SPISELIGE VILLE PLANTER
På skattejakt i naturen
50 velsmakende og sunne vekster – med oppskrifter
© 2026 Kagge Forlag AS
Bokdesign: Stine C. Staff / Bøk Oslo AS Alle bildene er tatt av Kristine Enger
Papir: Amber Graphic 140 g
Boka er satt med Scala Pro 9,5/13,5 punkt
Repro: JK Morris
Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-489-4327-3
Kagge Forlag AS Akersgata 45 0158 Oslo
www.kagge.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som innmating eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Forord
Det er mange gode grunner til å sanke i naturen. De ville plantene gir god næring og helt unike smaksopplevelser. Sanketuren i seg selv gir lys, luft og bevegelse, og gjør godt for hele deg. Når du sanker, fører du også videre nyttig kunnskap og gamle tradisjoner som vi trenger å ta vare på for framtiden.
Dette er boka for deg som er glad i naturen og interessert i å bli bedre kjent med de spiselige ville plantene som vokser der. Plantene i boka er valgt ut fordi de er vanlige ville planter som er gode å bruke til mat eller drikke. Du vil oppdage at det finnes mange muligheter til å sanke ville matskatter. Når du skal utforske hvordan du kan bruke plantene i mat og drikke, er oppskriftene i boka et godt sted å starte.
I denne boka kan du gå rett til det du er aller mest interessert i: et av kapitlene, en spesiell plante som du er nysgjerrig på eller en bestemt oppskrift. Hvert tema starter med en liten historie fra mitt sankeliv. Det eneste jeg vil råde deg til, er å lese innledningen («Viktig å vite om sanking») aller først. Det kapittelet legger grunnlaget for at du kan sanke på en trygg måte, og i tråd med de reglene som gjelder.
Bakerst i boka finner du et sesongkart som viser når de ulike delene av plantene er i sesong for sanking, i tillegg til et komplett register over alle planter som er nevnt i boka. Der finner du også en liste over alle oppskriftene.
De aller fleste plantene jeg skriver om i denne boka, har stor utbredelse i Norge. Lurer du på hvor du skal lete etter en plante, har jeg også tatt med hvor plantene vokser i Norge utenom Svalbard. Da får du en indikasjon på om du kan finne planten i ditt område, men plantene vil uansett ikke være å finne overalt. Vil du vite det mer nøyaktig, kan du slå opp i Artsdatabanken på nettet, søke på plantenavnet og få opp et kart over Norge med registrerte forekomster av planten. Kartet kan du zoome inn til akkurat det området der du er. Noen planter i boka finnes også på Svalbard. Det kan da være snakk om en underart som er tilpasset polare forhold.
Flere av plantene i boka har en merknad. Det betyr at det er noe ved planten som du bør vite om og ta hensyn til. Det kan være at planten har en risiko for å bli utryddet, at den har giftige forvekslingsarter, at plantesafta kan gi hudreaksjoner, at planten har spesielle innholdsstoffer som kan virke inn på medisiner eller at gravide og de som ammer ikke bør bruke den.
Jeg har i liten grad tatt med informasjon om innholdsstoffer i plantene. Det er fordi det er behov for mer systematisk kunnskap om innholdsstoffer i ville planter, og fordi innholdsstoffer varierer fra voksested til voksested.
Eteriske planteoljer er konsentrerte, flyktige planteekstrakter som blir brukt i kombinasjon med ville og dyrkede planter, både i mat, drikke og i produkter for huden. I noen av oppskriftene står det at du kan bruke eteriske planteoljer. Det er da viktig at du bare bruker eteriske planteoljer som er godkjent til bruk i mat eller på huden. Det vil stå på flaskene.
Er det noe du lurer på når det gjelder sanking og bruk av spiselige ville planter, eller noe annet som jeg tar opp i boka, kommer du lettest i kontakt med meg gjennom min Instagram-konto @sankeliv.
Gjennom 20 år har jeg sanket vill mat, og hatt stor glede av et sankeliv med nærhet til naturen. Høsten 2021 ble jeg sertifisert som nyttevekstkyndig av Norges sopp- og nyttevekstforbund, forbundets høyeste nivå på utdanning innen nyttevekster og etnobotanikk. Jeg bruker ville planter i mat og drikke samt mot vanlige plager. Målet med denne boka er at du skal bli en trygg sanker, at du raskt skal kunne lære deg nye spiselige ville planter og bli inspirert til å utforske hvordan du kan bruke plantene når du kommer hjem.
Jeg ønsker deg mange gode opplevelser i ditt sankeliv.
Takk til mine gode hjelpere og alle dere som heier på meg, både profesjonelle, trofaste følgere, nære og kjære. Jeg er så glad for at dere finnes! En ekstra takk til Øystein for din tålmodighet med meg og mine utallige sankeprosjekter!
Kristine Enger
Randaberg, januar 2026
Viktig å vite om sanking
I dette kapittelet får du vite det du bør kunne før du går i gang med å sanke i naturen. Du vil få nyttige tips til hvordan du kan planlegge og forberede deg til sanketuren, og ta vare på plantene når du kommer hjem.
Sank bare ville planter som du vet er spiselige
Det finnes planter i vår natur som er giftige. Selv om en plante ser spiselig ut og lukter godt, trenger den ikke å være egnet til mat. Derfor skal du være helt sikker på at den ville planten du sanker, er spiselig.
Skulle uhellet likevel være ute, og du tror du kan ha spist en plante som er giftig, ta kontakt med Giftinformasjonen, som er åpen døgnet rundt, sju dager i uka. Der får du gode råd og veiledning om hva du bør gjøre. Giftinformasjonen har også informative nettsider. Blir du syk av å spise en plante, ta kontakt med fastlege/legevakt. For akutte situasjoner, ring 113.
I denne boka forklarer jeg plantene med enkle ord. Sammen med tilhørende bilde er forklaringen ment som en hjelp når du skal finne riktig plante. Plantene i boka er ikke lette å forveksle med andre planter når de står i blomst, men enkelte av dem kan forveksles når de er unge. Dette er viktig å kjenne til, så der det er tilfellet, har jeg skrevet om det.
Har du lite erfaring med å kjenne igjen planter, vil du ha nytte av en norsk flora i tillegg. I en flora får du en nøyaktig botanisk beskrivelse av plantene, og i mange tilfeller også en god tegning av den planten du er interessert i. Du kan i tillegg bruke en norsk app som heter Artsorakel for å artsbestemme planten. Artsorakel er utviklet av Artsdatabanken, i samarbeid med Naturalis Biodiversity Center. Du må riktignok ikke stole blindt på denne appen, da den kan ta feil.
Sank bare der du har lov, og bare
det du har lov til å sanke
Reglene som gjelder i Norge, finner du i friluftsloven § 5 og i naturmangfoldloven § 15. De mulighetene vi har for fri ferdsel og sanking i naturen kalles allemannsretten. Vi kan ferdes og sanke til eget bruk i skog og utmark hele året, om vi ferdes til fots, er varsomme og tar hensyn. Vi skal ikke ferdes eller sanke i innmark uten lov.
Utmark er udyrket mark, mens innmark er gårdsplass, hustomt og hage, dyrket mark,
For å bli godt kjent med de giftigste plantene i Norge reiste jeg til Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Bak meg kan du se selsnepe (Cicuta virosa), en av de aller giftigste plantene i norsk natur. I denne hagen kan du også finne bulmeurt (Hyoscyamus niger) og revebjelle (Digitalis purpurea), to andre giftige planter.
Friluftsloven § 5
(Allmennhetens høstingsrett):
«Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og villsopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»
engslått og kulturbeite eller lignende, hvor vår ferdsel vil kunne være til ulempe for den som har rett til å bruke marka. Noen ganger er det vanskelig å vite om noe er utmark eller innmark. Jeg lar være å gå eller sanke på steder som jeg ser er «holdt», det vil si ryddet, klippet eller lignende. Er et område inngjerdet, regner jeg det alltid som innmark. Unntaket er friluftsområder som er for oss alle, og som holdes av friluftsråd eller kommunen. På sjøen er ferdsel med båt fri for alle. Under ferdsel på sjø kan vi gå i land på strender, svaberg eller lignende i utmark for å sanke, men det er ikke tillatt å legge til ved kai eller brygge uten lov. Vi kan sanke med oss ville blomster, planter, bær og villsopp, i tillegg til røtter av ville urter. Nøtter kan vi bare sanke og spise på stedet. Enkelte steder i landet er det forbudt å sanke molter (Rubus chamaemorus), men uavhengig av om det er gitt et forbud, kan du plukke molter som skal spises på stedet. Vi har ikke lov til å ta friske greiner/kvister, bark eller sevje fra trær uten å spørre grunneier.
Sank bærekraftig
Å sanke bærekraftig betyr blant annet at vi bare sanker så mange planter som vi trenger og klarer å bruke opp i løpet av de nærmeste dagene. Hvis det er få planter der du skal sanke, er det ikke bærekraftig å sanke mange av dem. Da kan du bruke ti prosent-regelen:
Ville nøtter lar seg sjelden spise på stedet, selv om det er lov, da de trenger å modnes eller behandles for å spises. Når moltene er modne, lar de seg fint spise der og da.
Langs store deler av Jærkysten er de spiselige ville plantene østersurt (Mertensia maritima) og strandkål (Crambe maritima) vernet gjennom en egen forskrift for vern av Jærstrendene landskapsvernområde. Bildene av østersurt og strandkål er tatt i verneområdet. I dette verneområdet er et større antall planter vernet, og det er heller ikke lov å sanke tang og tare verken på land eller i sjø. Blir du usikker på hva du kan sanke i et verneområde, eller om du er i et slikt område, kan du spørre kommunen eller statsforvalteren.
Hvis det er ti planter på et sted, tar du bare med deg én plante eller kanskje bare noen få blader. Er det 20 planter på et sted, kan du ta med deg inntil to planter, osv. Der det er få planter, skal du ikke ta med deg løker, røtter eller frø fra plantene. De skal ha mulighet til å komme opp igjen neste år og bli flere.
Det finnes alltid unntak. Noen planter er på en rødliste, som betyr at de med varierende risiko står i fare for å dø ut i Norge. Slike planter må vi sanke mer forsiktig enn andre, og de som er kategorisert som truet, må få vokse helt i fred.
Vi har også planter som står på fremmedartslista. Disse plantene hører ikke hjemme i vår natur, og de utgjør en varierende risiko for negativ påvirkning på norsk flora.
Plantene på fremmedartslista med en høy risiko for uønsket påvirkning, kan vi sanke med ekstra god samvittighet – bare vi passer på ikke å spre dem videre ved å kaste plantedeler eller spre frø i naturen eller egen hage. Rødlista og fremmedartslista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter, og du kan lese mer om disse to listene på Artsdatabanken på nettet.
I tillegg har vi over 3000 verneområder i Norge. For disse områdene gjelder spesielle regler for ferdsel og sanking. På nettet kan du søke opp verneområder og finne fram til de reglene som gjelder for disse på Norges nasjonalparker og hos Miljødirektoratet. Se en oversikt over aktuelle lover og nettsteder under Kilder bakerst i boka.
Naturmangfoldloven § 15, annet ledd (Forvaltningsprinsipp):
«Høsting og annet uttak av viltlevende planter og sopp er tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av den aktuelle bestanden eller begrenses ved lov eller vedtak med hjemmel i lov.»
Unngå å sanke der det er forurenset
Vi må unngå å sanke ville planter der det er forurenset. Du må holde god avstand til trafikkerte veier, helst mer enn 30 meter. Unntaket er bygdeveier med lite trafikk, der kan et par meter avstand til veien være nok. Langs jordekanter er det ofte vanskelig å vite om det er sprøytet eller ikke. Ser du traktorspor i åkeren eller visne planter langs kantene, kan du være nokså sikker på at det er sprøytet. Da må du ikke sanke planter der.
Nede ved sjøen kan det også være forurenset. Vær spesielt oppmerksom på steder med lite vannutskiftning, nær industri eller dersom du kan se at det er forurenset. Ser du rør som går fra land og ut i sjøen, kan det være et tegn på utslipp i sjø som er forurenset.
Ikke gå over dyrket mark
Det kan være du må gå over innmark for å komme til utmark som skog og eng for å sanke. Det går fint dersom du ikke går rett over jordene eller forstyrrer beitedyr. Du kan følge jordekantene eller traktorveiene for å komme dit du skal. Er det frost eller snø på bakken, derimot, kan du gå over jordene.
Det er sjelden et problem å passere beitende dyr, så lenge du holder avstand, går på traktorveier og turstier der folk ferdes og ikke
Tarmgrønske (Ulva intestinalis) er en grønnalge som også kalles for havfruehår. Tarmgrønsken trives ekstra godt når det er mye næring i vannet. Et så frodig havfruehår som på dette bildet kan bety at det er et kloakkutslipp i nærheten.
gir dyra oppmerksomhet. Unngå å komme mellom kua og kalven, for da kan kua bli urolig. En okse som går sammen med kuene, er sjelden farlig. Står det skilt om hvordan du skal forholde deg til dyra, så følg det som står på skiltet.
Sjekk om plantene har advarsler
Er du gravid, ammer eller går på faste medisiner, må du være ekstra oppmerksom når du skal spise ville planter. Ville planter kan ha innholdsstoffer som gjør at de ikke er trygge å bruke, selv om de er regnet for å være spiselige. Noen ville planter kan også inneholde stoffer som virker forstyrrende på medisiner gitt av lege. I denne boka vil du som nevnt se at enkelte av plantene har fått en merknad.
De gulgrønne hannblomstene til furua er gode å bruke i mat, men de inneholder pollen som noen kan reagere på.
Ut fra merknaden må du vurdere om du skal sjekke med legen din, eller la være å spise eller drikke noe som er laget av planten.
Ved planter du aldri har spist før, bør du også prøve deg fram litt forsiktig. Det kan være du reagerer på planten. Spis noen få blader, blomster eller lignende, og se om du får en reaksjon i løpet av det neste døgnet. Får du ikke det, kan du trygt spise av planten som normalt.
Beskytt deg mot flått
Er det flått i ditt turområde, bør du beskytte deg i flåttsesongen. Flått er bærer av sykdommer som kan overføres til oss mennesker gjennom flåttbitt. Det er flått over store deler av landet, men aller mest i Sør-Norge. Det kan også være andre insekter du bør beskytte deg mot, som hjortelus, mygg og knott. Disse er
ikke bærere av sykdommer, men kan gi mye kløe og irritasjon.
Det finnes mange flåttmiddel å få kjøpt. Du tar dem på deg før du starter sanketuren, og gjentar under turen om nødvendig. Jeg er skeptisk til innholdsstoffene i de vanlige flåttmidlene. Derfor bruker jeg dem ikke direkte på huden, bare utenpå klærne. Direkte på huden og i håret bruker jeg en blanding av eteriske planteoljer som er laget spesielt for å beskytte mot insekter. Bruker du en lys turbukse, kan du lettere se om det er mye flått der du er, og du kan børste flåtten av deg med en gang.
Jeg har også tatt TBE-vaksine. Det er en vaksine som beskytter mot TBE-viruset som kan smitte via flåttbitt. Det er bare noen områder i Norge der flåtten er bærer av TBE-viruset. Er du mye i skog og mark i områder med flått, kan du ta spørsmålet om vaksine opp med et vaksinasjonskontor eller legen din.
Når jeg kommer tilbake etter en sanketur, dusjer jeg og skifter klær. I dusjen sjekker jeg hele kroppen grundig for flått. Jeg tar også en ny sjekk ett døgn etter turen, siden det kan ta litt tid før flåtten fester seg på huden. Turklærne henger jeg opp ute, på et tørt og luftig sted. Flåtten kan klare seg en stund i klær, men tåler ikke tørke. De andre klærne jeg har hatt på meg, vasker jeg om mulig på 60 grader. Du kan lese om å forebygge flåttbitt hos Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, også kjent som Flåttsenteret.
Utstyr til turen
Hva du tar med deg på sanketuren, avhenger av hva du skal sanke. En sankekurv er lite praktisk, så bruk den bare på korte sanketurer. På lengre sanketurer er det en solid tursekk som gjelder. Jeg bruker en tursekk på
34 liter. Det er praktisk om sekken har regntrekk, en våt sekk blir tyngre å bære. Skal du alene på langtur, fortell noen hvor du skal gå og når du regner med å være tilbake. Ta med deg mobilen.
Poser
• Papirposer til sopp, røtter, bar, småkvister.
• Små, blanke plastposer til grønne plantedeler, som skudd og blader. Da holder plantene seg friske og fine til du kommer hjem.
• En større plastpose. Til bruk dersom det du sanker er vått, og du vil holde sekken tørr.
Bokser
• Små plastbokser med lokk og med et fuktig kjøkkenpapir i bunnen. Disse kan du bruke til sarte blomster og plantedeler som du skal bruke til pynt. Da ligger de fint og holder formen på turen.
Nett
• Vaskenett til tang og tare. Tang og tare skal alltid bare skylles i saltvann, og et slikt nett er fint til det.
• Soppnett, om du skal sanke sopp. Et soppnett kan ofte også brukes til tang og tare.
Redskaper
• Liten håndspade og løvetannstikker/ rotjern, om du skal sanke røtter.
• Grov saks om du skal sanke tang og tare, kvister og kraftigere skudd fra busker og trær.
• Soppkniv og soppbørste om du skal sanke sopp.
Antrekk
• Turklær etter sesong.
• Tursko etter sesong og terreng, og som gir god støtte for ankelen.
• Ekstra tøy om det blir kaldere enn forventet (bøff, lue, ekstra genser).
• Hansker for å sanke planter som stikker, har torner eller som har en plantesaft som kan gi reaksjoner på huden.
• Refleksvekst eller andre plagg som gjør at du er synlig i skogen om det er jaktsesong.
Mat og drikke
• Flaske med vann.
• Ekstra energi, som litt frukt eller sjokolade, turmat til lengre turer.
Annet
• Turkart, om du er ukjent i området der du skal sanke.
• Sitteunderlag.
• Solkrem.
• Plaster og gnagsårplaster.
• Støttebandasje. Dette er nyttig å ha om du skulle vrikke ankelen eller få en vridning i kneet. Må surres på raskt etter vrikket/ vridningen for å redusere hevelse.
Oppbevaring av planter
Når du kommer hjem, oppbevarer du plantene i kjøleskap til du skal bruke dem. Planter kan holde seg inntil en uke i kjøleskap. Se til at det er litt fuktighet i boksen eller posen der du har plantene.
Noen planter har smådyr på seg. For å fjerne disse er det lurt å la plantene ligge utover på et brett utendørs en stund før bruk eller oppbevaring i kjøleskap. Da vil de fleste smådyra krype vekk. Skyll og vask plantene før
Kristines 10 sankevettregler
1. Sank bare ville planter som du vet er spiselige
2. Sank bare der du har lov
3. Sank bare ville planter og bær du har lov til å sanke
4. Sank bærekraftig
5. Unngå å sanke der det er forurenset
6. Ikke gå over dyrket mark
7. Sjekk om de ville plantene har advarsler
8. Start forsiktig når du spiser ville planter du ikke har spist før
9. Beskytt deg mot flått og andre insekter
10. Vær synlig i skogen i jaktsesong
bruk. Et unntak er blomster, eller andre sarte plantedeler som er sanket på rene steder. Tang og tare skal ikke skylles i ferskvann.
Mange planter kan du forvelle for å øke holdbarheten: brennesle, meldestokk, tangmelde, marikåpe med flere. Det samme gjelder for tang og tare, som har spesielt kort holdbarhet i kjøleskap. Å forvelle vil si å la plantene koke i vann et par minutter, for deretter å kjøle dem raskt ned i kaldt vann. Når plantene er forvellet, avkjølt og vannet er fjernet, kan du oppbevare dem i kjøleskap eller fryse dem ned.
Ofte vil du tørke planter, for senere å kunne bruke dem til for eksempel te, mineraluttrekk eller urtekrydder. Jeg tørker planter ved å legge dem tynt utover på et brett, og så setter jeg brettet på et tørt og luftig sted. Jeg snur og vender litt på plantene iblant, til de er helt tørre. Du kan også tørke planter i en urtetørker eller i stekeovnen på lav varme.
Tips: Ta vare på tomme melposer, havregrynposer, sukkerposer og lignende. Disse er fine å bruke når du sanker sopp, røtter eller andre litt grovere plantedeler.
Sanke hele året
Vi kan sanke ville planter året rundt. Det er ikke bare i de månedene det er grønt på bakken og litt varme i lufta at vi finner spiselige ville planter. Hver årstid har sine ville planter, og den samme planten kan være i sesong om våren med nye skudd, om sommeren med blomster og om høsten med frø eller røtter. Enkelte planter har sin beste sesong om vinteren, slik som sisselrot. Bak i boka finner du en nyttig oversikt over spiselige ville planter som er i sesong vår, sommer, høst og vinter. Der kan du se hvilke deler av plantene vi sanker gjennom året.
På jakt etter sisselrota
Den første snøen har falt. Det er riktignok bare et lite snødryss, men det er tegnet jeg har ventet på. Året rundt er det ville planter som er i sesong, også om vinteren. Det gjelder å treffe den rette tiden for sanking, og nå er tiden kommet for å sanke sisselrot. Sisselrota har lagret mye av det gode søtstoffet sitt i rota i løpet av høsten. Jeg har erfart at den beste tiden for å sanke røttene til sisselrot, er rett før frosten kommer.
Tiden for å sanke en plante er ikke den samme fra år til år. Sesongen kan være kort eller lang, alt etter været. Det er også store forskjeller i vårt langstrakte land. På mine kanter er vinteren for det meste grønn, og snøen kommer ofte først i januar. Våren begynner allerede i slutten av februar, og sommeren kan starte tidlig i mai. Alt avhenger av temperatur, vind og nedbør over tid. Plantene tilpasser seg været gjennom en raskere eller senere utvikling. Derfor følger jeg med og har mine egne tegn i naturen. Verken plantene eller jeg bryr oss om kalenderen.
Nå gjelder det å komme seg av gårde for å sanke sisselrot, mens det er dagslys og før trollene våkner. Jeg har et fast sted med store, tilgrodde kampesteiner fulle av sisselrot. Når vi sanker røtter til ville planter, må vi vite at bestanden er levedyktig. Min sisselrot-ur er ikke et hvilket som helst sted. Fjellsiden der ura ligger, har navnet Trollbikkjene. I gamle dager kunne folk som ferdedes nede på Sandsfjorden se at kampesteinene her oppe dannet formasjoner som lignet store hunder. Siden sollys får troll til å sprekke og bli til stein, gir navnet god mening. Nå er fjellsiden så tilgrodd at trollbikkjene ikke lenger kan oppdages fra fjorden. Men noen steder går det heldigvis fortsatt an å klatre i dem.
Det er bratt i sisselrotura. Jeg klyver så godt jeg kan, for jeg må helt opp på toppen av
kampesteinene. Det er fin trening, dette, for hele kroppen. Jeg tenker på myten om at sisselrota kom til ved at jomfru Maria spilte litt av brystmelken sin i noen bergsprekker. Brystmelk er søt, og sisselrota inneholder et helt spesielt søtstoff med lakrissmak. Jeg er glad i den gamle fortellertradisjonen, i de mange historiene og mytene fra den gang kunnskap ble overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Jeg håper vi kan klare å bevare noen av disse også inn i framtiden.
Røttene til sisselrot er lette å finne der de ligger rett under mosen. Rotstenglene kryper langs berget, og jeg sanker dem med bare hendene. Den overjordiske delen av planten er fortsatt grønn og fin, det skal vanskelig gjøres å ta feil av sisselrot. Jeg ser på den lille bregna og de parallelle sporehusene på baksiden av bladene. Så leter jeg meg fram til de nyeste rotskuddene under mosen, de som er lysegrønne inni stengelen og har et tynt, litt dunete skall. Jeg grovrenser røttene der og da, først hjemme skraper jeg dem helt rene. Jeg tar røttene med meg og klyver forsiktig nedover ura. Kjenner at jeg gleder meg til å lage vinterens aller første sisselrot-is.
Jeg er i Trollbikkjene på Hebnes og sanker røtter fra sisselrot i den bratte ura. G
Løkurt
– vårplanten som har overvintret
Løkurt (Alliaria petiolata) er en toårig plante som vokser over store deler av Sør-Norge. Løkurt kan også finnes videre nordover i spredte forekomster fra Nordland til Troms.
Hvordan kjenne igjen løkurt?
Spiselige plantedeler: blader, blomster, frø og røtter.
Tips: Løkurt kan fint brukes på samme måte og som et alternativ til ramsløk.
L Løkurt er en vintergrønn urt med løksmak, som vi kan sanke grunnbladene fra hele vinterhalvåret.
Løkurt vokser på næringsrik grunn i både løv- og barskog samt i parker og langs veikanter. Den trives best i skyggen. Det beste kjennetegnet er løklukten som kommer når du gnir et blad mellom fingrene. Om høsten det første året kommer planten med en liten bladrosett som overvintrer. Er vinteren snøfattig, kan blader fra løkurt sankes gjennom hele vinteren. Om våren får planten skikkelig kraft og utvikler de fleste av sine nyreformede grunnblader. Løkurten blomstrer andre året, og på blomsterstilken er bladene spissere og mer hjerteformet. Alle bladene til løkurt har tannet kant. Blomstene er små og hvite med fire kronblader. Når løkurten har utviklet frøene sine, visner den helt ned. Frøene spirer og lager en ny liten bladrosett før vinteren kommer.
Bladene kan minne om bladene til vårkål, som inneholder giftstoffer. Bladene til vårkål har ikke løklukt, og planten blomstrer tidlig med gule blomster.
Hvordan bruke løkurt i mat?
Hele løkurtplanten kan spises, men det er bladene vi bruker aller mest til mat. Grunnbladene er best på smak. Smaken er en blanding av løk, hvitløk og litt sennep. Det er årsaken til at løkurt på engelsk kalles for «garlic mustard» eller «poor man's mustard». Bladene brukes i pesto, kryddersmør, pai, sauser, supper og gryter. I varm mat er det best å tilsette løkurten kort tid før servering, for å ta vare på mest mulig smak. Løkurt og tomat er en ekstra god kombinasjon, så prøv løkurt i spagettisausen.
