Rinnanbanden forord

Utgivelser av Aage G. Sivertsen

1992: Kristiansund 250 år. I stormkast og stille (red.)

1995: Rinnan. Et nærbilde

1996: En landevei mot undergangen. Utryddelse av taterkulturen i Norge. Medforfatter Olav Rune Bastrup

1997: Bergen under lupen. Medforfatter Eivind Simonsen

1999: Tett på Quisling. Medforfatter John Midtbø

2000: NRK sviktet da det gjaldt. I fremstillingen av «Norge og 2. verdenskrig» 1945–1995

2001: Slik står du til «livets» eksamen

2001: Sangen til Ludvig (red.)

2006: Morder i familien. Norske drapssaker fra virkeligheten

2007: ADHD. Piller på avveie. Medforfatter: Joar Tranøy

2011: Det evige «hvorfor». 107 spørsmål fra Caroline (red.)

2014: 9. april 1940. Et historisk bedrag

2015: Magnus

2015: Suksess på eksamen

2016: Byen i mitt hjerte

2017: Magnus Carlsen (tysk utgave)

2019: Prosessen mot Svanhild. De tok barna fra henne

2020: 9. april 1940. Et varslet overfall (redigert utgave av 2014-utgivelsen)

2020: Arbeiderpartiets maktspill. Veien, sannheten og partiet

Duften av Cuba, kommer i 2023

RINNANBANDEN

© 2022 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Trine + Kim

Omslag: Justismuseet, Stiklestadmuseene og ©Schrøderarkivet/Sverresborg

Sats: akzidenz as | Dag Brekke

Papir: Holmen Book Cream 80g 1,8b

Boka er satt med: Baskerville 11,5/15,5

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN: 978-82-489-2989-5

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

Bildelegg: Side 1: (nederst) Mette Gjerde. Side 2-4: Jan Olav Flatmark. Side 7: Jan Olav Flatmark. Side 8: Mette Gjerde. Side 9: Knut Sivertsen/Justismuseet. Side 11: Nils Aukan. Side 13: (nederst) Adresseavisen. Side 14: (nederst) Aage G. Sivertsen. Side 15: Justismuseet. Side 16: Aage G. Sivertsen. Øvrige bilder: ©Schrøderarkivet/Sverresborg

Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norges Hjemmefrontmuseum og Arkitekt Eugen Nielsens Stiftelse

INNHOLD

Forord 9

Prolog 15

Del 1 Negativt spill

Gestapo-agent 23 Det sjarmerende smilet 27

Kodenavn «Lola» 35

Lille London 43 16 år og tysk spion 54

Negativt spill 60

Fest i Høgsets hytte 64 Lokkeduene 75 Elskerinne og bandemedlem 78

Del 2 Bandeklosteret

Sonderabteilung Lola 85 «Den andre kommunistsaka» 96 En rivaliserende agent 106

Lyngstads kjærlighetsbrev 111 Wennersbergs mareritt 120

Spionskipet hurtigruten 129 «Eg var Fri! Fri! Fri!» 134 Rinnans stålkontroll i Vikna 136

Operasjon Seehund 1 142

Operasjon Seehund 2 145

Kidnapping av Rinnan 157 Ingen oppvask 172

Kleve klar til å skyte 178

Tilfeldig offer 181 Alle spor skjules 183 Selvmord 185

«Kvinnomördaren Gestapomann» 187

«Verdens snilleste mann» 190

Sluttspill i Bandeklosteret 195

«Skal jeg skytes eller henges?» 209 Narkotika 217

Meningsløs flukt? 220

Del 3 Oppgjøret

Rinnans fengselflukt 229

Oppgjørets time 237

Rottenführer Hans Birger Egeberg 240 Pokker til sirkus 242 Skuespill 248

«Den motbydelige rotten» 251

Umenneskelige bandemedlemmer 259

Forbigående svekkede sjelsevner? 264

Behandlet med silkehansker 269

Tilfellet Solveig Kleve 274

«En trollkarl med sin röst» 282 Dommen 288

B-gruppen 292

Rinnans forkjølelse 293

Del 4 Skjebner

Manglende bevis i Wennersberg-saken 299 Kitty Grandes videre liv 303

Trond Jardar Kvaales selvmord 304

Lillebror Rinnan måtte spa opp lik 305 Klara Rinnan flyttet fra barna 307

Dommen mot Rinnans foreldre 311 Roar Rinnans mareritt 314

«Æ tulla mæ bort under krigen» 317 Takk 323

Kildekommentar 326

Litteratur 329 Kilder 333 Samtaler 338 Sluttnoter 341 Personregister 371

Forord

Det var som vanlig storm i kastene. Vårt lag, Goma, spilte små guttekamp mot Clausenengen. Treneren vår, Oswald William Lyngstad, stod på sidelinjen. Han ropte og skrek: Opp i angrep, fremover, skyt! Idet jeg skulle ta et innkast, hørte jeg plutselig en stemme som ropte: Rinnan-jævel! Meldingen var adressert til treneren. Da jeg skulle ta innkastet, så jeg Lyngstad med bøyd hode. Jeg var elleve år gammel og skjønte hverken hva Rinnan-jævel betydde, eller hvorfor treneren vår ble så stille. Han som alltid var så ivrig.

Nesten hver gang vi spilte fotballkamp, hørte jeg lignende slengbemerkninger. Jeg spurte foreldrene mine om hva Rinnanjævel var for noe. De fortalte meg at det var nordmenn som hadde vært medlem av Rinnanbanden, en gruppe som støttet tyskerne under krigen. Dette var i 1972. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de skulle hetse den hyggelige fotballtreneren vår for noe som hadde skjedd for nesten 30 år siden. Det var før jeg fikk vite hele historien.

Lyngstad var også leder for ski- og friidrettsgruppen. Han var ikke bare engasjert, men kjent for å være veldig dyktig. Idrettslaget Goma bygget opp en sterk junioravdeling under hans ledelse. Siden jeg var kaptein på fotballaget, hadde jeg ekstra mye kontakt med ham. Vi diskuterte laguttak og la opp taktikken sammen. Det var fristende å spørre Lyngstad om hva han hadde gjort under krigen, men det dristet jeg meg ikke til å gjøre. For å finne

ut hva som hadde foregått, gikk jeg på biblioteket for å finne en bok om Rinnanbanden.

Den var ikke til utlån. Man måtte sitte på biblioteket for å lese den. Dette begynte å bli vel spennende. Bøker som var forbudt å låne, hadde jeg aldri hørt om. Boka Rinnan-banden av Klaus Grøneng, som kom ut i 1952, ga meg mitt livs største sjokk. Fotballtreneren min hadde vært med på å torturere fanger! John Lyng, som var aktor i rettssaken som fulgte etter krigen, krevde dødsstraff 1 for 17 bandemedlemmer, deriblant Oswald W. Lyngstad. Han slapp unna med 21 års straffarbeid. Etter syv års soning ble han løslatt.

Denne dagen på biblioteket endret på mange måter mitt liv. Det var helt ubegripelig at fotballtreneren min hadde vært med i Rinnanbanden. Han som var så omtenksom, snill og brydde seg om alle spillerne. Etter den dagen jeg leste boka Rinnanbanden, begynte jeg for alvor å lese om hva som skjedde under andre verdenskrig. Fra denne dagen grublet jeg også mye over hva straff betydde. Var straffen over etter at man hadde sonet en dom, eller kunne den forfølge et menneske livet ut? Jeg undret meg også på hvorfor Lyngstad valgte å flytte tilbake til den lille byen Kristiansund etter at han hadde sonet ferdig. Kunne han ikke bare skiftet navn og valgt et annet sted hvor ingen visste hvem han var?

Så lenge jeg var aktiv fotballspiller, hadde jeg ikke nok mot til å snakke med Lyngstad om hva som skjedde under andre verdenskrig. Men da jeg begynte å lage dokumentarprogram i NRK i 1991, mannet jeg meg opp. Da hadde jeg ikke hatt kontakt med ham på over 15 år. Jeg fortalte at jeg hadde planer om å lage en radioserie – og å skrive en bok om Rinnanbanden. Jeg spurte forsiktig om han ville snakke med meg om fortiden sin. Overraskende nok svarte han ja.

Intervjuene ble tatt opp på lydbånd. Det ble likevel for sterkt for meg å bruke dem i NRK. Det var noen følelser mellom meg og den tidligere treneren som gjorde sitt til at jeg ikke greide å publisere lydbåndopptaket. Jeg makulerte båndene. Før det skrev jeg ned alt som ble sagt, la det i en eske og tenkte at det aldri ville bli brukt. Referatene av det som ble sagt på lydbåndene, ble tatt vare på av en venn av meg.

Det er først nå jeg velger å publisere hva Oswald W. Lyngstad hadde å si.

Lyngstad bodde i Bandeklosteret i Trondheim – hvor mye av torturen foregikk – fra november 1943 og helt til han sammen med Henry Oliver Rinnan og flere andre bandemedlemmer forsøkte å flykte til Sverige 7. mai 1945.

Mange spørsmål står ubesvart. Hvordan kunne Lyngstad forklare at han hadde vært med på å torturere fanger? Angret han? Rinnanbanden hadde på det meste cirka 70 medlemmer. 15 av dem var unge kvinner. Hvordan lot medlemmene seg lokke inn i organisasjonen, og hvorfor forlot de den ikke når de ble oppmerksomme på hva som foregikk? Hvordan kunne Rinnan ha makt over bandemedlemmene selv i rettssaken som fulgte etter krigen?

I de fleste bøkene som har vært skrevet om Rinnanbanden, har hovedpersonen vært fremstilt som ganske enkel, en mann uten utdanning, en som ikke leste bøker, og som ikke skrev særlig godt norsk. I denne boka undervurderes ikke bandelederens spesielle kvaliteter. Selv om han ikke hadde intellektuelle kvalifikasjoner, hadde han utvilsomt visse evner som var helt utenom det vanlige. Henry Rinnan hadde for eksempel en ekstrem hukommelse. Han var sjarmerende, smartere og sleipere enn de fleste. Rinnan hadde evnen til å holde kontroll på både bandemedlemmene og noen hundre personer som var aktive i motstandsbevegelsen. Hvordan greide han det? At han var sosialt intelligent og virket

hyggelig, det er det liten tvil om, men han hadde også de andre egenskapene som Gestapo hadde behov for. Det samme kan man si om flere av bandemedlemmene i Sonderabteilung Lola, det tyske navnet på Rinnanbanden.

Her fortelles ikke en komplett historie om Rinnan eller bandens mange aksjoner og overgrep. Kildematerialet som er lagret i landssvikarkivet, og som ble gjort tilgjengelig i 2015, er utrolig omfattende, og en del av det var nytt. Dette har gjort det mulig å komme frem med detaljert informasjon som ikke tidligere var kjent. For hvert bandemedlem finnes det en egen landssviksak, hvor flere vitner ble avhørt i den lange rettssaken som fulgte etter krigen. Det er merkelig å tenke på at forfatterne av de mange bøkene som har vært utgitt om Rinnanbanden, ikke har hatt tilgang til eller ikke har benyttet seg av det store arkivmaterialet.

7. oktober 1943 ble Henry Rinnan forsøkt kidnappet. Hvorfor er denne kidnappingen kjent som et attentat? Hvorfor er ikke John Lyngs rolle i denne aksjonen omtalt før? Hvorfor ønsket Lyng selv at historien om hans deltakelse i planleggingen av aksjonen aldri skulle bli kjent?

Hvem kjenner historien om Bjørn Wennersberg? I 1942 var Ålesund-gutten 16 år gammel og en del av motstandsbevegelsen, men ble arrestert av Rinnan og fikk valget mellom å bli sendt i konsentrasjonsleir eller jobbe for Gestapo. En eske på mer enn 1000 maskinskrevne sider om ham lå «uåpnet» i Riksarkivet.

Det vil være en for stor oppgave å skrive om alle aksjonene og overgrepene som fant sted. Dette er bare én historie som forsøker å forklare deler av historien. Det dreier seg om penger, tilfeldigheter, sex, psykologi, massesuggesjon og de mulighetene en krig gir. Fra 9. april 1940 og frem til 10. juni 1940 var det krig i Norge. Fra denne tiden og frem til frigjøringsdagen 8. mai 1945 var Norge okkupert. Selv om Norge la ned våpnene etter

to måneder, fortsatte kampen mot nazistene. Kong Haakon 7 og den norske regjeringen flyktet til England 7. juni 1940.

Da jeg skrev boka Rinnan. Et nærbilde i 1995, hadde jeg svært begrenset tilgang til kildene. Etter at jeg har undersøkt og lest mer enn 90 enkeltstående landssviksaker, har det vært spennende å grave frem opplysninger. Så lenge ikke kildematerialet er benyttet fullt ut, vil det være helt nødvendig å finne frem til nye opplysninger, selv om de er mer enn 75–80 år gamle, for å nærme seg sannheten om det som skjedde under krigen.

En viktig drivkraft for meg har vært ønsket om å finne ut av hvordan mennesker kunne ha et yrke der det ikke fantes noen grenser for hva de kunne få seg til å gjøre for å oppnå resultater. Hvorfor ble helt vanlige mennesker medlemmer av Rinnanbanden?

Oslo 5. august 2022 Aage G. Sivertsen