Å røre det urørte by Karolineholmestrand

Å RØRE DET URØRTE Karoline Borander Holmestrand & Karen Stormoen Mykland

INNHOLD 1

Dagens utfordringer

s. 4

Kunnskapsgrunnlag

s. 10

Friluftslivets historie

s. 78

Politiske tendenser

s. 108

Bildebibliotek

s. 124

Resonnement

s. 156

1 DAGENS UTFO RD RINGER

Stadig større naturområder bygges ned til fordel for veier, turistmål og fritidsboliger, og det er tilsynelatende ingen ende i sikte. Det er lett å tenke at i et land som Norge har vi uendelig med natur. Likevel regnes bare 11,5% av arealet i Norge i dag som som villmark, og hver femte art er rødlistet. Nedbygging og inngrep i naturen truer naturmangfoldet, klimaet og ikke minst det som er igjen av villmarkspreget natur.

Kunnskapsgrunnlag Vi studerer til å bli arkitekter. Arkitekter som skal bygge hytter, fritidsboliger og skape destinasjoner for turister og innbyggere. Hvilken rolle har vi egentlig når det kommer til vern og utbygging i skjøre områder? Har vi egentlig nok kunnskap om Norges landskap og natur til å kunne foreta gode og riktige beslutninger for å sikre bærekraftige løsninger for fremtiden? Det er viktig at vi som arkitekter forstår hvilken påvirkning arkitektur kan ha i et saktevoksende moselandskap, i skjøre myrlandskap eller i møte med menneskesky dyrearter. Områdene der en utbygger syntes det er fint å legge et hyttefelt er gjerne et område der mange dyr og planter trives aller best. Siden vi er blant de som skal bygge i disse områdene er det også vi som kan bestemme hvordan vi skal bygge, og ikke minst om vi skal bygge. For å kunne ta disse beslutningene trenger vi kunnskap. Selvsagt om byggeteknikk, tekniske løsninger og estetikk men kanskje like viktig om omgivelsene vi skal bygge i. Dette gjelder for kommunen som disponerer areal og godkjenner prosesser, utbyggere som initierer og ikke minst arkitektene som tegner prosjektet. I stadig økende grad legges det til rette for menneskelig aktivitet i tidligere urørt natur. Det føres ingen oversikt over hvor store ødeleggelser utbygging eller inngrep kan påføre landskap, artsmangfold og økosystemer. 6

Konsekvensene er også ofte vanskelige å knytte direkte til en årsak, og hvert inngrep kan ha ringvirkninger som er vanskelig å forutse. I tillegg er lovverket som omhandler utbygging i naturen ofte tvetydig og i stor grad åpent for skjønn. Det finnes rett og slett ikke gode nok oversikter og regnskap over hvor mye sårbar natur som har blitt ødelagt. Man ender ofte opp med å argumentere på et estetisk grunnlag når det er for lite informasjon. Dette er synd når inngrepene våre har en betydelig påvirkning, og når mulighetene for mer skånsom og bærekraftig utbygging og tilrettelegging er mulig.

Politikk, prosess og lovverk Det finnes i dag ingen nasjonal oversikt over utbygging av fritidsboliger i Norge. Kommuner regulerer ofte arealplaner i høyfjellsområder selv, noe som fører til at det er vanskelig å holde kontroll på hvordan hytteutbygging i fjellet vil arte seg på nasjonalt nivå de kommende årene. Det blir stadig mer fokus på medvirkning hos arkitekter, men denne viktige medvirkningen til beslutninger i vill natur blir borte i prosjekter der byggeprosessen er nærmest usynlig, og der endringene skjer mellom sesongene. I spenningspunktet mellom økonomi, naturvern og arealpolitikk dukker det nødvendigvis også opp ulike 7

meninger og interesser på alle nivåer, fra stat til kommune til andre involverte aktører som kommersielle aktører, naturvernorganisasjoner, lokalbefolkning, utbyggere og arkitekter. Det er åpenbart at mye skjer i prosessen fra idé til ferdig bygg, og at det finnes mange feller å gå i på veien som gjør vår oppgave som arkitekter mer krevende. Dette kan føre til at selv de beste intensjoner ikke blir mulige å iverksette, og politikk, prosess og lovverk blir dermed en viktig del av vår undersøkelse om hvordan vi kan skape bedre arkitektur i naturen.

Naturopplevelsen og turisme Det finnes utallige eksempler på prosjekter som er resultater av tilrettelegging for fotturisme i naturområder, der prosjektene er beskrevet som nødvendige tiltak for å begrense slitasje på naturen. Det er interessant å diskutere hvilken belastning et tiltak medfører i seg selv, og hvor mye, eller hvor lite som egentlig er nok for å tilrettelegge for økt fotturisme. Vi er i en tid der stadig flere norske og utenlandske turister ønsker å oppleve urørt natur, og tilrettelegging for opplevelser kan gjøres på fjellets premisser, slik at både landskapet og artsmangfoldet som befinner seg i fjellet blir bevart. Vi som arkitekter må finne ut om dette bør gjøres uten, eller ved hjelp av arkitektur – for det finnes også mange, etter vår mening, vellykkede prosjekter som omfavner opplevelser og den naturen vi har. Disse vil vi lete etter og vise frem. 8

Historie Den norske naturen og friluftslivet har vært en svært viktig del av utformingen av landets nasjonale identitet. Det å være i naturen knytter mange borgere tettere til landet, og skaper en følelse av tilhørighet og fellesskap. I tillegg er natur og friluftsliv er en viktig del av både hverdag og ferie for veldig mange. Men hvorfor er akkurat Norge blitt et land der alle trenger egen hytte og der søndagstur i marka er et allment fenomen? Det er utvilsomt nyttig å kjenne til denne bakgrunnen knyttet til friluftsliv og hyttebruk for å kunne si noe om fremtidens utvikling. Hvis man forstår utviklingen i den norske friluftshistorien vil vi kunne komme dypere inn i hvilke formål friluftslivet egentlig har, og hvilke følelser som er knyttet til ønsket om nærhet til naturen. Kanskje det kan gjøre vår oppgave som arkitekter mer konsentrert rundt det virkelige målet?

Vi vet at flere og flere med stor kjøpekraft ønsker seg hytte eller fritidsbolig og det kommer et stort antall turister for å oppleve den norske naturen. Det vil være vår oppgave å tilrettelegge for turisme og friluftsliv på en bærekraftig måte, og finne de beste løsningene eller alternativene til utbygging i årene fremover. Som formgivere kan vi være med på å finne løsningene for fremtiden, men det forutsetter ambisjoner og kompetanse om hvordan - og om vi skal røre det urørte. 9

2 KUNNSKAPSGRUNNLAG

Som arkitekter jobber vi med å skape nye rom, plasser eller landskap. Det vi bygger vil alltid tilføre noe nytt til en eksisterende kontekst, og det vil påvirke omgivelsene det står i. For å forstå hvordan vi som arkitekter er med på å påvirke relasjonen mellom mennesker og natur har vi satt sammen et generelt kunnskapsgrunnlag som en base for å kunne forstå, reflektere og mene. Vi tar for oss Norges landskap, naturtyper, biologi, økologi, lovverk og arkitektur for å sette oss inn i alt som påvirkes av dagens forhold og prosesser.

N O R GES L

Norge har helt unike landformer, og m sjeldent å finne andre steder i verden. i dag er et resultat av en prosess p kontinenter, vulkanutbrudd, istider, variasjoner i temperatur, vind og re

ANDSKA P

mye av det norske landskapet er svært Landskapet og grunnen vi har i Norge på milliarder av år. Bevegelse mellom stigning og senking av havnivået, egn har sammen formet landet vårt.

Urtiden - grunnfjellet blir til I Norge har vi grunnfjell som er så gammelt som 3000 millioner år. Med grunnfjell menes berggrunn som ble dannet under urtiden, for 900 millioner år siden eller mer. Eksempler på steder vi kan finne grunnfjell er i Nord-Norge (for eksempel øst på Finnmarksvidda), på Sør-Østlandet, Nord-Vestlandet og i områder rundt Oslo. (Sørbel, Nystad og Granli) (Eivor Hagen, personlig kommunikasjon, 22. januar 2021) Gneis og granitt er eksempler på typiske bergarter i grunnfjellet, og blant de vanligste bergartene å finne i Norge. (Store norske leksikon 2021) Ved slutten av urtiden ble landet slipt ned og resulterte i et flatt landskap - et peneplan. (Sørbel, Nystad og Granli) Noen steder i Norge kan man fremdeles se restene av dette peneplanet i form av fjellandskap der de høyeste punktene ligger i jevn høyde med myke topper. (Store norske leksikon 2021)

Oldtiden - grunnfjellet formes Store deler av Norges berggrunn er rester etter den kaledonske fjellkjeden som ble dannet for 430 år siden ved at to store kontinentalplater kolliderte, og foldet fjellene mot hverandre. (Reitan 2019) Mange av bergartene i denne kollisjonen ble omgjort i prosessen. Over mange millioner år ble den kaledonske fjellkjeden erodert ned, og landet ble på nytt jevnt og flatt. 14

BERGGRUNNEN I NORGE

Kilde: Geograf1 2013, 51 Sedimentære bergarter fra den kaledonske fjellkjeden

Størkningsbergarter

Omgjordte bergarter fra den kaledonske fjellkjeden

Avsetningsberarter

Omgjordte bergarter

Grunnfjell

For omtrent 2-300 milliarder år siden begynte Pangea å sprekke, noe som resulterte i vulkansk aktivitet i Oslo-området. (Sørbel, Nystad og Granli 1999) Som et resultat er Oslo et av kun fem steder i hele verden der det er funnet dypbergarten rombeporfyr. (Norges geologiske undersøkelse 2020) I tillegg finnes svært godt bevarte fossiler fra oldtiden i dette området på grunn av at bergartene omgjorde seg lite under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Til sammen gjør dette Oslo til et viktig sted for geologer verden over. (Sørbel, Nystad og Granli 1999) For omtrent 50 millioner år siden ble Skandinavia hevet som følge av en ny midthavsrygg i Nord-Atlanteren. Dette gjorde landet vårt brattere mot vest. 15 millioner år senere lå Norge mye nærmere ekvator enn i dag, og hadde derfor en langt varmere temperatur. Etter hvert som temperaturen ble likere dagens Norge, vokste elvene og gravde ut V-formede daler. Dette skjedde særlig tydelig mot vest, siden grunnen hellet denne veien og dermed gav elvene større fart i den retningen. (Sørbel, Nystad og Granli 1999)

Istiden og forming av landet vi kjenner i dag For 3 millioner år siden ble temperaturen i Norge betraktelig kaldere. Snøen som la seg om vinteren rakk ikke å smelte om sommeren, og store isbreer ble til. Det har i nyere tid vært så mye som 40 istider på omtrent 100 000 år. Mellom hver istid har det gått 10-15 000 år, og alt 16

tyder på at vi er langt inne i en slik mellomistid akkurat nå. (Sørbel, Nystad og Granli 1999) Isbreer har formet landskapet enten ved plukking eller frostforvitring. Med plukking menes at stein fryser fast i bunnen av breen, og dras med når breen beveger seg. Dette resulterer i at steinen sliper bakken under og etterlater seg lange ”skuringsstriper”. Frostforvitring er når isen smelter og fryser om hverandre, slik at vann kommer til i fjellsprekker, og deretter ”sprenger løs” stein når det fryser og utvider seg. (Solerød, Karlsen og Johnsen 2015) Der landet var lavt, la isen seg tykkere enn der landet var høyt, og isen eroderte dermed mest der elver allerede hadde gravd ut V-daler – for der var isen tyngre. Dette resulterte i større forskjeller på lavt og høyt land, og mye av det som før hadde vært V-daler ble U-daler og fjorder. V-daler som fremdeles finnes i dag ble dannet utenom istidene, og har unngått å bli erodert av isen. (Solerød, Karlsen og Johnsen 2015) ”Hengende daler” oppsto som utløp midt i fjellsider der mindre sidedaler ikke hadde blitt erodert like dypt som hoveddalen. (Sørbel, Nystad og Granli 1999) Noen steder gravde isen seg ned i store groper eller ”botner”. Der det ble gravd ut mange botner på samme område ble fjellet i mellom disse etterlatt som spisse topper, et ”alpint landskap”. Denne typen landskap kan vi blant annet finne i Jotunheimen, Troms, Nordland, Rondane, Sunnmøre og Svalbard. (Solerød, Karlsen og Johnsen 2015) Der isen var tykkest kunne den være opp mot 3 kilometer tykk. Isens tyngde gjorde at store områder sank mange hundre kilometer nedover. Når isen senere smeltet, hevet områdene seg igjen, og landet er fremdeles ikke tilbake i samme nivå igjen den dag i dag. 17

LANDSSKAPSFORMER I NORGE

Alpine landskap Avrundede paleiske fjellpartier Vidde- og heilandskap Lavland

Kilde: Kosmos 2015, 18

Når isen smeltet steg også havnivåene og store deler av landet ble liggende under vann, spesielt ved Oslo og Trondheim. Etter hvert som landet hevet seg videre ble sand, stein og leire fra smeltingen av isbreene liggende igjen på det tørre landet. Disse avsetningene markerer en marin grense i dag – hvor høyt havet en gang gikk. Noen steder har V-daler blitt dannet av vann som har strømmet igjennom leireområder, dette kalles ”ravinelandskap”. (Solerød, Karlsen og Johnsen 2015) På Norges vestkyst kan man finne den uvanlige formen ”strandflate”, som er lange, lave områder med fjell som stikker ut i havet på den ene siden, med en høy, bratt og markert kant inn på land. Flater som dette har sannsynligvis blitt til ved en kombinasjon av erodering av is og bølger. (Sørbel, Nystad og Granli 1999). Det øverste laget av landskapet vi kjenner i dag består ofte av organisk materiale fra planter og dyr. Landet vårt stiger stadig oppover, og ytre faktorer som nedbør, vind og temperatur påvirker landskapet vårt fremdeles. (Sørbel, Nystad og Granli 1999) Vi mennesker har også begynt å røre tydeligere ved landskapet, mer enn vi noen gang har gjort før, og kanskje mer enn vi burde.

ISTIDENS PÅ

Delta

Hengende fjord

Strandflaten

Fjord

Kilde: (Sørbel, Nystad og Granli 1999).

ÅVIRKNING

V-formede sidedaler

Tinder, egger og botner

Hengende dal

Innsjø

Dalende

Ø KO

Økologi handler om hvordan organisme lever i. Et levemiljø vil alltid bestå av Levende faktorer (biotiske) kan vær planter eller dyr (også mennesker), m levende (abiotiske) faktorer kan væ (Semb-Joansson, Hjermann og Ratikaine aktivitet endret omgivelsene, både og indirekte i form av å bidra til ø

LO GI

er påvirkes av - og påvirker miljøet det både levende og ikke-levende faktorer. re konkurrerende eller destruerende men også døde trær eller dyr. Ikkeære klima, geologi eller værforhold. en 2021) I moderne tid har menneskelig direkte gjennom fysiske endringer økte temperaturer og klimaendringer.

Økosystem Økosystemet er det viktigste begrepet innenfor økologi. Økosystemet er satt sammen av alle levende organismer i et gitt miljø. Et økosystem kan bre seg over et helt kontinent, eller begrense seg til et tjern eller en stamme, og beskriver biologiske sammenhenger i over alt der det er liv. (Semb-Joansson og Ratikainen 2020) Som regel henger mange av de komponentene som er i et økosystem sammen og påvirker hverandre, for eksempel gjennom næringskjeden eller et næringsnett, selv om artene også vil påvirke hverandre på andre måter. Næringskjeden eller nettet viser hvordan energi overføres fra organisme til organisme, og kan være både innfløkt og uforutsigbart.

Naturmangfold Naturmangfold omfatter biologisk, landskaps- og geologisk mangfold - og er beskyttet ved vern og bærekraftig bruk gjennom Naturmangfoldloven. I Norge bruker vi systemet Natur i Norge (NiN) for å kategorisere ulike naturtyper. Ut fra dette systemet beskrives mangfoldet i et hierarkisk system; fra landskapet, til natursystemet og til slutt livsmediumet.

Natursystemer Landskapet vårt deles inn i tre kategorier: innlandslandskap, kystlandskap og marine landskap. Disse landskapene karakteriseres av variasjoner ut fra lokale grunnforhold, temperaturer og planteliv. Innenfor hver av disse kategoriene finner vi spesialiserte artssammensetninger og naturtyper - som sammen utgjør et gitt områdes natursystem. (Erikstad, Halvorsen og Simensen 2019). Natursystemet ser på de ulike bestanddelene som lever i et økosystem, og brukes til å se nærmere på hva det er som gjør et område stabilt og levedyktig. Denne typen inndeling gjør det mulig å forstå hvordan menneskelig aktivitet og ulike arter påvirker hverandre, og hvor det kan oppstå konflikt hvis man bryter et ledd i næringskjeden. Den minste inndelingen vi har; livsmediet, beskriver en arts livsbetingelser og mangfold. (Erikstad, Halvorsen og Simensen 2019). Her tar man utgangspunkt i den romlige skalaen en gitt organisme lever innenfor. For eksempel en rotkjuke på en gran. Til sammen gjør 25

denne kjeden det mulig å se på hvordan selv den minste bestanddelen i et økosystem kan påvirke et stort landskap. Menneskelig aktivitet har i dag endret over 75% av landskapet, berørt 50% av verdens elver og ført til tapet av omtrent 85% av naturlige våtmarker. (Almond, Grooten og Petersen 2020) 2020 markerer året der menneskeskapt materie overgår vekten av all biomasse på jordkloden. (Elhacham, BenUri, Grozovski et al. 2020) Dette betyr at menneskers bygninger, infrastruktur, fly, biler, kjøkkenmaskiner, kopper, kar og annen menneskeskapt materie veier til sammen rundt 1,1 trilliard tonn. Det samme veier tørrvekten av all naturlig biomasse – fra dyr, trær, planter, sopp og bakterier - som finnes på jorda.

Studien fra 2020 viser til at vi produserer nye ting tilsvarende kroppsvekten til alle mennesker på jorda ukentlig. (Elhacham, BenUri, Grozovski et al. 2020) En slik statistikk er kanskje ikke direkte anvendelig, men den gir et bilde på hvilke masser vi snakker om – og gir et tydelig bilde på at vi ikke lenger kan forholde oss til de naturlige omgivelsene som en uendelig ressurs, men som et landskap under sterk påvirkning og under endring. Med en forventet fordobling av menneskeskapt masse de neste 20 årene, kan vi kanskje erklære at vi allerede er godt inne i den Antropocene tidsalderen, der menneskets påvirkning på jordoverflaten ikke bare er betydelig – men rådende. 27

V EGETASJ O N

De klimatiske forholdene legger pr et gitt område. Det norske klimaet er kun spesialiserte arter som overlever. små endringer i klima få store konse For å motvirke at klimaendringene eskal natur og å holde grønne områder intak I dette kapittelet ser vi nærmere på sårbarheten vi finner i den norske natur

OG FRI N ATUR

remissene for vegetasjon og dyreliv i særegent og i mange områder er det r. I et svært finstemt system vil selv ekvenser for de artene som lever her. lerer er det viktig å ta vare på mest mulig kte uten for store forstyrrende inngrep. ulike vekstsoner, vegetasjonstyper og ren .

Vekstsoner Jordas viktigste vegetasjonssoner strekker seg fra øst til vest over hele kloden fordeler som mer eller mindre sammenhengende felter, og beskriver variasjonen i vegetasjonen i lavlandsområder på tvers av breddegradene. De globale sonene deles inn i ni hovedtyper, fra tropisk til arktisk sone. Vegetasjonssoner henger sammen med planters klimakrav, og varmemengden i vekstsesongen. I Norge har vi fem hovedsoner, fra den nemorale i sør, til den boreonemorale, boreale, alpine og arktiske sone i nord. (Moen 1998) Ekstreme temperaturer er som regel det som setter grensene for planters leveområder. Både svært høye temperaturer rundt ekvator og svært lave temperaturer langs polene eller i høytliggende fjellpartier gir vanskelige forhold for vegetasjon, og skaper soner der kun svært spesialiserte arter overlever. (Moen 1998) Et eksempel på denne typen vegetasjon i nordlige områder er mose, lav og alger på stein som er dekket snø og is store deler av sesongen. På grunn av de korte vekstsesongene vokser denne typen vegetasjon sakte, og ved ødeleggelser kan det ta årevis før vegetasjonen returnerer. Dette ser vi flere eksempler på i viddelandskap som på Hardangervidda og i Jotunheimen, for eksempel som spor etter tunge kjøretøy, forsvarsaktivitet eller etter hytte- og veibygging. Figuren på neste side viser antall vekstdøgn over hele landet. Vekstsesongen er lengre jo flere dager som holder temperaturer over fem grader Celsius. Som vi ser varierer vekstsesongene fra sør til nord, men også med antall høydemeter. 30

ANTALL VEKSTDØGN I NORGE

110-120 120-130 130-140 140-150 150-160 160-170 170-180 180-190 190-200 200-210 210-220

Kilde: Moen 1998, 21

Skogen Størsteparten av Norges lavland er dekket av skog. Skogen utgjør 37% av det totale arealet i Norge. (Statisk sentralbyrå 2020) I det sørliggende lavlandet finner vi arter som tåler mindre kulde, fra eikeskog i den nemorale sonen lengst sør, til edelløvskoger i de mest skjermete områdene og store bjørke- gråor og barskoger i resten av det boreonemorale skogslandskapet i kystnære områder. (Moen 1998) Mesteparten av den norske skogen inngår likevel i boreale områder. Fra den lavtliggende sørboreale barskogen til den nordboreale fjellskogen. Den mellomborale sonen er å finne i fallende høyde fra sør til nord og dukker opp i alle norske fylker. Den mellomboreal sonen er den vanligste barskogsonen i Norge. Den er kjennetegnet av barog gråorskog og store myrområder, og er dermed også lager for store mengder karbon.

Fjellet Norge er et fjell-land. 30 prosent av Norges areal regnes som fjell. (Miljøstatus 2020) Fjellet definerer vi som områder over skoggrensa – som vi finner fra havhøyde i Nord til omtrent 1200 meter over havet i Sør. (Moen 1998) Mesteparten av det vi forbinder med fjellandskap i Norge er vegetert landskap, og det bare fjellet, dekket av stein, grus eller blokker av stein er mest fremtredende på topper i Jotunheimen eller Sunnmørsalpene. 33

Tregrensen Før vi går inn på de ulike vegetasjonssonene i mer høytliggende terreng skal vi gjøre rede for noen av begrepene som knytter seg til overgangen fra skog til fjell. Når vi snakker om fjellet snakker vi altså ofte om områder som ligger over dagens skoggrense eller tregrense. Skoggrensa defineres av en gitt høyde og tetthet i trær i et område, og ligger som regel på mellom to til to og en halv meter i høyde og 15-30 meter i spredning. (Moen 1998) Tregrensen brukes ofte for å beskrive variasjoner av vekstforhold for enkeltstående trær, og vil vise hvordan skogen forflytter seg oppover. Ofte bruker man skog- eller tregrensen som et mål på hvor fjellnært et område ligger. Men det er store variasjoner i hvor høyt skoggrensa ligger over havet. I Jotunheimen ligger skoggrensa på 1250-1300 meters høyde, mens i nordligere og mer kystnære strøk er skoggrensa betydelig lavere. (Arnesen og Bryn 2020) Likevel er det den dynamiske tregrensa som viser klimatiske endringer tydeligst, og som gir oss en pekepinn på utviklingen de nærmeste årene. (Arnesen og Bryn 2020 Både tregrensen og skoggrensen kryper oppover. Dette betyr at vi får stadig mer skog, og at deler av den lavalpine sonen som vi finner rett over skoggrensen, med sin rike variasjon av lyng, kratt, myr og dyreliv, står i fare for å bli fullstendig endret.

TREGRENSA

Prosent av totalt areal over skoggrensen 0-50 meter 32% 50-100 meter 14% 100-350 meter 35%

Kilde: Asplan Viak AS

Mer enn 350 meter 19%

Dersom den klimatiske skoggrensa kryper 50 meter oppover, vil omtrent 32% av dette landskapet bli dekket av skog. (Grytnes et al. 2018) Forskere mener det er mulig at skoggrensa vil flytte seg opptil 350 meter høyere dersom vi ikke klarer å reversere klimaendringene, og når en to graders temperaturøkning globalt. (Arnesen og Bryn 2020) Dette kan skje allerede innen de neste 50 årene og vil føre til at 81% av områdene son i dag ligger under den klimatiske skoggrensen vil bli dekket av skog. Deriblant hele Hardangervidda, og mesteparten av Finnmarksvidda. (Grytnes et al. 2018)

Klimapåvirkning For de fleste naturtypene over den klimatiske skoggrensa har endringer i klima størst påvirkning på vegetasjonen, både i form av at de gir økt temperatur, men også i forhold til variasjoner i snødekke og hvordan naturtypene er fordelt. Det er komplekst å forstå hvilke ringvirkninger endringer i alpine soner kan få, særlig fordi det er hjem til mange hardføre plantearter, som ikke har særlig høyt veksttempo, og som vil bli utkonkurrert av arter tilpasset et mildere klima. (Moen 1998) Naturen lever uten tanke for vern, forvaltning og menneskelig påvirkning. Under de forutsetningene den blir gitt av klimaet og av artene som lever av og i naturen har den nok med å eksistere.

Den norske villmarka Et av de mest slående eksemplene på store og konkrete endringer i det norske landskapet er tapet av villmarkspregede områder. Villmarkspreget natur er definert som områder med minst 5 kilometers avstand til nærmeste tekniske inngrep. (Miljøstatus 2020) Dette kan være en vei, en dam, en høyspentledning eller et hyttefelt. I 1900 var cirka 40 prosent av landets areal definert som villmark. Over de siste hundre årene er store sammenhengende områder redusert til mindre felter der naturen er urørt. I dag fordeler 11,5 prosent gjenværende villmark i Norge seg over større fragmenterte områder. I Sør-Norge er det mindre enn 5% villmark igjen. (Miljøstatus 2020)

1900

2018

Illustrasjonen over viser villmarksområdene, fra 1900 til i dag.

Kilde: Miljødirektoratet 2020.

1900

2018

Illustrasjonen over viser de områdene som er blitt berørt av mennesker, fra 1900 til i dag,

Det er i det norske systemet tre definisjoner som knytter seg til gradinger av inngrepsfri natur. Inngrepsfri sone 2 som ligger en til tre kilometer fra tyngre tekniske inngrep, sone 1 mellom tre og fem kilometer og til sist det villmarkspregede området. Alle disse sonene er altså i tilbakegang. Store sammenhengende inngrepsfrie områder er viktig for naturmangfoldet, ivaretagelse av landskapstyper, klimatilpasning og naturopplevelser. (Miljøstatus 2020) 39

Mange arter som oppholder seg i den gjenværende eller oppstykkede norske villmarka er avhengig av å kunne bevege seg uforstyrret over store arealer. Stadig forstyrrelse kan bidra til bestandsnedgang, og skape ringvirkninger langt utover enkeltarter. (Miljøstatus 2020) Det er altså viktig å ta vare på uberørt natur, både som en del av en naturarven vår og av hensyn til de dyrene og plantene som lever i villmarkspreget natur.

Samtidig er det slik at vi i dag er nødt til å handle etter et forsiktighetsprinsipp, både for å motvirke klimaendringer og for å sørge for at naturen er intakt og robust nok til å møte et varmere og mer ekstremt klima i fremtiden. (Hessen 2020)

Naturvern Tanken om å frede eller verne om natur springer fra amerikansk fredningspraksis på slutten av 1800-tallet. Norges første naturvernslov ble vedtatt i 1910, og var utelukkende en fredningslov som gjorde det mulig å frede områder som ville være av historisk betydning eller ha vitenskapelig verdi. (Brænd 2021) I 1954 gjorde en utvidelse av loven det mulig å frede natur på bakgrunn av flere faktorer, som områdets egenart eller naturens biologiske og økologiske verdi. Den påfølgende naturvernloven ble iverksatt i 1970, med ideen om at «naturen er en nasjonalverdi som må vernes». I 2009 tok Naturmangfoldloven over for denne loven, og vern av natur i Norge reguleres i dag etter denne. (Brænd 2021) Prinsippene i loven fører til at dagens vernesoner representerer et mangfold av landskapsformer og naturtyper – med fokus på å ta vare på variasjonene i den norske naturen. I tillegg er soner vernet for å på best mulig måte ta vare på sårbar vegetasjon og beskytte dyrelivet. Norge har nå over 3000 vernesoner. (Miljødirektoratet 2019) Nasjonalparker Vi har 47 nasjonalparker i Norge, i varierende størrelse over hele landet. Nasjonalparkene består av større sammenhengende landområder og innebærer både vern av landskap, vegetasjon og dyreliv. Nasjonalparkene skal også kunne benyttes til friluftslivsformål, men er i stor grad beskyttet mot utbygging gjennom lovverket. (Miljødirektoratet 2019) 42

Naturreservater Naturreservater beskytter natur, naturtyper, grunn eller biologisk mangfold som er sjeldent, truet eller svært sårbart. Dette er den formen for vern som gir de strengeste restriksjonene i forhold til bruk og beskyttes av den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Naturreservater ivaretar elementer med høy naturvitenskapelig verdi i et globalt perspektiv. (Miljødirektoratet 2019)

Landskapsvernområder Landskapsvernområder omfatter vern av både natur- og kulturlandskap, med fokus på å ivareta helheten i landskapet. Det brukes derfor ofte i områder med levende kulturlandskap for å sikre at man ivaretar økologiske og opplevelsesverdier, så vel som kulturelle verdier. (Miljødirektoratet 2019)

Marine verneområder Marine verneområder beskytter marine områder og verdier som sørger for å holde økologiske faktorer intakt, også for arter som lever på land. Marine verneområder vernes på samme grunnlag som de for naturresservater. Verneområdene kan være begrenset til havet, men også beskytte omgivelsene rundt. (Miljødirektoratet 2019) 43

BIO D IV

Biodiversitet - eller biologisk mangfo organismer, som bakterier, alger, sopp, eller på verdensbasis. (Ratikainen 2019) B som knytter seg til et spesifikt områ ulike artene har utviklet seg gjennom overlevelse i ulike klimasoner, landskap disse artene viktige komponenter som økosystemet.

V ER SI TE T

old, er antall arter av ulike levende planter og dyr, innenfor et gitt område Biologisk mangfold kan også vise til arter åde eller til en genetisk variasjon. De milloner av år, og spesialisert seg på p og naturtyper. Til sammen utgjør alle m sørger for å opprettholde balansen i

Tap av biodiversitet Naturlige svingninger og variasjoner i både artsmangfold og bestandsstørrelser vil alltid forekomme, og er en naturlig del av opprettholdelsen av et økosystem. Likevel viser nyere forskning til at det de siste årene har skjedd dramatiske tap av biologisk mangfold verden over. Dette varierer fra stor nedgang i størrelsen på enkeltbestander til fullstendig utryddelse av arter. Begge tilfeller knyttes til menneskelig aktivitet, og vitner om at vi står i en situsjon der vi er på vei til, og i mange områder allerede har, tapt eller endret økosystemer for alltid. Bestandsnedgang ser ut til å gjelde for alt fra alle ville planter og insekter til fisk, fugl til rovdyr. Ifølge WWF er verdens ville dyrebestander gjennomsnittlig redusert med 68% de siste 50 årene. I Europa ligger tallet på 24%. Latin Amerika har tapt over 94% av dyrebestanden siden 1970. Ifølge The Living Planet Index (LPI), en mye brukt modell for å måle tilstanden på den globale biodiversiteten, står vi også i fare for å utrydde over 1 million arter. 500.000 dyr og planter, og 500.000 insekter. (Almond, Grooten og Petersen 2020) Det er med andre ord snakk om en masseutryddelse som kan skje innen vår levetid - med mindre vi tar drastiske grep for å konservere og restaurere naturen. Tap av habitat er imidlertid den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. I Europa står arealendring for 57,9% av tapt biologisk mangfold. Deretter er jakt og fiske, ulovlig kjøp og salg av dyr, klimaendringer, forurensing og innføring av fremmede arter medvirkende årsaker til at vi står i fare for å miste uerstattelige og biologisk mangfold på permanent basis. (Almond, Grooten og Petersen 2020) 46

2 (Living Planet Index)

- 68% 1970

2016 Kilde: WWF Living Planet Report 2020

Konsekvenser av tap Hva er så de store konsekvensene som kan følge, dersom det biologiske mangfoldet stadig forringes? For det første henger tap av biodiversitet og klimaendringer tett sammen, og forskere tror at klimaendringer kan føre til stadig akselererende bestandsnedgang i takt med temperaturøkning. (Hessen 2020) Samtidig ser vi at selv mindre endringer kan være kritiske for enkelte arter. (Almond, Grooten og Petersen 2020) Tap av enkeltarter kan føre til små endringer i næringskjeden – og konsekvensene kan bli dramatiske og selvforsterkende. Disse ringvirkningene kan være vanskelig å forutse, og vi bør derfor opptre etter føre var-prinsippet. (Hessen 2020) Tap av mangfoldig dyre- og planteliv vil også føre til at økosystemet blir mindre motstandsdyktig mot klimatiske påkjenninger, ekstremvær eller sykdommer. Dette har vist seg blant annet der hogstfelt eller asfaltert grunn fører til flom eller i sårbarhet for pester i jordbrukets_ monokultur. (Almond, Grooten og Petersen 2020) Det er altså ikke tvil om at tap av biodiversitet vil ha enorme konsekvenser, både økonomisk og biologisk. De fleste argumentene for å bevare naturen begrunnes med frykten for hva som skjer hvis vi ikke gjør det, men det knytter seg selvsagt etiske aspekter til utnyttelse og nedbygging av natur som går på bekostning av leveforholdene til andre arter, store som små. Hvordan man skal verdsette de ulike artene er omdiskutert, og ofte kilde til forvirring. Hva er viktigst - å bekjempe utrydning av sjeldne arter, eller er det viktigere å hindre bestandsnedgang av vanlige arter? 48

Som arkitekter er vi klare over at rødlistede arter kan stanse et helt prosjekt, mens mangtallige arter stadig mister sine habitater til prosjekter som nye stier, veier og bygninger. (Hessen 2020) Burde vi gjøre større grep når en helt vanlig art opplever bestandsnedgang, eller når en sjelden art er på vei mot utryddelse? Rødlista er en mye brukt indikator på tilstanden på det biologiske mangfoldet. I 2015 viste Rødlista til 2355 truede arter den norske naturen– rangert fra kritisk truet til sårbar. De største antallene finner vi hos insektene, soppen, karplanter og lav. Samtidig har pattedyrene med 23,3% og fuglene med 19,8%, den største andelen av truede arter relativt til det totale antallet. (Henriksen og Hilmo 2015)

23%

18%

16%

PATTEDYR

KARPLANTER

LAV

15%

13%

20%

VEPS

FUGLER

SOMMERFUGLER

49 Fotografi av veps: Hieu Hoàng, hentet fra Pexels Fotografi av sommerfugl: Cindy Gustafson, hentet fra Pexels

Likevel er det ikke alle verdier som kan måles utfra et sjeldenhets-perspektiv. Vi trenger ingen lister for å finne frem til den kanskje viktigste grunnen til å beskytte og legge til rette for at alle arter fortsatt skal kunne dele kloden med oss: nemlig den enkle lysten - og plikten - til å bevare alt det fantastiske, mystiske og uerstattelige som finnes der ute.

Tap av leveområder Den største trusselen mot biologisk mangfold er tap av leveområder. (Hessen 2020) Dette skjer i hovedsak ved nedbygging av natur. Nedbygging skjer for eksempel ved bygging av nye veier, hyttefelt og vindmølleparker. Tunge inngrep som dette har store konsekvenser for naturen og artsmangfoldet, samtidig som de kan være attraktive investeringer for kommuner og bedrifter.

Innføring av fremmede arter Innføring av fremmede arter regnes i dag som den nest viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold. (WWF 2020) Særlig påvirker det plantelivet, men vil også kunne påvirke dyrelivet indirekte gjennom tilgang på mat. Dette kan for eksempel utløses av dumping av hageavfall, planting i veikanten eller planting i private eller offentlige hager eller parker og flytting av jord. Denne typen aktivitet er tett knyttet opp til arealendring, men regnes som en særlig utfordring fordi flere innførte arter sprer frøene sine hyppig og over store områder, og det er vanskelig å få bukt med slik spredning før det utkonkurrerer etablerte og stedsspesifikke arter. (Pedersen et al. 2003) Det er viktig å være oppmerksom, særlig i forhold til planter med høy frøproduksjon, større arter som trær og busker eller mindre arter som dekker jorden for lys, og svært hardføre og fleksible plantetyper. (Pedersen et al. 2003) 53

Drenering Vi ser også at faktorer som drenering av myrområder kan føre til uttørking og gjengroing. Dette er en særlig bekymring i våtmarksområder og kulturlandskap, som også naturtyper med rikt biologisk mangfold. Det er derfor ikke bare selve massene som må ivaretas i et natursystem for å holde det stabilt, men også gradienter av lys, temperatur og vanntetthet. (Pedersen et al. 2003)

Fragmentering Fragmentering betyr å dele opp store grønne områder til mange isolerte øyer. Denne oppsplittingen kan føre til at et område ikke lenger er tilfredsstillende for en eller flere arter, og selv små endringer som virker til å ha liten påvirkning kan være forstyrrende i en enkeltarts livsmedium. (Pedersen et al. 2003) Det er derfor viktig å betrakte skala utfra den enkelte artens betingelser. Noen eksempler på fragmentering kan være turveier, lukking av bekker og terskler i vassdrag som begrenser fiskens gyting. 55

Forurensing Forurensing er utslipp av stoffer som er skadelige for det naturlige miljøet som spres gjennom luft, jord og vann. Eksempler kan være industriavfall, vedfyring, veitrafikk og regulert utslipp av kjemikalier i naturlige miljøer. (Pedersen et al. 2003) Det er miljødirektoratet som forvalter forurensingsloven og følger opp forskrifter om forurensing og avfall i Norge. Utslipp av miljøgifter kan ha direkte skadevirkning på et økosystem, eller indirekte effekt gjennom at giftene tas opp gjennom maten og bringes videre i næringskjeden. Særlig er vannforurensing et stort problem, siden stoffet spres i vannet og de fleste vannlevende dyr og planter tar opp stoffer gjennom huden eller plantekroppen. (Pedersen et al. 2003)

Forstyrrelser Ferdsel med bil, snøskutere eller til fots, aktivitet knyttet til sport som sykling, ski og vannsport eller annen slitasje kan føre til at kvalitetsreduksjon i naturlige miljøer. (Pedersen et al. 2003) Særlig er dyre- og fuglelivet sårbart i hekke- og yngletiden, og ofte retter vern seg inn mot spesifikke perioder eller årstider for å beskytte dyrelivet mest mulig effektivt. (Pedersen et al. 2003) Vegetasjon preges av tråkk og slitasje i form av at jord eroderer. Eksponert jord kan tørke ut eller vegeteres med ugress som har lavere krav til jordkvaliteten. Dermed kan stedsspesifikke arter og artsmangfold reduseres. Forstyrrelser går altså både på aktivitet og lyd, men også lys viser seg påvirke alle typer levende organismer. (Follestad 2014) 57

En NINA-rapport (2014) viser til hvilke konsekvenser kunstig lys på nattestid kan ha både for dyr og mennesker. Lysforurensing i forbindelse med veier eller opplyste hyttefelter tiltrekker insekter og skaper forvirring. Rapporten viser at det kan påvirke alt fra fugler som navigerer etter stjernehimmelen, fisk kan stoppe opp i vandringen sin oppover elveløp, der opplyste broer spenner over, eller veier eller opplyste hyttefelter kan tiltrekke insekter som blir forvirret og dør. Rapporten viste også at enkelte froskearter kan bli fullstendig blendet av lys, og at lys fra en frontlykt kan føre til at frosken forblir blind i flere timer. (Follestad 2014)

AR KIT

Arkitektur kan oppstå i uendelige arkitektur folk har bygget og brukt gj som økonomi, preferanse, plassering, arkitekturens utvikling fra 1800-tallet store funkishytter med innlagt strøm hytter etter mer primitive eller trad hytte med torvtak, men da gjerne av m

TEKTU R

former og varianter. Hvilken type jennom historien avhenger av faktorer tilgjengelighet, bruk og behov. Hyttetil i dag går fra små laftede koier til og vann. I dag bygges det fremdeles disjonelle byggemåter, som en laftet mer estetiske eller prinsipielle grunner.

Arkitekturprosessen Hvordan foregår egentlig prosessen fra en tom tomt til et ferdig bygg? Hvilke hensyn må tas på veien, og hvilke aspekter er man som arkitekt innom på veien fra den første streken til et ferdig bygg? Det første man er innom er tomt og plassering. Hvor og hvordan er tomten? Ligger den i en skog vil blant annet trær og planter, dyreliv og grunnen være faktorer som kan påvirke hvordan designprosessen blir. Ligger tomten i et tett nabolag kan ting som adkomst og innsyn spille mest inn, mens ligger tomten på en flat, åpen slette vil kanskje lys- og værforhold være noe av det viktigste. Ofte er det svært mange faktorer man bør ta hensyn til i samme prosjekt, og disse finner man ved å besøke og analysere tomten. Når man har gjort en analyse som kan inkludere tomtens terreng, sol- og værforhold, støy, veinett, adkomster, nærliggende bygg, dyr- og planteliv, plassering av større trær etc. Kan man begynne en designprosess. Det kan i mange tilfeller også være gunstig å undersøke hvilke materialer og byggemåter som finnes på denne plassen, og om det finnes lokal historie som kan påvirke eller inspirere. Man vil alltid ha et program å forholde seg til, altså byggets tenkte funksjon og hva som trengs for å tilfredsstille denne funksjonen. 62

Hvis programmet er en hytte vil det antakeligvis inkudere rom som gang, soverom, stue, bad, kjøkken og bod. Disse rommene må nå plasseres på en logisk måte i forhold til hverandre, og kanskje viktigst av alt - i forhold til funnene man gjorde i analysen. Et soverom, for eksempel, bør kanskje plasseres i nærhet til baderom, og slik at man får skygge på kvelden, minimalt med innsyn, og minimalt med støy. Når alle rommene er grovplassert der man mener at hvert roms funksjon blir ivaretatt best mulig har man et utgangspunkt for bygningskroppen. Nå må man begynne å tenke på hvordan man skal konstruere bygningen, og hvilket materiale som vil være mest gunstig. De mest vanlige bygningsmaterialene er tre, stål, glass, tegl og betong. Hvilket materiale du velger vil også påvirke type konstruksjon, etter hva som er hensiktsmessig. Også i denne beslutningen vil den første analysen spille en viktig rolle, for materialet og konstruksjonsmetoden du velger blir gjerne påvirket av faktorer som vær, lokale materialer og byggemåter, terreng og støy. Estetikk er selvfølgelig også ofte en viktig faktor. Når du har bestemt deg for materiale og et konstruksjonsprinsipp er det bare kreativiteten (og lovverk, og økonomi) som kan sette grenser. Hvilken form får bygningen? Hvordan skal bygget møte bakken? Hvilke deler av naturen rundt vil du ramme inn med et vindu? Hvilke behov kan du dekke med et smart design?

I denne delen av prosessen kan det være et poeng å hele tiden forsøke å ivareta programmet og omgivelsene på best mulig måte. Arkitektur kan oppstå og utføres i utallige former og fasonger. Det er omtrent ingen grenser for hva arkitektur kan være i dag, og i en jungel av muligheter kan man fort gå seg bort og glemme hvem man egentlig bygger for, og hvilke omgivelser man har fått mulighet til å berøre. Det kan være fint å huske på at det for flere oppleves svært positivt når arkitektur er hensynsfullt designet mot alt som finnes rundt. Det oppstår mange vakre detaljer og kvaliteter når man klarer å tilpasse en bygning til omgivelsene, fremfor at omgivelsene må tilpasses arkitekturen.

NÅR OPPSTÅR

ARKITEKTUR?

N O R GES

Det finnes i hovedsak 6 lover som tilrettelegging for friluftsliv, vern av na byggverk i naturområder. Disse lovene miljøinformasjonsloven, plan og byg markaloven.

Dette sammendraget er skrevet uten juridisk bakgrunn. Utvalget av lover er basert på om lovens formål virker relevant for vårt tema, og sammendraget er

LOV VE RK

m tar for seg retningslinjer innenfor atur og miljø og regler for oppføring av er: friluftsloven, naturmangfoldsloven, gningsloven, naturoppsynsloven og

skrevet etter egen tolkning. Det kan derfor finnes viktige lover som ikke er innlemmet i sammendraget, og det tas høyde for at lover kan ha blitt tolket feil.

Friluftsloven Formålet med denne loven er ”å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet fremmes.” (Friluftsloven, §1, 1957) Det gjøres rede for hvilke organer som har dette ansvaret: kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen. Departementet kan tillegge fylkeskommunen ansvarsoppgaver. (Friluftsloven, §22, 1957) Denne loven sikrer dermed at naturen blir bevart for at samfunnets borgere skal kunne ferdes og oppholde seg i den som et helsefremmende og miljøvennlig tilbud, gjerne kalt ”allemannsretten”.

Naturmangfoldsloven Formålet med denne loven er å ta vare på naturens mangfold innenfor landskap, biologi, økologi og geologi gjennom vern eller på en bærekraftig måte. Dette skal gjøres for å nå og i fremtiden ”gi grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel”. (Naturmangfoldloven, §1, 2009) Det fremgår at mangfoldet av naturtyper og arter helst skal ivaretas der de allerede er utbredt, der de allerede er levedyktige. Der det behøves skal nødvendige økologiske prosesser eller funksjonsområder også ivaretas. Økosystemene generelt skal tas vare på innenfor rimelighetens grenser. (Naturmangfoldloven, §4 og §5, 2009) Der dyr eller planter er kontrollert av mennesker, i form 70

av dyrkning eller husdyr, skal disse artene tas vare på for å sikre et ressursgrunnlag for fremtiden. (Naturmangfoldloven, §5, 2009) Hvis en offentlig avgjørelse vil berøre naturmangfoldet beskrevet i loven, skal avgjørelsen forsvares og vise til informasjon fra et vitenskapelig ståsted. (Naturmangfoldloven, §8, 2009) Dersom det ikke finnes nok kunnskap om det aktuelle naturområdet, og potensielle virkninger en endring i området vil få, skal en avgjørelse strebe etter minst mulig betydelig skade. Dersom det finnes risiko for betydelig skade på et naturområde er ikke mangel på kunnskap et tilstrekkelig argument for godkjennelse av et tiltak. (Naturmangfoldloven, §9, 2009) I saker der både bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold blir vurdert skal driftsmåte, teknikk og lokalisering som blir benyttet ”gi de beste samfunnsmessige resultater”. (Naturmangfoldloven, §12, 2009) Loven tar også for seg vern av bestemte områder og naturreservater i §§ 35-51.

Markaloven Markaloven gjelder i og rundt Oslomarka. Loven er særlig interessant fordi den er den strengeste loven vi har i Norge når det kommer til forvaltning av naturen. Formålet med loven er å ”fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. 71

Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål”. (Markaloven, §1, 2009) Markaloven er strengt regulert innenfor et tydelig geografisk område. Det kan gjøres mindre endringer langs grensen hvis disse endringene er av betydelig interesse for samfunnet. ”Arealmangel som følge av utbyggingsprosess i regionen, utgjør ikke en vesentlig samfunnsinteresse”. (Markaloven, §2, 2009) Dersom det er snakk om svært små justeringer som skaper store problemer for arbeid på en eiendom kan dette godkjennes såfremt det ikke utgjør betydelig skader på friluftsliv, idrett eller naturopplevelser. Dette er også mer aktuelt dersom det legges til et tilsvarende område som erstatning for det tapte. Med unntak er det ikke tillatt med motorferdsel i Markas utmark. Det skal i så fall foregå varsomt og på hensynsfulle tidspunkter. Heller ikke tiltak som riving, bygging eller endringer av bygninger, konstruksjoner eller terreng er tillatt. Her finnes det også unntak. Det er ikke tillatt med endringer i et område dersom dette tiltaket betydelig kan svekke naturopplevelser, friluftsliv eller på andre måter kan endre et områdes verdi. (Markaloven, §11, 2009) Markaloven oppfordrer også til å opprette et eget råd som kan uttale seg om Markasaker som dispansasjoner, planer og vern av friluftsområder.

Miljøinformasjonsloven Formålet med denne loven er ”å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.” (Miljøinformasjonsloven, §1, 2003) Miljøinformasjon omhandler etter §2 blant annet opplysninger og vurderinger om miljø, planlagte tiltak eller aktiviteter i miljøet, samt administrative avgjørelser og tiltak som avtaler, regelverk, planer, strategier, analyser, beregninger og forutsetninger. (Miljøinformasjonsloven, §2, 2003) Det er i utgangspunktet ikke lov til å ta betalt for informasjon om miljøet som skal være allmenn tilgjengelig jamfør denne loven. (Miljøinformasjonsloven, §6, 2003) Det gjøres videre rede for hva slags miljøinformasjon virksomheter og offentlige organer plikter å kjenne til og tilgjengeliggjøre, samt hvordan dette skal foregå. Generelt sett skal de inneha all miljøinformasjon som er relevant for virksomheten eller organet. Det finnes unntak for tilgjengeliggjøring av informasjon i §11 og §17. Informasjon som innhentes fra et offentlig organ skal alltid utleveres dersom ”de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst”, (Miljøinformasjonsloven, §11, 2003) og all informasjon om uloveligheter eller inngrep som kan være 73

skadelig for helse eller miljø skal uten unntak være mulig å hente ut. (Miljøinformasjonsloven, §§8, 9, 10, 11, 12, 13, 16, 17 og 18, 2003) Denne loven gir rett til, og tilrettelegger for, deltakelse og mulighet for innspill når det kommer til å utforme regler og planer som kan ha konsekvenser for miljøet. Dersom et tiltak vil ha særlig store konsekvenser for miljø skal det, med unntak, utføres en offentlig høring. Når en sak er avsluttet skal det vises til hvordan utfall av en eventuell høring og innspill fra allmennheten ble evaluert. (Miljøinformasjonsloven, §20, 2003)

Naturoppsynsloven Denne loven sikrer at nasjonale miljøverdier blir tatt vare på, og skal forsøke å hindre miljøkriminalitet. Oppsynet skal blant annet kontrollere at bestemmelser overholdes i friluftsliv, forvaltning av naturmangfold, motorferdsel i utmark og i naturområder i Oslo. (Naturoppsynsloven, §§1 og 2, 1996)

Plan og bygningsloven Formål som er relevant for vår oppgave i denne loven er blant annet å ”fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner” (Plan- og bygningsloven, §1-1, 2008) og ”gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser”. (Plan- og bygningsloven, §1-1, 2008) 74

Et annet formål i loven er at ”Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives”. (Plan- og bygningsloven, §1-1, 2008) Loven omhandler, som overskriften tilsier, regelverk knyttet til byggeprosjekter, samt tiltak og endringer knyttet til dette. Loven er lang og omfattende, og i dette sammendraget vil interessante og viktige opplysninger for vår oppgave ramses opp punktvis. Informasjon som ikke anses relevant vil utelates. - Det skal tas spesielt hensyn til natur og landskap 100 meter fra vannkanten i sjø eller vassdrag, kun fasadeendringer kan foretas uten ytterligere søknad eller bestemte reguleringer. (Plan- og bygningsloven, §1-8, 2008) - Innad i kommuner og regioner skal det settes mål for miljømessig utvikling. Loven skal sikre jordsressurser, verne verdifullt landskap, sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, fremme befolkningens helse og ta klimahensyn ”gjennom reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer, herunder gjennom løsninger for energiforsyning, areal og transport” (Plan- og bygningsloven, §3-1, 2008) - Det skal utvikles planprogram med formål, prosess og tiltak for medvirkning ved reguleringspaner som kan få betydelig konsekvenser for miljø og samfunn. (Plan- og bygningsloven, §4-1, 2008)

- Ved planer for utbygging skal det utføres en risiko- og 75

sårbarhetsanalyse for å avgjøre om arealet er egnet til utbyggingen. (Plan- og bygningsloven, §4-3, 2008) - Det finnes mulighet for å forby spesielle bygge- og anleggstiltak i et bestemt geografisk område i en tidsperiode opp mot 10år. (Plan- og bygningsloven, §6-3, 2008) - Oppføring, tilbygging, vesentlig ending eller reparasjon, fasadeendring, bruksendring, riving, vesentlige terrenginngrep, plassering av skilt og/eller anleggelse av vei eller parkeringsplass er man pliktig til å søke om, med unntak som ofte gjelder små fasadeendringer eller mindre bygg som allerede ligger i tilknytning til et anlegg, og som ikke skal brukes til å bo i. (Plan- og bygningsloven, §20-1 og §20-5, 2008) - ”Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.” (Plan- og bygningsloven, §281, 2008) - Alle tiltak skal ”utføres slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin funksjon” (Plan- og bygningsloven, §29-1, 2008) og ”skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering” (Plan- og bygningsloven, §29-2, 2008). Tekniske krav skal i tillegg løses på en god måte med tanke på miljø og bærekraft, og tiltaket skal prosjekteres med en forsvarlig levetid. (Plan- og bygningsloven, §29-5, 2008) Naturmangfoldet skal tas hensyn til ved både plassering og utforming. (Plan- og bygningsloven, §29-10, 2008) 76

- Plassering av skilt skal gjøres med hensyn til omgivelser. (Plan- og bygningsloven, §30-3, 2008) - Selv om et bygg er plassert midlertidig skal det ikke hindre ”allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene.” (Plan- og bygningsloven, §30-5, 2008) - Dersom det skal gjøres ytre endringer på et bygg som allerede er oppført skal eventuelle arkitektoniske eller kulturelle verdier ivaretas. (Plan- og bygningsloven, §31-1, 2008) - Hvis et eksisterende bygg krever en større endring, men ikke kan tilpasse seg tekniske krav uten en betraktelig høy kostnad, kan kommunen likevel godkjenne endingen hvis den er uunngåelig og forvarlig for å at bygningen skal kunne brukes på en hensiktsmessig måte. (Plan- og bygningsloven, §31-2, 2008)

3 FRILUFTSLIVETS HISTO RIE

Nordmenn har unektelig et tett forhold til naturen, men måten vi ser på, bruker og forvalter naturen har endret seg gjennom historien. Hvordan har friluftslivet endret seg fra begynnelsen av 1800-tallet til i dag, og hvordan påvirker tanker og ideologier måten vi bedriver friluftsliv på? I dette kapittelet ser vi nærmere på friluftslivets og naturens rolle i Norge.

Jotunheimen ”oppdages” To geologistudenter fra Bergen reiser til Jotunheimen og oppdager at Norge består av mye mer stein enn først antatt. I møtet med den ville, øde natur og de bratte fjell snur de på helen: ”Dette de

landskapet

samle det

Norge får egen grunnlov

på!” store

ubebod-

ikke

noe

England

står

naturidealet

som samti-

den, med sine vakre enger og åkre, og med dette forbildet er resten

Den nyfødte nasjonen får mulighet til

å skape en slagkraftig kulturell iden-

Norge

for

øyeblikket

enige

med gutta, og stein står lavt i

titet, og tilfeldigvis finnes det noen

kurs. (Bing mfl. 1993, 4) Heldigvis

fjorder og daler i Norge som er bruk-

reddes det norske fjellandskapets an-

bare til slikt. Enda mer heldig er det at

seelse ved at noen franske og roman-

både Danmark og Sverige er noe min-

tiske holdninger sniker

dre postkortvennlige land, og lillebror

seg over grensene, og

Norge har funnet sin fordel. Norsk

plutselig er man like-

natur skal bli gjenstand for skryt og

vel enige om at stein

viktig for nordmenns nasjonalfølelse i

funker fint å rusle

hundrevis av år fremover.

1814

ubehagelige

på likevel.

1820

Ordet friluftsliv brukes for første gang i tekst

Norges første idrettsorganisasjon!

”På vidderne” av Henrik Ibsen

Navnet blir ”Centralforeningen” og de to viktigste utøvende aktivitetene er

I den øde sæterstue

”våpenbruk” og ”øvelser for legemet”.

al min rige fangst jeg sanker:

Dette inspirerer til at man starter med

der er krak og der er grue,

gymtimer i skolen og ble utgangs-

friluftsliv for mine tanker.

punktet for Norges Idrettsforbund.

(Universitetet i Oslo, 2009)

(Store

leksikon,

s.v.

”Centralforeningen,” lest 19. februar,

Han får

2021.)

sagt det, han der

Våpenbruken var mindre representert i

Ibsen.

1859

norske

gymtimene.

1861

Thomas Heftye stifter DNT Den Norske Turistforeningen blir laget som en turgruppe for de velstående i samfunnet, inspirert av andre lands alpeforeninger. Det er altså ikke alle som får dra på tur med det første. Landets natur er for øyeblikket ikke direkte tilrettelagt for rikmannsrekreasjon og annen bruk uten nytteverdi. DNT tar saken i egne hender, og starter opp med hyttebygging, stimerking, kartproduksjon og innkjøp av damesaler. (Bing et al. 1993, 7-8) Det startes så smått med stimerking i nærområdet, som Nordmarka i Oslo. Akkurat dette blir samfunnets mindre velstående borgere også glade for. Rjukan blir den heldige vinneren av den første DNT-hytta. Jotunheimen og Hardangervidda blir de neste på listen, og det bygges så mye som 16 hytter her i løpet av 50 år. DNT sørger for å ansette folk til å lede turgåere gjennom de mer kronglete delene av fjellheimen. Der fjellkjennere ikke er å oppdrive, kan man i det minste betale litt for at noen andre bærer sekken. Der heller ikke dette tilbys, eller antallet sekker blir for voldsomt, kan en hest utdeles jobben som ”bærer”. ”Føring” og ”bæring” forsvinner synkront med at det blir flere hytter og kortere avstander. (Den norske turistforening 2018)

1868

Rikmannsferie

Siste skrik til fjells

Friluftsliv er fortsatt på ingen måte

Midt oppi en nasjonal oppdagelse og

for alle, men en ”dannelsesreise” for

begeistring for fjell og friluftsliv støter

de med nok tid og nok penger. Turen

landets borgere på et uventet hinder:

ble en personlig reise for å finne sin

Kvinnelig turbekledning. Dagens mo-

ekte

teriktige kvinner går gjerne i stramt,

identitet

karakter. En

slags ”lær å gå på tur” med folk som

bevegelseshemmede korsett og skjørt

er for rike til å bo der turen skal

av typen som både er for varmt og

gås. Byfolket flykter fra byens trengsel,

kaldt, for ikke å snakke om at hele

noe som resulterer i trengsel i fjell-

stasen veier like mye som damen selv.

heimen også. Hyttene må som resultat

Ingen kvinne skal være først ute til å

utvides og forbedres til de ikke lenger

ikke ta seg godt ut i fjellheimen må du

er hytter, men fullt betjente hus. Det

skjønne! Etter en heftig foredragsrekke

oppstår to typer turgåer i denne perioden:

av menn rundt om i Europa med un-

han som skal opp på toppen av alt som

derteksten ”mer opptatt av mote enn

bestiges kan, og ei følge en eneste sti, og de

av helsa” kaster kvinnene inn håndkle-

såkalt ”siviliserte” som foretrekker en rus-

et, og korsettet forsvinner - i alle fall på

letur etterfulgt av tre retters

fottur. (Bing et al.

middag. (Bing et al.

1993, 15)

1993, 14)

Begge disse typene må ha fått svært mange etterkommere.

Rundt 1880

1880-1890

Vinterfjellet åpner! Med store forbilder i polhelter som Fritjof Nansen er det blitt attraktivt å være vinterhardhaus og det utbedredede

jernbanenettet

legger

til rette for at man enkelt kan komme seg langt ut på vidda. Nå kan ingenting stoppe DNT-hytta Glitterheim fra å holde vinteråpent - som den

første

DNT-hytta

noensinne.

Bergensbanen åpnes...

(Den norske turistforening 2018)

...og

gjør

Jotunheimen

Man har endelig forstått at det går an å

dangervidda

være ute om vinteren

ekspedisjoner.

også.

1907

til

mindre

(Den

1909

Har-

krevende

norske

turistforening 2018)

Opplæring i naturen Der

man

resten

vektlegger

lære

Europa

korrekt

bruk

av te-servise og kokett bekledning er man i Norge mer opptatt av å gå

Speideren kommer til Norge

på sti og se forskjellen på furu og gran. Det dannes diverse foreninger

Om enda ikke alle hadde lært seg

og kubber for natur og friluftsliv.

å gå på tur, ble det nå enda større

”Foreningen til fremme av friluftsliv

muligheter for å lære seg skog og mark

kledd

hakkespetthatt.

halstørkle

og kropskultur” har formål om et

sunnere folk, som kjenner til historie,

Speiderbevegelsen

natur og kultur i landet Norge.

samler ungdom på tvers av klasser for å oppdras til å alltid være beredt.

”Norges

(Tordsson 2014, 5)

idrett”

blir

også

dannet

for i

år.

(Bing et al. 1993, 23-24)

Jentene får selvfølgelig også lov å være med - men ikke før i 1921. (Lybekk 2020)

1911

landsforbund

1920

Flere naturklubber DNT mister en foss Idet

pengekassa

ske

Turistforening”

bli

til

”Den

En ny klubb dannes: ”Frilufts klub-

Nor-

begynner

ben”. Klubben foretar en grundig

sti-oppmerking i Oslomarka. De blir i

glissen slumper organisasjonen

1937 spleiset med DNT da det ble sett

til å selge fallrettighetene til Skjeggedalsfossen. ren blir

Den

heldige

kraftselskapet ”A/S sefaldene”.

norske

turistforening

2018)

som kriget om løypemerking i samme

Tys-

(Den

Det

på som overflødig å ha to foreninger

vinne-

tross

skog. (Bing et al. 1993, 24) Fordelaktig med tanke på å forhindre overmerking av sti og forvir-

alt

ring blant turinteres-

noe som kan skje selv

den

serte.

beste

naturinteresserte organisasjon.

1920

1923

Lovbestemt ferie Endelig kommer året alle har ventet på! Landets borgere får nå åtte timers arbeidsdager, ferie og helg. Det blir med andre ord etablert fritid, og dette betyr at lekfolk også får mulighet til å prøve seg på denne ”naturen” man har hørt rike folk legge ut om

Trivsel i lavereliggende strøk Nordmenn

ses

Nå skal også arbeiderne få ”rike

på som barskinger i det store utland,

opplevelser og utvikle seg åndelig og

men syntes selv det er mer enn bra

kulturelt.” Som Martin Trand-mæl

nok å rusle rundt i fjellheimens daler.

så fint skildrer: ”I skogen er det høit

Toppene er sikkert finest fra bunnen

under taket. Rislende bekker, fugle-

av uansett! Hyttene på denne tiden

sang, vekslende flora og frisk luft.

blir

spennende

Det er krefter som kan vekke de

destinasjoner langt oppe i høyfjellet,

slumr-ende ånder i vårt sinn, og få

men som plasser der reisende kunne

oss til å føle vårt menneskeverd.”

”finde ly paa de større fjeldovergange”.

(Tordsson 2014, 4)

ikke

på

denne

bygd

som

tiden

siden 1850-tallet. (Bing et al. 1993, 23)

(Bing et al. 1993, 7)

1937

Krig, forbilder og felleskap ”Gutta

på

skauen”,

motstanderne

under

norske

krigen,

blir

landets helter. Norske beund-rere vil følge forbildenes fotspor, og mange

Natur for alle

nordmenn havner derfor også på

Friluftslivet blir sakte men sikkert

skauen. (Tordsson

en aktivitet for alle, ikke bare de øvre

medfører blant annet en drastisk

klasser. Dette fører riktignok med

økning i medlemstall for DNT, tross

seg en noe amputert tolkning av hva

stengte hytter. (Bing et al. 1993, 25)

friluftslivet til nå har innebåret. Nå

Bygdefolket imponerer med både

regnes små helgeturer med niste og

innsats og evner, og et nytt felleskap

pinnebrød i nærmeste skog eller langs

mellom bygd og by dannes. Forskjel-

den lokale kystlinjen for å være fullgod

lene nordmenn imellom er ikke lenger

utfoldelse i den frie natur - det skal

av større betydning. (Tordsson 2014,

jo ikke være slik at den unike, norske

fjellheim skal regnes for å være av høy-

symbol på frihet og fred, men også

ere klasse enn andre typer land-

et nasjonalt symbol på det

1918-1939

2014,

Dette

Natur og turgåing blir folkets

skap. (Tordsson

ekte norske. (Bing et al.

2014, 5)

1993, 25)

1939-1945, andre verdenskrig

Den moderne friluftskulturen Et nytt samfunn er i anmarsj. Urbanisering og industrialisering preger

” Vekk med alt tomt prat om roen og

Norge. Friluftsliv, rekreasjon og fu-

freden på fjellet. /.../ Fjellet skulle

glekvitter passer dårlig inn i det nye

spennes i tvangstrøyen, det skulle

samfunnets idealer. Idrett derimot,

gjøre nytte for seg! Sjøene skulle

”prestasjonsorientering,

demmes opp, fossene skulle forsvinne,

systematisk

trening, viljens makt over kroppen og

bilveier skulle føres gjennom alle

konkurranse”, (Tordsson 2014, 6) det

daler, over alle vidder, opp til de

sklir rett inn. Nå kommer idrettsarena-

vakreste utsynspunktene. Og vi fjellromantikere /.../ skulle lære oss

er for alvor på banen.

å se skjønnheten i golde strender Kirkens popularitet daler, og folks in-

rundt nedtappede sjøer, glede oss over

teresse for Guds natur øker når søn-

mektige dammer, over rørgater og

dagsturen krasjer med søndagsguds-

ledningsmaster. /.../ Den nye

tjenesten. Resultatet blir luftigere

tiden var kommet!” - Gunnar Raabe

kirker og fyldigere turstier. (Bing et al. 1993, 25)

(Tordsson 2014, 6)

1937 etterkrigstiden

Fri ferdsel og et likere samfunn. Martin Trandmæl mener at retten til fri ferdsel er enda et stort steg

Kraftutbygging

mot et mindre klassedelt samfunn. Friluftsloven

Kraftutbyggingen er viktig for landet,

gir

oss

allemanns-

retten, og hvem som helst kan

og holdes derfor bevisst utenfor

nå i utgangspunktet gå hvor en

diskusjonen om vern av naturen blant

vil i naturens utmark. (Tordsson

enkelte. (Jørgensen 2011, 39)

2014, 5) DNT, som til nå har foretrukket medlemmer fra eliten, får nå en ny visjon: organisasjonen vil nå fokusere på et ”sosialt samlende program for friluftslivet” (Jørgensen 2011, 40) med ønske om å ”sveise vårt vidstrakte land og vårt splittede folk” (Jørgensen 2011, 40).

1950-tallet

1957

Leirskolen og naturkunnskap for alle Norges aller første leirskole i Rondane startes opp, og gjør det vanskeligere

Allemannsretten

for unnasluntrere å snike seg unna

Et problem med det nye frilufts-

naturopplevelser. Speideren begynner

lovverket er at ”Hytteutbygging er

nå for alvor å slå an.

ikke forenelig med allemannsretten”. (Jørgensen 2011, 40 og 42) Hytte-

(Tordsson 2014, 5) (Vogt og Lusæter

utbygging spiser opp den frie naturen,

2017)

og kan i verste fall hemme eller svekke den retten til fri ferdsel man nettopp har vedtatt.

1957

Axel Sømme og fjellplankomiteen Geograf og professor Axel sømme begynner i 1962 å utvikle en detaljplan over fremtidens turisme og friluftsliv i fjellet. (Store norske leksikon, s.v. ”Axel Sømme.” Lest 20. februar 2021) Gruppen som arbeider frem forslaget er forløperen til dagens ”fjellplankomite”. (Store norske leksikon, s.v. ”Fjellplan.” Lest 20. februar 2021) Sømme mener at naturen skal være tilgjengelig for ro, glede og fornøyelse. Den er viktig for landet i en internasjonal sammenheng, og skal ikke ruineres. Likevel må landet tjene penger og produsere energi, og man kommer dermed ikke utenom utbygging til kraftproduksjon og andre urbane formål. Sømmes forslag blir å plukket ut noen jordflekker som kan ødelegges mye, mens andre flekker skal

holdes helt urørte og plettfri. (Jørgensen

2011, 42-43)

1962 og utover

Friluftsliv VS idrett I den ”nye friluftskulturen” fra etterkrigstiden blir den tidligere friluftspraksisen presentert som kun estetisk og en samling sanseinntrykk. En del av det å være en sterk nasjon skal tydelig innebære en viss suksess innenfor idrett, men i Norge ser man likevel en tendens til at det fremdeles er mest attraktivt blant folket å traske rundt på ski i moderat tempo på kladdføre. Statistisk sentralbyrå kommer i 1970 med tall som viser at nesten 90% av befolkningen gjerne går på aktivitet i naturen, mens under 10% driver med (Tordsson 2014, 7) Friluftsliv engasjerer rett mer enn idretten, tross den stridighet dette har til tidens ideologi.

1970 1970

tur eller bedriver annen konkurranseidrett. og

slett

Rekreasjons-ideologien Utgangspunktet for adspredelse i skog og mark er at denne prioriteringen av tid kan gi mye tilbake til samfunnet. Tid i frisk luft og grønne omgivelser vil gjøre oss mer produktive og mindre syke. Det betyr mindre penger inn i folks ve og vel for staten, for ikke å glemme at tilrettelegging for grønne lunger i byen blir fullstendig unødvendig. Et lite antiklimaks blir imidlertid at man oppdager at kraftig bruk av naturen går ut over naturens økosystemer. Naturen er ikke en evig ressurs, men finspikkeri av et gruppearbeid mellom med små og store organismer. Naturen finner seg ikke i alt, og den 2014, 7) En liten over

friluftsliv

kan heller ikke stå opp fra de døde. (Tordsson strek i regninga for alle som ropte halleluja som

mindre

ressurskrevende

hygge.

Privatbilismen Det blir nå populært med egen bil i hjemmet. Fra 1960-1964 ble antall bilder i landet fordoblet, og det totale antallet stiger til over 400 000 biler. (Monsrud 1999) Nordmenn med bil har nå en helt ustyrlig tilgang på hytter, skoger og fjell - det er ikke grenser for hvor mye aktivitet og friluftsliv man nå kan innlemme i hverdagen. En annen ting som blir populært er garasje på hytta. Generelt er stemningen litt middels for å tillate å bygge dagers bruk i året. (Jørgensen

Gjennomsnitts kvadratmeter på nybygd hytte er nå 62,2.

2011, 41)

(Nord 2020)

et eget krypinn til bilen for et par

1960-1970

1983

Heelt nytt er dette kanskje ikke, det var vel noe om en dannelsesreisen fra sent 1800-tall for å finne ”personlig karakter og identitet”

Naturen blir psykolog Folk mener fremdeles, slik de gjorde på 1700 tallet, at byen er et giftig sted å bo for både kropp og sjel. En spennende, ny måte å tenke på naturen gjør seg gjeldende: Ut i skauen for å finne seg sjæl. Dersom man ikke finner løsningen i dyp prat med andre er naturen et nyttig verktøy for å finne tilbake til balanse i livet - det er i naturen vi hører til, og der de virkelige verdiene ligger. Naturen blir også brukt som et virkemiddel for å huske hvor heldige vi egentlig er. Når naturopplevelsene er enkle, uten telefon, dusj og oppvaskmaskin, så klarer vi å sette pris på denne hverdagsluksusen når vi kommer hjem igjen. Det nye samfunnet har tatt ifra oss så mangt - lange gåturer i hverdagen, mulighet for oppvask for hånd og dusjing i vann rett over frysepunktet. Man rekker heller ikke å bli særlig kjent med landet man bor i når man først er på å bestige de topper man måtte komme over. blant forfalne gårder i såkalt ”kulturlandsvunnen

fortid

finnes

det

ingen

Traske

rundt

skap” fra en prestisje i.

(Bing et al. 1993, 27-28)

1993

tur - det er viktigst

Dårlig vedlikehold og naturfavorisering Gleden over naturen er stor, men engasjementet rundt ivaretakelse av

Statistikk - Nordmenn på tur 79%

populasjonen,

de ressurser som finnes er noe laber.

uavhengig

Turgåerne trekkes mot den mest

av alder, går på tur regelmessig.

attraktive typen natur, og de populære turområdene prioriteres å

75% går på tur sammen med andre.

vedlikeholde. Områder i Oslomarka

Det er med andre ord en god del

står tilnærmet ubrukt, og flotte en-

som foretrekker stillhet. De fleste i

ger og åkrer som 1700-tallets Nord-

denne gruppen er over pensjonsalder. (Vaagbø

1998,

omfavner

alle,

også

menn hadde strømmet til for å opp-

Friluftslivet den

leve, er for øyeblikket mest ugress og

gamle

viltvoksende buskas. Det ser dog ut

grinebiteren som helst vil være i fred.

til at interessen sakte kryper tilbake, både for en vanlig kvikklunsj-familie,

For kvinner er ”ro og harmoni” det mest tungtveiende. For de år

og for landets politikere og styrings-

over 60

menn som syntes ”kulturlandskap”

aktivitetspers-

høres ganske

pektivet viktigst. For menn

ligger

u t .

disse

(Bing et al. 1993,

omtrent likt. (Vaagbø 1998, 5)

1993

fint og viktig

1993

28)

Status: 2000-tallet og hytta som tar over naturen Mediene bryr seg lite om ”naturens enkelhet”, og prøver å overbevise enhver om at skalljakke til et par tusenlapper ikke bare er et fornuftig kjøp, men også et nødvendig et. De reklamerer i tillegg med at alle gøye naturopplevelser koster mye penger, og må forhåndsbookes minimum en måneds tid i forveien. Aldri

har

25%

det

vært flere folk på tur i fjellet melder DNT, og Nordmenn bruker sitt totale konsum på utstyr til livet i friluft.

2000 tallet

Det bygges hytter i et vanvittig tempo, og folk sliter med å finne frem til sin utkårene feriebolig da endringene er så store mellom hver fellesferie at man ikke lenger kan finne frem ”på husken”. Politikere lager natur-lovverk, og unntak og smutthull kan det ikke sies å være mangel på. De ønsker blant annet at færre skal ha mulighet til å stanse og regulere utbygging av flere hytter - vi er jo et hyttefolk trossalt! (Vaagbø 1998, 9) ”Det er et paradoks at friluftslivet står sterkt kulturelt sett, men svakt politisk, institusjonelt og økonomisk.” (Vaagbø 1998, 10)

Hytta tar over huset også Akkurat nå blir et gjennomsnittlig fritidshus bygget større enn en gjennomsnittlig bolig, med 103 kontra 101 kvadratmeter. Om det egentlig kan sies å være en forskjell på hus og hytte er ikke godt å vite. Hytter og fritidsboliger bygges med vannklosett, stikkontakter, fjernsyn og bilveg helt bort. De har med andre ord nøyaktig samme komfort som et vanlig hus - bare større da. Det eneste som, fra en utenforståendes perspektiv, gjør at disse skogsboligfeltene på folkemunne kan kalles for ”hytter” er

at de som fellesnevner gjerne er plassert i vakre naturområder og

pokkerivoll bort fra jobb, skole og brysomme naboer.

2006

100

langt

”Studier viser at hyttebyer har like forstyrrende effekt på bjørnen som et tettsted på rundt 20 000 mennesker” (Haugen 2010), noe som bekrefter at det er flere som heller ikke er spesielt glad for naboer. Reinsdyr blant andre, ønsker ikke å stilles ansvarlige for slike ødeleggelser av vår ville natur og holder seg på god avstand. Mange rein får dermed en trang til arts-skifte, da de begynner å identifiserer seg som sild - henholdsvis i tønne. (Haugen 2010) Uheldigvis blir hyttebyggingen sett på som aldeles nødvendig for å hindre arbeidsledighet og økonomisk nedgang i kommuner der det ikke er allverdens å finne på. Det må sies at det virker som å være en suksessfull måte å sørge for at kommunens innbyggere fortsetter å være nettopp det.

101

Gigantisk hytteutbygging på Flå For å skaffe arbeidsplasser og redde bygdas økonomi begynner Flå kommune å planlegge byggingen av et par tusen hytter på Turufjell - og hvis det skal flyttes inn 2000 familier i alle ferier og høytider er det mye annet som trengs også. Det planlegges butikker, hoteller og alpinanlegg. Den minste hytta er på snaue 77 kvadratmeter. Statsforvalteren er ikke helt solgt på ideen - skulle i slike tilfeller ønsket seg å en litt større rolle i det statlige ensemblet. Ideen er heller ikke helt ideell i forhold til de nasjonale føringene når det gjelder noe oppgraving av myr og slikt.

2020

102

Tross et relativt stort antall planlagte hytter og litt myr som går til spille hevder utbyggerne at de har gjort alt de kan for at prosjektet blir så aktsomt og hensynsfullt som overhodet mulig. Det er jo forsåvidt fint - såfremt det er naturen disse hensynene er rettet mot, noe man i alle fall ikke legger merke til ved første (eller andre) øyekast. (Nord 2020) Men bygda er reddet! Naturen av

derimot

står

potensielt

med skjegget i postkassa til en

hyttenaboene.

103

Økonomi som styresmakt i hytte-Norge Forsker Rasmus Steffensen treffer bra med påstanden om hytteparadokset: ”For å komme oss vekk fra en altfor hektisk hverdag låner vi penger til hyttekjøp. Et lån som gjør at vi må jobbe og tjene enda mer. Slik blir det enda viktigere med et sted å slappe av...” (Nord 2020) En ond sirkel en del av oss har rota oss opp i der ja. Dyrebare og uvurderlige naturressurser er dessverre, slik Marianne Singsaas påpeker, gratis å destruere, og ordet ”gratis” lyder i manges ører som et fristende tilbud. I tilfeller der kommuners økonomi og befolkningstall går rett åt skogen (ikke direkte ment, for den begynner det jo å være lite igjen av), er det fordelaktig koster ei krone i regnskapet

når

blir redningen.

2020

at å kvitte seg med natur ikke

104

hytteutbygging

Singsaas mener at ”Norge trenger et arealregnskap” (Nord 2020). Som vi alle vet er det få andre regnskap som kan sies å gå utmerket dersom det er utgiftene som utgjør brorparten. Steffensen påpeker at det kanskje også kan være en god idé å ikke la kommunene bestemme sin egen skjebne helt på egenhånd. Hyttene later til å bli bygget etter en grunnoppskrift som brukes over alt. Det virker ikke som at Singsaas og Steffensen mener at dette valget har blitt tatt av rent estetiske grunner. (Nord 2020) Men kvadratmeter, dét blir i alle fall prioritert!

105

Fremtidens hyttefelt på Høgevarde? Utbyggere på Høgevarde går i bresjen for et mer miljøvennlig hytteområde da de oppdager at det også er mulig å tjene penger på følgere av Greta Thunberg og MDG. På Høgevarde skal det nå fremmes lokale leverandører, treverk - selv i store bygg, hytter ned i 50 kvadratmeter, bilfrie løsninger på hyttefeltene og app-løsninger for å dele på godene - både hytter og utstyr. Det er dog planlagt 2000 hytter her også. I dette tilfellet kunne miljøperspektivet i prosjektet vært noe mer overbevisende ved bruk av mer slagkraftige ord enn ”fremme” lokale leverandører og ”fra” 50 kvadratmeter størrelse. Men intensjonen er foreløpig god - det skal de ha!

2020

106

Status: 2020 Det finnes nå 470 000 fritidsboliger i Norge, per oktober måned. 50% av alle fritidsboliger har nære naboer. (SSB 2020)

Det finnes nå en hytte per 12. nordmann. (Nord 2020)

2020

Er visst ikke fred å få noe sted.

107

2020

4 PO LITISKE TEND ENSER

108

De politiske målene som ligger til grunn for arealpolitiske spørsmål vil til enhver til påvirke hvordan vi forvalter naturen vår. I dette kapittelet har vi gått nærmere inn på hvordan oppgavene fordeler seg på det statlige, regionale og kommunale planet. Hvilke mål har vi for fremtidig arealbruk, og hvem bestemmer?

109

110

Nasjonale føringer og planoppgaver Nasjonale føringer skal fremme en bærekraftig og helhetlig arealplanlegging på nasjonalt nivå, den største delen av planmyndigheten ligger nder Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (Regjeringen 2021) For å sikre bærekraftig utvikling har plan- og bygningslovens bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Det er nå et sammenhengende system for at planmyndigheter på sentralt, regionalt og lokalt nivå hvert fjerde år skal foreta en gjennomgang av sine behov for nye planpolitiske mål og planstrategier. De nasjonale forventningene vil være viktige for arbeidet med planstrategiene regionalt og kommunalt. (Regjeringen 2021)

Hovedoppgaver: - Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - Statlige planretningslinjer - Statlige planbestemmelser -Statlig arealplan 111

112

Regionale planoppgaver På regionalt og kommunalt nivå vil nasjonale mål og retningslinjer legge føringer for alt fra tolkning av plan- og bygningsloven og arealbruk til samfunnsplanlegging og byutvikling. (Regjeringen 2021) Fylkeskommunen fungerer som regional planmyndighet. Ofte går deres oppgaver ut på å finne løsninger på forhold som strekker seg på tvers av kommunegrenser. Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) er statens representant i fylket. Statsforvalteren har som oppgave å følge opp retningslinjer fra Regjeringen og Stortinget og å sørge for at vedtak overholdes og at målene nås. For eksempel kan Statsforvalteren legge inn innsigelser mot lokale planer for å sikre nasjonale interesser. Dette kan for eksempel være for å beskytte naturmangfold. (Regjeringen 2021)

Hovedoppgaver:

- Regional planstrategi - Regional plan - Interkommunalt plansamarbeid

113

114

Kommunale planoppgaver Det aller meste av planleggingen foregår på lokalt nivå, og det er kommunen har ansvar for de lokale planoppgavene. Kommunal planlegging innebærer i hovedsak å avgjøre hvordan arealene i kommunen skal forvaltes og reguleres. (Regjeringen 2021) Planene skal ivareta lokale, regionale og nasjonale interesser og målsetninger. Prosessene skal være åpne og sørge for at beslutninger tas med medvirkning fra innbyggere, aktører og næringsliv, samt offentlige instanser. Alle planer skal etter loven beskrive både formålet og hovedinnholdet i planen, men også informasjon om hvordan planen vil påvirke samfunn og miljø, med krav om konsekvensutredning der det anses som nødvendig. Alle planer skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn før de vedtas av kommunestyret. (Regjeringen 2021)

Hovedoppgaver:

- Kommunal planstrategi - Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel - Reguleringsplan (områderegulering eller detaljregulering)

115

LOKAL- OG REGIONALPOLITISKE MÅL

STATLIGE HENSYN

PRIVATE (EIENDOMS) INTERESSER

Plan - og bygningsloven - bærekraftig? Med unntak av i verneområder, er det Plan- og bygningsloven som regulerer det meste av arealbruken i Norge. Arealendring regnes i dag som den største trusselen mot naturmangfoldet og det biologiske mangfoldet. Med andre ord vil lovverket som knytter seg til byggesaker ha stor betydning - også for naturens rettsvern. I en evaluering av plan- og bygningsloven (EVAPLAN) fra 2018 kommer det frem at hensynet til klima og natur ikke er godt nok sikret med dagens lovgivning. Ifølge rapporten ligger en av de største svakhetene i at det ikke finnes noen oversikt over de samlede konsekvensene av arealpolitikken. (Hanssen og Aarsæther 2018) Det følger ikke krav til å holde oversikt over tap av natur gjennom plan- og 116

bygningsloven, og dermed er det heller ingen som har oversikt over hvilke ringvirkninger tap av natur har for økosystemer, i nedgang av bestander og tap av arter. (Hanssen og Aarsæther 2018)

Mer makt til kommunene I slutten av 2020 fremmet regjeringen et forslag om en endring i plan - og bygningsloven. Forslaget skal gi større handlingsrom til kommunene i byggesaker. Det skal blandt annet bli lettere for kommunene å gi dispensasjon i byggesaker ved at kravet for å gi ut dispensasjon endres fra at fordelene må være klart større enn ulempene til at de kun trenger å regnes som større. Videre er det foreslått å stille strengere krav til hva som kan etterprøves av Statsforvalteren, i tillegg til at domstolene ikke skal kunne overprøve kommunens skjønnsutøvelse i slike saker. (Regjeringen 2020) Forslaget har møtt stor motstand blant miljøvernorganisasjoner, der flere mener at naturens rettsvern vil svekkes gjennom denne endringen. I en utredning fra Telemarksforskning (2019) kommer det frem at kommunene mangler kompetanse på klima og miljø. (Brandtzæg et al. 2019) Med andre ord er det usikkert hvorvidt kommunene har kompetanse til å ta vurderingene ut ifra forutsetningene sine. Som NAL påpeker i sitt høringssvar bør ytterligere ansvar også medfølge økte kompetansekrav blant kommunene. Samtidig møter hele eller deler av forslaget generelt mye støtte blant arkitektbedriftene og arkitektenes fagorganisasjoner i sine høringssvar. 117

DNT oppsummerer sitt høringsvar slik: ”Departementets forslag til endringer i dispensasjonsbestemmelsen i pbl (2008) er et stort skritt i feil retning som vil undergrave et forutsigbart plansystem. Forslaget vil svekke hensyn til natur og friluftsliv i planleggingen, det vil svekke tilliten til forvaltningen gjennom redusert kontroll, og det går bort fra prinsippet om at arealutviklingen skal skje gjennom plan og svekker dermed gode lokaldemokratiske planprosesser. I tillegg går forslaget på tvers av funnene i EVAPLAN, Riksrevisjonens anbefalinger, Sivilombudsmannens uttalelser og regjeringens egen politikk på miljøområdet.” (DNT 2020) Også Norske Arkitekters Landsforbund stiller seg kritisk til deler av forslaget, og mener blant annet at det bør forligge tydelige kompetansekrav hos kommunene, særlig siden skadevirkningene potensielt kan være store. I høringssvaret skriver NAL blant annet at: ”Det konstateres likevel fra NALs side en manglende fagkompetanse i mange kommuner, der det for eksempel er flere hundre ubesatte planfaglige stillinger i kommunene rundt omkring i landet. Av den grunn mener NAL at det er stor usikkerhet knyttet til om kommunene i det hele tatt har kompetanse til å ta selvstendig ansvar for faglige spørsmål som potensielt kan ha store konsekvenser for samfunn og miljø.” (Norske Arkitekters Landsforbund 2020) Generelt foreligger det tvil rundt hvorvidt kompetansen i kommunene er tilstrekkelig i forhold til å øke selvstyret ytterligere. Uansett resultat vitner dette om at vi trenger flere med fagkompetanse og ambisjoner for planlegging i kommunene. Det er der beslutningene i stor grad tas, også slik lovverket fungerer i dag. 118

119

Nasjonal strategi for reiselivsnæringen i Norge Reiselivsnæringen er stadig voksende, både globalt, og nasjonalt. Norge er et attraktivt reisemål for turister fra hele verden, og den norske regjeringen har de siste årene satset særskilt på reiselivsnæringen. På oppdrag for Nærings- og Fiskeridepartementet har Innovasjon Norge (2021) laget en strategi for reiselivet i Norge frem til 2030. Dette er den første nasjonale strategien for reiselivet, og hovedpremisset ligger i at Norge skal skape store inntrykk med små avtrykk. Norsk reiseliv skal bidra til sysselsetting, verdiskapning og være med på å skape attraktive lokalsamfunn. I tillegg skal reiselivsnæringen halvere klimautslippene innen 2030, og bidra til at Norge blir et lavtslippssamfunn. (Innovasjon Norge 2021) Med sin rike og unike natur utmerker Norge seg som en destinasjon for turglade turister, men turister kommer også til Norge for å oppleve kultur. Faktisk viste en undersøkelse fra Riksantikvaren (2020) at andelen som var svært fornøyd med ferien sin i 2020 var høyere for de som oppsøkte kulturminner som historiske steder, bygg og attraksjoner og for kulturliv som museum eller digitale konserter ( 57%), enn for de som oppsøkte naturopplevelser gjennom natur- og friluftsliv (46%). (Riksantikvaren 2020) Det finnes like mange typer turister som det finnes mennesker. Hvilke turister vi tiltrekker oss avhenger av reiselivets strategi. Hvordan fremtidens turister vil reise er uvisst, men det er ingen tvil om at vi i årene som kommer er nødt til å tenke bærekraft.

120

121

Arvturisme Badeturisme Behandlingsturisme Bilturisme Bygdeturisme Byturisme Fisketurisme Fjellturisme Gravstedsturisme Gardsturisme Helseturisme Hotellturisme Katastrofeturisme Krigsturisme Kulturturisme Miljøturisme Morbidturisme Musikkturisme Kystturisme Opplevelsesturisme Religionsturisme Sexturisme Sosialturisme Sportturisme Sydenturisme Vinturisme Økoturisme Økonomisk turisme 122

Besøk til steder med spesiell kulturarv.

Landeveier, allemannsretten og trygghet gir gode muligheter for bilturisme.

Opplevelser knyttet til bygdeliv, matproduksjon og seterdrift.

Norske byer ligger i nær tilknytning til natur.

Bærekraftig og småskala fritidsfiske.

Vandring, oppleve vill og urørt natur, topptur.

”Retreat”, søke ro og rekreasjon.

Besøke spesielle hoteller eller helhetlige hotelltilbud. Besøke museer og historiske steder. Kunstmuseer, historiske bygg og steder. Vannkraft, vindkraft og mijørelaterte inngrep i naturen. Norge har en samlet kystlinje på 100.000 km. Friluftsliv, matopplevelser og læring Turer langs pilegrimsleden tiltrekker seg religiøse fra hele verden, men gås også av ikke-religiøse og vandrere. Vinteraktiviteter som ski, slalom, kiting og sledekjøring og sommeraktiviteter som sykling, dykking og fottur vokser i popularitet, samtlig som stadig nye idretter dukker opp. Bærekraftig reiseliv med lav miljøpåvirkning.

123

5 PROSJEKTBIBLIOTEK

124

Prosjektbiblioteket viser et utvalg fotografier som knytter seg til prosjektets kjerne, vern av natur versus tilrettelegging for friluftsliv. Bildene viser dagens tendenser, utfordringer og muligheter. Alle bildene er tatt av oss.

125

Stillhet og ro i vinterlandskapet på Valdresflya.

126

Rasletinden (2105moh) er destinasjon for toppturer, både sommerog vinterstid. 127

Teltet er primitiv luksus og gir ly for vær og vind, nesten hvor som helst takket være allemannsretten. 128

Midlertidig utekjøkken.

129

Skistativet på Sinober-hytta i Oslomarka er hyppig i bruk gjennom vinteren. 130

Bålet varmer godt når gradestokken kryper nedover.

131

Skilting og merking av turstier senker terskelen for å delta i friluftslivet, og bidrar til sikkerhet og fine turopplevelser. 132

DNT-hytta har vært selve symbolet på fjellturismen, her fra Hollane i Telemark. 133

Snøsmeltingen avslører store inngrep rundt en nybygd hytte på Beitostølen. 134

Storskala hytteutbygging medfører også infrastruktur for vei- og vann. I Markahovda hyttefelt har alle bilvei frem til hyttedøra. 135

Himakåna er et kjent dagsturmål i Tysvær kommune. Den originale stien fulgte skogen til toppen som henger 357 m. over Lysefjorden. 136

I 2020 skulle stien bli bedre rustet til å ”tåle belasningen økende fotturisme medførte” og store deler av den originale traseen er i dag borte. 137

Turmål med varierende vanskelighetsgrad gir muligheter for mestring for alle som deltar. 138

DNT vedlikeholder og merker i alt over 20000 kilometer nye og gamle turstier med den velkjente røde T-en. 139

Milepæl underveis i løypa.

140

Turgåer skriver seg inn i turboka på Rampestreken i Åndalsnes.

141

Røttene ligger eksponert etter stor fottrafikk.

142

Gelenderet er brukt for å forsøke å konsentrere turstien og hindre slitasje og videre utvidelse av stien. 143

Stålrampen konsentrerer stien, men kan også oppleves som et fremmedelement i naturen. 144

Steintrapp bygget ved hjelp av sherpaer fra Himalaya. Siden 2005 har det blitt bygget over 200 sherpatrapper til utkikkspunkt i Norge. 145

Trappetrinnene er integrert i terrenget og utmerker seg knapt imellom fjellpartiet. 146

Trapper er satt opp bratte partier for å gjøre trasseen tryggere og mer tilgjengelig. 147

Rampestreken spenner 20 meter ut fra stien. Både traseen og utkikkspunktet er tegnet av arkitektkontoret Streken AS. 148

Besøkende oppfordres til å bruke 2 minutter på utkikksplattformen for å unngå kø. 149

Tussheimbue dagsturhytte er et infopunkt for Reinheim Nasjonalpark der reinsområder på andre siden av dalen kan sees med kikkert. 150

Laftekonstruksjonen er fundamentert på åtte punkter, og står på påler. 151

Konstruksjonen til den nye Romsdalsgondolen sett fra turstien.

152

Fjellstasjonen og restauranten til Romsdalsgondolen er tegnet av Jensen & Skodvin Arkitekter. 153

Turen over Romsdalseggen byr på luftige opplevelser over smale stipartier og re Utbyggingen av den nye gondolen har møtt motstand blant annet av lokale tind 154

egnes som en av de mest spektakulære fjellturene i Møre og Romsdal. deveiledere som mener naturopplevelsen står i fare for å bli degradert. 155

6 RESO NNEMENT

156

Det oppstår ofte interessekonflikter mellom stat, kommune og kommersielle aktører rundt arealbruk i norsk natur. I spenningspunktet mellom økonomi, naturforvaltning og mangel på fagkunnskap sliter man ofte med å forenes om gode løsninger. Vi har sett på arkitektens rolle og ansvar i møte med naturen.

157

Arkitektur i prosess Det vil alltid være ulike meninger og syn på arkitektur – både i urbane omgivelser, men kanskje særlig i naturen. Derfor er det viktig at vi har gode systemer og lovverk som legger til rette for at utviklingen skjer på en gjennomtenkt og bærekraftig måte. Det er viktig å sørge for at forvaltningen skjer på det mest gunstige nivået. Som regel er det en fordel at beslutningene tas på kommunalt nivå, etter nærhetsprinsippet. (Linnell 2005) Da man har mulighet til å ta lokale forhold i betraktning, og lytte til behovene og ønskene i lokalbefolkningen. Samtidig er det nødvendig at man har tydelige regionale og statlige retningslinjer å forholde seg til. Disse skal fungere som kontrollorgan som sørger for helhetlig planlegging og å ta vare på verdiene vi har i landet som helhet.

Arbeidsmetode og byggeprosess Ny teknologi gir nye muligheter i alle sektorer og byggebransjen er ikke noe unntak for dette. I takt med at ny teknologi tas i bruk blir også arkitekturfaget stadig mer avansert. Dagens konstruksjoner er kun begrenset av økonomi og tyngdekraften. Vi kan med andre ord bygge mer effektivt, komplekst, større og friere. Teknologiske hjelpemidler gir unektelig nye muligheter. De fleste prosjekter tegnes i dag i avanserte dataprogrammer. Teknologien bringer blant annet med seg muligheter for optimalisering gjennom parametrisk design, laserkutting og 3D-printing. 158

Likevel er det flere utfordringer knyttet til å bruke teknologiske løsninger i planlegging. For eksempel fremstiller 3D-modeller omgivelsene som en generisk masse, og i arbeidet med å kartlegge terrenget i tunge landskapsmodeller og kotekart er det lett å overse de små detaljene. Oppdagelsene som gjøres underveis i fysiske undersøkelser og tomteanalyser vil være med på å legge føringer for byggets plassering og tydeliggjøre hvilke hensyn som bør tas i forhold til terrenget, vegetasjonen og grunnforholdene. Mange kvaliteter i landskapet kan kun oppdages i møte med det fysiske terrenget. Gjennom å lære seg å kjenne et sted kan man forholde seg til omgivelsene på en autentisk måte, og heve kvaliteten på prosjektet. Det er dette som skaper spennende forbindelser til omgivelsene og gir prosjektet særpreg. I møte med naturen – og i vårt forsøk på å integrere urbane elementer i disse omgivelsene er det derfor viktig at vi er klare på hvilke muligheter arbeidsverktøyene våre gir, men også hvor de kommer til kort. Kanskje krever også prosjekter i naturlige omgivelsene mer av oss som arkitekter, slik at vi med fordel kan bruke utradisjonelle eller utforskende metoder for å bli kjent med alle kvalitetene som er unike for stedet.

Arbeidsmetode og byggeprosess Arkitekter har muligheter til å se andre løsninger enn de opplagte, og kan i så måte være med på vise frem uante løsninger og kvaliteter 159

gjennom tegninger, visualiseringer og renderinger. Ofte er det ikke før de bearbeidede 3D-modellene publiseres at påbegynte prosjekter møter reaksjoner blant folket. Visuelle virkemidler er sterke, men de kan også være vage i fremstillingen eller avvike fra realiteten. I verste fall kan visualiseringer fungere som en katalysator i prosessen med å få lov til å bygge ut i områder der man ikke bør bygge. Det er viktig at vi som arkitekter er bevisst ansvaret vi har gjennom å bruke visuelle virkemidler til å formidle et prosjekt. Ideelt sett bør visualiseringene våre være så ærlige som mulig. Samtidig tar ofte estetikk og salgbarhet over for å vise frem de faktiske forholdene. På den måten kan man skape forventninger til et urealistisk resultat som ikke samsvarer med det ferdige prosjektet. Visuelle virkemidler kan være med på å endre et narrativ. Samtidig brukes rendering og illustrasjoner ofte som viktige verktøy i planprosesser, og brukes de på rett måte kan de bidra til å skape gode løsninger, sørge for medvirkning og å engasjere lokalbefolkningen. Uansett hvilke metoder vi velger å jobbe med og hvordan vi fremstiller prosjektene våre er det viktig at vi som arkitekter underveis i prossessen tar oss tid til å stille spørsmål, lytte og være nysgjerrige. Vi har i de neste avsnittene fremmet noen punkter som vi mener er helt sentrale å sette seg inn i for å få til vellykkede prosjekter.

160

Kontekst Noe av det aller første man setter i gang med i begynnelsen av et prosjekt er å sette seg inn i konteksten. Dette kan være alt fra landskap, vegetasjon, klimatiske forhold, dyreliv, omgivende infrastruktur og historisk eller kulturell kontekst. Konteksten er med på å legge føringer og kan være til inspirasjon for konseptet i prosjektet. Konteksten vil også avgjøre hvorvidt man skal, eller bør, bygge i et gitt område.

Tilpasning og integrering i omgivelsene Tilpasning til landskapet kan minimere belastningen på naturen og skape bygg som harmonerer med omgivelsene. Byggets fundamentering, plassering, utspredelse, gesimshøyde, retning, konstruksjon og materialbruk påvirker både kvaliteten på arkitekturen og opplevelsen av naturen rundt. Det er mange måter å innpasse arkitektur i naturen: et moderne steinkledd glasshus som spiser seg inn i fjellveggen, det tradisjonelle laftebygget, lunt plassert lavt i terrenget der det så vidt gjør seg bemerket, eller den organiske strukturen som slynger seg blant trærne og kun treffer bakken der det er ytterst nødvendig. Hvor godt et bygg eller en struktur er tilpasset til terrenget har direkte konsekvenser for hvilke inngrep man er nødt til å gjøre for å bygge opp og plassere konstruksjonen. God tilpasning gjør at selv komplekse bygg kan ivareta kvaliteter i landskapet og vegetasjonen. 161

Det kan derfor i mange tilfeller være gunstig å unnvike fra standarder og lokale reguleringsbestemmelser for å treffe de beste løsningene for den enkelte tomten.

Reversible inngrep Måten vi bygger vil ha stor betydning i forhold til å ta vare på kvaliteter i landskap og vegetasjon. Mange av de faktorene som har størst påvirkning på omgivelsene knytter seg til helt andre aspekter enn selve fotavtrykket til en hytte eller et utkikkspunkt. Utbygging av hyttefelt fører ofte med seg nye veinett, planering av områder brukt til tomter, planting av nye typer vegetasjon, vann- og kloakksystem og strømnettverk. Til et utkikkspunkt genereres det gjerne nye stier, utvidelser i stinettverk, parkeringsplasser og behov for telt- eller campingplasser i nærheten. Et prinsipp i planlegging der landskapet og vegetasjonen er av høy verdi bør være å gjøre minimale inngrep i omgivelsene, eller på en måte som gjør det mulig å demontere konstruksjoner effektivt og reversere inngrepene. For eksempel bør man vurdere å punktfundamentere konstruksjoner, ta stilling til om det er nødvendig med bilvei, unngå store landskapsendringer og utgravning av vegetert jord, unngå å plante fremmede plantearter og finne gode løsninger for vann, strøm og kloakk som er tilpasset bruken i det aktuelle området. Arkitekturen skal ikke oppleves som et fremmedelement i 162

naturen, verken fysisk, visuelt eller programmatisk. I områder med eksisterende bygningsmasse brukes ofte denne bebyggelsen som et argument for videre utbygging eller utbedring av infrastruktur. Når vi planlegger prosjekter i tidligere urørt natur er det derfor viktig å huske på at dette kan generere flere inngrep på et senere tidspunkt. Selv “unike” prosjekter med spesialtillatelse kan føre til presedens og at flere følger etter. Det å gripe inn i naturen er ikke noe man kan ta lett på, og bør gjøres med ydmykhet og forsiktighet.

Funksjonalitet At noe er funksjonelt betyr at det fungerer for den enkelte brukeren. Disse behovene vil variere, men ved å ha kunnskap og forståelse for hvilke behov som er nødvendige og ønskelige kan vi bygge effektivt og tilpasset bruken. I en hytte vil utforming og praktiske løsninger legge til rette for et visst bruksmønster. Eksempler kan være at gode lysforhold og riktig vindusplassering kan minske behovet for kunstig belysning, og god isolasjon og effektive løsninger for oppvarming kan gi kort oppvarmingstid. Gode løsninger for større plangrep som adkomst, parkering og tilgang til kollektivtrafikk kan også gjøre det lettere å bruke et område på en mer bærekraftig måte. Det er viktig at premissene for tilrettelegging og utbygging ligger i hvilke behov som er der. Vi bør ikke tegne bygg som er unødvendig komplekse eller massive, da dette kan ende opp med å være et like stort problem som om bygget er for lite eller for enkelt. Et godt 163

eksempel på dette er Preikestolen Fjellstue som ble tegnet for Den Norske Turistforeningen av Helen & Hard i 2009. Det prisvinnende prosjektet ble for komplisert og dyrt å drifte både som bygg og destinasjon for DNT. I 2019 ble bygget lagt ut for salg som følge av at organisasjonen ville prioritere å fremme det enkle friluftslivet. (Langen 2019) Som organisasjon får DNT ofte spesialtillatelser til å bygge i landbruks-, natur- og friluftsområde eller verneområder. Ved et salg av et slikt bygg som ikke er funksjonelt i forhold til sitt bruksområde kan troverdige og tradisjonsrike organisasjoner bidra til uønsket privatisering eller kommersialisering av tomter der det ikke ville ha blitt gitt byggetillatelse for andre aktører.

Lokal forankring Noe av det viktigste vi som arkitekter kan gjøre for å skape gode steder er å sette oss inn i de lokale forholdene og stedets historie. Lokale historier, tradisjoner og kjennemerker kan være til inspirasjon og brukes til å skape et narrativ som gir ny arkitektur en plass i omgivelsene på et dypere plan. Elementer som kunst, språk og humor kan brukes aktivt i utformingen av arkitekturprosjekter. Gjennom å sette seg inn i lokal byggeskikk, håndverkstradisjoner og materialbruk kan man bygge videre på stedets historie og kultur - også strukturelt. På den måten sikrer man også lokale arbeidsplasser, kortreiste materialer og videreføring av tradisjoner. Mange arkitekter jobber med fortolkninger av disse elementene, for 164

å samtidig kunne bygge mer bærekraftig og moderne. På den måten kan man forsterke stedets særpreg - slik at opplevelsen av blir autentisk og karakteristisk.

Vedlikehold og robusthet Nye konstruksjoner bør være solide og robuste. Det bør benyttes materialer med lang levetid som tåler slitasje og ekstreme værforhold. I tillegg er det ofte gunstig å benytte seg av løsninger som gjør det mulig å vedlikeholde bygninger også for privatpersoner gjennom eget arbeid og dugnad. Dugnadsånden står sterkt i organisasjoner som DNT og er viktig både i forhold til økonomi, men også for å opprettholde sosiale aspekter gjennom frivillig arbeid. I områder som ligger langt unna annen infrastruktur er det ekstra viktig å sørge for å unngå å bruke materialer med lang levetid som enkelt kan restaureres og holdes ved like. Dette gjelder alt fra inventar til fasade.

165

Variere graden av tilrettelegging og unngå å bygge ned attraksjoner og naturopplevelser Tilrettelegging for friluftsliv er ofte nødvendig for å legge til rette for gode naturopplevelser og for å ivareta naturen på best mulig måte. Eksempler på tilrettelegging for friluftsliv er stimerking, sikring av turveier, utbedring av traseer med stor fotturisme, et utkikkspunkt eller en dagsturhytte. Formålet med tilretteleggingen er ofte å få flere ut på tur - og mange prosjekter planlegges med bakgrunn i et folkehelseperspektiv. Det kan også ligge miljøhensyn til grunn, som å bygge trapper eller utbedring av turvei for å unngå slitasje og utvide stier. De siste årene har flere prosjekter også rettet seg inn mot sporter eller aktiviteter i fjellområder, som stisykling, klatring eller alpinkjøring. Å legge til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser er i stor grad positivt. Det kan gjøre det enklere for folk å ta i bruk naturen, og ikke minst å sette pris på den. Samtidig er det viktig å overveie i hvilken grad det er nødvendig å tilrettelegge, og om man i det hele tatt bør tilrettelegge der naturen allerede er spektakulær og en attraksjon i seg selv. Arkitektur bør ikke konkurrere med naturen, men heller brukes for å tilgjengeliggjøre, bedre sikkerheten og minske belastningen av turisme.

166

Medvirkning og åpenhet i planprosesser Vi mener at fokus på medvirkning og innbyggerinvolvering i planprosesser er essensielt for å få til vellykkede prosjekter, og at det bør være økt fokus på dette også i arkitektutdanningen. Det har vært mye debatt rundt medvirkning i byutvikling, men det er like viktig å involvere folket allerede på planleggingsstadier i naturnære prosjekter. I en befolkningsstudie gjennomført av Opinion fra DOGA (2020) kommer det også frem at “Kun 3 av 10 millennials som engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt opplever at det nytter, og enda færre at de blir hørt. Generelt er forventningene til å bli hørt eller få gjennomslag høyere blant de som ikke har engasjert seg, enn det erfaringen er, blant de som har engasjert seg.” (Opinion 2020) Disse funnene vitner om at metodene for medvirkning kanskje er modne for endring, slik at man klarer å skape engasjement og samtidig en opplevelse av at det nytter å involvere seg.

167

VÅ R E TAN KER OG FO R

168

RS L AG F O R F R E MTID E N :

169

Tilrettelegging og opprustning skal ikke medføre større belastning enn turismen i seg selv.

Destinasjonsbygging bør ta utgangspunkt i stedets historie og kultur.

Bruke lokale materialer og byggeteknikk. Materialer og konstruksjoner skal ikke oppleves som fremmede elementer. 170

Fokuset burde ligge på å tilgjengeliggjøre naturen, og ikke på å endre eller forbedre naturopplevelsen.

Tiltak bør fremme folkehelsen foran inntjening.

Variere i hvilken grad man tilrettelegger etter hva som er hensiktsmessig. Fra skilting og rasteplasser til utkikkspunkt og dagsturhytter. 171

Nivådeling av tekniske krav og krav til universell utforming i offentlige bygg som ligger naturnært der målet er å bygge mindre og enklere.

Planog bygningsloven bør inneholde tydeligere definerte kapitler om hensyn til naturmangfold for å sikre naturens rettsvern.

Maksimumsareal for hytter i fjellet, på samme måte som i 100-metersbeltet. 172

Lovverket bør hindre nedbygging av spektakulære naturattraksjoner. I dag beskytter ikke loven tilstrekkelig mot inngrep rundt fosser, på fjelltopper eller i traseer som har stor nasjonal verdi i seg selv.

Krav til at alle turistattraksjoner som bygges i naturen skal være reversible.

Mer fokus på miljø- og klimakompetanse i kommunene og blant arkitekter for å sikre at beslutninger tas med bakgrunn i fagkunnskap. 173

Bruk av lokale materialer og håndverk bidrar til lokal forankring og bærekraftig utvikling

Gode lysforhold innendørs minimerer behovet for kunstig belysning.

Man bør i størst mulig grad unngå å endre landskapet gjennom planering og solide betongfundamenter. Punktfundamentering eller ringmurer kan bidra til å ivareta kvaliteter i landskapet.

Hytta bør refle om nærhet til

174

Naturvennlig tilrettelegging i og rundt hyttebebyggelse.

Store vindusflater kan være til ulempe for fuglen

Harmonisk fargebruk både inne og ute er viktig for helhetsuttrykket.

ektere et ønske naturen.

175

Konklusjon Å tilrettelegge for friluftsliv er viktig og i mange tilfeller nødvendig. Tilrettelegging kan bidra til å senke terskelen for å komme seg ut i naturen, og være med på å skape interesse for å ivareta naturen. Fysisk aktivitet er viktig i et folkehelseperspektiv, og friluftsliv er den aktiviteten som har flest deltakere i Norge. Samtidig favner friluftslivbegrepet bredt og oppfatningen av hva friluftslivet innebærer varier fra person til person. På den måten kan man ved å tilrettelegge slik at naturen blir tilgjengelig for noen, være med på å degradere naturopplevelsen for andre. I forsøket på å forene friluftsliv og vern av natur oppstår det innimellom dilemmaer og konflikter. Tilrettelegging kan være nødvendig for å ivareta naturen, hindre slitasje, forsøpling eller overturisme. Samtidig kan overdreven tilrettelegging medføre større belastning på naturen enn turismen i seg selv eller endre bruken av et område. Det er derfor viktig at tilretteleggingen gjennomføres i en hensiktsmessig skala. Den største trusselen for naturmangfoldet i Norge er arealendringer, og det meste av arealbruken i Norge reguleres etter plan- og bygningsloven. For å møte bærekraftsmålene må klima- og miljøhensyn være med på å legge føringene for utbygging i Norge. Dette er særlig viktig i områder som fra før av er nærmest urørt, både av hensyn til dyreliv og miljø 176

men også fordi utbygging ofte medfører økt belastning og legger press på den frie naturen. Slik at vi, bit for bit, bygger den ned. Det er essensielt å huske på at beslutningene som tas på lokalt nivå og i enkeltprosjekter vil påvirke en større helhet både nasjonalt og globalt. Naturen er alles og tilhører ingen. De verdiene vi har som samfunn speiles i arkitekturen. Våre felles verdier har bakgrunn i kultur og tradisjoner, men også i kunnskap. I dag vet vi at vi er helt avhengig av å ta vare på naturen for å sikre levedyktighet for fremtiden. For å forstå hvordan - og hvorfor vi skal ta vare på naturen er vi også nødt til å lære oss å kjenne naturen, både i sin kompleksitet, robusthet og sårbarhet. Arkitektur og natur har unektelig et tett forhold, og som arkitekter er det viktigste vi kan gjøre å tegne med empati for mennesker, for naturen og for fremtiden.

177

BIBL IO

178

GR AFI

179

Arnesen, Tor og Anders Bryn. 2020. Fritidsboliger og skoggrensen i fjellområder. Rapport Høyskolen i Innlandet. Lest 22. Mars 2021. https://www.ostforsk.no/wp-content/uploads/2020/08/rapport-2-2020-OFHINN-Arnesen-Bryn.pdf Artsdatabanken. 2018. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Hentet 25 januar 2021. https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper Almond, R.E.A., Grooten M. and Petersen, T. 2020. Living Planet Report 2020 Bending the curve of biodiversity loss. Rapport WWF. Bing, Morten, Inger J. Lyngø, Liv Bentsborg, Torstein Fjeld, Jo Lie-Nielsen, Aina Schiøtz, Cecilie Thue og Sidsel Wohlen. 1993. På vandring – en tur i friluftslivets historie. Oslo: Norsk folkemuseum. Brandtzæg, Bent Aslak, Trond Erik Lunder, Ailin Aastvedt, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Geir Møller. 2019. . TF-rapport nr. 473. Lest 24. mai 2021. https://www.regjeringen.no/contentassets/cc6fa29f7d0244059d62a98a4fdc5dfd/ rapport_sma-kommuner_kmd_telemarksforsking-992102-l1000322.pdf Brænd, Tore J. 2021. «Naturfredning». Store Norske Leksikon. Hentet 25. mai 2021. fra https://snl.no/naturfredning Den norske turistforening. 2018. ”150 år med turglede.” 19. april 2018. https://www.dnt.no/historikk/ Den Norske Turistforening. 2020. ”Høring av forslag til endringer i plan- og bygningsloven mv. ” Lest 11. mars 2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-endringer-i-plan-og-bygningsloven-og-lov-om-eigedomsregistrering-regional-plan-dispensasjonmv/id2686028/?uid=6cc40ede-4c54-427c-9e25-085f30be713e Eide, Helene, Odd-Ivar Johansen og Arne H. Øverjordet. 2013. Geografi. Oslo: Cappelen Damm. Eivor Hagen, personlig kommunikasjon, 22. januar 2021.

180

Elhacham, Emily, Liad Ben-Uri, Jonathan Grozovski, Yinon M. Bar-On og Ron Milo. 2020. Global human-made mass exceeds all living biomass. Rapport Nature 588, 442–444. Dato lest 27. mars 2021. https://doi.org/10.1038/s41586020-3010-5 Erikstad, Lars, Trond Simensen og Rune Halvorsen. 2019. NiN landskapstyper – en kort innføring. Rapport Artsdatabanken. Lest 21.mars 2021. https://artsdatabanken.no/Files/29394/NiN_Landskapstyper__en_kort_innf_ring.pdf Follestad, Arne. 2014. Effekter av kunstig nattbelysning på naturmangfoldet - en litteraturstudie. NINA rapport 1081. Lest 22. mars 2021. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1081.pdf Friluftsloven. Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16. Gansmo, Helen, Thomas Berker og Finn Arne Jørgensen. 2011. Norske hytter i endring. Trondheim: Tapir Akademiske forlag. Grytnes, John-Arvid, Marianne Evju, Torbjørn Høitomt, Per Gerhard Ihlen og Per Arild Aarrestad. 2018. Fjell og berg. Artsdatabanken. Lest 22. mars 2021. https://www.artsdatabanken.no/Pages/258605 Hanssen, Gro Sandkjær og Nils Aarsæther. 2018. Plan- og bygningsloven fungerer loven etter intensjonene?. Oslo: Universitetsforlaget. Haugen, Siv. 2010. ”Hytteliv i endring.” Forskning.no. Lest 5. mai 2021. https://forskning.no/norges-forskningsrad-partner-turisme/hytteliv-iendring/857943 Henriksen, Snorre og Olga Hilma. 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge. https://www.artsdatabanken.no/Files/13973/Norsk_r_dliste_for_arter_2015_(PD F) Heskestad, Per A., Harald Liebich, Ivar K. Lerstad og Agnete Engan. 2015. Kosmos. Oslo: Kappelen Damm

181

Hessen, Dag O. 2020. Verden på vippepunktet. Oslo: Res Publica. Jørgensen, Finn A. 2011. Norske hytter i endring: om bærekraft og behag. Norge: Vigmostad & Bjørke AS. Langen, Monica Hagglund . 2019. «Hvorfor selger Stavanger Turistforening Preikestolen Fjellstue?». DNT.no . https://www.dnt.no/artikler/nyheter/15720hvorfor-stavanger-turistforening-selger-preikestolen-fjellstue/ Linnell, John D. C. 2005. På hvilket nivå skal vi forvalte naturen vår?. NiNA Rapport 63. Lest 10. mai 2021. https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/63.pdf Lybekk, Hanne K. 2020. ”En del av speiderfellesskapet i verden.” Norges speiderforbund. Lest 2. mars 2021. https://speiding.no/nyhetsarkiv/en-del-avspeiderfellesskapet-i-verden/ Markaloven. Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner av naturens mangfold av 5. juni 2009 nr. 35. Markaloven. Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet av 9. mai 2003 nr. 31. Miljødirektoratet. 2020. «Inngrepsfri natur i tilbakegang». Lest 22. mars 2021. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/inngrepsfri-natur Miljødirektoratet. 2019. «Norges verneformer». Lest 27. april 2021. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/norgesverneomrader/ Moen, Asbjørn. 1998. Vegetasjon. Hønefoss: Norges geografiske oppmåling. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011503012 Monsrund, Jan. 1999. ”Bilen ble allemannseie i 1960.” SSB. Bilen ble allemannseie i 1960 - SSB

182

Naturmangfoldloven. Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 nr. 100. Naturoppsynsloven. Lov om statlig naturoppsyn av 21. juni 1996 nr. 38. Nord, Bjørn A. og Katherine Duarte. 2020. ”Slik forsvinner norsk natur bit for bit.” NRK. Lest 1. mai 2021. https://www.nrk.no/klima/slik-forsvinner-norsk-natur-_-bit-for-bit-1.14985837 Nord, Bjørn A. 2020. ”Hyttedrømmen som spiser natur.” NRK. Hyttedrømmen som spiser natur – Klima (nrk.no) Norges geologiske undersøkelse. 2020. ”Norske bergarter.” Oppdatert 25. mars 2020. https://www.ngu.no/sites/default/files/Norsk%20bergarter_poster_screen.pdf Norske Arkitekters landsforbund. 2020. ”Høringssvar, forslag til endringer i plan- og bygningsloven mv. (regional plan, dispensasjon m.m.)”. Lest 10. mars 2021 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-endringeri-plan--og-bygningsloven-og-lov-om-eigedomsregistrering-regional-plandispensasjon-mv/id2686028/?uid=f00fa68a-4672-4b27-9762-75b739acf91d Nærings- og fiskeridepartementet. 2017. «Opplev Norge – unikt og eventyrlig». Meld. St. 19 (2016–2017) Oslo: Nærings- og fiskeridepartementet. Opinion. 2020. Medbestemmelse millenials: Befolkningsstudie gjennomført for DOGA januar 2020. Rapport DOGA . Lest 24.mai 2021 https://doga.no/aktiviteter/rapporter-og-caser/rapport-om-medbestemmelse2020/ Pedersen, Å. Ø., Karlstrøm, E., Bredesen, B. Ø., Gimse, A. og Ovesen, R. 2003. Biologisk mangfold – fra teori til handling. Friluftsetaten, Oslo kommune. Plan- og bygningsloven. Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71.

183

Ratikainen, Irja I.. 2019. «Biologisk mangfold». Store norske leksikon. Hentet 18. januar 2021. https://snl.no/biologisk_mangfold Ratikainen, Irja Ida, Arne Semb-Johansson. «Økosystem». Store norske leksikon. Hentet 5. mars 2021. https://snl.no/%C3%B8kosystem Regjeringen. 2020. ”Høring - forslag til endringer i plan- og bygningsloven mv. (regional plan, dispensasjon m.m.)” Oppdatert dato 3. April 2021. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-endringer-i-plan-og-bygningsloven-og-lov-om-eigedomsregistrering-regional-plan-dispensasjonmv/id2686028/?expand=horingsbrev Regjeringen. 2021. «Kommunale planoppgaver». Oppdatert dato 24. februar 2021 https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--ogbygningsloven/plan/plansystem-prosess/kommunaleplanoppgaver/id2836162/?expand=factbox2842023 Regjeringen. 2021. «Nasjonale føringer og planoppgaver». Oppdatert dato 24. februar 2021 https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--ogbygningsloven/plan/plansystem-prosess/nasjonale-planoppgaver/id2835787/ Regjeringen. 2021. «Regionale planoppgaver». Oppdatert dato 24. februar 2021 https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--ogbygningsloven/plan/plansystem-prosess/regionale-planoppgaver/id2836145/ Reitan, Jorunn. ”Norge blir til.” Video. 1. november 2019. https://www.youtube.com/watch?v=T2TU4ARdg-0 Riksantikvaren. 2020. Ferieopplevelser 2020/2021. Rapport Riksantikvaren. Lest 25. mai 2021. https://www.riksantikvaren.no/wpcontent/uploads/2021/03/pm-nettside-presentasjon-ferieopplevelser-20202021.pdf Semb-Johansson, Arne, Dag Øystein Hjermann, Irja Ida Ratikainen. «Økologi». Store norske leksikon. Hentet 5. mars 2021 fra https://snl.no/%C3%B8kologi

184

SSB. 2020. “Fritidsbyggområder.” Lest 5. mai 2021. https://www.ssb.no/fritidsbyggomr Statistisk sentralbyrå. 2020. «Arealbruk og arealressurser». Oppdatert dato 3. juni 2020 https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat Store norske leksikon, s.v.”Axel Sømme.” Lest 20. februar 2021. https://snl.no/Axel_S%C3%B8mme Store norske leksikon, s.v. ”Centralforeningen”. Lest 19. februar 2021. https://snl.no/Centralforeningen Store norske leksikon, s.v. ”Grunnfjell,”. Lest 17. mars 2021. https://snl.no/grunnfjell Store norske leksikon, s.v.”Fjellplan.” Lest 20. februar 2021. https://snl.no/fjellplan Store norske leksikon, s.v. ”Peneplan,”. Lest 18. mars 2021. https://snl.no/peneplan Solerød, Hans, Ole Gilbert Karlsen og Ida Molstad Johnsen. 2015 ”Terra Nova”. Oslo: Aschehoug Sørbel, Leif, Jens Fredrik Nystad og Sverre Granli. 1999. Geografi. Oslo: Gyldendal Tordsson, Bjørn. 2014. ”Friluftsliv som nasjonsbygger.” Norsk friluftsliv. https://www.norskfriluftsliv.no/wp-content/uploads/2015/01/Friluftslivet-somnasjonsbygger-av-Bj%C3%B8rn-Tordsson.pdf Universitetet i Oslo. 2009. ”Paa Vidderne.” https://www.ibsen.uio.no/DIKT_Diktht%7CDiftPaaVidderne.xhtml?modus=enk eltdikt

185

Vaagbø, Ola. 1998. ”Den norske turkulturen.” Norsk friluftsliv. https://www.norskfriluftsliv.no/wp-content/uploads/2015/01/1454-Den-norsketurkulturen-1993.pdf Vogt, Linda M. F. og Even Lusæter. 2017. ”Norges eldste leirskole feirer 60 år.” https://leirskole.no/norges-eldste-leirskole-fyller-60-ar/

Illustrasjonene som er brukt er tegnet på nytt og endret noe. Alle fotografier der ikke annet er oppgitt er tatt av oss.

186

187

188

189