EN PRAT MED TATOVØR SIGBJØRN UNDLIEN OM
TATOVERING TEKST. JOHAN OTTO WEISSER FOTO. SIDSEL JØRGENSEN
Hva fikk dag til å begynne med tatovering? Det begynte med at jeg selv fikk en tatovering, jeg syntes det var kult. Jeg har alltid hatt lyst til å illustrere, men ikke hatt noe behov for å gå inn i kunstnerrollen. Det er mer det tekniske og hådverksmessige som fasinerer meg. Tatovering er for meg like mye håndverk som kunst. Så kanskje jeg kan kalle meg kunsthåndverker. Etter hvert ble jeg tatt inn i den verdenen, jeg fikk flere tatoveringer selv og så ble det sånn. Jeg fant noe jeg kunne tjene litt penger på samtidig som jeg gjorde det jeg hadde lyst til. Hvordan kom du i gang med å lage tatoveringer selv? Jeg var i kontakt med flere i Norge som var interessert i å ta inn lærlinger, men de var ute etter folk som ville lage fotorealistiske ting, og det er ikke jeg så interessert i. Men så dro jeg på en folkehøyskole i Danmark, og var litt i København. Der er det et stort miljø for tatoveringer. Jeg gikk en stund fra dør til dør og maste på folk. Jeg hadde laget en portefolie med tegninger. Til slutt fikk jeg en sjanse i den butikken hvor jeg fortsatt jobber. Da hadde jeg vært der tre ganger. Det fungerte, og nå har jeg holdt på der i fem år. Det er kult, vi har utviklet butikken hele tiden mens jeg har jobbet der, slik at nå kommer det ikke bare tilfeldige innom, men folk som etterspør en spesiell tatovør som jobber der. Det er gøy for oss som jobber der å ha den type kunder. Kan du si noe om hovedretningene innen tatovering? De tre eldste er tribal, amerikansk og japansk tradisjonal. Tribal er det eldste, stammefolk har holdt på med det i uminnelige tider. På -90 tallet ble det modernisert og utviklet til noe annet. Amerikansk tradisjonal er de gamle sjømannstatoveringene som vi også kjenner fra Europa, med skip og nakne damer. De japanske er noe av det mest avanserte, de kan lage hele drakter med masse dybde og kompliserte figurer. Mange har et enkelt tegn eller merke som de har fått på en eller annen ferie. Hva er det? Det er en utvikling hvor sjangerne er blitt større, men det er ikke tradisjonelt, selv om det kan være skrift i de japanske. I dag er det blitt slik 6