Barnas godnatthistorier

barnas godnatthistorier

© 2016 J.M. Stenersens Forlag AS Omslagsillustrasjon: Sissel Horndal Omslagsdesign: Frøydis Skaug Andresen, 2mind AS Bokdesign: Liselotte Dick, Lilo design Papir: MultiOffset 140 g Boken er satt med: Sabon regular, 12/15 Trykk og innbinding: Livonia Print, Riga ISBN: 978-82-7201-614-1 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg. 12 0161 Oslo www.jms.no post@jms.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

innhold 9 gullhår og de tre bjørnene Engelsk folkeeventyr 24 hvorfor bjørnen har så kort hale Asbjørnsen & Moe 26 historien om den bitte lille kona Elsa Beskow

36 først var det mørkt …

Anna Höglund 84 mølleren, sønnen hans og eselet Æsop 88 de to mennene og bjørnen Æsop 90 pannekaka Asbjørnsen & Moe 94 katten med støvlene Charles Perrault

125 skinnvotten Ukrainsk folkeeventyr 139 den sjuende far i huset Asbjørnsen & Moe 142 den lille røde høna Engelsk folkeeventyr 152 tommelise H.C. Andersen 173 de tre bukkene bruse som skulle til seters

og gjøre seg fete

Asbjørnsen & Moe

175 mannen som skulle stelle hjemme Asbjørnsen & Moe 180 bymusikantene i Bremen Brødrene Grimm 184 skjønnheten og udyret Ukjent 215 treets hemmelighet Daisy Mrazkovà 222 andungen som ville snakke pent Marjorie La Fleur 225 røverboka Jan-Kåre Øien

256 den lykkelige familien H.C. Andersen 261 de tre små grisene Engelsk folkeeventyr 269 haren og skilpadda Æsop 271 løven og musa Æsop 273 vinden og sola Æsop 277 prinsessen på erten H.C. Andersen 283 froskekongen Brødrene Grimm 288 tornerose Brødrene Grimm 296 hårslå, som aldri ville hjem gå Asbjørnsen & Moe 302 register

gullhår og de tre bjørnene Engelsk folkeeventyr

det var en gang tre bjørner som bodde sammen i et lite hus i skogen. Den ene var en liten, søt bjørn, den andre var en mellomstor bjørn, og den tredje var en diger kjempebjørn.

Bjørnene hadde hver sin grøtskål: en liten skål til den lille, søte bjørnen, en mellomstor skål til den mellomstore bjørnen og en stor skål til den digre kjempebjørnen.

9

De hadde hver sin stol til å sitte i også: en liten stol til den lille, søte bjørnen, en mellomstor stol til den mellomstore bjørnen og en stor stol til den digre kjempebjørnen. Og de hadde hver sin seng til å sove i: en liten seng til den lille, søte bjørnen, en mellomstor seng til den mellomstore bjørnen og en stor seng til den digre kjempebjørnen.

En dag hadde de laget grøt til frokost og hatt den i grøtskålene sine. Mens de ventet på at grøten skulle avkjøle seg, gikk de en tur i skogen, for de ville jo ikke brenne seg på glovarm grøt!

Mens bjørnene gikk tur, kom det en liten jente til huset. Jenta het Gullhår. Først så hun inn gjennom vinduet, og så kikket hun i nøkkelhullet. Da hun var helt sikker på at det ikke var noen i huset, åpnet hun døra. Døra var nemlig åpen, for bjørnene var snille mot alle, og de tenkte at alle andre ville være snille mot dem. Så Gullhår åpnet døra og gikk inn.

11

Hun ble så glad da hun så grøten på bordet! Hvis hun hadde tenkt seg litt om, hadde hun nok ventet til bjørnene kom hjem, og da kunne hun jo ha spurt om hun kunne få spise frokost hos dem. For bjørnene likte å ha besøk, og de inviterte gjerne til en liten matbit. Men grøten var så fristende at hun ikke klarte å la være.

Først smakte hun på grøten til den digre kjempebjørnen, men den var altfor varm. Så tok hun en skje av den mellomste bjørnens grøt, men den var for kald.

Da gikk hun til grøten til den lille, søte bjørnen og smakte på den. Den var verken for varm eller for kald, men akkurat passe, så den spiste hun opp.

Da hun hadde spist, satte Gullhår seg ned i stolen til den digre kjempebjørnen, men den var altfor hard. Så satte hun seg i stolen til den mellomste bjørnen, men den var altfor myk for henne. Da prøvde hun stolen til den lille, søte bjørnen, og den var verken for hard eller for myk, men akkurat passe, så der satt hun helt til stolen knakk sammen og Gullhår deiset i bakken.

13

Så gikk Gullhår opp til soverommet der de tre bjørnene hadde sengene sine.

Først kom hun til senga til den digre kjempebjørnen. Hun la seg ned på den, men puten var altfor stor og høy for henne. Så gikk hun bort til senga til den mellomste bjørnen, men den hadde altfor stor dyne for henne. Da gikk hun til senga til den lille, søte bjørnen, og den hadde akkurat passe stor pute og en god og myk dyne. Gullhår la seg til rette og bredde dynen over seg, og plutselig sovnet hun.

14

Akkurat da tenkte de tre bjørnene at grøten sikkert var passe varm, så de gikk inn i huset for å spise frokost. Det første de så, var at skjeen til den digre kjempebjørnen sto i grøten hans.

«NOEN HAR RØRT GRØTEN MIN!» sa den digre kjempebjørnen med den brummende stemmen sin.

Og da så den mellomstore bjørnen at det sto en skje i hennes grøt også.

15

«NOEN HAR RØRT GRØTEN MIN OGSÅ!» sa den mellomstore bjørnen med den mellomdype stemmen sin.

Da så den lille, søte bjørnen på grøten sin, og der lå skjeen hans i grøtbollen, og all grøten var borte.

«NOEN HAR RØRT GRØTEN MIN OGSÅ! OG DE HAR SPIST DEN OPP!» sa den lille, søte bjørnen med den lille, søte stemmen sin.

De tre bjørnene så at noen hadde vært inne i huset deres og spist opp grøten til den lille, søte bjørnen. De så seg rundt i stua og oppdaget at puten i stolen til den digre kjempebjørnen lå skjevt.

16

«NOEN HAR SITTET I STOLEN MIN!» sa den digre kjempebjørnen med den brummende stemmen sin.

Da så bjørnene at puten i stolen til den mellomstore bjørnen også lå skjevt.

«NOEN HAR SITTET I MIN STOL OGSÅ!» sa den mellomstore bjørnen med den mellomdype stemmen sin.

Og du husker sikkert hva som skjedde da Gullhår satt i den tredje stolen!

«NOEN HAR SITTET I MIN STOL OGSÅ! OG DE HAR ØDELAGT DEN!» sa den lille, søte bjørnen med den lille, søte stemmen sin.

17

De tre bjørnene fikk lyst til å undersøke huset sitt nærmere, så de gikk opp i andre etasje, til soverommet sitt. Der hadde Gullhår flyttet på puten til den digre kjempebjørnen så den lå et annet sted enn den pleide.

19

«NOEN HAR LIGGET I SENGA MI!» sa den digre kjempebjørnen med den brummende stemmen sin.

Og Gullhår hadde rotet til dynen til den mellomste bjørnen så den lå i en haug midt i senga.

«NOEN HAR LIGGET I SENGA MI!» sa den mellomste bjørnen med den mellomdype stemmen sin.

20

Og da den lille, søte bjørnen så opp i senga si, så han at dynen lå på plass og at puten lå der den skulle, men på puten lå hodet til Gullhår, og det var jo ikke riktig, for det var ikke hennes seng!

«NOEN HAR LIGGET I SENGA MI! OG HUN LIGGER DER ENNÅ!» sa den lille, søte bjørnen med den lille, søte stemmen sin.

21

Gullhår hadde hørt den brummende stemmen til den digre kjempebjørnen og den mellomdype stemmen til den mellomste bjørnen i søvne, men hun trodde bare at hun hadde drømt at noen snakket.

Da hun hørte den lille, søte stemmen til den lille, søte bjørnen, som var så skarp og klar, våknet hun med én gang. Hun slo opp øynene, og da hun så de tre bjørnene ved siden av sengene, kastet hun dynen til side og løp bort til vinduet.

Vinduet var åpent, for bjørnene pleide bestandig å lufte på soverommet sitt om dagen. Gullhår hoppet ut av vinduet og løp av sted, det forteste hun kunne. Hun turte ikke å snu seg og se seg tilbake, men løp hele veien hjem. Og hva som skjedde etterpå, det vet jeg sannelig ikke, men de tre bjørnene så aldri noe mer til henne.

Illustrert av Leonard Leslie Brooke

22

hvorfor bjørnen har så kort hale Asbjørnsen & Moe bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet.

«Hvor har du fått det fra?» spurte bjørnen.

«Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn!» svarte reven.

Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si hvordan han skulle te seg.

«Det er en enkel kunst for deg», svarte reven, «og den er snart lært. Du skal bare gå ut på isen, hogge deg et hull og stikke halen nedi, og så må du holde den der bra lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den, det er når fisken biter, dess lenger du kan holde den der, dess mer fisk får du. Og plutselig skal du rykke den opp!»

Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt halen lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset ordentlig fast, så brårykket han den – tvert av, og nå går han der stubbhalet den dag i dag.

Illustrert av Carl Larsson

24

historien om den bitte lille kona Elsa Beskow

et var en gang en bitte liten kone som hadde en bitte liten stue.

26