nr. 2 2018
med! Og denne gruppa er jo bare stabilt kjempestor. Det sier vel også noe om hvilke verdier vi til enhver tid «måler» barnas kvaliteter ut ifra, sier Erik. Noen vil alltid, statistisk sett, være svake faglig.
på dem, gjør meg urolig. Psykologien er en del av den nyliberalistiske diskursen, avslutter han. – Det er jeg helt enig i, sier Hanne. Hun snakker om bredden i psykologifaget, at det spenner fra nevrovitenskap til å berøre fag som sosiologi og filosofi. Hun tror det er viktig å ikke miste de mer sosialt orienterte perspektivene av syne, selv om psykologien ofte får mest oppmerksomhet når den er i skjæringspunktet med medisin.
Dette tyder på at tiltakene ikke har vært så veldig effektive. – Og jeg tror at både psykologifaget, og vi som psykologer, er en del av problemet. Fordi vi bidrar til at problemene individualiseres.
– Vi vil forklare mer enn det som lar seg forklare på individnivå. Derfor tror jeg det er helt sentralt at vi, som psykologer, er oppmerksomme på de sosiale kreftene og de tunge strukturene.
Psykologer tilbyr individuelle, merkelapporienterte løsninger, basert på diagnoser som ADHD eller angstlidelser. Det problematiske ved dette er at når man tenker seg at løsningene ligger i å behandle den enkelte, defineres individet også som årsak til problemet. Selv om vi vet at symptomene som diagnostiseres også ofte har sosiale årsaker.
Hun forteller om hvordan dagens «hjernesamfunn» stiller høye krav til å prestere intellektuelt. Den intellektuelle kapitalen verdsettes høyt, samtidig som det blir færre muligheter for å dra nytte av andre egenskaper.
– Dette har ikke vært noe vi psykologer har følt noe ansvar for. Erik lener seg over bordet og fortsetter, – Det får meg til å lure på om vi selger faget vårt for offensivt. Du har alltid en gruppe psykologer som vil selge inn et eller annet tiltak, som tilbyr seg å fikse det ene eller det andre. Problemet er at vi primært fikser på en måte som er individuell, vi lager Mestringskatten eller et eller annet verktøy. Slike tiltak fikser ikke systemproblemer, som kanskje tross alt ligger bak en del av disse individuelle problemene! Dette blir jeg bare økende kritisk til. Vi er så ensidige på en slags metodisk individualisme; vi forklarer alt tilbake til individet. Den innflytelsen psykologifaget har over hvordan vi tenker om slike problemer, og løsningene
– Det var på en måte større plass før, sier Hanne. –Folk har ulike biologiske utgangspunkt, også intellektuelt. Når intellektuelle evner verdsettes mest, blir det å lykkes i teoretiske disipliner veldig viktig. Det er problematisk, fordi denne gruppa, som ikke greier dette, har færre muligheter enn før, sier hun. Mens vi venter på revolusjonen? Og dessert – Men må vi tenke at vi skal løse problemet da? undrer Erik. – Må målet være at vi ikke skal ha tapere lenger, eller kan vi snu spørsmålet?
24