NORUN HAUGEN Til dyrene

Sannheten Om Norsk Dyrevelferd

© 2023 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Ola Waagen

Layout: Dag Brekke | akzidenz as

Omslagsillustrasjon: Nettverk for dyrs frihet

Papir: Holmen Book Cream 80 g

Boka er satt med Corundum Text 11/14,5

Repro: JK Morris

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-3141-6

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2

0160 Oslo www.kagge.no

Forord

JEG TROR DE FLESTE av oss ønsker at dyr skal behandles godt og beskyttes mot lidelse. Mange har også minner om et dyr som har vekket en helt spesiell kjærlighet og som har satt sine spor for hvem vi er i dag. Samtidig som de fleste av oss har positive holdninger til dyr, eksisterer det en annen virkelighet der dyrene behandles som ting. Når det først settes søkelys på hva som foregår i kjøttindustrien, vekker det sterke reaksjoner. Men hva skjer når medias søkelys gradvis forsvinner? Min store frykt er at vi skal glemme dyrene, men også at det dreier seg om individer som lider. For landbruksdyrene blir ofte redusert til et nummer – av industrien omtales de gjerne som kilo masse, og de har sjelden et navn.

Hvordan kan noen være i stand til å begå så grusomme handlinger mot dyr, er ofte et spørsmål som dukker opp når vi må forholde oss til lidelsen i kjøttindustrien. Dette er et spørsmål jeg vil forsøke å svare på. Personene du møter i denne boken, er ikke onde. De er helt vanlige mennesker som har blitt påvirket av å jobbe i en dysfunksjonell industri der man ikke trenger å være ond for å begå mishandling mot dyr. Det er noe av det mest skremmende med denne industrien. Hvis vi forenkler svarene på spørsmålet mister vi viktige perspektiver som er nødvendige for å få til endringer. Forenkling tjener kun dem med interesse i å bevare status quo. Det er det jeg vil advare mot.

Jeg har valgt å være åpen om handlinger jeg selv har måttet ta del i og om hvordan avstumpingen gradvis fikk et fast grep rundt meg. Det er et sitat fra TV-dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter som ofte dukker opp når jeg tenker på dette: «Det er i møte med våre mørkeste sider at vi virkelig konfronteres med hvem vi er. Vi tvinges til å se på oss selv og hvem vi har blitt.» For meg representerer måten dyrene behandles på i kjøttindustrien, det mørkeste i samfunnet vårt. Sitatet minner meg også om hva det har kostet for meg personlig å gå inn i dette mørke.

Det har tidvis vært krevende å skrive boka. Jeg har slettet ting jeg har skrevet, for så å skrive det samme på nytt like etter. Kan jeg la dette stå på trykk? Vil folk forstå at den rollen jeg spilte på gårdene og slakteriene ikke representerer mine personlige verdier? Det er det store paradokset med undercover-metoden; man gjør alle disse valgene for å hjelpe dyrene, men har likevel ikke mulighet til å hjelpe dyrene man er der sammen med. For meg har det derfor betydd mye å få møte andre som har gått undercover. Noen som vet så inderlig vel at bak enhver video av dyremishandling står det en person som mer enn alt ville gripe inn. Å dokumentere for å kunne fortelle dyrenes historier blir samtidig mye viktigere for oss.

Gjennom boka får du følge min reise i arbeidet for dyrene gjennom ti år. For ti år siden visste jeg lite om norsk kjøttindustri, men jeg var en person som var veldig glad i dyr og som gradvis utviklet en bekymring for hvordan de behandles. Dette førte meg inn i undercover-rollen der jeg fikk et nært innblikk i hvordan industrien fungerer. Da undercover-prosjektet var ferdig, satt jeg igjen med en stor trang til å jobbe for forbedringer for dyrene. Det ledet meg over i politisk arbeid, tråling av forskning, og en rolle som dyrevelferdsrådgiver med en masteroppgave om dyreetikk i baklomma. Etter disse ti årene sitter jeg igjen med både praktisk og teoretisk kunnskap om dyrenes situasjon i

Norge. En kombinasjon jeg forsøker å bruke aktivt i boka, der jeg veksler mellom alle de ulike rollene.

Det har vært flere vanskelige avveininger i skriveprosessen. Hvor mye skal jeg dele for å få frem alvoret i dyrevelferdssaken? Hvor mye anonymisering er det behov for? Ikke minst har jeg måttet ta hensyn til at mitt arbeid for dyrene ikke er over, men skal fortsette også etter bokutgivelsen. Jeg har følt at jeg tidvis balanserer på en knivsegg mellom det å få formidlet alvoret og det å ivareta andre hensyn. Det viktigste for meg har vært å få frem hvor mye lidelse det faktisk er tillatt å utsette dyrene for, og hvordan vold eller lovbrudd blir en bivirkning av industriell husdyrproduksjon. Av personvernhensyn har jeg valgt å anonymisere en del personer. De fleste navnene i boka er fiktive, men alle menneskene er ekte. I de mest sensitive sakene – som for eksempel dommer mot bønder – har jeg med tanke på deres personvern unnlatt å oppgi kilden. I omtalen av næringsaktører har jeg valgt å fokusere på organisasjoner fremfor personer. Mitt fokus er aldri på enkeltmennesker.

Det er snart fire år siden jeg først varslet om dyrevelferden her til lands. Boka du holder i hånden, er på mange måter et nytt varsel. Et varsel om den systematiske dyremishandlingen som foregår, men også et varsel om hvordan de som har ansvaret for å beskytte dyrene svikter dem – igjen og igjen. Et varsel om hvordan kjøttindustrien har et fast grep om alt som handler om dyrevelferd, og hvordan dette grepet hindrer dyrene fra å få det livet de sårt trenger. Men boka er også en fortelling om det å nekte å gi slipp på håpet om endringer. For dyrenes skyld.