«Jeg går ut fra at den er din.» «Min?» Gamle-Tim fortalte historien om Walter Blix en gang til. «Han hadde ikke gjort opp for seg da han døde, og skyldte penger for over tjue netter. Sønnen hans ville ikke betale for ham heller, så det ble til at bestefaren din beholdt bilen som oppgjør og trillet den inn her i vognskjulet. Siden har den stått her.» «Hva slags bil er det?» «En Chevrolet Deluxe», forklarte Gamle-Tim. «1950-modell.» Faren til Cecilia gikk fram til bilen og åpnet førerdøra. De rustne dørfjærene ga fra seg et metallisk knirk, og et spindelvev revnet. «Nøkkelen står fremdeles i», sa han fornøyd. Cecilia gikk bort til ham. Det var ikke vanlige seter i bilen, men en sofa foran og bak. De så ut til å være musespiste. Stoppen var borte, og noen av fjærene hadde trengt opp gjennom skinntrekket. «Tror du den er mye verdt?» spurte faren til Cecilia. «Den må pusses opp», mente Gamle-Tim. «Men finner du den rette kjøperen, er han sikkert villig til å gi noen tusen for den.» Cecilia så hvordan faren tenkte mens han gikk rundt og studerte bilen. Pensjonatet tjente ikke nok 20
Issuu converts static files into: and more. Sign up and create your flipbook.