Jeg greier det

AKTIVITETSBOK

sommer/ vinter

hedda berntsen & kjetil andré aamodt

JEG GREIER DET! lær barnet ditt å mestre idrett året rundt

langrenn

· skøyter · svømming · ball · stuping · alpint · sykling

hedda berntsen & kjetil andré aamodt

jeg greier det! lær barnet ditt å mestre idrett året rundt

foto: nina ruud

Design og layout: Lilo Design, Liselotte Dick Foto: Nina Ruud Papir: Hello fat mat 130 g Boka er satt med Dolly 10,5/13,5 Repro: Løvaas Lito Trykk og innbinding: Print Best ISBN: 978-82-489-1350-4 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

4

jeg greier det!

innhold forord ....................................

7

kjetil andrĂŠs historie ..........

9

heddas historie ....................

13

sommer naturlige bevegelser ............ 19 med ball... ................................ 37 pĂĽ hjul .................................... 49 i vann ....................................... 63

vinter langrenn .................................. 81 alpint ...................................... 103 snowboard ............................ 125 skøyter ................................... 139

Jeg greier det!

Barn liker å leke og trives med å være i aktivitet. Det er ingen grunn til at de bare skal sitte inne og leke passivt med PC eller iPad, de synes det er like gøy å leke ute! Men da trenger de ofte litt hjelp fra oss voksne for å komme i gang.

Vårt mål er at barna skal bli glade i å være i aktivitet, slik at de kan ha glede av det hele livet. Vi ønsker at de skal lære seg nye idretter, slik at de kan rope begeistret: «Jeg greier det!» I denne boka vil vi vise hvordan voksne kan motivere og legge til rette for at barna kommer i gang. Det er ikke vanskelig. Ta barna med til et sted der dere kan være aktive og ha med riktig utstyr. Vi er ikke tilhengere av utstyrshysteri, det trenger ikke være mer enn for eksempel en ball og kanskje noen badmintonracketer, så har dere nok til mange timers aktivitet. Vis barna de grunnleggende ferdighetene, kom med tips og foreslå noen leker eller øvelser, så er dere i gang.

Det er gøy å være aktiv sammen med barna! Snart skal du se at de fyker svalestupende ut i havet, ruller sidelengs ned en gressbakke, finter på fotballbanen eller sykler i ulendt terreng. Du trenger ikke legge lista så høyt. Kanskje er det ikke alltid så viktig å gå tre mil på ski? Noen dager passer det bedre å grave en grop, tenne et bål, grille pølser, lage et hopp og la barna leke seg. Dere går kanskje bare tre kilometer den dagen, men hele familien koser seg ute i frisk luft og er motivert til å dra på tur igjen. Så blir det kanskje tre mil da!

Vi håper at denne boka kan være en idébank for hele familien. Her vil du finne grunnleggende tips til diverse idretter, og mange forslag til leker og øvelser som vil hjelpe barnet til å beherske sporten. Barn driver med idrett fordi det er morsomt. De har lyst til å mestre og utvikle seg. I leken oppdager barna selv hva de får til med egen kropp. Gjennom dette opplever de mestringsglede og bevegelsesglede. Dermed blir det morsomt å drive med idrett.

Selv elsker vi å være aktive. I denne boken ønsker vi å dele erfaring og kunnskap fra et langt idrettsliv. Vi håper barna deres skal få det like gøy!

jeg greier det! 7

kjetil Det aller verste jeg kunne tenke meg som liten var å være inne. I vår treroms blokkleilighet på Lambertseter var det ikke annet å finne på enn å blåse opp ballonger og prøve å holde alle i lufta på én gang. Det var gøy helt til alle ballongene var sprukket. Man gjorde kun det mest nødvendige innendørs: spise, sove, bade og gå på do, hvis man ikke hadde gjort seg ferdig i skogen da, gjerne med hjelp av kompisen som samlet blader til et par tørk.

Det krydde av unger i nabolaget, og vi fant på mye rart. Det var lite organisert aktivitet på den tiden. Stort sett spilte vi fotball på løkka hele sommeren, gjerne også i hvert friminutt og etter skoletid helt til det ble mørkt. På vinteren var det ishockey fra morgen til kveld, i flomlys. Tærne var blåfrosne, men humøret var på topp.

Foreldrene mine var opptatt av variasjon i aktivitetene mine. De ville at jeg skulle få ferdigheter som man trenger i en hvilken som helst idrett: balanse, koordinasjon, hurtighet, spenst, utholdenhet og styrke. Derfor drev vi med mange ulike aktiviteter, både yoga, løping, slalåm, hopp, pushup, knebøy og sit-up.

Det kunne til tider være tungt, men jeg elsket å kjenne fremgang og mestring, både på løkka, i friminuttene og i gymtimen. Jeg mestret idrett, sannsynligvis fordi jeg hadde noen av de grunnleggende ferdighetene som andre ikke hadde. Mestringen gav meg motivasjon til å drive enda mer med idrett.

Alpint-fAmilien

Mamma mente at vi som familie ikke kunne sitte foran TV-en hver kveld, hun ville at vi skulle gjøre noe sammen. Pappa hadde ønsket seg alpinski allerede som liten, men fikk det aldri. Valget falt derfor på alpint.

Vi hadde ikke alltid penger til heiskort, så vi brukte nærmiljøet, en skrent eller skråning, der vi tråkket oss opp og kjørte ned. Etter hvert kom

jeg greier det! 9

vi oss inn i alpinanleggene, ofte Sæterbakken ved Frognerseteren. Pappa gjorde en avtale med heismannen så vi fikk kjøre gratis til det stengte. Vi fikk gratis heis mot at vi kjørte ham hjem om kvelden.

Etter hvert ble alpint en livsstil. Vi tilbrakte mange helger i Norefjell eller Hemsedal. Søsteren min og jeg satt sammen i t-krokheisen, der vi sang og fantaserte. Vi kjørte frem og tilbake i heissporet, og lot som om vi var i Frankrike, før vi igjen krysset sporene og kjørte over til Sveits. Ikke veldig populært hos heismannen. Mamma og pappa sto bak og fanget oss opp hvis vi ramlet av.

Mat og drikke ble alltid fortært ute i det fri. Vi gravde en lun krok og dro frem mat og kvikklunsj, solbærtoddy og kakao. Det er gode minner. Etter stengetid bygde vi hopp foran hytta vi leide.

Hjemme i Oslo ble pappa etter hvert trener i den lokale skiklubben og fikk nøkkel til bakken som lå ti minutter hjemmefra. Lerskallen eller Lerskallalpene som vi kalte den. Selv på julaften sto vi der, og alle andre dager. Opp og ned, på én ski, baklengs, i alle skogsløypene, slalåm, utfor og alle tenkelige varianter av skikjøring. Når sesongen ebbet ut, smeltet snøen sist i heistraseen, så da sto vi der i stedet for i bakken.

Alle disse opplevelsene har skapt meg som idrettsmann.

Aktiv med egne bArn

Nå har jeg selv blitt far, til en jente på syv år og en gutt på tre. Jeg ønsker å gi dem et aktivt og sunt liv. Lek er viktig, men jeg ønsker også å lære bort aktiviteter som kan gi mestring på ulike arenaer senere i livet.

Det har kommet til mange nye utfordringer siden jeg vokste opp på 1970-tallet. I dag er aktivitetene mer organisert, det er færre barn som leker sammen på løkka eller i skogen. I stedet har vi skjermene: iPad, iPod, iPhone, PC, Playstation, Xbox og TV. Jeg merker at det er lettvint å sette på TV eller gi barna en iPad, slik at jeg kan lese avisen, rydde, lage mat eller jobbe. Ofte blir jeg sliten allerede etter ti minutters lek i hjemmet med barna. Jeg går tom for gode ideer. Kanskje skal vi ikke aktivisere barna hele tiden. Det er viktig å la dem få litt fri til selv å finne på noe, eller bare å kjede seg. Barn som har vært i barnehagen hele dagen, trenger kanskje ikke å bli kjørt til en ny aktivitet, men heller ha en kosestund og putekrig med mamma eller pappa.

10

jeg greier det!

Likevel gnager samvittigheten meg. Burde jeg ikke hjelpe barna mine til å lære noe de kan ha glede av senere i livet? Det å mestre noe er positivt, det hjelper på selvtilliten. Jeg ønsker ikke at barna mine skal stå der som 20-åringer og lure på hvorfor jeg ikke fulgte dem opp innen idrett eller musikk.

Jeg forsøker derfor å få dem med ut. Ikke alltid med like stort hell. Da datteren min var fire år, sto hun på parkeringsplassen ved skibakken og skrek at hun ikke ville stå på ski. Hun syntes det var kaldt og ville heller flytte til Frankrike! En annen gang skulle kona og jeg overraske barna med å dra tidlig fra skolen og ut i skiløypa. Vi følte at vi var et stykke unna suksess da begge barna begynte å gråte fordi vi kom i skiklær! Vel, vi fikk dem nå med opp til Tryvann, men begynte i stedet innendørs med en time i lekerommet. Da barna hadde fått nok av det, fikk de begge lyst til å gå ut i løypa. Kombinasjonen av lek, kos og aktivitet har vist seg å være effektiv.

Noen ganger bygger vi snømann eller drikker kakao, andre ganger prøver vi å finne dragen i skogsløypa. På langrennsturer har vi lagt seigmenn rundt neste løypesving, før vi har stoppet ved en snøborg og tilbragt resten av dagen der. Det viktigste er at man vekker glede og lyst til å fortsette med aktiviteten. mestringsmål

Det kan være ulike mål som motiverer barna. Da jeg var liten, ble jeg motivert av mestringsmål. Jeg løp rundt i nærområdet på Holmlia med stoppeklokke i hånda, og målte meg selv hele tiden. Inne i skogen hadde jeg en fast skogslalomløype der jeg tok tiden på meg selv. Løypa gikk rundt trær, med hopp og salto ned fjellskrenter, før jeg spurtet alt jeg kunne opp igjen for en ny runde. Mamma og pappa fulgte opp og spurte: Hva har du gjort i dag? Fant du på noe nytt? Var det gøy? De brydde seg om meg, og jeg følte meg som den viktigste personen i verden.

I denne boken ønsker vi å komme med noen tips til hvordan du kan motivere de viktigste personene i livet ditt, barna dine, til å få et aktivt liv.

Vi mener at variasjon er viktig, og her finner du mange ulike aktiviteter å velge blant. Kanskje er det leken som vil drive barna, eller kanskje er det delmål og tidtaking. Det viktigste er å få dem opp av sofaen og ut i naturen.

jeg greier det! 11

hedda Jeg har alltid elsket å være i aktivitet! Oppveksten bød på gode betingelser for idrettsutfoldelse gjennom idrettsklubben min, Filtvet Fremad, og idrettsinteresserte foreldre på småbruket i Hurummarka. Pappa hadde akkurat rukket å grave ut en dam der vi kunne bade, padle, ro og gå på skøyter da han plutselig ble lam. Søsteren min Ingrid var to år, jeg var fire og broren min Bjarte var seks da det skjedde. Pappa ble lenket til rullestolen, en tragedie for en mann som en gang var norgesmester i militær femkamp og elsket langrenn og friidrett. Derfor var det mamma som tok oss med ut på trening og tur, ordnet med utstyr og fulgte oss opp. Pappa kjørte oss også rundt på trening og renn i den grad han kunne. Øvelseslek i bArndommen

Gjennom hele barneskoletiden lekte vi enormt mye på ski i bakkene rundt huset. Det første vi gjorde etter skoleslutt, var å få på oss skiutstyret. Jeg husker at jeg sto på toppen av bakken og ventet på at pappa kom kjørende hjem slik at han skulle se meg kjøre. Det var viktig for meg at han så på, siden han ikke kunne være ute og leke med oss. Jeg ville vise hvor flink jeg var. Mamma elsket også å stå på ski, og var med på å tråkke opp og kjøre ned de bratte kneikene før hun gikk inn og laget i stand mat. Jeg husker enda lukten av nystekte boller og kakao etter mange timer ute i kulden, og hvor deilig det var å komme inn til kos rundt matbordet.

Nabobarna var også alltid med. Vi hadde mange forskjellige løyper i skogen. Ofte holdt vi på ett sted av gangen, i veibakken, i «OL-løypa» eller «VM-bakken». Noen dager var vi opptatt av å trikse, andre ganger var det om å gjøre å hoppe lengst. OL-bakken var den mest krevende. Den gikk rett ned en bratt skrent, svingte krapt mot en stor kul, og så flatet den ut ned mot hoppet før vi landet i det bratte unnarennet som førte ned mot isen. De andre

jeg greier det! 13

brukte stort sett alpinski når vi var ute og lekte på ski. Jeg elsket å bruke langrennsskiene fordi de var lette på vei opp og mer krevende på vei ned.

Det var ingen som hadde klart å kjøre OL-løypa fra toppen på langrennsski uten å tryne. Jeg var ute og trente alene – jeg skulle være den første. På skarpt føre suste jeg nedover mellom trærne, med vinden i ansiktet og tårer i øynene. Den nest øverste avsatsen gikk bra, men farten ble så høy at det nesten var umulig å holde balansen. Jeg holdt på i timevis, dag etter dag, før jeg endelig klarte bakken helt fra toppen og ned. Mestringsfølelsen var enorm!

Tidlig på vinteren la isen seg på vannene i Hurummarka. Da var det mye ishockeyspilling. På kalde dager samlet folk seg på Røskestadvannet. Der kunne man gå på skøyter opp til Langvannet og videre innover. Vi gikk så fort vi klarte. Svingte slalåmsvinger og gikk bakover. Om kvelden satte vi på lyset på dammen og spilte videre der, eller lekte sisten og stiv heks.

Om sommeren dro vi ut med seilbåten til mamma på Randviksholmen og hoppet fra høyder ut i havet. En gang var det noen som truet med å anmelde mamma til barnevernet fordi hun lot oss hoppe fra høye klipper ut i havet. Vi var glade, klatret, tok salto og boltret oss, og kunne ikke forstå hva den sure mannen i seilbåten var så bekymret for. Mye dreide seg om å lære nye ting og sette rekorder, men det var like mye gleden ved aktiviteten som var essensen. Vi vindsurfet, sto på vannski, padlet og rodde, syklet og klatret i trær. bArneidrett

Jeg elsket å konkurrere fra jeg var veldig liten og ville helst være med på alle rennene som fantes. Om vinteren gikk jeg Hurumcup i langrenn og konkurrerte i skihopp. Jeg elsket å hoppe på ski fra jeg prøvde det første gang som femåring. Vi var i hoppbakken nesten hver kveld. Jeg kan fortsatt kjenne lukten av rullings og pølser når jeg lukker øynene og tenker tilbake. Da jeg var seks år, hoppet jeg 18 meter. Jeg drømte om å hoppe i Holmenkollen og være med i NM, VM og OL. Om sommeren drev jeg med friidrett og fotball.

14

jeg greier det!

lek i min idrettskArriere

Leken jeg drev med som barn, har jeg fortsatt med som voksen, og den har hatt stor betydning for min idrettskarriere. Klatring, stuping, vindsurfing, wakeboarding, vannski, ballspill, padling, ishockey og lek på ski har vært en stor del av treningen. Når jeg opplever at idretten er morsom, blir jeg mer motivert og tåler mer motstand. Da spiller det ingen rolle om det regner på Stryn, er minus 20 i Wyllerløypa, eller om vannet er 11 grader når vi rigger opp vindsurfingsutstyret. formidlingsglede

Når jeg skal lære bort idrett, leker vi mye. Leken og idrettsgleden må være til stede uavhengig av om man vil drive på hobbybasis eller ta skrittet inn i konkurranseidretten. Det å være spontan og ikke alltid gjøre som planlagt, er en forutsetning for at trening blir morsomt. Noen ganger spinner lekingen litt av gårde på treningen, plutselig vil alle satse på en kjempestor kul i bakken. Farten blir større og større, barna jubler av glede og tør mer og mer. Da er det meningsløst å avbryte leken fordi planen er å øve på kortsvinger. Når jeg ser at barna blir gira og viser glede på ski, da har jeg oppnådd det viktigste. Barnas glede er viktigere enn min plan.

16

jeg greier det!



 sommer 



langrenn 17

18

jeg greier det!

naturlige bevegelser Når barna lærer naturlige bevegelser, har de et godt utgangspunkt for idrett og friluftsliv. All idrett bygger på naturlige bevegelser og evnen til å samordne bevegelsene. Idrettsferdigheter stiller også krav til fysiske egenskaper som hurtighet, spenst, styrke, utholdenhet og bevegelighet.

I barneårene trenes ikke disse spesifikt, men de utvikles gjennom aktiviteter og lek. Så ta med barna ut i naturen eller på lekeplassen! Her kommer det mange ideer til hva dere kan finne på der.

langrenn 19

øvelseslek

noen naturlige bevegelser Åle, krype, løpe, gå, hoppe, hinke, rulle, snurre, bære, slå hjul, stå på hendene og balansere. Slenge, pendle, klatre og henge. Kaste, sparke, støte, slå, gripe, skyve, fange, dra, svinge og bære redskap.

Danse!

Lek i natur er den beste måten for å utvikle naturlige bevegelser. Barna kan klatre i tær, balansere på falne trær og steiner, løpe, smyge seg gjennom ulike terrengtyper og hoppe, rulle, hinke og slå hjul. De kan gå på oppdagelsesferd i en skog, følge en bekk og finne ut hvor den går eller hvor den kommer fra. Barna kan leke gjemsel og boksen går, eller de kan base og herje i snøen, rulle ned fra en liten bakke, lekeslåss, jage eller øve på presisjonskasting. Mulighetene er uendelige.

Ta med barna i skogen, på fjellet eller til fjæra og la dem boltre seg uforstyrret. Lekeplasser med apparater er også gode miljøer å utfolde seg i. For at barna skal automatisere de naturlige bevegelsene er det viktig å bruke dem i ulike miljøer og situasjoner. Løping kan skje fort og langsomt, sidelengs, fremover, oppover og nedover i ulendt terreng. Stegene kan være kraftfulle og tunge eller lette når barna løper elegant med flyt gjennom terrenget. Hvis du tar med barna til ulike terrengtyper og naturtyper, vil de få optimal utvikling av de naturlige bevegelsene. Etter hvert begynner barna å kombinere bevegelsene. De løper og hinker, klatrer og hopper, løper og kaster etc. Koordineringsevnen utvikler seg med dette.

Pe dag o g i kk

«Fordi det er gøY vel» Lek er barnas egen aktivitet. I leken utforsker barna hvilke bevegelser de kan få til med kroppen sin, og de øver seg hele tiden – noe som gir læring. Dette er viktig når du skal ta med barna på ulike idrettsaktiviteter. Barnas potensial for læring gjennom leken er enormt. Men det aller viktigste med leken er kanskje allikevel gleden og frihetsfølelsen, det spontane preget ved aktiviteten. Leken er en arena der barna bestemmer over seg selv. I dagens samfunn er en stor del av barns hverdag planlagt, organisert og tidsbestemt.

Derfor har de også behov for den spontane og frie leken.

20

jeg greier det!

Ingen grunn til ĂĽ holde seg inne selv om det regner. Med skikkelig regnutstyr blir utedagen like fin.

naturlige bevegelser 21

For barn faller det seg helt naturlig å klatre i trær, på steiner og i skrenter. Det er bare vi voksne som må sørge for å få dem ut i naturen.