Distriktsgåten - En planleggingsoppgave om det rurale by Kaia Ingelill Aune

ENDISTRIKTSGÅTENPLANLEGGINGSOPPGAVE OM DET RURALE Kaia Ingelill Mårtensson Aune

2 Å bruke og bebygge havet

Masteroppgave i arkitektur, våren 2022

Fakultetet for arkitektur og design, NTNU Kandidat: Kaia Ingelill Mårtensson Aune

Veileder: Jørgen Hallås Skatland

4 Innhold 0. Forord 6 1. Introduksjon 8 2. Om prosessen 12 3. Hvordan løse distriktsgåten 16 I. Forståelsen av det rurale et nytt definisjonsgrunnlag II. Estetisk teori III. Medvirkning 4. Hadsel Kommune I - metodeutvikling i en distriktskommune 22 I. Om Hadsel kommune II. III.RessurskartleggingKvaliteteriHadsel kommune 5. Kvalitetskartet - et nytt ressurskart 80 6. Hadsel kommune II - Medvirkning som planstrategi 84 10. Klasse ved Strønstad skole 8. Klasse ved Melbu skole Elevenes kvalitetskart 7. En ny kvalitativ metode for distriktsanalyse 112 8. Anvendelser av metoden 120 HvaInnsigelseom:Metoden som grunnlag for planlegging 9. Diskusjon og refleksjon 134 10. Kritikk av oppgaven 136 Kildehenvisning 140

5 Alene

hadde også vært mye mindre gøy og inspirerende uten Det Arkitektoniske Hoeychor, Arkitekt- og Designrevyen og UKA som har vært faste følgesvenner i alle årene mine i Trondheim, og har latt meg leke og utfolde meg på måter som har gitt hverdagen mening.

Jeg tror ikke det finnes så stor tvil om at mye har endret seg for distriktet. Selvsagt lever og bor vi ikke på samme måte som vi gjorde for 100, 200, 500 år siden. Jeg kan se det selv! Det er 6 år siden jeg flyttet fra fiskelandsbyen jeg kommer fra, til Trondheim. Og når jeg reiser hjem ser jeg et samfunn som sliter litt mer for hvert år. Som hele tiden må forsvare seg for en utvikling som bygger ned det rurale, til fordel for det urbane. Jeg tror ikke at man skal planlegge for å tilbakestille livsstil og samfunnsverdier til det de har vært i fortiden. Det jeg derimot tror er at Norge blir et litt fattigere land om vi ikke tilrettelegger og planlegger for et mangfold av måter å bo og leve på, i hele landet.

Årene på arkitektstudiet hadde vært mye mørkere uten sosial og faglig støtte fra flinke medstudenter som har inspirert meg hver dag fra jeg først gikk inn dørene på tegnesalen i 1. klasse, frem til jeg nå har levert min diplomoppgave.

Som arkitekter og planleggere er vi maktesløse mot de store utviklingstrendene i samfunnet om vi ikke lærer oss å lage strategi, og skape verktøy som viser verdien av arkitektur og planlegging som i tur kan endre omgivelsene våre, og livene våre til det bedre. Det er dette «Distriktsgåten» handler om. Det er mange som skal takkes for at oppgaven du nå skal lese har blitt en realitet. Først og fremst vil jeg takke Jørgen Hallås Skatland som har veiledet oppgaven, og utfordret meg til å skape noe jeg aldri hadde turt å en gang starte på uten støtten fra en stødig veileder. Han skal også, sammen med Ole Møystad ha takk for å, i løpet av de siste to årene av utdanningen min, ha vist meg at det finnes rom og mulighet innen faget vårt for å utvikle interesser og jakte etter svar som ligger litt «utenfor allfarvei» fra det vanlige studieløpet, og de typiske faginteressene.

Blant dem som skal ha en ekstra takk for støtte og innspill til akkurat denne oppgaven er Jan Trinh for nyttige tilbakemeldinger og mental støtte på tegnesalen, og Martin Hamarsland for interessante diskusjoner om den rurale Studietidenkysten.

Tusen takk til Hadsel kommune for samarbeid, diskusjon og innsikt, og takk til lærere og elever ved Melbu og Strønstad skole for å ha lært meg mye, og vært tålmodig med mine begrensede pedagogiske evner.

Til slutt vil jeg takke familien min som har støttet meg gjennom alle årene på NTNU, selv om de kanskje ikke alltid skjønner hva jeg holder på med. 10.05.22 0. Forord

7 Strekker seg ut mot havet

Fra å være et land der de fleste lever av primærnæringene, og bor i små spredtbygde strøk og bygder, bor nå 8 av 10 Nordmenn i by (Statistisk sentralbyrå, 2019). Da er det kanskje heller ikke så rart at mange teorier, strategier og metoder om planlegging, utvikling og arkitektur bygger på en urban kontekst. Det er de urbane områdene som har opplevd vekst, og derfor er det disse områdene som har tiltrukket arkitekter og planleggere i tillegg til de store arkitektur- og planleggingsprosjektene. Men hva skjer med et land som Norge, med så mange små rurale lokalsamfunn når de fleste verktøy og strategier de har tilgjengelige for utvikling bygger på en urban kontekst og en høy vekstfaktor? Og hvordan kan vi utvikle nye metoder for planlegging i distriktet? Det er et spørsmål kanskje flere planleggere og strateger bør spørre seg, og det er nettopp disse spørsmålene som jeg kaller «Distriktsgåten». Selve diskusjonen om det rurale er på ingen måte en diskusjon som unngås eller neglisjeres – tvert imot har diskusjonen om hva som skal skje med distriktene våre blitt satt høyt på dagsorden både politisk og faglig innen mange felt. Etter en debatt om nedleggelser av kommunale tjenester på Hadsel Innland i 2021 ble det skrevet at «Man må forholde seg til de lovpålagte oppgavene, dermed må kuttenes tas på områder som ikke er lovpålagt.» (Karlsen, 2021). I samme kommune har likevel sentraliseringstiltak fra nasjonalt hold møtt sterke reaksjoner, som ved den mulige flyttingen av et fremtidig testsenter for oljesøl i arkits (Skjelvik, 2022).

Med andre ord er distriktskommuner et stadig motiv for debatt og diskusjon, men konklusjonene fra disse debattene lar likevel vente på seg. Fra det rurale perspektivet skaper også måten denne debatten føres, og grunnlaget det føres på basis for flere kritiske spørsmål og replikker. Med dette menes det at det generelt sett kan sies at diskusjonen føres med en vedtatt negativ eller pessimistisk fremstilling av det rurale. Der et hvert tema for diskusjon har som utgangspunkt at det rurale må forsvare, eller argumentere mot en vedtatt sannhet om hvordan distriktet er dårligere egnet, eller i sin natur har gjort seg mindre fortjent til de eventuelle tiltakene, fordelene eller midlene diskusjonen har som utgangspunkt å skulle Distriktetsfordele.posisjon

i faglig og politisk debatt er ikke ny. Også da de rurale lokalsamfunnene var objekt for større interesse og hyppigere forskning ble resultatet ofte at innbyggere i distriktene, i form av enkeltmennesker, grupperinger eller offentlige organisasjoner har måtte forsvare sin posisjon fra et negativt utgangspunkt. I en artikkel fra 2014 forklarer professor Jørn Cruickshank fra Universitetet i Tromsø at «På 1960- og 1970-tallet var forskningen på lokalsamfunn omfattende. Sosiologer, geografer og sosialantropologer beskrev kulturelle og økonomiske endringer på små steder i studier av ensidige industristeder og fiskevær.» (Cruickshank, 2014). Denne forskningen har i dag avtatt, og selv da den sto for en større interesse i akademia ble deler av resultatene katastrofale. Fra dette har det kommet historiske tiltak og inngrep i rural planlegging som ytterligere har svekket distriktets posisjon, og som gjennom historien har produsert den type planlegging som denne oppgaven gir en underliggende kritikk av. Disse inngrepene har også ført med seg et sterkt ønske fra distriktskommunene til å ha kontroll over egen planprosess og dermed egen fremtid.

1. Introduksjon

Det finnes liten tvil i den offentlige bevisstheten om at skillet, ulikheten og ubalansen som finnes mellom by og land har blitt større i løpet av de siste tiårene. I realiteten har veksten av det urbane, både som generelt fenomen og som fysiske bosettinger, og nedgangen i de rurale lokalsamfunnene pågått i varierende grad siden industrialiseringen. De norske byene har opplevd en stor vekst i utstrekning og befolkning, mens i kommunene som går under en rural definisjon har veksten har stagnert, eller gått over til nedgang.

Trenden om å ta plangrep i urban favør, på bekostning av det rurale, har fortsatt frem til i dag. Generell sentralisering gir distriktene mindre makt til å gjøre planlegging på egne prinsipper. Den påfølgende nedgangen i arbeidsplasser og næring får konsekvenser utover nasjonal politikk. Det begrenser samfunnsplanlegging og nytenking for det rurale. Derfor er det desto viktigere å gi kommunene de verktøyene å jobbe med, og linsene å se med som kan styrke deres egen posisjon i møte med en nasjonal planlegging som kan utløse svingninger med dramatiske konsekvenser for 70-talletsdistriktskommunene.sentralisering og urbanisering er en historie som illustrerer distriktskommunenes få verktøy i diskusjonen om det rurale mot det urbane. I tillegg viser det også de ekstreme konsekvenser som kan komme når en neglisjerer lokal medvirkning i planprosesser. I et slikt tilfelle ville en engasjert lokalbefolkning med mulighet til deltagelse i egen planstrategi og prosess kunne gi distriktskommunen nye muligheter til å påvirke sin egen fremtid i møte med argumenter om økonomi, vekst og urbanisering. Muligheten for medvirkning i slike prosesser er derfor en del av denne oppgaven. Bak enhver planleggingsmetode eller strategi ligger det en forståelse for områdene man arbeider i. Hva definerer dette området, og hvorfor er det unikt fra et annet? Hvordan brukes det av menneskene som bor, arbeider eller ferdes der? Hvilke samfunn blir skapt i disse områdene, og hvordan fungerer disse? Hvilke ressurser, næringer og verdier ligger her? Hypotesen for denne oppgaven er at problemet, eller «gåten», som skapes når man skal planlegge for det rurale kommer på grunn av for få, eller for dårlige svar på disse, og mange andre spørsmål. En feilslått analyse eller forståelse for det rurale, basert på et urbant perspektiv kan gi følgefeil i planlegging som i verste fall kan både forsterke de problemene som allerede finnes i områdene, eller skape nye utfordringer på steder som allerede trenger svar på de utfordringene som eksisterer der fra før. Professor Cruickshank skriver videre i sin artikkel; «I møte med kompleksiteten ender planleggeren ofte opp med å forsøke «å temme» problemet. Og måten man gjør det på er å forenkle det. I Norge ser vi dette ved at man siden 1970-tallet har definert utfordringen for distriktene som et fraflyttingsproblem. Den overordnede målsettingen for distriktspolitikken har vært å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og det finnes knapt en kommune i Norge som ikke har mål om å øke innbyggertallet.» (Cruickshank, 2014). Planleggere har ikke den nødvendige forståelsen av det rurale, og heller ikke verktøyene til å forstå det noe bedre. Det er derfor viktig å ikke bare finne de rette spørsmålene og svarene på hvordan å skape en bedre planlegging for det rurale, men også finne hvordan en skal komme frem til spørsmålene og svarene som kan løse Distriktsgåten. Derfor blir løsningen på dette mysteriet ikke ett enkelt svar på en enkel situasjon (les: en arealplan eller arkitekturprosjekt) men en metode som kan anvendes i alle de situasjonene der en skal finne svar innen planlegging og arkitektur på utfordringer i det rurale distriktet.

For å eksemplifisere slike inngrep det her blir referert til kan en se tilbake til 70-tallet. På denne tiden ble urbanisering, og styrking av de større og sentrale tettstedene, prioritert så sterkt at en definerte med offentlige vedtak ulike mindre rurale tettsteder som «fraflyttingsområder». I slike områder ga myndighetene fraflyttingstilskudd til innbyggere som ville forlate husene sine, og flytte til større tettsteder. Dette var avgjørelser som ble tatt på nasjonalt nivå, og som ga kommunene liten eller ingen kontroll over hvordan de kunne utvikle egne tettsteder, og egen strategi for planlegging.

Den oppgaven du nå skal lese har derfor gjort et forsøk på å utvikle en metode som heller enn å svare til en enkelt situasjon, kan løse Distriktsgåten igjen og igjen. «Distriktsgåten» er en metodeutviklende oppgave som må leses som et pilotprosjekt. En praktisk utprøvelse av de teoriene som her blir presentert. Oppgaven har derfor sine iboende mangler og potensialer for utvikling, men har like fullt som mål å vise potensialet som ligger i å beskrive rurale kvaliteter, og rollen det kan ha i fremtidig planlegging av distriktet.

I oppgavens første fase der jeg drev med en overordnet ressurskartlegging fløt denne kartleggingen, og oppgavens endelige mål som to separate elementer i prosessen.

basert på tverrsnittet av de to tidligere Dettekartleggingene.ertresteg en fremdeles kan spore i oppgavens innhold, men det ble etter hvert klart at det jeg oppdaget ikke kunne, eller ville følge en prosess som var så rettlinjet som den som ble planlagt. Det ble tatt noen beviste og ubeviste valg i oppgaven som førte resultatet i den retningen en nå kan lese i oppgaven, og det er disse valgene jeg nå vil trekke Motivasjonenfrem. og ideen bak oppgaven var som tidligere beskrevet en idé om å kunne utvikle en ny metode som deretter kunne kommentere det jeg personlig oppfattet som en ubalanse mellom det rurale og urbane innen planlegging.

12 «Distriktsgåten» er en metodeutviklings-oppgave som skulle finne og utvikle noe nytt. Det ligger altså i oppgavens definisjon at jeg ikke kunne vite med sikkerhet før prosessen var i gang hva jeg kunne håpe å finne eller oppnå ved oppgavens ferdigstilling. Håpet var å både kunnen utvikle, og deretter bruke en metode som skulle kunne si noe om dagens problemer innen rural planlegging, og distriktenes potensial. Selv om dette målet sto klart gjennom hele prosessen var både formen en slik oppgave skulle ta, og hva den skulle inneholde ting som endret seg underveis. I håp om å kunne belyse hvordan og hvorfor ulike valg i «Distriktsgåten» er fattet, vil jeg i dette kapittelet skrive et sammendrag av prosessen bak denne oppgaven, og stegene som har ført til «løsningen» av Distriktsgåten. Utgangspunktet for den planlagte prosessen som ble skissert i forarbeidet var å arbeide i tre oversiktlige steg: I. En overordnet ressurskartlegging av en distriktskommune II. En ny og «alternativ» kartlegging av samme III.distriktskommuneMetodeutvikling

Det første valget som virkelig endret denne trenden i arbeidet var å inkludere en teoretisk ramme som kunne beskrive de løse ideene i oppgaven på en måte som ga disse sammenligningsgrunnlag med den håndgripelige og pragmatiske ressurskartleggingen. Denne teoretiske rammen var «New Theory of Beauty» av Guy Sircello. Å inkludere Sircellos teori, og argumentasjonen bak den samme teorien som grunnlag for egen metode ga oppgaven retning og grunnlag for gjennomførelse som den trolig hadde manglet i mye større grad uten dette valget. Utgangspunktet for det videre arbeidet ble etter dette å anvende og oversette, heller en å skape en egen metode uten eksisterende forbilder eller idealer. Det var også selve språket i «New Theory of Beauty» som ga denne oppgaven bedre faglig og språklig presisjon, og dette gjorde det også mulig å bedre egen forståelse for oppgaven under prosessen. Definisjonen for hva jeg skulle beskrive gikk fra «distriktsspesifike verdier» til «rurale kvaliteter». Forståelsen for denne fenomenet gikk også fra å være noe som fantes i «stor mengde» til å bli noe med «stor kvalitativ grad». Etter å ha lest og abstrahert Sircellos teori slik at den kunne anvendes til å beskrive rurale kvaliteter ble det neste valget som preget oppgaven videre å gå fra det pragmatiske og analytiske til å også inkludere det kunstneriske, både i kommunikasjonen av oppgaven, men også i det metodiske. Dette var i mye større grad et ubevist valg. Da jeg reiste til Hadsel for å kartlegge kvaliteter var det med alle intensjoner om å gjøre det på mest mulig systematisk måte for å kunne tilgjengeliggjøre funnene for analyse. Dette ble også i stor grad gjort, men metoden for å dokumentere disse kvalitetene ble likevel mer kunstnerisk enn først planlagt, fordi jeg intuitivt visste at andre språk og metoder ikke kunne beskrive kvalitetene på en like god måte som det kunstneriske og poetiske. Observasjonen av landskapet og samfunnet ble derfor i stor grad lignende en kunstners jakt etter motiver, heller en den systematiske innhentingen av informasjon jeg hadde planlagt for på dette stadiet av prosessen. Om prosessen

I formidlingen av noe nytt oppdaget jeg at det heller ikke finnes noen etablerte måter å kommunisere og illustrere resultatene, og derfor måtte jeg ta et bevist valg av formidlingsstrategi. Intensjonen med å velge å illustrere flere deler av oppgaven i en stil som kan sammenlignes med tegneserier, var å fremme et narrativ i prosjektet. Med å presentere flere deler av prosjektet som en fortelling var håpet å kombinere en lettfattelig og pedagogisk tone med humor og tradisjon som kan gå hånd i hånd med oppgavens kulturelle setting i Nordland der den narrative måten å både tenke og kommunisere på er svært fremtredende. Prosessen avslørte dette valget som både begrensende og befriende, og refleksjonen om hvor vidt det gagner oppgaven som helhet lar jeg være opp til leseren.

kunne bli en relevant vinkling for oppgaven ble diskutert så snart jeg begynte å kartlegge kvaliteter i Hadsel. Det var likevel vanskelig å vite hvordan dette aspektet kunne inkluderes på riktig måte. Lenge var jeg tilfreds med å kunne beskrive det som et teoretisk potensiale oppgaven synliggjorde, men etter jeg selv hadde fullført en egen kartlegging og analyse ble det tydeligere og tydeligere at dette også burde gjennomføres som en pilotstudie for medvirkning. Dette bød på mange utfordringer, og å gjennomføre pilotstudien slik den ble gjennomført var et valg som har fått konsekvenser for oppgaven på godt og vondt. For å planlegge et opplegg for to ulike skoleklasser, reise til Hadsel og fremdeles få tid til å både bearbeide, analysere og bruke det innsamlede materialet i oppgaven var mildt sagt tidsoptimistisk. Når alt legges på vektskålen tror jeg likevel å bruke mere tid på å høre på, og lære av ungdommer i Hadsel har gjort mer i retning av å løse Distriktsgåten, enn det arbeidet jeg eventuelt ville gjort mot slutten av denne oppgaven i form av andre anvendelser av metoden. Det er dette arbeidet jeg som diplomkandidat har lært mest av under hele prosessen. Og at den lærdommen og erfaringen ble så betydelig for meg selv, har også gitt meg nye refleksjoner om hvor viktig det er at også andre planleggere og arkitekter inkluderer medvirkning i sine arbeider, og i sin utdanning.

Prosessen bak «Distriktsgåten» har hele tiden vært plassert i en tidlig-fase. Dette var et veldig bevist valg. Det var aldri et mål å skape et arkitektonisk prosjekt, eller ferdigstille en arealplan i dette prosjektet. Produktet i denne oppgaven er metoden som utforskes og defineres, og heller ikke denne kan kalles ferdig for bruk. Det som likevel er håpet i slutten av denne prosessen er at oppgaven har synliggjort en slik metodes potensial, samt nødvendigheten av den. Om oppgaven ikke ender i en løsning av Distriktsgåten håper jeg den har vist at det er mulig å løse den, og at dette kan være hvordan vi skal gjøre det.

Dette var også et valg som endte opp med å prege hvordan oppgaven til slutt ble kommunisert og presentert. Dette ble med på å forme et språk for oppgaven der det kunstneriske, poetiske og fenomenologiske møter det analytiske og Atrasjonelle.medvirkning

Det siste valget jeg vil trekke frem i dette kapittelet som toneangivende for oppgaven kom også mot slutten av prosessen, og handler om kommunikasjon og formidling.

14 Folk i fjorden

15 Industri i landskapet

I. Forståelsen av det rurale – et nytt definisjonsgrunnlag Mitt utgangspunkt for denne oppgaven er at det rurale har teoretisk, lingvistisk og i praksis alltid blitt definert ut fra det urbane – enten som det motsatte av det urbane, eller noe med lav grad av urbane kvaliteter. Også i planlegging har det blitt konkludert med at naturen i det rurale og landlige er, og har alltid vært å serve større urbane bosettinger. I boken «Cities and the wealth of nations» påstår Jane Jacobs at grunnen til nedgang sosialt og økonomisk i tradisjonelle rurale bosettinger kan skrives ned til at man ikke har hatt et nært nok forhold til det urbane, eller sentralisert rurale regioner for å skape byer for å deretter utvikle et økonomisk forhold mellom det urbane og rurale. «What they did not do was create a productive city for themselves – a city replacing wide ranges of its imports from time to time in the normal course of growth, and thus automatically generating a complex and many-sided city region (…)” (Jacobs, 1985, s.63). I denne påstanden ligger en underliggende forståelse av at det rurale og urbane har et forhold der det rurale har en større avhengighet av det urbane, enn det urbane har for det rurale, og at det rurale ikke fungerer optimalt som egen enhet i en moderne verden. Det finnes selvsagt ingen måte å motsi eller motbevise disse definisjonene og teoriene med et pennestrøk. Likevel vil denne oppgaven supplere utvalget av vedtatte sannheter om det rurale med en egen forståelse og definisjon av disse områdene som er studiegrunnlaget for denne oppgaven. Heller en å se på det rurale som en lav grad av det urbane vil denne studien undersøke det rurale som et eget fenomen og en egen sjanger – heller en noe beskrevet på urbane premisser. Oppgaven vil altså undersøke hva det rurale består av, uavhengig av det urbane – og i dette ligger verken kritikk eller angrep mot det urbane eller dets kvaliteter, men heller et ønske om å bygge opp om det rurale som et egent uavhengig fenomen.

II. Estetisk teori Når en snakker om kvaliteter i det rurale er det kort vei til det poetiske, følende og fenomenologiske. Ingen av disse er på noen måte negative i sin egen rett, og kan på ulike måter hjelpe oss til å forstå steder og skape både god planlegging og arkitektur. Likevel er det slik at når en snakker om metoder for strategi som skal kunne anvendes i ulike situasjoner og av ulike mennesker så kommer poesi, følelse og fenomenologi til kort for å gi grunnlag for et slik verktøy som skal kunne informere en planprosess, selv om det utvilsomt kan berike det. Hvis man likevel legger til grunn at det rurale er noe som bedre beskrives av det kvalitative, blir det nødvendig å finne måter å ta disse kvalitetene inn i en analytisk setting. Med analyse kan en sammenligne sine observasjoner og gjøre dem overførbare for videre strategi og plan. Verktøyet vi da trenger besittelse av er noe som gjør det kvalitative, poetiske eller følende syntetisk og analytisk. Det er mange ting som i likhet med de rurale kvalitetene ikke er like godt egnet til å beskrive i en analytisk setting med hjelp av allment anerkjente og tilgjengelige metoder. Flere av disse har også i ulike faglige og allmenne settinger blitt ansett som noe som i sin natur ikke kan inngå i analyse eller bli syntetisk sammenlignet. En av disse konseptene er skjønnhet. Det finnes likevel eksempler på hvordan skjønnhet har blitt bevist til å være både syntetisk og analytisk tilgjengelig. I Guy Sircellos bok «New Theory og Beauty» fra 1975 blir skjønnhet beskrevet og bevist til å være noe som lar seg beskrive og sammenligne med en logisk og analytisk forståelse for hvordan mennesker oppfatter og selv beskriver fenomenene vi anerkjenner til å være skjønne. Dette gjør Sircello ved å definere forskjellen på noe det finnes en stor mengde av, og det som innehar en stor grad av (i dette tilfellet) skjønne kvaliteter. Altså kan en beskrive skjønnhet som noe med en stor kvalitativ grad av skjønne egenskaper.

3. Hvordan løse distriktsgåten En teoretisk leserveiledning til oppgaven

Dette er et argument Sircello bygger på lingvistikk og vårt språks generelle uegnethet til å beskrive ulike former for skjønnhet. Dette er et overførbart argument også for hvordan vårt generelle språk, og spesielt det faglige språket brukt i planlegging ofte svikter oss i å beskrive det rurale. Det er to viktige konklusjoner en burde dra fra denne oppdagelsen videre inn i lesingen av denne oppgaven; for det første at det har vært nødvendig å trå utenfor det faglige språket brukt i dagens planlegging for bedre å kunne anerkjenne de rurale kvalitetene den følgende metodeutviklingen har bygget på. Og for det andre at en alltid må anta at andre kvaliteter viktige for planlegging av det rurale sannsynligvis unnviker oss når vi planlegger for distriktene, ganske enkelt fordi vi mangler språket til å kunne beskrive dem. I denne oppgaven blir det blant annet brukt poetiske skildringer for å bedre beskrive kvalitetene som listes opp. Dette er et forsøk på å møte mangelen på tilstrekkelig faglig språk for å beskrive det Somrurale.tidligere redegjort i denne teksten har Sircellos teori ikke bare vært en kilde til teoretisk inspirasjon i denne oppgaven, men en direkte abstraksjon av denne har blitt brukt til å skape grunnlaget for å bedre kunne beskrive rurale kvaliteter i denne oppgaven, og gjøre dem analytisk tilgjengelige, ikke bare fenomenologisk beskrevet. På samme måte som Sircello forklarer den iboende skjønnheten i «objekter» som noe som er skjønt på grunn av sin høye kvalitative grad av en egenskap har denne oppgaven beskrevet rurale områder som rik på ulike kvaliteter med respekt til sin høye grad av egenskaper oppdaget og beskrevet. Altså vil Et område som Innlandet (tettsted i Hadsel kommune) være imøtekommende med respekt til sin høye grad av uformelle møter i hverdagen, og dette beskriver deler av Innlandets rurale kvaliteter.

Videre argumenterer Sircello at «objekter» vil være vakrere enn andre av sitt slag fordi den har en større kvalitativ grad av den egenskapen som gjør dem begge vakker. Sircello utdyper sin teori om skjønnhet i en mye mer spesifikk og overbevisende rekke argumenter en dem som vil bli gjengitt i denne teksten, men det enkle prinsippet bak hans teori om skjønnhet er likevel så allment forståelig og abstraherbart at det vil være med videre som grunnlag for en ny metode for å beskrive rurale kvaliteter. Her er det altså ideen om at noe har en «stor kvalitativ grad» av en egenskap, heller en en «stor mengde» av den, som blir videreført i prosjektet.

Prosjektet vil anerkjenne en stor kvalitativ grad av trygghet mellom mennesker på små steder i Hadsel kommune, uten å nedskalere oppdagelsen på bakgrunn av at det er et lite antall mennesker på de samme stedene. Rurale kvaliteter, i likhet (og noen gang i direkte overlapp) med skjønnhet er ikke alltid noe vi evnen til å beskrive med språket vårt. Det mest relevante poenget å påpeke her er at vi mangler måter å beskrive rurale kvaliteter i det språket, og i de metodene som brukes i planlegging. Også innen denne problematikken gir Sircellos bok viktige perspektiver en bør ha med seg inn i lesingen av denne oppgaven. «(...) New Theory of Beauty understands the beauty of any «object» in terms of the Properties of qualitative degree of that «object».

Slik Sircello selv beskriver det i sin bok vil et «objekt» være vakkert med respekt til sin høye kvalitative grad av en gitt egenskap. Dette eksemplifiserer han ved å si at en katt er vakker med respekt til sin sterke oransje farge. «An orange cat is beautiful with respect to its color, generally speaking, when the color of its coat is especially vibrant, «more orange» than most cats of that color.» (Sircello, 1975, s.23).

The fewer PQDs that sort of “object” has that we have “access” to, the fewer the opportunities there will be for us to perceive beauty in that sort of “object”». (Sircello, 1975, s.63).

18 Videre vil vår nye evne til å beskrive ulike grad av slike kvaliteter og egenskaper gjøre det mulig å gjenkjenne de samme kvalitetene andre steder i en gitt kommune og sammenligne graden av den samme kvaliteten innenfor disse områdene. Slik har man beskrevet de tidligere fenomenologiske observasjonene analytisk, samt fått muligheten til å sammenligne dem geografisk. Når man har oppnådd disse elementene blir dette er noe som videre kan brukes i utvikling av en ny metode for planlegging av det rurale. Når denne oppgaven kartlegger kvaliteter geografisk, og graderer dem i forhold til hverandre, er dette en direkte bruk av Sircellos logikk overført til kartleggingen og analysen av det rurale.

III. Medvirkning Medvirkning er i sin definisjon et relativt enkelt konsept, der enkeltpersoner og grupper får delta i, og få mulighet til å påvirke en prosess. I offentlige planprosesser i Norge ligger dette konseptet også som et formelt krav i loven. I planog bygningsloven heter det at «Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.» (Plan og bygningsloven, 2008). Altså er det kommunens plikt å involvere de som måtte bli påvirket av planleggingen inn i prosessen, og gi dem mulighet både til å kommentere, påvirke og viktigst av alt, delta i planprosessen. Isolert dett kan dette kravet virke enkelt og ukomplisert, men problemet med medvirkning kommer når lov og konsept møter realitet og praksis. Verktøyene kommunene har tilgjengelige for medvirkning er begrensede og utfordrende i bruk, og i mange tilfeller er kunnskapen om og erfaringen fra medvirkning så begrenset blant fagfolk som arkitekter og planleggere at gjennomføringen også blir manglende på grunn av dette. Medvirkningsprosesser blir i stor grad en plikt og byrde over en demokratisk og planpraktisk mulighet til forbedring og utvikling av planlegging. Spesielt i møte med det i utgangspunktet vanskelige og ressurskrevende planarbeidet som rural planlegging representerer kan det være utfordrende å involvere lokalsamfunnet i medvirkningsprosesser. Så langt har nok formuleringen av dette konseptet pekt i retning av at medvirkning er noe som byr på utfordringer og krav til hensyn som i stor grad kan virke som en byrde på planleggingen, og med et generelt blikk på rurale planleggingsprosesser så er ikke dette en usann vinkling. Likevel kan en også med litt velvilje se på medvirkningsproblematikken som et potensial for utvikling av nye verktøy for kommunenes planlegging. Kjernen i problemet med Distriktskommunal planlegging har som tidligere forklart i denne oppgaven vært mangel på kontroll over egen fremtid, og mangel på metoder som kan gi kommunene tyngde i sine argumenter for planlegging på deres prinsipper. Her har medvirkning et enormt potensial for å gi ammunisjon i de rurale kvalitetenes favør. Økonomi, politikk og tidsmessig omfang er alle faktorer som på ulike måter kan påvirke de rurale planprosessenes mulighet til utførelse og suksess. På samme måte kan også medvirkning og demokrati bli faktorer som i større grad kan hjelpe og være verktøy for forbedring av planleggingen i et sosialbærekraftig perspektiv. Om medvirkningen også involverer stemmer som oftere blir neglisjerte eller ignorerte vil dette i offentlige instanser kunne gi lokalsamfunnet og kommunen enorm kraft i møte med de etablerte argumentene som så ofte møter det urbane med større favør enn det rurale. Inkluderingen av disse stemmene er også noe som loven gir kommunen ansvaret for; «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.» (plan og bygningsloven, 2008).

som utføres i denne oppgaven har det blitt gjort forsøk med den samme metoden som ble utformet for å skape generell planleggingsstrategi i distriktene. Derfor blir det innsamlede materialet i denne studien tilgjengelig for bruk i sammenheng med det som kunne vært medvirkning fra andre grupper, eller planleggernes eget materiale i bruk av metoden. Slik kan demokratisk medvirkning ikke bare forbli bli en utenforstående stemme inn i prosessene, men en reell påvirkende kraft i møte med planlegging i Detdistriktskommunene.vilselvsagtalltid

på et generelt nivå, og medvirkningsstudien spesielt må leses og forstås som en pilot.

Og derfor er behovet for verktøy og metoder som bruker medvirkning, og spesielt medvirkning de gruppene som loven antyder og navngir, desto større i rurale Iplansammenhenger.pilotstudienommedvirkning

være en planleggers jobb å sørge for at de eksterne gruppenes innspill oversettes og realiseres i de endelige strategiene, men målet til, og muligheten med denne metoden er å fasilitere en slik prosess på en måte som gir planleggerne tyngde bak sin egen prosess, og sterkere argumenter for å kunne utføre god og demokratisk planlegging, og i større grad ha kontroll på fremtidig utvikling i kommunen. Også i denne oppgaven har lagene med innsamlet materiale, først fra én enkelt person (planlegger), og deretter fra en gruppe (skoleklasse) i en medvirkningsstudie, stått for tyngden av argumentasjon for hvordan det kan være mulig å se for seg en fremtid for det rurale der kvalitetene observert og verdsatt av lokalsamfunnet kan gi grunnlag for bedre planlegging for Oppgavendistriktet.

20 Fraflyttet

21 Bebodd

Historisk har Hadsel som øykommune hatt fiskeri og handel som viktige næringer, og «fisker-bonden» var helt opp til midten av det forje århundre den vanligste yrkestittelen i slike områder, der en livnærte seg på en kombinasjon av fiskeri og landbruk, og bosatte seg spredt på ulike landbrukseiendommer med umiddelbar nærhet til havet. Bosettingen i Hadsel er fremdeles nesten utelukkende plassert langs strandkanten og havet på alle øyene. Geografien i kommunen gjør det nødvendig med et samferdselssystem som kombinerer bilveier, broer og ulike havbårne fartøyer som ferje og hurtigbåt. Dette gjør kommunikasjonsårene i kommunen sårbare for ekstreme værforhold som kan føre til kansellering av båtruter, samt stenging av bruer og de mest utsatte kystveiene.

Dette er problematikk som gir Hadsel kommune like klar definisjon som kystkommune i tillegg som sin rolle som distriktskommune i denne oppgaven. Kystkommunene har et eget sett med karakteristikker, som i dette tilfellet overlapper og er ensbetydende med egenskapene kommunen har som distriktskommune. Det er derfor ikke gjort noen forsøk på å skille de kvalitetene kartlagt i denne oppgaven i grupper der noen tilhører kystområder, og andre rurale områder. Det er metoden disse kvalitetene er samlet inn på, ikke kvalitetene i seg selv som skal være overførbar til andre rurale kommuner, inkludert dem som ikke deler Hadsels definisjon som kystkommune. I tillegg til å være en kystkommune bærer Hadsel preg av å ligge i en nordlig landsdel, svært nær grensen mellom Nordland og Troms. Siden kommunen ligger nord for polarsirkelen er det flere naturgitte fenomener som preger kommunens reise gjennom de årlige sesongene våre. Dette inkluderer midnattssol om sommeren, der solen aldri treffer horisonten, samt mørketid om vinteren, der solen aldri står opp. Dette gir rom til en rekke lysfenomener som preger kommunens særpreg, i likhet med alle andre områder som ligger på denne breddegraden.

Hadsels befolkning har i likhet med de fleste distriktskommuner i Norge stor grad holdt seg ganske stabil med en svak nedgang i enkelte av de siste tiårene. Som kystkommune preget av fiskeriutviklingen har de største befolkningstapene i løpet av de siste 100 årene kommet på slutten av 60-tallet, med etableringen av deltakerloven, og på 90-tallet med sentraliseringen av det industrialiserte fiske. I dag er en eldende, heller enn en synkende befolkning ett av de større demografiske problemene relevante for planlegging i kommunen. Altså er det, som i mange andre distriktskommuner, ikke isolert sett fraflytting som står for de planmessige utfordringene, selv om det narrativet er svært tilstedeværende i den generelle faglige og politiske debatten om distriktet. Hadsel kommune I Metodeutvikling i en distriktskommune

Dermed grenser kommunen både til flere av de øvrige vesterålskommunene, men også til Lofoten i sør. Om lag 80% av den 8107 mennesker store befolkningen i Hadsel er bosatt på Hadseløya, og mange av disse i ett av de to større tettstedene Melbu og Stokmarknes, der sistnevnte er administrasjonssentrum i kommunen (Engerengen, 2022, avsnitt 14). Likevel gjenstår det en betydelig del av befolkningen som bor i på mindre tettsteder eller i spredtbygde strøk som strekker seg over alle øyene. De mindre tettstedene inkluderer, men er ikke begrensede til; Grytting, Sandnes, Kaljorda, Hennes, Kvitnes og Strønstad, der flere grender, inkludert Kaljorda, Hennes og Kvitnes går under den felles betegnelsen «Innlandet».

22 I. Om Hadsel kommune For å utvikle en ny metode for planlegging av distriktet har det vært essensielt å arbeide med en distriktskommune som utgangspunkt. I denne oppgaven har Hadsel kommune blitt brukt som grunnlag for pilotstudier som har hatt som mål å undersøke det rurale på nye måter. Hadsel kommune ligger i Nordland kommune, i øyriket Vesterålen. Det er den sørligste av kommunene i Vesterålen, med bosetning strekt over fire øyer; Hinnøya, Langøya, Hadseløya og Austvågøy (Engerengen, 2022, avsnitt 1).

Hadsel kommune, med sin komplekse geografi, distriktstypiske demografi, og rike natur og kultur står i denne oppgaven som bakgrunn for undersøkelser, studier og piloter som sammen skal gi forslag til en ny metode for planlegging som kan passe kommuner som dette bedre enn de verktøyene distriktskommunene har i dag.

Kommunen har i varierende grad hatt økonomiske problemer over lang tid, og disse har manifestert seg i flere planpolitiske og utviklingspolitiske avgjørelser. Her har kommunens strategi, i den grad de har hatt en bevist strategi, basert seg på redusering av både kommunale tjenester utenfor det lovpålagte, og satsinger utenfor kommunens sentrale tettsted, Stokmarknes. Dette kommer til syne i aktuelle debatter som fremdeles holdes i kommunen, som nedleggelse av Innlandet skole, parallelt med storsatsinger i industrielle næringer på Stokmarknes.

II. Ressurskartlegging

For å kunne gi en utvidet kontekst til Hadsel kommune, og dens iboende ressurser vil oppgaven her gi en begrenset ressurskartlegging. Ressurskartleggingen skal også kunne informere og kontrastere funnene av andre kvalitative undersøkelser i kommunen. Selv om målet for oppgaven er å skape en ny metode for planlegging, og derfor også kartlegging og analyse av distriktet, vil det være nødvendig å fremdeles være kunnskapsrik om det mer åpenbare ressursgrunnlaget som kan synliggjøres gjennom mer kjente Dennemetoder.kartleggingen skal synliggjøre distanser, kommunikasjon, utvalgte naturressurser og næringer innad i Hadsel kommune. Dette er ingen komplett portrettering av Hadsels ressurser, men en kontekstualisering av de funnene oppgaven senere redegjør for.

25 1:300 000 Tettsteder i Hadsel kommune Melbu StokmarknesStrønstadSandnes HennesGryttingKaljordKvitnes

26 Kartet viser transportmønstre og befolkningstetthet Kartet er ikke i målestokk

27 Sandnes Stokmarknes Innlandet Melbu GryttingStrønstad136 2230 341 3429 276322 11min11min30min1t43min33min 1t 26min 12min15minSortlandSvolvær

28 Kartet viser landbrukseiendommer og Kartetakvakulturlokasjonererikkeimålestokk

29 635 Landbrukseiendommer 71 bruk i drift 6 Fiskefartøy 6 med konsesjon 2 Trålere 2 med postadresse i Ålesund 13 Akvakulturlokasjoner Jordbruksareal gokSkramtsafneÅp Fordeling arealressurser

30 Hjørnestensbedrift Fôrproduksjon Hjørnestensbedrift Fiskeri og Foredling Hjørnestensbedrift Miljøvern Hjørnestensbedrift Akvakultur Kartet viser lokasjonen av kommunensKartethjørnestensbedriftererikkeimålestokk

31 NorwayNorlenseNordlaksSeafoodsSkretting 585 ansatte 37 54161ansatteansatteansatte 582,5 mill/år 69,3 mill/år StokmarknesStrønstadMelbuStokmarknes

ikke i målestokk

Kartet viser kommunkasjonsårer, kunnskap og kultur Kartet er

33 KommunikasjonKunnskap og kultur Demografi HurtigrutensHurtigruten hus Norsk fiskeindustrimuseumInnlandetStrønstadMelbuStokmarknesHadselNordHurtigrutemuseetVesterålsmuseetuniversitetVGSskoleskoleskoleskole Største aldersgruppe 2000 0-15 Størsteår aldersgruppe 2020 40-54 år StokmarknesHurtigruten Lufthavn FergesambandE10FV82 Melbu - Fiskebøl Hanøy Hurtigbåt Sandnes skole

34 Andel sekundærboliger i Hadsel kommune 22% Befolkning i Hadsel kommune år 1997 8520 Befolkning i Hadsel kommune år 2021 8107

Kvalitetene det henvises til her er oppdaget, undersøkt, formulert og abstrahert i en empirisk studie. Jeg reiste til Hadsel i februar med intensjonen om å oppdage egenskaper, verdier og kvaliteter som kunne informere en planleggingsprosess. Hver dag av turen reiste jeg til, og brukte tid i ulike tettsteder og langs strekninger av spredt bygde strøk for å få et inntrykk av stedene i kommunen til jeg i løpet av en ukes tid hadde dekt de fleste stedene som lot seg besøke på vinterføre. Med meg hadde jeg kamera, penn og papir som verktøy for å kunne eksperimentere med hvordan slike kvaliteter lot seg oppdage og dokumentere. Samtale med folk som bor i tettstedene ga også mye informasjon, selv om samtalene ikke handlet om hverken planlegging eller kvaliteter. Jeg så etter «kvaliteter» men visste ikke nødvendigvis hva dette kunne være, og hvordan jeg best kunne dokumentere dem. Med dette ganske løse utgangspunktet ble det likevel vanskelig å unngå å legge merke til særegne verdier og egenskaper som finnes i det rurale i Hadsel kommune. Dette er kvaliteter alle kan se og merke seg, om en bare er oppmerksom på dem. Etter hver tur ble inntrykk og innsamlet materiale bearbeidet og organisert, til det senere kunne brukes til å formidle de kvalitetene hvert sted innehar. Kontrastene en møter i hverdagen og til vanlig ikke tenker over ga også nyttig kontekst så snart jeg ble oppmerksom på dem.

36 III. Kvaliteter i Hadsel kommune I denne delen av kapittelet vil 10 ulike kvaliteter oppdaget i ulike deler av Hadsel Kommune bli presentert. Disse 10 er et utvalg av oppdagelsene som ble gjort, og disse er presentert i lyrisk geografisk og analytisk format. Hver kvalitet ble etter oppdagelsen på et sted gjenkjent på en rekke flere, og deretter vurdert etter kvalitativ grad, og det er dette som vises på hvert av kartene.

På en og samme dag kunne mennesker på ett sted krangle over parkeringsplasser, eller gå raskt forbi «kjentfolk» for å unngå å bli stående i en samtale, mens de på et annet sted i kommunen stoppet bilene sine midt på veien for å snakke med de som måtte befinne seg ute akkurat da. Om en da er på jakt etter rurale kvaliteter kan en fort bli oppmerksom på hvor flere mennesker ser ut til å ha, eller ikke ha tid til hverandre. Kvalitetene befinner seg i et spekter som strekker seg mellom det naturgitte, og det mellommenneskelige, og har på ulike måter en knytning til hverandre. Noen av kvalitetene kan for eksempel referere til en form for felles stedsbestemt identitet og er derfor et mellommenneskelig fenomen på en måte, men selv en slik kvalitet har likevel naturgitte aspekter da deler av en slik identitet kan knytte seg til naturgitte forhold, landskap eller ressurser. Analysene er observasjoner gjort på bakgrunn av kvalitetene sett i lys av dere kvalitative grad og geografiske utspredelse. Når en setter slike kvaliteter på kartet kan man altså gjøre analyser eller (kanskje mer korrekt sagt) observasjoner basert på dette grafiske resultatet. Slik kan en begynne å se konturene av slike kvaliteters nyttegrad i strategi, planlegging og prosjektering.

38 1:300 000 Kvaliteter i Hadsel kommune Vi vet hvem vi er, og hva vi har Uformelle møter i Tilganghverdagenpåhavet Å leve tett på væretHusene kan pusteSamklang mellom mennesker og dyr Her har vi tid nok tilTrygghethverandreihverandreArbeidmot felles mål Ro og stillhet

Ro og stillhet Samklang mellom mennesker og dyr Husene kan puste Uformelle møter i hverdagen Her har vi tid nok til hverandre Trygghet i hverandre Arbeid mot felles mål Vi vet hvem vi er, og hva vi har Å leve tett på været Tilgang på havet

Naturgitt Mellommennskelig

40 Samklang mellom mennesker og dyr

Alle blir glade og stopper bilen for å se når oteren plutselig har kommet opp til gatene. Men ørna, elgen, haren. De lever her på samme måte som Olav, Trond, Trude. Så har du sauen på fjellet Hesten langs gårdsveien Kyra på marka. De har kanskje ikke postadresse, men de er så godt som naboer.

42 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”samklang mellom mennesker og dyr”

Å ha ”samklang mellom mennesker og dyr” er i stor grad et fenomen som oppstår på bakgrunn av både naturog kulturgitte forutsetninger. Denne kvaliteten finnes i størst grad der både vilt dyreliv og husdyr er den del av hverdagen til de bosatte menneskene i kommunen. Her kan vi se hvordan den omfattende infrastrukturen og trafikktravle hverdagen rundt tettstedet Stokmarknes nord på Hadseløyen gjør at dette tettstedet i mye mindre grad enn andre tettsteder innehar denne kvaliteten. Analyse

44 Vi vet hvem vi er, og hva vi har

Stormen uler, og snøen faller Ja helt til 17. Mai i år! ”Vi veit kor vi bor” Men i møte med verden vet vi noe mer. Nor vi ser på hverandre, og men en gang ser oss selv. Vi vet hvem vi er. Når vi sammen ser på himmelen, ogfjellet,havet,på skreien på tallerkenen Da vet vi hva vi har.

46 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”Vi vet hvem vi er og hva vi har”

Det er denen bevisstheten som skaper skillet mellom hvilke deler av kommunen som har denne kvaliteten i større eller mindre grad. Analyse

Når en beskriver en slik kvalitet som ”å vite hvem vi er og hva vi har” siktes det til å være bevisst denne identiteten.

En kvalitet som er høyst levende i flere av lokalsamfunnene i Hadsel er en felles identitet, knyttet til samfunnet, og til de ressursene, egenskapene og fenomenen som finnes der.

Når en er en slik kvalitet bevisst kan en også bruke kvaliteten i seg selv som egen ressurs til nytte for samfunnet.

Her har vi tid til hverandre

Det er slitsomnt å tenke på å skulle ta seg tid. Men her er ikke tiden noe som tas. Den bare brukes! Vi vasser i tiden. Opp til knærne. Tid alene. Tid i landskapet. Tid med hverandre.

Tid til å parkere bilen midt på veien for å slå av en prat med naboen. Og i bilen som står bak... har de tid til å vente.

50 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”å ha tid til hverandre”

Hvordan det ”å ha tid til hverandre” i større grad knytter seg til tettsted og spredtbygde strøk som har de største distansene å reise til nødvendige ting som matvarebutikker, helseinstutisjoner og skoler kan virke som en selvmotsigelse når en betrakter fenomenet isolert sett. I denne sammenheng er det en kvalitet og oppdagelse som kan bære et argument for rural planlegging mot det mer pragmatiske perspektivet av reisetid. Analyse

52 Arbeid mot felles mål

Ingen har noen sinne gitt oss akkurat det vi har bedt om. Men likevel har vi fått noe tilbake. For vi har gjort det selv, gang på gang. Gjort det sammen. Vi skaper noe nytt Nytt samfunnshus! Nytt fellesskap.

54 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”arbeid mot felles mål”

”Arbeid mot felles mål” er en kvalitet osm beskriver fenomenet der et lokalsamfunn vil jobbe sammen for å oppnå noe til alles fordel. Denne rurale kvaliteten blir i dette kartet assosiert med tettstedene, men her er det interessant å se hvordan den finnes i større grad i noen tettsteder, enn hos andre, oga t dette virker å være uavhengig av befolkningstall. Analyse

56 Trygghet i hverandre

Selv de ensomme ulvene er ikke helt alene her. De kan bo langt unna, selvsagt. Men vi vet hvem de er, og vi vet om noe plutselig er galt.

Barna springer mellom hagene. Opp i marka. Ned i Fjæra. De kjenner menneskene rundt dem og vet de er trygge.

58 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”trygghet i hverandre”

Fra kartet kan en se at dette er en kvalitet som i stor grad knytter seg til tettstedene i kommunen. Trygghet som kvalitet kan selvsagt finnes i stor grad i en mye større utbredelse enn dette, men når en definerer den rurale kvaliteten som ”trygghet i hverandre” vil den kvalitive graden være høyere der de større ansamlingene av folk finnes. Analyse

60 Vi lever tett på været

Vinduene vibrerer og taket er trommeskinnet når helesnøenregnethimmelen hamrer løs Vi kan se helt til fjæra Derskogenbergethavet prøver å komme på land! TvingerKRASH oss til å legge merke til mer enn dårlig vær der ute.

62 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”å bo tett på været”

Å leve tett på været viser seg i denne analysen å være en svært naturgitt kvalitet som oppstår der (i dette tilfellet) det eksponerte vestvendte landskapet møter en bosetting. Analyse

64 Tilgang på havet

Det er ikke alltid like fint å bade her. Men om ferga går Hurtigruten legger til Sjarken putrer av sted Eller fisken ligger klar i gryta. Så er havet her hver dag om vi vil.

66 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”tilgang på havet”

Å ha tilgang på havet er en helt naturgitt kvalitet som møter det menneskelige i strender og berg, der hav møter land på en tilgivende måte. Men kvaliteten gir seg også over til det kulturelle der havner og brygger møter vannet. Dette er en kvalitet som i liten grad gir oss evne til å samenligne tettsteder til hverandre, men som i en annen skala vil kunne gi oss mer innspill til planlegging og prosjektering. Analyse

68 Uformelle møter i hverdagen

Ingen avtale nødvendig 10:30, og de fleste er på plass. De ser nok mange mennesker der ute... i verden. Men de kjenner umulig så mange som vi. Døren svinger. Kasseapparatet går. Kaffekanna står borte i kroken, og her kommer Olav! Han drikker ikke kaffe. Men slår seg ned likevel.

70 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”uformelle møter i hverdagen”

71 Lokalsamfunnene i Hadsel gir arenaer for uformelle møter i hverdagen både i og utenfor de gitte arenaene for sosialt samvær. Butikken eller fortauet er ofte en viktig sosial møteplass, og de uformelle møtene skjer i større kvantum og hyppighet der folk samles. Derfor er dette en kvalitet som holder seg til de mer markante tettstedene, men som gagner mennesker bosatt i hele kommunen fordi også disse søker inn til sentrumer for å gjøre unna daglige gjøremål. Analyse

72 Ro og stillhet

Stillheten her er full av lyd. Lyden av vinden. Rett før årets første høststorm. Hilser på trærne. Regnet som treffer veggene vannrett. Bølger som slår i berget, eller stryker mot hvit sand. Og så måkene da. Som skriker, mens en båtmotor tøffer mot land med fiskelykke. Det er stillheten. Med et mulig unntak av måkene da. De er ikke alltid så stille.

74 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”ro og stillhet”

75 Ro og stillhet er to ulike kvaliteter, og i det de settes i sammenheng er det både ro som en indre fred, og stillhet som en ekstern kvalitet av mangel på lyd som møtes. På kartet kan vi se at dette er kvaliteter som i størst grad er å finne utenfor de største tettstedene og kommunikasjonsårene. Her kan man observere at selv på mindre tettsteder som Grytting er det ikke noen høy grad av denne kvaliteten - ikke fordi det ikke finnes ro på stedet, men fordi det er strukket langs en travel fartsåre som ikke gir rom for stillhet. Analyse

Husene kan puste

På en fin klar vårdag kan jeg akkurat se vestveggen til naboen. Men når havskoidda ligger lavt, eller regnet faller da er jeg alene her jeg står. Har god nok plass til frihet.

78 1:300 Utspredelse000 og kvalitativ grad av ”Husene kan puste”

”Husene kan puste” kan tolkes som en kvalitet med stort overlapp med en generell tetthetsanalyse av bygninger. I det man uttrykker dette fenomenet på denne måten blir det likevel en kvalitet som må illustreres og analyseres på en annen måte fra en tetthetsanalyse. Den må vises frem som en kvalitet oppdaget og oppfattet på det mellommenneskelige planet med de flytende inntrykkene det innebærer. Analyse

Som tidligere diskutert vet vi fra Sircellos «New theory of beauty» at «objekter» som innehar egenskaper av ulik kvalitativ grad kan sammenlignes. I denne fortolkningen av teorien kan en sette områdene i en distriktskommune opp mot hverandre, gjøre dem syntetiske, for å videre analysere hvilke steder som innehar ulikt antall kvaliteter, til ulik kvalita tiv grad. Med bakgrunn av de kvalitetene som nå er lagt frem og dokumentert i tekst, bilde og kart, kan en derfor skape et nytt ressurskart som illustrerer hvilke steder som innehar høyest antall kvaliteter i høyest kvalitativ grad. Dette nye ressurskartet vil videre i oppgaven bli referert til som «kvalitetskart». Dette er kart som viser tetthet av rural kvalitet, og gir tyngde til analyser og argumenter som kan støtte opp om ny strategisk planlegging av distriktskommuner. Der ressurs kartlegging synliggjør tettheten av mange mer håndgripelige ressurser, og er et verktøy som nødvendigvis vil bli rikere og nyttigere i en urban kontekst, vil et kvalitetskart visualisere tetthet av kvaliteter som er unike for denne spesifikke rurale settingen. Her har innsamlingen av kvaliteter skjedd på et overordnet nivå i en regional skala og derfor vil kvalitetskar tet speile dette. Om innsamlingen av kvaliteter hadde skjedd i en mer lokal skala ville kvalitetskartet også kunne informere på det samme nivået. Dette svarer til ulik type planlegging og prosjektering, der disse kvalitetskartene egner seg best til å informere regional planlegging og strategi. Kvalitetskartet blir her delt i tre deler der hvert svarer til tett heten av kvaliteter av en hvis kvalitativ grad. Slik synliggjøres kvalitetstetthet også på de stedene som innehar rurale kvaliteter i en lavere grad, for også her ligger det potensialer i planlegging og prosjektering som svarer til de rurale kvali Itetene.denne kvalitetskartleggingen ser vi hvordan tettsteder som Innlandet skiller seg ut i tetthet av kvaliteter og høy kvalitativ grad, til kontrast fra ressurskartleggingen som i liten grad setter dette området som et ressurssterkt sted. I tillegg kommer spedt bebygde områder som Eidsfjorden og yttersiden av Hadseløya ut som områder med høy tetthet av kvaliteter i flere ulike grader. Det er også interessant å bemerke seg at blant de to større tettstedene i kommunen; Melbu og Stokmarknes har administrasjonssenteret Stokmarknes i lavere grad enn Melbu vist seg å ha en høy kva litativ grad av rurale kvaliteter og egenskaper, selv om dette er stedet der den høyeste tettheten av ressurser fra den første ressurskartleggingen finnes. Dette viser at tettstedene, selv om de har sammenlignbar størrelse, har svært ulik karakter, og vil i en planlegging basert på disse kvalitetskartene spille ulike roller.

7. Kvalitetskartet - et nytt ressurskart

Stor syntetisk grad. Stor grad av rural kvalitet.

Stor syntetisk grad. Noen grad av rural kvalitet.

Stor syntetisk grad. Mindre grad av rural kvalitet.

6. Hadsel kommune II - Medvirkning som planstrategi

Medvirkning i offentlige planprosesser er et krav satt i Planog bygningsloven. I praksis blir dette kravet tilfredsstilt på svært ulike måter og i svært varierende grad. Samtidig finnes det ingen læringsmål i den norske arkitekturutdanningen som handler om hvordan arkitekter, og planleggere skal møte kravet om medvirkning, eller bruke dette som en egen strategi i planprosessene som til slutt resulterer i de fysiske omgivelsene lokalsamfunnene befinner seg i. I Hadsel kommune finnes det få ressurser til å arbeide med medvirkning, og siden det blir sett på som et lovpålagt krav, heller enn en potensiell ressurs for planleggingen har ikke disse prosessene noen høy prioritet blant verken planenheten eller politikerne.

Jeg var en av 3 privatpersoner som møtte opp. Dagens medvirkningsstrategier fungerer ikke, og når ikke ut til menneskene de skal treffe.

Her på Melbu Samfunnshus ble det torsdag 21. April holdt åpent folkemøte om den nye kystsoneplanen i Vesterålen.

Denne oppgaven har allerede utforsket og utviklet en metode for å kartlegge kvaliteter og kvalitativ grad i Hadsel kommune. Dette gir den gitte brukergruppen av metoden mulighet til å analysere egne oppdagelser, og bruke dem i planlegging på regionalt (i dette tilfellet kommunalt) nivå. Metoden kan med andre ord gjennomføres og brukes av så mange eller få personer i et planleggingsapparat som en skulle ønske, for å informere i den omfattende prosessen det er å drive planlegging.

Pilotstudien om medvirkning i denne oppgaven er utført i samarbeid med Melbu og Strønstad skole, og i henholdsvis 8. og 10. klassetrinn. Forskjellen på noen i 13/14 og 15/16års alderen er ganske stor og både opplegget og språket brukt ble derfor tilpasset hver situasjon. Innholdet var likevel i sin essens det samme. Samtale og bildedokumentasjon ble brukt som virkemidler i møte med barna, og målet var at de fritt skulle kunne diskutere og konkludere seg imellom hvilke kvaliteter som eksisterer på hvert sted. Kvalitetene de presenterte i denne studien varierer helt fra det som er naturgitt, til det som er helt mellommenneskelig og eksisterer i det kulturelle lokalsamfunnet som innehar hvert sted.

En kort beskrivelse av gjennomføringen på hver skole vil bli gitt for at studien kan gjentas og forbedres i fremtiden.

Utover metodens potensial til å informere interne planprosesser i en distriktskommune finnes det også et potensial her til å bruke metoden i medvirkning. Her er hypotesen at hele, eller deler av prosessen som så langt er gjennomført av én person, kan gjentas av flere personer, og flere ulike grupper for å gi et større grunnlag av kvaliteter å basere planlegging på. Slik kan metoden bidra som demokratisk virkemiddel samtidig som den bruker medvirkningsprosessen som en ressurs som vil gi større vekt til planforslagene i en politisk setting når forslagene skal vedtas. Slik vil planleggere i distriktskommunene kunne få tilbake litt av den kontrollen over egen fremtid som de i tilfellet av Hadsel kommune etterspør. Med andre ord vil metoden kunne fungere som både en verktøy for å utfylle de kravene planog bygningsloven setter på en bedre måte enn i dag, samtidig som det utvidede analysegrunnlaget fra en slik prosess vil kunne styrke kommunens argumenter for planforslag i lys av en mer demokratisk prosess. Utover metodens potensial til å informere interne planprosesser i en distriktskommune finnes det også et potensial her til å forsøke å bruke metoden i medvirkning. Her er hypotesen at hele, eller deler av prosessen som så langt er gjennomført av én person, kan gjentas av flere personer, og flere ulike grupper for å gi et større grunnlag av kvaliteter å basere planlegging på. Slik kan metoden bidra som demokratisk virkemiddel samtidig som den bruker medvirkningsprosessen som en ressurs som vil gi større vekt til planforslagene i en politisk setting når forslagene skal vedtas. Planlegger i distriktskommunene vil på den måten kunne få tilbake litt av den kontrollen over egen fremtid som de i tilfellet av Hadsel kommune etterspør. Med andre ord vil metoden kunne fungere som både en verktøy for å utfylle de kravene planog bygningsloven setter på en bedre måte enn i dag, samtidig som det utvidede analysegrunnlaget fra en slik prosess vil styrke kommunens argumenter for planforslag i lys av en mer demokratisk prosess.

I «Distriktsgåten» er det gjennomført et pilotprosjekt for medvirkning som har hatt barn i ungdomsskolealder som målgruppe. For å øke gjennomførbarheten for piloten har det blitt fokusert på de første elementene av metoden; Observasjonen og oppdagelsen. Det videre arbeidet med gjenkjennelse, gradering og samling av kvalitetene er gjort i etterkant av medvirkningspiloten, men det er elevenes oppdagelser som ligger til grunn i det videre arbeidet.

E1: Det er spesielt at vi er så få på skolen her.

E1: Jeg tror det får oss til å bli bedre kjente, og innse at alder ikke egentlig betyr så mye når vi bare vil spille fotball på gøy. E2: Og så blir det liksom ikke plass til at vi kan være uvenner. Vi er ikke alle sammen bestevenner, men dårlig stemning er det bare ikke plass til her. Så jeg tror vi er flinkere på det en mange andre. Etter slike kvaliteter ble beskrevet i første runde med diskusjon ble elevene bedt å plassere kvalitetene til stedet på en linje som strakk seg fra «Kultur» på den ene siden, og «Natur» på den andre. Dette ble utgangspunkt for litt videre Tildiskusjon.sluttvalgte vi sammen ut noen stikkord fra samtalene, og dro ut for å ta bilder, og dokumentere de kvalitetene som tidligere ble beskrevet. Dette ble fulgt opp med en felles gjennomgang og oppsummering.

Disse spørsmålene ble kickstarteren for samtalen, og videre utdypende spørsmål ble gitt for å finne de konkrete kvalitetene elevene siktet til. En samtale kunne gå som dette, der fasilitator er merket med «F», og elevene med «E1» og «E2».

F: Hvordan tror du det påvirker dere?

86 10. klasse ved Strønstad skole Strønstad skole er en fådelt skole der barnehage, barneskole og ungdomsskole befinner seg i samme bygning, og deler både inne- og uteområder. Størrelsen på skoleklassene varierer fra trinn til trinn, og det er ikke alltid det finnes elever fra alle trinnene fra 1. til 10. klasse. I 10. klasse ved skolen er det våren 2022 4 elever, der halvparten har bosted på Strønstad, og halvparten på Holdøya lengre øst. I beskrivelsen av kvaliteter fikk de derfor bruke begge steder som utgangspunkt for egne refleksjoner. Elevene ble først introdusert til en svært enkel beskrivelse av oppgaven «Distriktsgåten», samt hva planlegging er, og hvilke konsekvenser slike avgjørelser kan ha for kommunen, inkludert deres egne hjemsteder. Deretter ble tre generelle spørsmål gitt som utgangspunkt for en felles diskusjon i klasserommet, med meg som fasilitator, og dem som toneangivende for samtalen. Disse spørsmålene var som følger: -Hva mener dere er spesielt med å bo her? -Hvorfor velger folk å bo her? -Hva gjør dette til et bra samfunn?

F: Tror du det er en bra, eller dårlig ting?

E1: Jeg tror vi leker med med flere barn i ulik alder. Vi kan ikke være kresne på lekekamerater?

Alle barn uansett alder er en lekekamerat. Når man er få som bor på samme sted betyr likheter mer enn forskjeller.

Vi kan fort bli ensomme her, og vi føler oss alene. Det gjør familien, og alle andre som bor her viktige for oss.

89 Her må vi ikke bo så tett, og det er fint!

Ingen er egentlig uvenner her. Det er ikke plass til dårlig stemning på en liten plass.

Vi har en kobling til stedet vårt. Et eget forhold til samfunnet her.

Man får en egen livsstil av å bo her, og den deler vi med alle andre som bor her. Så vi har alltid noe til felles.

Man blir mindre stresset av å bo her. Alt er langt unna så vi må planlegge for alle de tingene andre folk blir stresset av.

Vi bor på småbruk, driver med jakt, eller har på andre måter fått et nærmere forhold til både dyr og mat.

Her er alle vante til havet. Fersk fisk og lokal mat er en selvfølge.

96 Bilde tatt av elev ved Strønstad skole

Bilde tatt av elev ved Strønstad skole

F: Tror du du har et annet forhold til havet fordi du bor her?

F: Hva er det du synes er fint med naturen her? E: Jeg synes havet er fint.

98 8. klasse ved Melbu skole Melbu skole er en barne- og ungdomsskole der klassetrin nene er av varierende størrelse, og noen trinn har parallelle grupper, mens andre kun er én samlet klasse. 8. klasse er våren 2022 én samlet klasse med om lag 20 elever.

Deretter ble det i likhet med opplegget på Strønstad skole valgt ut noen stikkord fra samtalen som deretter ble utgangspunkt for en fotooppgave der elevene dro ut i nærmiljøet rundt skolen for å forsøke å oppdage kvalitetene de hadde beskrevet tidligere, og dokumentere dem.

Det ble til slutt holdt en kort oppsummering.

Slik fikk hver elev diskutert sitt eget svar fra oppgaven, og sammenligne sine svar med de andre elevene.

E: Ja jeg tror alle som bor her har et eget forhold til havet. Jeg tror det er en del av deg hvis du bor på et sted som Melbu.

Intensjonen med besøket på Melbu skole var å repetere opplegget utført dagen før på Strønstad skole. Det var likevel nødvendig å gjøre noen endringer, hovedsaklig av to grunner: 1. At tiden tilgjengelig med denne klassen var omtrent halvert fra den på Strønstad skole, og 2. At dette var en klasse med elever i 13-14 års alderen. For å få elever i denne alderen til å beskrive kvaliteter med sitt hjemsted, og få flesteparten av elevene i samtale trengtes det mer konkre te Derfor,oppgaver.etter å ha gitt elevene den samme introduksjonen til oppgave og tema ble de alle satt til å skrive ned 5 ting som kunne besvare spørsmålene; -Hva mener dere er spesielt med å bo her? -Hvorfor velger folk å bo her? -Hva gjør dette til et bra samfunn? Etter en kort tid der de selv fikk muligheten til å tenke på hva de kunne svare på dette ble hver enkelt elev spurt etter tur om å gi det svaret de mente var best. Her kunne fasilitator initiere til videre diskusjon. E: Jeg synes det er fin natur her.

F: Har du vært på havet noen gang selv? E: Ja, så klart.

Alle kjenner alle, og derfor kjenner vi oss trygge her.

100 Det er dyr her! Sau, kyr, ørn, elg. Vi ser naturen springe rundt oss.

101

Å elske havet er en del av å bo her. Å leke i, å spise av, å jobbe på, å reise på.

Vi er kjente her, og finner frem. Ikke bare fordi det er lite, men fordi vi bruker stedet mye.

102

103

Det er mange ulike slags steder å henge. Både ute i naturen og der det er bygd. Mye å utforske.

Det er rolig her. Fordi det er lite lyd, og fordi menneskene er rolige. De er rolige inni seg, og de blir rolige av å bo her.

104

105 Bilde tatt av elev ved Melbu skole

106

107

108 Elevenes kvalitetskart Når en samler kvalitetene som elevene på Melbu og Strøn stad skole bidro med får man tre grader av et kvalitetskart som er laget på samme måte som det som tidligere i oppgaven er presentert i kapittel 5. Elevenes kvaliteteskart viser i stor grad en lignende fordeling av den høyeste tettheten av rurale kvaliteter, og bygger på den måten opp om analysen gjort tidligere i oppgaven. Det er tydelig ut fra disse kartene at områder som Innlandet og Strønstad skiller seg ut i høy tetthet av rurale kvaliteter. Det kommer også frem en relativt lav grad av disse kvalitetene i kommunesentrumet StokSelvmarknes.omfordelingen av kvalitetene i stor grad følger det samme mønsteret som tidligere funnet i oppgaven er det stor interesse av å se på kvalitetene isolert sett også. Noen av dem har et stort overlapp med oppdagelser gjort tidligere, mens andre er helt nye i oppgaven. Her er det spesielt kvaliteter som knytter seg til lokalsamfunn og det mellom menneskelige som er nyfunn i denne studien. Elever på Strønstad skole trekker for eksempel frem verdien av å ikke bry seg om aldersforskjell blant lekekameratene sine. Dette viser Strønstad som et sted der forståelsen for en slik verdi blant elevene er høy. Det klasseinndelte skolesystemet er på alle måter en svært påtatt og til dels unaturlig måte å undervise elever på, og det skaper skiller blant barn. Det at en kvalitet som trosser dette systemet finnes i Hadsel kommune er en stor ressurs, og en kvalitet som ikke hadde blitt opp daget uten bruk av medvirkning i denne oppgaven. Det er muligheten til å finne, fremme og analysere slike kvaliteter til bruk i planlegging som viser medvirkning som en viktig planstrategi i kommuner som Hadsel der menneskene vil ha svært ulike perspektiver og observasjoner å delta med i en slik prosess. Dette styrker planarbeidet og fremmer demo krati i planprosessene – til kommunens egen vinning.

Stor syntetisk grad. Stor grad av rural kvalitet.

109

110

Stor syntetisk grad. Noen grad av rural kvalitet.

111

Stor syntetisk grad. Mindre grad av rural kvalitet.

Metoden består av seks grunnsteg som med fordel kan repeteres i medvirkningssammenhenger for å utgi et rikere grunnlag for planlegging. Dette danner grunnlaget for å kunne beskrive og bruke rurale kvaliteter som aktive puslebrikker i planlegging og strategi.

7. En ny kvalitativ metode for distriktsanalyse

112

I kartleggingen og analyseringen av kvaliteter i Hadsel, både fra et planleggings- og medvirkningsfokusert perspektiv kan en etter de gjennomførte studiene definere en generell metode for planlegging av det rurale. Denne metoden følger de samme stegene den tidligere dokumenterte studien har fulgt, og vil med videre utforskning, prøving og feiling kunne bidra som en metode for beskrivelse av rurale kvaliteter til planleggingsformål. Dette er ikke ment som en metode som erstatter eller kritiserer de metodene som hensiktsmessig bidrar i både de praktiske og lovpålagte delene av kommunal planlegging, men heller som et supplement som bidrar til å berike planprosessene med nye kvalitative perspektiver.

113

Observasjon Oppdagelse

Landskapet, menneskene, lokalsamfunnet og kulturen i Hadsel er full av kvaliteter som kan hjelpe oss å planlege bedre. For å finne slike kvaliteter må en først OBSERVERE det rurale. Under observasjon finnes rom for å gjøre en OPPDAGELSE. Å legge merke til noe med sine omgivelser som er spesielt på bakgrunn av, eller innenfor rammene av det rurale.

114

Oppdagelsen av én enkelt kvalitet gir oss muligheten til å GJENKJENNE denne samme kvaliteten på flere steder. En enkelt observasjon får geografisk utspredelse.

115

Når man kan gjenkjenne kvaliteter i en geografisk utspredelse dannes det også et sammenligningsgrunnlag melllom ulike steder og hvert enkelt steds GRAD av denne kvaliteten.

Gjenkjennelse Gradering

Samling Analyse

Ulike kvaliteter, geografisk plassert og gradert kan SAMLES for å finne en felles oversikt over hvor den samlede graden av rurale kvaliteter er høyest.

I hvert ledd så langt i metoden kan en trekke ANALYTISKE slutninger som kan brukes i planlegging, prosjektering og strategi for de karlagte områdene. Samlet vil analysen kunne informere enkelte, eller alle deler av en planprosess.

116

117

Hele, eller deler av denne metoden kan gjentas som del av en MEDVIRKNINGSPROSESS. Ulike samfunnsgrupper vil kunne bidra i ulike deler av metoden, og sammen vil deltagelsen fra disse gruppene bidra til bedre planlegging, og styrke planforslags sjanse til suksessfull gjennomføring på bakgrunn av demokrati og åpen prosess.

Medvirkning

Kompleksiteten i de rurale systemene må kartlegges på samme måte som urbane systemer. Verdiskaping, næringskjeder, geografisk befolkningsspredning og mange andre hensyn finnes også i distriktet. En RESSURSKARTLEGGING er pragmatisk og informativ, og kan i møte med en kvalitetskartlegging synliggjøre både problemer og potensialer for planlegging.

Til sammen vil analyser og oppdagelser kunne informere prosesser som lokalisering, programering og kvalitetsfremheving - alle viktige byggeklosser i PLANLEGGING og prosjektering. Metoden kan på denne måten bli et supplerende verktøy som kan endre hvordan vi planlegger for det rurale.

118

Ressurskartlegging Planlegging

119 PROGRAMMERINGLOKALISERING KVALITATIV FREMHEVING OBSERVASJON OPPDAGELSE GJENKJENNELSE GRADERING SAMLING ANALYSE RESSURSKARTLEGGING MEDVIRKNINGSTRATEGIPLAN

120 Så lagt har oppgaven dokumentert hvordan en ny supplerende metode for analysering av rurale kvaliteter til planleggingsformål er utviklet, utprøvd som medvirkningsverktøy, abstrahert og definert. Det som gjenstår for å demonstrere aktualiteten til oppgaven er å utforske hvordan en slik metode kan anvendes i planlegging.

Kvalitetene som beskrives i «Distriktsgåten» kan i seg selv være interessante for både planlegging og prosjektering på steder som innehar disse. Dette er heller ikke noe veldig nytt innen arkitektur, der vi ellers ville ha beskrevet dette som fenomenologi. Isolert sett er altså kvalitetene nyttige, men bidrar ikke i noen form for analyse som kan gjentas flere steder altså vil ikke oppdagelsen av kvaliteter alene konstituere en brukbar metode for planlegging eller prosjektering. Her vil det derfor ikke være slik isolert bruk av elementene i metoden som vil utforskes, men en anvendelse av metoden som helhet. Innsigelse Planlegging i distriktskommunene er drevet frem gjennom kjente verktøy og strategier som skaper varierende resultater. I en slik prosess blir pragmatiske og målbare elementer som økonomi, tetthet og distanse, lagt til grunn. Sosiale aspekter blir som ofte bygd opp med en politisk, og ikke planteknisk bakgrunn, og kan komme som innsigelser mot planprosessen når vedtak skal fattes. Metoden som blir definert i denne oppgaven bygger ikke opp et direkte pragmatisk argument, men det er også noe mye mer enn politisk eller fenomenologisk. Metoden bygger opp en rasjonell analyse på bakgrunn av faktiske kvaliteter som kan dokumenteres i en prosess, og forankres ved bruk av medvirkning. Dermed kan metoden anvendes på nivå med en innsigelse – noe som kommer etter/mot slutten av en planprosess for å utfordre grunnlaget i planene, og få et revidert resultat som i større grad tar hensyn til verdien av de rurale kvalitetene som metoden dokumenterer og analyserer.

Anvendelser av metoden

I Hadsel kommune finnes det flere saker relevante for planlegging der det synes å være pragmatikk og økonomi på den ene siden av forhandlingsbordet, og følelse og sosiale hensyn på det andre. Med dagens verktøy og vekting av strategier og argumenter vil pragmatikk og økonomi bli den utslagsgivende siden ved denne type avgjørelser. Et dagsaktuelt eksempel på dette er Innlandet skole. Innlandet skole er en fådelt barneskole som dekker Hadsel innland, bestående av Hennes, Kaljorda, og en rekke andre mindre grender, bygder og spredt bygde strøk både innenfor og utenfor Hadsels kommunegrenser. Skolen har en svært liten elevmasse veid opp mot kommunens utgifter i opprettholdelsen av skolen, men den ivaretar også en reell mulighet for familier til å bosette seg, eller fortsette å bli boende på Innlandet, i tillegg til å bidra med aktivitet i lokalsamfunnet forøvrig. Skolens nedleggelse har vært oppe til diskusjon i Hadsel kommune gjennom flere tiår, og har svært nylig igjen blitt et alternativ på grunn av at bygningsmassen skolen oppholder seg i nylig ikke har møtt kommunelegens standarder for trygge, helsevennlige undervisningsrom. Dermed står kommunen i en situasjon der en avgjørelse om fremtiden til Innlandet skole blir tvunget frem. Dette er en situasjon med rom for både god planlegging, og avgjørelser med svært uheldige konsekvenser. Diskusjonen rundt skolen og den nye planen for området blir på den ene siden preget av en kommune med dårlig økonomi og få motargumenter om nedleggelse, og på den andre siden av lokalbefolkningen på innlandet som med mye følelser, og få rasjonelle argumenter prøver å sikre en utbedring av læringsarealene til barna sine.

121 I debatten rundt Innlandet skole kan metoden utarbeidet i denne oppgaven, der fenomenologiske kvaliteter blir omgjort til rasjonell analyse, bidra i en innsigelsesstrategi for å sørge for at kommunen faller på et vedtak som kan bidra til bevarelsen og fremhevelsen av de rurale kvalitetene som i så stor tetthet og grad er dokumentert på Innlandet i løpet av denne oppgaven. For å demonstrere hvordan et slik argument kan bygges opp til innsigelse i en offentlig debatt ble det 04.05.22 publisert et leserinnlegg i Bladet Vesterålen basert på argumentene gitt i denne oppgaven. Leserinnlegget blir her gjengitt i sin helhet: ”Dette er tida for å sikre et livsdyktig lokalsamfunn på Innlandet Kaia Ingelill ArkitektstudentAuneved NTNU

Jeg tror mange av avgjørelsene som blir tatt kommer på bakgrunn av manglende verktøy, og feile linser. Vi planlegger Hadsel kommune som om vi er en urban metropol! Med et ensrettet fokus på intern sentralisering, og dyrking av mer urbane idealer rundt livsstil og boform. Og dette er ikke veldig merkelig heller når man ser på utvalget av verktøy og argumenter som er tilgjengelige for kommunen; de har alle utspring i idealer som gagner det urbane, og dreper det Menrurale.nå skal jeg komme med en het potet: Ingen velger å bo i Hadsel om de aller helst skulle bodd i en by.

Likevel har jeg fått med meg at dette er en debatt med mange følelser, og sterke meninger.

Debatten om Innlandet skole har i de siste ukene rast i avisene, kommentarfeltene, rundt middagsbordet og på butikker i hele Hadsel kommune. Til samme tid sitter jeg og ferdigstiller en mastergrad i Arkitektur fra NTNU i Trondheim.

Det siste halve året har jeg skrevet en mastergrad om planlegging av distriktskommuner, med Hadsel kommune som utgangspunkt, og i lys av debatten om Innlandet skole tenkte jeg å dele noen rundt det som nå skal skje på GrunnenInnlandet.til at jeg skriver master om dette nå er at jeg synes det gjøres mange merkelige avgjørelser rundt planlegging i de norske distriktskommunene. Og det blir for enkelt å si at dette kun kommer av en mangel på kompetanse eller ressurser.

Det finnes andre kvaliteter i Hadsel, andre grunner til at folk vil bo her, og tenk om vi hadde planlagt på bakgrunn av disse HvaTidHusMindreSmåNærhetisteden?tilhavet.tryggelokalsamfunn.stressihverdagen.somkanpuste.noktilhverandre.omvihaddesettpådisse kvalitetene som er det flotteste vi har! De største ressursene! Kan vi ikke ta planleggingsavgjørelsene våre basert på dem? Medvirkning er en lovpålagt del av alle planprosesser, og i løpet av de siste ukene har jeg også besøkt og snakket med skolebarn i Hadsel kommune. Og når jeg spør dem hva som er kvalitetene vi har i kommunen, så kommer disse svarene.

At alle kjenner alle.

At det ikke finnes rom for uvennskap i de aller minste miljøene.

At det finnes et rikt dyreliv. At folk har en kobling til lokalsamfunnene sine.

122

Så debatten om skolen på Innlandet så må de økonomiske og praktiske argumentene måles opp med de verdiene som gjør Hadsel til et godt sted å bo. Dette er ikke tiden for å inngå kompromisser på Hadsels beste ressurser, men å sikre et livsdyktig lokalsamfunn på Innlandet, med trygge læringsrom for neste generasjon.” Her er, på grunn av formatet leserinnlegg, argumentene rundt videreføring av Innlandet skole generalisert og forenklet. En innsigelse kan likevel være aktuell i planleggingsstrategi i flere former enn offentlig debatt.

Metoden kan gjennomføres av de samme fagpersonene som ellers ville innstilt på en annen avslutning i saken, for å informere og problematisere egen avgjørelse og berike egen prosess. Slik kan metoden få en konstruktiv rolle innad i kommunens egen planprosess som en innsigelse mot, eller kvalitetssikring av eget arbeid.

Og disse kvalitetene er rasjonelle størrelser vi kan oppdage og sette på et kart. Det er kvaliteter forankret i Hadsels befolkning sin bevissthet. For «vi veit kor vi bor», og det er ikke i noen urban metropol. Det er derfor viktig å bevare levedyktigheten til lokalsamfunnene som gjør at disse kvalitetene lever i hverdagen til folk, også i fremtiden! Og der er Innlandet, og Innlandet skole uvurderlige.

I løpet av et halvt år med kartlegging av slike kvaliteter har jeg ikke funnet noe annet sted i kommunen med høyere tetthet av dem enn på Innlandet. Så når debatten stormer, er det viktig å møte sterke følelser med rasjonelle argumenter.

123 Planprosess VedtakVedtakInnsigelse VedtakGrunnlag Problematisering

I Hadsel kommune har planleggingen i flere år fremmet urbanisering og sentralisering i og rundt Stokmarknes som er kommunens administrative sentrum. Dette inkluderer prosjekter som kan sies å ha bygd ned graden av verdifulle rurale kvaliteter i de samme områdene. Derfor kan vi se at metoden, slik den er gjennomført i «Distriktsgåten» synliggjør en påfallende lav kvalitativ grad av rurale kvaliteter på dette stedet. Her ligger det et potensial på å endre måten vi tenker på, og planlegger for et sted som Stokmarknes. Noen av de plangrepene gjort på Stokmarknes har tilrettelagt for enorme byggeprosjekter som skal huse ulike aspekter av reiseliv og turisme i kommunen. Disse prosjektene synliggjør ganske tydelig hvilke strategiske grep som bevist eller ubevist er gjennomført. Her har en huset turisme i store bygninger i kommunens tettsted med lavest kvalitativ rurale grad, mens næringen ikke strekker seg til de stedene som både lider av lav økonomisk satsing fra kommunen, og er stedene med høyest grad av rurale kvaliteter av både sosial og naturlig grad. Her ville bruk av metoden som grunnlag for planstrategi kunne endret måten vi tenker på turisme i kommunen, og beriket næringen med et mer unikt produkt og en mer sosialt bærekraftig ringvirkning for lokalsamfunnene. I slike prosjekter kunne metoden ha fremmet Stokmarknes som et sentrum for en næring som strekker seg ut til de andre stedene i kommunen, heller en å være stedet der vi bygger den inn, og i prosessen av det også senker Stokmarknes egne unike rurale kvaliteter.

Med kartleggingene produsert ved bruk av metoden i denne studien blir verdien til rurale områder synliggjort både i en geografisk og sosial sammenheng. Å legge en slik kartlegging og påfølgende analyse til grunn for strategi, planlegging og/eller prosjektering i en distriktskommune vil ikke dermed bare utgjøre en relevant forskjell for og satsing på små tettsteder og spredt bygde strøk, men også for kommunens større tettsteder og sentrum. Verdiene synliggjort på ett sted vil også sette lys på generelle mangler eller kontraintuitive plangrep gjort på andre steder. En metode som kan synliggjøre sosiale, naturgitte, mellommenneskelige og fenomenologiske kvaliteter kan gjøre mer enn å veie økonomiske og praktiske valg – den kan være med på å summere hva et sted består av og ér. Og hvordan vi velger å definere stedene våre er veldig toneangivende for hvilke prosjekter en vil sette i gang der. Om en går fra å se på kommunesentrumet som en liten by, uavhengig fra, og sentral for de omgivende tettstedene, til å se på det som en del av et ruralt nettverk av tettsteder som burde være med på å fremme og forme også andre steder i kommunen, så vil en gjøre andre avgjørelser rundt planleggingen av et slik sentrum.

124 Hva om: metoden som grunnlag for planlegging og prosjektering

Så langt har muligheten for anvendelse av metoden som middel for innsigelse blitt diskutert, og som konkludert i den diskusjonen kan dette på ulike måter være en konstruktiv bruk som kan sette rurale kvaliteter inn i rollen som konstruktivt argument for annerledes og bedre planlegging av Innsigelsedistriktet.vil likevel forbli en strategi som setter metoden i en «apropos»-setting, der andre verktøy har dannet innstillingen, og de kvalitative analysene kun kan påvirke prosessen i en senere fase, eller bli relevant som en bemerkning der andre prioriteringer ligger til grunn. Det er dermed relevant å også diskutere metodens potensial innen planlegging som grunnleggende verktøy i start-fase, ikke bare som innsigelse senere i prosessen.

At mennesker i rurale lokalsamfunn i Hadsel har tid til hverandre er selvsagt en god rural kvalitet som står på egne bein, men i harmoni med en ressurskartlegging som viser hvor store avstandene og reisetidene er til de samme områdene bli dette en ganske enestående oppdagelse av stor faglig interesse.

Nå skal vi se litt nærmere på et eksempel som synliggjør metodens potensial som grunnlag for planlegging, og bruker kommunens strategi rundt turisme som utgangspunkt.

Hadsel kommune setter i sin strategiske næringsplan reiseliv som prioritert utviklingsområde (kilde). I næringsplanen skisserer kommunen en fremtid der de naturgitte kvalitetene og egenartene i kommunen skal danne grunnlaget for en bærekraftig turisme, men kommunens reelle satsing innen området har likevel vært sentrert rundt flere store og kostbare prosjekter som alle er knyttet til det administrative sentrumet Stokmarknes. Her har kommunen vært en av initiativtakerne for prosjektene Hurtigrutemuseet og Hotel Richard With som er ment til å være trekkplaster for fremtidig turisme til området.

125 Der innsigelse kan vise seg som en fruktbar måte å femme rurale kvaliteter i plangrep som allerede befinner seg på tegnepulten kan metoden også identifisere prosjekter og strategier som aldri ville funnet veien til en planleggers dagsorden med de kjente etablerte verktøyene som allerede er i bruk. I dette prosjektet har metoden synliggjort områder og deres tilhørende kvaliteter som i dag er meget langt fra kommunens eksisterende satsingsområder. Her ligger det utvilsomt ikke bare grunnlag for nye prosjekter, men også for synliggjøring av nye aktører i kommunen. Brorparten av kvalitetene som er kartlagte både i den den første kartleggingen, og spilt inn i medvirkningsstudien, handler om de sosiale mellommenneskelige kvalitetene som eksisterer i lokalsamfunnene. Dette synliggjør lokalsamfunnene selv som driftige og ressurssterke aktører som kan mobiliseres og bli store ressurser om kommunen selv anvender dem strategisk i samspill med nye prosjekter og plangrep. Dette er et potensial som utløses av metoden, og som ville være mye vanskeligere å bruke uten en metode som fremmer medvirkning og deltagelse som en essensiell del av planleggingen. Medvirkning ville her ikke bare bli en del av å bygge opp et demokratisk argument for gjennomføringen av slike prosjekter, men gir også eierskap tilbake til lokalbefolkningen. Her kan vi se for oss hvordan denne effekten gagner både kommunen som får større gjennomslagskraft, og lokalbefolkningen som får større tilknytning til, og bestemmelse over utviklingen av egne steder. Metoden som middel for å identifisere potensielle prosjekter og aktører er også et relevant perspektiv å se på den tidligere nevnte saken om Innlandet skole med. Om en bruker metoden som innsigelse mot avgjørelser i saken om denne distriktsskolen kan man, som tidligere vist, få effektive og innflytelsesrike motargumenter for å drive frem nye alternative perspektiver og løsninger for en sak som allerede finnes i kommunens planmessige dagsorden.

Med metoden som grunnlag for hvordan vi tenker på Innlandet skole kan en se for seg et bredere spekter av muligheter for området. I den offentlige debatten rundt Innlandet skole og dens skjebne har sterke krefter i lokalsamfunnet demonstrert sitt potensial som aktør på stedet, og med dette som grunnlag kan en videre tenke seg hvilke prosjekter en slik kvalitet muliggjør. Dette er kvaliteter synliggjort, systematisert og analysert gjennom metoden i denne oppgaven.

Med metoden som grunnlag for planlegging og prosjektering vil økonomiske og praktiske hensyn og argumenter bli ivaretatt gjennom en ressurskartlegging som supplerer kvalitetsanalysne med nødvendige perspektiver. Disse argumentene har også en konstruktiv evne til å fremme enkelte rurale kvaliteter og deres verdi gjennom kontrast.

Om en skal ta kommunens egen næringsplan på alvor, og i tillegg bruker de kvalitative kartleggingene fra metoden som utgangspunkt kan en se at Stokmarknes ikke har kommunens høyeste tetthet av «naturgitte kvaliteter, egenart og fortrinn». Det stedet likevel har er en godt etablerte administrative ressurser. Om en tar utgangspunkt i dette, og derifra ser mot kommunens andre tettsteder kan en skissere en strategi som involverer kommunens øvrige lokalsamfunn i prosjekter som bidrar til økt sosial og økonomisk bærekraft, samtidig som den etablerer Hadsel kommune som en helhetlig reiselivsopplevelse, heller en å fremme innebygde institusjoner på Stokmarknes som kommunens eneste tilbud for Herturisme.blirdet

126

foreslått en utvidet båtrute som vil fasilitere økt turisme samtidig som den muliggjør bærekraftige lokalsamfunn i kommunens ytterste tettsteder. I tillegg er destinasjonene Innlandet, Melbu og Strønstad foreslått som steder der prosjekter innen henholdsvis bo og mat, opplevelser på hav, og opplevelser i fjell kan møte kommunens satsing på reiseliv, og lokalsamfunnenes potensiale som aktører for utvikling. Slik kan metoden identifisere mulige strategier, planer og konkrete prosjekter av både organisatorisk og arkitektonisk natur.

Vi lever tett på været og naturen Trygghet i hverandre Samklang mellom mennesker og dyr Tilgang på havet Å elske havet er en del av oss Arbeid mot felles mål

Stor syntetisk grad. Stor grad av rural kvalitet. Elevenes kvalitetskart 1:300 000

Vi er vante til havet, lokal mat og fersk fisk Vi har et nært forhold til mat og dyr

127

128 1:300 000 Kart over Hadsel med knutepunkter og båtrute for ny strategi for turisme

129 StokmarknesSortlandSvolvær StokmarknesSortlandSvolværInnlandetMelbuStrønstad

Eksisterende knutepunkter for turisme i og rundt Hadsel kommune Potensielle knutepunkter for turisme i og rundt Hadsel kommune med ny strategi for turisme.

130 Innlandet Melbu StrønstadAdministrasjonStokmarknes Bo og mat Opplevelser hav Opplevelser fjell

131 Utvidet hurtigbåtrute for turisme og økt lokal kommunikasjon

132

StrønstadMelbu

133

Stokmarknes Jeg reiste hit for å se fjorden. For å fiske. For å gå på tur. For å nyte utsikten.

Men her så jeg også folk. Folk som driver sin egen verden. Bodde blant dem. Jeg spiste mølje.

Innlandet

Jeg fikk se hva det betyr å elske havet. Å dra opp gull fra dypet. Jeg ble med på en reise, ikke bare en tur. Jeg nyter et eventyr som strekker seg mellom folk og fjord.

9. Diskusjon

Rollen medvirkning spiller i metoden, samt i oppgaven som helhet har allerede blitt noe diskutert i tidligere kapitler. Når man snakker om medvirkning både som en lovpålagt del av prosessen, som strategi for planlegging og som motivator og nyskapende kraft i lokalsamfunnet så snakker man egentlig om demokrati, og ulike motivasjoner for demokrati i planlegging. Når medvirkning presenteres som en løsning på distriktskommunenes kamp for selvbestemmelse og makt til å kontrollere egen fremtid, så er det egentlig demokrati som strategi i planlegging som blir diskutert og overveid som en mulighet for kommunene. Demokrati er en samfunnsverdi som står sterkt i hele det norske samfunnet, men å gjenkjenne det som en mulig strategi man kan utnytte til fordel for rural planlegging er ikke nødvendigvis like selvsagt. Med dette perspektivet kommenterer egentlig oppgaven også noen intrikate selvmotsigelser i rural kommunal planlegging.

Denne oppgaven har valgt metodeutvikling og strategi som midler for å bedre rural planlegging. Derfor blir det kanskje feil å si at innholdet i denne oppgaven tilbyr en løsning på «distriktsgåten», men heller en måte å løse den på. Fra et strategisk perspektiv er dette også noe å foretrekke, for løsningen på gåten i Hadsel er ikke nødvendigvis en løsning som kan gjentas flere steder. Selve måten å finne løsninger på derimot, er noe som er generelt nok til gjentagelse, også i planlegging. Resultatet av oppgaven kan altså sies på et generelt nivå å ha landet på et sted som, om ikke feilfritt eller kritiserbart, er relevant og verdifullt for fremtidig planlegging i distriktskommuner. Det ligger også noen oppdagelser under overflaten av innholdet i oppgaven som i dette kapittelet vil bli videre diskutert og reflektert rundt for å videre kunne diskutere relevansen av oppgaven med et mer helhetlig bilde av oppgavens temaer i bakhånd.

Blant andre viktige verdier for samfunnet, og viktige målsetninger for kommunene finner man også FNs bærekraftsmål. Disse målene er fordelt mellom og bestående av tre elementer av bærekraft; økonomisk, økologisk og sosial (FN-sambandet, 2021). FNs poeng med å bruke en slik inndeling og retorikk om bærekraft er å kommunisere hvordan det er meningsløst å jobbe mot én form for bærekraft uten å vektlegge de andre to. At man ikke kan jobbe mot bærekraft uten å finne en balanse og et gjensidig avhengig forhold mellom disse tre. Av disse tre grenene av bærekraft har økonomisk bærekraft vært godt kjent og etterstrebet like lenge som moderne økonomi har vært et faktum i samfunnet. Økologisk bærekraft har vært dagsaktuelt siden 70-tallet da klima og miljø ble objekt for debatt og forskning, og er dessuten målbar i mange kjente skalaer som gjør det mulig å gjenkjenne og behandle problemer relatert til dette (uten at dette har gitt noen selvfølge for at økologisk bærekraft blir opprettholdt eller etterstrebet). Sosial bærekraft er generelt sett anerkjent som noe det er vanskeligere både å beskrive, måle og skape enn de to tidligere nevnte utgavene av bærekraft. og refleksjon

Fordi medvirkning, eller demokratisk planlegging som en like gjerne kan kalle det, sees på som en lovpålagt byrde som krever mye av de allerede begrensede ressursene som ligger i planlegging i distriktskommuner, blir det gjerne planleggerne og den øvrige kommuneadministrasjonen som begrenser dette middelet som med riktig og strategisk bruk kunne ført til flere ressurser og bedre planlegging for nettopp de samme planleggerne. Derfor kan en si at selv om demokrati er en åpenbar verdi som i prinsippet holdes høyt i de fleste offentlige instanser, er det begrensende for distriktskommunene å ikke legge strategisk forståelse inn i begrepet og fenomenet.

134

skrevet for å være en diplomoppgave i arkitektur, men har en sterk ambisjon å gi nye alternativer til planleggere og andre samfunnsutviklere som arbeider i distriktskommuner. Oppgaven er relevant innen sitt fagfelt fordi den har potensialet til å skape strategier som kan forme de fysiske omgivelsene våre, men den er også relevant fordi den berører temaer som er særs relevante for arbeidet som påvirker norske arkitekters og planleggeres roller. For å sikre at arbeidet til arkitekter og planleggere gjøres i retning av forbedring heller enn naiv eller uvitende forverring er det ikke nok med «god arkitektur» eller «god planlegging».

Folkehelseinstituttet skriver at «Sosialt bærekraftige samfunn handler om samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø» (FHI, 2020). Hvordan kan man måle og beskrive tillit, trygghet og tilhørighet? Hva utgjør et godt nærmiljø? Dette er spørsmål som gjør det vanskelig å likestille arbeidet med sosial bærekraft med økonomisk og økologisk bærekraft. At denne oppgaven finner og beskriver rurale verdier som handler om mer enn estetikk og landskap har gjort den til et verktøy for å synliggjøre, måle og analysere elementer av sosial bærekraft. I synliggjøring av rurale kvaliteter har oppgaven på mange måter oppdaget at det som gjør distriktet attraktivt for befolkningen er en stor tetthet av sosialt bærekraftige byggesteiner i lokalsamfunnet. Dermed kan det også diskuteres det distriktskommuner gjør når de planlegger med urbane idealer for rurale strøk er å bygge ned distriktets iboende sosiale bærekraft. Rural planlegging kan i større grad forsterke og beskytte de kvalitetene som i dag er med på å definere og berike distriktenes lokalsamfunn, for akkurat disse kvalitetene beriker kommunene med en sterkere sosial bærekraft enn det de fleste planleggere eller arkitekter kunne skapt eller planlagt for fra «Distriktsgåten»tegnepulten.er

135

For hva er «god arkitektur» og «god planlegging» uten å vite omfanget av konsekvenser og strategier en bevisst eller ubevisst berører ved å gjøre eller unngå å gjøre inngrep i rurale lokalsamfunn? Dette er kunnskap og erfaring som er avhengig av hverandre, og nødvendig for å kunne utføre våre oppgaver med en større visshet om vi klarer å oppnå en bedre fremtid for distriktet i det vi gjør og valgene vi tar.

I dette kapittelet vil det fremmes de aspektene av oppgaven som jeg mener er de største potensialene til videre studier, eller mangelfullt kommentert og gjennomført i oppgaven. Lokasjon Hadsel kommune er i denne oppgaven brukt som case og utgangspunkt for metodeutvikling, og selv om dette utvilsomt kan sies å være en distriktskommune, er det flere aspekter av dette valget som på ulike måter kan ha påvirket resultatene i denne oppgaven. Hadsel er i tillegg til distriktskommune en kystkommune, preget av et sett med karakteristikker som er spesielle for kommuner som ligger langs kysten og har både tradisjon, kultur og dagsaktuell næring som knytter seg til havet. Kommunen ligger også i Nord-Norge, nord for polarsirkelen, og med dette kommer det enda et tilsvarende sett med egenskaper som knytter seg til både natur og kultur i kommunen. Disse egenskapene var aldri noe som oppgaven var blind for og tanken var å designe en metode med tanke på generalitet og almen brukbarhet til tross for Hadsel kommunes mange spesielle egenskaper. Om dette er noe som ble oppnådd er likevel ikke mulig å si uten at metoden blir testet i settingen av flere Etdistriktskommuner.annetaspektmed valget av kommune å jobbe i er at Hadsel kommune er min egen hjemkommune. Å jobbe i egen hjemkommune var et bevist valg tatt for å sikre at den store arbeidsmengden kunne kompenseres for med lokal kunnskap og kjennskap til mange av kommunens steder. Likevel kan det utvilsomt diskuteres om dette kunne gi grunnlag for en god nok objektivitet i møte med kommunens lokalsamfunn. Selv tror jeg fordelene har veid opp for ulempene med dette aspektet av valget, og at jeg i stor grad har klart å ha ett nytt og utforskende blikk på egen kommune. I tillegg har det flere av områdene utforsket i denne oppgaven jeg aldri hadde vært, eller i svært begrenset grad kjente til. Dermed kunne jeg møte både sted og lokalsamfunn med lokal kjennskap og innpass som «Hadselværing» uten å komme med for mange gamle oppfattelser om hvordan et sted er, og hvilke kvaliteter det innehar. Dette var vært en personlig berikelse og lærdom. Skala En stor andel av «Distriktsgåten» er en kvalitativ studie gjort i Hadsel kommune. I starten av denne studien virket det naturlig å se på kommunen som helhet for å senere kunne si noe om forhold mellom ulike steder i kommunen. Dette utsnittet av hele kommunekartet ble da også grunnlaget for undersøkelsene, og dette ble dermed en svært tidskrevende del av oppgaven. Å skulle reise til, og kartlegge kvaliteter i en kommune strukket over fire øyer, på vinterstid med varierende vær og føreforhold. Etter undersøkelsene var gjort ble ikke skalaen brukt i oppgaven endret, og utsnittet forble det samme. Derfor er både innsamlingsgrunnlaget og den påfølgende metodeutviklingen basert på en bred utstrekning. Det finnes utvilsomt mye mer å lære om denne måten å jobbe på om man hadde endret skalaen til å inkludere en mer presis kartlegging i et utvalg av tettstedene – der lokale forhold og kvaliteter, heller en de generelle samfunnsdekkende kvalitetene, kunne kommet frem og blitt brukt i oppgaven. Medvirkning Pilotstudien for medvirkning gjort i denne oppgaven ville kunne tatt fordel av et bredere utvalg av folkegrupper som deltagere. Studien ble gjennomført i samarbeid med to ungdomsskoleklasser og selv om dette er en viktig gruppe å kunne nå når en skal gjennomføre medvirkning i en planprosess, demonstrerer ikke dette mangfoldet av grupper som kunne ha deltatt, eller hvilke kvaliteter de kunne ha bidratt med. av oppgaven

136

10. Kritikk

I tillegg gjorde valget av gruppe det vanskelig å teste ut flere av metodens steg ut over de to første. I møte med andre grupper kunne en større helhet av metoden blitt testet i møte med mennesker som ikke er planleggere og arkitekter.

Innsamlingen og bearbeidingen av materialet til metoden definert her er gjennomført to ganger, der en av disse har vært i en pilotstudie med medvirkning i ungdomsskolen.

137

Urban Utgangspunktet for oppgaven var å jobbe med distriktet. Med det rurale. I tillegg var deler av motivasjonen bak oppgaven å kritisere hvordan distriktskommuner gjør feilslått planlegging når de imiterer urbane grep i en rural setting. Det kan derfor tenkes at noen vil tolke dette som en kritikk mot det urbane. Dette er ikke intensjonen, og heller ikke resultatet av oppgaven. Ved å definere det rurale som noe annet og uavhengig av det urbane vil oppgaven utforske hva det rurale inneholder. Dette er ikke for å si at det urbane ikke har kvaliteter, eller at metoden beskrevet i denne oppgaven ikke også kan brukes i urbane områder. Tvert imot er dette et veldig tydelig potensial som kan utforskes videre. Det er likevel viktig å påpeke at behovet for en slik metode er sterkere i distriktskommunene enn i bykommunene – fordi verktøyene som brukes i dag har vist seg å føre til resultater som ikke strekker til i rurale områder. Teori «Distriktsgåten» er i stor grad en oppgave som anvender teori i praksis for å utvikle metode. Teorien som har blitt brukt er nesten utelukkende Guy Sircellos «New Theory of Beauty», og selv om denne har formet oppgaven på det jeg mener er en god og interessant måte ligger det utvilsomt et stort potensial i oppgaven for å inkludere flere teorier.

Oppgaven har forsøkt å bevise behovet for nye metoder i rural planlegging, og har startet på arbeidet det er å utvikle en slik metode, men det er fremdeles arbeid som gjenstår for å kunne definere en metode moden for generell bruk i distriktskommuner og rurale lokalsamfunn.

Videre arbeid med metoden burde inkludere gjentakelse av denne prosessen mange flere ganger. Gjentagelse av prosessen vil kunne informere metoden og gjøre den mer robust for ulike miljøer og situasjoner. Derfor er det også viktig å videreføre arbeidet i flere distriktskommuner av ulik karakter, og i ulike deler av landet/utlandet. Det finnes også mye rom for utforskning og forbedring for å bruke metoden som et reelt verktøy for medvirkning og deltakelse i planprosesser. Her burde flere samfunnsgrupper bli involverte. Å bruke metoden for å involvere politikere i planprosesser er også en stor mulighet for å knytte eierskap til strategier og planer innad i kommuneorganisasjonen. Om en tester ut metoden med ulike samfunnsgrupper burde en også forsøke å involvere flere ledd av metoden i medvirkningen, og finne verktøy for å involvere lokalsamfunnet i alle leddene av planprosessen. Oppgaven kunne med fordel utredet og utforsket kommunenes egne prosesser og organisatoriske oppbygging for å virkelig få en forståelse for hvordan en kan lage verktøy som er tilgjengelige og brukbare for distriktskommunene. Videre arbeid innen dette kunne inkludert en brukerveiledning for metoden som imøtekommer ulike situasjoner innad i kommunene, om de sitter med et team planleggere og arkitekter, eller kanskje bare én.

Å trekke på flere kilder ville også kunne hjulpet med å problematisere egne antagelser og konklusjoner underveis, og bidratt til å inspirere bruk av flere verktøy, eller flere perspektiver underveid i metodeutviklingen.

Å utvide det teoretiske grunnlaget ville kunne supplere grunnlaget for metodeutviklingen, og informert metoden på en rikere måte enn det som er gjort i denne oppgaven.

Forslag til videre arbeid Selv om oppgaven du nå har lest er ferdigstilt, er metoden og teoriene den inneholder på ingen måte komplette.

138

Alle de tidligere nevnte punktene i dette kapittelet er også potensialer for videre arbeid, og spesielt ligger det mye å utforske om en arbeider videre i ulike skalaer. Dette tror jeg er viktig for å utforske hva metoden kan bety, om den har begrensninger en må utrede og forbedre, samt for å komme nærmere ferdigstilling av planer og prosjekter med direkte opphav i denne metoden for rural planlegging.

139

140 Statistisk Sentralbyrå (2019) Mer enn 8 av 10 bor i tettsteder. Tilgjengelig fra: (Hentet:fra:FN-Sambandetdato).OrganisasjonHadselEngerengendokument/NL/lov/2008-06-27-71byggesaksbehandling.Plan-PrincetonSircello,York:Jacobs,lokalsamfunnet,Cruickshank,i-arktis-i-horten-1.15940504nrk.no/nordland/regjeringen-vil-utrede-testsenter-for-oljesol-oljesølSkjelvik,spare-penger-1.15740846nordland/hadsel-kommune-vil-legge-ned-ei-hel-bygd-for-a-åKarlsen,29.04.22)publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettstederhttps://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-(HentetA(2021)Kommunenvilleggenedeihelbygdforsparepenger,NRK.Tilgjengeligfra:https://www.nrk.no/(Hentet09.05.22)S(2022)RegjeringenvilutredetestsenterforiArktis–iHorten,NRK.Tilgjengeligfra:https://www.(Hentet09.05.22)J.(2014)StedsblindplanleggingavPlan,6,s.4-9.J.(1985)CitiesandtheWealthofNations.NewVintagebooks.G.(1975)NewTheoryofBeauty.Princeton:UniversityPress.ogBygningsloven(2008)LovomplanleggingogTilgjengeligfra:https://lovdata.no/(Hentet:01.05.22)(2022)Hadsel.Tilgjengeligfra:https://snl.no/(Hentet10.05.22)(År)Tittelikursiv.Tilgjengeligfra:URL(Hentet:(2021)Bærekraftigutvikling.Tilgjengelighttps://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling10.05.22)

FHI (2020) Sosialt bærekraftige lokalsamfunn. Tilgjengelig fra: DOGAbarekraftige-lokalsamfunn/https://www.fhi.no/hn/folkehelse/artikler/sosialt-(Hentet:10.05.22)(2021)Medvirkningiplanprosesser.Tilgjengelig fra: no.htmlwww.hadsel.kommune.no/strategisk-naeringsplan.516906.Stokmarknes:Sowe,medvirkning-i-planprosesser/https://doga.no/verktoy/folketrakk/folketrakk-veilederen/(Hentet:01.05.22)D.(2019)Strategisknæringsplan2019-2029.Hadselkommune.Tilgjengeligfra:https://(Hentet:10.05.22)

Kildehenvisning

141 Hurtigrutemuseum på Stokmarknes

Distriktsgåten - En planleggingsoppgave om det rurale

Articles inside

En ny kvalitativ metode for distriktsanalyse 112

Diskusjon og refleksjon 134

Hadsel kommune II - Medvirkning som planstrategi 84

Kvalitetskartet - et nytt ressurskart 80

Hadsel Kommune I - metodeutvikling i en distriktskommune 22 I. Om Hadsel kommune II. Ressurskartlegging III. Kvaliteter i Hadsel kommune