oppstart og avvikling - modellert

8

Avsetning pr. måned 2 g/m2 (lavt) 3 g/m2 4 g/m2 (moderat) Veitrase Verneområde

0

500

1 000

12.08.2010 / Ref: Store Norske, bernt.holst@snsk.no

Meter - UTM33 WGS84

9

Figur 2: Støvavsetning i g/m2 pr. måned under oppstart og avvikling. Kartgrunnlag: Store Norske, Sysselmannen. Datagrunnlag: NILU.

10 NILU OR 66/2010


10

1

2

3

4

5

6

7 Støvavsetning Lunckefjell Under drift - modellert Avsetning pr. måned

8

2 g/m2 (lavt) 3 g/m2 4 g/m2 (moderat) Veitrase Verneområde

0

500

1 000

12.08.2010 / Ref: Store Norske, bernt.holst@snsk.no

Meter - UTM33 WGS84

Figur 3: Støvavsetning i g/m2 pr. måned under drift. Kartgrunnlag: Store Norske, Sysselmannen. Datagrunnlag: NILU.

9

10 NILU OR 66/2010


11

1

2

3

4

5

6

7 Støvavsetning Lunckefjell Ved oppstart og avvikling - modellert

8

Samlet avsetning (5 mndr.) 5 g/m2 10 g/m2 20 g/m2 Veitrase Verneområde

0

500

1 000

12.08.2010 / Ref: Store Norske, bernt.holst@snsk.no

Meter - UTM33 WGS84

9

Figur 4: Samlet støvavsetning i g/m2 over 5 måneder under oppstart/avvikling. Kartgrunnlag: Store Norske, Sysselmannen. Rådata støv: NILU.

10 NILU OR 66/2010


12

1

2

3

4

5

6

7 Støvavsetning Lunckefjell Ved drift - modellert Samlet avsetning (12 mndr.)

8

5 g/m2 10 g/m2 20 g/m2 Veitrase Verneområde

0

500

1 000

12.08.2010 / Ref: Store Norske, bernt.holst@snsk.no

Meter - UTM33 WGS84

Figur 5: Samlet støvavsetning i g/m2 over 12 måneder i driftsfasen. Kartgrunnlag: Store Norske, Sysselmannen. Rådata støv: NILU.

9

10 NILU OR 66/2010


Norsk institutt for luftforskning Postboks 100, 2027 Kjeller Deltaker i CIENS og Miljøalliansen ISO-sertifisert etter NS-EN ISO 9001

1

2

RAPPORTTYPE

RAPPORT NR. OR 66/2010

OPPDRAGSRAPPORT

ISBN: 978-82-425-2286-3 (trykt) 978-82-425-2287-0 (elektronisk) ISSN: 0807-7207

DATO

ANSV. SIGN.

ANT. SIDER

PRIS

12

3

4

TITTEL

NOK 150,-

PROSJEKTLEDER

Støvavsetning ved Lunckefjell

Dag Tønnesen

Spredningsberegninger for gruvedrift Revidert utgave

NILU PROSJEKT NR.

FORFATTER(E)

TILGJENGELIGHET *

Dag Tønnesen

A

O-104020

OPPDRAGSGIVERS REF. Sveinung Lystrup Thesen OPPDRAGSGIVER

5

6

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Postboks 613 9171 LONGYEARBYEN

STIKKORD Anleggsvirksomhet

Transport

Støvavsetning

REFERAT NILU har på oppdrag fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS gjennomført beregninger av støvavsetning i forbindelse med planlagt transport av kull over Marthabreen på Svalbard. Beregningene viser at støvavsetningen vil være lav på større avstand enn 100 m fra den planlagte brekryssingen.

7 TITLE Dust deposition at Lunckefjell

8

ABSTRACT.

* Kategorier

9

10

A B C

Åpen – kan bestilles fra NILU Begrenset distribusjon Kan ikke utleveres


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

REFERANSE: DATO: ISBN:

O-104020 SEPTEMBER 2010 978-82-425-2286-3 (trykt) 978-82-425-2287-0 (elektronisk)

8

9

10

NILU er en uavhengig stiftelse etablert i 1969. NILUs forskning har som formål å øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til klimaendringer, atmosfærens sammensetning, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea p책 Svalbard Konsekvensutredning, delrapport klimagassutslipp med vedlegg om NOx-utslipp.

2

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Juni 2010

3

4

5

6

7

8

9

10


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 2


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Forord

2 Delutredning om klimagassutslipp som konsekvens av ny kulldrift ved Lunckefjell, Svalbard, er utført av Civitas på oppdrag fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG).

3

Tiltakshavers, SNSG, planer om ny kullgruve i Lunckefjell utløste plikt om konsekvensutredning etter svalbardmiljøloven § 59. I utredningsprogrammet ble det fastsatt at klimagasskonsekvenser skulle utredes. Sveinung Lystrup Thesen, SNSG, har vært oppdragsgivers kontaktperson og Eivind Selvig, Civitas, har vært oppdragstakers prosjektleder.

4

Juni 2010

5

Eivind Selvig Civitas

6

7

8

9

10 3


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 4


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Innhold

2

Forord................................................................................................................................................................ 3 Innhold .............................................................................................................................................................. 5 Sammendrag...................................................................................................................................................... 7 1 Bakgrunn .................................................................................................................................................... 11 1.1 1.2 1.3

Hvorfor�konsekvensutredning?.................................................................................................................................................... 11 Utredningsprogrammet ............................................................................................................................................................... 11  Underlagsdata���opplysninger ...................................................................................................................................................... 12

2 Situasjonsbeskrivelse.................................................................................................................................. 13 2.1 2.2 2.3

Dagens�aktivitet .......................................................................................................................................................................... 13  Ny�aktivitet���ny�gruve�i�Lunckefjell .............................................................................................................................................. 14  Kullkvaliteter�og�energiinnhold.................................................................................................................................................... 14

3

4

3 Kull�som�energikilde�i�dag�og�utvikling�til�2030 ............................................................................................ 19 3.1 3.2 3.3

Kull�og�bruksområder .................................................................................................................................................................. 19  Klimagassutslipp,�produksjon�og�forbruk�av�kull�i�dag�og�trolig�utvikling�til�2030 .......................................................................... 19 Kullreserver�i�forhold�til�forbruk .................................................................................................................................................. 23

4 Klimagassutslipp�og�kull .............................................................................................................................. 27

5

5 Klimagassregnskap...................................................................................................................................... 33

6

4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 5.1 5.2

5.3

Prosessutslipp�ved�bryting/utvinning�–�Ledd�1 ............................................................................................................................. 28  Utslipp�fra�stasjonær�energibruk�ved�bryting/utvinning�–�Ledd�2 ................................................................................................. 29  Utslipp�fra�stasjonær�energibruk�og�transport�av�personell�og�gods�knyttet�gruvedriften�–�Ledd�3................................................ 29 Utslipp�fra�transport�av�kull�fra�gruve�til�utskipningshavnen�–�Ledd�4 ........................................................................................... 30  Utslipp�fra�transport�av�kull�fra�Svalbard�til�brukersted/kullkraftverk��–�Ledd�5 ............................................................................ 30 Utslipp�fra�elektrisitetsproduksjon�basert�på�kull�i�varmekraftverk�–�Ledd�6 ................................................................................. 31 Alternativ�1;�Drift�i�Lunckefjell ..................................................................................................................................................... 33 0�alternativet:�Ikke�drift�i�Lunckefjell ........................................................................................................................................... 35 Anlegg:�ledd�0 .............................................................................................................................. ............................................... 35 Prosessutslipp�(utslipp�utenom�forbrenning):�ledd�1 .................................................................................................................. 35  Stasjonær�energibruk�ved�gruvedriften�(utslipp�ved�forbrenning�av�fossile�energibærere):�ledd�2............................................ 35 Transport�av�personell�og�gods�(utslippp�fra�persontransport�vei�og�fly):�ledd�3........................................................................ 35  Transport�av�kull�fra�gruve�til�utskipningshavn�(utslipp�fra�godstransport�på�vei):�ledd�4........................................................... 36  Transport�av�kull�fra�utskipningshavn�til�kraftverk�i�Ruhrområdet�i�Tyskland�(utslipp�skjer�fra�skip�i�internasjonalt�farvann,� lektere�innlandselver�og�tog�på�kontonentet):�ledd�5 ................................................................................................................. 36  Elektrisitetsproduksjon�ved�kullkraftverk�i�Tyskland�(utslipp�skjer�fra�skip�i�internasjonalt�farvann�og�i�Tyskland):�ledd�6 ......... 38 Sammenligning�av�utslipp�ved�bruk�av�kull�fra�ulike�forekomster;�utslippsberegning�for�alle�ledd�0�til�6. ...................................... 39

6 Referanser .................................................................................................................................................. 41

7

Vedlegg�1�–�NOx�utslipp�og�klimagassutslipp�(CH4,�CO2)��fra�Lunckefjell�vs.�Svea�Nord........................................ 43

8

Vedlegg�2���Klimagassutslipp�og�kraftproduksjon�i�moderne�kraftverk............................................................... 49

9

Bakgrunn............................................................................................................................................................................................... 43  Framgangsmåte ..................................................................................................................................................................................... 43  Aktivitetsdata�–�forbruk�energivare ....................................................................................................................................................... 43  Utslippsfaktorer���NOx ............................................................................................................................................................................ 44 Beregnede�NOx�utslipp�fra�Lunckefjell�vs�Svea�Nord ............................................................................................................................... 45 Beregnede�klimagassutslipp�(CO2�og�CH4),�Lunckefjell�vs�Svea�Nord ........................................................................................................ 46 Klimagassutslipp�og�kraftproduksjon�i�moderne�kraftverk ...................................................................................................................... 49

10 5


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 6


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Sammendrag

2 Store Norske-konsernet driver kulldrift på Svalbard og består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) og de underliggende selskapene Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG), Store Norske Boliger og Store Norske Gull.

3

Tiltakshaver, SNSG, prosjekterer ny kullgruve i Lunckefjell på Svalbard. Forekomsten vil gi full drift i ca 4-5 år etter en anleggsfase/oppfaring på 2 år. Forekomsten vil, med oppstart i 2015, være uttømt innen 2020. Planene utløser en plikt til konsekvensutredning (KU) etter svalbardmiljøloven § 59, og i utredningsprogrammet er det fastsatt at tiltakets konsekvens for klimagassutslipp, mengde utslipp, skal utredes.

4

Klimagassutslippene forbundet med drift eller ikke drift i Lunckefjellforekomsten er på denne bakgrunn vurdert ut fra både et nasjonalt perspektiv og globalt perspektiv. Nasjonalt vil en utvinning medføre økte klimagassutslipp sammenlignet med å ikke utvinne forekomsten, mens det sett i et globalt perspektiv kan medføre reduserte utslipp. har inngått internasjonale forpliktelser om utslippsreduksjoner, Kyotoprotokollen, og vedtatt mer ambisiøse nasjonale målsettinger fram til 2020 og 2030. Det innebærer at en økning av nasjonale utslipp i en sektor må kompenseres med reduksjoner i andre sektorer eller økt kjøp av kvoter i et internasjonalt marked.

5

Nasjonalt. Norge

Drift i Lunckefjell innebærer utvinning av ca 1,9 mill tonn kull per år og klimagassutslipp på ca 50.000 tonn CO2-ekv. per år. Dette er ca 40 % lavere enn 2008 og 2009-nivået i Svea Nord. 50.000 tonn CO2-ekv. tilsvarer det årlige utslippet fra 11-13.000 personbiler. Utvinning av hele forekomsten medfører et utslipp på i overkant av 200.000 tonn CO2-ekv. Det er forutsatt at alt utvunnet kull eksporteres.

6

7

I et 0-alternativ vil dette nasjonale utslippet bortfalle. Globalt. I

et globalt perspektiv må også videre transport og bruk av kullet inkluderes. Det er forutsatt at alt kullet eksporteres med skip til Europa (Tyskland) og anvendes i kraft-varme-verk. Det er beregnet at utslipp forbundet med transport av 1,9 mill tonn kull er ca. 60.000 tonn CO2-ekv. per år. Utslippet ved forbrenning i kraftverk i Tyskland gir ca 5,5 mill tonn CO2-ekv. per år. I Europa og spesielt i Tyskland synker kullreservene og innenlands utvinning av kull. Tyskland og andre europeiske land er derfor i økende grad avhengig av import av kull. Samtidig øker energibehovet. Det er global vekst i el-produksjon basert på kullkraftverk. Internasjonale energiscenarioer fram mot 2030 peker på at kull fortsatt vil være en svært viktig energiressurs i europeisk energiforsyning og ikke minst globalt. 20-30 % av elektrisitetsforsyningen i 2030 vil trolig komme fra kullfyrte kraftverk (IEA/OECD, 2008 og 2009; se kapittel 4). 7

8

9

10


1

2

3

4

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Sett i et slikt perspektiv vil et 0-alternativ, dvs. ingen drift av Lunckefjell, medføre at kundene på kontinentet (kullkraftverk for el-produksjon) kjøper og frakter kull fra andre forekomster tilsvarende det energiinnhold som Lunckefjell-forekomsten inneholder. I de fleste tilfeller vil kjøp fra andre forekomster medføre at transportavstandene blir lengre og kullkvalitetene ha lavere energitetthet og høyere fuktighet enn Lunckefjell-kullet. Det medfører at utvinningsvolumet blir større, transportarbeidet (tonnkm) høyere og virkningsgraden i kullkraftverkene blir lavere. Tre varianter av 0-alternativet er vurdert; tre ulike kullkvaliteter kombinert med to ulike lokaliseringer av alternativ forekomst. Beregningene viser at anvendelse av Lunckefjell-kull i et kullkraftverk på kontinentet globalt sett gir lavere utslipp enn bruk av kull fra andre kullforekomster innenfor atlanterhavsmarkedet. Alternativ 1 gir på denne bakgrunn omlag:  50 % lavere klimagassutslipp sammenlignet med brunkull fra en tysk forekomst (0-alternativ, variant 3)

5

 45 % lavere utslipp enn subbituminøst kull fra en forekomst i Colombia, Sør-Afrika eller Russland  20 % lavere utslipp enn bituminøst kull fra en forekomst i Colombia, Sør-Afrika eller Russland Se også figuren nedenfor.

6

Omsatt til absolutte klimagassutslipp tilsvarer dette gevinster på mellom 1,7 og 5,5 mill tonn CO2-ekvivalenter per år, og opp til 24 mill tonn for hele forekomsten.

7

8

9

10

Klimagassutslipp ved 0-alternativet, 3 varianter med utvinning av kull fra andre forekomstener, og Alternativ 1, drift i Lunckefjell (tallgrunnlaget i tabell 9). 8


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Andre konsekvenser. Et

0-alternativ, dvs. at Lunckefjell ikke skal utvinnes, medfører også at forekomstene Svea Øst (2,7 mill. salgstonn) og Ispallen (11 mill. salgstonn) heller ikke blir utvunnet. Årsaken er at lønnsomheten for disse forekomstene er avhengig av gjenbruk av produksjonsutstyret som man eventuelt investerer i til Lunckefjell.

2

Kulldriften i Svea vil da fases ut etter at Svea Nord kjerneområde og randsone er produsert, i perioden mellom 2016 og 2020. Det vil betyr at en kullressurs på til sammen 21,9 millioner tonn sveakull (Lunckefjell, Svea Øst og Ispallen) ikke vil bli utnyttet.

3

En erstatning av 21,9 mill tonn sveakullet med kull fra andre forekomster kan da, hvis vi følger samme resonnement, medfører økte globale utslipp på mellom 20 og 65 mill. tonn CO2-ekv. NOx-utslipp og klimagasser – Lunckefjell vs. Svea Nord 2008/2009

I 2008 ble det utvunnet 3,4 mill. tonn kull fra Svea Nord. Dette ble redusert til 2,6 mill. tonn i 2009. Lunckefjell er planlagt å gi ca 1,9 mill. tonn per år. Nivået på utslippene fra driften er avhengig av utvinningsvolum, og årlige utslipp reduseres i takt med redusert utvinning per år. Innenlands NOx-utslipp for Svea Nord var i 2008 og 2009 hhv. ca 440 tonn og 380 tonn. Lunckefjell gir et utslipp på ca 240 tonn NOx per år. Det er en reduksjon på ca 45 % sammenlignet med 2008-aktiviteten i Svea Nord. Sammenlignet med 2009-driften i Svea Nord gir drift i Lunckefjell ca 35 % lavere utslipp.

4

5

6

Trekker vi inn utslipp i internasjonalt farvann, frakt til kullkraftverk på kontinentet, er samlet utslipp ca 5 ganger høyere enn kun utslipp innenlands. (Vedlegg 1, tabell V1-3). Innenlands klimagassutslipp for Svea Nord i 2008 og 2009 er beregnet til hhv. 84 og 64 ktonn. Lunckefjell gir med om lag 50 ktonn, ca 40 % lavere klimagassutslipp per år sammenlignet med 2008-aktivitetsnivået i Svea Nord. Sammenlignet med 2009-driften i Svea Nord blir klimagassreduksjonen i overkant av 20 %.

7

Trekker vi inn utslipp i internasjonalt farvann, frakt til kullkraftverk på kontinentet, er samlet utslipp i overkant av 2 ganger høyere enn kun utslipp innenlands. (Vedlegg 1, tabell V1-4).

8

9

10 9


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 10


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

1

Bakgrunn 1.1

2 Hvorfor konsekvensutredning?

Store Norske-konsernet driver kulldrift på Svalbard og består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) og de underliggende selskapene Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG), Store Norske Boliger og Store Norske Gull.

3

Tiltakshaver, SNSG, prosjekterer ny kullgruve i Lunckefjell på Svalbard. Gruvedriften i Svea Nord har en gjenstående levetid på rundt 5 år fra 2010, med en årlig kullproduksjon på ca. 2 mill. tonn. Store Norske har bestemt seg for å utrede et nytt kullfelt som kan avløse Svea Nord når driften der blir avsluttet. Et større leteprogram for kullforekomster i området rundt Sveagruva de siste årene viser at forekomsten i Lunckefjell kan avløse Svea Nord. Store Norske ser for seg å bruke den eksisterende infrastrukturen i Sveagruva og i Svea Nord ved drift i Lunckefjell. Planene utløser en plikt til konsekvensutredning (KU) etter svalbardmiljøloven § 59. Store Norske har i brev 3. mars 2008 oversendt forhåndsmelding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning til Sysselmannen. Denne var på høring (frist 1.mai 2008) hos 47 parter, hvorav 21 kom med innspill. Sysselmannen og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fastsatte utredningsprogrammet 13. juni 2008.

4

5

6

Søknaden om tiltaket og konsekvensutredningen skal leveres i løpet av første kvartal 2010. 1.2

Utredningsprogrammet

7

Behovet for en klimagassutredning ble understreket av flere høringsinstanser, men det ble ikke gitt andre føringer gjennom høringsuttalelsene enn det var lagt opp til i utredningsprogrammet. Det er første gang i Norge at et selskap pålegges å utrede et tiltaks samlede bidrag til klimagassutslipp, fra råvaren utvinnes til sluttbruker. Klimabidragsanalysen ble i utredningsprogrammet fra Sysselmannen definert slik:

8

”Det skal lages en oversikt over kulldriftens bidrag til utslipp av klimagasser (klimabidragsanalyse). De ulike utslippsbidragene skal kvantifiseres som CO2-ekvivalenter. Analysen skal omfatte: transport av utstyr, varer og personell fra/til fastlandet  all forbrenning av drivstoff ved driften  utlekking av metan ved kullbryting og avdamping av metan som er igjen i utvunnet kull  utslipp av klimagasser ved transporten av kull frem til kjøper  utslipp av klimagasser ved forbrenning av produsert og solgt kull” 11

9

10


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Klimabidragsanalysen defineres i utredningsprogrammet som en del av presentasjonen av tiltaket. Konsekvensene skal imidlertid utredes både av tiltaket (alternativ 1) og av den påregnelige utviklingen dersom tiltaket ikke blir gjennomført (0-alternativet). Etter Store Norskes oppfatning er dette relevant også for klimabidragsanalysen, dvs. de samlede utslipp dersom Lunckefjell ikke blir noe av og sluttbrukerne må skaffe kullet fra en annen produsent.

2

Alternativ 1 og 0 er i utredningsprogrammet beskrevet slik: ”Grunnlag for konsekvensutredningen

3

0-alternativet 0-alternativet er en beskrivelse av dagens planstatus og aktiviteter i området og påregnelig utvikling fremover uten etablering av drift i Lunckefjell, herunder fremtidig avslutning og etterdrift i Svea Nord og Sveagruva. 0-alternativet skal legges til grunn når konsekvensene av tiltaket skal vurderes.

4

5

6

Alternativ 1 Drift i Lunckefjell slik det er beskrevet i forhåndsmeldingen og utvidet med beskrivelsene fra presentasjonen av tiltaket i punkt 2.” 1.3

Underlagsdata - opplysninger

Store Norske har sammenstilt grunnlagsdata vedrørende anleggsbehov ved ny Lunckefjell gruve, dagens drift og forbruk av drivstoff, personellbehov, kunder, forbruk av marine oljer ved skipstransport til de europeiske markedene, mv. Store Norske har også definert 0-alternativet. Et viktig underlagsdokument har vært ”Konsekvensutredning for Svea Nord”, Green Network på oppdrag fra SNSK (5. mars 2001). Civitas AS har innhentet øvrige underlagsdata og står for alle CO2beregninger.

7

8

9

10 12


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

1

Situasjonsbeskrivelse 2.1

2

Dagens aktivitet

Hovedvirksomheten til Store Norske foregår i Svea omtrent 60 kilometer sørøst for Longyearbyen. Ved Longyearbyen produseres det i dag bare ca 75 000 tonn kull (Gruve 7), mens i Svea Nord produseres 2,5 millioner tonn kull i året. Svea Nord (kjerne og randsone) og Svea Øst ligger i det rikeste kullfeltet som noen gang er påvist på Svalbard.

3

Gjenværende reserve i Svea Nord kjerne, Lunckefjell, Svea Nord randsone, Svea Øst og Ispallen er per 1.1.2010 beregnet til ca 35 mill. salgstonn. Reservene er planlagt utnyttet i den nevnte rekkefølgen. Ved produksjon på mellom 2,4 og 1,7 mill. tonn per år vil kulldriften med utgangspunkt i Svea vare til 2028/2030.

4

Svea Nord kjerne, som ligger nærmest Lunckefjell, påregnes å være utdrevet i 2014. Produksjonsstart i Lunckefjell planlegges i 2015. Dagens utslippstillatelse (tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven fra SFT, 2006), gjeldende fra 1.7.06,

5

”omfatter utvinning av kull i Svea Nord, transport av kullet til Kapp Amsterdam ved hjelp av transportbånd og lastebil og utskipning med båt via Van Mijenfjorden og Bellsund. Tillatelsen er basert på en årlig produksjon av ca. 3 millioner tonn kull og lagring av inntil 1,7 millioner tonn kull ved Kapp Amsterdam.

6

Tillatelsen omfatter også produksjon av elektrisk kraft og varme ved hjelp av dieselaggregater. Tillatelsen er basert på at det er installert aggregater med samlet effekt på ca. 23 MW i kraftstasjonen, ca. 2,1 MW i gruva og ca. 2,1 MW på Kapp Amsterdam. Det er også plassert enkelte mindre nødaggregater rundt på området.

7

… Ved endringer som kan ha miljømessig betydning, skal SNSG søke om endring av tillatelsen selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene.”

8

I tillatelsens punkt 4.1, Utslipp til luft, slås det fast følgende prinsipp: ”Utslippene av kullstøv fra transport, omlasting og lagring av kull skal til en hver tid begrenses mest mulig, og bedriften skal fortløpende vurdere mulighetene for ytterligere utslippsreduksjoner, herunder tiltak for å begrense støvutslippene under spesielt ugunstige værforhold. Bedriften skal på forespørsel kunne framlegge dokumentasjon på hvordan arbeidet med å redusere støvutslippene følges opp og hvordan utslippene måles/beregnes.”

9

Utslippsgrenser for kraftstasjon og fyrhus i Svea er vist i tabellen.

10 13


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2 2.2

Ny aktivitet - ny gruve i Lunckefjell

I Lunckefjell er det påvist en reserve på om lag 13,2 mill. tonn in situ (brutto, dvs. før detaljert planlegging av driften og estimert andelen salgskull) og estimert salgsvolum på ca 8,2 mill. tonn.

3

4

Det er en forutsetning at anleggsveier, rigging, mv. samt oppfaring (driving av gruveganger og klargjøring til produksjon) av Lunckefjellgruva kan skje før driften ved Svea Nord avrundes. Slik kan dagens infrastruktur utnyttes og transport av folk, maskiner og kull ut fra Lunckefjell kan skje gjennom det etablerte stoll- og transportbåndsystemet i Svea Nord.

5

Kulldriften i Lunckefjell planlegges med en årsproduksjon på ca. 1,9 mill. tonn i hovedproduksjonsårene (fire år). Det krever en bemanning på 230 i Svea, hvorav ca. halvparten vil være til stede samtidig. Alternativet er en årsproduksjon på ca 1,3 mill. tonn over seks hovedproduksjonsår. Bemanningsbehovet vil da være ca 140 i Svea, hvorav i overkant halvparten vil være tilstede samtidig.

6

7

8

I denne utredningen er det tatt utgangspunkt i en årsproduksjon på 1,9 mill. tonn over fire hovedproduksjonsår. 2.3

Kullkvaliteter og energiinnhold

Energiinnhold eller energitetthet, fuktighet og andel flyktige forbindelser varierer mellom kullkvalitetene og mye fra forekomst til forekomst (gruve til gruve). Dette har betydning for klimagassutslipp og energiproduksjon per tonn kull. Kull klassifiseres etter grad av innkulling eller omdanningsgrad, energiinnhold og fuktighetsgrad. Karbon- og energiinnhold pr. vektenhet kull øker med innkullingsgrad, og samtidig avtar innholdet av fuktighet og flyktige gasser. Figur 1 viser kullkvalitetene rangert etter energiinnhold og fuktighet samt anslag over størrelsen på de globale reservene av ulike kvaliteter.

9

10 14


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

2

3

4

5 Figur 1: Skisse av kullkvaliteter, betegnelser, anvendelsesområder og prosent av verdens reserver (2003-data fra IEA). Kilde: The Coal Resource - A Comprehensive Overview of Coal. World Coal Institute, 2005.

Brunkull/lignitt er minst omdannet (torv er aller minst, men regnes ikke som kull), deretter kommer subbituminøst kull, bituminøst kull og antrasitt, som er mest omdannet. De to sistnevnte omtales ofte som ”steinkull” eller ”hard coal”. Brunkull (lignitt) inneholder som vektprosent typisk 45 % fuktighet, 4565 % flyktige bestanddeler, 60-75 % karbon (flyktig+bundet/innkullet) og opp til 3 % svovel (S). Mye av det totale karboninnholdet i kull er i form av flyktige bestanddeler, som avdamper/forsvinner under bearbeiding og transport. Disse andelene er ikke bundet/innkullet i fast form og regnes dermed ikke som en del av kullets energiinnhold. Bundet/innkullet karbon er for brunkull mindre enn 35 % (vektprosent). Energiinnholdet til brunkull er mindre enn 3.500 kcal/kg kull. Dette er med andre ord en ”dårlig” kvalitet som medfører at større volumer kull medgår for å oppnå samme energimengde sammenlignet med kull av bedre kvalitet. Forbrenning av brunkull gir også mer forurensning av andre forbindelser og krever større grad av rensing av avgassene enn forbrenning av steinkull. (Kilde: Eberhard Lindner; Chemie für Ingenieure; Lindner Verlag Karlsruhe, S. 258.) Salgskull fra Svea Nord varierer fra 4-6 % fuktighet, opp til 30 % flyktige bestanddeler, 0,4–1,5 % svovel, 0,05-0,08 % fosfor og 65-80 % karbon (flyktig+bundet/innkullet). Bundet karbon er opp til 78-79 %, med et gjennomsnitt tett opp til dette nivået. Analysene viser at energiinnholdet i snitt varierer mellom 6.500 og 7.600 kcal/kg.

6

7

8

9

10 15


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Lunckefjell-kull er fra en annen kullfløts (longyearfløtsen) enn Svea Nord-kullet (sveafløtsen), men har verdier som ligger innen for de samme variasjonene som Svea Nord-kullet, med unntak av flyktige bestanddeler som varierer fra 35-40 % (dette har kun betydning i en evt. forkoksingsprosess). Analyser av Lunckefjell-kullet viser en brennverdi på i gjennomsnitt ca. 7.300 kcal/kg. (kilde: SNSG, rapport fra tester ved fire uavhengige laboratorier).

2

Konklusjonen er at Lunckefjell-kull er bituminøst kull med høyt energiinnhold – typiske verdier mellom 7.200 og 7.600 kcal/kg kull. I tabell 1 og 2 er Lunckefjell-kullet sammenlignet med gjennomsnittlig energiinnhold i andre kullkvaliteter.

3 Tabell 1:

Energiinnhold i kull av ulik kvaliteter etter tysk klassifiseringsystem. Kilde: Eberhard Lindner; Chemie für Ingenieure

4

5

6

7 Omregnet til: Kullkvaliteter

8

Brunkull

kWh/kg kull

% Karbon vektprosent innkullet 1 (%C/kg kull)

< 4.000

< 16,7

< 4,65

< 35

2.000 – 6.000

8,4 – 25,1

2,32 – 6,94

35-45

Bituminøst

5.700 – 8.600

23,8 – 36

6,62 – 10,0

45-86

> 8.600

> 36

> 10,0

> 86

7.300

30,5

8,48

79

Lunckefjell/Svea

9

MJ/kg kull

Subbituminøst Antrasitt

1

Kcal/kg kull

Innkullet dvs. ekskl. de flyktige karbonforbindelsene som luftes ut/avgasses under utvinning og bearbeiding

10 16


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Tabell 2:

1

Energi innhold i kull, typiske verdier etter US-klassifiseringsystem. Det er overlapp mellom kullkvalitetene. Kilde: http://www.eia.doe.gov/emeu ASTM class Lignite Sub-bituminous

Bituminous

Anthracite

ASTM group

MJ/kg

Lignite A

<14.6

Lignite B

14.6-19.3

Sub-bituminous C

19.3-22.1

Sub-bituminous B

22.1-24.4

Sub-bituminous A

24.4-26.7

High volatile C

24.4-30.2

High Volatile B

30.2-32.5

High Volatile A

>32.5

Medium volatile

>32.5

Low volatile

>32.5

Semi-anthrcite

>32.5

Anthracite

>32.5

MJ/kg (typiske verdier)

kWh/kg kull (teoretisk energiinnhold)

<15

<4,17

15-30

4,17 - 8,33

2

3 30-32,5

8,33 - 9,03

35

9,72

4

Meta-anthracite

Alle kullkvaliteter kan ikke anvendes direkte i moderne kraftvarmeverk. Det må gjennomgå en bearbeiding/foredling. Elektrisitetsproduksjon ved ulike kullkvaliteter gir derfor ulik energi/el-virkningsgrad. Typisk vil nye brunkullfyrte kraftverk ha virkningsgrad på 30-35 %. Ved bedre kullkvalitet kan denne økes til 40 % - 45 %, og de mest moderne IGCCverkene har oppnådd opp til 50 % virkningsgrad (se også kap. 4.6).

5

6

7

8

9

10 17


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 18


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

3

1

Kull som energikilde i dag og utvikling til 2030 3.1

2

Kull og bruksområder

De viktigste bruksområdene for kull er som brensel i energiproduksjon og prosessindustri, og som reduksjonsmiddel i produksjon av stål. Kull var verdens viktigste energikilde frem til 1960-tallet, da oljen overtok denne rollen. I dag er kull den nest største primærenergikilden (etter olje) og fortsatt den største kilden for produksjon av elektrisitet. I 2007 utgjorde kull 26,5 prosent av verdens produksjon av primærenergi og 41,5 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon var i kullkraftverk (International Energy Agency (IEA), 2009). Det andre hovedbruksområdet for kull er ulike kjemiske prosesser, hvorav jern- og stålproduksjonen er den viktigste. Det er da vanlig å raffinere kullet til koks på forhånd, ved at flyktige bestanddeler drives ut i en egen prosess. Koksen benyttes deretter som reduksjonsmiddel i rensing av jernmalm og raffinering av jern til stål. I tillegg benyttes kull blant annet i fremstillingen av sement, kunstgjødsel, plaststoffer, verktøy og farmasøytiske produkter, og som tilsetning ved støping av ulike metallegeringer. 3.2

3

4

5

Klimagassutslipp, produksjon og forbruk av kull i dag og trolig utvikling til 2030

6

I dag (2007-tall) er den årlige produksjonen og det årlige forbruket av kull i verden ca 3.200 Mtoe eller 4.550 Mtce 1 . Det er fordelt på ca 5.500 mill. tonn steinkull og 983 mill tonn brunkull. Det er 26,5 % av verdens totale energibruk, og ca 41,5 % av verdens elektrisitetsproduksjon (IEA). Nesten 40 % anvendes i OECD-landene hvorav EU-landene bruker ca 10 %. Fra 1965 til 2007 har det vært en jevn vekst i forbruk av kull i OECDlandene samlet. I EU-landene har det vært en svak men jevn reduksjon i samme periode, og andre energibærere som naturgass og bioenergi har tatt en større del av veksten i energiforbruket de siste årene.

7

IEA har beregnet klimagassutslipp fra fossil energiproduksjon og -bruk både i 1973 og i 2007, se figur 2.

8

9 1

1 toe = ca 1.5 tonn antrasitt (hard coal) og bituminøst kull, eller ca 3 tonn lignitt (brunkull). 1 tce = 1 tonn kull ekvivalent = 0,697 toe 1 tce = 29 300 MJ 1 toe = 1 tonn oljeekvivalent = 1,429 tce 1 mill tonn oljeekvivalenter produserer ca 4.400 GWh = 4.4 TWh elektrisitet i et moderne kraftvarmeverk med ca 35 % elvirkningsgrad + varme. Kilde: BP Statistical Review of World Energy June 2008; IEA – Key World Energy Statistics 2009.

10 19


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

Figur 2:

Klimagassutslipp fra fossil energibruk i verden. IEA, 2009.

På verdensbasis vokser etterspørselen etter kull mest og raskest av alle energibærere i perioden 2000 til 2007. World Energy Outlook (WEO) 2008 konkluderer med at etterspørselen etter kull vil fortsette å øke og vil utgjøre en andel på mer enn 1/3 av veksten i verdens energietterspørsel fram til 2030 (referansescenario), se figur 3.

5

6

7

8 Figur 3:

9

10

Utviklingen i anvendelse av ulike energibærere fra 2000 til 2007 og fra 2006 til 2030. Kilde: World Energy Outlook 2008, OECD/IEA 2008.

IEA har utviklet energi- og klimagass-scenarier som underlag til de pågående klimaforhandlingene. Scenariene illustrerer mulighetene til å møte EUs ”2 graders mål”, dvs. en global temperaturøkning som ikke er større en 2oC fram til 2070-2100. Dette målet forutsetter at konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren ikke overstiger ca 450 ppm, og dermed en global utslippsreduksjon på mellom 50 % og 80 % innen 2050. Med klimagasser menes her konsentrasjoner og utslipp av 20


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

gassene CO2, CH4, N2O, SF6, m.fl., fra forbrenning og industri- og landbruksprosesser. Vanndamp er ikke inkludert. Sammensetning av energikilder er vist i figur 4, og det framgår at kull utgjør om lag 30 % og 17 % av primær energiforsyning i hhv. Referansescenariet (RS) og Policy Scenario (PS).

2

PS 450 ppm illustrerer hvordan en globalt omfattende klimaavtale med høye CO2-kvotepriser vil kunne endre bildet fra Referansescenario som er en videreføring av dagens politikk og CO2-kvotepriser. I PS 450 ppm vil etterspørsel etter kull dempes, spesielt etterspørselen etter kullkvaliteter med lav energitetthet og mye forurensninger. Utvikling av CCS (Carbon Capture and Storage) til akseptable priser kan imidlertid virke i motsatt retning, og etterspørselsveksten for kull vil kunne holde seg. Det er imidlertid lite sannsynlig at CCS vil være på plass som kommersiell teknologi i løpet av levetiden til Lunckefjell forekomsten, dvs. innen 2020.

3

4

5

6

7

8

9

10 21


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9 Figur 4:

Verdens energiproduksjon og bruk. Dagens situasjon og utviklingen, scenarier fram til 2030. Referansescenario (RS) og Policy Scenario (PS). PS-scenario er utviklet med sikte på å møte EU’s og Norge’s ”2 graders mål” = 450 ppm. Kilde: OECD/IEA 2009.

10 22


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

3.3

1

Kullreserver i forhold til forbruk

Reservene i alle kjente forekomster, utvinnbart, er ved slutten av 2007 beregnet til 847,5 mrd. tonn kull, se figur 5. Med dagens globale forbruksnivå vil dette rekke i omlag 100-130 år. I Europa er forholdet mellom reserver og forbruk slik at det rekker til i underkant av 50 år. Det tilsier at en større andel av forbruket i Europa vil importeres fra andre deler av verden. På verdensbasis utgjør antrasitt og bituminøst kull ca 50 % av reservene. Energimessig utgjør disse kvalitetene en vesentlig større andel av reservene.

2

3

4

5

Figur 5:

6

Dokumenterte reserver av kull i ulike deler av verden. Volumet av de ”reneste” kullkvalitetene (bitumen og antrasitt) er angitt i parentes. Kilde: BP Statistical Review of World Energy June 2008

Mulig produksjonstopp i verden er angitt til å komme rundt 2030, se figur 6. Energy Watch Group (EWG) antar at toppen vil bli noe lavere enn det som er angitt på figur 5 fordi reservene som ulike land oppgir, sjelden oppdateres og har en tendens til å være noe optimistisk anslått (Energy Watch Group, 2007). Ser vi spesielt på Tyskland, den største produsenten i Europa, så ble produksjonstoppen nådd allerede i 1985/86, figur 7. En stadig større andel av Tysklands forbruk importeres derfor fra ulike deler av verden. I 2000 produserte Tyskland kull tilsvarende 56,5 mill tonn oljeekvivalenter (Mtoe), mens forbruket var på 84,9. I 2007 var kullproduksjonen 51,5 Mtoe mens forbruket var på 86 Mtoe. Tall for produksjon og import til Europa i 2007 fordelt på ulike land, er vist i figur 8. Totalt er det kun 18 % av verdens kullforbruk som omfattes av internasjonal handel med sjøtransport, se figur 9. Resterende anvendes innenlands der det utvinnes (eller ved landtransport mellom naboland). På grunn av at transportkostnadene utgjør en betydelig andel av kullprisen, søkes transportlengder/avstander å minimeres. Det internasjonale kullmarkedet med skipstransport er derfor (i hovedsak) delt i to områder Atlanterhavet og Stillehavet. Det er i denne markedssituasjonen og først og fremst i atlanterhavsmarkedet kull fra Lunckefjell vil konkurrere. 23

7

8

9

10


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4 Figur 6:

Mulig kullproduksjon av ulike kvaliteter og verdensdeler fram til 2100. M toe = millioner tonn oljeekvivalenter; 1 Mtoe= ca 1.5 tonn antrasitt og bitumeniøst kull og 3 tonn lignitt/brunkull. Kilde: ”Coal: Resources and Future Production”, Energy Watch Group, March 2007, EWG-Series No 1/2007

Figur 7:

Utviklingen i kullproduksjon i Tyskland fram til i dag og utsiktene fram til 2045. Det fremgår at reservene av bituminøst kull og antrasitt er i ferd med å tømmes. Kilde: ”Coal: Resources and Future Production”, Energy Watch Group, March 2007, EWG-Series No 1/2007

5

6

7

8

9

10 24


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

2

3

4

Figur 8: Kullproduksjon og import i Europa fordelt på land. Kilde: European Association for Coal and Lignite, Eurocoal, 2009.

5

6

1,9

7

8

9 Figur 9: Handelsmarkedet for kull i verden utgjør ca 18 % av total produksjon. Handelen foregår i to mer eller mindre adskilte markeder – Atlanterhavet og Stillehavet. Kilde: ”IEA, 2004” i The Coal Resource - A Comprehensive Overview of Coal. World Coal Institute, 2005. Kulleksport i 2030 fra Svalbard er lagt til av Civitas.

10 25


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 26


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

4

1

Klimagassutslipp og kull

2

All utvinning, transport og bruk av fossile energibærere (kull, olje, gass) medfører klimagassutslipp. En rekke innsatsfaktorer og teknologier inngår i energikjedene. I kapittel 3 har vi redegjort for verdens energibruk og utslipp i dag, energireserver og -produksjon, import/eksport og mulig utvikling til 2030. Konklusjonen som trekkes er at kull også i framtiden vil spille en sentral rolle i verdens energiforsyning, elektrisitetsproduksjon og energibruk. Tyskland er ikke noe unntak og vil bli mer og mer avhengig av import av kull til sin varme- og elektrisitetsproduksjon. Tyskland er i dag den største kjøperen av kull fra Svalbard. I 2009 gikk i overkant av 60 % av SNSGs kulleksport til Tyskland. Hvor mye klimagasser som slippes ut per tonn kull eller per produsert energienhet er avhengig av kullforekomstens karakteristika, utvinningsteknikk, de ulike teknologienes effektivitet og transportavstand fra forekomst/bryting til bruk. Det er mange måter å dele opp en energikjede (fra uvinning til bruk), og det er en rekke funksjoner som krever energibruk og medfører klimagassutslipp. Det er her valgt en systemgrense (avgrensning) som omfatter de mest sentrale utslippskildene ut fra et klimagassperspektiv. Omfang av innsatsfaktorer (energibruk, diverse forsyninger, personell, mv.) som er nødvendig for utvinning av en gitt mengde kull per år er beregnet av SNSG. Beregningene av utslippsfaktorer for det enkelte ledd i energikjeden tar utgangspunkt i ”kull fra Svalbard til elektrisitetsproduksjon i Tyskland”, og sammenligner denne med import fra alternative kullforekomster i verden. Følgende ledd (1-6) med tilhørende utslippsfaktorer er nærmere beskrevet: 1

Prosessutslipp ved bryting/utvinning (Svalbard)

2

Utslipp fra stasjonær energibruk ved bryting/utvinning (Svalbard)

3

4

5

6

3

4

5

6

7

8

Utslipp fra stasjonær energibruk og transport av personell og gods knyttet gruvedriften (Svalbard) Utslipp fra transport av kull fra gruve til utskipningshavnen på (Svalbard) Utslipp fra transport av kull fra Svalbard til brukersted/kullkraftverk (offshore, internasjonalt farvann, og det europeiske kontinent, her Nederland og Tyskland)

9

Utslipp ved bruk av kull til elektrisitetsproduksjon (det europeiske kontinent, her Tyskland)

10 27


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

I parentes har vi angitt hvor utslippet finner sted og hvem/hvilket land som tildeles utslippet i henhold til IPCCs regler for nasjonale utslippsregnskap.

2

4.1

Prosessutslipp ved bryting/utvinning – Ledd 1

(utslippet skjer på Svalbard) Det er foretatt en rekke målinger av metanutlekking eller -frigjøring ved utvinning av kull fra gruvene på Svalbard. Resultater fra en rekke målinger er oppsummert i konsekvensutredningen av Svea Nord i 2001 (KU 2001); se tabell 3. Seinere vurderinger støtter konklusjonene fra denne oppsummeringen.

3

Store Norskes gruver (kullforekomster) ligger over havnivået, oppe i fjellsidene, og omliggende bergarter er relativt porøse. Metangass er derfor luftet ut/avgasset gjennom millioner av år, og den gjenværende metanmengden er vesentlig mindre enn i forekomster som ligger under havnivå og/eller der omliggende bergarter er mindre porøse.

4

Tabell 3: Målinger av metangassutslipp ved bryting av Svalbardkull. Kilde SNSK KU 2001. Prøveserier

5

6

Fra litteratur

m3 CH4/ tonn kull

Kg CO2-ekv./ tonn kull

Kommentar

Referanse

Erfaringstall fra Longyearbyen og Kings Bay gjennom 60 års drift

Berge, NTH, 1979.

0,9 – 4

13,5 - 60

April-mai 2000

0,08

1,2

Prøveserie tatt fra Svea Nord gruven. Ble ansett som alt for lave

IMC Technical Services Ltd i England.

Mai 2000

0,14

2,1

Prøveserie tatt fra Svea Nord. Min 0,065; maks 0,414

IMC Technical Services Ltd i England.

0,79 (0,44 - 1,14)

11,9 (6,6 - 17,2)

Prøveserie tatt fra Svea Nord. Standardavvik 0,35

IMC Technical Services Ltd i England.

0,05 – 0,07

0,8 - 1,1

Direkte i ventilasjonsluft fra nedlagt gruve

Håland og Berfald AS. (Rostock 2000)

0,79

12,05

August 2000 Sommer 2000 Konklusjon

7

Basert på målinger og beregninger både i Svea Nord, Svea Vest og Longyearbyen. Sikrer at beregningen ikke underestimerer metanutslippet.

Utslipp av metan fra andre forekomster i andre land er oppsummert i KU 2001, se tabell 4. Det er ikke innhentet tall fra spesifikke gruver.

8

Tabell 4:

Utslipp av metan fra kulldrift i ulike land. Kilde: SNSK KU, 2001.

9

10 28


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Lunckefjell ligger i samme formasjon som Svea Nord og det er grunn til å anta samme volum utlekking av metan, dvs. gjennomsnittlig utslippsfaktor på 0,79 m3 CH4 per tonn kull eller i overkant av 12 kg CO2-ekv. per tonn kull. Denne utslippsfaktoren forutsetter total nedknusing, dvs. den omfatter utslipp både fra produksjonen, i forbindelse med omlasting og transport og ikke minst fra finknusing før forbrenning. Denne faktoren anvendes og er godkjent av SFT (nå Klif). Utslippsfaktor brukt i de videre beregningene (Ledd 1): 12,05 kg CO2-ekv./tonn kull

4.2

2

3

Utslipp fra stasjonær energibruk ved bryting/utvinning – Ledd 2

(utslippet skjer på Svalbard) Det kreves energi til bryting av kull. Elektrisitets- og varmeproduksjon skjer ved egen kraftstasjon og fyrhus og forsyner installasjoner med elektrisitet og forvarmer ventilasjonsluft.

4

En del av forbruket er uavhengig av produksjonsvolum, men hovedsakelig vil kraftbehovet endre seg ved endringer i produksjonsvolum.

5

Utslippsfaktor for ledd 2 er beregnet på bakgrunn av opplysninger fra SNSG over estimert forbruk av diesel til ulike formål og per produsert mengde kull: Kraftstasjon (diesel): Fyrhus (diesel): Forvarming ventilasjon (diesel):

6,4 kg CO2-ekv./tonn kull 0,9 kg CO2-ekv./tonn kull 0,8 kg CO2-ekv./tonn kull

6

Utslippsfaktor brukt i de videre beregningene (Ledd 2): 8,1 kg CO2-ekv./tonn kull

4.3

7

Utslipp fra stasjonær energibruk og transport av personell og gods knyttet gruvedriften – Ledd 3

(utslippet skjer i hovedsak på Svalbard, noe i luftrommet til Norge) Det er behov for frakt av personell og gods med småfly mellom Longyearbyen og Svea. Utslippsfaktoren for ledd 3 er summen av frakt av personell og gods mellom Tromsø-Longyearbyen-Svea. Det er estimert et behov for 535 turer (t/r) med frakt av 110 personer og gods. Drivstofforbruk er beregnet av SNSG. Utslippsfaktor småfly:

8

0,24 kg CO2-ekv./tonn kull.

SNSG vil under driften i Lunckefjell, ha en bemanning i Svea på ca. 230 personer der ca. 220 av disse vil være skiftarbeidere. Halvparten (dvs. 110) av skiftarbeiderne antas å tilbringe mesteparten av fritiden på fastlandet. Dette er ikke en del av SNSGs driftsopplegg, men tas likevel med i denne sammenhengen for å få med alle faktorer som i praksis inngår i SNSGs kullproduksjon. For denne ”pendlingen” tas det utgangspunkt i transporten mellom Tromsø og Longyearbyen, en 29

9

10


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

strekning på 958 km, t/r 1.916 km. Utslippsfaktor for rutefly mellom Tromsø og Longyearbyen er 0,119 kg CO2-ekv. per passasjer kilometer (SAS, 2009. SSB/Civitas, 2008). Det gir samlet utslipp på ca 650 tonn CO2-ekv. per år.

2

Utslippsfaktor rutefly per produsert kull: 0,34 kg CO2-ekv./tonn kull I tillegg er det behov for godsfrakt til Svea/Lunckefjell med skip fra fastlandet (Tromsø) – tungolje 705 tonn og marin diesel 30 tonn. Drivstofforbruk er beregnet av SNSG. Utslippsfaktor per produsert kullmengde kan da beregnes.

3

Utslippsfaktor godsskip:

1,24 kg CO2-ekv./tonn kull

Utslippsfaktor brukt i de videre beregningene (Ledd 3): 1,82 kg CO2-ekv./tonn kull

4 4.4

Utslipp fra transport av kull fra gruve til utskipningshavnen – Ledd 4

(utslippet skjer på Svalbard)

5

Energibruk til transport av kull fra Lunckefjell-gruva til kai (utskipningshavn) er sammensatt av tre deler:

6



fra Lunckefjell over Marthabreen med lastebil, ca 2 km en vei



videre på lastebil fram til kai , ca 5 km en vei



brøyting og annet veivedlikehold

Utslippsfaktor for denne sammensatte transporten dumper/lastebil og lastebil inkl. brøyting/vedlikehold er beregnet til å være: Utslippsfaktor brukt i de videre beregningene (Ledd 4): 3,98 kg CO2-ekv./tonn kull

7 4.5

8

9

10

Utslipp fra transport av kull fra Svalbard til brukersted/kullkraftverk – Ledd 5

(utslippet skjer offshore/internasjonalt og på det europeiske kontinent; Nederland og Tyskland) Transport av kull med skip fra utskipningshavn til mottakshavn. Det krever en returtransport uten kull. Begge disse er inkludert i en hel rundtur. Svalbard-Rotterdam tur/retur gir 2 x 3.237 km. Det opereres med tre ulike skipstyper/størrelser (Panamax, Handysize og mindre skip). SNSG har beregnet forbruk av oljer. Basert på fraktet kull og forbruk av drivstoffoljer er en gjennomsnittlig utslippsfaktor beregnet til 5,3 g per tonnkm som et vektet gjennomsnitt for de tre skipsstørrelser som brukes og den andel kull som fraktes med hver av disse. Faktoren er noe lavere enn det som brukes i nasjonalt utslippsregnskap. Beregnet per tonn kull for hele distansen Svalbard-Rotterdam (t/r) gir dette: 30


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Utslippsfaktor skip – langtransport:

1 17 kg CO2-ekv./tonn kull

Transport fra mottakshavn til kraftvarmeverk skjer med en kombinasjon av lektere på de store elvene i Nederland og Tyskland og tog. Togstrekningen er kort og ses bort fra i utslippsregnskapet. Utslippsfaktor lektere med nyttelast 11-16.000 tonn er ca 30 g CO2-ekv./tkm. Alternativ fraktmåte er dieseldrevet tog. Til sammenligning er utslippsfaktor dieseltog ca 50-55 g CO2-ekv./t.km. Frakt med lekter fra Rotterdam – Ruhrområdet tur/retur er en distanse på 250 km x 2. Beregnet per tonn kull for hele distansen fra mottakshavn til kraftverk (t/r) får vi:

2

3

Utslippsfaktor – lekter på elv: 15 kg CO2-ekv./tkm.

4

Utslippsfaktor brukt i de videre beregningene (Ledd 5): 32 kg CO2-ekv./tonn kull

4.6

Utslipp fra elektrisitetsproduksjon basert på kull i varmekraftverk – Ledd 6

5

(utslippet skjer f.eks. i Tyskland) I beregningene er det tatt utgangspunkt i produksjon av elektrisitet i varmekraftverk. Tradisjonelle varmekraftverk i OECD-landene, se figur 10, har en typisk virkningsgrad på 35-40% (elektrisitet), gjennomsnittet er ca 38 %. Verdensgjennomsnittet er beregnet til ca 30 % elvirkningsgrad (IEA, 2009). I de nyeste anleggene ”integrated gasification combined cycle (IGCC)” forstøves og gassifiseres kullet til en syntetisk gass (syngas) før den forbrennes. Dette kan gi virkningsgrad opp mot 50 %. Det er en effektivisering på 25-30 % i forhold til OECDgjennomsnittet i dag. Det er ca 160 IGCC-anlegg i verden i dag.

6

7

8

9

Figur 10:

Prinsippskisse tradisjonelt kullkraftverk – elektrisitetsproduksjon (her ikke med utnyttelse av spillvarme). (IEA, 2009) 31

10


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Beregner vi utslipp per produsert kWh ved slike virkningsgrader og kullkvalitetenes energiinnhold får vi typiske utslippsverdier:

2

Brunkull:

1.000 – 1.200 g CO2-ekv./kWh el

Subbituminøst kull:

700 – 900 g CO2-ekv./kWh el

Bituminøst kull (Lunckefjell): 600 – 800 g CO2-ekv./kWh el

3

Ser vi på gjennomsnittlig utslipp per produsert kWh i ulike europeiske land, figur 11, ser vi at faktorene gjenspeiler energimiksen i produksjonen. Der høyt innslag av brunkullfyrte kraftverk medfører høy faktor, f.eks. Polen, og land med høyt innslag av naturgass, kjernekraft, biokraft eller vannkraft har lav faktor; f.eks. Finland, Frankrike og Norge.

4

5

6 Figur 11:

7

Utslippsfaktorer for elektrisitetsproduksjon i et utvalg europeiske land, gjennomsnittet for landenes produksjon inkl. det som anvendes i industri uten å gå via offentlig strømnett. Kilde: Eurostat, 2009.

8

9

10 32


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

5

1

Klimagassregnskap

2

I gjennomgangen av alternativene har vi først valgt å presentere Alternativ 1, drift i Lunckefjell, og deretter et 0-alternativ uten drift i Lunckefjell. Klimagassutslippene på Svalbard (Norge) vil i 0-alternativet bli null sammenlignet med Alternativ 1. Imidlertid medfører 0-alternativet at de som i dag kjøper kull fra Svalbard, typisk: et kraftverk i Tyskland, må kjøpe kullet fra andre produsenter/forekomster. 0-alternativet vil derfor fortsatt medføre globale klimagassutslipp, og spørsmålet vi belyser gjennom beregninger er om de globale klimagassutslippene blir høyere eller lavere ved 0-alternativet (tre varianter er beregnet) sammenlignet med Alternativ 1. 5.1

3

4

Alternativ 1; Drift i Lunckefjell

Drift i Lunckefjell med utvinning av ca. 1,9 mill. tonn kull per år i 4 år samt 0,53 mill tonn fra 2 års oppfaring (klargjøring av gruveganger til hovedproduksjon), medfører en samlet utvinning på ca 8,2 mill. tonn salgskull.

5

Utvinning og transport av alt salgskullet fram til kullkraftverk i Tyskland medfører et utslipp på ca 465.000 tonn CO2-ekv.

6

Forbrenning i et kullkraftverk av alt salgskullet medfører utslipp på mellom 23 og 24 mill tonn CO2-ekv., og gir i overkant av 30 TWh elektrisitet ut på nettet. Årlig er det planlagt å utvinne ca 1,9 mill tonn kull. Utvinning og transport fram til kullkraftverk i Tyskland medfører et klimagassutslipp på ca 110.000 tonn CO2-ekv., av dette utgjør skips- og lektertransport ca 60.000 tonn CO2-ekv.

7

Forbrenning av 1,9 mill tonn kull i kraftverk i Tyskland gir en i overkant av 7 TWh elektrisitet ut på nettet, og medfører ca 5,5 mill tonn CO2-ekv.. Det er forutsatt en virkningsgrad på ca 45 % i kullkraftverket. Se tabell 5 for detaljer om utslippene fra ulike ledd i kjeden fra produksjon til bruk.

8

Drift i Lunckefjell innebærer klimagassutslipp på ca 50.000 tonn CO2-ekv. per år. Dette er ca 40 % lavere enn 2008 og 2009nivået i Svea Nord. 50.000 tonn CO2-ekv. tilsvarer det årlige utslippet fra 11-13.000 personbiler. Utvinning av hele forekomsten medfører et utslipp på i overkant av 200.000 tonn CO2-ekv. Det er forutsatt at alt utvunnet kull eksporteres. I et 0-alternativ vil dette nasjonale utslippet bortfalle, men internasjonalt kan virkningen bli en økning i utslippene. Dette er vurdert i kapittel 5.2 og 5.3.

9

Nasjonalt utslipp.

10 33


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Tabell 5:

Oversikt over beregnet utslipp fra Lunckefjell gruva, frakt og bruk av kullet i kraftproduksjon i Tyskland. Produksjon av 1,9 tonn kull per år og samlet over 4 år inkl. 0,53 mill tonn kull under oppfaring.

Beregnet med utgangspunkt i årlig produksjon på 1,9 mill tonn kull

2

tonn CO2-ekv./år

Ledd 0: Anleggsfasen - Etablering av Lunckefjell Anleggsmaskiner og kjøretøy: “en gang” - 1 193 tonn CO2-ekv. fordelt på 4 års drift Aggregat drift av brakker: “en gang” – 133 tonn CO2-ekv. fordelt på 4 års drift

298 33

Ledd 1: Prosessutslipp ved bryting av 1,9 mill tonn kull per år Metan avdampning ved 1,9 mill tonn kull per år

22.895

Ledd 2: Utslipp fra stasjonær energibruk ved bryting Kraftstasjon – diesel

3

12.091

Fyrhus – diesel

1.763

Forvarming av ventilasjonsluft – diesel

1.574

Ledd 3: Utslipp fra stasjonær energibruk og transport av personell og gods under driftsfasen per år: Småfly: Longyearbyen - Svea: personell og gods

963

Fly: Pendlerreiser til/fra Tromsø - Longyerbyen (958 km en vei)

4

Skip: Frakt av gods fra Fastlandet til Lunckefjell – tungolje + marin diesel

654 2.352

Ledd 4: Utslipp fra transport av kull fra gruve til utskipningshavn Kulltransport (5 km fra Svea til havn), brøyting og vedlikehold – diesel

4.408

Taubåter – diesel

1.637

Kulltransport med lastebil over Marthabreen - diesel Sum utslipp per år på Norges utslippsregnskap

5

1.511 2

(ledd 0, 1, 2, 3 og 4)

50.180

Ledd 5a: Frakt av kull Svea - Rotterdam tur/retur (3.237 km en vei) Panamax (størrelse: <75.000 kull last per tur)

26.123

Handysize (størrelse: ca 23.500 tonn per tur)

1.265

Småskip (størrelse: ca 5.500 tonn kull per tur)

4.869

Ledd 5b: Frakt av kull fra Rotterdam havn til kullvarmekraftverk i Ruhrområdet (t/r) (250 km en vei)

6

Lekter (størrelse: 11-16.000 tonn nyttelast) Sum utslipp per år fra frakt fra Svalbard til kullkraftverk I Tyskland (ledd 5a og 5b)

28.500 60.758

Sum utslipp per år fra utvinning fram til kullkraftverk i Tyskland (ledd 0 til 5b)

110.938

Ledd 6: Elektrisitetsproduksjon i kullkraftverk (1,9 mill tonn kull per år) Forbrenning i kull-kraftvarmeverk

7

Sum utslipp per år forbrenning i kullkraftverk (ledd 6)

5.500.334

Sum utslipp ledd 0 til 6

5.611.272

Samlet fra 4 års drift inkl. oppfaring

8

Sum oppfaring og drift; anlegg, oppfaring, ca 4 års drift inkl. transport på Svalbard (8,2 mill tonn salgskull)

9

0,2 mill tonn CO2-ekv.

Sum transport fra Svalbard til Tyskland og kraftproduksjon ved anlegg i Tyskland. (8,2 mill tonn salgskull)

24,0 mill tonn CO2-ekv.

Sum utslipp alle kilder (ledd 0 – 6) fra utvinning til elektrisitet (8,2 mill tonn salgskull)

24,2 mill tonn CO2-ekv.

Elektrisitetsproduksjon fra 8,2 mill tonn kull fra Lunckefjell; kullkraftverk i Tyskland med 45% elvirkningsgrad

10

5.500.334

Ca 30 TWh

2

Utslipp fra skip kommer på Norges utslippsregnskap hvis de er registrert i Norge og går mellom norske havner. I dette tilfellet der det er frakt mellom Norge og annet land vil det IKKE inngå i Norges utslippsregnskap. 34


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

5.2

1

0-alternativet: Ikke drift i Lunckefjell

0-alternativet innebærer at kull til kraftverk og annen industri må hentes fra andre forekomster som sammenlignet med Lunckefjell, vil ha annen kullkvalitet (energiinnhold i fht. karboninnhold, fuktighet, mv.), ulikt energibruk og utslipp ved utvinning og ikke minst forskjellig transportavstand til kunde (bruker). Det har ikke innenfor rammen av prosjektet vært mulig å samle inn like detaljerte data for andre forekomster som det vi har for Lunckefjell. Sammenligningen baseres seg derfor på estimater der vi har benyttet den detaljerte dataene/utslippsfaktorene fra Lunckefjell, alle ledd 0 til 6, og skalert disse opp eller ned. Grunnlaget for skaleringsfaktorene (opp/ned) er en drøfting av hva som påvirker utslippet i det enkelte ledd og hvordan andre forekomster skiller seg fra Lunckefjell. Anlegg: ledd 0

2

3

4

Utelatt. Neglisjerbart i det totale regnestykket. Prosessutslipp (utslipp utenom forbrenning): ledd 1

Metanutlekking under utvinning er svært forskjellig mellom ulike forekomster, avhengig av kvalitet og andel flyktige forbindelser i kullet. Den geologiske omdannelseshistorien spiller her inn inkl. tetthet/porøsitet i de omkringliggende bergarter. Metanutslipp per tonn kull for ulike kvaliteter i ulike verdensdeler er vist i tabell 2 ovenfor. Svea/Lunckefjell har et vesentlig lavere metanutlekkingsnivå enn de øvrige forekomstene; 1/10 av nest laveste (Indonesia) og 1/50 del av det høyeste (Kina og Russland). Kull fra USA ligger i gjennomsnitt midt i mellom. Tyskland importerte i 2008 mest kull fra Russland, Sør-Afrika og Colombia. Disse forekomstene har en gjennomsnittlig metanavdampning på ca 20 m3/t kull (jf. tabell 2), noe som er om lag 25 ganger høyere enn Lunckefjell-kull. Skaleringsfaktoren er satt til 25.

5

6

7

Stasjonær energibruk ved gruvedriften (utslipp ved forbrenning av fossile energibærere): ledd 2

Ved underjordiske gruver vil energibruk per tonn kull i forbindelse med utvinningen, ikke skille seg vesentlig mellom gruvene. Skaleringsfaktoren er satt til 1.

8

Transport av personell og gods (utslippp fra persontransport vei og fly): ledd 3

Svalbard ligger langt fra fastlandet og det krever utstrakt transport med fly av både personell og gods. På den annen side er transporten effektivisert og arbeidere er på plass 14 dager av gangen med kort arbeidsreise i denne 14 dagers perioden. Gruver lokalisert nærmere bosted for arbeidskraft og markeder for mat og andre varer og tjenester vil medføre kortere arbeids- og varetransporter. På den annen side vil transportene skje hyppigere (hver dag for arbeidskraft), noe som vil motvirke den kortere avstanden.

9

10 35


1

2

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Vårt estimat basert på skjønn er at utslipp fra transport i forbindelse med drift (utvinning av kull) vil være ca 20-30 % lavere ved gruve lokalisert sentralt i Europa. Derimot er gruvene i Russland, Sør-Afrika og Colombia, spesielt Russland, lokalisert slik i forhold til byer og annen bosetning at de trolig vil ha tilsvarende transportbehov som Lunckefjell. Skaleringsfaktor er satt til 1.

3

4

Transport av kull fra gruve til utskipningshavn (utslipp fra godstransport på vei): ledd 4

På Svalbard er det korte avstander mellom gruve, mellomlager og utskipningshavn. De er ikke mange gruver som ligger like tett på utskipningshavn slik som Svea-området, der gruveåpningen bare ligger 67 kilometer fra havnen. Det gir svært kort fraktavstand fra gruve til havn. I tabell 6 er Lunckefjell/Svea sammenlignet med gjennomsnittlig lengder fra gruve til havn i andre land. Tabell 6: Avstand fra gruve til utskipningshavn. Gruver

5

Lunckefjell/Svea

7 km

1 21

Australia

300 km

43

Sør-Afrika

500 km

71

2.000 km

286

4.250 km

607

Russland

7

Relativt til Lunckefjell

150 km

Colombia

USA

6

Distanse fra gruve til havn

Russland, Sør-Afrika og Columbia vil trolig være Tysklands alternativer til Svalbard. Disse landene har i gjennomsnitt ca 250 ganger lenger transportavstand til havn sammenlignet med Lunckefjell. I Russland og Sør Afrika går imidlertid mesteparten av frakten på tog i motsetning til lastebil på Svalbard. Tog slipper ut ca 40 prosent mindre per tonnkm enn lastebil. Samlet betyr dette at avstandsfaktoren (250) veiet sammen med 40 % laver utslipp per tonnkm gir en skaleringsfaktor på ca 150.

8

9

Transport av kull fra utskipningshavn til kraftverk i Ruhrområdet i Tyskland (utslipp skjer fra skip i internasjonalt farvann, lektere innlandselver og tog på kontonentet): ledd 5

Transport fra utskipningshavn til mottakerhavn og fra mottakerhavn til bruker er en av de faktorene som bidrar vesentlig til utslippene i energikjeden. Det innvirker også sterkt på kostnadene ved bruk av kull. Som nevnt tidligere er dette en av grunnene til at kullmarkedet for transport med skip er todelt: Atlanterhavet og Stillehavet. Det er en relativt lang transportvei fra Svalbard til det europeiske kontinent, men det er vel så langt fra forekomster i andre land som grenser til Atlanterhavet. I tabell 7 er dett oppsummert.

10 36


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Tabell 7: Sammenligning av seilingsavstand fra utskipningshavn til brukerhavn. Land

Utskipningshavn til brukerhavn (Rotterdam) (km)

Relativt til Lunckefjell/Svalbard

USA

6.350

2

Russland

2.315

0,7

Colombia

8.020

2,5

Sør Afrika

12.000

3,7

Svalbard

3.237

1

2

Fra de tre viktigste leverandørlandene til Tyskland; Russland, Sør-Afrika og Colombia, er det i gjennomsnitt dobbelt så langt som fra Svalbard. Det tilsier en skaleringsfaktor på 2. Imidlertid er det også forskjell på skipsstørrelsen som frakter kull fra Svalbard kontra de som frakter fra andre land.

3

Fra Svalbard anvendes tre skipsstørrelser hvor den største varianten er type ”Panamax” (72.000 tonn nyttelast, dwt). Se figur 12. Ved lenger transportavstand som for eksempel fra Sør Afrika anvendes større skip av typen ”Capesize (175.000 nyttelast, dwt)”. De store skipene vil ha noe lavere utslippsfaktor per tonn kull fraktet. Dette kompenserer noe men ikke fullt ut for lenger transportdistanse fra Sør Afrika, Russland og Colombia til Tyskland.

4

Transportavstanden fra mottakerhavn til kullkraftverk, ref. pkt. 4.5 over, er den samme i alle alternativer.

5

Samlet skaleringsfaktor er satt til 1,5

6

7

8 Figur 12: Skipstransport av kull (grønne) og typiske skips-størrelser/typer.

Ved 0-alternativ variant 3, dvs. bruk av brunkull fra forekomst i Tyskland, er det forutsatt at transport fra forekomst/gruve til kullkraftverk skjer med tog og lekter (innenlands skipstrafikk). Antall tonn som må til for å produsere like store mengder elektrisitet og dermed fraktes fra andre forekomster ved et bortfall av Lunckefjell blir bestemt av kullkvalitet (energitetthet, fuktighet, mv) i de ulike forekomstene. Jo lavere energitetthet, jo større mengde kull må transporteres. 37

9

10


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Elektrisitetsproduksjon ved kullkraftverk i Tyskland (utslipp skjer fra skip i internasjonalt farvann og i Tyskland): ledd 6

2

I dette avsnittet beregnes utslipp fra kullkraftverk på det europeiske kontinent, Tyskland Ruhrområdet. Det forutsettes at det skal produseres samme mengde elektrisitet ut på det europeiske el-nettet ved bruk av ulike kullkvaliteter. Disse kvalitetene er:  Bituminøst kull av samme kvalitet som i Lunckefjell (0-Alt.,variant 1)

3

 Subbituminøst kull med lavere energiinnhold (0-Alt.,variant 2)  Brunkull med lavest energiinnhold (0-Alt., variant 3) Karboninnhold og andre karakteristika er hentet fra tabellene 3 og 4 i kap. 4.6 ovenfor.

4

5

6

7

For å produsere et gitt antall kWh elektrisitet kreves det på grunn av kullkvalitetenes ulike energitetthet, forskjellig volum (tonn kull) kull av de ulike kvalitetene. Subbituminøst kull og brunkull har lavere energitetthet enn bituminøst kull slik som Lunckefjell-kullet. Subbituminøst kull og brunkull har også høyere fuktighetsgrad, og sammen med lavere energitetthet medfører det at man oppnår lavere virkningsgrad i kullkraftverkene. I vedlegg 2 er det gjengitt informasjon om noen av de nyeste kullkraftanleggene som er bygget i ulike deler av verden. Virkningsgraden (el-virkningsgrad) i disse anleggene varierer fra ca 30 % til opp mot 50 %. Anleggene med høyest virkningsgrad er basert på bituminøst kull og/eller antrasitt. Lavest virkningsgrad gir anlegg hvor det anvendes brunkull (optimalisert for brunkull). Av en årsproduksjon på 1,9 mill tonn Lunckefjell kull kan det i et moderne kullkraftverk produseres ca 7,3 TWh elektrisitet. Dette gir et utslipp fra kullkraftverket på ca 5,5 mill tonn CO2-ekv. En annen forekomst med bituminøst kull vil gi om lag det samme resultat, mens kull med lavere energitetthet og høyere fuktighetsinnhold vil gi et større utslipp per produsert kWh elektrisitet. I tabell 8 har vi sammenlignet bituminøst/Lunckefjell-kull med subbituminøst kull og brunkull (lignitt). Beregningen viser at utslippene blir vesentlig høyere, hhv. ca 20 % og 50 %, for disse kvalitetene sammenlignet med Lunckefjell-kull.

8 Tabell 8: Beregning av utslipp fra kullkraftverk ved bruk av ulike kullkvaliteter.

9

10 38


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

5.3

1

Sammenligning av utslipp ved bruk av kull fra ulike forekomster; utslippsberegning for alle ledd 0 til 6.

Utslipp av klimagasser fra de ulike leddene i produksjonskjeden fra forekomst til anvendelse er beskrevet i kapitlene 5.1 og 5.2. En sammenligning av 0-alternativet (se 5.2) med alternativ 1, tre varianter (se 5.1, drift i Lunckefjell), er foretatt og oppsummert i tabell 9 nedenfor. Dette er regneeksempler og ment som illustrasjoner av hvilke konsekvenser som kan oppstå ved ikke å utvinne kull fra Lunckefjellforekomsten. Det er tre hovedårsaker til forskjell i utslipp ved anvendelse av kull fra ulike forekomster:

2

3

 metanutlekking ved utvinning; ulike forekomster  kullkvaliteten; kullvolum til transport og elektrisitetsproduksjon.  transportavstand fra gruve til brukersted; kullkraftverk i Tyskland Kullkvaliteten har betydning for både kullvolumet som må transporteres og hvilke virkningsgrader man klarer å oppnå i kullkraftverkene. Lunckefjell-kull sammenlignet med brunkull fra forekomst i Tyskland gir samlet sett ca 50 % lavere CO2-utslipp per kWh levert. Se figur 13. Sammenlignet med subbituminøst kull fra en forekomst i et av de tre viktigste leverandørlandene til Tyskland; Russland, Sør-Afrika og Columbia, er utslippet ca 45 % lavere. På grunn av kortere transportavstand og lite metanutlekking vil Lunckefjell-forekomsten gi 20-25 % lavere utslipp enn andre forekomster av bituminøst kull, dvs. om lag samme kvalitet som i Lunckefjell. Beregningsresultatene er vist i tabell 9. 0-alternativ, dvs. at Lunckefjell ikke skal utvinnes, medfører også at forekomstene Svea Øst (2,7 mill. salgstonn) og Ispallen (11 mill. salgstonn) heller ikke blir utvunnet. Årsaken er at lønnsomheten for disse forekomstene er avhengig av gjenbruk av produksjonsutstyret som man eventuelt investerer i til Lunckefjell.

4

5

6

Andre konsekvenser. Et

7

Kulldriften i Svea vil da fases ut etter at Svea Nord kjerneområde og randsone er produsert, i perioden mellom 2016 og 2020. Det vil betyr at en kullressurs på til sammen 21,9 millioner tonn sveakull (Lunckefjell, Svea Øst og Ispallen) ikke vil bli utnyttet. En erstatning av 21,9 mill tonn sveakullet med kull fra andre forekomster kan da, hvis vi følger samme resonnement, medføre økte globale utslipp på mellom 20 og 65 mill. tonn CO2-ekv.

8

9

10 39


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

Figur 13: Klimagassutslipp ved 0-alternativet, 3 varianter med utvinning av kull fra andre forekomster, og Alternativ 1, drift i Lunckefjell (tallgrunnlaget i tabell 9). C=Columbia, S-A=Sør-Afrika, R=Russland.

Tabell 9: Klimagassutslipp ved 0-alternativet, 3 varianter med utvinning av kull fra andre forekomster, og Alternativ 1, Lunckefjell.

6

7

8

9

10 40


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

6

1

Referanser

2 SFT, 2006. Tillatelse til virksomhet etter Svalbardmiljøloven for Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS, Svea Nord. 09.05.2006. World Coal Institute. The Coal Resource: A Comprehensive Overview of Coal.

3

BP Statistical Review of World Energy June 2008; IEA – Key World Energy Statistics 2009. Eberhard Lindner; Chemie für Ingenieure; Lindner Verlag Karlsruhe, s. 258 Kris Vanherle and Bruno Van Zeebroeck, 2008. Maritime Emissions: Modeling and MEasuring Policy Effects. Transport and Mobility, Leuven. EMEP/CORINAIR Emission Inventory Guidebook – 2007 og 2009. Versjon 2007: Group 1 – 11. www.eea.europe.eu.

4

5

Eurostat, 2009. The Norwegian emission inventory 2009 og 2010. Trond Sandmo (ed.). Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), 2009. Norwegian Arctic Climate. Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard. KLIF, NILU, UNIS. Rapport TA 2552/2009. Toll- og avgiftsdirektoratet, 2010. Avgift på utslipp av NOx 2010. Rundskriv nr. 14/2010 S. Oslo 5. januar 2010. The future of freight transport and inland shipping in Europe 2010 – 2011, April 2009. Published by Dutch Inland Shipping Information Agency (BVB), Expertise and Innovation Centre Inland Shipping (EICB) and European Barge Union (EBU); “The power of inland navigation”.

6

7

8

9

10 41


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 42


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Vedlegg 1 – NOx-utslipp og klimagassutslipp (CH4, CO2) fra Lunckefjell vs. Svea Nord

2

Bakgrunn

Av pkt. 5 a. v. i. i utredningsprogrammet for Lunckefjell, vedtatt av Sysselmannen på Svalbard 13. juni 2008, stilles det krav om redegjørelse for utslipp til luft: ”Endringer i utslippene til luft i forhold til driften i Svea Nord skal beregnes, herunder støvutslipp, frigjøring av metan under kullbryting og -lagring, og utslipp av NOx og CO2 i forbindelse med drift og transport.” Støvutslippet er utredet i egen rapport fra NILU.

3

4

Framgangsmåte

Klimagassutslippene, CH4 og CO2, er hentet fra beregningene i hovedrapporten. Det er foretatt skaleringer i forhold til Svea Nord-driften for en sammenligning. For NOx-utslippene er det foretatt tilleggsberegninger basert på de samme aktivitetsdataene som for klimagasser samt et tilleggsnotat fra SNSG om aktivitet i Svea Nord i 2008 og 2009 (vedlegg 5 Utslipp til luft til konsesjonssøknad fra 2007. Eget notat og regneark). Utslippsfaktorer er sammenlignet og hentet fra følgende kilder: SSB/Civitas, 2008. Utslipp fra transport i Norge. The Norwegian emission inventory 2009 og 2010. Trond Sandmo (ed.). Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), 2009. Norwegian Arctic Climate. Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard. KLIF, NILU, UNIS. Rapport TA 2552/2009. Toll- og avgiftsdirektoratet, 2010. Avgift på utslipp av NOx 2010. Rundskriv nr. 14/2010 S. Oslo 5. januar 2010.Klif, NILU, USIS, 2009.

5

6

7

8

SAS, 2010. Miljøkalkulator på nett. The future of freight transport and inland shipping in Europe 2010 – 2011, April 2009 Aktivitetsdata – forbruk energivare

Forbruk av energivare per år er avhengig av aktivitetsnivå eller utvinningsvolum av kull. Forbruk knyttet til produksjonen i Svea Nord i 2008 og 2009 er mottatt fra SNSG. Energibruk og utslipp fra persontransport for Svea Nord og Lunckefjell er estimert på grunnlag av opplysninger om antall personer stasjonert i Svea og involvert i driften ved ulike utvinningsvolum per år, anslag over antall flyturer mellom Svea 43

9

10


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

og Longyearbyen og antall pendlere til fastlandet (Tromsø) dette medfører. For Lunckefjell er postene ”Transport av kull over Marthabreen” inkludert. Denne er ikke aktuelle for Svea Nord. Det er ikke inkludert energibruk til oppfaring, verken for Lunckefjell eller Svea Nord.

2

For skipning er det foretatt estimat på antall skipsanløp, fordeling på skip av ulik størrelse sett i forhold til kullvolum og destinasjon. Drivstofforbruk for ulike skipstyper/størrelser er estimert av SNGS’ sin transportør.

3

Tabell V1-1: Oppsummering av aktivitetsdata og energibruk for ulike trinn i gruvedriften i Svea Nord sammenlignet med et nytt Lunckefjell.

Aktivitet

4

Lunckefjell

Svea Nord (2009)

Svea Nord (2008)

mill. tonn kull per år Uvinning

1,9

2,6

3,4

Energivare, tonn per år

5

Stasjonær energibruk (kraft, fyrhus, forvarming av vent.)

Lett FO: 4.888

Lett FO: 6.006

Lett FO: 7.854

Transport – land (tunge kj.tøy med gods og kull)

Auto d.: 1.875

Auto d.: 2.556

Auto d.: 3.356

Småfly, flydrivst.: 411 Rutefly: utslipp/pkm (ca 5.200 p.turer per år)

Småfly, flydrivst.: 438 Rutefly: utslipp/pkm (ca 5.200 p.turer per år)

Transport – luft (fly med personell og gods)

6

7

8

9

Småfly, flydrivst.: 305 Rutefly: utslipp/pkm (ca 2.900 p.turer per år

Transport – kyst (skip med gods og diesel)

MGO/diesel: 30 Tungolje: 1.214

MGO/diesel: 41 Tungolje: 1.675

MGO/diesel: 54 Tungolje: 2.190

Transport – hav (kullskip til Rotterdam)

Tungolje: 9.409 MGO/diesel: 681

Tungolje: 12.875 MGO/diesel: 932

Tungolje: 16.837 MGO/diesel: 1.218

Transport – elv (lekter til kullkraftverk)

Lekter: utslipp/tkm (950 mill tonnkm)

Lekter: utslipp/tkm (1300 mill tonnkm)

Lekter: utslipp/tkm (1700 mill tonnkm)

Utslippsfaktorer - NOx

I underlag for beregning av NOx-utslipp fra skipning har vi anvendt utslippsfaktorer fra Norwegian Emission Inventory 2009 og 2010 (NEI, 2009-2010), supplert med faktorer for fly fra SAS/SSB/Civitas og for ”Skip-lektere” fra EBU m.fl..

10 44


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Tabell V1-2: Oppsummering av NOx-utslippsfaktorer som er anvendt i beregningene.

Kilder Utvinning, prosess Fyrhus, agg. og forv.vent.

NOx 0

Referanse SNSG, 2009

2

2,5

g NOx/kg energivare

N.Em.Inv. SSB, 2009 og 2010

Småfly

3,62

g NOx/kg energivare

N.Em.Inv. SSB, 2009 og 2010

Rutefly

0,324

g NOx/pkm

SAS, 2010. SSB/Civitas, 2008.

Tunge kjøretøy

20,42

g NOx/kg energivare

N.Em.Inv. SSB, 2009 og 2010

60,8

g NOx/kg energivare

N.Em.Inv. SSB, 2009 og 2010

2,5

g NOx/kg energivare

N.Em.Inv. SSB, 2009 og 2010

g NOx/tkm

EBU, EICB and BVB, 2009

Skip-tungolje Skip-MGO/diesel Skip-lekter

0,35

3

4 Beregnede NOx-utslipp fra Lunckefjell vs Svea Nord

I 2008 ble det utvunnet 3,4 mill. tonn kull fra Svea Nord. Dette ble redusert til 2,6 mill. tonn i 2009. Lunckefjell er planlagt å gi ca 1,9 mill. tonn per år. Nivået på utslippene fra driften er avhengig av utvinningsvolum og årlige utslipp reduseres i takt med redusert utvinning per år. Innenlands NOx-utslipp for Svea Nord var i 2008 og 2009 hhv. ca 440 tonn og 380 tonn. Lunckefjell gir et utslipp på ca 240 tonn NOx per år. Det er en reduksjon på ca 45 % sammenlignet med 2008-aktiviteten i Svea Nord. Sammenlignet med 2009-driften i Svea Nord gir drift i Lunckefjell ca 35 % lavere utslipp.

5

6

Trekker vi inn utslipp i internasjonalt farvann, frakt til kullkraftverk på kontinentet, er samlet utslipp ca 5 ganger høyere enn kun utslipp innenlands. (tabell V1-3).

7

8

9

10 45


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

Tabell V1-3: Beregnede NOx-utslipp for gruvedrift i Svea Nord (2008 og 2009) sammenlignet med et nytt Lunckefjell.

2

Kilder (tonn NOx per år)

Lunckefjell

Svea Nord (2009)

Svea Nord (2008)

1,9

2,6

3,4

0

0

0

Stasjonær energibruk (kraft, fyrhus, forvarming av vent.)

12

15

17

Småfly - frakt av personell (pendling Svea – Longyear)

1,1

1,5

1,6

Rutefly - frakt av personell (pendling Longyear – fastland)

116

210

210

Skip fastland-Svalbard: Frakt av gods

43

59

77

Landtransport – kullf., vedlikehold, brøyting (Lunckefjell: inkl. kull over Marthabreen)

38

39

51

Skip Svea-Longyear: kullfrakt

32

43

56

242

383

436

Reduksjon i fht. Svea 2008 (%)

-44%

-12%

-

Skip – ARA Rotterdam: kullfrakt

574

785

1.027

Skip – Lekter til kullkr.: kullfrakt (skjer i Nederland og Tyskland)

333

455

595

Sum Utvinning til kullkraftverk. Utslipp innen norsk territorium og internasjonalt.

1.148

1.608

2.034

Reduksjon i fht. Svea 2008 (%)

-44%

-21%

-

Utvinningsvolum, mill tonn kull Prosessutslipp

3

4

5

6

7

Sum Svalbard og til/fra fastland

Beregnede klimagassutslipp (CO2 og CH4), Lunckefjell vs Svea Nord

8

I 2008 ble det utvunnet 3,4 mill. tonn kull fra Svea Nord. Dette ble redusert til 2,6 mill. tonn i 2009. Lunckefjell er planlagt å gi ca 1,9 mill. tonn per år. Nivået på utslippene fra driften er avhengig av utvinningsvolum og utslippene reduseres i takt med redusert utvinning per år.

9

Innenlands klimagassutslipp for Svea Nord i 2008 og 2009 er beregnet til hhv. 84 og 64 ktonn. Lunckefjell gir med om lag 50 ktonn, ca 40 % lavere klimagassutslipp per år sammenlignet med 2008-aktivitetsnivået i Svea Nord. Sammenlignet med 2009-driften i Svea Nord blir klimagassreduksjonen i overkant av 20 %.

10

Trekker vi inn utslipp i internasjonalt farvann, frakt til kullkraftverk på kontinentet, er samlet utslipp i overkant av 2 ganger høyere enn kun utslipp innenlands. (tabell V1-4). 46


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Tabell V1-4: Beregnede klimagassutslipp for gruvedrift i Svea Nord (2008 og 2009) sammenlignet med et nytt Lunckefjell.

Kilder (1000 tonn CO2 per år)

Lunckefjell

Svea Nord (2009)

Svea Nord (2008)

1,9

2,6

3,4

Prosessutslipp (CH4 som CO2-ekv.)

22,9

31,3

41,0

Stasjonær energibruk (kraft, fyrhus) (Lunckefjell: inkl. forvarming av vent. )

15,4

19,0

24,8

Småfly - frakt av personell (pendling Svea – Longyear)

1,0

1,3

1,4

Rutefly - frakt av personell (pendling Longyear – fastland)

0,7

1,2

1,2

Skip fastland-Svalbard: Frakt av gods

2,4

3,2

4,2

Landtransport – kullf., vedlikehold, brøyting (Lunckefjell: inkl. kull over Marthabreen)

5,9

6,0

7,9

Skip Svea-Longyear: kullfrakt

1,6

2,2

2,9

Sum Svalbard og til/fra fastland

49,9

64,2

83,4

Reduksjon i fht. Svea 2008 (%)

-40%

-21%

-

Skip – ARA Rotterdam: kullfrakt

32,3

44,1

57,7

Skip – Lekter til kullkr.: kullfrakt

28,5

39,0

51,0

Sum Utvinning til Kullkraftv.

111

147

192

-42%

-23%

-

Utvinningsvolum, mill tonn kull

Reduksjon i fht. Svea 2008 (%)

2

3

4

5

6

7

8

9

10 47


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4

5

6

7

8

9

10 48


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

Vedlegg 2 - Klimagassutslipp og kraftproduksjon i moderne kraftverk

2

Klimagassutslipp og kraftproduksjon i moderne kraftverk Tabell V2-1:

Utvalgte nylig bygde kraftverk basert pü fossile brensler; ulike kullkvaliteter (blanding av int. kull, sub bitumiøst, lignitt) sammenlignet med naturgass, og med ulik konverteringsteknologi. Kilde: OECD/IEA, 2007. FOSSIL FUELFIRED POWER GENERATION. Case Studies of Recently Constructed Coal- and Gas-Fired Power Plants

3

4

5

6

7

8

9

10 49


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2

3

4 * MWhso = Mega Watt timer sent ut p책 el-nettet

5

6

7

8

9

10 50


Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10 51


1

Konsekvensutredning, Kulldrift ved Lunckefjell, Svea, Svalbard Delrapport: KLIMAGASSUTSLIPP med vedlegg om NOx-utslipp

2 © Rådgivergruppen AS Civitas [2010] Prosjekt [08-095] [KU Lunckefjell Svalbard] Versjon [6] Sist datert [22.06.2010]

Eivind Selvig

3

Civitas Grubbegata 14 0179 Oslo www.civitas.no post@civitas.no sentralbord 22 94 24 20 faks 22 94 24 21

4

5

6

7

8

9

10 52


NIBR-rapport 2010:25

1

2

Martin Lund-Iversen og og Gro Koppen

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell p책 Svalbard

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

Forord

Denne utredningen er skrevet på oppdrag for Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) som en del av arbeidet med konsekvensutredningen for en søknad om å starte kulldrift i Lunckefjell på Svalbard.

1

2

3

Prosjektet har vært ledet av Martin Lund-Iversen med Gro Koppen som medarbeider. Kapittelet om ’eiendom og utmål’ er skrevet av SNSG, men kvalitetssikret hos Bergvesenet gjennom oss. Fremstillingen av tiltaket og utviklingen i pendlingen er også i hovedsak skrevet av SNSG.

4

NIBR ønsker å takke alle de som har bidratt med informasjon og vurderinger av temaet for utredningen.

5

Oslo, september 2010 Evelyn Dyb Forskningssjef

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

5

2

Innhold

Forord ...................................................................................................... 1 Tabelloversikt.......................................................................................... 4 Figuroversikt ........................................................................................... 5 Sammendrag............................................................................................ 6 1

Innledning........................................................................................ 7

2

Tiltaket og alternativene ................................................................ 9 2.1 Innledning .......................................................................... 9 2.2 Tiltaket................................................................................ 9 2.2.1 Alternativene i tiltaket .................................................... 10 2.3 0-alternativet .................................................................... 11

3

Lokalsamfunnsvirkninger............................................................ 13 3.1 Innledning ........................................................................ 13 3.2 Sysselsetting ..................................................................... 13 3.2.1 SNSG og avledede nĂŚringer.......................................... 13 3.2.2 Sysselsetting i offentlig sektor ....................................... 16 3.2.3 Konsekvenser for sysselsetting ..................................... 17 3.3 Kvaliteten pĂĽ offentlige tjenester i Longyearbyen...... 18 3.3.1 Innledning ........................................................................ 18 3.3.2 Skole og barnehage ......................................................... 19 3.3.3 Kultur................................................................................ 20 3.3.4 Tekniske tjenester ........................................................... 21 3.3.5 Konsekvenser for offentlige tjenester.......................... 22 3.4 Longyearbyen som familiesamfunn.............................. 22 3.4.1 Konsekvensene................................................................ 23 3.5 Kulturlivet i Longyearbyen ............................................ 23 3.5.1 Konsekvensene................................................................ 23 3.6 NĂŚringsliv ........................................................................ 24 3.6.1 Konsekvensene................................................................ 24 3.7 Svea ................................................................................... 25

4

Reiseliv ........................................................................................... 26

6

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


3 4.1

1

Konsekvensene................................................................ 27

5

Friluftsliv og rekreasjons-messig jakt og fiske.......................... 28 5.1 Innledning ........................................................................ 28 5.2 Eksisterende bruk og brukere ....................................... 31 5.3 Konsekvensene................................................................ 33

6

Forskning....................................................................................... 35 6.1 Konsekvensene................................................................ 36

7

Eiendom og utmål........................................................................ 37 7.1 Beskrivelse av eiendom og utmål i området................ 37 7.1.1 Eiendom ........................................................................... 37 7.1.2 Utmål ................................................................................ 38 7.1.3 Eksisterende bygninger og øvrig virksomhet.............. 40 7.2 Konsekvensene................................................................ 41 7.2.1 Eiendom ........................................................................... 41 7.2.2 Utmål ................................................................................ 42 7.2.3 Eksisterende bygninger og øvrig virksomhet.............. 43 7.2.4 Avbøtende tiltak, overvåkning og klargjøring av virkninger ......................................................................... 43

3

8

Konsekvenser for andre land...................................................... 44 8.1 Konsekvensene................................................................ 46

5

9

Konsekvenser for Svalbard i internasjonal politikk og rettsorden....................................................................................... 47 9.1 Konsekvensene................................................................ 49

10 Konklusjoner................................................................................. 50 Litteratur ................................................................................................ 51

2

4

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

Tabelloversikt

Tabell 3.1 Ansatte i SNSG og nÌringer avledet av SNSG og deres samlede andel av total sysselsetting i Longyearbyen og Svea for alternativene i utredningen. 1142 før bidraget fra SNSG. .................. 16

4

5

6

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


5

Figuroversikt

Figur 5.1

Figur 5.2

Figur 7.1 Figur 7.2

Det store området er skuterfritt etter 1. mars jfr. Motorferdselforskriften for Svalbard av 24.06.02. Rød sirkel markerer området for gruvetiltaket på Marthabreen/Lunckefjell. Stiplet linje er tillatt rute for nyttetrafikk i perioden etter 1. mars. Den er også representativ for ferdselsruten gjennom Øvre Reindalen. Kartet er hentet fra Sysselmannens internettside. Kartgrunnlaget er kart over Svalbard (målestokk 1:250 000) av Norsk Polarinstitutt. ....................................................... 30 Beregnet synlighet fra en linje (prikker) som representerer planlagt veitrase over Marthabreen. Høyden på veien i forhold til breoverflaten er satt til 3 meter Illustrasjonen er hentet fra Norsk institutt for naturforsknings (NINA) konsekvensutredning av gruvedrift i Lunckefjell. Gule prikker er fotopunkter i NINAs rapport. .......... 31 Blå firkant viser det aktuelle området, Marthabreen og Lunckefjell, som ligger på Statens grunn. .................................................................. 38 De aktuelle utmålene for drift i Lunckefjell. Figuren i sentrum av kartet er strossepanelene i Svea Nord. Punktene er kjerneboringshull. .............. 40

1

2

3

4

5

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

6

Sammendrag

Martin Lund-Iversen og Gro Koppen Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard NIBR-rapport 2010:25 Denne utredningen er skrevet på oppdrag for Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) som en del av arbeidet med konsekvensutredningen for en søknad om å starte kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Spørsmålet om fortsatt kulldrift på Svalbard er en viktig beslutning for det norske samfunnet fordi det handler om kvalitetene og stabiliteten i den norske bosettingen, spesielt i Longyearbyen, som har vært ansett viktig for den norske suverenitetshevdelsen på Svalbard (St. meld. nr. 9 1999-2000). I den siste stortingsmeldingen (St. meld. nr. 22 (2008– 2009)) uttrykkes en vilje til å videreføre kulldriften som ”den viktigste bærebjelken” i Longyearbyen innenfor de rammene som miljøvernlovgivningen setter. Utredningen gjennomgår en rekke mulige samfunnsmessige konsekvenser med et fokus på den avslutningen av kulldriften som vil finne sted dersom det ikke gis tillatelse til utvinning i Lunckefjell. Dette kalles 0-alternativet. Det overordnede bildet av de samfunnsmessige konsekvensene å velge 0-alternativet er at det er snakk om store negative konsekvenser for Longyearbyen som lokalsamfunn. Forskningen på Svalbard rammes både direkte og indirekte og vil også få store negative konsekvenser. For reiseliv har vi konkludert med middels negative konsekvenser. Konsekvensene for andre land og for norsk suverenitetsutøvelse vurderes begge å ha liten negativ konsekvens. Driftsalternativene, som medfører en videreføring av dagens situasjon, vil ikke ha konsekvenser i den forstand at de medfører endringer som vi her har funnet det meningsfullt å behandle. NIBR-rapport 2010:25


7

1

1

Innledning 2

Denne utredningen er skrevet på oppdrag for Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) som en del av arbeidet med konsekvensutredningen for en søknad om å starte kulldrift i Lunckefjell på Svalbard, og utreder konsekvensene for samfunnsmessige forhold av dette. Et sentralt fokus i notatet er hvordan disse forholdene vil utvikle seg dersom en slik tillatelse ikke gis. I et slikt tilfelle vil norsk kulldrift på Svalbard bli styrt mot en avvikling frem mot år 2018/2019. Dette kaller vi 0-alternativet. Utredingen behandler konsekvensene av dette og av de ulike driftsalternativene ved en tillatelse i Lunckefjell.

3

4

I bergverkssaker på fastlandet er kommunene den viktigste beslutningsaktøren. Dette er helt annerledes på Svalbard. Selv om det er snakk om vesentlige lokalsamfunnsvirkninger av denne beslutningen, er den allikevel i sin helhet et nasjonalt politisk anliggende, formelt sett. Mye av bakgrunnen for dette er Svalbards spesielle stilling innen Norge gjennom en egen internasjonal traktat, at øygruppen ikke har en kommunestruktur og at plan- og bygningsloven ikke gjelder i det området der utbyggingen omsøkes. I følge svalbardmiljøloven skal miljøvernmyndigheten for Svalbard gi tillatelse til denne typen tiltak. Bergverksordningen for Svalbard og arbeidsmiljøloven får også anvendelse.

5

Spørsmålet om fortsatt kulldrift på Svalbard er en viktig beslutning for det norske samfunnet fordi det handler om kvalitetene og stabiliteten i den norske bosettingen, spesielt i Longyearbyen, som har vært ansett viktig for den norske suverenitetshevdelsen på Svalbard (St. meld. nr. 9 1999-2000). I den siste stortingsmeldingen (St. meld. nr. 22 (2008– 2009)) uttrykkes en vilje til å videreføre kulldriften som ”den viktigste bærebjelken” i Longyearbyen innenfor de rammene som miljøvernlovgivningen setter. Man kan allikevel ikke se bort fra at denne avveiningen vil bli annerledes i statens endelige beslutning. Fordi dette er en så sentral avveining

7

NIBR-rapport 2010:25

6

8

9

10


1

8 for Norge, er det grunn til å tro at Stortinget vil fatte beslutningen om det gis tillatelse for utvinning i Lunckefjell.

2

3

4

5

6

Under følger en gjennomgang av en rekke tema under samfunnsmessige virkninger. Det temaet som får absolutt bredest omtale er det vi kan kalle lokalsamfunnsvirkninger for Longyearbyen. Dette kan vi kalle gruvedriftens bidrag til stabil bosetting på Svalbard. Her er det en rekke undertema. I tillegg utredes virkningene for reiselivet, friluftsliv og rekreasjonsmessig jakt og fiske, forskning, samt eiendom og utmål. Denne utredningen kommer i kjølvannet av to andre utredninger som NIBR har gjort på oppdrag fra Lokalstyret om samfunns- og næringsliv på Svalbard og betydningen av kulldriften (Bjørnsen og Johansen 2008a og 2008 b). Vi bruker mye herfra, men det er også gjennomført intervjusamtaler og/eller annen datainnsamling på samtlige undertema. For hvert tema blir konsekvensene vurdert slik at det enten er snakk om ’ingen konsekvens’, liten, middels, stor eller svært negativ eller positiv konsekvens. Utgangspunktet for vurderingen av konsekvens er dagens situasjon, ikke situasjonen uten tiltaket. I overensstemmelse med de uttrykte verdiene i norsk Svalbardpolitikk blir dagens situasjon med den eksisterende bosettingen sett på som en positiv verdi, og en svekkelse av denne gjennom redusert virksomhet vurderes negativt. Dette er bakgrunnen for at 0-alternativet ofte vurderes å ha negative konsekvenser, mens driftsalternativene vurderes å ha ingen konsekvenser. Noe underforstått blir det dermed slik at konsekvensene av driftsalternativene må oppfattes som positive ved at de bidrar til å videreføre en positiv situasjon.

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


9

2

Tiltaket og alternativene

1

2

3 2.1

Innledning

Stortingsmelding nr. 22 (2008–2009) fastslår at kulldriften fremdeles fremstår som den viktigste bærebjelken for samfunnet i Longyearbyen. Stortingsmeldingen åpner for utnyttelse av de gjenværende reservene i Svea-området etter at Svea Nord er utdrevet. Forutsetningene er et økonomisk grunnlag for åpningen av nye forekomster og at prosjektene hver for seg og samlet sett er akseptable ut fra hensynet til miljøet og målet om å bevare villmarksnaturen på Svalbard. SNSGs store investeringer i og utbygging av infrastrukturen i Svea ligger til rette for at også mindre forekomster med tilknytning til Svea kan utvinnes – både av økonomiske og miljømessige hensyn. Med utgangspunkt i dette planlegger SNSG å utnytte de kjente kullreservene i Svea-området. Per 1. januar 2010 utgjør SNSGs kjente kullreserver i Svea-området ca. 34 millioner tonn. Disse er fordelt på den resterende delen av Svea Nord kjerne (8,2 mill. tonn), Lunckefjell (8,2 mill. tonn), Svea Nord randsone (4 mill. tonn), Svea Øst (2,7 mill. tonn) og Ispallen (11 mill. tonn).

2.2

Tiltaket

Når kjerneområdet i Svea Nord er utdrevet i 2014, er Lunckefjell den mest hensiktsmessige fortsettelsen av kulldriften i Svea. Årsaken til dette er både av hensyn til at Lunckefjell må nyttiggjøres mens man kan bruke infrastrukturen i Svea Nord og av hensyn til investeringer i produksjonsutstyr som også skal brukes til andre, mindre kullressurser. Utbyggingen av Lunckefjell innebærer en oppstartsfase som varer fra 2012 til 2014, en NIBR-rapport 2010:25

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

10 driftsfase som varer fra 2015 til 2019 (denne avhenger av produksjonstakten) og til slutt en avslutnings- og oppryddingsfase som varer en sesong i 2019 (årstallet avhengig av produksjonstakten i driftsfasen). Iht. til SNSGs langtidsplaner, skal deretter kullressursene Svea Nord randsone, Svea Øst og til slutt Ispallen utnyttes. Til sammen planlegger SNSG å ha drift med utgangspunkt i Svea til 2018.

2.2.1

Alternativene i tiltaket

Innledning

4

5

6

SNSG har vurdert flere alternativer for produksjonsmetode, utvinningstakt og bemanning. I tillegg til – og i sammenheng med – sin oppgave å understøtte samfunnet i Longyearbyen og de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk, skal SNSG drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med tanke på markedsmessig avkastning på investert kapital. SNSGs økonomivurdering i Lunckefjell-prosjektet bygger på de beste tilgjengelige estimater for den fremtidige markedssituasjonen. Som SNSG opplyser, tas det utgangspunkt i den aktuelle indeksen for forwardpriser på kull levert Rotterdam i produksjonsperioden for Lunckefjell, en dollarkurs som i dag og det pristillegg SNSG oppnår pga. høy brennverdi og kvaliteten (såkalt PCI-kvalitet) på kullet. Produksjonsvolumet må videre ligge innenfor rammene av valgt produksjonsmetode og inngår i tillegg i et samspill med bemanningen i gruva og i infrastrukturen. I det følgende skisseres de forskjellige alternativene som SNSG har vurdert: Rom- og pilaralternativet

7

8

9

10

Dette driftsalternativet er en fleksibel produksjonsform som innebærer flere små produksjonsenheter. Produksjonsformen krever imidlertid høy bemanning: ca. 290 ansatte i gruva og 390 i SNSG totalt ved en produksjon på 1,1 til 1,3 millioner tonn i året. Alternativet er forkastet av to årsaker: For det første har bergtekniske undersøkelser vist at driftsmetoden (rom- og pilardrift) ikke egner seg for de geologiske forholdene i Lunckefjell. For det andre gjør den høye bemanningen i forhold til produksjonsvolumet at alternativet er uaktuelt pga. lønnsomhetsmessige betraktninger. NIBR-rapport 2010:25


11

1

Strossealternativ 1 Produksjonsformen er den vedtatte metoden: strossedrift. I dette alternativet produseres det på ett skift i døgnet, og en produksjon er ca. 1,5 mill. tonn i året. Alternativet innebærer en bemanning på ca. 170 i gruva og ca. 280 i SNSG totalt. På grunn av den – relativt sett – lave årsproduksjonen i forhold til de faste kostnadene som må dekkes, er dette alternativet ikke tilstrekkelig lønnsomt ut i fra dagens økonomiske vurdering. Strossealternativ 2 I dette alternativet for strossedrift tas det ut maksimal årsproduksjon. Dette vil være ca. 2,5 millioner tonn i året og fordrer tre skift i døgnet. Dette produksjonsalternativet fordrer relativt høy bemanning: ca. 260 i gruva og ca. 360 i SNSG totalt. Dette alternativet er ikke SNSG foretrukne, siden den høye bemanningen fører til høye faste kostnader og dermed er vanskeligere å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet for. Levetiden for gruva blir også kort. Strossealternativ 3 Produksjonsmetoden er også her strossedrift, og driften foregår med to skift i døgnet. Bemanningen er ca. 200 i gruva og ca. 300 i SNSG totalt. Produksjonen er ca. 2 mill. tonn i året. Ut i fra dagens økonomiske perspektiver som skissert i innledningen, er dette alternativet det mest aktuelle i prosjektet. Disse alternativene, med unntak av Rom- og pilaralternativet, kaller vi driftsalternativene fordi de dreier seg om driften i Lunckefjell i den perioden den foreslås å pågå. Det er relativt liten forskjell på driftsalternativene i forhold til sysselsettingen, og det er derfor nærliggende å omtale disse samlet videre.

2.3

0-alternativet

0-alternativet innebærer at det ikke gis tillatelse for Lunckefjell. Ut i fra en vurdering av gjenværende ressurser, investeringer i produksjonsutstyr og muligheten for å få myndighetenes tillatelse til åpning av andre forekomster som forutsetter samme eller større naturinngrep, legger SNSG til grunn en styrt avvikling av kulldriften til SNSG i Svea. Dette innebærer drift i Svea Nord NIBR-rapport 2010:25

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

12 kjerne og randsone frem til disse ressursene er utdrevet i 2018/2019.

2

SNSG kan deretter eventuelt bestå som selskap med vekt på andre, nåværende aktiviteter (begrenset drift i Gruve 7 og eiendomsforvaltning) og eventuelle nye virksomhetsformer. 0-alternativet bygger på et nedbemanningsperspektiv frem mot 2018 hvor man antar at sysselsettingen i selskapet vil være 30.

3

0-alternativet står helt sentralt i utredningen. Det er fordi dette innebærer en endringen fra dagens situasjon med kulldrift som i utgangspunktet må antas å være betydningsfull for lokalsamfunnet.

4

5

6

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


13

3

Lokalsamfunnsvirkninger

1

2

3 3.1

Innledning

Utgangspunktet for vurderingen av lokalsamfunnsvirkninger er SNSGs bidrag til sysselsettingen i Longyearbyen og Svea. Ettersom Longyearbyen ikke er et livsløpssamfunn, vil alt opphold ha sitt utgangspunkt i sysselsetting. Dette er derfor hovedfokuset i denne utredningen. Endringer i omfanget på sysselsettingen i SNSG og i avledede næringer danner utgangspunktet for de lokalsamfunnsvirkningen vi beskriver her. Disse virkningene beror på sysselsettingen under de ulike alternativene i utredningen, der hovedbildet er forskjellen mellom 0- og driftsalternativet, fordi 0alternativet medfører minimal sysselsetting i SNSG som en følge av en avvikling av gruvedriften frem mot 2018.

3.2

Sysselsetting

3.2.1

SNSG og avledede næringer

De norske bosettingene på Svalbard hadde ved utgangen av 2008 en sysselsetting, på 1529 (www.ssb.no, frigitt 02.09.09). Det innebærer antall personer i hel- eller deltidsstillinger. I tillegg er det et betydelig antall flere som er involvert i sesongarbeid, i alt nesten 600. Antall ansatte i SNSG utgjorde da 25 % av den totale sysselsettingen, utenom sesongarbeiderne, med sine 387 ansatte ved utgangen av 2008. Men en virksomhet som SNSG har også en sysselsettingseffekt i lokalsamfunnet utover den som skjer direkte i selskapet. Det skjer gjennom betydningen for det som gjerne kalles avledede NIBR-rapport 2010:25

4

5

6

7

8

9

10


1

2

14 virksomheter. Det kan være både bedrifter som leverer til SNSG eller de SNSG-ansattes omsetning i lokalsamfunnet. Omfanget av den betydningen kan beregnes som en egen sysselsettingsmultiplikator, noe NIBR har gjort i en tidligere utredning. Sysselsettingsmultiplikatoren

3

4

5

6

7

8

9

10

NIBR har beregnet at den norske bergverksnæringen på Svalbard har en effekt på sysselsettingen i Longyearbyen som er 0,44 ganger sysselsettingen i næringen selv. Denne multiplikatoren bygger både på bedriftens innkjøp og innkjøpene som de ansatte gjør gjennom sin bruk av lønninger i lokalsamfunnet. 0,44 er under den forutsetningen at alle de ansatte tilbringer (mesteparten) av fritiden sin på Svalbard. Denne størrelsen faller til 0,38 dersom 50 % av de ansatte tilbringer fritiden sin på fastlandet (eller andre steder enn Svalbard) (Bjørnsen og Johansen 2008b:100). I henhold til undersøkelser Store Norske har fått gjennomført, drar om lag 40 % av selskapets ansatte i stor grad til fastlandet på fritiden. Dette omtales som pendling, vel å merke selv om alle ansatte i Store Norske har bolig i Longyearbyen og er registrerte som fastboende på Svalbard. Det er i hovedsak de ansatte i gruva og i infrastrukturen i Svea som står for pendlingen i Store Norske, og arbeidstidsordningen til denne gruppen er 14 dager på arbeid og 14 dager fri (”14/14”) eller 7 dager på arbeid og 7 dager fri (”7/7”). 14/14-ordningen ble innført fra 15. januar 2007 for dem som ønsket det i stedet for 7/7. En undersøkelse i 2006, dvs. før 14/14-ordningen, viste at om lag 30 % av selskapets ansatte reiste til fastlandet i friperiodene. I dag er majoriteten av de som jobber skift i Svea, på 14/14-ordningen. Selv om pendlingen økte i omfang med ca. 10 % etter innføringen av 14/14-ordningen, er det på det rene at det snarere var den eksisterende pendlingen som førte til denne endringen i arbeidstidsordning og ikke omvendt. Det arbeides på statlig hold med en skatterevisjon for Svalbard (Arbeidsgruppe 2 2008). Et sentralt grep i den innstillingen som er fremlagt i november 2008 er å stramme inn på ordningen med at man betaler svalbardskatt når man jobber på Svalbard og tilbringer mesteparten av fritiden på fastlandet. En slik innstramning vil kunne føre til at flere av SNSGs ansatte reelt sett bosetter seg i Longyearbyen, men det er vanskelig å prøve å anslå i hvor stor effekten vil bli.

NIBR-rapport 2010:25


15 Det er mangel på familieleiligheter i Longyearbyen, og SNSG arbeider med å få oppført 18 nye. Av et tallmateriale fra en undersøkelse gjennomført av SNSG (svarprosent 45) svarer 8 av de som oppgav at de tilbringer mesteparten av fritiden på fastlandet at de kunne tenke seg bosette seg i Longyearbyen med familien, hvis de fikk tilbud om bedre bolig. Arbeidet med å oppføre 18 familieleiligheter i Longyearbyen virker dermed som en realistisk størrelsesorden, og vil bidra noe til sysselsettingen og lokalsamfunnet. Vi legger til grunn at både en noe lavere pendlerandel enn det som lå til grunn for NIBRs beregning av en multiplikator på 0,38 og den bebudede endringen i svalbardskatten og SNSGs bygging av flere familieboliger gir en oppholdstid på Svalbard for de ansatte i SNSG som forsvarer en multiplikator på 0,41. Multiplikatoren for SNSG ved sysselsettingen i 0-alternativet har ikke blitt beregnet, men det vil ikke være urimelig å sette den til 0,2.

1

2

3

4

Sysselsettingen under de ulike alternativene Her presenterer vi et oppsett over alternativene, anslått sysselsetting i SNSG ved hvert av disse, antall avledede arbeidsplasser, beregnet ved hjelp av multiplikatoren, og hvor stor andel dette utgjør av den totale sysselsettingen i Longyearbyen og Svea. Dette er basert på sysselsettingstallene fra SSB for 2008 som vist over. Fra dette er det trukket SNSGs 387 ansatte i 2008 og de i avledede virksomheter. Deretter gjøres et påpluss av tilsvarende planlagt antall under hvert av driftsalternativene. Det å bruke dette grunnlaget i et perspektiv som løper mange år frem bygger på den forutsetning at sysselsettingen i alle andre næringer er stabile. Dette er selvsagt en problematisk forutsetning, og Bjørnsen og Johansen (2008b:80ff) viser da også til uttalte utsikter fra representanter for reiseliv og forskning som handler om utsikter til vekst. Selv hevder representanter for disse at vekst vil blir vanskeligere uten den sysselsettingen gruvedriften gir, men dette peker mot et grunnlag lenger frem i tid som er usikkert og som vi ikke legger til grunn her.

5

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

16 Tabell 3.1 Ansatte i SNSG og næringer avledet av SNSG og deres samlede andel av total sysselsetting i Longyearbyen og Svea for alternativene i utredningen. 1142 før bidraget fra SNSG. Alternativ

SNSG ansatte SNSG + avledede næringer 0-alternativet 30 36 Strosse280 395 alternativ 1 Strosse360 508 alternativ 2 Strosse300 423 alternativ 3

3.2.2

Andel av total sysselsetting 3% 26 % 31 % 27 %

Sysselsetting i offentlig sektor

Sysselsettingsreduksjonen i offentlig sektor som en følge av avvikling av kulldriften ligger ikke inne i den multiplikatoren vi har presentert. Her vil man også kunne se en effekt. Den vil trolig være sterkest innenfor produksjonen av tjenester til barn. I 2008 var det 143 årsverk i undervisningsstillinger i Longyearbyen (www.ssb.no). Vi vet at omtrent 40 % av alle barn (0-18 år) har fedre i bergverksindustrien (basert på 387 personer i denne næringen i 2007, Bjørnsen og Johansen 2008a:140). I tillegg kommer barn av foreldre i næringer avledet av SNSGs virksomhet. Bjørnsen og Johansen (2008b:74) kommer til at omtrent 50 % av barna vil forsvinne dersom SNSG la helt ned virksomheten. Hvis man politisk bestemmer seg for å redusere antallet tjenesteytere tilsvarende reduksjonen i antall barn, så vil dette igjen redusere antallet barn. I tillegg kommer det at sysselsetting i offentlig sektor fører til et tap i sysselsetting som er avledet fra offentlig virksomhet. NIBR har beregnet en multiplikator for dette for Lokalstyret på 0,40 (Bjørnsen og Johansen 2009:61). Dette fører igjen til færre barn og redusert behov for tjenester til barn. Slik kan man se en nedadgående spiral når det gjelder sysselsettingen i tjenesteproduksjonen rettet mot barn, og det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor omfattende denne effekten vil være, også fordi det er politikk i hvor mange sysselsatte man skal ha på sektoren. Selv om det er mye usikkerhet her, er det allikevel NIBR-rapport 2010:25


17

1

grunn til å tro at 0-alternativet vil føre til en vesentlig reduksjon i de 143 undervisningsstillingene. Når det gjelder den øvrige tjenesteproduksjonen fra Lokalstyret er det ikke grunn til å se for seg noe vesentlig fall i sysselsettingen som en følge av 0-altenativet. Lokalstyret trenger å dekke sine egne funksjoner i samme grad, og tekniske tjenester trenger å være på plass. Sysselsettingen i kulturtjenesteproduksjonen fra Lokalstyret vil kunne oppleve en svak nedgang, som følge av redusert etterspørsel og bortfall av inntekter fra sivilsamfunnet, slik som gaver fra SNSG og ”korkpengene” (drøftes senere). I følge vår informant hos Sysselmannen er det lite trolig med nedbemanning der som en følge av et en nedbemanning i SNSG, selv om behovet for tjenester som knytter seg direkte til gruvedriften skulle bortfalle. Vi legger dette til grunn.

3.2.3

2

3

4

Konsekvenser for sysselsetting

Vi har et godt utgangspunkt for å beregne sysselsettingsvirkningene for driftsalternativene i tiltaket før vi ser på offentlig sektor. Disse ligger på mellom 22 og 28 % av den totale sysselsettingen i Longyearbyen og Svea i en situasjon med drift i Lunckefjell. Sysselsettingseffekten i offentlig sektor er langt vanskeligere å tallfeste, men det mest tydelige tilsier at det blir vesentlig reduksjon i de 143 undervisningsstillingene i skole og barnehage i 0alternativet. Som vi har vært inne på danner sysselsettingen under driftsalternativene i tiltaket og virkningene av disse for annen sysselsetting det altoverskyggende utgangspunktet for vurderingen av lokalsamfunnsvirkningene, som dermed blir å se som en indirekte effekt av sysselsettingsvirkningene. Disse vil slå svært ulikt ut, som vi skal se. En vurdering av sysselsettingsvirkningene alene vil allikevel tilsi en svært stor negativ konsekvens av 0-alternativet, mens det for driftsalternativene ikke er noe nevneverdig konsekvens. Allikevel er det verd å merke at forskjellene i sysselsetting innenfor disse alternativene er mest gunstig for det alternativet med høyest

NIBR-rapport 2010:25

5

6

7

8

9

10


1

18 sysselsetting, som også kommer nærmest dagens situasjon. Men betydningen av denne forskjellen behandles ikke videre her.

2

3

Avbøtende tiltak i forhold til dette vil kunne være økt sysselsetting i andre næringer. NIBR har sett nærmere på hvor stor stimulans som må tilføres henholdsvis forskning, undervisning og reiseliv for å kompensere for tapet av arbeidsplasser i gruvedriften. (Bjørnsen og Johansen 2008b:80ff. Det vil kreves kraftig stimulans, og forskning og undervisning er lettest å styre på grunn av offentlige investeringer. Det knytter seg stor usikkerhet til realismen i dette. Det knytter seg ingen spesielle behov til det å overvåke eller klargjøre de sysselsettingseffektene som er beskrevet her. NIBRs årlige samfunns- og næringsanalyse for Longyearbyen vil vise dette.

4

5

6

7

8

9

10

3.3

Kvaliteten på offentlige tjenester i Longyearbyen

3.3.1

Innledning

Offentlige tjenester ytes både fra Lokalstyret og Sysselmannen. Her setter vi mest fokus på Lokalstyret og på grunn av den store diversiteten i tjenesteytingen derfra og en høyere grad av avhengighet av inntekter fra lokal aktivitet og bosetting. Det er verdt å sette et fokus både på mangfoldet og kvaliteten her. Det er kanskje i utgangspunktet grunn til å tro at kvaliteten på Sysselmannens tjenesteyting vil være ganske stabil selv med store variasjoner i størrelsen på Longyearbyen fordi jurisdiksjonsutøvelsen er et viktig hensyn for staten. Allikevel er det nok realistisk å tenke seg en krymping som en følge av en nedgang i befolkningsstørrelsen og næringsvirksomhet. Det siste gjelder ikke minst i forhold til kapasiteten innenfor miljøvernarbeidet, hvis SNSG ikke lenger skulle drive gruvedrift. Dette vil igjen kunne svekke kvaliteten på tjenester ved at fagmiljøene reduseres. Lokalstyret får sitt budsjett fra staten, og det er ikke noe forhold mellom dette og skatteinngangen fra innbyggerne. Lokalstyret dekker så en sterkt varierende andel av de tre driftsorganisasjonene Oppvekst, Bydrift og Kultur og fritid sine budsjetter.

NIBR-rapport 2010:25


19 Selv om Longyearbyen ikke er en kommune, er betingelsene for Lokalstyrets tjenesteproduksjon i stor utstrekning å sammenlikne med tjenesteproduksjonen i mindre norske kommuner. Undersøkelser fra NIBR (Myrvold 2001:7) viser at småkommuner kan ha større problemer med å rekruttere tilstrekkelig (spesial)kompetanse og at det kan være vanskeligere å ha et tilbud for de med spesielle behov. Men dette er mindre aktuelt for Longyearbyen, siden man ikke har et livsløpssamfunn eller er pålagt å skulle legge til rette for andre grupper med særskilte behov. I tillegg kan man tenke seg at færre ansatte på mindre kompetanseområder gir et dårligere faglig miljø. Det er også problemstillinger knyttet til inntekter til avgiftsbelagte tjenester, eller salg av slike (slik som veigebyr eller salg av elektrisitet). Her vil man få økte utgifter pr. innbygger når det er snakk om (vedlikehold av) infrastrukturinvesteringer, dersom innbyggertallet går ned.

3.3.2

1

2

3

4

Skole og barnehage

På barnehagesiden er det vanskelig å se for seg en kvalitetsreduksjon som følge av et sterkt fall i antallet barn, bare en volumreduksjon, fordi tjenesten er organisert i enheter som gir det samme tilbudet. Konsekvensen av 0-alternativet vil være at antallet enheter, og følgelig antall ansatte, vil gå ned. Når det gjelder skole er tilbudet naturlig nok differensiert i forhold til alderstrinnene og man står overfor den muligheten at etterspørselen innenfor ett eller flere av trinnene kan falle så lavt at det ikke er vilje til å opprettholde en egen klasse. Longyearbyen skole har for tiden 213 elever i 1.-10. klasse (Lokalstyrets årsrapport 2008). Det skal en reduksjon på over 50 % av elevene til før man i det hele tatt vil vurdere sammenslåing av klasser, får vi opplyst i skoleadministrasjonen. Hvor mye elevtallet vil falle med 0alternativet, inkludert effekten for avledede næringer, er det vanskelig å si nøyaktig. Men tallene hos Bjørnsen og Johansen (2008a:140) tilsier et fall i den størrelsesorden (50 %). Når vi legger til grunn at 40 % av barna har fedre i bergverksnæringen og det i tillegg blir redusert sysselsetting av foreldre i avledede næringer, begynner man å nærme seg denne grensen. Det knytter seg derfor usikkerhet til hvordan det vil gå under 0-alternativet i forhold til sammenslåing av klasser over skoletrinnene. NIBR-rapport 2010:25

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

20 Når det gjelder den videregående skolen, sier våre kilder at det er en sterk politisk vilje til å ha dette tilbudet, fordi dette handler om å beholde den aktuelle aldersgruppe i lokalsamfunnet. Så her er det konkurransen med fastlandet som er den største trusselen, selv om det også er en egen ordning med elever fra fastlandet. Desto færre elever, desto mindre differensiert tilbud vil det allikevel bli, så det vil i det minste være en effekt av 0-alternativet. Helt generelt for skole gjelder det at dersom antallet elever går sterkt ned vil også det allmenne skolemiljøet svekkes. Vi vurderer det derfor slik at 0-alternativet vil gi en liten negativ konsekvens for kvaliteten på skoletilbudet, mens driftsalternativene ikke vil ha noen konsekvens.

3.3.3

Kultur

Årsmeldingen fra lokalstyret gir det bildet at kultur- og fritidslivet er spesielt levende i Longyearbyen, og at mye av årsaken til dette kan være de mange barnefamiliene. Lokalstyret står bak et kulturforetak som har ansvaret for: −

Longyearbyen folkebibliotek

Svalbardhallen med nærmiljøanlegg

Galleri Svalbard og Longyearbyen kunst- og håndverkssenter

Ungdomsklubben og Selvstyrt ungdomshus

Longyearbyen kino

Lokalstyrets ytelser under kultur er også avhengig av budsjettforholdene, og det er ikke uten videre gitt at dette vil falle med 0alternativet, men når antall brukere faller, skal det mye til at ikke tilbudet også svekkes. Pengene fra overskuddet til Nordpolet (tilsvarende Vinmonopolet på fastlandet, ofte omtalt som korkpengene) forvaltes av Lokalstyret og brukes uavkortet til kulturformål. Hvor mye de reduseres ved et vesentlig fall i sysselsettingen finnes det ikke tall på, men en vesentlig andel av disse må antas å komme fra turister.

NIBR-rapport 2010:25


21 Dette tilsier en liten negativ konsekvens for kulturtjenesteytelsen fra Lokalstyret av 0-alternativet, og ingen konsekvens av driftsalternativene.

3.3.4

Tekniske tjenester

De tekniske tjenestene som leveres til Longyearbyen lokalsamfunn produseres av Bydrift som er et kommunalt foretak og finansieres av Lokalstyret og med over 100 mill. kroner gjennom avgifter og salg av varer og tjenester. Det leverer: −

Energiforsyning (elektrisitet og fjernvarme)

Kommunalteknikk (vann, avløp, renovasjon og veier)

Eiendomsforvaltning

Brann- og beredskap

Havnedrift

Inntektsforholdene til Bydrift medfører at en vesentlig reduksjon i antall husstander (som en følge av 0-alternativet) vil gi vesentlige nye finansieringsutfordringer for produksjonen. I all hovedsak vil disse utfordringene måtte bli møtt, fordi det dreier seg om mange tjenester befolkningen må ha. Dermed er konsekvensen av 0alternativet først og fremst økonomisk, selv om man kan se for seg at reduserte avgiftsinntekter kan gi dårligere ytelse på områder der det ikke er entydig hva standarden skal være (for eksempel snøbrøyting). 0-alternativet ser ikke ut til å reise spesielle problemstillinger for energiverket. For det først påvirker befolkningsmengden i Longyearbyen energibehovet lite. Dernest er fremtidig energiproduksjon nå uavklart i forhold til energidriver. Selv kullfyring vil kunne tenkes også etter en nedlegging av Svea, fordi denne fortsatt vil kunne komme fra Gruve 7 eller sågar importeres. Basert på dette vurderer vi det slik at 0-alternativet har en liten negativ konsekvens for kvaliteten på tekniske tjenester levert av Lokalstyret, og at driftsalternativene ikke har noen konsekvens.

NIBR-rapport 2010:25

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

22

3.3.5

2

3

Konsekvenser for offentlige tjenester

Sett samlet har 0-alternativet ingen vesentlige konsekvenser for offentlige tjenester i Longyearbyen, slik vi kan vurdere det. Noe kan allikevel påpekes, og det gjør at 0-alternativet vurderes å ha en liten negativ konsekvens for kvaliteten på offentlige tjenester samlet, mens driftsalternativene ikke har noen konsekvens. Avbøtende tiltak i forhold til de begrensede negative konsekvensene vi finner her vil være å sørge for at budsjettene ikke svekkes på disse områdene. Det knytter seg ingen spesielle behov til det å overvåke eller klargjøre de effektene som er beskrevet her.

4

5

6

7

8

9

10

3.4

Longyearbyen som familiesamfunn

”Regjeringen legger vekt på at Longyearbyen skal videreføres som et familiesamfunn av høy kvalitet” (St. meld. nr. 22 (2008-2009):9). Regjeringen mener også at ”Longyearbyen i dag fremstår som et moderne familiesamfunn med godt utbygd infrastruktur og et generelt godt tjenestetilbud” (ibid:7). I følge årsmeldingen fra Lokalstyret for 2008 har det vært jobbet godt for å sikre full barnehagedekning, og det er ikke noen grunn til å tro at dette ville svekkes selv om det skulle bli færre barn. Det er også et omfattende kultur- og fritidstilbud for barn. Som vi er inne på under overskriften Kulturlivet i Longyearbyen, er det grunn til å tro at de kvalitetene som ligger her i dag vil svekkes vesentlig gjennom 0alternativet. Det vil også være en interessant effekt gjennom fallet i antallet barnefamilier, om ikke frekvensen av denne, gjennom redusert sysselsetting. Dette må i en viss forstand forstås som en svekkelse av familiesamfunnsegenskapene. Færre barn vil føre til mindre utvalg av aktiviteter for barn. Det er av spesiell interesse for vurderingen av driftsalternativene at SNSG er i ferd med å styrke sin innsats for familiesamfunnet ved bygging av 18 nye familieboliger, og dermed bidra til å øke frekvensen av familienærvær for sine ansatte.

NIBR-rapport 2010:25


23

3.4.1

1

Konsekvensene

Basert på dette vurderer vi det slik at 0-alternativet derfor vil få en stor negativ konsekvens for Longyearbyen som familiesamfunn, mens driftsalternativene ikke vil ha noen konsekvens.

2

Avbøtende tiltak vil være å sørge for at tilbudene som gjør det attraktivt for barnefamiliene ikke svekkes, så langt dette er mulig. Det kan gjennomføres undersøkelser med jevne mellomrom som ser på utviklingen av Longyearbyen som familiesamfunn og foreslår tiltak for å utbedre eventuelle uheldige utviklinger. Det er grunn til å tro at mye av dette dekkes gjennom den årlige samfunns- og næringsanalysen.

3

3.5

4

Kulturlivet i Longyearbyen

Longyearbyen har i dag et kulturliv som virker betydelig mer vitalt enn det man vil finne i norske kommuner med en tilsvarende størrelse. Et vesentlig fall i sysselsettingen i Longyearbyen vil gi et vesentlig mindre marked for kulturaktiviteter og vil gjøre det vanskeligere økonomisk å tiltrekke profesjonelle aktører.

5

Et vesentlig fall i sysselsettingen og bosetting vil også gi et langt mindre mangfoldig samfunn. Dette vil spille direkte over på mangfoldet i kulturlivet. Longyearbyen har en kulturell identitet som gruvested. Denne er også godt synlig i gruverelaterte kulturminner. En avvikling av gruvedriften (gjennom 0-altenativet) vil føre til at hele denne identiteten forsvinner som en levende del av byens identitet. SNSG har (fremdeles) en stor rolle i kulturlivet i Longyearbyen, bl.a. gjennom tilskudd til lag, foreninger, arrangementer og festivaler. Denne støtten utgjør mellom 1,5 og 2 mill. kroner årlig. Dersom bedriften skulle få et helt annen økonomisk grunnlag, vil mye av dette trolig falle bort.

3.5.1

Konsekvensene

0-alternativet vil derfor samlet få en stor negativ konsekvens på kulturlivet og Longyearbyens kulturelle identitet, mens driftsalternativene ikke vil ha noen konsekvens. NIBR-rapport 2010:25

6

7

8

9

10


1

2

3

24 Skaden på Longyearbyens identitet som levende gruvested lar seg ikke bøte, slik vi ser det. Det samme gjelder den delen av kulturlivet som følger av at bosettingen opprettholdes, inkludert det markedet Longyearbyen representerer for kulturprodukter utenfra. At en slik negativ konsekvens allikevel i en viss utstrekning lar seg avbøte gjennom offentlige budsjetter, kan ikke utelukkes. Det knytter seg ingen spesielle behov til det å overvåke eller klargjøre de effektene som er beskrevet her, utover den løpende fremstillingen av kulturlivet som finner sted for eksempel i årsmeldingen fra Lokalstyret.

3.6

4

5

6

Som vi har vært inne på under sysselsettingstemaet, så avleder den lokale etterspørselen skapt av en gitt næring sysselsetting i andre næringer. Vi har her for eksempel operert med en multiplikatoreffekt på 0,41 for bergverksvirksomheten. Dette er en effekt som slår ut bredt i lokalsamfunnet, bl.a. gjennom de bedriftene som leverer til SNSG. Vi har beregnet dette til å være mellom 115 og 148 sysselsatte innenfor de tre alternativene som medfører utvinning i Lunckefjell. Den delen av næringslivet som henter sine inntekter fra annet enn kulldriften blir i utgangspunktet midre berørt, men det er en nærliggende konsekvens av en reduksjon i den lokale omsetningen av varer og tjenester at variasjonen i kommersielle tilbud vil gå ned. Næringslivet vil bli mindre sammensatt. Dette vil igjen redusere kvalitetene ved Longyearbyen som lokalsamfunn.

3.6.1

7

8

Næringsliv

Konsekvensene

0-alternativet vil derfor få en stor negativ konsekvens for næringslivet i Longyearbyen, mens driftsalternativene ikke vil få noen konsekvens. Mye kan gjøres for å avbøte dette. Det er opp til staten å skape den aktiviteten i næringslivet som markedet ikke bidrar med, og dette kunne i teorien dreie seg om mye forskjellig. Det knytter seg ingen spesielle behov til det å overvåke eller klargjøre de effektene som er beskrevet her utover den årlige

9

10

NIBR-rapport 2010:25


25

1

samfunns- og næringsanalysen for Svalbard som NIBR utarbeider (Bjørnsen og Johansen 2008a).

3.7

Svea

Svea-samfunnet er bygget opp rundt SNSGs drift i gruvene. Dette er ikke et familiesamfunn, men i hovedsak et arbeidssted for gruvearbeidere som pendler til og fra. I tillegg er det noe annen aktivitet der knyttet til industrirelatert forskning (inkludert miljøproblemstillinger i Arktis). Det drives ikke reiselivsvirksomhet mot Svea. Svea-samfunnet vil bli nedlagt med 0-altenativet. På en måte kan man si at dette er en stor negativ konsekvens for dette samfunnet. Vi velger imidlertid å se det slik at dette samfunnet er en del av virksomheten til SNSG og ikke en samfunnsvirkning i seg selv. Vi vurderer derfor ikke en slik nedleggelse som en negativ konsekvens for samfunnet. Denne vurderingen kan modifiseres når man ser på den støttefunksjonen Svea har for en del av forskningsaktiviteten på Svalbard. Dette omtaler vi spesielt under behandlingen av konsekvenser for forskning av 0-alternativet.

2

3

4

5

Det er derfor ingen grunn til å avbøte det som skjer med Svea, og det knytter seg ingen spesielle behov til det å overvåke eller klargjøre konsekvensene for Svea sett fra et samfunnsståsted.

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

5

6

26

4

Reiseliv

Svalbard har en stor reiselivsnæring sett i forhold til den totale sysselsettingen og hadde i 2007 211 årsverk (Bjørnsen og Johansen 2008b:86). Deler av dette er svært sesongbetont, mens deler av det drives året rundt. I 2008 var det 88 951 gjestedøgn ved overnattingsvirksomheter i Longyearbyen (Prop. 1 S 2009-2010 Svalbardbudsjettet, kap. 4.2). Svalbard Reiselivsråd AS er den dominerende reiselivssammenslutningen. Den eier og vedtar handlingsplaner for Svalbard Reiseliv AS. Hovedformålet deres er å fremme Svalbard som reiselivmål, og å legge til rette for et miljøtilpasset reiseliv. Reiselivet på Svalbard er i stor utstrekning friluftslivsbasert. Dette medfører en relasjon mellom reiseliv og verdiene for friluftlivet. Den tas opp spesielt under friluftliv. Vi har intervjuet aktører som tar turister til influensområdet og som ikke tror ikke at inngrepet vil gjøre det mindre attraktiv å reise dit.

7

Næringsvirksomheten (inkludert forskningen) genererer også besøkende. Denne reisingen er i mindre grad sesongbetont, og bidrar dermed til å holde virksomhet i hoteller og restauranter, noe som gir grunnlag for en stabil bosetting og inntekt for folk i næringen på helårsbasis. Redusert næringsvirksomhet, slik 0alternativet vil innebære, vil også svekke denne tilreisingen, og gjøre reiselivsnæringen mer sesongbasert.

8

I Svea, på brakkeriggen ”Polartun”, er det 20 hybler som leies ut til forskningsmiljøene (blant annet SINTEF og UNIS). Det er på det rene at dette tilbudet og annen reising som foregår til Svea i utgangspunktet vil opphøre med nedleggelsen av dette anlegget som er en konsekvens av 0-alternativet.

9

10

NIBR-rapport 2010:25


27 Svekkelsen av Longyearbyen ved 0-alternativet vil også svekke byens attraktivitet for ansatte i reiselivsbransjen. Konsekvensene vil likevel trolig være mindre for reiseliv enn i andre næringer, fordi turistvirksomheten i større grad er sesongbasert og dermed gir en løsere tilknyting til lokalsamfunnet.

4.1

1

2

Konsekvensene

0-alternativet gjør det ikke direkte vanskeligere for reiselivet (med unntak av den etterspørselen kom kommer fra lokale bedrifter), men indirekte får man en effekt på jobbasert reising og på attraktiviteten med å drive i næringen som vi vurderer å ha en middels negativ konsekvens. For driftsalternativene er det ingen konsekvens. Avbøtende tiltak vil kunne være å styrke Svalbard Reiselivs arbeid med å fremme Svalbard som reiselivsmål. Det knytter seg ingen spesielle behov til det å overvåke eller klargjøre de effektene som er beskrevet her utover den årlige samfunns- og næringsanalysen for Svalbard.

3

4

5

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

28

5

Friluftsliv og rekreasjonsmessig jakt og fiske

5.1

Innledning

3

4

5

6

7

8

9

10

Tiltakets eventuelle konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon vil være avhengig av det landskapsmessige inngrepet som følger av tiltaket. NINA (Hagen et.al. 2009) har utredet hvordan landskapet vil fremstå etter tiltaket. Deres utredning legger vekt på at området er synlig fra øvre Reindalen (se figur 5.2 under), og at det fremstår som inngrepsfritt i dag. Inngrepet vil være synlig etter at tiltaket er gjennomført. Den landskapsmessige betydningen av tiltaket på sikt vil være avhengig av hvordan det gjennomføres og avsluttes etter at driften er over. Det er noe bruk av øvre Reindalen som reisemål. Bruken består i noen hundesledeturer i kjernetiden om våren. Området brukes ikke til kommersielle skuterturer. Det er begrenset skutertrafikk fra fastboende i perioden frem til området stenges for skutertrafikk 1. mars. Om sommeren er det svært få som besøker området. Tiltakets influensområde strekker seg delvis inn i Nordenskiöld Land nasjonalpark. I forskrift om fredning av nasjonalparken heter det at formålet med opprettelsen av verneområdet er: å bevare et storslått, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk dal- og kystlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner, som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv (...).

NIBR-rapport 2010:25


29 Tilkomstveien over Marthabreen og daganlegget i begge ender av veien vil ligge utenfor grensene for nasjonalparken, men tiltaket vil være synlig fra nasjonalparken. Dette innebærer at graden av uberørthet vil reduseres. Verneforskriftens § 6 tillater imidlertid nødvendige luftesjakter og rømningsveier, samt undersøkelser av kullforekomster i øvre Reindalen, så det er tatt høyde for tilstøtende gruver. Dette betyr at tiltaket ikke nødvendigvis strider mot formålet med vernet.

1

2

3

4

5

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

30 Figur 5.1

2

Det store området er skuterfritt etter 1. mars jfr. Motorferdselforskriften for Svalbard av 24.06.02. Rød sirkel markerer området for gruvetiltaket på Marthabreen/Lunckefjell. Stiplet linje er tillatt rute for nyttetrafikk i perioden etter 1. mars. Den er også representativ for ferdselsruten gjennom Øvre Reindalen. Kartet er hentet fra Sysselmannens internettside. Kartgrunnlaget er kart over Svalbard (målestokk 1:250 000) av Norsk Polarinstitutt.

3

4

5

6

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


31 Figur 5.2

Beregnet synlighet fra en linje (prikker) som representerer planlagt veitrase over Marthabreen. Høyden på veien i forhold til breoverflaten er satt til 3 meter Illustrasjonen er hentet fra Norsk institutt for naturforsknings (NINA) konsekvensutredning av gruvedrift i Lunckefjell. Gule prikker er fotopunkter i NINAs rapport.

1

2

3

4

5

6 5.2

Eksisterende bruk og brukere

Friluftsbruken i området er både av kommersiell og ikkekommersiell art. Den rekreasjonsmessige utøvelsen av jakt, fangst og fiske er ikke-kommersiell, og tilreisende har etter svalbardmiljøloven begrensede jakt-, fangst- og fiskerettigheter i forhold til fastboende. Andre friluftsaktiviteter i området er skuterferdsel og turer med hundeslede. Disse aktivitetene er gjerne organisert gjennom turoperatører i Longyearbyen, og utredningstemaet friluftsliv grenser derfor opp mot utredningen for reiseliv. I følge DN-håndbok 18 - 2001 (Friluftsliv i konsekvensutredninger etter NIBR-rapport 2010:25

7

8

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

32 plan- og bygningsloven) skal motoriserte aktiviteter ikke defineres som friluftsliv. Naturforholdene og klimaet på Svalbard tilsier imidlertid at skuterferdsel bør regnes som en friluftsaktivitet i denne utredningen. Skuterferdsel nevnes også som en friluftsaktivitet i utredningsprogrammet. Flere turoperatører tar med turister opp Reindalen med hundeslede. Reindalen benyttes som hovedtrasé på enkelte flerdagersturer i vinter- og vårsesongen (fra februar til mai måned). Området er ikke mye brukt, i hovedmånedene mars og april oppgir en av operatørene at de drar opp Reindalen 1 til 2 ganger per uke. Hundesledene går både nede i dalbunnen og opp på platåer langs fjellsidene. Flere av turoperatørene oppgir at de drar opp til platåene Møysalen og Merckollfjellet. Herfra kan man se over mot Marthabreen og Lunckefjell. Det er i hovedsak utenlandske turister som er med på disse turene, men også noen nordmenn. En av turoperatørene opplyser at turistenes motiver for å være med på flerdagersturer i hundeslede er naturopplevelse. I henhold til Miljøstatus for Svalbard (Miljødepartementets og miljødirektoratenes informasjonsnettsted om Svalbardmiljøets tilstand og utvikling) er det sannsynlig at de fastboende står for hovedtyngden av det ikke-kommersielle friluftslivet. Snøskuter dominerer her som fremkomstmiddel, men etter 1. mars er den øvre delen av Reindalen skuterfritt område (se Figur 5.1). Som tidligere nevnt er jakt-, fangst og fiskerettighetene til turister svært begrenset, og det er stort sett bare lokalbefolkningen som driver med disse aktivitetene. I følge Longyearbyen jeger- og fiskerforening driver flere av gruvearbeiderne jakt og fangst med utgangspunkt i Svea. Men når det gjelder tiltakets influensområde som er øvre Reidalen, drives det ikke jakt på rein eller rev her, siden dette ikke er omfattet av jaktområdene for disse artene. Når det gjelder gås og rype er lite egnet med hensyn til forekomst av rype og gås (Hagen et.al. 2009:32ff) Verdien av influensområdet trekkes opp av at det er inngrepsfritt og relativt lett tilgjengelig med framkomstmiddel fra Longyearbyen og Svea. Bruken er allikevel relativt begrenset, som redegjort for, noe som har stor betydning for verdsettingen av området for friluftsliv. Verdien er svært lav for jakt, men noe høyere for ferdsel. NIBR-rapport 2010:25


33

5.3

1

Konsekvensene

Det er i hovedsak tilkomstveien over Marthabreen som vil kunne påvirke naturopplevelsen i området. Graden av uberørthet endres ved at veien blir synlig både fra motsatt side av Reindalen og muligens også fra dalbunnen avhengig av nedsmeltningsforholdene. Hagen et.al. (2009:3) ser imidlertid for seg at områdets status som inngrepsfritt kan gjenopprettes. Turoperatørene som driver med hundesledekjøring mener at tiltaket ikke vil påvirke deres bruk av området, verken når det gjelder brukshyppighet eller geografisk bruksmønster. Opplevelseskvaliteten vil endres visuelt, men operatørene er lite bekymret for tiltakets synlighet. Tilgjengeligheten til området endres ikke, og området blir ikke mindre egnet til kjøring med hundeslede. Turoperatørene mener at landskapet også etter tiltaket vil være villmarkspreget, spesielt i turistenes perspektiv. Når de passerer tiltaket vil de fortelle om gruvedriften som foregår i området, slik at dette blir en del av opplevelsen. De forteller at det allerede er en del spor i terrenget, de møter snøskutere i perioden frem til 1. mars og de passerer gamle fangsthytter (utenfor influensområdet). Én oppga også at de allerede i dag dro i nærheten av Sveagruva med hundeslede. Når det gjelder fangst, knytter det seg spesielle problemstillinger knyttet til bryting av råk i Van Mijenfjorden. Bryting av råk har vært aktuelt noen få ganger de siste ti årene, hovedsakelig for å få inn gods til Svea. SNSG legger ikke opp til behov for bryting av råk under Lunckefjell-perioden, men dette kan ikke utelukkes. En av Svalbards faste fangststasjoner ligger på Akseløya i munningen av Van Mijenfjorden. Eventuell isbryting for å frakte utstyr til Svea vil svekke fremkommeligheten til fangststasjonen. De senere årene har det vært såpass lite is at man uansett har brukt mye båt for transport til fangststasjonen. År hvor det er lite is, blir man også lite berørt av isbrytingen. Men dersom isen er god foretrekkes snøskutertransport, og man kan tenke seg situasjoner hvor isbrytingen skaper store praktiske problemer. Bryting av råk i Van Mijenfjorden vil gjøre det vanskelig å planlegge transport til og fra fangststasjonen på Akseløya. Driftsalternativene vil medføre visse, og små, landskapsmessige konsekvenser (Erikstad 2010:9), og disse vil trolig ikke ha noen NIBR-rapport 2010:25

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

34 betydning for den rekreasjonsmessige bruken av området. Det samme gjelder støy, som kun vil være lokale forstyrrelser med en utbredelse på bare 500 meter før det gjennomsnittlige støynivået er under 50 dBa (Marheim 2010:3). 0-alternativet vil derimot medføre at omfanget av bruken av området til friluftsformål reduseres på grunn av redusert bosetting på Svalbard og fraværet av aktivitet i Svea. Det er vankelig å se dette siste som en negativ konsekvens. Vi vurderer det slik at verken driftsalternativene eller 0-alternativer har noen konsekvens, annet enn i forhold til eventuell isbryting i Van Mijenfjorden. Ved gode isforhold ved Akseløya vil bryting av råk kunne ha stor negativ konsekvens for én aktør i perioden før råka fryser igjen og isen igjen er farbar med snøskuter. Det gjelder bare dersom det ikke fryser igjen raskt, noe som blir mer sannsynlig siden denne brytingen bare finner sted om vinteren.

5

Et avbøtende tiltak i forhold til inngrepets synlighet vil være å redusere denne i driftsperioden og gjøre spesielle tiltak etter at driften er avviklet for å gjenopprette inngrepsfri status (Hagen et.al. 2009:3) Et avbøtende tiltak i forhold til eventuell isbryting i Van Mijenfjorden er varsling av slik bryting av råk. Dette er i dag ivaretatt, og gjør det lettere for brukere av fangststasjonen å planlegge sin transport. Et annet tiltak kan være å tilby transportbistand til og fra fangststasjonen i de tilfellene det er behov på grunn av isbryting. Dette har også vært en praktisert ordning.

6

Det knytter seg ingen spesielle behov til det å overvåke eller klargjøre de effektene som er beskrevet her.

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


35

6

Forskning

Det er en omfattende forskningsvirksomhet på Svalbard, og forskerne er bosatt i Longyearbyen, Ny-Ålesund, Barentsburg og Hornsund. Longyearbyen har et eget universitetssenter (UNIS) som har 75 ansatte og nærmere 400 studenter. Forskningsfeltene er arktisk relaterte problemstillinger innen biologi, geologi, geofysikk og teknologi. En del av forskningen er rettet mot industrivirksomhet og konsekvensene av denne i og for Arktis. Deler av denne er avhengig av Svea, siden dette er et planregulert industriområde og dermed åpner for flere problemstillinger til studium av industriens påvirkning på miljøet på Svalbard og i Arktis. Svea fungerer da også som bosted for forskerne som er med på denne typen prosjekter. Det er et forskningssamarbeid mellom SNSG og UNIS/SINTEF. 0-alternativet vil innebære at det industrielt relaterte forskningssamarbeidet mellom dem og SNSG vil forsvinne. Siden miljøhensyn trolig vil være motivet for valg av 0-alternativet, er det også nærliggende å tro at Svea ikke lenger kommer til å være et industriområde etter 2018. Dette vil direkte ramme den forskningsaktiviteten som pågår der nå.

1

2

3

4

5

6

Siden Longyearbyen er et familiesamfunn er det muligheter for forskere å bosette seg stabilt med familie. Longyearbyens attraktivitet som bosettingssted både for forskerne selv og deres eventuelle samboere/ektefeller blir dermed en problemstilling. For samboer/ektefelle er dette også et spørsmål om det er mulig å få jobb i Longyearbyen.

7

En reduksjon i det kulturelle og næringsmessige mangfoldet i Longyearbyen som en følge av 0-alternativet vil redusere både attraktiviteten for alle som vurderer bosetting der og mulighetene til å få jobb for forskernes ektefeller/samboere.

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

36 Utover den forskningen SNSG selv har initiert med konsekvensutredningen av Lunckefjell foregår det ingen annen forskning i influensområdet i øvre Reindalen som vi har kunne bli kjent med etter samtaler med en rekke aktør. Det er heller ingen grunn til å tro at virksomheten i Lunckefjell kommer til å medføre noen problemer for innsamlingen forskere gjør. Forskersamfunnet i Ny-Ålesund er i stor utstrekning avhengig av flytjenestene fra den leverandøren som i dag betjener Svea. Dersom trafikken på Svea skulle falle bort vil dette medføre økte kostnader for de gjenværende kjøperne av disse tjenestene, som er Kystvakten og Kings Bay, som har ansvaret for infrastrukturen i Ny-Ålesund og transporten til og fra.

6.1

Konsekvensene

På bakgrunn kan vi konkludere med at 0-alternativet vil ha store negative konsekvenser for forskningsvirksomheten på Svalbard. For driftsalternativene er det ingen konsekvens.

5

Det er vanskelig å tenke seg avbøtende tiltak i forhold til dette, nettopp fordi statens motiv for å eventuelt ikke gi tillatelse til Lunckefjell er å avslutte denne typen industriell tilstedeværelse helt. Det å styrke forskningen på andre problemstillinger vil allikevel kunne være en måte å opprettholde og styrke forskningsmiljøet.

6

Det er behov for å overvåke og klargjøre de effektene som er beskrevet her. Hvis de skulle bli store bør staten se nærmere på hva som kan gjøres for å kompensere.

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


37

7

Eiendom og utmål

1

2

3 7.1

Beskrivelse av eiendom og utmål i området

7.1.1

Eiendom

Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) sin gruvedrift i Svea-området har sitt utspring i morselskapets (SNSKs) kjøp av rettighetene til det svenske gruveselskapet Aktiebolaget Spetsbergens Kolfält. Svenskene startet driften i 1917, men på grunn av svak økonomi og en større brann i 1925, ble driften innstilt på slutten av 1920-tallet. Forhandlinger med SNSK ble innledet, og i 1933 ble kjøpsavtalen inngått. I 1934 ble handelen ratifisert i Sveriges Riksdag. Den norske staten ga SNSK et lån tilsvarende kjøpesummen på én million norske kroner. Kjøpet innebar eiendomsrett til traktateiendommen Indre Lågfjord (matrikkel 12), som dekker området rundt de indre deler av Van Mijenfjorden. At eiendommen er traktateiendom, betyr at den bygger på okkupasjonene som selskapet hadde foretatt før Svalbardtraktaten ble inngått. Resten av grunnen på øygruppen ble den norske statens eiendom som følge av suverenitetoppnåelsen over øygruppen. Eiendomsretten til matrikkel 12 ble overdratt fra morselskapet SNSK til datterselskapet SNSG i forbindelse med oppstarten av Svea Nord. Selv om driften i Lunckefjell, på samme måte som i Svea Nord, vil foregå med utgangspunkt i Svea, vil selve tiltaket Lunckefjell foregå i et område som ligger rett utenfor Store Norskes eiendom. Både det aktuelle området på Marthabreen og selve Lunckefjellet ligger på Statens grunn, matrikkel 1 (se Figur 7.1).

NIBR-rapport 2010:25

4

5

6

7

8

9

10


1

38 Blå firkant viser det aktuelle området, Marthabreen og Lunckefjell, som ligger på Statens grunn.

Figur 7.1

2 25 Saksedal

24 Austre Adventfjord

33 Daudmannsøyra 22 Longyeardal

3

21 Grumant 16 Russekeila

19 Barentsburg

20 Colesbukta

18 Grøndal

23 Adventdal

12 Indre Lågfjord

4 17 Grønfjordbotn

15 Lågnes

13 Nordre Lågfjord

14 Kolfjellet 11 Ingvaldsbukta

5

10 Søre Lågfjord

7.1.2

6

7

8

9

10

Utmål

Reglene for mineralutvinning på Svalbard reguleres av bergverksordningen av 1925 og skiller seg vesentlig fra fastlandssystemet, som reguleres av mineralloven av 1.1.2010. På fastlandet deles mineralene inn i mutbare (metaller) og ikke-mutbare (kull, stein, grus og sand o.l.). Det er staten som i utgangspunktet eier de mutbare mineralene, mens de ikke-mutbare i utgangspunktet er grunneiers eiendom. På Svalbard skilles det ikke mellom mutbare og ikke-mutbare mineraler. Enhver borger eller selskap i et land som har ratifisert Svalbardtraktaten, har rett til å lete etter, undersøke og utnytte mineraler på øygruppen. Grunneier har imidlertid rett til å delta i utvinningen med inntil en fjerdedel (bergverksordningen § 19.1.). Lete-, undersøkelses- og utnyttelsesrettighetene er på Svalbard samlet i én betegnelse: utmål. Et utmål er her betegnelsen på et område, maksimalt 10 kvadratkilometer stort (jfr. BergverksNIBR-rapport 2010:25


39 ordningen § 12.2, bokstav c), hvor utmålshaveren har en eksklusiv rettighet til å nyttiggjøre seg ett eller flere spesifikt definerte mineraler. På fastlandet deles imidlertid rettighetene inn i leting, undersøkelsesrett og utvinningsrett. Både på fastlandet og Svalbard er man imidlertid avhengig av andre offentlige tillatelser i forbindelse med forurensning og arealbruk. Lunckefjellgruva med tilhørende, lokal infrastruktur ligger i all hovedsak på tre utmål tilhørende SNSG (se Figur 7.2). Det ene er utmål 7 i utmålsgruppen Reindalen. Dette ble tildelt Staten ved Norsk Polarinstitutt 14. august 1962. Da Staten i 1977 i det alt vesentlige overtok alle privateide aksjer i SNSK, ble blant annet disse utmålene overført til selskapet. De to andre er utmålene driften vil foregå på, er utmål 1 og 2 i utmålsgruppen Øvre Reindalen. Denne gruppen ble tildelt SNSK 17. september 1981. Utmålene er tildelt på grunnlag av funn av kull området.

1

2

3

4

5

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

40 Figur 7.2

2

De aktuelle utmålene for drift i Lunckefjell. Figuren i sentrum av kartet er strossepanelene i Svea Nord. Punktene er kjerneboringshull.

Utmål 2

3

Utmål 7

4

Utmål 1

5

6

7 7.1.3

8

9

10

Eksisterende bygninger og øvrig virksomhet

Det er ingen eksisterende bygninger, installasjoner eller øvrig virksomhet i det umiddelbare området som berøres av gruveprosjektet. Øvrig virksomhet i tilstøtende områder - i første rekke friluftsliv i Reindalen - behandles i avsnitt 5.0.

NIBR-rapport 2010:25


41 Tiltaket innebærer vei og annen nødvendig infrastruktur i området. Etter SNSGs oppfatning er det ikke behov for merking eller sikringstiltak for utenforståendes ferdsel i området. Øvre del av Marthabreen er et område som, etter SNSGs erfaring, ikke besøkes i forbindelse med friluftslivsaktivitet eller i andre sammenhenger i perioden før 1. mars, da den naturlige atkomstveien opp Reindalen er åpen for alminnelig skuterferdsel. De få som besøker dette området, kommer i tilfelle for å se på gruvedriften. På samme måte som slikt besøk forekommer i Svea ved enkelte anledninger, er de besøkende så klare over at de befinner seg på et industriområde og faren for at skade skal inntreffe så marginal, at selskapet ikke ser det som nødvendig å etablere egne varslings- eller sikkerhetsforanstaltninger for dette utover skilting ved egnet sted for passering av veien med skuter. Som nevnt i tiltaksbeskrivelsen, vil det ikke være skutertransport i forbindelse med driften av gruva. All persontransport vil skje med bil fra Svea gjennom hovedstollsystemet i Svea Nord.

7.2

Konsekvensene

7.2.1

Eiendom

Virkningene av at tiltaket foregår på eiendom som ikke eies av SNSK/SNSG, er først og fremst at grunneier har rett til å delta i driften for inntil en fjerdedel, jfr. bergverksordningen § 19.1. En slik rett må betinges innen ett år etter kunngjøring av utmålsbrevet. I henhold til det Store Norske har av informasjon og etter konsultasjon av Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, har ikke Staten nyttiggjort seg denne rettigheten. Siden SNSK med datterselskaper er så godt som 100 % statseid, er dette i praksis heller ikke noen relevant problemstilling. Bergverksordningens kapittel 4 oppstiller ellers en del regler for hva slags typer infrastruktur en utmålshaver har rett til å etablere til driftsformål på annen persons grunneiendom. Siden det etter vår vurdering ikke er andre hensyn å ivareta enn naturmiljø- og samfunnsverdiene som ellers er gjenstand for utredning, anses ikke dette å være noen aktuell problemstilling i denne utredningen.

NIBR-rapport 2010:25

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

42 0-alterntivet betyr fravær av gruvedrift på eiendommen i dette området og har ingen andre virkninger enn opprettholdelse av status quo.

7.2.2

Utmål

Tiltaket vil ikke ha noen annen virkning for utmålene enn at arbeidsplikten vil oppfylles jfr. bergverksordningen § 15.2. At SNSG utfører arbeid på utmålene sine - enten direkte på dem eller som oppfyllelse av arbeidsplikt for utmål som holdes i reserve - er en forutsetning for de kan holdes i hevd. Når Store Norske-konsernet ikke lenger har bergverksdrift på Svalbard og det ikke er sannsynlig at denne vil gjenopptas, vil arbeidsplikten neppe kunne oppfylles. Det er heller ikke grunnlag for å søke om dispensasjon fra denne med grunnlag i at utmålene skal tjene som reserve til pågående drift, jfr. bergverksordningen § 15, punkt 4, annet ledd, bokstav a. Utmål i verneområder er det imidlertid grunnlag for å beholde på grunn av de vesentlige hindringene vernet innebærer for faktisk utnyttelse, jfr. bergverksordningen § 15, punkt 4, annet ledd, bokstav b. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn om dispensasjon kan gis her hvis Store Norske ikke lenger kan eller vil drive med bergverksdrift i det hele tatt og det ikke er perspektiver for gjenopptakelse av noen drift.

7

Utmål som ikke kan holdes i hevd ved arbeidsplikt eller ved dispensasjon fra denne, faller i det fri i henhold til bergverksordningens system. Da vil også andre aktører kunne ta nytt utmål i området. Dersom Store Norskes utmål overtas av andre selskaper, kan dette i prinsippet svekke norske interesser på Svalbard. Som et statseid selskap med lang erfaring med virksomhet og eiendomsog utmålsforvaltning på Svalbard, bør Store Norske være en foretrukket utmålshaver i et naturområde som stiller høye krav til miljøforvaltningen.

8

Dette kan komme til å vise seg å bli en større utfordring for norske myndigheter dersom andre, eventuelt utenlandske, selskaper overtar utmålene til Store Norske. 0-alternativet vil medføre en styrt avvikling av Store Norskes kulldrift og vil vesentlig framskynde denne problemstillingen.

6

9

10

NIBR-rapport 2010:25


43

7.2.3

Eksisterende bygninger og øvrig virksomhet

Ettersom det ikke er noen eksisterende bygninger, installasjoner eller øvrig virksomhet i det umiddelbare området som berøres av gruveprosjektet, vil verken driftsalternativene eller 0-alternativet ha noen virkninger i dette henseende.

7.2.4

1

Avbøtende tiltak, overvåkning og klargjøring av virkninger

Det eneste definerte, mulig negative virkningen for eiendom og utmål er en fremskynding av at Store Norskes utmål faller i det fri dersom det ikke gis tillatelse til drift i Lunckefjell. Når Store Norske avslutter sin bergverksdrift på Svalbard, er det ikke lenger grunnlag for dispensasjon fra arbeidsplikten for de utmålene som ikke ligger i verneområder. Utmålene i verneområdene vil forhåpentlig kunne opprettholdes, men dette er ikke sikkert. Slik Store Norske vurderer det, er det heller ikke mulig med noen avbøtende tiltak eller behov for klargjøring av virkninger fra selskapets side.

2

3

4

5

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

44

8

Konsekvenser for andre land

Svalbardtraktatens bestemmelser om ikke-diskriminering overfor traktatpartenes borgere i forhold til opphold og næringsvirksomhet har opprettholdt en tilstedeværelse av utledninger som er betydelig. I tillegg til bosettingen i Barentsburg, som er på noe under 470 russere og ukrainere, og forskningsstasjonene i Ny-Ålesund og Hornsund bor det et varierende antall forskere på Svalbard. I Longyearbyen var det ved utgangen av 2007 305 utenlandske innbyggere av den totale befolkningen på 2013 (Bjørnsen og Johansen 2008a:127). Disse er fra en rekke land. I prinsippet vil de landene som har innbyggere på Svalbard kunne knytte en interesse til at disse innbyggerne er i stand til å bli værende. Dette gjelder ikke minst de bosettingene som er en del av en nasjonal politikk. Dette gjelder både bosettingen i Barentsburg, den polske forskningsstasjonen i Hornsund og den nasjonalt sammensatte forskertilstedeværelsen i Ny-Ålesund. Men også næringsvirksomheten i Longyearbyen sysselsetter utlendinger. Deres arbeidsplasser vil kunne være utsatte med en svekkelse av næringslivet i Longyearbyen som vi har vært inne på. Alle disse bosettingene har en nytte av at Longyearbyen har et sammensatt tjenestetilbud. I tillegg er det en nytte knyttet til SNSGs tilstedeværelse. Denne knytter seg både til det forskningssamarbeidet som SNSG deltar i og til den assistansen selskapet gir og kan gi til gruvedriften i Barentsburg. Dersom Norge skulle velge å ikke forsette gruvedriften på Svalbard er det all grunn til å tro at den beslutningen vil være basert på hensyn som har med miljø- og naturvern å gjøre. Hvilken betydning vil det ha for andre lands gruvedrift? Man kan kanskje se for seg en årsakskjede fra det at Norge velger å ikke videreføre gruvedriften på Svalbard til et moralsk-politisk press på russerne til heller ikke drive med kull. I så fall vil det være snakk om en negativ NIBR-rapport 2010:25


45 konsekvens av 0-alternativet for Russland fordi det vil undergrave grunnlaget for russisk tilstedeværelse på Svalbard. En slik strategi har ikke vært uttalt fra norsk side, men på et tidspunkt foreslo Sysselmannen å verne det området (Colesdalen) som russerne tar i betraktning når den ressursen de driver på i dag går tom om bare få år (Jørgensen 2004:181). Denne problemstillingen er per i dag aktuell bare for Russland. Russiske og ukrainske borgeres gruvedrift er motivert i russisk nasjonal politikk, og et press på dette vil ramme de interessene som ligger bak denne politikken. Slik en rekke russiske aktører ser det er Norge ute etter å svekke betingelsene for russisk tilstedeværelse. Den strenge norske miljøvernpolitikken blir derfor sett på som det fremste virkemiddelet i et forsøk på å svekke betingelsene for russisk nærvær gjennom gruvedriften (Jørgensen 2004:177). En avvikling av norsk gruvedrift vil styrke miljø- og naturvernperspektivet i norsk Svalbard-politikk vesentlig. Dersom Norge skulle vurdere en miljøvern-implikasjon for russerne av at Norge ikke selv driver gruvevirksomhet, er det verdt å ta i betraktning noen perspektiver fra forsker Jørgen Holten Jørgensen som har studert de russiske motivene for tilstedeværelsen på Svalbard (Jørgensen 2004). Han peker på at det knytter seg geopolitiske vurderinger til denne. Han sier at det er en utbredt frykt blant de involverte lederne på russisk side at Norge og Nato kan komme til å bruke Svalbard på en måte som er militært fordelaktig for dem, dersom Russland ”oppgir Spitsbergen” (Jørgensen 2004:184). I tillegg er det også et element i russisk politikk at det å svekke den norske suverenitetsutøvelsen kan gi en bedre adgang til de ressursene i havområdene og på sokkelen som de ser som omstridte. På den andre siden vil en svekkelse av norsk tilstedeværelse gjennom 0-alternativet i utgangspunktet være en fordel for Russland i det man kan se på som en slags tilstedeværelseskonkurranse mellom de to landene. Det er vanskelig å avveie disse elementene mot hverandre i en samlet vurdering av konsekvensene for Russland av 0-alternativet. Vi vurderer det slik at det moralskpolitiske presset Norge kan utøve ved å velge 0-alternativet og natur- og miljøvern utgjør en negativ konsekvens som er vanskelig å verdsette fordi det er uklart hvor reell og varig den russiske

NIBR-rapport 2010:25

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


1

46 gruvestrategien er og hvilke andre virksomheter med naturinngrep de vil kunne ønske.

2

3

4

5

Når det gjelder tilstedeværelsen av andre lands borgere (som ikke er på Svalbard som følge av nasjonal politikk i hjemlandene), så vurderer vi det slik at den forverringen i vilkår de vil oppleve som et resultat av et svekket Longyearbyen ikke er så vesentlig at det er snakk om en konsekvens for deres aktuelle hjemland. For øvrig vil en svekkelse av Longyearbyen ikke i seg selv medføre noen utfordring for likebehandlingsprinsippet. Når det gjelder andre lands borgeres tilstedeværelse som følger av disse landenes politikk, er det en reell problemstilling. Den virksomheten disse er involvert i kan oppleve svekkede betingelser som en følge av en svekkelse av Longyearbyen gjennom valg av 0alternativet. Som vi har pekt på under utredningen av konsekvensene for forskning, vil rekrutteringen til bosetting av forskere i Longyearbyen kunne svekkes som en følge av redusert tilbud der. Dette vil i neste omgang kunne ramme de nasjonale målsetningene som måtte være knyttet til slike tilstedeværelser. Slik vi vurderer det, vil de to forskningsbaserte samfunnene utenom Longyearbyen, Ny-Ålesund og Hornsund, ikke svekkes gjennom en svekkelse av Longyearbyen, og de nasjonale interessene som ligger bak disse blir dermed ikke påvirket av spørsmålet om norsk kulldrift.

6

8.1

Konsekvensene

7

Totalt sett vil vi dermed konkludere med en liten negativ konsekvens av 0-alternativet for de landene som, basert på nasjonal politikk, har forskere i Longyearbyen, ellers ingen konsekvens for andre land. Vi ser ingen konsekvens av driftsalternativene. Denne negative konsekvensen vil kunne avbøtes ved å bedre vilkårene for de aktuelle forskerne, og det vil være verdt å overvåke utviklingen av tilstedeværelsen fra disse i Longyearbyen.

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


47

9

Konsekvenser for Svalbard i internasjonal politikk og rettsorden

1

2

3

Nordområdestrategien understreker betydningen av en robust norsk bosetting i Longyearbyen, heter det i den siste stortingsmeldingen om Svalbard (nr 22 2008-2009). Fra 1999 til 2007 har antall årsverk i Longyearbyen gått opp fra 981 til 1597 (Bjørnsen og Johansen 2008a:55). Dette er et syn som korresponderer med at russisk politikk på Svalbard ser ut til å være motivert både i forhold til et ønske om mer innflytelse over hva Norge gjør på øyene og i forhold til rettigheter i de havområdene utenfor som Norge betrakter som norsk økonomisk sone etter folkeretten. En viktig del av denne politikken er tilstedeværelse gjennom bosettingen i Barentsburg, som er et betydelig underskuddsforetak. I en slik tilsynelatende konkurransesituasjon blir det relevant å spørre om størrelsen (og levedyktigheten) til den norske bosetting på Svalbard har noen betydning for norsk forvaltning og rettighetskrav på øyene og i havet? Hvis det skulle være en forståelse på russisk side at bosettingen i Barentsburg har noen betydning for Russlands stilling i forhold rettigheter, så er det historiske bildet at den (og andre bosettinger) er sterkt redusert gjennom mange år, samtidig som Longyearbyen har økt mye. I tillegg er situasjonen den at norsk jurisdiksjonsutøvelse aldri har vært sterkere enn nå. Dermed har Norge heller aldri stått sterkere på Svalbard enn nå, og traktaten står ikke under press. Den faktiske jurisdiksjonsutøvelsen er mye viktigere for dette spørsmålet, i følge eksperter vi har snakket med. Men i

NIBR-rapport 2010:25

4

5

6

7

8

9

10


1

48 enkelte spørsmål som handler om forståelsen av traktaten er det annerledes.

2

3

4

5

6

7

Den situasjonen som for tiden er mest omstridt internasjonalt, er den forvaltningen Norge har lagt seg på i den såkalte fiskevernsonen, der Norge mener man har enerett på ressursene, men har valgt å ikke sette dette på spissen på grunn av den uenigheten som eksisterer om rettighetsspørsmålet. Som (foreløpig?) løsning på dette har Norge etablert et forvaltningsregime som bygger på likebehandlingsprinsippet, men som håndhever regelverket i forhold til alle lands aktører. Det er kvalitetene i dette regimet, som ikke minst bidrar til å verne ressursen, som gir legitimitet til det som kan sies å være en jurisdiksjonsutøvelse, i følge eksperter vi har snakket med. Omfanget av bosettingen i Longyearbyen antas å ha liten betydning for dette spørsmålet Det er verdt å vurdere om den industrielle tilstedeværelse på Svalbard som gruvedriften representerer også utgjør et argument for at Norge har bedre forutsetninger for ta de industrielle utfordringene som ligger i en mulig utnyttelse av olje- og gassressursene som nå er under kartlegging. Vi var også inne på at det foregår et forskningsarbeid på industrielle problemstillinger i Arktis, og at dette arbeidet vil bli svekket dersom et samarbeid med SNSG på dette området ikke lenger skulle være mulig. Det er et spørsmål om norske aktører som er til stede i Arktis og har spesielle kunnskaper om industridrift der, og etablert infrastruktur, stiller sterkere i forhold til hvem som skal stå for en eventuell utvinning av olje- og gassressursene. I forholdet mellom Norge og andre land kan man legge til grunn at den norske suvereniteten over Svalbard, som er ubestridt, over tid vil få en avgjørende betydning for spørsmålet om fordelingen av ressursene i havområdene og forvaltningen av disse. Man kan også velge det perspektivet at konfliktene ikke løses, men tar en ny utvikling og tilspisses. I en slik situasjon er det nærliggende å tro at intensitet, diversitet og investert interesse på Svalbard fra norsk hold vil styrke Norge i forhandlinger om ressurstilgangen og forvaltningen i de aktuelle områdene.

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


49

9.1

1

Konsekvensene

På denne bakgrunn velger vi å konkludere med at 0-alternativet vil ha en liten negativ konsekvens for norsk suverenitetsutøvelse gjennom spørsmålet om avklaringen av rettighetene til ressursene på sokkelen og i havet, mens driftsalternativene vil ha ingen konsekvens. Det er vanskelig å se for seg avbøtende tiltak her, i alle fall av den typen SNSG kan ta et ansvar for. Men det som er nærliggende er at den norske staten sørger for en tilstedeværelse gjennom annen virksomhet som bidrar til diversifisert tilstedeværelse.

2

3

4

5

6

7

8

NIBR-rapport 2010:25

9

10


1

2

3

4

5

50

10 Konklusjoner

Det overordnede bildet av de samfunnsmessige konsekvensene av å velge 0-alternativet er at det er snakk om store negative konsekvenser for Longyearbyen som lokalsamfunn. Forskningen på Svalbard rammes både direkte og indirekte og vil også få store negative konsekvenser. For reiseliv har vi konkludert med middels negative konsekvenser. Konsekvensene for andre land og for norsk suverenitetsutøvelse vurderes begge å ha liten negativ konsekvens. Driftsalternativene, som medfører en videreføring av dagens situasjon, vil ikke ha konsekvenser i den forstand at de medfører endringer som vi her har funnet det meningsfullt å behandle.

6

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


51

Litteratur

1

2

3 Arbeidsgruppe 2 for utredning av svalbardskatt (2008). Arbeidsgruppe nedsatt av medlemmer fra Finansdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Rapport fra 15. november 2008. Bjørnsen, H. og Johansen, S. (2008a): Samfunns- og næringsanalyse for Svalbard 2008. NIBR rapport 2008:21.

4

Bjørnsen, H. og Johansen, S. (2008b): Kulldriftens betydning for utviklingen i Longyearbyen. NIBR rapport 2008:22. Bjørnsen, H. og Johansen, S. (2009): Samfunns- og næringsanalyse for Svalbard 2008. NIBR rapport 2009:35. Erikstad, L. (2010): Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell. NINA Minirapport 286.

5

6

Hagen, D. et. al. (2009): Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. NINArapport 521 Jørgensen, J. H. (2004): Svalbard: russiske persepsjoner og politikkutforming.

7

Internasjonal politikk, nr. 2 2004 Longyearbyen lokalstyre: Årsmelding for 2008. Marheim, J. A. (2010): Støyutredning Lunckefjell. Beregning av støy til omgivelsene. Norconsult.

NIBR-rapport 2010:25

8

9

10


1

52 Miljøstatus for Svalbard: http://svalbard.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=94

2

Prop. 1 S 2009-2010: Svalbardbudsjettet Stortingsmelding nr 9 (1999-2000): Svalbard Stortingsmelding nr 22 (2008â&#x20AC;&#x201C; 2009): Svalbard

3

St.prp. nr. 1 2008-2009: Svalbardbudsjettet

4

5

6

7

8

9

10

NIBR-rapport 2010:25


Utredningsprogram for Lunckefjell

Fastsatt 13.06.2008

1

Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 13.06.2008

2

Utredningsprogram for kulldrift i Lunckefjell på Svalbard Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige og tydelige illustrasjoner og kart. Dokumentet skal omfatte følgende (punkt 1-9): 1. Sammendrag Konsekvensutredningen skal inneholde et kort sammendrag av de viktigste momentene som er kommet frem. Dette omfatter viktigste verdier som er funnet i området, de viktigste konsekvenser av 0-alternativet alternativ 1, tiltakshavers valg av alternativ og forslag til avbøtende tiltak.

3

4

2. Presentasjon av tiltaket a. bakgrunnen og mål med etableringen av tiltaket

Utredningen skal kort beskrive dagens kullproduksjon og drift i Svea Nord, mål med kullutvinning i Lunckefjell og de langsiktige planene for videre kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva frem mot en avvikling,

b. omtale av tiltaket med ulike alternativer for utvinningstakt og infrastruktur

5

Utredningen skal synliggjøre mulige lønnsomme ytterpunkter i produksjonsvolum med tilhørende bemanning i gruva og på uteanlegget.

c. beskrivelse av tiltakets arealbruk og avgrensning av influensområdet

Utredningen skal omfatte hele det geografiske området som kan påvirkes av gruvedrift i Lunckefjell, også området som påvirkes av å bryte råk i Van Mijenfjorden før naturlig isgang. Avgrensningen av influensområdet vil kunne variere fra tema til tema. Hver delutredning skal vurdere influensområdet for sitt tema. Slik skal virkningene ses i sammenheng innenfor området som vil kunne bli påvirket. Utredningsområdet for de ulike temaene skal fremstilles på kart.

6

d. beskrivelse av tiltaket

Det skal gis en utførlig beskrivelse av oppstart, drift, avslutning og evt. etterdrift i prosjektet, herunder hva som vil bli brukt videre etter driften i Svea Nord. Beskrivelsen skal gi en detaljert redegjørelse for alle tekniske løsninger og fysiske inngrep i forbindelse med ubyggingen, herunder de tekniske løsningene for gruva, alternativer for masseuttak og massedeponering og konstruksjon av veien og daganlegget. Konsekvensutredningen skal utførlig beskrive og vise plassering av de ulike elementene i anlegget, med begrunnelse for valgte løsninger og alternativ og mulige virkninger på omgivelsene, særlig: - valg av veitrasé over Marthabreen med begrunnelse - behovet for fysiske inngrep og forberedende tiltak ved forundersøkelser, i etableringsfasen og under klargjøring for bygging av vei over Marthabreen - daganlegg ved utslaget fra Svea Nord for omlasting av kull og daganlegg ved innslaget i Lunckefjell for bygninger, mellomlager mv. - masseuttak for uttak av stedlige masser til vei og daganlegg og massedeponi for overskuddsmasser. Beskrivelsen skal også omfatte behovet for tilkjørte masser, evt. tilpasninger og uttak i morenemateriale ved Marthabreen og tiltak innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. - etablering av ventilasjonsåpninger, rømningsveier og annen infrastruktur i dagen og i fjellet, og muligheten for at disse kan etableres utenfor nasjonalparken - tiltakets påvirkning på Nordenskiöld Land nasjonalpark, både av terrenginngrep, trafikk, støy og menneskelig nærvær, med egne visualiseringer av hvordan tiltaket blir synlige fra nasjonalparken - valg av løsning for transport av kull over Marthabreen, herunder spredning av kullstøv ved transport av kull over Marthabreen

Side 1 av 6

7

8

9

10


1

2

3

4

5

Utredningsprogram for Lunckefjell

Fastsatt 13.06.2008

- motorferdsel på veien over Marthabreen og til/fra Svea og Longyearbyen, inkludert behov for helikopterflyging, skuterparkering og bruk av tråkkemaskin m.v. både i etablerings- og driftsfasen - strømforsyning og håndtering av avbrudd i denne, herunder alternativ kraftproduksjon og behov for lagring, frakt og sikring av drivstoff - forurensning fra gruvedriften og anleggene, herunder avrenning i/langs Marthabreen og ut i Reindalen og potensielle uhellsutslipp fra tankanlegg - skipsfraktens påvirkning i Van Mijenfjorden, sett i forhold til erfaringer med skipingen fra Sveagruva og ev. endringer i denne - endringer i utslipp av klimagasser, inkludert oppstart og anleggsarbeider, lengre transportvei og evt. endringer i utslipp av metan Utredningen skal gjøre rede for behovet for helikoptertransport og transport av maskiner, gods og personer til Lunckefjell og for transport av kull ut fra Lunckefjell. Beskrivelsen skal også omfatte skipsfrakten av kull i driftsfasen, basert på erfaringstall for denne skipstrafikken ved dagens gruvedrift og konsekvenser på miljøet som denne har hatt under driften i Svea Nord. Behovet for bryting av råk i Van Mijenfjorden før naturlig isgang skal belyses, både for transport av gods til Sveagruva og utskiping av kull. Behovet for transport innenfor det snøskuterfrie området for fastboende etter 1.mars skal også kvantifiseres og beskrives. Det skal gjøres rede for hvordan tiltakshaver vil behandle kull som ikke er direkte egnet for salg (skeiding, deponering, oppredning, brannforebygging etc.). Utredningen skal også gjøre rede for infrastrukturen knyttet til Marthabreen, bevegelser i denne og utfordringer ved etablering og vedlikehold av veien. muligheten for reversering av fysiske inngrep og tilbakeføring av landskapet til opprinnelig tilstand ved driftsslutt, herunder hvordan tekniske installasjoner, veier og anlegg skal fjernes, hvilke varige spor som virksomheten likevel vil etterlate seg, hvor lang tid det vil ta før disse sporene forsvinner og hva slags preg dette vil sette på landskapet i ettertid. Utredningen skal omfatte risikovurderinger som en følge av endrete driftsforhold for gruvedriften i Lunckefjell og bruken av infrastruktur i Svea Nord til transport av mannskap og kull mv. som kan påvirke dagens HMS-forhold. Dersom andre sider av driften påvirker risikobildet i forhold til dagens aktivitete i Svea Nord, skal dette belyses.

6

7

Det skal lages en oversikt over kulldriftens bidrag til utslipp av klimagasser (klimabidragsanalyse). De ulike utslippsbidragene skal kvantifiseres som CO2-ekvivalenter. Analysen skal omfatte: - transport av utstyr, varer og personell fra/til fastlandet - all forbrenning av drivstoff ved driften - utlekking av metan ved kullbryting og avdamping av metan som er igjen i utvunnet kull - utslipp av klimagasser ved transporten av kull frem til kjøper - utslipp av klimagasser ved forbrenning av produsert og solgt kull

e. tidsplan for gjennomføring av tiltaket i etablerings-, drifts- og avslutningsfasen f. vurdering av behov for arbeidskraft i etablerings-, drifts- og avslutningsfasen

8

9

3. Presentasjon av samfunnsforhold a. fremstilling av administrative og demografiske forhold b. eventuelle offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføringen, herunder ulike tillatelser c. forholdet til lokale og statlige planer og retningslinjer 4. Grunnlag for konsekvensutredningen a. 0-alternativet

0-alternativet er en beskrivelse av dagens planstatus og aktiviteter i området og påregnelig utvikling fremover uten etablering av drift i Lunckefjell, herunder fremtidig avslutning og etterdrift i Svea Nord og Sveagruva. 0-alternativet skal legges til grunn når konsekvensene av tiltaket skal vurderes.

10

b. alternativ 1

Drift i Lunckefjell slik det er beskrevet i forhåndsmeldingen og utvidet med beskrivelsene fra presentasjonen av tiltaket i punkt 2. Side 2 av 6


Utredningsprogram for Lunckefjell

Fastsatt 13.06.2008

5. Beskrivelse av området og konsekvenser beskrivelse av influensområdet og vurdering av direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket (alternativ 1) og 0-alternativet for miljø og samfunn. Utredningsarbeidet skal forholde seg til influensområdet for de ulike temaene, og til 0-alternativet. I influensområdet er det 1 alternativ som skal utredes. Kommer det frem andre vesentlige momenter gjennom arbeidet enn de som er beskrevet under, skal disse også tas med i utredningen.

1

2

a. miljø i. landskap

1. Utredningen skal beskrive landskapet i influensområdet, herunder særlig områder som i dag har et urørt preg. Landskapsområder som blir påvirket av bryting av råk i Van Mijenfjorden før isen brytes opp naturlig skal også belyses. Landskapet skal deles opp i avgrensete landskapsområder etter metoden "Romlig landskapskartlegging" etter Norsk institutt for Skog og landskap og som det nasjonale referansesystem for landskap bygger på. Landskapsområdene skal verdisettes ut fra kriterier som mangfold, helhet, sjeldenhet, sårbarhet og særpreg på Svalbard. Beskrivelsen skal omfatte en vurdering av inngrepsstatus. Fremstillingen skal illustreres med bilder og kart som viser landskapsområdenes verdi, landskapsområdenes urørthet og areal med inngrepsfrie naturområder klassifisert etter avstand fra nærmeste tyngre tekniske inngrep i dag og ved realisering av planene for Lunckefjell, jf. Direktoratet for naturforvaltnings metode (INON). Dette anses å være tilstrekkelig for å sikre en god beskrivelse av landskapet i utredningsområdet.

2. Utredningen skal belyse virkninger av tiltaket beskrevet under presentasjonen av tiltaket (punkt 2) på forekomster/verdier beskrevet under denne delutredningens punkt 1 (punkt 5.a.i.1) og vurdere de direkte og indirekte konsekvensene av 0-alternativet og alternativ 1 på disse i etablerings-, drifts- og avslutningsfasen og for ettertiden. Både nærog fjernvirkninger skal behandles. Knytter det seg spesielle konsekvenser til avgrensede områder innenfor utredningsområdet, skal dette belyses. Vurderingen av virkninger og konsekvenser skal særlig omfatte: - behov for tiltak og aktiviteter i anleggsperioden, herunder motorferdsel - etableringen av vei over Marthabreen, uttak og deponering av masser, anlegg i dagen på begge sider av breen og etablering av ventilasjonsåpninger og rømningsveier - støvflukt ved transport av kull over Marthabreen og mulig virkning på landskapet ved økt nedsmelting av Marthabreen - motorferdsel på veien over Marthabreen og til/fra Svea og Longyearbyen, inkludert behov for helikopterflyging, skuterparkering og bruk av trakkemaskin m.v. - forurensning fra gruvedriften og anleggene, herunder støy, avrenning i/langs Marthabreen og ut i Reindalen og potensielle uhellsutslipp fra tankanlegg - skipsfraktens påvirkning i Van Mijenfjorden, sett i forhold til erfaringer med skipingen fra Sveagruva og ev. endringer i denne - påvirkningene i området ved avvikling av driften, herunder deponering av overskuddsmasser og masser brukt ved blant i veien over Marthabreen og som fundament for infrastruktur på hver side av breen - forholdet til Nordenskiöld Land nasjonalpark, både formålet med opprettelsen av verneområdet og verneverdiene i området

3

4

5

6

7

8

3. Utredningen skal foreslå avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram i punkt 2. Utredningen skal også vurdere behovet for overvåking/klargjøring av virkninger.

9

ii. vegetasjon og planteliv

1. Utredningen skal beskrive vegetasjon og planteliv i utredningsområdet, herunder trua eller sårbare arter og forekommende vegetasjonstyper i området med en vurdering av deres verdi for biologisk mangfold og sårbarhet for tråkk/slitasje. Utredningen skal også beskrive våroppblomstring av planteplankton ved naturlige isforhold i Van Mijenfjorden som grunnlag for dyreliv høyere opp i næringskjedene. 2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i. I tillegg skal virkninger og konsekvenser av tidlig bryting av råk i Van Mijenfjorden og risiko for tilførsel av fremmede arter i Side 3 av 6

10


1

Utredningsprogram for Lunckefjell

Fastsatt 13.06.2008

ballastvann vurderes ved ev. endringer i artssammensetning i havområdene der ballastvannet skiftes i dag.

iii. dyreliv (fugl, pattedyr og insekter)

2

3

1. Utredningen skal beskrive dyrelivet i utredningsområdet, både fugl, pattedyr og insekter. Beskrivelsen skal også omfatte viktige funksjonsområder som hekkelokaliteter og hiområder, kalvingsområder, kasteplasser for sel og rasteplasser for trekkfugl, og hvordan isavhengige arter som isbjørn, hvalross og sel bruker Van Mijenfjorden. Funksjonsområdene skal verdisettes, jf. metoder for kartlegging av vilt og biologisk mangfold. Utredningen skal også beskrive forholdet til Nordenskiöld Land nasjonalpark og de dyrearter og evt. stedegne stammer som fins her. Nye undersøkelser i felt er aktuelt. 2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i. I tillegg skal virkninger og konsekvenser av tidlig bryting av råk i Van Mijenfjorden og risiko for tilførsel av fremmede arter i ballastvann vurderes ved ev. endringer i artssammensetning i havområdene der ballastvannet skiftes i dag.

iv. geologiske forekomster og/eller fossiler

4

1. Utredningen skal beskrive fossilforekomster eller andre spesielle geologiske forekomster som er kjent i området. 2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i.

v. forurensning

5

1. Det skal gi en utførlig beskrivelse av mulige og sannsynlige forurensninger fra alle sider ved drift i Lunckefjell, for etablerings-, drifts- og avslutningsfasen, og etter at driften er nedlagt. Utredningen skal omfatte alle stoffgrupper og typer/mengder av utslipp til jord, luft og vann, herunder: -

6

7

8

9

10

-

miljøbelastning og miljørisiko ved utskipingen av kull fra Kapp Amsterdam, sett i forhold til erfaringer med skipingen fra Sveagruva og ev. endringer i denne utslipp av kloakk og gråvann fra anleggene rundt Lunckefjell avrenning av forurenset vann til Marthabreen med spesifikasjon av mulige kjemikalier og organiske forbindelser avfallsproduksjon og -behandling støyforurensning støvkilder og støvforurensning fra gruvedriften og transport over Marthabreen

Støyforurensningen skal beregnes og illustreres med støysonekart. Data skal dokumenteres og sannsynliggjøres ut fra erfaringene ved driften i Svea Nord og annen kjent kunnskap til aktuell driftsform for Lunckefjell. Det skal gjøres rede for all bruk av kjemikalier og rutiner for oppfølging av substitusjonsplikten (undersøkelse og utbytting med mindre forurensende kjemikalier). Årlig og samlet avrenning til Reindalen skal belyses spesielt, herunder innhold av miljøskadelige stoffer, beskrivelse av deres virkninger på naturmiljøet og endringer i vannkvalitet i Reindalselva med vurderinger av sannsynlig fortynning ved smeltevann og tildekking ved sedimentasjon fra massetransport i avrenningen fra breen. Visuell påvirkning skal beskrives, og forurensningen fordelt på sesong skal vurderes. Utredningen skal redegjøre for muligheten for tilførsel av smeltevann inn i gruvesystemet og om gruvedrift kan foregå uten utslipp av forurenset vann. Endringer i utslippene til luft i forhold til driften i Svea Nord skal beregnes, herunder støvutslipp, frigjøring av metan under kullbryting og -lagring, og utslipp av NOx og CO2 i forbindelse med drift og transport. 2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i.

b. samfunn i. gruvedriftens bidrag til stabil bosetting på Svalbard og økonomiske utsikter for selskapet

1. Utredningen skal beskrive bidraget til og påvirkning på stabil bosetting på Svalbard og i Longyearbyen fra gruvedriften i Sveagruva, herunder gruvesamfunnet i Sveagruva, hvor stor del av bemanningen som har familien sin på Svalbard, hvor stor del som reiser til Side 4 av 6


Utredningsprogram for Lunckefjell

Fastsatt 13.06.2008

fastlandet i frivaktene og mulige utviklingstrender for pendlerordninger. Utredningen skal få frem de samfunnsmessige virkningene på bosetningene med og uten kulldrift og med ulike tidshorisonter for avslutning av gruvedriften. Utredningen skal også analysere de bedriftsøkonomiske aspektene ved ulike produksjonsvolum og vurdere mulighetene for lønnsom drift i lys av blant annet investeringskostnader, sannsynlig produksjon, bemanningssituasjon og kullpris. Påregnelig utvikling skal begrunnes. Utredningen skal holdes på et overordnet nivå.

1

2

2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i. I tillegg skal virkninger og konsekvenser av tidligere bryting av råk i Van Mijenfjorden i forhold til etablerte fangststasjoner vurderes.

ii. reiseliv

1. Utredningen skal beskrive eksisterende reiselivsaktivitet i utredningsområdet og dets bruk av anlegget i Svea Nord, herunder dagens aktører, aktiviteter og ferdsel.

3

2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i.

iii. friluftsliv og rekreasjonsmessig jakt og fiske 1.

1. Utredningen skal beskrive dagens friluftsbruk i influensområdet, herunder den rekreasjonsmessige utøvelsen av jakt, fangst og fiske, skituraktivitet, skuterferdsel og andre friluftsaktiviteter, med ferdselsmønster fordelt på sesonger. De ulike områdene skal verdisettes mht. deres verdi for friluftslivet.

4

2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i. I tillegg skal virkninger og konsekvenser på naturopplevelsen og av tidlig bryting av råk i Van Mijenfjorden vurderes.

iv. forskning

1. Utredningen skal beskrive den pågående forskningsaktiviteten i utredningsområdet, herunder aktører og eventuelle forskningsinstallasjoner. Ulik bruk av området til forskning gjennom året skal også komme frem. Knytter det seg spesielle ferdselsmønstre til forskningsaktiviteter eller etablert bruk av anlegg som utgangspunkt for forskning, skal dette belyses. 2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i. I tillegg skal virkninger og konsekvenser av tidlig bryting av råk i Van Mijenfjorden vurderes i forhold til evt. begrensninger på forskningsferdsel og forskningsprosjekter i området.

5

6

v. eiendom, utmål, eksisterende bygninger og øvrig virksomhet mv.

1. Utredningen skal beskrive eiendomsforhold og utmål i utredningsområdet. Utredningen skal også gi oversikt over sårbare anlegg/antenner/installasjoner som bør sikres og mot folks ferdsel og beskrive evt. behov for informasjon og sikringstiltak.

7

2 og 3: Tilsvarende som under punkt 5 a i.

c. konsekvenser for annen stat 6. Nærmere undersøkelser Utredningen skal vurdere behovet for, og eventuelt foreslå, nærmere undersøkelser før tiltaket kan gjennomføres. Utredningen skal også vurdere behovet for og eventuelt forslå undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket dersom det blir gitt tillatelse. 7. Sammenstilling av konsekvensene Utredningen skal inneholde en beskrivelse av de direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket, samt en sammenstilling av konsekvensene og en sammenlikning og vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativene. Konsekvensene skal stilles opp mot hverandre med sammenliknende skala for konsekvensgrad, fra svært store negative konsekvenser (----) til svært store positive konsekvenser (++++). Utredningen skal i tillegg samlet fremstille virkningene og konsekvensene for verneverdiene og verneformålet i Nordenskiöld Land nasjonalpark, hentet fra de aktuelle delutredningene.

Side 5 av 6

8

9

10


1

Utredningsprogram for Lunckefjell

Fastsatt 13.06.2008

8. Nødvendige tillatelser og avtaler Utredningen skal gi en oversikt over nødvendige tillatelser og avtaler som tiltaket krever.

2

3

9. Tiltakshavers anbefaling a. valg av alternativ b. prioritering av avbøtende tiltak ved en evt. tillatelse c. oppfølgende undersøkelser Tiltakshaver skal vurdere om det er behov for nærmere undersøkelser før iverksettelse av tiltaket. d. Forslag til overvåkning/klargjøring av virkninger Tiltakshaver skal vurdere om det er behov for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket. Et opplegg for overvåking av forurensningssituasjonen, kontroll med overskuddsmasser som må deponeres, spredning av kullstøv ved transport over Marthabreen, bevegelser i breen og påvirkning på veien, og overvåking av vegetasjon og dyreliv i avrenningsområdet er spesielt viktig.

4

5

6

7

8

9

10 Side 6 av 6


9170 Longyearbyen www.snsk.no

Konsekvensutredning Lunckefjell 2010  

Vedlegg delutredninger

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you