Norsk Vindkraft 2018

Hele bilaget er en annonse utgitt av Norwea

NORSK VINDKRAFT Industrieventyr på dypt vann

Visste du a t ?

10 %

Hvordan kan Norge tjene på boomen i offshore vind?

Tidlig på 2020-tallet vil

vindkraft stå for 10 % av norsk kraftforsyning.

Norsk vindkraft Europas billigste nye kraft!

Nasjonal verdiskapning Utbyggingen av norsk vindkraft skaper enorme ringvirkninger landet rundt! www.norwea.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

1000 Antallet husstander en 4,2 MW vindturbin kan forsyne med strøm.

Fra venstre: Øistein S. Galaaen, Øyvind Isachsen, Andreas T. Aasheim, Daniel J. Willoch

Om NORWEA NORWEA er en interesse- og bransjeorganisasjon som arbeider for å fremme norsk fornybar energiproduksjon.

Fra dårligst til best i klassen på 10 år

Visste du a t ?

I

2007 begynte de første av oss å jobbe i NORWEA. Den gang var det mest snakk om subsidiene man trengte for å kunne sette opp en vindpark. I 2018 står selskapet for vindturbinene som gir den billigste formen for ny kraftproduksjon – praktisk talt uten CO2-utslipp og strålingsfare.

I 2008 var en turbin på 2 MW, i dag har vi turbiner på over 4 MW. I 2008 kostet vindkraft mer enn 70 øre/kWh. I 2018 koster den 30 øre.

NORWEA arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig vindkraftmarked i Norge. Vi arbeider også for en langsiktig utvikling av marin fornybar energiproduksjon, som i tillegg til offshore vindkraft inkluderer energiformene bølge- og tidevannskraft.

NORWEA ble stiftet i 2006, har i dag rundt 130 medlemsbedrifter og representerer hele verdikjeden rundt vind-, bølge- og tidevannskraft. NORWEA er bransjens

Tidlig på 2020-tallet vil vindkraft stå for 10 % av kraftproduksjonen i Norge. Det vil føre til at vi får mer kraftproduksjon inn i et kraftsystem som er i forandring. Statnett sier at fremtiden er elektrisk. Vi har knapt begynt å se hva dette betyr for strømpriser, distriktsarbeidsplasser og menneskers og bedrifters økonomi generelt.

Vindkraft gir arbeidsplasser i distriktene og billigere strøm til folk og industri og kutter skadelige klimagassutslipp med millioner av tonn. Vindkraft representerer den fornybare fremtiden vi alle ønsker å oppnå.

sentrale møteplass for vindkraftfaglig, politisk diskusjon og industrielt samarbeid.

NORWEAs næringspolitiske arbeid skaper gode juridiske og økonomiske rammevilkår for bransjen.

En kommune med et vindkraftverk får nye innbyggere, nye skolelever samt mennesker som handler i nærbutikkene. Kommunen får inntekter fra turbinene og fra folk som jobber med turbinene. Jobbene er ikke der bare når parken bygges, men også når den er satt i drift. Det skal brøytes veier til turbinene, de skal vedlikeholdes, og vindparker har blitt populære turmål.

NORWEA analyserer utvikling i rammevilkår og utformer policyer i samarbeid med bransjen.

NORWEA produserer informasjonsmateriell og arrangerer kampanjer for å øke kunnskapen om vindkraft og havenergi gjennom etterrettelig og tilgjengelig informasjon.

NORWEA har flere arrangementer: konferanser, semina-

I NORWEA jobber vi for å skape de riktige forutsetningene for å utnytte Europas beste vindressurser, som finnes nettopp her i Norge. Det handler om å jobbe for en konstruktiv fordeling av kostnadene for nettet som vi er avhengige av, og å bidra til at vi bygger rasjonelle prosjekter, både med tanke på nytteverdi og konfliktnivå.

I tillegg handler det om å synliggjøre hvilket enormt potensial som ligger i å bruke våre gode vindressurser og fleksibiliteten ved vannkraft til å drive fornybar vekst og velstand landet rundt.

rer, workshops og arbeidsgrupper.

NORWEA er det viktigste og mest fremgangsrike

I dette bilaget kan du lese om hva forskjellige prosjekter har betydd for lokalsamfunn landet rundt, og du kan lese om de neste prosjektene, både på land og til havs.

nettverket for vind- og havenergi i Norge.

God lesning!

Daniel J. Willoch, Carl Otto Skjelbred, Øyvind Isachsen og Andreas T. Aasheim

«NORWEA ER NORGES VIKTIGSTE NETTVERK FOR VINDKRAFT I NORGE.»

ØMERKE ILJ T M

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i juni 2018.

Dronningensgate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

Spørsmål om innholdet besvares av Andreas T. Aasheim E-post: aasheim@norwea.no www.norwea.no

prosjektledere:

tekst/foto:

Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777 Torgeir Dahl, tlf.: 473 95 507 Daniel J. Willoch, Carl Otto Skjelbred, Øyvind Isachsen og Andreas T. Aasheim

grafisk form: Jessica Nyström trykk: Polaris repro: Stibo Media

Kontakt Bent Mattis Omdal eller Torgeir Dahl hvis du ønsker informasjon om bilag fra Markedsmedia.

2

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Leder for operatørskap vind, Ragnhild Remmen Bull, og vindkraft-trainee Monika Mannes i Skomakerfjellet vindpark. I bakgrunnen Roan Vindpark, som er under oppføring i Fosen Vind-prosjektet.

Dronningen av vindkraft I en kraftbransje full av menn står Ragnhild Remmen Bull i TrønderEnergi frem som selve dronningen av vindkraft.

T

rønderEnergi har vært en pioner innen vindkraft helt siden 1980-tallet, da selskapet bygde Norges første kommersielle vindturbin. Selskapet har fire vindkraftanlegg i drift og er med på byggingen av Europas største vindkraftanlegg på land.

– Trøndelag har blant Europas beste vindressurser. Vi har et ansvar for å forvalte disse ressursene til det beste for samfunnet. TrønderEnergis grunnleggende oppgave er å skape energi for generasjoner, sier Ragnhild Remmen Bull, leder for operatørskap vind i TrønderEnergi.

HISTORISK UTBYGGING Trøndelag er midt oppe i en historisk utbygging av fornybar kraftproduksjon. Fosen-prosjektet, på 1000 MW, blir Europas største landbaserte vindkraftanlegg, og TrønderEnergi ut­ vikler i tillegg tre nye prosjekter, som selskapet satser på å realisere de neste årene. Utbyggingen vil være med på å redusere regionens kraftunderskudd, og gir store ringvirkninger for det lokale næringslivet.

TrønderEnergi tjuvstartet utbyggingen på Fosen da selskapet besluttet å bygge utvidelsen av Bessakerfjellet vindkraftverk i april 2015. I mars 2016 stod de fire Vestas-turbinene klare på Skomakerfjellet. De produserer strøm til rundt 1800 husstander.

– Vi lyktes med å redusere naturinngrep i gjennomføringen av prosjektet fordi vi valgte nye løsninger for anleggsveien og transport av turbinene, sier Remmen Bull.

STORT FORBEDRINGSPOTENSIAL Etter utbyggingen er det selve operatørskapet som avgjør hvor lønnsom vindkraft blir for eierne. NORWEAs egne tall viser at opp mot 30 % av vindkraftens totalkostnad stammer fra driften av anleggene. Dette representerer et stort forbedringspotensial.

– Vindkraft gir best avkastning der man optimaliserer driften ut fra anleggets inntjening og tekniske tilstand. Derfor har vi tatt styring over drift og vedlikehold ved tre av vindkraftanleggene vi har eierskap i, sier Remmen Bull.

Dronningen av vindkraft: Ragnhild Remmen Bull i TrønderEnergi.

TRØNDERENERGI SATSER Innen operatørskap i TrønderEnergi jobber blant andre trainee Monika Mannes. TrønderEnergi har som uttalt strategi å vokse innenfor operatørskap av vindkraft. Da trengs det dyktige kandidater for fremtiden.

– Enorme mengder data må håndteres, og det gjør vi ved hjelp av smarte systemer. Det gjør oss i stand til å overvåke, analysere og prognosere produksjon og teknisk tilstand på vindkraftanleggene, sier Mannes.

– Jeg synes det er veldig spennende at TrønderEnergi har bestemt seg for å satse på operatørskap, og vi er klare, avslutter Monika Mannes.

«Vindkraft gir best avkastning der man optimaliserer driften ut fra anleggets inntjening og tekniske tilstand.»

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Ill: WindEurope

10 % 169 GW 43,6 % 150 000 av det nordiske kraftforbruket ble dekket av vindkraft i 2017.

Vindkraft er nå Europas nest største kraftkilde.

av Danmarks elforbruk ble dekket av vindkraft i 2017.

250 000 4,2 MW 59,3 % Vindkraftbransjen representerer over 250 000 arbeidsplasser og genererer 67 milliarder euro i årlig omsetning i Europa.

4

Én enkelt, 4,2 MW vindturbin dekker årsforbruket til 1000 husstander.

sier Betz’ lov er den teoretiske maksimale andelen energi det er mulig å hente ut av vinden.

timer vil en vindturbin rotere i løpet av levetiden på 20 år – en bilmotor går normalt ca. 5000 timer.

6% av livsløpsproduksjonen til et vindkraftverk går med til å «fange inn» all energi brukt til produksjon, transport, installasjon, drift og nedleggelse av anlegget.

I Norge er landbasert vindkraft den billigste nye kraftressursen som er tilgjengelig i stor skala.

I Norge vil kun enkelte nye vannkraftverk eller utvidelser av eldre vannkraftverk være billigere enn landbasert vindkraft.

Asko, Google, BMW, Heineken og andre investerer nå betydelig i vindkraft – noe som er forretningsmessig fornuftig for dem.

Vind forventes å bli ryggraden i fremtidens kraftsystem. Vind bør dekke en fjerdedel av Europas kraftbehov i 2030, ifølge IEA.

Både landbasert og offshore vindkraft er avgjørende for EUs langsiktige mål om dekarbonisering, energisikkerhet og konkurransekraft.

Vindkraft er den mest kostnadseffektive klimatiltaksteknologien.

I 2015 kuttet vindkraft 218 millioner tonn CO2-utslipp i EU alene

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Høyteknologiske vindturbinfundamenter

P

eikko er et familieeid, finsk selskap som ble etablert i 1965 i Lahti, der hovedkontoret befinner seg den dag i dag. «Ståltrollet» har med årene vokst seg ut av de finske skoger, og har i dag 1700 ansatte globalt, salgsenheter i 32 land og produksjon av stålkomponenter i 7 land.

Med over et halvt århundres erfaring med forankringsteknologi for betongkonstruksjoner har man utviklet egne løsninger for teknisk og strukturelt fundamentdesign, med stålkomponenter både for løsmassefundamenter og fjellforankrede fundamenter som kan tilpasses enhver type vindturbin.

I Norge er det utstrakt bruk av Peikko Rock Anchor Foundation Technology – løsningen som motvirker feilmontasje gjennom bruk av et byggesystem med FATBAR – spesialutviklede fjellbolter for vindturbiner, som i systemet kompletteres med en fjellboringsmal, smart armering og fjelladapterplate

Peikko Wind Team Design Office består av et spesialisert og er­ farent fagmiljø som designer strukturelle løsninger basert på kundenes behov, og som optimaliseres for de enkelte prosjektene. Det gir kort responstid for designløsning og pristilbud, siden alt utføres av én enkelt leverandør av fundamentdesign og stålkomponenter.

Ved at kundene kan støtte seg til én, stor og solid leverandør med bred kompetanse og produkter av høy kvalitet, bidrar vi til å trygge store prosjektinvesteringer.

Det stilles store krav til vindturbinfundamenter både fra byggherre, investor og turbinleverandør. De er opptatt av løsning for og kvalitet på ferdig fundament, byggetid og kostnader. Samtidig øker størrelsen og høyden til turbinene i takt med ønsket om høyere og mer effektiv energiproduksjon.

Peikko sine løsninger er utviklet med tanke på trygghet og kvalitet, kort designprosess og effektiv byggeperiode.

Vårt integrerte byggesystem hjelper betongentreprenørene i deres arbeid og gir færre arbeidsoperasjoner og høyere effektivitet.

Med raskt oppsett av presisjonsboringsmal, smart-armering, beskyttede kabelgjennomføringer, raskere utstøpning og effektiv posisjonering av adapterplaten bidrar systemet til å kvalitetssikre at det ferdige fundamentet er klart for montering av turbintårnet.

Peikko er den ledende leverandøren av fundamenteringsteknologi i Nord-Europa Peikko Rock Anchor Foundation, en sofistikert fundamentløsning for vindturbiner. Vår industrialiserte prosess med teknisk design sømløst knyttet til komponentproduksjon, gir en sikker, pålitelig, kostnadseffektiv og lettbygget fundamentløsning for enhver type vindturbin. Leveres blant annet til prosjekter i regi av Fosen Vind.

www.peikko.no/vind 5

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Batwind – det norske superbatteriet?

Equinors Batwind-batteri, slik det for eksempel kan kobles mot Hywind Skottland. Illustrasjon: Equinor.

I en tid når Norges viktigste oljeselskap er i gang med å omdefinere seg som et energiselskap, er det hyggelig å kunne trekke frem gode eksempler på energiinnovasjon i Equinor. Selskapet har en stund holdt på med innovative kraftprosjekter, ved siden av det flytende vindturbinprosjektet Hywind. Batwind er Equinors egen teknologi for mellomlagring av kraft fra vindturbiner til havs før kraften leveres i strømnettet.

K

onseptet er intuitivt. Selv om vindressursene til havs er stabile, vil det nødvendigvis være variasjoner i leveransene av kraft fra vindturbinene også på sjøen, som ikke nødvendigvis sammenfaller med bunner og topper i forbruket på land. Et batteri – eller en gruppe batterier – som står mellom havvindturbinene og strømnettet, vil gi mulighet til å jevne ut leveransene av strøm fra vindparken. Man kan lagre strømmen en viss periode, og deretter mate den ut i strømnettet når det er behov for den.

Konseptet heter altså Batwind.

Fordelen er at eieren av vindparken får mulighet til å tilpasse strømleveransene etter etterspørselen i markedet og dermed få bedre betalt for strømmen. På forbrukersiden teller det at vindparken vil kunne spille en mer konstruktiv rolle i kraftmarkedet den er koblet til. Det er

6

dette vi i bransjen kaller en vinn-vind -situasjon.

CODEMASTERS Konseptet er lettfattelig, men det ligger mange utviklingstimer i designet av datasystemene, som skal omsette informasjon om korte svingninger både i forbruk og produksjon i gevinster for produsent og forbruker. Samtidig er heller ikke valget av batteriteknologi rett frem.

Stephen Bull, som er Equinors sjef for vind og karbonfangst og -lagring (SVP Wind and CCS), har tidligere fortalt Teknisk Ukeblad hvordan valget mellom en batteriløsning som kan levere høy effekt raskt, og en batteriløsning som kan holde lenger på kraften, slett ikke er enkelt.

I Norge har vi vannmagasiner som effektivt kan ta opp svingninger både i produksjon og forbruk. I tillegg er det norske kraftmarkedet en del av et større, nordisk kraftmarked, som igjen er koblet

til flere europeiske kraftsystemet. Det gjør det relativt lett for oss å holde kraftsystemet i balanse. Andre steder, som i eksemplet fra Teslas Hornsdale-batteri i Australia, har man vært avhengig av å ha kullkraftverk i reserve for vindstille perioder.

For Equinors del gjør det flytende Hywind-konseptet at man etter hvert vil kunne tilby vindkraft for eksempel i nærheten av avsidesliggende øyer, der et kullkraftverk som reserve er lite attraktivt, og der man ikke har mulighet til å trekke på fleksibiliteten i et større kraftnett. Sånn sett passer Hywind- og Bat-

wind-konseptene sammen som hånd i hanske.

Fra i år av skal man teste Batwindkonseptet ved Equinors Hywind-park i Skottland, som for øvrig er verdens første flytende vindpark. Tesla var riktignok først ute med å koble et virkelig stort batteri til en vindpark, men hvis historien om Statoil har noe å lære oss, så er det vel det å toppe suksessoppskrifter fra amerikanske energiselskaper og gjøre god butikk på det. Så gjenstår det bare å se om innovasjonstrangen blir med videre i energiselskapet Equinor.

«DET ER DETTE VI I BRANSJEN KALLER EN VINN-VIND-SITUASJON.»

VI ER HELT GRØNNE Thommessen bidrar til å realisere utbyggingen av vindkraftprosjekter over hele landet.

I mer enn 100 år har vi jobbet med fornybar energi. Vi er totalleverandører av juridiske tjenester, og har landets største rendyrkede avdeling for fornybar energi.

ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS thommessen.no

KONTAKTER Jacob F. Bull +47 23 11 11 56 jbu@thommessen.no

Bendik Christoffersen +47 23 11 12 59 bch@thommessen.no

Gunnar Martinsen +47 23 11 11 06 gma@thommessen.no

Jens Naas-Bibow +47 23 11 13 62 jbi@thommessen.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Industrieventyr på dypt vann?

I fjor ga vi i NORWEA ut en brosjyre i sam­ arbeid med Norsk Industri og Norges Rederiforbund. Sammen satte vi oss som mål å fortelle historien om hvorfor og hvordan norske myndigheter kan bidra til å skape et nytt norsk industrieventyr på dypt vann.

Det skrives og snakkes mye om de norske mulighetene innen havvind – la oss ta en titt på hva, og ikke minst hvordan, Norge kan tjene på å ta del i et marked i enorm vekst.

Den siste Hywind-turbinen i slep fra Stord til Buchan Deep utenfor Skottland. Foto: Øyvind Gravås – Equinor.

ALLEREDE ET STORT MARKED Havvindmarkedet er stort – og Europa og Nordsjøen har foreløpig utgjort så å si hele verdensmarkedet! Når alle de allerede påbegynte europeiske prosjektene er ferdigstilt, vil Europa ha en samlet installert kapasitet i sine havvindparker på nesten 19 gigawatt (GW). Totalen for hele verden forventes å være 25 GW i 2020. Det foregår altså en energirevolusjon i våre nærområder, og den teknologiske utviklingen skjer på våre enemerker: utvikling av utstyr til energiforedling i Nordsjøen.

Leser du dette, er vel sjansen stor for at du også har lest en eller flere av den senere tids mange artikler om politiske vedtak som skal fremme norsk deltagelse i havvindmarkedet, eller om Equinors satsing på Hywind-konseptet for flytende havvind. Faktum er at havvind allerede er Norges største fornybareksport. Siste telling viste at norske selskaper eksporterer havvindrelaterte pro-

8

dukter og tjenester for vel 5 milliarder kroner årlig. Energieksportorganisasjonen Norwegian Energy Partners (NORWEP) har kommet til at denne eksporten bør kunne tidobles, til 50 milliarder kroner – det er en global markedsandel på omtrent 10 %. Det var dette vi hadde som utgangspunkt da NORWEA, Rederiforbundet og Norsk Industri satte seg ned for å skrive en strategi for virkemiddelapparatet.

FLYTENDE FREMTID Vår moderorganisasjon, WindEurope, lager årlige statistikker for det europeiske havvindmarkedet. En av Equinors Hywind-turbiner i slep fra Stord til Buchan Deep utenfor Skottland pryder forsiden av 2017-versjonen. Ikke tilfeldig, siden det også utenfor Norge er stor oppmerksomhet om fremtidens marked for flytende havvindinstallasjoner. Dette fordi man regner med at ca. 80 % av de utnyttbare vindressursene til havs be-

finner seg i områder med så dypt vann at bunnfaste installasjoner ikke er teknisk eller kommersielt realistiske. Det er på utfordrende havdyp i Nordsjøen Norge har bygd opp sin mest avanserte kom-

har vært villige til å bruke store summer i subsidier for å inkludere havvind i omstillingen fra forurensende til fornybare strømkilder. Storbritannia, Tyskland, Neder­land og Danmark har satset tungt

«DET ER LETT FOR INTERESSEORGANISASJONER Å BE OM PENGER TIL GODE FORMÅL.» petanse, og det fortrinnet bør vi ta vare på i overgangen til en fornybar energifremtid.

STORE PENGER – OFFENTLIGE PENGER Europa har et stort havvindmarked, blant annet fordi flere europeiske stater

og står igjen med sterke selskaper som er etablert innen havvind. I Norge har vi, med vår vannkraft og våre eksepsjonelt gode vindressurser på land, ikke hatt det samme behovet for omlegging av strømproduksjonen. Politikernes vilje til å gi ekstra subsidier til havvindprosjekter i Norge har dermed vært fraværende.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Ill: WindEurope

«80 % AV EUROPAS UTNYTTBARE VINDRESSURSER TIL HAVS ER VED DYBDER OVER 60 METER. PERFEKT FOR FLYTENDE VIND!»

Derimot har vi i Norge lange tradisjoner for å bruke mye offentlige midler på forskning og utvikling, og de senere årene har dette spesielt kommet FoU relatert til havvind til gode. Teknisk Ukeblad rapporterte i 2015 at det allerede var brukt 750 millioner kroner på FoU innen havvind gjennom programmer administrert blant andre av Enova og Forskningsrådet. Det har vært med på å gjøre havvind til Norges største fornybareksport, men vi mener at potensialet er mye større.

EN NORSK HAV VINDSTRATEGI Det er lett for interesseorganisasjoner å be om penger til gode formål. Nå er verden tvunget til å gjennomføre en enorm omstilling av energimarkedene, og med det dukker det opp spennende markedsmuligheter mange steder. Oljeog energiminister Terje Søviknes fortalte fra en talerstol for ikke lenge siden om hvordan han gikk fra interessegruppe til

interessegruppe for å motta forespørsler om penger til pilotprosjekter innen både den ene og den andre revolusjonerende energiteknologien. Det bør imidlertid være relativt stor sikkerhet rundt markedsmuligheter før skattebetalernes penger brukes på slike prosjekter. Ikke minst bør offentlige investeringer i teknologiutvikling være en del av en gjennomtenkt og langsiktig strategi – noe annet har selv ikke landet med den største rikdommen per innbygger råd til.

Sammen presenterte organisasjonene derfor 16 punkter som vi mener bør inngå i en strategi for å kapitalisere på potensialet for å kapre markedsandeler i det internasjonale havvindmarkedet.

Blant punktene inngår det anbefalinger til myndighetene om å delta aktivt i de mange internasjonale initiativene for samarbeid om havvindregulering og nord­ sjø­ nett. Vi ber om tilpasninger av regulativer og at det legges til rette for at norske olje- og gassinstallasjoner kan

elektrifiseres med havvind. Men vi ber også om investeringer.

OGSÅ VI VIL HA PILOT! Det er ikke til å komme utenom at det er vanskelig å selge uprøvd teknologi. Enkelte norske selskaper som har bygd seg opp på vellykede leveranser til olje- og gassindustri i Nordsjøen, møter stengte dører og tomme blikk når de henvender seg til europeiske utviklere av havvindprosjekter. En havvindpark er en stor investering selv for store selskaper som Ørsted og Vattenfall, og etter hvert gjøres investeringene i en industri med etablerte selskaper med solid leveransehistorikk. Da er det vanskelig å vise at dine uprøvde løsninger viser teoretiske besparelser i simuleringer. Vi tror at et norsk hjemmemarked må til for å få virkelig fart på leveransene fra grasrota i norsk maritim industri.

Dermed stiller vi oss i køen av organisasjoner som ønsker seg en demon-

strasjon av det neste nye. Vi fronter en dokumentert teknologi, og vi henvender oss til et eksisterende og sterkt voksende marked. Norske skattebetalere har – rimelig nok – sluppet å være med på å ta regningen for å stable på beina et marked for en kraftkilde som skal drive frem omstillingen av kraftmarkedene i Europa. Når denne teknologien nå står på egne «påler», og har bevist at den kan leve uten subsidier, kan det være at offentlige midler fremdeles har en rolle å spille, ved at de investeres i å skape et utstillingsvindu for norsk teknologi, nå som markedet for denne teknologien er i ferd med å vokse inn på våre enemerker: flytende installasjoner på dypt vann.

Er det kanskje en rolle for Fornybar AS?

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Kvitfjell og Raudfjell

med 687 millioner i nasjonal verdiskapning

Anleggsarbeid på Kvitfjell/Raudfjell skaper store, regionale ringvirkninger. Foto: Prime Capital.

Vindparkene på Kvitfjell og Raudfjell vil bidra med 687 millioner kroner i nasjonal verdiskapning, viser en rapport fra NyAnalyse.

I

løpet av høsten 2019 står Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk ferdig. De vil gi et betydelig bidrag til forsyningssikkerheten i nord. I tillegg vil prosjektet gi svært store ringvirkninger, både regionalt og nasjonalt.

Analysebyrået NyAnalyse har på oppdrag fra Prime Capital utarbeidet en rapport som belyser ringvirkningene av de to vindparkene. En slik analyse beregner effekten av kjøp av varer og tjenester fra underleverandører, skattevirkninger og sysselsettingseffekter.

687 MILLIONER KRONER Ny Analyse estimerer at samlet nasjonal verdiskapning som følge av prosjektet vil være på 687 millioner kroner, noe som ifølge byrået kan sikre opptil 550 årsverk direkte og indirekte.

Det er særlig lokalt i Troms verdiskapningen finner sted. Rapporten beregner at den regionale verdiskapningen vil stå for ca. 70 % av totalen, tilsvarende nærmere 500 millioner kroner.

10

Byggingen av infrastrukturen, som veier, fundamenter osv., står for brorparten av den regionale verdiskapningen.

TI MILLIONER ÅRLIG TIL TROMSØ For Tromsø kommune kommer det en ikke ubetydelig eiendomsskatt i tillegg til et stort antall arbeidsplasser i regionen.

Rapporten beregner at anlegget vil generere i overkant av ti millioner kroner i årlig eiendomsskatt til Tromsø kommune. Penger som sikkert vil komme godt med.

«RAPPORTEN BEREGNER AT REGIONAL VERDISKAPNING VIL TILSVARE NÆRMERE 500 MILLIONER KRONER.» Visualisering av Kvitfjell/Raudfjell sett fra Kattfjord. Foto: Prime Capital.

Ledende juridisk kompetansemiljø Etter år med motvind er det nå stabil medvind i vindkraftbransjen.

Det er mange prosjekter og stor appetitt for investeringer fra norske og utenlandske aktører. Prisforventninger hos selger matcher endelig investeringsviljen hos kjøper.

Arntzen de Besche er med og tilbyr våre norske og utenlandske kunder kostnadseffektiv og løsningsorientert rådgivning. Vi bistår fra tidligfase til exit med rådgivning knyttet til prosjektutvikling, risikohåndtering, transaksjon- og prosjektfinansiering samt omfattende regulatorisk rådgivning, både nasjonalt og internasjonalt.

Om du foretrekker en proaktiv samarbeidspartner som evner å forstå ditt kommersielle behov og holder orden når det blåser som mest, er Arntzen de Besche en god match for deg.

Erlend L. Solberg

Espen I. Bakken

Trond Kildal

Stian Fagervold

Tel: +47 98 29 45 87 E-mail: els@adeb.no

Tel: +47 29 46 51 E-mail: eib@adeb.no

Tel: +47 98 29 46 32 E-mail: tki@adeb.no

Tel: +47 93 89 10 73 E-mail: sfa@adeb.no

Vi sees på Høstkonferansen i november!

www.adeb.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Arbeidsledigheten

Norsk vindkraft er nå den billigste nye kraftformen i Europa. Foto: Energy Innovation.

For to år siden hadde Egersund landets høyeste arbeidsledighet.

Den historiske utbyggingen av fornybar energi rundt landets vindkrafthovedstad Egersund, har vært svært delaktig i å snu den trenden.

F

ra utkikkspunktet Vardberg, tronende over Okka By, kan man bokstavelig talt se hvorfor. Og for det lokale næringslivet har Egersund vindpark (112 MW) vært kjærkomment.

– Hovedentreprenør Veidekke valgte den lokale entreprenøren Bertelsen og Garpestad (BG) som underleverandør. Som en direkte konsekvens av utbyggingen avlyste man en planlagt permitteringsrunde, sier Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind Energi, som har utviklet og realisert prosjektet.

– BG og alle Bertelsen og Garpestad

12

heretter har skaffet seg god erfaring og vil nå satse videre på deltakelse i nye vindkraftprosjekter som hovedleverandør, sier daglig leder Øyvind Langemyr.

FACEBOOK-AVTALE GA ENDA FLERE ARBEID Fra Vardberg kan man også se Tellenes Vindkraftverk (160 MW). Sistnevnte er bygget rundt Titanias dagbrudd, utviklet av Norsk Vind Energi og Zephyr, og leverer strøm tilsvarende Altakraftverket til Google de neste 12 årene.

Og snart får disse selskap av Bjerkreim Vindkraftverk (294 MW).

Norsk Vind Energi og det tyske in-

vesteringsselskapet innen fornybar energi Luxcara, som er eier av vindparken, er godt i gang med byggingen, og signerte i midten av mai en 15 år lang kraftkjøpsavtale med Facebook, som skal kjøpe all kraften anlegget produserer.

– For hovedentreprenør Stangeland Maskin vil utbyggingen av Bjerkreim vindpark gi arbeid for rundt 85 personer med en maskinpark på 45 enheter inkludert våre underleverandører.

Stangeland har opparbeidet seg omfattende kunnskap og erfaring med vindkraftprosjekter. Det er svært tilfredsstillende at denne kompetansen

nå kan brukes på nok et stort vindkraftprosjekt, sier Tore Voster, markedssjef i Stangeland Maskin.

EUROPAS BILLIGSTE NYE KRAFT Felles for prosjektene, er den unike vindressursen som kombinert med topp moderne teknologi bidrar til Europas billigste, nye kraft, til glede for både forbrukere, næringslivet, fastlandsindustrien og klima.

– Det er ingen annen kraftform som kan konkurrere med norsk vindkraft for øyeblikket. Vindkraften vi og andre bygger ut i dag, har den klart laveste

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

tatt av vinden

«Det største som har skjedd for arbeidsog næringslivet i byen de siste 20 år» Odd Stangeland, ordfører Egersund kostnaden i Europa, langt lavere enn hva ny gasskraft har. Dette er i mine øyne en storslagen mulighet for Norge som industrinasjon: Vi kan utnytte våre glimrende ressurser, både til å fase ut fossilt energiforbruk og til å øke industriproduksjonen på en klimavennlig måte. Vindkraften som bygges ut i Rogaland vil produsere like mye kraft som Kårstø gasskraftverket som nå legges ned. Å bytte ut gasskraften på Kårstø med vindkraft sparer klimaet for 1 million tonn CO2-utslipp i året, avslutter Skorpen.

Norsk Vind Energi planlegger en fortsatt utvikling og utbygging av de best egnede vindområdene i Norge, i tråd med NVEs forestående nasjonale rammer for vindkraft. I tillegg har selskapet flere vindprosjekt under utvikling i utlandet.

Norsk Vind Energi WWW.VINDENERGI.NO

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Med vind skal kull fordrives

Etter hvert som vindkraftutbyggingen her til lands skyter fart, øker fokuset på konsekvensene av en slik utbygging. Slike diskusjoner ønsker vi selvfølgelig velkommen. Men selv i diskusjoner med steile fronter må vi søke å være balanserte.

Norsk vindkraft bidrar til å fase ut skitten kullkraft i Europa. Foto: Energy Innovation.

I

norsk vindkraft tåler vi godt å bli sett i kortene. Vi som «jobber i vinden», er samtidig stolte av arbeidet vårt. Derfor er vi også opptatt av å løfte frem den utvetydige klimaeffekten norsk vindkraft har. Norsk vindkraft bidrar til å kutte utslipp i enorme mengder.

NORGE ER EN DEL AV EUROPA I vinter raste det en voldsom debatt om norsk deltagelse i EUs 3. energimarkedspakke. Enkelte røster later til å tro at det vil være smart av Norge å isolere seg fra omverdenen, uten særlig omtanke verken for klima eller forsyningssikkerhet. Samtidig er det norske kraftsystemet hele tiden uløselig fysisk knyttet til våre naboland. Gjennom betydelig kapasitet i utenlandskabler er vi knyttet til Sverige, Danmark og Nederland. Derfra går strømnettet videre som en åre gjennom Europa. Dette har tjent oss svært godt de siste 50 årene!

Vi er en del av det europeiske kraftsystemet, og det betyr at når vi produserer vindkraft, blir det produsert tilsvarende mindre kullkraft: Norsk vindkraft fordriver europeisk kullkraft!

STRØM ER FERSKVARE Omstillingen til fornybar kraftproduksjon foregår ved at vind, sol og vann for-

14

trenger skitten kullkraft i sanntid. Strøm kan ikke legges på lager, og kraftmarkedet må alltid må være i balanse.

To prinsipper er spesielt viktige her: Fornybare kraftkilder som vind og sol vil alltid produsere når det blåser eller solen skinner. På den andre siden er det den dyreste produksjonen som både setter prisen og blir svingproduksjon – altså det kraftverket som slås av eller på i henhold til behov. For Europa, og dermed for oss, er det i stor grad gass- og kullkraft som er svingproduksjon.

En liten gruppe samfunnsøkonomer har med dette utgangspunktet og over lang tid fordømt satsingen på elbiler fordi det økte forbruket kommer fra «europeisk kullkraft». Da er det artig å høre at den samme gruppen ikke legger samme premiss til grunn for norsk vindkraft.

For hver eneste MWh (tusen kWh) norsk vindkraft som produseres, blir det produsert én MWh mindre gasseller kullkraft et annet sted i det store europeiske kraftsystemet som vi er en del av.

Det fører både til lavere utslipp og at fossile kraftverk stenger ned.

Noen av oss synes dette er flott.

10 TWH BLIR TIL 10 MILLIONER TONN CO 2 Vi i Norge har Europas beste vindressurser, og norsk vindkraft er nå den billigste formen for ny kraftproduksjon i hele Europa. Vi kommer til å bygge ut omtrent 10 TWh norsk vindkraft de neste årene.

Det får dramatiske konsekvenser for de europeiske klimagassutslippene. Én MWh strøm produsert med kullkraft, slipper i gjennomsnitt ut ett tonn CO2. Én MWh vindkraft, i et livsløpsperspektiv, slipper ut omtrent 2 kilo CO2.

Ill: WindEurope

Det gir en forskjell på ca. ett tonn CO2 per MWh. Våre 10 TWh vindkraft vil kutte 10 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer 20 % av de samlede norske utslippene av klimagasser. Denne siden av saken glemmes litt for ofte.

Vindkraften vi skal bygge ut de neste årene, sørger også for mer enn ti milliarder kroner i nasjonal verdiskapning. Det skapes arbeidsplasser over hele landet, fra Lindesnes i sør til Varangerhalvøya i nord. Samtidig bidrar norsk vindkraft til målet om et fornybart Europa.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Pay back time!

Fra tid til annen dukker den opp, myten om at vindkraft gir et negativt energiregnskap.

Det er selvfølgelig bare tull.

Å

«VÅRE 10 TWH VINDKRAFT VIL KUTTE 10 MILLIONER TONN CO2.»

bygge, frakte og installere vindkraftverk krever energi, både i fremstillingen av materialene, i transporten og i selve bygge­perioden. Derom hersker det ingen tvil. Når turbinen vel er oppe og går, vil den derimot «produsere» mange ganger mer energi enn den kostet.

Det er gjennomført en lang rekke såkalte livssyklusanalyser, og de peker alle på det samme: En vindturbin, avhengig av hvor mye turbinen produserer i løpet av livsløpet – eller rettere sagt hvor mye det blåser der den står – vil hente ut mellom 20 og 40 ganger mer energi enn det kostet å sette den opp.

Til sammenligning er det tilsvarende tallet for gasskraft mellom 4 og 8. Den store forskjellen er at vindkraft er gratis, den kommer rett ut av løse luften.

15

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Foto: Hornsdale Power Reserve, NEOEN

Batteriene kommer Et dristig veddemål på Twitter har ikke bare vist verden hva batterier kan gjøre for driften av strømnettet, men også hvor dramatisk raskt endringer skjer.

T

esla-sjef Elon Mosk lovet å levere verdens største litium-ion-batteri på 100 dager, ellers ville de levere det gratis. Tesla overholdt fristen, og i løpet av de siste seks månedene har batteriet på 100 MW og 129 MWh i delstaten South Australia levert oppsiktsvekkende resultater.

For å sette dette i perspektiv: En «vanlig» vindturbin er på rundt 4 MW. Effekten som batteriet leverer, tilsvarer dermed effekten fra ca. 25 vindturbiner – dvs. et mellomstort kraftverk.

Hornsdale Power Reserve, som er batteriets offisielle navn, er koblet sammen med den nærliggende vindparken Hornsdale. Batteriet, eller egentlig batteriparken, fungerer som sikkerhet for strømnettet i delstaten. Og batteriet holder det det lover. Da det 600 MW store kullkraftverket Loy Yang plutselig falt ut i desember i fjor, brukte batteriet 140 millisekunder (!) på å levere sin effekt på 100 MW. Business Insider siterer

16

delstatens energiminister på at «systemoperatørene var sjokkerte over hvor raskt og effektivt batteriet var i stand til å levere så mye kraft til nettet».

SPARER STORE SUMMER Nettstedet Reneweconomy har sett nær­ mere på hva batteriet faktisk har levert, og tallene er intet mindre enn overveldende. – I løpet av seks måneder har batteriet tatt en andel på 55 %

sjon som hele tiden foregår i nettet for at strømmen konstant skal leveres med den frekvensen de elektriske apparatene våre er konstruert for å bruke. Nettstedet siterer Godart van Gendt i McKinsey på følgende, og det bør sende rimelig klare styringssignaler også til det europeiske markedet: I løpet av de fire første månedene batteriet var i drift, falt prisene i markedet for frekvenstjenester med 90 %. Batte-

«SYSTEMOPERATØRENE VAR SJOKKERTE OVER HVOR RASKT OG EFFEKTIVT BATTERIET VAR I STAND TIL Å LEVERE SÅ MYE KRAFT TIL NETTET.» av markedet for frekvens- og systemtjenester i delstaten. Det vil si markedet for de kortsiktige utjevningene av produk-

riet står for 2 % av kapasiteten i delstaten, men har oppnådd en markedsandel på 55 %.

En rekke estimater anslår innsparingen i systemtjenester til 35 millioner dollar de fire første månedene av batteriets levetid, ifølge Reneweconomy. Ikke verst for en investering på 50 millioner dollar.

«WHAT’S NEXT?» I Sør-Korea er Hyundai Electric i ferd med å slå rekorden til Tesla med sitt 150 MW-batteri. Over hele verden følger nå systemoperatører nøye med på suksessen i Australia, og mye tyder på at Musk ikke er helt ferdig. PV Magazine rapporterer at Tesla-sjefen i en av sine «investor calls» hintet om at man i løpet av få måneder vil lansere et lagringssystem i gigawattklassen. Det er altså 1000 MW, eller ti ganger kapasiteten til Hornsdale Power Reserve. Det er ikke bare i bilene våre at batteriutviklingen merkes.

Batteriene kommer også til strømnettet. Raskt.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Trondheimsregionen Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Vindkraft til Facebook Facebook vil få ren energi fra en vindpark i Rogaland.

Alle de tekniske løsningene til vindparkens transformatorstasjoner leveres av VEO.

OM VEO

FOTO: ADOBE STOCK / HASLIEN.

VEO har inngått en kontrakt om alt elektrisk utstyr, unntatt turbinene, til en vindpark i Rogaland – Bjerkreim-klyngen, med 70 vindturbiner og en installert kapasitet på 294 MW. Vindparken, som eies av det tyske kapitalforvaltningsselskapet Luxcara, skal levere strøm til det nordiske strømnettet.

Nylig kunne NRK fortelle at Luxcara har inngått en avtale om salg av kraft til Facebook i 15 år, et resultat av at Facebook-selskapet ønsker å bli fornybart i all sin virksomhet globalt.

Kontrakt til 120 millioner

For leverandøren av de tekniske løsningene er det også snakk om et stort prosjektet.

– Kontraktsverdien på ca. 120 millioner kroner er blant de største for VEO noensinne, sier Viktor Forss, administrerende direktør i VEO Norge.

Han forteller at VEO skal levere en totalløsning som begynner når vindturbinene er installert, og omfatter alt frem til fordelingsnettet til vindparken.

– Leveransen omfatter systemutredninger med forhåndsprosjektering og detaljprosjektering, samt to sekundærstasjoner for høyspenning, nettransformatorer, koblingsutstyr for mellomspenning og sikrings- og kontrollsystemer ferdig installert og idriftssatt, sier Forss VEO startet arbeidet i april 2018. Sekundærstasjonen skal leveres og aktiveres i mai 2019. Prosjektet skal overleveres Luxcara innen 1. januar 2020.

Godt samarbeid

VEO er stolte over tilliten Luxcara viser selskapet med denne avtalen, sier VEOdirektøren. Nylig uttalte dr. Alexandra von Bernstorff, administrerende partner i Luxcara, seg i rosende ordelag i en pressemelding: – Vi gleder oss over igjen å kunne støtte oss til det gode samarbeidet med VEO, sa hun.

Akkurat som i Egersund, i VEOs forrige prosjekt for Luxcara, bygges Bjerkreim-klyngen sammen med prosjektutvikleren. Norsk Vind Energi.

Norsk Vind Energi er en erfaren og pålitelig prosjektutvikler for utenlandske investorer i Norge, og selskapet har en dynamisk vekststrategi.

VEO har erfaring i samarbeid med internasjonale interessenter og i oppfyllelse av internasjonale prosjekt- og kontraktskrav. Bjerkreim-prosjektet er spesielt interessant på grunn av det enorme omfanget.

– Vi kunne ta på oss det fulle elektriske ansvaret for et prosjekt av dette omfanget fordi vi har solid erfaring og dyktige ingeniører. Vi er svært fornøyd med kontrakten, siden den bekrefter tilliten vi har oppnådd i vindmarkedet, sier Viktor Forss, administrerende direktør i VEO AS.

VEO er en nordisk energiekspert som leverer elektrifiserings- og automatiseringsløsninger for produksjon, overføring, distribusjon og utnyttelse av energi. VEOs fabrikk ligger i Vasa i Finland, og selskapet har med sine datterselskaper 450 ansatte i Finland, Sverige, Norge og Storbritannia. Omsetningen til VEO Group var i 2017 88 millioner euro. www.veo.no

noe som gir etablerte leverandører som VEO interessante og utfordrende muligheter. VEO har lenge hatt en tilstedeværelse i det finske vindkraftmarkedet og kan nå utnytte sine velprøvde konsepter og sin kunnskap i større norske investeringer, avslutter direktøren.

På slutten av 2017 inngikk VEO kontrakter om vindelektrifisering for Hennøy vindpark (60 MVA) og Marker vindpark (55 MVA). Selskapet har annonsert at de har flere større prosjekter under oppseiling, som vil bli presentert senere i år.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR I VEO, VIKTOR FORSS.

Nye prosjekter

Det finske selskapet VEO har inngått flere kontrakter i det norske vindkraftmarkedet, som er i kraftig vekst.

– Økningen i investeringer i markedet ser ut til å fortsette de neste årene,

1 17

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

– Hvilken energitype vi velger, er ikke avgjørende, så lenge vi fokuserer på

faktisk CO2- Med en visjon om å være ledende på produksjon og salg av «CO2-bevisst» energi skal det nordiske energiselskapet St1 ta fatt på en av vår tids største utfordringer: utslippet av klimagasser. For å få til dette har selskapet fokus på faktiske CO2-besparelser – uavhengig av energikilde.

– Vår rolle som energileverandør krever at vi tilbyr energien som trengs til å drifte samfunnet vårt, men den krever også at vi bidrar til omstillingen til en grønnere energimiks. Vi ønsker å redusere CO2-intensiteten i energisystemet på tvers av alle energi­bærere.

Derfor låser vi oss ikke til én type energi, når vi ser en mulighet til å få til en reell CO2-besparelse på en økonomisk bærekraftig måte, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1 Norge AS.

18

Visjonen gjøres til virkelighet gjennom satsing på forskning, utvikling og oppskalering av fornybare energiløsninger, og dette har resultert i prosjekter som produserer elektrisitet fra vind, jordvarme og drivstoff fra avfall.

VIND – Vi satser langsiktig på vind. Vi vil bruke vår erfaring med vindkraft til å utvikle områder med stort potensial for økonomisk og miljømessig bærekraftig kraftproduksjon i samarbeid

med våre partnere, lokalsamfunn og myndigheter. Vi tenker langsiktig – vi ønsker å høste vindkraften der det blåser mest, og levere den der den trengs mest, fortsetter Thomas Hansen.

St1 og S Group sitt fellesforetak TuuliWatti Oy står i dag for 24 prosent av vindkraften produsert i Finland. I mai 2018 annonserte de en investering i den første subsidiefrie vindparken i Finland. Prosjektet er den første nordiske vindkraftinvesteringen som gjøres helt uten offentlig støtte.

I Norge arbeider St1 aktivt både med å skape partnerskap rundt eksisterende prosjekter og med utvikling av nye prosjekter som vil realiseres helt uten støtteordninger.

– Finnmark er en veldig interessant region fordi den har noen av Europas beste vindforhold. En utbygging her gir også nærhet til Finland og vil kunne fortrenge mye av den fossile energien som preger den finske energimiksen, sier Hansen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

reduksjon «Finnmark er en veldig interessant region fordi den har noen av Europas beste vindforhold.»

FORNYBARE LØSNINGER FOR FREMTIDEN St1 satser også på andre fornybare løsninger. I april kom St1 Deep Heat til bunns i verdens dypeste brønn for energiproduksjon, på 6,4 kilometer.

Målet er å bygge det første geotermiske varmeanlegget i industriskala i Finland som leverer varme til Fortums fjernvarmenett i Helsingforsområdet.

St1 produserer også avansert bioetanol ved seks fabrikker i Sverige og

Finland, og deler av deres bioraffineri i Gøteborg bygges om for produksjon av bioetanol. St1 signerte i 2016 en intensjonsavtale for produksjon av avansert bioetanol i Norske Skogs gamle lokaler på Follum i Buskerud.

Det er avgjørende at vi reduserer fremtidige utslipp, men grønne investeringer på energisiden er ikke nok. CO2 som allerede er sluppet ut i atmosfæren, må også håndteres, og det må skje nå.

– Selv i et tenkt scenario der hele

verden slutter å slippe ut drivhusgasser i atmosfæren, vil klimaendringene fortsette. Den enkle grunnen er den svimlende mengden fossilt CO2, 100 milliarder tonn, som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Vi må begynne å fange CO2, og vi i St1 mener dette kan gjøres gjennom karbonhøsting og påskoging. Skog og trær fungerer som naturlige karbonlagre, og vi har i dag en pilot i Marokko for å lære hvordan vi kan gjøre dette i stor skala, forteller Thomas Hansen.

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Bildet viser vindparken på Raggovidda i Finnmark. Vindparken har mulighet til å produsere mer, men har produksjonsbegrensninger grunnet at kraftnettet ikke klarer å transportere all produsert kraft.

Vindparkens potensial blir ikke utnyttet fullt ut, så ressurser går tapt. Foto: Bjarne Riesto / Varanger Kraft.

Finnmarks rolle i fremtidens kraftbilde Utbygging av vindkraft i Finnmark er gjenstand for stadige diskusjoner. For å få en forståelse av hvor utfordringene ligger, tror vi det er viktig å få et innblikk i hvilket potensial Finnmark har for en fornybar kraftfremtid i Norden.

D

et norske kraftnettet er koblet til Sverige, Finland og Danmark i et felles kraftsystem. Bortfall av produksjon ett sted får dermed potensielt store virkninger på resten av kraftsystemet. Det kan i verste fall føre til mørklegging av husholdninger. Derfor er det viktig at det bygges et solid kraftnett. I Norge er det Statnett som er ansvarlig for drift og utbygging av kraftnettet.

BEGRENSNINGER I NETTET En av utfordringene vindkraftutbygging ofte møter, er kapasitetsbegrensninger i kraftnettet. Det gjelder spesielt i Finnmark, som har et relativt svakt kraftnett.

Statnett påpeker at det er utfordringer med systemsikkerheten i Finnmark, og har blant annet lagt begrensninger på vindkraftproduksjonen i området. Dette opplever Varanger kraft med sin vindpark på Raggovidda.

Det er Statnetts ansvar å oppgradere kraftnettet i Finnmark når forholdene til-

20

sier det. Statnett har konkludert at den foreslåtte oppgraderingen av nettet i Øst-Finnmark ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at potensialet for utbygging av vindkraft ikke alene kan forsvare kostnadene ved oppgradering.

Det vil derimot skje en oppgradering hvis petroleumsinstallasjoner tilknyttet

Vindkraften skal brukes til å skape en grønnere fremtid, blant annet ved at fossilt brensel, som kull og olje, erstattes.

Det er galt utgangspunkt å måtte vente på oljeindustrien før vindindustrien utvikles. Det betyr at mange år med potensiell utnyttelse av vindkraft i området med den beste vindressursen i landet

«DET ER GALT UTGANGSPUNKT Å MÅTTE VENTE PÅ OLJEINDUSTRIEN FØR VINDINDUSTRIEN UTVIKLES.» funn i Barentshavet blir elektrifisert. Det at Statnett utelukkende baserer beslutningen om en potensiell oppgradering av kraftnettet i en viktig region på potensialet for oljeindustri alene, synes vi i NORWEA er en ugunstig tilnærming.

ikke vil bli utnyttet.

ET STØRRE SPILL Ved tettere samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland om oppgradering av kraftnettet over landegrensene vil man

åpne mange nye områder for fornybar kraftproduksjon og bidra til en grønnere energifremtid i de nordiske landene. I Finland kom 47 % av elektrisiteten i 2016 fra kjernekraft og kull. Vindkraft har potensial til å erstatte disse fossile energikildene, og på den måten skaper man en grønnere fremtid, men da må vi legge til rette for utnyttelse av de beste vindressursene i det nordiske systemet.

Vi har lenge bedt Statnett om å åpne øynene for de enorme ressursene som ligger i Finnmark, ved siden av olje og gass, og oppgradere kraftnettet i Finnmark for å utnytte de enorme vindkraftmulighetene som finnes der. Det vil skape muligheter for tettere samarbeid med Sverige og Finland om å skape en bærekraftig fremtid basert på fornybar energi.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Norsk vindkraft: Europas billigste nye kraft!

Europas beste vindressurser kombinert med en rivende teknologiutvikling har gjort norsk vindkraft til den billigste nye kraftformen i Europa. I dag bygger vi i Norge ut vindkraft til under 30 øre per kWh. Det skaper store muligheter for industrietableringer og for elektrifisering av samfunnet, og det skaper masse jobber. Og for folk flest får det en hyggelig effekt også for lommeboken.

ELSERTIFIKATER SENKER STRØMREGNINGEN DIN Gjennom ordningen med elsertifikater betaler vi en liten, ekstra sum over strømregningen for å bygge ut mer, fornybar kraftproduksjon. For en husholdning med 20 000 kWh i årsforbruk vil påslaget være 20 000 kWh multiplisert med kvotekurven (prosent av forbruket som skal til for å nå sertifikatmålet), igjen multiplisert med elsertifikatprisen.

«TAKKET VÆRE NORSK VINDKRAFT VIL VÅR TENKTE HUSHOLDNING HA SPART 9528 KRONER.»

For 2018 ser regnestykket slik ut: 15,3 % av 20 000 (kWh) ganger 10 øre.

Det gir 306 kroner i elsertifikatutgift for en slik husholdning. Kvotekurven varierer fra år til år, så for perioden 2012 til 2035 blir totalregnestykket 5472 kroner for vår husholdning, i snitt 228 kroner i året. Eller to utepils, om du vil.

UTBYGGINGEN GIR LAVERE PRISER Men fornybarutbyggingen fører selvfølgelig med seg lavere strømpriser. Vi anslår at det vil bli bygd ca. 10 TWh norsk vindkraft innenfor sertifikatmarkedet.

Det er i underkant av 10 % av den totale norske strømproduksjonen. Det gir billigere strøm.

Markedskonsulentene Thema Consulting Group og (tidligere) Econ Pöyry har beregnet priseffekten på utbygging av 10 TWh ny kraftproduksjon til å være 4 euro lavere kraftpris. La oss justere det ned noe for å holde på våre konservative anslag, og si at det tilsvarer 3 øre per kWh i lavere strømpris;

For vår husholdning betyr det at vindkraften de er med på å finansiere utbyggingen av, reduserer strømprisen med 3 øre. Med sitt årlige forbruk på 20 000 kWh blir det 600 kroner mindre i strømutgifter per år.

Det betyr at husholdningen vår kan spare 372 (600 – 228) kroner i året på elsertifikatene. I vindkraftens levetid, 25 år, vil vår tenkte husholdning ha spart 9528 kroner, takket være norsk vindkraft.

Utbyggingen skaper i tillegg arbeidsplasser over hele landet, sikrer strømforsyningen vår og muliggjør omstillingen fra en fossil verden til en fornybar verden.

I tillegg sparer norske forbrukere penger.

Lurer du fortsatt på om utbyggingen av fornybar energi fungerer? Ta en titt på gasskraftverket på Kårstø, som nå er nedlagt: Det klarte ikke å konkurrere.

Foto: Thomas Bjørdal LNVK.

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Verdens beste Ytterst på Varangerhalvøya, i et område som har kuling som snittvind, står det to vindparker. Hamnefjell og Raggovidda vindkraftverk kniver ikke bare om tittelen Norges beste vindkraftverk.

De konkurrerer også i klassen verdens beste vindkraftverk.

Vindressursene på Varangerhalvøya er blant verdens beste. Foto: Bjarne Riesto, Varanger Kraft.

V

aranger Kraft var først ute da de i 2014 ferdigstilte Raggovidda Vind­ kraftverk. I de påfølgende årene har parken gjort rent bord og vunnet alle vindkraftens Oscar-priser, som går til den mest produktive vindparken i landet.

Nå får de skarp konkurranse av Finnmark Kraft og Ardians Hamnefjell vindkraftverk.

– Teknikerne i vindkraftverkene, som bare ligger 25 km fra hverandre, følger produksjonen med argusøyne og er ikke sene med å kommentere gode produksjonstall i sosiale medier. Det er bare gøy med vennskapelig konkurranse – det skjerper oss kanskje litt ekstra. Vi har fulgt med på Raggovidda og har store forventninger til hva Hamnefjell kan levere. Det

22

blir spennende å se hvem som tar hjem Oscar-prisen våren 2019, sier Egon Leonhardsen i Finnmark Kraft.

NESTEN FOR GOD VIND Det er vanskelig å finne gode tall for alle verdens vindkraftverk, men mye tyder på at de to prosjektene er helt i verdenstoppen hva gjelder produksjon. Med en kapasitetsfaktor som nærmer seg 50 %, er det uansett liten tvil om at de to prosjektene hevder seg helt i toppen. Faktisk er det slik at det blåser så godt at det fører med seg visse utfordringer knyttet til drift og vedlikehold.

– Anleggene i Varanger har mange av de samme særtrekkene som man finner i offshore vind. I vindsesongen, som strekker seg fra oktober til mai, er anleggene i stor utstrekning dekket

av snø og vanskelig tilgjengelige. Man må benytte snøscooter eller et annet beltekjøretøy for å ferdes i anlegget.

Vindvinduene er normalt også så korte at det krever meget presis planlegging og utførelse av vedlikeholdsoppdrag.

Alt planlagt vedlikehold gjennomføres derfor i revisjonssesongen, også kalt sommer på folkemunne, sier Leonhardsen.

STORE LOKALE RINGVIRKNINGER Lokalt merker man godt ringvirkningene av de to prosjektene.

– Det er mange lokale aktører som får økt aktivitet som følge av utbyggingen. De lokale overnattingsbedriftene Kongsfjord gjestehus og Berlevåg pensjonat har hatt hundrevis av overnattingsdøgn pga. vindkraftver-

Tore Martinsen (til venstre) og Egon Leonhardsen.

Foto: Lise Mette Heggheim, Finnmark Kraft.

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

vind

ket. Berlevåg maskin er «hoffleverandør» på vedlikehold av veier og snøbrøyting og har fått økt sin oppdragsmengde året rundt etter idriftsettelsen, sier Tore Martinsen i Varanger Kraft.

MANGLER NETT Både Varanger Kraft og Finnmark Kraft har konsesjon til å bygge ut de to prosjektene, men et svakt sentralnett utgjør en effektiv stopper for en storstilt utvikling av vindressursene på Varangerhalvøya. Statnett har satt bremsen på for videre nettutvikling i Finnmark øst for Skaidi, noe som skuffer aktørene.

– Vi sitter på Europas beste vindressurser, men får ikke utnyttet dem. Vi har et robust regionalnett, og det er skuffende at Statnett ikke viser vilje til å utføre sitt samfunnsoppdrag som utvikler av noe av den viktigste infrastrukturen vi har som land. At vi ikke får bygd et skikkelig nett i Finnmark, setter en effektiv

stopper både for mer vindkraft og annen næringsutvikling. Det er en kjempeutfordring for hele regionen, men det skal ikke stå på oss, avslutter Martinsen.

Raggovidda vindkraftverk • 15 Siemens 3.0DD MW • Berlevåg kommune, Finnmark • Forventet årsproduksjon 190 000 MWh

«Vi sitter på Europas beste vindressurser, men får ikke utnyttet dem.»

Hamnefjell vindkraftverk • 15 Vestas 3,45 MW • Båtsfjord kommune, Finnmark • Forventet årsproduksjon 190 000 MWh

23

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Vamma kraftstasjon i Østfold, juni 1916. Sam Eyde var grunnlegger av utvikleren, Vamma Fossekompagnie. Kraftverket ble bygd for å skaffe elektrisitet til Eydes industrieventyr: produksjon av kunstgjødsel.

Anlegget eies i dag av Hafslund Produksjon. Foto: NVE.

Norge har vært en arena for fornybar industriutvikling i over 100 år Man kan si at norsk industri på mange måter er bygd på lange kraftkjøpsavtaler for fornybar kraftproduksjon. Fra Sam Eyde og Kristian Birkeland og til i dag har den norske fastlandsindustrien vært fundert på sikker tilgang til fornybar elektrisitet. Nå er vindkraft i ferd med å bli en betydelig faktor i det norske kraftsystemet, og med det skaper den sammen med vår helt unike tilgang på regulerbar vannkraft et nytt kapittel i historien om samspillet mellom norsk fornybar kraftproduksjon og norsk industri.

100 ÅR LANG TRADISJON I jubileumsboken til Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) om det norske kraftsystemet kan man lese om hvordan Sam Eyde var primus motor for utbygging av Tyssovassdraget innerst i Sørfjorden i Hardanger. Herfra leverte man strøm til karbidfabrikken i Odda. Deretter gikk det slag i slag for Sam Eyde, med utbygging av kraftverk og kraftlinjer i åssidene rundt Rjukan for kraftleveranser blant annet til Norsk Hydro.

Direkte kraftkjøpsavtaler mellom industribedrifter og vindkraftverk er imidlertid et relativt nytt fenomen. Da er det jo morsomt at man kan si at avtalen der nettopp Sam Eydes Norsk Hydro i 2016 ble enige med eierne av det store Fosenprosjektet i Trøndelag om kraftkjøp i 19 år, var et slags startskudd for storskala,

24

såkalte corporate PPA-avtaler mellom kraftintensiv industri og vindkraftprodusenter. Kjøpsavtaler om fornybar kraft er jo en mer enn 110 år lang tradisjon i Norge!

norsk strømproduksjon er fortsatt, heldigvis, etter over 100 år totalt dominert av kraftverk som ikke hurtig og brutalt fortærer sin næring. Det er ganske unikt blant avanserte industrinasjoner.

EN GANSKE STOR REVOLUSJON I NVEs jubileumsbok står det også å lese et utdrag fra Dagbladet i 1908 der journalisten har latt seg fascinere av tilgangen på fornybar kraft som begynner å gjøre seg gjeldende i byene: «En uendelig energi, der øser af selve naturen – en ild, der ikke hurtig og brutalt fortærer sin næring, men som holder sig straalende og let i det usmeltelige metall.».

I dag er det vindturbiner langs norskekysten som øser av selve naturen, og helst metall som skal smelte. Men ideen er jo den samme, og veksten i

NORGE FORTSATT PIONER Da vindkraftorganisasjonen WindEurope gjorde opp status i 2017, var to Norgesbaserte aluminiumsselskaper blant de fire største avtalepartnerne i Europa.

Blant de største aktørene fant vi også Google og Facebook, som har kjøpt kraft fra norske vindkraftverk til sine europeiske datasentre. Med dette sikrer bedriftene seg leveranser av kraft til forutsigbare priser i mange år fremover, og utbyggerne av vindkraftverkene får den sikkerheten de trenger for strømprisen.

Resultatet er forutsigbarhet for fortsatt

utvikling av industri og næringsliv, basert på de enorme fornybare energiressursene vi har tilgjengelig i Norge. Dette er en historie som har sitt utgangspunkt i nybrottsarbeid i nasjonsbyggingstiden i perioden 1905–1914, og der Norge fortsatt leder an som en innovatør i bruken av fornybare naturressurser til industriutvikling.

«EN UENDELIG ENERGI, DER ØSER AF SELVE NATUREN»

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Offshore vindkraft – fornybar energi med stort potensial!

NTNU jobber tett sammen med nasjonale og internasjonale forsknings- og industripartnere for å gjøre offshore vind til en bærekraftig fornybar energikilde.

Er du ung og lærelysten?

NTNU trenger gode studenter innen offshore vindenergi. Vil du bidra til bærekraftig energiproduksjon , er det muligheter ved NTNU innen mange studieprogram: Bygg og miljøteknikk, Energi og miljø, Industriell matematikk, Kybernetikk og robotikk og Marin teknikk.

Er du ansatt i industribedrift og ønsker komparative fortrinn?

NTNU bidrar til forskning og innovasjon innen offshore vindenergi og er interessert i å samarbeide med industrien for å realisere offshore vindkraft i Norge og internasjonalt.

NTNU ønsker industriens bistand for å finansiere PhD-studenter – fremtidens teknologer innen offshore vindenergi.

NTNU har utviklet beregningsmetoder for estimering av utmatting for offshore vindturbiner hvor en kombinerer klassiske beregningsmetoder med målinger og maskinlæring. En kan da monitorere på deler av konstruksjonen som ikke er tilgjengelig for målinger. Dette kan brukes som beslutningstøtte for estimering av levetid.

Offshore nett i Nordsjøen vil være svært viktige for å kunne utnytte potensialet for offshore vind på en best mulig måte for Europa. Til dette trengs det utvikling av ny teknologi, og ikke minst robuste styringssystemer som ivaretar nødvendig driftssikkerhet og fleksibilitet under drift. Laboratoriet som utvikles ved NTNU, er spesielt egnet for å utvikle og teste ulike styringsalgoritmer og verneløsninger.

NTNU kombinerer eksperimentell testing av strømning rundt vindturbiner i NTNUs vindtunnel med Computational Fluid Dynamics (CFD) beregninger på NTNUs tungregnemaskiner for å utvikle bedre innsikt i hvordan vindens kinetiske energi overføres via rotorbladene til mekanisk energi som så via generatorer overføres til elektrisk kraft. For å oppnå ønsket nøyaktighet i numeriske beregninger krever dette bruk av vindtunnelforsøk i utvikling av nye numeriske metoder – NTNU har kompetansemiljøer som driver med både eksperimentelle forsøk og utvikling av numeriske CFD-metoder.

> Õ ÌiÌÊv ÀÊ }i ©ÀÛ Ìi }ÊÌi } ÃÌ ÌÕÌÌÊv ÀÊi iÀ} Ê }Ê«À

KONTAKTPERSON: Trond Kvamsdal, NTNU Trond.Kvamsdal@ntnu.no

Norconsult leverer tjenester i alle faser av et vindkraftprosjekt:

Vår kunnskap bidrar til

et mer verdifullt samfunn

` ` ` `

Kraftsystemanalyse Konsekvensutredninger Konsesjonssøknad Detaljprosjektering • Infrastruktur bygg og anlegg • Kabling og nettilknytning ` Anbudsdokumenter ` MTA-plan ` Driftsoptimalisering

ÃÌ ÌÕÌÌÊv ÀÊi iÀ} Ê }Ê«À

I FoU prosjektet «Terrengtilpasning av vindkraftverk», støttet av NVE, oppfordres det til nytenking når det gjelder krav til teknisk infrastruktur.

God planlegging og prosjektering er nøkkelen til en trygg prosjektgjennomføring og et anlegg som tar hensyn til miljø og omgivelser.

ÃÌ ÌÕÌÌÊv ÀÊi iÀ

www.norconsult.no

25

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Vi tror på en fremtid med lavere utslipp og renere energi. Kvales advokater bistår kraftselskaper i hele Norge og har betydelig juridisk kompetanse innen forvaltning av naturressurser. Se mer om vår bistand på våre hjemmesider.

www.kvale.no

Tjene penger på svensk og norsk vind?

– snakk med oss!

Det blåser mye og hardt i nabolandene Norge og Sverige.

Vi har Europas absolutt beste forhold for vindkraft. Mulighetene til å gjøre gode investeringer i svensk og norsk vindkraft er store, både for selskaper og privatpersoner. Vindkraft er miljøvennlig kraftproduksjon, så din investering er god på flere måter.

Vil du vite mer om hvordan du kan tjene penger på svensk og norsk vind? Da er det oss du skal snakke med.

Eolus Vind AB er Sveriges første kommersielle vindkraftsprosjektør.

Siden starten i 1990 har Eolus etablert mer enn 500 vindkraftverk.

Blant våre kunder finnes det institusjonelle investorer, energiselskaper, småbedrifter, privatpersoner, økonomiske foreninger, vindkraft­ kooperasjoner, kommuner og eiendomsselskaper. Siden 2012 har vi vært etablert i Norge via datterselskapet Eolus Vind AS.

26

Kontakt oss | tlf.: +46 10 199 88 00 | info@eolusvind.com | www.eolusvind.com

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

N133 / 4.8: THE POWER PACKAGE FOR STRONGWIND SITES! The N133 / 4.8 of the Delta4000 series sets the standard for strong-wind sites: by combining the tried and tested N131 rotor blade along with the innovations of the N149 / 4.0-4.5, the Delta4000 product portfolio is now able to achieve outstanding yield results also in strong wind complex site conditions. Together with a variety of tower heights, power curves and sound emission levels achieved through numerous operation modes, tough permitting conditions can be fulfilled and the cost of energy can be optimised to suit even the most challenging of projects. ›› More information at www.nordex-online.com

The POWER PACKAGE for STRONG-WIND LOCATIONS

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Kom fremtiden med

Foto: Kongsberg Digital.

Vindenergi har vist seg å være en pålitelig kilde til ren og fornybar energi, og en smart investering. Men det er fremdeles behov for enda mer effektiv og kostnadseffektiv drift, og KONGSBERGs EmPower og Kognifai®-systemer er designet for optimalisert drift av vindmølleparker.

– Vind- og solenergi vil bli de første fornybare energikildene som kan driftes lønnsomt uten statlige subsidier, men effektivisering er nødvendig, sier Kristian Holm, vice president for renewables i Kongsberg Digital.

– Økt kunnskap og forståelse av teknologien er en nøkkel til å redusere kostnadene, særlig ettersom vind går inn i en kritisk overgangsfase, sier Kristian Holm.

INTEGRERTE OPERASJONER Daglig drift av vindmølleparker er i stadig økende grad basert på digitale løsninger, og en lang rekke kontroll- og overvåkingssystemer er tilgjengelige på markedet – fra vedli-

28

keholdsløsninger til drift i et livsløpsperspektiv.

– I dag kommer disse løsningene fra forskjellige leverandører, noe som kan føre til en lite helhetlig tilnærming til digitalisering som kan skade lønnsomheten, sier Holm.

Dette er bakgrunnen for at KONGSBERG har utviklet en integrert tilnærming til styringssystemer for vindparker. Beslutningsstøttesystemet Kongsberg EmPower er en in-

tegrert programvareløsning som er designet for at operatører og turbineiere skal komme tettere på det digitale kraftverket.

– Nøkkelordet er integrasjon. EmPower sammenstiller data fra forskjellige kilder og utgjør et kraftfullt verktøy for bedre HMS, dypere innsikt i kontraktkrav og større forståelse av vindparkens yteevne, forteller Holm.

I et ledelsesperspektiv gir syste-

met operatører informasjon om hva medarbeiderne gjør og hvor de til enhver tid befinner seg. Systemet gir også data om tilstanden og ytelsen til vindturbinene i sanntid og bidrar til mer effektiv drift, inkludert planlagt vedlikehold og support. Kontraktuelle forhold er enkelt tilgjengelig og gir kontinuerlig støtte til beslutninger knyttet til levering.

KOGNIFAI® – ET DIGITALT ØKOSYSTEM Men hva om behovet er overvåking og drift av et ti- eller hundretalls installasjoner for ulike kunder i forskjellige regioner? Dette scenariet er støttet av KONGSBERGs nye digitale plattform, Kognifai.

– Kognifai er et avansert, åpent system som kan håndtere store mengder sanntidsdata for integrert styring av personell, prosesser og teknologi. Ved hjelp av Kognifai er det mulig å benytte data på en rekke forskjellige måter, og systemet kan

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

i forkjøpet digitalisering

Kristian Holm, vice president for renewables i Kongsberg Digital.

bidra til optimalisering av en lang rekke aspekter ved driften av store systemer, blant annet forbedret beslutningsstøtte, sikkerhetstenkning, teknisk organisering og ytelsesoptimalisering, sier Holm.

Med Kognifai er det også mulig å flytte EmPower-data til skyen og på den måten skape effektive løsninger for vindparkoperatører. Systemet kan benyttes til å prosessere avanserte sensordata, men den viktigste egenskapen er muligheten til å etablere et sikkert, skybasert miljø som møter alle krav til sikkerhet i kritiske infrastruktur.

OUTSMART BV VELGER KONGSBERG Den uavhengige spesialisten og operatøren av vindparker, OutSmart BV, har valgt nettopp en slik løsning, der et integrert kontrollsystem på Kognifai vil bli brukt til å administrere OutSmarts omfattende portefølje

av onshore og offshore vindparker.

OutSmart optimerer administrasjon og drift for nordvesteuropeiske vindparkeiere, fondsforvaltere og virksomheter som er involvert i vindprosjekter, og er en del av Deutsche Windtechnik Offshore and Consulting GmbH og drifter onshore og offshore vind- og solcelleparker (1,8 GW totalt) i Tyskland, Nederland og Storbritannia.

OutSmart har samarbeidet med Kongsberg Digital om å etablere et fullintegrert administrasjons- og driftssystem for vindparker onshore og offshore. Ved å kombinere OutSmarts omfattende erfaring som uavhengig leverandør til den europeiske vindindustrien og Kongsberg Digitals ekspertise og teknologi har partene etablert en rekke applikasjoner på Kognifai. Applikasjonene vil føre til et gjennombrudd innen administrasjon og drift av vindparker onshore og særlig offshore.

ØKT KOMPLEKSITET – Dette nye integrerte systemet er det logiske neste s rittet når man skal håndtere økt kompleksitet og kostnadspress for fornybare energikilder.

Det betyr økt produktivitet i den daglige driften og bedre situasjonsbevissthet. Integrering av alle dataene i ett system gir bedre analytisk innsikt og gjør rapportering mer effektiv. Vi tror at Kongsberg Digital er den rette samarbeidspartneren for sikre og robuste løsninger for kritisk infrastruktur som store fornybare energikilder, sier Remco Streppel, driftsleder i OutSmart.

Kongsberg Digital er glade for samarbeidet.

– OutSmart har en imponerende bred erfaring med intelligent forvaltning av vindressurser. Ved å kombinere OutSmarts tjenester med Kongsberg Digitals teknologi kan vi tilby alle aspekter relatert til drift og vedlikehold av vindparker i én effektiv løs-

ning og gi eierne av vindparkene full kontroll over sine egne data. Dette er et perfekt eksempel på Kognifais unike evne til å være en sikker, helhetlig plattform for ulike datastrømmer og fungere som en felles løsning for ulike industrielle operasjoner, sier Hege Skryseth, administrerende direktør i Kongsberg Digital.

29

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Vindkraftens historie

Don Quijote og Sancho Panza gjør seg klare til kamp mot vindmøller.

Illustrasjon: Pablo Picasso, 1955.

Utnyttelse av energien i vind til ulike gjøremål har foregått siden skip på Nilen heiste seil for rundt 5000 år siden. De første vindmøllene skal allerede før år null ha blitt utnyttet til vannpumping i Kina og Midtøsten. Siden da har vindkraft blitt videreutviklet til mange flere formål. I dag bygges det vindkraftverk som aldri før, både i Norge og resten av Europa.

I

Europa ble de første vindmøllene bygd på 1100-tallet, og på 1300-tallet fantes det tusenvis av møller i Europa. De ble brukt til vannpumping og kverning av korn. I Norge har vindmøller historisk sett blitt brukt til å male korn, men sammenlignet med andre land har vi hatt svært få vindmøller. Årsaken til dette er at det i hovedsak ble brukt vannkraft til å drive kornmøllene.

På slutten av 1800-tallet tok maskiner i stor grad over driften av jordbruk i Norge. På den tiden fikk også vindmøller et oppsving i popularitet. Det skyldtes at de var rimelige, enkle konstruksjoner, og at man kunne lage de fleste materialene selv.

effekt. For offshore turbiner er effekten betraktelig høyere. Her utvikles det turbiner på 12 MW, altså 1000 ganger så store.

Utviklingen har gått raskt!

Danmark startet tidlig med å utvikle moderne vindturbiner, og satte fart etter oljekrisen på 70-tallet. Danmark ligger fortsatt i verdenstoppen i produksjon av turbiner, og tillegg er nesten 50 % av Danmarks elektrisitetsforbruk dekket av vindkraft. Forutsetningene for vindkraftproduksjon i Norge er minst like gode som i Danmark. Vi har manglet politiske målsetninger, økonomiske rammevilkår og behov for å utvikle mer kraftproduksjon. Men dette er i ferd med å endre seg.

drift her i landet. Vindparker bygges nå ut i stort omfang over hele Europa, og utgjør i dag den største kilden til ny fornybar kraftproduksjon.

Det bygges også ut vindkraft i stor skala til havs. Norge har lang erfaring med offshore vindturbiner. En av de al-

Den første større strømproduserende vindmøllen ble konstruert av amerikaneren Charles F. Brush i 1888, i Cleveland i USA. Vindmøllen leverte 12 kW, eller effekt nok til å drive ca. 12 moderne panelovner.

I dag har man landbaserte vindmøller på over 4 MW, altså over 250 ganger så høy

VINDKRAFT I DAG De første moderne vindkraftanleggene i Norge, av størrelsen og formen vi kjenner i dag, ble bygd på Smøla og Havøygavlen i 2002. I senere tid har det vært en rivende utvikling i antallet vindparker i Norge, og i dag er 27 vindkraftverk i

ler første offshore vindturbinene var faktisk norsk. Den var installert på Fridtjof Nansens polarskute Fram og ble brukt under polarforhold til å levere elektrisk lys på Fram-ekspedisjonen (1893–1896).

Virkningen av turbinen er beskrevet i Nansens dagbok, der han sier seg svært

30

tilfreds med turbinen og det «deilige» elektriske lyset.

Mennesket har lang erfaring med å unytte energien i vind. I dag står vi overfor et skifte i energiproduksjon der vi går fra fossile energikilder til fornybare

”DE FØRSTE MODERNE VINDPARKENE I NORGE BLE BYGD PÅ SMØLA OG HAVØYGAVLEN PÅ TIDLIG 2000-TALL.” energikilder. Vind har kommet for å bli, og utgjør en stadig økende andel av energibalansen. Vi i NORWEA vil kontinuerlig jobbe for å fremme vindkraft, både på land og til havs, og vi er glade for å være med på vindkraftens videre historie.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Trondheimsregionen

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Nasjonalt Vindenergisenter AS Visningssenter midt i Smøla Vindpark

Det nasjonale kompetansesenteret for vindkraft ligger naturlig nok og heldigvis midt i en vindpark. Smøla Vindpark var den første virkelig store vindkraftutbyggingen i Norge da den ble oppført på tidlig 2000 tall. Kompetansesenteret ble opprettet etter initiativ av Miljøverndepartementet og har i årevis bidratt med kompetansedeling, formidling og kurs. Senteret er visningskraftverk for Statkraft og samarbeider med bl.a. NMBU og NTNU om studentkurs og oppgaver. I tillegg har senteret daglig ledelse for interesseorganisasjonen for Norske vindkraftkommuner, LNVK. Kompetansesenteret drives med støtte fra Møre og Romsdal Fylke, Statkraft og Nordmøre Energiverk.

Vindenergisenteret, eller NVES jobber også innen forskning og utvikling – de har en nisjekapasitet på distribuert energi og småskala vindkraft. Mye av det de har jobbet med har høstet oppmerksomhet og annerkjennelse. Konseptet Welfare

Fish Farming, et klimanøytralt oppdrettsanlegg ble i 2016 finalist til SPIR prisen. Et tett samarbeid med spesielt NTNU resulterer i flere semester-, bachellor- og masteroppgaver. «Det er viktig for oss som er så små for å drive prosjektene fremover, samtidig som det er positivt for studentene å komme så tett på utviklingsprosjektene som de gjør hos oss» sier Thomas Bjørdal som er daglig leder i NVES. For tiden er senteret engasjert som norsk partner i Interreg prosjektet GPaTRA, hvor de utreder muligheter for nullutslippsløsninger for transport i rurale strøk. Et samarbeidsprosjekt med mål om å opprette en bærekraftig verdikjede for hydrogen står også på trappene. «Dette er så utrolig spennende, Norsk vindkraft kan få en helt sentral rolle med å redusere utslipp fra skipsfarten. Kraftverkene ligger sentralt langs leia, akkurat der vi trenger fornybar infrastruktur for å redusere utslippene fra maritim sektor.»

Vi tenker globalt – og handler lokalt!

VSB Group er et fremgangsrikt, internasjonalt aktivt selskap som opererer innenfor fornybar energi. Vi har en sterk finansiell posisjon og vår spesifikke kompetanse og erfaring ligger til grunn for vårt hovedfokus: Utvikling av grønne kraftverk.

• • • • •

Prosjektervervelse og deltagelse i fellesforetak Fornybar produksjon – design og konstruksjon Investororienterte turnkey-løsninger Tredjeparts EPC-kontrakter Driftsoptimalisering og repowering

Kanskje vi kan levere den tekniske eller finansielle støtten du trenger? norge@vsb.energy

www.vsb.energy/en

Kontakt: thomas@nves.no — Twitter: @Vindenergi

31

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Vindparken i So gir lokale inntek Vindparken som Fortum bygger på Ånstadblåheia i Sortland, bidrar med lokale arbeidsplasser, skatteinntekter til kommunen og støtte til lokale tiltak.

32

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

ortland kter I

løpet av sensommeren skal det reises 14 vindturbiner på Ånstadblåheia utenfor Sortland.

De unike vindforholdene her gjør området perfekt for produksjon av strøm fra fornybar energi.

– Vi i Fortum jobber for å benytte våre fornybare energiressurser bedre.

Det er helt nødvendig for at vi skal kunne takle både de globale og de lokale klima- og miljøutfordringene. Da er det fantastisk at vi kan utnytte de utrolige vindforholdene her i Vesterålen til å gi folk strøm fra en uendelig fornybar kilde, sier kommunikasjonssjef Stian Mathisen i Fortum.

Sortlands ordfører, Tove Mette Bjørk­mo, er svært fornøyd med å få en vindpark til kommunen.

– Å legge til rette for fornybar energi er noe som vil gi Norge et konkurransefortrinn på det globale markedet. Flere og flere etterspør fornybar, grønn energi til sin næringsvirksomhet. Det at vi kan bidra til det, er positivt, sier hun.

KUN LOKALE ENTREPRENØRER Ordføreren ser flere positive virkninger av å ha en vindpark i Sortland kommune. Blant annet har Fortum kun benyttet lokale entreprenører til å bygge Ånstadblåheia vindpark.

– Etableringen har hatt stor betydning blant annet for næringslivet i Vesterålen. Flere lokale entreprenører har fått tildelt store oppdrag i byggingen av vindparken. Det har betydning for viktige arbeidsplasser i regionen vår. Etableringen av vindturbinparken

Lader elbiler med vindkraft Fortum Charge & Drive har Norges største nettverk av ladestasjoner for elbiler og lader kun med opprinnelsesgarantert strøm fra vindkraft.

Med over 1350 ladestasjoner over hele Norge og 80 000 registrerte brukere er Fortum Charge & Drive den største ladeoperatøren både i Norge og resten av Norden.

Når elbilister lader ved Fortums ladestasjoner, kjøper selskapet opprinnelsesgarantier fra vindkraft.

– En opprinnelsesgaranti sikrer at det blir produsert like mye strøm fra vindkraft som det vi bruker ved våre ladestasjoner.

Vi lader elbiler tilsvarende en tur til månen og tilbake hver uke, så denne vindkraften bidrar virkelig til det grønne skiftet, sier markedssjef Elise Thorvaldsen i Fortum Charge & Drive.

Elbilister kan lade ved ladestasjonene til Fortum Charge & Drive ved hjelp av ladebrikke, app eller SMS.

bidrar også til økte skatteinntekter for kommunen. Styrkingen av kommuneøkonomien kommer hele befolkningen til gode, sier Bjørkmo.

Blant de lokale entreprenørene som har vært med på byggingen av vindparken, er Bulldozer Maskinlag og Sortland Entreprenør. Daglig leder Andreas Einejord i Sortland Entreprenør mener prosessen har vært lærerik og spennende.

– Vi har tidligere hatt store betongog anleggsjobber, som fergekaier, broer og tunnelportaler, men ingen i denne størrelsen. Det har vært interessant å jobbe med en stor internasjonal aktør, samtidig som det er veldig artig at vi som lokal aktør har fått tilliten til å gjennomføre prosjektet. Flesteparten av de benyttede produktene er kjøpt i Vesterålen-regionen og de fleste underentreprenørene er lokale, sier han.

De lokale entreprenørene har sørget for god fremdrift hele veien, og prosjektet har lenge ligget foran tidsskjemaet. Byggeprosjektet ledes av det norske selskapet Nordkraft.

– Et av suksesskriteriene har nok vært at Fortum har hatt stedlig oppfølging via Nordkraft. Det har bidratt til raske beslutninger og at arbeidsspråket har kunnet være norsk, noe som har redusert risikoen for feilkommunikasjon. Samarbeidet har gitt god fremdriftskontroll gjennom hele prosjektet, samtidig som Fortum er en aktør med strenge krav til HMS og prosjektoppfølging, sier Einejord.

FORTUMS VINNVIND-MIDLER GIR LOKAL STØTTE Fortum bidrar dessuten til lokalmiljøet med Fortums VinnVind-midler, som er øremerket sports-, kultur-, miljøog ungdomsaktiviteter i Sortland. I år ble Sortland Alpinklubb tildelt én million kroner. De går i sin helhet til å reparere skiheisen som gikk i stykker i vinter.

– Fortums bidrag på en million kroner sikrer klubbens videre drift og at det gode tilbudet i regionen kan videreføres. Et alpinsenter gjør at Sortland og Vesterålen fremstår som attraktivt for innbyggerne, og er med på å fremme sunne interesser hos barn, ungdom og familier. Vi er ubeskrivelig glade og takknemlige for denne støtten fra Fortum, som vil sikre et åpent anlegg når vinteren kommer, sier Marita Svartsund i Sortland Alpinklubb.

33

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

Siemens Gamesa med lokale lærlinger på laget

Fra venstre Kristoffer Partenyi (lærling), Steffen H. Skjeldbred og Aage Hetland (vindkraftteknikere i Tellenes vindpark).

S

iemens Gamesa Renewable Energy (SGRE) er verdensledende innen vindkraft, med en markedsandel på over 17 % i 2017. Selskapet har installert produkter og teknologi over hele verden og har en installert base på nesten 85 gigawatt (GW). SGRE tilbyr en av bransjens bredeste produktporteføljer, med både offshore og landbasert teknologi i tillegg til bransjeledende serviceløsninger. I Norge satser vi tungt på lokale vindkraftteknikere.

Teknologien vår Vår nye OptimaFlex-teknologi, SWTDD-130, kan konfigureres nøyaktig etter behovene i ulike prosjekter. Turbinene er girløse og har 130 meter rotordiameter for å gi økt kapasitet ved moderat vind. Den nominelle effekten er 3,9–4,3 MW.

med god tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Vi har derfor gjennom flere år hatt et godt samarbeid med Dalane videregående skole, som utdanner energioperatører, en fagutdanning som er spesielt tilpasset vindkraft, sier Monica Fredriksen, leder for serviceavdelingen i SGRE i Norge.

Nye prosjekter i 2019 – 2019 blir et spennende år for SGRE. Vi skal bygge flere nye vindparker i løpet av året: Kvitfjell–Raudfjell – 281 MW (Tromsø), Sørfjorden – 90 MW (sør for Narvik), Skinansfjellet – 76 MW, Gravdal – 63 MW og Eikeland–Steinsland – 155 MW, også kjent som Bjerkreim-clusteret i Rogaland.

SGRE har lange servicekontrakter, 5–25 år, for alle de nye vindparkene.

Lærlinger fra Dalane VGS Den spesialtilpassede utdanningen på Dalane VGS er basert på det tyske sertifiseringssystemet til BZEE Academy.

Elevene får fagbrev som energioperatør, inkludert den internasjonale, vindspesifikke BZEE-sertifiseringen, som igjen innbefatter GWO-sertifisering.

Fra høsten 2018 vil utdanningen skje i tett samarbeid med Egersundselskapet Energy Innovation, som etablerer et fullverdig opplærings- og utdanningssenter innen drift, vedlikehold og HMS både for landbasert og offshore vindkraft.

– Vi startet i 2012 et Vg3-løp for å utdanne energioperatører til drift og vedlikehold av kraftverk. For at skolen skal kunne tilby kraftprodusenter lærlinger med en god, allsidig kompetanse, samarbeider skolen med uten-

Fokus på lokal sysselsetting – SGRE har lokalt ansatte i alle våre vindparker. Vi ser det som en stor fordel å ha ansatte som har tilhørighet til og lokalkunnskap om nærmiljøet.

Vi er også opptatt av å bidra til verdiskapning i nærområdene, så vi benytter lokale leverandører der vi kan.

– I årene fremover blir det viktig

landske aktører som har drevet med utdanning av serviceteknikere i mange år. SGRE har helt siden starten av vært sentral i dette arbeidet. De første vindparkene i området vårt var Lista og Høgjæren vindparker, som begge har turbiner levert av SGRE. Begge parkene har hatt to lærlinger som nå er fagarbeidere. Skolen har lenge ønsket at elevene skal kunne få praksis i en vindpark i en avgrenset periode, og vi er svært fornøyde med at SGRE nå ser på muligheten til gjennomføring av dette, sier Arnt Olav Seglem ved Dalane VGS. Steffen H. Skjelbred og Aage Hetland jobber i Tellenes vindpark i Rogaland og har sin utdannelse som energioperatør fra Dalane videregående skole.

– Vi trives med at jobben er veldig variert og i frisk luft. Vi liker kombinasjonen av mekanisk, hydraulisk og elektrisk arbeid. Utdanningen på Dalane VGS ga et godt innblikk både i funksjonen og virkemåten til vindturbiner, avslutter Hetland og Skjelbred.

GÅR DIN VIRKSOMHET PÅ FORNYBAR ENERGI? Globale aktører som Google, Facebook, Hydro og Alcoa dekker hele eller deler av sitt energiforbruk med ny norsk fornybar energi. Det er særlig utbygging av vindkraft som bidrar med nye kraftvolumer til vi, sier Inge Ekker Bartnes, Kristoffer Krogh Grimstad og Jon Rabben i Wiersholms energi-team.

– Vi ser at prissikring, markedsrisiko og forventninger om bærekraft er sterke drivere for selskaper som nå inngår nye kraftkjøpsavtaler, såkalte PPA’er, forteller Inge Ekker Bartnes, leder av Energimarkedsgruppen i Wiersholm.

–De internasjonale gigant-selskapene som Google og Facebook er videre som en del av sitt CSR-arbeid, opptatt av å bidra til utbygging av ny fornybar energi. Samtidig ser vi at de langsiktige kraftkjøpsavtalene (PPA’ene) er i en rivende utvikling og blir i høyeste grad innovert av de nye aktørene i bransjen, fortsetter han.

”Det som var markedsstandard for få år siden er på ingen måte dekkende for de krav de store internasjonale aktørene setter i dag…”

Inge Ekker Bartnes – Det som var markedsstandard for få år siden er på ingen måte dekkende for de krav de store internasjonale aktørene setter i dag og PPA’ene inneholder en lang rekke spesialbestemmelser man ikke så eller tenkte på tidligere. Det er

34

eksempelvis neppe noen som tenkte på at det kan oppstå perioder med negative priser i energimarkedet, og skulle det oppstå er det viktig at den langsiktige kraftkjøpsavtalen tar høyde for dette, forklarer Bartnes.

– Vindressurser og Norges tilknytning til strømmarkedet i Norden og Europa gjør Norge til en attraktiv nasjon for globale aktører, som fritt kan velge å kjøpe kraft fra andre steder enn i Norge, sier Jon Rabben som er partner i Energimarkedsgruppen i Wiersholm.

– I tillegg finansieres de fleste nye vindparker av pensjonsfond og banker, som stiller andre krav til markedsrisiko og avkastning enn tradisjonelle norske kraftselskaper.

– Kristoffer Krogh Grimstad, advokat i Wiersholm, fremhever videre at bærekraft står særlig sterkt for globale aktører med en policy om å redusere sitt totale karbonfotavtrykk – Langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA’er) og opprinnelsesgarantier er noen av verktøyene som bidrar til at slike aktører kan dokumentere at energiforbruket er dekket med fornybar energi.

Kristoffer Krogh Grimstad, Jon Rabben og Inge Ekker Bartnes i Wiersholm.

– Vi opplever en klar økning i kompleksiteten på prosjektene når nye vindparker nå bygges ut i Norge. Vindkraft er forskjellig fra vannkraft ved at strømproduksjonen følger vinden som blåser. Ifølge de tre Wiersholm-advokatene er det særlig markedsrisiko, vindparkenes finansiering og krav til avkastning som bidrar til at det stilles helt andre krav til PPAene som i dag inngås med vindkraftaktører, sammenlignet med de tradisjonelle kraftkontraktene industrien har inngått med vannkraften siden begynnelsen av 1900-tallet.

wiersholm.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

NORWEA, hvem er vi?

Adm. direktør Øyvind Isachsen

Direktør Øistein Schmidt Galaaen

Isachsen er Ekonomie Magister i Internasjonal Handel fra Svenska Handelshögskolan i Helsingfors.

Han er også utdannet på Befalsskolen for Kavaleriet.

Schmidt Galaaen har en PhD i vitenskapsfilosofi fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han vært gjesteforsker ved Rutgers University i USA på Fulbrightstipend. Schmidt Galaaen har dessuten en cand. philol.-grad fra Universitetet i Oslo/Universitetet i Tromsø og har bl.a. filosofi, matematikk og informatikk i fagkretsen.

isachsen@norwea.no tel +47 9288 8890

Spesialrådgiver nett og marked Andreas Thon Aasheim Aasheim er siviløkonom med fordypning innen finans fra Handelshøyskolen i Bergen. aasheim@norwea.no tel +47 9593 5890

Rådgiver - Daniel Willoch Willoch har studert Political Science and Political Economy ved London School of Economics and Political Science. Han har i tillegg en bachelorgrad i bedriftsledelse og internasjonal politikk. willoch@norwea.no tel +47 48 12 80 45

galaaen@norwea.no tel +47 9184 4489

VI FANGER

INNLANDSVINDEN Raskiftet vindkraftverk er under utbygging ved Osensjøen i kommunene Åmot og Trysil i Hedmark. Prosjektet vil gi ca. 370 GWh ny fornybar kraftproduksjon i året, noe som tilsvarer årsforbruket til om lag 18 500 husstander.

– VI GIR NORGE FLERE BEN Å STÅ PÅ!

Austri Raskiftet er eid av Eidsiva Energi (20%), Gudbrandsdal Energi (20%) og Stadtwerke München (60%).

Etter planen skal 31 vindturbiner settes i drift høsten 2018.

Les mer på

www.austri.no

35

AD. MOMENT. ADD ON COMMUNICATION

Hele bilaget er en annonse utgitt av NORWEA

SMART PEOPLE USE RENEWABLE ENERGY

Together we build some of Norway’s largest wind farms.

We have people with expertise, good solutions and the right machines.

Risa. Your preferred partner where the wind blows.

Since 1948.

Our deliveries: Concept – Feed – Design – Procurement – Construction – Testing – Operation and maintenance 36