Page 1


© 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Bokdesign: Lasse Totland Foto: Tove Breistein Foto s. 15–18: Sindre Brusselmanns Repro: Løvaas Lito AS Papir: 135 g Perigord Boken er satt med: Officina Sans Trykk og innbinding: Livonia ISBN: 978-82-7201-604-2 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg. 12 0161 Oslo www.jms.no post@jms.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).


Rigmor Dyrkorn

Strikk tepper Arven fra bestemor


Til Sarah og Leah


Innhold

7

HEKTET PÅ TEPPER

10 ARVEN FRA BESTEMOR 27 VEILEDNING OG FORKORTELSER 29 OPPSKRIFTER

32 Markblomster 33 Elida 37 Oliven 39 Kari 42 Hanna 45 Gul-grønt teppe 46 Leah 50 Røsslyng 52 Skogsbunn 56 Himmel og hav 60 Safir 64 Elias 65 Elise 70 Juleteppe 74 Johanne

78 Poncho 82 Markjordbær 85 Oker 88 Hilde 89 Sarah 91 Blått teppe 92 Lykkeliten 96 Lillegutt 101 Andreas 103 Høstteppe 109 Sprelleteppe 111 Jordbær 112 Terrakotta 115 Fersken 117 Rips 119 Marianne 122 Solskinn 125 Mari 127 Pippi 130 Vibeke 132 Reinlav

135 TAKK


Sarah med teppet ÂŤMarianneÂť, 110 x 110 cm. Oppskrift side 119.


Hektet på tepper Det er mange som har spurt meg hvordan jeg lager teppene mine og om de kan kopiere noe av det jeg lager. Det at andre viser interesse for mitt arbeid, har inspirert meg til å lage en strikkebok. Jeg håper denne boka vil nå fram til mange strikke­ glade, enten de er nybegynnere, eller som jeg, har strikket store deler av livet. Ved siden av ro og avspenning har strikking gitt meg en enorm glede over å skape noe. Gleden ligger ikke bare i selve strikkingen, men også i å tenke ut nye tepper, finne passende garn, mønster, fargekombinasjoner og til slutt se hvordan arbeidet utvikler seg. Jeg har selv utallige strikkebøker, og jeg håper at min bok vil være til inspira­sjon på samme måte som andres bøker har vært det for meg. Noen ganger sitter jeg bare og blar i bøkene og gleder meg over andres arbeid. Andre ganger finner jeg teknikker og ideer som jeg kan bruke selv. Strikking blir mer og mer populært, og jeg håper at min bok kan være med og bidra til enda større strikkeglede.

7


Markblomst s 94

Himmel og Hav s 103

Elida og Leah deler hemmeligheter p책 trappen i Gamle Bergen.


9


Arven fra bestemor

10

Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg har slik hang til å strikke tepper. Hvorfor kan jeg ikke nøye meg med sokker og sjal? Når jeg spør meg selv om dette, går tankene alltid tilbake til barndommen min. Jeg vokste opp på et småbruk på Sunnmøre med flere strikkekyndige kvinner rundt meg. Min far hadde overtatt bruket etter sine foreldre, og bestemor bodde sammen med oss, hun holdt til i den ene enden av det langstrakte, lave vestlandshuset. Som barn tilbrakte jeg mye tid inne hos henne. Etter et langt liv på ­småbruket, hadde hun gitt seg med det tunge gårdsarbeidet og brukte mye av tiden på å strikke. Mens de andre voksne var travelt opptatt med gårdsarbeid, var bestemor alltid å finne i kurvstolen sin med strikketøyet i fanget. Barn vet å sette pris på ro og samvær med en voksen som ikke har tusen andre gjøremål. Bestemor la aldri fra seg strikketøyet når jeg kom tuslende inn, men hun var alltid vennlig og svarte på mine spørsmål. Et tidlig minne er bestemor som strikker sokker av hjemmespunnet, ufarget garn. Garnet hadde hun spunnet selv av ull som med rette kan kalles kortreist – fra sauefjøset like ved huset. Jeg lærte mye om strikking av henne – rettstrikk, legge opp, felle av, strikke vrangt, vridd, øke, lage ­ulike mønstre og plukke opp villstyrlige

masker som ikke vil holde seg på plass på pinnen. Heldig er den lille jenta som har en bestemor med tid til å lære bort. Gjenbruk, hekling og andakt Min mor hadde liten tid til håndarbeid da jeg vokste opp. Med fem barn og et småbruk å holde styr på, hadde hun sjelden anledning til mer «unyttig» arbeid. Men når vinteren kom, rigget hun opp veven og gikk i gang med å lage gulvtepper. Da vi flyttet inn i nytt våningshus i 1956, vevde min mor en spesiell fillerye til hvert av rommene. Det føltes alltid godt å sette små føtter på hennes lune ryer. Det var trange kår på gården, og teppene til mor skapte varme og farger i det enkle interiøret. Materialet til ryene var brukte klær som ble klippet opp og rester av stoff som min far hentet gratis fra møbelfabrikken i sentrum. Når min mor vevde, satt min søster og jeg ved siden av og ­klippet møbelstoff og gamle klær i fine remser. Det var alltid spennende å se h ­ vordan ulike farger passet sammen og at verdiløse filler kunne veves sammen til fine border. Bordene gikk igjen flere ganger i teppet, men på grunn av begrensninger i råmaterialet ble bordene alltid litt forskjellige. Det at bordene ikke var identiske, var noe av det jeg likte best ved teppene.


Fra g책rden Alm책s: Sl책ttonn p책 slutten av 30-tallet og lammetid omkring 1950. Bestemor Karen, med barnebarn og katt, ca. 1954.


Min mor koste seg når hun fikk anledning til å sitte i vevstolen, og da hun selv ble pensjonist og fikk mer tid, heklet hun vakre, hvite sengetepper av bomullsgarn og strikket utallige sokker. Når barnebarna kom på besøk, lå det alltid et par sokker og ventet på stuebordet. Noen av hennes beste stunder var nok når hun kunne sitte der i fred med håndarbeidet og lytte til radioandakten. Strikking midt i slåttonna

1

5

Fanakofter til luselønn

5

1

5

Som student hadde jeg knapt med penger, og strikkegarn var dyrt. Dette løste jeg ved å strikke jakker og gensere for Husfliden. Da fikk jeg ikke bare gratis garn, men også penger for å holde på med en kjær hobby. Men jeg oppdaget snart at det ikke var så kjekt å strikke når garn og mønster var forhåndsbestemt av andre. Noe av gleden ved å strikke er å tenke ut hva jeg skal lage for så å bestemme garn, farger og mønster selv. I tillegg var det lite økonomisk gevinst i alt strikkearbeidet, til tross for den høye utsalgsprisen på de ferdigstrikkede plaggene. At Husfliden klarte å rekruttere strikkere til rundt en krone timen, viser hvor lite kvinnene selv verdsatte sitt arbeid. Men samtidig viser det også at det var mange kvinner lik meg som

1

Lidenskapen for strikking fulgte med da jeg forlot småbruket for å starte på gymnas og senere psykologistudier ved Universitet i Bergen. På slutten av 1960-tallet var studentmiljøet preget av

5

Politikk, strikking og meditasjon

1

Lidenskapen for håndarbeid har gått i arv til både mine to søstre og meg. Vi har alle tre hatt håndarbeid som følgesvenn gjen­nom livet. Da vi vokste opp, var hånd­arbeidet en ressurs som oppveide for alt det tunge gårdsarbeidet vi måtte delta i. Arbeidet på småbruket var mangfoldig, og det var alltid noe å gjøre, også for de små. Om våren, sommeren og høsten var det liten tid til å sitte inne med håndarbeid. Men når været ble dårlig og det regnet som verst, ga far beskjed at vi kunne avslutte arbeidet. Da gikk vi tre jentene som regel inn og fant fram håndarbeidet. Tenk at vi kunne sitte der med strikketøyet midt i slåttonna!

stort politisk engasjement. At jeg satt på hybelen og strikket, var ikke noe jeg flagget under de høylytte politiske diskusjonene i kantinen på Sydneshaugen. Men gjennom syv års studier, strikket jeg mer enn mine medstudenter ante. Etter lange dager med foreles­ ninger og diskusjoner, var det godt å komme hjem til hybelen og ­strikketøyet. Mange har oppdaget strikkingens medi­ tative effekt, og for meg har det vært en måte å finne ro og avkobling på. Under de mest intense periodene med eksamenslesning, hjalp det å strikke mens jeg strevde meg gjennom det store pensumet.

13


satte strikking så høyt at det med betaling kom i annen rekke. Å tre genseren over hodet på den du er glad i Et gammelt ordtak advarer mot å tre genseren over hodet på den du er glad i, for da kan det hende at han forsvinner. Slik gikk det ikke i mitt tilfelle. En sommer leide jeg ut hybelen min til en medstudent mens jeg var hjemme på Sunnmøre og hjalp til med slåttonna. Det var ikke tilfeldig at jeg leide ut til akkurat ham. Da jeg kom tilbake, trakk han fram en genser som jeg hadde strikket, fra skapet, og påstod med et lurt smil at den måtte være for stor for meg. Forelsket som jeg var, sa jeg straks at den genseren kunne han få. Det hører med til historien at vi nå har vært gift i over 40 år, og han er stadig like positiv og engasjert i det jeg lager med pinner og garn. Å stjele tid til strikking

14

Etter studietiden fortsatte jeg å strikke, men hverdagen ble mer og mer travel. Som småbarnsmor strikket jeg lite og mer enn noen gang følte jeg at jeg måtte «stjele» tid til hobbyen min. En uke i året tok min mann med barna på ski­ ferie, og den uken var kjærkommen. Det var ikke det at huset var tomt som var så fantastisk, men det at jeg kunne fylle kveldene med alskens håndarbeid uten å ha dårlig samvittighet. I en av disse

«feriene» heklet jeg et slumreteppe av restegarn i mange ulike gråtoner. Det var et av de første teppene jeg laget, og langt fra det fineste. Men alle i familien husker dette teppet med varme følelser. Teppevisjon i Provence Drømmen om å lage mange ulike tepper ble etterhvert sterk. Det tar en stund å lage et teppe, og drømmen forble en drøm så lenge barna var små. Det var først da vi kjøpte hus i Provence i 2001 at teppevisjonen skjøt fart. Barna var voksne og forlengst flyttet hjemmefra, og vi trakk oss tilbake til Provence etter krevende arbeidsperioder i Norge. Der fant jeg endelig den etterlengtede roen og tiden til å ta opp pinner og garn igjen. Jeg sporet opp franske garn­ butikker og frydet meg ved synet av garn­typer jeg ikke hadde sett før. Det var lite ullgarn å oppdrive, men til gjengjeld fant jeg et rikt utvalg av bomull- og akryl­garn. Hylle på hylle med innbyd­ ende akrylgarn i vakre farger til en rimelig penge ble starten på teppevisjonen. Jeg satte meg fore å strikke ­tepper i alle regnbuens farger. Noen av våre beste stunder i Provence er når vi nyter ettermiddagene og kveldene på terrassen, enten alene eller sammen med venner. Noen kvelder er kjølige, og da er det godt å kunne legge et varmt teppe rundt skuldrene og sitte ute enda et par timer. Gleden er ekstra stor når jeg kan tilby gjester et av mine egne


1

5 1

5 1

5 1

5


16


17


håndstrikkede tepper i akkurat den fargen de ønsker. Selv om akryl ikke er det garnet jeg foretrekker, ga det meg på grunn av lav pris og rikt utvalg muligheten til å eksperimentere og strikke mange tepper. Disse ensfargede akrylteppene viste seg å ha uendelig mange anvendelsesmuligheter, spesielt når barnebarna kom på besøk. De har lekt med teppene både ute og inne. De har laget telt ved å henge dem over bord og stoler. De har hatt dem både over, under og rundt seg, som elegante kjoler festet med belter og nåler eller for varme og komfort. Stor stas var det også når de voksne laget hengekøye av teppene og vugget de små mellom seg. Skaperglede og strikkeprosess Arbeidet med et teppe starter som regel med at jeg finner et flerfarget garn som jeg liker, for så å finne et ensfarget garn som passer. Av ensfarget garn er Finullgarn et av mine favorittgarn. Det er et lett og fint ullgarn som finnes i utallige farger. Men det er også mange andre garntyper som egner seg godt, blant annet Sisu, Smart, Royal Alpakka og Drops Alpaca. Garntypene må passe hverandre hva gjelder farge, tykkelse og kvalitet, og jeg strikker som regel flere prøver før jeg bestemmer hvordan et nytt teppe skal bli. Bunnfargen bestemmes ut fra en av fargene i det flerfargede garnet. Det flerfargede garnet bruker jeg ofte slik

det er og dermed får jeg fram noen av de variasjonene jeg ønsker. Noen ganger bruker jeg kun utvalgte lengder av det flerfargede garnet. De første 20-40 cm av et teppe er preget av spenning og glede over å se hvordan det blir. Deretter kommer det mer møysommelige arbeidet med å strikke de neste 120 centimetrene. Mens jeg jobber med dette, kommer det gjerne ideer til nye tepper. Jeg liker effekten av ulike border, og det oppnår jeg ved å bruke flerfarget garn. Strikketeknikkene er enkle og består av rett og vrang, men i utallige variasjoner. Det skjer ofte at to garntyper som jeg trodde ville passe sammen, ikke gjør det allikevel. Da må jeg starte jakten på et nytt garn og strikke nye prøver. Det er ikke besværlig, men en del av kosen. Det er vanskelig å si hva som er avgjørende for at jeg går videre med noen av prøvelappene mens jeg forkaster andre. Noen ganger føler jeg at akkurat det mønsteret taler til meg fordi det minner meg om noe jeg har sett før – en blomstereng, en skogsbunn, hav og svaberg eller et gammelt åkle. Strikkeglede gjennom flere generasjoner Det er mye som minner om min egen barndom når jeg arbeider med et teppe, og jeg føler mye av den samme gleden som jeg følte over mors gulvtepper. Tilfredsheten ved å se et stort arbeid langsomt bli til, tålmodigheten

19


som må til, men også spenningen som er knyttet til å se det ferdige resultatet. Når jeg gir tepper til mennesker som står meg nær, kjennes det ekstra meningsfylt å gi noe som jeg har brukt tid, omtanke og kreativitet på. Tepper symboliserer verdier som varme, ro og velvære, og det fornemmer også de som får gaven. Da jeg selv ble bestemor, opplevde jeg det samme gode samværet med mine barnebarn som jeg hadde hatt med min egen bestemor. Akkurat som henne satt jeg ofte og strikket mens de to små jentene lekte rundt meg. De viste tidlig nysgjerrighet for strikketøyet mitt, og jeg har hatt stor glede av å lære dem håndarbeid og, ikke minst, se deres voksende glede ved å lage noe fint med pinner og garn. Om de ikke blir like hektet på strikking som sin mormor, har de uansett fått med seg en fin verdi som kan gi dem mye glede gjennom livet.

20


21


MARIANNE s 119

SPRELLETEPPE s 124


PONCHO s 112


24

Kaja og H책vard p책 utflukt til Arboretet.


26


Veiledning og forkortelser

PINNER Til alle oppskriftene er det lurt å skaffe seg l­ ange rundpinner, for eksempel 90 cm eller lengre. FESTING AV TRÅDER Husk at det ikke skal festes tråder inne på teppets bakside. Når du skifter nøste, avslutt og begynn alltid nøstet ute i kanten slik at all løse tråder kan festes i kanten av teppet, f.eks. i en omg fm. FÅ OVERSIKT Les hele oppskriften før du begynner å strikke! GARNTYPER KOMMER OG GÅR Garnleverandørene bytter ofte farger eller garn, gamle garnsorter forsvinner og nye kommer til. Det kan derfor hende at garnsorter som er referert til her, ikke lenger kan skaffes. Noen av garnsortene jeg har benyttet, er gått ut av produksjon. I så fall har jeg ikke oppgitt garn­referanse. Jeg håper leseren selv finner et passende garn.

FORKORTELSER BRUKT I BOKEN arb arbeid beg begynn fm fastmaske fg farge forts fortsett g gram ggr ganger glattstr glattstrikk kantm kantmaske kjm kjedemaske lm luftmaske m maske m-bue maskebue omg omgang p pinne r rett sm sammen str strikk vr vrang vrbord vrangbord

FORKLARINGER glattstr perlestr pikotkant rillestr rille vridd vr glattstr øk 1

glattstrikk str r frem og vr tilbake perlestrikk, str 1 r og 1 vr frem og tilbake, r over vr og vr over r hekle 1 lm * hekle 3 lm, 1 kjm i den første av disse lm, hopp over 1 fm i forrige omg, 1 fm i den neste fm, gjenta fra * rundt hele teppet. Kutt tråden og dra den gjennom siste m rillestrikk, str r frem og r tilbake 2 p rillestr str i bakre m-bue vr på retten, r på vrangen str 2 m gjennom samme m ved å str gjennom fremre og bakre m-bue

27


28


Oppskrifter

1

5

1

5

1

5

1

5

29


1

5

1

5

MARKBLOMSTER s 32

ELIDA s 33

1

5

1

5


Markblomster Grønt teppe med striper

Legg opp med fg A 237 m, 235 til mønsterstrikk + 2 kantm, 1 på hver side.

*1.–6. p: fg A, str 1 r (kantm), str vekselvis 5 r, 5 vr ut p, avslutt med 1 r, (kantm) 7.–8. p: fg B, str 1r (kantm), 5 r, 5 vr, avslutt med 1 r (kantm)

Str hele tiden r over vr og vr over r Gjenta fra * til arb måler ca. 156 cm eller ønsket lengde. Fell av etter 6. p i mønsteret. Kanter langs kortsidene: Str opp med p 3 mm 230 m fra teppets rettside og str kant slik: Mål: 130 x 156 cm Garn: Fg A: Finull, fg nr 493, 100 % ull, 50 gr = ca. 175 m. Fg B: Opal fg nr 1432, In Variation nach ­Hundertwassers Werk 650 Der Blaue Mond, 75 % ull, 25 % polyamid, 100 gr = ca. 425 m. Garnmengde: Fg A 700 g, fg B 300 g Veiledende strikkepinner: 3,5 og 3 mm Strikkefasthet: 20 m mønsterstr på p 3,5 mm gir 10 cm.

32

1.–3. p: fg A, str glattstr 4.–6. p: fg B, vr glattstr Gjenta disse 6 p 4 ggr. Avslutt med 6 p glattstr med fg A, fell av. Str en tilsvarende kant langs den andre kortsiden. Kanter langs langsidene: Str opp med p 3 mm masker fra teppets rettside, str også opp m fra kantene langs kortsidene, totalt ca. 310 m. Str som kantene langs kortsidene. Str tilsvarende kant langs den andre langsiden, fell av. Fest trådene.


Elida Rødt teppe med striper

Legg opp 217 m med fg A, 215 m til mønsterstr + 2 kantm, 1 på hver side.

1.–4. p: fg A, str 1 r (kantm), vekselvis 5 r, 5 vr ut p, avslutt med 1 r (kantm) 5.–6. p: fg B, str 1 r (kantm), 5 r, 5 vr ut p, avslutt med 1 r (kantm)

Str hele tiden r over vr og vr over r. Gjenta disse 6 p. Str til arb måler 160 cm, avsl med 4 p fg A, fell av. Hekle en omg fm rundt teppet i fg A. Hekle til slutt en pikotkant i den fg du ønsker (se s. 27). Fest trådene.

Mål: 162 x 108 cm Garn: Fg A: Finullgarn fg nr 466, 100 % ull, 50 g = ca. 175 m. Fg B: Flerfarget ullgarn i grønntoner, sennepsgult og mørk brun. Garnmengde: Fg A 600 g, fg B 300 g Veiledende strikkepinner: 3,5 mm Veiledende heklenål: 3 mm Strikkefasthet: 20 m mønsterstr på p 3,5 mm gir 10 cm.

33

Rigmor Dyrkorn: Strikk tepper  
Rigmor Dyrkorn: Strikk tepper  
Advertisement