OleChristianMadsen
Mannenframørket
Krim
OversattavAnlaugLia
©OleChristianMadsen&Gyldendal,Copenhagen2023. PublishedbyagreementwithGyldendalGroupAgency
©Norskutgave:KaggeForlag2026
Originalenstittel: Mandenframørket Oversetter:AnlaugLia Omslagsdesign:HarveyMacaulay/Imperiet Papir:HolmenBookCream60g2,0 Bokaersattmed10,7/14pkt.AdobeCaslon Sats:Type-itAS Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-4241-2
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillattå kopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdeleravutgivelsens innholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykker ikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
Inspirertavhistorier
Tildetreguttenemine, CarlChristian,ConradChristianogSvendChristian.
førstedel DOBBELTDRAPET
Jegvartrettdajegkomhjemfraleiren.Jegfølteatjegikkehadde sovetpåuminneligetider,jegvarbareskinnogbein,hudenvargråaktigmedsmåbetentesåretterloppebitt,særligpåbeina,hårethadde forlengstsluttetåvokse,ogdajeggikkavbussenpåRådhuspladsen, visstejegikkehvajegskullesitilAnne,IngerogAlbertsomstoogventetpåmegmedsmåflaggoglengselsfulleblikk,ogjegkomhjemalene.
«Ja,Erikfikkjegjoikkemedmeghjem»,sajeg,devisstedetgodt,de vissteatErikikkevarmedpåbussen,likevelvardetsomomdetgikk oppfordemførstnå.AnnebådelooggråtdaIngerkyssetmegihele ansiktetogikkevilleslutte.Devarstilledavispistehøyesmørbrød iTivolietterpå,innimellomkikketdeopp,smiltetilmeg,ogselvom jegvissteatsmiletdekketoverentvil,enusikkerhetomhvemdenne mannendehaddefåtthjem,kunnevære,såhaddejegikkestyrketil annetennåsmiletilbakesågodtjegkunne.Etterpåkastetjegoppalt sammenpåtoalettet,denførsteinnskytelsenminvaråfiskematen oppfradenrustnetoalettkummenoggjemmedentilsenere,menjeg visstegodtatdetikkevarnødvendiglenger,jegvaritrygghet,også forsult.Sådrovihjem,jeggikkrundtileilighetenogtokpåting,det føltesikkesånnsomjeghaddehåpetpå,ingentingvarsomjeghadde håpet.Såbørstetjegstøvetavmeg,lamegpåsengaoglukketøynene, Annelasegforsiktigvedsidenavmeg,flettetfingreneinnimine,det føltesfremmedogvelkjentpåéngang,jegføltehvordanhjertetmitt sloitaktmedhennesogventetpåsøvnen,mendenkomikke,ikkeden
dagenoghellerikkeimånedeneetter.Jeglånattetternattogsåmørket kommeoggå,hørtelydenefrabakgårdendøutogbegynneigjen,helt tiljegettermangeukerbleflåddistykkeravutmattelseogfaltinni enubehageligogfuktigbesvimelse,fullavmørkedrømmerogpanikk.
Såbegyntealtforfra,flereukerutenblundpåøynene–såbevisstløsi noendager.Jeggikktillegen,hansaatsøvnløshetvarheltalminnelig nårmanhaddegjennomgåttdetingenejeghaddegjennomgått,det villetanoenårførnervenestabiliserteseg.
Oglegenhadderett,detgikknoenårførjegkunnesoveigjen,ogda søvnenendeligkom,vardenuimotståelig.Førsovjegikke,nåkunne jegikkeholdemegvåken,ikkevedmiddagsbordet,ikkenårjegsattpå utedassenibakgården,ikkepådelangemøtenepåpolitistasjonen,ja, selvnårAnneogjegendelighaddefunnettidalenetilhverandreiden smale,brunesenga,kunnejegglibortogsoveifleretimer.OgAnne lotmegsove,Ingerlotmegsove,allelotmegsovehelttiljegendeligen dagkomtilbaketildetdøgnetdeandrelevdei.«Engjenoppstandelse», haddeAnnekaltdet:«Duharsovetleirenutavkroppen.»Detvar ikkeakkuratsånndetføltes,detføltesikkesomnoespesielt.Jegsov, jegspiste,jegdrakkoggjordedetarbeidetjegblesatttilpåstasjonen, detvarikkeenkeltåkommehjem,ingentingvarenkelt,detvardype, fuktigesporsomikkevillegroigjen.
Jegvaralleredevåken,jeghaddeværtvåkenifleretimer,detvar skrikenesomhaddevektmeg,ogdavisstejegatjegikkeville sovneigjen,vekkerklokkenvistekvartpåseks,jegkunnehøre Ingerlefraendrømisinsengvedfotendenavsengavår,og jegkunnehøreAnnepustevedsidenavmeg.Jegvetikkehvorforjegbleliggende,kanskjejegforberedtemeg,kanskjevillejeg barehadetsånnenlitenstundtil.Sengaknirketdajegstoopp, Anneåpnetøyneneogsåpåmegfraetstedlangtborte. «Villy», sahunogsovnetigjen,hunhaddetømmermenn,jegvisstedet alltidnårhunhaddetømmermenn.Jeggikkutpåkjøkkenetog barbertemegforandetlille,rustnespeiletoverhåndvasken,matresterskvulpetvuggenderundtivannethvergangjegskyltesåpe avhøvelen,jegmerkethvordanmusklenesitret,håndenskalvog kvalmenvåknet,detsvinet,detforbannedesvinet.
Jeghaddelagtpistolenbakerstikjøkkenskapetienstorjerngrytesomvialdribrukte,hvisjegstraktearmenheltutkunnejeg akkuratrekkeinnogfiskedenoppavgryta.Jegladensålydløst jegkunnepåetkjøkkenhåndkle,tokdenfrahverandre,renset den,detvarennimm,ogdenvarslitt,enP38somtyskernehadde etterlatttusenvisavdadeflyktetfraKøbenhavn.Dajegkjøpte den,haddejegtenktatdetvarironiskåbliskuttmedsitteget våpen,mennådajegsmekketmagasinetioghørtepatronengli påplass,tenktejegatdetegentligikkespiltenoenrollehvilket
våpenmanbleskuttmed.Etterpåsmurtejegetstykkerugbrød medmargarin,drakketglassvannogstirretpåpistolenmensjeg gomletpårugbrødet,denhaddeværtbillig,kostetførtitokroner inneiAdelgade.
Jegreistemeg,lapistolenilomma,detvarkaldtogmørktute, ogdetblåste.OppepåFinsenvejbestemtejegmegforåtatrikken ogfåsattsykkelenfastbakpå.Denlilleplattformenbakknaketi frostendakonduktørentokettungtskrittoppogspentesykkelen fastførhangategntilavgang.VivarpåGammelKøgeLandevej etkvartersenere,hangamegsykkelenogsålengepåmeg,han varforkjølet.
«Skaldulangt?»snufsethan.
«Nei»,sajegogskuttetmegunderblikkethans.
«Kjørforsiktig,deterglatt.»
Jegsattemegpåsykkelenogtråkkethardtavgårde,deharde gummidekkenehvintemotveien,jegblesnartrødpåknokene, ogsnørrogspyttfrøstilispåoverleppa.
DajegkomframtilGammelKøgeLandevejnummer448,satte jegframegsykkelenoggikklangsveien,jeghaddedrattfrakken heltoppoverørene.Jegstoppetforan451,detvarlystderinne, enskyggebevegetsegrundt,hanhaddeståttopp.Detvaren mindremurermestervillafraførkrigen,jegfantframnotisboken ogkontrollertedetaljene,detvarriktighus,nåmåttejegbare vente.Vindenstrøkoverdenbredeveien,ogjegfrøs,jeggikki lebakenlastebilsomstoparkertiveikanten,tenteenrøyk,lot fyrstikkenbrennesålengeinneihåndenathudenblesvartav sot.
Ettertresigarettergikkdøratilvillaenopp,ogHjalmarkom ut,jegstivnetetøyeblikk,jeghaddeikkesetthampåtreår, menhanlignetsegselv:enkjempe,engigant,oghårete,ikke bareiansiktet,svartpelsvokstefraskjortekragenogoppunder haken.Hjalmarlignetendressertgorilladerhankomiullfrakken
sinmedmappeunderarmenogbilnøkkelihånden,selvfølgelighaddehanbil,detsvinet–bilogdyreklær,vennenehans haddesørgetgodtforham.Jeggrepompistolenoggikkfram motHjalmar,somvariferdmedålåseoppdenfrosnebildøra.
«HJALMAR!»roptejegogløftetpistolen,jegkunneseathan hørtemeg,menikkekunnefinneuthvorlydenkomfra,han gloddefrasidetilsideinntilhanfikkøyepåmegetstedder uteistormen,hansåpistolenogtrakksegbakover,forsøkteå gjemmesegbakbilen.Enkvinnestemmelødplutseliginnefra huset.
«NIIKOLAAAJ»–hanhetNikolajnå,dethaddejegglemt etøyeblikk–«MATPAKKENDIN!»fortsattestemmen,jeg fikkøyepåenyngrekvinneikjøkkenvinduet,hunhaddeikke settmeg,ogdetskullehunikkeheller,forjegstomidtpå landeveienmedenpistolihåndenogtenkteoverhvorforjeg ikkehaddehørtnoeomenkvinnesomboddeihusetsammen medHjalmar,enkone,enhusholderske?Ogdetskulleblienda verre.
«Lillykommerutmedden!»fortsattekvinnen.Ennydelig småjentepåfire–femårkomnåløpendeutogholdtdengjenglemtematpakkenløftetoverhodet,stoltfordihunkunnehjelpe. HjalmarløftetoppLilly,klemtehennemenshanholdtøyemed meg,hanløftetjentaheltoppforansegogbruktehennesom skjold,denfeigingen.Sånnstovilenge,detvarfremdeleshalvmørkt,jegtordeikkeskyte,jegsenketpistolenogløptilbaketil sykkelensåfortjegkunne,kastetmegpåden,tråkketpåpedalene ogfikkfart.
Jegvisstehvasomvilleskjenå.HjalmarvillesendeLillyinn ihuset,åpnebildøra,finneframpistolenhanhaddeihanskerommet,ogløpeutpåveienforåskyteettermeg.Ogdetvar nøyaktigsånndetgikk,likeetterhørtejegskuddene.Jegvisste atjegvarutenforrekkevidde,mendukketmeglikevel.Etter
seksskuddbledetstille,entønnerevolver,hanhaddeentønnerevolver,detmåttejeghuske.
Jegvarrasende,jegkunneikkehuskesistjeghaddeværtsåsint. PåToftegaardsPladsgikkjegpåtrikkenogkjørtetilbakemot byen,jegstirretpåknokeneminesomhaddesprukketikulda, jegmerketatblodetstrømmettildeiskaldeøyehulene,videreuti tinningene,ogdadetikkekunnekommevidere,dunketdethardt ogvedvarendeipannen.Jeglaansiktetmotdenfrosnevindusrutenpåtrikken,dethjalplitt.
AlberthaddebruktnestentreårpååfinneHjalmarutenåoppdageathanboddesammenmedenungkvinneogenlitenjente somhetLilly,hvordanvardetmulig?Nåvaraltødelagt,Hjalmar haddevunnetigjen.
JegsåAlbertståbakbardiskenidenhviteskjortaogmedpipai munnviken,hansendtemegetkortblikkførhanfortsatteåsette framølogbruspåmetallbrettsomservitørenebaruttildesmå, rundebordeneidethalvmørkeklubblokalet.KlubbentilAlbert varikkestor,tilgjengjeldvardetetstedsomtiltrakksegden typenklokeogsmartekøbenhavneresomhadderådtilåsitteog drikkesegfulleensøndagformiddagmensdelyttettiljazzeller swing.OppepåscenenstoAnneihvittspotlys,hunvarhalvveis gjennomenraskversjonav«AllOfMe»ogdrakkavendrink somengjesthaddesendtopptilhenne,hunvarfull,detkunne jegmerke,jegsådetalltidnårhunvarfull.
AlbertvarfarentilAnneogErik,hanpåstoathansattesin æreinnpåatbarnahansikkevarfolksomdrevmedstrømmen, kanskjefordihanaldrihaddeliktlivetsombankfullmektig,etliv somhansegenfarhaddepressethaminni. Etpapirpuslendehelvete kaltehandet.Barnahansskulleikkegjemmesegienpåtatt løgnsomhanselvhaddegjort.Hanavskyddealtsammen,rentene,kundene,defattige,derike,desigarrøykende,selvtilfredse
direktøreneogdeubegavedesekretærenederes,hankunneikke ventetilhanhaddefåttspartoppnokpengertilåvisebarnaat detnyttet,atallehaddeetvalg,atallekunnekommeimålhvisde jobbethardtfordet.MendaAlbertendelighaddespartsammen pengeneogåpnetsittegetsted,Munk,vardetbaredatterenigjen tilåbevitnedet.
DaAnnevarliten,haddeAlbertsørgetforathunfikksangtimer,ogdetvistesegsnartathunhaddetalent.Hunvilkunne drivedetlangt,kanskjetilutlandet,haddesanglærerensagt: Det eretspørsmålomåplanleggetalentet,ogdetvardetAlberthadde gjort,merundervisningogfleresøknadertilteatreneogdeanerkjentekordirigentene.MendetvirketikkesomomAnneselvvar såinteressertiåplanleggetalentet,hunvillehellerdagdrømme, skulkeskolenogsmugrøyke.Selvdahunbleopptattiradioens jentekor,synteshunikkedetvarsåviktigåmøteopptreganger iukaogøve.Alberthaddeskjelthenneut,ogdetvarvanskeligåklandrehamfordet.StemmentilAnnevarspesiell,dypog intens. Gåtefull,sahan, stemmenhennesergåtefull,oghanhadde rett.NårAnnesang,lyttetalle.
Jeglentemegmotveggen,stirretpåminkone,hunvarlangt inneisegselv,ogdahunvarferdig,satthunlittogstirretsom omhunlurtepåhvordetvarblittavsangen,såsmiltehun,og folkklappet,hunløftetglasset,drakk.Albertkombortogstilte segvedsidenavmeg.
«Erhandød?»hviskethan.
«Hanvarikkealene,detvarnoensammenmedham.»
«Hvem?»
«Enkvinneogenlitenjente.»
«Datterenhans?»
«Helveteheller,ja,sikkert»,sajegogtenteensigarett,kastet denrykendefyrstikkeniansiktetpåham:«Vikandaforfaenikke snakkeher.»
«Blimedmeg»,saAlbert.
Jegfulgteetterhamgjennometmindrekjøkkenmedølkasser ogtommevinflasker,detstoenpåseiltbartenderderuteogrøykte ensigarett.
«Charlie,dinslask,tadegenkoppkaffeogkomigang»,sa Alberttilhamoggikkvidereutienlitenbakgård,inniennedlagtfabrikkbygningogborttilensjaktmedentrappsomsåut tilåførenedietendeløstmørke.Albertskruddepåenbryter,en hengendelyspæresitretogbletent,påveinedtrappaklagethan overdebrattetrinnene,knærnehansvarslitt,hanpåstoatdetvar pågrunnavkuldenunderokkupasjonen,hanhaddeholdtvaktfor sabotørergjennomtokaldevintre.Endeligstoviforanensolid jerndør.
JeghaddealdrifunnetuthvakontorettilAlbertegentlighadde vært.Detvarlavtundertaket,fuktig,veggenevaravmetallsom varsveisetsammenherogder,ogdetlignetmestengammeloljetanksomaldrivarblittgravdoppetteratdenbleskrotet.Midti rommetstoetstortskrivebord,arkivskapstostabletoppåhverandreheltopptiltaket,detvartrangtogmeddårligluft.Albert haddeinnredetdetlikeetterkrigen,detskullebrukestilåoppbevareinformasjonogetterretning.Hanstolteikkelengerpåat politikerefortaltesannheten. Defortellerdetsomgirdemmulighettilåsutteviderepåmakta.Deernoenfalskekremmersjeler,alle sammen ,påstohan,ogdetvarvanskeligåværeuenigmedham.
Sehvordandekjørtemotstandsbevegelsenutpåetsidesporetterkrigenoghånetdemsomhaddelikvidertnazisterogkollaboratører,fordi regjeringenselvvarnoenpysersomkastetsegnedforanføttenetil Hitlernestenførhanhaddeinvadertoss.Faenheller,vimåskaffeoss våregeninformasjon,vikanikkehørepånoeavdetdesier. –Og sidenhaddeAlbertsamletopplysninger,ordnetdemikartoteker ogarkiver,katalogisertogsystematisertalt:ompolitikere,om motstandsfolk,omforrædere,omEnglandogUSA,somAlbert såopptil.Langsomthaddehanbygdoppenlojalkretsavfolk fraallesamfunnslagsomrapportertetilham.Hankaltedemsin
egenlilleetterretningstjeneste.Jegvissteatdethandletomnoe annet,dethandletomErik,dethandletomåfinnebødlenehans, debødlenesomdrohjemtilDanmarketterkrigenogkunneleve videresomomingentinghaddehendt.
Jeghaddetattframpistolenpåveinedtrappa,nåsattejegden motpannentilAlbert,somsukketoggloddepåmeg,hanvirket rolig,mendetglødetipipa,hanvarredd.
«Hvordanfølesdet?»spurtejeg.
«Heltjævlig»,svartehan.
«Vetduhvordanmanenderoppmedenpistolmotpannen?»
«Nei»,sukkethan.
«Hvisdeopplysningeneduhar,ikkestemmer,sågårdetsånn. Jegstodersomenidiotmidtpåveienogkunneikkeskyteham fordihanholdtdatterenforanseg»,sajeg.Albertskjøvpistolen vekkfrapannen,gnedpådetlille,rundeavtrykketetterden.
«Datter»,sahankonstaterendeoggikkborttilenrekkearkivskap,åpnetett,drooppenmappe,kikketipapirene.«Ingenting omverkenhusholderske,koneellerdatter.»
«Daharnoengittdegfeilinformasjon»,sajegogmerketat raserietlaseg,jegsattemegnedpåenslittkontorstol.
«Deterbekreftetavminsttoandre.Hanboddealene.»
«Dajugerdeallesammen»,sajeg.
«Deterenlangkjedeavopplysninger,noekanhaforsvunnet.»
«Oghvaomdehaddesettmeg?»
Alberthostet,sattesegpådenandresidenavskrivebordet, tentepipaselvomdenikkevarsloknet,hostetigjen.
«Hvaomjeghaddeskutthamrettforanøynenepådenlille jenta?»sajeg.«Hvaomhusholdersken,kjærestenellerhvemfaen huner,haddesettmegogidentifisertmeghospolitiet?»fortsattejeg.
«Dusergjennomsnittligut»,svartehantørt.
«Takk.»
«Dadatterenminkomhjemmeddegforførstegang,visste
jegikkeomjegskulleleellergråte,sågjennomsnittligvardu»,sa hansarkastisk.«Enhalvnaivpolitibetjentsomikkehaddepeiling påhvordanhanskullespisemedknivoggaffelfordiingenhadde lærthamdet.Dukastetidegmatensomomduikkeskulleha spistpåmangeuker,detvaruutholdeligåsepå.»
Albertgikktilbaketilarkivskapetoglamappenpåplass. «Duhargjortenfeil»,sajegogtenteennyrøyk.
«Nåholderdukjeft.DUHARGJORTENFEIL!»roptehan ogsmelteigjenarkivskapet.«Enlitenjentekunnesedeg.So what?Kanskjevillehunsettatduskjøtham.Sowhat?Hvahar ikkedusett,hvaharikkedugjennomgått?Hvaharikkevivært nødttilåfinneossi?»
Albertnølte,snuddesegbortframegsåjegikkeskulleseathan tørketbortentåre.«Vetduhvorlengejegharjobbetmedåfinne framtilHjalmar?Vetduhvorvanskeligdeteråfinneennazist somharskiftetnavn?Ogvetduhvormangeavvennenehanssom passerpåham?Duhaddesjansen,ogduskullehabruktden.Nå blirdetvanskelig,hanvilværepåvakt»,sahanogbleovermannet avnokethosteanfall.«Jegbryrmegikkeomhvordandetsvinet dør,hvemsomserdet,oghvadeser.Barehandør.Detmåskje snart,hankommertilåfinneetannetstedåbosåforthankan.»
Dajegslappmegnedienskittenogslittsofabackstagenoen fåminuttersenere,kunnejegsvakthørestemmentilAnneet stedinnefra,noenfjernelyderavklirrendeglasspåbrettenetil bartenderen,ogellersvardetheltstille,enavkorjentenehadde tegnetethjertemedleppestiftpåetspeil.Døragikkoppogtrakk enlettsummingmedseginn,Annelysteoppdahunsåmeg,kastetsegpåsofaenoglahodetpåskulderenmin,hunvarutmattet. «Hei,skattenmin»,sahunglad,hunvaralltidgladnårhun komavscenen,såkombandetlarmendeinn,devaropphisset, eksalterte,tretteogbråkete.EnsvartpianistsomAlberthadde hentetheltfraNewYork,krangletmedentynn,bebrilletbassist
omnoensanger,denenevillehademmed,denandrevilleikke. Anneskjenketoppendrinkmedsitronbrus,kastetdenisegog lentesegsåtilbake,stirretfremforsegmensmunnhuggerietmellommusikernetiltok.Densvartepianistensattesegvedetustemt pianooghamretsegoverlegentgjennom«AutumninNewYork» ogsanghøyttil.Bassistenristetpåhodetogvarfortsattikkeoverbevist.
Detokorjentenefjernetrasktsminkenogforsvant,musikerne sendteenflaskebitterpårundgang.Annetokenslurk.
«Heyguys,fuckit,let’sjustparty,okay?»sapianisten,leiavå krangle.
«Ja!»saAnne,ogansiktethenneslysteopp.«Laossfeste.»
«Nei,skattenmin,ikkeidag,vel?»sajeg.«ViskalhenteInger ogspisemiddagsammenetterpå,ikkesant?»
Annesårundtpådeandre,såkyssethunmeg.
«Duharrett,viskalhjem.»
JeghentetIngerhosnaboen,Annebegynteåkokepoteterog skjærebrød,jegbetalteforbarnepass,detgjordejeghversøndag,Ingerganabokonaenlangklemførdegikkfrahverandre.
VedbordetholdtAnnepååsovnemensIngerfortaltehvordan hunhaddeforetkattentilnabokonamedendødmusnedeibakgården.JeglamegpågulvetoglotIngerripåryggenminsåhun ikkeskulleoppdageatmorenhennesikkebarehalvsov,menvar fullogså.Davisenerelaosstilåsove,krabbetAnneheltinntil meg,strøkmegforsiktigoveransiktettilåndedrettetvårtmøttes påenspesiellmåtesombarevarvår,ogsomgamegro.
Førstegangjeghørtehennesynge,sattjegpåenrestaurantlike vedNyhavnogspistemedenkollega,jeghørtehennesyngefraet fjerntrom,reistemegoppoglotstemmenhennestrekkemeghele veiengjennomrestaurantenognedtildenlillescenenbakerst. Herstohunvedetsvartpianoiplisséskjørtogrødbluseogvar forsvunnetinnimusikken,langtmerforsvunnetimusikkenenn noenkunneforlangeavensangerinneansattforåunderholde
spisegjester.Etterpåspurtejeghenneomhunvillehaenøl,og dajegsenerefulgtehennehjemidenførstelysevårkvelden,merketjegdetforførstegang:hvorrolighuntrakkpusten,detdype åndedrettethennes,somjeggjernevilleværetettinntil.Jegkyssethennelenge,hunsaathunhaddeventetpåmeg,ogathun varlykkeligfordijegendelighaddedukketopp.Fradenkvelden varvisammenhverenestedag,ogdajegflereårsenerebletatttil fangeogsendttilleiren,vardetførstegangvivarbortefrahverandre.Sålengejeghaddekreftertildet,savnetjeghenne,savnet hengivenhetenhennes,denvaruforbeholden,oghungamegden hverenestedag.Nårhundrakkformye,ellernårhuntrakkseg innisinuutgrunneligesorg,såvisstejegathunsnartvillekomme tilbakeoghahengivenhetenmedseg.Detvardenhengivenheten somholdtekteskapetvårtsammen,ikkeskammenoveratingen avosshaddeværtistandtilåholdeløftettilErik.Eriksomble brentiovnene,bletilrøykmotenhvitaktigmorgenhimmelog askeidenstoredyngaforankrematoriebrakka.
Detføltessomjegbarehaddesovetinoensekunderdalydenfra densvartetelefonenskargjennommørketileiligheten,mendet haddejegikke,klokkenvaroverseks,jegmåtterekkeåtaavrøret førdenringteigjensåikkeIngerogAnneskullevåkne.
«VillyFalk?…ErFalkder?»lødentrettstemme.
«Ja,ja,determeg.Hvemfaenerdet?»hvisketjeg,hjertet hamret,ogjegskalvpåhånden,jegvartrett,jegvaralltidtrett.
«DeterJensMøller.Frastasjonen,jegharhattnattevakt.»
«Møller?»
«Kort,brunthår.Harværtpatruljerendeinoenår,sitterpåskrå overforkontoretDeres»,sastemmen,merydmyknå.
«Møller!Ja,forfaen.Hvaerdetteforslagstidpunktåringe på?»hvisketjeg,tenteensigarett,holdtøyemedIngerogAnne. «DetharskjeddnoepåPeterBangsVej.Sjefenvilatjegskal drautdit.»
«Sådradit.»
«Dethøresutsomomdeterdrap»,sahan,nåhviskethanselv også.
«Såntskjer»,sajegogfikklystpåenkoppkaffe. «Ja,menjegvetikkesåmyeomdet.»
«DeterBaggersomlederdrapsvdelingen.Jegerikkeidenavdelingenlenger.Ringham»,sajeg,iferdmedåbliirritert.
«Hansvarerikke»,saMøller.
«SendFanøut.Hanerpåvakt,ikkesant?»
«Nei,handukketaldriopp.OgHamleterdøddrukken.»
«HvemfaenerHamlet?»spurtejeg.
«Eh,hanhøye,littduknakket.»
«Å,Ranglet,hanheterRanglet»,sukketjeg.
«Jegmåhamedmegensomvethvordandetgjøres,ikkesant?
FischersaatjegskulleringetilDem.HunsaatDeerdyktig. Og…og…detsynesjegogsåatDeer.»
MøllersattibaksetetmednotatenemensdenkompakteForden sletseggjennomstormensomhaddebuldrethelenatten,regnet slomotvinduene.Møllervartjueseksårgammel,haddeetvennlig,nysgjerrigansiktsomkunnevirkebådefølsomtogfortaptpå éngang,somomhanikkeheltoppfattetdetandremennesker fortalteham.
«…ogdahushjelpenkometparminutteroverseks,fanthun beggetodødeinneileiligheten.Hunløpskrikendeinntilnaboen ogringtetilpolitiet.Detersnakkometektepar,Jakobsen,nei vent,Davidsenheterde…Hanerkontorsjef,hunerhjemmeværende.Hushjelpensieratdetermyeblod.»
Møllerbladdevidere,detvarstilleibilen,ogbarevindusviskerneknirketframogtilbake,Møllerlukketnotisboken.
«Ja,detvardet.Såmyevetvi.»
BakrattetsattPovlsen,enlubbenbetjentisluttenavførtiårene somvirketsomomingentingegentligangikkham,encerutti munnviken,smalhattebremogubarbertansikt,hanhånloforseg selv,tilsynelatendeavMøllersusikkerhet,jeghaddelagtmerke tildeblodskutteøynenehans.
DavistansetforanenelegantmursteinsbygningpåPeter BangsVej,stoengruppemenneskerogstirretogpekteoppmot vindueneifjerdeetasje,journalisterogfotografervaralleredepå plass.
«Fordømtehyener»,mumletPovlsen,jeggikkut,trakkfram politiskiltet.
«Gåvidere,hererdetikkenoeåse»,sajeg,ogfotografenebegynteåknipseløsmedblits.«Povlsen,fåsattoppavsperringer. Ogholdpressenunna»,fortsattejegogignorertespørsmålfra journalistene.Povlsensukkettrettoveroppgaven.
«Ogavhøralleioppgangen»,saMøller.
«Denlilledrittenskalikkebeordremeg»,hvestePovlsenog spyttetpåbakken.
«Nei,menopptaavhøravalleioppgangen»,sajeg.
Hushjelpensattpåenskammelitrappeoppgangenogrugget framogtilbake,stilleoggråtkvalt.
«Deterblodoveralt,ånei,nei»,gjentokhunmenshunstirretnedigulvplankene,eneldrekvinne,sommåtteværenaboen, strøkhenneberoligendeoverhånden.
«OgnårkomDetilleiligheten?»spurteMøller.
«Å,Gud,deterblodoveralt…»
«HvavardetførsteDeså?»prøvdehanigjen.
«Deterblodoveralt,ånei,ånei…»utbrøthunmedhes stemme.Jegsattemegnedpåhuk,fikkøyekontaktmedhenne, saingenting,jegkunneseathunundretsegoverdet,hunsåmeg iøynene.
«Jegvetatdetervanskelignårmanfinnerdødemennesker, menhvisDevilhjelpeherrogfruDavidsen,erdetviktigatDe fortellerdetDeharsett.LaDemerketilnoeuvanligdaDekom?»
Huntenkteseggodtomogristetpåhodet.
«…Bareblodet.Deteroveralt»,sahunstirrende,jeggaoppog reistemeg,skjøvoppdøratilleiligheten,gikkinnogkonstaterte athushjelpenikkehaddeoverdrevet,detvarvirkeligblodoveralt: Påveggene,pådeekteteppene,påundersidenavlysekronen,på dehvitmaltedørene,midtientreenstoenblodigbøttemedsåpevannogengulvmopp,enstorblodpølvarforsøktvasketbort.
«Hvorforbegyntehunåvaskegulvet?»spurteMøllerogglodde nedidetrødevannet.Allelysekroner,lamperogkuplerlyste, detoradioeneileilighetenstopåbeggetoogsendtesamme morgenkonsertfraRadiohuset,menikkeheltsynkront,detlød skjærendeogubehageligpåsammemåtesomlukten,jeggjenkjenteblodluktenogvendtemegmotMøller.
«Blodetlukterferskt»,sajegoggikkutpåkjøkkenet,sloav radioenderute,hjertetbanketraskere,jegfikkdetunderkontroll, detvarjegnødttil,detmåtteikkeløpeavgårde.
«Gjørdet?»spurteMøller.
Jegskjøvoppdørainntiletmørklagtrom,kunneskimteet askebegerfulltavsigarstumperpåetlite,rundtpyntebordogto stokkersomvarbrukketogslengtnedpåenlysplysjsofa.Møller trakktilsidedetungegardinene,detblekemorgenlysettrengte innogfantenliten,korpulentmannsomlåpåryggenmidti rommet,hodethansvartulletinnietblodighåndklesomskjulte ansiktet.
«DetmåværeOttoDavidsen»,hvisketMøller.
Møllerstirretpådendøde.Femsvartespaserstokkervarstukketinnikroppenietspesieltmønster,fireavstokkenestoi sirkelrundtdenfemte,somvarstukketgjennomhjertet.Denene håndenvarstivnetienknyttneve,somomdenennåikkehadde oppgittkampen.Vedsidenavliketlåensjettestokksomikkevar brukt,denvargrovttilspissetienden,jegraktedentilMøller.
«Finnutomdehaddealledissestokkeneiforveien,ellerom drapsmennenehaddedemmedseg»,sajeg.
«Drapsmennene?»sahanogtokforsiktigimotstokken.
«Ellerdrapsmannen»,sajeg,bøydemegnedigjenogviklet forsiktighåndkleetløsfraansiktet,detvarklistrettilhodet,skallenslomotgulvetmedetubehageligdunkdahåndkleetplutselig slapp,jegkikketnedpåetansiktsomvarfullstendigforvridd,slik dødeOttoDavidsen,ismerteogpanikk.Undernakkenhans, midtiensvartblodpøl,vardetlagtenbuketttulipaner,detvirket
merkelig,somomnoenhaddementatdødenburdetasegbedre utenndengjorde.
«Hvaerdettefornoe?»saMølleropprevet,hanholdtsegfor munnen,styrtetutientreenogkastetoppibøttamedsåpevann.
«Blehantorturert?Hvorforhardelagttulipanerder?»spurte hanogtørketsegrundtmunnen,fremdelespåkneforanvaskebøtta.
«Detvetjegikke»,sajeg.
«Hvaslagsunderligritualerdetsomharforegåtther?»sahan skarpt.
«Detvetjegikke»,sajeg.
«HvordankanDesepådetteutenåblidårlig?»fortsattehan ogreisteseg,mensåutsomomhanikkevisstehvorhanskulle gjøreavkroppen.
«Baregåut,De»,sajegogvissteathanvilleføledetsomet nederlag.«Gåutogavhørhushjelpenigjen.Spørhennehvorfor hunbegynteåvaskegulvet.»
Møllerstirretnedivaskebøtta,sågikkhanutavleiligheten.
Hanhadderett:Dettevarunderlig.Leilighetenvargjennomsøkt,bøker,papirer,møblerognipsvarrevetned,detkunneseut sometran,menhvorforskulleraneredrepenoenpådennemåten? Hvorfortasegtidtilåmishandleofrene,foralletyverhandletdet omåfåtakiverdieneogkommesegrasktunna.Jeghaddesjelden møttblodtørstigeinnbruddstyver,somregelvardestakkarermed uoverstigeliggjeld,æresgjeldellergjeldtilsvartebørsen.Møller haddeogsårettiatjegikkeblespesieltpåvirketavåseblodetog dendøde,ogavåviteatdetlåendaetlikiettilstøtenderom.Jeg vissteikkehvorfor,altbletilingentinginneimeg.
Døratilsoverommetvarblokkert.Jegskjøvpådensåhardt jegkunne,dengalittetter,ogdasprekkenblebrednok,pressetjegmeginnirommet.DetvardendødekroppentilBetty Davidsensomblokkertedøra,hunlåpåsidenienforvriddstilling,delangebeinavardrattienmerkeligvinkelmotkroppen,
somomryggenhennesvarbrukket.Jegbetraktethennelenge:en middelaldrendekropp,forfengeligundertøy,devidåpneøynene stirretpåmeg,noenhaddetydeligvisforsøktåkvelehenne,men haddegittopp.Detvarihvertfallikkevanskeligåfastslådødsårsaken,hodetvarslåttinnfleresteder,nesenvarhalvveisløsnet fraansiktet,blodhadderentfraørene,kranietvarslåttistykker. Pågulvetoppdagetjegentungmessinglampesomhaddetrillet innmotveggen,detvarfortsattblodighårklistrettilden.Detvar sånnBettyDavidsendøde,slåttihjelmedsinegenlampe,den lampensomhunhaddelestbøkerved,kleddsegomilysetfra, stirretinniogdrømtomenfremtidhunaldrifikk.
Jeggikkinnistua,sloavradioenherinne,detblebehagelig stille,jegsattemegienhardtpolstretlenestol,kikketrundtog forsøkteåfåøyepånoeannetennrotet,bøkenepågulvet,møbler somvarveltet,putersomvarsprettetopp.Påenavlangskjenksto innrammedebilderavdedødefradadevarilive.Bettyflørtet medkameraet,attraktivogsmilende.Ottomeralvorlig,velkledd, små,rundebriller,rundtansikt,intelligenteøynesomholdtet årvåkentøyemedomgivelsene.BilderfraferieriSkagen,frabrylluper,frafester,fragodemiddagermedvenner–ingenbilderav barnellerbarnebarn.
Lengstbortepåskjenkenvardetsattoppenbesynderliginstallasjon,arrangertsomsmåfigurerietbarneværelse:førstnoen store,rundeøreklipsavravellerplast,såenblodigstifttann, deretterenpyntekamogtilsluttirekken…etavskåretøre. Et avskåretøre.
Jegstirretpåøret,hvahaddejegoversett?
JeggikktilbaketilOttoiherreværelset,snuddeansiktethans fradenenesidentildenandre,nei,hanhaddebeggeørene.Så gikkjeginntilBetty,hunmanglethellerikkenoeøre.Øretpå skjenkentilhørteentredjeperson,enlevendeellerendød,ihvert fallikkeenavdedødeileiligheten.Jegsattemegpåsengaisoverommetogfikkøyepåansiktetmittietknustsminkespeilpå
gulvet,deteneøyetmittvarrødtavtretthet.Detvardetunderligsteåstedetjegnoenganghaddesett,ogjegmåtteinnrømme formegselvatjegetøyeblikkvurderteåfjerneøret,fådettilå forsvinne,mensåhusketjegatdetikkevarminsak.Jegskulle overføredentilBagger,snartvardenhanshodepine.Jegvarikke lengeridrapsavdelingen,detkunnealdribliminsak.Jegkunne settemegvedskrivebordetoggjenopptamittegetliv.
Jegstoforanoppslagstavlaveddetlangemøtebordetifellesrommet,Møllerhaddealleredesattoppfotografieneavdedøde, detaljeravkaosetileiligheten,bilderavdeblodigeveggeneog gulvene,enskisseovergrunnplanet,ennøyaktiglisteovertidspunkteneogdethaninntilnåhaddefunnetutomekteparet.
Rundtbordetsattalledebetjentenejeghaddeklartåsamlei farten,detvaromtrenttjue,derøykte,drakkkaffeoglyttetmens sekretærenekompåjobbogstasjonenvåknettilennydag.PolitistasjonenvarenavdemestelegantebygningeneiKøbenhavn, denhaddeenormevinduspartiermedglassmosaikker,dørerog paneleriedeltre,storeeikeparkettgulv,gylneetterlakkeringi fleretiår,arkitekttegnedelamperogmøbler.Øverstoppeoverdet storefellesarealethvelvetenstorglasskuppelseg,regnetsiltened overdenogfikklysettilåfalme.Førkrigenbygdebyenrettsom detvarslikebygninger,nåbledetbygdfirkantetogbillig.
«Baggererdårlig,somderesikkertharhørt,menhanovertar sakennårhanertilbake»,innledetjeg.«Fischerharbedtmeg skrivedenførsterapportenomsakensåBaggerharnoeågåut ifra.Jegerlittrusten,deterenstundsidenjeghargjortdenne typenarbeid,såderefårbæreovermedmeg.Møllervarmed pååstedet,oghanerassisterendeetterforskertilBaggerovertar.»
Noenplystretimponert,andregauttrykkforirritasjon.
«LilleMøllerkommersegframiverden,hva?»saBims,han varstorogtung,ogdetvarikkebarefebruarkuldensomgjorde hamrødsprengtiansiktet.«Jegharjagguheltglemtfølelsenavå væreungogkommemegframiverden.Gratulerer,Møller.»
«Klappigjen»,sajeg.«Møller…?»
Bimslotsomhanblefornærmet,tokenslurkkaffe,Møller bladdeufortrødentinotatene.
«DeavdødeerOttoDavidsenogBettyDavidsen»,begynte han,«hanerkontorsjefiettekstilfirma,hunerhjemmeværende, menarbeidettidligeresomsekretær.»
«Deteretmotehus»,saVæsel,enslank,elegantbetjentmed velpleidbart,hanrulletensigarettmedtilbakelentoverblikk. «OxfordHouseeretmotehus,ikkeettekstilfirma.»
«Erikkeetmotehusettekstilfirma?»spurtejeg.
«Determangetekstilfirmaer,menfåmotehus»,fortsattehan. «Fint,daerOxfordHouseetmotehus»,sajeg.
«Forderike»,fortsatteVæsel.
«DetvetVæselaltom»,saBirkedal,ennervøsogirritabelbetjentitrettiårene.
«Duerbaremisunneligfordijegerbedrekleddogtarmeg bedreutenndeg»,saVæsel.
«Hvavetdualtom,Væsel?»spurtejeg.
Væselnølte,trakkpåskuldrene.«Ingentingspesielt.Jo,jeghar hørtatmankanfåendresshvismangjørdementjeneste.Detar varepåvennenesine.»
«Ogduerenavvennenederes?»
«Nei,mendetgårmangehistorieromdem»,saVæsel. «Hvilkehistorier?»spurteMøller.
Væselpustettungtut,ignorerteMøller,kikketbort.
«Bareglemdet,jegvetingenting,deterbaresladder.»
Jegpektepåbildetavekteparetpåtavla.
«Hensiktenharutvilsomtværtådrepe.OttoDavidsenerstukketihjelmedspaserstokkersomerspissetytterst,ogsomdere
ser,erpulsåreneskåretover:Denenehåndenernestenskårethelt av»,sajegogpektepåetfoto.
Detblestille,etparavdeyngrebetjentenesåbort.Detvar mangedrapiKøbenhavn,menfåsomdette.
«BettyDavisenerforsøktkvaltogseneremishandlettildøde. Beggeofrenevarplassertpåensengavtulipaner…»
«Hva?»spurtePovlsen,noenavbetjentenelo.
«Tulipaner»,gjentokjeg.
«Morderenerenromantiskskjønnånd…»fortsattePovlsen, jegavbrøtham.
«Hvasierdetteomdrapsmannenellerdrapsmennene?»
«Atdetvarviktigatdedøde»,svarteMøller.
«Ja,nettopp,deskulle dø.Menhvorfor?Hvorforblirethelt alminneligekteparutsattfordet?Jegharspartenviktigdetaljtil slutt…»fortsattejegogsatteetbildeavdetavskårneøretopppå tavla.
«…Detteavskårneøretbefantsegpååstedet.Dettilhører ingenavofrene.Allright?Deternoenakutteoppgaverher. Birkedal,duforhørerdegpålikhusenepåVesterbroogBispebjerg først,finnutomdeharliksommanglerører.Hvisdeikkehar det,såringtilallelikhusihelelandet.»
Birkedalreistesegoggikkinnpåetkontorforåringe.
«Povlsen,hvasierdeandrebeboerne?»spurtejeg.
«Desieratdeharøreneintakt»,underholdtPovlsen,høstetlitt latter,mentaushetenetterpåfikkhamtilåfamlemednotisboken.
«Eh,lamegse.Jo.Desomboddeunder,haddehørtatmøbler bleflyttetrundtderoppeinatt.»
«Ogdetforundretdemikke?»
«Nei,detvirketikkesånn»,sahan.«Folkflytterrundtpåså mye,ikkesant?»
«Andreting?»spurtejegskarpt.Povlsenirritertemeg.
«Ja.Hunhaddehørtensvak,slependelydderoppefrasom varteifleretimer.»
«Enslependelyd?»
«Somomnoentrakkpådetenebeinet»,saPovlsen,gjespet, tenteensigarettogbladderundtidesparsommenotatene.
«Ellertrakketliketterseg?Hvasiernaboenover?»
«…Naboenover,hm,lamegse.Jo,hunhaddetattensovepille sent,menvåknetavetkraftigdunktidligimorges.»
«Etdunk?»
«Tja,detsahun.»
«Gikkhunneddit?»
«Nei.Hunlurtepåhvadetvar,menvarfortumletpågrunnav sovepillenogtenkteikkemerpådet»,avsluttetPovlsen.
«Deterjaggudeverstenaboenejegharhørtom»,saVæselog toketdragavsigarettenhanhadderullet.«Dukanblimyrdeti leilighetendin,ogdenenevilikkeblandeseg,ogdenandretror deternoehunhardrømt.»
«Harandreioppgangenlagtmerketilnoe?»spurtejeg.
«Anerikke»,svartePovlsen.
«HarDeikkeavhørtalleioppgangen?»
«Nei.»
«ErDedum?»
«Tja,deterikkeheltusannsynlig»,prøvdePovlsensegavvergendeogskultemotMøller.
Spredtlatterrundtbordet.
«DratilbakeogopptaavhøravalleDekankommeinærheten av.Noenharsettnoe,deteralltidnoensomharsettnoe.Nå!»sa jegogmerketetmørktsinnefraPovlsendahanmotvilligreiste seg.
«Møller,hvasanaboenoghushjelpen?»
«Devissteikkesåmye.Ekteparetlevdeetstilleogroligliv. Holdtsegmestforsegselv.Andreioppgangenhaddebarn,de haddeingen.Delikteselskaperogmiddagerogslikt,mendesiste månedenehardevirketlittnervøsenårdehilsteitrappa.Naboen fortalteatspesieltBettyDavidsenhaddevirkettrist.»
Jegreistemegogsatteoppenlistepåtavla.
«Hererdeoppgavenesomskalløsesumiddelbart.Møller,finn utaltDekanomOxfordHouse.Ogjegskalsnakkemeddirektøren,skaffmegenavtale.Helstimorgen»,sajeg.«OgFanø,De drarutogsperreravbådeleilighetenogoppgangen,teknikerne kommertilåbrukefleredagerderute.Beboernemåbrukebaktrappa.»
Fanøsånedibordet,tausogtenksom,littforvirret.
«Eh,ja,unnskyld,mendetermangesomalleredeharvært der»,sahan.
«Hvor?»spurtejeg.
«Ja,pååstedet,altså.»
«Hvorfordet?»spurtejegoverrasket.
«Ja,bareforåsedet,ikkesant?Deterjosåmyeblod.Deter spennendefordeandrebetjenteneåse.Ogsåvardetnoenfra regnskapsavdelingensomgjernevillesedet»,sahanuanfektet.
«Idiot!Sperravaltsammenmeddetsamme…settoppvakthold.IngengårinnutenatdetergodkjentavmegellerBagger. Erdetforstått?»
Fanøreistesegrasende.
«KallerDemegforenidiot?»
«Ja,jegkallerDemenidiotogenstortosk.TrorDeatdeter enkinoforestilling?HarDetattbillettpengerforåvisedetfram?» sajeg.
Hanstirretrasendepåmeg.
«VilDeslåss?»hvestejeg.
Fanøletteetterenutvei,skullehanslåssellertrekkeseg?Kanskjelelittavsituasjonen,baktalemegilunsjen,taenekstraøl ogglemmealtsammen.Fanøvarkjentsomenslåsskjempe,en hardnevefrabakgatenepåVesterbro,gladiendram,kongenpå stamkneipa,detåtrekkesegvaretstortnederlagforham.Påden annensidevisstealleatjegsjeldengikkavveienforetslagsmål, spesieltikkeitidenrettetterleiren,dengangenjeglåogstirretut
iluftahvernattogikkeføltenoenting.Deflestepåstasjonenvar blittreddeformegdengangen,detendtemedatFischerfjernet megfradrapsavdelingenogsattemegbaketskrivebord.
Såbledenanspentestemningenbruttavenhøylyttsnorking, detvarBimssomhaddelagthodetbakoverogfaltidypsøvn.
Boilesen,tidligiførtiåreneogmedethardtoguforsonliguttrykk iøynene,toketgrepomnesentilBimsogholdtfasttilhanvåknet medetsnorkendebrøl.
«Hva?Hva?»sahanforvirret,etparavbetjentenebrastilatter. DetbleFanøsåpning,hanlolitt,ristetpåhodetoglotsegfalle nedistolen,jegstirretpåham,hanvekunnamedblikket.
«Sperravdenbygningen.Erdetforstått?»sajeglavtogvendte megmotVæsel.
«Væsel,jegharenoppgavetilDem.FinnutomDavidsen haddesåmyesomdenminsteforbindelsetilsvartebørsen.»
«Hvorfordet?»spurteVæsel.
«Fordidetmestesomskjeridennebyenharnoemedsvartebørsenågjøre»,sajeg.
«Deterenetterkrigsmyte»,saFanø,hanforsøkteåhevdeseg. «Svartebørsenharikkemaktlenger,deterenmyte.»
«Ja,Fanø,heltsikkert,heltsikkert»,sajeg.«Komigjen.Møtet erslutt»,jegsnudderyggentilhamogoppdagetatMøllersattog betraktetmegnysgjerrig.
«Møller,hvorforhaddestuepikenbegyntåvaskevekkblodeti entreen?»
«Dethaddehunikke,detvarikkehenne»,sahanutenåseetter inotatene.
Jegstoppetopp,merketuroensomstegimeg,denenehånden minbegynteåskjelve.
«Noenromantiskeogrensligedrapsmenn»,flirteBimsog skjenketsegmerkaffe.«Brutaleogspissborgerligepåéngang. Lignerlittpåregjeringen.SkaljegdrautpåChristiansborgog begynneåavhøredem?»
«Holdkjeftenpådeg,Bims»,saVæsel.
«Boilesen,gåiarkiveneogletettersakersomhardenminste likhetmeddenne.»
Hjertethamret,jegmåtteinnpåmittegetkontorogfådet underkontroll,jeggikkneddenlangekorridorenmedvinduerut motdetstorefellesrommet,gikkforbidetgylnemessingskiltet derdetsto VisekriminalkommisærFalk medsvartebokstaver.Da jegvillelukkedøra,dukketMølleropp,stiltesegidøråpningen, sålengepåmeg.
«ErDeallright?»spurtehan.
«Ja»,svartejeg,stemmenminføltesskingrende.
«Unnskyldatjegspør,jegerikkealltidsåflinktilåleseandre.»
«KanskjeerdetderforDeerengodbetjent.Despørogundersøker»,sajeg.
Møllersåoverrasketpåmeg,smilte.
«SynesDejegerengodbetjent?»spurtehanforsiktig.
«Ja,detsynesjeg.»
«Takk.»
«Selvtakk.HvavilleDe?DeharvelikkefåtttakiOxford Houseallerede,viljegtro?»
Møllerristetpåhodet,nøltelitt.
«FanøogPovlseneriKrisepolitiet.Devetdet,ikkesant?De erkorrupte.DetvetDesikkertogså.»
Jegsålengepåham,nikketsådiskréjegkunne.Møllergikk istå,detvartydeligathanikkevisstehelthvordanhanskulle fåsagtdethanville.Krisepolitietvarenspesiellenhetsomble opprettetunderkrigenforåbekjempesvartebørshandelenog deberyktede Edderkoppene somstyrtedetenormeundergrunnsmarkedet,ogselvomallevissteatdenavdelingensomvar opprettetforåbekjempesvartebørsen,ogsåvardenmestkorrupte,fortsatteKrisepolitietuforstyrretåberikesegselv,hindre etterforskningavdestoregangsterneogståtiltjenestefordesmå –hvisbetalingenvargodnok.
«Hvorforfårdelovtildet?Hvorforblirdeikkekastetut?»
NåkunnejegsehvortrettMøllervar.Dennemorgenenhadde hansettmerblodenntidligerehelelivet,hanhaddeikkesovet helenatten,detungeansiktethansbegynteåseslitentut.
«Møller,nårkomDefrapolitiskolen?»
«Likeetterkrigen.»
«OghvilkeavdelingerharDeværti?»
«Jegharværtmestpågata.»
«Deterbareénmåteåfårettferdighetpå»,sajeg.
«Oghvaerdet?»
Jegangretatjeghaddesagtdet,åpnetsaksmappensometsignalomatmøtetvarslutt.
«Drahjemogsov,Møller.Deertrett.Oghørher:Rapporter baretilmeg,holdtettomalt,siingenting.ForstårDehvajeg mener,oghvorforjegsierdet?»
Møllersmiltelett,hanforstodetgodt.
«Hvordanerdet?»spurtehanidøra. «Hva?»
«Åværetilbakepådrapsavdelingen?»
JeghadderettnårdetgjaldtMøller,hanvargodtilåstille spørsmål,dettevarogsågodt,ikkeminstfordijegikkeantehva jegskullesvare.