Pengesnakk

LISE VERMELID KRISTOFFERSEN

PENGESNAKK SLIK SPARER DU DEG LYKKELIG

Š 2020 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Layout: Ingrid Goverud Ulstein Omslagsfoto: Agnete Brun Papir: Holmen Book Cream 80 g 1,8 Boka er satt med Lyon Text 11,5 [ 16 Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-2528-6

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

INNHOLD

INNLEDNING

7

VERDIENE Prioriter Prioriter bort Hvor mye er nok?

Drømmer Lag ditt eget verdikompass

11 19 23 28 32 37

VANENE Kjøp ting som gjør deg lykkelig Se verdien av småpenger Tenk miljø Planlegg Spar penger på mat Finn gleden i redusert forbruk Lag en kapselgarderobe Ta vare på deg selv

43 45 50 53 58 61 74 76 80

PENGENE Betal deg selv først Få oversikt Skap en bufferkonto Gjør opp gjelden din Snakk om penger Parøkonomi Familieøkonomi

85 86 91 97 103 119 123 126

MÅLENE Lag en plan Spar på ulike måter Må jeg spare til pensjon?

Sparing til bolig Bli økonomisk uavhengig

135 135 138 147 149 153

INNLEDNING

Jeg visste ikke at jeg var så flink til å spare før jeg begynte å snakke med andre om penger. Sparsom har jeg alltid vært, men jeg var nesten 30 år gammel før jeg begynte å snakke om det. Og da jeg først hadde begynt å prate om økonomi, gjorde jeg det ofte.

Det hele startet med at jeg sjekket renten på boliglånet mitt en søndag kveld. Den var høyere enn det jeg kunne få i andre banker. Mandag ringte jeg banken min og sparte flere tusen kroner. Jeg spurte om å få en lavere rente på boliglånet, og fikk det. Det tok meg bare et par minutter.

Var det virkelig så enkelt? Hvorfor hadde jeg ikke visst om dette før?

Etter at jeg begynte å snakke om penger og sparing med andre, fant jeg også ut hvor uvanlig det var å spare mye. Det var visst bare jeg som sparte to tredjedeler av det jeg tjente. Jeg hørte ofte at folk sa: «Jeg har ikke råd.»

Men jeg hørte aldri noen si: «Jeg prioriterer ikke å bruke pengene mine på dette.»

7

Jeg forsto at det er flere måter å tenke på penger på, og at jeg tenkte litt annerledes på økonomi og sparing enn mange andre. Jeg synes det er interessant at vi tenker og snakker så lite om noe de fleste av oss bruker hver eneste dag. Interessen min for penger og privatøkonomi vokste.

Jeg begynte å lure på hvorfor det er så få som snakker med hverandre om penger. Hvorfor snakket ikke engang kjærestepar sammen om økonomi? Hvorfor kunne ikke flere studievenner dele med hverandre hva de tjente i sine nye jobber for å hjelpe hverandre til å vite om lønna de fikk, var riktig?

Dette ble starten på en utforskning av privatøkonomien og alle dens sider. Men jeg fant lite lesestoff om dette, i alle fall på norsk. Jeg begynte derfor å blogge. På pengesnakk.no skrev jeg om sparemål, hvordan jeg tenkte på og brukte pengene mine og generelt om privatøkonomi.

Jo mer interessert jeg selv ble, desto mer delte jeg, og flere leste. Jeg skrev om fordeling av utgifter i forholdet, leilighetssalg, aksjesparing og hverdagsøkonomi. Jeg delte alt jeg lærte, og alt jeg tenkte. Jeg visste ennå ikke at det ville forandre folks liv.

En novembermorgen sitter jeg i det aller minste radiostudioet på Marienlyst. Helt alene. Jeg skal snart intervjues på direkten. Programlederen sitter i Trondheim. Han har bedt om et intervju med meg fordi jeg sparte over 320 000 kroner på et år – jeg, som har en 8

gjennomsnittlig inntekt. Hvordan klarer jeg å spare så mye og hvorfor i all verden gjør jeg det?

Klokken i rommet jeg sitter i, har røde tall. Den er altfor stor til et så lite rom. Nå viser den 12.14. Jeg skal på lufta 12.15. Hvorfor takket jeg ja til å snakke om sparing på radioen? Jeg er svett i hendene og har glemt alt jeg har planlagt å si.

Noen minutter senere står jeg utenfor NRK-bygget.

Jeg er ikke lenger svett i hendene. Jeg smiler. Fortsatt er jeg helt alene – med en begynnende latter inni meg. Jeg har nettopp fortalt nesten en halv million nordmenn at jeg betaler barnehageregningen med glede og blir lykkelig av strømregningene.

Det som er så morsomt, er at det er sant.

I denne boka skal jeg vise deg at det er lett å bli rik. At økonomi er gøy og at sparing er givende, lærerikt, spennende og deilig befriende. Med kontroll på økonomien kan du gjøre og få til nesten hva som helst. Jeg skal dele med deg alt det som gjør at folk forteller meg at et nytt syn på penger har endret livene deres. Jeg skal gi deg konkrete tips om hva du kan gjøre for å bli bevisst din egen pengebruk, hvordan du kan bli gjeldfri og hvordan du kan spare til alle dine drømmer. Alt du trenger å gjøre, er å endre innstillingen din til penger. Du kan bruke pengene dine til å gi deg selv mer av det du ønsker deg. Da må du prioritere bort ting som ikke er så veldig viktige for deg. I 9

denne boka gir jeg deg verktøy som vil gjøre det lettere for deg å få bedre oversikt og kontroll på pengene. En kontroll som gir bedre selvfølelse, større indre ro, og følelsen av å være sterk og trygg. Jeg lover deg ikke evig rikdom ved å lese denne boka, men jeg skal vise deg hvordan du kan spare deg lykkelig.

VERDIENE Er du rik når du bruker mye penger, eller når du har mye penger?

Jeg påstår i innledningen at strømregningen gjør meg lykkelig. Og jeg mener det, faktisk. Det handler om å se det hele fra en annen synsvinkel enn vi vanligvis gjør. For vi tenker gjerne at regninger er noe negativt, noe som stjeler penger fra oss. Jeg tenker ikke på det sånn lenger.

Noen varer og tjenester koster mye uten å gi meg noe av verdi. Det kan jeg ikke si om strømregningen. Den gjør det mulig for meg å ta en varm dusj, lade mobilen min, steke en pizza og ha på lys gjennom vinteren. Det er verdifullt for meg.

Jeg bruker penger bare på ting som gjør meg lykkelig, og strøm er en av de tingene. Å erkjenne det har gjort mye for min økonomi. Saker og tjenester som ikke gjør meg lykkelig, vil jeg ikke bruke pengene mine på. Pengene jeg har tjent og spart, er mine. Jeg trenger ikke kjøpe ting som ikke gir meg noe av verdi. Og det trenger ikke du heller.

Mange jeg snakker med, sier at pengene bare flyr. Jeg har aldri sett penger fly. Det er ikke sant at penger flyr. De

11

brukes. Men uten en plan for pengebruken kan det føles som om pengene flyr.

I denne boka kommer jeg flere ganger til å be deg om å skrive opp ting. Sparemål og oversikter bør noteres ned. Har du en gammel kladdebok eller en perm du kan samle alle dine økonominotater i, er det fint. Eller kanskje gjør det deg lykkelig å kjøpe en ny, fin perm bare til dette formålet. Jeg kaller min for pengepermen. Du trenger ikke skrive ned noe som helst, men du vil få mye mer ut av tipsene i denne boka hvis du gjør det.

Det første du kan gjøre i pengepermen din, er å skrive opp forrige måneds forbruk. Hver eneste linje fra kontoutskriftene dine. Marker med grønn tusj de kjøpene som bidro til å gjøre deg lykkelig. De kjøpene du ikke husker, liker eller vet hva er, markerer du med rød tusj.

Formålet med øvelsen er å bevisstgjøre oss selv på hvor mye vi tillater oss å sløse. Det er deilig ikke å måtte tenke på penger hele tiden, og å kjøpe det vi har lyst på.

Men for å komme dit at vi kan gjøre det, må vi først gå gjennom hva vi egentlig ønsker å prioritere.

Mange av oss er så vant til å ha god råd at vi ikke merker oss prisen. Vi vil ha noe, og vi kjøper det. Ferdig med det. Kanskje litt for fort «ferdig med det». Når vi begynner å spørre oss selv om dette kjøpet vil gjøre oss lykkelige, setter det hele forbruket vårt i et nytt lys. Selv har jeg blitt mye mer lykkelig etter at jeg begynte å stille meg selv det spørsmålet.

12

La oss ta månedskort på kollektivtransport som eksempel. Det koster 750 kroner for månedskort der jeg bor. 7500 for årskort. Jeg kunne tenkt at det var dyrt å betale over 7000 kroner i året for transporten. Det er en del penger. Men jeg tenker ikke på det som dyrt. Jeg spør meg om utgiften gjør meg lykkelig – om det er verdt å betale for. Jeg trenger ikke tenke lenge for å komme frem til at jeg kunne ha betalt mye mer. Jeg kan gå inn på bussen rett ved der jeg bor. Gå ut igjen der jeg skal. Det kaller jeg en verdi og noe som gjør meg lykkelig.

I tillegg kan jeg tenke på alternativet. Skulle jeg kjørt mer bil? Sparkesykkel? Haiket? Kollektivtrafikken vinner, og jeg betaler gladelig. Men vi er ulike. Jeg bruker kollektivtransport, men du har helt sikkert andre ting du setter stor pris på. Kanskje har du dyr bil, dyre ferier eller dyre matvaner.

For å få en økonomi som gjør oss lykkelige, må vi bli bedre kjent med oss selv. Vi må finne ut hva som gjør oss lykkelige og hva som har størst verdi for oss. Er middager med venner, gode bøker eller kanskje et helt nytt par sko første vårdag noe som gir deg følelsen av lykke?

Jeg mener ikke at penger og lykke er det samme, eller at lykke kan kjøpes for penger. Men penger kan byttes mot mange ting som gjør meg lykkelig: mat så jeg ikke sulter, sjokolade når jeg vil kose meg; klær som gjør at jeg ikke fryser og klær som gjør at jeg ser stilig ut.

13

Jeg bruker mine penger best mulig for akkurat meg og vil at du skal bruke dine best mulig for akkurat deg. For det handler ikke om å spare mest mulig, men å bruke de kronene vi har best mulig.

Sløsing er noe annet for deg enn det er for meg. Jeg prioriterer lett bort kantinemat og ferier for å få råd til en enebolig med hage i et dyrt område. Og det er fort gjort for meg å tenke at det da er smart for alle å droppe kantinemat og feriereiser. Men det er helt feil. Vi har ulike verdier og ulike ting vi vil oppnå. For noen er det et enkelt valg å bo trangere, eller å dele leilighet for å kunne prioritere middager ute, eller dataspill. Dataspill, som det ville vært helt meningsløst for meg å bruke penger på, er tilsvarende meningsfylt for noen andre. Vi er forskjellige.

Men tenker vi nok over egne verdier og hvilke kjøp som faktisk gir oss mest verdi?

Jeg tror ikke det. Det er lett å bruke penger. Så lett at vi ikke engang tenker over at vi bruker av våre opptjente og oppsparte midler hver gang vi kjøper noe. Vi bare kjøper.

Og glemmer å tenke på om dette kjøpet ga oss noe av verdi.

Den andre øvelsen du kan gjøre, er å skrive ned alle kjøp og betalinger du gjennomfører de neste 30 dagene.

Ha med deg pengepermen eller skriv opp summene i et notat på telefonen din. Hvert kjøp skal dokumenteres i en forbruksliste. Marker gjerne med grønt og rødt nå også, for å vise deg selv hvor raskt du faktisk kan endre 14

innstilling og gjøre mer av det du liker og mindre av det du ikke er så opptatt av.

Det høres ut som et ork å skrive opp alt forbruk på en liste. Og det er litt av poenget. Bare det at vi må skrive ned alt vi bruker penger på, gjør at vi dropper noen småkjøp, både fordi det er litt ekstra mas, og fordi du blir konfrontert med eget forbruk en ekstra gang. Det er ikke så gøy å måtte rapportere sin egen sløsing, selv om det bare er du selv som skal se forbrukslisten din.

Jeg sparer mye. Veldig mye. Jeg gjør det fordi jeg har funnet ut at få ting som kan kjøpes for penger, gjør meg lykkelig. Noe gjør det, men ikke så mye.

Jeg så at jeg kun hadde behov for en tredjedel av det jeg tjente i jobben min. Så jeg sparte resten. For sparing gjør meg lykkelig. Jeg synes det er gøy å se penger vokse på konto og å se hvor mye det går an å spare. Jeg er litt nerd på sånt. Jeg liker å vite hvor mye renter jeg kan få, og regne på hvor mye det blir over tid. Det er gøy å finne ut hvordan jeg kan spare enda mer – uten at det går utover livskvaliteten.

Noe av det jeg setter pris på med penger, er at de gir meg trygghet. Skulle jeg eller noen i familien bli syke, betyr det at vi ikke trenger å ha økonomiske bekymringer i tillegg. Å krangle om penger trenger vi aldri å gjøre hjemme hos meg, og det er ikke noen krise om jeg ikke tjener så mye en måned. Jeg har sparepenger, og lavt forbruk gjør at jeg ikke trenger så høy inntekt.

15

I tillegg liker jeg mulighetene sparepengene gir meg. Vi kunne arrangere en stor bryllupsfest kun et par måneder etter at vi bestemte oss for å gifte oss. Vi kunne kjøpe enebolig med hage når vi hadde lyst til det, og generelt kan jeg alltid være med på det jeg har lyst til å være med på, og kjøpe det jeg vil kjøpe.

Jeg blir ofte spurt om det ikke begrenser livet mitt veldig å bruke så lite penger som jeg gjør. Det er faktisk helt omvendt. Når jeg sparer mye, har jeg råd til alt. Jeg hadde til og med råd til å si nei til fast jobb da jeg ikke lenger syntes det var verdt å låse tiden min fra 8–16 hver eneste hverdag gjennom hele året. Mindre stress har lenge vært målet mitt. Pengene ga meg muligheten.

Muligheten til å drive med det som er viktig for meg.

Ved å bli bevisst på hvem vi er, og våre egne verdier, blir det lettere å ta slike valg. Ikke alle drømmer om å forlate en spennende, fast jobb. Mange drømmer nettopp om en slik jobb. Noen er opptatt av å reise, andre av kjæledyr. Og det er disse ulikhetene, våre egne verdier, som bør være utgangspunktet når vi skal finne ut hva vi skal bruke pengene våre på.

Derfor bør du tenke igjennom akkurat det. Finne ut hva slags liv akkurat du vil leve. Hva som er viktig for deg, og hva du vil prioritere. Å tenke over hva du vil prioritere bort, er også veldig verdifullt. Har du noen mål? Og hvor mye er nok – for akkurat deg? Dette kapittelet handler om de spørsmålene.

16

Da jeg startet podkasten Pengesnakk, og bloggen min ble mer kjent, ble jeg bedt om å stille opp i intervjuer. Vet du hva journalistene spurte om? Av alle ting i verden de kunne spørre om, lurte de på hvem jeg var. I starten ble jeg litt satt ut. Vi visste jo begge hvorfor jeg var der, og jeg syntes det var rart å skulle fortelle om meg selv. Det var skummelt å skulle oppsummere seg selv i noen få setninger.

Nå er jeg utrolig takknemlig for dette spørsmålet. For hvem er jeg? Sånn egentlig? Alle burde få det spørsmålet, så nå spør jeg deg: Hvem er du?

Definerer du deg selv ut fra stedet der du vokste opp og gikk på skole, stedet der du bor nå, familien din? Tidligere var det disse tingene jeg fortalte om når jeg ble bedt om å fortelle litt om meg selv. Jeg sa navnet mitt, Lise, og fortalte at jeg er fra Tønsberg. Jeg gikk på videregående i Horten og tok mastergraden min i Ås. Jeg har tre brødre.

Foreldrene mine er skilt, og vi bodde hos både mamma og pappa i oppveksten. Nå er jeg gift med en mann som heter Tom, og vi bor rett utenfor Oslo. Jeg er 32 år gammel, og har en sønn på tre år.

Eller er vi hva vi jobber med? Jeg har en mastergrad i matvitenskap og har jobbet i TINE som emballasjeutvikler.

Jeg har også jobbet med sjokolade, brygget øl, passet barn, vært modell, solgt Tupperware og jobbet i flere matbutikker. Nå har jeg valgt å gå en litt annen vei. Jeg digger å spare penger, og er ganske god til det. Jeg ønsker 17

å vise andre hvor mye mer man kan få ut av livet hvis man velger å sette seg mer inn i sin egen økonomiske hverdag.

Jeg er også opptatt av at vi må snakke mer om penger. Jeg driver podkast, blogg og holder ofte foredrag om temaet.

Men er det dette som er meg? Det jeg driver med?

Jeg er også en travel småbarnsmor som prøver å finne en måte å leve livet på som innebærer mer hverdagslykke, mindre stress og bedre tid til det som virkelig betyr noe for meg.

Vi er kanskje en sum av alt dette – hvor vi kommer fra, hva vi bruker penger på, hvem vi er sammen med og hva vi velger å gjøre. Det gir oss en unik mulighet. Det gjør at vi kan være akkurat den vi ønsker å være. Det er bare å begynne å gjøre de tingene vi virkelig vil gjøre. Hvis jeg vil være en turjente, er det bare å begynne å gå på tur. Hvis jeg skaffer meg en hund, er jeg plutselig hundeeier. Jeg var ikke en mamma før jeg fikk sønnen min, men nå er det å være mamma en veldig stor del av min identitet og grunnen til at jeg prioriterer som jeg gjør. At jeg nå skriver denne boka, gjør meg plutselig til forfatter.

Spørsmålet om hvem du er og hvem du vil være, er stort og vanskelig, men det er verdifullt å kjenne sitt eget svar. Skriv gjerne opp noe om hvem du er, og hvem du vil være, i pengepermen din. Du kan svare med ett ord eller fylle 15 sider. Det er opp til deg.

18