©2025KaggeForlagAS
Omslagsdesign:NilsOlsson Papir:70gCreamy2,0 Bokaersattmed10,7/14pkt.Minion Sats:Type-itAS Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-3934-4
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillattåkopiere, avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnholduten atdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykkerikke tillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
HeineBakkeid NATTSEILEREN MannskappåM/SKobbetjønna:
JensJuliusJuliussen(58)–skipper
EvertJohanIsaksen(62)–styrmann
JeanetteElvestad(26)–bas/formann/fisker1
HelgeIversen(60)–maskinist
StianJuliussen(23)–maskinassistent/fisker2
RodneyKarlsen(32)–kokk
AskimurSjøfn(48)–fisker2
BjørnVaage(25)–fisker2
TorReinstad(36)–fisker1
TommyReinstad(25)–fisker2
RemyNilsen(25)–fisker1
…Mayday!Mayday!Mayday!…trålerenM/SKobbetjønna… østforHopen…
– M/SKobbetjønna,detteerHovedredningssentraleniBodø. Værvennligåoppgiposisjonogantallpersonerombord.
–Mannskappåni…ankerkjettingenharløsnet…vidriveri stormen…
–Mottatt,M/SKobbetjønna.Snakkerjegmedskipperen?
–…MaskinassistentStianJuliussen…skipperenforsvunnet… brannimotorrommet…jegfårikkepuste…
–Brannimotorrommet?Stemmerdet,M/SKobbetjønna?Er derefortsattombord?
–…Hjelp…handrepeross…énetterén…Mayday!Mayday! Mayday!
Prolog JakkogJenny.Kveldenhundør.
–Jegharforrestentenktpådetdusa.Jakklåisengaogså påstoresøsteren,somsattmedryggentilhamivinduskarmen ogrøyketrulletobakk.Utenforglitretfjordenogfjelleneiden varmemaisola.–OmåflyttetilTromsømeddegtilhøsten.
Jennyblåsteenskyavrøykutavvinduetogsnuddeseg.–Vil du?Hunknipsetfrasegsneipenogkomborttilsenga,derhun sattesegvedsidenavJakk.–Seriøst?Ansiktetogdeisblågrå øynenelysteoppspilt.
Jakksnuddesegbortfraskyggensomgledforbidetåpnevinduet,ogvendteblikketnedidetblåoglillablomstermønstereti sengetøyet.–KanskjehvisaltgårbrapåmøtetmedBUP-psykologenimorgen,så…
–Deteringentingsomfeilerdeg,brøthuninnoglohjertelig. –Duerbarelittrar.Jennyløftethåretoppfranakkenogslapp detigjenslikatdetfløtoverskuldrene.–Forresten,ikkefortell fatternatjegdrarutpåbyenikveld.Gidderikkemeravdetstressethansidag.
–Jegharjoprøvdåholdedengjemtinnimeg.Jakklenteseg fremogdultetpannenlettmotskulderenhennesslikatdetlange håretrørtevedansiktetogmunnenhans.–Menvetbareikke hvorlengejeggreierdet.
Jennynappetlettienavbrorenskrøller.–Hvaerdetduhar
måttegjemme,Jakk?spurtehunogflyttethåndenoverpåkinnet hans.
Jakkristetsvaktpåhodetogtrakksegunnaførvarmenfra berøringenfikktidtilåfestesegogtrekkeinnunderhuden. –Sykdommen,hviskethansamtidigsomblikketbledrattvekk frasøsterensansiktogoverpådengyseligeskikkelsenbak ryggenhennes.
Kapittel1 Kvæfjordlensmannskontor,17.desember1997kl.15.39
LensmannAnne-MayAngervriroppvaskeklutenogplasserer bøttenunderutslagsvaskenførhunreturnerertilpauserommet, derhuntømmerminikjøleskapetformatogpåleggsomikkevil holdesegtiloverjul.
–Sistearbeidsdagførferien,Annemor?
Annemorsnursegdaenavveiledernefratrygdekontoret dukkeroppidøråpningen.–Detstemmer,sierhun.–Måbare shine littførst.
Kvinnenleggerarmeneikorsoglenersegmotkarmen.–Du erheldig.
–Heldig?Annemorstrykerhåndenoverpannenogstrekker utryggen.–Detharsnøddnærmestiettheleuken.Meterhøye brøyteskavler,kaosmedutrykningerogfolksommågravesut avhusene,erdetsomventeromdettefortsetter.Jegvilsiat oddsenerstorforatjegmåtilbakepåjobbigjenførdeharslukketlysenepårådhuset.
–IngenSyden-turiår,altså?
–Haddeegentligtenktåbesøkedennehvite,lillelandsbyeni fjelletbakFuengirola.Jeghaddesålysttilå…Annemorstanser bråttogpresserleppenesammen.–Menmammaerikkefrisk, sierhunogtrekkerpåskuldrene.–Sådablirdetbareosstoijulen.
Veilederenfratrygdekontoretsenderhenneetertendeblikk.
–Reisebyråenepleieråselgebilligbilletteriromjulen,vetdu.
–Ja.Annemorserdrømmendenedioppvaskkummenforan seg.–Jegvetdet.
HunhaddelestatpåfinedagerkunneenseGibraltar,den afrikanskekystenogAtlasfjellene.Annemorvartjuetreår gammelførsteganghunreisteutenlands.Tilsommerenerdet trettiårsidenhunboddepåetherbergeiAthenogdrakkouzo medNikos,kelnerensomkyssethennederinneiAkropolisruinenedensistekveldenogstjalmerennbarehjertethennes.
Hunhaddedratttilbakenestesommerogdenetterderigjen, mensåaldriNikosigjen.Detvarenevighetsidenhunsluttetå lete,likevelfortsattehunåreisesåoftehunkunne.Kanskjefordi enlitendelavhennefortsattdrømteomåsnubleovereteventyr likdetallerførste.
–Såkanskjehvismorendinfølersegbedre…
–Ikkeiår.Annemorkasteretkaffefilterisøplaogdrarutkontaktentilkaffetrakteren.Huntardelenefrahverandreoglegger detsomkanvaskesivann,menstanseroggløttermotdørenda telefoneninnepåkontorethennesbegynneråringe.
–Uffda.Annemorfåretmedlidendeklapppåskulderenidet hunpressersegforbikvinnenogskynderseginnpåkontoret. –Aldrifredåfå.
–Ja,svarerAnnemorandpustentinnitelefonrøret.–Lensmann Angerher,skynderhunsegåleggetil.
–DeterpolitibetjentHeleneJakobsenfraTromsø.Jegringer foråinformeredegomatviharmottattennødmeldingfra Åsgårdpsykiatriskesykehusangåendeenavlangtidspasientenederespåsikringsposten.Vedkommendestartetenserie brannerpåavdelingeninattogstakkavikaosetsomoppsto etterpå.
Annemorkjennerbråttetkaldtgufsmotansiktet,somomen usynligskikkelseirommetforsøkeråfangeoppmerksomheten hennes.–ErdetJakkEriksen?
–Detstemmer,svarerpolitikvinnen.–Isamrådmedsykehusetharviforeløpigvalgtåikkegåutmednavnogbilde,men jegvillelikevelinformereomepisodenitilfelleguttenerpåvei hjem.Sykehuseterbekymretforpasientensfysiskeogmentale helseomhangårforlengeutenmedisinenesine.ViharpatruljersomseretterhamheriTromsø,menjegtenktedetvarbestå ringemedengangslikatderefårtidtilåsnakkemedpårørende.
–Jakkharbarefarensin.Annemorsynkernedikontorstolen.
–Hanhaddejoensøster,men…Hunfullførerikkesetningen, blirbaresittendederdelvisfangetinoengamleminnersom samtalenhardrattmedsegopptiloverflaten.
–VilleduansettJakksomfarlig?
Annemorprøverågjenskapemøtetmedunggutteninnepå dettrangeavhørsrommettilHarstad-politietnittenmåneder tidligere.Dehaddeikkegreidåvaskeutblodetfrahårethans,og detykke,mørkekrøllenehangstiveogtungenedoveransiktet slikatdeskjulteøynene.
–VifantaldriJenny.Hunløfterblikketoppfraskrivepulten ogutmotsnøværetsomherjerpådenandresidenavglasset.
–OgJakkvarforsyktilåsnakkeomhvasomhendtedennatten søsterenforsvant.
–Herregud,hviskerpolitibetjenten.–Laosshåpeatviplukkerhamoppsnarestmulig,da.Spesieltidetteværet.
–Ja,svarerAnnemorfraværendemenshunstirrermotveggen avsnø.Ensmalåpningharoppstått,ogforetkortøyeblikksynes hunåkunneskimtekontureneavfjellenepådenandresidenfør altblirgrumseteoghvittigjen.–Laosshåpedet.
Kapittel2 Harstadpolitistasjon.19månedertidligere.
AnnemorfulgtekorridoreninnepåHarstadpolitistasjontilhun komtiltodørervedsidenavhverandre.Beggevarmerketmed «Avhørpågår».Hunåpnetvarsomtdeneneogsmøgseginniet rommednoenstolersomstoplassertmotetenveisglassinntil naborommet.Iselveavhørsrommetbefantdetsegtrepersoner.
Topolitietterforskerepådenenesidenogenguttpårundtsytten somsattfremoverlentmedetullpleddrundtsegpåmotsattside avbordet.
–Harhansagtnoe?
StasjonssjefOddvarEnoksensugdeinnmagenogsmiltebistert.–Ikkeennå,svartehan.–Sittermestbarederoggynger.
–Jakk!Hei,våkneopp!Annemorogstasjonssjefensnudde segmotspeilglassetdaenavpolitimenneneiavhørsrommet knipsetmedfingrene.–Hvorerhun?Politimannenklasket håndflatenehardtnedibordplatenslikatJakkskvattoppogstirretvettskremtrundtseg.–Hvorersøsterendin?
–Hør,fortsattedenandrepolitimannen.–Dublefunnet gåendepåKvæfjordeidetinatt,dekketavblod.Ansiktetditt, hendeneoghelebrystkassenerskrapetopp,detserutsomom duharværtilittavenslåsskamp.Farendinerbekymretfordeg, oghanvilhaJennytilbake.Kanduikkefortelleosshvorhuner?
Jakkstirretforbidetopolitibetjentenemotspeilglassetder
AnnemorogOddvarbefantseg.–Null,en,null,null.En,null, en,null.Null,en,en,null.En,null…
–Hvaerdetdusier,Jakk?Denenepolitimannenlenteseg fremoverbordetmotbåndopptakerenogmikrofonen.–Erdet koordinater?Erdetderduhargjemtlikethennes?
–Herregud.Stasjonssjefensnudderyggentilspeiletmens Jakkfortsatteåramseoppenereognuller.–Fyrenerfullstendig bortreist,stakkars.
–Setilatbetjentenedineikkegårforlangt,Oddvar,sa Annemorbrysktmensdeholdtblikketpådetopolitibetjentene derinnesomnåhaddesattsegnedpåhversideavunggutten. –JegkjørertilKvæfjordoghenterfaren.Kanskjehanfårgutten tilåsnakke.
Kapittel3 Annemorforlaterlensmannskontoret.Hunskyndersegborttil bilen,menførhunrekkeråfjernesnøenfrataketogvinduene, blåserenkraftigelingrettinniansiktethennes.Snøenkleber segtilhuden,smelterogrennernedoverneseryggen,kinneneog leppene.
–Deterennåikkeforsent,sierhunhøyttilsegselv.Hun brukerkostentilåbørstesnøavuniformenogskoene.–Jeg skullebarepakketkoffertenogdratt.
Strakshunerferdig,setterhunseginnibilenogdraravseg hanskeneogfuskepelslua.HunryggerpolitibilenutfraparkeringsplassenogkjørermotTrastadlia,rettutenforkommunesenteret.
Innvendigkanhunalleredekjenneathungruersegtilde brattebakkene,nestenlikemyesomhunkviersegtilåmåtte fortelleJohannEriksenatnittenmånederetteratdatterenJenny bleborte,erdetnåJakksomharforsvunnet.
Kapittel4 Trastadlia,Kvæfjord.19månedertidligere.
VannhulleneidennedslittegrusveienøverstiTrastadliahadde vokstsegstørreettervinterenogvarfaretruendenærådanne etsammenhengendeelvedeltamidtiveien.Annemordroavseg politiluaogrettetpåhåret,såringtehunpå.
JohannEriksenvarkortvokstogmagermedblasse,trøtte øyneoggråligbakoverstrøkethår.Påunderarmenkunnehun seenblektatoveringavenhavfrueogetanker.FarentilJakkog Jennyvartidligeresjømann,mensolgtetrålerenoglainnårene forgodtdakonaogmorentilungenetoksittegetliv.Detvartre årsidennå.
Annemorsmilteanstrengtognikketdablikketderesmøttes. –Kanjegkommeinn,Johann?
–Harderefunnethenne?
Annemorristetpåhodet.
JohannEriksenbleståendeidøråpningenogsepåhenne, somomhanprøvdeåseiøynenehenneshvadetvarhunhadde kommetforåfortelle.Tilsluttslapphandørhåndtaketogsubbet lutryggetinnistua.
AnnemorfulgteetterogsattesegisofaenmensJohannsank nedienkoksgrålenestol.Påbordetmellomdemstoenhalvfull 1,25litersmurerpilsogetoverfyltaskebeger.Pågulvetvedsiden avsåhunfleretommepilsflaskersamtogethandlenettmed uåpnede.
–Hvakandufortelleomgårsdagen?Annemorsåpåmens farentilJakknappettilsegplastflaskenogdrakkistore, gulpendeslurker.
–JennysattheristuaogsåpåTV.JegtrorJakkvarinnepå rommetsittogarbeidetpådatamaskinen.Hanlagerdisseprogrammenepåden.Jegskjønnermegikkepådegreieneder,men lærernesieratJakkerenskikkeligsmarting.Johannlohest. –Hanhararvetdetframoren,hunvarogsågalettertall,kunne gitthenneethvilketsomhelstregnestykkeoghuntokdetpå sparket,aldrienfeil.Hantrommetfingertuppenemotsidenav plastflasken.–Aldrifeil,nei.
–NårskjønteduatJakkogJennyikkevarhjemme?
–Jegsovnetheristolen.Våknetengangsenerepånatten,TVapparatetogallelysenevarslukket,såjegregnetmedatdehadde lagtseg.Varikkeførdereringteimorgesogfortalteatnoen haddefunnetJakkblodigogvandrendealenepåKvæfjordeidet, atjegsjekketsoverommettilJennyogskjønteathunogsåvar borte.
JohannEriksentømteisegrestenavinnholdetipilsflaskenog sankbakoveristolen.
–Erdetvanligatdedrarutomnatten?
–Jennyernittenårgammel.Gutter,vennerogfestingeralt somstårihodetpåhenne.Johannlentesegmotensideog rotetrundtiplastposenpågulvet.–Menhunkommerjoalltid hjemigjen,sahanogdrooppenuåpnetpilssomhanplassertei fanget.
–OgJakk?
–Hansittermestinnepårommetsittmeddendatamaskinen. Festingogjentererhanikkesærliginteresserti.Haringen venneråsnakkeomheller.
–ErdetnoeannetdukanfortelleomJakk,noesomkanhjelpe ossmedåfåhamtilåsnakkemedoss?
–Hanvirkerkanskjeuskyldignokmeddenslitsommestammingenogjentekrøllenesine.Annemorkunnesehvordanøynene tilJohannsmalnet,oghankvelteetnestenfrydefulltglis.–Men denguttentarikkeskitfranoen,dettrorjegdeterflereheribygda somkanskriveunderpå.
–Jegmentekanskjemerhvemhanersommenneske?
–Detvarentidjegtroddehanvilletaoverbåten,gutten elsketjoåværemedutpåhavet,jobbetogstoiutensutringeller klaging.Noengangerblehankanskjeforoppsluktidethanholdt påmed,mendetkanjoogsåværeengodting,kandetikke?
Annemornikketsvakt.–HvordanerforholdetmellomJakk ogsøsteren?
–JennyvarsekstenogJakkfjortendaTrudetoksittegetliv. Detgjørnoemedungeråmistemorensinisåungalder.Johann flyttetseguroligistolenogklemtehardereompilsflaskeni fanget.–Ødeleggertinginnidem. Desistetreåreneharvært hardeforossalle,ogsærligforJakkmeddenneforbannede utredningen.Menhvisdeterslikathanharnoemedforsvinningentilsøsterenågjøre,såskaljegnokfådetutavham.Det kanjeglovedeg.
–Somjegalleredenevnte,hardetværtvanskeligåfåJakktil åfortellehvasomskjeddeinatt,begynteAnnemorogreisteseg. –JeghaddekanskjehåpetatdukunneblimedtilHarstadforå snakkemedham.
–Nå?JohannEriksensåslukøretnedpådenuåpnedepilsen.
–Dethaster,Johann,insisterteAnnemormedenskarpundertoneistemmen.
–Greit,svartefarentilJakkirritertogreistesegmedflasken ihånden.–Dukanventeuteibilenmensjeggjørmegklar.
Kapittel5 –Jegharakkuratsattfremmiddagen.Hjemmesykepleierensmiler tilAnnemordadepassererhverandreidørenhjemmehosJohann Eriksen.–Hansittervedkjøkkenbordet.
Annemortaravsegskoeneiyttergangenogleggerhanskene inniluaførhunfortsettergjennomstuaoginnpåkjøkkenet derJohannEriksensitter.HunharikkeværtdersidenJenny forsvant,menvetathanfikketslaglikeetteratJakkbletvangsinnlagtpåÅsgård.Hunvarblittfortaltathannåsletmeden kraftiglammelseihøyresideavkroppen,ogathandelvishadde mistettaleevnen.
–Hei,Johann.Annemorstanseridøråpningen.–Lenge sidensist.
Hunkanseathelehøyresidenavansiktettilmannenforan hennehengerslikatmunnenerskjevogfårensmalspissi midtenderdenfriskeogdenødelagtedelenmøtes.
JohannEriksenholderengaffelivenstrehånd,denhøyreer plektretialleledd;håndleddogfingerleddvenderseginniseg selv,mensarmenliggerdødifanget.Påbordetvedsidenav matenstårenlettølmedetsugerøroppi.
–JegerherpågrunnavJakk,fortsetterAnnemordahanikke svarer,oggårborttilkjøkkenbordet.–Hanharstukketavfra Åsgård,ogviprøveråfinnehamsåsnartsommuligogfåham trygttilbakeigjen.
MunnentilJohannerhalvåpenogøynenepånippettilå renneovermenskroppenkrengerinnmotkjøkkenvinduet.
AnnemortenkertilbakepåmorgenendahunkjørteJohann EriksentilHarstadforåmøtesønnensomsattiavhørpåpolitihuset.Guttensåikkeut,blodoggjørmehaddekaketsegihåret hansogvarsmurtutoveransiktet,armeneogpåklærne.Hun huskeratenlitendelavhennetilogmedsyntessyndpåham, trossomstendighetene.
–DerforerdetuhyreviktigatdugirmegbeskjedomJakk ringerellerkontakterdegdenestedagene.
–Kaldt,sierJohannplutseligmedgrøtetstemme.–Jakk. Kald.Liteklær.
–Unnskyld?stotrerAnnemor.–HardusnakketmedJakk?
Johannnikkermenshansitterlikeurørligistolen,somom hanerfastlåstidenneeneposituren.–Hjem.Jenny.
–Jenny?Annemoranstrengersegforåskjulespenningeni stemmen.–Hvamenerdu?
Johanntrekkerpustendyptinngjennomdenhalvåpnemunnen menshanholderblikketpåAnnemor.Etskjevtsmilbrersegopp langsdenfriskesidenavansiktetidethanslippergaffelennedi plastbeholderenoglenersegfremmotsugerøretiflaskenmed lettøl.–Jakk.Jenny.Hjem.
Harstadpolitistasjon.19månedertidligere.
Annemorogstasjonssjefenhaddefunnetplassihversinstol innepåpolitihusetiHarstadogfulgtemedgjennomspeilglasset dadørentilavhørsrommetbleåpnet.
–Håperduharrett.OddvarlentesegfremmotAnnemor, somfortsattholdtblikketrettetpåJakk.–Laossseomgamlingenfårguttentilåsnakke.
AnnemorkunnesehvordanJohannEriksengikkbortogstilte segforanJakksamtidigsompolitimannensomhaddefulgtham inn,lukketdørenbaksegslikatdetkunvarfarogsønnder inne.Jakkvarnestenethodehøyereennfaren,ogmeddetykke krøllenevirkethanendastørre,likevelvartrekkenedesamme –smaltansikt,senetearmerogenlettfremoverlentpositur.
HunfortsatteåfølgemedpåansiktettilJakk,såhvordanblikketvåknettilidetfarenlahåndenkortpåskulderenhansførdet dødebråttutigjendahantrakksegunna.Jakkbleståendeogse nedmensfarensattesegpådenandresidenavbordet.
–Erdetpolitietsomhargittdegenomgang?JohannEriksen snuddesegmotspeilglassetbakseg.Hanvirketrastløs,mer ennhanhaddeværtibilendaAnnemorkjørtehamovereidet tilpolitistasjonen.Kanskjeangrethanpåturen,ellersåvardet savnetavpilsflaskenederhjemmesomplagetham.
–Nei,pappa.Jakksanknedistolenogbegravdeansikteti hendene.
–HvorerJenny? Jakksvelgettungtførhanløftetblikketoppfrabordet.Tårene trilletnedoverkinneneogoverdenhalvåpnemunnen.–Unnskyld,pappa.Jegmentedetikke.
–Menteikkehva,Jakk? –J-j-j-j,stotretJakkførhansvelgetpåny.–J-j-j-j-j,fortsatte hanmenshanstirretmåpendemotspeilglassetbakfaren.–J-jj-j-j…
–Kuttutdettullet,nå!smaltdetfrafaren.–Fortellhvadeter duhargjort,gutt!Hørerdumeg!?JohannEriksenskjøtoppfra stolen.–JegvilvitehvaduhargjortmedJenny!
Jakkstirretvettskremtpåfarenmenshanløftethendenemed håndjerneneoppogpressetdemrundtsinegenhals.–J-j-j-jj…frestehanmensblodfargetspyttogboblertøtutavmunnvikene.–J-j-j-j-j…
Annemorhastetutogkommandertebetjentenutenforavhørsrommettilålåseopp.Dadørengledigjen,såhunJohann Eriksensittesomforsteinetistolenogstirrepåsønnensom ruvetoverham.Jakkpressetfortsatthendenemedhåndjern rundtsinegenhals,brystkassenskjøtut,ogøynenerulletrundt iøyehulene.Sååpnethanmunnenogsatteietskrik.
Kapittel7 –Jegharværtpåbutikken,mamma.Annemortaravsegjakkeni yttergangentilleilighetenibo-ogaktivitetssenteret.–Dehadde ikkedenteendupleierådrikke,menjegkjøpteenannen.
–Deternoegaltmedmikrobølgeovnen,hørerhunmorensi frastua.
–Husketduåsetteikontakten?
–Jegergammel,Annemor.Ikkedement.
–Unnskyld,mamma.Annemorsmileranstrengtdahunmøter detskarpeblikkettilmorenførhunfortsettervidereinnpåkjøkkenet.
–JegbesøkteforrestenJohannEriksenidag.Hunplasserer sukettenepåstuebordetdahunkommertilbakeoghellerikoppene.
Utenforharsnøværetlettet.HavetmellomBorkenesogKveøya haretglattsvartglinsendeskjæriseg,mensfjellenebakenfor liggergjemtitunge,gråskyer.
–HvemerJohannEriksen?spørmorenutenåseoppfra ukebladet.Ibakgrunnentikkeretveggurveddøreninntilkjøkkenet,ellerserdetheltstilleileiligheten.
–Duvethvemdeter,mamma.Konahanstoksittegetlivfor femårsiden,ogdatterenforsvantimaiforsnarttoårsiden.Han harfåttslagogkannestenikkesnakkelenger.Sykepleietjenesten måhjelpehammedaltmulig,selvomhanbareerlitteldreenn meg.
–Vardetfarentilhandersnodigeguttungen?Morentil
Annemorblarvidereiukemagasinet.–Hansomangrepdegda deretokhammedtilgalehusetiTromsø?Hunmysermedblikket,presserleppenesammenslikatmunnenlignertutenpåen tekannemenshunventerpåatAnnemorskalkneppeutriktig antallsuketter.Deretterlukkerhunukebladetogplassererasjettenogtekoppenifanget.–Jegantaratduvilsnakkeomdet? Hunrørerskjeensakterundtitevannet.–Såjopådegmeddet sammedukominnatdeternoesomplagerdeg.
–SønnenharstukketavfrabehandlingenpåÅsgård.
–Igamledagerbledesattutiskogenforådø.Detvaren barmhjertighetshandling,forungen,menogsåforforeldrene, slikatdeikkeskullemåttebærebyrdenrestenavlivet.
–Herregud,mamma.Jeglikerikkeatdusnakkeromfolkpå denmåten.
–Jegerbareærligmeddeg,Annemor.Morenfortsetterårøre iteen.–Vilduhelleratjegskallyve,slikvennenedinegjorde dadukomhjemfraSydenogfortalteatduhaddemøttdenne greskedrømmeprinsensomduinnbiltedegsattogventetpåat duskullekommetilbake?
MorentilAnnemorhaddejobbetsomhelsesøsterihelesitt yrkesaktiveliv.HunvardenførstesomskjønteatAnnemor varblittgravidetterHellas-turen,ogdensomfulgtehennetil Tromsøforåtermineresvangerskapet.
Annemorblirståendeogsepåmorensomleggerskjeenpå skålenogblåseriteen.Hunsmakersåvidtførhelefjesetvrir segienoverdrevetgrimase.–Erdusikkerpåatduhaddefem suketteri?
–Ja,mamma,svarerAnnemoroppgitt.–Jegtaltefemstykker slikjegalltidpleierågjøre.
–Vel,densmakerrart.
–Somsagterdetetnyttmerke,sortkrydder-temedeplebiter ogkanelfraSriLanka.Den…
–Jeglikerdenikke.Morensetterkoppenpåskålenogdrartil
segukebladetigjen.–Oghvisduikkevilhørehvajegmenerom ting,kandujohellersnakkemednoenandre.
Annemortartekannenogkoppenemedutpåkjøkkenet.Hun stirrerutgjennomkjøkkenvinduetmenshunhellerinnholdet ivasken.Detsnørigjen,tykkeflaksomfyllertomrommene mellomhuseneoggjøraltgråligoghvitt.Sannhetenerathun egentligaldriharangretpåathunlotmorenovertalehennetil åavbrytesvangerskapet;tvertimoterhuntakknemligogføler segmerforpliktettilåværederforhennenåsommorenerblitt gammelogselvtrengerhjelp.
–Tilsommeren.Hunskyllertekannenivasken.–Jegskal besøkedenhvitebyentilsommeren.
Kapittel8 Annemorkastertepakkenbakibilen,sammenmedtoposer medklærsommåvaskesogstrykestiljul.Derettertarhunfrem mobilen,setterseginnogringertilstasjonssjefeniHarstad.
–HardufåttmeddeghvemsomharrømtfraÅsgårdpsykiatriskesykehus?spørhunstraksOddvarsvarerpåanropet.
–Tromsø-politietringteogbaossomåsetteoppkontrollpunkterinnogutavbyenitilfelleJakkvarpåveihjemover. Jegharogsågittmidlertidigvæpningstillatelsetilalleminebetjenter.
–Erdetvirkelignødvendig?
–Iallerhøyestegrad,svarerOddvar.–Jegvilmyehellerat Jakkmøterpåenavminebevæpnedebetjenterennettilfeldig medlemavallmennheten.
–Detvaretavisbudsomfanthamvandrendelangsveienpå Kvæfjordeidetdennatten,ikkesant?
–Stakkarsfyr,hanvarsåvettskremtavdethansåathansatt innelåstibilensinmednødlysenepåtilpatruljenvårkom.Varså vidtdegreideåovertalehamtilålåseoppselvetteratdehadde plassertJakkbakibilenmedhåndjernpå.
–Ogviersikrepåathandreptesøsterensindennatten? Annemorskruroppvarmeninneipolitibilenihåpomatdugget påfrontrutensnartviltørkebort.
–Medhverenestefiberikroppen,svarerOddvar.–Duvar ikkederdadekominnmedhampåpolitihuset.Haddeduvært der,villeduhavisst.Ogdasnakkerjegikkeengangomhvordan
hansåut,ellerdetingenehansa.Dusådetiøynenehans.Det varnoeuhyggeligoggrenseløstoverdemsomjegikkeharsett hverkenførellersenere.
Kapittel9 Kvæfjordeidet.19månedertidligere.
Avisbudetivarebilenkunneseatdisenhaddedrevetnedfra fjelletoglåtykkoverdetskogkleddeeidetmellomHarstadog hjembygdaBorkenesiKvæfjord.Rettførdenbuedesvingen motkommunegrensenslohanpålanglyseneogskiftetkanalpå radioen.Dettevardetandreårethanleverteaviseromnatten tilbutikkerogabonnenterinabokommunen,oghanliktebåde jobbenogarbeidstiden;detenestesomkunneleggeendemper påturen,vardårligværogglatteveier.
Hannærmetsegsvingenogskulletilåskruopplydenpåbilstereoendahanmedettfikkøyepåenskikkelsemidtinnei tåkenpåveienforanham.
–Svartefaen!bannetsjåførenogbråbremset.Strakshanstanset,lentehansegfremmotfrontrutenogstirretmotskikkelsen, somsjangletmedsubbendeskrittlangsmidtlinjenpåveien.
Skyeneoverdetgråtungeeidetfløtsomsvartoljepåhimmelhvelvingen.Sjåførenkunneskimtestjernenebakometliteøyeblikkførdeørsmålyskuleneforsvantidethanrulletnedsidevinduetogstakkhodetut.
–Hei,du!roptehanutgjennomdetåpnebilvinduet.–Hvaer detdutrorduholderpåmed?
Detvarikkeførstegangathanhaddemøttpåsmådritaungdommersomikkerakknattbussenellermangletpengertiltaxi
oghaddefåttdetforsegatdevillegåderundttjuekilometerne fraHarstadtilKvæfjordetterenfuktigbytur.
Denkjøligetåkenutenforbilenslukteskogenogmyreneog gaenfølelseavathanbefantsegpåetstedutenbegynnelseeller slutt.Hanpleideåstanseogplukkedemopp,ikkebareforselskapetsskyld,menogsåfordihanselvhaddetatt«Thewalkof shame»merennengangisinungdom.Dennenatten,derimot, kjentehanathanikkehaddelyst.Detvarmernysgjerrighetsom fikkhamtilååpnedørenoggåutavbilen.Det,ogvisshetenom atvedkommendekomtilåblipåkjørtellergåsegvillogfryse halvtihjelomhanlothambliigjenheroppe.
Manneniveibanenhaddestansetheltoppnå,hanstobareder medryggentilsjåførenoggyngetsvaktfrasidetilside,somom hanreagertepålydenavstemmen,menikkegreideålokalisere hvordenkomfra.
–Dukanblipåkjørt,roptesjåførendapersonenigjenbegynte ågå.Etteretparskrittskjentehanuttilsidenogsanksammen midtiveibanen.Hankomsegoppigjen,vakletsidelengsinni strålenefralanglysenetilvarebilenderhanendeligsnuddeseg motbilenogavisbudet.
–Hvaihelveteerdetsomharskjeddmeddeg!?
Tykkekrøllerhangnediansiktet,munnenvarhalvåpen, underleppahaddeentykkriftisegderfrisktblodrantnedover hakenoghalsen,somogsåvarrødfargetoghovne.Itilleggvar brystkasseoghalsinnsmurtmedjordogblod.
–Hunsåden,gispetungguttenogblottladekritthvitetenneneietanimertgrin.Øyneneformeligglødetiskinnetfra langlysene.
–H-hva?Avisbudetsnuddesegforåforsikresegomathan ikkehaddegåttforlangtfrabilen.–Hvasadu?
–Jenny.Denungemannenstirretinnmotskogenogdengrå disensomfløtmellomtrestammene.–Hunsåden,ognåerhun død.
