MICHELIN-KOKKER PÅ
KAIKANTEN SIDE 12
OVERVÅKER REGNSKOGEN
FRA ROMMET SIDE 16
VERDENSLEDENDE
BIOTECH-KLYNGE SIDE 22
IT-NESTOR I NORD SIDE 30
Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Tromsøregionen og ProTromsø
Tromsø er Nord-Norges største by, nasjonalt knutepunkt for rom-jordobservasjon og arktisk hovedstad, et kraftsenter i nord. Rike naturressurser kombinert med kompetanse, en ung, høyt utdannet befolkning og innovative bedrifter gir unike næringslivsmuligheter. I en tid med sikkerhetspolitiske utfordringer er bærekraftig økonomisk vekst kombinert med sterke og livskraftige samfunn i nord ikke bare viktig for landsdelen, det er avgjørende for hele Norges sikkerhet. Å støtte opp om vekst er ingen krevende øvelse. Potensialet for verdiskaping i landsdelen er enormt.
Vi har Norges største fiskerihavn og våre havbruks- og fiskeriaktører leverer sjømat til verdensmarkedet. Rene råvarer tilbys også fra landbruket, reindriftsaktører og en rekke nytenkende matprodusenter.
Visste du at Nord-Norge er i vekst som destinasjon for spennende matopplevelser? På en nylig kåring i New York Times havnet Tromsø på listen over verdens ti mest attraktive reiselivsdestinasjoner.
Vi er stolte av en reiselivsnæring som har reist seg etter krevende pandemiår og oppnår internasjonal anerkjennelse. Andre særtrekk er en sterk samisk og en mangfoldig kultur- og idrettsby hvor et livlig uteliv gir livskvalitet til både tilreisende og lokalbefolkningen, som faktisk teller over 140 nasjonaliteter. Mye av dette er godt kjent. Derfor ønsker vi i dette bilaget å særlig vise frem nye satsinger og spennende innovasjons- og teknologimiljøer som springer ut fra Tromsøs kunnskapsmiljøer. Å være universitets- og forskningssenter i nord er nemlig også en næringslivsmulighet. Når svaret
Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: post@protromso.com post@nftr.no
på kreftgåten kanskje ligger i de arktiske havområdene, er dette nettopp på grunn av verdensledende forskning på bioteknologi i Tromsø.
I nord jobbes det hver eneste dag for å styrke verdiskapingen sammen med nasjonale og internasjonale aktører til det beste for AS Norge. Samarbeid med andre byer og nabokommuner er en viktig forutsetning for å lykkes, slik mange av satsingene i bilaget viser. Felles løft, optimisme og nytenkning er derfor sentrale stikkord når Tromsø sammen med partnere bretter opp ermene for å være en motor for vekst, utvikling og grønne løsninger.
Vil du være med på laget? Vi ønsker folk, etableringer og investeringer velkommen.
Tromsø er open for business!
”Vi har Norges største fiskerihavn og våre havbruks- og fiskeriaktører leverer sjømat til verdensmarkedet.”Gøril Johansen, daglig leder ProTromsø. Trude Nilsen, administrerende direktør Næringsforeningen i Tromsøregionen. Foto: Marius Fiskum. Foto: Marius Fiskum.
Når NOFI selger sine løsninger, er det med en tanke om gjenbruk, ombygging og en type «pante flaske»- mentalitet. FN´s bærekraftsmål om ansvarlig forbruk og produksjon er et av NOFIs viktigste mål. Plasten skal brukes riktig. Også når det gjelder 550 meter med plastflytekaier plassert i Longyearbyen Havn, som innimellom må bygges om og endre bruksområde. Havnesjef Kjetil Bråten gleder seg over å se hvordan de kan gi nytt liv til noe de kjøpte for et annet formål for mange år siden.
– At vi i ettertid har kunnet sende elementene frem og tilbake for fiksing og forbedringer, og i senere tid ombygginger og reparasjoner, er gull verdt, sier han. Bråten skryter av NOFI som en partner som tørr å pushe grenser.
– De har tatt utfordringene etter hvert som vi har trengt større løsninger til større båter, sier han, og legger til at de nå har hatt skip på opp til 90 meter som har lagt til på Turistkaia, og at de til enhver tid har rundt 25 båter fra 15-60 meter fortøyd på denne kaien. Blant annet eksklusive private yachter fra hele verden, der mannskapet er strålende fornøyd med hvor trygt det er å fortøye til en plastkai, uten å være redd for at den påfører skade på båtene deres.
Evighetstankegang
Det nyeste prosjektet er ombygging av en gammel kai for seilbåter, der fortøyningen ble for komplisert.
– Den ble lite brukt, så den har vært tilbake hos vår leverandør NOFI for ombygging. Nå skal den nyttiggjøre seg på innsiden av Bykaia, sier Bråten med den største selvfølge.
Til nå har nemlig alle kaiene som har blitt tatt ut av drift i Longyearbyen, fått en annen funksjon etterpå.
– Det fine med plasten er vi kan både endre på design og forandre på det materialet vi allerede har. Det er også veldig lett å resirkulere til andre kaier eller produkter. Selv om vi har 550 meter med kai nå, så er det veldig enkelt å gjenbruke materialene en annen plass, dersom vi ønsker mindre kai på et senere tidspunkt. Det er en evighetstankegang som vi syns er veldig spennende, sier havnesjefen.
Bråten kan fortelle om et nesten 20 år gammelt samarbeid med NOFI. Det startet med en 20 meters kai, som skulle avlaste hovedhavna med én båt. Han husker tilbake til en lykkens dag.
– Det har vært, og er, et kjempeartig samarbeid med NOFI. Hver gang vi har kommet med noe, har de strukket strikken. De hører på oss, og finner gode løsninger. Kanskje vi en gang kan legge cruiseskip til på en NOFI kai på Svalbard, drømmer han.
Røft klima
Bråten mener at plastkai er eneste alternativ i Longyearbyen. Både på grunn av tøft klima, men også det praktiske rundt frakten.
– Betong blir for tungt å frakte. Plasten er mye lettere, og tradisjonelle lasteskip kan ta det med for oss. I tillegg er det noe bevegelse i plasten, som gjør at den tåler klimaet vårt bedre, sier han.
Det er nemlig ikke bare enkelt å produsere noe som tåler å bli utsatt for det Svalbard har å by på.
– Vi har hatt is i havna der det har blitt brøytet inn til isbelagt kai. Den blir utsatt for storm og ekstremvær, forteller Bråten, men understreker at selv om plasten tåler mye, kan skader skje.
– For eksempel var det en skipper som mistet kontroll på båten sin, og dura rett inn i kaia. Takket være at kaia ga litt etter, gikk det bra med båten, sier han.
– Men det er det som er så fint med kaia vår. Den er litt bevegelig, og skulle det kommer skader, kan det repareres. Det har i hvert fall ikke kommet skader til nå som ikke har latt seg fikse, sier han.
Først var tanken at levetid var 10 år. Det var vanskelig å beregne hva den tålte av blant annet bevegelse. Med kun litt overflateslitasje ble ny beregning 20 år.
– Nå opererer vi med en forventet levetid på 30 år. Jeg tror at så lenge vi tar vare på, og vedlikeholder det som eventuelt skulle bli ødelagt, så kan det vare veldig lenge, avslutter Kjetil Bråten.
• Innovativt industrikonsern som utvikler, produserer og selger produkter og tjenester over hele verden innenfor det maritime marked
• Skaper bærekraftige løsninger som er med på å sikre en ren og levende kyst gjennom kostnadseffektive og solide kvalitetsprodukter
• 146 årsverk
• Omsetning 435 mill.
• Eksportandel 50 %
• Hovedkontor i Tromsø
• 1978-2023 – 45 års jubileum i år
www.nofi.no
Trolling i kommentarfeltet er en stor utfordring for medier over hele verden. Abdera AS i Tromsø benytter kunstig intelligens for å moderere vekk uønskede meldinger.
Det er ingen nyhet at sosiale medier og internett er blitt allestedsnærværende de siste årene. I takt med utviklingen har utbredelsen av hatprat og krenkende kommentarer økt i galopperende tempo. Det vil Abdera AS bidra til å gjøre noe med. – Tradisjonelle metoder for moderering er svært arbeidskrevende, og ikke alltid effektive nok, sier medgründer og daglig leder i Abdera, Johannes H. Nilsen. – Vi arbeider for å skape algoritmer og modeller som kan løse problemet i sanntid og på en enkel og kostnadseffektiv måte, sier han.
Abderas fire gründere, som ved siden av Nilsen teller Erland Gromstad, Jonas N. Myhre og Markus Tiller, har alle bakgrunn fra UiT. Abdera ble stiftet i mai 2022, og når dette går i trykken, er den første versjonen av programvaren i testproduksjon i Nordlys, i Tromsø og Tromsø IL.
– Utgangspunktet for Abdera og vår teknologi var et forskningsprosjekt der målet var å gjenkjenne logiske brister i debatter. Siden har vi tatt teknologien videre, sier Nilsen som selv har økonomibakgrunn. Men hva er det egentlig programvaren ser etter?
– Vi legger den juridiske definisjonen av hatprat til grunn for modellen vår, forklarer Nilsen.
– Men den kan selvsagt tilpasses hvert enkelt bruksområde og trenes til å følge reglene den enkelte publikasjon ønsker å håndheve, forklarer han.
Som alle andre maskinlæringssystemer må Abderas modell trenes opp på datasett både fra kommentarfelt og forskning. Målet er å trene opp modellen til å gjenkjenne både forskjellige språk og spesiell ortografi, som ofte forekommer i kommentarfelt.
– Mange bruker for eksempel ortografi som reflekterer deres egen dialekt, eller har ganske enkelt dårlig rettskriving. Det vil modellen fange opp, sier Nilsen.
Når modellen plukker opp uønskede kommentarer, kan kommentaren enten flagges for videre manuell oppfølging, eller den kan slettes automatisk. Og maskinlæringsmodellen fortsetter å lære også etter at den er tatt i bruk.
– Det er en av fordelene med maskinlæring, modellen blir bedre og bedre etter hvert som den brukes – den lærer underveis. Så det kan for eksempel være naturlig å kjøre programvaren som støtteverktøy til å begynne med og så gå over til mer
og mer automatisering, sier Nilsen.
– Det er selvsagt helt opp til avisen eller publikasjonen som tar verktøyet i bruk.
Viktig for demokratiet
I utgangspunktet kan det virke som om det bare er nettaviser og- magasiner som har behov for et slikt verktøy, men slik er det ikke, mener Nilsen.
– Hatprat og krenkende kommentarer også på sidene til eksempelvis banker og nettbutikker – ja faktisk overalt hvor folk kan legge igjen kommentarer. Så markedet
mokratisk verktøy ødelegges av de få. Det ønsker vi å bidra til å få en slutt på.
Lokal og nasjonal støtte
Abdera har fått støtte av Norinnova i Tromsø gjennom gründerprogrammet Startup IX og tilskudd fra Innovasjon Norge. De er også en av ti bedrifter som fikk være med i Norinnovas Arctic Ignite, et program for å fremme spennende startups med økonomiske midler og markedseksponering, og var en av tre som ble tildelt jurypris der. I dag holder selskapet til i Norinnovas inkubator.
– Støtten har gjort det mulig for oss å få i gang selskapet, og det er veldig viktig og positivt for oss å ha dette miljøet rundt oss, både når det gjelder startkapital og kompetanse, understreker Nilsen.
for våre produkter er potensielt enormt, slår han fast.
– Det krever ikke mye å oversette verktøyet til andre språk, så vi har ambisjoner om å gå internasjonalt så snart som mulig. Visjonen vår er å lage et system som ivaretar ytringsfriheten på en god måte, og på den måten støtte en demokratisk samfunnsdebatt, sier Nilsen.
– Det som kan være et veldig godt de-
– Her er det samlet en rekke startups, noen i tidlig fase som oss, andre er kommet lenger. Det er alltid masse å lære, og her er terskelen lav for å spørre. Det er et veldig inspirerende og positivt miljø, sier han. Nå er Abdera og Nilsen på jakt etter kapital.
– Vi ønsker å vokse. Det krever kapital, og vi jobber fortløpende med å få det på plass, avslutter han.
”Modellen blir bedre og bedre etter hvert som den brukes.”Abdera-teamet (f.v.): Johannes H. Nilsen, Erland Grimstad, Markus Tiller og Jonas N. Myhre. Foto: Lars Åke Andersen.
Næringsforeningen i Tromsøregionen er Nord-Norges største næringsforening. Siden 1844 har foreningen arbeidet for å skape gode rammebetingelser for over 650 medlemsbedrifter i hele regionen, fra alle næringer og bransjer, og sikre at regionen har kvaliteter som gjør at folk vil bo og arbeide her.
Næringsforeningens aktiviteter kan deles i tre, forteller administrerende direktør Trude Nilsen.
– For det første arbeider vi næringspolitisk gjennom politisk påvirkning. Det kan dreie seg om offentlige planverk og andre lokale, regionale og nasjonale politiske spørsmål som påvirker våre medlemsbedrifter. Som partipolitisk nøytral kan foreningen fremme næringslivets sak med integritet og legitimitet, understreker hun.
Foreningen utvikler og drifter også attraktive møteplasser for oppdatering, fellesskap og kunnskapsdeling. Medlemsmøter og gode, tidsriktige debatter skaper engasjement og inspirasjon.
– Nettverksbygging er viktig og produktivt og bidrar til å skape et fellesskap blant våre medlemsbedrifter. Vi skal være et verktøy som gir næring til både hode, hjerte og bunnlinje, sier Nilsen.
Næringsutvikler
Foreningen engasjerer seg også i nærings-
utviklingsprosjekter. Traineeprogrammet Fremstr, som omtales et annet sted i dette magasinet, ledes av næringsforeningen, og bidrar både til å skaffe kvalifisert arbeidskraft til bedriftene og øke fokuset på bærekraft.
– Vi er opptatt av å få bedriftene i gang med reellt bærekraftarbeid, og vi vil vise unge at det finnes mange spennende jobber i næringslivet der de kan få brukt engasjementet for samfunn og bærekraft. Så langt har programmet vært en suksess, og nå gleder vi oss veldig til å sette i gang med det andre kullet i programmet, sier Nilsen.
Bærekrafthjelp
Det samme målet har storsatsingen Arctic Green Innovation Region (AGIR), som Næringsforeningen i Tromsøregionen deltar i.
– Nytt regelverk fra EU, norske myndigheter og finansinstitusjoner stiller krav til de store bedriftene om tiltak for økt bærekraft. Utfordringen for de små og mellomstore bedriftene er å holde tritt med et regelverk som kan virke komplekst og som
krever konkret omstilling, sier Nilsen.
– I dette programmet mobiliserer NordNorges 14 næringsforeninger sammen med NHO Arktis, NHO Nordland og UN
Global Compact hele regionen i et krafttak for bærekraftomstilling, for å ruste nordnorske bedrifter for fremtiden, sier hun.
– Vi vil hjelpe bedriftene ned fra gjerdet gjerdet. Det er nå vi må i gang med arbeidet.
Handelskammer
Næringsforeningen er også et handelskammer. Det innebærer at det er Næringsforeningen som utsteder ATA-carnet og sertifiserer eksportdokumenter for bedrifter i Nord-Norge.
– Et ATA-carnet er et internasjonalt tolldokument som sparer tid og penger for bedrifter ved midlertidig innførsel av varer, forklarer Nilsen.
– Et stort antall land krever også at opplysninger i eksportdokumenter sertifiseres av et handelskammer, og det er tjenester vi utfører her hos oss.
For Nilsen er det viktig å understreke
at selv om store deler av medlemsmassen og aktiviteten i foreningen er knyttet til Tromsø kommune, jobber de fem medarbeiderne i Næringsforeningen i Tromsøregionen for hele regionen – og ønsker alle bedrifter i regionen velkommen som medlemmer. Her er det plass til flere! sier Trude Nilsen.
”Vi vil vise unge at det finnes mange spennende jobber i næringslivet der de kan få brukt engasjementet for samfunn og bærekraft. ”
Med 2,3 millioner reisende og kapasiteten sprengt med over 60 prosent i 2019, var utvidelse av lufthavnen nærmest et folkekrav i Tromsø. Nå har Avinor levert, og en ny terminal skal stå klar i begynnelsen av 2024.
– Utvidelsen ble vedtatt av Avinor allerede i 2016, og skisseprosjektet ble igangsatt. Prosjektet har en kostnadsramme på noe over én milliard kroner, og utgjør sammen med blant annet utbyggingen av E8 langs Ramfjord en massiv satsing på Nord-Norge, sier lufthavnsjef Ivar Helsing Schrøen.
– Tromsø er den største byen i landsdelen, og spiller en viktig rolle i Nordområdene. God infrastruktur er derfor svært viktig. Med dette legger vi til rette for økt turisme og et næringsliv, forskningsmiljø og universitet i vekst, slår han fast.
– Vi er veldig glade for å kunne tilby reisende til og fra Tromsø mye bedre fasiliteter, mer plass og større komfort, sier Schrøen. Utbyggingen omfatter 10 000 m2 terminalbygg, tre nye oppgraderte flyoppstillingsplasser og nytt bagasjeanlegg.
Økt turisme
Nord-Norge generelt og Tromsø spesielt opplever en kraftig økning i tilreisende turister, særlig fra utandet. Antallet utenlandsruter overstiger nivået før pandemien, og har vokst fra ni til elleve fra 2020 til 2022. Ruten Oslo–Tromsø er faktisk Norges fjerde mest trafikkerte rute.
– Vi forventer en sterk vekst i årene som
kommer. Avinors prognoser tilsier 2,5 millioner reisende i 2030 og 2,8 millioner innen 2040, sier Schrøen.
– Derfor legger vi med den nye terminalen til rette for veksten, og for behovene til både turister og forretningsreisende.
Bedre arbeidsforhold
Den nye terminalen vil også gi ansatte i flyselskapene og Avinor bedre arbeidsforhold, sammen med offentlige tjenesteforvaltere i politiet og tollvesenet.
Den nye terminalen ble åpnet for innenlandstrafikk 18.04.2023, og i løpet av 2024 vil den også åpne for utenlandstrafikk.
– Vi har med dette åpnet en moderne og effektiv terminal som vil ivareta den stadig økende etterspørselen og befeste Tromsøs posisjon som en arktisk hub, sier Schrøen.
– Vi ønsker alle reisende velkommen til Tromsø!
”Tromsø er den største byen i landsdelen, og spiller en viktig rolle i Nordområdene.”
Tromsø lufthavn har blitt bygget ut med 10 000 m2 i tillegg til tre oppgraderte flyoppstillingsplasser og helt nytt bagasjeanlegg.
Med den nye terminalen er kapasiteten økt til 2,7 millioner passasjerer i året, fra 1,4 millioner etter forrige utvidelse i 1997. To av gatene er fleksible og kan endres mellom inn- og utland. De skal kunne betjene trafikk innenriks, samt innenfor og utenfor EU.
Det blir romslige gater med god sitteplass, strømuttak og lademuligheter.
Andre etasje har fått nytt støydempende gulv i bambus. Butikkfasader er trukket tilbake for å skape rene linjer og luftighet.
Nærings- og utviklingsselskapet ProTromsø AS ble etablert i 2021 av Tromsø kommune for å tilrettelegge for flere arbeidsplasser i privat og offentlig sektor. Daglig leder Gøril Johansen forteller om en organisasjon som skal jobbe bredt for å utvikle Tromsø og Nord-Norge.
Vi samarbeider aktivt med næringslivet, næringsforeninger, klynger, start-up-miljøer, virkemiddelapparat, det offentlige, ungdomsrepresentanter og andre aktører som brenner for vekst og utvikling i hele Nord-Norge, sier Johansen, som kommer til stillingen fra UD og diplomatiet.
– Vår oppgave er å synliggjøre både den viktige posisjonen Tromsø har som den arktiske hovedstaden og et sentrum på Nordkalotten, og ikke minst det enorme potensialet som ligger i byens industri, kunnskapsmiljøer og samlede kompetanse, sier hun. Tromsø og omkringliggende kommuner tilbyr store muligheter for investorer og næringslivet, dette ønsker vi å løfte fram og sammen med våre samarbeidspartnere.
For arbeidet frem mot 2025 vil ProTromsø vektlegge fem strategiske satsingsområder, forteller Johansen og seniorrådgiver JulieHelene Dalan Sørensen.
– Tromsø har store ambisjoner som en grønn by, og vi skal bidra til arbeidet med omstilling og grønn energi, sier Johansen.
– Vår beliggenhet helt nord gjør at vi kjenner klimaendringene på kroppen, og byen har tilsvarende motivasjon for å ta tak i utfordringene og gjøre noe med dem, sier hun.
– Nye energiløsninger kan åpne for nye markeder og muligheter. Her står arbeidet med Grøtsund industripark sentralt.
Tromsø har også en lang rekke ledende fagmiljøer, som fiskeri, IT og digitalisering, bioteknologi, droneteknologi og rombasert jordobservasjon.
– Enda sterkere knytning mellom kunnskapssektoren og næringslivet vil gi nye virksomheter og bidra til knoppskyting i et næringsliv som allerede er preget av kreativitet, kompetanse og stå-på-vilje, sier Johansen.
– Vi vil jobbe politisk for at rammebetingelsene for innovasjon, kommersialisering og kunnskapsdeling skal bli enda bedre, sier hun.
– Vår hovedoppgave er å tiltrekke investeringer, etableringer, og kompetanse og arbeidskraft til Tromsø og Nord-Norge, både gjennom bedre utnyttelse av den eksisterende kompetansen og ved gründing og entreprenørskap.
Biomarine næringer og gode opplevelser
Havet har til alle tider vært Tromsøs nærmeste nabo og viktigste ressurs – både innen fiskeri og havbruk, og i økende grad også som ressursgrunnlag for den biomarine industrien.
– Bioteknologi, og særlig marin bioteknologi, er en viktig motor for grønn omstilling, og Tromsøs verdensledende kunnskapsmiljø og næringsklynge innenfor de blå næringene gir oss alle forutsetninger for å utvikle de mest bærekraftige og sirkulære løsningene i hele verden, sier Johansen, som har et siste strategisk mål for arbeidet.
– Tromsø er en av verdens mest attraktive reiselivsdestinasjoner og en by som tilbyr mange spennende aktiviteter, både i form av unike naturopplevelser, gastro-
nomiske høydepunkt, og et bredt kulturliv representert ved for eksempel Arktisk filharmoni og Hålogaland teater. Tromsø er vertsby for politiske organisasjoner som Arktisk råd og Arktisk økonomisk råd, den verdensledende nordområdekonferansen Arctic Frontiers samt store idrettsarrangement som Midnight Sun og Arctic Race of Norway. Her finnes også en sterk samisk identitet. Byen tilbyr kulturbegivenheter på høyt nivå gjennom hele året og har en spesiell satsing på ungdom.
ProTromsø er opptatt av å løfte fram og bidra til at disse kvalitetene skal gjøre byen attraktiv for næringslivet som er avhengig av god rekruttering og å kunne tilby de ansatte god livskvalitet utenfor arbeidstiden. Tromsø er dessuten logistikk-hub med mange overnattingsplasser og ikke minst en internasjonal flyplass. Det gir vekstmuligheter!
Hvis du vil vite mer om mulighetene i Tromsø, for mulige investeringer eller etablering, er du velkommen til å ta kontakt med oss på post@protromso.com
Med 50 fartøy og 1000 ansatte i høysesong, er Torghatten Nord en viktig transportaktør i Nord-Norge. Nå er målet å være ledende innen grønn teknologi og bærekraftige løsninger.
Torghatten Nord disponerer 50 fartøy, og vi er ansvarlig for drift av samband fra Nord-Troms til Vestland.
I høysesongen sørger nærmere 1000 dyktige medarbeidere i rederiet for at viktige samband og kommunikasjoner langs Norges kyst er operative. I lavsesongen er vi ca. 650 ansatte.
Omsetningen i 2022 var på ca. 2 mrd. Vi er dermed på flere måter en betydelig og mangfoldig organisasjon, som bidrar med mange spennende jobber for personell med videregående- og høyere utdanning.
Torghatten Nord er opptatt av nytenkning og fremtidsrettede innovative løsninger. Målet om å være i førersetet og markedsledende når det gjelder å ta i bruk grønn teknologi og nye bærekraftige løsninger, krever kompetanse, ressurser og ikke minst risikovilje. Dette er oss. Dyktige og kompetente medarbeidere bidrar til at vi kan sette nye mål, og nå disse.
I løpet av de siste 10 – 12 år, har Torghatten Nord gjennomført miljøvennlige ombyggingsprogram, og
prosjektert nybygg for flere av våre fartøy med moderne og smarte løsninger. Vi tar nå denne utviklingen enda et steg videre, og er nå sammen med dyktige samarbeidspartnere i full gang med å prosjektere to større fartøy med hydrogen som energikilde. Et klimaprosjekt i verdensklasse. Vi er stolte over vårt bidrag til miljøvennlig utvikling i vår bransje.
”Målet om å være i førersetet og markedsledende når det gjelder å ta i bruk grønn teknologi og nye bærekraftige løsninger, krever kompetanse, ressurser og ikke minst risikovilje.”
Våre dyktige medarbeidere på sjø og land, samt en flåte som stadig fornyes, bidrar til stabile forbindelser og miljøvennlige samband langs kysten. Vi
knytter folk og samfunn sammen gjennom bærekraftig infrastruktur. Rederiet har stor betydning for mange lokalsamfunn og byer, både rent kommunikasjonsmessig og gjennom å bidra til mange arbeidsplasser lokalt.
Torghatten Nord tar også ansvar for å bidra til at morgendagens sjøfolk utdannes og kommer i lære. Rederiet har derfor årlig et sekstitalls lærlinger, hovedsakelig innen dekk og maskin, som gjennomfører og fullfører sin utdanning hos oss.
Vi har regelmessig mange ledige stillinger som bør være interessante for nye kollegaer. Sjekk gjerne ut torghatten-nord.no
Produksjon av grønt drivstoff, havbruk, vertikalt landbruk, mekanisk industriklynge og havvindterminal. Det er noen av ambisjonene for Grøtsund industripark. Tromsø har enorme muligheter for satsing på blå næringer er det omforente budskapet fra et stort Tromsø-lag.
Tromsø kommune, ProTromsø, Tromsø Havn, Troms Kraft, UiT Norges arktiske universitet. Energiklyngen Nord og Næringsforeningen i Tromsøregionen er blant aktørene som kraftsamler arbeidet med en ny industripark i nord. Det 1500 dekar store området som allerede har vært gjenstand for investeringer på til sammen ca. 750 millioner kroner, skal videreutvikles med en visjon om å bidra til grønn omstilling fra nord. Det arbeides målrettet med tilrettelegging for etablering av små og mellomstore bedrifter, ny vannforsyning og ulike prosesser knyttet til regulering og infrastruktur.
– Området er områderegulert, og svært godt tilrettelagt for videre utvikling, sier direktør for samfunn og næring i Tromsø kommune Grete Sterri Kristoffersen.
Industrikai
– Grøtsund har mange kvaliteter som gjør området svært velegnet til videre industriutbygging, sier havnedirektør Jørn-Even Hanssen.
– På området har Tromsø Havn allerede investert ca. 300 millioner til tomtekjøp, kaianlegg, dypvannshavn og 2000 m2 kontor- og lagerbygg. I tillegg har fylkeskommunen investert i utbedring av fylkesvei Kroken–Skjelnan, forteller han.
– Det 130 meter lange kaianlegget er i tillegg meget kraftig dimensjonert til å tåle svært tunge laster, og har en dybde på 22 meter.
– Her har vi blant annet håndtert utskiping av vindturbinblader til Kvaløya og en 2600 tonn tung kjetting til forankring av havbruksanlegg, forteller Hanssen.
– Kaia er dimensjonert for de virkelig tunge lastene, og er i tillegg preget av veldig gunstige forhold når det gjelder ut- og innseiling.
Grønn energi til det grønne skiftet Troms Kraft er blant interessentene i Grøtsund, og det foreligger konkrete planer om
produksjon av grønt hydrogen og ammoniakk på Grøtsund.
– Gjennom prosjektet Neptun har vi i
”Grøtsund har mange kvaliteter som gjør området svært velegnet til videre industriutbygging”Grøtsund havne- og industriområde er klart for videre utbygging. Foto: Tromsø Havn.
Troms Kraft planlagt storskala produksjon av ammoniakk og hydrogen i et anlegg på Grøtsund, forteller konserndirektør marked og energi i Troms Kraft.
– Produksjonsstart er satt til 2025, og anlegget vil bli drevet med fornybar energi fra vann- og vindkraft, sier han. Anslått produksjonsvolum er 50–70 000 tonn ammoniakk fra starten av.
– I tillegg håper vi restvarme fra anlegget kan benyttes i for eksempel oppdrettsnæring på stedet, legger han til.
– Med dette vil Tromsø ytterligere befeste sin posisjon som en marin hub som tilrettelegger for det grønne skiftet.
NVE-beslutning gir muligheter
Da NVE nylig presenterte rapporten med 20 mulige havområder med gode vindressurser og minst mulig konflikter for mulige havvindsatsinger, var fire av dem i NordNorge. Trude Nilsen i Næringsforeningen i Tromsøregionen peker på Grøtsund som en naturlig serviceterminal for havvindsatsingen i nord.
– Dette er et sentralt og bynært område med enkel adkomst både med fly og båt, samtidig som det er tilstrekkelig avskjermet til ikke å utgjøre noen sjenanse, påpeker hun.
– Kaikapasitet og logistikkinfrastruktur, i tillegg til god tilgang på marin kompetan-
DETTE ER GRØTSUND
Strategisk posisjonering
• Nærhet til Tromsø (15 km), og tilhørende flyforbindelser
• Nordlige sjørute
• Nærhet til aktivitet innen Fiskeri, Havbruk, O&G og fremtidige havvindsatsinger
Store areal
• Klargjort ca. 100 000 m2
• Arealreserve på 1 400 mål
• Områderegulert til industriformål
Gunstige maritime forhold
• Innseiling, strøm og dybde
Kraftig infrastruktur
• Kraftig dimensjonert kaianlegg (130 m. lengde, 22 m. dybde)
• Kontorer og lager på 2 000 m2
se på alle nivåer, vil være viktige elementer i en slik vurdering. Vi ser for oss at Grøtsund vil spille en stor rolle i næringsutviklingen i Tromsø og regionen de kommende årene, sier hun.
Ønsker en stor aktør Havnedirektør Hanssen har visjonen klar på hvordan området kan fungere optimalt.
– Ideelt sett finnes det en stor industriaktør som ser mulighetene for etablering i et aktivt og dynamisk grønt industrimiljø på Grøtsund. På lenger sikt er det planer om tørrdokk og krankapasitet, og leverandørindustrien har gode etableringsmuligheter i området rundt. Grøtsund har egenskapene
som skal til for å bli et sirkulært industriøkosystem. Det er målet.
Gøril Johansen og ProTromsø samstemmer.
– Fullt utbygd har Grøtsund alle muligheter til å betjene hele Nord-Norge, og for den saks skyld England og Skottland, med logistikkoperasjoner og infrastruktur for alle de blå næringene – fiskeriene, havbruk, vindkraft og olje- og gassnæringen i den fasen vi er i. Tromsø er den arktiske hovedstaden og spiller en stor rolle på Nordkalotten, og Grøtsund er et prosjekt som kan gi ringvirkninger for det grønne skiftet både regionalt nasjonalt, sier hun.
I 2021 så pop-up-konseptet Vulkana Supper Club dagens lys i Tromsø.
Flere ganger i året inviterer klubben en av Europas beste kokker til Tromsø og gjestebud om bord på en hvalskute bygd om til spa- og restaurantbåt.
Med maksimum fjorten gjester samlet rundt ett bord.
Vi ville bringe internasjonalt cuisine og de beste kokkene til Tromsø, både for å glede Tromsøs innbyggere, og for å skape blest om de fantastiske råvarene vi finner i vår region, sier Lia Berti, som leder prosjektet. Italieneren, som har jobbet i restaurant siden 14-årsalderen, kom til Tromsø for å studere forretningsutvikling og entreprenørskap, og forelsket seg pladask i ishavsbyen.
– Som skiinteressert bød Tromsø på mange muligheter, og det er jo virkelig en vidunderlig by, sier Berti, som også er partner i selskapet Bottarga Boreale, en bedrift som foredler skreirogn til den italienske delikatessen bottarga – tørket og presset rogn som brukes som en smakstilsetning i det italienske kjøkken.
Henter kjøkkensjefer fra hele Europa
– Men fortsatt er det ikke noen Michelin-restaurant i Tromsø. Ideen om Vulkana Supper Club utviklet jeg sammen med Angus (Wardle), som er sommelier. Egentlig kom den etter altfor mye champagne og østers på Nedre Foss i Oslo, ler hun.
– Vi ville hente kokker som har en bærekraftig visjon og bruker lokale, kortreiste råvarer i sin kokekunst. Det synes jeg vi har klart så langt, sier Berti.
Siden starten i 2021 har syv middager gått av stabelen om bord, med italiensk, koreansk, svensk, fransk og norsk inspirasjon.
– Kokkene elsker utfordringen, forteller Berti.
– Den intime atmosfæren, kontakten med gjestene muligheten til å skape retter basert på kunnskap, inspirasjon og gode råvarer gjør Vulkana Supper Club til noe helt spesielt også for kjøkkensjefene som besøker oss – selv om det innebærer mye arbeid, siden de stort sett jobber alene, sier Berti.
Svensk-japansk neste Neste kokk ut er japanske Saori Ichahara, som flyttet til Sverige i 2014 og omtales som et stjerneskudd på den svenske restauranthimmelen. 17. og 18. juni trakterer hun grytene og serverer en spennende smaksmeny for fjorten heldige gjester. 18. september er kjøkkenet åpnet for Andrea Leali, som driver restauranten Casa Leali i Brescia i Italia.
– Dette er to utrolig dyktige kjøkkensjefer som vi gleder oss til å få på besøk, sier Berti.
– Sammen med kokkenes smaksmeny kommer en spesialkomponert drikkement, og baren og spafasiliteter er åpne hele kvelden.
– Her kommer folk tett på hverandre, og her kan man møte nye venner for livet. Alle som kommer hit har jo kjærligheten til god mat til felles, sier Berti.
I tillegg til å vise frem det Tromsø har å by på av råvarer, ønsker den driftige italieneren også å knytte til seg andre håndverksdisipliner.
– Vi samarbeider med en glassblåser som lager glass, spisepinner og annet som vi bruker i oppdekningen. Jeg ville gjerne benyttet lokalkeramikk også. Tromsø har så mye å by på, og her på Vulkana vil vi gjerne vise det frem! sier hun.
”Den intime atmosfæren, kontakten med gjestene og muligheten til å skape retter basert på kunnskap, inspirasjon og gode råvarer gjør Vulkana Supper Club til noe helt spesielt.”Valerio Serina og Lucia de Luca gjør de siste forberedelsene. Foto: Vulkana Supper Club.
Havet og sjøveien har opp igjennom tidene dannet livsgrunnlaget for bosettingen langs kysten. I snart 200 år har havna vært en sentral aktør og motor for byutviklingen i Tromsø – «Porten til Ishavet».
Mobilitetshub
Havneterminalen på Prostneset ligger midt i Tromsø sentrum og utgjør et viktig mobilitetsknutepunkt for både byen og regionen.
Årlig håndterer havneterminalen over én million reisende fra Kystruten, hurtigbåter, distriktsbusser og cruiseskip.
– Havneterminalen har stor betydning for Tromsøs reiseliv og fungerer som et knutepunkt for persontransport i regionen, sier havnedirektør Jørn-Even Hanssen.
– Pandemien skapte usikkerheter for spesielt reiselivsnæringen sier han, men vi opplever at trafikken raskt har tatt seg opp. Tromsø er en helårlig cruisedestionasjon som tar imot cruiseskip i alle årets tolv måneder. Med en økning fra 171 anløp i 2022 til over 210 innmeldte anløp i 2024 opplever han at byen og regionen er et attraktivt reisemål.
I tillegg til sentrum har Tromsø Havn havneområdene Breivika og Grøtsund. Breivika har store kaier og logistikkområder med kontainerhåndtering, godsterminaler og frysehotell. På Grøtsund har havna dypvannskai med bakareal dimensjonert for tunge operasjoner. I tillegg har området betydelige arealer til utvikling.
– Tromsø er en av Norges største fiskerihavner. Kombinasjonen av fryselagre med stor kapasitet og en sterk maritim serviceklynge gjør Tromsø til en god og effektiv havn for fiskeflåten, sier havnedirektøren.
Samfunnsansvar
Tromsø Havns viktigste samfunnsansvar er å legge til rette for maritim næringsutvikling, samt være en pådriver for det grønne maritime skiftet i nord. Utvikling av gode sjørettede næringsarealer og bygging av maritim infrastruktur er sentralt i dette.
I tillegg jobber Tromsø Havn aktivt med å redusere utslipp fra havnevirksomheten og har som langsiktig mål å bli en utslippsfri havn.
– Vi skal bidra til å skape den arktiske fremtiden, sier Hanssen.
Aktiviteten på havnen skaper store ringvirkninger i Tromsøregionen og verdiskapningen som konsekvens av havnas investeringer strekker seg langt ut over foretakets egen virksomhet og økonomi.
– Eksterne beregninger viser at for hver krone omsatt i Tromsø Havn skjer det økonomisk aktivitet gjennom havna på til sammen 29 kroner. Det gjør havnen til en dynamisk kraft i regionen vår.
”Breivika havneområde er hovedpulsåren i Tromsø havn og her er det tilrettelagt for moderne godshåndtering.”
Legger til rette for mer gods i Breivika
Overføring av godstransport fra land til sjø en viktig forutsetning for det grønne skiftet. Med satsingen på nytt konteinerareal i Breivika og etablering av sirkulær industri på Grøtsund vil Tromsø Havn tilrettelegge for økt sjøtransport.
– Breivika havneområde er hovedpulsåren i Tromsø havn og her er det tilrettelagt for moderne godshåndtering. De store godsog logistikkaktørene er alle etablert her, og nylig bygde Posten Bring nytt logistikksenter på området, forteller Hanssen. Sammen med satsingen er det etablert et nytt kaianlegg som blant annet betjener «Nordbjørn», som går i rute mellom Tromsø, Longyearbyen og Ny-Ålesund.
– Dette forsterker Tromsøs rolle som det viktigste logistikk- og forsyningsknutepunktet mellom Svalbard og fastlandet, noe vi er stolte av, sier Hanssen.
Nytt konteinerareal og kaianlegg
Sentralt i Breivika med enkel adkomst til E8 utvikler nå Tromsø Havn et nytt konteinerareal med tilhørende kaier og ro-ro rampe.
– Det nye konteinerområdet som skal stå ferdig innen utgangen av 2023 skal være operatørnøytralt, det vil si at det skal kunne benyttes av ulike logistikkoperatører, forteller havnedirektøren.
– Med det ønsker vi å styrke sjøtransporten ytterligere og gjøre den mer konkurransedyktig i forhold til veitransport, sier han.
Sirkulærøkonomi og ren energi
På Grøtsund havn- og industriområde disponerer Tromsø Havn store arealer med helt spesielle kvaliteter. Kaianlegget, som har en dybde på hele 22 meter, er dimensjonert for spesielt tunge laster.
– I tillegg har Grøtsund store arealer med et potensial på hele 1,5 millioner kvadratmeter, tilgjengelig for industrietablering, forteller Hanssen. Det er allerede investert betydelig i området som kan ha en sentral rolle spesielt innen de blå næringene.
– Tromsø Havn vurderer mulighetene for en maritimt rettet industripark i tilknytning til det offentlige havneområdet på Grøtsund. Det foreligger konkrete planer om etablering av produksjonsanlegg for grønt hydrogen og ammoniakk på området, med muligheter for å utnytte restvarmen fra produksjonen til andre formål.
– Vi arbeider aktivt for en slik etablering og utvidelse av anlegget på Grøtsund. Det vil uten tvil posisjonere Tromsø og Tromsø Havn som pådriver for det grønne skiftet, avslutter havnedirektør Hanssen.
Som verdensledende kommersielt satellittsenter driver KSAT i Tromsø jordobservasjon av hele verden. Nå bidrar KSAT i et prosjekt for å stanse avskogingen i Amazonas.
Det er selskapets avtaler med satellitteiere og 27 antennestasjoner med over 260 antenner spredt ut over hele verden, som gjør KSAT til verdens ledende kommersielle jordobservasjonssenter.
– KSAT eier ingen egne satellitter, men vi er eksperter på å motta og bearbeide data fra satellitter i bane, forteller Skatteboe.
– Vi kommuniserer med satellitter ca 1,3 millioner ganger pr år. På den måten kan vi til enhver tid forsyne våre kunder, både offentlige myndigheter og private bedrifter, med bilder av jorda. Når du bruker for eksempel Google Earth, er det herfra bildene kommer, forklarer han.
Det samme gjelder værmeldingen. KSAT mottar data fra både europeiske og amerikanske værvarslingssatellitter, og dataene brukes til værmeldingstjenester og farevarslinger – som når Florida skal vurdere
evakuering i forbindelse med en orkan. Dataene kommer fra KSAT.
Overvåking av skipstrafikk og klima- og miljøovervåking, som for eksempel avdekking av oljesøl, er også bruksområder for KSATs data.
– Våre systemer kan bidra til å avdekke store samfunnsproblemer som for eksempel ulovlig fiske, sier Skatteboe.
– Behovet for kunnskap om det som skjer på jorda øker stadig, både når det gjelder endringer i makroperspektiv og mer lokale bevegelser. Satellitter kan skaffe oss informasjon om steder det ellers ville vært nærmest umulig å vite noe om, og KSAT har spesialisert seg på å skaffe slik informasjon effektivt og sikkert. Slik bidrar vi til at våre kunder til enhver tid kan ta de riktige beslutningene, sier Skatteboe, som har ledet organisasjonen siden starten i 2002.
– Dette gjelder ikke bare bilder, men alle slags data som kan samles inn av sattelitter som ofte er utstyrt med med mange
sensorer som måler forskjellige parametre og som tar bilder av jorda.
Det er ikke tilfeldig at KSAT holder til i Tromsø og Nord-Norge. En stor andel av satellittene går i såkalt polar bane, det vil si at de flyr over jorda fra pol til pol. Mens satellittene flyr, roterer jordkloden, noe som gjør at hver enkelt satellitt dekker mye større overflate enn om de gikk i bane over ekvator. Det gjør også at man kan samle data fra alle satellittene med antenner plassert nær polene.
– Jo lenger nord eller sør, jo nærmere er man det punktet alle satellittene passerer i banen, forklarer Skatteboe.
– På Svalbard, der vi har en av de største antennestasjonene, kan vi ta ned signaler fra samtlige satellitter i polar bane fra en stasjon, noe som er en stor fordel, sier han. Hver satellitt bruker 100 minutter på én runde, og de kommer over Svalbard 14 ganger i døgnet. De er over Svalbard ca 7 minutter hver gang.
– Det blir mye data, det er sikkert, men det er vi utstyrt for å håndtere, smiler Skatteboe.
Blant nyvinningene KSAT har vært med på, er kontinuerlig overvåking av verdens tropiske skoger.
– Det er NICFI – Norges den norske regnskogsatsingen og Miljødepartementet som fikk ideen, forteller Sletteboe.
– Satellittbilder kan være avgjørende for å følge med på avskogingen og oppdage ulovligheter, men de er dyre. Hva hvis vi finansierer kontinuerlig satellittovervåking og legger bildene gratis ut, slik at alle kan bruke informasjonen?
Dette er nå blitt virkelighet. Nå kan alle til enhver tid se satellittbilder av verdens tropiske skoger. Bildemosaikken med oppløsning på 5–20 meter blir oppdatert to ganger i måneden. Man kan se bilder tilbake til 2015 og på den måten se den historiske utviklingen.
– Dette er noe Norge leverer gratis til hele verden, og tjenesten har etter hvert fått omkring 16 000 internasjonale brukere, forteller Skatteboe.
– Dette er etter min mening noe av det smarteste Norge noen gang har gjort. Det er en utrolig effektiv måte å sørge for at land som ikke har råd til denne type overvåking får tilgang til data, sier han. Nå håper han på et tilsvarende system for overvåking av ulovlig fiske.
– Også her er det et stort problem at mange av landene der det foregår ulovlig fiske, ikke har råd til overvåking og dermed ikke kan følge opp problemene. Et overvåkingssystem med gratis tilgang hadde gitt disse landene mulighet til å håndheve lovverket, og ville antakelig også ha preventiv effekt, sier Skatteboe.
Han forteller om en rivende utvikling med stadig flere satellitter i omløp.
– Økende satsing på små satellitter, kombinert med mye lavere oppskytningskostnader, gjør at vi kommer til å få en sterk økning i antallet i årene som kommer. Fra 1957, da de første satellittene ble skutt opp, og frem til i dag, er det skutt opp 12 000 satellitter. Av disse flyr 7000 fremdeles. Men bare i fjor ble det skutt opp 1700. Det sier mye om utviklingen, og det skal skytes opp mere enn 10 000 satel-
Tromsø er Norges jordobservasjonshovedstad, med 500 ansatte og 2,5 mrd. kroner i omsetning innen romobservasjon og tilknyttede virksomheter. Nå arbeides det for å etablere et nasjonalt jordobservasjonssenter i den arktiske hovedstaden.
– Rommiljøet i Tromsø er allerede godt utviklet, med aktører som UiT, Norse og forskjellig oppstrømsindustri og brukere som Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt, sier administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe.
– Det er allerede vedtatt at det skal etableres, men det er fortsatt noe uklarhet med hensyn til finansiering og enkelte detaljer. Planen er imidlertid å ha en innovasjonslab i samarbeid med Det Europeiske Romsenteret klar innen utgangen av 2023 og senteret operativt i løpet av 2024, sier han.
litter de neste 10 årene. Er det bruk for alle disse satellittene, vil vi vite. Svaret er kontant.
– Flere satellitter gir oss større mulighet for presis overvåking og mye mer data. Det gir oss bedre grunnlag for beslutninger og mye mer informasjon om hva som skjer med jorda, og det er viktig, slår Skatteboe fast.
– Mange er redd for at dette skal ende opp som romsøppel, men det er ingen grunn til å engste seg. Moderne satellitter har utstyr som sender dem ned i atmosfæren slik at de brenner opp etter endt levetid, avslutter Skatteboe.
– Ideen med konseptet er å utvikle nye og kreative tjenester basert på satellittobservasjoner. I Tromsø har vi en masse fagekspertise og et spennende innovasjonsmiljø, så et slikt senter ville absolutt være tjent med lokalisering her i byen. Det blir også en stor mulighet til å tiltrekke seg enda mer ekspertise innen feltet, sier Skatteboe, som også peker på planene om oppskytinger fra Andøya.
– Den første oppskytningen skal etter planen utføres allerede mot slutten av 2023. Til sammen vil dette utgjøre et sterkt faglig miljø som er unikt i norsk sammenheng, der vi bygger på både kompetanse og geografisk egnethet.
”Ideen med konseptet er å utvikle nye og kreative tjenester basert på satellittobservasjoner.”
”Dette er etter min mening noe av det smarteste Norge noen gang har gjort. Det er en utrolig effektiv måte å sørge for at land som ikke har råd til denne type overvåking får tilgang til data”
Byggmester Tony H. Jensen er en entreprenør som driver i bygg- og eiendomsbransjen, hvor vi designer boliger og fritidsboliger for egne prosjekter og kundeprosjekter. Vi leverer alt fra råbygg til 100 % nøkkelferdige bygg.
Byggmester Tony H. Jensen ble etablert i 2007 i Karlsøy kommune, og har siden den gang utført prosjektering og byggetjenester i Karlsøy og Tromsø Kommune. Per i dag teller vår stab 15 dyktige tømrer, som utfører sitt arbeid med punktlighet, ryddighet og en stor porsjon med kunnskap og gode løsninger! Felles for alle i vår stab er at vi liker utfordringer, og er kjent for å finne løsninger som både er gode og lønnsomme for deg som kunde. Alle våre ansatte er norskspråklige og er lokalt ansatt i fra Tromsø og Karlsøy Du finner vårt hovedkontor på Hansnes i Karlsøy kommune ved Øvre industrivei 43 eller ved vårt salgskontor i Tromsø i 2 etg. Hos Noorfloor bak kjøpesentret K1- Her vil du alltid være velkommen for en fagprat.
Blå bolig
Gjennom husprodusenten Blå Bolig tilbyr vi ulike typer hus. Samtidig tilbyr vi også kundene våre å komme med egne forslag som vi gjør vårt ytterste for å realisere. De fleste husene vi selger blir skreddersydde og tilpasses kunde og område huset skal stå i. På denne måten sikrer vi at kunden blir fornøyd og at huset er tilpasset om-givelsene det skal være med på å prege i lang tid.
Har du en husdrøm, ønsker vi deg velkommen til oss for en hyggelig prat om hva vi kan gjøre for deg. Vi har tilgang på arkitekter som kan hjelpe deg med å videreutvikle idéene dine. Når tegningen er ferdig, starter arbeidet vårt, og din neste jobb blir å vri om nøkkelen i din nye bolig.
Godt håndverk er grunnlaget i alt det vi gjør. Vi setter vår ære i å levere byggverk av høy kvalitet. En stabil arbeidsstokk har gjennom mange år opparbeidet seg den nødvendige kompetansen med moderne
byggeteknikker, samtidig som vi tar med oss det aller beste fra tradisjonelt håndverk.
Våre tjenester
• Leveranser av bygg
• Utvikling av eiendom
• Utarbeiding av byggesøknad
• Deltagelse i andre byggeprosjekter
• Renovering og Ombygging av eksisterende boliger og bygg
• arkitekttjenester
Så hvorfor skal du velge oss til ditt prosjekt?
Vårt team består av meget dyktige håndverkere som brenner for sine fag- og gode resultater. Dette gjør at vi blir et naturlig valg for deg som kunde, når du skal realiserer drømmeboligen, bygge et leilighetskompleks eller trenger fleksible konsulenttjenester raskt.
Våre bygg og konstruksjoner er alt fra de helt små prosjekter til toppsiktet med spesialdesignede boliger. Varieteten i konstruksjonsmaterialet vi kan bygge din drømmebolig med er stor, noe som gjør at vårt produktspekter blir både bredt og spennende.
Fokus på fremtiden
For oss er det viktig å være med på å utdanne fremtidens håndverkere, samtidig som at vi ønsker å videreføre våre verdier og kvalitet for faget vårt. Vi er godkjent lærebedrift, og vi ønsker å satse på ungdommen og fremtiden for bransjen vår ved å være en god bedrift som ivaretar lærlinger.
Våre dyktige håndverkere og instruktører tar denne oppgaven på alvor, og strekker seg langt for å gi lærlingene den kunnskapen og holdningen som trengs
for å bli en skikkelig dyktig fagarbeider.
Bærekraft nå – Bærekraftig fremtid!
Tenker du på forurensning, klimaendringer og hva slags verden vi etterlater oss til våre etterkommere? Det gjør vi også. Derfor er miljø viktig for oss når vi bygger det nye huset ditt.
Vi har et gode samarbeid med Norske leverandører på våre materialer og er stolte av at dette er kortreist og av utrolig god kvalitet.
Vi bygget huset ditt slik at inneklimaet blir best mulig. Vi bygger etter de gjeldene norske standarder, til enhver tid,– både når det gjelder bruk av isolasjon og type vinduer. Dette medfører minst mulig behov for oppvarming.
På våre byggeplasser vil du oppleve våre tømrere som ryddige og miljøbevisste. Vi har en høy sorteringsgrad på vårt materiale og etterlater oss byggeplassen ryddet.
- Din lokale Byggmester -
- Råd til å bo -
Mindre enn én times kjøring fra Tromsø finner du øyriket Karlsøy. Her kan du leve det gode liv med natur og kultur i skjønn forening – og samtidig nyte godt av de økonomiske fordelene som følger med å bo i Nord-Troms.
Aina Isaksen er personal- og organisasjonssjef i Karlsøy kommune, og kan fortelle at kommunen er den nærmeste kommunen til Tromsø, der de økonomiske fordelene slår inn.
Økonomiske fordeler
– Det dreier seg om nedskrivning på studielån hvert år med inntil 30 000 kroner, gratis barnehage og lavere personbeskatning. En familie med to voksne og to barn kan spare hele 160 000 kroner i året, og i tillegg kommer fritak for elavgift for husholdninger, forteller Isaksen.
– I tillegg er det mye rimeligere boliger her enn i byen og gode muligheter for startlån fra kommunen, noe som også gir større økonomisk frihet, understreker hun. Som ivrig kajakkpadler kan Aina boltre seg mellom de over 600 øyene som utgjør Karlsøy kommune, og mulighetene for friluftsliv i fjellene rundt kunne ikke vært bedre.
– Karlsøy er en perle, og det er så mange fordeler med å bo her. Med én times kjøretur til Tromsø lufthavn pleier vi å si at vi ligger fire timer fra Paris, smiler hun.
Ledige tomter på Slettmo
Nå er Karlsøy kommune i ferd med å klargjøre et felt med boligtomter klare for utbygging. Slettmo boligfelt på Hansnes har nå tilgjengelig 23 tomter til oppføring av eneboliger. Boligfeltet har solrik beliggenhet nær sjøen, og alle boligene vil få utsikt mot sundet i øst. Her vil bebo-
erne ha gangavstand til butikk, skole, idretts-/ fotballbane og svømmebasseng.
– Dette er en sentral og sentrumsnær beliggenhet, og feltet har unik utsikt til Langsundet og Reinøya, sier Isaksen.
– Tomtene er på mellom 700 kvm og opp mot ett mål, så her blir det rikelig plass til uteaktiviteter.
Tomtene vil bli levert med veiadkomst og gatelys, i tillegg til vann, avløp og opplegg for høyhastighets internett via fiber. Fergeleiet med gratis fergeturer til Reinøya og Vannøya ligger i gangavstand fra boligfeltet.
Det beste av flere verdener
– Som innfødt karlsøyværing kan jeg med hånden på hjertet si at dette er verdens beste sted å bo, sier Isaksen med et smil.
– Her er det lett å få jobb, og det er i tillegg enkelt å pendle til Tromsø på den nylig oppgraderte fylkesveien. Her i Karlsøy kan alle oppleve det beste av flere verdener
– en landlig kommune i naturskjønne omgivelser, kombinert med alle mulighetene Tromsø by har å tilby. Når man i tillegg er berettiget de virkemiddeltilskuddene som staten tilbyr, er kombinasjonen uslåelig.
Velkommen til Karlsøy!
Med skyhøye miljøambisjoner går Consto inn for å bygge Nord-Norges
første BREEAM-NOR
Outstanding-sertifiserte bygg. Byggetrinn 4 i Siva Innovasjonssenter Tromsø blir med det blant landets mest innovative miljøbygninger.
– Outstanding er det høyeste sertifiseringsnivået i BREEAM man kan oppnå. Det fordrer at man setter seg ned i fellesskap og utfordrer de involverte på alle elementene som omfattes av BREEAMsertifiseringen, sier Ida Bordi Stene, som er BREEAM-NOR AP for Consto på bygget, og fortsetter:
– BREEAM-NOR er et miljøsertifiseringsverktøy for bygg som stiller krav til alle aspekter ved prosjektet – fra innemiljø, energiløsninger og materialvalg til økologi og forhold utenfor byggeprosjektet.
Høye krav
– For å få BREEAM-NOR-sertifisering stilles det krav til hvilke bærekraftige resultater bygget oppnår, ikke nødvendigvis til de konkrete løsningene som brukes. Derfor gjelder det å tenke innovativt og nytt, sier Stene.
Vibeke Svendsen er prosjektsjef i Siva som er byggherre for prosjektet. Hun slår fast at høye ambisjoner lønner seg, og peker blant annet på det tette samspillet mellom entreprenør og byggherre som er nødvendig.
– BREEAM Outstanding er en garanti for et bygg med tydelige kvaliteter, og det vil merkes av alle som ferdes eller har sitt arbeid i bygget, sier hun.
– Sertifiseringen er avhengig av en metodikk der alle løsninger diskuteres og besluttes tidlig i prosjektet, noe som gjør at planlegging og prosjektgjennomføring blir svært strukturert. Det skaper også et godt fellesskap i prosjektorganisasjonen, siden BREEAM-NOR-sertifiseringen påvirker alle leverandører og involverte i prosjektet, understreker Svendsen.
– Alle må involvere seg og oppnå en felles forståelse for hva vi vil oppnå.
Lar humla suse
Et område der det er gjennomført ekstra grundig arbeid, er i gjennomgangen av økologien på byggetomta. En egen økolog har saumfart området og avgitt rapport.
– Det handler om å gjennomføre tiltak for ikke å forringe økologien, men snarere gjøre den rikere, forklarer Stene.
– For eksempel ønsker vi å fjerne fremmedarten Tromsøpalmen, og vi har inngått et samarbeid med organisasjonen La humla suse for å gjøre området insektsvennlig. Dessuten har vi fått en klar tilbakemelding om at leietakere ønsker seg grøntområder og det har vi tatt tak i. Det blir grønne tak med blomstereng og lokale arter, i tillegg til grønne, sosiale soner ute.
Brukermedvirkningsprosess
Prosjektet har også gjennomført en om-
fattende brukermedvirkningsprosess, der eksterne og interne parter har fått bidra konkret – det har særlig påvirket utvendige løsninger og hvilke funksjoner som er ønsket i bygget. Innspillene er blitt hensyntatt i prosjektgjennomføringen.
– For Consto har det vært en lærerik prosess, og vi er svært fornøyde med det tette samarbeidet vi opplever med utbygger, sier Roy Heggelund, som er prosjektleder i Consto. Han fremhever også underleverandørenes bidrag i prosessen.
– I et prosjekt som dette, der alle materialer og bygningselementer skal miljødokumenteres, er det viktig å ha underleverandører som spiller på lag. Det har vi absolutt i dette prosjektet, sier Heggelund.
Selv om Consto har betydelig erfaring med BREEAM-NOR, er dette entreprenørens første Outstanding-bygg.
– Det er et langt skritt mellom Excel-
lent og Outstanding. Vi lærer noe nytt hver dag, og det er både nyttig og spennende å være en del av dette prosjektet, sier Heggelund.
Innovative løsninger
Underveis i prosjektet har Siva og Consto benyttet Sivas nettverk av næringshager og katapultsentre for å få innspill til innovasjoner som kan bidra til å heve kvaliteten på bygget, og i skrivende stund jobbes det med to søknader om godkjenning av innovative løsninger som skal til behandling hos BREEAM-sekretariatet i England.
– Dette er jo et innovasjonssenter, og derfor har det vært et uttalt prosjektmål å få godkjent innovative løsninger i bygget, sier Svendsen.
– Søknadene gjelder sirkularitet og fuktsikring, der vi blant annet legger opp til kontinuerlig sensorovervåking av
Consto er et av Norges ledende bygg- og anleggskonsern. Constos datterselskaper driver sine virksomheter på Svalbard, i Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Konsernet har også byggevirksomhet i Sverige gjennom datterselskapet Consto AB. Konsernet har 1 250 ansatte i Norge og Sverige. Hovedkontor i Norge er i Tromsø, hovedkontor i Sverige er i Karlstad. Det er selskapet Consto Nord som bygger Innovasjonssenteret Siva.
FAKTA OM BREEAM NOR
BREEAM er ifølge Grønn Byggallianse verdens eldste og Europas ledende miljøsertifiseringsverktøy for bygninger. I Norge heter den BREEAM-NOR og er ifølge Grønn Byggallianse landets eneste metode for sertifisering av bærekraftige bygg. Den er utviklet av Grønn Byggallianse i samarbeid med bygg- og eiendomsnæringen i Norge, og sertifiseringen utstedes av en ekstern revisor. Formålet med BREEAM-NOR er å motivere til bærekraftig design og bygging gjennom hele byggeprosjektet, fra tidlig fase til overlevert bygg (kilde: byggalliansen.no).
alle risikoelementer i bygget.
– Alt handler om å tenke nytt, starte med blanke ark og løse dette på best mulig måte. Den største fordelen vi har fått i prosjektet, er en trygghet som gjenspeiles i hele verdikjeden, sier Svendsen.
Heggelund er enig.
– Det at vi satt så tett sammen i starten og la bærekraftstrategien i preanalysen, gjorde at vi så hvor skoen trykket. At vi la strategien så tidlig gjorde at vi
fikk tatt de viktige avgjørelsene til riktig tid, sier han.
To leietakere klare
Foreløpig har Tolletaten og Atea sikret seg leiekontrakter i bygget, som skal ferdigstilles i siste kvartal 2024.
– Vi er veldig fornøyde med å få så store og seriøse leietakere. Det viser at de verdsetter det ambisjonsnivået vi har satt for dette bygget, avslutter Vibeke Svendsen.
”For Consto har det vært en lærerik prosess, og vi er svært fornøyde med det tette samarbeidet vi opplever med utbygger.”
I 10 år har næringsklyngen Biotech North jobbet for innovasjon og utvikling i de blå næringene i Nord-Norge og da spesielt med utvikling av marine helseprodukter fra hav til marked. Med sine 40 medlemmer har Biotech North fokus på bioteknologi som motor i det grønne skiftet, og da spesielt på anvendelse av restråstoff fra fiskeri og akvakultur, nye marine ressurser som makroalger og lavtrofiske arter, samt bioaktive molekyler som en kan finne gjennom marin bioprospektering. Sluttproduktene er marine helseprodukter i vid forstand, f.eks nye medisiner, kosttilskudd, funksjonelle ingredienser for mat og fôr, eller enzymer som benyttes innen diagnostikk.
Vår oppgave er å legge til rette for kunnskapsdeling og samarbeid blant medlemmene våre, til beste for næringen som helhet, sier daglig leder Line Kjelstrup.
– Fra Universitetet i Tromsø ble åpnet i 1972 var forskning og utdanning på våre marine områder og ressurser sentral og har hatt enorm betydning for bedriftsetableringer i nord. Mange av våre medlemmer er et resultat av marin forskning og vi har et stort potensial i å ta enda mer av denne kunnskapen i bruk. Innenfor marin bioteknologi og marin bioprospektering har Tromsø et verdensledende miljø, forteller hun.
– Klyngen driver etter det som kalles MIT-modellen, der etablerte aktører, startups, forsknings- og utviklingsmiljøer, det offentlige og kapital bringes sammen, forteller Kjelstrup.
– På den måten legger vi til rette for samarbeid og innovasjon innenfor hele næringen i Nordland, Troms og Finnmark,
samtidig som det er et mål å styrke hver enkelt bedrifts konkurransekraft. Vi kan bidra med kunnskap om blant annet marked, regulatoriske forhold, prosessoptimalisering og oppskalering.
Kommersialisering
Målet er kommersialisering av høyverdiprodukter, enten fra marint restråstoff, andremarine råvarer som for eksempel makroalger (tang og tare) eller ved såkalt marin bioprospektering, der man aktivt leter etter nye bioaktive egenskaper i marine organismer.
– De kalde havområdene utenfor NordNorge er et av de rikeste og mest biodiverse naturmiljøene i hele verden, og det at organismene må tåle så lave temperaturer, gjør at de får egenskaper som gjør dem velegnet i en del industrier der man må holde råvarene ved lave temperaturer, for eksempel legemiddelindustrien, forteller Kjelstrup.
Kosttilskudd, kosmetikk og diagnos-
tiske verktøy er andre felter der marine råvarer kommer til nytte.
– Vårt medlem ArcticZymes Technology er Tromsøs eneste børsnoterte selskap og et ektefødt barn av forskningen fra UiT.
Fra sine lokaler i SIVA Innovasjonssenter har de blant annet utviklet marine enzymer som blant annet ble benyttet i Covidtester. Andre eksempler er Marealis som har utviklet produktet PreCardix, som brukes preventivt mot høyt blodtrykk, basert på stoffer i rekeskall. Fra rekeskall produserer Chitinor kitosan og videreforedlede derivater som er fullt biologisk nedbrytbar for bruk i kosmetikk, farmasi og dermatologi, samt utviklet kitosanfilamenter som i dag er kommersielt tilgjengelig. Zooca The Calanus Company fangster og foredler raudåte til et kosttilskudd som gir høyere opptak av omega 3, samtidig som proteinet kan brukes som ingrediens i fiskefôr. Havet gir oss enorme muligheter, konstaterer Kjelstrup.
Bærekraft og sirkulærøkonomi Ofte er råstoffet, som raudåte, langt nede på næringskjeden og kan høstes i store mengder uten at det gir skader på havets økosystemer. Men sett i lys av bærekraft og sirkulærøkonomi er det selvsagt også svært viktig at vi bruker vår villfangede eller oppdrettede fisk 100% og til den beste anvendelse. Det som før ble ansett som avfall, er nå en dyrebar ressurs.
– Norskin på Fauske er et eksempel på dette, der de har forsket frem en metode for garving av lakseskinn som alternativ til lær. Og Lerøy Aurora har funnet en måte å samle opp lakseblod og utvikler produkter av det.
Bioteknologi blir ansett som motoren i det grønne skiftet og rett utenfor Tromsø ser vi et godt eksempel på dette, der forskning på marine mikroalger og kunnskap om bioteknologi kan gi løsning på utslipp av CO2 fra Finnfjord smelteverk.
– I samarbeid med UiT har Finnfjord satt i gang produksjon av mikroalger som
kan blant annet benyttes i fiskefôrproduksjon, og nå har de kommet til tredje skaleringstrinn med virkelig store reaktorer, forteller Kjelstrup.
– I 2021 fikk de 93 millioner fra tilskuddsordningen Grønn plattform for å videreutvikle prosjektet, som er et veldig godt eksempel på at utradisjonell tenkning kan gi stor innovasjonskraft og en grønnere industri, sier hun.
Pilotfabrikk
Kommersialisering og storskalaproduksjon krever store ressurser, og det er ofte nødvendig med prøveproduksjon i mindre skala for å utvikle og teste prosessen.
Klyngemedlem Nofima drifter Biotep i Kaldfjorden utenfor Tromsø, et pilotfabrikkanlegg der bedrifter kan teste og optimalisere prosesser for å hente ut komponenter fra marint og vegetabilsk råstoff. – Dette er et anlegg som både benyttes og har blitt benyttet av mange av våre medlemmer. Det gir våre medlemmer sto-
re fordeler i prosessen mot helkommersiell satsing og drift, sier Kjelstrup.
Kunnskap, tid, risikovillig kapital Det er de tre tingene som er nødvendig for å lykkes, mener Kjelstrup, som mener tiden så absolutt er inne for at marint råstoff fra Nord-Norge og de enorme havområdene utenfor skal nå verdensmarkedet i form av nye produkter innenfor et bredt spekter av bransjer.
– Vi har alle muligheter, og vi sitter på enormt mye kunnskap og råstoff til å skape produkter som verden trenger. Fiskeri og oppdrettsnæringen alene produserer svære mengder restråstoff som i fremtiden kommer til å bli en kjemperessurs. Å dyrke og høste av havets ressurser er en bærekraftig strategi for en grønn og sunn fremtid!
Remiks har drevet bruktbutikk på nordspissen av Tromsøya siden 2009, men 3. juni flytter dagens butikk inn i REBELL Bærekraftsenter i den gamle postterminalen på Langnes.
– REBELL skal bestå av 2 ulike konsepter; ett for innbyggerne og ett for næringslivet. Det nye senteret vil inneholde en vesentlig større bruktbutikk i tillegg til bl.a. en egen proffavdeling, gjør-detselv-verksted og møteplassen Drivhuset, forteller administrerende direktør Britt Mathisen Limo i Remiks Miljøpark AS. Samtidig er konseptet til REBELL at det skal preges av kontinuerlig utvikling i både innhold, inventar og samarbeidspartnere.
– Indirekte var det faktisk Tromsø kommune som kom med bestillingen i
2018, i klima-, miljø- og energiplanen, sier Limo.
– Vi har opplevd en voldsom økning i pågangen på bruktbutikken her i miljøparken, og tror det nye senteret vil dekke et stort behov hos Tromsøs innbyggere, sier hun.
– Langnes er et trafikknutepunkt, så senteret vil være enkelt å oppsøke med buss eller bil for både de som skal frakte større ting og de som bare vil stikke innom når de kjører forbi.
– Vi har kun gjort marginale strukturelle endringer på bygget, så dette blir et senter med tøff, industriell design. Vi har faktisk allerede prøvekjørt fasilitetene gjennom fagkonferansen Grønne Spor, og lokalene fungerte enda bedre enn forventet, sier Limo.
Mye større plass
Med en økning i butikkareal fra 300 til 1000 m2, kommer det til å bli plass til andre og vesentlig flere varer enn det dagens bruktbutikk kan levere, og Limo håper tromsøværingene vil følge opp den
stadig mer populære brukttrenden.
– Folk er interessert i å kjøpe brukt, og vi som gjenvinningsbedrift ønsker å gi dem den muligheten, til glede for både lommeboka og miljøet, sier hun.
– Om flere vender seg til å kjøpe kvalitet og ta seg tid til reparasjoner og til slutt salg, kan vi redusere avfallsmengden og få mye mer ut av tingene vi kjøper. Det gjelder alt fra møbler til klær, sko, leker og andre nødvendigheter.
– Dessuten vil det bli mulig for publikum å leie sin egen salgshylle der de kan selge egne ting. Litt som Finn, men med en eksponeringsplass i et Bærekraftsenter, der potensielle kunder kan se og ta på varene før de handler.
– Second Hand og bruktbutikker er populære, og vårt mål er å bevisstgjøre både unge og gamle på hvor viktig det er å behandle ressurser på en god måte. Vi vil skape en arena for gjenbruk, og fra et gjenbruksperspektiv skal vi derfor røske litt opp i satte holdninger og normer og gjøre positive endringer for en bedre fremtid og et mer bærekraftig forbruk.
Male, snekre, smøre og sy I tillegg til selve butikken vil senteret også etter hvert inkludere et verksted der folk kan komme og låne symaskin og annet verktøy og utstyr og f.eks. reparere sykkelen sin, male nattbordet til årets farge eller sy om kjolen til mormor så den blir kul. Det planlegges også kurs for de mest interesserte; mange ønsker gjerne å reparere og redesigne, men mangler kanskje kunnskapen.
– Her skal man kunne komme og lære seg søm, snekring og andre ferdigheter.
– Vårt mål er å pirke i miljønerven din og utvikle den slik at du gir noen andre muligheten til å gjenbruke det du ikke har bruk for selv. Samtidig kan du gradvis også fryde deg over dine egne ombruksskills.
I tillegg til verksted og butikk vil senteret inneholde Drivhuset, et eget adskilt rom midt i butikken hvor det skal gro frem gode samtaler, møter, kursing og annet som måtte passe i dette spesielle rommet. Også dette, i likhet med alt som tilbys gjennom REBELL, blir et lavkost-
tilbud, og Limo håper på god respons. – Kanskje vil Drivhuset stå ferdig til åpning, hvem vet?
ProffREBELL for næringslivet
Men det er slett ikke bare husholdningene som vil kunne dra nytte av de nye tilbudene i REBELL. Chris Hudson er leder Remiks Næring AS, konsernets selskap for avfallshåndtering fra næringslivet. Han tror det er store muligheter innen dette segmentet og opplever stadig økende etterspørsel innen gjenbruk fra næringslivet.
– Vi håndterer store mengder avfall fra næringslivet. Mye av dette er høyst brukbare ting som vi nå skal ta hånd om på en bedre måte, sier han.
Kontorinnredning
Satsingsområdet er i første omgang kontorinnredning som skap, stoler, hyller og bord, men på sikt tror Hudson på et stort marked også for byggematerialer som eksempelvis vinduer og dører. Materia-
ler og møbler som er verdt å gjenbruke skal ivaretas gjennom konseptet ProffREBELL.
– I forbindelse med kontoroppussing kastes det utrolige mengder møbler og inventar, men også bygg og anleggsbransjen vil kunne dra nytte av vårt tilbud etter hvert som vi utvikler markedet, sier Hudson.
”Vi har opplevd en voldsom økning i pågangen på bruktbutikken her i miljøparken, og tror det nye senteret vil dekke et stort behov hos Tromsøs innbyggere.”
– Vår største oppgave sammen med samarbeidspartnerne våre, blir å skape et marked som ikke eksisterer per i dag, men som vi har stor tro på for fremtiden. Fra 1. juli blir det obligatorisk med en ombyggingskartlegging av alle næringsog borettslagbygninger over 100 m2 ved
ombygging og riving, og vi tror det kan bli en pådriver til å frigjøre gjenbruksvarer i det profesjonelle markedet, sier han. Proffbutikken på REBELL Bærekraftsenter vil ha et eget showroom med tilgjengelige varer der interesserte kan sette seg inn i tilbudet.
– Vi har allerede sondert interessen, og tilbakemeldingene vi får, er at bedrifter er interessert i både å levere og hente ting her. Så får vi se hvor lang tid det tar å opparbeide markedet, sier Chris Hudson.
Storstilt åpning 3. juni REBELL bærekraftsenter åpner dørene 3. juni kl. 12.00 med ordfører på plass og masse spennende aktiviteter for besøkende i alle aldre. Limo håper at mange vil møte opp og gjøre seg kjent med den nye butikken og tilbudene på senteret.
– Vi i Remiks gleder oss til åpningen som skjer under mottoet velg smart, bruk smart og kast smart, sier Limo.
– Vi håper på fullt hus – ikke bare på åpningen den 3. juni, men alle dager, smiler hun.
Remiks er et konsern i gjenvinningsbransjen som i dag til sammen håndterer og behandler ca 80.000 tonn avfall fra store deler av Nord-Norge. Selskapene i konsernet tilbyr avfallsløsninger for næringslivet og utfører lovpålagte oppgaver gjennom innsamling av husholdningsavfall i Tromsø og Karlsøy kommune. I tillegg er konsernet også er en aktiv bidragsyter til lokalsamfunn og næring gjennom kunnskapog innovasjonsutvikling i miljørelaterte spørsmål. Til sammen består konsernet i dag av 3 heleide selskap, Remiks Miljøpark AS, Remiks Husholdning AS og Remiks Næring AS. Konsernet har også eierandeler i Rå Biopark AS, Arctic Waste Management AS, Origo Skibotn AS, Alta Fjernvarme AS og Avfallsmegling Nord AS. Remiks eies i sin helhet av Tromsø og Karlsøy kommune, har ca. 120 ansatte, og hovedkontor på nordspissen av Tromsøya. Konsernets visjon er «Vi tar ansvar. Sammen.» og støttes opp av verdiene miljøbevisst, pålitelig, nyskapende og tilgjengelig. Disse verdiene er forankret i alt Remiks gjør, og de ansatte er konsernets fremste ambassadører for disse verdiene.
Mer informasjon om REBELL Bærekraftsenter finner du på www.blirebell.no
Testnor ble etablert i 2021 av gründerne Heidi Andreassen og
Ingrid Dahl Skarstein. Forretningsideen er å tilby testfasiliteter og -gjennomføring til mobilitetsindustrien i hele verden.
Vi har begge jobbet mye med å støtte teknologi og industriutvikling, blant annet i Innovasjon Norge, og det slo oss at en mobilitetsindustri i rivende utvikling har behov for å teste teknologien. Det skjer så mye spennende innenfor digitalisering og elektrifisering, og dette må testes ut under alle forhold –også arktiske. Så vi bestemte oss for å starte Testnor, sier Skarstein. Gründerne har bakgrunn fra internasjonalt markedsarbeid og industriutvikling.
Norge velegnet
Gjennom testoperasjoner legger selskapet til rette for at kunder kan teste ny teknologi under krevende, reelle forhold. Testnor jobber i dag med myndigheter og bilindustri og legger til rette for blant annet test av navigasjonssystemer, applikasjoner og tjenester i bil, sensorsystemer og dataoverføring direkte fra bil.
– Norge har fortrinn med god digital infrastruktur også i avsidesliggende strøk,
og vi er fremst på elektrifisering. Dette gjør Norge til et velegnet sted å teste autonom og elektrisk mobilitetsteknologi, sier Andreassen. Hovedsaken for de to gründerne er å være med i utviklingen av mer bærekraftige transportløsninger.
– Ny teknologi er nøkkelen til en mer bærekraftig transportsektor med elektrifisering og økende autonomi. Det ønsker vi å bidra til. Samtidig er det veldig spennende og gir oss unik kunnskap om sektoren og hva som kommer til å rulle på veiene i årene fremover, supplerer Andreassen. Kundene er bilindustrien, underleverandører til industrien, myndigheter og forskningsinstitusjoner. De fleste har et felles mål.
Bærekraft sentralt
– Det dreier seg om energieffektivisering, sikkerhet og optimalisering – alt skal i bærekraftig retning, sier Skarstein.
– Selv om testene kan være veldig forskjellige, peker alt i en mer bærekraftig retning. Norge er velegnet ikke bare fordi
vi kan tilby krevende forhold, men også fordi vi har myndigheter som er pådrivere for å utvikle industrien og skape mer robuste løsninger.
Testnor arrangerer også demonstrasjoner av teknologiske nyvinninger. Tidligere i vår var selskapet i Lisboa for å demonstrere hvordan myndigheter kan kommunisere direkte med biler, på oppdrag fra Statens vegvesen.
Vil samle og dele data
Etter to års drift er selskapet godt i gang, og de har hatt nytte av flere inkubatormiljøer underveis. Nå er planen for videre vekst klar.
– Det er et stort behov for datainnsamling i det teknologiske feltet vi beveger oss i, og vi er i gang med å bygge en plattform for innsamling, deling og bearbeiding av data, sier Skarstein.
– Ideen er å benytte maskinlæring til å finne nye mønstre i datasettene – dette blir en viktig satsing for Testnor fremover, og vi er allerede i gang med et datainn-
samlingsprosjekt sammen med en tysk bilprodusent. Slik kan vi utvikle helt nye teknologibaserte tjenester for testing og datainnsamling i fremtiden.
”Samtidig er det veldig spennende og gir oss unik kunnskap om sektoren og hva som kommer til å rulle på veiene i årene fremover.”Tesnor-gründere: Ingrid Dahl Skarstein og Heidi Andreassen. Foto: Testnor.
Jo, vi tror faktisk det. Ideen kom til oss da vi fikk i oppdrag å sjekke om det er liv på Jupiters måner.
I øyeblikket er vi 21 forskere ved SINTEF i Tromsø. Her foredler vi spennende tanker. Ideene vi jobber med har tre fellestrekk:
De er tematisk like. Viktige stikkord er grønn og effektiv bruk av naturressurser som Nord-Norge er rik på. Alt fra fisken i havet til mineraler under bakken. Ideene bærer i seg en kime til nye arbeidsplasser og verdiskaping.
Og sist, men ikke minst: Vi setter dem ut i livet sammen med nordnorsk næringsliv.
Kopi av en 75-årig suksess
Vi har vært på plass i Tromsø siden 2008. I ryggen har vi morselskapet vårt, instituttet SINTEF, som vi trekker veksler på. Fra sine baser i Trondheim og Oslo har dette forskningskonsernet skapt en god modell for samarbeid tre parter imellom: Bedrifter og myndigheter på den ene siden. Ansatte og studenter ved universitetene på den andre. Pluss i trekantens tredje hjørne: oss oppdragsforskere som er her for å utvikle nyskapende løsninger for næringsliv og forvaltning – til beste for norsk konkurranseevne.
Denne arbeidsmåten har vi kopiert. Og kundekretsen vår er mangesidig. Den spenner fra en romfartsorganisasjon med hovedkvarter i Washington DC, til en fiskeoljeprodusent med tilhold i Kaldfjorden i Tromsø.
Fra Jupiters måner…
Innen 2040 skal et amerikansk romfartøy studere en
av Jupiters måner, Europa. NASA har gitt SINTEF i Tromsø oppdrag med å utvikle teknologi for toktet. Nærmere bestemt en løsning som skal bidra til å se om det finnes liv under det 30 kilometer(!) tykke islaget som finnes på månen.
En «smelterobot» skal gjøre første del av jobben. Men et stykke nede i isen vil roboten møte diamantharde masser. Å «se» gjennom resten av is-søylen – det er oppgaven vi har fått. Den er vi nå i gang med å løse ved å utvikle ny teknologi for bruk av hydroakustikk – det samme prinsippet som ekkolodd baserer seg på.
… til havets fiskestimer
Underveis i oppdraget fikk vi en idé om at løsningen vår trolig kan brukes også til å artsbestemme og måle størrelsen på fiskebestander. I nært samarbeid med Kongsberggruppen, NTNU og NASA JPL jobber vi nå med å tilpasse teknologien vår for et slikt bruksområde.
Lykkes vi, ja da vil det gå an å telle mye av fisken i verden. Pluss se hvilke arter stimene består av.
Blokkjeder for hvitfisk
Fiskerinæringens verdikjede strekker seg helt til sluttkundenes tallerken, så langt unna som i Kina. For konkurranseevnen i denne næringen blir det viktig også å levere garantert forfalskningsfrie data om en rekke forhold. Deriblant om fiskens opprinnelsessted, pluss bevis på at produktene har vært gjennom
en ubrutt kjølekjede på sin vei fra havet til fiskedisken. Sammen med NTNU, SINTEF i Trondheim og lokale fiskeriaktører utvikler vi derfor blokkjedeteknologi som skal sørge for nettopp dette.
Også i den tradisjonsrike fiskeoljeindustrien er vi med på nyskapning. Sammen med lokal industri ser vi nå på muligheten for å videreforedle et hittil ubrukt restråstoff fra fiskeoljetilvirkning til kunstgjødsel, for å skape en mer sirkulær verdikjede i Nord-Norge.
Grønn og digital omstilling
En viktig fellesnevner for prosjektene våre er altså at de bidrar til å styrke det grønne skiftet med den digitale omstillingen som vi mener må til for å lykkes.
Dette er tema dagens ungdom finner det spennende og meningsfylt å jobbe med. Det ser vi av jobbsøknader fra studenter og nyutdannede.
Alt dette har ført til at vi i SINTEF beholder og trekker talenter til Tromsø.
Å telle all fisken i verden – det går vel ikke?Foto: Kjell Jørgen Holbye.
– Norinnovas oppgave er å bidra til vellykket utvikling av ideer med internasjonalt potensial, sier administrerende direktør Asbjørn Lilletun. Siden 2014 har han ledet bedriften med 22 medarbeidere som hjelper ideer ut i det globale markedet.
Vi er heldige som får lov til å være med på å skape morgendagens næringsliv, sier Lilletun. Marinbiologen med bakgrunn i legemiddelindustrien flyttet hjem til Tromsø i 2010, og har fylt flere roller i Norinnova før han overtok direktørstolen.
– Norinnova ble etablert i 1990 med to viktige oppgaver, forteller Lilletun.
– Det ene er å bringe fremragende forskning ut til bedrifter, og den andre er å skape vekstbedrifter fra Nord-Norge. Vår oppgave er å legge til rette for å lykkes med verdensledende innovasjon, og vi jobber utelukkende med prosjekter som har mulighet til å utgjøre en forskjell globalt. Selv om det ikke var uttalt i strategien til selskapet i 1990, bidrar alle prosjekter vi involverer oss i til å løse ett eller flere bærekraftsmål. Det er en konsekvens av det vi gjør, slår han fast. Vi tror ikke man har gode forutsetninger for å lykkes internasjonalt uten å bidra positivt til et eller flere av bærekraftmålene
Teknologioverføring
Norinnova har rollen som teknologioverføringskontor for UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det innebærer at de vurderer muligheten for anvendelse av forskningsresultater fra de to institusjonene i form av nye produkter eller tjenester. Der det identifiseres et kommersielt potensial er Norinnova ansvarlig for å etablere og gjennomføre en utviklingsplan for oppfinnelsene.
– Samfunnet bruker betydelige ressurser på forskning, og resultatene er eid av forskningsinstitusjonene. En av våre viktigste oppgaver er å overføre forskningsresultater med kommersielt potensial til private bedrifter slik at det kan bidra til verdiskaping, sier Lilletun.
Det kan skje enten ved at det blir startet en ny bedrift, som for eksempel lager kreftlegemidler eller software for satellitter. Det kan også skje ved at teknologien overføres gjennom en lisensavtale til etablert industri, som dermed får økt konkurransekraft.
– La oss for eksempel si at en forsker har funnet et enzym som kan ha nytte innenfor molekylærdiagnostikk. Vår oppgave er å legge til rette for at dette enzymet tilfredsstiller kravene til kommersielle aktører. Det betyr at Norinnova tar ansvar for å utvikle og gjennomføre planen for å skaffe til veie den nødvendige dokumentasjonen. Dette innebærer å hente finansiering til videre verifisering av teknologi samt markedsundersøkelser. Norinnova er på en måte en tolk mellom næringslivet og forskningsmiljøene. Vi har dyp nok kunnskap til å kommunisere med forskere, og samtidig har vi god nok forståelse for næringslivet til å vite hva som er interessant og levedyktig i en kommersiell verden.
60 prosjekter årlig
Hvert år leder Norinnova rundt 60 prosjekter basert på resultater fra forskningsmiljøer på vei mot markedet. Dette er alle prosjekter som er prioritert fordi de kan ha global virkning og utbredelse.
– Vi skal kunne være med å designe og skaffe finansiering til prosjekter som kan løse globale utfordringer, sier Lilletun.
– Hvis noen finner et molekyl som kan drepe kreftceller, er det et sånt prosjekt. I et slikt tilfelle er det en lang vei fra oppdagelsen av det molekylet til du kan kjøpe det på apoteket – og Norinnova har god kjennskap til hva som kreves for å få en best mulig start.
Når forskningsresultater skal benyttes kommersielt, forhandler Norinnova frem avtaler som sikrer universitetet eller universitetssykehuset inntekter fra bruken. Slik føres ressurser tilbake til fremtidig forskning. Det er også slik at forskeren(-e) bak oppfinnelsen får sin rettmessige andel av disse inntektene,sier Lilletun.
Startup-støtte
I tillegg til å drive teknologioverføring, har Norinnova et kontorfelleskap for gründere og bidrar med hjelp til startup-bedrifter gjennom programmer som Startup IX, Scaleup IX, Student IX og Arctic Ignite.
– Det å ha et team av dyktige fagfolk i ryggen i en oppstartfase er gull verdt. Vi bidrar med hjelp til finansiering og gir råd om utvikling av både bedrift og idé i tillegg til å åpne dører til det store nettverket vi har opparbeidet oss over hele verden siden 1990. Dette kaller vi gullbilletten for gründere, sier Lilletun.
– Hos oss skal du kunne få hjelp til å starte bedrift for første gang i tillegg til å skape en bedrift som lykkes med å få private investorer og nå markedet med pro-
duktet ditt. De siste årene har vi utviklet et sterkt tilbud til unge gründere og studenter i Student-IX og Arctic Ignite. Dette har gitt mange en virkelig god start på sin utvikling, og vi ser frem til å hjelpe flere.
En årlig Europeisk undersøkelse viser at Norinnova er et av de fremste miljøene for utvikling av levedyktige FoU-bedrifter. Det er Lilletun stolt av.
– Det viser at vi har lykkes med å utvikle et verktøy som er velegnet til å utvikle bedrifter som overlever. Det gir et godt utgangspunkt for veien videre. Norinnova har gjennom sitt arbeid bidratt til betydelig verdiskaping. Gjennom tretti år har vi vært med å skape over tusen nye arbeidsplasser, og vi ser at ideene yngler. Det er så enormt mange flinke folk som har lyst til å skape noe nytt, særlig blant de unge på universitetene. Mange godt utdannede unge på universitetene har gode forutsetninger som gründere innenfor områder både verden og Norge trenger. Hvis vi passer på å legge forholdene til rette, tror jeg at det ikke kommer til å ta tretti nye år før vi har skapt tusen nye arbeidsplasser!
”Vår oppgave er å overfør forskningsresultater med kommersielt potensial til private bedrifter”Foto: Marius Fiskum.
Liker du tanken på å bo i en liten storby med et rikt kulturliv, spennende restauranter og verdens vakreste natur? Da er Universitetssykehuset Nord-Norge midt i blinken for deg.
Liker du å klatre eller sykle er Tromsø et eldorado, og finner du roen på havet med fiskeredskap er mulighetene uendelige. Her kan du også avslutte en aktiv dag med en tur på byen. Universitetsbyen Tromsø er kjent for sitt pulserende uteliv med noe for enhver smak.
Midt i alt dette tilbyr Universitetssykehuset i NordNorge et av landets ledende medisinske kompetansemiljøer – i tett samarbeid med UiT, Norges arktiske universitet. Her vil du få spennende og varierte arbeidsoppgaver og rike muligheter til faglig utvikling. I UNN vil du møte tett sammensveisede kolleger som jobber sammen for å finne løsninger. Som ansatt hos oss blir du en del av et ambisiøst, inkluderende og mangfoldig fagmiljø.
drømmejobben hos oss i UNN?
Du finner en oversikt over ledige stillinger og mulighet til å søke og registrere din CV på unn.no/jobb unn.no.
Tromsø er en unik by. Her finner du alt du forbinder med et pulserende byliv – et rikt og variert kulturliv, gode restauranter og et utbygd kollektivtilbud. Du møter et internasjonalt folkeliv omgitt av naturskjønne omgivelser – med fjell, grønne oaser og storhavet som nærmeste nabo. Her kan du koble av med en løpetur, en skitur eller bare spasere i storslåtte omgivelser under flammende nordlys eller i blendende midnattssol.
I UNN er medarbeideren den viktigste ressursen. Her blir du en del av fellesskapet, der både erfarne helsearbeidere og unge nyskapende ansatte jobber med pasienten – for pasienten. Sammen utgjør vi et spennende mangfold, og vi er stolte av vårt internasjonale miljø. Faglig utvikling og kompetanseheving er en integrert del av vår virksomhet, og foregår i samspill mellom dine interesser og sykehusets behov.
Thomas Bremnes, lege i spesialisering i psykiatri ved UNN Åsgård, sier det mest presist: Ingen angrer på at de kom til Nord-Norge!
Besøk oss i dag, da vel!
I tretti år har informatikkprofessor og seriegründer Dag
Johansen ved UiT arbeidet utrettelig for å sette byen på ITverdenskartet. Det har han klart.
Tromsø har et utrolig sterkt informatikk-miljø, sier professoren med stolthet.
– Her finner man selskaper som KSAT, Dualog og ikke minst Microsoft. Kildekode som vi alle bruker i Microsofts grunnprodukter er i mange tilfeller utviklet her i Grønnegata i Tromsø, forteller han.
Og han burde vite hva han snakker om. I 1997 grunnla han D.A.G Labs sammen med norske studenter og kolleger ved Cornell University i USA. Målet var å stanse hjerneflukten fra Tromsø. Da selskapet begynte å vokse, valgte Johansen å fusjonere selskapet med Fast Search and Transfer, som arbeidet med søketeknologi for Internett.
– Jeg ble ansatt i en deltidsstilling som sjefsforsker rundt systemarkitekturer det neste tiåret, samtidig som jeg kunne prioritere rollen som professor, sier Johansen. Fast Search and Transfer ble en betydelig internasjonal aktør denne perioden og ble kjøpt opp av Microsoft i 2008 i det som til da var selskapets tredje største akkvisisjon. Prislappen var på 6,6 milliarder kroner.
– Det var det første store oppkjøpet de gjorde innenfor Internett-teknologi, og det er jeg fremdeles litt stolt av, ikke minst av at de fremdeles driver virksomheten fra Norge og bidrar til å gjøre Tromsøs teknologimiljø rikere, sier Johansen, som har fortsatt i en rådgivende rolle i Microsoft Development Center Norway.
Og nettopp kombinasjonen av industriell erfaring og forskning ved universiteter og høyskoler har vært og er et av Johansens hjertebarn. Det begynte med arbeidet med mastergraden i Amsterdam i 1986. Der havnet han i et miljø som ble ledet av en amerikansk professor utdannet på MIT og Berkeley.
– Det var et kreativt IT-miljø, som inkluderte mannen som i dag er teknisk direktør i Amazon og han som utviklet Python, et av verdens meste benyttede programmeringsspråk. Vi var kun omtrent 32 000 Internett-brukere den gangen, forteller Johansen, som straks ble oppmerksom på viktigheten av å ha kontakt med de ledende amerikanske miljøene. Det første sabbatsåret som professor ble tilbrakt ved Cornell
University i Ithaca i New York, et av de verdensledende IT-miljøene.
– I dag er det store IT-miljøer ved amerikanske toppuniversiteter som MIT, Stanford, Berkley og Cornell som har utviklet kunnskap, studenter og forskere som har grunnlagt og utviklet noen av verdens største IT-lokomotiv. Det var erfaringene fra det første året der som åpnet øynene mine for hvor viktig det er for akademia å ha åpne og tette relasjoner med industrien. Det jeg har jobbet med siden ved UiT, er å skape industrirelevant kompetanse som kan skape verdier her i landet. Vi skal leve av noe etter oljen, og IT er relevant i så godt som alle industrier. Vi utdanner neste generasjons industriarbeidere, sier Johansen, som siden har beholdt de tette båndene til Cornell.
Hvert femte år i USA
– Jeg tilbringer omtrent hvert femte år der, og Oslo og Fornebu var den gangen stoppested på veien til USA for meg. Jeg visste at lille Tromsø ikke kunne hevde seg som små kopier av Oslo eller Trondheim. Vi måtte gjøre tingene på vår egen måte, sier Johansen.
– Et virkemiddel var å utvikle studieplaner som lignet de beste amerikanske, og vi fokuserte på og arbeider ennå med det som heter store distribuerte systemer. Disse systemene er sentrale i samfunnets digitale infrastruktur, fra offentlig forvaltning til internasjonal industri som Google, Facebook, Twitter og Microsoft. Ikke alle var enige i den strategien på 80-tallet, men vi har siden uteksaminert tusenvis av studenter med industrirelevant kompetanse. Mange har gått inn i industrien regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Slik samfunnsrelevans er sentral for oss på UiT, konstaterer han.
I dag arbeider Johansen med tre hovedprosjekter. Sammen med professor Pål Halvorsen ved SimulaMet jobber han med diagnostiske maskinlæringssystemer innenfor gastroenterologi, for å kunne diagnostisere forstadier til kreft. Et annet fellesprosjekt er innenfor elitefotball, der vi har samarbeidet med klubber og landslag siden 2011. For tiden har vi fokus på kvinnelige eliteutøvere i et tverrfaglig prosjekt med over 400 deltakere.
– Fotball er en milliardindustri, og våre
tidlige akademiske systemer er blitt kopiert av industrien og brukes nå på store stadioner verden over, forteller Johansen.
– Målet vårt nå er å bruke maskinlæring i analyse av spillet mens det foregår, for å kunne påvirke spillets gang.
Det friske mennesket
I Corpore Sano-senteret ved UiT, som Johansen leder, drives det slik forskning i skjæringspunktet mellom informatikk, idrett og medisin. Temaene er hvordan moderne maskinlæring kan underlette diagnostisering, forbygge skader og optimalisere idrettsprestasjoner og helse – uten at det går på akkord med hensynet til personvern og sikkerhet.
– Vi lever i et samfunn med en aldrende befolkning, og teknologi kommer til å bli stadig viktigere både for trygghet i hjemmet og for å ta vare på helsen. Men teknologi må utvikles i samhandling med andre fagdisipliner. Derfor har jeg alltid hatt respekt for andre fag, etiske aspekt og interesse av å samarbeide tverrfaglig, sier Johansen.
Et eksempel på det er kampen mot ulov-
ligheter i fiskeriene. I 2019 la Utvalget for fremtidig fiskerikontroll frem en NOU som pekte på til dels omfattende lovbrudd knyttet til fiske. Johansen samlet et team for å se på hva et digitalisert kontrollsystem kunne oppnå.
– Ideen er å utvikle digitale inspektører som skal bygges inn i fartøyene og samle data fra fangst og levering. Vi har med
Tok og andre sosiale medier.
– Jeg er veldig skeptisk til å la meg bruke av selskaper som har som forretningsidé å selge mine data, sier Johansen, som i en sak i Dagens Næringsliv ble omtalt som den venneløse professoren.
– Disse selskapene vet så mye om deg, og det foregår en omfattende handel med til dels veldig personlige opplysninger, sier Johansen.
– Så lenge det ikke er full transparens rundt disse tingene, vil jeg heller ha fysiske, nære venner.
Når vi spør professoren om hva som skal til for å utvikle norsk teknologinæringer ytterligere, er svaret ganske enkelt.
oss juridisk ekspertise for å se på hvordan dette kan gjøres uten å bryte med personvernlovgivningen, sier Johansen. Brukermedvirkning er sentralt her for å sikre at våre løsninger også kan bli et verktøy for fiskeribransjen.
Venneløs på Facebook
For skal vi følge IT-professorens eksempel, er det bare å melde seg ut av Facebook, Tik-
– Jeg liker ikke å syte og klage – det gjelder å komme seg ut av komfortsonen, tørre sette seg ambisiøse mål og arbeide hardt og målrettet. Men når det er sagt, er det viktig at våre myndigheter forstår at spesielt startup-industrien er avhengig av rammevilkår som stimulerer til innovasjon. Samtidig er det viktig at IT-forskningsmiljø styrkes betydelig, da det er vi som har ansvar for å utvikle disse industriarbeiderne, de som ikke bare er brukere av andres IT-løsninger.
”Jeg tenker at vi utdanner neste generasjons industriarbeidere”
”Målet vårt nå er å bruke maskinlæring i analyse av spillet mens det foregår, for å kunne påvirke spillets gang.”
Fremstr er navnet på Næringsforeningen i Tromsøregionens traineeprogram for unge. – Vi har valgt å rette programmet inn mot bærekraft, og tilbyr de beste talentene traineestillinger innen bærekraft i næringslivet i Tromsø, Karlsøy og
Balsfjord, sier Emilie Isaksen, prosjektleder i Fremstr og administrativ leder i Næringsforening i Tromsøregionen.
Programmet skal samle et «kull» traineer fra ulike bakgrunner som blir ansatt i hver sin bedrift i ett år. Felles for stillingene er at de jobber med bærekraft.
– I de neste årene må næringslivet sette bærekraft på agendaen hvis vi skal komme gjennom det grønne skiftet, sier Isaksen.
– Fremstr er både en måte å skaffe Tromsø-bedrifter kompetente medarbeidere med et ungt blikk for bærekraft, samtidig som traineene får verdifull arbeidserfaring.
Mange sørfra
Deltakerne i programmet har forskjellig faglig bakgrunn. Ingeniører, økonomer og folk med utdanning innenfor forretningsutvikling og innovasjon er representert, forteller Isaksen. Og over halvparten av
søkerne kommer sørfra.
– Tendensen er jo at Nord-Norge opplever fraflytting, så det er veldig gøy at vi klarer å få så mange søkere til traineestillinger her nord. På en måte har vi snudd kartet litt på hodet, sier hun.
I tillegg til en spennende jobb i en av virksomhetene, deltar traineene i Fremstr på en rekke samlinger i løpet av året. Programmet for samlingene har fokus på bærekraftig business og personlig utvikling, i tillegg til at traineene blir godt kjent og får mulighet til å knytte nye kontakter.
– Det betyr faglig utvikling for deltakerne i programmet, som får komplettert sin kompetanse med tverrfaglige perspektiver. Det er verdifullt, påpeker Isaksen.
Fra Tyskland til Tromsø
Julia Wagner er blant Fremstr-traineene i det første årskullet. Hun kom til Norge
og Tromsø med en mastergrad i psykologi i bagasjen, og har jobbet i Ishavskraft i snart ett år.
– Jeg kom til Tromsø som Erasmus-student, og ble rett og slett boende, forteller hun.
– I løpet av masteren ble jeg mer og mer interessert i å bruke faget mitt i en bærekraftsammenheng, og i Ishavskraft har jeg fått muligheten til å jobbe med nettopp det, sier hun.
– Fremstr-programmet var akkurat det jeg lette etter, og jeg trives utrolig godt i stillingen, sier hun.
I Ishavskraft jobber Wagner med måter å få folk til å bruke mindre energi på..
– Masteroppgaven min handlet om nettopp endring av adferd, så dette er et felt som passer utdanningen min som hånd i hanske. Å få folk til å endre adferd er ikke enkelt, og vi jobber mye med å skape løs-
ninger som er enkle å ta i bruk. Motivasjon alene virker ikke – systemet må legge til rette for adferdsendring, sier hun.
– I stillingen jobber jeg også med kundeinnsikt og dataanalyse, der psykologi også er veldig relevant.
Spennende program
Julia er glad for muligheten til å bli kjent med andre traineer og ikke minst andre Fremstr-bedrifter gjennom samlingene.
– Det er jo ikke så vanvittig mange som jobber med bærekraft, så det er kjempefint å møte andre med sammenfallende interesser som en selv. Samlingene er varierte og interessante, og gir oss mange nye impulser som er fine å ta med seg videre, sier hun.
Den skiinteresserte 28-åringen er svært fornøyd med å ha bosatt seg i Tromsø.
– Kombinasjonen av flott natur like
utenfor stuedøren og et bredt og variert kulturliv er spennende og passer meg veldig godt. Det var ikke vanskelig å ta beslutningen om å bli værende, det angrer jeg overhodet ikke på, sier Julia med et smil.
– Nå har jeg i tillegg fått tilbud om fast jobb i Ishavskraft, så det blir nok mange flere år her i Tromsø!
Fornøyde bedrifter
Så langt har Fremstr-programmet vært en stor suksess, og tilbakemeldingene fra både bedriftene og deltakerne er svært gode.
– Fremstr er en ypperlig rekrutteringskanal for bedriftene som får markedsført seg overfor unge talenter gjennom vår rekrutterings- og informasjonskampanje, påpeker Isaksen.
– For studentene er det også spennende
å få relevante stillinger, så dette er så absolutt en vinn-vinn-situasjon alle parter tjener på. Vi er kjempeglade for at dyktige kandidater som Julia søker seg til Fremstr og Tromsøregionen, og vil gratulere henne med fast jobb, sier Isaksen.
– Nå gleder vi oss til å sette i gang programmets andre trainee-kull!
Norsk sjømatnæring er en av landets største eksportnæringer. Næringa har en stolt historie og en fantastisk framtid. Norske fiskere og Norges Råfisklag er en viktig del av denne suksesshistorien. I 2022 ble det i Norges Råfisklags område omsatt 1.208.000 tonn fangst (rund vekt) til en samlet verdi på 17,3 milliarder kroner. Norges Råfisklag organiserer en stor og viktig markedsplass for bærekraftig villfanget sjømat. Råfisklaget legger til rette for omsetning av fangstene og garanterer fiskerne oppgjør. Gjennom dokumentasjon og ressurskontroll sikres trygg mat og god forvaltning av havets ressurser.
Å sikre fiskerne og kystsamfunnene stabilitet, forutsigbarhet og trygghet er et samfunnsansvar Norges Råfisklag tar på alvor.
Telefon: 77 66 01 00 www.ra fisklaget.no
”Fremstr er en ypperlig rekrutteringskanal for bedriftene som får markedsført seg overfor unge talenter gjennom vår rekrutterings- og informasjonskampanje”Foto: Marius Fiskum. Foto: Trygve Espejord. Foto: Trygve Espejord.
Hos Helse Nord IKT jobber 400 ansatte for å ivareta og utvikle de livsviktige systemene som mannen i gata tar som en selvfølge.
Hver gang du har time på et sykehus, avhenger behandlingen av stabil og sikker drift av en rekke systemer. For hva skjer egentlig om EKG eller røntgen, eller journalsystemene på et sykehus ligger nede? Og når kan legespesialister fjernstyre behandling av slagpasienter?
For IT-arkitekt Glenn Olsen er dette hverdagen.
– Jeg har en spennende og utfordrende arbeidsplass der ingen dag er lik, sier han.
Helse Nord IKT bistår med stabil og sikker drift av de mange systemene som må fungere for at helsetjenesten skal gå rundt. Slutter de å fungere står liv og helse på spill. Det er en underliggende infrastruktur som skal driftes, ha en oppetid og være tilgjengelig hele tiden.
Livreddende utvikling
Glenn samarbeider tett opp mot leger og sykepleiere.
− Sammen setter vi oss ned i det teknologiske landskapet, kartlegger og leter etter løsninger knyttet til de behovene helsepersonell har. Det er de som vet hva de ønsker, så er det min oppgave å bygge systemene.
Akkurat nå jobbes det for digitalisering av ambulansen.
− Det handler om bedre samhandling mellom ambulanse og sykehus. For eksempel kan kardiologene få informasjon tidligere, noe som gjør at de kan gi informasjon til ambulansearbeiderne for behandling i ambulansen. Når legene ser hva som skjer i ambulansen, og lettere kan bistå med hvilken type behandling som gjennomføres, redder vi liv, sier Glenn.
Helse Nord IKT har hovedkontor i Tromsø, og har ansatte i hele Nord-Norge. Helse Nord IKT er et eget helseforetak under det regionale Helse Nord. Rundt 400 medarbeidere tilrettelegger for at 19.000 ansatte skal få en bedre og mer effektiv arbeidshverdag.
Løser avstandsutfordringer
Therese Hoseth Blomsø jobber som avdelingsleder for tjenesteutvikling. Hun er jurist, og opplever det som utrolig meningsfylt å få være med på å forme en ny og moderne helsetjeneste.
− For meg handler også IT om mennesker. Vi lager løsninger for mennesker, og får være med og forme en ny og moderne helsetjeneste, sier hun. Mulighetene til å være med og påvirke fremtidens helsetjenester, er formidable.
– Hvis du sitter i Hammerfest uten spesialist, kan en lege ved UNN se på journalen, og hjelpe til derfra. Samhandling er alfa og omega, spesielt i nord med store distanser.
Høyteknologisk miljø
Både Glenn og Therese mener de jobber på en av NordNorges mest spennende arbeidsplasser. Teknologiparken er ny, og verktøyene er nye, alt i tråd med strategi og endringsønsker.
− Her kan du spisse deg inn mot det du synes er mest interessant, om det er koding, drift av plattformer eller prosjektledelse – vi ser at folk utvikler seg og blir værende, sier de to.
– Vi er alltid ute etter skikkelig gode teknologer som
kan være med å utvikle teknologien. IT-kompetanse er en mangelvare i Norge. Derfor tar vi godt vare på dem vi har, avslutter Glenn Olsen.
• Nord-Norges største IT-foretak
• 400 medarbeidere fordelt på 11 steder
• Hovedkontor i Tromsø
• Ansvaret for drift, forvaltning og utvikling av felles IKT-infrastruktur og -systemer for alle sykehusene i Helse Nord.
• Betjener 19.000 IKT-brukere 24 timer i døgnet, sju dager i uka.
Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Tromsøregionen og ProTromsø
Tromsø International School er verdens nordligste
IB-World School på barne- og ungdomstrinn, og et viktig element i arbeidet med å tiltrekke internasjonal arbeidskraft til den arktiske hovedstaden.
Skolen ble startet i 2011 med elleve elever. I dag er elevtallet vokst til 157 elever med til sammen 44 nasjonaliteter fordelt på ti klassetrinn.
– Vårt mål er å utdanne verdensborgere, og vi har en mer global tilnærming til fagene enn de norske læreplanene, sier rektor Tonje Hofsøy.
– Vår tilnærming til læring er holistisk og elevsentrert, noe som vil si at vi utdanner hele mennesket, blant annet ved å ha stort fokus på kreative fag som musikk, dans og kunst og håndverk, i tillegg til basisfag som norsk, engelsk og matematikk, forteller Hofsøy. Elevstemmen er viktig både i planleggingen og gjennomføringen av opplæringa som er konseptbasert og ferdighetsbasert.
IB-systemet, eller International Baccalaureat, er et utdanningssystem som ble etablert i Geneve i 1968. IB World Schools finnes over hele verden og følger egne læreplaner. Målet er å utdanne nysgjerrige, kunnskapsrike og omsorgsfulle mennesker som vil bidra til en bedre og fredeligere verden gjennom tverrkulturell forståelse og respekt. Bærekraft står også sentralt, og Hofsøy ser på skolens virksomhet som et ledd i arbeidet for å få verden gjennom det grønne skiftet.
– Vi er den eneste 1–10 IB World School i Arktis, her hvor vi er blant de første til å se konsekvensene av klimaendringene. Vårt pensum og vår måte legge opp undervisningen på er ment å gjøre elevene i stand til å dra ut i verden og gjøre en forskjell etter endt utdanning, sier Hofsøy
Undervisningsspråket ved IB-skolene er engelsk i tillegg til norsk, og alle skolene blir fulgt opp av den internasjonale IB-organisasjonen.
– Vi har nettopp hatt tilsyn her i Tromsø, og fikk veldig gode tilbakemeldinger, blant annet på inkluderende skolemiljø, vårt fokus på akademisk integritet og faktisk også styrets sammensetning og kompetanse, forteller Hofsøy.
– Det er klart at det er inspirerende i arbeidet med å lage en stadig bedre skole, legger hun til.
Hvis Norge skal nå det grønne skiftet og beholde kompetanseforspranget i en verden i rivende utvikling, er det nødvendig å hente kompetanse fra utlandet. I en globalisert verden vil kompetente folk flytte til attraktive jobber, uansett hvor i verden de finner dem. For Tromsøs del ble det allerede i 2009 uttrykt bred politisk enighet om at Tromsø-samfunnet skulle legge til rette for å tiltrekke seg internasjonal kompetanse.
– Det som er avgjørende for å tiltrekke
seg – og holde på – internasjonale arbeidstakere, er å ha et tilbud til hele familien, ikke bare den personen som skal ha jobben, sier Hofsøy.
– Det å ha et tilbud om utdanning på engelsk med et internasjonalt anerkjent utdanningssystem som IB er, kan bety alt for en arbeidstaker som kanskje skal jobbe i Tromsø i to–tre år. Vi vet at internasjonale arbeidstakere ser etter internasjonale skoler der de skal flytte, og utviklingen i
og ungdomsskolen. Mange vil kvie seg for å flytte med 15- og 16-åringer til et sted der de ikke har et internasjonalt skoletilbud. Vi erfarer at foreldre velger å flytte fra Tromsø når barna deres skal begynne på videregående, og det henger blant annet sammen med at Tromsø ikke kan tilby et fullverdig internasjonalt skoletilbud fra 1-13, avslutter Hofsøy
elevtallet her på skolen taler jo også sitt tydelige språk om at dette er et populært tilbud, sier Hofsøy.
Rektoren mener tiden nå er overmoden for å få et IB-tilbud også i den videregående skolen i Tromsø.
– Det å kunne gi et tilbud til videregående-elever er kanskje like viktig som barne-
”Vårt mål er å utdanne verdensborgere, og vi har en mer global tilnærming til fagene enn de norske læreplanene”Tromsø International School legger vekt på hele mennesket og satser blant annet på kreative fag. Musikkglede. Foto: Eskil Løkke. Foto: Ørjan Garfjell.
Hos REMA 1000 finner du saftige burgere av god kvalitet for enhver smak, både vegetar og burgere av fisk, kylling og kjøtt. Nytt av året er f.eks. en BBQ svineburger, Juicy Cheddar & Jalapeno-burger og deilig fiskeburger med ost og chili.
– Arctic Race Norway er et stort samarbeidsprosjekt i Nord-Norge. Kommuner, fylkeskommunene, næringslivet og lokalsamfunn har stått sammen om å skape et arrangement som skal bidra til å utvikle Nord-Norge som et flott sted å bo og besøke. Hvert år går etappene nye steder i de nordligste fylkene, slik at alle får være med og ta del i arrangementet. I år går rittet i Finnmark, fra Kautokeino til Nordkapp, sier daglig leder Knut-Eirik Dybdal i Arctic Race of Norway.
Thor Hushovd var første sammenlagtvinner av Arctic Race of Norway, i 2013, og han er nå ambassadør for sykkelrittet. Også Tromsøs egen Andreas Leknessund har vunnet sammenlagt. Det gjorde han i fjor da han gikk først over målstreken og avgjorde rittet på siste etappe i Trondheim.
– Andreas er et av de store norske sykkeltalentene, og har i år syklet med den rosa trøya i Giro d’Italia i fem dager i strekk. Det er jo utrolig artig at vi kan få frem en syklist i verdensklasse fra Tromsø, med de lange vintrene vi har i nord, sier Dybdal.
– Det viser at alt er mulig.
Siden rittet går så langt nord, kan ikke syklistene ta
med seg sine ordinære følgebiler. Arctic Race Norway står derfor for biler til alle lagene, og det gir noen muligheter.
– I år har vi inngått en samarbeidsavtale med bilprodusenten Xpeng som skal levere 120 elbiler til rittet. Dermed når vi målet om å være det første profesjonelle sykkelrittet i verden som kun bruker elbiler som følgebiler, sier Dybdal.
Bilene er bare en del av den store logistikkoperasjonen det er å flytte mål- og startområder, ryttere, støtteapparat, funksjonærer og frivillige over lange distanser fra dag til dag. Dybdal trekker frem franske Amaury Sport Organisation (ASO), som en viktig faktor for å gjennomføre sykkelrittet.
– ASO er verdens største sykkelrittarrangør, og arrangerer blant annet Tour de France. De bidrar til at vi kan gjennomføre et arrangement i internasjonal toppklasse. I tillegg har vi mange og gode sponsorer med oss som gjør dette mulig, sier Dybdal.
Får publikum se Andreas i årets ritt?
– Det kan jeg ikke si noe om, det er lagene som står for uttak. Det jeg kan si, er at laget han sykler for er påmeldt til årets ritt, avslutter Dybdal.
Barlindhaug Eiendom er en av Norges ledende boligutviklere med hovedkontor i Tromsø, og avdelingskontor i Trondheim, Lillestrøm og Bergen.
Gjennom 30 år har selskapet bygget tusenvis av boliger i tillegg til flere handel, hotell - og næringsparker. De siste årene har fokuset vært på å rendyrke boligsatsningen, og selskapet har i dag en tomteportefølje på 5000 boliger lokalisert i og rundt de største byene i landet.
For Barlindhaug Eiendom er det viktig å være en fremoverlent boligbygger som tar samfunnsansvar. Det er derfor et uttalt mål om å bygge for en mer bærekraftig fremtid. I den sammenheng er det utarbeidet en egen bærekraftstrategi som ligger til grunn i utviklingen av prosjekter. De ansatte har lang erfaring med prosjektutvikling og gjennomføring av byggeprosjekter. Som en del av Consto-konsernet har selskapet et tett samarbeid med entreprenøren i utvikling av prosjekter. Dette sikrer tilgang til et bredt kompetansemiljø og optimalisering av byggeprosjekter.
Med Tromsø som hjemby har Barlindhaug Eiendom et stort ønske om å videreutvikle byen. Derfor skal vi fortsette å bygge gode boliger som skaper bolyst og der uterommene er til glede for beboere så vell som byens befolkning.
I august hvert år går Arctic Race of Norway av stabelen, og gjennom de 10 årene som har gått siden første utgave i 2013, har det blitt mye mer enn et sykkelritt.Foto: Arctic Race of Norway.
Hele bilaget er utgitt av Næringsforeningen i Tromsøregionen og ProTromsø
De 20 partnere i Framsenteret driver med tverrfaglig forskning av høy internasjonal standard og som er viktig for forvaltningen av nordområdene. Samlet er vi unike!
Framsenteret bidrar med forskning som tar for seg utfordringene i nord, med hensyn til klima, miljø og samfunnsmessige konsekvenser.
Resultatene av forskningen skal kunne danne grunnlag for de som bestemmer, slik at vi kan leve både av og med naturen i nord på en best mulig måte.
Nå vet du det!
Vil du vite mer: framsenteret.no
Klima- og miljøinstituttet NILU satser bærekraftig i nord!
NILU er allerede godt etablert innen arktisk miljøkjemi i Framsenteret i Tromsø, og nå vil vi utvide virksomheten.
Vi ønsker spesielt å bli en sterkere kunnskapsleverandør og samarbeidspartner innen bærekraftig by- og regionsutvikling, industri og næringsliv i nordområdene.
Er du en seniorforsker med aktuell erfaring og et etablert nettverk? Er du også interessert i å støtte bærekraftig utvikling i nordområdene, og kan tenke deg nye karrieremuligheter med base i Tromsø? Da vil vi gjerne høre fra deg!
https://www.nilu.no/jobb-i-nilu/tromso/
Da regjeringen i mai bestemte at Norge skal bygge en helt ny forskningsstasjon i Antarktis, bekreftet de samtidig Tromsø og hele regionen som landets desiderte sentrum for polarforskning. Norsk Polarinstitutt får en enda tydeligere rolle, både i nord og sør, for å forstå konsekvensene av blant annet raske klimaendringer.
Norsk Polarinstitutt er helårig til stede i begge polområdene. Det gir instituttet en unik, også i verdenssammenheng, posisjon til å både forstå og forutse endringer som vil påvirke samfunn og enkeltmennesker på hele kloden. Norsk Polarinstitutt gir vitenskapelige råd og kunnskap, slik at beslutningstakere kan gjøre opplyste valg.
– Tromsø er blitt et sentrum for polarforskning. Med Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet i spissen, er det etablert tunge lokale miljøer som har fokus på hvordan klimaendringer vil påvirke oss – og kanskje aller viktigst: Bidrar til at samfunnet er i stand til å møte disse endringene med gode tiltak, sier direktør Ole Arve Misund i Norsk Polarinstitutt.
Menneskeskapte klimaendringer skyter fart. Det hvite, isdekte polhavet på vår nordlige halvkule kan om få år være bare blått hav, på grunn av blant annet temperaturøkninger både i havet og lufta. Helt i sør, der isen er flere kilometer tykk, skjer også endringene i rekordfart.
Ikke noe stedt på kloden skjer klimaendringene raskere enn nettopp på polene, og de fleste forstår at dette påvirker oss både i nå- og fremtid.
For å gi best mulig svar, samarbeider Norsk Polarinstitutt med et stadig voksende fag- og forskningsmiljø på Framsenteret og UiT Norges arktiske universitet. Like viktig er et stort internasjonalt nettverk; stadig oftere kommer de til Tromsø for å lære. Forskningsskipet Kronprins Haakon, som eies av Norsk Polarinstitutt og driftes i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø, sørger for at konkret forskning kan skje i svært ekstreme og vanskelig tilgjengelige polområder. Bak på hekken til skipet står det «Tromsø». Et sterkere symbolsk uttrykk for byens posisjon i polarforskningen er vanskelig å finne.
– Dette er områder uten stor menneskelig ferdsel og tilstedeværelse. Det kan være vanskelig å ta inn over seg at endringene som skjer her, skal påvirke oss. Men det gjør de. Både når det gjelder vær, mat og leveforhold; flommer, tørke, nye arter og arter som er truet, ser vi konsekvensene tidlig fra polområdene, sier Ole Arve Misund.
”Tromsø er blitt et sentrum for polarforskning. Med Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet i spissen, er det etablert tunge lokale miljøer som har fokus på hvordan klimaendringer vil påvirke oss”
En stor oppgave for Norsk Polarinstitutt akkurat nå, er å gi kunnskap til norske myndigheter hvordan økt menneskelig ferdsel på og rundt Svalbard påvirker sårbare miljøer.
