a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1


1


PER ASBJØRN RISNES JR.

JENTEPAPPA En far-til-far-manual for å overleve tenåringsdøtre

3


Til Lilja og Billie

4


Och det kommer att bli tjat, och vi kommer säga nej. Du kommer smälla i dörrar, och skrika: jag hatar dig Det blir många hårda ord. När du sätter oss på prov, för att se om vi står kvar Vi kommer att älska dig då. Oscar Danielson


Š 2020 Kagge Forlag AS omslagsdesign og layout: Terese Moe Leiner illustrasjoner: Lars Fiske illustrasjon s. 43: iStock/Pikovit44 papir: 100 g Munken Print Cream 1,5 Boka er satt med Lava 10/13 pt. trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia isbn: 978-82-489-2535-4

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

6


Innhold

Bruksanvisning for tenåringsdøtre

8

Kvisetid og krisetid

11

Teorikurs for jentepappa

27

Klein konversasjon med aliens

65

Dressur av hormonbomber

85

Lik meg, se meg, la meg være i fred

121

Blomster, bier og #metoo

141

Pappaskam

153

Voksenskills for teens

167

Når redebyggeren blir arbeidsløs

186

Takk

192

Litteratur

192


Bruksanvisning for tenåringsdøtre Som nybakt far skrev jeg Verdens beste pappa. Hakkespettbok for førstegangsfedre. Da var budskapet at pappa måtte ta grep på barnerommet. Etter 17 år som jentepappa vet jeg at det samme gjelder når far har midtlivskrise, og døtrene herjes av hormonstormer, prestasjonsangst og følelser. Pappa må bruke nok tid. Han må høre etter. Han må ha det gøy. Og han må forstå at han trenger en helt annen bruksanvisning enn da hun gikk i bleier. I manualen du holder i hendene, får du feilsøkingshjelp til å løse utfordringene med å være pappa for tenåringsjenter. Den er et forsøk på å hjelpe deg til å komme gjennom en hektisk periode med respekten, den psykiske helsen og innboforsikringen i behold. Lær deg å få i gang en samtale som ikke vil starte. Finn ut hva hun egentlig mener når hun mumler «whatever, boomer!». Og få svar på hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. Kort sagt: Kikk under panseret på tenåringen og forstå hvorfor kortslutninger skjer. Da kan tenåringstiden bli en mye mer behagelig langtur. I et forsøk på å forstå jentene bedre har jeg samlet innspill og råd fra forskere, psykologer, fedre og tenåringer. Det jeg har lært, er at mye av det som har irritert meg mest, også er det som gjør tenåringen unik. Hun er irrasjonell, sprø, emosjonell og uforutsigbar fordi hun jobber med å bli voksen. Men disse årene

8


trenger ikke være så traumatiske som mytene skal ha det til. Du må bare akseptere at hun skal lære å takle verden for første gang. Du trenger å gi slipp, du trenger å stole på henne, og du trenger å vite hvordan det går med henne. Det hun trenger å vite, er at du syns hun er bra nok uansett hvordan det går. At du er enig i at Lars er en dust, og at Kaja burde ta seg en bolle. At du kommer til å stå der oppreist og holde i den andre enden av tauet. Og at du kommer til å elske henne gjennom hver eneste krangel, hver eneste krise, hver eneste klem. Resten av livet. Oslo, januar 2020

Per Asbjørn Risnes jr.


10


Kvisetid og krisetid Forbered deg pĂĽ livet som middelaldrende jentepappa


Førtis med fjortis Si hei til hormonstorm til frokost og lesebriller som aldri er der du la dem. For fem minutter siden hadde hun teselskap for dukker og tøybamser. Nå har hun plutselig temperamentet til en såret hunnbjørn som snerrer til deg at «Jeg vil ikke ha noen klem!» – før hun i neste setning spør om du kan hente henne på fest i kveld. Jeg visste jo at det kom til å skje, selv om jeg i mange år bare utsatte å tenke på det. Jeg visste at alle prinsesser vokser opp og blir Buffy the Vampire Slayer. Det var jo ikke få som advarte meg mot tiden med tenåringsjenter i huset. De hadde på en måte rett. Ingenting blir som før. Livet med tenåringsdøtre er både verre og bedre enn du kunne ha forventet. Refleksreaksjonen til folk når jeg sier jeg har to tenåringsdøtre, er fortsatt: «Stakkars deg», «Går det bra?» «Fullt hormonkjør!» eller «Sitter du klar med haglen?» Klisjéen er lett å le av. Men den stemmer egentlig ikke her hos oss. Det skyldes nok gode gener fra morssiden. Når jeg skriver dette, har jeg nettopp snakket med den yngste på 14 som har kommet hjem fra skolen. Hun ringte for å si at hun ikke skulle på dansing i dag. Det høres ut som skryt når jeg sier hun tilbød seg å lage middag og gå tur med hunden i stedet. Men det er sant. Det er også sant at hun andre dager bruker tre timer på matteleksene fordi hun samtidig må se gamle Friends-episoder. Og det er sant at vi ofte krangler om nettopp det. Vi krangler også om hvem som er den morsomste i Friends.

12


Jeg vet ikke så mye om tenåringsdatteren din. Hun er mest sannsynlig helt unik. Det er de alle i den generasjonen. Jeg er usikker på om mine døtre er representative for tenåringsjenter flest, utover det faktum at de, som de aller fleste tenåringer, klarer seg ganske bra. Jeg håper de har flere hemmeligheter enn det virker som, men jeg håper de ikke har så mange som jeg hadde da jeg var på deres alder. Det er ingen botox eller tatoveringer å se. Ingen har hittil blitt kjørt hjem av politiet. De kan fortsatt bli sektmedlemmer eller influensere. Men foreløpig ser det greit ut. Og jo da, noen ganger kan det være mer følelser enn jeg klarer å absorbere. Det er en strøm av høylytt kjefting og tause fornærmelser. Det er intenst både på godt og vondt. Den som trodde at det var småbarnsperioden med bleier, trass og smokkavvenning som var hovedjobben som forelder, får raskt justert verdensbildet sitt. Som en kamerat sier: «Jeg kunne selvsagt ha valgt noe enklere og billigere å gå i gang med. Oppdrett av travhester, for eksempel. Men det hadde ikke vært like mye action.» Å være tenåringspappa er å plutselig leve med hormonstorm på badet, tredje verdenskrig til frokost og lesebriller som aldri er der du la dem i går. Jeg blir ikke invitert til Åndenes makt om jeg spår at du som nettopp er blitt tenåringspappa, antakelig også er middelaldrende. Enten du identifiserer deg som det eller ei. Det er et enkelt regnestykke. De aller fleste førstegangsfedre er rundt 30 år gamle. Det vil si at når din eldste datter kommer i puberteten, er du et sted mellom 40 og 47 år. Tenåringskrisen inntreffer altså samtidig med midtlivskrisen. Det er et hormonkrasj som antakelig ikke var meningen fra naturens side. Det er vår egen feil. Eller, egentlig er det statens feil, som fra 80-tallet og fremover har pushet altfor mange til å ta en lang ut13


dannelse vi strengt tatt ikke har hatt bruk for. Staten ga oss billige studielån og slapp inn alle som ville, på universitetene for at vi ikke skulle fylle opp arbeidsledighetsstatistikken. Og slik endte vi som diplomøkonomer i regnskapsfirmaer, sosialantropologer i reklamebransjen og byråkrater med hovedfag i sammenliknende politikk eller administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Vi strakk «senåringstiden» så langt vi kunne. Vi ble ikke modne før vi var i slutten av 20-årene. I beste fall. Vi er en generasjon menn som har perfeksjonert evnen til å beholde gutten i oss, enten det handler om å følge Rolling Stones på enhver konsert innenfor 100 mils omkrets eller stå ukevis i en elv for å fiske ørret som vi slipper ut igjen. Det var ingen som sa at vi burde skaffe oss barn tidligere for å unngå å få tenåringer samtidig som vi skulle trene oss opp til Ironman eller finne meningen med livet i dyre hifi-produkter. Det var ingen som minnet oss på at 40-årene er en nedadgående spiral av muskelsvinn, lesebriller og panisk kamp mot forfallet. Og at tenåringer er på en omvendt oppadgående spiral. Vi ventet til det nesten var for sent. Vi måtte gjennom mange feilslåtte forsøk, der vår umodenhet og ansvarsfrykt ikke var kompatibel med våre jevnaldrende kvinners biologiske klokke. Og når vi omsider klarte å skaffe oss en partner, brukte vi enda noen år på behagelig tosomhetsluksus med city-breaks og parmiddager. Vi ventet på det rette tidspunktet. Vi ventet på at vi skulle være 100 prosent klare, på at alt skulle ligge til rette. At inntekten, karrieren, huskjøpet, oppussingen og stjernenes plassering skulle gå opp i en høyere enhet. Og dermed ble vi småbarnsforeldre i 30-årsalderen. En voksen gjeng som forsøkte å rette på det faktum at vi burde begynt tidligere, gjennom å forsøke å gjøre våre barns barndom perfekt. Ikke at det er noe galt med det. Et britisk-amerikansk forskningsprosjekt undersøkte 15 000 tvillingpar for å kartlegge «geek-faktoren» knyttet til foreldrenes alder. Resultatene viste 14


at barn, og spesielt sønner, av eldre fedre hadde høyere IQ og var mindre sårbare for sosialt press. En annen studie antydet at sperm fra eldre fedre har lengre DNA-sekvenser på enden av kromosomene, noe som kan føre til at både barna og barnebarna deres lever lenger enn andre. Generelt er eldre foreldre mer tålmodige og flinkere til å sette grenser. De kjefter mindre, har bedre økonomi og lettere for å hente frem minner fra sin egen barndomstid. Dette syns de aller fleste tenåringer er sick boooring, men det bidrar til å bygge deres personlighet på sikt. Vi ble altså curlingforeldre til passe nerdete barn. Og vi ble barnenerder. Vi diskuterte hvilken barnevogntype som var best, og om barna ville ta skade av å gråte i 15 sekunder. Vi laget økologisk hjemmelaget barnemat. I det minste tenkte vi at vi burde ha gjort det, før vi varmet opp et glass fra butikken. Du som er tenåringspappa nå, har vært en del av den store papparevolusjonen. Du tilhører den første generasjonen fedre som har stått ved siden av mødrene på fødestuen og hjulpet dem med å puste som en hund, slik de hadde lært på yoga for gravide. Du har med den største selvfølge skiftet bleier på kjøpesentertoaletter og både levert og hentet i barnehagen på samme dag. Du har flettet hår, deltatt på foreldremøter og lekt rollespill med Ariel-dukker. Dagens tenåringspappaer har lagt ned mer innsats og tid i småbarna sine enn noen tidligere fedregenerasjoner. Ennå vet vi ikke helt hva det kommer til å gjøre med barnas fremtidige psykiske helse. Om de kommer til å klare seg alene. Eller om vi kommer til å klare oss alene. Foreløpig har du huset fullt av tenåringshormoner. Middelaldrende menn og tenåringsdøtrene deres deler hus når kroppen, hjernen og livet generelt plutselig forandrer seg og alt blir kaos. To intense livsfaser inntreffer samtidig. Hormonproduksjonen til døtrene våre er på høygir, som i en kinesisk bilbatterifabrikk. 15


Sjokket er at endringene også skjer med oss fedre. Våre testosteronlagre og muskelmasse styrer mot opphørssalg. Vi skulle jo aldri bli gamle.

10 tegn på førtis og fjortis i huset

16

Det begynner å vokse hår på steder der det før var glatt hud.

Brystkassen buler ut, hoftene blir bredere, nesen og ørene blir større.

Klærne sitter strammere og strammere. Det blir umulig å finne bukser som passer.

Hukommelsen blir mer og mer upålitelig.

Konsentrasjonen faller ut oftere enn wi-fidekning på høyfjellet.

Trøttheten kan slå til midt i en samtale.

Alt og alle blir plutselig veldig irriterende.

Fremtidsutsiktene ser dystre ut.

Lysten til å bare være inne og se på skjerm er større enn noe annet.

Hormoner gjør livet kaotisk og uforutsigbart.


Tenåringsjenter og middelaldrende menn er de to befolkningsgruppene som statistisk sett har størst sjanse for å bli deprimerte. De er også like dårlige til å uttrykke følelsene rundt det. Tenåringen fordi hun ikke har lært det ennå. Og den middelaldrende mannen? Fordi han ikke har lært det ennå, han heller. Men kanskje kan begge to komme godt ut av dette hormonkrasjet. Du kommer nok aldri til å forstå helt hva som foregår i hodet hennes. Eller hva som foregår i ditt eget. Men det kan uansett gjøre dere begge godt at du jobber litt med teenathlon-strategien. For eksempel kan du se på brytekampen med tenåringsdøtre som et spennende tilskudd i et tiår der livet kan synes å gå altfor fort, uten at det egentlig skjer noe. For hva er egentlig alternativet ditt? Å lese deg opp til Kvitt eller dobbelt på lafteteknikker og ukjente slag under andre verdenskrig? Slå sjefen på treningsappen Strava? Du har et helt liv bak deg med erfaringer og kunnskap og verdifulle fiaskoer. Hun har ikke engang tatt lappen eller bestilt en pizza på egen hånd. Men hun er fra Fremtiden. Og der sier de: Du. Vet. Ingenting.

17


Fordeler med å være middelaldrende tenåringspappa ➤

➤ ➤ ➤ ➤ ➤

➤ ➤

Dere kan leve livet på skift. Du sovner under Dagsrevyen og våkner grytidlig. Hun sovner ikke før midt på natten og må dras ut like før skolen begynner. Du kan å se om igjen Friends 30 år etter, sammen med datteren din. Og dere kan diskutere hva «Unagi» egentlig betyr. (Spør henne om du lurer.) Du kan resirkulere din egen fars vitser og dårlige ordspill. Tenåringen kan lære deg å utsette deg selv for nye ting, som EDM eller neofeminisme. Du har noen som kan fortelle deg om de nye oppdateringene på telefonen din. Du har noen som kan lese den lille skriften på medisinesken og wi-fi-ruteren for deg. Du kan la de nypensjonerte foreldrene dine bidra i oppdragelsen. Og deretter la tenåringen ta seg av vaktmestertjenester for besteforeldrene. Barskapet ditt er fullt av drikke som hun ikke er interessert i. Altfor lite rusbrus der. Moten fra din egen tenåringstid er tilbake. Det vil si at du kan få avsetning på Converse-skoene, mohairgenserne og band-T-skjortene du har tatt vare på altfor lenge.


12 råd for å overleve

tenåringsdøtre

Det er en fare for at du like etter å ha nikket gjenkjennende til de følgende rådene vender tilbake til kaoset i tenåringshuset og skriker: «Hva galt har jeg gjort!?» Sånn har jeg det også. Det er langt mellom teori og praksis, og selv ikke fedre har alltid tid til å reflektere fornuftig. Jeg vet jo for eksempel veldig godt at retoriske spørsmål som «Hva sa jeg om den skittentøykurven?» har null effekt. Etter at jeg har referert med pappakolleger, psykologer og tenåringsjenter, sitter jeg igjen med disse tolv rådene som kan gjøre tenåringspappalivet enklere. Tenåringen vil også få det bedre. Det kan være vanskelig å følge alle rådene på en gang. Velg et par av dem og forsøk allerede i dag. Det er store sjanser for at rollen som jentepappa bare blir en bagatell i midtlivskrisen din. 1. Ikke ta det personlig. Ikke noe av det. Tenåringer er programmert til å være selvsentrerte, følsomme, ustabile, nådeløse og tankeløse. Det er jobben deres. De skal fylle en diger hjerne med nye koblinger. De skal ikke please deg. Så tolerer det. Ikke bli fornærmet. Vær Iron Man. Ikke la det gå inn på deg. Bortsett fra når hun sier hun er glad i deg. 2. Si at du er glad i henne. Det er slett ikke sikkert hun vet det. Elsk henne uten betingelser. Og la henne høre det. Ikke alle har så lett for å si slikt, så lenge det ikke gjelder tørrmodnet biff, Manchester City eller nypreppete skiløyper. Det kan kanskje være litt klamt å fortelle henne det sånn uten videre, og effekten der og da er heller ikke alltid så tydelig. Men jeg har begynt å tenke på det som en slags reiseforsikring. For plutselig 19


kommer dagen da din datter husker hvor ofte du sa det. Det er da hun kommer og besøker deg på aldershjemmet. Og smugler øl og tørrmodnet biff med seg i håndvesken. 3. Bruk tid. Du husker kanskje at pappapermen ga deg en mulighet til å komme opp på sidelinjen av mor i babyhåndteringen. Den ga deg mulighet til å introdusere en liten bleieprinsesse for putekrig og snurring i luften. Og sånn er det nå også. Spørreundersøkelser har vist at mangel på kvalitetstid med foreldrene er noe av det tenåringer bekymrer seg mest for. Det er kanskje ikke så tydelig når de lukker seg inne på rommet eller bak lydveggen fra øretelefonene. Men i motsetning til hva fedre på åttitallet trodde, kreves både kvantitets- og kvalitetstid. Sørg for å være sammen bare dere to. Leksehjelp, bilkjøring, kino, kafé-date, hva som helst. Unngå for høye forventninger til innholdet. Men du må være turleder og arrangementsansvarlig. Kjøp konsertbilletten. Rydd din egen kalender først. Dere er som en slags støttekontakter for hverandre. Det kan synes som bortkastet tid å følge med som kredittkortholder på kjolekjøp. Eller å se romantiske komedier du skjønner slutten på før åpningsscenen er over. Men hold ut. Du får igjen for det på lang sikt. 4. Hold kjeft og hør etter. Det kommer kanskje ikke som et sjokk på deg, men kvinner prater. De kommuniserer ikke gjennom felles vedhogst eller ved å stirre taust utover en parkeringsplass. Heller ikke ved hjelp av ligaresultater eller forgasserproblemer på en påhengsmotor. De utveksler tanker og følelser med ord. Hør derfor på hva datteren din har å si. Ikke minst når hun sier: «Jeg trenger ikke råd pappa, jeg trenger bare støtte.»

20


5. Gi støtte, ikke tusen gode råd. Menn viser omsorg ved å løse problemer, fikse lekkasjer og gjenopprette balansen i verden. For kvinner handler omsorg mer om å bli sett. Vis at du føler med henne, at du syns det er ok at hun er lei seg. Selv når problemet er bitte lite, ulogisk eller helt urealistisk. Vær en venninne som er helt enig i hennes versjon. Og så, helt til slutt, tilbyr du henne hjelp. Ikke at du ikke tror at hun klarer å løse problemet selv, men bare sånn i tilfelle. 6. Vær en god trener. Du skal gå fra å være konstabel til å bli fotballtrener, fra kontrollerende til veiledende. Du er opptatt av personlig utvikling, ikke av kampresultater. Tenk på hvordan en god trener oppfører seg: Du står ikke på sidelinjen og hisser deg opp. Du blir ikke skuffet over et tap, for du vet at det lærer henne å takle motgang. Du gir tydelige beskjeder om hva du forventer av henne, hvor grensene går, og hva som skjer om hun kjefter på dommeren. Dere øver på hvordan mulige utfordringer skal løses ute på banen. Ikke som ordrer eller regler, men som en orientering om hvilke verdier som er viktig for dette laget. Og som alle gode trenere: Evaluer kampen etterpå. Gi skryt for det som var bra. Og snakk om hva som gikk galt, om hun gikk over noen grenser, og hva dere kan lære for å unngå at det samme skjer i fremtiden. 7. Ikke bare si nei. Vi er enige om at grenser er nødvendig. Tenåringer ønsker å ha grenser. Vi er enige om at du er forelder, ikke en kompis med sertifikat og kredittkort. Men du kan også nyte den gode følelsen det av og til gir å si ja. Det er ditt privilegium å bryte dine egne prinsipper. Overrask henne. Vær den tenåringspappaen du selv gjerne ville hatt.

21


8. Aksepter at du er voksen. Når hun sier «Du skjønner ingenting», så gjør du antakelig ikke det. Det hjelper ikke alltid å be henne om å forklare det for deg. Du skjønner fortsatt ingenting. Det å være ydmyk er ikke det samme som svak. Ikke tro at alt er som da du var tenåring. Ingenting er som da du var tenåring. Bortsett fra følelsen av at ingen forstår deg. 9. Vær en mannemodell. Du er hennes første møte med en mann. Det er du som bestemmer hvordan hun skal forvente at menn skal oppføre seg. Gjør de forventningene høye. Gi guttene et vanskelig ideal å leve opp til. 10. Ikke gjør alt for henne. Det er ikke din jobb å leie henne gjennom alle labyrinter eller fikse alle hennes utfordringer. Slik var det kanskje i barnehagen. Da trengte hun beskyttelse og omsorg. Nå trenger hun å finne ut av ting på egen hånd. Både å ta avgjørelser og finne løsninger. Det er det hjernen hennes er laget for å gjøre. Faktisk er det en fordel for hjerneutviklingen at den utsettes for problemløsing og risiko. Det kan også spare deg for tid og krefter å si ting som dette: «Vil du ha bursdagsfest? Topp! Vær din egen eventplanner: Finn ut hvem, hva, hvordan. Du får et budsjett av meg. Det blir helt sikkert knall!» 11. Tilgi henne alt. Også når hun har skrapet opp bilen din, tjuvlånt øretelefonene dine eller brukt T-skjortene dine som pysjamas. Bit det i deg. Uavhengig av om hun selv har skylden for det som har skjedd, så hold deg i hennes side av ringen. Ikke si: «Hvorfor i alle dager måtte du være så dum å legge mobiltelefonen på benken i gymsalen når dere spiller kanonball?! Selv en femåring vet jo det! Og det er jo bare to måneder siden du knuste den forrige!» 22


For der klarer du å presse inn det umulige hvorfor-spørsmålet, en negativ vurdering av intelligensen hennes, en antydning om at hun ikke er voksen nok til å ta vare på tingene sine, og en påminnelse om noe hun allerede vet. Men la henne ta ansvar for det som har skjedd, og gi henne muligheten til å gjøre opp for seg. 12. Installer et ekstra bad. I hvert fall et ekstra toalett. Ikke tenk på prisen. Sett i verste fall ut et portapotti i garasjen. Det er verdt det.


Hvilken pappatype er du? Hipsterpappa Helskjegget er ditt minste problem. Oppfatningen om at du har full kontroll på hver minste del av populærkulturen og de aller siste politisk korrekte woke-meningene, er vanskeligere å takle for tenåringen som skal forsøke å distansere seg fra deg og finne seg selv.

Strava-pappa Timene på sykkelsetet eller svømmende i et kaldt tjern med våtdrakt og oransje flyteballong gir deg sikkert energi og gode plasseringer på treningsappen Strava. Ikke glem at du kan ta en joggetur sammen med tenåringen i stedet.

Liebhaber-pappa Du nærmer deg pensjonsalder, er på runde to eller tre med barn, men har lagret vin og laget gourmetmat siden hipsterpappaen gikk på barneskolen. Du har lave skuldre og slappe grenser. Er mest opptatt av å få videreformidlet kriteriene for Det gode liv.

24


McKinsey-pappa Du er en etterlevning av den gamle jobbepappaen, og har ikke lært noe av de administrerende direktørene som alltid svarer at de har brukt for lite tid med familien. Har lagt kvalitetstid med tenåringen inn i managersystemet sitt, men teller også med kjøring til renn og foreldremøter.

Gamer-pappa På papiret er du den perfekte svigerfar for dagens tenåringsgutter. Helt til dere begynner å spille mot hverandre, og den egentlige hovedpersonen, datteren din, blir sittende i sofakroken og bla gjennom potensielle erstatninger for dere begge i kontaktlisten sin.

Suburbia-pappa Du lever livet slik du fortsatt ser det på reklamene på lineær-tv og i Facebook-feeden. Setter din ære i klassiske forstadsaktiviteter som utegrilling, biltransport av tenåringer til forskjellige aktiviteter og organisering av nabovakter for hjemme-alene-fester.

25

Profile for Kagge Forlag

Jentepappa  

Jentepappa  

Advertisement