SOT by Kagge Forlag

Tilfamilienmin

«Beväpnadigmedvingar»

thåström

«Mydancingisbetterthanyourmarchingwilleverbe» rivalsons,«shootingstars»

Hunlyttertilgispenehansimørket.Raske,lidende åndedrag.Dødenernærnå.Madrassenhennesliggerkantikantmedhans,somerfullavstørknetblod.Den metalliskeluktenfyllerrommet.Tiltrossforatavstanden ersåkortathunikketrengeråstrekkesegetterham,erdet akkuratdethungjør.Hunstrekkersegetterhampåenmåte sommanbaregjørnårmorgendagenikkefins.

Gudvåkerikkeoverdemnå.Deeraleneinatta.Alene ienkjellerderstøvleneikkelengerslårmotgatautenfor vinduet.Likevelvethunatdeeromgittavskygger.Deter derforhunharenrevolverunderhodeputa,ogdeterderfor hunalltidsovermedklærnepå.Engangvåknethunaven lyd,sattesegopp,grepkolbenmedbeggehenderogrettet våpenetmotinngangsdøra,meningenkom.Selvomlyden varinnbilning,føltesdetgodtåfåenbekreftelsepåathun reagertesåraskt.Detvilhunfånytteavigjen.

Deharboddidetgamlesykkelverkstedetheltsidenbombenslonedihusetderes.Debarhamneddenbrattetrappa, ryddetgamlesykler,slanger,pumperogverktøybortiet hjørneoglauttremadrasserpådetflekketesteingulvet.Tre månederidettefuktigerottereiret.Ja,iveggenederborde størsterottenehunnoengangharsett.Førstprøvdehun åstappegamlefillerlangtinnideknyttnevestorehullene

iveggene,foratdeikkeskullekommesegut,menskadedyrenegnagdeseggjennomstoffetsomomdetvarsmør.

Nåharhuntettetåpningenemedstålullenfarenpleideå bruketilåfjernerustpåsyklenehanreparerte.Detseruttil åfungere,menrotteneerderfortsatt.Omnattahørerhun krafsingoggnaging.Romstering.Nårdehopper,høresdet utsomomdeveierflerekilo.

Men,nei,feil,denallerstørsterottaboretheltannetsted, ogdeterditdeskalnå.Hevnensmakeralleredesåsøttpå tungenatdetskrikeridentommemagenhennes.Hunkan blietheltannetmenneske.Deskalfåse.Foreløpigerhun enlitenmenneskespireijorden,menhunerpåveiopp.

Etteratbombenfalt,drohunlikenetilenhaugmed andrelik,somnårmansamlervedtiletstortbål.Hunhuskeratdenenesandalentilmorenfaltav,ogathunmåtte tvingesegtilikkeåsettedenpåigjen.Såbegravdehundem, allesammen,spaddejordovertreliv,provisoriskiparken. Nårforholdenetillaterdet,skalhunflyttedemtiletpermanentgravsted.

Trappanedogkjellerenerdetenestesomerigjenavhuset deres.Restenharkollapset,sunketsammentilsvartbrente rester.Påenmåtevirketildenrenere,enklarsmerte.Soteter baresyklig.Hunforestillersegatdetersotsomfyllerbrystet hennes.

Hanstønnerigjen,mendennegangenerlydenannerledes.Mersomralling.Hunkjennerpåarmenhans,dener iskald.Hunfomlermedfyrstikkeskenimørket,klareråfå tentstearinlysetidentommeglassflasken,oggriperhånden hans.Negleneerheltblå.Hunsvelgerhardtogpakkerpleddetrundtham.

«Reisavsted,slipptaket,»hviskerhunogkasteretblikk påmobilen.

Nattagårmotslutten.Hunkanholdehamihåndeni nestenentime,mensåmåhungå.Noenvilsnartvente påhenne.Datoenogklokkesletteterbestemtforlenge siden.

Flammenpålysetflakkeruroligføraltblirstille.

Etternøyaktigfemtifemminutterlukkerhunøyelokkene hans,leggermerketilatfrykteniblikketendeligerborte,og detberoligerhenneogså.Hunstrykerhamoverkinnetog reiserseg.Vurdereromhunskalleggeigjenenbitavbrødet, mentarsegidet.Hantrengerikkebrødlenger.Hunputter detiryggsekkensammenmedvannflasken.

Oppakningenerikkesærligtungåbæreopptrappa.Idet hunåpnerportenutmotgata,smatrerenflokkmedsvarte fugleroppfraenruin.Hunventer,skjerpersansenemens fugleskyenbølgeravstedoverhimmelen.Deteringenandre bevegelseråseimørket.Våkerdeusynligeøyneneover henne,ellerslumrerdeforøyeblikket?

Hunprøveråsmygesegframimåneskinnetutenåvrikke fotenpådegrovesteinblokkene.Enlettbristartakidet langehåret.Etteråhaværtinnestengtikjellerensålenge, følesluftensomengave.Sisthunvarutendørsidagslys,var dahunstoikøforåhentedensistematpakkafraRødeKors. Detertoukersiden.

Bilenstårderallerede.Hunsetterseginnibaksetet.Førerensnursegikke.Ingensiernoeidetdebegynnerårulle bortoverdestille,tommegatene.Hunblirgrepetavendaen sorg.Densomogsåtilhørerandre.Etfolk,etland.Kroppen skalalltidhuskedethunvilglemme.Noengangerringerdet skarpesmelletfrabombeniørenehennes,ogbrystetføles fortsattømtettertrykkbølgen,entung,usynligkraftsom klemtelungenesammen.Hunharfortsattproblemermed deteneøyetettermetallsplintensomskarseginn.

Desnorsegvestover.Støvetfyker.Solenerpåveiopp, dagenkommertilåblitørrogvarm,ogdemåsnartbegynne ågåtilfots.Landskapeterflatt,menhunskimtermyke kolleridetfjerne.Hunvethvordanmorgengryetserutnår dettreffervannbrettetunderdenknusterutaikjelleren,der hanliggerpåmadrassen.Hvordandetsvakelysetblirbrutt gjennomglasskåreneogsprersegsomkronbladerbortover gulvet.Tilsluttnårdeansiktethans.Myknerdetsvartei deinnsunknekinnene,glitrerifuktensomhartrengtutav porene.Tilforskjellfrarestenavkroppeneransiktetuten splintskader,oghanervakker.Hunpleieråstrykefingeren gjennomsmilerynkenehans,somerdypeselvommuskulaturenslapperav.Bådedesterkesolstråleneogdetgode humørethansharnaturligtvungethudenifolder,dagetter dag,åretterår.

Tårenebegynneråstrømmenedoverkinnenehennes. Hunvilleikkeforlateham,ikkepådenmåten,detvar aldrimeningen.Kanenpersonfølesegensomidøden?Det spørsmåletfinsdetikkenoesvarpå,menidepårørendes bevisstheterdetfulltmulig.

Detervi,visomfikkfortsetteåleveogderetterforlot,som måbærerestene.

Soten.

Hvordanskalhunorkeålevevidereiuvisshetomhva somvilskjemedham?Endelavhennehåperatnoenfinner hamogfjernersporeneetterkroppensomrevnet.Samtidig erdetmerskremmendeåikkevitehvorhanvilhavneda.

Idrømmeneskalhunfortsetteåhøredensvakejamringenhans.Ropeneetterhenne.

Kommerhunidetheletatttilåhuskelatterenhans?

Ja,tilsluttskalhunhuskelatterenhans–alleslatter, underetoliventresomvaierivinden.Detloverhunsegselv.

Vera

EngangdajegboddeiandreetasjepåjernbanestasjoneniÅnn,dødeenmannpåtogskinnenenedenfordet åpnevinduetileilighetenmin.Detvaringenbommerder, ogmannenoppfattetikkeatlokomotivførerentutet.Dunket,skriketfrabremseneogdenpåfølgendestillheten,kom jegaldritilåglemme.

Jegtenktepådetnådajegsåkråkenedernedepåskinnene.Hvordandesattroligallesammenogdroinoe mednebbet,mensvarslingssignalenelødbaksvingeni Björkbäcken.Hvordandefløyoppigrantrærnesamtidig, allesammen, likefør togetdundretinn.Fuglenestoltefullt ogheltpåsinegenreaksjonsevneforåunngåfare.Menikke bare.Defølteogsåforandringerimiljøetlengeførkatastroferinntraff,vesentligtidligereennmenneskergjør.Vierså underlegne.

Viburdeleggeøretmotskinnenemyeoftere.

Jegtoketdypttrekkavsigaretten,laforsvarsrapporten jeglestenedifangetogblåsteutrøyken.Fjortendeaugust. Dethadderegnethelenatta.Tåkeslørdrevoverskinnene, enstillealvedansakkompagnertavenmørkegråhimmel. Hundekjeksenogryllikenblomstretnå,mendetvarogså noeannetsomspiret.Noemørkere.

Iløpetavdenesteårenekunnesoldater,våpenogstridsvognerdundreforbiher.MidtiSverigestaptealliansefrihet bleJämtlandutpekttiletspesieltviktigstrategiskområde. Av eksistensiellinteresse stodetiforsvarskommisjonensanalyse.Jegkjentevektenavpapirbunkenmotlårene.

Politikernehaddetroddatviikketelte,ogforsømtoss ifleretiår.Veiene,omsorgenogkommunikasjonenhadde blittnedrustet,samtidigsommaktogressurserhaddeforsvunnetherfra.Menvidugdetilmerennåselgessomutsikt ogproduserestrømtilandre.Detvarnyetidernå.Urolige tider,krigstider.Ogingensomvilleoverleve,klarteseguten oss.VerdenfantesiJämtland,ogJämtlandfantesiverden. Tristatdeikkehaddeskjøntdetførnå.Samtidigvardeten naturligordenpåsakerogting.Hvavilleskjenårdenble sattutavspill?

Jeghoppettildaringetonenegjalletmellomdenakne, blåmalteveggene.Toromsleilighetenminvarnestenribbet formøblerogpersonligegjenstander.HelekjøkkenmøblementetogdobbeltsengastoigarasjentilThomasipåvente avatviskulleselgedetpåBlocket.Jeghaddefåtteteget garderobeskaptilklærnemine,ogegneskufferoghyllerpå badet.Thomasvillesågjerneathusethansskullefølessom mitt.Menjeghaddeetterlattetliggeunderlagogetpleddi dengamleboligenmin,itilfelle…Itilfellehvasomhelst.

Sidenjegikkevilletennedensterkelampaoverkjøkkenbordet,denenestelyskildensomvarigjen,sattjegitussmørket.

Mobilenkimteigjen.Etnavnlysteopppåskjermen:Nils «Strömmen»Strömqvist,sjefredaktørenmin,fordetmeste titulertSatanavjournalistenei Jämtlandsposten.Jegblåste sigarettrøykenutgjennomvinduetogsvarte.

«Erdupåveitilredaksjonen?»spurtehan.

«Jepp,»sajegogpirketmedfingereniregndråpenesom låigjensomettynt,rødligbeleggpåvannbrettet.Nattas styrtregnhaddeifølgemeteorologeneinneholdtørkensand fraSahara.Enlitendelavjordensvarmestestederhadde blittførthitavsterkeatmosfæriskestrømmer.Menutetemperaturenkomlikevelikkeopptiltigrader.Jegmåtte ikkeglemmeåtamedfleecegenserentildetkuldehøletsom skulleforestillekontoretmittiJärpen.

«Hvorerdu?»spurteStrömmen.

Detvarnoeutålmodigistemmen.Jegskjønteumiddelbartathanhaddeensakhanvillesettemegpå.Strömmen varelendigtilåforstilleseg.

Stolsetetbrantunderbaken.Jegvredmeg.

«Ileilighetenmin.»

«SåduerfortsattiÅnn?»

«Ja.»

Strömmenslurpetkaffefrakoppen,somganskesikkert ikkehaddesettoppvaskbørstenpåfleredager.Svartibunnenogbrunerenderoverkanten.Jegskyddedenkoppen somjegunngikketbarnmedmagesjuke.

Jegkastetetkjaptblikkpåklokkapåmobilen.Fortsattoverentimetilmorgenmøtetpåsentralredaksjoneni Östersund.Strömmenlikteåkommetidlig,pløyegjennom papiravisenifredogroogleggeenplanforhvordanhanbest kunneplagedeundermålsnyhetsnesenerundtseg.

«Ileilighetendin,forresten?»fortsatteStrömmen.«Har ikkedunettoppflyttetsammenmedThomas?»

«Jo,menjegglemtenoeher.»

Strömmenkommedetgryntavdentypensompleideå blietterfulgtavenirettesettelse.

«Ikkeprøvdeg,jegkjennerigjenangstnårjeghørerden. Holdgodtpådenkarennå,forsatan.»

«Deterjodetjeggjør!Detervelfortsattlovåglemme ting,eller?Hvavilduegentlig?»

«Jegfikkakkuratettips.Detharvisstskjeddnoepåhotell CopperhilliÅreiløpetavnatta.»

«Jaså,hvada?Overopphetingichampagnekjøleren?»

Enknurrendelatter.Denfikkmegalltidigodthumør. «Satan,tenkåtoppemeddenoverskriftenimorgen.»

Hantokenpauseforådrikkehøylyttigjen,senketstemmen.«Nei,noemeralvorlig.JegsåetinnleggpåInstasom enhotellgjesthaddelagtut.Områdetvarfulltavblålys,det blesnakketomdrap.Menjegvetikkeomdeternoeidet, ogderforviljegatduskalfinneutavdet.»

Drap.Jegplystret.Jeghaddeegentligfulltoppmed enartikkelserieomoppgraderingsbehovetforlandetsinfrastrukturiforbindelsemedSverigesmedlemskapiNato,men detkunnevente.

«Hva tror dudetkanværeda?Skyting?Knivdrap?Kvelning?Nåmidtpåsommerenogdethele.»

Somomårstidenvarsåvakkerogkortatingentingfælt kunneskje.Omsommerenanstrengtejämtenesegforå rekkeåkosesegførvinterenlasinvektoverdemigjen.HyggeligeaktiviteterpågikkforfulltpågrendehusetiÅnn.Min vennKattahaddeordnetmedkommunalstøttetilstrikkekafeenogakvarellyogaensin,ogholdtibegge.Jeghadde blittspurtomåholdeetinspirerendeskrivekurs,mentakketnei,klokavmintidligerefloppsomlærerassistentpåden videregåendeskoleniJärpen.

Strömmenkremtet.«Satanomjegvet.Hvasomhelst,det skjersåmyerartnåfortiden.Mendeterklartathotelleteret fjongtstedmedmangesåkalteviktigegjester,selvisommersesongen.»

«Oghvamenerdumeddet?»

«Anerikke.Jegsnakketførjegtenkteigjen.»

Nei,duinsinuertenoesaftigforåfåigangjournalistfoten min,jegkjennerdeg, tenktejeg,ogkjenteatdetkilteimagen. Vikjentehverandre.

Detblestilleitelefonenenstund.Fradenandresidenav leiligheten,dendelendervinduenevendtemotE14,løddet bjeffingidetfjerne.StøvernetilÅgrenhaddevåknet.

Jegreistemegogstumpetsigarettenidenvanligesøppelboksenivinduskarmen.Enhermetikkbokssomhaddeinneholdthvitebønneritomatsaus.Idissetiderburdejeg selvfølgelighaspartdentilkriseesken.Jegputtetpapirbunkenikamerabagenogtokpåmegfleecen,somhadde hengtpåstolryggen.Etmørkthårstråhaddesattsegfasti tekstilfibrenepåbrystet,hårettilThomas.Jeglotdetblider.

«Jegstikkermeddetsamme,»sajeg.

VinduspussernepåVolvoV70-enminknirketmens mikroskopiskeregndråperblegniddutoverruta.Jeg kjørteøstoverpåE14motDuved.Tenkteataltvarsom detpleide,menlikevelistadigforandring.Utepåengai Tångbölehaddedenforfalnelåvenomsidertillattsegåfalle sammen.DuskenemedmyrulllysteoppmyravedGevsjön. Frontrutavariferdmedåduggeigjen,såjegsatteviftapå fullt.IÅresådetuttilatnoenavdenybygdeluksusleiligheteneheltinntilveienomsiderhaddeblittsolgtetter atentreprenørengikkkonkunderinflasjonskrisen.Mange avvinduenehaddefåttgardiner,ogdetstoutemøblerpåbalkongene.

Fleregangerpassertejegsyklisterellerløpere,ogmåtte vikeutimotgåendekjørebane.Sporetasfaltmedhullog telehiv.Detvartydeligatvinterenhaddebyddpåstørretemperaturforandringerennvanlig,ogattrafikkenbarefortsatte åøke,ilikhetmedvedlikeholdsetterslepet.Minåttifemår gamlefarsluttetaldriåspørrehvordandetvarutepåveiene, derhansattirullestolenpåeldrehjemmetSolgläntaniÅre. Forrigegangfortaltejegatveienenåvarkårettildeverste ilandet. Vifårhåpepåkrigsfrosten,svartehan,likeironisk somtrist.Gudellerpolitikernehaddehanaldristoltpå.Jeg

kikketpåeskenibaksetet,måttehuskepååkjøreinnom Solgläntanpåhjemveienidagoggihamvarmeteppetjeg haddekjøpt.Pappafrøs.Alderenogstillesittingenirullestolen haddegitthamdårligeresirkulasjon,treigereblodomløp.

IBjörnängesvingtejegavmotskiområdetBjörnen.Veien snoddesegbrattoppovermellomfritidsboligene,denene størreogmerpåkostetenndenandre.Mangemedstore verandaerogglasspartier.CopperhillMountainLodgekneiste påtoppenavFörbergetogbødunderandreværforholdpå enmilevidutsiktoverÅreskutan,vandringsveieneogskibakkene,somfortonetsegunderlignakneomsommeren.

Mangeturistervitnetomdendeiligevirkelighetsflukten detinnebaråbefinnesegpåetarkitekttegnetdesignhotell midtifjellverdenenpågrensentilvillmarken.Likevelvar detikkenoeødsligoverstedet,ikkeetterminmening.For megvarødslighetennoenådeløst,ikkebareentomhet,men et fravær avvarme,nærhetogsammenheng.Selvhaddejeg verkenovernattetderellerspistpåhotelletsrestaurant.Ved enanledningforsjuårsiden,dajegnettopphaddeblitt arbeidsledig,vurdertejegåbesøkespaavdelingenmedden vondehoftenmin.Jeghaddefåttlittpengeravpappasom takkforatjeghaddehjulpethamåselgebarndomshjemmet mittiÅnn.Mendajegsåalleluksusbilenepåhotellets parkeringsplass,drojeghjemogtokenwhiskyistedet.Det hjalpogså.Ihvertfallmotmisunnelsen.

Politietsblålysblinketgjennomtåken,somtetnetjohøyereoppmotCopperhilljegkom.Detvarnoemedskjæret. Måtendetpulsertepå,kjempet,somethjerte.Ingensirener,menlydløshetengjordedetnestenendamerubehagelig. Blodetstrømmetoppihodet.Jeghåpetatbatterietpå kameraetvartilstrekkeligladet.Ellersfikkjegtabildermed mobilen,detfunketnestenlikebranåfortiden.

Detvarennyhetåhenteher,menhvadreideoppbudet segom?Komjegmidtienpågåendehendelse,ellerietterspilletavden?Manvisstealdripåforhåndhvordanjaktenpå informasjonvillegå,menjegkunneikkekommetomhendt tilredaksjonen.Aldriilivet.IløpetavkorttidvillealleiÅre leggeutsineegneteorierpåsosialemedier.Minoppgavevar åforløsedem.

Detstotrepolitibilerutenforinngangentilhotellet,parkertiallhast.Fullutrykning.Hjertethamretibrystet.Det måttehaskjeddnoesomikkepleideåskjeiÅre.

Områdetvaravsperret.PontusSelin,enpolitimannstasjonertibygda,somjeghaddeintervjuetmangeganger,sto aleneveddetblåoghviteplastbåndetogholdtvakt.Faenog, jegkomikkelengerenndit.Jegantokatrestenavstyrken haddekommetfraÖstersund.PolitietiÅrepleideåmakse arbeidstidensinivintersesongen,ogbarehaenensligbetjentpåplassomsommeren.

Jegfantenlukepåparkeringsplassenoggikkutavbilen, kjenteduftenavaugust,fuktigjordoggrønnevekstersno segoppineseborene.Klokkanærmetsegåtte,dagenkrøp saktenærmere.Jeggikkborttilsperringenemedkamerabagenoverskulderen.PontusSelinfikkøyepåmegogkom megimøte.

«Hei,Vera. Jämtlandsposten ertidligpåbeinaidag,»sa han.

«Hei.Ja,jegklarteikkeåsovelenger…deterlyset,må fåmegblendingsgardiner.Hvaerdetsomharskjedd?»

Jegstartetopptakerenpåmobilenogstraktetelefonen framunderhakenpåham.Hanblåstesegoppmeddet samme,somomhankompåathanhaddeenuniformå fylle.

«Detkanjegdessverreikkegåinnpåforøyeblikket.»

«Hvilkenkategorihardereplassertsakeni,da?»

«Detgjenstårendeletterforskingstiltakførjegkanuttale megomdet.»

Jegkvalteetsukk.Alledisseteiteformuleringene.Ikke rartatjournalistenemåttekrydreartiklenesine.Detvar nytteløståprøveåfånoemerutavham.Jegmåttesom vanligbaseremegpåmineegnesynsinntrykkforåraske sammennoefornuftig.Det–ogsluhetenmin.

Jegvendteblikketoppover.Aksjonenhaddeforeløpig ikketiltrukketsegnysgjerrigeutenfra,mendetvaransikteri vinduene.Hvormyevisstehotellgjestene?

«Erdetsperringerinneogså?»

«Ja,deterdet.»

«Sådetteharskjeddinnendørs?»

PontusSelinklarteåseåbådetomogbryddutsamtidig. «Somsagt…»

«Ja,ja,jegskalgimeg,jegslårpåtrådeniettermiddag.»

Hansendtemegetdystertblikkbakbrillene.Jeghadde direktenummerethanslagretpåmobilen,menvivarikke alltidpåbølgelengde,sidenhanoftementeatjegvar«sensasjonslysten»nårjegprøvdeågjørejobbenmin.

«Jegskalbaretaetbilde,hvisdukanblistående.»

Kondensikameralinsengjordedetvanskeligåfåetskarpt bilde.Helsikesværåjobbei.HerrSelinblåstesegoppmot detseksetasjerhøyehotellkomplekset,bygdnestenutelukkendeavtre.Såikkeinnikameraet,menfestetblikketpå entynnfjellgransomskalvivinden.

Jegtuslettilbaketilbilen,sattemegbakrattetogfulgte bevegelsenetilPontusSelin.Hansloflokeogblåstepåhendenesine,menbleståendevedsperrebåndene.Jeglotsom omjegletteetternoeihanskerommetenstund,slonedsolskjermenogsåmegispeilet.Detvarnoeopprømtiblikket

mitt,trøtthetenjeghaddeføltimorges,haddegåttover, menansiktetvarveldigblekt.Solenhaddeikkegjortjobben sinisommer,ognåiaugustmistetvistadigmerdagslysfor hverdagsomgikk.Jeggnedborttørreflakfraunderleppen ogrettetpåengråblondlokkavdettynnehåret.Kanskjejeg burdebegynneåsettedetopp,menuteninnrammingenfra detskulderlangehåretframstoansiktetmittnakentogenda merfargeløst.

Isammeøyeblikksomjegslooppsolskjermen,begynte detåsmatrepåfrontruta.Store,tungedråper,akkuratsom nattaiforveien.Iøyekrokenregistrertejegatpolitiuniformenvedsperrebåndenefjernetsegraskt.Nåskimtetjegden enearmentilPontusSelinbakglasspartiettilhovedinngangen,derdettilsynelatendevrimletavkrimteknikereihvite kjeledresser,menhanvilleikkesemegderfrahvisjeggikk enrundeforåsjekke.

Jegåpnetbildøraforsiktig,gikksånaturligsommulig overparkeringsplassenogsmattrundthjørnet,fortsattened motgarasjenpådenandresidenavdetU-formedehotellkompleksetogutavsynefravinduene.Ethotellavdenne størrelsenmåttehaflereinnganger,ogganskeriktig.En dørpåbakkeplanstopåvidtgap,ogiåpningenstodet enmannmedryggenvendtmotmeg.Svartcapstrukket nedoverhalvlangthår,neongrønnT-skjorteogtatoveringerpåunderarmene.Idenenenevenhaddehanenboks energidrikk,ogidenandreenmobil,pressetmotøret.Ibakgrunnenskimtetjegenrenholdervogn,stablermedhvite håndklærogdoruller.Etbøttekott?Jeghuketmegnedbak enlavbalkong,løsnetlissenepåstøvleneogknyttetdem igjenmensjegoverhørtesamtalen.

«Ja,altså,detergrusomt.Troddeikkeatnoesåntkunne skjeher.Nettopp,desvalgangeneersyktcreepy,detharjeg

alltidsyntes.Jo,jegmåbliher.Oggjørerent,ja.Neida,det eringenfare,detkryrjoavpurk.Jegringersenere,kyss.»

Hanavsluttetsamtalenoghelteisegdrikkenrettfraboksen.Dagikkjegframfrabalkongen.

«Hallo,»roptejeg.

Mannensnuddesegmedetvaktsomtuttrykkidetsoltørre,littpløseteansiktet,somoftekomavformangeårmed skikjøringogspritfesteristorhøyde.Hvorgammelkunne hanvære?Itrettiårene?Ellerkanskjeyngre.Hanhaddeet sugemerkepåhalsen.Fradenhannettopphaddesnakket med?

Jegrakteframhånden.

«VeraBergström, Jämtlandsposten.»

Hannølteetøyeblikkførhantokhåndenmin.

«DennisBark.»

«Huff,såfæltdette,»sajegogdrooppjakkekragenog blunketiregnet.«Detertøftåværejournalistpåendagsom denne,mennoenmåjogjøremøkkajobben.»

Hansåtaustpåmegogsenketskuldrene,somomhjernen hanshaddespyttetutenkjapprisikovurdering.Grånende kvinneisekstiårsalderen.Kunneværtmorenhans.Ufarlig.

«Ja,fyfaen.Jeggjørrent,liksom,ogduanerikkehvaman kanstøtepåinnepårommene.Folkersyktekle,deterhelt vilt,mendettetarkaka.»Hanlenteseglengerutidøråpningen.«Tenkomdeterdrap.Jeghørteenpurksom…»

Hankuttetsetningenoggnedsegpånesenmedundersidenavarmen.Jegkunneikkeunngååleggemerketilat håndenhansskalv.Hendeneminevarglatteavregnderjeg holdtireimapåbagen.Detsmatretpåhetta.Vindenpep rundtørene.

«Drap?Kødderdu?Påengjestellerenavpersonalet?»

«Jegforstodetsomatdetvarengjest.»

«Jaså?»

Detføltessomomvivarfortroligemedhverandrenå, sidendettydeligvisvarflereennmegsomhaddegjorttjuvlyttingtilenkunstform.Menhvaskulleensomalltidbefant segpåsidelinjenellersgjøre?Oghanhaddefåttmedseg teorieromengrusomforbrytelse.Etoverlagtdrappåetluksuriøsthøyfjellshotellmidtpåsommeren.Opprømtheten minbleblandetmedetsnevavmismot.Menbareetsnev. Jegventetpåmerinformasjon,deflestemenneskerhadde behovforåsladre,elleridetminstefølesegviktige.Han kikketsegoverskulderen,klemtepåaluminiumsbokseni hånden.

«Altså,jeghardetpåfilm,hvisduvilse.»

«Hva,filmetdudrapetmedmobilen?»sajegogsatteblikketimannensomhjernenminalleredehaddekategorisert somen seriøstshotdrikkendeogskikjørendeperson,vedsiden avrenholderjobbenpåCopperhill.Selvomsetningensmalt utavmunnenmin,lødstemmenplutseligtynnere.Alle dissemenneskenesomdokumenterteulykkerogforbrytelser,hvaskulledemedbildeneogfilmene?Visedemfram underkoseligefamiliemiddager?

Regnetpisketikastmotansiktet,ogjegbegynteåhutre derjegstopåbetonggangennedenforhotellbygningens svartbeisedepanel.Bakmegklatretgran,furuogbjørkoppoverdigrekampesteiner,førsnaufjelletovertok.Vibefant ossheltpåtregrensen.

Mannenpåterskelentildetåpnebøttekottetanlaenspørrendemine,løftetpåcapsenogdrofingrenegjennomdet lysstripetehåret,somsåuttilåhablittdynketavsjøsprøyt.

«Nei,nei,jegharbareliketpåfilm.Altså,jegvarjoikke derdadrapetskjedde.Hvisdetnåvaretdrap.»

Jegsvelget. Dinlillehyene.Oginesteøyeblikk: Jegvilse. «Sådufilmetliket?Duvetvelatdeterulovligåsprefilmen?Dukanblidømtforintegritetskrenkelse.»

PrektigeVeranevnteikkeatfåsakerførtetilpåtale.

DennisBarkstirretpåmeginoensekunder,førblikket gikktilenmoppsomstolentmotveggen.Grepetrundt mobilenblehardere.

«Hva?Nei,jegskalikkevisesnuten,tenktebareatdet kunnebliviktig.Kvinnenlåiloungendajegkomhitimorges.Politietsaathunmåttehafaltnedfraenavsvalgangene, ja,desajoikkedettil meg,menjeghørtedet,ogdetvardet førstejegtenkteogså.»

Sådetvarenkvinnesomhaddemistetlivet.Iløpetav nattaellertidligpåmorgenen.Dennetidenpåårethadde timenenestensammegråtone,menetellerannetstedpassertedøgnetenusynligskillelinje.Jeggrøsset.

«Sådetvardusomfanthenne?»

«Jepp,tidlig,jegpleieråbegynneifemtiden,forårekkeå vaskerestaurantenogfoajeenførfrokost.Jegsafratilnattresepsjonisten,Hanna,somringte112ogbegyntehjerte-og lungeredning.Menhunharblittsendthjemforåhvilenå, hunhaddedetikkesåbraetterpå.»

«Dennenattresepsjonisten,hethunHanna,sadu?»

«Juma.HannaJuma.»Hanserverteetternavnetsomen kakebithanhaddebaktselv.

«Hunhaddeikkeregistrertatdetlåendødellerskadet personiloungentidligerepånatta?Ellerhørtetskrik?»

«Niks.Deterganskelangtmellomresepsjonenogloungen,ellerjegtrordekallerdet atrium.Jævligsnodigord.»

Kanskjekvinnenikkeskrekdahunfaltoverrekkverket, barefamlettaustiluften.Detfikkmegtilågrøsseigjen.

«Liggerliketfortsattderinne?»

«Ja,mendeterdekkettilmedetpledd.» Jegnikketogbevegetmegnestenumerkeligfram. «Ok,vismegdet,»sajegdempet.«Mendagårviinn.Jeg vilikkeståheruteogkikke.»

Vera

Jeglukketdørabakmeg.Bøttekottetvartrangt.Darenholdsvognenbletrilletinn,tokdennestenallplassen.Vi stosånærhverandreatjegkunnekjennepustenhans,en surtuttifruttiluktsomjegantokstammetfraenergidrikken hanhaddeheltiseg.Hodetmittstøttemotenhyllemed dorulleroghvitehåndklær.Hanhviltedenenerumpeballen påenstålvask.

«Herskalduse,»sahanogfomletmedmobilen,klikket påskjermen.

Forestillingenkunnebegynne.Dendårligesamvittighetenstegoppihalsenmin,likevelhvisketenstemmemeg iøret: Barekjørpå.Jegtvangmegselvtilåse.

Vigikknoentimertilbakeitid,tilhotelletsatrium.Midt påsteingulvetlådetenperson,ellersnarere formen avnoe somlignetenperson.Enungjente,kleddisvartdressjakke medetlystmerkepåjakkeslaget,stopåknevedsidenav. ResepsjonistenHannaJuma,antokjeg.Hunristetiskikkelsen,somgyngetslaptframogtilbake.Toktakikvinnens slappehåndleddogstirretrettinnikameraet.«Jegkjenner ingenpuls,nullpuls,hvaskaljeggjøre?»

«Vent,stoppder,»sajeg.

Dahanpauset,zoometjeginnbildetoglahodetpå

skakke.Skikkelsenbletilbein,armer,brystogetansikt. Kroppenlåienforvriddvinkel,surretinnienmørk kjole.Nedenforkjolekantenstakktonakneføtterut.Tærne spriktemottaketsomkroketelarver.Hunvarslank,middelshøy.Langt,lysthår,oppsperredeøyne.Etkaldt,blått lyssivetinnfravinduene.

Tankeneminesnurret.Detlåingengjenstanderspredtut rundthenne,ihvertfallikkesynlige.Storedeleravselskapslokaletvarutenforbildet,menjegvisstehvordandetsåut. Laveloungegrupper,myketepperogenbarmedenrekke barkrakker.Hervarogsåtrappaopptilrestaurantenogflere avhotellrommene.

«Dukjennerhenneigjen,eller?»saDennisBark.

«Burdejegdet?»Jeganstrengteblikket–Årevirketsomet fluepapirpåalskenskjendiser–menjegklarteikkeåidentifiserehenne.

«Nei,jegvetdafaen.HannaJumapåstoatkvinnenvar enellerannentopp.PleideåuttalesegpåTVogsånttull.»

«Oi,sierdudet?»

Nyhetenvokstetilnoesomkunneblistortpåriksnivå.Jeg måttefåtakiHannaJumaførnoenandrejournalistergjorde det.Dettevarminejaktmarker.Jegåpnetkamerabagen, fisketoppenblyantogenfuktigcollegeblokkfradypet.

«HvorborHannaJuma?Vetdudet?»

DennisBarktenktesegom.«Jegharformegatdeteri Järpen.Søtjente.»

Jegskribletnedbådenavnethennesogtettstedet.Føri tidenhusketjegsåntutenåmåttenotere.Ikkenå.Nåtorde jegaldriåsepåTV-programmeromdemensogsenilitet, mentvangsgoogletsymptomeneiulvetimen.

«Enkvinneligtopp,sierdu?Hvaslagstopp?»Benevnelsenkunneforklaredetstorepolitioppbudet.

«Ingenanelse.Hannasaaldridet.Altvarliksomkaosi morges.»

«Skjønnerdet.Oghvorbordu?»

«Jeg?»

DennisBarklavektenpådenenehoften.Jegnikketså oppmuntrendejegklarte.

«IMattmar.Menjegvilværeanonym.»

«Ja,deternokbestatjegskriver‘Jämtlandspostens kilder oppgir’,ellernoelignende,omdeg.Mendumågjerneringe meghvisduhørernoemerinteressant.Duskalfånummeret mitt.Hvisdukunnetenkedegåjobbelittforpressen?»

«Selvfølgelig.Jegloveråholdeøyneogøreråpne.»Han gnedsegpånesenmedhåndbaken.«Hvormyebetalerdu?»

Jegkvalteetsukkdajegfikkbekreftetminmistankeom atDennisBarkvarenhyene.

«Vibetalerbaredemsomharuniketipsåkommemed, ogerførstutemeddem.»

Hannikketivrig.«Detskjønnerjeg.»

«Dukanstartefilmenigjen.»

HannaJumaganåkvinnenhjertekompresjonogmunntil-munn,spyttet,ropte‘nei,nei,nei’.Gjentokprosedyren flereganger,førhunslapptaketogroptegråtendetilDennis Bark:«Hjerteterdødt!»

«Såsykt,heltjævligsykt.»Denansiktsløsestemmentil DennisBarklødkomprimertogustø.Omdetvardødsbudskapetsomgjordeathanlikeveltordeågånærmere,var ikkegodtåsi,menmobilkameraetsvevdelangsomtframover,bildetbleskarpere.Jegklarteikkeåfordøyeathan fortsatteåfilme,mensaingenting.«Hvatrorduharskjedd?» spurtehankollegaensin.«Kanhunhafalt,blittdyttet,fra enavsvalgangenederoppe?Detserutsomomskallenhar sprukket.»

Detsusteimikrofonenpåmobilen.HannaJumaristetpådenmørkepasjeklippen.Verkenhennesellerofferets ansiktstrekkvartydelige.«Jegvetikke.Åh,herregud,åh herregud,jegsåhenneimorgesog…dahaddehunen annenkjolepå,engrønn,ognå…nå…»Hunstrakteseg fram,bøydesegoverkvinnensansiktogløftethodethennes varsomt.Førstdabledetsynligatdetlysehåretlåiendam sommobilkameraetfeilaktigregistrertesomsvart.

«Blod,»hulketHannamenshungranskethåndensin. «Skjønnerdu,Dennis,hunerdød.»

«Trist.Sykttrist.»

Kameraetfløyopptildeåpnesvalgangeneietasjeneover, rekkverkogstengtehotellromsdører,førdettokenrundtur overdetellersfolketommelokalet,derstemningsbelysningenvartentogbrennevinsflaskeneskintepåhylleneibaren. PeiseniOfferdalskiferstraktesegheltopptiltaket.

«Visnakkertjuetometermellomåpneetasjeroginnvendigesvalganger,»kommenterteDennisBarkmensdeså på.«Storfallhøyde,medandreord.»

«Ja.»

DetvarikkenoedystertoverinnsidenavCopperhill.Innredningenframstosomenvarmomfavnelseavkobber,gull, mørkttreverkogmyketekstileribrentetoner.Ingenkjip kvartpåto-sjekkingpåbyhotellet-atmosfære.Ingen forretningsmennsomsjangletopppårommetogrunkettilOnlyfansvibber.Medandreord:ikkeminebakgater.Langtifra.Likevelvarfilmendetdystrestejeghaddesettpålenge,detvar somomdengrusommehendelsenbleforsterketavomgivelseneogskapteensterkfølelseavdissonans.

KameraetkomtilbaketilHannaJumavedsidenavden døde.Sirenerbegynteåuleibakgrunnen,blålysflakket overveggene.Etternoensekunderistillhetsnufsethun

ordet«død»igjenogreisteseg.Tørketdeblodigehendene påbuksebeina,kastetetkjaptblikkopppåsvalgangene,før hunsåpåDennis.

«Vikanikkegjøremer,ambulansenogpolitieterhernå. Jeggårogmøterdem,»sahun.

Resepsjonistenogprosjektlederenihennetokover. Herbegyntefilmklippetåhoppe,bildethavnetoppned førdettilsluttblesvart.DennisBarklukketmobilskjermen ogputtettelefonenilomma.Hansåpåmeg.

«Trordudetertypenhennessomhardrepthenne?»

«Hvamenerdu,vetviathunvarhermedmannensin?»

«Nei,menjegtenkeratdetsomoftesterkjærestensom erskyldig.Menjegvetikkeomhunhaddenoenkjæreste. Detkanjoselvfølgeligværeenellerannenhelttilfeldig.Som sagt,medtankepåhvaviserpårommene,trorjeghvasom helstomfolk.Gjørduogsådet?»

«Ja,fyfaen.»Jegdroopphetta.«Du,jegmåvidere.» DennisBarknikket.«Pliktenkaller,kanjegtenkemeg.» Hanåpnetdøraformeg.

Jeggikktilbaketilbileniregnet.Dajegkomtilparkeringsplassen,snuddejegmegogsåigjenopppådesvarte hotellvinduene.Deåpnegardinene.

Detbegynteåprikkeihuden.Enrastløsenergivariferd medåoverta.Jegvilleikkeklareåslappeavførjeghadde fåttgreiepåhvasomskjeddepåhotelletinatt.

Mikael

MikaelNymanlukketlaptopenogladenfrasegpåbordetmellomlenestolene.Deflesteandrepsykologer hankjente,skrevijournalenunderselveterapien,menhan pleideåunngådet.Detvarfortgjortatskjermenbleenbarrieremellomhamogklienten.Bedreåsamleinntrykkene rettetterbehandlingenistedet.Nåvarmottakelsesrommet tomtogstille.Enskarpkontrasttilaktensomnettopphadde utspiltsegder,deristendeskuldreneogbuksebeinasom blegniddmothverandre.Dennegangenhaddehanopplevdtimensomekstratung.Ikkefordiklientenhaddebrutt sammen,menogsåfordihankjentesegigjenimannensom nettopphaddeblittforlattavkonaoglurtepåhvordanhan skulleklareåleveutenhenne.

Mikaelsanksammenpåfløyelssetet,lukketøyneneog forestiltesegensandstrandvedhavet.Prøvdeåhørebølgene,kjennedenvarmesolenpåhuden.Hantrengteålande etterdenkrevendesamtalen.

Detvarunderligdettemedmenneskerogtid.Plutselig møttemannoen.Enkvinnemanelsketogsomelsketen igjen.Hunkunneværederlenge,itjuefemår,menlikevel forsvinnelikefortsomhunhaddekommet.

Ettapskjeddepåetsekund,menforandretlivetforalltid.

NoengangervalgteMikaelåsedetsomhaddeskjeddi ekteskapethanssomeneksplosivulykke,menegentliglignetforløpetmerpåenlangsomkatastrofe.Enkatastrofe medfølgersompregetalt.Dethaddeblittvanskeligåleve opptilyrkesrollen.Åstøtteogveiledeandremennesker gjennomalvorligeprøvelser,tropåderesevnetilendring. Fådemtilåforståatdeikkevaralene.Tvertimot.«Vihar allevårt,mendeterhåpforalle,»somhanpleideåsi.Selve grunnentilathanvalgteyrket.

Detsisteøyeblikketdalivetvargodt.Huskethanidet heletattdet?

Endelavtilværelsengikkvidereakkuratsomfør.Hansto opp,dusjet,drakkespressoensinogsyklettiljobbenmed matbokseniryggsekken.Åttetimerogflereterapisamtaler seneresyklethantilbakesammevei,spistemiddag,såpåTV oggikkoglaseg.Forhåpentligsovnethan.Istoretrekkså dageneogkveldeneutsomdealltidhaddegjort.Detvaralt det mellom rutinenesomhaddeblittforandretogfikkdet tilåfølessomomhanhaddebyttetlivmedenannen.

DetvilleegentligværtbedreatCatarinadøde.

Tankenkomsometstikk,mendetvarikkeførstegang denhjemsøkteham.Tettfulgtav:Hunvalgteforossbegge, ødeladetvihaddebygdopp.Detvarikkemerennrettferdig at han fikkvelgehvordandetskulleende.Fantasienegled lengerbort,hanblelokketinnidetråtne.Catarinalevde alenenå.Detvarikkenødvendigmedvold.Bareenlettberøring,enlitendytt.Ingenvillestillespørsmålvedetfalli steintrappa.

Mikaelvredsegistolen.Fortsatteåholdeøynenelukket menshangnedsegiansiktet.Hvaskullehanspisetillunsji dag?Sushi?Ellerkebabsalat,kanskje?Noeferdiglagdihvert fall.Hanhaddeikkematboksmedsegidag,sidenhan

haddetenktågisegvedtolvtiden.Dabegynteferien,påen torsdagdennegang,tilenforandring.Fredagerinnebarofte endrinketterjobbenellermiddagskaffepåklinikken,med meravslappetsmåpratennellersiuka,oghanvilleunngå deansattesspørsmålomdenkommendeferienhans.

Sannhetenvarnemligatsjefenderesikkehaddenoenbestemteplaner.Absoluttingen.DetenesteMikaelvisste,var athanikkevillesyklehjemtileneboligeniKarlslundog sitteinnestengtidetgamle.HanlengtetbortfraÖstersund, trengteenmiljøforandring. Måtte bortfradettevindhølet.Sammehvormyehanprøvde,klartehanikkeåsedet komiskeidekaotiskehaglbygenepåsankthansaften.Han haddesittetalenehjemmeundervarmelampapåverandaen ogscrolletigjennomfolksbilderavmidtsommerstengerder detgrønnenestenhaddeforsvunnetidettetteregnetav hvitekorn.Artigebilderavvelfyltedrinkglasssombleholdt utiluftenogfangetklumpenesådetskvalpetover,med tekstersom isenersikret,hehe.

Kjempegøy.Skikkeligartig.

Mikaelåpnetøyneneogkastetetblikkpåsmartklokka rundthåndleddet.Etvarselhaddepoppetopppåskjermen: Unormalthøyhvilepuls.Hjerterytmendinharværtovernormalitiminutterutenbevegelse.Muligeårsaker:stress,koffein ellerandrefaktorer.

Visualiseringsøvelsenmedstrandaoghavethaddealtså værtnytteløs.Ingenvitsiåtrenepåbevissttilstedeværelse. Hanhaddekjøptklokkaforåfinneuthvasomkunnehjelpe hamtilåfølesegbedre.Hanhaddetenktåanalyserehelsedataenesinemerinngåendeisluttenavmåneden.

Hanreistesegmedetsukkogtokmedseglaptopentil skrivebordetistedet.Detvarmerpraktiskåsittedernårhan skullefakturere.

Førstpådebiteringslistenstoenmannsomgikkiterapi foratferdsendring.Mannenhaddesøkthjelpforrelasjonsproblemenesinefordialleforholdenehanssprakk.Etteren stundkomdetframathanhaddemishandletflerekvinner.

Dethaddeblittmangetimermedbehandlingnå,menklientenvarenhøytståendesjefsomhaddegodråd.

Hvormyekostetdetåblienbedremann?Femtusen?

Hundretusen?Kunnedetidetheletattkjøpesforpenger?

Mikaelfantframklientenifakturaprogrammet,fylteinn datoogbeløpforterapienpånederstelinjeidokumentet. Såblehansittendemedmannensjournal.Hanhaddeønsketånotere: Prognose:uforbederlig etterdensistesamtalen. Klientenvirketmestirritertoveråmåttesitteder.Enkelte varrettogslettmerdisponertforvoldsbrukfordidehadde dårligselvkontroll,ogdenneklientenvarenavdem.Legg tilmaktbehovogetlangvarigmønstermedåbrukekontroll somstrategiinærerelasjoner. Uhelbredelig.

Mikaelkikketpådiplomenepåveggen.Definegullrammene.

Jegharbegyntåforakteklientenemine,tenktehan.Jeg forakterdemfordijegforaktermegselv.

Såmyeselvinnsikthaddehanihvertfalligjeniskallen.Hvishansompsykologikkeklarteåhelbredesegselv, hvordanskullehandakunnehjelpeandre?Hvisbehandlingsmetodenehanhaddelærtogtroddpåikkehaddenoen virkningpåhansegneproblemer?Hanopplevdedetsom athanhaddemistetsittindrekompass.Detføltesuoverkommeligåhåndtereskyldfølelsen,akseptereatenkelte skaderikkekunnerepareres,åtilgisegselv.

Kanskjehanburdeleggenedvirksomheten,forklarede ansatteathanhaddemistetenergientilåhjelpeandre,fordi

hanhaddemerennnokmedsineegnedemoner.Mendet villenokværelettereåskyldepåstressogutmattelse.

Hvissannhetenskullefram,haddedetopprinneligekallet tilyrketforlengstvisnetiskyggenavetstadigmeroppblåst selvbilde.Catarinasord,ikkehans.Menselvomhanhadde hattethovmodsomnåhaddesprukket,haddehankanskje aldrihattnoenedlerehensikt.Ikkeegentlig.

Hanvarfalsk.Tversigjennom.

SOT

SARA STRÖMBERG SOT

OversattavIngeUlrikGundersen

Tilfamilienmin

Vera

Vera

Mikael