12000 år med norsk histoie

WOLFGANG

WEE STURLA

ELLINGVÅG

ARVEN FRA JEGERE, KRIGERE OG VIKINGER

© 2023 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Layout: Dag Brekke | akzidenz as Omslagsillustrasjon: Vegard Vike, Kulturhistorisk museum, UiO | CC BY-SA 4.0 Papir: Holmen Book Cream 80 g Boka er satt med Lexicon 11/14 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-489-3291-8

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

i n n hold Innledning 7 Steinalderen – En annerledes historie 17 Neolittisk tid – Den egentlige steinalderen 55 Den nordiske bronsealderen – Kampen om Jotunheimen 125 Jernalderen – En ny utvandringshistorie 169 Vikingtiden – Etter ragnarok 213 Middelalderen og moderne tid – Arven vi bærer videre 239 Avslutning – Historiske innsikter 309 Noter 327 Bilder 351

Innledning

Innledning

7

WOLFGANG WEE: Jeg har alltid lurt på hva som har fått menneskeheten til å vandre så mye. Det er sikkert et veldig stort tema, men jeg har bestandig tenkt at det er viktig for mennesker å utforske – å utforske nye steder på kartet for å finne ut hva som er der. Er det kanskje noen ressurser der, for eksempel? Vi mennesker liker å utforske, finne nye ting og å gå inn i det vage og ukjente. Eller kan det være så enkelt som at når vi som en gruppe vokser til et visst antall mennesker, så oppstår konflikter og uenigheter, og at det da er kanskje vel så sannsynlig at en del av gruppen stikker av fra resten? Og at det er sånn vi hele tiden vandrer, sprer oss utover og oppsøker nye steder fordi vi må, og ikke fordi vi er nysgjerrige?

STURLA ELLINGVÅG: Ja, det er to måter å se det på. Nå berører vi mange av de temaene som vi skal innom, så dette er en fin måte å starte 12 000 år med norsk historie på. Om vi tar inn det nyeste innen forskningen, som jeg jobber mye med, slik som de mange DNApublikasjonene som det nærmest har vært en eksplosjon av den siste tiden, så er menneskelige migrasjoner og større endringer i vår forhistorie helt klart forbundet med kriser, og ofte en serie med kriser.

Det er utrolig spennende med alle de nye forbindelsene langt tilbake i tid som nå kommer frem. Jeg ønsker å vise hvordan geografi, klimaendringer og store kriser har hatt mye å si for gener, migrasjoner og evolusjon, og at alt henger sammen.

Samtidig er det viktig å vite at vi mennesker har blandet oss med ulike befolkningsgrupper flere ganger i forhistorien, og at det kan gjøre det vanskeligere å få et klart bilde. Datagrunnlaget forteller meg at vi nå står overfor en ny og stor krise. Derfor er denne boken viktig. For det er mye lærdom i å se på tidligere kriser og hvordan mennesker har overlevd.

Svartedauden er et godt eksempel på en stor krise. Den kom parallelt med kuldeperioden som kalles for den lille istiden, og hadde store konsekvenser her i nord. Men vi har hatt flere store 8

12 000 år med norsk historie

kriser: Den justinianske pesten på 500-tallet kom sammen med to vulkanutbrudd som førte til fimbulvinteren, som vikingene kunne erindre i sine fortellinger. Den store bronsealderkollapsen for mellom 3000 og 3200 år siden, som også inkluderte en stor pestepidemi og langvarige klimaendringer. Vulkanutbruddet på Island som kalles Hekla 3, kom også i den samme perioden og gjorde dårlige tider dårligere. Det samme skjedde også like før den nordiske bronsealderen, da Hekla 4 kom i kombinasjon med en enorm tørkeperiode som førte til den store undergangen for mange store jordbrukssivilisasjoner. Og for 8200 år siden skjedde den største krisen av dem alle siden istiden, som førte til en dramatisk reduksjon av befolkningen i Nord-Europa, men det ga også muligheter for utbredelse av jordbrukssamfunn i århundrene som fulgte.1 Store kriser som ofte kommer i kombinasjon med pest, ser vi inntreffer rundt hvert 1500 år (+/– 500 år). Disse krisene kalles gjerne Bond-hendelser. Alt dette skal vi se på nå.

Bond-hendelser i nyere historie: I denne boken ser vi spesielt på nr. 4, 3 og 2 i forbindelse med menneskelige migrasjoner, som kalles 5.9K-, 4.2K-, 2.8K- og 1.4K-hendelsene. Alderen er gitt i kiloår, slik at 5.9 er 5900 år.

Nr. 5 var den største, 8.2K-hendelsen.2

Innledning

9

Og disse var alle store katastrofer?

Ja, de var enorme omveltninger med katastrofale følger for noen mennesker, men samtidig var de også til gagn for andre, de åpnet opp for nye muligheter, kan man si. For eksempel da krigere med indoeuropeiske språk migrerte vestover fra det pontisk-kaspiske steppelandskapet i dagens Ukraina og Sør-Russland og endret Europa for alltid.

Det gleder jeg meg til å få vite mer om.

Vi kan lære mye av historien til de store katastrofene. For det er bemerkelsesverdig hvor mye som går igjen og som er likt, både i oppbyggingen før krisetid, under selve katastrofene, og etterpå da verden slik menneskene kjente den, ble bygd opp på ny.

Det er fascinerende hvordan historien går i sykluser på denne måten. Men tror du at vi nå står overfor noe lignende igjen, en ny katastrofe?

Det er hva dataene forteller meg, ja. Varmere tider fører til befolkningsøkning og større tetthet av mennesker, vi ser en massiv utnytting av ressurser, friksjon mellom større grupper av mennesker øker, vi har store handelsnettverk som gjør oss mer sårbare for sykdommer og pandemier, og ikke minst det faktum at jorden vår har disse naturlige klimaendringene som ser ut til å komme tilbake cirka hvert 1500. år.

Som kalles for Bond-hendelser?

Det stemmer. Og ved å lese historien kan vi ikke bare forutse store katastrofer bedre, vi kan lære oss hvordan vi best kan overleve dem og kanskje til og med planlegge gjenoppbyggingen etterpå bedre. Jeg kan nevne noen av fellestrekkene som vi kan se i tre av krisetidene, svartedauden på 1300- og 1400-tallet og den justinianske pesten på 500- og 600-tallet og den samme byllepesten cirka 1500 år før under bronsealderkollapsen: Enormt mange mennesker døde i Europa, handelsruter opphørte, 10

12 000 år med norsk historie

og menneskelige migrasjonsmønstre endret seg, gårder og beiteområder ble forlatt. Men så oppstår nye transportårer og befolkninger etter disse katastrofene. Ikke ut av ingenting, selvfølgelig. For vi ser at det gamle blir overlevert, bevart på nye måter og på en måte raffinert. Våre eldste skriftlige kilder er gode eksempler på dette, for de norrøne sagaene og eddadiktningen forteller helt klart om myter og minner langt tilbake før den katastrofen som av mange kalles fimbulvinteren på 500-tallet.

Faktisk er det mulig at de eldste mytene tar oss helt tilbake forbi de tre foregående katastrofene, altså over 4000 år tilbake i historien.

Som historiker forsøker jeg å se hva som skjuler seg bak katastrofer, altså hvordan historien kan ha sett ut før store kriser. Men det er litt som å se gjennom et gammelt glassvindu på en uklar mosaikk som det bare er rester igjen av. Det som gjør det ekstra spennende, er at svært mye ser ut til å gjenta seg i alle de krisetidene som vi mennesker har levd gjennom. Derfor ser jeg etter tydelige mønstre som kan bidra til å avdekke nye hemmeligheter som ligger gjemt i fortiden. Dikt og kvad har alltid vært viktige for å minnes fortiden, men med språkendringene som kom etter katastrofene, kunne fortiden naturlig nok ikke gjenfortelles på samme måte.

Så du mener at kriser på en måte er å regne som overgangstider i historien?

Nettopp, og det er dette som er så fint med forskjellige måter å se historien på. For vi kan fortelle historien fra krisenes perspektiv eller fra jordens perspektiv, heller enn menneskenes perspektiv.

Eller hva med å fortelle historien sett fra menneskene i NordSkandinavias perspektiv, som svært sjelden gjøres. Det mener jeg blir en mye mer interessant historiefortelling for oss enn det søreuropeiske perspektivet, fordi vi også har arvet mange gener fra nettopp de menneskene som altså er våre forfedre i nord. Dette grepet jeg gjør, kan også ses på som en form for underliggjøring av et statisk materiale og en relativt stiv og automatisert forståelse

Innledning

11

av fortiden, noe som er litt i forfatteren Viktor Sjklovskijs ånd, han som gjorde begrepet underliggjøring kjent.

Det synes jeg er spennende!

Vi kan kalle det historie for historiens skyld, uten politisering, umenneskeliggjøring eller stigmatisering. Altså at vi nærmer oss historien uten fordommer. Det vil hjelpe oss å se mønstre som går igjen, og ikke minst lære av det som kan være til hjelp i livet vårt med tanke på hva slags samfunn vi ønsker å ha. I endringstider ser vi for eksempel at maktkonstellasjoner utnytter kriser og situasjoner, som ekspansjonskrigene til frankerne på 500og 600-tallet. Frankerne var en germansk folkegruppe som etablerte et enormt Frankerrike i århundrene før vikingtiden. I år 800 skapte de et nytt tysk-romersk rike, som ikke bare truet Skandinavia med kristendom og erobring, men som varte i nærmere tusen år frem til 1800-tallet. På samme måte hadde ikke de tidlige islamske erobringskrigene vært mulige uten pest og klimaforverringer i forkant, det samme gjelder osmanenes voldsomme ekspansjon på 1300- og 1400-tallet.

DNA-forskningen har siden 2015 virkelig revolusjonert vår forståelse for menneskelige migrasjoner, det har det vært mye av i alle tider. De mange studiene som er blitt publisert de siste årene, gjør oss nå i stand til å forstå hvordan katastrofer, klimavariasjoner og geografi har virket inn på vår forhistorie og våre gener. Det samme kan sies om handel og fremveksten av store sivilisasjoner, helt fra vi mennesker begynte med jordbruk og dermed eiendom, klassesamfunn, slaveri og rivalisering. Den nye forskningen gjør oss i stand til å forstå mer og til en viss grad spore slektskap innen mytologi, religion, språk og grupper av mennesker på helt nye måter enn før. På forbausende vis ser disse slektskapene ut til å følge hverandre tett langs de genetiske linjene bakover i tid, med mange paralleller gjennom tidevervene.

Og her ser vi også at grupper av menn i mye større grad har flyttet på seg og formert seg i helt andre mønstre enn kvinner.

12

12 000 år med norsk historie

Så det er stor forskjell på historie fortalt fra et mannlig og et kvinnelig perspektiv?

Ja, selv om de er tett knyttet sammen i historien, ser vi at såkalte genetiske flaskehalser har preget kulturer og sivilisasjoner mye, særlig hos menn, og ikke minst i Skandinavia. Med en genetisk flaskehals mener jeg at veldig få mennesker i en gruppe har overlevd en utfordrende periode for så å spre genene sine videre.

Spesielt da krigere fra det pontisk-kaspiske steppelandskapet begynte å vandre inn i Europa for litt under 5000 år siden, skjedde det mye som vi nå kan studere genetisk.

Men så må vi ikke glemme kvinnene. Jeg ser at mange som interesserer seg for DNA i historieforskningen, nesten får et oppheng på krigerne som endret så mye på verdenshistorien, eller på jordbrukerne i den neolittiske tiden. Og jeg gleder meg til å vise hvordan kvinnehistorier er vel så spennende å utforske, ikke minst i skandinavisk historie.

I et større historisk perspektiv kan det være givende å se på disse store endringene i historien som dragsug som drar grupper av mennesker i forskjellige retninger, alle med hver sine ambisjoner, kulturer og forbindelser. Mye har handlet om makt, men menneskers og slekters ambisjoner har det med å drukne i historiens gang. Det er noe større som styrer. For eksempel har geografi og klimavariasjoner mye å si, og det har satt rammer for disse bevegelsene i de menneskelige fortellingene. I tillegg har ressurser og handelsveier basert på tilbud og etterspørsel vært underkommunisert i mye av vår historieforståelse. For eksempel ser vi genetisk at mennesker alltid har blandet seg mer der det har vært handelsveier og knutepunkter, som jo er logisk. Geografi og handel er med andre ord to viktige momenter som har vært helt avgjørende for våre forfedres overlevelse i Skandinavia i bronsealderen og før.

Innledning

13

Det virker for meg som at du ser nesten litt matematisk på historie?

Ja, det er mulig å gjøre det fordi det er så mye som gjentas og som kan observeres i forskjellige perspektiver. Det blir som variasjoner over samme tema: Menneskets overlevelse og vår evne til å tilpasse oss endringer i samspill med naturen over tid.

Eller uten samspill med naturen.

Og da går det alltid galt. Det har skjedd mange ganger, og i mytologien finner vi mange fortellinger om menneskers og herskeres overmot. Å se historien gjennom de mange voldsomme endringene som våre forfedre har levd i og overlevd, opplever jeg som både svært lærerikt og nyttig.

I vikingtiden ble det varmere, og bedre kår førte til mer mat og fødselsoverskudd. Det skapte migrasjonspress, akkurat som i bronsealderen og varmeperiodene både midt i jernalderen og tilbake i neolittisk tid. Og det ligner på hvordan industrialiser­ ingen og urbaniseringen virket utover 1800-tallet og på starten av 1900-tallet, da effektene av den lille istiden begynte å gi seg.

Medisinske fremskritt og samfunnsutviklingen i renessansen, opplysningstiden og den industrielle revolusjonen har gitt oss en befolkningsvekst og urbanisering som vi aldri har sett maken til før, med dertil hørende migrasjonspress i nær sagt alle retninger, men også mer handel, mer etterspørsel etter ressurser, mange sykdomspandemier og selvfølgelig mer krigføring. Og i dag står vi midt i en periode med et stort søkelys på globalisering, som i hovedsak drives frem av knapphet på ressurser, befolkningspress, markedskrefter og mange velmenende politikere.

Jeg gleder meg til å stupe ut i dette nå, og vi må vel starte så langt tilbake som mulig i Skandinavia?

Absolutt! Vi må begynne med hvem de første som kom til Norge var, og hvor de kom fra.

16

12 000 år med norsk historie

Steinalderen – En annerledes historie

Steinalderen – En annerledes historie

17

Da foreslår jeg at vi starter med steinalderen.

Ja, og jeg mener at steinalderen må få et annet navn. Kan vi begynne med det?

Det er en kjempeintro, spør du meg.

Det har først og fremst å gjøre med hva slags assosiasjoner ordet steinaldermennesker gir. Men også hvor langt mot nord vi er her i Skandinavia. Alle mennesker verden over har mange stereotype oppfatninger om så mye. Vi trenger nok det for å orientere oss. Ta for eksempel ordet viking. Den moderne oppfatningen av ordet har nok en ganske lik betydning hos mange verden over. Det er min erfaring, i alle fall om vi ser på uttrykket viking som et merkenavn. Jeg tror nok viking er helt der oppe på topp ti-listen i hele verden når det gjelder ikke-kommersielle merkenavn.

Den samme merkelappen mener jeg vi har på steinalder­ mennesker. Se bare på tv-serien Beforeigners, som gikk på HBO. Hvor idiotiske fremstod vel ikke steinaldermenneskene i den serien? Nesten like ille som i den klassiske serien The Flintstones.

Steinalder betyr i dagligtalen enten noe opprinnelig eller noe primitivt, rått og brutalt.3 Det første folk trenger å vite mer om, er hvor avansert sam­ funnet måtte være her oppe i nord bare for å kunne overleve. I Nord-Norge tok de for eksempel båter hele fem mil ut i åpent hav til Træna for 9000 år siden, under den årlige jakten på sel, som vi vet om takket være nylige arkeologiske utgravinger. Tenk på det.

Rent genetisk var Skandinavia på mange måter et unntakstilfelle fra hva mange tenker på når de hører om steinaldermennesker.

18

12 000 år med norsk historie

Unntakstilfelle?

Ja, for vi ser at det skjedde noe helt spesielt her i Fennoskandia – det vil si Nord-Skandinavia med Finland, Karelen og Kolahalvøya – gjennom tusenvis av år. DNA fra steinaldermenneskene har i mye større grad enn de fleste andre steder overlevd i disse områdene, og finnes altså i genene til dagens nordmenn.

Og når anser vi at steinalderen startet?

I Skandinavia må vi helt tilbake til slutten av den siste istiden, da de første menneskene kom nordover til Skandinavia. Men arkeologer har lenge sett bevis på at det må ha vært to forskjellige folkegrupper som kom inn i Skandinavia helt fra starten av, en fra sør og en fra nord. Og nå ser det ut til at det også kom en tredje fra sørøst, det vil si fra dagens Ukraina, en gruppe som var en kombinasjon av de to andre folkegruppene.4 Og når var de her?

De første kom for cirka 12 000 år siden og kalles i dag for Western Hunter-Gatherers av genetikerne. For å gjøre det enklere her, skal jeg derfor bruke benevnelsen WHG om dem. Dette var et jeger- og sankersamfunn som kom sørfra og spredte seg over det meste av Europa. Men så kom en annen folkegruppe nordfra til Skandinavia, og de er spennende. De kalles Eastern HunterGatherers, eller EHG. På denne tiden var det fortsatt is over Østersjøen og store deler av Sverige og Finland.

Med tiden blandet WHG og EHG seg her oppe og ble til det som kalles Scandinavian Hunter-Gatherers (SHG). Og det er nettopp SHG som vi alle har arvet mye i vårt DNA fra.

I 2018 kom det ut en god DNA-studie om dette møtet mellom de to folkegruppene WHG og EHG, der forskerne prøvde ut forskjellige migrasjonsteorier basert på DNA fra sju eldgamle skjeletter, blant annet fra historisk viktige Steigen i Nordland.5 Forskerne fant ut at EHG kom nordover fra steppelandskapet i øst, først opp til Finnmark og så spredte de seg nedover langs

Steinalderen – En annerledes historie

19

kysten vår, hvor de møtte på WHG. EHG kom litt senere inn i Norge nordfra, og de hadde gener for lys hud, som var en stor for­ del å ha så langt nord. For vet du hva, Wolfgang, det er så mange som er opptatt av hudfarge og tenker veldig svart-hvitt om det.

Men for vår del handler dette om noe så enkelt som lite sol, mangel på D-vitamin og hvordan overleve i det kalde nord. Skandinavia er rett og slett plassert veldig langt opp på jordkloden, og det styrer mye av skjebnen til alle skandinaver.

Det er sinnssykt hvor mye land som ligger nord for ekvator, sammenlignet med hvor lite land det er sør for ekvator.

Ja, nettopp. Og hvis du snur jordkloden opp ned, havner alt nord for Sandnessjøen i Antarktis. Og her bodde våre forfedre for 10 000 år siden, i Alta og mange andre steder. Det er noe å tenke på når vi snakker om hva som skulle til for å overleve som samfunn så langt nord.

De to arktiske sirklene: Arktis og Antarktis.6

Vi kan starte med et spørsmål: Hvorfor er denne kunnskapen relevant for oss i dag? Jeg mener at det må være lov å spørre om vårt tillitssamfunn, vår sans for lov og orden og ikke minst all konformiteten som preger samfunnet vårt – om mye av dette 20

12 000 år med norsk historie

kan spores langt tilbake i tid. Jeg er klar over at dette kan være kontroversielt for mange akademikere, og forskningen har ikke kommet veldig langt heller, men når vi nå vet mer om hvordan gener virker, og hvordan de går i arv både individuelt og kollektivt, så kan det være lov å tenke litt høyt. I alle fall for alle som mener at vi kan ha arvet noe fra tidligere liv som kan prege oss eller være til hjelp for oss i dag.

La oss kalle det en hypotese basert på røde tråder bakover i historien, kall det gjerne tradisjoner eller en del av vår kulturs røtter, som strekker seg helt tilbake til den sterke samarbeids- og delingskulturen som vi hadde i tusenvis av år i steinalderen, før andre mennesker og kulturer kom hit.

Og til denne hypotesen har jeg et viktig poeng, for selskapet Family Tree DNA har beregnet at i snitt så stammer nær 50 prosent av moderne nordmenns DNA fra menneskene som levde i steinalderen, altså såkalt autosomalt DNA.7 Hva menes med autosomalt DNA? Kort fortalt er det genene fra alle dine forfedre, ikke kun i rett mors- eller farslinje som er de enkle svarene du får i en DNAprøve og forteller deg hvilken haplogruppe du tilhører.

Ja, for vi deler jo den samme haplogruppen i rett farslinje, som er denne litt mystiske haplogruppen I1. Men det er kanskje en liten del av hele vårt DNA? Ja visst, men likevel er mange opptatt av hvilken haplogruppe de tilhører i rett fars- eller morslinje. Det var også viktig tidlig for genetikere som arbeidet med menneskelig DNA, men nå er det autosomalt DNA og hele genomer som gjelder.

Hos Family Tree DNA har de noen eldre tall til å beregne dette prosenttallet, men de skal snart oppdateres. Det skulle uansett bare mangle om vi ikke har arvet litt fra steinaldermenneskene, som noen vil kalle instinkt eller kanskje til og med en kulturell arv fra fortiden, som fortsatt preger oss i hvordan vi handler og

Steinalderen – En annerledes historie

21

tenker som samfunn. Her kan jeg kun snakke for min egen del, men jeg mener at dette sitter dypt i.

Her er det viktig å dra inn hvordan geografien og klimaet har gjort det mulig for at en så stor andel DNA fra menneskene i steinalderen er blitt bevart hos oss i Skandinavia, i motsetning til andre deler av Europa. Og i tillegg til å være bevisst på hvor langt nord vi befinner oss her i Fennoskandia, er det også viktig å vite noe om fjell når vi skal se på vår egen historie sammenlignet med resten av Nord-Europa.

Så du mener at både hvor langt nord vi befinner oss, og fjellandskapet vårt har hatt mye å si?

Utvilsomt. Vi er et fjellfolk sammenlignet med folk i resten av Nord-Europa. Og jeg kommer nok til å gjenta det, for er det noe jeg har lært fra alle genetikerne i de forskjellige DNA-prosjektene jeg har arbeidet med, så er det at geografi har hatt mye å si for gener og vår forhistorie. For å forstå historie bedre er det viktig å se på vann, elver og vassdrag, spesielt i forbindelse med handel, migrasjoner og transportårer, noe historikeren Terje Tvedt har vært veldig dyktig på. Men for jeger- og sankersamfunnet er det viktig å forstå deres overlevelses- og tilpasningsevner, ikke minst når det gjaldt å forsvare seg mot inntrengere sørfra. For da jordbrukerne og krigerne kom hit i forskjellige tidsperioder, trakk de seg bare oppover og nordover, igjen og igjen. Her oppe har vi på grunn av Golfstrømmen vært prisgitt tilgangen på fisk og havpattedyr, og selv i dag fortsetter det å være en velsignelse i forkledning.

Du tenker på at vi har mange ressurser i nord som etterspørres lenger sør?

Ja, og det har satt rammene for vår overlevelse i årtusener. Og akkurat som i Kaukasus, Baskerland, Balkan og Karpatene så har fjellområder hatt mye å si, for det er virkelig ikke for alle å overleve så langt nord i relativt ugjestmilde omgivelser. Se bare på kart som viser høydeforskjeller i Europa. Bortsett fra Karpatene

22

12 000 år med norsk historie

lenger mot sørøst er det ingenting som kan måle seg i høyde med Nord-Skandinavia i Nord-Europa.

Kart som viser høydeforskjeller i Europa.8

Fjord og fjell, det kalde klimaet og fraværet av sol gjorde det ideelt for oss å overleve de fleste forsøk på kolonisering eller angrep utenfra, simpelthen ved å trekke oss nordover eller opp i fjellene. Vi var tilpasningsdyktige, og det er vi fremdeles. Dette gir oss ikke bare svar på hvorfor vi greide å stå imot erobrings- og rene utraderingsforsøk i den tidlige delen av vår forhistorie, slik som skjedde i det aller meste av resten av Europa for mennenes del. Dette sier også noe om tilpasningsevnen som måtte til, altså som var helt nødvendig for å overleve så langt mot nord. Og press

Steinalderen – En annerledes historie

23

har det vært i mange perioder mot Skandinavia, på grunn av ressursene som finnes i fjellene våre og langs kysten mot nord.

Tilbud og etterspørsel?

Nettopp. Dette er relevant fordi det kan forklare mye om hvorfor vi har en så stor grad av tillit i Skandinavia,9 og at vi er i verdenstoppen på konformitet, altså hvor mye vi går i takt.10 Noe av dette har svært negative konsekvenser, for eksempel når nær halvparten av unge ikke tør å si meningen sin av frykt for reaksjoner som personlige angrep og utestenging, ifølge UNG2023-rapporten.11 Dette har også med røttene til janteloven og bygdedyr å gjøre, og hvis vi vet hvor dypt dette stikker, så er det mye bedre å akseptere det for å gjøre det beste ut av dette «handikappet» vårt, som mange er raske til å påpeke som noe negativt. Hva med heller å snu tilsynelatende utfordringer til en fordel for oss? Eller slutte å se på det typisk norske som noe flaut når vi sammenligner oss med andre land og kulturer? For det er mange fordeler å hente om vi bare forstår dette nok til å utnytte potensialet som vi har i oss, både individuelt og som gruppe.

Så dette er en slags hypotese du har som historiker, som kan forklare hvor langt tilbake vår kultur eller arv går?

Akkurat, ja. For meg personlig er det i alle fall en slags arv jeg ikke slipper unna. I dag vet vi mye om hva gener har å si for livet vi lever. Om gener pleier jeg ofte å si at det handler om å gre hårene på hunden rett vei – og ikke feil vei, mot hårene – for å få ut det beste i oss, potensialet vårt som også ligger lagret i vårt DNA. Hvis det utnyttes riktig, kan det gi oss store fordeler, for eksempel innen råskap og innovasjon. For det har det gjort før i historien. Det er mye i oss som skiller oss ganske kraftig fra for eksempel søreuropeere.

Hvordan da?

Jeg kan starte med det som kjennetegner oss nordboere, som noen vil kalle instinkt. Det er bare å gå ut i marka en hvilken som 24

12 000 år med norsk historie

helst helg for å ta en kikk på alle nordmennene som løper, sykler og går på ski nær sagt overalt, med og uten hund, akkurat som vi har gjort i all tid tidligere. Hvor mange driver ikke på med orientering i de norske og svenske skogene, for eksempel, på et vanvittig høyt internasjonalt konkurransenivå. «Ut i marka» hørte jeg i hele oppveksten min, i Nordmarka og Østmarka i Oslo, eller i Bymarka i Trondheim hvor jeg var mye i studietiden.

Det er rart med ordet «mark» i alle disse bymarkene, i tillegg til steder som Hedmark, Telemark og Finnmark.

Ja, i Bergen også fra gammelt av. Mark er et gammelt og interes­ sant ord. Opprinnelig er det et indoeuropeisk ord som betyr grenseområde, og er kjent som det på persisk, irsk, germansk og norrønt. Det ble brukt over hele Europa, og en markgreve hadde ansvar for å vokte markene.12 Det er også et ord som vi bruker aktivt i dag. Å gå ut i marka for å få kontakt med naturen er nok viktig for mange av oss. Jeg synes det er veldig spesielt hvordan nordmenn i titusentall flykter ut i marka og videre inn i de dype skoger eller opp på fjell så snart vi har muligheten til det. Det er nærmest som et instinkt for oss.

Bokstavelig talt, hvis hypotesen din holder.

Jeg har dette i meg selv. For eksempel om våren, hver gang jeg er i nærheten av folk som arbeider på gamle trebåter. Lukten av tjære trigger noe i meg, nærmest som et instinkt som sier fra at dette har du opplevd før. Og er ikke vår dragning mot naturen instinkt? Noen vil sågar kalle det for en urkraft. Jeg ser meg selv i et fugleperspektiv der jeg farer gjennom krok og krik, langsetter tjern, over åser og åpne landskap, for ikke å snakke om oppe i fjellene.

Det er en magisk følelse for meg, og jeg føler meg så i live og i kontakt med noe større enn meg selv. Det gir mening. Og er vi flere på tur, på toppturer eller kanskje fra hytte til hytte på vidda, så kjenner vi jo alle på dette i fellesskap. Se bare på enhver joggegruppe og den tilhørigheten de dyrker, eller du kan jo Steinalderen – En annerledes historie

25

spørre de 1200 nordmennene som hvert år går Marcialonga på ski i Italia, om de føler på noe av det samme. Det samme kan sies om toppidrettsutøvere og lagene rundt dem. Og i hvor mange årtusener har ikke vi nordmenn hilst på hverandre når vi møtes i skog og mark? Det gjør vi jo fortsatt når vi ses på stier på tur.

De fleste av oss, i alle fall.

Poenget mitt er at jeg får absurd mye glede av å være milsluker på ski i skogen. Og jeg vet at det ser litt rart ut for utenforstående hvordan vi nærmest som hunder løper av gårde, vekk fra jobb og forpliktelser og inn i skogene eller opp i fjellene, styrt av så å si rent instinkt og kanskje litt flokkmentalitet. Eller hvem hadde trodd for noen få år siden at vi skulle ha norske friidrettsløpere i mellomdistanse helt i verdenstoppen, som kan konkurrere mot løpere fra jakt- og jegersamfunn i Afrika? Og det gjelder ikke kun Ingebrigtsen-brødrene, for vi har mange andre, som Karsten Warholm og flere spennende unge utøvere. Det er her jeg mener at dette så å si er programmert inn i genene våre, fordi våre forfedre gjorde dette i tusenvis av år og vi har arvet mye av dem. Det er til å ta og føle på, og i alle fall for min del er denne dragningen et velkomment avbrekk fra det moderne samfunnet. Det er ekte glede for meg, og jeg tror det absolutt er noe vi kan kalle instinkt.

Så det du mener, er at dette er å betrakte som positive ting som vi har arvet fra gammelt av?

Ja, absolutt. Det sitter i oss. Akkurat som sivil ulydighet, som jo er å betrakte som en dyd for oss nordmenn.

Det er vel også noe som er medfødt hos oss?

Det er helt klart en arv fra dansketiden, eller firehundreårsnatten under danskene, som Henrik Ibsen kalte det.

Jeg var ganske negativ til det norske konformitetspresset som jeg vokste opp med. Jeg passet ikke inn i den trange firkanten som jeg følte meg presset inn i. Så jeg har brukt litt tid på å forsøke å forstå hvorfor vi absolutt skal ha det sånn i det norske samfunnet.

26

12 000 år med norsk historie

Det slutter jo aldri med velmenende moralisering i dette landet vårt, nærmest som om vi alle er bedrevitere som elsker å kalle hverandre for idioter.

Det er ikke rart at utlendinger kan oppleve nordmenn som arrogante, slik som når Børge Brende lager reklamefilmer for Verdens økonomiske forum om hvorfor alle land bør ha det som i Skandinavia. Det går faktisk ikke, det, Børge. Eller når Lise Klaveness forsøker å tale fotballpampene i FIFA rett imot i Qatar, men bare oppnår å provosere med norsk og nordeuropeisk selvgodhet, samtidig som hun blir hyllet for det av norske journalister. FIFA-systemet er riktignok sykt, og det er mye korrupsjon overalt, men det er samtidig så fryktelig naivt og korttenkt å gå ut på den måten.

Ikke særlig bærekraftig.

Nei, jeg synes det er direkte pinlig hver gang Norge skal gå foran med et godt eksempel ute i verden. Ledet an av velmenende nordmenn som ikke engang ser hvordan arrogansen og moraliseringen oppleves i andre land og kulturer. Velmenende oppførsel kan være bra, men det blir ofte grenseløst naivt, og det utnyttes så altfor ofte av andre og mektigere interesser. Det vitner om mangel på forståelse for vår egen historie. Det er det jeg forsøker å gjøre noe med her, for det er bedre å akseptere hvorfor vi er blitt sånn, og heller gjøre det beste ut av det. Det motsatte legger bare mer vekt på det norske mindreverdighetskomplekset, og det gjør oss ikke godt og får oss bare til å bli mer konforme.

Det virker nesten litt sprøtt at vi skårer så høyt på konformitet sammen­ lignet med andre land.

Og det er litt morsomt hvordan noen forskere forsøker å bagatellisere den type forskning. Men dette er kanskje ikke så rart om vi mener at de som ikke evnet å samarbeide eller planlegge godt her oppe i nord, rett og slett har dødd ut gjennom århundrer og årtusener. Litt som i en av Æsops fabler, der gresshoppen ikke

Steinalderen – En annerledes historie

27

vil planlegge for vinteren, mens mauren jobber og er den som overlever.

Men konformitet kan vel også være bra, Sturla?

Ja visst, innenfor rimelighetens grenser. Konformiteten i Norge er spesiell, men den har nok vært nødvendig. Spørsmålet er bare om den i perioder har vært mer til skade enn nytte. Jeg husker så godt 1970- og 1980-tallets Norge, som humoristisk nok kan gjenspeiles i klipp på YouTube fra Wam og Vennerød-filmen Lasse & Geir. Fra den tiden da politikerne regnet med at det var enklere å styre et homogent samfunn, slik vi var før. På 1980-tallet var jeg i tenårene og opponerte mye mot denne konformiteten. For før skulle alt være så ensrettet og alle skulle gå i takt, mye mer enn i dag. Vi skulle være like i skolen. Høye barn fikk til og med hormoner for vekststopp, en praksis som legestanden her til lands gikk bort fra først med nye retningslinjer på slutten av 1990-tallet. Nå ser det ut til at Norge har en av verdens raskest voksende befolkninger i høyde, hvis vi holder innvandring utenfor statistikken. Se bare på idrettsstjernene våre nå sammenlignet med for noen få år siden.

Om det er sandvolleyball, fotball- eller håndballandslagene for kvinner og menn. Hvor mange er det som ikke er over 1,90 på det norske herrelandslaget i fotball, for eksempel?

Altså, det med høyde er interessant.

Høyde er 80 prosent gener, men i motsetning til lys hudfarge, som styres av få gener, er det mange gener som styrer høyde.

Og kosthold spiller selvfølgelig en stor rolle. Før i tiden har veksthemmende sykdommer i oppveksten også spilt en stor rolle overalt hvor det har vært befolkningskonsentrasjoner, og dette kan forklare hvorfor norske rekrutter var så lave i målingene for hundre år siden. Legen Stig Frøland har skrevet godt om dette i boken Kampen mellom mennesket og mikrobene. Han peker på at gjennomsnittshøyden på menn i Roma for to tusen år siden, var rundt 150–155 centimeter, nettopp på grunn av veksthemmende sykdommer som alle hadde i barndommen. De tidlige 28

12 000 år med norsk historie

skandinavene bodde jo normalt ikke i byer og ble derfor naturlig nok mye høyere, godt hjulpet av de høye genene som de hadde arvet fra både jegerne og krigerne som kom til Skandinavia fra gammelt av, og som delte mange av de samme genene. Da deres etterkommere reiste ned til Middelhavsområdet som leiesoldater, enten det var i bronsealderen, romertiden eller vikingtiden, må de ha sett ut som kjemper for den lave middelhavsbefolkningen.

Kosthold og fremveksten av legevitenskapen er to av hoved­ grunnene til at vi de siste hundre årene har vokst såpass mye.

Og vi har vokst spesielt mye de siste 25 årene fordi praksisen med vekststopp ble lagt bort her i Norge. Men det skal også sies at myndighetene våre sluttet å føre statistikk for høyde for cirka 15 år siden, bortsett fra hos sju–åtte år gamle barn (frem til 2016), verken på sesjon, hos Folkehelseinstituttet eller Statistisk sentralbyrå, så nyere forskning om dette er utfordrende i Norge.

Så de har sluttet med å måle høyden på nordmenn?

Ja, jeg har undersøkt det, og forskere som forsøker å se på høyde i de siste par tiårene, må stipulere og gjøre prognoser.13 Det er kanskje litt rart at høyde ser ut til å ha vært et vanskelig tema i Norge, også før i tiden da alle skulle være så like. Det lå politikk i det til langt inn på 1990-tallet. Hvis du lå an til å bli over 1,90 som gutt, så fikk foreldrene dine strenge formaninger av legen om å gi deg hormonpiller for vekststopp. Og grensen for kvinner var 1,80 for å få hormonbehandling. Slikt har de selvfølgelig ikke gjort i det som i dag er verdens høyeste befolkninger, som i Nederland og på Balkan blant for eksempel serbere og kroater. Vi har mange felles gener med befolkningsgruppene der, og det har å gjøre med historiefortellingen som vi er inne i nå.

Det er interessant. Du mener et slags felles slektskap i historien?

Ja, fra jernalderen før vikingtiden, men også lenger tilbake, helt til bronsealderen og før. Det er mye felles historie her.

Så for å komme tilbake til steinaldermennesker, så var de nesten like høye som vi er i dag. Per Holck er en av Nordens Steinalderen – En annerledes historie

29

fremste eksperter på menneskeskjeletter, det fagområdet som heter osteologi. I mange år hadde han ansvaret for De schreinerske samlinger ved Universitet i Oslo, vår største skjelettsamling.

Ifølge ham er det påfallende hvor høye skandinaviske skjeletter var i oldtiden sammenlignet med resten av Europa og da spesielt Sør-Europa. Og nå vet vi at dette har å gjøre med dem som kom nordfra inn i Skandinavia, Eastern Hunter-Gatherers (EHG) som vi akkurat snakket om. De hadde mange av genene som gir høyde, og de hadde faktisk felles forfedre med de indoeuropeiske krigerne som kom mye senere inn i Europa, som også var høye.

Nå er vi i steinalderen, ikke sant?

Ja, men for å forstå sammenhengen mellom EHG og de senere krigerne, så er det nødvendig å kort nevne noe om deres felles forfedre, som vi kaller ANE, Ancient North Eurasian. Jeg tar det med for de spesielt interesserte, men også fordi den nyeste forskningen går dypere og lenger tilbake i tid for å se sammenhenger og genetiske forskjeller. Om noen få år vet vi antakelig mye mer om hvor skandinavene som kalles EHG kom fra.

De første som kom nordfra?

Nettopp. De hadde ANE-forfedre som levde i den siste perioden av istiden. De var også høye, og jeg har sett spekulasjoner i hva slags slektskap de kan ha hatt med to andre høye folkegrupper som levde i istiden, den såkalte gravettiankulturen og den tilhørende pavloviankulturen.

Disse to tidlige kulturene var svært mobile, teknologiske og holdt også til i kalde strøk, faktisk samme områder som ANE og de enda senere EHG, og vi har spor etter dem i dagens Russland for hele 37 000 år siden. De kom vestover inn i Europa etter et enormt og ødeleggende vulkanutbrudd for 39 000 år siden like ved Napoli, som kan ha ført til utryddelsen av neandertalerne og antakeligvis mange dyrearter som mammut, bjørn, bison og hyene. Forskerne ser også at mange av de samme dyreartene 30

12 000 år med norsk historie

lenger øst også vandret vestover inn i Europa etter dette enorme vulkanutbruddet i Italia.14 Gravettiankulturen er ekstra interessant å nevne fordi mange av skjelettene viser DNA som mange i Skandinavia har i dag (Y-haplogruppe I og mtDNA U5).15 Vi har mange funn fra denne kulturen – de lagde smykker, det finnes mange hulemalerier, og vi har muligens det første eksemplet på veving fra dem.16 Og så lagde de disse flotte Venus-figurene. De hadde åpenbart fruktbarhetsdyrking. I Dolní Věstonice i dagens Tsjekkia ble det i 1924 påbegynt en arkeologisk utgraving av et 26 000 år gammelt gravsted, og et av de mange interessante funnene der er en eldre kvinne som antakelig er den eldste sjamanen som hittil er funnet.17 Så det fantes så høye mennesker for 20 000–30 000 år siden?

Ja, faktisk kan de ha vært høyere enn vi er i dag, men det gjaldt dem som var mobile og oppholdt seg i kalde områder mot nord på en tid da den siste istiden var på sitt kaldeste. Jeg har lest eksperter teoretisere om at det var seleksjon på lange bein fordi de måtte bevege seg over store avstander for å jakte på mat. Nå skal det sies at det forskes mye på disse eldgamle koblingene, ikke minst hos mange genetikere, så foreløpig bør dette bare regnes som interessante tanker eller hypoteser. Disse menneskene som vi nå kategoriserer i forskjellige og delvis overlappende tidsperioder som EHG, ANE, gravettian og pavlovian, vet vi altså garantert mye mer om innen få år.

I januar 2023 kom det forresten en ny og litt sprø publikasjon fra Cambridge, som opprinnelig kom fra en amatørhistoriker, om at mennesker utviklet et enkelt skriftspråk for over 30 000 år siden, som de brukte på hulemalerier og dyreknokler. Dette er det ingen som har tenkt på før – de eldste skriftspråkene er tidligere blitt antatt å komme mye senere med utbredelsen av jordbruk.

Steinalderen – En annerledes historie

31

Eksempler på mulig skriftspråk hos mennesker i istiden. Forskerne bak studien mener at linjer, prikker og Y kan ha fungert som en kalender for å holde oversikt over migrasjoner hos dyr.18

Det høres helt sprøtt ut.

Men også veldig kult, ikke sant? Dette var opprinnelig en sprø teori fra en amatør som har holdt på i mange år, og som nå ser ut til å holde vann. Hvis dette stemmer, så var det åpenbart viktig for samfunnene i istiden å planlegge når de skulle migrere sammen med dyrene, men også å følge med på når reinsdyr, hjort, kyr,

32

12 000 år med norsk historie

bison, hester og andre dyr fulgte de årlige syklusene for brunsttid, fødsel og når de skulle til å vandre. Til og med fugler og laks ser ut til være tatt med. Dette var nyttig informasjon som fortalte dem når det var enklest å skaffe seg mat.

Dette virker i alle fall logisk.

Mange har lurt på hva de mange tegnene i hulemaleriene har betydd, for eksempel om det er noe innen astronomi, siden Pleiadene i stjernetegnet Tyren ser ut til å være en del av enkelte hulemalerier.19 Og det har tidligere vært teorier som ligner på hva linjer, prikker og tegn i hulemaleriene kan ha vært, men dette er den mest plausible teorien jeg har sett.20 Så disse tegnene er som tall i en kalender?

Ja, de ser i alle fall ut til å passe inn i en årlig syklus basert på månefasene. Dyremigrasjoner var en helt vital del av livet til disse menneskene, så det er kanskje ikke overraskende at behovet for å planlegge var viktig. De var jo nomader og beveget seg over store avstander.

For ikke lenge siden ble en DNA-studie publisert med funn­ ene fra en Gravettian-grav. Her var levningene etter to babyer undersøkt, og i denne studien er det interessant å se på det relativt nære slektskapet mellom mennesker over store avstander, faktisk helt til den berømte Mal’ta-gutten som ble funnet langt øst i Sibir og var ANE med et interessant slektskap til de senere innvandrerne til Amerika.21 WHG-menneskene lenger vest i Europa ser ut til å ha hatt forfedre som var mer stedfaste, altså i andre kulturer enn det jeg har nevnt nå, og som hadde base i varmere områder. Det er forsket på at i disse samfunnene trengte menneskene kun to–fire timer med jakt og sanking hver dag for å overleve, og jaktområdet skal ha vært innenfor to timers vandring, altså ikke et stort område.22

Steinalderen – En annerledes historie

33

Det må ha vært på kontinentet, da, hvor det var varmere?

Det var jo helt andre forhold og krav til å overleve som samfunn i Skandinavia, spesielt i Fennoskandia, hvor også fiske og sanking langs kysten spilte en større rolle.

I tillegg til mye mindre sollys om vinteren.

Ja, og det er litt av poenget med å forstå disse menneskene som åpenbart trivdes eller i alle fall greide seg bedre i kalde områder enn andre. Vi kan spore et genetisk slektskap bakover i tid, faktisk flere titusen år. Derfor er det viktig med denne foranledningen før den første innvandringen til Skandinavia. Mange i Skandinavia mener naturlig nok at historien her oppe startet først for rundt 12 000 år siden. Men disse menneskene som kom, hadde jo en forhistorie, de også. Den begynner vi nå å forstå mer av, takket være de siste årene med mange spennende DNA-publikasjoner.

I det som kalles siste istids maksimum, fra 24 000 til 18 000 år siden, slet alle mennesker og dyr i Europa skikkelig, og først for 15 000 år siden begynte det å bli varmere og dermed mer levelig igjen i Europa.23 I den 6000 år lange kuldeperioden døde alt liv ut i Sentral-Europa, men mennesker overlevde i isolerte lommer som kalles Ice Age Refuges (Glacial refugium), blant annet i dagens Iberia (Spania og Portugal). Nå jobber forskere med å forstå mer om perioden som fulgte etter det, da disse menneskene som hadde levd isolert i flere tusen år, begynte å blande seg igjen.

Men så kom det en ny kuldeperiode, denne gangen kortere og mer dramatisk, for rundt 12 900 år siden, da temperaturen falt hele 12 grader på knappe 50 år. Og det er nå vi kommer til tiden da de første WHG kom nordover til Norge.

Det er kult at det er så mye spennende forhistorie også. Det var jeg ikke klar over.

Helt enig! WHG-menneskene som kom fra sør, hadde blå øyne, men verken høyden eller de samme pigmentene i huden som EHG. Det er for øvrig et pussig poeng at dagens samer har mye

34

12 000 år med norsk historie