Arbeidskrav 1 Materialegenskaper BYG22H

TEMA:Densitet

GRUPPEMEDLEMMER:

VegardAskeland

ChristofferFlaten MatsGaudestad

DENSITET:

Densitet, kan beskrives som egenvekt. Det benyttes si enheten kilogram per kubikkmeter. ���� ��3⁄

Det beskriver noe om hvor kompakt eller porøst et materiale er. Dette kan ha sammenheng med hvor bestandig det er.

Et materiale som er veldig kompakt, inneholder lite luft, og er derfor mindre utsatt for vær og vind, (vann inntrenging, kapillær suging, frostspreng osv).

Et materiale som har lav egenvekt, eller lav densitet, er mer porøst, og det er porer og luftlommer som vann kan trenge inn i.

Derimot vil et materiale med lav egenvekt, (porøst), ha en høyere varmeisolasjonsevne, grunnet den stillestående lufta i materialene.

Hva veier mest? 1 kg fjær, eller 1 kg Stål?

DENSITET:

Densitet kan som sagt beskrives med ordet egenvekt, og da vil det jo være ganske selvsagt at et materiale med høy egenvekt er tyngre enn et materiale med lav egenvekt.

Dette kan vi enkelt se med å legge for eksempel en stålbit i vann. Stålet har en høyere egenvekt eller densitet enn vann, og vil derfor synke. Tre derimot har lavere egenvekt enn vann, og vil derfor flyte. Det med høyest densitet vil ha størst påvirkning av tyngdekraften, og vil dermed legge seg nederst.

Fasthet i tråd med FNs bærekrafts mål. “FNs bærekrafts mål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene inne 2030” [1] FN har utarbeidet 17 mål og 169 delmål for å oppnå dette. Vi har tatt for oss det som vi finner mest relevant for vårt tema, fasthet, mål nummer 9, industri, innovasjon og infrastruktur [2]

I dag bor litt over halvparten av verdens befolkning (52,6 prosent) i byer, og urbaniseringen vil fortsette. I 2030 vil 60,4 prosent mennesker bo i byer [3]. Urbaniseringen skjer over hele verden, men 96 prosent av den urbane veksten vil skje i øst og sør Asia og Afrika [4]. Dette medfører at utvikling av infrastrukturen øker med høy fart. Med det i mente ser vi på noen byggematerialer som vil bli brukt til dette, og hvor det er gjort tiltak for å gjøre de mer miljøvennlige.

Miljøvennlige produkter blir mer og mer vanlig innenfor bygg og anlegg som brukes innen infrastrukturen som brukes i dag. Vi tar derfor for oss fasthet i byggematerialer betong, trevirke og asfalt.

Bygge med betong

Ett av FN sine klima mål er å redusere Co2 utslipp, om man bruker bærekraftige materialer som har lang levetid men har lavere Co2 utslipp med smarte løsninger, så er man godt på vei, her er ett eksempel på en bjelke som er like sterk, men konstruert på 2 forskjellige måter for å spare på bruken av betong og minske Co2 utslippet.

Norcem driver med produksjon av betong og prøver og sikre betongens miljøegenskaper gjennom miljøvennlige tiltak i sementproduksjonen. Norcem utnytter avfall, istedenfor fossilt brensel, der bruker dem alt fra ordinært avfall til bildekk og slakteavfall. Du kan se Tom Fredrik sin presentasjon her om slik sikrer vi betongens miljøegenskaper. [5]

Hvorfor bygge med tre som materiale

Tre som byggemateriale binder mer CO2 enn hva som brukes i produksjonen. Produksjon av byggematerialer i tre er energivennlig, både i form av lavt forbruk, og at elektrisiteten til produksjonen kommer fra fornybar energi, som vannkraft og bruk av biobrensel (avfall fra egen produksjon).

Trær bruker CO2 i vekstfasen og binder CO2 i produktenes levetid. Ved nedbryting, enten det brennes eller brytes ned naturlig, slipper det ikke mer CO2 enn det tok opp da skogen ble til. Tre er derfor en fornybar ressurs som er bærekraftig i hele sitt livsløp.

En kubikk massivtre binder omtrent 800 kilo CO2. Til sammenligning gir samme mengde betong et CO2 utslipp på 385 kilo. Å bygge i massivtre gir også andre fordeler, som for eksempel raskere byggetid da massivtre elementer veier omtrent fem ganger mindre enn tilsvarende element i betong. [6]

Miljøvennlig asfalt:

Innen asfaltproduksjon forsker de på måter å gjøre materialet mer miljøvennlig, dette da bindemidlet til asfalt, som består av 5 6% av massen, er laget av bituminøst bindemiddel (råolje). For å senke CO2 nivået i produksjon lages asfalt nå ved en temperatur 30 grader celsius mindre enn tidligere. Dette gjør at det dannes mindre CO2, og skaper mindre os og røyk ved utlegging av asfalten, noe som igjen fører til at de som jobber med produktet for i seg mindre avgasser. [7]

Fasthet i bruk

Fasthet, upresis betegnelse på et konstruksjonsmateriales evne til å motstå mekanisk spenning uten brudd (se bruddfasthet), eller varig deformasjon av en størrelse som er uforenlig med konstruksjonens funksjon (se flytegrense).

- Fasthet er avgjørende på evnen til å forplante lyd og evnen til å isolere (mer stillestående luft, mer isolasjon, brann.

Mekanisk motstandsevne.

Vern mot støy

Sier noe om:

o Materialenes oppbygging.

o Materialenes karakteristiske egenskaper.

o Materialenes bruksområder.

Fasthet kan si noe om styrke og strekkegenskaper.

Fasthet er ikke et dagligdags tema, men fasthet er svært viktig for hvordan vi bygger i dagens samfunn. Fastheten til materialer har blitt optimalisert siden produkters opprinnelse. Vi har kraftigere bjelker av både stål og tre. De forbedrede standardene for fasthet på materialer gjør at nøyaktig slike bygg som fagskolen er mulige å bygge.

Med materialer som har høyere fasthet minker vi produksjonsenergi og materialtap. Dette hjelper miljøet vårt enormt da det produseres ville mengder varer hver eneste dag. Fasthet er kanskje en liten brikke i det ¨hele¨, men dette er en av mange faktorer som spiller inn i store planer som FNs bærekraftsmål.

Innen 2030 skal vi oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, inkludert vannrelaterte katastrofer, og i betydelig grad minske de direkte økonomiske tapene i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på å beskytte fattige og personer i utsatte situasjoner

Referanser

[1] FN, «FNs bærekraftsmål,» FN, 16 September 2022. [Internett]. Available: https://www.fn.no/om fn/fns baerekraftsmaal. [Funnet 29 September 2022].

[2] FN, «Industri, innovasjon og infrastruktur,» FN, 23 Februar 2022. [Internett]. Available: https://www.fn.no/om fn/fns baerekraftsmaal/industri innovasjon og infrastruktur. [Funnet 29 September 2022].

[3] FN, «Bærekraftige byer og lokalsamfunn,» FN, 23 Februar 2022. [Internett]. Available: https://www.fn.no/om fn/fns baerekraftsmaal/baerekraftige byer og lokalsamfunn. [Funnet 29 September 2022].

[4] UN HABITAT, «World cities report 2020,» UN HABITAT, 2020.

[5] T. Frevik, Forfatter, slik sikrer vi betongens miljøegenskaper. [Performance]. Tekna, 2018.

[6] Splitkon, «Med miljø i fokus,» Splitkon, 2021. [Internett]. Available: https://splitkon.no/baerekraft/. [Funnet 29 September 2021].

[7] L. Grønstad, «Forsker på grønnere asfalt,» Statens Vegvesen, 27 August 2019. [Internett]. Available: https://forskning.no/partner samferdsel statens vegvesen/forsker pa gronnere asfalt/1370712. [Funnet 27 September 2021].

[8] «Miljøvennvlig betong,» 27 september 2022. [Internett]. Available: https://www.tekna.no/fag og nettverk/bygg og anlegg/byggbloggen/miljovennlig betong. [Funnet tirsdag semptember 2022].

TEMA: Varmetekniske egenskaper

GRUPPEMEDLEMMER: EirikogKristian

FNS BÆREKRAFTSMÅL

Temaet varmetekniske egenskaper er berørt av punktene:

• 3: God helse og livskvalitet

Godt isolerte bygg bidrar til lenger levetid på konstruksjon og økt komfort.

• 9: Industri, innovasjon og infrastruktur.

Innovasjon bidrar med å stadig utvikle nye materialer for vår industri.

• 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Ved å bedre boliger som er gamle vil vi redusere forbruk og øke komfort.

• 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Godt isolerte bygg som blir oppvarmet med fornybar energi bidrar til ansvarlig forbruk av jordens ressurser.

• 13: Stoppe klimaendringene

Lavt forbruk av energi bidrar til å stoppe klimaendringene.

EGENSKAPER

Temperatur har påvirkning på hvordan materialer oppfører seg. Metaller er særlig utsatt for solslyng. Solslyng er spenn som oppstår i f.eks togskinner når metallet er kaldt og sola står på og varmer opp. Dette må det tas hensyn til ved bygging av blant annet jernbaner og broer ved å legge inn ekspansjonsfuger/overganger. Varmeutvidelseskoeffisient (termisk ekspansjon) er et begrep som brukes om slike utvidelser. Mellom Grimstad og Lillesand har dem måtte bytte ut rekkverk på grunn av solslyng. SE HER

Det kan være problematisk å kombinere ulike typer materialer i en konstruksjon. Dette kan være en av årsakene til at Tretten bro kollapset ifølge flere fagfolk Dette blir poengtert i denne artikkelen fra dagbladet [1].

U VERDI

Godt isolerte bygningsdeler kjennetegnes med lav U verdi. U verdi angis i W/m2K. Det vil si hvor mye varme målt i watt som kan slippe gjennom en m2 når den konstante temperaturforskjellen er en grad fra den kalde til den varme sida Et annet ord for U verdi er

varmegjennomgangskoeffisient [2]. Materialer med lav densitet, som for eksempel isopor og isolasjon har ofte lav u verdi. Varmekonduktivitet (lambda) sier hvor godt et materiale leder varme og defineres som W/mK. Glava proff 34 har dette navnet siden den har en deklarert varmekonduktivitet på 0,034 W/mK.

Privatpersoner kan søke støtte fra Enova for å gjennomføre tiltak for lavere energibruk i sitt hjem. Etterisolering er i vinden nå i 2022 som energi til oppvarming har økt i pris og fossilt brensel også er et dyrt alternativ. Vi kontaktet en byggevarekjede som bekreftet at salget på varme og isolerende produkter har økt betraktelig i år kontra tidligere år.

BYGGTEKNISKE LØSNINGER

Dagens hus er veldig tette og derfor er det nødvendig å montere balansert ventilasjon i nye boliger. Varmepumper må ha eta verdi på som tilsvarer minimum 80% varmegjenvinning. Målet bør være å forbruke minst mulig ressurser og redusere kostnader.

Figur 1 Effektivt utstyr som er skapt gjennom innovasjon og nytenkning

Figur 2 Bilde hentet fra Tekna [3]

Videre er det viktig å sørge for utluftning av bygningskonstruksjoner som yttervegger og tak. Dette er viktig med tanke på å forhindre råte og sørge for bærekraftige konstruksjoner som vil vare lenge. Dette vil forlenge levetiden på trevirke som blir fuktig og gi det mulighet til å tørke.

REFERANSER

[1] S. Nilsen og L. Fausko, «Ekspert om brokollapsen: − En ingeniør ville neppe kommet opp med en slik bro,» vg.no, 18. 08. 2022. [Internett]. Available: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EadR7l/ekspert om brokollapsen en ingenioer ville neppe kommet opp med en slik bro. [Funnet 20. 09. 2022].

[2] J. V. Thue, «varmegjennomgangskoeffisient,» snl, 3. 2. 2022. [Internett]. Available: https://snl.no/U verdi. [Funnet 20. 09. 2022].

[3] Tekna, «Balansert ventilasjon med varmegjenvinning,» 2. februar 2021. [Internett]. Available: https://www.tekna.no/fag og nettverk/bygg og anlegg/byggbloggen/balansert ventilasjon med varmegjenvinning. [Funnet 29 september 2022].

Figur 3 Bilde hentet fra Sintef byggforsk

MATERIALEGENSKAPER

TEMA: Varmetekniske egenskaper

GRUPPEMEDLEMMER:Ole ChristianWalbeck. (UndergruppentilKristianog Eirik.)

MÅTER Å MÅLE VARMETEKNISKE EGENSKAPER TIL MATERIALER

Termisk konduktivitet er egenskapen ved en materie som beskriver hvor lett det materialet utfører termisk varme/energi. Når vi ser på bygg vet vi at isolasjons produkter må ha en lav varmeledningsevne fordi vi vil at produktet skal holde på varmen. [1]

OM VARMEMOTSTAND OG VARMEKONDUKTIVITET

Varmemotstand og varmekonduktivitet er eksempler på termiske egenskaper for et materiale. Varmemotstand, R (m2K/W), angir hvor godt materialet isolerer mot varmegjennomgang. Varmekonduktivitet, λ (W/(mK)) angir hvilken evne materialet har til å lede varme. Et isolasjonsmateriale har god varmeisolerende evne dersom varmemotstanden er høy eller varmekonduktiviteten er lav. [1]

VARMETEKNISKE EGENSKAPER ISOLERENDE FORSKJELLER

Mineralull: felles betegnelse for steinull og glassull

Disse brukes i bindingsverk og hulrom hvor i bygget det kan trekke gjennom luft. Produseres som myke plater/ruller og som harde plater for isolering i bærende vegger samt grunnen. det finnes også blåse alternativ. Dette er også et uorganisk materiale som gjør at det ikke vil råtne over tid. Denne typen material er også fylt med luft som gjør at den ikke vil miste sin varmekonduktivitet over tid.

Trefiber isolasjon:

Trespon som males opp og dampes for så å skape plater ved hjelp av bindemiddel. Dette finnes i både plater og som blåse masse. Denne form for isolasjon blir sett på som veldig bærekraftig og en miljøvennlig for et godt inneklima. Denne typen materialet er organisk/hygroskopisk som gjør at den har mulighet til å ta opp og avgi fuktighet.

Plastisolasjon:

Blir ofte brukt som utvendig isolering av grunnmuren, da denne formen for isolering i noen tilfeller kan inneholde farlige gasser. Avfall av denne typen må håndteres som farlig avfall og eller sorteres som plast vist ikke annet anvist.

Flere i kategorien er XPS, EPS, PUR, PIR.

Flere typer av denne isolasjonen har fylte porer av gass, som gir en bedre varmeisoleringsevne en luft, men over tid vil denne gassen diffunderes som gjør at det bare gjenstår vanlig luft. Derav høyere varmekonduktivitet over tid.

bilde hentet fra (se ref) [1]

REFERANSER

[1] «materialegenskaper,» [Internett]. Available: https://www.leca.no/sites/leca.no/files/pdf/Teknisk%20H%C3%9Cndbok%202021%20kapittel%203.pdf. [Funnet 28 09 2022].

[2] Nora Schjøth Bunkholt, «Varmeisolerende egenskaper,» byggforskserien, 09 2020. [Internett]. Available: https://www.byggforsk.no/dokument/604/varmeisolasjonsmaterialer_typer_og_egenskaper. [Funnet 10 10 2022].

MATERIALEGENSKAPER

TEMA:

Tettningsevne

GRUPPEMEDLEMMER:

Kenneth Byholt Jensen Christen Øygarden Andreas Haugland Stian Larssen

Tettingsevner

Diffusjonsevne:

Tilfeldig bevegelse av molekyler eller partikler fra et område med høy konsentrasjon til et område med lav konsentrasjon. Som et resultat av tilfeldige bevegelser av de forskjellige molekylene vil diffusjon til slutt gi en enhetlig fordeling av molekyler.

Diffusjon betyr altså spredning av et stoff til et annet.

En diffusjonssperre vil altså stoppe vannet fra å blande seg med treverk, isolasjon etc.

Porøse materialer har høy diffusjonsevne

Tette materialer har liten diffusjonsevne

En «diffusjonsåpen» plate er en plate som har en vanndampdiffusjonsmotstand under den anbefalte maksverdien.

Anbefalinger for diffusjonsåpne vegger, undertak og vindsperrer er en Sd verdi på maks 0.5 meter. Jo lavere Sd verdi, jo mer damp åpen er membranen, og jo bedre er det for konstruksjonen.

En membran med Sd verdi 0.25 m slipper igjennom dobbelt så mye vanndamp som en Sd verdi 0.5 m. Sd verdi 0.05 m slipper igjennom 10 ganger så mye Sd verdi som en 0.5 m

Vanndampmotstand oppgis som Sd verdi og betyr ekvivalent luftlagstykkelse. Sd verdien skal ikke overstige 0.5 m. Dette er øvre grense for hva en anbefaler i et vindsperresjikt.

Angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet, men allikevel tett nok til å hindre skadelig kondens om vinteren. Åpen nok til å gi uttørkingsmulighet innover om sommeren.

Vanndamp i luft og diffusjonsåpne materialer vandrer fra høyere temperaturer mot lavere temperatur. Derfor oppstår det en transport av fukt gjennom konstruksjonene. Følgene er Sd verdier for noen andre produkter:

12mm Sponplater. 0,7m 3,0m

12mm kryssfiner. 1,0m 2,0m

23mm rupanel. 0,7m 3,0m

Sd-Verdi på 0,5 eller mindre = diffusjonsåpen

Porøsitet:

Porøse materialer er målt ved mengden av tom eller et tomt rom i objektet. Disse materialene er i stand til å absorbere gass eller væske som en svamp innenfor hulrommet.

Varmeisoleringsevnen avtar når porøse materialer blir fuktige, derfor må de beskyttes mot fukt. Man kan smøre på et tett stoff som tetter porene.

Porøsiteten til et objekt er avhengig av graden av komprimeringen. Et materiale med høy kompaktering reduserer porøsiteten ved å krympe størrelsen på porene eller fylle dem med en finere bunnfall.

Det fins naturlige porøse materialer som (jord og stein) og produserte materialer. Jord og stein er naturlig forekommende porøse materialer. Porene i jord gjør plass til røtter og insekter og holde på vann og næringsstoffer for å ernære livet.

Den vanligste grunnen for var at vi produserer porøse materialer er flytende filtrering. Keramiske filtre, [Link] for eksempel, har millioner av mikro porene som felle smuss, bakterier eller levende organismer er for store til å passere gjennom, og dermed gjør vannet trygt å drikke.

Fuktighet:

Generelle krav om fukt ifølge §13 9 [lenke] sier at grunnvann, overvann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet ikke skal trenge inn og gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer.

Fukt er den enkeltfaktoren, med anslagsvis 75% av alle bygge skader, og som bidrar mest til dårlig innemiljø, med det følger helseplager som allergi og overfølsomhet. Fuktkilder kan være følgene: Nedbør Fuktighet bygg fukt (overskuddsfukt i byggematerialer fra byggefasen) fukt i grunnen lekkasjer fra overflatevann bruksvann i f.eks våt og vaskerom lekkasjevann fra VVS installasjoner

Vi har fukttransport, det er viktig å forstå hvordan fukten transporteres, vi har fire prinsipper for fuktransport: vanndampdiffusjon, det vil si vanndamptransport på grunn av forskjeller i vanndamptrykk. vanndamptransport ved luftstrømmer (fuktveksjon), det vil si vanndamp som transporteres på grunn av forskjeller i lufttrykk. kapillærsuging, det vil si at vanntransport på grunn av kapillærkrefter i materialporene. væske strømming, eksempelvis vannlekkasjer.

Kritisk fuktnivå er en grenseverdi for fuktnivå som bør overholdes for å unngå fuktskader og andre fuktrelaterte problemer. Når man bygger nye ting, (hus, hytter etc) så bruker man kritisk fuktnivå som en grense for å avgjøre om et materiale er tørt nok til at man kan gå videre i byggeprosessen. Kritisk fuktnivå oppgis vanligvis med betegnelsen RF. For trematerialer bruker man vanligvis fuktinnhold, eksempel:

Ved RF over 80% og temperatur over 0*C over tid kan det oppstå vekst av mugg og råtesopp. Gran og furu vil ved 80%RF ha et absolutt fuktinnhold på ca. 16 18 %

Ved for høy RF vil betong fukte opp og skade fuktømfintlige materialer som er i kontakt med betongen, for eksempel lim under damptette gulvbelegg eller trekonstruksjoner som står i kontakt med betongen. Store variasjoner i RF kan gi skadelige fuktbevegelser, med problemer som oppsprekking, svelling og setninger.

Problemer kan i visse tilfeller også oppstå ved for lave fuktnivåer over tid, for eksempel at tre baserte materialer får krymping og sammentrekning som fører til oppsprekking og skader.

innholdet (g/m3)

Kapillærsuging:

Når RF kommer over ca. 98 %, beveger man seg inn i det kapillære området. Da opptrer det et kontinuerlig porevannsystem slik at det kan oppstå væskestrømning ved kapillærsuging. Drivkreftene er dannelse av konkave menisker i porevannet som gir et porevannsundertrykk. Undertrykket er omvendt proporsjonalt med poreradien. Trange porer gir derfor størst sugekraft. Men i trange porer blir strømningsmotstanden stor, og den kapillære fukttransporten skjer langsomt. Ved tilgang på fritt vann, for eksempel regnvann, vann i grunnen eller kondensvann, vil fuktinnholdet øke inntil kapillær metning, Wkap. Fremdeles vil det være en del større porer over kapillær størrelse som ikke er helt fylt med vann. Disse porene kan bare fylles ved koking eller vakuumbehandling, og man kan da oppnå full metning, Wkap. De fleste materialer kan ta opp vesentlig mer fukt i det kapillære området enn i det hygroskopiske.

Fig. 57 →

Fuktopptak i porøse materialer i bygninger. En poremodell er satt opp ved siden av en sorpsjonskurve som er utvidet inn i det kapillære området.

Fuktopptaket i et porøst byggemateriale skjer i to karakteristiske stadier:

1. Hygroskopisk opptak der opptaket skjer ved lagring av materialet i luft og hvor vannmolekyler bindes til poreveggene.

2. Kapillært opptak av vann fra en vannkilde (vannspeil) der små og middels store porer fylles ved hjelp av kappilærkrefter (hårrørsvirkning). Samtidig foregår vanndamptransport i de største porene som ikke er vannfyllt.

Kilde: Byggforsk.no

Vanndamp

prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår fuktskader på grunn av kondensert vanndamp fra inneluften. I spesielle bygningstyper med høy innendørs luftfuktighet, for eksempel ventilert hulrom.

bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften.

Dampsperren må ha en vanndampmotstand, SD verdi er et mål på et materials vanndampdiffusjonsmotstand, som må være større eller lik 10 meter.

I varmeisolerte yttervegger og tak, og i innvendige isolerte skillekonstruksjoner mellom varme og kalde rom, må det være et luft og damptett sjikt, normalt en egen dampsperre, på varm side av varmeisolasjonen slikk at det ikke danner vanndamp/kondens når kald luft møter varm luft.

Vanndamp kan ødelegge isolasjon effekten i veggene og til slutt vill isolasjonen begynne å råtne. Kan også begynne å danne soppskader.

For å sikre rask og god uttørking må det ikke benyttes sjikt med stor damptetthet andre steder i konstruksjonen, enn i dampsperresjiktet.

Hygrofobvirkning

som også kalles for abrasjon vill si hvor mye vann material kan ta til seg via vanndamp. For eksempel tre material er et typisk material som er hygroskopisk. Når treet tar til seg vann blir det større og når det tørker skjer det motsatte altså at det krymper.

Diffusjon sperre er et alternativ for å unngå at vannet skal spre seg til andre materialer som tre, isolasjonen osv. (diffusjon betyr spredning av et stoff til et annet). Hvordan unngå fukt i vegg og tak: [Artikkel]

§ 29-5.Tekniske krav

Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø, energi og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.

Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt.

For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.

3 3.KOMMUNENS PLANOPPGAVER OG PLANLEGGINGSMYNDIGHET

Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet.

Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen.

Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse.

Vindtetthet

Vindsperrens funksjon er å hindre inntrengning av kaldluft i isolasjonen. Gjennom blåsing eller infiltrasjon av uteluft i for eksempel mineralull kan redusere isolasjonsverdien i betydelig grad. Vindsperrematerialet må monteres med vindtette skjøter og bør dessuten være mest mulig diffusjonsåpent, slik at en viss uttørking kan foregå utover.

Fuktigvarmluft

Luftfuktighet er luftens innhold av vanndamp, høy luftfuktighet er forbundet med skyer og nedbør.

Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft

Luftfuktighet måles oftest i prosent.

Absolutt fuktighet angir hvor mange gram vanndamp per m^3 luft, det er også kalt blandingsforhold eller vanndamptetthet og angir antall g/m^3

Materialer

Tetthet i ved kalles densitet. Tetthet måles i masse per volumenhet (kg/m^3)

Jo høyere tetthet tre har desto høyere brennverdi har det når det brukes til ved. Det vil altså si jo hadere og tyngre treet er vil det da gi mere varme på volum. Styrke på tre måles ut ifra hvor mye det tåler uten å bli skadet.

Den måles etter: Bøyefasthet, trykkfasthet, hardhet og seighet.

De fleste bruksområdene for stål er basert på en gunstig kombinasjon av stålets styrke, seighet, formbarhet, sveisbarhet og pris. Den overveiende delen av verdensproduksjonen er såkalte lavkarbonstål

Svinn

Det finnes seks forskjellige svinn faktorer

1. Feil:

ting som ikke ble gjort riktig første gang må rettes opp, skiftes ut eller gjøres på nytt.

Det kan være et gulv som er lagt feil eller ferdig vegg som elektrikeren har skadet. Ikke alle feil kan rettes på heller som innfestningsdetaljer for en påhengsfasade, og da kan konsekvensen bli store.

2. Overproduksjon:

Overproduksjon mens med at materialer blir for rask fremstilt eller ekstra bestillinger som kan følge av dårlig kvalitet. Det er også hvis det blir produsert for mye en det enn trenger og hvis det skjer planendringer som fører til at materialer ikke blir brukt.

3. Gåing hit og dit:

«Gåing hit og dit» da snakker vi om ikke effektive arbeidsprosesser og dårlig logistikk, det fører til unødvendig bruk av tid f.eks. å lete etter tegninger, verktøy osv, mangel av materiell og verktøy, dårlig utformet arbeidsplass (hvor brake og verktøy containere er plassert)

4. Frakt/transport:

Unødvendig flytting av utstyr og materialer f.eks. midlertidige oppbevaringsplass for materialer som bare ligger i veien som blir flyttet til et annet midlertidig plass som må bli flyttet igjen til det havner der det skal ligge å bli brukt. En dårlig plan på Frakt/transport vil kunne skape forsinkelser og unødvendig skade på materiell under byggeprosessens

5. Venting (dødtid):

Dødtid er når folk må vente på materiell og utstyr som skal levers eller noen som må fullføre en aktivitet før en selv kan starte med sitt arbeid. Døtid gjelder like mye kontorarbeid som feltarbeid, de på kontor kan vente på dokumenter, informasjon eller en manuell timeliste.

6. Ferdigheter og kompetanse som ikke kommer til sin rette

Når folk har en ferdighet de ikke får tatt i bruk da blir det et svinn med tanke på kreativitet og kunnskap som kunne ha blitt i bruk på arbeidet som blir utført, og bidra i situasjoner med sin kompetanse.

Permeabilitet

Permeabilitet er gjennomtrengeligheten av cellemembran for ulike stoffer. Permeabilitet er av en fundamental betydning for godtgjørelse og frakting av stoffer i celler eller mellom celler. Vannmolekylene kommer uhindret gjennom membranen, på samme måte går fettløselige stoffer også nokså lett gjennom membranen. I motsetning passerer laddet partikler, for eks. uorganiske ioner, aminosyrer og sukker vanskelig gjennom ved ren diffusjon. Enn sier derfor at membranene er differensielt permeable, eller semipermeable og halvgjennomtrengelig.

Svelling

Svelling er noe vi ser treverk har en evne til når det er eksponert til hydrogendioksid (vann/vanndamp).

Treverk er hygroskopisk som vil si at den har evnen til å ta opp og avgi fuktighet, Avhengig av luftens fuktighet. Fuktigheten i treverket blir tatt opp mellom mikrofibrillene i velleveggen som utgjør opp til 30% av trevirkets tørrvekt. Når treverket tar opp fuktigheter vil celleveggen og hele trevirket svelle. Tilstanden til trevirket vil krympe når den avgi fuktighet. Svelle Kreftene er veldig sterke, for eks. tørre trekiler slått inn i sprekker i berg eller stein vil få disse til å sprekke når fuktigheten øker, det er fordi verdens utvidelse ved vannopptaket

MATERIALEGENSKAPER

TEMA: Bestandighet

GRUPPEMEDLEMMER:Eivind, Olav-Andreas,AtleogAnders

Bestandighet:

Bestandighet betyr bæreevne og er ett utrykk vi bruker om et materiale når vi skal beskrive hvor godt det vil takle ulike påkjenninger. Det kan også brukes ord som Holdbarhet og motstandsdyktig når vi snakker om bestandighet.

Vi har flere kategorier innenfor bestandighet, de forskjellige kategoriene har nødvendigvis ikke noe med hverandre å gjøre, men hver av de beskriver forskjellige påkjenninger som et materiale kan bli utsatt for. For å nevne noen har vi for eksempel:

•

Kjemisk bestandighet: Ett eksempel er korrosjonsbestandighet, som vi bruker når vi skal beskrive hvor lenge ett materiale vil holde seg uten å korrodere og endre kvalitet og styrke.

• Brannbestandighet, som brukes for å se hvor lenge ett materiale holder opprinnelig kvalitet og styrke under brann og høy varme. I TEK17 §11.4 Bæreevne og stabilitet, kan vi lese om kravene som er satt til brann og eksplosjon sikkerhet ved prosjektering og utførelse av byggverk med tanke på bæreevne og stabilitet til de enkelte materialer. For å lese mer trykk her

• Organisk angrep, som beskriver hvor bestandig et materiale er mot angrep av f.eks sopp, mugg og alger.

• Frost/frostsprengning: Mest utsatt for frostsprengning er materialer som har god evne til å tiltrekke seg fuktighet, og holde på fuktighet. Vann utvider seg ca. 9% ved frost, i verste fall kan dette resultere i at materialet vil bli ødelagt.

• Temperatur: Materialer som f.eks plast og stål utvider seg/krymper ved endringer i temperatur. Solslyng i jernbaneskinner, som er utvidelse av stålskinnene ved høy temperaturendring, er et eksempel på dette.

• Lys/stråling: Noen materialer som er mye utsatt for lys og UV påkjenninger har en tendens til å bli svake og miste de opprinnelige egenskapene sine. F.eks treverk som er mye utsatt for lys kan resultere i sprekkdannelser og at det krymper, noe som ikke er ønskelig i en konstruksjon. Lys kan også føre til fargeendring i materialet over tid.

• Elastisitet: Ett hvert materiale har som regel en elastisitetsmodul som sier hvor mye elastisitet og bevegelse materialet tåler uten at det vil miste sin opprinnelige styrke og form, altså hvor motstandsdyktig er materialet mot belastning før det blir deformert.

• Værbestandighet: Ett materiale sin evne til å tåle værpåvirkninger som regn, vind, sol, etc. [1]

Definisjon:

Forskningsleder i arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos Sintef; Petra

Rüther, skriver på Sintef sine sider, en ekspertisedefinisjon på bestandighet som er som følger:

«Byggevarer og konstruksjoner er tiltenkt svært lang levetid under til dels tøffe forhold. Det er viktig at bestandigheten til et produkt eller en komponent er tilsvarende, da redusert bestandighet ofte kan ha alvorlige konsekvenser som for eksempel luft- eller vannlekkasjer.» [2]

Bestandig betong:

Betong:

Betong er en av de viktigste byggematerialene vi har, vi bruker det til blant annet ringmur, broer, dammer og bygninger. Betong brukes også i former som søyler, bjelker og dekker. Takstein og rør er også mye produsert av betong. [3]

Betong tavlen:

Om man bruker mye betong i ett byggverk kan man få tildelt betongtavlen. Betongtavlen er en æresbevisning som gis til byggverk i Norge som betong er brukt på en miljøvennlig, etisk og teknisk måte. Ett prakt eksempel på bygg som har mottatt slik en pris i senere tid er Holmestrand stasjonen i 2017. [4]

Bestandighetsklasser:

For å få en god og holdbar betongkonstruksjon er man avhengig av å velge riktig kvalitet på betongen, et viktig moment i valg av riktig betong er å se på bestandighetsklassen. Ved å velge riktig bestandighetsklasse i betongen vil man oppnå at bygninger og konstruksjoner som blir bygd vil vare i den levetiden de er tiltenkt uten kostbare vedlikeholdsarbeider.

Bestandighetsklassen til betong settes ut fra hvilken belastning betongen vil få. Jo lavere tall på bestandighetsklassen, jo bedre bestandighet vil betongen ha. Det er to bestandighetsklasser i betong, M og MF. MF refererer til Frostbestandig betong.

Fasthet og bestandighet har en sammenheng. Bestandighetsklassen i betong styres av masseforholdet, og masseforholdet i betongen avgjør hvilken fasthet betongen vil få. Kort sagt så vil vanligvis en betong med god bestandighet få høy fasthet og omvendt. Bildet under viser forholdet mellom bestandighetsklasse og fasthetsklasse i normal betong. [5]

For mer informasjon om bestandighet i betong, trykk her. Det er også mye informasjon om betong og bestandighetsklasser å hente i Byggforskserien

Bestandighet i FN`s bærekraftmål

FN`s bærekraftmål er et felles arbeidsmål for hele verden om å bekjempe fattigdom og ulikhet samt stoppe klimaendringene innen 2030. Totalt er det 17 mål og deriblant har vi punkt nummer 12. I punkt nummer 12 på FN`s bærekraftmål kan vi lese om «ansvarlig forbruk og produksjon».

Bærekraftige materialer og løsninger innen bygg og anlegg er en viktig del for å oppnå målet om «ansvarlig forbruk og produksjon». Om vi i tiden fremover bygger og planlegger med FN’s klimamål i bakhodet er vi avhengig av å velge rette materialer til byggeprosjektene, som vil bety materialer som blant annet har en høy bestandighetsgrad. Hvis man opprettholder dette, vil resultatet bli lengere levetid og en god teknisk og økonomisk holdbarhet på bygninger og konstruksjoner. [6]

For å lese mere om FN`s bærekraftmål, trykk her

REFERANSER

[

[

[ 1 ]

R. T. Thorstensen, «BYG101: Kap. 9 Bestandighet,» Universitetet i Agder, 2017. [Internett]. Available: https://www.studocu.com/no/document/universitetet i agder/teknisk design material og formlaere/byg101 kap 9 bestandighet/3916802?shared=1&sid=01665643588. [Funnet 16 oktober 2022].

P. Ruther, «Bestandighet og levetid for byggematerialer,» Sintef, [Internett]. Available: https://www.sintef.no/ekspertise/community/a.bestandighet og levetid for byggematerialer/. [Funnet 20 september 2022].

J. V. Thue, «Betong,» Store norske leksikon, 16 september 2019. [Internett]. Available: https://snl.no/betong . [Funnet 16 oktober 2022].

P. Rygh, «Betongtavlen,» Store norske leksikon, 16 April 2019. [Internett]. Available: https://snl.no/Betongtavlen . [Funnet 16 oktober 2022].

Byggforskserien, «Betong. Typer, egenskaper og bruksområder,» Byggforskserien, Mars 2016. [Internett]. Available: https://www.byggforsk.no/dokument/5157/betong_typer_egenskaper_og_bruksomraader?fbclid=IwAR3i2 SFOY6EQ_BE4IzzWWGpUzanovBZmscvkrEMGY8IsCqelBqVsh_nmCEk#i14. [Funnet 16 Oktober 2022].

[

FN, «Ansvarlig forbruk og produksjon,» FN, 23 februar 2022. [Internett]. Available: https://www.fn.no/om fn/fns baerekraftsmaal/ansvarlig forbruk og produksjon. [Funnet 27 september 2022].

TEMA: Branntekniske egenskaper

GRUPPEMEDLEMMER:Henrik, Magnus,Sindre,Sebastianog Benjamin.

Materialets egenskaper ved brannpåvirkning (Sebastian og Benjamin)

Dokumentasjon for bruksfasen: ved ferdigattest skal det foreligge dokumentasjon for byggverkets og bygge produktenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av byggverket.

a. «forutsetninger og begrensninger for bruken av byggverket, inklusiv virksomhet (risikoklasse og brannklasse), dimensjonerende persontall, brannenergi mv.

b. tegninger og beskrivelser av byggverkets branntekniske hovedutforming, inklusiv brannteknisk oppdeling (brannskillende bygningsdeler), rømningsveier mv.

c. overordnet beskrivelse av funksjoner og ytelser for branntekniske installasjoner som brannalarmanlegg, sprinkleranlegg mv.

d. tilgjengelighet og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, inklusiv kjørevei(er), hovedinnsatsvei(er), plassering av brannkummer og hydranter mv.» [1]

Materialer: vi benytter også Euroklassene på materialnivå for å skille ubrennbare og begrenset brennbare materialer (klasse A2-s1, d0 eller bedre) fra brennbare.

Heisdører: for heisdører kan brannmotstand inntil 120 minutter for integritet og isolering.

Materialers branntekniske egenskaper deles inn i klasser:

Brennbarhet: A(1,2) F hvor A ikke er brennbar

Røykutvikling: s1 s3 hvor s1 er beregnet røykutvikling

Brennende dråper: d0 d2 hvor d0 er ingen brennende dråper.

Eksempler: betong: A1 s1 d0; ikke brennbart, ingen røyk og ingen dråper.

Ubehandlet treverk: D s2 d0; begrenset røykutvikling og ingen dråper.

Bygningsdeler

Materialer

Bærende konstruksjoner

Seksjonerings- og brannvegger

Klassebetegnelse

A2 s1, d0

R30, R60, R90 A2 s1, d0

REI 90-M A2-s1, d0

Dører selvlukkende og røyktette EI 30

Vinduer og glassvegger E 60

Branncellebegrensende konstruksjoner EI 60

Egenskaper ved brannpåvirkning Brannmotstand

Antennelighet

Brannbeskyttende evne

• Varmeavgivelse Isolasjon

• Forbrenningsvarme Integritet

• Flammespredningsevne Bæreevne

• Brennende dråper Forkullingshastighet (trevirke)

• Røykproduksjon Avskalling (betong)

• Giftighet av røykgassene

REFERANSER

[ 1 ]

[ 2 ]

«Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning,» [Internett]. Available: https://dibk.no/regelverk/byggteknisk forskrift tek17/11/i/innledning/. [Funnet 28 september 2022].

«Itslearning Materialegenskaper,» [Internett]. Available: https://fagskoleniagder.itslearning.com/LearningToolElement/ViewLearning ToolElement.aspx?LearningToolElementId=128413. [Funnet 28 september 2022].

REIM (av Sindre og Magnus)

Et bygg kan få en brannklasse fra 1 4, dette bestemmes ut ifra hvor bygget er plassert, planløsning, størrelse og hvor store konsekvenser brann kan få på lokalsamfunnet og miljøet rundt. Bygg med brannklasse 1 har lav konsekvens ved brann og 4 har meget omfattende konsekvenser.

For å avgjøre brannklasse brukes risikoklassifisering som er forskrifter som er gitt ut av Direktoratet for byggekvalitet.

Risikoklassifisering (DiBK).

Klasse 1: Garasjeanlegg, driftsbygninger, skur, naust etc.

Klasse 2: Næringsbygg

Klasse 3: Barnehager og skoler

Klasse 4: Boliger, hytter, internat, asylmottak, barnehjem etc.

Klasse 5: Forsamlingslokaler og offentlige bygg for flere enn 150 personer

Klasse 6: Fengsler, sykehus, hoteller og andre overnattingssteder

Klassifiseringen avgjør hvilke krav som settes til rømningsveier, slukkeutstyr og varsling.

Risikoklasser må ikke forveksles med brannklasser som er en klassifisering av bygningskomponenter og deres evne til å motstå brann.

I tabellen til høyre ser man kravene til de forskjellige brannklassene:

Branntekniske egenskaper defineres av brannmotstanden ut ifra 4 kriterier:

• R Bæreevnen: det er hvor lenge hver enkel bygningsdel klarer å holde i en brann.

• E Integritet: det er et krav til integritet i branncellevegger. Det betyr for at brannen ikke skal trekke igjennom, må bygningsdelen være helt tett. Det er særlig i tetthet mot flammer og røykgasser.

• I Isolasjonsevne: det er bygningsdelen sin evne til å motstå branneksportering på en side uten at brannen trekkes over til den andre siden som følge av betydelig overføring av varme. Isolasjonsevnen vil kun oppfylle kriteriene hvis R og E er oppfylt.

• M Motstand: bygningsdelen evne til å motstå støt som man kan få av konstruksjonssvikt som kan komme av brann av andre bygningsdeler. Eksempler på brannmostand

Bokstavkoden etterfølges av motstanden i minutter fra 15, 30, 60, 90 osv. Søyler og bjelker har bare normalt lastbærende funksjon og blir derfor karakterisert av bæreevnen. For eksempel en bjelke som blir betegnet med R90, skal kunne motstå brannbelastning i 90 minutter. Et annet eksempel er en branncellevegg som er lastbærende. Den skal kunne yte motstand i en time og blir derfor betegnet med R60. Er den ikke lastbærende, skal den betegnes med EI60. Betegnet M kan også brukes til seksjonsvegger. Den har også krav til å kunne motstå en viss mekanisk påkjenning, og blir betegnet som REI M 120

Eksempel på hva som er nødvendig for å kunne oppnå brannmotstand på 15, 30 og 60 minutter med en ordinær trevegg.

Nå skal vi se nærmere på oppbygging av en brannvegg, en brannvegg skal tåle påkjenningen av en brann gjennom hele brannen, i hvert fall en del lengre enn andre vanlige vegger. Det finnes krav til oppbyggingen av en brannvegg som vi skal se nærmere på, og hva som kan skje dersom de kravene ikke blir fulgt. Hoved grunnen til at man setter opp brannvegger er hovedsakelig for å kunne redde menneskeliv ved brann, men og for at brannen ikke skal spres videre til for eksempel naboene dine.

Definisjon brannvegg og krav, fra teknisk forskrift i PBL:

En brannvegg defineres som en enkelt eller flere vegger som skal tåle påkjenning av en brann. Det er viktig at alt gjøres nøye i oppbygningen av veggen, hvis ikke alt blir gjort ordentlig så mister man hele hensikten med at veggen skal kunne tåle en brann.

En brann vegg skal stå på et fundament som er minimum like godt egnet mot en brann som det veggen skal være, som for eksempel betong gulv. En brann vegg er som regel bærende da den skal være med på å holde boligen oppe for å unngå at boligen skal kollapse sammen når brannen starter.

En brannvegg i en tomannsbolig skal ha brann-klassifisering REI 120M.

En brannvegg skal kun bestå av ubrennbare materialer, men i en tomannsbolig har man oftest veggen i treverk, men så bruker man 2 lag med branngips.

Branngips er som vanlig gips, bare litt tjukkere og oppbygd på en litt annerledes måte for å tåle brann og varmen bedre. Rundt veggen skal man fuge med brann godkjent fug for å få veggen helt tett, slurver man med fugingen kan dette være nok til at brannen får spredd seg over til bo enheten på andre siden. Får man dekket kravet på en brannvegg mellom to boenheter så har man også dekket kravet med lydisolering, dette er fordi en lydvegg ikke krever like mye som det en brannvegg gjør.

Hva er- og Oppbyggingen av brannvegg i for eksempel en vertikal delt tomannsbolig. (Av Henrik Heia)

Her er et eksempel bilde på oppbygging av en brannvegg der det er treverk og metall som er en del av oppbyggingen:

Her ser man to ulike eksempler på oppbygging av en brannvegg i en tomannsbolig, fuging må gjøres inn mot hjørner/ der veggen møter andre vegger eller himling, for å kunne oppnå best resultat.

Kilde: https://dibk.no/globalassets/sikkerhet/sjekkbrannveggen_mars2013.pdf

MATERIALEGENSKAPER

GRUPPEMEDLEMMER: ROBINM TOBIASA MATHIASK STIGR

TEMA: LYDTEKNISKE EGENSKAPER

Lydtekniske Egenskaper

Når man hører om lydtekniske egenskaper, tenker man ofte på: trinnlydnivå, lydnivå, lydabsorbsjon og luftlydisolasjon. Under disse har man mange ulike undergrupper som er med på å skape disse lydtekniske egenskapene, som forhåpentlig vis skal gi en høy fordel i bygninger og materialer. Vi skal se på hvorfor det i dag er så viktig å bruke materialer som har disse egenskapene. FN har opprettet 17 bærekrafts mål, disse målene skal være med på å redde kloden, og vi skal se på hva lydtekniske egenskaper kan bidra med.

Egenskaper

Material har mange ulike egenskaper, ofte er ett av de lydtekniske egenskaper. Lyd er trykkvariasjoner som forplanter seg som bølger (frekvens) i væsker, gass og faste stoff. Når da disse bølgene treffer øret vil det gi ett trykk mot trommehinnen som vi oppfatter som lyd. Dette lydtrykket du da opplever måler vi i “db”. Kroppen er laget sånn at 0 db er lavterskelen mens smerte terskelen kommer på 110 120 db. Vi som menneske oppfatter bare db i form av ett spesielt frekvensområde. Disse frekvensene ligger som regel på 20 Hz helt til 20 000 Hz. Frekvens betyr: hvor mange svingninger bølgebevegelsen gjør pr. sekund og angis i Hertz (Hz). Fokus pa? lyd (trefokus.no) Lyder som ikke oppfattes av øret utgir ofte heller vibrasjoner og rystelser. Det er dette vi ofte knytter til materialer, og som oppfattes sjenerende om det ikke gjøres tiltak.

Materialer

I dag har vi oppnådd mange ulike materialer som har gode egenskaper for å oppnå krav som stilles til lydtekniske egenskaper. Forskriften TEK17 stiller ulike krav til lydtekniske egenskaper som produsentene må oppnå for att det skal kunne brukes i dagens krav. Når produktene blir levert følges med tabeller og systemer med informasjon om lydkvaliteter og spesifikasjoner.

Eksempler på materialer er:

• Isolasjons produkter

• Treverk

• Celluloseisolasjon av papir og trefiberisolasjon

• Plastisolasjon

• Ulike hjelpeprodukter

• Betong

FNs Bærekraftmål

Leverandører

Det er gjennom leverandørene vi kan uthente mest mulig tilknytning til FNs mål. Det er de som produserer og leverer ut materialene som vi da kan følge med på å se om de har noen mål for bærekraft. Glava er en stor produsent innenfor ulike materialer vi ofte bruker med lydtekniske egenskaper. Eks. Isolasjon, trinnlydsplater, himling system, bjelke system. Dette er produkter som er viktig for å oppnå god lydtetthet og isolerings evne. Glava har som mål:

“Vår visjon er å være den beste partneren for alle som produserer bærekraftige bygg. Det stiller noen helt konkrete krav både til produktene våre og hvordan vi lager dem. Selv har vi satt oss mål å bli en klimanøytral virksomhet innen 2050. På veien fram skal vi kutte egne CO2 utslipp og utslipp fra transport, vi skal bruke mindre vann, spare energi og erstatte

avfall til deponi med sirkulærøkonomi. Og alt mens vi ivaretar både mennesker og miljø.” (Våre bærekraftmål i Glavagruppen)

9 og 12

FNs mål er verdens felles arbeidsplan for å bekjempe fattigdom, ulikhet og få stoppet klimaendringer innen 2030.

I mål 9 i FNs bærekraftmål finner vi industri, innovasjon og infrastruktur. Det som må være til stede for at et samfunn skal fungere. Mål 9 handler blant annet om mer effektiv bruk av ressurser, å få produsert i mer miljøvennlige metoder og fokus på industri og industriprosesser. I nyere lydtekniske produkter er det blitt fokusert i å blant annet redusere energitap fra bygninger, og bidrar til samfunnets energiressurser blir håndtert bærekraftig og miljøvennlig.

I mål 12, om ansvarlig forbruk og produksjon, kan vi trekke inn produktene til Glava som er et godt eksempel på dette. Som er en stor ressurs iblant annet lydisolering, varme og tetting. Glava gjør godt i mål 12 med å sette seg mål med å kutte utslipp og bli en klimanøytral virksomhet innen 2050. Vi kan se på Glava som et godt forbilde av virksomheter som jobber effektivt for å bli mest mulig bærekraftig fokuserte.

Egenskapsbegreper

Vi har krav til de ulike lydtekniskegenskapene. Det settes strenge krav til offentlige bygg (skole, sykehus, kontorlandskap, leilighetskomplekser, osv...). Der folk bor tett og er oppi hverandre, må de ulike lydtekniskegenskapene være bedre enn i en helt vanlig enebolig. Vi snakker gjerne om Luftlydisolasjonen, trinnlydnivået, etterklang/lydabsorpsjon og lydnivå. Luftlydisolasjon er skille mellom etasjene som skal ha lydisolerende egenskaper som gjør lydforholdene best mulig. Det settes krav til luftlydisolasjon. Skillekonstruksjonen skal beskytte oss mot overføring av luftlyd.

Trinnlydsnivå

Trinnlyden er lyd som kommer fra gulvet i en konstruksjon. Trinnlyden kommer når det blir vibrasjoner i gulvet. Når du går over gulvet og trekker ut en stol fra et spisebord, eller så kan det være maskiner som rister i industri bygg. Byggeforskriften stiller krav på at det ikke skal være mer støy enn 53 dB. Dette kravet stilles for å sikre at beboere under ikke blir sjenert. Det er mange muligheter for å begrense trinnlyden og det er mange produkter. Det er også ulike konstruksjoner som er bedre enn andre for å forhindre lyden.

Etterklang/Lydabsorpsjon

Etterklang er lyd som kommer fra alle overflater når vi snakker, spiller musikk, ser på tv eller andre ting vi gjør som skaper lyd. Dette kan sammenlignes med ekko. Lyden blir reflektert mellom veggene, taket og gulvet i et rom, etter hvert som lyden har gått mange nok ganger mellom disse overflatene vil den dø ut. Det som skaper mest etterklang er rom med mange harde overflater, det kan være for eksempel flis på gulvet og betong vegger. Når et rom er uinnredet vil det være enormt med etterklang, når rommet er innredet med mange myke gjenstander vil lyden som går fra vegg til tak minske siden den treffer de myke gjenstanden og vil fortere dø ut. Myke gjenstander i et rom kan for eksempel være sofa, gardiner og gulvtepper. Når det er store rom så er det ikke sikkert at det er nok med de myke gjenstandene vi har i et rom og da er det ande tiltak som kan gjøres for å minske etterklangen. Da kan det monteres enkelte felter eller hele vegger og tak med spesial produkter som er egnet for å skape mindre etterklang. Det er ikke krav til tiltak for etterklang i eneboliger, men det stilles

krav i enkelte rom i barnehager, skoler, møterom, kantiner og andre rom der det oppholder seg mange folk. Dette stilles for å sikre at lydnivået ikke blir for høyt. Kravene for hvilke rom som det må gjøres tiltak i finner vi på Norsk Standard NS 8175:2012.

Avslutning

Lydtekniske egenskaper er det som omhandler lyd i en bygning, og disse elementene er alt fra tre, himling, betong, gulv, isolasjon osv. Disse har en stor faktor i bygget, og gir en helhet som er viktig i dagens byggemåte. Oppsummert kan vi knytte lydegenskapene til FNs bærekrafts mål ved å bruke materiell som delvis eller oppfyller FNs bærekraftige mål. Leverandører som Glava produserer mange produkter etter lydtekniske krav, og har søkelys på å levere produkter mot et grønt skifte.

REFERANSER

[1] FN Sambandet, «FNs Bærekraftsmål,» FN Sambandet, 16 09 2022. [Internett]. Available: https://www.fn.no/om fn/fns baerekraftsmaal. [Funnet 29 09 2022].

[2] G. Glasø, «Tre og lyd,» Trefokus AS, 01 11 2008. [Internett]. Available: http://www.trefokus.no/resources/filer/fokus pa tre/36 Tre og lyd.pdf. [Funnet 29 09 2022].

[3] Glava.no, «Våre bærekraftsmål i Glavagruppen,» Glava.no, 01 01 2010. [Internett]. Available: https://www.glava.no/om glava/vare barekraftsmal. [Funnet 29 09 2022].

[4] Dibk.no, «§13 6 Lyd og vibrasjoner,» Dibk.no, 15 09 2017. [Internett]. Available: https://dibk.no/regelverk/byggteknisk forskrift tek17/13/iv/13 6/?_t_q=trinnlyd. [Funnet 29 09 2022].

[5] T. Gjestland, «Trinnlyd,» Snl.no, 24 09 2019. [Internett]. Available: https://snl.no/trinnlyd. [Funnet 29 09 2022].

MATERIALEGENSKAPER

TEMA: Miljøegenskaper

GRUPPEMEDLEMMER: VegardAskeland

ChristofferFlaten MatsGaudestad

MIJØEGENSKAPER:

• Miljøegenskaper:

• Energieffektiv fremstilling

• Energieffektiv avskaffelse

• Transport

• Ressursbruk

• Gjenbruk

• Utslippsfattig fremstillelse

• Gjenvinning

Grønn matrialguide: https://byggalliansen.no/wp content/uploads/2018/11/Gr%C3%B8nn Materialguide v3.pdf

Gode miljøegenskaper i bygg og i valg av materialer er veldig viktig i dagens samfunns og kan knyttes tett opp imot FN’s klimamål 7, 9, 11, 12, 14 og 15. Vi blir mer og mer bevist på gjenbruk av materialer og levetiden på et produkt. https://www.fn.no/om fn/fns baerekraftsmaal

Inne på Dibk kan en finne en veldig fin guide som forteller om de ulike byggematerialene vi omgås med og deres miljøegenskaper. Vi har valgt å legge ved noen bilder av de aller mest brukte materialene og en liten guide til hva dette betyr for oss.

Guiden deler inn de ulike materialene i 6 forskjellige kategorier; Global oppvarming, Ressursgrunnlag, Sirkulerøkonomi, Miljøgifter, Inneklima og Miljødokumentasjon.

Diagrammet kan tolkes som at grønt er bra og er på venstre siden av diagrammet, mens rødt er dårlig og mot høyre siden av diagrammet.

Global oppvarming beskriver utslipp knyttet til produksjon av produktet. Klimagassene som oppgis for de ulike materialene er tatt med i et begrep som kalles «fra vugge til port» som omhandler helt fra produktet er produsert til du har det på byggeplassen.

Ressursgrunnlag forteller om produktgruppen er basert på fornybar eller ikke fornybare ressurser.

Sirkulærøkonomi beskriver forholdet knyttet til ombruk og materialgjenvinning. Et materiale som ikke kan gjenvinnes vil ha størst negativ miljøpåvirkning. Da vil det være rødfarget og mot høyre siden av diagrammet.

Miljøgifter forteller om forholdet til helse og miljøfarlige stoffer. I byggeteknisk forskrift Tek 17 §9 2 står det «Det skal velges produkter uten eller med lavt innhold av helse og Miljøfarlige stoffer.» Er produktet grønt og mot venstre siden av diagrammet så inneholder det lite eller er helt uten miljøfarlige stoffer.

MIJØEGENSKAPER:

Inneklima forteller om forholdet til inneklima og avgassing. I Byggeteknisk forskrift §13 1 står det at «Produkter til byggverk skal gi ingen eller lav forurensing til inneluften.» Er produktet grønt og mot venstre siden av diagrammet så er det liten forurensning så lenge det er montert og behandlet etter produktbeskrivelsen.

Miljødokumentasjon viser hvilket av de ulike miljømerkingene produktet har. Disse miljømerkingene er vurdert i rapporten: Miljømerket svanen, EU Ecolabel, PEFC, FSC, NAAF, og EPD.

Du har nok mest sannsynlig sett noen av disse merkingene på ulike produkter, her kommer en liten forklaring på de ulike merkene.

Miljømerke Svanen er det offisielle nordiske miljømerket og EU Ecolabel er EU’s miljømerke. Produkter med Svanemerket eller EU Ecolabel tilfredstiller kravene i TEK 17 til lavt innhold av helse og miljøfarlige stoffer.

PEFC og FSC er sertifiseringsordninger for bærekraftig tre som gjør det muligt og spore sluttproduktet av trevirke tilbake til en bærekraftig skog.

NAAF er Norges Asma og Allergiforbund sin merkeordning og ligger stor vekt på helse og miljø.

EPD er en tredjepartssertifisert miljødeklatrasjon som følger den internasjonale standaren ISO 14025. Den står for Environmental Product Declaration.

Dette med miljøegenskaper er også knyttet sterkt opp mot Norges lover og forskrifter. Her er en god liste.

• Byggteknisk forskrift (TEK 17) §9 setter krav til ytre miljø, som for eksempel at det skal velges byggematerialer med lavt innhold av helse eller miljøfarlige egenskaper, hvilke bygningstiltak som krever avfallsplan og at 70%vekt av avfallet skal sorteres i rene avfallstyper.

• Dok §10 sier at alle byggevarer som brukes, skal tilfredsstille grunnleggende krav til bærekraftig bruk av ressurser

• Byggesaksforskriften (sak) §12 2e sier at ansvarlig søker er ansvarlig for avfallsplan, miljøkartlegging og sluttrapporten for levert avfall.

• Sak §12 4d sier utførende skal forholde seg til avfallsplan (alle har et ansvar)

• Ved uforsiktig bruk av farlige stoffer kan man ende opp med å bryte både forurensingsloven kapittel 10. Pbl 32 9, friluftsloven §39, kulturminneloven §27 og naturmangfoldsloven §75

Den ene etter den andre artikkelen om miljø spres i media for tiden. Noen av disse omhandler også miljøegenskaper. Vi har plukket ut noen artikler som eksempler.

Her er en om at forbrukere er mer miljøbeviste. https://www.nhosh.no/bransjer/handel2/nyheter/2019/2 av 3 forbrukere er blitt mer miljobevisste/

Her er en om en møbelbedrift som vinner miljøpris. http://www.pressenytt.no/nor/Artikler/Baerekraft/Moebelbransjens miljoehelter