I Gamle Oslo - papiravis

i Go

FLAMMENDE BRORSKAP

- Å ha en kollega som skjønner hva du har stått i, en som vet hva det er å møte en ulykke eller brann som har gjort inntrykk, det er viktig. s. 22- 27

Storebrand topper

SHE-index for

andre året på rad

s. 2-3

Raser mot utbygning i Gamle Oslo

s.6

Barnekor fra Gamlebyen skole vant Spellemann

s. 8

Det nye veksthuset på Botanisk hage ble tatt ut av statsbudsjettet s. 10-12

iGamleOslo

Storebrand topper

Torsdag 11. april var det duket for SHE Conference. Storebrand stikker nok en gang av med likestillingsprisen SHE Index.

I Oslo Spektrum denne torsdagen, befant det seg rett over 3000 mennesker som var samlet for den årlige SHE-konferansen. SHE er en konferanse med fokus på likestilling, mangfold og inkludering. Bærekraft og innovasjon stod også sentralt i programmet for konferansen, og store profiler i både politikk og næringsliv bidro med sine perspektiver om hvilke tiltak som bør fremmes for å sikre like muligheter for alle i arbeidslivet. SHE står for Social Human Equity, og konferansen er arrangert av SHE Community.

Profilerte talere

Konferansen ble ledet av Jen Lee Koss, investor og businesskvinne.

Statsminister Jonas

Gahr Støre og nestleder i The Clinton Foundation Dr. Chelsea Clinton, diskuterte hvordan man oppnår sosial fremdrift gjennom internasjonal politikk og initiativer.

Norges første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland, delte også scenen med Clinton, hvor fokuset var kvinnehelse, og hva som kreves for å sikre bærekraftig og lik tilgang på universell helsehjelp.

Baksiden av medaljen for prisvinner

Anna Knudsen, gründer og sjefredaktør i AW Magazine har deltatt på SHE Conference siden 2017, først som frivillig. Siden det har hun blant annet vært prosjektleder og jurymedlem. I år delte hun ut SHE Award, som gikk til Ayesha Wolasmal for sin innsats i Afghanistan, både som soldat, journalist og med humanitært arbeid.

Knudsen vant selv prisen i 2022, og synes det er veldig kjekt å få gi prisen til en annen kvinne som har utrettet en forskjell gjennom sin innsats: – Prisvinneren i år er ei kjempetøff dame. Hun tar personlige risikoer for å fremme urett som begås, og hennes arbeid er ekstremt viktig. Hun er en verdig vinner, og en god rollemodell. Sjefredaktøren forteller at Wolasmal forlot Afghanistan for å komme til Oslo for å motta

prisen. Prisvinneren er aktuell med sin nye bok “Thousand Days with the Taliban”, hvor hun skriver om det afghanske folket og situasjonen i landet. Hun har ikke vært utenfor Afghanistan på rundt 15 år, og nå er hun usikker på om hun noensinne kan returnere på grunn av innholdet i boken.

Fokus på skjevheter i næringslivet Knudsen mener konferansen er en nødvendig bevisstgjøring for næringslivet.

– Det er en konferanse som setter fokus på skjevheter i næringslivet, men også tar opp viktige aspekter av det å drive en bedrift. Vi som individer har mye makt til å bestemme

hvilken retning samfunnet tar, så lenge vi er bevisste.

Sjefredaktøren konkluderer med at veksten SHE Conference har hatt de siste ti årene, reflekterer at norske bedrifter har forstått at inkludering og mangfold er viktig.

– Er du ikke med på dette, så går du glipp av noe, konstaterer Knudsen.

SHE Index

I 2024 deltok 101 selskaper i SHE Index, hvorav 66 av dem er norske. Indeksen baseres på seks ulike kriterier, som måler selskapers arbeid med mangfold, inkludering og likestilling. Indeksen regnes ut basert på innrapporterte data fra selskapene selv, og Storebrand har i år en score på 98 av 100 på SHE-indexen. Årets pris ble overrakt av Gro Harlem Brundtland.

Nordic Employer Branding Manager i Storebrand, Elisabeth Treider, er veldig fornøyd med at selskapet har vunnet SHE Index for andre året på rad.

- Storebrand har jobbet langsiktig for å få til et mangfoldig arbeidsliv. Det handler om åbygge en organisasjon hvor alle føler seg inkludert og bli hørt og hører til.

Storebrand kan vise til målbare resultater når det gjelder likestillingen i selskapet: Den overordnede kjønnsbalansen er

STOLTE ANSATTE: Gjengen fra Storebrand

Agora: På torget er nettverking målet Foto: Hedda Aasland

av: Hedda Aasland

Sjefredaktør i AW, Anna Knudsen deltar for syvende gang på SHE Conference. Foto: Hedda Aasland

46% kvinner og 54% menn, og toppledelsen består at 50/50 kvinner og menn. I tillegg til dette gjøres det mange tiltak for å sikre mangfold i bedriften.

Storebrand har blant annet jobbet aktivt med å ha et inkluderende språk i sine stillingsannonser for å sørge for en sammensatt søkergruppe:

-Vi prøver hele tiden å være tydelige på å ha et språk som du kan kjenne deg igjen i. Vi ser at kvinner responderer dårligere på stillingsannonser med kvalifikasjonslister enn hva menn gjør. Kvinner føler ofte de må huke av alle kriteriene som er listet for å kunne søke, mens menn søker gjerne selv om de ikke innfrir på alle punktene. Dermed fokuserer vi på prosaà skrive ut stillingsinstrukser, og ikke bare ha kvalifikasjonslister. Et inkluderende språk og en mer transparent og forutsigbar søknadsprosess vil være appellerende til et bredere mangfold generelt, også blant menn.

Storebrand har i mange år jobbet med endring av både struktur og kultur på et bredt spekter av områder. Storebrands likestillingsarbeid dekker alle aspekter av ansettelsesforholdet, inkludert rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelser, utviklingsmuligheter og å sikre at medarbeidere opplever balanse mellom arbeid og privatliv, forteller Treider.

Treider forteller at det er en anerkjennelse på et langsiktig og godt arbeid med å bygge mangfold og en inkluderende kultur i selskapet som legger til rette for de vinner SHE Index i år igjen. De ønsker å få flere selskaper opp på samme nivå på indeksen.

– Reell endring krever et forpliktende og systematisk arbeid over tid, konkluderer hun.

– Prisvinneren i år er ei kjempetøff dame. Hun tar personlige risikoer for å fremme urett som begås, og hennes arbeid er ekstremt viktig.

SCENEVANDT DAME: Gro Harlem Brundtland overleverte prisen til årets vinner.

Storebrand viser stolt frem prisen på stand. Alle foto av: Hedda Aasland

Krigen om Fyrlyset

Diskusjonen om Frelsesarmeens tilbud for rusavhengige, Fyrlyset, sin lokasjon har pågått i flere år. – Ikke Fyrlyset sin skyld at det er problemer i gatene, sier Arild Knutsen.

av: Karoline Løyning

Geir Gustavsen, daglig leder for Frelsesarmeens tiltak i Urtegata, forteller at det vanligvis står gjester utenfor Urtegata 16a og venter på at Fyrlyset skal åpne klokka ni.

– Her er det ikke noe medlemskap, det er ingen registrering, ingen henvisning, og alt er gratis, forteller Gustavsen.

Alle er velkomne, også de som er ruspåvirket. På denne måten håper Fyrlyset å starte en endringsprosess hos gjestene sine. Målet er å gjøre livet bedre og mer verdig for rusavhengige.

Ikke Frelsesarmeens ansvar – Jeg synes mange aktører er raske til å peke på at Frelsesarmeen må alene løse utfordringene. Det er ikke vi enige i. Vi mener at det er et samfunnsproblem.

Gustavsen understreker at det er flere grunner til ansamlingene mennesker utenfor lokalene deres. At Frelsesarmeen tar bort tilbudene i Urtegata, eller flytter dem til et annet sted, vil ikke få menneskene til å forsvinne. Samtidig er han enig i at det er uheldig at et tilbud for mennesker i aktiv rus ligger i et tettbygd bomiljø. Derfor har Frelsesarmeen to ansatte utenfor Fyrlyset i hele åpningstiden. De arbeider med å dempe konflikter, stabilisere og prate med gjestene. – Vi sier hei når de kommer og ønsker de en fin dag når de drar. Vi er her for å dempe konflikter, og ringe politiet om det er nødvendig. Vi prater med gjestene og svarer på spørsmål, noen ganger henviser vi dem videre til andre tilbud som passer for dem, forteller Caroline F. Seipæjærvi.

Tilbudet på Grønland er ikke nytt, i år har Fyrlyset vært i Urtegata i hundre og tretti år. – Fyrlyset, det tilbudet som flest kjenner til, har vært her siden 1894. Så det er noe som historisk hører til her på Grønland, sier Gustavsen.

Likevel sier han at Frelsesarmeen er villig til å flytte Fyrlyset. Men

da trenger de et lokale

som er egnet til samme bruk som Urtegata 16. Han er redd at det ikke er en langsiktig løsning å flytte Fyrlyset, og at noen av de som ønsker tilbudet et annet sted baserer seg på en «not in my backyard»-holdning. Det løser seg ikke nødvendigvis med et nytt lokale.

– De fleste nordmenn ønsker at vi som samfunn skal ta godt vare på de som sliter med rus. De ønsker at rusavhengige skal få verdige og gode tjenester, men ingen ønsker det i sitt nabolag. Det vil også være en utfordring nesten uansett hvor vi flytter.

Fyrlysets hjemsted

Opp gjennom årene har flere uttalt seg om Fyrlyset. Urtegata og området rundt er tett bebygget. Det bor familier og ligger en barnehage rett i nærheten. Det synes Gustavsen er uheldig, men forklarer at Frelsesarmeens tilstedeværelse på Grønland ikke er noe nytt.

– Akkurat her har vi drevet rusomsorg i ulike format siden 1894, lenge før det ble etablert barnehage og det bomiljøet som vi ser her i dag. Vi opplever at Frelsesarmeens rusomsorg hører til på Grønland.

Gustavsen presiserer at han opplever store deler av lokalbefolkningen på Grønland som både rause og forståelsesfulle, til tross for den langvarige diskusjonen som har pågått i bydelen. – Majoriteten, sånn som vi oppfatter det, har forståelse for at dette er en del av byens borgere. De må få lov til å oppholde seg der de ønsker.

Mot krigen mot narkotika

Arild Knutsen har selv vært en del av rusmiljøet i Oslo. Han slet med avhengighet i flere år. I dag bruker han sine erfaringer til å kjempe for rusreform og verdige tilbud for rusavhengige som leder i den ideelle organisasjonen FHN (Foreningen for Human Narkotikapolitikk).

– Vi driver en kamp mot krigen

mot narkotika, som i praksis er en krig mot mennesker. Det gjør at de mister sine rettigheter og faller utenfor resten av samfunnet, forklarer Knutsen.

Han er enig med Gustavsen, det er et offentlig ansvar å fange opp dem som har ramlet utenfor. – Det er ikke Fyrlyset sin skyld at det er utfordringer i gatene. Det er en offentlig oppgave å gjøre noe med slike problemer. Vi kan ikke bare flytte lavterskeltiltak vekk fra der brukerne er.

Knutsen ser stor verdi i et tilbud som Fyrlyset. Der er alle velkomne, også de som ikke er bosatt i Oslo og derfor ikke kan benytte seg av Oslos kommunale tilbud. Flere rusavhengige føler seg som en uønsket del av samfunnet, de trenger også steder å være.

– Det er en og annen som lager skrik og skrål, og det er fælt for alle. De som bor der og de som går der for å benytte seg av et

livsviktig tiltak.

– Når det oppstår utfordringer uavhengig av hvor det er, også utenfor et lavterskeltiltak, så er det politi og myndigheter sitt ansvar. De må sikre at områder i byen ikke oppleves som ubehagelige for andre, avslutter han.

Fakta om Fyrlyset:

- Frelsesarmeen har tre tilbud for rusavhengige i Urtegata på Grønland, det mest kjente og omdiskuterte heter Fyrlyset.

- Fyrlyset er et dagtilbud for personer i aktiv rus, åpent fra 09.00 til 14.30.

- Fyrlyset tilbyr mat og drikke, sosialfaglig hjelp, klesvask, dusj og toaletter.

- Det har pågått en debatt om Fyrlysets lokasjon i flere år, på grunn av ansamlingene av rusavhengige utenfor tilbudets lokaler.

Geir Gustavsen, daglig leder for Frelsesarmeens tiltak i Urtegata. FOTO: FRETEX

Kampen varer til den slutter: Arild Knutsen og FHN vil kjempe på. Foto: Karoline Løyning.

Caroline F. Seipæjærvi og Cathrine Eriksen arbeider utenfor Frelsesarmeen, de kjenner flere av de faste gjestene på Fyrlyset, og gjestene kjenner dem. Foto: Karoline Løyning.

Raser mot utbygning i Gamle Oslo

Frederik Nygård Stokvik er lite begeistret over de nye bygningene i Gamle Oslo. Han mener arkitektene ikke har den riktige kompetansen.

av: Stefan Svendsen

Stokvik er administrator for Facebook-gruppen Arkitekturoppgjøret Lørenskog. Han er meget kritisk til kvaliteten og utseende på nyere bygg i Gamle Oslo, samtidig synes han at utbyggere tar lite hensyn til omgivelsene. Arkitekturoppgjøret er en bevegelse som fremmer tradisjonsorientert arkitektur.

- Når jeg står her er det ingenting som forteller meg om hvor jeg er. Jeg kunne likegodt vært på Løren eller Lørenskog. Helt ærlig, hvor mye koster en sånn leilighet med knøttsmå ballkonger? Er det fire millioner kroner, eller noe sånt? Ifølge Stokvik strider ofte moderne bygg med omgivelsene. Han påpeker boligblokken i Konowsgate som et eksempel. Ekebergportalen passerer igjennom bygget. - Industrihistorien kjennetegner denne gata. Her kunne de valgt en industriellstil, for eksempel. Noe som kunne spilt tett på lag med byggene oppover.

Da kunne bygget blitt implementert i en sammenheng, sier han.

Lite variasjon og kort levetid Facebook-administratoren kritiserer levetiden til bygninger i Gamle Oslo fra 1970 og utover. Ifølge ham er det to årsaker til dette. Den første er at kvaliteten er for dårlig, og den andre er at det er vanskelig å reparere.

- Modernismen kler ikke aldring. På gamle bygg er det bare sjarm. Hvis vi ikke bygger noe pent, som vi ikke ønsker å ta vare på, så bryr vi oss ikke. Da bare river vi det, selv om det kanskje bare er tjue år gammelt. Stokvik er kritisk til variasjonen i arkitekturstiler på nye bygg i bydelen. Han mener tradisjonell stil er bedre fordi det har en påvirkning på det kognitive.

Han hevder at modernismen gjør lite for hvordanman oppfatter omgivelsene sine. - Jeg klander ikke arkitektene. Det blir bygget i en tid hvor dette er normalen. Alt skal se ut sånn, avslutter han.

Foto: Stefan Svendsen

Streng: Han vet hva han vil, men får han det? FOTO: Stefan Svendsen

Foto: Stefan Svendsen

En skattekiste av tekniske rariteter

Merkatå bruktbutikk i Gamle Oslo er et skattekammer for teknologi- og nostalgientusiaster, ledet av den lidenskapelige eieren Muluken Debele Tabor.

av Stine Helstad

I et hjertelig hjørne i Gamle Oslo har Merkatå bruktbutikk gjennom mange år vært en stor del av lokalmiljøet. I 2023 stod butikken, ledet av Muluken Debele Tabor, ovenfor en stor forandring. Etter å ha vært et fast innslag i Grønland i 12 år, måtte butikken flytte til et nytt lokale i Schweigaards gate. Til tross for dette har Merkatå fortsatt å være en hjørnestein i lokalmiljøet i Gamle Oslo. Her samles lokale for å utfo ske sjeldne skatter og dele felles nostalgiske øyeblikk.

Lærte av sin far Tabor startet sin karriere i hjemlandet sitt Etiopia, hvor han lærte alt om handel og forretning av sin far.

- Jeg har aldri gått på noen slags skole eller tatt utdanning innen forretning. Pappa lære meg alt, forteller Tabor.

Norge. Han tok med seg sin kunnskap og lærdom fra faren sin. Åtte år senere, i 2010, realiserte han drømmen sin da han grunnla Merkatå bruktbutikk.

Før han åpnet butikken solgte han produktene sine på ulike lørdagsmarked. Etter hvert utviklet dette seg til en mulighet for å åpne en egen butikk.

- Jeg startet butikken med noen venner, men nå er det for det meste kun jeg som jobber her. Jeg har en partner som er innom en gang iblant, forteller Tabor.

En hobby

Tabor holder butikken åpen hver dag unntatt mandager. Han er en hardtarbeidende person, men han ser på jobben som en hobby og legger ikke merke til at det er en jobb.

- Når jeg ikke jobber kjeder jeg meg, sier Tabor.

Tabor sin lidenskap og interesse for

elektronikk er tydelig i butikkens sortiment. Fra gamle spillkonsoller til Walkman, kameraer til telefoner, og til og med gamle CD-er og filmer fra barndommen. Selv om elektronikk er en dominerende del av utvalget, tilbyr Merkatå også et mangfold av unike og gamle interiørvarer som speil, skilt, bilder, lamper og annen dekor. - Her finner man ting man vanligvis ikke finner andre steder, mener Tabor.

Viktig for lokalmiljøet Tabor mener at butikken hans spiller en viktig rolle for lokalmiljøet, med et stort antall faste kunder som har besøkt butikken i årevis. I tillegg tiltrekker den stadig nye kunder som søkeretter unike og gamle gjenstander. Merkatå bruktbutikk er ikke bare et sted å handle, det er også et samlingspunkt i lokalmil-

jøet der folk kan skape minner og opplevelser gjennom de unike gjenstandene som tilbys.

Har du noen drømmer eller visjoner for fremtiden av Merkatå?

- Drømmen ville jo vært å ha noen av tingene utstilt på museum, avslutter Tabor

Fra gamle spillkonsoller til Walkman, kameraer til telefoner, og til og med gamle CD-er og filmer fra barndommen. Selv om elektronikk er en dominerende del av utvalget, tilbyr Merkatå også et mangfold av unike og gamle interiørvarer som speil, skilt, bilder, lamper og annen dekor.

- Her finner man ting man vanligvis ikke finner andre steder, mener Tabor.

Barnekor fra Gamlebyen skole vant Spellemannpris

Glade bidragsytere: De er stolte av det de har fått til. FOTO Kai Chen

Sara Lydiksen (SaraLy) og KIGO vant Spellemannpris for beste barnemusikk med albumet «Stjerner og fyrverkeri».

Den fjerde april møtte et knippe av landets artister opp til prisutdelingen på The Hub i Oslo. For første gang skulle ikke utdelingen av Spellemann sendes på TV, og den røde løperen var byttet ut med en blå. I salen satt Sara Lydiksen med band og låskriver Kaja Vardø. De var nominert til beste barnemusikk. En nominasjon de ikke hadde sett for seg da de startet opp KIGO for 12 år siden.

Hvem er KIGO?

Vardøen forteller at KIGO startet som et lite frivillig-drevet barnekor i Gamlebyen, som bare har vokst siden 2012. KIGO tilbyr gratis kulturaktiviteter for barn og unge i bydel Gamle Oslo. Blant annet gitarundervisning, låtskriververksted og trommekurs. Andre tilbud er Crescendo Barnekor, Tutti barnekor og Allegro barnekor, streetdancekurs, teaterkurs, skolegårdsdisko og kunstkurs. Alle

barneskolene i bydel Gamle Oslo har de siste årene vært representert i KIGO aktiviteter.

Stjerner og fyrverkeri

På albumet «Stjerner og fyrverkeri», er det barn fra barnekoret Crescendo barnekor, med elever fra Gamlebyen skole, som synger med SaraLy.

I høst var tusenvis av barn med på å synge sangene, og Allegro barnekor (KIGOs barnekor på Brynseng skole) var med på scenen på allsangkonsertene på Chateau Neuf.

– Jubelen stod i taket –Hvordan opplevde dere det å bli nominert?

–Vi følte vi allerede hadde vunnet da vi fikk vite at vi var nominert, det var over all forventning og jubelen stod i taket. En stor ære og veldig gøy, forteller daglig leder, og låtskriver i KIGO, Kaja Vardøen. Vardøen sier videre at det å bli

ropt opp som vinner opplevdes som en fantasitsk følelse.

Både Sara Lydiksen (SaraLy) og Kaja Vardøen har drevet med musikk før og under oppbyggingen av KIGO, men de har ikke turt å drømme om at noe så stort som en Spellemannpris.

–Sammen med barna i KIGO og mange frivillige og andre bidragsytere har KIGO blitt noe helt eget som lever sitt eget liv. Denne prisen er til alle som har bidratt gjennom årenes løp, ikke minst alle barna som har vært med på å synge med oss, sier

Scenebragd: Barna strålte på scenen.

FOTO: C.Haukeli/KIGO,

Av: Vanja Skustad Floberg

Neseblod i brann: – Jævlig trist

Kvelden 9. april ble det meldt om brann i Neseblods lokale i Schweigaards gate.

Omfanget av skadene er fortsatt ukjent.

av: Vanja Rønjom-Jansen

Foto: Vanja Rønjom-Jansen

Butikken som drives av tidligere ektepar Kenneth og

Grethe Neseblod, funker også som et museum med sjeldne samlerobjekter. – Vi er ikke sikre på omfanget av skadene ennå, men mye er gått tapt, forteller Kenneth Neseblod.

Det var i underetasjen brannen brøt ut. Nå venter de på å høre fra forsikringsselskapet, og holder på med å få flyttet saker ut av kjelleren. Det er vanskelig å si hva som er brannskadet, og hva som er sotlagt.

Brannen skal ha startet i rommet der de hadde CD-er, LP-er, kassetter og mer. Av dette var det mye punk, skandinavisk musikk og rock. Også t-skjorter var oppbevart i kjelleren, og det er vanskelig å si om disse kan reddes på grunn av sot og røyklukt.

Historisk lokale

Neseblod er ikke bare viktig for metalmiljøet i Norge, men også for musikkhistorien. Lokalet har mye historie, og var før platebutikken «Helvete», eid av tidligere Mayhemmedlem Øystein «Euronymous» Aarseth. Han stengte butikken i 1993, etter anklager om djeveldyrkelse og vold. Senere samme år ble Aarseth drept av bandkollega Varg Vikernes.

I 2014 ble butikken åpnet igjen som

Neseblod, og har siden vært et sentralt sted for metall-miljøet.

Et viktig møtested Svartmetall-bandet Strymer fra Skien er bekymret for butikken. De forteller at Neseblod er den eneste grunnen til at de reiser til Oslo. – Vi ble veldig lei oss, det er jævlig trist. Neseblod er det eneste møtestedet vi har i metal-miljøet, bortsett fra konserter. Jeg har blitt kjent med mange der, forteller Vemund Drivarbekk fra Strymer.

Det kommer metall-fans fra hele verden til butikken. Metall er tross alt en av Norges største eksportvare. – Kristne har kirka, vi har Neseblod, sier Drivarbekk.

Takknemlig

Både Neseblod og Strymer er glad for at overetasjen klarte seg, selv om det er dekt med sot.

Det er i denne etasjen det viktigste av svartmetall-samlingen ligger. Likevel er det mange uerstattelige ting fra underetasjen som er gått tapt. Neseblod er takknemlig for hjelp av venner og kjente med å få orden i butikken etter brannen. Det har også blitt opprettet en spleis som på under en uke har samlet inn mer enn 200.000 kroner.

Foto: Vanja Rønjom-Jansen

Skyller 100 millioner ned i vasken

Slik er det nye veksthuset illustrert av arkitekt Stein Halvorsen Arkitekter AS. Illustrasjon: Stein Halvorsen arkitekter AS

Lenge har det vært snakk om et nytt veksthus i hovedstaden. Men når prosjektet endelig ble ferdig forprosjektert, tok regjeringen veksthuset ut av statsbudsjettet. Nå kjempes det for at veksthuset skal bli en realitet en realitet.

av: Helene Øen Korneliussen

Det er i Botanisk Hage på Tøyen at veksthuset skal stå, når det en dag blir bygd. I snart 100 år har det vært en drøm for mange, og veien til veksthuset har vært lang. De ti siste årene har bestått av intens jobbing med å gjøre prosjektet klart, og det er blitt brukt nesten 100 millioner kroner på et detaljert og innovativt konsept, som nå er i ferd med å gå i glemmeboken.

Veksthuset var ferdig prosjektert, og man ventet på startbevilgningen for å starte byggingen. I oktober 2021 la derimot Solberg-regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjettet i 2021. Da inntraff sjokkbeskjeden - Veksthuset var blitt tatt ut av statsbudsjettet.

– Vi har satset mye på det Finn Ervik har arbeidet som prosjektleder for det nye veksthuset siden 2010 hos Naturhistorisk museum. Han kan fortelle at de håpte på at prosjektet skulle tas tilbake inn i statsbudsjettet med de nye regjeringene.

– Det gjorde de ikke. Vi har aldri fått en god grunn, det har bare blitt tatt ut, sier Ervik.

Når veksthuseet ble tatt ut av budsjettet, var det allerede blitt brukt 100 millioner kroner på prosjektet.

– Vi har satset mye på det, og lagd et prosjekt som etter vår mening er veldig bra. Det har ingen åpenbare svakheter hvor man bør tenke seg om, og spørre om dette

faktisk er en god ide, utdyper han.

Ettersom veksthuset er “klart”, men mangler finansiering, skjer det ikke noe på bygge-fronten. Prosjektleder Ervik sier at de i stedet har opprettet en arbeidsgruppe med støtte fra universitetsledelsen som jobber for å finne en annen måte å finansiere veksthuset på. Blant annet har de fått penger fra Skipsreder Tom Wilhelmsens stiftelse.

– Siden 1930 har det blitt prosjektert veksthus flere ganger, men hver gang har det blitt forkastet, slik at man har måttet starte på nytt. Nå står vi i den samme situasjonen hvor vi har noe som er ferdig prosjektert, og denne gan-

gen er det blitt brukt mye mer penger på det enn tidligere, og hvis man venter for lenge så går det ut på dato. Det å da begynne på nytt, er bortkastet, sier Ervik.

Vil ikke gi opp håpet

Både leder for Botanisk Hage og professor Anneleen Kool og seniorkonsulent Carmen From Dalseng er enige med prosjektlederen, og mener at det haster med et veksthus i Norge.

– Vi håper at veksthuset kommer tilbake i statsbudsjettet, det gjør vi. Når det er ferdigprosjektert i tillegg så er det veldig viktig at vi ikke sløser med det, for det går jo en klokke, innrømmer Carmen som også er masterstudent på

Selv om veksthuset ikke er på plass enda, gir ikke trioen seg så lett. De kjemper videre Foto: Helene Øen Korneliussen evolusjon.

Videre forteller hun at hun er glad for at veksthuset ikke kom for 100 år siden, men at det kommer i en tid hvor det er interesse for klima.

– Det kunne ikke vært mer aktuelt, hvert fall nå som vi har komme frem til et helt fantastisk prosjekt.

Det er professor og leder for Botanisk Hage Anneleen Kool helt enig i, og påpeker at selv om veksthuset ikke står der enda, så har de fortsatt veldig mye håp på å få det til.

– Det er så relevant! Formidling, og det å vise ting, blir viktigere og viktigere for Botanisk hage. Allerede så har vi masse å vise i

palmehuset og Victoria-huset, men det blir banebrytende å få et veksthus på plass.

Hun også er enig med Ervik når det gjelder endringen på statsbudsjettet, og syntes det var bisart å ta prosjektet ut av budsjettet da det er så godt gjennomtenkt. Men de gir ikke opp håpet.

– Vi prøver å få til private donasjoner fra både stiftelser og privat personer. Samtidig er det mange ulike organisasjoner rundt om i Oslo som er opptatt av de samme som det veksthuset symboliserer, så vi håper å få støtte gjennom dem. Men aller mest håper vi på å få veksthuset tilbake inn i statsbudsjettet, sier Anneleen.

Hun forteller at de trenger konkret penger fra staten, kommunen

og private givere. Samtidig er det viktig at folk vet om prosjektet, og derfor planlegger de å ta kontakt med ulike interesseorganisasjoner og snakke sammen om hvordan de kan gjøre prosjektet så synlig som mulig. – Foreløpig har vi vært heldige med at dere i iGamleOslo har funnet oss, forteller Anneleen smilende.

Stor suksess med utstillingen «Jorda rundt på Tøyen» For å få med seg folket og lokalmiljøet på prosjektet har Botanisk Hage gjort sitt første tiltak, nemlig utstillingen “Jorda rundt på Tøyen”. Her får besøkende muligheten til å se hvordan veksthuset er tenkt til å se ut.

Prosjektleder Finn Ervik, som også har en doktorgrad i botanikk, og felterfaring fra flere ulike land, røper at de nå har fått en animasjonsfilm klar som skal vise hvordan det blir å oppleve veksthuset. – Vi tror filmen får en viktig funksjon ettersom mange nok ikke skjønner hva veksthuset egentlig blir. De fleste forbinder jo veksthus med planter i potter på rekke og rad, men veksthuset vårt blir noe helt annet, sier Ervik.

Veksthuset er tenkt å bli Norges nye kunnskaps- og opplevelsessenter for verdens naturmangfold. Formålet med utstillingen var å vise hvordan veksthuset vil se ut, skape engasjement og få politikerne tilbake inn i prosjektet.

Fakta om utstillingen

“Jorda rundt på Tøyen”:

- Arrangeres av Natur Historisk Museum, UiO.

- Er finansiert av Botanisk hages Venner.

- Offisielt åpnet 8. August 2023.

- Åpen for publikum hver dag kl. 10-17 på Tøyen hovedgård.

- Det fremtidige veksthuset vil romme fem av verdens klimasoner: tropisk regnskog, tropisk tåreskog, middelhavsklima, ørken og arktisk klima.

- Arkitekt er Stein Halvorsen Arkitekter AS

Fem forskjellige klimaer

I utstillingen vil besøkende møte ulike klimasoner som Botanisk hage har valgt ut. Rundt om i verden finnes det utrolige mange ulike klimasoner, men valget falt på ørken, middelhavsklima, tropisk regnskog, tropisk tåkeskog og arktisk klima. Det er da spesielt tropisk regnskog som står i fokus, og kommer derfor til å være i den største kuppelen av utstillingen.

På grunn av plantene i de ulike klimaene, vil man både få oppleve kulde, varme, fuktighet, regn og ikke minst UV-stråler.

På Naturhistorisk Museum sin egen nettside, står det at veksthuset vil bli et bygg på til sammen 5000 m2. Der vil besøkende få oppleve naturtro omgivelser fra fem av verdens klimasoner, fra ørken til tropisk regnskog. Alle tre røper at det er elever og studenter som er deres primære mål

– Det gjelder å forklare til barna hvordan verden henger sammen, og vise dem det. Hjelpe de med å få et helhetsperspektiv og engasjement, så de også blir inspirerte, forteller Anneleen.

Trioen kan fortelle at det på en måte er deres jobb å fortelle hva som er viktig i et bevaringsperspektiv, og at det får de gjort gjennom veksthuset.

– Ting som du kan gå å kjenne på, ta på et blad, lukte på en blomst eller bare se hvor høye plantene er over deg. Det er noe helt annerledes enn å se på et bilde, hevder Carmen.

Hun fortsetter med å fortelle at opplevelsen av å inne i et veksthus, vil være småmagisk av seg selv.

– Bare det å gå inn i 25 eller 28 varmegrader midt på vinteren, det er en helt spesiell opplevelse, både for yngre og voksne.

Har måttet kjøpe flere gjestebøker

Selve responsen på utstillingen, som har vært åpen for besøkende siden i fjor høst, innrømmer de at har vært fin.

– Den har vært veldig fin! Ble fort mange flotte kommentarer fra besøkende, noe som viser hvor intenst mange ønsker seg at prosjektet skal bli virkelighet, sier Ervik.

Vider forteller han at jobben videre blir å klare å bruke dette engasjementet til å komme i mål med veksthuset.

– Utstillingen skal beholdes så lenge det trengs, for den er et sted der vi kan forklare hva prosjektet handler om til politikere og mulige donorer.

Siden åpningen av utstillingen har de måttet kjøpe flere gjestebøker, da de etter hvert fylles opp.

Vil ikke prioritere veksthuset

Utredningsleder i Kunnskapsdepartementet Cathrine Slaaen opplyser

iGamleOslo om at Kunnskapsdepartementet ikke kan prioritere

Veksthuset på grunn av andre viktig bebyggelser. – Det er mange store og viktige byggeprosjekter under arbeid i universitets- og høyskolesektoren for øyeblikket, sier hun.

Da museet ligger under Universitetet i Oslo, som igjen ligger under Kunnskapsdepartementet, er det de som holder svar på hvorfor prosjektet ble tatt ut av statsbudsjettet.

– På grunn av prioriteringer er det ikke budsjettmessig rom for å sette i gang ytterligere nybyggprosjekter i sektoren nå, forteller Slaaen videre. Ved spørsmål om hvorfor prosjektet ble tatt ut av statsbudsjettet i 2022, er svaret derfor at andre prosjekter prioriteres fremfor veksthusene. Om hvorvidt synet til Kunnskapsdepartementet på prosjektet er positivt eller ikke, er svaret klart og tydelig. De er enige at veksthusene har en viktig oppgave for de yngre generasjonene, og at symbolikken til veksthusene er sterk.

– All forskningsformidling er viktig. Forskningsformidling er en hovedoppgave for landets universiteter og høyskoler, avslutter Slaaen.

Trenger ikke å dra langt for å opp-

leve tropisk klima

Til slutt svarer Finn Ervik, Anneleen Kool og Carmen Celine Tynedal på hva de besøkende kan forvente seg når de etter hvert får besøkt veksthuset.

– Vi har tenkt å få til en mulighet for å gå opp i tretoppene, for å se på artene der oppe, sier Anneleen før hun hinter til at prosjektlederen tar ordet.

– I regnskogen er det konkurranse om lyset, så på skogbunnen er det ganske mørkt og ikke så mye blomstring. Alt skjer oppi tretoppene, og det å kunne fortelle sånne ting er kjempespennende, innrømmer Ervik.

Kontrastene med det å gå ute i en kald og grå dag i Oslo, og så komme inn til veksthuset å sette seg i middelhavskafeen, oppleve lys og varme, se alt som lever og blomstrer der inne er noe man kan oppleve når man endelig får besøke det etterlengtede veksthuset. Når det gjelder hva slags planter som skal inn i veksthuset, svarer prosjektleder og botaniker Finn Ervik lattermildt.

– Det er så mange at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.

I utstillingsrommet ligger det nå en ny gjestebok som besøkende har begynt å fylle inn. Etter åpningen har Botanisk hage måtter gkjøpe inn flere gjestebøker da alle ønsker å skrive inn en hilsen. Blant annet er det spesielt én besøkende som er bemerkelsesverdig; en pensjonist. Han skrev at han husker når de startet å planlegge veksthuset, og at han håper at han fortsatt er her når veksthuset endelig står klart - og det i virkeligheten, ikke bare på en utstilling. FOTO: Helene Øen Korneliussen

Foto: Christine Nordheim

Vårens største motetrender

Lurer du på hva vårens motetrender er? Bli med å dykk dypere inn i hva lokalfolkene i Gamle Oslo har på seg og hva de vil bruke denne våren.

Av Christine Nordheim

Våren er en av de største motesesongene, ikke minst fordi alle er spent på hva som blir årets trender. Både store og små merker lanserer nye kolleksjoner. Det er «fashion week» i både København, New York og Paris, og moteverden står foran en helt ny sesong. Det er store forventninger til vårkolleksjonene, da de ofte inneholder flere farger, mønstre og teksturer enn vinterkolleksjonene, som noen ganger kan være mer ensformige.

Noen tar vårens trender mer seriøst enn andre, men det som er sikkert, er at menneskene i Oslo alltid har hatt god stil. Vi har undersøkt hva folkene i Gamle Oslo kommer til å ha på seg gjennom våren og hvilke trender de vil følge. Vi har også satt sammen en guide over vårenes must-haves og hva som kommer til å trende denne våren.

Pastellfargene er tilbake

Fargene du kommer til å se mye av nå på våren er pasteller. Pasteller og lyse farger gjør ofte en gjentagende comeback nå på våren etter en mørk vinter. Babyrosa, lysegult, babyblått og mintgrønt er farger vi vil se mye av. Er du ikke glad i farger? Fortvil ikke – flere merker har vist mye av både svart, hvitt og denim i sine kolleksjoner.

En av de beste trendene på mange år

Thale Evenrud, som bor på Helsfyr i Gamle Oslo, forteller at Rewear Vintage på Grønland er en av hennes favorittsteder for å handle, spesielt når det gjelder gjenbruk. Evenrud er svært opptatt av mote og holder seg alltid oppdatert på de nyeste trendene. Man kunne ikke unngå å legge merke til Evenruds antrekk, da hele stilen hennes var ekstremt gjennomført og så svært bra ut.

øredobber, smykker og armbånd. Jeg elsker å kunne ha et basic outfit, men piffe det opp med masse tilbehør.

I noen år nå har utrykket «less is more» vært i fokus innen moteverden. Vi har sett en bølge av minimalistiske stiler og tidløse plagg. Men for første gang på en stund har vi nå sett at «more is more» kommer mer tilbake i rampelyset med vårens sesong. Evenrud er blant dem som gleder seg over vendingen den minimalistiske stilen har tatt.

- Minimalisme og tidløse plagg vil alltid være populær, men jeg setter pris på den nye trenden med å kunne pynte opp et minimalistisk antrekk med masse tilbehør.

Vil gjeninnføre en mer feminin stil

Kaia Walstad Grønland er daglig leder ved Holzweiler på Barcode

i Gamle Oslo. Hun forteller at jordtoner og farger som symboliserer norsk natur er noe de har fått inn mye av i år. Brunt og grønt er veldig populært i butikken deres, og spesielt jakker har det blitt solgt mye av. Floralkjoler og lange kjoler til bryllup sesongen har også vært en slager hittil.

- Min favoritt trend denne våren er å bringe tilbake feminine silhuetter, mye skjørt og kjoler. Jeg er litt lei av den maskuline stilen med shorts og en baggy klær.

På neste side gir vi iGamlseOslo en liten guide til vårens must haves. Disse er basert på hva som er inn for tiden, og ha redaksjonen elsker. Ta en titt, og bli inspirert!

Trendsetter: Våren er her, og med det kommer det nye trender.

5 AV VÅRENS MUST HAVES

Vi har lagt sammen en guide for deg som vil se trendy ut denne våren med bare 5 produkter vi mener er must haves i garderoben. 1 2 3 4

Første produktet vi ikke kan klare oss uten er solbriller. Vårens store solbrilletrend innebærer store, firkantet og gjennomsiktige solbriller, gjerne med en kul farge. Dette vil gi et ekstra piff til ethvert antrekk.

Minimalisme er ute, og større er bedre når det gjelder smykker og tilbehør. Lag på lag med store ringer er super trendy nå og gir et fantastisk utseende til ethvert antrekk. Gå gjerne for ringer med fargerike og unike former. Det samme gjelder armbånd, smykker og øredobber. Enten om du foretrekker gull eller sølv, er opp til deg, men vi elsker denne trenden og mener den er defintitvt et must -have.

Vi har en kjærlighet for skjorter og tror dette er et plagg vi vil se mye av fremover. Oversized skjorter sammen med et par jeans og noen smykker er noe vi tror vil bli svært populært denne våren. Skjorter er også enkelt å finne i vintage- og gjenbruksbutikker, slikt at du kan ta et mer bærekraftig valg.

En trend som har vedvart fra fjoråret er fargerike sko, og dette ser vi mye av blant store merker som Nike, Adidas og New Balance. Disse fargene gir ofte et ekstra preg til antrekket. De siste årene har det vært økt fokus på sko og hvordan det kan komplimentere et antrekk på en betydningsfull måte. Ingenting

signalisere våren bedre enn sko i farger som rosa, blå eller grønn. Vi mener absolutt at dette er et must have!

5

Lange skjørt i ulike farger er en must-have når temperaturene fortsatt ikke er helt på topp, men du likevel ønsker å bytte ut buksene. Enten det er i silkemyke materialer, lin eller denim, er vi helt forelsket i denne trenden.

Nedleggelse skaper frustrasjon og usikkerhet Nedleggelsen av Etterstadgata Barnehage har skapt frustrasjon og usikkerhet for familier på Vålerenga.

av Tone Rasmussen

I en undersøkelse Opinion gjorde

på vegne av FUS Barnehage i 2022 hvor de kartla hva som var viktigst for foreldre som skulle velge barnehage var det disse punktene som gjentok seg.

1. De ansatte er flinke med barna

2. Barnehagen har en god beliggenhet

3. Stabilt personale uten mye vikarer

4. Barnehagen har et godt rykte

5. Åpningstider som passer for meg

– Skjærer i pappahjertet

I en storby som Oslo hvor en kan bruke mye tid på å komme seg fra sted til sted, og det bor så mange mennesker, er spesielt punktet om beliggenhet en viktig faktor. Får barnet ikke barnehageplass i den bydelen hvor familien er bosatt kan de risikere å bruke flere timer på levering og henting. Det påvirker både jobb og hverdag for foreldre og barn. Når man må bruke halve ettermiddagen på å hente i barnehagen er det ikke mye tid for familie og venner igjen før leggetid. I Oslo hvor bydelene er mange og store er dette en reell utfordring for familiene.

Nærbarnehagene i Bydel Gamle Oslo er viktige og betyr mye for familiene i bydelen. I en bydel

som strekker seg fra Øyene i Oslofjorden til Helsfyr er det å ha barnehage og skole i nærheten viktig for å få hverdagen til å gå rundt. Derfor har det nå vært stor misnøye og frustrasjon etter at Etterstadgata Barnehage på Vålerenga ble vedtatt nedlagt. I budsjettet fra bydelsadministrasjonen sto det «Etterstadgata avvikles august 2024. Ansatte Overføres til nyopprettede Normannsløkka barnehage». Normannsløkka barnehage skal ligge ved nye NRK på Ensjø. Foreldregruppa utrykker en stor frustrasjon på måten det har blitt gjort på og flere omtaler det som et bakholdsangrep, at de ikke fikk noe tid til å klage på avgjørelsen og at det har vært en uoversiktlig udemokratisk bydelsprosess.

Etterstadgata barnehage blir omtalt som en trygg og god barnehage med en ansattgruppe som virkelig gjør det de kan for at alle barna skal ha det bra. Barnehagen scorer i gjennomsnitt 4,5 på foreldreundersøkelsen fra utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen går på trivsel, informasjon, utvikling og ute- og innemiljø. – Vi er kjempefornøyde med barnehagen. Ansattgruppen har skapt en harmonisk barnegruppe der alle er trygge. Vi har full tillit til de ansatte og nå vet vi heller

ikke hva som skjer med dem.

Øistein Monsen har en datter i barnehagen og sier avgjørelsen om å legge ned barnehagen skjærer i pappahjertet. Hans datter har funnet sin aller første bestevenninne og nå skal de ikke gå sammen lengre. – De henger sammen som erteris og det skjærer i pappahjertet at de ikke skal få bruke hver dag sammen. Man kan ikke budsjettere på følelsene til et barn eller sette en prislapp på menneskelige hensyn.

Kan få store ringvirkninger – Barnehagen åpner 0730 og jeg begynner på jobb 0830 og bruker en snau time på å komme meg til jobb. Da er det klart at tiden allerede er knapp og uforutsette ting som dukker opp kan være en stressfaktor. Datteren til Stine og Olav fikk ikke plass etter første hovedopptak og står fortsatt uten barnehageplass til høsten. Stine Linnerud Jespersen forteller på SMS at nedleggelsesprosessen har vært uoversiktlig og udemokratisk. Samt at de opplever at nedleggelsen av nærbarnehagen ødelegger bydelen og splitter vennskapsbånd mellom barna.

Foreldre ønsker at barna skal ha ett godt og stabilt miljø rundt seg

før de begynner på skolen. Mange ønsker at barna skal få vokse opp med og bli godt kjent med andre barn de skal gå på skole sammen med. Skolestart er i seg selv en stor forandring for 5 – og 6.åringer og det er urimelig at de også må forholde seg til helt nye og ukjente mennesker året før.

Barnehagen består av flere familier med ulike etniske bakgrunner. Ukrainske flyktningbarn har funnet seg til rette i barnehagen med trygge og stabile rammer. Funnet nye venner og en god hverdag. Dette bekymrer og frustrerer foreldrene.

Barn trenger stabilitet og rutiner i hverdagen, å nå måtte bli kjent med nye voksne og nye barn vil være en omstillingsperiode både for barn og foreldre. Mange av foreldrene pendler til og fra jobb og har et stramt tidskjema om morgenen og ønsker ikke at henting og levering skal ta opp hele ettermiddagen. Nå som flere er usikre på hva som skjer fremover er det mange som må tenke på et «Worst case scenario». For noen er det å bytte jobb eller gå ned i stilling eller å flytte fra bydelen.

– Nedleggelsen av nærbarnehagen gjør det vanskeligere å være småbarnsfamilie iiGamle

SMÅ, MEN STERKE: Barna kjemper på. FOTO: Privat

Kanskje skal det bort. FOTO: Privat

Oslo. Vi er skuffet over prioriteringene og legger et visst grunnlag for at familier flytter fra bydelen Ingrid Sigvaldsen har heller ikke fått barnehageplass etter første opptaket og familien er usikre på hva som skjer fremover. Hun mener også prosessen virker uoversiktlig og noe forhastet.

Opplever nedleggelsen som et bakholdsangrep fra bydelsutvalget

Flere har stilt seg spørrende til grunnen for nedleggelsen, eller mangelen på grunn og er frustrerte over å møte lite forståelse fra bydelsutvalget og politikerne. Bydelsutvalget sier det er ett nødvendig budsjettkutt og påstår dekningen for barnehageplasser i området er gode nok med oppretningen av Normannsløkka.

Det er stor avstand mellom barne-

hagene på Normannsløkka og Etterstadgata og kollektivforbindelsen er dårlig. Barnehagen på

Normannsløkka er heller ikke innen skolekretsen. Normannsløkka barnehage skulle etter planene være klar til drift fra 1. August 2024, men det er enda ikke vedtatt hvem som skal drifte barnehagen og realiteten når er at den er klar i løpet av høsten. Olav Gjøystdal savner forståelse og kommunikasjon fra bydelsadministrasjonen.

– Prosessen har vært frustrerende og vi har blitt møtt med lite forståelse for situasjonen vår. Gjennom hele prosessen har det vært lite informasjon om hva som lå i beslutningen. De mener det er overkapasitet, men vi opplever at det ikke er ledige plasser i andre barnehager i nær-

heten.

Budsjettforslaget som ble lagt frem i desember var det første for det nye bydelsutvalget.

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har flere ferske medlemmer og lederen Agnes Nærland

Viljugrein er også fersk. Forrige gang det var et like ferskt bydelsutvalg skjedde noe av det samme med en liten barnehage på Ekeberg. Øistein Monsen mener bydelen har prøvd å dysse ned realiteten med teoretiske tall som har overgått den faktiske situasjonen. Foreldre er skuffet over måten prosessen har skjedd og har savnet en mer åpen og oversiktlig fremleggelse av saken. Nå står fortsatt flere uten barnehageplass til barna til høsten og vet ikke hvordan deres nye hverdag vil be seende ut.

Forurensende utslipp i indre Oslofjord: Badstuer holder åpent

I flere dager har store deler av indre Oslofjord vært forurenset av ukjent utslipp. Det jobbes fortsatt med å finne ut av kilden.

av Igor Golanko Saken ble først omtalt av VårtOslo og NRK.

Allerede mandag åttende april kom første meldinger om forurensing i indre Oslofjord. De første meldingene kom fra utløpet til Alnaelva. Senere har såkalt “blueshine” spredt seg til områder langs Hovedøya, Bleikøya og Rådhusbrygga.

I pressemeldingen som kom torsdag ellevte april informerte brann- og redningsetaten at lekkasjen hadde blitt identifisert som oljelekkasje. Siden har dette blitt trukket tilbake, og etaten kan fortsatt ikke konstatere med at lekkasjen gjelder olje. Brann- og redningsetaten har samarbeidet tett med andre virksomheter i

Oslo Kommune, kystverket og politiet. Siden mandag har det blitt gjort befaring med båt og sendt ut droner i luften.

Siden mandag har lekkasjens omfang minsket. Den har nå kun blitt observert ved Sjursøya og Kongshavn. Likevel befares området av brann- og redningsetaten jevnlig for å spore eventuell spredning.

Fraråder ikke å bade i fjorden Myndighetene fraråder ikke å bade i hele fjorden og stenger ikke badstuene, men Oslofolket gjøres oppmerksom på at man ikke skal hoppe i “blueshine”.

– Det er viktig å involvere publikum i dette, nettopp fordi de som bruker badstuene kankomme til å

se diesel eller olje i vannet i nærheten av der de bader”, sa Sigurd Folgerø Dalen, kommunikasjonssjefen i brann- og redningsetaten til NRK. Det oppfordres til å melde fra til politiet eller brann- og redningsetaten dersom man ser forurensing i vannet.

Har tatt prøver Onsdag har det blitt tatt prøver av vannet for å kunne finne ut hvilken type utslipp som har forurenset fjorden. Disse har blitt sendt til SINTEF for analyse, og svar forventes å komme i løpet av neste uke. Det er foreløpig uklart hva årsaken til forurensingen er.

Ingen skader på dyreliv Miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea har informert bystyret om forurensingen.

Naturoppsynet hos bymiljøetaten har vært på befaring ved øyene i indre Oslofjord og ikke funnet noe tegn til skade på dyr. Dalen forklarte til VårtOslo at aksjonen går nå over fra akuttfase til driftsfase. Det betyr at den ansvarlige etaten for området, Oslo Havn skal ta over operasjonen.

Han legger til at brann- og redningsetaten og andre aktuelle etater vil bistå Oslo Havn i videre operasjon.

ILDSJELER: Klare for å støtte opp sine egne. FOTO: Privat

Åpnet nytt familiesenter på Grønland

Nå åpner Røde Kors sitt tredje familiesenter i Oslo for å hjelpe familier som lever i vedvarende lavinntekt.

av Danny Son To

Familiesenter-prosjektet fra Røde Kors har ekspandert fra 2022 og er en del av en større satsning fra den humanitære hjelpeorganisasjonen. De åpnet opp sitt første familiesenter i

2022 på Stovner og et på Veitvet i 2023. Familiesenteret vil opptre som en møteplass for familier der de kan delta på arrangementer, aktiviteter og få støtte og veiledning.

Trenger mer

På åpningsfesten var det bra oppmøte fra lokalbefolkningen. Det var gratis mat tilgjengelig og ulike aktiviteter for barn og unge. Omtrent 50 frivillige fra Røde Kors er på plass og vi fikk høre velkomsttaler fra bydelsutvalgleder Agnes Nærlang Viljugrein og generalsekretær i stiftelsen Dam Hans Christian Lillehagen. - Vi merket et større behov for et familiesenter på Grønland, sier leder for enhet barn og

familie i Oslo Røde Kors Aina Holm. Hun har vært leder i 2 år og mener at det trengs flere møteplasser for familier som sliter

med dårligere levekår. Holm jobber for at det skal bli flere gratis tilbud som disse familiesentrene.

I Oslo Røde Kors har de over 40 aktiviteter og 3500 frivillige i alle aldersgrupper. Frivillige er bærebjelkene i organisasjonen og bidrar til en bedre hverdag for mange. Alle har mulighet til å bli frivillig medlem i organisasjonen via Røde Kors sine nettsider. Bidrar til en bedre hverdag

Ali Tepeli (32) er blant mange frivillige arbeidere hos Røde Kors. Han er oppvokst på Grønland og anerkjenner at det er behov for familiesenter. I Oslos mest mangfoldige bydel er det for lite offentlige sosiale møteplasser.

- Jeg er frivillig på familiesenteret så jeg kan gi andre en bedre hverdag, sier Tepeli.

Tepeli har et barn på fire år og er i jobb samtidig som han er frivillig. Ved å bidra gjennom

Røde Kors sine aktiviteter føler han at bidrar positivt i lokalmiljøet samtidig som han blir en

bedre far. Senterets program inkluderer flere aktiviteter som kan bidra til en mer underholdende og avlastet hverdag. Matlaging, familieturer og leksehjelp står på programmet, i tillegg er det et eget program for aleneforsørgere.

KØ: Det var mange som møtte opp. Foto: Danny Son To

Langtidsvarsel for Bydel Gamle Oslo fra 23.04 - 27.04

Er det her det er party: Åpningen ble godt tatt imot av nærmiljøet. FOTO: anny Son To

NATTENS VOKTERE

De vet når de skal møte. De vet når de skal dra. I mellomtiden handler det om å gjøre sitt aller beste.

De har alle opplevd det. Følelsen av hjelpeløshet. Som mennesker kan de møte situasjoner som de i bli en klump i magen. En omkommen gammel dame kan minne dem om sin egen mormor. En ung gutt kan bli bildet på deres egen sønn. De er alle opptatt av å snakke ut etter situasjoner som kan virke voldsomme.

Etaten har en tjeneste de kaller «kollegastøtte».

Tjenesten består av kollegaer med et eget psykolog-kurs og samtaletrening. Det er tydelig at de setter pris på tilbudet som gis.. Det handler om å få snakket ut om det man har opplevd, sette ord på følelser og kunne gå videre uten å føle at opplevelsen fortsatt er en del av hverdagen.

- Å ha en kollega som skjønner hva du har stått i, en som vet hva det er å møte en ulykke eller brann som har gjort inntrykk, er en viktig del av det. En psykolog kan nikke og spørre, men kanskje ikke forstå situasjonen fult ut, sier Lie.

Det er blitt ettermiddag på Eikenga brannstasjon. Himmelen er grå og de mørke skyene har bare for noen minutter siden hatt sin siste byge. Fra en liten sidedør på stasjonen kommer det en vennlig mann ut. Han er blond, høy som gjennomsnittet og hilser velkommen. Det er brannmester Jørgen Lie. - Hei og velkommen!

Så koselig at du ville se litt av vår hverdag, sier han med et smil.

Gleden virker oppriktig og håndtrykket er fast. Innenfor døren er det en smal gang med en liten benk og noen oppheng til jakker for besøkende. Forbi suser det menn i uniform, men ingen har så dårlig tid at de ikke rekker å gi et smil og et lite «Hei».

Veggene er hvite som snø og det er rent på gulvet. I hjørnet står det en bøtte med blå plastovertrekk til sivile sko. Det er tydelig at det er orden i sysakene, selv for brannmenn.

- Du kan bli med ut i hallen og møte gutta. Vi skal ha en kort brief før vi starter på vakta. Retning hallen er det en stor automatisk dør som åpner seg. Det er kanskje sånn det må være

på en brannstasjon – automatiske dører. Om man skal klare å rykke ut så fort som mulig er alle tiltak med på å effektivisere arbeidet. Kjedelig å måtte åpne alle dører, låser og hindringer hver gang man skal rykke ut innenfor målet på ett minutt.

Ute i hallen har det samlet seg en gjeng mannfolk i en lite geometrisk sirkel. Taket er høyt og brannbilene står på rekke og rad bortover de mange garasjeportene. Latteren sitter løst og det er tydelig at gutta gleder seg til kvelden og nattens arbeid.

På det avtroppende laget har noen har hatt sin første dag, andre har vært der i årevis. Laget som nå tar over skal ha ansvaret de neste 15 timene. Ingen er nye, men

HAR JEG HUSKET BATTERI?: Svaret ble JA. Foto: Jørgen Saaghus

Godt trykk: Slangen fungerer utmerket. FOTO: Jørgen Saaghus

«Brann-01, Oskar 6-1 og 6-2 kjører bygningsbrann, Eikenga 1». FOTO: Jørgen Saaghus

nattens vakt kan likevel komme til å by på nye ting for dem alle.

Klar, ferdig, gå Vakten starter med å klargjøre utstyr. Alle sjekker hver sitt. Masker skal være tette, samband skal fungere og uniformen skal være ren.

Brannkonstabel Stian Storm er lagets sjåfør i natt. Han har jobbet som brannmann i flere år og kjenner godt til rutinene. Alle skap og skuffer sjekkes, før han snart skal kjøre ut bilen for å teste trykket på slangene.

- Det er viktig at alt fungerer på bilen. Jeg sjekker alltid batterier, dyser og at vi har med det vi skal. Det er for sent å begynne å lete etter eller fikse ting nå vi faktisk trenger det, sier Storm.

I forhold til bilen er han liten, men det er ingen tvil om hvem som er sjefen. Han klatrer opp i setet og tar med seg døren. Brannbilen starter og han kjører ut. Utenfor drar han opp den bakre døren. Her sitter «svart slangen» som ofte benyttes som den minste og raskeste slangen.

- Vil du prøve å slangen? sier han.

- Ja, det kan jeg jo ikke takke nei til.

Slangehodet er stort og håndtaket er som en pistol, bare at avtrekkeren er en stort håndtak man drar bakover på toppen og ikke noen liten avtrekker for en enkel tommel.

- Den her var det jo trøkk i!

Storm smiler og sier så pent han kan at dette er den minste slangen, og at det ikke

er noe særlig trøkk i den sammenlignet med de andre. Etter å ha rullet slangen tilbake, sjekket «datamaskinen» som er koblet til og kjørt bilen tilbake på plass, er det tid for samling.

På den andre siden av stasjonen, gjennom den smale gangen og inn en annen, er det et lite rom med et stort avlangt bord og noen stoler. På veggen er det en tavle de kan tegne på, og på bordet står det kanner med nytraktet kaffe. Alle tar en kopp og det merkes etter første slurken at det er ekte krutt i blandingen. Den er sterk.

Røykdykkerleder Roger E. Ugland starter med å gjennomgå en brann vaktlaget var med på for få dager siden. Han tegner og forklarer etter beste evne. En evne som viser seg å være veldig god.

Det er tydelig fra start at alle følger med. Deling av erfaringer og evaluering av egen innsats er en viktig del av hverdagen. I løpet av gjennomgangen, kommer alle med små og store innspill. Midtveis kommer også kveldens forsterkninger. Lars Andreas Grimsgaard og Henrik Fossnes kommer fra andre stasjoner , slik at bemanningen på stasjonen er riktig for nattens arbeid.

Etter erfaringsdelingen går samlingen over i «guttaprat», før det kastes en sambandskoffert på bordet. Dette er nytt utstyr som de alle skal kunne kjenne til. Sambandet settes opp etter beste evne og alle husker noe om hvordan den svarte kofferten skal settes opp for å fungere. De får det til, sammen. Verdien av et lag viser seg igjen å være en stor styrke. En styrke de hele tiden viser i alt de gjør og dyrker frem.

Nytt utstyr: De er tilbake på ”skolebenken”. Noen grimaser blir det. FOTO: Jørgen Saaghus

Sammen deler de kunnskap: Tegninger kommer godt med. FOTO: Jørgen Saaghus

«ABA», ikke ABBA De siste årene har det eksplodert i antall utrykninger ved utløsning av automatiske

brannalarmer også kalt ABA. Stigningen skyldes økningen av antall brannvarslere som er koblet opp mot 110-sentralen. Årsberetningen for Oslo Brann- og redningsetat la frem sjokkerende tall tidligere i vinter. Etter en lang natt med klubbing og ”Dancing Queen” på anlegget tørrkokes det etter nachspiel og dusjes for lenge.

Hele 94 prosent av disse utrykningene viser seg å være unødvendige når de ankommer stedet. At det er blitt et problem er ingen hemmelighet. Eikenga har bare de siste månedene rykket ut på over et hundretalls slike utrykninger.

- Sannheten er at jeg er luta lei av å rykke ut påunødvendige hendelser som dette, sier Roger E.Ugland. Han legger til at vaktlaget trener for å prestere når det gjelder. Å bli kalt ut til flere unødvendige oppdrag i løpet av en vakt er derfor hemmende hvis det skulle skje en faktisk brann eller ulykke.

- Da må andre enheter som er stasjonert andre steder rykke ut. Resultatet blir lenger responstid og mangel på ressurser i akuttfasen når det haster.

-Vi kan jo bruke den brannen vi nettopp har evaluert som et godt

eksempel på denne problemstillingen. Selv om adressen det brenner på ligger rett ved brannstasjonen , får vi på mannskapsbilen dessverre lenger responstid siden vi var på en unødig ABA noen minutter unna, påpeker Lie.

Fokus på helse blant brannkonstabler har også økt de siste 10 årene. Før var det stas om man kom på vakt og det luktet røyk på stasjonen. Hadde man en skitten, svart uniform var man en av de kule gutta. Det verste som kunne skje var at en kollega endte med å polere hjelmen din fordi den var «for fin». I dag må de vaske alt av utstyr, selv etter en liten brann.

Eksponerte røykdykkere må dusje og i noen tilfeller også ta badstue for å dampe ut alle giftig stoffer før de kan melde seg klare igjen. De nye prosedyrene tar lenger tid enn før, men er svært viktige og avgjørende for å redusere eksponering av kreftfremkallende stoffer i brannyrket, forklarer mannskapene.

På tross av orden i egne rekker er de åpne om at jobben har sine utfordringer. Spesielt når publikum gjør jobben vanskeligere.

Mangel på respekt Holdningsendringer hos unge har i mange år vært et problem for

politiet, og problemet øker. I dag er det også et økende problem for etater som helse og brann. Flere av gutta har jobbet i Oslo i mange år. De merker endringen på kroppen, bokstavelig talt. En av de har blitt kastet stein på, andre har blitt hindret i arbeid ved at publikum skal filme eller at biler nekter å flytte seg for utrykningskjøretøy.

Riktignok er flesteparten av de dem møter er greie mennesker som viser stor takknemlighet for det de gjør. Tiltak som «åpen brannstasjon» og jevn kontakt med publikum når de ikke er på oppdrag er noen av tingene de håper vil opprettholde det gode forholdet de har til innbyggerne.

Seier!: Køllene heves over kneet, når seieren er i boks. Foto: JS

Glade i jobben: De elsker det de går til hver dag. Foto: Jørgen Saaghus

De er opptatt av å si at de ikke føler seg redde for å dra på jobb, og at de ikke skal endre måten de møter befolkningen på, selv om hverdagen og oppdragstypene har endret seg opp igjennom årene.

- Vi øver fortsatt på å slukke branner, men har de siste årene fått større fokus på førstehjelp og trener flere ganger i året på samvirke med politi, helse og andre beredskapsaktører. At vi nå har med oss turniké som en del av grunnutstyret på brannbilen, er en tydelig påminner om alvoret og brutaliteten vi må være forberedt på å håndtere ute i gata, sier Lie.

Jobben handler om å møte utfordringene som kommer, samtidig som man må være forberedt på å møte mennesker i krise og sorg. I brannyrket omfattes mye av arbeidsoppgavene av rutiner og prosedyrer, samtidig er det et konstant fokus på å se om ting kan forbedres.

- Vi har blitt strengere på det å sikre våre egne og tenke egensikkerhet. Et eksempel på dette kan være at vi stenger av noen felt ekstra for å sikre arbeidsforholdene ved trafikkulykker på høyhastighetsveier. I Sverige har vi dessverre sett flere tilfeller der flere kollegaer er blitt påkjørt og drept under arbeid på vei de siste årene, sier Jørgen Lie.

- Hvis det er en ulykke på E6, så ender det ofte med at det går like treigt i motsatt felt, som i feltet til ulykken. Folk vil filme alt, legger Ugland til.

De gamle er eldst Øvelsen og evalueringen er over og det er tid for kveldens trening. Det fysiske fokuset i arbeidshverdagen er stort. De skal kunne stå i arbeidet de møter på hver vakt.

Det krever stor fysisk opprettholdelse av kroppen. Dagens trening blir innebandy-kamp, og journalisten blir invitert med for at langene skal gå opp.

Ute av cupen

FC Oslo gikk på tap mot Skeid i første runde i NM på Vallhall Arena onsdag 10. April. Flere eliteserielag gikk også på en smell.

Skrevet av: Isak Kadir

Onsdag denne uken var det duket for første runde i det ærverdige Norgesmesterskapet. Tredjedivisjonslaget FC Oslo trakk laget Skeid som spiller i divisjonen over som motstander. Til tross for nivået forskjellene, hadde mange tatt turen for å støtte lagene sine i tro og håp for å avansere videre til andre runde.

-Det er en vanskelig kamp for oss. Vi ligger et steg bak hele veien, vi kommer aldri ordentlig i gang, forteller en skuffet Adam Larsen Kwarasey, tidligere Godset- og Vålerenga- keeper, men nå trener i Gamle Oslo.

For på andre siden sto Skeid og var klare fra start. Fra første minutt pushet de FC Oslo og skapte det meste som var av sjanser. Det tok ikke lengre enn 12 minutter før Skeid skulle score. Det kommer et vakkert innlegg inn fra kanten og Andreas Stensrud lurer seg inn bak og header ballen over FC Oslos sisteskanse.

-Jeg trodde vi skulle klare å matche dem på noen områder.

Til tross for at Skeid spiller i di

- Moro det, da! Ungdommen mot gamlingene, sier Martin Walman med godt humør. Han er en av de eldste, men både kropp og sinn har like stor ståltro på seier som en ungkar i 20-årene. Han smiler fra øre til øre når de alle går ut døren, klare for match.

Kampen går overraskende vennlig for seg. De kan ikke risikere å miste noen fordi de dro på seg strekk eller verre i en vennlig innebandykamp. Nivået er høyt og kampen er jevn, men de gamle er eldst og ender med å vinne kampen. Gevinsten er heder og ære til de eldre. For de unge er dette straff nok.

Gode på å vente Klokken er blitt halv ni og det er tid for mat.

- Hvem er den beste kokken av dere?

Brannmester Jørgen tar seg lang betenkningstid:

- Nei, altså Roger lagde ribbe her om dagen, det var jo godt, men det

er ingen tydelig kokk her, sier han og smiler lurt.

Praten går lett langs det store spisebordet og sambandet står alltid klart. De fleste har kjøpt seg en brus fra kiosken, mens andre tyr til knekkebrød og et glass vann. Det er rom for alt.

I dag ble det pizza på de fleste av gutta. Det kan mistenkes at dette er en løsning de ofte tyr til, men treningen er det som holder det hele i sjakk.

Etter maten blir det film, og gutta setter seg godt til rette i de store, gode stolene. De sitter i ring og ser på den nokså nye 95 tommeren som Roger kjøpte på Black Friday.

Mye av jobben er å vente på det uventede. Der er vel det de alle liker så godt med jobben. Lite vet de om at de snart skal rykke ut på den første av i alt fire alarmer før vakten er over.

visjonen over, hadde de håpet på mer. I forberedelsene til kampen tok de litt mer hensyn til motstanderen de møtte. Det hadde vi ikke trengt, for så mye bedre enn oss, er de ikke, forteller Kwarasey.

Etter nærmere 43 min spilt, kommer Skeids Stensrud nok en gang, og setter inn det andre målet for kvelden. Han var en konstant trussel og var en av de beste spillerne på banen. De har klart å holde på talentene etter de rykket ned fra Obos-ligaen.

- De har et sterkt lag og jeg tror de vil gjøre det ganske bra i Post nord ligaen, forteller Christiaan Wielens som spiller for FC Oslo.

-Det var noe som var bra. Til tider klarte vi å holde på ballen og spille oss ut, men det blir vanskelig å

skape noe når vi slår ballen opp til spissen og han har fire forsvarere på seg, mener Wielens.

De største sjokkene stod eliteserie lagene Sandefjord og Haugesund for. Begge lagene røk ut i første runde. Sandefjord spilte borte mot 2. divisjonslaget, Fløy. Det var lenge 0-0, men etter 63 spilte minutter smalt det fra Sindre Osestad og de vant 1-0. Haugesund møtte 4.divisjonslaget Torvastad og etter 90

minutter spilt, stod det 1-1. De måtte ut i ekstraomganger før det hele skulle avgjøres på straffer. Keeper Jørgen Kaldheim Grønningen reddet fire av fire straffer og ble helten.

– Et 4. divisjonslag kan ikke slå ut et eliteserielag. Det er som om en Lada skal vinne et Formel 1-løp. Forskjellen er for stor, forteller Jo

nas Grønner, tidligere Brann - og Ålesund - spiller i NRKs sending.

En skuffet Adam Larsen Kwarasey. Foto: Isak Kadir

Alle mann for trøya: Taklinger og fine skudd i oppgjøret FOTO: Isak Kadir

Christiaan Wielens etter kampen mot Skeid. Foto: Isak Kadir