DelI BARONENSSTOREDAG
Idenbitendekulden,oppepåfjærvognensbukk,sattkuskenien sværfrakkoglange,fôredestøvler,medtømmenesurretrundtet parkraftigeskinnhansker.VedsidenavsattOdaogtrakkullsjalettettrundtdehutrendeskuldrene.Pustenstoutavhennesom enhvittåke,oghunmåttetrampemedstøvlenepåvogngulvet såføtteneikkeskullestivneavkulde.
Likeføravreisehaddehunfåttovertamorensavlagteknappestøvlermedkraftigbuedepompadurhæler.Nåsatthunog ergretseg,fordetbruneskinnetvarsprukkentogtyntsompapir, ogskotuppenefirkantedeogtrange,slikatbeggestortærneføltessomstein.Menhellerdetenndeutgåttesnørestøvlene,hvor sålenheletidenløsnet,fordetmåtteikkeværedenminsteting åutsettepåframtoningenhennes.DetvissteOdagodt.
Hunsnuddesegogkikketpåkurvkoffertenmedskinnremmerpåvognensbagasjebrett.Morenhaddeiturogordenlagt familiensbesteklærnedikofferten,sammenmedtonøster medullgarnogetparstrikkepinner,enlitenstoffposemedtørketlavendeloglusekammenimessingsomhaddeløptgjennom håretpåsamtligeavdefemsøskneneannenhverlørdag,nårdet varvaskedag.Dethaddeværtentungavskjed.Desmåforsto ikkestortogkyssethennefarvel,somomhunskulleenturbort påkroen,mensstorebrorViggoklemtehennesåhardtatallluftengikkutavhenne.Morenskjønteikkehvorforaltmåtteskje
såraskt,ogfaren…Hankomikkeforåtafarvelidetheletatt, sikkertfordibulahvorhanogarbeidslagetgikketterjobb,holdt åpenttilmorgengry.
Ogdet hadde gåttfort.ItoårhaddehunarbeidetpåDen GylneStøvelpåAlbaniTorv.KroeierenvarfetteravhusjomfruenpåEgeskov,ogdadeplutseligstoderogmangleten stuepikepåslottet,haddehananbefaltOdatilstillingen.Oda haddetakketjautenåtenkesegomaltforlenge.Ognåsatthun her,uroligpåbukkenpåveimotetnyttliv.Slikesjansermåtte manikkelagåfraseg.
Vognenkjørteoverenhump,ogsomvedeninngroddrefleks såhunsegrasktomkringforåseomnoevargalt.Istedetfikk hunøyepåslottet,ogmunnenåpnetseg.Idengnistrendevintermorgenenshorisontavtegnetdetsegmotdenrødligehimmelen: Egeskovslott,etstedhunbarehaddehattvageforestillingerom. InneibyenhaddehunriktignoksettSanktKnudskirkeogandre prangendebygninger,mendettevarsomhentetutaveteventyr.Veggenevaroverstrøddmedsmåogstorevinduer,nesten somOdenseTukthus,ogdetorundetårnenepåhversidehadde finurlige,spissehattertiltak.Detvarisannhetetvirvaravtagger ogspirogtegloggesimser,oglikevelhviltedetenrooverden snøkleddebygningen,somlåomgittavdenrødemorgendisen. Omhunhaddetviltpåomhusetvirkeligvarblantdefinestei landet,slikenavpikenepåkroenhaddesagt,gjordehundetikke nålenger.
«Nå»,sakuskenogsatteenstøkkiOda«Heldigerdensom fårlovtilåkommeinnenfordøreneher.»Hanhevettømmene ogsvingtedenhumpendevogneninnpåenmindrevei.
«Jo»,svarteOdaogprøvdeåsmile,menhunhaddesnartikke fleresmiligjen.
Hunvendtehodetbort.Igjenveltetmørketoppihenne,selv omhunhaddebestemtsegforåholdedetnede.Denklaprende lydenavhestehovenedadekryssetbroen,gjordeathunnes-
tenfikkvondt,oghunlamerketilsolensflammendeskjærsom haddespredtsegsomenildebrannpåhimmelen.Denskintepå dentilfrosnevollgraven,ogetliteøyeblikksådetutsomom slottethaddestegetoppfravannetsmørkedypogpressetseg gjennomisen.
Kuskenrulletmedtungen, prrrro,ogfjærvognenstansetmed etrykklikeetterenavrundetport.
«Hvorerlakeiene?»roptehantiltodrengersomvariferdmed åfeiehalmogsnøovertilgjødseldynga.«Depleieråkommeut oghentepostogvarer.»
Denenedrengen,somhaddeetskjerfsurretheltopptilnesen ogenrødluetrukketgodtnedoverørene,trakklettpåskuldrene.
«Dehardettravelt»,roptedenstørste,entettbygdfyrmedsnø ibarten.«Detkommeretstortselskapikveld.»
«Sesåtilatderelosservarene»,roptekuskentilbake.«Dyrene trengeretspanndugurd,ogdetsammegjørmanselv.»Hansteg nedfravognenogblåsteinnihanskenesåpustenstofraansiktet.
Drengenmedbartenslappkostogskuffeogdrodenandre medseg.Deløftetnedposten,enpakkeibruntpapir,ogsatte denfrasegisnøenvedtrappen.Denminsteavdem,hanmed skjerfet,sendteOdaetrasktblikk.
Hunføltesegsvimmel,overveldet,vissteikkehvorhunskulle gjøreavseg.
«Altsammen,allevarene,komigjen,nå»,smaltdetfrakusken idethanforsvantovergårdsplassen.«Ogsådenlilledamen.»
Drengenekikketpåhverandre.
Denstorerulletentønnenedfralasteplanet.«Altskaltilkjøkkenet,mendetfårlakeienesanneliggreieselv.»
Denminstenikket,gikkborttilbukkenograkteOdaenhånd. Hansaikkenoe,såknaptpåhenne.Hunstøttetsegtilhånden, somvarlikekaldsomhennesegen,gikkneddeglattetrinnene, stolittogsvaietidenknitrendesnøen.Hunhaddemistetfølelseniføttene,knærnevarstiveogryggenverket.Dethaddegått
oversekstimersidendeforlotOdensevedmidnatt.Odavisste ikkeomnoeannet,haddealdrisettandrestederennVindegade ogGrønnegade,fyllikenevedmyra,høkernepåfisketorgetog demangesnorenemedblafrendeklesvaskpåtørkeplassen.Nå varhunkommettilenheltannenverden,altforstorogskremmende.Blikketgledoppoverderødeveggenepåslottet,pånært holdvardetsåenormtathunføltesegbittelitenogubetydelig.
«Jegtrorjammendeterhunnye»,sadenstoremedlav stemme,menhøytnoktilatOdakunnehøredet.«Sånneilita flis.Ikkesomdenforrige»,smiltehanibarten.
«Holdopp,nå,Madsen»,sadrengenmedskjerfet,førOdala merketilathunfortsattholdthamihånden.Rasktslapphunden ogvakletlitt.
Drengenskyndtesegåfinnekoffertenhennes. «Harduikkemer?»spurtehanoggrepfattiden. Hunristetpåhodet.Kjenteetstikkavskam.Smakenavoppkastimunnen,reisesykekanskje,hunhaddehørtsnakkomdet.
«Hunernokforfintilåsnakke»,sadenandreogbukketmed overdreveneleganse.«VifårhellerbydenpenefrøkenenvelkommentilEgeskov.»
Odahaddelysttilåsinoe.Gisvarpåtiltale,meningenting skjedde.
Istedetdansetsmålysendepunkterforanøynenehennes,og hunsanksammenisnøen.
«FrøkenHvid.OdaHvid.KanDehøremeg?» Noenrøskethenneiskuldrene.
Odaglippetmedøynene.Hunsåinnietansikt,toblekeøyne stirretpåhennemedstivtblikk.
«DeerfrøkenOda,ikkesant?»sakvinnen.
Hunmåtteværepåaldermedmorenhennes,omkringførti, medrynkernedoverhelemunnenogensortrysjekrageopptil kjevebeinet.Håretvarstrukketbakøreneogbundetstramtsammeninakken.
«JegerfrøkenWarberg,oldfrueherpåEgeskov,såvetDedet», sahun.
Odagrepfattietpararmlenerogrettetsegopp.Hunsattien stolvedetanretningsbordietveldigstortkjøkken.
«Herstårenkoppbergamott-te»,opplystefrøkenWarberg. «OghvisjegvarDem,villejegnokdrikkedenmeddetsamme, forDeerblåavkulde,ogvikanikkehaDemsittendeherhele dagen.»
Noenpikerisortkjoleoghvittforkledukketopp.Ingenav demsåpåOda.Oldfruengjordeenhåndbevegelse,ogdesattei gangmedåplassereporselenpåetparbrettmedføtter,sågikk hungjennomstuenogforsvant.OdasåetterfrøkenWarberg, hørteatdetgikkiendør.Detstemtenokdethunhaddehørti
Odense,atoldfrueneifinehuskunneværeverreennselvden verstekrovertinne.
Pålangbordetidentilstøtendestuenlåtoradermedsølvbestikk.Toungemennisortejakkervariferdmedåpusse bestikket.Denene,somhaddesirligvannkjemmethår,skulte bortpåOda.Rasktsåhunvekk,løftettekoppenmedbeggehenderogdrakk,kjentehvordandetprikketogkribletitærne,som langsomtvariferdmedåtineopp.
«FrøkenRagnhild,kommedsuppevispenogsådesekshalve løkeneogpepperen,ogsåhenterDeisbøtten»,tordnetenbred kvinnemedhvittskautomhåret,somstomedryggentilveden kolossalvedkomfyr.Hunrørtemedentresleivinoesomdampet,såskjøvhunenfresendeogsprutendestekepanneoverilden ogslofireeggienskålvedsidenav.
«Skalbli,frøkenHjarm»,sapiken,sommåtteværeRagnhild. Hunstolittfortaptmidtpåkjøkkenetogbetsegikinnet.Hunså uttilåværeeldreennOda,menvarendellavere.Nåkomhun bort,gransketkeramikkfatetmedløkensomstopåbordetder Odasatt.
«Erdudennye?»spurtehun.Øyneneskjelteensmule.
Idetsammestormetenhøyherremedgrånethåriskarpsideskillinnpåkjøkkenet.Odavissteikkehvemhanvar,menhun varkvikknoktilåforståathanhaddemakten.Enslikmannfantesalltid.PåvertshusethaddedetværtOktaviusLarsen.Ogpå farensarbeidsstedhaddedetværtThulstrup,detsvinet,måtte deteneøyethanssvitillivetrantutavham.
«Hvorerdet?»spurtemannen.«Frokostbrettet?»
«MenherrKistrup,baronenpleierjoikke…»begynteenav pikene.
«Hvemsompleierågjørehva,interesserermegikke,frøken Dagny»,svartehan.
«Deterbaronensstoredag,såingentingersomdetpleier»,
glattetfrøkenHjarmover,«bareikkestakkarenharenavdeblå dagene.»
Pikenskyndtesegbortetteretekstrabrett,mensenannen pikegrepkjelenogheltevannoverpåentekanne.
«Avstedmeddere»,saKistrupogdroneddensortevesten førhanmarsjertetilbakedithanvarkommetfra.Stuepikene skyndtesegetter.
«Detvarhovmesteren»,hvisketRagnhildogdyttetpåplassen rødhårlokkunderethvittskautsomvarmakentildetfrøken Hjarmhadde.«Hamskalmanikkeleggesegutmed.»
«NårbareikkeherrKistrupharmigrene,erhandagreinok», safrøkenHjarm.
«Hunduharovertattplassentil,blesagtoppdahunmistetet glassmedsylteagurkslikatdetsprutetpåskoenehans»,forklarte Ragnhildogbegynteåskrelleløken.
DetsvedalleredeiOdasøyne,ogforåavledetankeneså hunsegomkringidetfremmederommet.Hunhaddeikke settmakentilkjøkken,verkenpåkroenellerdengangenhun skulleleveretilbakeentaptpengepungtilenavfabrikantenei Frederiksgade.Blikketløpoverdetenorme,hvelvedekjøkkentaketogviderelangsveggene,hvorkobbergryter,kobberpanner ogmunkejernhangpårekkeograd,ogunderdemhullskjeerog suppesleiverogtengerogandreredskaper,dørslagogmelsikter ogandrespektakulæretingsomOdaikkekunnenavnetpå.På hyllenestodetkakeformeriallestørrelser,buttepuddingformer, isformersomlignetfruktogdrueklaser,ogavlangefisketerriner, altiblankpussetkobber.Hjemmehaddedebareéngryteavjern ogenbulketpanne,somstortsettblebrukttilålagedethun kunneklare.Ikkestortannetennlittvellingellerbyggrøteller kanskjenoenskivermedflesk,hvisdehadderådtildet.Hervar detmermatennhunnoenganghaddesetthoskjøpmannen.På etparkrokerietmørktrom,hvordørenstopåklem,hangdet
hjortelårogrøkteskinker,fasanermedfjærpå,ogietannetrom, hvordørenstopåvidtgap,bunteravgrønnebladeravalskens slag,detmåtteværedemhunkjenteduftenav.Hervarpoteter ogkålhoderiallestørrelser,grønneogrødebær,sukkeristore sekker,meliendastørresekkerogtønnermedklippfiskogkaffe.
Påetlangtmarmorbordlangsveggenlånybaktebrødpårist, rundebollerogsmåkakersamttreruvendekransekaker.
Oldfruenkominnpåkjøkkenetigjen.«Ogderettertarderekandelabreneogflaskebrettene,demedrillene.»Hungjordeenhåndbevegelsemotlakeien,somsattogpussetmedetirritertuttrykk.
SåvendtehunsegmotOda.«Nå,lamegfåseden»,sahun ogkakketmedknokenepåbordflatenforanseg.«Bokenmed skussmåleneDeres.»
Odakneppetoppkåpenogtokframdenlillebokenfraskinnvesken.
«JegrakkbareåfåsignaturentilpastoreniSanktKnuds,og hansaathanskulleskriveatjegflytterfraVorFrueSogn,såde forstårnok,fruWarberg…»
«Frøken Warberg.Herrejemini,hørerDeikkeetter?»
Odamåttevendeansiktetoppforåholdeøyekontakt,men hunbleheletidendistrahertavsølvkorsetsomhangrundtfrøkenWarbergshalsogsvingteframogtilbake.
Oldfruentrakkframenstol,sattesegogbegynteålese.
«KonfirmertiOdense,serjeg.»
«Ja,frøkenWarberg.»
«Koppeattesterdetogsåher»,fortsattehun,«ogpolitimestereniOdensehargittdegstempel.Ja,manvetjoaldri.»
Hunklukketmedspissmunn,labokenpåbordetogtrommet etpargangermedfingertuppenepåomslaget.
«DeterheldigforDem,frøkenOda,atvistårherutenstuepike,forerfaringmedåtjeneetherskapharDejoikke»,sahun ogmåttemedgiatanbefalingenfragjestgiverietiOdensevar
god.Odaturteikketenkepåhvadenneanbefalingenhaddekostethenne.Avhardtarbeid.Ogydmykelser.
«Mendetstårogsåatduunnlotåmøteengang,utenågibeskjed.»
«FrøkenWarbergvilkanskjeikketromeg»,prøvdeOdaseg, «menjegbleveldigsyk,sådetvarikkemuligformegågåditog fortelledemdet.»
«OghvaslagsforferdeligsykdomvardetDehaddepådratt Dem?»spurteoldfruenmedblekeøyne.«Forhåpentligikkenoe smittsomt.»
Odasloblikketned,hvaskullehunsi?
«Migrene»,sahuntilslutt.«Detvarmigrene.»
Hunføltesegsikkerpåatoldfruenvilleslåibordetogbeskyldehenneforålyve,forsååsendehennetilbaketilOdense. Utikulden,tilbaketilingenting,nei,tilbaketilhelvete.
«Migrene?»FrøkenWarberglentesegframmotOda.Studerte ansiktethennes.«Ja,isliketilfellerkanmanverkengjørenoefra ellertil»,sahunogmentedetvaropptilVårherreommanble frigjortfraslikesmertelenker.«JegskalsørgeforatdengodepastorSeidelinskriveribokenDeres,detersannelignokavsiderå fylle.»Hunfuktetdesmaleleppenemedtungenogforsikretat ogsåOdaHvidvillebliinnførtikirkensannaler,fornåtilhørte hunKværndrupSogn.
«Determedtoi-er»,saOda. «Hvabehager?»
«Hviidmedtoi-er.»
Oldfruenreistesegogstakkbokenmedskussmåliforklelommen.
«Jegkanikkegifaststillingtiletubeskrevetblad,menDekan bliprøvepike»,sahunogforklarteatprøveperiodenvilleløpe framtilnestesommer,ogatOdaskullevisehvahundugdetil. «HvisDebestår,kanvisnakkeomfastansettelseinnendentid.
SåhvisfrøkenOdaHviidmedtoi-erharkommetsegogeri standtilågåselv,villedetværealdelesypperlig.»
Odakomsegpåbeinaogfulgteetterdensortekjolen,passerte delangeradenemedtallerkenerognoenhøyeblåmalteskap,før dekominnidettilstøtenderommet.
«Detteerborgstuen,hvortjenerskapet,ogaltsåogsåfrøken Oda,spiser.»Oldfruenviftetmedhåndenmotvenstre.«Og dørenepådennesidenførerinntiloppvaskrom,saltbodog bryggerhus.»Degikkutienlitenmellomgang.«Detteerså mesterstuen,hvorhovmesteren,kammertjeneren,kammerjomfrueneogjegselvdinerer»,sahunogpektegjennomendaen døråpning.
Borgstue,oppvaskrom,saltbod,bryggerhusogmesterstue. Odaregnetmedfingreneforåhuske.Degikktilensmaltrappi endenavrommet,somførteopptilhøyreogendaetrom.
«Detdernedeerlintøyrommet,mendeterdenneveienDe skalbrukenårdebevegerDemomkringpåslottet,baredenneog aldrihovedtrappen.»FrøkenWarberggjordeoppmerksompåat hvismanenenestegangblesettihovedtrappen,vardetrettut. Uteninnvendinger.
Dekomhøyereoghøyereoppdensmaletrappesjakten.Varmenfrakjøkkenetogkjellerenvarbortenå.Herulteogtrakk detfraveggene.
«OgfrøkenOdaskalverkense,lyttetilellersnakkemedherskapet.DeskalværeusynligsomluftnårDeferdesistuerog værelser,jaDeskalfaktiskslettikkeværeder,omDeforstår.Slik erdyktigetjenere.»
Dekomopptilennyetasjeoginnoverenlanggangmeddørrekkerpåbeggesider.
«Detteermesaninen,tjenerfløyen,omDevil,ogoveross ertørkeloftet»,opplystefrøkenWarbergmensdensortekjolen feidebortettergulvet.Såstoppethunogåpnetendør.«Ogher erDereskammers.»
Odakikketinn.Tojernsengerstooverforhverandreinntil hversinvegg.Underetlitevindumedmattglassstodetenbrun kommode,ogmidtpågulvetvarkurvkoffertenhennesplassert. «DedelerrommedfrøkenDagny,hunkannoklæreDemet ogannet»,safrøkenWarberg.«KleDemomogmeldDempå kjøkkenet.»
Såbledørenlukket.
Odastostille.Littstøvvirvletidetgrålysetmotdenakne gulvplankene.Hervarverkenkakkelovnellergardiner,tapetet bulteavfuktogdetvarsprekkeritaket.Påmangemåterkom hunfranoesomvarendadårligere,menhjemmehaddehun idetminstehattenhalmseng,hervardetbareentynnhøymadrasspåensengerammeavmetall.Hunslengteyttertøyet påsengenogkneppetopphverdagskjolen.Sitrendeavkuldeog bareiførtserktokhunutdengamle,sorteserveringskjolenfra koffertenogristetdenforåfådetkrølletestoffettilårettesegut. Førstnålahunmerketilhvorfattigsligdensåut,ermenevarslitt vedalbueneogdethangløsetråderframansjetten,hunhadde ikkeenganghatttidtilåfjerneølflekkene.Kroenvarlitenog trang,spesieltkveldenførfridager,ogdetvaralltidkundersom stoiveienellerertethenneellerklaskethennepåbaken,slikat hunsølte.
Ifotendenavsengenhaddenoenlagtframetrulletogstivet forklemedrysjerogtilhørendekritthvitkysetilhenne.Noeslikt haddehunaldrigåttmedfør.Huntokpåsegforkleet,somheldigvisskjultedeflesteflekkene,knyttetbåndenepåryggenog gikkborttiletskjoldetspeilsomhangoverservanten.Hundro kysenoverdetlysebrunehåretogstoetøyeblikkogbetraktetseg selv.Farensmørkeøyneogdenlillehjertemunnenhunhadde arvetframoren.Hundroansiktetsammeniengrimase,dette
klartehun,detteskullehunfåtil.Omsådrengenkaltehenneflis ogfrøkenWarbergsnakketnedsettendetilhenne,ingenskulle knekkehenne.Hvishunbarebruktehodetogtokvarepåseg selv.Varmanforgodtroende,blemantattvednesen.Ogvarman forskarp,blemankuetavdemmedmakt.Detvisstehun.Det gjaldtåholdehodetlavtogviljenintakt.Hunnikkettilspeilbildetsitt.Ingenskullefåødeleggeforhenne.Sågikkhunutav kammerset,neddensmaletrappenogtilbaketilborgstuen.Uten åspørreomveien.Detvarikkeverst.
Enavstuepikenegreparmenhennes.
«Detvarpåtide,dumåværeOda,jegheterDagnyogharblitt fortaltatdubareerherpåprøveogatdeterjegsomskalbegynnemedåvisedeghvordanmanerstuepikeherpåEgeskov», saDagnypåutpustogfortsattemedåunderstrekeviktigheten avåbruketjenertrappenogatOdaskullebærefrokostbrettet, ogselvfølgeligskullehunværeforsiktigmeddenbrennheteteen ogværemedopptilbaronessensværelse.«Hunheterbaronesse CamilleSophieavHarmensogeravsvenskadel,oghunkjennerdensvenskekongenpersonlig»,fortsatteDagnymedhevede øyenbrynogmenteatOdagjordebestiåsugetilsegalllærdommen,fordenvardetrikeligav,måvite.«FrøkenWarbergsier atjegerdenbestestuepikendeharhattpåEgeskov,mendeter nokogsåfordijegharværtitjenestepåGlorup,derborteeralt littfinere,såjegkommermedgodemanerer.»Denåddeandre etasjeoggikkinniriddersalen.Odasåsegomkring,pådestore malerieneavmenneskeroghunderoghester.Enlakeivariferd medåtørkestøvavetflygel,slikatenogannenforvillettone rungetirommet,ogenstuepikekombærendepåengigantisk blomsteroppsats,mansåbarebeinahennes.
«Deterherinneherskapetskaldanseikveld,ogdukanglede degtilåsekomtesseAdeleScheel-Eckersberg.Deterjohenne denungebaronenskalforlovesegmedidag,vetdu.Oghun haralltidpåsegdenydeligstekjoler,ogdeeralltidsyddisånne,
jahvaheterdetnå,jopasteller,medvolangerogblonder,og komtesseAdeleerjoogsåselvganskepen,såhunpasserfinttil kjolene…»Dagnymåttetrekkepustendyptførhunfortsatte, «menkomtessenkommerfraAggersholm,ogjegharhørtatde harproblemer,menikveld,nårhunskalforlovesmedbaronens sønn,erjegsikkerpåatkjolenhenneser,hvaerdetnådetheter, jo,praktfull.»
Odanikketogprøvdeålytte,ogmensDagnyfortalteomalt depasserteelleraltsomdukketoppihukommelsenhennes,gikk deforbinoenmalteveggersomforestiltedraperier,kryssetet vakkertteppeogpasserteunderenlysekrone.
«Ogherersøndretårnværelse»,saDagnyogbanketpå.
Nedeiborgstuen,somhaddedirektetilknytningtilkjøkkenet, sattEmmaHansenogspistefrokostvedlangbordetdahunhørte raskeskrittitjenertrappen.
LikeetterkomDagnyogdennyepiken,Oda,inn.Isamme øyeblikkringtedetienavmessingklokkenepåveggen.Dethet segatoldfruen,frøkenWarberg,kjentedisseklokkenetilfingerspissene,ogathunmedetlynrasktblikkvaristandtilå registreredenminstevibrasjonienklokkeogvitenøyaktighvor påslottetdethadderingt.
«Detersøndretårnværelseigjen»,safrøkenWarbergpåveiut påkjøkkenet.«FrøkenDagny,kommerDeikkenettoppfrafruensværelse?Gåoppoghørhvahunharpåhjertet,ogtafrøken Odameddegigjen.»
EmmamerketsegdetslitteantrekkettilOdaogtokenbitav franskbrødet.
«KanikkedennyepikentaoverforRagnhildogdreieiskrembøtten?»innvendtefrøkenHjarm.«Jegtrengerhjelptilkakeglasuren,ogbryggerpikeneerikkeferdigmedurteneennå.»
FrøkenWarbergveksletblikkmedhusjomfruen,sånikket hun.Odaovertokhåndtaketpåiskrembøtten,mensRagnhild rørteglasurogDagnyforsvantopptrappen.
Enhøy,lyshåretungmannmedklarebruneøynekominnpå kjøkkenetogtrampetsnøavstøvlene.
«GavenfrapastorSeidelintildeforlovede»,sahanogsatteen eskepåanretningsbordet.
«Neimen,Gudsfred,herrSeidelin,erdetDem»,safrøken Warbergoghentetkaffekannenforåskjenkeenkopptilham.
«OghvaharDesåher?»
«HvisDevirkeligvilvitedet,såerdetentremeterlangknipletblondebordløpersomminmorharbrukthelevinterenpåå fåferdig,menikkesidettilnoen.»
Ragnhildlolitt.
«Hunerdyktig,Deresmor»,safrøkenWarberg.«Alterduken hunknipletfornoenårsiden.Deterdetfinestestykkehåndverk påGudsgrønnejord.»
«Gudshvitejord,burdemankanskjesi»,spøkteJohannes Seidelinogvarmetfingrenepåkaffekoppen.
«OghvordanharDereskjærefardet?»spurtehun.
EmmaholdtetøyemedfrøkenWarberg,fornårsamtalen dreideoverpåpastorenfraKværdrup,bleoldfruenalltiden smuleoppskjørtet,ogganskeriktig,nåstohunogvredpådefoldedehendenemenssølvkorsetpåkjolebrystetbevegetsegismå hopp.Johannesrakkbareåsvaremedetnikk,førEmmakom innpåkjøkkenetmedtallerkenensinoghanumiddelbartfanget blikkethennes.
«Simeg,erdetikkefrøkenEmma,denungebaronessens kammerpike?»spurtehanmedoverdreveninteresse.
«Detersåsantsomdetersagt»,svarteEmmaogmåttevende segmothusjomfruen.«Erfrokostbrettetklarttilbaronessen?»
«Etliteøyeblikk»,svartefrøkenHjarmogiltebortforåsette enlitenvasemedetparnikkendesnøklokkerpåbrettet.
Nåkomtodrengerinnpåkjøkkenetslependepåenstor tønne,ogstolittrådvilleogblåstesegpåfingrene.
«Derekanblimedmegnedivinkjelleren»,safrøkenWarberg ogvinketgutteneavsted.
Johannessåsegrasktomkringogsattekaffekoppenfraseg.
«FrøkenEmma»,hviskethanogstiltesegforanhenne.«Vær såsnilloggidenungebaronessenenbeskjed.»
«VilDevennligstflytteDem,herrSeidelin?»
«Komigjen.Vikjennerdahverandre.»
«Nei»,hviskethunogprøvdeåkommeforbi.«Jegsynesjeg harløptnokærenderfordereto.»
«Holdopp,nå.Sitilhenneatjegmåsehenneidag.Underfire øyne.»
«TrorDeikkeathennesnådeharviktigeretingåforetasegi dag,avalledager?Brorenhennesskalforloves,mendetharDe kanskjealleredeglemt?»Hunbegynteågåopptjenertrappen.
«Å,duervelsøt,kjæreEmma.Jegvethvorhøytbaronessen setterDem.Ogogsåbaronen.Mensærligjeg.»
Emmastoppetopp.HunbetraktetJohannes,debruneøynene ogdetsøtesmiletsomallejentenepåEgeskovogibyensnakket om.«Lagå»,hviskethunmedetliteskuldertrekk.
«JegventerhertilDekommertilbake,oghvisbaronessensier athunhardetfortravelt,såerdensakenavgjort.»
Hunnikketoggikkopptrappen.Hunvarikkesjalu,kanskje barelitt,menhunfølteogsåatdesøteordeneogdebruneøynene kunneskapeproblemerforhvemsomhelst.Hunmåttepasse godtpåsegselv.OgpåJessie.
Oppeiandreetasjegikkhunnedoverdenblåkorridorendekalte hjortegangen,såstansethun,hviltefrokostbrettetpåhoftenog banketpåbaronessensdør.Ingensvarte.Hunbanketigjenog åpnetdørenforsiktig.
«SoverDeresNådefremdeles?»spurteEmma,mensengen vartom.Hunsattebrettetpåkommodenoggikkbortforå trekkefragardinene.
«Jegerher.»
Jessiesansiktkomtilsyneigardinsprekken.Detsatteenstøkk iEmma,førhunbrøtutilatter.
«Kom,såskalDefåse»,saJessieogdroEmmamedsegbak gardinene.Hunpektepådetstorevinduet,ogførstforstoikke Emmahvahunpektepå,mensåoppdagethundet.
Isroserialleavskygninger,storeogsmå,retteogrunde,som snoddesegomhverandreogstrittettilallesider,haddeiløpet avnattenspiretpådesmårutenemellomdesmalesprossene.
«Deterettegn»,hvisketJessie.«Naturenminnerossomhvor vakkert,storslåttogflyktiglivetkanvære.Hvisviikkestopper opp,servidetikke,hvisvibaretenkersmått,eringentingstort, oghvisviikkeharmottilågripefattidet,forsvinnerdet.»
DethaddeEmmaaldritenktpå.Kanskjefordihunikkehadde tidtilåstoppeoppogbetrakteetvinduimerennetparsekunder avgangen.
Jessiedrogardinenetilside,gikkborttilfrokostbrettetogtok enbitavetrundstykke.«Manmåbarekastesegutidet»,lo hunmedmunnenfull.«Idagskalvifeirelivet,ogjegkjenner detsåtydelig,frøkenEmma,atidagerkjærlighetensdag.»Hun tokendaenbitogdyttetbortisnøklokkenemedlillefingeren. «Carpediem,quamminimumcredulapostero.»
«Oghvabetyrdet?»
«Gripdagen,ikkesettdinlittildenneste.»
«Selvfølgelig,DeresNåde.»
«Jeghåper,nei,jegtrorpåatFrederikogAdelefinnerkjærligheten.Detfortjenerde.Detfortjenerhan,densøtetullingen.»
«Detgjørdesåabsolutt.»Emmarødmetogranketseg.«Deres Nåde,jegharenforespørsel.Frapastorenssønn.Handukket opppåkjøkkenet.»
«Nånettopp?»Jessiesånedogløftethodenepåsnøklokkene. «Altså…HerrSeidelinforeslåråmøtes.MedDem.Idag.»
Jessiedromorgenkåpentettereombrystet.
«MenjegviltroDeharandretingåtenkepå,ikkesant?»sa Emma.«Viharjomassevisavtingviskalrekke,såjeggirham beskjedomathanbørdra.»
«Ja,jegforstår»,saJessie.
Emmasnuddesegoggikkmotdøren.
«Ventlitt,frøkenEmma.»Jessiestotaustetøyeblikk.«Gåned ogfortellham,herrSeidelin,athankanmøtemegilabyrinten, menførstettermiddag,ogkomsåtilbakeoghjelpmegmedkorsettet,erDesøt.»
«MenDeresNåde,detgårikke.Labyrintenerjoheltgjensnødd.Ogdeteriskaldt,sebarepåruten.Oggjestene…»
«DeskalikkebekymreDem,søtefrøkenEmma,viskalnok fåtidtilaltsammen.»
«Medallrespekt,avhelemitthjerteviljegjobareskåneDem», forsøkteEmmaseg.
«Mothvada?Forfrosneføtter?»
«Nei,jegtrorbareikke…»Argumentetdødeimunnenhennes.HunkjenteJessiegodtnoktilåviteatdetikkenyttet.Når baronessenførsthaddebestemtsegfornoe,bledetslik.
Jessiegikkborttilklesskapet.«TrorikkefrøkenEmmaatden blåvinterkjolenogdenhvitekaninpelsenogdenbrunemuffen vilværepassendeidetteuregjerligeværet?»
«Jo,DeresNåde,sværtpassende.»
Emmaforlotværelsetogskyndtesegnedtrappene.Mens Johannesventet,haddehansattsegvedsidenavvekteren,ogvekterensattvedsidenavvedkomfyren,ogvedvedkomfyrenstofrøkenHjarm.Emmatrippetlittogprøvdeåfåøyekontaktmedprestesønnen,menhanvarfordypetisamtalemeddengamlemannenomrekkenmedSeidelinersomhaddeværtpresteriKværndrup.Emmabetlittiennegloglurtepåhvordanhunskullefå meddeltbudskapetutenetpublikum.Blikketfaltpåvedkomfyren,ogenplandukketoppihodet.Hungikkborttilvekteren.
«Raagelund.»Hunforsøkteåsetteoppenirritertmine.
«Hvaerdetnåjeghargjortgalt?»spurtevekterenogrevseg idetlangegråskjegget.
«Ildenhargåttuthosbaronessen,ogdetskullemanjoikketro denkunnegjøre,nårdetnettoppharværtfyrt.»Blikkethennes flakketmellomvekterenogJohannes.«SåhvisDekunnefylleet kullbekken…»
«Jo».Vekterenreistesegmedenkraftanstrengelse,gikkbort ogfikkfattitreskaftetpådetrundemessingbekkenetogbafrøkenHjarmflytteseg.Sååpnethanetavlokkenetilvedkomfyren, ogmedenspadebegyntehanåmanøvrerekullstykkernedibekkenet.Menshanholdtpå,snuddeEmmahodetmotJohannes.
«Hunvilmøtesilabyrintenettermiddag»,hviskethun.
«Ilabyrinten?»sahanogglemteåhviske.«Jegharaldrivært derinnefør.»
«Sålykketil,da.»
Vekterenstonåforandem,ogmedetskjelmskglimtiøyet raktehankullbekkenettilEmma.
«Takk»,sahun.«Nåbørvivelgreieåfåildentilåblusseopp igjenderoppehosbaronessen,trorduikke?»
«Dettrorjegnok.Enslikukontrollertildhardetmedåblusse oppitideogutide»,saRaagelund.«Barepasspåatdenikke brennernedheleslottet.»
Johannesreistesegogsmøgsegforbidennyepiken,somfortsattstoogdreidehåndsveivenpåisbøtten.
«Unnskyldmeg,farvel»,sahan.
«Ja,farvel»,rakkEmmaåsitilryggenpåullfrakkenhans,og såvarhanborte.
«Ja,derfikkhandettravelt»,safrøkenHjarm,somhaddegått borttildetrestorekransekakeneforåviseRagnhildhvordan hunskulleskriveFrederikBille-BrahesogAdeleScheel-Eckersbergsinitialerpådenstektemarsipanen.«Deharsattsjokoladen ivannbad?»
«Detvartomtiskuffen»,svarteRagnhild,oppsluktavdenfine hviteglasurenhunskulleskrivemed.
«FrøkenOda,stikkinnidetinnerstespisskammerset,derer
jegsikkerpåatdetliggereneskemedsjokoladeplater»,safrøken Hjarmogpektemotenblådør.«Gjennomdenlillegangen,helt ienden,nederstehylletilvenstre.»
Odagikkmotdenblådøren.Hungnedsegpåarmen,somverket litt,hunhaddedreiddettregehåndtaketrundtioveretkvarter. «Gjennomgangen,nederstehylletilvenstre»,gjentokhun.
«Ogtamedlittlys»,safrøkenHjarm,somnåvarigangmed åsmøredehodeløseendeneinnmedsmørogsalt.Hunnikket kortmothyllenhvordetstoetstearinlys.
Odaskalvlittiskuldrene,toklysetoggikkinnidensmale gangen.Dørengledigjenbakhenne.Mørketvarsortsompå bunnenavenbrønn,eneimaveplerogkjøttogbrødhangiluftenderinne.Flammenavgabareenlitenstrimeavlys.Nåkom uroenkrypendeutfraveggene,fragulvet,fraaltdethunikke kunnese.Denlasegrundthalsenhennes,kjentessomhender, kravletinnunderblusen.
«Rodegned»,sahuntilsegselv.«Detskjeringenting.»
Hylleneispiskammersetkomtilsyneimørket.Detblafrende lysetblereflektertisylteglassene,hvorsylteagurkerogpærerog andrefrukterlålagret.Huntokendaetskrittlengerinnoglyste nedoverlangstrehyllene,ogder,pånederstehylle,stodetganske riktigentrekassemedsjokolade.Hungikkforsiktigbortdit,og dahunskulletilåbøyesegned,fikkhunøyepånoestortogrart påsteingulvetforanhenne.Hunkunneikketråkkeoverdet,og dyttetistedettildetmedstøvelen.Detflyttetsegikke.
Hunlurtepåomdettevarenguffenspøkmanpleideåmore
segmednårdetkomnyefolktilslottet.Foråtesteviljenogmotet hennes.Hunskullenokvisedemathunikkevarredd.Såhun knepøynenesammen,holdtlysetlengerned.Prøvdeåforståhva detvar.Noeklumpeteogloddent.
Idetsammeforstohun,ogethalvkvaltskrikunnslappleppenehennes,kroppenrykketbakoverslikathunsnublet.Lyset faltutavhåndenogsluknetmedetsukk.
Altomkringhennevarsort,blikketflakketomkringiblinde, oghunhevetterpusten.Veggen,dervarveggen,hunfamlet segframoverogkomsegpåbeina.Noekaldtogfuktigstreifet kinnethennes,hunsloutmedarmeniforsvarogtraffetglass somblesmadretmotgulvetslikatglasskårenesingletomkring henne.
«Hvaerdetsomskjer,jente?»roptefrøkenHjarmogkom gjennomdøren.HuntoktakiOdasskuldreogførtehenneinn påkjøkkenet.
«D-det»,gispetOda,«detvarrotter.»
Menrottenevarikkedetverste.Demvarhunvanttil.Devar somspurveribyen,devaroveralt,irennesteinenogibakgården ognedevedelven,tilogmedundergulvetileiligheten.Dethun ikkelikte,varmørket.Detsvimlende,famlendemørket.
«Daerbyjentakommettillandet»,saDagnytilhennefra dørentilborgstuen.
«Rotterervivanligvisikkeveldigplagetav»,sahusjomfruen. «Demåjosvømmeovervollgraven.Mensåsnartdenfrysertil, kandefinnepååspringeoverogsøkeinnivarmen.»
«Delåienmerkelighaug»,forklarteOda.«Halenevarsammenfiltretienknute.»
FrøkenHjarmlahåndenovermunnen.«ÅGud!»Huntørket hendenepåforkleet.«Deterenrottekonge.»Hunsnuddeseg motlakeien,somsattogpussetsølvtøy.«HerrBagge,fåfattien avdrengene.Nå.»
OleBaggereisteseglittirritert,menkomsegavgårde.
Hovmesteren,herrKistrup,dukketopp.«Hvaslagsrabalder erdette?Hvaerdetsomforegår?»
«Prøvepikenharfunnetenrottekonge»,safrøkenHjarm. «Detbærerbudomdårligetider.»
Kistrupsåutsomomhanhaddeforventetnoeverre.«Tullog tøys.JegharsagttilRaagelundathanskaltettehullene.Vivil ikkehadissebeisteneinnispiskammerset.»
Lakeienkomtilbakemeddenungedrengen,somhaddeskjerfettrukketopptilnesen.
«FrøkenOda,visdrengenhvordener»,sahusjomfruenog tenteetnyttstearinlysmedetstykkefyringsvedfrakomfyren.
Odaåpnetdøren.«Dernede»,sahunogpekte.
«Hvor?»spurtedrengenogtråkketiglasskårene.
«Der.»Odaholdtlysetoppforanseg.
«Littlengerinn,jegkanikkesenoe»,sadrengenoggrep armenhennes.
«Hvaerdetdugjør?»sahunogrevsegløs.
Destooverforhverandremedenstripelysmellomseg.Øynene hansvarvennligenok,oghåretvarlystogkrøllete,menmanvisste aldri.Desomvarvennlige,kunneogsåværeidioter.
Drengendyttetskjerfetbortframunnen.«Detvarjegsomtok imotdegdadukommedvognen.»
«Detvetjeg.»Hunsendtehametkjøligblikk.
«JegheterStig»,sahan.
«Sedutilåfådenrotteklumpenutherfra.»Odaholdtlyset nedmotdesammenfiltrederottene.Stigtrakkskjorteermetover hånden,toktakienavrottehaleneogløftetklyngenoppfra steingulvet.Hunfikketrasktglimtavtennerogstirrendeøyne ogavgnagdehaler.Ekkelt,menmindreuhyggelignåsomhun visstehvadetvar.Devartrossaltdøde.
«Ånei.Deterdesorterottene»,sahusjomfruenogstirretpå dedødedyrenesomdrengenholdtframmedstrakarm.
Hovmesterentrakkutenstol.«FrøkenHjarm,settDemned
ogtrekkpusten»,sahanogslofastatdetteikkevardagenfor hysterioggammelovertro.«Husetskalværeplettfrittogdeti tide,viharmyeåsetil.»
«MenherrKistrup,Demådahahørtdet»,sahusjomfruen. «Nårmanfinnerenrottekonge,betyrdetdødogulykke.»
«FrøkenHjarm,jegharopplevddødogulykkeidenvirkelige verdeniengradDeikkekanbegripe,såværsåvennligåholde denslagsbetraktningerforDemselv.Deskremmerpikene,særligdennye.»Sågikkhaninniborgstuen,tokensølvskjefra bordetogstudertedenilysetfrakjellervinduet.«Omigjen», roptehanogbuldretvidere.
FrøkenHjarmsåetterham,såbahunRagnhildleggeetpar kvistermedrosmarininniovnkammeret.Selvtokhusjomfruen enhvitløkrankefrakeramikkfatetoghengtedetpåkrokenover døren.
Odahaddelysttilåspørrehvadetskulleværegodtfor,men hunforstodetnok.
FrøkenHjarmsnuddesegmotdrengen.«HerrRasmussen,ta etparfyrstikkerfrakomfyrenogfåbrentoppdetutysket.Rubb ogstubb,såikkesåmyesomenhalestumperigjen.»
Drengentoketparfyrstikkerogstansetidøren,sendteOda etsisteblikkogforlotkjøkkenet.
Stiggikkovergårdsplassentildynga,somstraktesegmellom husetogfjøset.Hantråkketoverenhaugmedhøyogetlassråtne beterogblemøttavenstankavmatrester,kumøkkoghestelort.
Pådenandresidenbledettømtlatrinerfraherskapogtjenerskap,enstormasseomgittavenpytt.
Hankastetrotteklumpenfraseg.Lurtepåhvordanhanskulle fåfyrpådem.Tokenfyrstikkogstrøkdenmotenvedkubbe, grepfattilitthøyogforsøkteåtennepå,mendetvarumulig nåraltvarvåttavsnø.Såkomhanpåbrevet.Hanlirketdetutav konvoluttenoglotfingreneglilangsdeutskårnepyntehullene somenganghaddeværthjerterogstjernerogfigurer,mensom nåvarblitttilkrølletestrimlerietenestevirvar.Stighaddefått Kresten,enavdeandrerøkterne,tilålesedethøyt.Fireganger. Helttilhankunnedetutenat.Hanbrettetbrevetsammenog stakkdetilommen,detvarbarekonvoluttenhanvillebruke.
Stigsånedpårottene.Vardevirkeligetforvarsel,slikhusjomfruenhaddesagt?Deflestetroddepådenslags,mendetvarogså mangesomloavdet.Detsomvarsikkert,varatdethaddeligget tokniverikorshjemmedagenførstorebrorenJensblerammet avenulykkemedhesten.Hanblealdrimersegselv.Stigristet avsegtankene.Overtroellerikke,dedødedyreneskulleialle fallbrennes.Såvarmanpådensikresiden.Hanstrøkendaen fyrstikkmotkubbenogfikkfyrpåkonvolutten,grepnoentørre
småkvisterogblåsteetparganger,tilildensprakte.Hanlapå flerekvisterogtilsluttvedkubben,ogfulgtemedpåflammene tildefikkordentligtak.Hanskulletilåkasterottenepådetlille båletdahanhørtelydenavenstokkmotfortauet.Enbølgeav panikkforgjennomham.
«Hvadriverdumed,fjøsdreng?»
Detvarforvalteren.HanhetVernerGormsen,menblekalt VGnårhanikkevarder.Hanhaddetykthårsomvargredd stramtbakover.Nesenvarenanelseskjev,øynenemørke.Detvar noegaltmedbeinethans,hansleptepådet,derforhaddehan alltidenstokkmedetsølvbelagtbukkehodeidenenehånden.
Stigtenktepåhvahanskullesvare,menrakkikkeåsinoe førhankjenteetkraftigstikkmotbrystet,stokkenføltessomen jernnevesomkunneknusebein.
«Duharkanskjetenktåbrennenedhelegårdsanlegget?»sa VG.
Stigtokavsegluen.«Nei,herrGormsen,deterfordi…»
Endaethardtslagfraværhodettraffhampåskulderen.Det begynteåkribleifingrene.Stigbetsmerteniseg.Detnyttetikke åvisehvorvondtdetgjorde.Detskaptebareflereproblemer.
«FrøkenHjarmbamegbrennerottene.Vifantdemispiskammerset.Hunsierdeteretforvarsel.»
«Etforvarsel»,saVG.«Ja,detkansåvære.»Hanpektemed stokkenpåvedstabelen,somlåilelangsstallveggen.«Dafårfjøsdrengensetilålageetstørrebål,denfillesakendergjørjoingen nytte.»
VGsmiltelitt.Likevelvardetnoefaretruendeoverstemmen ogblikket.Hervardetbareåadlyde.Stigsatteluenpåhodet,løp bortetteretparvedkubberogkastetdempåbålet.
«Hvisjegbadegsettefyrpålåven,haddeduvelgjortdet også?»
«Eh,jeg…»begynteStig. «Svarmeg.»
«Jegtrorikke,jegvetikke…»
«Mansetterikkefyrpånoesomhelst,forstårduvel?»saVG. Iskjæretfrabåletvardetsomomdetglødetfradetrødehåret hans.«Ellererdulikedumsombrorendin?»
«MenDe…»
«Tyst,fjøsdreng.Komdegavgårdenåogpassarbeidet.»
Forvalterenskraptesammenlittsnømedstøvelenogsparket denoverilden,slikatdespinkleflammenesprakteogdødeut. SåsnuddehansegogforsvantoverNordrebro.
Stighaddelysttilåsparketiletpartommemelkespannsom stostabletoppvedstallen,menlotvære.Hanhaddeflakssom slappunnamednoenstokkeslag.Farensaalltidathanmåtte læresegåpassebedreinn.Forallesskyld.Desattesinlittilham. Detvarhansomskulleblitilnoe.
Handyttetrottenenedmellomnoengamlepotetsekkerogfiskerester,deringenvilleleggemerketildem.Såskyndtehanseg innifjøset.
HangikknestenrettpåEdith,somkomgåendemedetskvulpendemelkespann.
«Vardetfarenmin?»spurtehun.
Stignikketbare.Hankunnekjenneluktenavsegselv. «Varhanetterdeg?»
«Nei,nei»,saStigoggikkforbihenne,nedtilendenavforgangen,hvordetvarenfôrkasseogtredrengkammers.Stigs kammersvardetminste,medetlitevinduutenglasssomvendte utmotstallen.Inntilvidereboddehanderalene.Ideandrekammerseneboddedettodrengersammen,menakkuratnåvardet ingender,sådetuttil.DetnyttetikkeåfortelleEdithhvasom haddeskjedd.Somdøtreflesttokhunfarensparti,selvomVG ikkevardenordentligefarenhennes.Hanhaddetatthennetil segsompleiedatterdahunvarheltliten,etterathunmistetfaren ogmorenhavnetpåfattighuset.
Stigbegynteåvaskesegvedbøtten.Detverketibrystetder VGhaddestukketham.
Uvennskapetdemimellomhaddebegyntifjor,daStighadde kastetlangeblikketterEdithpåhøstfesten.SelvomStigsletså godthankunneoggjordealthanblebedtom,varforvalteren fastbestemtpååirettesetteogskjellehamut.OgsåStigsfarvar kjentmedforvalterensluner.Stokkenbleflittigbruktpådrengersomlåetteriarbeidetellermistetvarerfrakjerraellertok etøyeblikkspauseforåtørkesvettenfrapannen.NåhaddeStig selvfåttsmakeden.
Hantokpåsegetparrenebukser,fikkpåsegundertrøya ogsattesegpåsengenmenshanstakkarmeneinniengenser. Utenfordørenhørtehanstemmer.Detbanketlettpå,førEdiths ansiktkomtilsyne.Stigdrogenserenoverhodet.
Hunstoogpirketpålappenpåalbuenpåkåpen.Detvarførste ganghunvarinnepåkammersethans.
«Vilduikkesitte?»spurtehan.
Edithristetpåhodet.Hunsnuddesegoggrepdørhåndtaket, menStigvarrasktbortehoshenne.
«Ikkegå.Bli.Barelitt.»
Såkomhantilåtenkepådetokremmerhusenemedsukkertøysomhaddehengtpåjuletreetifolkestuen,ogsomhanhadde fåttavmatmorHedevig.Detenehaddehanspist,detandre haddehangjemttilenannendag.Hanåpnetdenøverstekommodeskuffen.Denvarsågodtsomtom.Herlåbarepipenhans, etblektkraniumfraenhareogmorensbibel,somhunhadde gitthamikonfirmasjonsgave.Ogkremmerhuset.Hanbrettetut hjørneneogholdtdetframforEdith,slikathunkunnesesukkertøyetidetdunklelyset.
Edithsøynelysteopp,ganskekort.Sålirkethunetsukkertøy utavpapiretogladetpåtungen.Stigholdtpusten,reddforat hjertetdunketsåhardtathunkunnesedetgjennomstrikke-
genseren.Hunsuttetpådetsøtesukkertøyet,dyttetdetrundti munnensådetskraptemottennenehennes.
«Smakerdetgodt?spurtehan,ivrigetteråfåhørehvahun syntes.
Huntrakkpåskuldreneogsattesegpåsengekanten.
«Slohandeg?»spurtehun.
«Detvarminegenfeil.Jegburdeikkehagjortoppild»,saStig ogkomtilåtenkepåløftethanhaddegitthusjomfruenomå brennerottene.Hvavilleskjehvisdetikkeblegjort?Hanmåtte fullføreoppdraget.Omlitt.
NålothansegglinedvedEdithsside.Forsiktig.Forikkeå skremmehennevekk.Hunmåtteikkemerkeathankomtettere på.Hunmåtteblisittendeder.Hanhaddelysttilåtapåhenne, sepåhenne.Ikkefordihunvardenpenestejentahannoengang haddesett.Depenesåikkehansvei,derforvarhanhellerikke interessertidem.
MedEdithvardetannerledes.Detgyllenhvitehårethennes ogdesartegrønneøynenesomvarrammetinnavlangelyse vipper,somstrå.IdetbrunelysetkunneStiganekontureneav kroppenhennesbakforkleet.
«Duerså…»Vakker,villehansi.Menslikeordfalthamvanskelig.
«Hvisnoensermeg»,saEdithoggløttetmotdøren.
«Edith»,sahanoglentesegframforåkyssehennepåkinnet, menhunoppdagetdetogsnuddesegvekk.
«Vikanikke»,sahun.«Ikkeennå.»
«Ingenkanseoss»,sahan,menhanvissteatdetikkegjorde noenforskjell.
«Detmåskjepåriktigmåte.Ellerskanviikke.Farvilaldri…» Stigreisteseg.
«Såglemdet.Glemaltsammen.»
Hanfikkplutseliglysttilåfortellehenneathannestenhadde brentbrevet.Atfarenhennesvarenjævel.Bareforåsereak-
sjonenhennes.Hunvaralltidsåstiviansiktetogvanskeligå lese.
Hunreistesegogså,oggikkborttildøren. «Unnskyld»,sahan.«Detvarikkeslikment.Jegtrorbare ikkeatforvalteren…athannoengangvilgimeglov…»
Enbankingpådørenavbrøtham.
DetvarMetteMalker.«Forvalterenspøretterdeg»,sahuntil Edith.«Utepåplassen.»
EdithsendteStigetkortblikk.Sågikkhunutavkammerset. Stigsåetterhennegjennomdørsprekken.Hansåhennegripe etmelkespannogløpenedfjøsskjuletogutgjennomstalldøren. «Duburdepassedeg»,saMetteMalker. «Viharikkegjortnoe»,saStig.
Ogdetvarriktig.MenhanvissteogsåatMetteMalkerhadde rett.Hanstrøkforbihenne.VerkenKrestenellerMadsenvarå se.Hangreptakienkostogbegynteåskyvehøyetnedmotden åpnedøren.Derute,idethvitelandskapetetsted,hørtehanen hundgjø.
