KarolinePORTFOLIOBoranderHolmestrand
Karoline AHO +
Som kommende arkitekt håper jeg på å kunne skape gode rom der mennesker føler seg ivaretatt. Jeg vil gjerne skape hverdagsarkitektur som genererer små og store opplevelser, og små og store tanker.
LITT OM MEG
Borander Holmestrand Arkitektstudent,
47 94 88 16 Karoline_holmestrand@hotmail.com23
Jeg heter Karoline og er ei jente på 25. Når jeg ikke studerer liker jeg å gjøre alt fra å danse, klatre, svømme, sy eller sette i gang med et kreativt prosjekt. Jeg går til vanlig på Arkitekturog designhøyskolen i Oslo, og har fullført mitt fjerde år. I 2021-2022 var jeg praktikant hos Mad arkitekter, og denne høsten skal jeg ta et utvekslingssemester hos ENSA PBÉcole Nationale Supérieure d’Architecture de Paris-Belleville. I arkitektur blir jeg ofte inspirert av lys, materialer og av sansene - små ting som alltid er til stede, men som kan utgjøre store kvaliteter hvis man mestrer å kombinere dem på en funkjsonell og behersket måte. Jeg syntes også at dialogen med naturen er spennede, og jeg liker å jobbe med å tilgjengeliggjøre det grønne. Jeg syntes det er en fin tanke at alt i arkitekturen skal ha en funksjon, men at det alltid finnes små endringer som kan gjøre at en enkel funksjonalitet føles spesiell.
KURS FolkebadMoskéenByplanprosjektKlubbhusNRKSkogsparliamentetpåØkernforBSKiKongsbergiAlfasetparkenforsvømmeopplæringDetvertikalebadetVandrerhjemmetiskogenTyvekoblinger060504030201 090807 INNHOLD
01 Å røre det urørte Samarbeid med Karen Stormoen Mykland Egenprogrammert masterkurs 8. semester
Hvilken kunnskap trengs for å ta informerte beslutninger om arkitektoniske prosjekter i urørt eller skjør natur? Hvordan kan vi inkludere vitenskap på ulike felt i planprosessen og hvordan kan vi bruke verktøyene vi har som fremtidens arkitekter for å sikre bærekraftig arealforvaltning samtidig som vi opprettholder og fremmer friluftsliv? QR-kode for intervjuene (video) QR-kode for e-bok informasjonsgrunnlagmed
Vi har spurt oss selv hvilken rolle arkitekten har i denne debatten, hvilken kunnskap vi har – og hvor det mangler kompetanse. Er arkitekter rustet til å forstå hvilken påvirkning det vi skaper kan ha i et saktevoksende fjellandskap eller i områder der det er truede arter eller skjøre naturlandskap?
I Norge ødelegges stadig større områder med urørt natur til fordel for veier, vindturbiner og storstilt hytteutbygging. Tap av naturområder er den største trusselen mot biologisk mangfold, mot klimaendringer og mot det som gjenstår av uberørt natur i Norge. Gjennom intervjuer med en arkitekt (Anne Cecilie Haug, Snøhetta), en historiker, en biolog, friluftsinteresserte og en lokalpolitiker søkte vi kunnskap og perspektiver på hvordan arkitektur interagerer med med naturen i dag, og hvilken innvirkning det bygde har både i forhold til habitater til ulike arter, men også i forhold til byggenes bruk og verdi for lokalsamfunnene.
Hovedsalen Hovedsalen er skogsparliamentets samlingssted. Dette rommet er laget slik at omgivelsene blir med inn, og sansene skrus av og på for å forsterke opplevelsen. Inngangen tilgjegeliggjør både skogbunnen og himmelen, men sperrer for synet. Taktilitet, lyd og lukt står i fokus. I selve hovedrommet stenges tak og gulv, men veggene er gjennomsiktige og utsikten, forsterket av forrommet, får den besøkendes fulle oppmerksomhet. Hovedsalen er et aktivt oppvarmet rom, beskyttet for vær og vind, uavhengig av årstider. Tanken er å skape den ideelle atmosfæren for en samtale mellom flere. Gjennom en prosess der man kler av seg og vasker seg i rent vann, blir samlingsrommet et blankt lerret, der deltakerne har likt utgangspunkt. Man er strippet for alle elementer som kan gi noen deltakere økt autoritet, og den ekte samtalen kommer i fokus. Prosjektet handler i korthet om å invitere folk til å utforske skogens landskap og fremheve marka som en urban, offentlig møteplass. I den norske kulturen opptrer man gjerne med stor åpenhet og nysgjerrighet i møte med fremmede i naturen. I en stressende, urban kontekst har folk gjerne en tendens til å ha et mer selvsentrert fokus. Målet er at et parliament i skogen, fokusert på de gode samtalene, skal kunne forene kvaliteten av å være inkluderende og tilgjengelig med opphetede offentlige debatter, og sette møtet mellom mennesker i et helt nytt perspektiv. Ordet parliament kommer fra det franske ordet ”parler” - å snakke. Et parliament i skogen ønsket vi at skulle være et sted der folk kunne komme for gode samtaler, enten med seg selv, med folk man møter på underveis, eller i større grupper. Forming av skogen Skogsparliamentet er plassert i Nordmarka nært Maridalsvannet.
Disse tre rommene for genuin samtale ble forsøkt rekonstruert for en ny tomt - en lysning i skogen. Stiene Skogens stisystem minner om stortingets korridorer, og den omkringliggende skogen fungerer som vegger. Stiene kobler seg på Nordmarkas esisterende veier, og fører den besøkende fra den ene lysningen til den andre. Mellom stiene vokser høyt siv som naturlig dekker myrområdet for å redusere at de intime paviliongene langs stien blir eksponert. Under alle stiene flyter vannet i et system for å forsyne paviliongene med vann. Disse vannveiene leder til små glimt av paviliongene, men på en slik avstand at arkitekturen nærmest opptrer som små designede objekter eller stykker av kunst. Stiene fungerer også som et gjerde for ville dyr, og gjør at innsiden forblir tett og tilgrodd, mens lysningens kanter blir naturlig vedlikeholdt av dyrene. Den sirkulære formen er helt åpen for dyr, og opptrer som en vill hage. En delikat bro er plassert i sirkelens senter, og gir et øyeblikks følelse av styrke i det man trer over lysningens midterste punkt, med en panoramautsikt over omgivelsene. Paviliongene Paviliongene er skapt som individuelle rom for å gi avbrekk fra diskusjoner og debatter. Myrens regnvann renses av sivet, og oppstår i ren form og på ulike måter i alle de syv rommene. Vannet i paviliongene er ment for å skjerpe tilstedeværelsen, og stimulere til refleksjon og ro.
Hovedsalen er sentralt plassert, og her tar offentlige debatter og diskusjoner sted. Dette er et område der flere kan samles og utveksle forskjellige
Lysningen har tatt utgangspunkt i de to mindre myrområdene som originalt var plassert på tomten. Den ene delen ble formet som et uperfekt rektangel etter tomtens berggrunn, og den andre ble formet som en sirkel tilpasset tomtens vekstområder. Rektangelet symbolise rer parliamentet som system, med dens strenge form og regulerte natur. Som en kontast refererer den andre lysningen til samfunnet som helhet hvor hvert enkelt medlem er likestilt. Formene er avhen gige av hverandre, akkurat som et samfunn trenger et system for å reguleres, og sytemet trenger et samfunn for å være nødvendig.
Skogsparliamentet
01synspunkter.
Samarbeid med Peter Has Larsen 7. semester
Parliamentbygningen
Gjennom analyser av det norske parliamentet finner vi tre typer rom der spesifike samtaler finner sted: Korridorer, som i et nettverk med gallerier langs siden, oppfattes som et semi-offentlig rom. Brukerne av bygningen kan tilfeldig møte på hverandre, og uformelle og private samtaler kan forekomme. Kontorer lokalisert langs korridorene blir brukt som private rom der man kan forberede seg på kommende debatter eller for å gi plass til et øyeblikks refleksjon. Dette rommet opptrer som et noe intimt sted, der tanker får tid til å modnes.
Utvalgte pavilionger
Senterbroen i den sirkuære lysningen Hovedsalen Forrommet til hovedsalen
NRK på Økern
6. semester
Økern oppleves i dag for mange hardt, tomt og åpent. Det nye NRK bygget på Økern fyller inn et av disse tomrommene, og gir tilbake et levende og ekstrovert bygg. Bygget ligger som en sluse mellom grøntdraget i nord-øst og hovedveien. Atri umet blir en møteplass og ventesone for alle inngangene. Bygget har også en liten forskyvning for å tydeliggjøre inngangssituasjonen. Etasjene trapper seg oppover fra atriumspassajen og inviterer den besøkende opp i en av takterras sene. Byggets lekne form og konstruksjon gjør at det umiddelbart skiller seg ut fra kontorbyggene rundt. Den porøse og lavmælte strukturen viser til at dette er et bygg for folket, og ikke kun de som arbeider der. Takterrassene skal fungere som en ny destinasjon på Økern der man kan ende kveldsturen sin, men også der NRK kan drive promotering, ha sendinger og Planenearrangementer.erorientert
Buene i konstruksjonen blir en viktig del av interiøret, og kan brukes på utallige måter, både som romdelere og for å løse diverse behov. Det karakteristiske formspråket er ment for å styrke NRK som merkevare. TV kan i dag tas opp over alt og av hvem som helst. Alt som filmes i og rundt det nye NRK-bygget vil assosieres med NRK, og dette kan bevisst brukes i opptak for å gi økt oppmerksomhet og bevissthet rundt kanalen og dens programmer.
slik at alle ekstroverte eller publikumsrelaterte rom ligger langs fasaden mot hovedveien og mot atriet. Verkstedene, mediateket og cafèen har mye innsyn for å vekke forbipasserendes nysgjerrighet og for å skape en mer livlig gate på bakkeplan. I kontordelene er arbeidsplasser plassert langs fasaden for best lysforhold, mens møterom er plassert langs sirkulasjonskjernene for best tilgjengelighet. NRK er en arbeidsplass som krever mange forskjellige typer arbeidere. For å likestille de ansatte mest mulig benytter alle samme ingangspartier, og både kjelleren og toppetasjen er fellesarealer. Konstruksjonen og interiørets uttrykk er gjennomgående uansett hvor i bygget man jobber.
02
SNITT OG FASADE
1. 2. 3. 4. 5. UParkering, treningsrom TV-innspilling, verksted, lager, publikumsareal Administrasjon | Radio Avdelinger | Støttefunksjoner for TV Logistikksenter | Teksnisk avdeling Kantine
AtriumAtriumFoajé
TakterrasseTakterrasseKontor
Tomme tomter mellom bebyggelse Tomme bygninger uten program Arealer som mangler innhold Ved å fullføre gateløpene med boliger, skape tydeligere parkområder og gjøre bebyggelse som står tomt i dag til samlingspunkter vil dette styrke kvadraturen.
Samarbeid med Karen S. Mykland og Gustav C. Stamnes 5. semester
04
IBYPLANPROSJEKTKONGSBERG
Den historiske kvadraturen er selve hjertet av Kongsberg, men i dag blir den dessverre mer og mer forfallen og forlatt. Nedgang i handel har skapt ledige lokaler, parkarealene er utydelige og bebyggelsen er oppbrutt. Hvordan kan vi gi liv tilbake Vestsiden i SlikKongsberg?viserdet er det i hovedsak tre faktorer som gjør et sted attraktivt å bruke og oppholde seg: GrøntarealSamlingspunkterBoliger Samtidig ser vi at det er tre faktorer som spiller inn på hvorfor kvadraturen oppleves fragmentert:
Myntparken En stor andel av byens innbyggere jobber i teknologiparken, og vi ønsker å skape en ferdselsåre mellom byen og arbeidsplassen. Dette gjøres ved å koble sammen myntverket, teknologiparken og området i mellom som i dag er utilgjengelig. Det konstrueres i tillegg en ny bro for å koble kvadraturen til vestsidens boligfelter på andre siden av elven.
Ved å lage nytolkninger av historiske bygg, og variere mellom eneboliger, bygårder og leilighetskomplekser ut ifra hvordan de passer i konteksten håper vi på å skape et vellykket inntrykk uten å ødelegge kvadraturens karakter.
Det er for øyeblikket stort behov for for student- og familieboliger i Kongsberg. Det finnes mange tomrom i kvadraturen, og ved å fylle disse vil man kunne tilby oppmot 250 nye boenheter.
Flotte, gamle bygg i byen fylles med nye programmer som byen sliter med å finne rom til. Gamle Fredheim blir Nytt Campus: Det nye campuset ligger dermed nært Krona og sentrumsfunksjoner. Bygget er allerede til rettelagt for undervisningssituasjoner, og det lages nye, grønne uterom for å tydeliggjøre Campusområdet. Næringslokaler i Kirkegata blir ny musikkskole: En musikkskole med utadvente fuksjoner gir vil bidra til kontinuerlig liv til gaten, og vil knyttes sammen av bygulvet utenfor. I de forskjellige næringslokalene finnes det allerede rom i varierende størrelse som enkelt kan tilpasses forskjellige under visningsituasjoner, både 1-1 og større grupper. Næringslokaler i Myntgata blir Barnehage: Lokalene er perfekte for lek med store uteområder og nærhet til den nye parken. Denne sentrale, nye barnehagen vil bidra til å dekke et behov blant nye beboere.
Det er viktig med fullførte gateløp for å oppfatte bydelen som helhetlig. Boligene som bygges i tomrommene bør nøye tilpasses den eksisterende, historiske bebyggelsen.
PARKAREAL TRANSFORMASJON AV FORLATTE PLASSER I SENTRUM BOLIGUTVIKLING TRANSFORMASJONBOLIGUTVIKLING
Nytorget blir bysenter: Området kan brukes til flere anledninger både av campuset, musikkskolen og resten av byen. Scenen gir kvadraturen plass for kulturelle aktiviteter, som konserter, auksjoner og marked. Den nye plassen vil fungere som passasje, møteplass og oppholdsted utenom arrangementer.
Denne parken vil, i tillegg til å bli en viktig gangtrassé, bli byens aktivitetspark. Det legges til rette for en treningspark, volleyballbaner og et elvebasseng for bading omjsommeren og skøyter om vinteren. Kroneparken I Kroneparken kobler vi sammen omgivende boligområder, Krona og kvadraturen. E134 legges under bakken for at parken skal bli en trygg og effektiv gang- og sykkelvei fra nord til sør. Ved å fjerne støy fra veien egner parken seg bedre til å være byens rekreasjonsareal. Kroneparken skal fungere som en felles blomsterhage for beboerne i sentrum, med retningsløse stier der man kan vandre mellom blomster og planter.
TRANSFORMASJONAKTIVISERING AV PARKOMRÅDER
PROSJEKTERING I TOMROMMENETRANSFORMASJON AV TOMME LOKALER
Høytidsmoskéen skal fungere som en verdig plass for de store begivenhetene i livet. Inngangspartiet er trukket inn som et intimt samlingsområde, distansert fra gravområdet rundt. Bønnerommet kan åpnes mot et atrium, for samling eller sermonier utendørs, men fremdeles skjermet for offentligheten. Det er lagt stor vekt på å gjøre uteområdet til en integrert del av moskéen. Parkhagen i mellom moskéen og kapellet skal både fungere som en innbydende og åpen møteplass og sirkulasjon gjennom parken, men kan også bidra med religiøse perspektiver. Naturområder kan oppleves mektige og gi rom for ettertanke, terapi eller energi etter store eller viktige begivenheter. I islamsk symbolikk blir i tillegg blomsten og hagen ofte brukt for å symbolisere en hyllest til skaperen, eller som bilde på den endelige frelse. Det et benyttet konstruksjonsmetoder og materialer vi gjerne ser igjen i den norske arkitekturen, men det er vektlagt religiøse symboler, elementer og hensyn fra Islam.
05 AlmaharilMasjid
Samarbeid med Karen S. Mykland 4. semester
THE MOSQUE OF STAGES
|
Masjid Almahari er plassert i Alfasetparken i Oslo. Moskéen ligger med en siktlinje mot det kristelige kapellet i samme park for å skape en dialog mellom det religiøse samfunnet og storsamfunnet.
|
Frukttrær Staudebed Bjørk Gran
Plan og snitt
TakpappSkifersteinTAK 280Diffusjonssperremmhardisolasjon 120 mm massivtre 25x36 mm lekt Trepanel (himling) SVALGANG MED SØYLER 200X200 mm limtresøyle Innslissede 100x200(medBetongfundamentstålskiveroppleggforsvalgang)mmbord VEGG Trekledning (brent tre) 25x36 mm 10Diffusjonsåpninglektmmplate Dampsperre 250 mm stenderverkt + isolasjon 25x36 mm lekt Innvending saltbase)(Impregnertkledningmedbrannhemmende Konstruksjon
Foredragsrom Café og drivhus
Planter fra hagen og parken
En separert modul uten innsyn tilpasset kvinnesvømming 3. semester
06
svømmeopplæringfor
Kun halvparten av norges 10-åringer kan svømme 200 meter, og rundt 100 personer dør av drukning hvert år. Å lære å svømme er viktig, men få bassenger er ideelle for opplæringssituasjoner i vann. Jeg ønsket å lage et folkebad med tilpassede rom og trygge rammer rundt de viktigste stegene i
Folkebad
Konstruksjonensvømmeopplæringen.ertrekantformet i mørkt tre - en stabil form for å skape balanse og trygghet. Separeringen av bassengene skal skape mindre forstyrrelser, tilrettelegge for bestemte opplæringsmål og sammen med spileveggene dempe lydnivået. Bassenganlegget består av: I tillegg er det en adskilt ventesone for foreldre for å gi mindre distraksjon for barn og instruktører. Et grunt, varmt basseng for vanntilvenning
Et dypt basseng for dykk og stup Et kjøligere, lengere basseng for mengdetrening på svømmearter og vendinger Et utendørs basseng for klimatisert svømming og livredningstrening
Modell av konstruksjonsprinsipp
forVentesoneforeldre Basseng vanntilvenningBassengkvinnesvømmingforforUtebasseng for livredning og klimatisertdykkBassengsvømmingforogstup
DistansebassengVentesoneforeldre inngangspartierOverdekkedeGarderobe
Siktlinje fra bassenget for dykk og stup
Siktlinje fra distansebassenget
Det vertikale badet
Energi og overskudd Ro og FellesskapsfølelseTilstedeværelseavslapning
Egentid, kontakt med seg selv Hvert rom er tilpasset èn av disse. Rommene trapper seg et og et oppover i høyden. Ved å tre gjennom alle rommene renser man seg på innsiden og på utsiden. Til slutt trer du opp i det siste rommet - et rom for følelse av frihet. 2. semester
Dette folkebadet inneholder rom for å sette oss i sinnstilstander som for ofte blir skjøvet til side i dagens samfunn. Jeg mener det hovedsakelig er 5 tilstander eller følelser som er viktig for et rolig, sunt og lykkelig sinn.
07
Frihetsfølelse Ro og avslapning Egentid FellesskapsfølelseTilstedeværelse
I den solfylte delen av huset ligger de sosiale rommene. Disse romme henvender seg innover, mot hverandre.
08
iVandrerhjemmetskogen Byggekroppen skulle, i den grad det var mulig, la naturen og trærne få stå som den er. Huset skulle tilpasse seg omgivelsene. Naturen spiser seg inn i bygget og inviterer til å utforske naturen på utsiden, samtidig som veggene som omkranser deg gir ro og trygghet mot bygningskroppen, som i et atrium.
1. semester
I den skyggefulle delen av huset finner vi de private rommene. Hvert rom henvender seg direkte ut mot naturen utenfor, og det er et poeng at ingen terrasser eller stier fører besøkende mot denne delen av huset.
Analyser av referanseprosjekt Studio mumbai - Tara house Analyser av eget prosjekt Energi og bevegelseLys og mørke SiktlinjerUtsikt, kontakt omgivelsermed Private og sosiale rom Private og sosiale rom Private rom Sosiale Mellomsonerom Kontakt mellom sosiale rom Kontakt med natur Private rom Sosiale Mellomsonerom
09
bruke den tektoniske koblingen ”å strekke”. Det skal ivaretas en passasje mellom 20 prosjekter og konstruksjonen skal direkte koble seg på et annet prosjekt. Materialene skal være betong, og gjenbrukt treverk fra forskalingsformene.
Oppgaven var å skape en konstruksjon i 1:1 for to barn som leker, skjermet for Konstruksjonensolen.skal
Tyve koblinger
Samarbeid med Arman Sellæg og Lise B. Kjeldseth 1. semester
Tak for å skygge for solenEt rom der barn kan leke gjemsel med solen Sitteplass for foreldre Ingen festemidler: Spenningen som oppstår mellom materialene når de strekkes ut holder konstruksjo nen sammen. Trinn til å klatre i Konstruksjon
