1 Ko Samui, Thailand – 22. juli 2005
Arnold Smith prøvde som vanlig å dempe forventningene. Han hadde lært seg å være nøktern, var alltid forberedt på en ny skuffelse. Denne gangen klarte han likevel ikke å stagge gleden han følte. Han så på klokken. En time til, så måtte han dra. Han skulle ta en av drosjene som gikk i en ubestemmelig rute langs kystveien rundt øya. Drosjene var egentlig små overbygde lastebiler, med en benk på hver side av lasteplanet. De plukket opp folk langs veien, satte dem av igjen der de ville. Det kostet nesten ingen ting. Han hadde fått beskjed om hvor han skulle gå av. Fra første stund hadde han følt at noe var annerledes. Kristian var annerledes. Det var noe med måten han så på ham på. Litt spørrende på en måte. Avventende, men likevel interessert. Nærhet og avstand samtidig. Og Kristian ville snakke, 11