ALBINOEN
OversattavHenningKolstad
Prolog
VallenariChile,september1973
janinajiménezsatt isofaenogleste Lamalahora av GabrielGarcíaMárquez.ToukertidligerehaddeetmilitærkupprystetChile.Menrystelsenehaddeennåikke nåddVallenar.Ikkeforalvor.Riktignokvardetportforbud.Igatenepatruljertesoldater,oftebareungegutter, berusetavmaktendeplutseligvarblitttildelt.Mannen hennes,Cristobal,haddetrossetportforbudetogvariet hemmeligmøtemedgruvefagforeningen.
Janinakikketpåklokken,denvarhalvettomnatta. Cristobalburdeværthjemmeforhalvannentimesiden. Hunlafrasegboka,reistesegfrasofaenoggikkbort tilvinduet.Trakkgardinenetilsideogkikketutpåden mørkegata.Forenmånedsidenhaddedenværtfullavliv, nålådenfolketomogstille.Ingenhundergjødde,mange avnaboenehaddetattdeminnihusetetteratensoldat skjøtengneldrebikkjeforenukesiden.
Hungikkinnpåguttensrom.Arturohaddesparketav segdyna,såhunladenforsiktigpåplassigjenførhun bøydesegfremogkyssetdenlyseluggen.Sugdeiseglukta avham.
Enbilbremsetuteigata.Hungikkrasktutavbarnerommetoglukketdøraetterseg.Bleståendeoglytte midtistuen.DetkunneikkeværeCristobalsomkom
hjemmedbil?Nei,detmåtteværemilitære.Bildøreneble åpnet,såhørtehunstemmer.
«Nei,»hviskethun.
Støvlertrampetoverbrosteinen.
«Nei,ikkehit.Kjærevene,ikkekomhit.»
Hunhørteatportenbleåpnetmedetknirk.Etsted våknetenhundinneiethusogbegynteågjø.Hunsto somfastfrosset,greideikkeårøreseg.Detdunkethardt pådøra.
«Abrelapuerta!»
Forbarefireukersidenhaddeslikbankingbetyddnoe heltannet.Besøk.Lykke.Vennerogslektningersomkom innom.Hunvillesattfrembrødogteogsyltetøy,ogde villeslåttsegnediskyggenpåbaksidenavhuset.
Nåbetyddebankingenbareskrekk.
Ålaværeååpnevilleværeenkrigserklæring.Innville dekommeseguansett.
Hunvakletborttildøraoglåsteopp.Firesoldatersto ihagen.Destirretpåhenne.
«JaninaJiménez,duskalblimedoss,»sasoldatensom varkommandant.
Hanhaddeenlitenbart,kunneikkeværemerenn tjueår.
«Nei,detkanjegikke.Sønnenminsover.»
Hansmiltehånlig.«Entenblirdumedstilleogrolig, ellerstarvihamistedet.Detspilleregentligingenrolle formeg.»
«Hvaskalderemedguttenmin?Hanerbarefire.»
Delo.
«Farenhansvilikkesnakke.Viharordreomåhente ensomkanfåhampåandretanker.Vitarentendegeller gutten.»
Janinabettennenesammen.DehaddetattCristobali
kveld,iforbindelsemedfagforeningsmøtet.Detvarderforhanikkekomhjem.Etgrøssforplantetseggjennom kroppen.Hvagjordedemedham?MenCristobalvaren voksenmann.Arturobareetbarn.
«Hvisderetarmeg,blirguttenheltalene.»
«Dukommerforthjemigjen.Hanvilikkemerkeatdu erborte.»
Hunbegynteåskjelve.Devilletaentenhenneellersønnenhennes.
«Jegkommer.»
Soldatenefulgteetterhenneinnihuset.
Hungikkinntildensovendegutten.Tårenerantnedoverkinnenedahunbøydesegfremogkyssetdenlyse luggenigjen.
«Mammaergladideg,»hviskethunlavtforatsoldateneikkeskullehøredet.Dettevarmellomhenneog sønnen.Forhåpentligvisvillehunblisluppetfriogkomme tilbakeførhanvåknet.Hunskjøvfrasegforestillingene omhvordanhanvirretrundtihuset,aleneoguteavseg, såtokhunpåsegentynnjakkeogblemedsoldateneut.
Kommandantensattesegipassasjersetetforan.Hun blestuvetinnibaksetetmellomtoavdeandresoldatene.
«HvorerCristobal?»spurtehun.
«Ikketenkpådet.»
Bilensattesegibevegelse.
«Viskalstoppeetstedførst.»
Delo.
HunsåVallenarsgaterflimreforbiutenforruta.De komtilutkantenavbyenogfortsatteoppihøydenmot LaBaquedano.Enavsoldatenebegynteåstrykehenne påinnsidenavlåret.Denandrekrummethåndenrundt brystethennes.
Bilenfortsatteutiørkenen.Kryssetjernbanelinjen.Så
stoppetden.Debarhenneut.Revavhennejakkaoggenseren.Ogsåbuksa.Hunprøvdeådekkeseg,frøssåhun skalv.Detvarkaldt,barenoengraderovernull.
«Nedpåallefire,kommunisthore,»sakommandanten.«Somdentispaduer.»
Enavsoldatenerettetautomatvåpenetmothenne.Hun gjordesomdesa.Vissteatdebarevilleblimerhardhendte hvishungjordemotstand.
Kommandantenbegynte.Detokhenneettertur.Alti altvartedetikkemerenntjuefemminutter.Sålempetde henneinnibilenigjenogdroderfraistorfart.
Dekjørteenhalvtime.Underlivethennessvedog blødde.Hunskarengrimasedadesvingteinnpåen mindre,humpetevei.Ferdenfortsatteiendatiminutter førdekomtiletgammelthusvedQuebradaHonda. Dahunvakletutavbilen,hørtehunskrikene.
Dedesperate,hjerteskjærenderopeneomhjelp.
Kommandantenflirtedahanførtehenneinniden gamlehaciendaen.Gjennometnordvendtvindusåhun hvordandengrønnedalenbredtesegutpåbeggesiderav elven.Oliventrærnenedenforhusetglinsetietsølvgrått skinnframånenogstjernene.Endørbleåpnet.
Cristoballåpåenbrisk,nakenogblodig. Hunskrekrettutdahunsåhvadehaddegjortmed ham.Vedsidenavvardetentombrisk.Deklemtehenne nedpåden.
«Cristobal,»hikstethun.
Menhanvarbevisstløs,hansvarteikke.Enavsoldateneristetham.Tømteenbøttevannifjesetpåham. Cristobalkomtilsegselvogsåsegrundt.Dahanvredpå hodet,oppdagethankona.
«Nei,»jamrethan.«Værsåsnillåfåhenneutherfra.» Soldateneloavham,såtokdefremredskapenesine.
TodagersenerebleCristobalogJaninaJiménezkastet ienmassegravuteiørkenen,ogengravemaskindekket deopprevne,mishandledelikenemedjord.
tituseneravstockholmere ogturisterhaddeinntatthovedstadensgater.Vattenfestivalenvarigang.På Helgeandsholmensbrolegningdrevbrusbokser,sigarettstumperogkonfetti.Europes TheFinalCountdown rungetovervannetogmellombygningene.IStrömparterren parklåfolkutstraktigressetmedølbokserellerbrennevinsfyltebrusflaskerihendene.Idennestensvartestrømmenfløthjemmelagdeflåter,heietfremavflerdoblerekkermedtilskuerepåbryggene.TomasWolfhaddesin sjuårigedatterEbbapåskuldrene,ogholdtdenniårige sønnenAlexanderihåndenmedetbestemtgrep.FolkemengdenstraktesegfraKungsträdgården,overStrömbronoginniGamlastanstrangegater.Detvardesiste dageneiungenessommerferie,oghanhaddetattfrifra arbeidetvedvoldsavsnittet.Morenderes,Klara,somhan treårtidligerehaddeseparertsegfra,vartakknemligda hantilbødsegåtademmedtilVattenfestivalenselvom detikkevarhansuke.
Tomassvettetunderskjorta.Juniogjulihadderegnet bort,mennåvarmetsolenbrutalt.Luftavarlummerog stillestående.Alexandervilleheletidengånærmereforå sefarkosteneutepåvannet,menTomasholdthamtilbake.Mangeavtilskuernevarberuset,ognoenkunne kommeiskadeforåskubbeAlexanderutforkanten.
«Viholderossher,»sahan.
«Hvorfordet?Viserikkenoe.Barerygger.»
Tomassvarteikke.Hantoketdragavsigaretten.
Ja,hvorfor,tenktehan.Hansåforseghvordan Alexanderfaltivannet,hvordanstrømmendroham under.HvordanTomasselvkastetsegdesperatetterguttenogblesugdnedidenskitneundervannsverdenen.
Tilskuernesropbledempettiletstemmesurr.
Noenavdempektenedmotvannkanten.Enkvinne skrek.Tomasstraktehals,menkunneikkesehvasom haddeforandretstemningen.Handrobarnamedseg fremoverforåfinneuthvasomforegikk.Tilskuerneheiet ikkelengerpådehjemmelagdefarkostenesferdmotmål, dehaddeistedetrettetoppmerksomhetenmotetpunkt rettnedenforbryggapåHelgeandsholmen.
«Etlik,»vardetensomropte.
Tomastokendanoenskrittmotoppstandelsenførhan stoppetogsåsegrundt.HanløftetnedEbbaogstilte henneforanseg.FikkhenneogAlexandertilåholdehverandreihendene.
«Deremåbliher.Ikkeslipptaketihverandre.Alexander, hørerdudet?Passpålillesøsteradi.»
HanlaarmeneomskuldrenederesogskubbetdemiretningRiksdagshuset.Trengselenblemindretett.HanplassertedemunderenavdehøyelindeneiStrömparterren. Alexanderprotesterte.PåetvisoppfattetTomasdet sometgodttegn.EtdrøytårtidligerebleAlexandersåret avetskuddetteratenutbryterfraksjonavIRAbortførte hamiforbindelsemedetattentatforsøkmotdetbritiske kronprinsparet.Hanhaddesvevdmellomlivogdød.Ble utskrevetfrasykehusetførstethalvtårsenereoggikk glippavheleskoleåret.Ettersommerferienskullehanderforgåpåskolenmeddemsomvarettåryngre.
«Duhørtehvajegsa.Dereblirher.»
Tomasbegynteågåutmotbryggaigjen.Etteretpar metersnuddehanseg.AlexanderogEbbastosideomside ogsåetterhammedhendenesammenflettet.
Hanløftethåndenietvinkførhanstakkdenidongeribuksasbaklommeogtokopplommeboka.Medendrevenbevegelsebrettethandenoppslikatpolititjenestebevisetblesynlig,såbegyntehanåtrengesegfremmot Solsångaren,statuenavCarlMillesderbryggamanglet rekkverk.Etprovisoriskgjerdevarsattoppforantrappa foråhindrefolkiåfalleuti.Fireungemennhaddeklatret overhindringen,nåbøydedesegoverkanten.Enavde hjemmelagdeflåtenehaddestoppetogbegyntåbuksere noesomliknetetlikinnmotdem.Toungemennpadlet denfremmensenkvinneienslagskjeledressstyrtefarkostensbredsidemotbrygga.Overkroppenpåliketvar dekketavensvartsøppelsekk.Beinavarkleddimørk dressbukse.
«Giplass,»saTomastilenavkarenepåbryggetrappa.
Denungemannenrettetryggen.Hanvarsolbrun,og lysthårstakkutunderencapssomsattbakfram.
«Hvorfordet?»
«Fordijegerpoliti.»
Mannensåpåtjenestebeviset.
«Hardumobiltelefon?»spurteTomas.
«Ja.»
«Ring90000.»
DeandregaplasstilTomas.Hanstakklommebokai baklomma.Pådetnederstetrappetrinnet,somlånesteni vannflaten,gikkhannedpåkne.
Hantoktakiliketogprøvdeåhaledetopp,meninnså athanikkevarsterknok.Hansnuddeseg,pektepåto avkareneogbademhjelpetil.Medfellesanstrengelse
greidedeåløfteliketopppåbrolegningen.Endampå steintrappavokstesomenmørkskyggerundtliket.
Tomashenvendtesegtilmannenmedcapsen.
«Ringtedu?»
«Ja.»
Skuelystneflokketsegrundtdem.
«Hvorlåhan?»saTomastilkvinnenpåflåten.
Hunløftetarmenogpekte.«Der.Blantenmengde skrot.Deforanosskomutavkursogkollidertemed brygga.Dableliketfrigjort,foråsidetsånn.»
TomassåovervannetmotKungsträdgården.Mange avtilskuernehaddemedsegkamera.Såsnartkollegene kom,skullehansendenoenavdemditforåsamle innfilmrullene.Hanmerketuroenblanttilskuerne,og snartdukkettouniformertebetjenteropp.Blikkenederes vandretmellomTomasogliket.Hansåatdegjenkjente ham.
«Sørgforåsetteoppsperringer,ogfåfolkvekkherfra. Erteknikerneher?»
«Kommerhvertøyeblikk.»
Svaretkomfraenbetjentifemtiårsalderenmedkraftigbart.Mørkelokkerstakkfremunderdenbåtformede lua.Hansnuddesegogbatilskuerneryggeunna.Sakteog motvilligtrakkdesegbakoveriretningRiksdagshuset.
«Du,»saTomastilpolitimannen.
«Ja?»KollegaensåpåTomasoverskulderen.
«Taradioenogsifraatteknikerneskalhamedettelt.»
«Ettelt?»
«Ja.Ellerpresenningersomvikanspenneopprundt avdøde.»
Snartvilledetvrimleavpressefotografer.DevilletabilderfraKungsträdgårdenpådenandresidenavvannet,få medsegalledetaljermedtelelinsene,ogTomasvilleikke
attabloidaviseneskullefåbilderavhvordanhandroden svarteplastsekkenbortfraliketsansikt.Ikkefordideville offentliggjørebildeneiavisen.Menhvisnoeniredaksjonengjenkjenteansiktet,villedebegynneåkontaktede pårørende,noesomisinturvillegjøreetterforskningen vanskeligere.
«Pappa.»
TomassåsegrundtogfikkøyepåAlexander.Hanog Ebbahaddegreidåtrengesegfremdit.
«Erhandød?»spurteEbba.
«Sebort,»brølteTomas.
Hanreisteseg.Barnaryggetunna.Hangrepfattidem ogsnuddedemrundt.Drodemmedsegtilenbenkog klemtedemnedpåden.
«Jegsaatdereskulleblider.»
«Unnskyld,»saAlexander.«Erhanmyrdet?»
Tomastenteensigarettogblåsteutrøykenmenshan mystemotfolkemengden,sombleholdtunnaforågi plasstilpolitietspersonell.
«Kommerdutilåfinnedrapsmannen,pappa?»
IdetsistehaddeAlexanderinteressertsegmerogmer forarbeidethans.Tomasoverveideåsiatdeikkekunne væresikrepåommannenvarmyrdet.Mensøppelsekken rundtlikettaltesitttydeligespråk.
«Jegvetikke.Jegskalprøve.»
Flerepolitifolkinnfantseg.Kriminalteknikerekom bærendepåkofferter.Arbeidetmedåholdepublikum unnableeffektivisert.Sperringerblesattopp.Såbleet blåttteltslåttopprundtliketslikatdetkunneundersøkes iisolasjon.
«Ventnåher,»saTomastilbarna.
«Hvorfordet?»
Fordijegheltsidenjegbegynteipolitietstjenesteher
ibyenharfunnetdødeprostituerte,partertelikisøppelsekkeriskogen,selvmordsofre,skjelettaktigeheroinmisbrukeresomharfrossetihjel.Imittindreharjeget fotoalbummeddødsmaskersomjegaldriblirkvitt.Selv omjegaldrisågjernevildet.Jegvilglemmededøde,men detkanjegikke.Jegvilikkeatsønnenminskalværedømt tilåhuskedem,bæredemmedsegpåsammemåte.Jeg vilikke,menjegkanikkeslutte.Jegtrekkestildedøde, detharjegalltidgjort,påsammemåtesomkompassnålen trekkestilnord.
Mendetsahanikke.
Alexandersspørsmålbleståendeubesvart.Istedetgikk Tomasborttilteltet.Hanknipsetfrasegsigarettenog dukketkrumbøydinn.Toavteknikernehaddetattavden svarteplastsekken.Rundtkantensattresteravsølvgrå gaffatape.Tomasgikkutfraatlikethaddeværtskjultito plastsekkersomvartapetsammen,menatvannethadde fåttlimettilåløsne.Mannensmunnvaroppsperret. Leppeneblåsvarte.Ansiktethaddeengrønnaktigfarge.
Vannetdryppetavdetmørkehåret.Knivflengerhadde spjæretdensvarteT-skjortatilstrimler.Tomasbøydeseg fremogsåpåsårene.Hantelteminstnistykker,mendet varvanskeligåsimedsikkerhet,såtettsomdesatt.
«Hvaerdetder?»spurteTomasogpektepåmannens overarm.RettnedenforkantenpåT-skjortasåhanen mørkskygge.
Teknikerentoktakistoffetogdrodetoppslikat tatoveringenbleblottlagt.
«Enknivsomvokserutavhånden?»
Tomassvarteikke.Hanvissteatdetikkevarnoenhvilkensomhelstkniv.
HanhaddehørtsnakkomdenunderkrigeniBosnia. DetvarenSrbosjek–enserberskjærer.
rabalderetfragravemaskiner ogdumpertrucker overdøvetbølgebrusetmotkaiapåVästrahamnen.Hele områdetvarenanleggsplassmedhullibakken,sperringerogkraner.Små,klonedemennigulvestoghvithjelm kjørterundtmellombyggeneiVolvostasjonsvogner.De pekteoggestikulertemotslitneformennogarbeidere.
VeraBergsåutoverkaosetfraenbetongsperreblokk etstykkeunna.HerskulledetnyeMalmöbygges.Verftetvarforlengstnedlagt.FortrengtvardennyeSaabfabrikkenogalledrømmenesomfulgtemedden.Debortkastedemillionene,arbeidsplassenesommåttegåfløyten fordisamlebåndprinsippetikkevilleskapekjørbarebiler, varikkemerennuklareminnerometfeiltrinninatta.
HunkjentenestenikkeigjenbyensomhuntreårtidligerehaddereistfraforåblijournalistiStockholm.Den virketmerbråkjekknå,somomdenhaddeetanfallav overmot.Altdetgamleskullebort.Jevnesmedjordenog blitilnye,strandnæreleiligheter.
DetruunderlagetskurtemotlårenedaVerastrakteseg ettersigarettpakkapåsperreblokken.Hunfikkfremen rødPrinceogtenteden.Nikotinenbredtesegsomenbedøvendesprøyteihodet.Hunhaddebegyntårøykeigjen.
«Nårfaenkommerhan?»sahunutilufta.
Hunsåmotanleggsbrakkenesomvarplassertpåen inngjerdetbyggetomtgodtogvelhundremeterunna.Der,
baketviltvoksendebuskas,haddehunplassertfotografen sin.Savvesoppgavevaråsikrebilderavdetsomsnart skulleutspilleseg.Verasmøtemedenmannhunikke engangvisstenavnetpå.
«Nårkommerhan?»
Hundrotelefonenoppavbrystlomma.Halvfem. Våpenhandlerenburdeværehernå.
Detnikotinsløredeblikketbletrukketmothavneområdet.FortsattkneisetKockumkranastorslagentmot himmelen.Denskulleselvsagtogsåvekk.Menpensjonistenvarvakttilliveforensistejobb,ogidenmektige portalkranahangenenormbetongblokk.Brokarettilden nyeØresundsbroenshøyestepilar.Somenpåminnelseom atetnyttlanduunngåelighaddevokstfrem.
Hunvartrettinå,detføltesslettikkebra.Irollen somspesialjournalistiAftonbladethaddehunnestenutelukkendedekketdenstoreMC-krigen,somhaddepågått siden1994.Takketværekontaktenehunhaddeiklubbene,særligiOdinMC,kunnehundagligleverenyheter frainnsidenavdemotorisertekriminellenettverkene. KrigenbegyntemedatHellsAngelsogBandidosgjorde sittinntogiNorden.ForåunngåvoldelighethaddeklubbeneholdtetmøteiParisogdeltdenordiskelandene segimellom.Detvarenavtalesomtoksiktepåatklubbeneuforstyrretskullekunnedrivealtfranarkotrafikktil menneskehandeloggamblingpåsinerespektiveområder. SverigebleHellsAngels’territorium,noesommedførte atsmåklubberrundtomilandetbletvangstilsluttetdem. Deflestegodtokdet.Mendesomikkeville,havnetikrig medstorklubben.SidenHellsAngelsvarsåmyesterkere ennsinemotstandere,blestridigheteneliteintenseog skapteingenstørreoverskrifter.Etvelrettetangrepeller
topleideåfåsmåklubbenetilåføyesegellerleggened virksomheten.Menivårblespilleplanenforandretda Helsingborg-baserteMorbidsMCiallhemmelighetsøkte støtteavBandidosiDanmark.Denaprilkveldenhadde Veraværtmed.PåetvishaddeOdinMCfåttnyssom saken,ogpresidentJimJägertipsethenne.Derforvarhun påplassdafemtendanskeBandidos-medlemmerlåibakholdogåpnetildmotHellsAngelsutenforennattklubbi Helsingborg.Énpersonbledreptogtreblesåret.Detvar startenpåkrigenmellomHellsAngelsogBandidos,som iløpetavvårenogsommerenhaddekrevdelleveofre–ni medlemmerogtosivile.
SidenhaddeVeranestenalltidværtførstmednyheten omhvemsombledreptoghvilkengrupperingpolitiet troddestobakgjerningen,takketværekontaktenehun hadde.Menforhverdagvoksteubehaget,følelsenavat hunvarblittennyttigidiot,ensomMC-klubbenesledere bruktetilåbyggeoppbildetavsegselvellerlokkerivaleneifeller.
DetvarderforhunhaddereisttilbaketilMalmö.For åfinneennyhetssaksomikketjenteOdinMCsogde andreklubbeneshensikter.Heledagenhaddehungått rundtmellomutestedeneisentrum.Omhyggeligunngått degamlekildenehunopparbeidetidentidenhunvar kriminaljournalistiMalmö.Hunvillevisehvorlettdet varåkjøpevåpen.Athvemsomhelstkunnefåfattietpå dagen.Ogkanskjehunogsåkunnesporevåpenetsveitil Sverige,kommemedetscoopverdStoraJournalistpriset.
EtterfredeniBosniabegyntevåpnenederfraåflomme innoverSverigesgrenser.Derforhaddehunkonsentrert segomrestauranterogbarerdrevetavpersonermedrøtteridettidligereJugoslavia.Ogetterbarenoentimerfikk
hunnappogså.PårestaurantMostervedMöllanspurte enungguttibarenomhunvillekjøpe hašiš.Dahunistedetspurteetter puške,gevær,vistehanhennetiletbord derhanringtekontaktensinogavtaltemøtetpåhavna.
Huntenteennysigarettmeddengamlesgloførhun tokoppdagensExpressen.Påførstesidenstoenartikkel omdrapetiKeillersPark.Enaserbajdsjanskmannble skuttnedogdreptisluttenavjuli,ogennåvaringenpågrepet.Lengehaddepolitiettroddatmotivetvarpolitisk. MenfornoendagersidenhaddeenungkollegaavVera, streberenJanKarlsson,avslørtatpolitietbegynteåinteresseresegforenkretsavsatanister.Huntålteikkeden velgreddejyplingensomfikksåufortjentmyekredfor dekningen.Etdrapvarbarenoedufikktildeltavsjefen. Åkommemedektenyheter,sakerduselvhaddegravd fremheltfragrunnenav,detkrevdesinjournalist.Purken vardetbareåkjøpeinformasjonav.Kasttipspengeretter enpolitimann,såblehandegevigtrofast.
Hunnirøktesigarettenheltinntilfilteretogslapp stumpenpåbakken.Åndsfraværendebladdehunvidere iavisen,menbråttstoppethunopp.Påettidelssekund haddehodepinentattsolidtakiskallen.Grunnenvar artikkelenhunfantpåsidefireinyhetsdelen.
StorkrangelpåTVomstjernejournalistensskandaleartikler:«Hunhjelpergjengeneådrepe.»
«Klartdeikkekunnedyseg,desvina.»
Med«stjernereporter»siktetdenkonkurrerendeavisen tilVeraselv.SentigårnattkjørtehuntilbaketilMalmö etteråhadeltattiRobertAschbergsprogram Diskutabelt påTV3foråsnakkeomMC-krigen.
Detbleakkuratsomhunhaddefryktet–etordentlig mareritt.SynsereogjournalisterfraDagensNyheterog ExpressenrottetsegsammenmotVeraisendingen,de
hevdetathunoverdreviartiklenesine,atsensasjonsoverskrifteneomblodigeoppgjørbaretjentetilåbyggeopp Veraselvsometstjernenavn,utentankepåathundermed hjalpMC-klubbeneåstyrkesinvoldskapital.
Detverstevaratdetsammesprøytetalleredehadde bredtsegtilAftonbladet.IsommerhaddeJanKarlsson gåttrundtiredaksjonenogkaltVeraforOdinMCsegen lilleunderagent.
Nåfikkvelkollegenevannpåmølla.Ogdetbleikke bedreavathunbarpåsammetvilselv.Hvordankunne hunforsvarenoehunvarlikebetenktover?Dessutenvar JanKarlssonantakeligdenviktigsterivalenikampenom jobbensomnyhetssjef.Stillingenbleutlystijuni,ognå vardetgåttenmånedsidenhunleverteinnsøknaden, menhunhaddeennåikkehørtetordfrapersonalavdelingen,varikkeengangblittinnkalttilintervju.
Mattlahunsammenavisenogsåmotbyggetomta. Hunkunneikkesedetminstesporavfotografensom skullesikrebilderavvåpenkjøpet,måttebarehåpeat hanvarpåplass.DerimotoppdagethunenvinrødFord Fiestasomkomlangsomtmothennepådenprovisoriske anleggsveien.Solenspeiletsegifrontruta,oghunsåikke merennenmørksilhuettavføreren.
Hjertetgjordeetbyks.TenkomdetvarJonnysom sattibilen?DenkriminelleeksentilVeravarforsvunnet, ingenhaddesettsnurtenavhampåoveretår.Sigge,sønnentilJonny,vardetenestesomminnethenneomeksen. EtterenhardkamphaddeVeraendeligfåttomsorgsretttil guttenifjor,selvomhunikkevaråtteåringensbiologiske mor.
Bilensakketfartendrøyetimeterforanhenne.Hunskjerpetblikket,prøvdeåskjelneførerenstrekkogsammenholdedemmedhukommelsensuklarebilderavJonny.
Halsensnørtesegsammen.Hvormangegangerhadde ikkeeksentruetmedvoldforåfåigjenSigge?Detmåtte ikkeskjeigjen.
Hunristetavsegtanken,detvarbareirrasjonelleangstforestillinger.Oppavveskatokhunkonvoluttenmed kontanter.Trettifemtusenkroner.Prisendevarblittenige ompådetbosniskeutestedet.
Hunholdtpustenmensdøragikkopp.Blunketogså Jonnysansiktflimreforbi.Mendetvarenmannifemtiårsalderensomkrøputavdentrangebilen.Andpusten bøydehanseginnoverforsetetogdroutenblåsportsbagmerket Jofa.Hanhengtedenoverskulderenogkom gåendemothenne.
«Heisann,»sahanogsmiltetilhenne.
Svenskenvarlittgebrokken.Heiblemersomhai.Den hviteT-skjortastrammetovermagen.Hanvarnokfra Balkan,ja.Nåhåpethunatogsåvåpenetkomfraden tidligerekrigsskueplassen.
«Hei.»
«Duharpengene?»
Veranikketoggjordeenlitenfaktemotkonvolutten. Papiretklebetsegtildensvettehåndflaten.
Hankometskrittnærmere.Verasåalleredeoverskriftenforseg:
Herkjøperjournalistenvårautomatvåpenidetnye luksusstrøket .
Forsiktigdromannenglidelåsenhalvveisoppogbrettetflikenetilsidenslikatdetoppstoenlitenglipe.Først såhuningenting,bareetsvarthullidetblankepolyesterstoffet.Mennoeskintederinnedahanløftetbagenmot henne,ogsnartantehunkontureneavetautomatvåpen. Detsvartemetalletsomstraktesegfrakolbentilløpet. Grepetiglinsendebjørk,polertavdentidligereeierens
hender.Plutseligbledetskremmendevirkeligatvåpenet faktiskhaddeværtibruk.Atdetetterallsannsynlighet haddedreptogså.
«Okay?»spurtehan.
«ErdetenAK-47?»
«ZastavaM70.Likedan,menfraJugoslavia.»
Hannikketiretningvannet.
«Denerfrakrigenderhjemme.Balkan.Detfinnes mengderavsånne.»
Hunbetraktetdetslittevåpenet,såpåhakkeneog ripene.TenktepådenkveldendaTomasfortaltehenne omtidensomFN-soldatiBosnia.Detplagedeansiktsuttrykket,deoppjagdeøynene–detvarsomomhan fortsattbefantsegdernedeblantruineneoglikene,som omhansindrealdrihaddeforlattkrigsområdet.
Hunblunketvekkminnetoglevertekonvoluttentil mannen.
«Behøverjegtelledem?»spurtehan.
«Deteropptildeg.»
Hanstakkkonvoluttenilommaograktehennebagen. Hunsomletlittmedåtaimot,slikatSavveskullefåtid tilåfotografere.
«Takk.»
Mannennikket.«Baresifrahvisdutrengerflere. Ciao.»
NoenminutteretteratFiestaenhaddedrattfrastedeti enskyavstøv,gikkVeramotetnedlagtverkstedved anleggsplassen.Denlavemursteinsbygningenvardekket medgraffiti.SkjultibakgårdenhaddedeparkertfotografensBMW.Nåvardenborte.
Hvorfaenhaddehangjortavseg?
Våpenetbleplutseligtyngreiskulderbagen,oghunfikk
enfølelseavatkontureneavgeværetvarsynligegjennom stoffet.
Hundrotelefonenoppavhåndveskaoglettefrem kontaktdataenehans.AlexanderNorfeldt-Savichethan egentlig.Detringteidenandreenden,meningensvarte. «Ihelvete.»
HunkunneikkespaseregjennomMalmövedhøylys dagmedenautomatkarabinibagen.Menhunkunne hellerikkeståherhelekvelden.Hunbegynteågåmot hotellet.
Littovertiminuttersenere,dahunnærmetsegMalmöhusslott,brummettelefoneniveska.Savve.
«Hvorfaenerduhen?»frestehun.«Jeggårrundtmed enjævlaAK-47midtibyen.»
«Jegerpåhavnaennå.»
DenskånskedialektenvarsågrøtetatVeramåttelete fremkonsonanteneforåskjønnehvahansa. «Idiot.»
Utavslottshagenkomengruppeturistervaggende.
Gamledamermedåreknuter,skrikendekjolerogmageveskersomstrammetrundtlivet.
Savvelo.
«Jegfulgteetterham,nåvetjeghvordeharlageretsitt. Kanduikkekommehitistedetforåkjeftepåmeg?»
mannenhaddetrukket opphettapådengrågenserenderhanstomedryggentilTomasvedendenavbroen tilRiddarholmen.Underhettahaddehanencaps.Det varenvarm,lyskveld.Syklisterogfotgjengerestrømmet fremogtilbakeoverbroenogmyldretlangskaiene.Det såidylliskut,menTomasvissteatnattavilleblivoldelig. Folkkomtilåmishandleogvoldtahverandre,tjuvbander villefinnesineofre,ungdomsforbryterevilleraneenslige mennesker.
«Kristian.»
Mannenbråsnuddesegogsåpåhammedetansiktsom haddemangefellestrekkmedTomas’egetfjes.
«Lillebror.»
Deomfavnethverandrerasktoguvant,såbledeståendesomspeilbildermedarmenehengendelangssidene. ForetårsidenhaddeTomastroddatKristianvardød. TreårtidligereknivstakkTomashamienskogutenfor Köpingoglothamliggeigjenforådø.Mendavissteikke TomasatKristianblereddetavenmannhankjentefra krigeniBosnia,derhankjempetsomleiesoldatforserberne.Tomashaddeogsåværtder,hanvarFN-soldatpå motsattside.Selvomdetnåvartoårsidenkrigensluttet, herjetminnenefortsattiham.Hanlurtepåomdetvar likedanforKristian,menhaddealdrispurt.
Engangskaljeggjøredet,tenkteTomas.Dakanvi
kanskjesetteossnedogsnakkeomhvorfortingblesom deble.Omhatetviføltesomunge,detsomholdtpåå kosteossbeggelivet.
PåmangemåterlevdeKristianfortsattikrigen.Tomas vissteathanhandletmedvåpenfradettidligere Jugoslavia.Hanforsyntekriminellegrupperrundtomi Sverigemeddemilitærevåpnenesomstrømmetutfra Balkan.MenKristianvarpolitiinformantogså.Tomas varkontaktpersonenhans.Engangimånedenmøttesde påforskjelligestederiSverige.Kristianvilleikkearbeide mednoenandreennbrorensin.
Ikkelengeetteratdendødemannenbletrukketoppav vannet,haddeTomaskjørtbarnauttilmorensrekkehus iEnskede.TrossforandringeniplanenevarKlaraforståelsesfull.
Debegynteågåoverbroen.PåRidderholmsidenvar detetøltelt.FraenhøyttalerstrømmetenBlur-låt.Den britiskegruppenhaddekonsertsenerepåkvelden,og publikumvarmetopp.
KristianventetmensTomasgikkborttillangbordene inneiteltet.Dadetblehanstur,betaltehanogfikkto plastglassmedølavenungkvinneisvartT-skjortemed reklameforVattenfestivalen.HangikktilbaketilKristian ogslosegnedpåtrebenken.
Desatttauseenstundogdrakkavølet.
«Vetderehvemliketvar?»spurteKristian.
Tomastenktetilbakepådetmørkehåretogdetgrønnhvite,vansiredeansiktet.Liketblefraktetvekk.Kjørttil rettsmedisinskinstituttiSolna.
«Nei?»
«Hvordansåhanut?»
«Somenjugoslav.Haddeensrbosjektatovertpåoverarmen.Kroat,tenkerjeg.»
«Hvorgammelvarhan?»
«Itrettiårsalderen.Vetduhvemdeter?»
Brorendreideansiktetmotham.
«Jegharminemistanker.»
Tomasløftethåndenogskyggetøynenemotdensynkendesolenmenshanstudertebroren.
«Kanjegfåseham?»spurteKristian.
Detstredmotallebestemmelser.MenTomasveidefordeleneoppmotulempene.Ibestefallkunnedefastslå mannensidentitetalleredeikveld.Imotsattfallkunnedet tafleredager.Hvishankontaktetteknikerneogbaomå fåsebildenederes,kunnedetvekkeoppmerksomhet.
HankjenterettsmedisinerMonicaSpännaregodt.Hun villenokhjelpedem.ProblemetvarKristianstrygghet sominformant.Ingenmåttegjenkjenneham.PårettsmedisinskeiSolnarisikertedeåstøtepåpolitifolksom kunnegjenkjenneKristian.
Mendetlotsegkanskjeløse.
kockumkranaskintei detrødligekveldslyset.Anleggsarbeidethaddestilnet.Selvomdetbegynteåskumre,var detfortsattlummertute.DaVerahaddegåtttilbaketil VästraHamnenmedJofa-bagenoverskulderen,fulgte hunSavvesanvisningeroglettesegfremtilbygningen meddetantattevåpenlageretiutkantenavhavneområdet.
Nåsattdeifotografensbillittoverfemtimeterfraden gamlemursteinsbygningen.SkinnsetetklebetmotVeras fuktigeT-skjorte.Dehaddeikkefunnetnoestedågjemme seg,derforsattedebilenutenforetrenholdsfirmaderdriftenlottilåpågåomkveldenogså.Bilerkjørteutoginn, oghunhåpetvåpenhandlerenikkevillekommeoglegge merketildem.Detantattevåpenlagerethaddeuansett ingenvinduerutmotgata.
Sultenrevimagen.Hunhaddeikkespistsidenlunsjtid. Detvarlikegreitåprateforåslippeåtenkepåmat.
«Duersikkerpåatdeerher?»spurtehun.
Savvehaddenevntathansåtobilerkjøreinngjennom dekolossalegarasjeportene.
«Ingenavdemhardrattigjen.Bomsikkert.Jegharregnummeretpådenenebilen.WJL040.»
Lokalenevirketforlatte,menhunhaddeikkeannet valgennåstolepåkollegaen,somvarenavAftonbladets fastefrilansereiSkåne.
«Duharikkemednoemattiloss?»spurtehan. «Nei.»
Savveristetlangsomtpåhodet.
«Jegpleierålageminegenmatpakke,»tilføydehun. IkantenavsynsfeltetoppfattetVerahvorstygtkollegaenskultepåhenne.
Desatttauseenstund.Dashbordklokkenvistekvart overni.Solenvillesnartgåned.Spørsmåletvarhvorgode bildenevilleblinårskumringensenketseg.Riktignokvar inngangensvaktopplyst,menlyktenevargamle,deskinte gultogtafatt.
«Kandugimegdenflaskapågulvet?»spurteSavveog viftetmotpassasjersetet.
«Vannflaska?Denertom.»
«Barelamegfåden.»
HunplukketoppVichyNouveau-flaskaogleverteden tilhamførhunfaltitankerigjen.Heleprosjektetvirket håpløst.Ihøydenvilledevelfåfestetetparregistreringsskilttilfilmen.Menhvaskulledegjøremedden informasjonen?BilenesomfraktetvåpnenefradetkrigsherjedeBalkanvarantakeligregistrertpåstråmenn.Iså fallvilledetblivanskeligereåknyttevåpenhandelentil etstørrekrimineltnettverk.Uansettvardetforsentpå kveldenåringemotorvognregisteretogbeomopplysninger.Dekunneikkegjøreannetennåfølgeetterhvisen avbilenedrofralageret,allerhelstdensomsolgtehenne våpenet.Ibestefallvilledetføredemnærmeresvaretpå hvemidenjugoslaviskemafiaensomtoksegavvåpenhandelen.
Savvevredpåsegibilsetet.Tukletmedknappenei buksesmekken.Kanskjebuksagnagdeiskrittet,detville hunhelstslippeåvite.
Dahunhørteenumiskjenneligsildring,dreidehunpå
hodetlikevel.Hanhaddedrattfrempikken,ognåsiktethankonsentrertpåPET-flaskastut.Pissetvarkjemisk gult.FargenvarsomhentetfraenreklameforYessitron. Ettilfredsstønnslapputavham.Hunfikkbrekningsfornemmelser.Dahunskulletilåtabortblikket,merket hunatSavvesmiltetilhenne.
«Hardualdriværtpåstakeout?»
Hunristetpåhodetmedvemmelse,ogisammeøyeblikkbegyntetelefonenåvibrereifanget.JanKarlssons navnkomfrempådisplayet.Huntrykketpåtastenmed grønttelefonrør.
«Hvordangårdetmedvåpenhandelen?»
«Bra.Hvordandet?»
Savvetømtepissflaskagjennomsidevinduet,skrudde påkorkenogkastetflaskanedifotbrønnenhennesigjen.
«Kommerdetnoemanusidag?»
«Hvordandet?»
HunogJanKarlssonhaddeikkeforvaneåsnakke sammenmerenndebehøvde.Luftetaldrinyhetssakerfor hverandre.Manuslevertemantilnattsjefen.
«Jegernattsjefidag,»svartehanfornøyd.
Hunlukketøynene.Denlillestreberenkunneikke menealvor.HvorforbleikkeVerabedtomåsteppeinn somnattsjef?RiktignokbefanthunsegiMalmö,ledelsen visstekanskjedet.HunvartrossaltsammenmedredaksjonssjefRikardMuryn.Mendettevarikkebra,ikkenå somhunhaddesøktstillingensomnyhetssjef.
«HvorerGjedda?»spurtehunistedet.
«Obligatorisklegesjekk.»
Hunskjønteingenting.«Hva?Dentarvelikkeenhel dag?»
Karlssonbegynteåle.
«Gjeddakomoppifemte,derlegenhadderiggetsegtil.
Saathanvarstressetogmåtterekkeågånedtilukemøtet. Detokalleprøver,målteblodtrykkogslikt.Akkuratda Gjeddabegynteåknappeigjenskjortaforåstikkened igjen,lalegenenhåndpåskulderenhansogsaathan måttesitteheltstille,ambulansenvillesnartværeder.»
«Mengårdetbramedham?»spurteVera. «Hanerpåakuttennå,deterdetenestejegvet.Men jegtrengerstykketomvåpenhandelen.Vitenkteåkjøre detpåsalgsplakateneimorgen.» Verasukket.
«Dufårikkenoemanus,detskjønnerduvelselv?Jeg kanikkeødeleggeensåstorsakmedåtyneframenfirespaltertilavisenfordiduharpanikkogikkevethvadu skalfyllesidenemed.Akkuratnåstårjegutenfornoesom antakeligeretvåpenlager.Jegtrordetdrivesavnoenfra denjugoslaviskemafiaen,ogdetermuligjegkanspore hvordanvåpnenekommerinniSverige.Skaljegvirkelig ladetfare?»
Detbletaustpålinjen.
«Visnakkes,»sahunoglapå. Hunblesittendemedtelefonenihånden.Savvesbuksesmekkvarfortsattuknappet.Menpikkenvaridetminste stappetvekk.
Hungaddikkegnålepåham,såhunslonummeret tilBirgittaistedet.NabodamenfraVerasførsteåri Stockholmvarblittsomenekstramorforbådehenneog Sigge.Detvarhoshenneguttenvarnå.Deboddederalle sammen.SelvRikardhaddeflyttetinnidenseksromsleilighetenpåKungsholmen,iallefallideukenehanikke haddesineegnebarn.
«Jaså,duharikkeglemtossennå?»
«Nesten,»saVera.
«Deterbra,dufortjeneråkommelittvekk.»
Verasmilte.
«Jegvillebaresjekkeomalthargåttbra.Egentligville jegvelhøreSiggesstemme.»
«Hanmistetentannidag.Jegprøvdeåleggedeniet glassvann,menhanvilleventetilduerhjemme.»
Verasnuddeansiktetmotsiderutaogblunkethardt. Dethadderingtpådøraenvinternatti1995.Utenforsto enavmagretSigge.Jonnyhaddelatthamblialeneigjeni leiligheteniMalmö.Damatentoksluttetternoendager, måtteSiggespisekattemattilhantilslutttoktogetopp tilStockholmheltaleneogletteseghjemtilBirgitta.
«Sitilhamatjegsnarterhjemme.Ogatjegsavner ham.»
«Detskaljeggjøre.Mennåfårvinokleggepå,sånn somdusløsermedskillingen.Jegerikkelagdavpenger.»
«Hva?»
Veraskjønteingenting,dengamledamenvarfullav nykker.
«Jegsåregningensomkomidag.Skyhøy!»
HvormangegangerhaddeikkehunogBirgittakrangletomtelefonkostnadene?
«Menduvetvelatdensomringerbetalerforsamtalen?
Jegmenerdaåhuskeatjegnettoppslonummeretditt, mendetkanhendejegtarfeil.»
«Ja,ogdetvardinregningjegsiktettil.Duleversom enjappmensviandresnurogvenderpåhverkrone.»
«Nårdulikevelleserpostenmin,kanduseomdeter kommetnoefraavisen?»
Hunhåpetåbliinnkalttilintervjuforsjefsjobben.
«Ånei,du.Ogsånnsomdustrøromdegmedpenger, trorjegnestenat…»
LydenavSavveskamerafikkVeratilåslutteåhøre etter.Fotografenfyrteavenseriebilderiraskrekkefølge.
Hunsåmotmursteinsbygningen,derengrønnOpelviste segigarasjeporten.
«Nåmåjegbryte,menvi…»
Hunlapårøretutenåavsluttesetningen.Opelen bleståendepåtomgang.Daførerentrakkigjengarasjeporten,fikkVeraetglimtavansiktethans.
Huntrakkpusten.Detfjesethaddehunsettfør.
«Leggvekkkameraetogfølgetter.Hvaduenngjør,må duikkemistebilenavsyne.»
