Gamle Oslo Stiftstidene - Lokalaviseksamen 2019

Gamle Oslo Stiftstidene

Kandidatnummer: 300086

Trosset regnet for å dra på Krakabøla Marked

KULTUR SIDE 5–6

69,03.–0.6 juni 2019 Årgang 21 Nr. 23 WWW.KRISTIANIA.NO

Har Tøyen blitt hipsternes nye favoritt?

Ny grunnskole i Bjørvika

AKTUELT SIDE 1–2

EN VERDIG ”EXIT!” FOR MUNCHMUSEET UTSTILLINGEN EXIT! ER EN SISTE HYLLEST TIL EDVARD MUNCHS VERKER OG MUSEETS HISTORIE I GAMLE OSLO. KULTUR

SIDE 3–4

2

AKTUELT

Nr. 23/ 0.3. - 07. 2019

Gamle Oslo Stiftstidene

TØYEN TORG: Mange nye spise- og utesteder har åpnet på ”Torget”.

FOTO: 300086

GRAFITTI: Mange av fasadene på Tøyen har fått et mer moderne utseende. FOTO: 300086

Hva skjer når Tøyen blir hipsternes nye favoritt?

TØYEN: Boligprisene i Gamle Oslo stiger og det har nesten blitt umulig for mange av de som allerede bor der å komme seg inn på eiemarkedet. Unge, ressurssterke mennesker strømmer til. Har Tøyen blitt byens seneste offer for det man kaller gentrifisering?

Gentrifisering er et nyere fenomen i store byer. Å gentrifisere en bydel innebærer at tidligere arbeiderklassestrøk blir forbedret og forvandlet, slik at de blir mer populære for en mer velstående befolkningsgruppe. Konsekvensene av dette kan være at den opprinnelige befolkningen forsvinner fra området på grunn av økende priser i butikker,

på restauranter og spesielt på boligmarkedet.

aldri nådde ut til de svakeste gruppene. Stedsantropolog Katja Bratseth jobber med å Ser klare tegn på gentrifise- avdekke hvordan folk tenker, ring gjør og opplever sine steder Siden 2013 har det blitt gjennom kvalitative undersøbrukt millioner av kroner kelser. Bratseth jobber med å på det såkalte Tøyenløftet, se muligheter og utfordringer som skulle brukes til å bedre i forbindelse med stedsutviklevekårene for innbyggerne i ling. Hun mener at man ser bydelen. Allikevel er det i dag klare tegn på gentrifisering på mange som mener at løftet Tøyen.

– Det er absolutt tegn til på gentrifisering på Tøyen.

Det skjer jo gjennom de som har tilgang til boligmarkedet der, og tilgang til å kjøpe den maten og den drikken som serveres der økonomisk sett, sier hun.

På tvers av økonomiske ulikheter Bratseth mener likevel at gentrifiseringen kan ha en positiv effekt og at det er mulig å motvirke at enkelte blir dyttet ut av bydelen som et resultat av områdeløftet.

– Gentrifisering kan være negativt fordi det fortrenger folk ut, fordi boligprisene blir så høye, så folk har ikke råd til å bo der. Vi prøver å veie opp mot det, forklarer hun.

Bratseth synes det er viktig med en mikset by, og at det som kan være en viktig del av løsningen nå er å fokusere på å få til gode møteplasser som fungerer på tvers av økonomiske ulikheter.

– Som for eksempel Aktivitetshuset K1. Der er det gratis å komme inn, det er lett å holde et arrangement der, og det er en type ungdomskafe, som drives av ungdommer selv.

Det er mange gratis aktiviteter. Alt fra dans til sjakk og meditasjon, forklarer hun.

Sterkt område uten å dytte ut noen Sarah Dallas Prosser er i dag styremedlem i den frivillige organisasjonen Sammen om en jobb (SAJO). Hun har tidligere, blant annet, stiftet Tøyen Unlimited. En uavhengig organisasjon som «støtter ildsjeler med innovative ideer som kan løse sosiale utfordringer på Tøyen». Hun mener også at område Tøyen har økt økonomisk, alt fra bolig til husleie og butikkpriser. Hun tror at det er gentrifisering på Tøyen, men at det viktigste er å spørre om man kan gentrifisere et område, og samtidig ha et inkluderende

Gamle Oslo Stiftstidene

AKTUELT

Nr. 23/ 0.3 - 07 2019

BOTANISK HAGE: Det har blitt mange nye farger i gatebildet på Tøyen.

FOTO: 300086

nabolag.

– Det har vært noen ting som har blitt satt i gang. Så det ikke ble så ille som det kunne ha vært, men politikken er ikke sterk nok. Du har lyst til at området skal være sterkt, men samtidig skal man ikke dytte ut noen, sier Prosser.

Ingen tilbud i midten Det som gjør Tøyen spesielt er alle de kommunale boligene man finner der. De som bor der kan man ikke skvise ut, dermed kommer de med minst økonomiske ressurser til å bli værende. Prosser mener at det største problemet ligger mellom de kommunale og de vanlige boligene.

– Det er ingen tilbud i midten, og det er det som er farlig med gentrifiseringen.

Det tredje boligsektor kalles det, der det ikke er noen tilbud. Hvis man gentrifiserer uten hensyn til nabolag, så kan det fort bli ekstremt,

forklarer hun.

Prosser er redd for at det som skjer på Tøyen blir en veldig ekskluderende type gentrifisering.

– Man må ikke skvise ut noen. Det er mye mer man kan gjøre, men man må være veldig modig politisk. Bibliotekene er fantastiske, og at de pusser opp torget. Men det er litt ustabilt om fremtidig drift.

Det har blitt for høye priser rundt omkring, fordi det har blitt tatt over av dyrere restauranter. Er jo også nå dyrere å ha butikker der. Det er en veldig ekskluderende type gentrifisering, avslutter hun.

Noen skyves ut, flere får det bedre Når en bydel blir utsatt for gentrifisering blir det i gjengjeld også utsatt for en oppgradering. Det er både bedre fysisk infrastruktur, bedre lekeapparater i parker, bedre skole og bedre fritidstilbud.

Det skader ikke, mener Vik-

tor Rakov Gjengaar, ansatt i Områdeløft Tøyen.

– Det er ganske mange ting som man tar for gitt i andre lokalsamfunn som man ikke hadde der på tøyen, som vi har jobbet mye med å få til.

For eksempel det å ha et fritidslag, idrettshall og sosiale møteplasser og arenaer hvor folk kan møtes og bli kjent.

Det er ganske nytt. Et sted der folk kjenner hverandre og har blitt trygge på hverandre, sier han.

Tøyen er en av bydelene der prisveksten er størst. Det er mye nye boliger som bygges, som gjerne blir dyrere enn de gamle. Gjengaar mener at man kan motvirke gentrifiseringen, men at stedet alltid vil være i endring.

– Er ikke noe galt i å prøve å gjøre et område bedre. Det vil gjøres mer attraktivt, og noen vil skyves ut, men de fleste vil få det bedre, forklarer han.

UTSTILLING: Kunstutstilling på restaurant Brutus FOTO: 300086

3

4

KULTUR

Nr. 23/ 0.3. - 07. 2019

Gamle Oslo Stiftstidene

MUNCHMUSEET: Den nye utstillingen på Munchmuseet heter EXIT!. FOTO: 300086

Utstillingen EXIT! er Munchmuseets siste farvel til Tøyen TØYEN: Midt på 1950-tallet ble det bestemt at Munchmuseet skulle bygges øst i byen, på Tøyen. Siden den gang har bygget huset flere populære utstillinger og dramatiske hendelser. Nå skal Munchmuseet flytte ned til Bjørvika. I den anledning feirer museet med utstillingen «EXIT!». En siste hyllest til Edvard Munchs verker og museets historie i Gamle Oslo.

Edvard Munch døde, etter kort tids sykdom, i 1944. Han døde i sin villa på Ekely i Oslo. Fire år tidligere hadde han testamentert alle sine etterlatte kunstverk til Oslo kommune, slik at de ble ivaretatt. Kunstverkene bestod av 1100 malerier, 18200 grafiske blad, 6800 tegninger og akvareller, samt 13 skulpturer. I 1946 slo Oslo kommune endelig fast at det skulle bygges et eget Munchmuseum.

Spørsmålet var, hvor skulle det ligge? Svaret ble Tøyen.

Lambda Hundre år etter Munchs død, i 1963, åpnet omsider museet på Tøyen, tegnet av Einar Myklebust og Gunnar Fougner. Det var etter tidens standard et svært moderne bygg.

Etter over 50 år på Tøyen ble det i 2014 vedtatt å flytte museet ned til Bjørvika. Resultatet ble, etter mye oppstyr,

bygget Lambda som snart står ferdigstilt. Gamle Oslo fikk i gjengjeld det mye omtalte Tøyenløftet, som skulle bedre levekårene til folket på Tøyen. Begrunnelsen for denne flyttingen er at museet får stadig flere besøkende, og at det er et utbredt ønske om å vise mer av Munchs kunstverker under ett. Dagens Munchmuseum har vokst ut av sine nåværende lokaler. På Bjørvika kommer kunsten til å bli utstilt i over 13 etasjer fra og med våren 2020. Med andre ord vil det bli mer en god nok plass til alle artiklene. Det nye museet vil bli et av verdens største museer tilegnet kun én kunstner. Digital kommunikasjonsrådgiver ved museet, Maren Lindeberg synes det blir flott med et nytt Munchmuseum.

– I det nye bygget kan vi vise mer av Munch enn noen gang, i et av de største muse-

Gamle Oslo Stiftstidene

KULTUR

Nr. 23/ 0.3 - 07 2019

TØYEN: Munchmuseets dager på Tøyen er talte. FOTO: 300086

SKRIK: Maleriet har en sentral rolle i utstillingen.

FOTO: 300086

ene i verden viet en enkeltkunstner. I det nye museet vil publikum til enhver tid kunne oppleve høydepunktene i Munchs kunstnerskap, parallelt med skiftende utstillinger med andre kunstnere. Den nye bygningen byr på kunst, kultur og matopplevelser i 13. etasjer, og toppes av en av Oslo vakreste utsikter. Slik skal det nye museet styrke og posisjonere seg som et av verdens ledende kulturreisemål, og inspirere alle til å komme tett på Munchs kunst, sier hun.

En verdig «EXIT!» I disse dager holder Munchmuseet sin siste store utstilling i lokalene på Tøyen.

Utstillingen heter «EXIT!», og er en feiring av museet som kunst- og kulturinstitusjon. Lindeberg forklarer at utstillingen både er en selvbiografi og en avskjed. En

serie øyeblikk fra Munchmuseets historie på Tøyen i årene fra 1963 til 2019.

– Den handler om byens visjon om å skape et enmannsmuseum i verdensklasse, om dragkamp mellom østkant og vestkant, etterkrigstid, politisk hestehandel, utro tjenere og brutale ran.

Og om en kommunal institusjon som i mange tiår slet med dårlig økonomi, men som i 1991 dro i land Norgeshistoriens største kulturelle sponsoravtale, forklarer hun.

Utstillingen er en reise og oversikt over Munchmuseets virksomhet på Tøyen. Kunstverkene Madonna og Skrik har en sentral rolle i utstillingen. Et helt rom i museet er viet til det såkalte Munch-ranet. Det dramatiske, væpnede tyveriet av Skrik og Madonna i 2004. Vi får også se og lære om Munchs liv, vakthunden Ivan og forskjellige kulturak-

LYKKEØNSKNINGER: Telegrammer i forbindelse med åpningen i 1963. FOTO: 300086

tiviteter som har foregått på museet. Det er tydelig at museet har spilt en sentral, kulturell rolle i bydelen, spesielt for den yngre generasjon. Det er også mye fokus på det viktige forsknings-og konserveringsarbeidet som blir gjort med Munchs mange verker. Det er tilsynelatende ikke en lett jobb, når Munch selv eksponerte sine verk for vær og vind, og kriminelle kunsttyver herjer.

Nytt lokale for teateret?

Det ryktes at det er Nationaltheatret som skal ta over museets gamle lokaler når de flytter ned til Bjørvika.

Dermed mister kanskje ikke Tøyen den viktige kulturen.

Lindeberg har også hørt ryktene, men bekrefter ingenting.

– Det ryktes vel om Nationaltheatret, men det er vel enda ikke helt bestemt, sier hun.

LOKALMILJØET: Museet har huset mange kulturelle eventer for barna på Tøyen. FOTO: 300086

5

6

KULTUR

Nr. 23/ 0.3. - 07. 2019

Gamle Oslo Stiftstidene

GAMLE OSLO AKTIVITETSPLASS: Været satte en liten stopper for oppmøtet 18. mai. FOTO: 300086

Trosset regnet for å dra på Krakabøla Marked GAMLEBYEN: Flere av innbyggerne i Gamle Oslo trosset regnet for å dra på Krakabøla Marked lørdag 18. mai. Der ble det servert «dagen derpå» vafler, kaffe og grillspyd.

Dagen

NOE FOR ALLE ALDRE: Det ble solgt klær til både store og små. FOTO: 300086

etter en strålende 17. mai var det allikevel en del som stilte opp med boder og godt humør ved St. Halvardsgate 21 på en regntung lørdag formiddag. Krakabøla marked er et kreativt, sosialt og kulturelt marked for lokalmiljøet i Gamle byen. Markedet, som startet opp i 2018, holdes hele sommeren, hver lørdag fra mai til september. Mona Løkkeberg, en av markedets arrangører, er fornøyd med hvor mange som dukker opp hver gang.

– Det er veldig populært.

Mange selgere kommer hver lørdag, noen kommer en gang i blant og noen kommer bare én gang. Det varier litt, men

det peier å komme ganske mange hver gang. Spesielt på godværsdager, smiler hun. Ønsket å skape et lokalt møtested Markedet er åpent for alle og det kommer ofte med gratis underholdning og kulturelle innslag. Rundt omkring står det mange spennende boder, med alt fra håndlagde såper til barneklær. Det selges også vafler, kaffe, grillspyd og Tøyen Cola blant annet. Løkkeberg har sin egen bod med forskjellige smykker, såper, kremer og rariteter til en god pris.

– Tanken bak markedet var å skape et lokalt møtested og

Gamle Oslo Stiftstidene

KULTUR

Nr. 23/ 0.3 - 07 2019

MONA LØKKEBERG: Løkkeberg solgte alt fra kremer til smykker. FOTO: 300086

et urbant byrom i gamlebyen Oslo. Derfor er det viktig for oss at prisene ikke er for stive, slik at alle kan benytte seg av det, forklarer hun.

Rundt omkring på stedet løper det barn som leker og koser seg. Markedet har en intensjon om å lage et tilbud med forskjellige kurs og workshops for barn og unge i Gamle Oslo. Formålet med dette er at barna får samarbeide med hverandre på tvers

av sosiale, kulturelle og aldersmessige forskjeller.

Markedet blir en trygg arena der barna får utfolde seg og skape noe kreativt med veiledning fra kompetente voksne. De håper med dette at barna kan være med å delta på markedet med sine egne salgsboder etter hvert.

Hvorfor Krakabøla?

Navnet Krakabøla kommer fra gammelt av, da stedet var

et samlingssted for arbeiderne i området. Der møttes de for å drikke alkohol på lønningsdag, i mens kona satt hjemme med en sulten ungeflokk.

Dette var ikke videre populært, og konene måtte stadig ned på «kråkebula» (krakabøla) for å hente hjem mannen sin før han drakk opp hele lønna. Nå brukes plassen som møtested og underholdning for hele familien.

7

KRAKABØLA: Eller Kråkebula fra av gammelt av

Fokus på miljø På Krakabøla Marked sin facebook side oppfordrer de alle til å ta med sine egne beholdere, poser og bærenett.

Hensyn til miljøet står tydelig i fokus, og mange av utstillerne selger økologiske og miljøvennlige varer. Her vil de ikke ha boder som selger plastprodukter eller varer fra steder som Kina.

– Vi ønsker å ha et fokus på miljøet. Vi oppfordrer for

eksempel til gjenbruk, slik at hvis noen har mye klær eller lignende de ønsker å selge kan de komme hit å gjøre det, sier Løkkeberg.

Det selges også mye fair trade, kunstneriske og hjemmelagde produkter. Alle som vil kan i utgangspunktet sende en mail til arrangørene for å delta, og dermed bidra litt ekstra til lokalmiljøet i Gamle Oslo.

8

AKTUELT

Nr. 23/ 0.3. - 07. 2019

Gamle Oslo Stiftstidene

MIDDELALDERPARKEN: St. Hallvardskatedralen har blitt utsatt for herværk. FOTO: 300097

Bålbrenning i Middelalderparken MIDDELALDERPAKREN: I løpet av de

siste ukene har ruinene etter st. Hallvardskatedralen blitt utsatt for hærverk i form av åpne ildsteder, i følge Oslo Byes Vel. Nå har ødeleggelsen blitt politianmeldt.

Det har blitt funnet store brennmerker og bålrester på minst seks steder ved de gamle katedralmurene. Kulturetaten ser svært alvorlig på hendelsene og har nå politianmeldt det som kan bli sett på som regelrett hærverk av ruinene. Stian Pettersen, som jobber som avdelingsdirektør eiendom i kulturetaten, har den siste tiden vært i kontakt med bymiljøetaten og kirkens bymisjon.

—Vi har hatt et møte med bymiljøetaten og kirkens bymisjon, fordi at vi ser at utfordringene har en sammenheng med at kirkens bymisjon driver et akutt overnattingstilbud for fattige/tilreisende kvinner i byen, forklarer han.

Han forteller også at de nå har satt i gang flere forbyggende tiltak.

— Vi har satt opp skilt, så det er bedre og tydeligere skilting i forhold til forbud mot bål og grilling. I tillegg har vi satt inn vektertjenester. Så har vi også et eget firma inne nå på sommer og høsthalvåret, som bistår seks dager uka i forhold til å rydde og rengjøre og arealene, sier Pettersen.

En skjult skatt Middelalderparken er et parkområde i bydel Gamle Oslo. Der kan man tusle rundt i det som en gang var middelalderes Oslo, og flere ruiner er bevart fra denne perioden. Parken åpnet i 2000, og hensikten var skape en mer verdig ramme, og bedre tilgang til disse ruinene fra middelalderen. Sammen med Oslo Ladegård og Minneparken er denne parken Nordens aller største, sammenhengende bevarte ruinområde. Man kan se ruiner av blant annet Clemenskirken,

Mariakirken og Kongsgården.

Vest i parken ligger vannspeilet, som markerer Alnaelvas opprinnelige utløp. Parken går helt ned til strandlinja, der deler av deler av denne, fra høymiddelalderen er rekonstruert. Hedvig Vollsnes er en historiker og formidler fra Oslo ladegård. Hun mener at det er flott at Middelalderparken brukes, men at det er helt nødvendig at man følger kulturminneloven som vi har i Norge.

— Dette er automatisk fredede kulturminner, og de skal ha høy beskyttelse. Det som er dumt sånt visuelt sett er at det blir skade på ruinene, fordi det ødelegger den konturen vi kan ane av kirken. Altså størrelsen og hvordan den har sett ut, forklarer hun.

Det har ikke vært ordentlige utgravninger i Middelalderparken siden 30-tallet, utenom noen sporadiske utgravninger.

I dag er det arkeologiske faget et helt annet enn det var på den tiden, og med en ny arkeologisk analyse, kan man få frem mye kunnskap om kirken, hverdagslivet til folk på den tiden, graver og andre gjenstander. Derfor er det mange gode grunner til å ta godt vare på parken. Vollsnes mener at stedet er en skjult skatt, og anbefaler alle å ta turen.

— Her prøver vi som bor i gamlebyen å gjøre en innsats, så da vil jeg veldig gjerne anbefale å bli med på en av søndagsvandringene, som vi har på søndag hele sommeren. Det er gratis, bare å komme. Da vil du få en times rundtur med gode guider som kan peke på steiner og faktisk mane fram levende bilder av hvordan det har vært her, sier hun.

SKILT: Bedre skilting er et av de forebyggende tiltakene. FOTO: 300097