Page 1


EDEL HAMMERSMARK GJERVAN

Kalenderpiken Fortellinger


© 2017 Kagge Forlag AS Alle tekster ved Steffan Ludvigsen Omslagsdesign: Gisle Vagstein | Deturia design Omslagsfoto: Jeton Kaçaniku Layout: Dag Brekke | akzidenz as Papir: Lux 90 g Boka er satt med Sabon 11|14 Trykk og innbinding: ScandBook UAB | Litauen ISBN: 978-82-489-1956-8 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no


Innhold

Nyttårsforsettet | Januar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Smuss i røret | Februar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 8. mars-toget | Mars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Hjelpemiddelsentralen | April . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Yeah yeah, har mine ølbriller på | Mai . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Kubikk og svidd gummi | Juni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 På hjul med Dag Pervo | Juli . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Skam | August . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Sjakk matt | September . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 McDreamy | Oktober . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Blø for drakta | November . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Jeg er litt ekstra glad hver julekveld | Desember . . . . . 93


NyttĂĽrsforsettet | Januar


Kalenderen viste 1. januar, og jeg stod i gangen med gymbagen over skuldra. For én gangs skyld hadde jeg laga meg et nyttårsforsett, og det hadde jeg planer om å innfri. Jeg er kompromissløs når jeg først lover meg sjøl noe, da er det ikke ti ville hester som kan holde meg tilbake. Det var et år jeg syntes jeg hadde blitt litt tjukk. Da gjorde jeg ikke noe annet enn å ete salatblader og drikke vann en periode, og gikk ned nesten 80 kilo på tre uker. Det sier vel det meste om den viljestyrken som bor i meg. Det var ikke vekta som var problemet detta året. Tvert imot, jeg var topptrent fra topp til tå, så det var helt andre grunner til at jeg satte kursen for helse­ studioet denne nyttårsdagen. Nyttårsforsettet mitt var nemlig å være litt mer grei mot meg sjøl. Forsyne meg mer av de godene livet har å by på. Og var det et sted hvor det var mye deilig å forsyne seg av, så var det Johnnys Gym. Det er ikke så mange som veit om Johnnys Gym. Det ligger nede i en kjeller i en bygård på Galgeberg. Det er ikke noe ringeklokke på døra eller noe sånt jåleri, du må vite om stedet for å ende opp der. Dem er ikke så nøye på sånne retningslinjer om antidoping-­ arbeid og sånn der nede heller, noe som medfører at

9


­ lientellet stort sett består av overdimensjonerte musk kelmenn i trikoter og tights. Det var såpass få andre folk som frekventerte stedet at dem for eksempel ikke hadde noen egen damegarderobe. Skulle du trene på Johnnys, måtte du pent finne deg i å skifte med gutta. Ikke at det var noe stort offer for meg, tvert imot ble jeg ganske oppjaga bare av tanken på å slenge fra meg gymbagen og helle i meg en proteinshake med kara før jeg gikk inn i vektbua. Og når jeg tenkte på dusjinga etter treningsøkta, svimla det litt for meg. Men for at den dusjinga skulle bli vellykka, hadde jeg en jobb å gjøre. Dem gyver ikke løs på hva som helst, de kara på Johnnys, men om du klarer å imponere dem på noe vis, da er det god sjans for at du får lov til å skyve litt jern etter treninga også, for å si det på den måten. Inne i vektbua var det en fire–fem karer som allerede var i full gang med løftinga. Dem pusta og pesa og trøkka og jobba noe voldsomt, det var faktisk så vidt dem ensa at jeg la meg til ved benkpress-stanga. «Er det noen som gidder å legge på noen kilos for meg her?» ropte jeg ut i rommet da jeg hadde lagt meg til på benken. Et par av gutta slapp det dem hadde i henda, kom hjelpende til og spurte hvor mange kilo jeg ville ha. Dem heva øyenbryna da jeg repliserte: «Legg på en 70–80 kilo dere.» Og det ble ikke noe mindre måpende stemning da jeg kjekt og greit slang på: «Og da snakker jeg om 70–80 kilo på hver side.» Den neste halvtimen var min. Jeg eide rommet. Hundre repetisjoner med 150 kilo i benken, hvorav 10


de siste ti med bare én hånd, ble etterfulgt av en serie med 250 kilo i knebøy. Så tok jeg 150 pull-ups der jeg bare hang etter langfingeren, før jeg knerta til med 500 armhevinger. På hver hånd. Da jeg hadde rivi av en 6–700 sit-ups, drakk jeg en slurk vann før jeg la huet yndig på skakke og sa: «Takk for økta, da stikker jeg og tar meg en laaaaang og deilig dusj, jeg.» Jeg ble stående i dusjen aleine i noen få minutter. De minuttene brukte jeg fordømrade godt. Jeg tømte ei flaske Head and shoulders i neven og såpa inn absolutt hele kroppen. Så da gutta, som forventet, kom tuslende inn for å delta, glinsa den veltrente kroppen min fra øverst til nederst. Jeg hadde gnukka litt ekstra på bollemusa, slik at den skinte som ei sol. Jeg ble nesten opphissa bare av å se på meg sjøl. Og tanken på hvor opphissa muskelberga måtte være av meg, gjorde meg helt spinnvill. Jeg kjente at klitta begynte å svulme, og jeg hadde ikke tid til å spille noe skuespill før jeg ble inntatt. «Stell dere i kø, gutter. Og slapp av: alle skal få skyve mer jern.» Jeg snudde meg rundt, plasserte henda mot dusj­ veggen, spredde beina og gjorde meg klar for å bli tatt på bikkjemåten. Førstemann, en gedigen type med mohawk og tættiser på begge brystmusklene, gjorde seg klar og stelte seg bak meg. Paradoksalt nok var han ikke så gedigent utstyrt, og det skulle vise seg å bli problematisk. Ikke at jeg synes det er så ille med stusslige peniser, jeg har hatt mye moro med sånne oppigjennom, men nå ble det problematisk rent gjennomføringsmessig. Jeg var rett og slett for bra trent, 11


hadde for tight ræv og for tighte lår, så det måtte kraftigere redskap til for å trenge igjennom det panseret av muskler som blokkerte veien inn til glufsa. «Nestemann!» Utålmodig og snart sprekkeferdig av kåtskap slang jeg ut den nådeløse kommandoen. Jeg fikk dårlig samvittighet midt i kåtskapen, og klarte å forklare at det kanskje gikk litt seinere, når en av de andre gutta hadde fått vida ut gørta. Uansett var det et litt betutta muskelmonster med mohawk som tusla bakerst i køen. Det gikk ikke bedre med nestemann. Sjøl om han tok tak i skinkene mine og prøvde å tøye dem til siden med rå makt, klarte han ikke å trenge gjennom Glutaeus maximus, som setemuskulaturen heter på latin. Dessuten mista han tydeligvis også motet, for bamsen ble tappa for blod og skrumpa helt inn. «Kødder du med meg? Hent noe olje da, for ­svarte svingende.» Det kokte i topplokket, og fråden stod om kjeften på meg som på ei rabiessjuk og paringsklar villbikkje. Det var flere det kokte litt for, tydeligvis, for i stresset med å finne olje i treningsbagene sine klappet den ene ereksjonen etter den andre sammen. Det er jo baksiden av medaljen med anabole steroider, at hakkespetten ikke er spesielt utholdende. Nå stod jeg der uansett med fem stykk bolere som ikke var i stand til å gi meg det jeg hadde lovet meg selv. Jeg begynte å bli desperat. «Ta i hvert fall og smør noe olje på fingeren og trøkk den opp i stjerten min, da», hveste jeg. For da var planen min å i hvert fall gnukke meg i skrævet til jeg kom som en foss. Men nei da, selv ikke det funka. Selv om 12


dem tømte hele oljeflaska over rompesprekken min, fikk dem ikke presset en finger inn i hemoroide­gropa. Han ene fikk riktignok den ene fingertuppen så vidt innafor fiseringen, men jeg er avhengig av å bli fingra litt langt oppi der for at det skal ha noe effekt, så det gjorde nesten bare vondt verre. Selv om jeg nesten revna innvendig av begjær, klarte jeg å samle meg. «Vi tar en time-out, gutter», sa jeg rolig og vennlig. Så ba jeg dem puste med magan, og så forklarte jeg pedagogisk at dette var veldig viktig for meg, og at nå var det viktig at alle gjorde nøyaktig som jeg ba dem om. «Det er ikke viktig for meg hvem som gjør hva, men alle må gjøre jobben sin. Og gruppa er ikke bedre enn sitt svakeste ledd», var orda jeg brukte, for å være presis. Og det skal dem ha for altså, dem fulgte opplegget til punkt og prikke. Jeg tar av meg hatten for det, faktisk. For litt etterpå så stod fire av gutta og holdt meg i ei slags stjerne. Dem to som hadde ansvaret for beina, fikk dratt dem såpass til side at femtemann i gruppa akkurat fikk den glippa han trengte for at hakkespetten kunne dundre løs i gropa mi. Det skulle faktisk ikke så mange hakk til før jeg kjente cuntjuicen sprute ut av meg. Jeg var letta da. Først og fremst for at jeg klarte å holde nyttårsforsettet mitt, men jeg følte også at det var en seier for lagarbeid og teambuilding.


Edel Hammersmark Gjervan: Kalenderpiken  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you