DET NORSKE KAMMERORKESTER
FRÖST MED MOZART
11. MARS 2025
UNIVERSITETETS AULA
Foto: Mats Bäcker
PROGRAM
Det Norske Kammerorkester
Martin Fröst solist / dirigent
Ludvig Gudim konsertmester
Anna Clyne
Within Her Arms
Johanne Brahms
Ungarsk dans nr. 1 i g-moll (arr. for klarinett og orkester av Göran Fröst)
Martin Fröst og Göran Fröst
Nomadic
og orkester
Shai Wosner etter Johann Sebastian Bach
Bulgarian Dance (arr. for klarinett og orkester av Hans Ek)
Wolfgang Amadeus Mozart
Symfoni nr. 38 i D-dur, K. 504, ‘Praha’
1. Adagio – Allegro
2. Andante
3. Finale: Presto
Konserten varer ca. 1 time 20 minutter
Det er ikke tillatt å filme eller gjøre lydopptak under konserten.
Mobiltelefoner skal være avslått under konserten.
OM KVELDENS PROGRAM
Anna Clyne (1980–)
Within Her Arms (2008–09)
Den britiske komponisten Anna Clyne husker øyeblikket da hun forsto at hun fullt ut ville satse på et liv som komponist. Hun var allerede aktiv som komponist i New York, og jobbet på et bestillingsverk for Los Angeles Philharmonic. Så kom en uventet telefon: Moren hennes hadde gått bort. Tilbake i familiehjemmet i London, satte hun seg ved pianoet og lot blikket hvile på et bilde av moren, tatt bare få dager tidligere. I løpet av ett døgn komponerte hun Within Her Arms – et verk som ikke bare ble en måte å bearbeide sorgen på, men også den endelige bekreftelsen på hennes kunstneriske kall. «Gjennom musikken kunne jeg finne en nærhet til den jeg hadde mistet», har hun sagt. «Ut av sorgen oppsto noe jeg kan dele med andre. Denne erkjennelsen ga meg tillit til min egen intuisjon og musikalske stemme.»
Tittelen Within Her Arms er hentet fra Message, et dikt av den vietnamesiske buddhistmunken og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh. På forsiden av partituret skrev Clyne for hånd et utdrag fra diktet:
Earth will keep you tight within her arms dear one / So that tomorrow you will be transformed into flowers / This flower smiling quietly in this morning field This morning you will weep no more dear
one / For we have gone through too deep a night. / This morning, yes, this morning, I kneel down on the green grass. / And I notice your presence. / Flowers, that speak to me in silence. / The message of love and understanding has indeed come.
Within Her Arms er skrevet for strykeensemble og fremstår som en sammenhengende, meditativ refleksjon. Verket åpner med en enkel melodi i fiolinene, som gradvis veves sammen med de andre strykerne i et klangbilde preget av kontemplasjon. Selv om musikken til tider løfter seg mot lysere stemninger, hviler det en mørkere undertone i de dype strykerne. To plutselige brudd midtveis i stykket skaper følelsen av et smertefullt åndedrag før musikken igjen lander i en rolig avslutning, en aksept, en forsoning.
Siden urfremføringen i 2009 har Within Her Arms blitt et av Clynes mest spilte verk. Dets intime besetning har gjort det særlig ettertraktet for mindre ensembler, spesielt i perioder med begrensede fremføringsmuligheter, slik som under pandemien. Verkets elegiske karakter har berørt mange, og det er ofte blitt sammenlignet med Samuel Barbers Adagio for Strings – et annet musikkstykke som bærer stor emosjonell kraft.
Johannes Brahms (1833–1897)
Ungarsk dans nr. 1 i g-moll (1869) arr. Göran Fröst
Johannes Brahms’ musikk har en unik evne til å forene det enkle og det sofistikerte. På overflaten kan hans komposisjoner virke ukompliserte og direkte, men under overflaten ligger en utsøkt teknisk finesse. Han var en mester i motivisk bearbeiding og utvikling av en fleksibel frasestruktur som utfordret den klassiske musikkens strenge formprinsipper. Denne evnen til å balansere klarhet og kompleksitet har gjort ham til både en folkekjær komponist samtidig som han er høyt beundret av etterfølgende generasjoner av musikere og komponister – en sann «komponistenes komponist».
Brahms var også en brobygger mellom romantikken og moderniteten, og hans musikk fikk stor innflytelse på senere komponister, deriblant Arnold Schönberg, som i sin ungdom kunne ha støtt på ham i Wiens gater. Wien på slutten av 1800-tallet var et kulturelt kraftsentrum, der musikk, litteratur, billedkunst og psykoanalyse drev fram en brytningstid som til slutt skulle føre til oppløsningen av det habsburgske monarkiet.
Blant Brahms’ mest elskede verker finner vi Ungarske danser, en samling av 21 livlige og lidenskapelige danser utgitt i fire hefter mellom 1869 og 1880. Opprinnelig skrevet for firhendig klaver – to pianister ved samme instrument – ble flere av dansene senere orkestrert av
Brahms selv og noen av hans samtidige, deriblant Antonín Dvořák.
De fleste av dansene bygger på ungarske folkemelodier, en musikktradisjon Brahms hadde et nært forhold til gjennom sitt vennskap med fiolinisten Eduard Reményi. Verket fikk aldri noe opusnummer, ettersom Brahms ikke anså seg som komponist, men snarere som en arrangør. Likevel er tre av dansene –nr. 11, 14 og 16 – Brahms’ egne originale komposisjoner. Den mest berømte av dem alle, nr. 5, bygger på en csárdás av Béla Kéler, en melodi Brahms feilaktig trodde var en folketone.
Gjennom årene har Ungarske danser blitt arrangert for utallige besetninger, noe som har bidratt til deres vedvarende popularitet. Kveldens arrangementer er spesialskrevet av solistens bror, Göran Fröst, og tilfører en ny dimensjon til denne ikoniske dansen.
Martin Fröst og Göran Fröst
Nomadic Dances for klarinett og orkester (2018)
Klarinettist og komponist Martin Fröst er kjent for sin virtuositet, sceniske karisma og grenseløse nysgjerrighet på nye musikalske uttrykk. Sammen med sin bror, bratsjisten og komponisten Göran Fröst, har han utforsket et bredt musikalsk landskap, der klassisk tradisjon møter improvisasjon, folkemusikk og moderne klanger.
Gjennom sitt samarbeid har brødrene skapt flere verk som både utfordrer og beriker klarinettens uttrykksmuligheter. Blant de mest kjente stykkene som Göran Fröst har skrevet for sin bror, finner vi Dtangled, hvor musikk og bevegelse smelter sammen, og Klezmer Dances, en virtuos suite inspirert av den ekspressive klezmertradisjonen. I tillegg har han skapt en rekke arrangementer, blant annet Johannes Brahms’ Ungarske danser, som også står på programmet i kveld.
Brødrenes felles kunstneriske visjon kommer særlig til uttrykk i deres nyeste samarbeid, Nomadic Dances, hvor begge har bidratt som komponister. Göran Fröst beskriver verket som «en klingende Orientekspress gjennom tid og stil» – en musikalsk reise der folkemusikalske røtter, referanser til store mestere og eksperimentelle elementer flettes sammen. De folkemusikalske motivene danner et bærende fundament, samtidig som orkesteret og soloklarinetten stadig skifter roller i et levende samspill. Resultatet er et verk med sterkt driv, fargerik instrumentasjon og en følelse av frihet – som om musikken selv beveger seg mellom ulike kulturelle og musikalske landskap.
Nomadic Dances ble urfremført i juni 2018 som en del av Martin Frösts prosjekt ‘Retrotopia’ i Konserthuset Stockholm.
Shai Wosner (1976–) etter Johann Sebastian Bach (1685–1750)
Bulgarian Gigue (2024) arr. Hans Ek
Da Johann Sebastian Bach komponerte sine franske suiter (ca. 1722–23), var formen for instrumentale dansesuiter allerede veletablert i den tyske musikalske tradisjonen. Siden slutten av 1600-tallet hadde komponister fulgt en standard rekkefølge av satser – allemande, courante, sarabande og gigue – ofte innledet med et preludium og supplert
med danser som menuett, gavotte eller bourrée. Denne strukturen skapte en fleksibel, men gjenkjennelig ramme, som ga komponistene mulighet til å eksperimentere med uttrykksmessige kontraster innenfor en suite.
Fransk suite nr. 5 i G-dur, BWV 816, er et fremragende eksempel på Bachs
mesterlige håndverk, der de dansante satsene balanserer formell struktur med uttrykksfull frihet. Spesielt i den avsluttende giguen kommer en energisk og lekende karakter til syne, som bringer verket til en spenstig og sprudlende finale.
Denne satsens rytmiske vitalitet ble en kilde til inspirasjon for den israelskamerikanske pianisten og komponisten Shai Wosner. En dag hørte han sin datter øve på den bulgarske folketonen Sedi Donka – og til sin overraskelse oppdaget han en slående likhet med Bachs gigue. Dette uventede møtet mellom barokk
og folkemusikk satte en kreativ prosess i gang – hva ville skje om de to smeltet sammen?
Resultatet ble Bulgarian Gigue, der Wosner utvider Bachs dansesats og lar den inngå i en livlig dialog med folkemusikkens drivende rytmikk. Gjennom samspillet mellom klaver, bratsj og klarinett oppstår en dynamisk musikalsk fusjon, hvor barokkens eleganse møter folkemusikkens rå energi. I denne konserten presenteres verket i Hans Eks bearbeidelse for klarinett og strykeorkester – en versjon som ytterligere forsterker verkets klanglige spennvidde.
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) Symfoni nr. 38 i D-dur, K. 504, ‘Praha’ (1786)
Wolfgang Amadeus Mozart var et av musikkhistoriens største vidunderbarn. Allerede som seksåring reiste han Europa rundt med sin far, Leopold, og trollbandt fyrster og kongelige med sitt eksepsjonelle talent på klaver og fiolin. Den unge Mozart absorberte impulser fra alle kanter: italiensk opera, tysk kortradisjon og fransk hoffmusikk. Som voksen slo han seg ned i Wien, datidens musikalske sentrum, men forholdene der var ikke alltid enkle. Operapublikummet kunne være lunefullt, og hoffet var preget av intriger og rivalisering.
Til tross for at Mozarts opera Figaros bryllup (1786) i utgangspunktet fikk en viss anerkjennelse i Wien, var responsen forsiktig sammenlignet med den store begeistringen operaen vakte i Praha.
Byen hadde på dette tidspunktet en mer lidenskapelig og åpenholdning til ny musikk. Der omfavnet både publikum og musikere Mozarts komposisjoner, og han oppdaget raskt en gjensidig forståelse. «Mine Praha-beboere forstår meg», skal han ha sagt i en blanding av lettelse og begeistring. Dette sto i skarp kontrast til hans situasjon i Wien, hvor han slet økonomisk og stadig måtte kjempe for anerkjennelse.
Da Mozart besøkte Praha i 1787, dirigerte han en festkonsert i det prestisjetunge Stavovské divadlo (Stavovskteateret), hvor han blant annet fremførte sin nykomponerte Symfoni nr. 38 i D-dur, som senere fikk tilnavnet Praha-symfonien. Symfonien er merkbart annerledes enn mange av Mozarts øvrige symfonier:
Den har tre satser i stedet for de vanlige fire, og åpner med en bred, nesten teatralsk innledning før et energisk allegro tar over. Her aner vi konturene av noe mørkere, noe som nesten forutser de gåtefulle kromatiske refleksjonene vi senere skulle høre i Don Giovanni –en opera som skulle bli urfremført og beundret nettopp i Praha bare et år senere. Den midterste satsen bærer preg av Mozarts følsomme melodiske uttrykk, mens finalen er en tour-de-force av energi og kontrapunktisk finesse, full av rytmiske overraskelser som vitner om hans nærmest grenseløse fantasi.
Dette verket ble på mange måter en gave til byen og dens musikkelskere
– og en demonstrasjon av hans symfoniske ambisjoner. Med Praha-symfonien ønsket Mozart å hylle byens musikkultur, men samtidig utfordret han orkesteret ved å skrive teknisk krevende partier som ga rom for både glitrende virtuositet og inderlig samspill. De entusiastiske reaksjonene bekreftet at Praha var et sted der han kunne utforske sin kreative frihet uten å måtte forholde seg til Wiens mer konservative publikumsforventninger. Kanskje var det nettopp derfor Mozart alltid talte varmt om «sitt» Praha – en by han forbandt med suksess, kunstnerisk inspirasjon og genuin forståelse for hans musikalske geni.
DET NORSKE KAMMERORKESTER PÅ SCENEN
Martin Fröst solist / dirigent
Fiolin i
Ludvig Gudim *
Catharina Chen
Atle Sponberg
Olga Larsson
Bjarne Magnus Jensen
Valerie Gahl
Alfred Wang
Kontrabass
Kenneth Ryland
Katrine Øigaard Sonstad
Danijel Petrovic
PauKer
Torbjørn Ottersen
Fiolin ii
Alex Robson
Liv Hilde Klokk-Bryhn
Per Kristian Skalstad
Ariane J. Alvestad
Bård Monsen
Sara Chen
Fløyte
Inger Johanne Berg
Linn Marie Haram
Fagott
Emily Hultmark
Leann Currie
* Leder i Anna Clynes ’Within Her Arms’
bratsj
Hanne Skjelbred
Ida Klokk-Bryhn
Marthe Husum
Andreas Grimstad
obo
MarieTetzlaf
Aimar Martinez
Horn
Fritz Pahlman
Marie Solum Gran
Cello
Audun Sandvik
Ole Eirik Roven Ree
Øystein Sonstad
Clara Friedensburg
Torun Stavseng
Klarinett
Fredrik Fors
Pierre Xhonneux
tromPet
Sebastian Haukaas
Milo Dordoni
24. MARS
Formiddagskonsert på Sentralen
Nyman Sandvik Bjelland
Verk av Beethoven, Schubert, Brahms, Dvořák og Ginestra
8. APRIL
Pekka Kuusisto kunstnerisk leder Allan Clayton tenor Alec Frank-Gemmill horn
Verk av Mozart, Britten, Rebecca Clarke, Nico Muhly og Oliver Messiaen
Mer info og billetter til konserter med Det Norske Kammerorkester er tilgjengelige på kammerorkesteret.no
facebook.com/detnorskekammerorkester instagram.com/detnorskekammerorkester youtube.com/norwchamberorch Norwegian Chamber Orchestra KAMMERORKESTERET.NO