Norgesnytt manual

Manual Versjon 2.0

Introduksjon til Wordpress 4.1 .1 – samt oppskrift og retningslinjer for publisering i Norgesnytt.net

Manual versjon 2.0 Velkommen til Manual for Norgesnytt og WordPress, en liten guide for journaliststudenter ved Norges Kreative Høyskole i Oslo, Bergen og Trondheim.

Følgende temaer vil bli behandlet: 1. Bli kjent med Norgesnytt og Wordpress 1.1 Sider og kategorier 1.2 Andre saker og ting 1.3 Oppsummert 2. Innlogging 2.1 Brukernavn og passord på e-post 2.2 Brukerkonto i timen 3. Veien frem 3.1 Malstyring 3.2 SMO (SEO) 3.3 På pressekonferansen 3.4 Nøkkelordene 3.5 Teste nøkkelordene 3.6 Nytt innlegg 3.7 Redigere innlegg 3.8 Formatere innlegg (med tekstmal for Norgesnytt) 3.9 Innlasting og behandling av bilder 3.10 Teksting av bildene 3.11 Siste finpuss av bildet 3.12 Bilde i teksten 3.13 Video 3.14 Lenking 3.14 Publisering Hvert av temaene tar for seg både teknikk og formalia.

Teknikk - fordi det må til for å kunne publisere sakene både rett og riktig. Formalia - fordi alle aviser - også på nett - publiseres etter bestemte maler og etiske retningslinjer som samtlige medarbeidere retter seg etter.

Både teknikk og formalia skal etterleves.

Eventuelle kommentarer eller forslag til rettelser/ oppdateringer på denne manualen kan sendes til arild.hamre@nkh.no

1. BLI KJENT MED WP OG NORGESNYTT

WordPress er et publiseringssystem for web (også kalt inn­ holdsstyringssystem) skrevet i et åpent tilgjengelig program­ meringsspråk. WordPress (wordpress.org) brukes for å administrere webinnhold som oppdateres ofte, spesielt blogger, men også av organ­ isasjoner og bedrifter som driver noe i retning av en nyhetsportal.

Norgesnytt er en øvingsavis for journaliststudenter ved Norges Kreative Høyskole i Oslo, Bergen og Trondheim, og bruker WordPress som publiseringsplattform. Avis­ en har eksistert siden januar 2009, men ble høsten 2013 flyttet til ny adresse - og fikk nytt utseende.

Den gamle og nye versjo­ nen er ganske likt bygget opp - med førsteside (startside) som er felles for alle byer, samt egne sider for hver by.

Ved hjelp av denne net­ tavisen øver vi oss på å møte den store verden med våre artikler - og hvordan vi best mulig kan presentere dem og tilpasse dem innenfor rammene publiseringsverktøyet WordPress setter. For rammer er det, om vi liker det eller ei. Og tilpasninger må til avhengig hvor i nettavisen vi ønsker artikkelen publisert. Dette er god øvelse i seg selv - ettersom det er slik det gjøres også ute i redaksjonene.

Også det å gjøre saken lett søkbar på nett er blant ut­ fordringene her.

!

Norgesnytt.net er en øvingsavis - men ingen lekeavis.

Det som publiseres må være ekte, etterrettelig og skikkelig. I tillegg må det altså se riktig vakkert ut!

n FØRSTE versjon av Norgesnytt, tatt i bruk våren 2009.

n ANDRE - og nåværende versjon av Norges­nytt, tatt i bruk høsten 2013.

n Rammer er det, om vi liker det eller ei. Og tilpasninger må til avhengig hvor i nettavisen vi ønsker artikkelen publisert.

1.1 Sider og kategorier

I første linje under Norgesnytt-vignetten vil du se at nettavisen er bygget opp slik: n Startside -

med saker fra alle byene. n TOPPSAK finnes på startsiden - og n Oslo, Bergen og Trondheim - med saker for Oslo. Kategorien er inntil videre fra hver by. fjernet fra Trondheim og Bergen. n Redaksjonen - med presentasjon av reda­ ktør, redaksjonell leder - og en påpekning av at avisen redigeres etter VVP - og retter seg etter Åndsverkloven.

Startsiden og byene har stort sett samme n UTHEVET innlegg finnes på oppsett, med katego­riene toppsak, uthevet startsiden - og for de tre byene. innlegg og teaser. Startsiden har i tillegg toppsakene fra forsiden til de ulike byene i fire kolonner helt i bunnen.

Under Oslo er disse kolonnene beholdt. Trondheim og Bergen har valgt å fjerne dem i påvente av at det blir publisert nok saker til at ikke samme sak n TEASER finnes på dukker opp en rekke ganger på samme side. startsiden - og for de tre byene.

Det er du som bestemmer under hvilken by saken skal publiseres, hvilken kategori den skal publiseres i - og om den skal komme på Startsiden. Det gjøres når du bestemmer hvilken kategori saken tilhører. For å unngå å tapetsere Norgesnytt med én og samme sak, er det viktig at du bare publiserer den i én kategori i din by. I tillegg kan du publisere den som toppsak på Startsiden - eller som en avunderkategoriene.

Det er plass til fem toppsaker i hver by - i tillegg til fem toppsaker på startsiden. Når en ny sak publiseres som toppsak, vil den eldste av de fem sakene som alt ligger der, dyttes ut. Ønsker du at det som var din toppsak fortsatt skal være synlig, må du inn og endre kategori - for eksempel til uthevet innlegg eller en annen av kategoriene.

Om du gjør dette, må du se til at den fortsatt passer sidens format (se neste side). Dette gjelder i første omgang for tittelen, men til dels også bildet.

n For å unngå å tapetsere Norgesnyt med én og samme sak, er det viktig at du bare publiserer den i én kategori i din by.

1.2 Andre saker og ting n Det

skal og må være bilde til hver eneste sak - og bildet som skal på forsiden må ha breddeformat. Slik er det bare. Har du bare et høydebilde til bruk på forsiden, må det gjøres om til breddefor­ mat i Photoshop (eller tils­ varende - eller i WordPress) før det kan legges inn (behandles 3.8 - 3.10). n Tittelen blir den samme n HALSHUGGING tar seg uansett hvilken seksjon eller ikke pent ut. Hoved­bildet skal alltid ha breddeformat. underseksjon du velger å publisere den i. Hvor mange tegn det er plass til i de ulike kategoriene, varierer. Tittelen må n TITTELENS lengde (både ordderfor tilpasses tittel­ lengde og den totale tittel-lengden) bildet (riktig lengde må tilpasses tittelbildet i seksjonen for hver seksjon saken publiseres i. behandles senere).

Om ikke det gjøres, risikerer du i verste fall å ende opp med en tittel som ikke gir mening, i beste fall med at den ikke tar seg pent ut. n Ingressen blir også den samme uansett hvilken seksjon eller underseksjon du velger å publisere i (for sak publisert i kol­ onne er det bare tittel som vises. Gjelder Startsiden og Oslo).

Viktig derfor også her at ingressen har en lengde som passer formatet (hvordan du gjør dette, behandles senere).

1.3 Oppsummert

Da har du fått en liten oversikt over Norgesnytts oppbygning og struktur. Du har også fått med deg at det er visse rammer pub­ liseringsplattformen wordpress setter for publisering av saker - og at det er viktig å kjenne til dem - og innordne seg etter dem. Alter­ nativet er meningsløse titler og «halshugging» (se faksimilene fra Norgesnytt over).

n Alternativet til å innordne seg rammene WordPress setter, kan i verste fall være menings­løse titler og «hals­ hugging».

2. INNLOGGING

Det er mulig å åpne opp for at alle kan opprette brukerkontoer på Norgesnytt.net samtidig.

Risikoen er imidlertid at roboter i verdensveven oppdager dette, og sniker til seg tilgang. Det er selvsagt lite øn­ skelig. Av den grunn er det enten lærer som oppretter brukerkon­ toer på vegne av studentene - eller det gjøres i timen - én for én.

2.1 Brukernavn og passord på e-post

Får du brukernavn og passord tilsendt på e-post fra lærer, kan du logge deg på Norgesnytt (finn Logg inn helt nederst på Norg­ esnytt.net). Etter at du er innlogget, må du redigere din profil slik at den blir riktig. Gå til Profil i navigasjonstreet til venstre. Fyll ut fornavn og etternavn, slik du vil at det skal se ut i artikkelens byline. Fyll i e-postadresse, hjemmeside, twitterkonto og annen kontaktinformasjon (disse opplysningene vil bare være tilg­ jengelig for medlemmene av redaksjonen).

Klikk deretter Oppdater profil nederst.

Gå inn i profilen en gang til for å sjek­ ke at opplysningene er kommet rett. Velg igjen Profil i navigasjonstreet til venstre.

Denne gangen velger du Vis navnet offentlig som … og oppdaterer fra bruker­ navnet til ditt fulle navn (om det ikke alt skulle være riktig). Dessuten kan du endre passord til ett du lett kan huske. Du kan også velge hvilke farger du ønsker på ditt private administrasjonsskjema.

Når du har skrevet det nye passordet to ganger, klikker du igjen Oppdater profil nederst.

2.2 Brukerkonto i timen

Om brukerkonto opprettes i timen, vil du få beskjed om å fylle ut omtrent det samme skjemaet. Bruk gjerne minuskler (små bok­ staver) i brukernavnet. En vanlig metode er å velge de tre første tegnene i etternavnet ditt pluss de tre første i fornavnet (har du æ, ø eller å i navnet ditt, blir disse til a, o eller a i brukernavnet) WordPress opererer med ulike roller for brukerne. Standard rolle er satt til forfatter. Da kan du se alles artikler, men bare

n Eve ell end ntu­ ring av passor d annet, , e-post eller g «profil» jøres under til vens i menytreet tre når du inne på ditt kon er trollpan el.

redigere og publisere dine egne artikler. En bruker med redaktørs adgangsrettigheter kan re­ Brukernavn ved pålogging digere og publisere alle artikler.

Bare administrator kan endre en Din e-post-adresse brukers status fra et nivå til et annet.

Ditt ekte fornavn Om det ligger til rette for Ditt ekte etternavn det, vil rollen redaktør gå på omgang i klassene. Som redaHvis du har et... ktør får du altså tilgang til å redigere andre studenter sine Velg et du husker... saker - og tilpasse dem de ulike ...og gjenta det her seksjonene. Når Norgesnytt brukes som et læringsredskap på journalisthøyskolen, bør du unngå å endre i andres artikler.

Gjør forfatteren oppmerksom på hva som er galt, slik at han/ hun kan endre det selv. Den som redigerer en artikkel kan også endre publiseringstidspunktet, publisere, lagre som kladd, eller slette artikkelen.

!

Husk alltid å logge deg ut av Wordpress etter bruk. Ellers kan uvedkommende få adgang til avisen. Dersom du glemmer passordet, kan du alltid gå inn på innloggings­ siden (se forrige side) og klikke på Glemt passordet ditt?

Systemet vil da sende en påminnelse til e-postadressen din.

n Som redak­ tør kan du endre andres artikler. Men Norgesnytt er et læringsredskap. Derfor bør du unngå dette. Meld heller fra til forfatter av artikkelen om og hva - som er galt slik at studenten selv kan rette opp.

3. VEIEN FREM 3.1 Malstyring

WordPress er i seg selv et meget fleksibelt og slagkraftig program, men formatet Norgesnytt opererer innenfor er ikke så fleksibelt som visse publikasjonsprogrammer en del av nettavisene bruker.

Likevel fungerer formatet godt som læringsredskap, ettersom det i prinsippet er slik journalister jobber - både på papir og nett: De jobber etter bestemte maler, eller malstyrt - som det kalles.

På papir får du for eksempel tildelt en mal med følgende spe­ sifikasjoner: 2800 tegn m/mellomrom (verken mer eller mindre).

Ingress skal ha maks 17 ord (kan være litt færre). Den skal ha ett bilde (bredde) og billedtekst med inngangsord. Faktaboksen skal være på 250 tegn m/mellomrom (litt slingringsmonn). Artikkelen skal ha sitat (maks 10 ord). Den skal utstyres med mellomtitler (minimum to). Osv. En slik tekstmal vil passe inn i ulike layoutmaler som avisen har forhåndslaget i for eksempel Indesign. Poenget med dette er å gjøre produksjonen av avisen så effektiv og rasjonell som mulig.

Også på nett må journalisten rette seg etter rammer og krav som finnes i publiseringsverktøyet redaksjonen bruker. I tillegg må journalisten tenke nettsmart. Det er ikke nok å innfri krav og ram­ mer i publiseringsverktøyet. Journalisten må vite hvordan artikkel­ en - blant milliarder av artikler på nett - både vekker interesse, og overhodet blir funnet.

Det er her den nettsmarte journalist kan gjøre seg bemerket.

Mange klikk gir penger i kassen. Det er noe både redaktører og direktører liker svært godt i våre dager. På nett registreres hvert eneste klikk på hver eneste sak. Står ditt navn på listen over sakene med flest klikk, blir du fort geniforklart.

n Står ditt navn på listen over sakene med flest klikk, blir du fort geniforklart.

3.2 SMO (SEO)

Den nettsmarte journalist tenker altså søkemotoroptimalisering SMO (search engine optimization - SEO). Og dette starter journal­ isten med alt før saken er skrevet.

Hvorfor? For å finne og bestemme seg for nøkkelord som skal prege https://www.sircon.no/hjem/blogg/11-seo/27-nyttige-seo-verktoy http://www.wordtracker.com/academy/content/wordpress/seo-wordpress-mistakes

artikkelen. I hvert fall om vi ønsker at artikkelen skal bli lest - og bli rangert høyt av Google (pagerank). Og det gjør vi jo!

SMO (SEO) handler om å optimalisere siden/saken for søk på nettets ulike søkermotorer (her: Google). Og da er det viktig å vite hvordan Google virker.

Kort fortalt er det to veier til popularitet hos Google: n At nøkkelordene du ønsker treff på finnes i din artikkel - over alt der det er smart - og mulig - å legge dem inn. n At du skaffer artikkelen såkalte backlinks (inbound links, inlinks) - altså at andre nettsteder lenker til din artikkel - til ditt nettsted.

Det Google gjør, er både å sjekke om det finnes ord som frem­ står som nøkkelord i din artikkel (at bestemte ord finnes ulike steder i artikkelen) - samt å sjekke hvor mange som har lenket til din sak. Google sjekker også i hvilken grad lenkene kommer fra det Google definerer som kvalitetssider på nett.

På mange måter er internett en slags popularitetskonkurranse, der Google oppfatter en lenke til din sak - som en stemme på denne saken. Har du mange som lenker til sak, får den flere stemmer.

Har du flere lenker enn dine konkur­ renter, vil du passere dem i Googles rangering.

Men også hvem som lenker til din sak blir det tatt hensyn til.

Mange lenker fra tøysesider, vil Google tolke som spam. Har du derimot lenker fra Wikipedia, VG eller Aftenposten, vil Google oppfatte det som kvalitetslenker.

Ett av kvalitet-kriteriene hos Google er at siden som lenker til din sak er godt etablert - og har eksistert over tid. At nettstedet er brukt av mange - og stadig oppdateres, er et annet kvalitetskriteri­ um. Det siste kan være Facebook, Twitter, Reddit, Pinterest eller Instagram. Det holder altså at du selv sørger for å lenke fra disse sidene til egen sak - og gjerne får saken din både lest og delt den veien!

Enda en måte å øke rangeringen på, er å finne forum der saken din måtte passe inn. Skriv et innlegg - og legg ved lenke til egen sak.

n Det viktigste er at nøkkelordene gjenspeiler artikkelens innhold slik at den som søker den opp, blir fornøyd med treffet.

Å sørge for god SMO (SEO) er altså ikke noe hokus-pokus, men krever at du jobber godt med nøkkelordene - samt gir artik­ kelen din god spredning via nettsteder Google anerkjenner.

Dessuten hjelper WordPress deg et godt stykke på veien.

Ifølge Matt Cutts fra Google (https://www.youtube.com/ watch?v=3P-m2cBCJSk) er WordPress i seg selv et kraftig ver­ ktøy i denne prosessen, og løser automatisk 80-90 prosent av ut­ fordringene knyttet til SMO (SEO). I hvert fall legger WordPress til rette for dette. Men SMO (SEO) blir fort null om mulighetene ikke utnyttes!

I denne manualen skal vi følge den fiktive personen Øystein Flørnes i hans bestrebelser på både å formatere artikkelen i hen­ hold til oppskriften for Norgesnytt, samt å være nettsmart.

3.3 På pressekonferansen

Øystein Flørnes abonnerer på den automatiske e-post-tjenesten til Bergen kommune, og har fått melding om at det denne dagen skal være pressekonferanse i forbindelse med tildeling av VM på sykkel i 2017. Bergen er en av søk­ erbyene.

Han har ikke svært god kjennskap til dette ar­ rangementet, men leser pressemeldingen - og gjør noen kjappe søk på nett for ikke å møte aldeles uforberedt. Deretter sjekker han at pennene (alltid mer enn to!) virker, og tar med seg sin journalist­ blokk. Mobiltelefonen har han selvfølgelig alt i lommen. Fullt batteri.

I rådhusets 13. etasje er det stinn brakke. NRK, TV 2, lokalradioene og den øvrige pressen er på plass. Ledninger ligger i vaser på gulvet. På veran­ daen utenfor står utstyr for direktesending på TV, radio og nett. Inne står kameraene på rekke og rad - rettet inn mot byrådslederen. De danner en slags mur mot innsyn. Her gjelder det å finne et smut­ thull - eller noe å stå på for å oversikt!

Over høyttaleranlegget sendes telefonsamtalen mellom Bergens representant ved UCI (Union Cycliste International) sitt hotell i Spania og byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen. Øystein Flørnes er fersk i gamet, men studerer hvordan pressen jobber - og smuglytter på intervjuene som blir gjort med ordfører,

n Sjekk at pennene (alltid mer enn to!) virker. Ha med journalistblokk og fullt batteri på mobilen!

byrådsleder og representanter for initiativtakerne. Samtidig går det opp for ham at den sitrende spenningen best kan dokumen­ teres ved hjelp av video. Han fisker frem sin mobil - og forsøker å komme seg i posisjon. Han finner et bord (ikke bordet der kaker og sprudlevann et alt står klart) - og klatrer opp.

Først tar han noen bilder av situasjonen. Når han forstår at avg­ jørelsen er like om hjørnet, går han over til video.

Bergen høres over høyttaleranlegget. Jubelen bryter løs - og det er tid for reaksjoner. Øystein Flørnes klarer ikke å ta seg helt frem til intervjuobjektene, men sniker seg til et opptak av intervjuene som gjøres av andre pressefolk. Dette er en pressekonferanse uten eksklusiv rett til intervjuobjektenes utsagn. Men rett skal være rett: I artikkelen vil intervjueren bli kreditert, tenker han.

Saken er i boks. Han rusler tilbake på skolen for å skrive og publisere.

3.4 Nøkkelordene

Nøkkelord er spørreord/setninger folk ofte bruker - og kan tenkes å bruke - i en søkemotor. For at artikkelen skal få treff på disse søkeordene, må de gjenspeile temaet i din artikkel. De må også finnes der Google og andre søkemotorer leter når de skal indeksere sine treff. Og Google leter over alt: I navnet på nettst­ edet (lenkenavnet), i tittelen, i teksten, i navn på bildene, billedbeskrivelser og lenke­ Her kan du lese mer om Yoast - og nøkkelord: n https://yoast.com/articles/wordpress-seo/ beskrivelser (se neste side). n https://support.google.com/news/publisher/answer/68297?hl=no WordPress har en rekke n http://keywordtool.io (se pkt 3.6) muligheter, som alle bør brukes.

Norgesnytt har også et tillegg­ n Yoast kan sprogram (plugin) som hjelper deg med å sjekke om artikkelen er ikke kan søkemotoroptimalisert på en god måte. Ved å følge kravene Wordsjekke at nøkkelordene Press SEO by Yoast setter, vil du til slutt få et godt resultat. du bruker er Nøkkelord er sentralt for å gi trafikk på nett. Det finnes selskap fornuftige, men som lever av å optimalisere blant annet annonsørers muligheter forteller noe for treff på nettbrukernes søk. Dette handler om å finne og bruke om at du har brukt nøkde riktige nøkkelordene, og bruke dem riktig, men også om å kelordene på utvikle søk som er så presise og gode at annonsørene skiller seg ut en god måte i i mengden. artikkelen.

Det er ingen grunn til at journalister skal la være å tenke i samme baner. Vi ønsker jo lesere, og må tilby stoffet på en måte vi vet eller kan anta - treffer nettbrukeren.

Det er ulike måter å gå frem på her, og mange aktører som mener å vite hva som fungerer best. Noen hevder for eksempel at tre nøkkelord er optimalt. Andre mener at alt mel­ lom ett og seks ord er bra, men bare unntaksvis lengre. Det viktig­ ste er at nøkkelordene gjenspeiler artikkelens innhold slik at den som søker den opp, blir fornøyd med treffet. Om nøkkelordene kan flettes naturlig inn i saken - gjerne tre-fire ganger, er det en fordel. Men nøkkelordene skal aldri brukes for mye - og aldri slik at de ødelegger flyten i teksten din.

I denne manualen handler det om at vi jobber såpass med SMO at vi ender opp med at Norgesnytt.net er fornøyd. Det skjer når programutvidelsen Yoast WordPress SEO (SMO) blir grønn.

Det er verdt å merke seg at Yoast ikke kan sjekke at nøk­ kelordene du bruker er fornuft­ ige, men forteller noe om at du har brukt nøkkelordene på en god måte i artikkelen.

Her er noen av forslagene til bruk av nøkkelord som Yoast og eksperter på nett kommer med for å bedre SMO: n Navn på bilde n Caption (billedbeskrivelse) n Permalenke (nettadresse - navn på artikkel) n Titler n Ingress n Teksten n Mellomtitler n Lenkebekrivelser n Metatagger n Kategori og stikkord, selvsagt.

Hvordan dette kan gjøres tas opp i tur og orden etter hvert som vi følger Øystein Flørnes i hans arbeid med å legge inn sin artikkel i Norgesnytt.

n SMO er viktig, men først og fremst handler det om et godt innhold!

3.5 Teste nøkkelordene

Det heter seg at du ikke vil oppleve noen suksess med søkemo­ toroptimalisering uten at du først har gjort et godt arbeid med å finne de rette nøkkelordene. På vei tilbake på skolen har Øystein Flørnes tenkt gjennom hvilke han skal bruke for å gjøre artikkelen mest mulig tilgjengelig på nett.

Sykkel virker opplagt. Kanskje også Bergen, VM og 2017. Øystein Flørnes vil teste disse ordene før han bestemmer seg for hvilke som skal brukes. Øystein Flørnes går ikke i dybden her, men legger inn sykkel og mellomrom i søkefeltet på Google. Google svarer med å ha sykkel vm bergen som søkealternativ nummer fem. Av nysgjerrighet sjekker han også sykkel mot https://www.google.no/trends/. n GOOGLE-SJEKK: Ved å skrive Analysegrunnlaget på Google trends er ikke all verden, inn sykkel i Google-søk, dukker men en kuriositet er det kanskje at ordet sykkel har vært rela­ sykkel vm bergen opp som ett av tivt populært søk i Hordaland samme september-uke Bergen alternativene... ble tildelt VM. Ellers er det normalt bare i sommermånedene

at sykkel er et populært søk i dette fylket. Dette kan sjekkes ved å endre søkekriteriene - for eksempel fra De siste 12 månedene og til et annet tidsrom. Han kan også endre hvor i verden han vil ha svar fra - og finne ut hvilken sak som er knyttet til søketoppen i september 2014 ved å trykke på Nyhetsoverskrifter. Men data­ grunnlaget for Google sin statistikk her, er altså ikke mye å skryte av.

Øystein Flørnes sjekker også hvilke nøkkelord som kan være aktuelle å bruke ved å sjekke sykkel vm bergen i nøkkelordhjelper­ en keywordtool.io.

Dette gir ham følgende resultat:

n VISER VEI: Hjelpeprogrammet keywordtool.io gir deg ikke bare treff på dine søkeord, men viser også hvilke andre ord et kan være aktuelt å ta med i søket. Ved å legge inn mellomrom (space) etter søket, får blant annet forslag om årstall, dato, løype osv. Du kan jo vurdere om det kan være lurt med nøkkelord utover de du har bestemt deg for - om du ønsker at artikkelen bare skal være tilgengelig for spesifikke søk.

Øystein Flørnes har bestemt seg. Nøkkelordene blir Bergen, sykkel, vm og 2017. Han logger seg på Norgesnytt.net - og velger + Legg til og Innlegg i menyen på toppen.

3.6 Nytt innlegg

Øystein Flørnes kan skrive sin artikkel direkte inn i Norgesnytt, eller han kan skrive den i et annet skriveprogram han er mer vant

med. Tidligere var det en utfordring at skjulte koder fra skrivepro­ grammene fulgte med i kopieringen - og skapte krøll når teksten ble lagt inn i Wordpress. Med versjon 4.1 av Wordpress - som er den Norgesnytt nå bruker - ser dette problemet ut til å være tatt hånd om.

Skulle du likevel oppleve at teksten du har kopiert inn ikke fun­ gerer slik du ønsker, kan det være lurt å fjerne alle koder ved å ta teksten innom programmet Textedit (eller tilsvarende) - og fjerne all koding ved å omgjøre teksten til Ren tekst. Slett i så fall innleg­ get der du fikk trøbbel med teksten, og åpne et nytt. Kodingen har en lei tendens til å bli hengende igjen i innlegget. Øystein Flørnes velger å skrive direkte i Norgesnytt. Underveis i skriveprosessen tenker han på at nøkkelordene skal få en sentral plass. Ved siden av seg har han Manualen for Norgesnytt - for å sikre at den ferdige artikkelen følger oppskriften til punkt og prik­ ke.

En mønsterstudent, med andre ord.

3.7 Redigere innlegg

Øystein Flørnes kan når som helst redigere en eksisterende artik­ kel. Om han klikker han på Innlegg i menytreet til venstre. vil hans egne saker dukke opp. Ønsker han å redigere eget inn­ legg, trykker han på den blå tittelen til saken han ønsker å redigere (ved å holde pekeren over tittelen, vil også andre alternativer dukke opp).

Akternativene Alle innlegg (som viser alle innlegg i Norgesnytt) og Legg til nytt dukker opp om han ikke klikker på Innlegg, men bare holder pekeren over.

Under Innlegg finnes to menylinjer. I første me­ nylinje kan du velge alle saker - eller saker med ulik status. Helt til høyre er frisøk (Søk i innlegg). I andre menylinje kan du finne artikler ut fra ulike søkekriter­ ter. Trykk på Filter etter at du har foretatt dine valg.

n Det kan bli krøll med tekst kopiert inn fra et skriveprogram. Om det skjer, må teksten konverteres til ren tekst.

Første menylinje

Andre menylinje

3.8 Formatering

Øystein Flørnes har skrevet sin artikkel ferdig - og har underveis forsøkt å få inn nøkkelordene der de best kunne passe. Underveis trykker han av og til på Lagre kladd på på toppen av menytreet til høyre. Han kan også forhåndsvise saken. Denne vil dukke opp i et nytt vindu.

Når teksten er på plass, gjenstår fortsatt en del arbeid før han er helt mål. Han må legge til bilde eller to - og gi dem en fullverdig caption. Han må også fylle ut skjemaer for kategorier, stikkord og sjekke SMO (se for eksempel i boken Nettjournalistikk, kapittel 5 og 6). Han må også sørge for å legge til lenker og formatere artikkelen riktig.

Det er altså ikke slik at hver journalist velger sin egen stil på tittel, ingress og andre tekstelementer - etter innfallsmetoden eller hva journalisten måtte like. Dette finnes det maler for, maler som samtlige journalister i en redaksjon lojalt følger. Malene er opprettet for å gi publikasjonen et gjenkjennelig preg, men de er i tillegg utformet slik at de gir best mulig lesbarhet.

I Norgesnytt gjelder følgende oppskrift for de ulike tekst­ elementene (BLA OM!):

n Det er lurt å lagre kladd underveis.

Du kan også forhåndsvise saken.

Forhåndsvisningen åpner et nytt vindu.

Tekstmal for Norgesnytt: Element

Kode

Tittel

Kan ikke gjøres noe med

Ingress

«Overskrift 2»

Passer stilmessig godt til Tittel - og fungerer godt både på nett og mobil.

Byline

«Punktliste» og «Overskrift 6»

Ettersom det i Wordpress ikke er mulig å legge inn billedtekst og billedkreditering på «Fremhevet bilde», legges byline inn som første element i brødtekst (selv om det står «Skrevet av…» på toppen av saken).

Brødtekst

«Avsnitt»

Mellomtittel

«Avsnitt» i halvfet (bold)

Faktaboks

???

Begrunnelse

Dette skal gjøres for å sikre at alle blir kreditert - samt at byline skal vises i mobil-versjonen.

Regel Må tilpasses seksjonen den publiseres i. At den passer må sjekkes etter at saken er publisert. Passer den ikke, må den bygges om.

Skal være kort og fyndig, gjerne bare på én setning, og innholdsmessig gjerne med en vri på tittel. Ingress avsluttes alltid med å sette inn «mer»-merket (for å unngå langhalm på førstesiden). Se oppskrift under for bruk av «mer»-merket.

Skal skrives slik: Tekst og foto: Navn Etternavn Ved to bidragsytere: Tekst: Navn1 Etternavn1 Foto: Navn2 Etternavn2 (eventuelt: gjengitt med tillatelse)

Bruker du bilder i selve teksten, trenger ikke disse krediteres - med mindre det er bilder du har fått lov til å låne. Da skal bildene krediteres slik: FOTO: navn på bidragsyter (gjengitt med tillatelse) i billedteksten.

Det skal være linjeskift før og etter sitat. Et avsnitt kan ha maks tre linjer. Mellom hver mellomtittel skal det være maks 12 linjer. Tenker du primært mobil, må både avsnittslengden og avstanden mellom mellomtitlene være kortere.

Avsluttes med mykt linjeskift (shift + retur) for å unngå blanklinje etter mellomtittel. Det skal altså ikke være blanklinje etter mellomtittel. Det skal alltid være minimum to mellomtitler i en sak.

Under utarbeidelse

n Halvfet (bold) for mellomtittel (NB! Mykt linjeskift etter mellomtittel (Shift + retur)

n Punktiste brukes til byline n Mer-merket settes inn etter en kort ingress. Markøren kan stå på ingresslinjen når Mer-merket legges inn.

Vis/skjul verktøylinje

n Velg skrifttype for ingress, brødtekst, byline og mellomtittel - etter oppskriften på siden til venstre!

I beskrivelsen over ser du hvor de ulike skrifttypene finnes. Øystein Flørnes følger oppskriften for de ulike tekstelementene, og legger inn mer-merket etter ingressen.

Manuset ser da slik ut:

Med teksten på plass, ferdig formatert, gyver Øystein Flørnes løs på neste oppgave: Å krysse av for kategori, legge inn stik­ kordene, og optimalisere artikkelen for søk på internett. Det siste gjøres ved å bruke SMO-verktøyet som finnes under artikkelen (WordPress SEO by Yoast). Han kan også gå dit ved å trykke på SEO: N/A øverst i menytreet til høyre, men havner da rett i analyseverktøyet. Dette brukes først når skjemaet som dukker opp under Generell er fylt ut - og artikkelen er lagret på nytt.

Kategoriene: Øystein Flørnes vurderer saken som såpass nyhetsverdig og viktig at han velger å legge den som Toppsak Bergen. Han mener også at den har nasjonal interesse, og krysser av for Toppsak Startsiden. I tillegg krysser han av for Bergen - og klikker bort Uncategorized. n Stikkordene: Før Øystein Flørnes legger inn stikkordene, sjekker han hvilke som er mest populære på Norgesnytt (Velg fra de mest...). Der finner han Bergen og sport, samt Hordaland og Norge. Han velger disse - i tillegg til å legge inn sykkel-vm 2017 og sykkel-vm som nye stikkord. n WordPress SEO by Yoast: Øystein n Kategorier: Klikk bort Uncategorized. Kryss av for Flørnes går deretter til WordPress SEO by din by. Kryss også av for én av de andre kategoriene Yoast for å optimalisere artikkelen ytterlig­ i din by - og én av kategoriene på forsiden. En sak kan gjerne være toppsak startsiden og toppsak din ere for søk på nett. Under Generell finner by, men unngå å legge den inn i alle underkategorihan Forhåndsvis tekstbit, Fokus-nøkkelord, er. Da vil leserne få samme sak over alt.

SEO-tittel og Metabeskrivelse. n

n Stikkord: Sjekk først om stikkord fra Velg fra de mest... er relevante for din artikkel. Bruk dem -­og bruk nøkkelordene du har bestemt deg for...

Disse feltene kan - og skal - fylles ut: l Fokus-nøkkelord - for å bedre SMO. l SEO-tittel (anbefalt mellom 40 og 70 tegn) er din skredder­ sydde sidetittel. Husk Norgesnytt! l Metabeskrivelse - for å bedre beskrivelsen av artikkelen ved treff på nett. Denne teksten blir din nye beskrivelse av artikkel­ en i Forhåndsvis tekstbit. l NB! Forhåndsvis tekstbit er resultatet av SEO-tittel og Meta­ beskrivelse.

n Forhåndsvis tekstbit: Dette er tittel og tekst som kommer til å vises når saken får treff på nett. Redigeres i SMO-tittel og Metabeskrivelse.

n SEO-tittel: Din skreddersydde tittel på mellom 40 og 70 tegn. Bruk nøkkelordene og gi litt spennende tilleggsinformasjon. Teksten blir din tittel i treff på internett og dukker opp i Forhåndsvis tekstbit.

n Metabeskrivelse: Nettbrukeren setter pris på å få en informativ beskrivelse av saken i teksten som dukker opp når saken får treff på internett. Bruk nøkkelordene - og legg til informasjon du synes er relevant. Teksten dukker opp i Forhåndsvis tekstbit. n Fokus-nøkkelord: Her kan du sjekke om du er på rett spor - ut fra hva du ønsker at artikkelen din skal gi treff på. Når du skriver inn ett ord + mellomrom - vil Fokus-nøkkelord gi deg forslag til hvordan du kan fortsette. Du kan følge ett av forslagene om de passer din artikkel - eller du kan holde fast på din fokussetning (nøkkelordene). Når ordene er lagt inn, trykker du tab. Du vil da få svar på om din fokussetning eksisterer i din artikkel - eller ikke.

Om den ikke gjør det, kan du vurdere å gå tilbake i din artikkel og legge denne setningen inn. Men aldri la slike valg gå ut over lesbarheten i din artikkel.

Under Fokus nøkkelord velger han først Bergen + mellomrom - og får en rekke forslag fra Yoast SMO om hvilke ord det kan være aktuelt å følge opp med. I stedet for noen av disse alterna­ tivene, velger han å kjøre på med egne nøkkelord: Bergen får sykkel-VM. Han fyller deretter inn en ny SEO-tittel - og formulerer en metabeskrivelse som inneholder nøkkelordene på nytt - i tillegg til en tekst han mener beskriver saken på en god måte.

Det første svaret han får fra Fokus nøkkelord-analysen, er at artikkelen scorer på alle punkt. Øystein Flørnes lagrer artikkelen

på nytt. Å lagre er svært viktig for at neste post på programmet skal bli vellykket: Side-analyse.

Han trykker på SEO by Yoast sin Side analyse og får opp et svar som ikke er så aller verst.

Men fortsatt er det fire punkt som viser rødt: In­ gen utgående lenker, dårlig på nøkkelordets tetthet, ingen bilder, og nøkkelor­ det vises ikke i første ledd av kopien.

At nøkkelordet ikke vises i første ledd av kopien, kommer han ikke til å gjøre noe med denne gang. Å øke nøkkelordets tetthet skal han ta en titt på. Det kan jo tenkes at de kan flettes inn en gang eller to til - uten at sakens flyt og lesbarhet reduseres?

At analysen peker på at artikkelen mangler blde og utgående lenker, er jo ikke så rart. Det er jo nettopp dette arbeidet han skal starte på nå.

3.9 Innlasting og behandling av bilder

Alle artikler i Norgesnytt må ha minst ett bilde. Bildet som er obligatorisk for alle artikler, må gjøres om til breddeformat (om det ikke er bredde i utgangspunktet). Dette kan gjøres i Wordpress - eller du kan gjøre det i Photoshop. Øvrige bilder i saken din kan være høyde eller bredde (selv om bredde alltid er å foretrekke om du tenker deg at artikkelen din skal vises på mobil).

Det obligatoriske bildet skal legges inn i Bestem fremhevet bilde. Det er dette bildet som vil komme på forsiden av Norgesnytt - både på byspesifikk forside - og på startsiden (om du har valgt å krysse av for også denne kategorien) og som det øverste bildet på mobilutgaven. Du kan også legge til bilder i selve saken.

Men før du kommer så langt, bør du ta en runde i Photoshop eller et annet billedredigeringsprogram for å justere farger og kontraster. Dette kan ikke gjøres i WordPress.

Wordpress tillater imidlertid at du justerer utsnittet av bildet etter at du har lastet det opp.

Før du laster bildet opp i WordPress, må bildet gis et nytt navn. Dette kan gjøres når du lagrer (Save as) i Photoshop etter at bildet er ferdig behandlet, eller du kan gjøre det rett i bilde­ navnet. Navnet bør være relevant for saken - slik at også dette blir optimalisert for søk på nett (sjekk for eksempel: http://iktnytt.no/ wordpress-slik-gjor-du-nettsidene-dine-sokemotorvennlige/).

Det er mulig å laste opp bilder som er inntil 8MB store. Word­ press vil automatisk gjøre bildene om til web-kvalitet (72 dpi). Øystein Flørnes har tatt et par bilder han ønsker å bruke. Han har også noen videoopptak (dette redigerer han med sin iMov­ ie-app på mobiltelefonen. Den ferdige videoen laster han opp til sin konto på YouTube).

Først legger han bildene inn i sin maskin. Deretter åpner han bildene han vil bruke i Photoshop og justerer kontraster og farger.

Han foretar også en første beskjæring av bildet. Den endelige beskjæringen tar han i Wordpress.

Han velger navnet Bergen får sykkel-VM 1 - som er artikkelens nøkkelord - samt et ett-tall for å skille bildene fra hverandre.

Tilbake i Wordpress trykker han på Bestem fremhevet bilde, Last opp filer og Velg filer. Han finner sitt bilde, dobbeltklikker på det, og venter på at det skal lastes opp til Norgesnytts mediebibliotek.

n Kontraster og klare farger gjør seg på internett.

Juster i Photoshop før du legger det inn i WordPress.

Gi bildet nytt navn!

https://helpx.adobe.com/dk/photoshop/using/image-size-resolution.html

3.10 Teksting av bildene

Når bildet er på plass, vil skjemaet Vedleggsdetaljer dukke opp.

Dette er til for å brukes! Og det gjelder selv om verken billedtek­ sten eller fotobyline på Fremhevet bilde kommer til å vises.

Grunnen er enkel: Du må fylle ut skjemaet for at andre skal vite hva bildet handler om, for at det skal stå hvem som har tatt det (kreditering) - og for at det skal være mulig å finne det igjen se­ nere. Det kan jo tenkes at du skal bruke samme bilde på nytt? Da vil gode søkeord i beskriv­ elsen være helt avg­ jørende. Det blir jo fort noen hundre bilder å bla gjennom om du ikke har sørget for god caption - som det kalles på det fotografiske fagspråket.

I det virkelige liv vil du fort oppdage at det knapt finnes noe mer irriterende enn bilder du vet finnes, men som det ikke er mulig å gjenfinne fordi de ble lagt inn i arkivet uten tilfredsstillende søkemulighet - eller at navnet på bil­ det er feil. Søk i billedbaser er stort sett ikke så vennlige som Google - at søkemotoren hjelper deg med rettskrivin­ gen. Et søk på Hanssen vil ikke gi deg noen treff på Hansen (som ville vært et forslag fra Google).

Vær derfor svært nøye med gode - og korrekte beskrivelser i caption - og lag deg gode vaner alt nå. Å merke bildet godt har også betydning for din SMO. NB! Det er kun Tittel og Beskrivelse som er søkbart i Norg­ esnytts mediearkiv. Tittelen kan gjøres om - og bli mer søkbar i mediearkivet (men vil ikke endre navnet du har gitt selve bildet).

Men det er i Beskrivelse at du gjør ditt bilde virkelig søkbart i mediearkivet. Ta med minimum navn på personer på bildet, sak og by (sted) - samt hvem som har tatt bildet (!).

For bilder lastet opp i selve saken (ikke som Fremhevet), vil billedteksten vises. Viktig derfor at den er både utfyllende, riktig og god - og har fotokreditering dersom det er andre enn journalis­ ten som har tatt bildet.

Sørg også for å fylle ut feltet Alt-tekst med dine nøkkelord for å øke SMO. Alt-taggen er utviklet nettopp for dette formålet (sjekk igjen: http://iktnytt.no/wordpress-slik-gjor-du-nettsi­ dene-dine-sokemotorvennlige/).

3.11 Siste finpuss av bildet

Bortsett fra navnet du ga bildet før du lastet det opp i Norgesnytt, kan alt redigeres og justeres senere. Men det er ofte det beste - og definitivt det mest rasjonelle - å få alt på plass med én gang.

Da er det bare én ting som gjenstår før bildet kan legges inn i saken: Å gi det et utsnitt som fungerer. Det er ikke sikkert at du ønsker å beskjære bildet ditt, men er det i utgangspunktet et høydebilde, må du gjøre et breddebilde av det. Å velge utsnitt i WordPress gjøres ved å trykke på Rediger - og deretter markere rett på bildet hvilket utsnittet du ønsker å bruke (sjekk billedredigeringstips i boken «Nettjournalistikk», kapittel 5 (side 83/84) og boken «SE!» (fra side 94)). Når du er fornøyd, trykk på Crop-knappen.

Trykk på Rediger bilde-knappen. Med pekeren markerer du utsnittet du ønsker. Pass på at du ikke gjør bildet for lite til å kunne publiseres på en god måte i Norgesnytt. Det gjør du ved å følge med til høyre på siden: Utklipp av bilde og Valgt. Du må aldri komme under 620 pikslers bredde (i så fall vil det ikke fylle ut hele tekstbredden i saken).

Utsnittet kan du finjustere før du gjør ditt endelige valg - ved å ta tak i de hvite prikkene i utsnittets ramme.

Når du er fornøyd med utsnittet, trykker du på «Crop». Trykk deretter på «Lagre» - om du fortsatt er fornøyd. Du kan også avbryte prosessen - eller angre deg senere.

Øystein Flørnes er fornøyd med sitt utsnitt - ikke minst etter å ha tenkt hvordan det vil ta seg ut i mobilversjonen. Han trykker Bestem fremhevet bilde nederst til høyre.

Men Øystein Flørnes har tenkt å ta med enda et bilde i sin sak. Et bilde som har et noe annet innhold - og som kan vise noe av dramaet som fant sted før det endelig ble kjent at det var Bergen som skulle få VM på sykkel i 2017. Han tok også opp en video under pressekonferansen - og reaksjonene da avgjørelsen falt. Også denne ønsker han å ta med.

3.12 Bilde i teksten

For å sette inn bil­ det i teksten, starter Øystein Flørnes med å plassere markøren i teksten - der han ønsker at bildet skal komme.

Han trykker der­ etter på Legg til media øverst til venstre i innlegget - og gjentar samme prosedyre som han var gjennom da Uthevet bilde skulle legges inn i Norgesnytts medierkiv: Først behandle i Photoshop. Deretter lagre med nytt navn, laste opp i mediebiblioteket, og sørge for å fylle ut feltene med fornuftige stikkord (tags), billedtekst og beskrivelse. I tillegg dukker det opp et par nye ting å krysse av for: Stille opp (han velger høyre) og Størrelse (han velger medium). Deretter trykker han «Sett inn innlegg».

Han lagrer kladd på nytt, forhåndsviser resultatet og er ikke

fornøyd. Helst skulle han hatt bildet noen hakk høyere opp.

Han har da to muligheter: Enten fjerne bildet - flytte markøren til et nytt sted - og legge bildet inn på nytt. Alternativet er å gå inn på «tekst» oppe i høyre hjørne (ved siden av «Visuell»). Kode­ strengen som omhandler bildet kan han flytte dit han vil.

3.13 Video

Wordpress oppfatter alle Youtubeadresser som video, og kan derfor bare klistres rett inn i teksten - på en egen linje. Men særlig vakkert, blir det ikke - ettersom det ikke er mulig i Wordpress å endre størrelsen på videobildet som dukker opp eller å gjøre videobildet høyre-justert.

Det beste er derfor å laste en eventuell video opp i «Featured video» (nede på innleggssiden).

Ulempen er at videoen erstatter Fremhevet bilde, slik at dette forsvinner. Ikke bare-bare, med andre ord. Øystein Flørnes velger å legge videoen inn i bunnen av siden. Ikke optimalt, men best mulig ut fra mulighetene Wordpress gir.

n HER? Tja. Om du velger å legge videoen inn som Featured video, vil den erstatte fremhevet bilde (og havne på startsiden også).

n I TEKSTEN: Markér et ord i den løpende teksten - og trykk på lenke­ symbolet i øverste menylinje. I skjemaet som dukker opp, fyller du ut URL - og gir lenken en megetsigende tittel.

3.14 Lenking

Også når det gjelder lenking, er det om å gjøre å tenke SMO. Fornuftige lenker kan også bidra ti å gi artikkelen ytterligere substans - samt øke informasjonsverdien av artikkelen. Det kan handle både om dybde og bredde. Dette liker Google. Og dette liker leserne.

Ankerteksten på dine lenker er eks­ tremt viktig - og vektlegges i større grad enn teksten i siden. Sørg derfor for at at siden/postens viktigste nøkkelord in­ ngår som såkalt ankertekst i flest mulig lenker fra andre sider og til denne og fra denne til andre (http://iktnytt.no/word­ press-slik-gjor-du-nettsidene-dine-sokemo­ torvennlige/).

Unngå at lenken blir et unødvendig stopp-punkt. Det gjøres best ved at ordene du lenker til er en naturlig del av teksten (se «Nettjournalistikk» side 82).

Lenking på internett er ikke uprob­ lematisk. Husk kildekritikk - og sjekk at lenkene virker.

Med bildene og video på plass, teksten riktig satt opp og formatert, og lenker på plass, kan Øystein Flørnes publisere.

Men først lar han selvsagt minst én - helst to - kritiske medstudenter lese gjennom teksten for å sjekke at den er ok formatert - men også at den tilfredsstiller krav til vinkling, kilder, kreditering, samtidig imøtegåelse og andre kriterier for en god journalistisk artikkel.

n RESULTAT: Når artikkelen er gjennomarbeidet med megetsigende tekster i lenker og billedtekster, vil de fleste punkter i analysen bli grønne - og SEO bli grønn.

3.15 Publisering

Etter gjennomlesning og kommentarer fra medstudenter, er det klart for publisering. Men først bør artikkelen forhåndsvises for å se at artikkelen tar seg pent ut. Blant annet må det sjekkes at Fremhevet bilde fyller hele bredden, og at tittelen ikke går utover sine bredder.

For å unngå at alle artikler publiseres samtidig, er det en fordel å fordele tidspunkt for publisering mellom redaks­ jonens medlemmer. Ved å trykke på Rediger-knappen under Publiser kommer et skjema der tidspunkt for publisering kan fylles ut. Avslutt med OK. Føl med den dagen artikkelen publiseres. Som nevnt i starten av denne manualen, kan nemlig tenkes at tittelen ikke passer inn i alle seksjoner. I så fall må tittelen endres, eller artikkelen må fjernes fra seksjonene den ikke passer til (ved å endre artikkelens kategorier).

På neste side kan du se hvordan den endelige artikkelen tar seg ut på web - og på mobil.