__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

UTDANNING FOR FRAMTIDEN

REKORDMANGE SØKER OM GODKJENNING AV UTENLANDSK HØYERE UTDANNING Side 14

DET SKAL LØNNE SEG Å VÆRE GOD TIL Å UNDERVISE Side 22

STUDENTER TIL FRAMTIDENS NÆRINGSLIV: HVA NÅ, VESTLANDET? Side 25

UNDERSØKELSE:

UNDERVISERE OG STUDENTER HEVER STEMMEN Side 20


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Foto: NOKUT

NOKUTs rolle og samfunnsoppdrag NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet med ansvarsområder innen norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning og godkjenning av utenlandsk utdanning. • NOKUT fører tilsyn, stimulerer kvalitetsutvikling og informerer om kvaliteten ved nærmere 4000 studietilbud ved rundt 160 læresteder i Norge. • NOKUT godkjenner og informerer om utenlandsk utdanning. I 2016 mottok vi 7650 søknader om NOKUTs generelle godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. • NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning samt godkjent utenlandsk utdanning.

STUDENTER ER DEN NYE OLJEN

K

unnskap er den nye oljen, har vi gjentatte ganger hørt de siste årene. Men kunnskap er noe mer og langt viktigere enn oljen! For det første er kunnskap en fornybar ressurs. Jo mer den deles, jo mer kunnskap blir det. For det andre er det takket være kunnskap og ferdigheter at vi har klart å utvinne og forvalte oljen og skapt et økonomisk eventyr. Det er folk – i stor grad dagens studenter – som skal bidra til å skape nye eventyr og utvikle velferdsstaten. Det er de som skal skape nye næringer som igjen vil gi samfunnet flere jobber og økt verdiskapning. På mange måter er det studentene som er den nye oljen.

Norge får del i attraktiv utenlandsk kompetanse, både fra norske og utenlandske statsborgere. På de neste sidene kan du lese litt om den gode utdanningen som gis ved universitetene, høyskolene og fagskolene. I tillegg vil vi vise noen eksempler på arbeidet vårt med norsk og utenlandsk utdanning. Jeg håper du blir inspirert. Jeg kan ikke tenke meg noe viktigere enn å bidra til at samfunnet hvert eneste år får nye og kompetente kandidater som skal gjøre oss rustet til å møte framtiden.

Terje Mørland Direktør

Som det nasjonale organet for kvalitet i utdanningen skal NOKUT bidra til at du og resten av befolkningen kan ha tillit til kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Det er utdanningsinstitusjonene selv som har ansvaret for at utdanningen er god, men enkelt sagt er det NOKUT som passer på at de gjør jobben sin og stimulerer dem til å strekke seg enda lengre for studentene. NOKUT skal være en vaktbikkje for kvalitet. For alle studenter må kunne stole på at utdanningen de tar, vil være god og attraktiv i arbeidslivet når de er ferdige. NOKUT godkjenner også utdanning fra utlandet og bidrar til at

NOKUT skal være en vaktbikkje for kvalitet.

ØMERKE ILJ T M

Dronningens gate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

- makes you visible

24

59

1 Trykksak

Redaktør: kommunikasjonsrådgiver Emilie Valebjørg Ansvarlig redaktør: kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen Bilaget distribueres med Aftenposten i oktober 2017.

2

prosjektleder: Bent Omdal, bent@markedsmedia.no

omslagsfoto: Johan Alp

salg: tekst:

Jacob Havneraas, Linnea Henriksen

trykk:

Polaris Trykk

Lill-Torunn Kilde

repro:

Stibo Media, Sverige

grafisk form: Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

9


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

UiBs nye bachelor- og masterutdanninger innen journalistikk, TV-produksjon og medie- og interaksjonsdesign er populære. Ellen Eriksen, Amund Karseth og Kristina Opheim er tre av de 220 studentene som har MCB som lærested.

Media City Bergen

Må gi innovative mediearbeidere gode verktøy Klyngesamarbeidet i Media City Bergen skal gi norske medier verktøy og kompetanse til å takle omstilling og styrke konkurranseevnen. – Vi må videre! Det er travle dager for Ole J. Mjøs, professor i medievitenskap og faglig leder for Universitetet i Bergens forskning og utdanning i den nystartede medieklyngen Media City Bergen (MCB). Han haster forbi redigeringsrom med proft utstyr, datalab for redigering og programmering, lydstudio og forskningslab. Underveis peker han oppover etasjene, der mediebedrifter som TV2, NRK, Bergens Tidende, Bergensavisen, Vizrt, ITV Studios og Vimond er i ferd med å flytte inn.

Synergier

Gjennom etablering av kunnskapsklynger skal UiB nå målet om å utvikle fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer. Det er planlagt seks klynger innen forskjellige fagområder og næringer. MCB er den første som er i drift. Målet er å skape et internasjonalt ledende miljø for utdanning, innovasjon og kunnskapsutvikling på mediefeltet. Universitet i Bergen har store planer om å utnytte samlokaliseringen og bygningen med de mange fellesområdene til å skape synergier. – Vi har så vidt fått prøvd ut noen av fasilitetene, og jeg blir ekstra engasjert av å være i omgivelsene vi har her. Samarbeidet med bedriftene i bygningen merker vi nok mer til når alle er på plass, ikke minst når vi skal ut i praksis, sier student Kristina Opheim.

Koblet mot mediebransjen

Student Amund Karseth er enig. Han har bitt seg merke i at de bruker samme kamerautstyr og redigeringsprogrammer som NRK. – Det er klart at proft utstyr gir oss en følelse av at det vi holder på med, er relevant, sier han.

Den følelsen trengs for studenter som sikter seg inn mot en bransje preget av omstillinger. – Måten studiene er lagt opp på i MCB, gir oss en kompetanse ingen journalistikkstudenter før oss har fått. Det blir veldig spennende å se hvordan den blir tatt imot ute i arbeidslivet, sier student Ellen Eriksen. MCB-bedriftene vil bidra med forelesere og praksisplasser og legge til rette for samarbeid. Medie- og interaksjonsdesignstudentene vil utvikle prosjekter rundt forslag til løsninger på teknologiutfordringer de opplever i løpet av sine opphold i bedriftene. To ph.d.-kandidater har dessuten knyttet forskningsarbeidene sine til et prosjekt der UiB og grafikkselskapet Vizrt samarbeider om å utvikle et verdensledende verktøy for videoredigering på nettet. – I en situasjon med globalisering og store internasjonale aktører som tar markedsandeler fra lokale og nasjonale medier, er det avgjørende at vi sammen kan bidra til å utvikle medieverktøy og spisskompetanse, sier Mjøs. Et annet akademia/industri-samarbeid i MCB er prosjektet INJECT, der det utvikles en journalistisk søkemotor, og som både norske og utenlandske partnere deltar i.

Fødselshjelper

Dette er bare begynnelsen, sier professor Ole J. Mjøs – Dette er et gunstig tidspunkt å flytte sammen på. Omstillingen mediebransjen har blitt tvunget gjennom de siste årene, har skapt stor vilje til samarbeid. Dette er bare begynnelsen, mener Mjøs.

– Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere, og vi er veldig opptatt av å drive forsknings- og innovasjonsprosjekter, sier Mjøs. Viktige redskaper i dette arbeidet er MCB Medielab, der MCB-aktørene kan utvikle teknologiprosjekter sammen eller alene, og Mediekuben, en felles inkubator som skal være fødselshjelper for oppstartsbedrifter som blir til som følge av bransjeinitiativ, studentprosjekter og forskningsresultater ved MCB. – Om vi både utdanner innovative mediemedarbeidere og utvikler forskningsbasert kompetanse som fører til nyskapning og etablering av nye bedrifter i Media City Bergen, har vi kommet langt mot å lykkes, sier Ole J. Mjøs.

3


Foto: Kai Torgeir Dragland

Guttorm Sindre er professor og

Foto: Kai Torgeir Dragland

senterleder for Excited (Excellent IT Education) ved NTNU og Nord universitet.

Jentene som søker seg til IKT-utdanningen, blir attraktive i arbeidsmarkedet. – Vi ønsker oss flere jenter, sier senterleder Guttorm Sindre.

SATSER PÅ JENTENE Framtidens jobber innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) passer ikke bare for spillnerden på gutterommet. Ved NTNU og Nord universitet satser man på teamarbeid, design og sosiale nettverk.

V

i ønsker å bedre imaget for disse yrkene. Mange tror vi utdanner folk som ender opp alene foran en skjerm. Det er spesielt jenter lite interessert i. Mange av våre kandidater får jobber i prosjektteam, med mye dialog og samarbeid. Jobbmulighetene kan dekke hele spektret fra maskinvare og systemkoder til brukergrensesnitt og organisasjonsutvikling, forklarer Guttorm Sindre, professor og senterleder for Excited (Excellent IT Education). Senterets arbeid spenner over hele 19 ulike studieprogram og involverer på det meste 3000 studenter samtidig. Framtidige behov NTNU og Nord universitet, som er vertskap for Excited, har et godt samarbeid med næringslivet, som etterlyser flere og bedre kandidater innen IKT. For å møte framtidens krav har Excited valgt å satse bredt innenfor fem delprosjekter. Her jobber man spesielt med rekruttering, det å ta vare på studentene, praktisk utvikling av metoder og produkter under studiene, samarbeid på tvers av campusene samt kobling til industrien. Ett forskningsprosjekt ser blant annet på relevansen av studentenes prosjektoppgaver for næringslivet.

Ønsker obligatoriske IT-fag Ett virkemiddel for å få flere jenter til studiene er å få IKT-fag tidligere inn i skolen. –  Forskning viser at de fleste søker trygghet i studievalget, og gutter som har holdt på med data som hobby fra de gikk på barneskolen, er ofte tryggere på et slikt studievalg, mens jenter, derimot, er overre-

4

presentert på medisin- og veterinærstudier. Vi kan derfor bli pådrivere for å bedre lærerkompetanse og jenterekruttering til IKT i lavere utdanning. Slik kan flere ungdommer av begge kjønn få bedre kunnskap om hva IKT-utdanning er, og dermed økt trygghet for slike studievalg, sier Guttorm Sindre. Han ønsker seg mest av alt IKT som obligatorisk fag på ungdomsskolen. Foreløpig er det bare et valgfag. – Jentene har like gode evner som gutta. Jentene vi får hit, er flinke og blir attraktive i arbeidsmarkedet. Men vi vil ha flere av dem, sier han. Apper for læring Excited har også satt seg fore å bedre læringsutbyttet for studentene, øke trivselen og hindre frafall. Førsteamanuensis Line Kolås ved Nord universitet leder prosjektet, der studentene skal få lære gjennom innovasjon. IKT-studiene har mange emner der studentene jobber med utvikling, for eksempel av apper. – I et emne med over 400 studenter er årets tema «apper for læring». Ideene er utgitt som bok gjennom Excited. I fjor var temaet apper for biler, forteller Kolås. Prosjektet hennes ser også på hvordan selve læringen kan forbedres. Hva har det for eksempel å si for læringen om du programmerer en fysisk robot eller programmerer via en skjerm? Hvordan bør grupper settes sammen? – Vi ønsker å forstå mer av hvordan studentene lærer bedre, og få forskningsbasert kunnskap om IKT-undervisningen. Der har vi fått godt utbytte av samarbeidet med NOKUT, blant annet ved å få tilgang til inter-

nasjonale ressurser som har bidratt til vår faglige styrke, sier hun. Skal engasjere seg i læringen For å øke studentenes involvering tar man også i bruk ulike tilbakemeldingsmetoder. Én metode er at studentene læres opp til å gi tilbakemeldinger til hverandre. – Vi prøver også ut metoder der vi strømmer spørsmål til og svar fra foreleserne. Noen prøver også ut metoder som Flipped Classrom, der studentene får en innføring i stoffet, for eksempel gjennom å se en film, og selve undervisningen i klasserommet består av oppgaver og diskusjoner, forklarer Guttorm Sindre. Og når store forelesninger er påkrevd, liver man gjerne opp læringen med Kahoot!, et spørreprogram utviklet nettopp ved NTNU.

Line Kolås er førsteamanuensis innen IKT og læring ved Nord universitets avdeling i Steinkjer. Hun leder prosjektet «Learning through construction», ett av fem prosjekter i Excited (Excellent IT Education).

SFU: SENTRE FOR FREMRAGENDE UTDANNING Sentre for fremragende utdanning, som også kalles SFU-ordningen, skal bidra til utvikling av fremragende kvalitet i høyere utdanning og synliggjøring av at undervisning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. En viktig målsetting med SFU-ordningen er å stimulere til fremragende forskningsbasert utdanning og inspirere andre utdanningsinstitusjoner. SFU-ordningen ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2010 og forvaltes av NOKUT. SFU-status tildeles for fem år, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år etter en evaluering underveis.

FØLGENDE SENTRE HAR SFU-STATUS: bioCEED: Senter for fremragende utdanning i biologi er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetssenteret ved Svalbard (UNIS) og Havforskningsinstituttet. CCSE: Center for Computing in Science Education holder til ved Universitetet i Oslo. CEFIMA: Centre of Excellence in Film and Interactive Media Arts ligger ved Høgskolen i Lillehammer CEMPE: Senter for fremragende utdanning i musikkutøving hører til ved Norges musikkhøgskole. Engage: Centre for Engaged Education through Entrepreneurship ligger ved NTNU. Excited: Excellent IT Education er et samarbeid mellom NTNU og Nord universitet. MatRIC: Universitetet i Agder er vertskap for Centre for Research, Innovation and Coordination of Mathematics Teaching. ProTed: Senter for fremragende lærerutdanning er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Visuelle kunstfag på Vulkan Profesjonelle lærere, godt samarbeid og lokaler som inspirerer, bidrar til at studentene ved Einar Granum Kunstfagskole får et godt grunnlag for videre arbeid og fordypning innen kunst, arkitektur, design, illustrasjon og visuell kommunikasjon.

Eva Løveid Mølster

Einar Granum Kunstfagskole holder til i Vulkan, Oslos nye kulturbydel. Undervisningen og veiledningen foregår i romslige overlyssaler med flere meters takhøyde og glassvegger som sprer rikelig med dagslys via saler og fellesarealer. Her er det

også spesialrom som snekkerverksted, grafikkverksted, sveiseverksted og mørkerom. Lokalene er utformet for å skape med farge og form, bidra til samarbeid og inspirere. Det gjør skolen til et sydende verkstedsfellesskap med høy grad av praktisk utprøving og tett individuell oppfølging. – Vi kombinerer klasseromsog verkstedsundervisning med individuelt arbeid, der lærerne aktivt følger opp hver enkelt student. Det skal være lett å få kontakt med en veileder når man

Einar Granum Kunstfagskole har 50-årsjubileum i 2019. Er du nysgjerrig på om skolen er noe for deg, kan du delta på krokitegning sammen med skolens lærere og studenter én kveld i uken.

vil ha råd, poengterer rektor Eva Løveid Mølster. – Undervisningen avsluttes klokken 15, men studentene benytter gjerne skolens lokaler på kveldstid og i helgene, forteller hun. Skolen tar hvert år inn 75 studenter til et toårig kunstfagstudium. Det første året gir en bred innføring i teknikker og uttrykk. Andreårsstudentene fordyper seg i tegning, maleri eller tredimensjonal kunst. – Vi er stolte av at de fleste studentene våre fortsetter i karrierer

innen kunst og kultur, blant annet som billedkunstnere, illustratører, designere og arkitekter, sier Løveid Mølster. – De som søker seg hit, viser til både kreative og tekniske ferdigheter. Vår oppgave er å se talentet til hver enkelt. Hos oss skal de videreutvikle evnene sine og lære seg relevante teknikker. Lærerne våre er selv profesjonelle, utøvende kunstnere og begynner vurderingen av studentene allerede når de sender inn arbeider med søknadene sine.

Fremtidens skole – MF har kompetanse på religion, mangfold, demokrati og det interkulturelle. Det trenger fremtidens skole, sier førsteamanuensis Janicke Heldal Stray.

LEKTOR: Janicke Heldal Stray i samtale med lektorstudentene Sahal Hashi, Jenny Jacobsen og Ruben Friestad Bergseth.

Bærekraftig utvikling, livsmestring og demokratisk medborgerskap er foreslått som de tre nye grunnpilarene i norsk skole. – Det norske samfunnet er et komplekst landskap med flerreligiøsitet og antydninger til økt politisk polarisering. Demokratisk medborgerskap handler om å leve sammen i et stabilt, politisk fellesskap. De som skal undervise den nye generasjonen lærere må ha kompetanse innen de tre pilarene og gi forskningsbasert undervisning. På MF har vi dette, sier førsteamanuensis Janicke Heldal Stray. Hun fremholder nødvendigheten av å kombinere demokratikompetanse med religionskompetanse, slik lektorstudenter ved MF får muligheten til.

MF har mange studietilbud innen religion, samfunn og skole Noen av MFs masterprogram: • Lektorprogrammet • Religion, Society and Global Issues • History of Religions Se mer: mf.no/master

Stort behov for religionskompetanse – Religion politiseres og fremstår for mange som et av de mest polariserende fenomenene i samfunnet vårt. Religion spilles ut i storpolitikken, i domstoler, i skolen, i media og marked. Samtidig kan religion være en viktig brikke i enkeltmenneskers liv, sier professor Liv Ingeborg Lied. Det har aldri har vært viktigere å ha solid kunn-

skap om religion enn nå, mener hun. – Det er faktisk vanskelig å forstå samtiden vår uten å forstå hvilke roller religion spiller. Navigere og forstå MF har et av Norges største forskningsmiljø på teologi, religion og samfunn. – Gjennom forskningen vår skaper vi en bred

kunnskapsbase om religion, lokalt og globalt, i fortid og samtid. Gjennom undervisning og daglig interaksjon med studentene vil vi på MF utdanne solide fagpersoner til sentrale samfunnssektorer, blant annet skolen. Vi gir studentene den kompetansen de trenger for å navigere, forstå, og etter hvert bidra med egne stemmer i det offentlige rom, sier Lied.

”Det har aldri vært viktigere å ha solid kunnskap om religion enn nå” Professor Liv Ingeborg Lied

5


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Arbeidslivet jakter på designstudenter

Studentprosjektet «Able», av Ragnhild Nordgård og Eskild Sundt-Hansen.

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) får ikke utdannet studenter fort nok. – Vi er inne i en revolusjon av måten det jobbes med design på, sier Rachel Troye. Hun leder Institutt for Design ved AHO. Både offentlige og private virksomheter må levere  bedre, mer effektive og  mer brukervennlige tjenester i et marked med digitale forventninger og sterkere internasjonal konkurranse. Klimaendringer, globale finanskriser, raske teknologiske endringer og økt sosial bevissthet krever at vi hele tiden tenker nytt. Her bidrar designere med innovative, kreative og brukerorienterte prosesser som gir smarte løsninger, økt verdiskapning og en bedre framtid for oss alle. AHOs Master i design er den eneste i sitt slag i Norge, og vi greier ikke å utdanne nok studenter i forhold til behovet, sier hun. – I Norge har vi lenge vært sterke på teknologi, men i løpet av de siste ti årene har vi også blitt verdensledende i å designe digitale løsninger, sier Fredrik Matheson, leder av interesseorganisasjonen IxDA. Interaksjonsdesign trengs alle steder der folk skal ha et godt møte med teknologi. Enten du skal lese av strømmåleren din, bestille en togbillett, kjøpe bilforsikring, se på en serie, hente en apotekresept, søke om lån, finne fram i en ny by eller sjekke når pakken din blir levert, er du avhengig av at løsningen du skal bruke, passer dine behov og er lett å bruke og til å stole på.

Kaija Ommundsen, produktdirektør, UX FINN.no – Når jeg går gjennom CV-er er det et kvalitetsstempel å ha gått på AHO. Det er en grundig utdanning som utdanner dyktige designere. Vi har god erfaring med folk fra AHO og ønsker flere velkommen framover! – I Finn er vi digitale i alt vi gjør, og avhengige av designere for å kunne levere gode digitale brukeropplevelser. Det er vanskelig å rekruttere flinke folk, og det er et sug i markedet etter denne kompetansen, både i Norge og utlandet. Digitalisering skjer i alle bransjer, og jeg er sikker på at de som velger en designutdanning, har en lys framtid.

6

AHO har bygget opp en interaksjonsdesignutdanning i verdensklasse, og studentene får en kombinasjon av kompetanse, erfaring og innsatsvilje som gjør dem svært ettertraktede på arbeidsmarkedet. Hver gang jeg bedømmer studentarbeider ved AHO, blir jeg imponert av grundigheten og kvaliteten i leveransene, sier Fredrik Matheson fra IxDA Oslo.

Studer design ved AHO

AHO utdanner studenter som jobber med interaksjonsdesign, tjenestedesign og industridesign: app-utvikling, 3D-utskrift, virtuell virkelighet, brukerorientering, medvirkning og tilrettelegging. Master i design er en femårig utdanning. AHO har også en spesialisert, toårig master i design for deg som har en bachelor eller tilsvarende innen fagkretsen fra tidligere. Utdanningen bringer sammen estetikk og teknologi, kreativitet og designmetoder, kultur og forskning. Utdanningen har røtter innen industridesign, men i dag spesialiserer ogsåstudentene seg også i interaksjonsdesign, tjenestedesign og systemorientert design. Les mer om AHOs Master i design på aho.no/studier.

IxDA Oslo

• etablert i 2003 • mer enn 3000 medlemmer • del av det internasjonale Interaction Design Association-nettverket • mer enn 20 sponsorer fra design- og konsulentbransjen i Norge • har som mål å gjøre Norge til en verdensleder innen interaksjonsdesign, tjenestedesign og digitalisering

Diplomprosjektet «Designing Behavior», av Hans-Martin B. Erlandsen.

Torkel Mellingen, VP Design, Cisco – Interaksjon- og tjenestedesign er helt sentralt i Cisco. Våre designere, flere med bakgrunn fra AHO, finner ut hvilke produkter vi skal lage, og hvordan de skal fungere. I designgruppen vår har vi et mål om å doble antallet designere innen 3–5 år. Vi er 120 ansatte i dag, så her er det behov for å utdanne flere. Ved AHO blir det utdannet designere innen forskjellige fagfelt side om side, og de påvirker hverandre. Det skaper et innovativt miljø og gir nyutdannede et utgangspunkt som er unikt i Norge. Det bidrar til økt verdiskapning, både økonomisk og faglig. Det er en stor ressurs.

Jane Pernille Landa Hansen, tjenestedesigner, DNB. Master i design fra AHO – Tjenestedesign er et relativt nytt felt i DNB, og vi jobber for at designtenkning med brukeren i fokus skal bli en naturlig del av prosjekter. Uten dette blir prosjekter ofte basert på antagelser. Når det sies: «Jeg tror at kunden vil dette», kan det fort gå i gal retning. Avdelingen vokser, og vi ønsker å ansette flere. Det er stort behov for flere tjenestedesignere, i DNB og andre bedrifter. Det vil alltid være behov for å løse problemer. Flere jeg har snakket med, sier at de merker en kvalitetsforskjell mellom søkere fra AHO og andre studiesteder. For meg har det vært helt avgjørende at jeg har studert ved AHO.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

En milepæl for maritim profesjonsutdanning

At den maritime profesjonsutdanningen nå går helt opp til ph.d.-nivå, er en milepæl for sjøfartsnasjonen Norge. Men det koster å opprettholde kvaliteten på utdanningen.

Rundt om i Norge er 16 ph.d-studenter i ferd med å fullføre sine doktorgrader i nautiske operasjoner. Det er en historisk milepæl som rundes. Den maritime utdanningen er nemlig den siste av profesjonsutdanningene i Norge som får et fullendt løp fra videregående skole til doktorgrad.

fremragende utdanning. Økt kvalitet på utdanningen skal gjøre norske sjøoffiserer konkurransedyktige internasjonalt. – Norske sjøoffiserer regnes som gode ledere, men også den maritime kompetansen må være i verdensklasse for å forsvare norske lønnsnivåer, sier Kragh.

Kvalitetsheving Prosjektleder Jørn Kragh i Markom2020 er fornøyd. Å heve kvaliteten på maritim profesjonsutdanning har vært det overordnede målet for prosjektet, som Høgskolen Sørøst-Norge, Høgskolen Vestlandet, Universitetet i Tromsø og NTNU i Ålesund driver sammen med de 13 maritime fagskolene i Norge. – Vi har fått på plass mer spesialiserte bachelorutdanninger innen nautikk og marinteknisk drift og masterutdanninger i maritime operasjoner. Og vi vil få gode overganger mellom maritim fagskoleutdanning og bachelorutdanning. Dette er viktige kvalitetsløft, sier Kragh.

Selvgående skip Autonome skip er buzzordet i skipsfartsnæringen i 2017. Selvgående skip betyr ikke at sjøfolk blir overflødige, men at de vil trenge ny kompetanse. – Det vil være behov for solid sjømannskap, enten skipene styres med færre folk om bord eller fra overvåkingsstasjoner på land. Vår oppgave er å sørge for at kompetansen til norske sjøfolk er egnet for autonome skipssystemer, sier Kragh. I skipsfartsindustrien er det imidlertid flere som jobber på land enn på sjøen. Utdanningsløpene innen nautiske operasjoner gjør at sjøfolk kan ta en rekke forskjellige typer jobber på land. – De kan gjøre karriere i rederier og hos utstyrsleverandører, for eksempel innen produktutvikling og håndtering av vareflyt. Mulighetene er mange og varierte, sier Kragh.

Senter for fremragende utdanning Han håper kompetansen studiestedene har fått med prosjektets satsing på simulatorer i undervisningen, vil gi dem status som Senter for

Ønsker flere doktorgradsstudenter Han tror doktorgradsstudentene vil bli viktige for norsk maritim industri. – Vi ønsker oss flere ph.d-studenter. Deres forskningsprosjekter vil være viktige, blant annet for utviklingen av sikkert utstyr som fungerer godt med menneskene som skal bruke det. Studentene vil være attraktive for teknologibedrifter og verft som skal utvikle og utstyre fartøy med slikt utstyr, sier Kragh. Kostbart utstyr og kostbar kompetanse Han forteller at det er brukt store midler på å utvikle den maritime profesjonsutdanningen. – Det er investert mange millioner i nytt utstyr og bedre lærekref-

ter. Faglærere har fått nødvendig formell kompetanse. Akademisk personell er løftet opp på master- og doktorgradsnivå og blir frikjøpt for å kunne publisere forskning med tanke på professorstatus, forteller Kragh. Han håper norske politikere nå tar grep for å sikre et nivå på studiefinansieringen som står i stil med den økte kvaliteten på utdanningen. – Det er på tide at maritim utdanning flyttes opp til en finansieringskategori som gir flere kroner per student, sier Kragh.

7


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

LÆRER Å BLI BEDRE UNDERVISERE Student Susanne Tonheim utdanner seg innen marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Hun hadde praksis i Artsdatabanken og Sognefjordprosjektet og fikk være med ut på tokt sammen med student Natalie Brennan. Relevant praksis er med på å heve kvaliteten på utdanningen, viser forskningsprosjektet PRIME.

– Når vi ønsker varige endringer, kan vi ikke basere oss på enkeltpersoner. Kvaliteten må inn i selve systemet, sier senterleder Vigdis Vandvik ved bioCEED i Bergen. Sammen med kollegene tok hun tak for å endre holdninger til det å undervise ved biologiutdanningen.

8

V

andvik er senterleder i et av de åtte sentrene for fremragende undervisning som i dag finnes i Norge. bioCEED ved Universitetet i Bergen (UiB) skal sikre at framtidens biologer er i stand til å ta tak i stadig viktigere oppgaver for samfunnet. Sjokkmelding fra sine egne I 2013 fikk bioCEED status som senter for fremragende utdanning. To år senere utførte de en undersøkelse ved ni universiteter og høgskoler i Norge. Studenter, undervisere og representanter fra det biologiske arbeidslivet i offentlig og privat sektor svarte på spørsmål om sine erfaringer med holdninger til og meninger om bioutdanningen. – Vi så spesielt på hvordan professorene jobber med og tenker rundt de to hovedoppgavene sine, forskning og undervisning. En vanlig oppfatning er at hvis du lykkes som forsker, bidrar du til å utvikle faget. De ansatte opplever at de får mye skryt og oppmerksomhet når de publise-

rer forskningsartikler i prestisjetunge tidsskrifter. De kan bli invitert til å delta i nye forskningsprosjekter eller samarbeide med andre spennende forskere, og kanskje etter hvert få opprykk til professor. Men hvis du lykkes som underviser, hva får du da, spør Vandvik. I undersøkelsen svarte hele 40 prosent at de mente ledelsen ikke brydde seg om den innsatsen de gjorde for å få god kvalitet i undervisningen. – Vi la fram tallene for ledelsen vår ved universitetet, og de tok tak umiddelbart, sier Vandvik. Plan for utdanningskvalitet Universitetsstyret ved UiB har nå vedtatt en handlingsplan for utdanningskvalitet som gir konkrete føringer for hvordan ledelse, undervisere og studenter kan bidra til å heve kvaliteten på undervisningen. – Et viktig premiss for denne planen er at universitetet blir bedre, synligere og mer systematisk i hvordan vi stimulerer til – og ikke minst verdsetter – godt arbeid med un-

dervisningskvaliteten. Målet er å bidra til å jevne ut de opplevde forskjellene mellom forskerrollen og underviserrollen. Én metode er å legge til rette for faglig utvikling og samarbeidsprosjekter innen undervisning, på samme måte som de samme fagfolkene allerede jobber på innen forskning, sier Vandvik. Ved bioCEED innførte man blant annet en obligatorisk lærersamling med overnatting én gang i året. – Her la vi konkrete og relevante problemstillinger på bordet, og så ble folk satt til å diskutere dem og foreslå løsninger vi kunne ta i bruk i vår egen undervisning. Første gang satt vi jo til langt på natt og snakket om undervisning. Og vi kom hjem med mange konkrete forslag og prosjektideer. Det hadde aldri skjedd før, forteller Vandvik. Ny påskjønnelse bioCEED er nå godt i gang med å bygge en ny undervisningskultur, med faste møtepunkter, årlige lærerkurs for undervisnings-


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

DETTE ER bioCEED

Foto: NOKUT

bioCEED står for Centre of Excellence in Biology Education og er et senter for fremragende utdanning (SFU) tilknyttet Universitetet i Bergen, Universitetssenteret på Svalbard og Havforskningsinstituttet. bioCEED skal utvikle biologiutdanningen slik at morgendagens biologer blir høyt kvalifiserte og godt forberedt for yrkeslivet.

Øystein Lund Tilsynsdirektør i NOKUT

bioCEED jobber bevisst med å skape høyere kvalitet på utdanningen gjennom: • å styrke kvalitetskulturen blant de som underviser • å øke studentenes kontakt med yrkeslivet • å koble på forskning og innovasjon i undervisningen • å skape møteplasser for utveksling av erfaringer blant de som underviser

Foto: Håvard Nesbø

faglig utvikling og påfyll, større utviklingsprosjekter og større fokus både på å være oppdatert på og selv bidra til den fagdidaktiske forskningslitteraturen. Universitetet i Bergen er også først ute med en ny meritteringsordning for fremragende undervisere. Alle undervisere inviteres til å søke, og etter en grundig vurdering blir de som oppfyller kriteriene for ordningen, belønnet med heder, ære og et økonomisk tilskudd. De utvalgte blir også medlemmer av det pedagogiske akademiet og får budsjettansvar for midler til undervsiningsutvikling. Forsker på seg selv De faglig ansatte har også startet forskning på egen undervisning. Ett prosjekt (PRIME) ser på relevansen og effekten av arbeidspraksis i biologiutdanningen. For mens arbeidspraksis er en viktig komponent i mange profesjonsutdanninger, har det vært nærmest fraværende i de klassiske universitetsutdanningene, som biologi. Slike prosjekter gir ny kunnskap og skaper nye nettverk og bedre samarbeid mellom for-

Senterleder Vigdis Vandvik, bioCEED.

skere og pedagoger. For studentene gir praksisen nye muligheter til å kjenne på yrket og oppleve reelle problemstillinger. Både professorer, studenter, og praksissteder gir overveldende positive tilbakemeldinger. Studentene blir mer motiverte av å få en differensiert kompetansebygging, med både teori og praksis. De blir mer oppmerksomme på sin egen kompetanse, men også på faglige utviklingsbehov. Det hender faktisk at de kommer tilbake med

NOKUT SETTER STUDENTENE I SENTRUM I februar kom NOKUT med en ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. Målet er å skape bedre kvalitet på høyere utdanning, med et spesielt fokus på studenten og studentens læring. Studietilsynsforskriften regulerer hvordan NOKUT kan drive tilsyn, og setter krav til universitetenes og høyskolenes arbeid med kvalitet og kvalitetssikring. – Det skal være en tydelig sammenheng mellom innhold, undervisningsformer og vurderingsformer i et emne og mellom emner, slik at det blir tydelig for studenter, arbeidsgivere og samfunnet generelt hva studentene har tatt til seg av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i studieprogrammet sitt, forklarer Øystein Lund, avdelingsdirektør i tilsynsavdelingen i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Foto: Universitet i Bergen

kommentarer som: «Oi, jeg trenger mer matte!» De aller fleste blir også mer motivert til å fullføre studiet. Våre praksisverter i privat, offentlig og frivillig sektor gir tilbakemeldingen at det viktigste vi kan gi studentene, er en solid faglig ballast og gode arbeids- og lærevaner, så kan de lære dem resten. Det tette samarbeidet med dem gjør også oss til bedre undervisere, sier Vandvik.

Både teori og praksis Med den nye forskriften kan NOKUT komme tettere på selve studieprogrammene ved universitetene og høyskolene. Forskriften skal også bidra til at institusjonene jobber mer målrettet med å utvikle studieprogram som studentene oppfatter som relevante for yrkeslivet. – Gode utdanninger skapes ikke ved universitetene og høyskolene alene. Institusjonene må kjenne til utvikling, krav, utfordringer og muligheter i arbeidslivet. På samme måte må arbeidslivet kjenne til utviklingen i utdanningene. Partene har et felles ansvar for at studentene fullfører studiene med relevant kompetanse, som arbeidslivet etterspør. Her har vi nok fremdeles et stykke å gå, sier Lund. Samtidig med den nye forskriften la regjeringen fram sin stortingsmelding om kultur for kvalitet i høyere utdanning (Meld. St. 16 [2016–2017]). Forskriften og meldingen har samme mål: å heve utdanningskvaliteten for studentene.

STUDIETILSYNSFORSKRIFTEN • Studentenes læring settes i sentrum.

Første gang satt vi jo til langt på natt og snakket om undervisning. Og vi kom hjem med mange konkrete forslag og prosjektideer. Det hadde aldri skjedd før.

• Tydeligere krav til faglig ledelse og ansvar for kvalitetsutvikling av studietilbud. • Mer oppmerksomhet om arbeidsog samfunnslivsrelevans. • Krav til institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid.

9


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) stilte opp sammen med 30 studenter på Stortinget 2. mai. Med seg hadde de sølvballonger med påskriften «takk».

Foto: Krister Vangen.

KAMPEN OM FAGSKOLEPOENGENE – Jeg er glad jeg tok opp kampen og ikke ga opp. Det hadde jeg angret på, sier Christoffer Blaalid (26). Han er i dag student ved NTNU, etter seks år med studier og praksis.

B

laalid er også nestleder i ONF (Organisasjon for norske fagskolestudenter). – Uten kompetansen jeg har fra arbeid med å sitte i ulike råd og utvalg, hadde jeg ikke vunnet fram, sier han. Poeng uten verdi Christoffer Blaalid er utdannet elektriker med to år på yrkesfaglig studieretning og 2,5 års læretid. Etter denne utdanningen fullførte han to år på fagskole innen elkraft. Med sivilingeniørstudier innen industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU sikter han mot en lederstilling i et større teknologiselskap. For to år siden var han ikke sikker på om drømmen om videre studier ville la seg oppfylle. – Poengene fra fagskolen ble vurdert til et nivå lavere enn videregående skole. Når teknisk fagskole nå er på nivå 5,2 i utdanningssystemet, mens videregående skole er på nivå 4, fikk jeg til slutt lov til å la karakterene fra fagskolen telle ved inntaket, sier Christoffer.

10

En lettere overgang 2. mai ble Fagskolemeldingen vedtatt i Stortinget. Den skal gjøre overgangen mellom fagskoler, universiteter og høyskoler lettere. – Det er et gjennombrudd for studentene at den høyere yrkesfaglige utdanningen vår nå anerkjennes på lik linje med høyskoleog universitetsutdanning og får en høyere status. Det er veldig viktig, sier Blaalid. Selv om Fagskolemeldingen inneholder 48 punkter for kvalitetssikring og likebehandling for fagskolestudenter, er det fortsatt usikkerhet med hensyn til poengberegning for fagskoleutdanninger. – Til nå har man ikke fått studiepoeng for fagskoleutdanningen. Den har kun vært viktig overfor arbeidsgivere, men ikke gitt poeng ved opptak til høyere utdanning. Nå skal det bli lettere å gå begge veier. Det er faktisk flere som går fra høyere utdanning til fagskole. Men jeg er spent på hvordan overgangen og poengberegningen blir til slutt, sier Blaalid. Roser fagskolen Selv har han tre år igjen til mastergraden er

i boks ved NTNU. Han tror kombinasjonen er uslåelig. – Jeg har nå både en praktisk og teoretisk utdanning. Jeg har mye kompetanse fra arbeidslivet, og nå får jeg lært mye av teorien som ligger bak de valgene man tar ute i jobb, sier han. Han angrer ikke på at han valgte fagskoleutdanningen som basis. – Fagskoleutdanningen har en stor kvalitet ved å være så nær arbeidslivet og kunne snu seg og reagere på behov i arbeidslivet raskere enn man kan ved større læreinstitusjoner. Det er heller ikke krav om at det skal ligge forskning bak utviklingen av utdanningen, sier Blaalid.

Christoffer Blaalid tok opp kampen for å få uttelling for fagskolepoengene sine. Nå har Stortinget vedtatt at fagskolepoeng skal telle ved opptak til høyere utdanning.

Det er et gjennobrudd for studentene at den høyere yrkesfaglige utdanningen vår nå anerkjennes på lik linje med høyskole- og universitetsutdanning


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Superlæreren på full fart inn i klasserommet I Norge er det et mål at alle barn og unge skal utvikle en robust matematisk kompetanse. For å få til det vil Matematikksenteret ha flere «superlærere» i barnehager og skoler.  Foto: Rune Hjelen. Matematikksenteret befinner seg midt mellom praksisfeltet og verdens beste forsknings- og utviklingsmiljø innen matematikkdidaktikk og jobber målrettet for at pedagoger og lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole skal undervise i matematikk på best mulig måte. – Vi tar det beste fra forskningen og prøver det ut i praksis. Det er et fantastisk utgangpunkt for å lykkes med oppgavene vi har fått, sier leder for Matematikksenteret, Kjersti Wæge.

Resultatene formidles gjennom etter- og videreutdanningstilbud, læringsressurser, kartleggings- og veiledningsmateriell, ambisiøse utviklingsprosjekter og kursvirksomhet. Forsknings- og utviklingsarbeidet ved Matematikksenteret dreier seg spesielt om hva som må til for å skape en best mulig matematikklærer. Og det er ingen tvil om at framtidens matematikkundervisning vil bli annerledes: Det er ikke lenger det viktigste å finne det riktige sva-

ret; elevene skal heller lete etter ammenhenger, mønstre og systemer – noe som involverer dem i mye større grad. – Vi må ta utgangspunkt i barn og unges tenkemåte og bygge på deres interesser, bakgrunn, erfaringer og kunnskap. Det setter nye krav til lærerne, sier Wæge, og legger til at det må bli lov å regne feil. – Det viser seg at når elevene får utforske og diskutere med hverandre hvordan de har tenkt, oppdager de at de kan delta på

- en ledende høyere kunnskaps- og forskningsinstitusjon i Sápmi!

sine egne premisser, og at matematikk er noe helt annet enn de først trodde. Det er nettopp slik vi vil ha det, sier Wæge. Det finnes hundrevis av måter å lære hva svaret på 2 +  2 er. Pedagoger og lærere må velge de metodene som gir engasjement, diskusjon og refleksjon hos barn og elever. En stille matematikktime er litt katastrofe, avslutter Kjersti Wæge.

AGROTEKNIKER

– en grønn og yrkesfaglig, høyere utdanning! Vi tilbyr bla. studier innenfor:

Språk, jus, historie, journalistikk, urfolkskunnskap, tradisjonell kunnskap, reindrift, samisk tradisjonshåndtverk, samisk barnehageutdannelse, samisk lærerutdanning. Samisk høgskole har et nordisk-samisk og internasjonalt perspektiv, med studenter fra bla. Norge, Sverige, Finland og Russland.

Ønsker du å videreutdanne deg innen grønne næringer? På Hvam vgs i Nes, Akershus kan du ta høyere utdanning innen planteproduksjon og driftsledelse,  økologisk landbruk og entreprenørskap. Som fagskole krever vi ikke generell studiekompetanse, men at du har relevant utdanning fra videregående skole og/eller yrkeserfaring med en grønn og naturfaglig profil. Se ellers våre nettsider for mer informasjon om opptakskrav. På fagskolen kobler vi fagteorien opp til den praktiske yrkesutøvelse  – for deg som bonde, bygdeutvikler, grunder, rådgiver, faglærer og fagarbeider. Undervisningen er samlingsbasert, og noe av undervisningen vil foregå hos våre samarbeidspartnere.

samas.no www.hvam.vgs.no

11


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Jobben som miljøarbeider går blant annet ut på å veilede og motivere. Brukerne har ulike behov. Noen ganger er dagens høydepunkt en kaffekopp og en god samtale.

VINN- VINN MED JOBB OG STUDIER Etter fire år i jobben ønsket Elisabeth å øke både kompetansen og tryggheten i jobben. – Med utdanning fra fagskolen øker jeg også min egen verdi på arbeidsmarkedet, sier miljøarbeider Elisabeth Gustavsen Sørensen (34).

H

un er student på andre året ved AOF Haugalands fagskole innen miljøarbeid rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne og utviklingshemming. Til daglig jobber hun ved en bolig for utviklingshemmede i Karmøy kommune. – Jeg merker allerede nå at jeg jobber mer målrettet med utdanningen i bakhodet, sier Elisabeth G. Sørensen.

og ungdomsarbeider. Etter mange år i fast stilling i barnehage byttet hun jobb til vikar innen miljøarbeid for funksjonshemmede. Hun håper utdanningen vil bidra til fast stilling i tillegg til høyere kompetanse innen arbeid hun allerede utfører i dag. – Jeg tok grunnutdanningen min ved AOF Haugaland og visste derfor at de har gode lærere og et kompetent miljø. De har spesialiserte lærere som går i dybden og er oppdaterte, sier Elisabeth G. Sørensen.

Skaper gode dager I dag er hun hjemme hos Jeanette Remø, der hun veileder og motiverer og ivaretar brukeren gjennom daglige gjøremål og aktiviteter. Jobben som miljøarbeider går også ut på å følge opp helsevedtak, delta og støtte ved aktiviteter utenfor boligen og legge til rette for at brukeren skal bli mest mulig selvstendig. Det er viktig å skape gode opplevelser og erfaringer. Elisabeth har fra før fagbrev som barn-

Krevende samhandlingsreform AOF Haugaland får studenter fra hele Rogaland og agderfylkene, med en overvekt av studenter fra Haugesund kommune. Kommunen ser på fagskoleutdanningen som en viktig alliert i oppbyggingen av kompetansen til de ansatte. - Vi trenger i stadig større grad spesialiserte fagfolk som jobber direkte med og for innbyggerne som har behov for tjenester fra det offentlige. Med samhandlingsrefor-

12

men blir pasienter skrevet rasker ut fra sykehusene enn tidligere. De eldre bor også hjemme lenger og trenger tilsyn og helsehjelp. Vi mangler fagkrefter både innenfor håndverk og omsorg og for barn og unge. Det er uheldig med mange ensidig utdannede akademikere til alle oppgavene som ligger foran oss, sier Solveig Schiz, rådgiver innen organisasjon og informasjon i Haugesund kommune. For at man skal kunne kombinere jobb og utdanning, må arbeidsplassen legge til rette for at studenten klarer å gjennomføre både studier og praksis. – I vår strategi er videreutdanning noe vi belønner, også med lønnsøkninger. Det handler om å få inn nye, gode krefter og beholde de gode vi har. Mange har realkompetanse og lite utdanning; derfor er det viktig at vi legger til rette for formell utdanning med fagbrev og fagskole. Når fagskolen kan lokke med spesialisering, blir den også mer attraktiv, sier Solveig Schiz.

Solveig Schiz: – Hvis «alle» skal gå på universitetet, får ikke vi den arbeidskraften vi trenger til å løse oppgavene som ligger foran oss. Det vi trenger i kommunal virksomhet, er praktikere med en solid teoretisk utdanning, sier Solveig Schiz, rådgiver innen organisasjon og informasjon i Haugesund kommune.

Deler kunnskapen med kollegene Elisabeth G. Sørensen deler allerede erfaringer og ny kompetanse med kollegene sine. – Vi har et godt miljø der vi snakker hverandre opp. Jeg får gode muligheter til å dele kunnskap og reflektere over problemstillinger med kollegene mine. Jeg er også blitt mer bevisst, spesielt innenfor etiske dilemmaer. Etisk refleksjon er veldig viktig i denne jobben. Karmøy kommune ønsker også at jeg skal fullføre utdanningen. Så det hele blir en veldig god motivasjon, som gjør det lettere å fortsette og å fullføre, sier Elisabeth G. Sørensen.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

BEST I KLASSEN AOF Haugaland har blitt så gode på kvalitetssikring at de fra 2016 har kunnet opprette og selv godkjenne fagskoleutdanning innen helse og oppvekst. Dette er de foreløpig helt alene om. Hvordan gjør de det? AOF Haugaland har til sammen 17 godkjente fagskoleutdanninger. Det å få en fagområdegodkjenning innen helse- og oppvekstfag betyr at skolen selv kan opprette fagskoleutdanninger innen akkurat dette fagområdet uten å søke om godkjenning fra NOKUT. – Vi ser på dette som en stor tillit fra NOKUT og en anerkjennelse av våre kvalitetssystemer, sier daglig leder Sigmund Fosse.

– Med en videreutdanning som er skreddersydd til den jobben jeg faktisk utfører, får jeg både hevet min egen kompetanse, holdt meg oppdatert og økt mestringsfølelsen. Forelesningene er som små energibomber, sier Elisabeth Gustavsen Sørensen.

FAGSKOLEUTDANNINGEN Fagskoleutdanning bygger på videregående utdanning eller tilsvarende erfaring og kjennetegnes ved at den er yrkesrettet og varer mellom et halvt og to år.

Kvalitetssikring og -utvikling For at samfunnet skal kunne ha tillit til kvaliteten i fagskoleutdanningen, fører NOKUT tilsyn med utdanningen og godkjenner nye fagskoletilbud og fagområder. NOKUT bidrar også med kvalitetsutvikling i fagskolesektoren. Til enhver tid er det mer enn 15 000 studenter ved de 94 fagskolene i Norge.

ELISABETHS VALG Fagskoleutdanningen Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming retter seg mot ansatte som arbeider innenfor dette feltet. I undervisningen tar man opp temaer som brukerens rett til selvbestemmelse, etiske leksjoner og innlevelse i brukerens livssituasjon. Studiet har også fokus på miljøterapeutiske metoder og verktøy som bidrar til læring, selvstendighet, helseframgang og livskvalitet for personer som har en funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming. Studiet går over to år på deltid og gir 60 fagskolepoeng (kan bli endret).

Foto: Tommy Ellingsen

Hardt arbeid over flere år Skolen har jobbet systematisk sammen med NOKUT over flere år. – NOKUT kan sette fingeren på ting vi ikke har sett selv. De har innspill til hvordan styret skal fungere og hvordan loven skal tolkes, og ser for eksempel om det er inkonsekvens i reglene våre, sier Edel Rosvold, kvalitets- og utviklingsansvarlig ved AOF Haugaland. Tett på studentene Kvalitetssikringsarbeidet handler også om å sikre at studentene blir sett og hørt. – Det vi ser i evalueringene både fra lærere og studenter, er at vi «er på». Hvis en student er borte fra undervisningen to ganger, tar vi kontakt. Vi ser dem og har nærhet til dem. I tillegg har vi et kvalitetssystem som forklarer i detalj hva som skal gjøres, og hvem som skal følge opp hva. Systemet er i daglig bruk og støver ikke ned i skuffen, forklarer pedagogisk ansvarlig Margrete Meidel Ramsdal. Tett på kommunene Skolen må også være tett på arbeidslivet og har faste samarbeidsmøter med arbeidsgivere og fagforeninger. En viktig oppgave er å informere om hvilke tilbud og muligheter som finnes i utdanningssystemet, og å fange opp behov. Tett dialog med studentene skal også bidra til bedre undervisning. – All undervisning, eksempelvis innen helseog oppvekstfag, skal kunne brukes direkte ut mot pasient eller bruker dagen etterpå. Det er viktig at studentene opplever utdanningen som helt relevant, og at den stemmer med virkeligheten, sier Meidel Ramsdal. Må ligge i forkant Helse- og oppvekstfag vil fortsette å være en viktig satsing for AOF Haugaland, for samarbeidsmøtene avdekker stadig nye behov. – Spesielt barnehagene har behov for at fagarbeiderne får økt kompetanse, med fokus blant annet på flerspråklige barn og barn med særskilte behov. Utdanningsdirektoratet har også meldt et behov for dette, og vi er tildelt finansiering for å opprette flere studieplasser, sier Edel Rosvold, kvalitets- og utviklingsansvarlig ved AOF Haugaland.

AOF HAUGALAND AOF Haugaland er Haugalandets største leverandør av opplæring til voksne. De største virksomhetsområdene er videregående opplæring, fagskoleutdanning og kurs rettet mot arbeidslivet. AOF Haugaland er en av Norges største fagskoler innen helse og oppvekst og hadde i fjor 414 studenter på dette fagområdet. Skolen har tre studiesentre, i Haugesund, Stavanger og Kristiansand. I tillegg er det sju godkjente studiesteder, slik at skolen kan desentralisere undervisningen for å dekke arbeidsgivernes og studentenes behov.

Edel Rosvold er kvalitets- og utviklingsansvarlig ved AOF Haugaland.

Sigmund Fosse er daglig leder ved AOF Haugaland.

Margrete Meidel Ramsdal er pedagogisk ansvarlig ved AOF Haugaland.

ØKT STATUS FOR FAGSKOLENE Stortingsmeldingen «Fagfolk for framtiden» (Fagskolemeldingen) gir et nytt løft til fagskolene. Forskjellsbehandlingen mellom høyere yrkesfagutdanning og høyere akademisk utdanning skal bort. Fagskolemeldingen er en del av regjeringens arbeid med yrkesfagløftet. Reformarbeidet skal bidra til at fagskoleutdanningen blir mer attraktiv, og at kommuner og næringsliv får tilgang til flere dyktige fagarbeidere i framtiden. Et av virkemidlene i meldingen var en utviklingspott på 35 millioner kroner som fagskolene kunne søke fra for å utvikle kvaliteten i utdanningene. Fagskolestudentene får også rett til å være en del av en studentsamskipnad. Studietilbudene ved fagskolene skal også bli lettere å finne, ved at de legges inn i Samordnet opptak, der man i dag bare finner studietilbud ved høyskoler og universiteter. Det skal da bli lettere for studentene å få oversikt og velge. Enighet Fagskolemeldingen ble behandlet i Stortinget 2. mai i år. – Vi er veldig glade for at det ble en tverrpolitisk enighet om å øke statusen til fagskoleutdanningen. Det øker mulighetene for at flere velger yrkesfag. Det er viktig for studentene at de føler de velger en utdanning som er etterspurt, sier daglig leder Sigmund Fosse ved AOF Haugaland. Studiepoeng For studentene er det viktig at fagskoleutdanningen bruker den samme omfangsberegningen som annen høyere utdanning. – Stortinget vedtok at fagskoleutdanninger skal gi studiepoeng, slik det er i annen høyere utdanning. Vi er også glade for at det innen tariffområdet til kommunesektoren er opprettet en ny lønnsgruppe for fagarbeidere med videreutdanning fra fagskole. Alle disse tiltakene bidrar til å øke statusen til fagskoleutdanningene, sier Fosse.

13


Foto: NOKUT

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Foto: Ragnhild Utne

Stig Arne Skjerven er direktør i avdeling for utenlandsk utdanning i NOKUT. Han opplever stor etterspørsel etter informasjon om utenlandsk kompetanse, både fra enkeltpersoner, arbeidslivet og universitets- og høyskolesektoren.

Mange norske studenter benytter seg av muligheten til å studere i utlandet. Utdanningen er det mulig å søke om å få godkjent av NOKUT i ettertid.

Ole Kristian Bratset er president i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), som representerer norske studenter i utlandet.

REKORDMANGE SØKER OM

GODKJENNING AV UTENLANDSK HØYERE UTDANNING I 2016 mottok NOKUT 7650 søknader om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. De to siste årene har antallet søknader steget med 15 prosent årlig.

SØKNADER OM GENERELL GODKJENNING 2016

Land 2016 Polen 1083 Syria 871 Litauen 586 Serbia 533 Storbritannia 445 Filippinene 411 Russland 339 India 399 USA 276 Romania 256

14

– TOPP TRE-LANDENE er

nå Polen, Syria og Litauen. Det viser at NOKUTs søknadstall påvirkes både av flyktningestrømmer og arbeidsinnvandring, sier Stig Arne Skjerven, direktør i avdeling for utenlandsk utdanning i NOKUT. NOKUT har flere ulike godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning. De skal sikre at personer med utdanning fra utlandet kan benytte kompetansen sin i Norge, og gi arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner god informasjon om hva den utenlandske utdanningen tilsvarer i Norge. – Søknader fra land som Syria er langt mer tidkrevende å saksbehandle enn søknader fra mer tradisjonelle arbeidsinnvandringsland. Det skyldes blant annet at det ofte tar lang tid å få en bekreftelse fra landets utdanningsmyndigheter på at dokumentene er ekte, forklarer Skjerven. Nyttig for nordmenn med høyere utdanning fra utlandet En god del av søknadene om godkjenning som NOKUT mottar, er fra nordmenn som har studert i utlandet. NOKUTs generelle godkjenning kan være til hjelp når disse skal etablere seg i det norske arbeidsmarkedet. ANSA-president Ole Kristian Bratset mener ordningen er svært nyttig. – Det er viktig at vi har instanser som NOKUT. De bidrar til å sikre at kompetansen norske studenter tilegner seg i utlandet, blir forstått av norske arbeidsgivere. Norske studenter i utlandet spiller en sentral rolle

når det gjelder å dekke Norges framtidige behov. Store deler av arbeidslivet har allerede sett hvor verdifulle disse studentene er, og gode ordninger for godkjenning av utdanning bidrar til å gjøre disse studentene attraktive. Gir ikke autorisasjon – Mange tror at NOKUTs godkjenning gir autorisasjon for eksempel til sykepleiere eller psykologer. Det stemmer ikke, understreker utlandsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs generelle godkjenning gjelder for dem som skal søke jobb i et ikke-regulert yrke. Det vil si yrker der det ikke kreves profesjonsgodkjenning eller autorisasjon.

NOKUTS GODKJENNING Den som søker generell godkjenning av høyere utdanning, får vurdert utdanningen sin opp mot det norske utdanningssystemet. Hvis utdanningen kan godkjennes som høyere utdanning i Norge, vil personen få en vurdering som gir informasjon om hvor lang utdanningen er, hvilket nivå den ligger på, og om den tilsvarer en bachelor-, master- eller ph.d.-grad.

TURBOVURDERING FOR ARBEIDSGIVERE Det er grunn til å tro at arbeidsgivere i enkelte tilfeller velger bort søknader fra arbeidssøkere med utenlandsk utdanning. Derfor tilbyr NOKUT en helt spesiell ordning for arbeidsgivere. – Vurdering av utenlandsk utdanning tar noen ganger lengre tid enn det en arbeidsgiver har til rådighet i en ansettelsesprosess. Turbovurderingen skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å få vurdert den utenlandske utdanningen som arbeidssøkere har, og vurdere dem for intervju og ansettelse, sier Stig Arne Skjerven, direktør i avdeling for utenlandsk utdanning i NOKUT. NOKUT garanterer at vurderingen gjennomføres innen fem arbeidsdager. NHO applauderer ordningen Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, verdsetter NOKUTs kompetanse på utenlandsk utdanning. – Det kan være krevende for bedriftene å vurdere utdanninger tatt ved utenlandske universiteter og høgskoler. Vi er derfor veldig positive til at denne ordningen er kommet på plass. En rask tilbakemelding er ofte avgjørende. Kort svarfrist fra NOKUTs side er en styrke ved ordningen, sier han. Ordningen brukes av et bredt spekter av arbeidsgivere: store internasjonale aktører som Statoil, internasjonale skoler, stat og kommune samt privat næringsliv.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Foto: Marthe Berg-Olsen, Høgskulen på Vestlandet.

Praktisk læring med avansert teknologi I moderne testlaboratorium blir helsefagstudentane vande med å samhandle. Dei har tryggleiken til framtidige pasientar i fokus. Det er tid for operasjon, sjukepleiaren følger pasienten til operasjonsstova. Der er ein anestesisjukepleiar klar. Det er óg operasjonssjukepleiaren. Når operasjonen er over, er det postoperativ avdeling som tek over ansvaret for den nyopererte. Her tek ein intensivsjukepleiar imot. Når tida er inne, blir pasienten henta av sjukepleiaren, som tek han med tilbake til avdelinga. Ein helt alminneleg dag på jobben, trur du kanskje. Men dette er ein helt alminneleg dag ved Høgskulen på Vestlandet. Pasienten er ei teknisk avansert dukke som kan programmerast til blodtrykksfall, feber eller andre omstende. Trygg med teamjobbing – Det er heilt klart ein stor fordel, meiner leiar av SimArena, Marit Vassbotten Olsen. Ho meiner at det å ha funksjonelle og avanserte treningsareal tilgjengeleg, sikrar tryggleiken til framtidige pasientar og brukere på eit unikt vis. – Her er alle profesjonane samla, dei trener på å kommunisere og jobbe i team, slik kvardagen er når dei kjem ut i praksisfeltet og må samhandle med ulike yrkesgrupper, seier Vassbotten Olsen.

Kort veg frå teori til praksis Simulering som pedagogisk retning er godt rotfesta i læringsmiljøet ved Høgskulen på Vestlandet. Her nyttast demonstrasjon, ferdigheitstrening, rettleiing, rollespel, simulering og refleksjon, alt relatert til utfordringar dei vil treffe på i yrkesutøvinga. Frå kontrollrommet styrer ein operatør avanserte simuleringsdokker medan ein samarbeider med studentane i simuleringsrommet via lydar og bilete. Her kan det oppstå ei akutt hending på CT-lab, teamsamarbeid på intensivrommet, ein vanskeleg fødsel eller naudsynt omsorg i pasientrommet. Studentane øver både på yrkesspesifikke ferdigheiter og på meir komplekse situasjonar basert på pasientrelaterte scenario. Dei trener på ei rekkje behandlingsmetodar og øvingar – kommunikasjon og samhandling er viktig. Avansert AVutstyr gjer videoopptak av simuleringsaktiviteten mogleg, dei nyttast i debrifing etter simuleringa. I takt med praksisfeltet I laboratoria kan studentane tileigne seg ferdigheiter i trygge omgivnader, det tillèt at dei kan prøve og feile. Læringssituasjonane blir

Høgskulen på Vestlandet: • den største grunnskulelærarutdanninga i landet • dei mest moderne fasilitetane for helseutdanning • det mest allsidige tilbodet av ingeniørfag på bachelornivå • om lag 16 000 studentar • fem campusar: Førde, Bergen, Sogndal, Stord og Haugesund • fire fakultet: Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Fakultet for helse- og sosialfag, Fakultet for ingeniør- og naturvitskap og Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap

SimArena inneheld: Laboratorium for klinisk sjukepleie Her trenast det med studenter som pasienter og enkle eller avanserte dukker. Røntgenlaboratorium Høgskulen på Vestlandet er den einaste utdanningsinstitusjonen i Noreg som har ein CT-maskin til bruk i undervisning. Laboratorium for fysioterapi Her finn du mellom anna poliklinikk og rehabiliteringslaboratorium og ein fysiologisk testlab med avansert testutstyr.

svært realistiske, og her nyttast det nyaste innan medisinsk-teknisk utstyr som blir brukt i pasientbehandling i dag. Marit Vassbotten Olsen er svært nøgd med at SimArena på enkelte område ikkje berre er i takt med praksisfeltet, men også prøver ut ny, avansert teknologi. Særleg med tanke på framtidas behov i primærhelsetenesta. – Våre studentar blir godt rusta til å møte arbeidskvardagen, seier ho.

Laboratorium for ergoterapi Ortose-, handverks-, aktivitets-, ergonomi- og mobilitetslaboratorium. Samt eit sanselaboratorium som stimulerer ulike sansar. Laboratorium for omorgsteknologi Boligdel og institusjonsdel med avanserte, teknologiske løysingar i alle rom. Kommunikasjons- og rettleiingslaboratorium Her øver ein på samtalar enkeltvis og i gruppe.

15


TEKNISKE FAG HELSE- OG OPPVEKSTFAG LANDBRUKSFAG

Vi utdanner mennesker Norge trenger Skjerpet konkurranse må møtes med endring og omstilling. Det krever mer kompetente medarbeidere, ikke minst blant de faglærte. De offentlige fagskolene gir yrkesfaglærte praktisk og teoretisk kompetanse som kan brukes i jobben fra dag 1 etter at studiene er over. Det gir arbeidstakerne en tryggere jobb og bedriften større konkurranseevne. Fagskolene på Østlandet er en samarbeidsorganisasjon for de seks største, offentlige fagskolene i østlandsområdet: • Fagskolen Innlandet (Gjøvik) • Fagskolen Oslo Akershus • Fagskolen i Telemark (Porsgrunn) • Fagskolen Tinius Olsen (Kongsberg) • Fagskolen i Vestfold (Horten) • Fagskolen i Østfold (Fredrikstad) Vi tilbyr nesten femti ulike studier innen tekniske fag, helse- og oppvekstfag og landbruksfag. Studiene utvikles i tett samarbeid med næringslivet og hovedprosjektene på studiene gjennomføres også i samarbeid med lokale bedrifter. Full jobb er ikke et hinder for en fagskoleutdannelse. De fleste studiene tilbys også som nett- og samlingsbaserte og gir samme kompetanse som helårs studier.

fagskolene.no 16


Foto: Privat

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Rebaz fikk godkjent sosiologiutdanningen fra Irak gjennom UVD-ordningen. – Det har styrket selvtilliten min, både som arbeidssøker og som arbeidstaker i Norge.

GODKJENNING FOR

DEM SOM FALLER UTENFOR SYSTEMET

FIKK GODKJENT SOSIOLOGIUTDANNINGEN FRA IRAK

NOKUT har utviklet en godkjenningsordning for dem som mangler utdanningsdokumenter.

FOR PERSONER UTEN VERIFISERBAR DOKUMENTASJON (UVD) Søkere til ordningen må beherske norsk eller engelsk på høyt nivå og kunne gjennomføre et sakkyndigintervju på et av språkene. I tillegg kreves det permanent oppholdstillatelse i Norge.

det tradisjonelle, dokumentbaserte løpet for generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Rekonstruerer egen utdanning – UVD-ordningen gir håp for dem uten tilstrekkelig dokumentasjon. Det er en omfattende prosess søkeren rekonstruere sin egen utdanning, sier Marina Malgina. Rekonstruksjonen skjer i et innledende intervju med NOKUT. Søkere som går videre i prosessen, må i tillegg besvare en skriftlig hjemmeoppgave og gjennomgå et lengre intervju med to sakkyndige. De sakkyndige er eksperter innen det aktuelle fagfeltet fra et universitet eller en høyskole i Norge eller et annet skandinavisk land. Vurderingsprosessen er svært ressurskrevende. Det går derfor vanligvis flere måneder fra søknad til vedtak. Interasjonalt kjent Norge er et av få land i Europa som har etablerte ordninger for å vurdere utdanningsbakgrunnen og kompetansen til flyktninger som helt eller delvis mangler dokumentasjon. – Det har gjort at mange utenlandske aktører ønsker å lære av oss og om våre

metoder. NOKUT er svært sentral i et europeisk prosjekt på oppdrag fra Europarådet. European Qualifications Passport for Refugees har som mål å gjøre tilgang til videre studier og jobb for flyktninger enklere, og det legger opp til at en vurdering som blir gjort i ett europeisk land, også skal kunne brukes i andre land, forteller Marina Malgina.

Foto: NOKUT

– ORDNINGEN GJELDER for mennesker som har måttet flykte fra hjemlandet sitt, og i flukten ikke har fått med seg sentrale dokumenter. Eller for personer som kommer fra land med manglende eller svært svake statsstrukturer, sier seksjonssjef for flyktningeseksjonen i NOKUT, Marina Malgina. NOKUTs UVD-ordning (Godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon) bistår dem som faller utenfor

Marina Malgina Seksjonssjef for flyktningeseksjonen

Å få brukt kompetansen sin er viktig for god integrering i samfunnet. Ikke minst er det viktig for den enkelte å bli trodd og sett på som verdifull i sitt nye lokalsamfunn. Det har Rebaz Abdullah (36) fra Irak fått erfare. Irak er et av landene NOKUT ikke uten videre kan godkjenne utdanning fra, på grunn av lav tillit til ektheten av utdanningsdokumenter. Rebaz fikk derfor godkjent sosiologiutdanningen fra hjemlandet gjennom UVD-ordningen. Han forteller at jobbsøknadene ble tatt imot annerledes når han kunne legge ved godkjenningen fra NOKUT. – Det har styrket selvtilliten min, både som arbeidssøker og som arbeidstaker. Nå føler jeg at Norge har bruk for meg og kompetansen min, og jeg kan bidra i samfunnet jeg bor og lever i, sier Rebaz Abdullah. I dag får han brukt utdanningen sin i fast jobb som flyktningkonsulent i en kommune. Godkjenningen har også gitt ham en lønnsplassering som er i henhold til utdanningsnivået hans.

17


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

GODKJENNING AV FAG- OG YRKESOPPLÆRING Foto: Ragnhild Utne

VIL HA RETT PERSON PÅ RETT PLASS

Ordningen omfatter fag- og svennebrev for betongfagarbeider, frisør, kjøttskjærer, rørlegger og tømrer. I mai ble ordningen også utvidet til å gjelde murer, maler, slakter, trevaresnekker, glassfagarbeider, møbelsnekker, møbeltapetserer, butikkslakter, pølsemaker og industrimekaniker. NOKUT har bare åpnet for søkere fra Polen og Tyskland. I løpet av høsten 2017 vil også Litauen, Lativa og Estland bli inkludert i ordningen. De fleste søkerne er fra Polen, og de fleste søker om godkjenning som rørlegger eller tømrer.

Rørentreprenørene Norge bidrar som sakkyndige i godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring i Norge. – Det er viktig å sikre at utenlandsk utdanning er riktig og holder tilfredsstillende nivå i forhold til norsk utdanning, sier administrerende direktør Tor Backe i Rørentreprenørene Norge.

ETTERLYSER FLERE HÅNDVERKERE

– Framover vil vi forhåpentligvis oppleve flere ekte rørleggere på byggeplassen og færre kontorister som har skrytt på seg en utenlandsk rørleggerutdanning, sier Tor Backe, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.

N

OKUT lanserte i november 2016

den, arbeidstakersiden og det offentlige opplærings-

en

systemet alle representert.

godkjenningsordning

for

utenlandsk fag- og yrkesopplæ-

– Denne prosessen bidrar også til at får vi mer

ring. Ordningen gjør det mulig

konkret innsikt i hva fagopplæringen i de aktuelle

å få sidestilt utvalgte fag- eller

landene inneholder. I dag opplever vi mye synsing

svennebrev fra Tyskland eller

og rykter når utenlandsk fagopplæring diskuteres

Polen med norske kvalifikasjoner.

og vurderes, sier Backe.

Lettere å vurdere kompetansen

Enklere å få jobb

til utenlandske arbeidere

Viktige mål med ordningen er at personer med uten-

Rørentreprenørene ønsker ordningen velkommen.

landske kvalifikasjoner lettere skal få seg jobb, og at

– For arbeidsgiverne vil ordningen gjøre det en-

arbeidslivet skal få kompetansen det trenger.

klere å vurdere både innholdet i fagopplæringen og

– Fram til nå har det ikke vært mulig å få god-

kompetansen til utenlandske arbeidere. Dermed

kjent utenlandsk fag- og yrkesopplæring for yrker

har arbeidsgiver et faglig grunnlag for å engasjere

som ikke er lovregulerte. Det gjør den nye ordnin-

dem og fastsette riktig lønn. Så blir det NOKUTs

gen noe med, sier Stig Arne Skjerven, direktør i Av-

oppgave å vurdere ektheten av dokumentasjonen

deling for utenlandsk utdanning i NOKUT.

De neste fem årene har NHO-bedriftene størst behov for kompetanse innen håndverksfag og ingeniørfag og andre tekniske fag. Det kom fram da mer enn 5557 medlemsbedrifter ble spurt om hvilken kompetanse de har behov for de neste fem årene. Kompetansebarometeret er en årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter og ble i år foretatt for fjerde år på rad.

Tor Backe er administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.

fra søkeren. Det er helt nødvendig for å unngå falske svennebrev, sier Backe. Han mener ordningen er et viktig bidrag i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Krav til opplæring For at et utenlandsk fag- eller svennebrev skal bli godkjent, må utdanningen kunne sidestilles med

– Når den etterhvert vil omfatte flere yrker, vil

norsk opplæring. Den må blant annet være av tre

den også bli et positivt bidrag til flere faste og over-

års varighet og inneholde minimum ett års prak-

siktlige ansettelser og mindre innleie, sier Backe.

tisk opplæring. Søkeren må også ha lovlig opphold i Norge eller yrkesmessig tilknytning til Norge. Den

Samarbeider med fagfolkene

som får avslag, vil likevel kunne dra nytte av ord-

NOKUT bruker sakkyndige til å vurdere kvalifika-

ningen ved at man lettere kan se hvilken opplæring

sjonene. De sakkyndige som vurderer den utenland-

som må til for å tilfredsstille de faglige kravene i

ske opplæringen, representerer trepartssamarbeidet

norsk arbeidsliv.

for fag- og yrkesopplæringen. Her er arbeidsgiversi-

18

Are Turmo er kompetansedirektør i NHO.

Årets undersøkelse viser at seksti prosent av bedriftene i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. Det er sju prosentpoeng høyere enn i fjor. Behovene som særlig peker seg ut, er fagarbeidere innen håndverksfag, ingeniører og teknologer samt personer med kompetanse innen samfunnsfag, juridiske fag og administrative fag. Bedriftene har spesielt stort behov for kompetanse fra yrkesfag og fagskole. – Etterspørselen etter fagarbeidere og teknologer er fremdeles stor blant NHOs medlemsbedrifter. Derfor er det viktig at flere unge får kunnskap om alle mulighetene yrkesfag gir, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO. Nesten seks av ti bedrifter sier det er aktuelt å øke kompetansen til de ansatte gjennom å legge til rette for at de tar fagbrev eller svennebrev. Undersøkelsen ble utført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Foto: LarsOpstad

Applauderer vektlegging av erfaringsbasert læring

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen • lokalisert ved Nord Universitet, Bodø • jobber for styrket opplæring innen kunst- og kulturfagene • samler, systematiserer og formidler forskningsarbeid • Samarbeider med lærerutdanningene • bidrar til kompetanseutvikling • tilbyr gratis materiell og nettressurser til barnehager og skoler

I det nye læreplanverket går ambisjonene i retning av å styrke det praktiske. Arbeid i verksteder og med materialer skal vektlegges. «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» ble vedtatt høsten 2017. Der har betydningen av praktisk, erfaringsbasert læring fått betydelig gjennomslag. Skapende læringsprosesser, opplevelser og praktiske utfordringer vektlegges som en vesentlig del av elevenes danning og identitetsutvikling. Betydningen av varierte læringsarenaer for å gi elevene praktiske og livsnære erfaringer beskrives som vesentlig. Viktig vektlegging At denne vektleggingen vil bidra til å utvikle sosiale, kreative og skapende mennesker, er Kirsti Saxi, senterleder ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, overbevist om. – Etter innføringen av Kunnskapsløftet ble de praktiske og estetiske fagene gjort mer teoretiske. Men allerede i Stortingsmelding nr.

28, som ble vedtatt i 2016, ble det pekt på at nettopp disse fagene er spesielle i skolen. Blant annet fordi de tar i bruk andre læringsmetoder enn de mer teoretiske fagene. Nå ser vi at ambisjonene går i retning av å styrke det praktiske, og det løftes fram at de praktiske og estetiske fagene har en særskilt verdi i skolens danningsoppdrag, sier Saxi. Krav til nye ferdigheter I framtiden vil Norge ha behov for kreative mennesker med innovasjonskompetanse. Mennesker som kan skape og utvikle nye arbeidsplasser. Ifølge World Economic Forum vil mer enn en tredjedel av ferdighetene som anses som viktige hos dagens arbeidsstyrke, ha endret seg innen fem år. De mener at den fjerde industrielle revolusjon allerede i 2020 vil ha gitt oss avanserte roboter og transportsystemer, kunstig intelli-

gens og ny datateknologi. – Med tanke på dette er det en helt riktig prioritering å legge til rette for problemløsning, refleksjon og kreativitet i opplæringen. Barn og ungdom må få ta i bruk hele seg for å skaffe seg innsikt og forståelse i opplæringen, sier Saxi. Tror på sterk fagintegrering Nasjonalt senter for kunst – og kulturfag i skolen har som en av sine hovedoppgaver å bidra til aktivitet som kan frambringe nye, unike og originale produkter. – Mange forskere påpeker at skolen i altfor stor grad er preget av å imitere, kopiere og reprodusere virksomheter. Mens nyskapende virksomhet som kan frambringe helt nye, unike og originale produkter, vektlegges lite. Samtidig svarer elever som har droppet ut av videregåen-

de skole, at det var fordi opplæringen var for kjedelig, at det var for mye teori, sier Saxi, og fortsetter: – En sterkere fagintegrering vil kunne gi elevene større forståelse og et bredere perspektiv på temaene. Det vil være med på å styrke våre framtidige unge som kreative, skapende, sosiale og kunnskapsrike mennesker som står rustet til å møte framtiden, avslutter Kirsti Saxi.

19


Foto: NOKUT

Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Ole-Jacob Skodvin Analysedirektør

KUNNSKAP OM UTDANNINGSKVALITET Venstre bilde: NOKUT-direktør Terje Mørland, tidligere leder for Norsk studentorganisasjon Marianne Andenæs og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen.

Foto venstre: NOKUT. Foto høyre: Ketil Blom (Khrono)

UNDERVISERE OG STUDENTER HEVER STEMMEN NOKUTs Studiebarometeret ble i fjor supplert med en undersøkelse blant underviserne. Resultatene har bidratt både til begeistring og bekymring.

D

et er fint å se at vi så tydelig ønsker å bruke mer tid på undervisning og veiledning. Det slår ihjel myten om at vi løper inn på kontorene våre for å forske så fort vi er ferdig med forelesningen. Vi er heller ikke de ensomme ulvene vi noen ganger kan bli framstilt som. Undersøkelsen viser at vi ønsker enda mer kollegial veiledning og samarbeid enn vi har i dag, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet og professor ved NTNU. Underviserundersøkelsen viser at faglig ansatte ved høyskolene og universitetene i gjennomsnitt bruker 54 prosent av arbeidstiden på undervisning og 30 prosent på forsknings- og utviklingsarbeid. Ønsker nye undervisningsformer Underviserundersøkelsen viser også at de som underviser ved høyere utdanning i Norge, stort sett er fornøyd med studieprogrammet de selv underviser i. Likevel ønsker de seg altså mer tid til undervisning og veiledning. Kanskje er det nødvendig også, for de vitenskapelig ansatte er ikke fornøyd med studentenes forhåndskunnskaper når de begynner på høyere utdanning. Underviserne mener ujevnhetene i studentenes faglige forutsetninger og innsats påvirker kvaliteten til undervisning negativt. – Det kan bety at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å nå alle studentene. Studentene på sin side sier de får minst ut av masseforelesningene og mest ut av undervisning i mindre grupper kombinert med praksis. Underviserne er

20

heller ikke så begeistret for de store forelesningssalene. Så her bør det ligge til rette for mer prosjektarbeid, laboratorieøvinger, datainnhenting og lignende. Det er viktig at man begynner å samarbeide på tvers og bringer inn nye undervisningsmetoder, samtidig som en del studenter, spesielt på bachelornivå, kan bli flinkere til å benytte seg av de veiledningstilbudene som finnes, sier direktør Terje Mørland i NOKUT. Vil ha forskningen inn i undervisningen Underviserundersøkelsen viser at studentene får dårlig læringsutbytte innen vitenskapelig metode og tenkning. Det skaper bekymring hos flere.

Vi kan bli bedre på å ta med oss forskningen inn i utdanningen og vise at den er interessant og relevant. – Dette er alarmerende og må tas svært alvorlig. En vitenskapelig utdanning må lære studentene vitenskapelig tenkning, sier Aaslestad i Forskerforbundet. En god del av problematikken fra underviserundersøkelsen reflekteres også i Studiebarometeret, der 29 000 studenter

har sagt sin mening om kvaliteten på utdanningen. – For å få bedre forståelse for forskningen kunne underviserne blitt flinkere til å koble studentene til sin egen forskning. Underviserne må se på studentene mer som kolleger og gi dem forskningsrelatert undervisning, sier Mats Johansen Beldo, leder i Norsk studentorganisasjon. Han får støtte fra Forskerforbundet. – Vi skal utdanne studenter til å fungere i dagens samfunn. Derfor må vi også tilpasse en del av forskningen vår slik at den kan hjelpe studentene som skal ut i arbeidslivet. Vi kan helt sikkert bli bedre på å ta med oss forskningen vår inn i utdanningen og vise at den er interessant og relevant, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet. Økte ressurser Johansen Beldo og Aaslestad er enige om en ting til. Flere ressurser til moderne undervisningsmetoder. – Det er fint å se at flere av sakene vi jobber for, som bruk av nye metoder i undervisningen, også etterlyses av underviserne, Når så mye som 54 prosent av tiden blir brukt til undervisning, betyr det at institusjonene må legge bedre til rette for mer aktiv undervisning, gruppearbeid og én-til-én-undervisning. Da må vi få undervisningslokaler som passer til dette, sier Johansen Beldo. – Hvis vi som underviser, skal klare å bruke mer tid på undervisning, må dette også følges opp med mer ressurser til institusjonene, sier Aaslestad.

NOKUT gjennomfører undersøkelser, evalueringer og analyser og sammenstiller kunnskap om utdanningskvalitet. Siden 2013 har NOKUT gjennomført en nasjonal undersøkelse blant studenter (Studiebarometeret). I 2016 ble denne supplert med en undersøkelse blant undervisere i ulike studieprogram over hele landet. Underviserundersøkelsen ble godt mottatt og skal videreføres i årene framover. Begge undersøkelsene vil kunne være til hjelp for myndigheter, institusjoner og fagmiljøer i arbeidet med videreutvikling av kvaliteten i norsk høyere utdanning og i de enkelte studietilbudene. Framtidige studenter skal også kunne bruke undersøkelsene til å sjekke ut studiestedene før de velger.

STUDENTENE SIER AT DE: • stort sett er fornøyd med utdanningen sin • får minst ut av masseundervisning alene og mest ut av praksis • har for dårlige muligheter til å påvirke eget studieprogram • får størst variasjon i undervisningen- og arbeidsformene om de studerer til politi, sykepleier, yrkesfaglærer, arkitekt eller helseeller sosialfagarbeider

UNDERVISERNE SIER AT: • de er fornøyd med studieprogrammet de selv underviser i • de ønsker mer tid til undervisning og veiledning • studentene i for liten grad benytter seg av veiledningsmulighetene, spesielt på bachelornivå (varierer med studieprogram) • mange studenter har for dårlige forkunnskaper når de påbegynner studiet • studentene får dårlig læringsutbytte innen forskning og tenkning.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

En av de nye utdanningene som tilbys

Fullt fokus på oppvekstfag

ved Fagskolen AOF Norge i Oslo, Skien, Larvik og Trondheim, er fagskoleutdanningen Barn med særskilte behov.

- Oppvekstfagene er et stort satsingsområde og har de siste årene blitt finansiert av Utdanningsdirektoratet. Vi tilbyr derfor tre fordypningstemaer, som alle er etterspurte hos fagarbeidere og assistenter i barnehager, sier Marthe Dirdal, administrativ leder ved Fagskolen AOF Norge.

D

e tre utdanningene det nå satses på for fullt, er fagskoleutdanningene Barn med særskilte behov, Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen samt Arbeid med de yngste barna (0–3 år) i barnehagen. Alle utdanningene bygger på nasjonale rammeplaner.

Del av en større satsing

Regjeringen har i høst revidert kompetansestrategien for ansatte i barnehagene for perioden 2018–2022. Det er for å gjøre barnehagene enda bedre i stand til å oppfylle kravene i den nye rammeplanen

for barnehager, som stiller tydeligere krav til at barnehagene må ha et systematisk pedagogisk arbeid. Økt vekt på fagskoleutdanning for barnehageansatte er en del av tiltakene for å heve kompetansen i barnehagene. – Vi opplever en stor pågang av søkere til disse tre utdanningene for ansatte i barnehager. Bare i høst har vi startet fem klasser i Oslo, to klasser i Skien og én i Trondheim. Av plassene som ble utlyst på anbud av Utdanningsdirektoratet våren 2017, gikk 240 av 300 finansierte plasser til AOF Norge. Vi føler at vi bidrar til en veldig viktig satsing, sier Dirdal.

Bygger på praksis

Fagskolen AOF Norge har satset strategisk på oppvekstfag i flere år, blant annet ved å ansette flere med oppvekstfaglig kompetanse. I 2016 fikk skolen, som en av de aller første, godkjenning av disse oppvekstfagene. – Nå er vi i gang med en ny studiehøst og gleder oss over å starte stadig nye klasser med engasjerte og motiverte studenter. Her opplever studentene at undervisningen er lagt opp med vekt på praktisk arbeid, og at deres erfaring verdsettes. Fagskolene har tette bånd til arbeidslivet, noe som også er med på å utvikle skolenes utdanninger, forklarer Dirdal.

FAGSKOLEN AOF NORGE har godkjente fagskoler innen helse, oppvekst og HMS. Studiestedene befinner seg i Oslo, Skien, Larvik, Seljord, Trondheim og Tromsø. Høsten 2017 har Fagskolen AOF Norge mer enn 360 studenter fordelt på ulike studier og studiesteder.

VI KAN ALT OM STUDIER I UTLANDET

Trondheim fagskole

WWW.ANSA.NO

NETTVERK / ARRANGEMENTER STUDIEVEILEDNING / FORSIKRING KARRIEREDAGER / SOSIAL RÅDGIVNING

FOTO: POPROTSKIY ALEXEY / SHUTTERSTOCK

utdanner framtidens fagskolekandidater med gode fasiliteter i moderne nybygg. Vi tilbyr følgende fordypninger: Elkraft, Automatisering, Kulde – og varmepumpeteknikk, MatTeknikk, Dekksoffiser og Maskinoffiser. Skolen har topp moderne laboratorium – og simulatorutstyr til alle fordypninger.

www.fagskole.no 21


Foto: NOKUT

Terje Morland er

Foto: NOKUT

Foto: UiB

direktør i NOKUT.

Under et frokostmøte ved Universitetet i Bergen i mars inviterte NOKUT til diskusjon om meritteringsordningen. Her diskuterte man blant annet hva som skal til for å få til en nasjonal ordning.

DET SKAL LØNNE SEG Å VÆRE GOD TIL Å UNDERVISE Regjeringen har bestemt at fremragende undervisere ved høyskoler og universiteter skal premieres. Ved Universitetet i Bergen (UiB) gir de 50 000 kroner ekstra i lønn til sine beste lærere.

N

oen er skeptiske til at man belønnes med økt lønn i stedet for bare å være tilfreds med sin indre motivasjon. Men vi mener at økt lønn bidrar til å synliggjøre at utdanning er viktig, sier viserektor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen. Rollemodeller En viktig faktor i systemet er at de fremragende underviserne deler sin kompetanse med andre. – De som får tittelen merittert underviser, er gode rollemodeller. Vi stiller som krav at man bidrar i fagmiljøet sitt når det gjelder utvikling av utdanningskvalitet, og ikke kjører en solokarriere, sier Samdal. Av de 20 som søkte om premiering ved UiB i 2017, var det 5 som fikk tittelen merittert underviser og 50 000 kroner mer i lønn. Økt prestisje for undervisere Ved høyere utdanningsinstitusjoner er det gjerne forskningen som blir sett og premiert, mens undervisningen må klare seg på vann og brød. De siste årene har stadig flere tatt til orde for at arbeid med undervisning bør verdsettes i større grad. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har vært blant disse. – Det er viktig både for å øke prestisjen og anerkjennelsen av utdanningsoppgaver og for å veie opp for noen av skjevhetene i forholdet mellom insentivene som stimulerer til satsing på utdanning og forskning. Ord-

22

ningen vil gjøre det lettere og mer legitimt både for enkeltpersoner og institusjoner å satse på utdanning. Vi tror økt verdsetting fremmer utdanningsfaglig kompetanse, og at dette igjen vil øke kvaliteten på norsk høyere utdanning, sier direktør Terje Morland i NOKUT. Må vise seg verdig Ved Universitetet i Bergen er det klare regler for den som skal premieres. Man må selv søke, legge fram dokumentasjon og stille til intervju. Så skiller man de beste fra de gode. – Det er mange gode undervisere, men det er de fremragende vi skal premiere, sier Samdal. Men hvordan måler man innsatsen? Kandidaten må selv redegjøre for sin undervisningsfilosofi og –praksis og hvordan man systematisk arbeider for å utvikle sin undervisningskompetanse. Det gjør man gjennom å studere effekten på studentenes læring og ved å delta i kompetansehevingstiltak. Underviseren må også vise at han eller hun følger opp tilbakemeldingene fra studentene. – Helt sentralt står studentenes læring. Man må vise hvordan man tilrettelegger for studentenes læring ut fra hvor de befinner seg i læreprosessen, og hvordan man jobber med evaluering av og samarbeid med studentene. Man må ta i bruk forskning om god undervisning, forske på egen undervisning og lære seg å evaluere sitt eget arbeid, sier viserektor Oddrun Samdal ved UiB.

Sjarm og scenetekke er altså ikke det som teller, men snarere oppfølging av studentenes læring. Studentene evaluerer sine undervisere blant annet gjennom spørreskjemaer, muntlige tilbakemeldinger og diskusjoner. Nasjonale ambisjoner Ordningen ved Universitetet i Bergen er foreløpig et femårig pilotprosjekt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Under oppbyggingen av ordningen høstet man erfaringer fra Lunds tekniske høyskole ved Lunds Universitet i Sverige, som har hatt meritteringsordninger i ti år. Når ordningen skal utvides, har UiB bestemt seg for at fakultetene selv kan velge om de vil premiere individuelt eller kollektivt. Innen to år skal alle institusjoner for høyere utdanning i Norge ha en slik meritteringsordning for undervisere.

Det er mange gode undervisere, men det er de fremragende vi skal premier.

Viserektor Oddrun Samdal roser UiBs meritteringssystem «Fremragende undervisere». I løpet av 2018 skal alle fakultetene ved universitetet ha et system for å vise sin verdsettelse av og belønne sine fremragende undervisere. Her kan fakultetene velge å merittere hele undervisermiljøer eller enkeltundervisere – eller en kombinasjon.

FREMRAGENDE UNDERVISER (EXCELLENT TEACHING PRACTITIONER – ETP) Pilotordning for merittering av utdanningsfaglig kompetanse ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). Startet i 2016. Formålet er å utvikle en kollegial og profesjonell undervisningskultur. ETP-status tildeles personer som systematisk og over tid kan dokumentere utvikling av utdanning til det beste for studentene og deres læring.

KULTUR FOR KVALITET I januar kom stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning», som sier at alle institusjoner innen to år skal ha på plass et meritteringssystem som belønner arbeid med utdanning. De som er først ute med en slik ordning, er NTNU, UiT og UiB. I stortingsmeldingen heter det at systemet skal bestå i «… formaliserte systemer for å utvikle en kollegial og profesjonell undervisnings- og lærerkultur og [at man] systematisk dokumenterer og belønner arbeid med utvikling av undervisning (Meld St. 16 [2016-1017], s. 77). I Norge har høyskolene og universitetene som er med i SFU-ordningen (sentre for fremragende utdanning), vært viktige pådrivere for iverksettingen av meritteringssystemer. Systemene er verktøy for å heve kvaliteten i undervisningen ved universiteter og høyskoler.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Kommunene mangler spesialkompetanse i eldreomsorgen Det blir stadig flere eldre med spesielle pleie- og omsorgsbehov, men mange ansatte i kommunehelsetjenesten mangler fordypning i demensomsorg og alderspsykiatri.

H

verken vi eller de eldre liker ordet eldrebølgen, for det assosieres med noe voldsomt uforutsigbart og kan dekke over at eldreomsorg handler om å gi individuell pleie og omsorg til mennesker med forskjellige behov, sier rektor Signe Baksaas Gjelstad ved Fagskolen aldring og helse i Tønsberg i regi av Nasjonal kompetansetjeneste. Men det er en utfordring at kommunehelsetjenesten stadig oftere møter eldre med spesielle pleie- og omsorgsbehov. – Særlig i hjemmebaserte tjenester er det stadig behov for mer kompetanse innen fagområdene demensomsorg, alderspsykiatri og utviklingshemming og aldring, sier Gjelstad. Stadig flere kommuner tar imidlertid grep for å gi ansatte opplæring. Og da henvender de seg gjerne til Fagskolen aldring og helse. – Vi har tre studiesteder i år, etter at NOKUT har godkjent lokale, ettårige deltidstudier i Alta og Hallingdal, forteller Gjelstad. Fagskolen aldring og helse skiller seg fra

andre fagskoler ved at nesten alle gjennomfører praksis i minst 50 prosent stilling på egen arbeidsplass gjennom hele studieløpet. – Å ha med flere fagskolestudenter fra samme arbeidssted er ofte en gavepakke for institusjonene. Når ansatte får mer kompetanse og oppøver en faglig stemme, smitter interessen for faget over på kollegene, sier Gjelstad. Men når man har praksis på egen arbeidsplass, er det ikke da en fare for at man blir behandlet som en vanlig ansatt, og ikke får tilrettelagt for å være student i praksis? – Her har skolen en viktig oppgave. Og vi er blitt mye flinkere til å bakke opp studentene, blant annet som følge av tydeligere krav fra NOKUT om samarbeidsavtaler og kontakt med praksisstedet. Før var det for mye opp til studentene selv å sørge for å få utbytte av praksisen, sier hun. – I samarbeidsmøter med studentens leder og praksiskontakt snakker vi om studentens læringsutbytte, men også om utbyttet for avdelingen og pasientene, sier Gjelstad.

Rektor Signe Gjelstad ved Fagskolen aldring og helse gleder seg over at stadig flere yngre rekrutteres til studiet. – Målet vårt er jo at fagskoleutdanning skal være et steg på en karrierevei, sier hun.

Får nytt kontor – med utsikt Johan Jakhelln (36) er snart klar til avgang. Men fortsatt skal han trene litt i togsimulatoren ved Jernbaneskolen. – Nå er det snart det norske landskapet som blir kontorlandskapet mitt, sier han. – Hvis du spør hva jeg gleder med til, så er det å bli ferdig og begynne å kjøre selv, sier Johan Jakhelln. Han er snart ferdig med Lokomotivførerutdanningen.

Etter flere år som ressurskoordinator på et kundesenter i Oslo,ønsket Johan en jobb med mer frihet og selvstendighet – og bedre lønn. Med realfag fra videregående og med utdanning i økonomi hadde han en god bakgrunn for studiene ved Norsk jernbaneskole. – Søkerne har gjerne realfaglig bakgrunn eller fagbrev i

elektrofag eller mekaniske fag. Av personlige egenskaper er det bra med selvstendighet og logisk sans. Man bør ha god simultankapasitet, for her skjer det mye samtidig, forteller rektor Kai Erik Jensen. Johan Jakhelln begynte sin fagskoleutdanning i 2016. Utdanningen som lokomotivfører er ettårig og en kombinasjon av

teori og praksis. Lærerne er autoriserte lokomotivførere som fortsatt kjører tog. I tillegg har alle lærerne pedagogisk grunnutdanning i bagasjen. – Neste år skal vi utdanne 90 lokomotivførere. I 2016 hadde vi 500 søkere til 100 plasser. Jernbanen er i en rivende utvikling. Alle vil satse på jernbanen, og det er bra. Det er svært gode mu-

ligheter til å få jobb, sier rektor Kai Erik Jensen. Som ferdig utdannet lokomotivfører kan man få jobb med persontrafikk eller gods. Studiet gir lån i Statens lånekasse for utdanning. Søknadsfristen for neste års studium er 1. mai 2018. Les mer på: https://jernbaneskolen.no/

23


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen: Naturfagsenteret • Tilknyttet Universitetet i Oslo • Formål: å bidra til økt motivasjon og interesse for naturfagene • Formidler forskning • Utvikler gratis undervisningsopplegg

La elevene være forskere! Utforskende undervisning handler om å få elevene til å undre seg, reflektere, sette ord på egne tanker, lese for å finne svar og gjøre praktiske undersøkelser. Naturfagsenteret tilbyr gratis læringsressurser fra barnehage til videregående skole. Både til lærere og barnehageansatte som vil shoppe enkeltaktiviteter for påfyll og variasjon, og til lærere som føler seg faglig utrygge og ønsker støtte gjennom hele forløpet. Så mye mer ennlæreboka – Utforskende naturfag går som en rød tråd gjennom våre

En elev fra Strand videregående skole hjelper til med kvalitetskontroll på oppdrettsanlegg. Foto: Lektor2/Naturfagsenteret.

opplegg. Naturfag er så mye mer enn det som skjer i en lærebok. Det handler om å bruke naturen og lokalmiljøet, sier senterleder Merethe Frøyland. Utgangspunkt i samfunnsutfordringer Den naturlige skolesekken er et prosjekt som inngår i samlebetegnelsen utforskende naturfag. Det handler om tverrfaglig ut-

DTK – KUNSTFAGSKOLEN I BÆRUM 2-årig kunstfagskole med mulighet til et tredje fordypningsår. Studentenes kreative egenskaper utvikles gjennom en tverrfaglig tilnærming i visuelle kunstfag. Områder som fotografi, tegning, maleri, skulptur og relaterte oppgaver er en del av det grunnleggende studieoppsettet for alle elever.

danning for bærekraftig utdanning i praksis og har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. – Opplegget støtter opp om de nye tankene i læreplanens generelle del, der ett av tre hovedemner nettopp er bærekraftig utvikling, sier Frøyland.

Lektor2 – En viktig del av vårt arbeid er å bidra til at lærerne øker sin kompetanse i å engasjere elevene i spennende utforskning som hjelper dem å koble det som skjer i klasserommet, til den virkelige verden utenfor. Dette er et kjernepunkt i den naturfagundervisningen vi ønsker å bidra til, sier Merethe Frøyland. Som eksempel trekker hun

FINN DITT VISUELLE UTTRYKK Skolene er medlemmer av Forum for Kunstfaglig Utdanning – en samling av de beste, eldste og mest kva-

www.kunstskole.com

KUNSTSKOLEN I ROGALAND (STAVANGER) 2-årig kunstfagskole i visuelle kunstfag i Stavanger. Studentene lærer mange forskjellige teknikker og uttrykk, bl.a. utsmykningsforlag, er kunstassistenter og lager to store utstillinger. Skolen arrangerer studieturer bl.a. til New York, biennalene i Venezia og Berlin. www.kir.no

24

fram Lektor2-prosjektet, som tilbyr kompetanseutvikling og økonomisk støtte til skoler som ønsker å involvere arbeidslivet i realfagsundervisningen. Sammen utvikler skolen og samarbeidspartneren realistiske oppdrag som elevene skal løse.

KUNSTSKOLEN I BERGEN Tilbyr 2-årig fagskoleutdanning i visuelle kunstfag. Utdanningen er tverrfaglig, med hovedvekt på praktisk undervisning bl.a. i tegning, maling, skulptur og installasjon. Studiet passer for alle som vil fordype seg i visuelle fagområder og utforske sin kreative side. www.kib.no

ASKER KUNSTFAGSKOLE

ÅLESUND KUNSTFAGSKOLE

2-årig fagskoleutdanning med hovedvekt på de visuelle kunstfagene tegning, farge/maleri, tredimensjonal form, grafikk og kunsthistorie. Aktuelle gjestelærere holder workshops, bl.a. i video, digitalt fotografi, visuell kommunikasjon, tegneserier og arkitektur/rom. Skolen passer for deg som vil jobbe innen kunstfag, design, billedkunst eller arkitektur.

2-årig kunstfagskole som passer for den som ønsker et yrke innenfor visuelle fag som billedkunstner, arkitekt, designer, fotograf, illustratør eller scenograf. Vår 2 +  2-avtale med DJCAD i Dundee, Skottland, åpner for direkte søknad til de to siste årene av en bachelor der.

www.askerkunstfagskole.no

www.alesundkunstfagskole.no


Etter oljen: Raske samfunnsendringer stiller nye krav til høyskoler og universiteter. Foto: Maria Gilje Torheim.

HVA NÅ, VESTLANDET?

Hva er hovedutfordringene for framtidens undervisning slik dere ser det? – Her finnes det flere muligheter enn utfordringer. Digitaliseringen vil gi flere grupper adgang til høyere utdanning. Jeg tror også digitaliseringen vil øke studentinvolveringen i undervisningen og studentaktiv forskning. Mens den største utfordringen vil være å ha økonomi til å holde tritt med den teknologiske utviklingen på undervisningsområdet, sier Marit Boyesen. – Vi kommer til å oppleve flere megatrender. Digitalisering er den viktigste trenden for øyeblikket. NHH skal løpende tilpasse seg en verden i endring, men samtidig må vi unngå å hoppe på døgnfluene. Nå har vi fullt trykk på digitalisering i kursene våre, og vi skal være helt i front innen eksempelvis finansteknologi. Kursene skal ha både substans og relevans, og de må derfor være forskningsbaserte. Analytisk

kunnskap skal vare et livsløp. Det er også viktig å se på de mulighetene som åpner seg for lærerne. Det å utvikle seg pedagogisk ved å bruke ny teknologi er viktig. Vi kommer også til å fortsette å forsterke kontakten med næringslivet. Bare i fjor hadde vi 200 gjesteforelesere fra ulike bransjer og klynger på masterstudiet, sier Øystein Thøgersen.

Vi må klare å transformere kompetanse innen olje og gass til andre områder, og universitetet har en viktig rolle å spille. Hva er utfordringen i deres region spesielt? – Det er å lykkes med omstillingen til et mer mangfoldig næringsliv. Olje og gass vil fortsatt være viktig, men regionen må få flere bærekraftige næringer. Vi må klare å transformere kompetanse innen olje og gass til andre områder. Gode eksempler her er anvendelser innen medisin og miljøvennlig energi. I denne transformasjonen har universitetet en viktig rolle å spille, sier Marit Boyesen. – Vi opplever at næringslivet og næringsrådet i Bergen har internasjonale ambisjoner, spesielt innen finans og finansteknologi. Det at vi vil spille i en internasjonal divisjon, er da bra for næringslivet

i Bergen. Vi kan spille hverandre gode, sier Øystein Thøgersen. – Hvordan jobber dere for å gi studentene den beste ballasten i møtet med denne framtiden? – Vi utvikler næringslivskontaktene våre og jobber for å få flere formelle partnere. Vi jobber også aktivt med livslang læring, utvikler alumninettverket vårt og jobber med å styrke internasjonale allianser med andre universiteter, sier Øystein Thøgersen. – Universitetet i Stavanger har både digitalisering, internasjonalisering, samfunnsutvikling og innovasjon som tverrgående og gjennomgripende satsingsområder. Vi har også tett kontakt med regionens samfunns- og næringsliv, der studentene involveres i innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi jobber aktivt med å styrke studienes arbeidsrelevans og knytter studentene enda tettere til kultur-, samfunnsog arbeidslivet underveis i studiene, sier Marit Boyesen. Hva er det viktigste studentene tar med seg fra universitetet? – Forhåpentligvis substans som varer. Men også evne til refleksjon og etisk tankegang. Vi håper de får noen varige verdier som kan pares med en kontakt med næringslivet som får det hele til å føles relevant. Vi vil også at studentene skal tenke at de går ut fra et sted som er en internasjonal spiller, som har trykk på sakene og ikke er sidrumpa. Et sted som samhandler med et samfunn i endring, sier Øystein Thøgersen. – Det viktigste studentene tar med seg ut i arbeidslivet, er en solid basiskompetanse, evne til kritisk refleksjon og evne til læring. Studentene må være rustet til livslang læring i en omskiftelig verden, avslutter Marit Boyesen.

Marit Boyesen er er rektor ved Universitetet i Stavanger. Hun skrev sin doktoravhandling ved NTNU i 1997 (Den truende tryggheten. Barneulykker, foreldres forebygging og risikoopplevelse). Universitetet i Stavanger har 12 000 studenter og 1600 ansatte.

Foto: NHH

V

år akademiske verden blir stadig mer global, med mobile forskere og internasjonal stab. Markedet vi orienterer oss mot, er også internasjonalt. Derfor har vi som mål å bli en internasjonal spiller. Vi jobber aktivt med benchmarking mot de beste i Europa, sier Øystein Thøgersen, rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH). – Vi tenker at når endringene i samfunnet og i næringslivet skjer så mye raskere enn før, vil høyere utdanning, forskning og innovasjon ha en grunnleggende betydning for utviklingen i samfunnet. Universitetet må ha nær kontakt med sektorene vi utdanner til – og forsker på – for å være bedre rustet til å møte behovene som kommer, sier Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Foto: UiS

Vi er vant til å se til Bergen og Stavanger for innovasjon og industriutvikling. Nå jobber regionen i motbakke. Hvordan forbereder Handelshøyskolen i Bergen og Universitetet i Stavanger sine studenter på framtidens næringsliv?

Øystein Thøgersen er rektor ved Norges Handelshøyskole. Han skrev sin doktoravhandling i 1995 (Five essays on fiscal policy, intergenerational welfare and petroleum wealth). Norges Handelshøyskole har 3400 heltidsstudenter og 400 ansatte.

25


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Knut Vidar er fast ansatt som lærer ved Storelva skole i Tromsø. – Under utdanningen jobbet jeg mye med metoder i statistikk, observasjon av elevene i klasserommet og aksjonsforskning. Det meste fra studiene kan jeg nå bruke praktisk, sier han. Foto: Stig Brøndbo

TRYGT MED EN MASTER I LOMMA

Fra høsten 2017 vil alle norske grunnskolelærerutdanninger bestå av et femårig masterprogram.

– Jeg er glad for at jeg kan være en ressurs. Kollegene mine spør meg gjerne om undervisningsmetoder, og det er godt å kunne gi litt tilbake, sier nyutdannet lærer Knut Vidar Hansen (36) i Tromsø.

K

nut Vidar var student i det første kullet som tok femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå. I 2015 gikk han ut fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) – med masterfaget matematikk for 1.–7. trinn. – Den er god å ha når alt annet er nytt. Masteren gir meg en trygg plattform å stå på, et område som er mitt. Jeg har vært ute i jobb i to år nå, men læringskurven er fortsatt bratt. Jeg liker imidlertid å dele, og her er det et godt miljø for å dele. Det er godt å kunne gi litt tilbake når jeg hele tiden spør de andre om alt mulig annet, sier Knut Vidar. Forskningsbasert undervisning Etter ni år som bilmekaniker bestemte han seg for å ta opp flere fag og begynne på den helt nye, femårige lærerutdanningen ved UiT, som startet opp i 2010. – Jeg likte hvordan de jobbet med matematikk. Ikke bare hvordan vi utfører undervisningen, men hvordan barn lærer

26

matematikk fra starten av. Selv har jeg alltid likt matematikk, sier han. Knut Vidar fikk praksisplass, deretter vikariat og til slutt fast stilling ved Storelva skole i Tromsø. – Utdanningen er basert på forskning, og den gir tilgang til flere gode verktøy i undervisningen. For eksempel bruker vi fokusgrupper med samtaler i timene. Der kan jeg intervjue elevene eller ha samtaler med dem, såkalte styrte samtaler, som kan gi bedre undervisning etterpå, sier han. Samarbeid mellom skole og universitet Storelva skole er en universitetsskole som samarbeider tett med Universitetet i Tromsø. Den har derfor gode muligheter til å nyttiggjøre seg et forskningsbasert samarbeid. Dette skoleåret er Knut Vidar med på et matteprosjekt som kalles 1+1-prosjektet, der han går inn som ressurslærer på 3. og 4. trinn. Hensikten er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom de får en

ekstralærer som gir elevene undervisning i smågrupper. – Her får jeg jobbe konsentrert med en gruppe elever og også ha matematikkundervisning parallelt med klassen. Det er spennende. Denne stillingen er meget relevant i forhold til utdanningen min, og jeg får virkelig brukt meg selv, sier han. Livet som nyutdannet lærer er hektisk, men Knut Vidar liker det. – Jeg liker å se at elevene lyser opp når de forstår matte. Jeg liker å gi til elevene, for jeg får så mye tilbake, sier han.

Utdanningen er basert på forskning, og den gir tilgang til flere gode verktøy i undervisningen.

PROTED: SENTER FOR FREMRAGENDE LÆRERUTDANNING ProTed (Professional Learning in Teacher Education – Senter for fremragende lærerutdanning) ble valgt som Norges første senter for fremragende utdanning i desember 2011. Pilotsenteret er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Universitet i Tromsø (UiT). Pilotsenteret er knyttet til de femårige, integrerte lærerutdanningsprogrammene, som omfatter trinn 1–7 og 5–10 ved UiT samt trinn 8–13 ved UiO. Ideen bak senteret er å videreutvikle forskningsbaserte og helhetlige lærerutdanninger i samarbeid med universitetsskoler. At en grunnskole eller videregående skole betegnes som en universitetsskole, betyr at skolen har inngått et forpliktende samarbeid med lærerutdanningen ved et av landets universiteter. Samarbeidet innebærer dyp integrasjon av forskning, utdanning og praksis.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

dmmh.no

ER DU VOKSEN NOK TIL Å JOBBE MED BARN?

- Jeg føler meg trygg på at den dagen jeg går ut fra DMMH så har jeg med meg den kompetansen jeg trenger for å bli en god barnehagelærer. Elise Finnanger Student ved DMMH

DMMH tilbyr Barnehagelærerutdanning - heltid/deltid - med vekt på natur og friluftsliv - med vekt på musikk, drama, kunst og håndverk - med vekt på flerkulturell forståelse

Master i barnehagekunnskap Master i barnehageledelse Master i barnekultur og kunstpedagogikk Master i spesialpedagogikk

Å SKAPE GODE YRKESUTØVERE TIL REISELIVSNÆRINGEN MED VI FORBEREDER VÅRE STUDENTER PÅ ET YRKE I ENDRING I takt med samfunnsutviklingen og kriminalitetsbildet, oppstår det nye behov for kompetanse i politiet. Politihøgskolen legger derfor stor vekt på å tilpasse våre utdanningsløp til det som til enhver tid skjer rundt oss.

Politihøgskolen – kunnskap for et tryggere samfunn

LOFOTEN SOM KLASSEROM. Mangel på lokale reiselivsansatte hindrer utviklingen av autentiske reiselivsprodukter, mener studierektor Unni Myklevoll ved Lofoten reiselivfagskole. – Autentisitet er nøkkelordet for produktutvikling i reiselivet, men ansatte i norske reiselivsbedrifter kan ofte ikke formidle lokal kultur eller historie, sier Myklevoll. Hun er bekymret over at også norske turister ofte må snakke engelsk når de reiser i Norge, fordi de møter ansatte som ikke snakker norsk. Ved Lofoten reiselivfagskole er de opptatt av å forsyne reiselivsnæringen med kunnskapsrike vertskap som kan gi gjestene gode opplevelser og troverdig formidling. Studier viser at mangel på kompetanse på produksjonsnivåene i reiselivsnæringen bidrar til tapte markedsandeler. Folk reiser og sammenligner produkter over hele verden, sier Myklevoll.

Lofoten reiselivfagskole vil utdanne ca. 40 yrkesutøvere årlig gjennom sitt eksisterende årsstudium i reiseliv og det 2-årige natur- og kulturguidestudiet som starter opp høsten 2018. Studentene kommer fra hele Norge, og mange har planer om å starte egen virksomhet. De har mulighet til å videreutvikle prosjektene gjennom studiene. Reiselivfagskolen ligger i Svolvær, midt i en av Norges mest populære turistdestinasjoner. Samarbeid med Lofotens reiselivsbedrifter er en av skolens store styrker, forteller Myklevoll. Vi har mange profesjonelle aktører som bidrar i undervisningen. Studentene er sikret svært relevant praksis som del av utdanningen, slik at de kan utvikle seg til gode yrkesutøvere i norsk reiseliv.

www.reiselivfagskole.no

27


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Innføringen av femårig lærerutdanning er en kvalitetsheving, mener Henning Marius Sollid, studieleder ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø.

Rachel Elise Jakhelln

Foto: UiT Norges arktiske universitet

ET VIKTIG LØFT FOR LÆRERUTDANNINGEN

FORSKER PÅ UTDANNINGEN

Da Ludvigsen-utvalget i 2015 la fram sin anbefaling (Framtidens skole — fornyelse av fag og kompetanser), ønsket man en lærerutdanning som var bedre rustet til å ta tak i utfordringene både lærere og elever vil møte i framtiden. Knut Vidar Hansen var en av de første nyutdannede lærerne med denne femårige masterutdanningen. Foto: Stig Brøndbo

Hva er kvalitet? Én av utfordringene er å klare å definere og skape kvalitetene som studentene trenger. – En av de viktige kvalitetsindikatorene er hvordan utdanningen er koblet til praksis. Det kreves et tett samarbeid med praksisfeltet. Derfor opprettet vi universitetsskoler med en sterk kobling til en del ut-

28

valgte grunnskoler og videregående skoler. På samme måte som sykehus har universitetsklinikker, har vi nå fått universitetsskoler. Her kan universitetets ansatte og studentene samarbeide om forsknings- og utviklingsarbeid og praksisopplæring, forklarer Sollid.

Henning Marius Sollid

Foto: UiT Norges arktiske universitet

A

lle årene henger sammen, vi kan koble milepæler og skape god framdrift i utdanningen. Studentene får jobbe med små og store forskningsoppgaver over tid og får forsknings- og utviklingskompetanse i tillegg til profesjonsutdanningen. Med et femte år kan de gå mer i dybden, både i sine undervisningsfag og i pedagogikken, sier studieleder Henning Marius Sollid ved UiT. Regjeringens mål med den nye utdanningen var å få lærere med nok faglig tyngde til å kunne være kritiske, stille spørsmål og reflektere over egen undervisning. Lærerne skulle være oppdatert på relevant forskning og kunne prøve ut nye undervisningsmetoder i klasserommet. – Den norske skolen er god på å omstille seg. Med masterutdanningen er målet at lærerne skal stå bedre rustet til å møte nye utfordringer, og kunne forberede elevene på det samme, sier Sollid.

Bidrar til endringskompetanse Prorektor Wenche Jacobsen ved Universitetet i Tromsø mener studentene får med seg et viktig verktøy. – Dybden du får gjennom fem års utdanning, i tillegg til masteroppgaven, gir deg et verktøy for refleksjon og analyse som er bedre enn da utdanningen tok fire år. Du får en endrings- og utviklingskompetanse som er viktig å ha i skolen i dag. Hvis du

skal ta til deg ny forskning, for eksempel på mobbing eller matematikkvansker, må du klare å ta det med deg inn i jobben din videre, sier hun. Et mål med samarbeidet er også å minske avstanden mellom teori og praksis. – Praksissjokket blir ikke så stort, og elevene merker nok at en ny lærer kan virke tryggere, sier Sollid. Han mener kvalitet også handler om mindre målbare effekter. – Det handler også om å få engasjerte studenter og lærere til å jobbe sammen. Engasjement, med diskusjon og overføring av kunnskap, er en viktig del av undervisningen, sier Sollid. Men er skolene og rektorene klare til å ta imot de nye lærerne, som er mer opptatt av forskning? – Vi ser at en del skoler er gode til å ta imot de nye lærerne og utnytte kompetansen deres, mens målsettingen i andre tilfeller primært er å få dekket undervisningsbehov uten nærmere tanke på de nye lærernes spisskompetanse. Uansett har de nye lærerne med seg et nytt tankesett og kompetanse til å ta til seg ny kunnskap på en ny måte. De har øvd på å lese forskningslitteratur om fag og fagdidaktikk. Vi håper de tar det i bruk når de vurderer nye tiltak og endringer som gjennomføres i skolen, sier Sollid.

Et forskningsprosjekt ved UiT, RELEMAST (Relevant masterutdanning for grunnskolelærere), følger de tre første kullene med nye masterlærere gjennom de fem første årene i yrket. Målet er å finne ut hvordan studentene ved den femårige masterutdanningen selv ser på sin kompetanse i møte med arbeidslivet, og hvordan de videreutvikler seg i yrket. – De fleste har en positiv innstilling til utvikling og endring som nærmest ligger i ryggmargen. De stiller spørsmål, tar initiativ og foreslår endringer der de synes det trengs, forklarer forsker Rachel Jakhelln ved UiT. Én utfording er at mange ikke får undervise i masterfaget sitt, for eksempel matematikk. – Det stusser vi over, siden dette jo er et område der vi trenger flere gode lærere. Generelt er det en utfordring at skolene ikke klarer å utnytte den nye kompetansen godt nok ennå. Men vi tror det vil endre seg over tid. På skolene der det er flere nye lærere med ny kompetanse, dannes det gode team. Det er en bra begynnelse. Et svært positivt funn i våre undersøkelser er også at de nye lærerne er gode til å forstå og samarbeide med elevene. De er veldig trygge der de får undervise i sine egne fag og kan følge opp elevene både faglig og sosialt. De vektlegger også kontakten med foreldrene som veldig viktig, sier Rachel Jakhelln. Høyere status med den nye lærerutdanningen – De som søkte seg til utdanningen, hadde gode karakterer fra videregående, og vi fant at masterarbeidet har gitt dybdekunnskap og trygghet som videreføres i lærerarbeidet. En annen viktig faktor var at alle sa de var stolte av utdanningen og sin egen innsats og av å være lærer, sier Jakhelln.


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

2018 kan bli et utfordrende år for mange. Sett av tid til å utvikle din egen og bedriftens kompetanse. Mesterutdanningen er landets fremste lederutdanning for håndverkere. En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. Mesterutdanningen kan også tas som nettbasert studium.

Må håndtere vilt og vått vær Når været påvirker bygninger, gater og uteområder mer enn vi er vant til, stilles det nye krav til alle som jobber med prosjektering. Norges grønne fagskole – Vea tilbyr nå fagskoleutdanning i lokal overvannsdisponering.

Planlegger for styrtregn: – Ved Norges grønne fagskole – Veas nye utdanning Lokal overvannsdisponering lærer man

http://www.vea-fs.no/

– De som planlegger byrom og uterom, trenger kompetanse til å ta imot store mengder vann på kort tid. Det blir stadig vanligere med hyppige, kraftige regnskyll, og da må infrastrukturen kunne ta imot vannet uten at kumlokkene hopper, sier faglærer og anleggsgartnertekniker Magnus Nyheim.

blant annet å prosjektere og bygge regnbed, sier faglærer og anleggsgartnertekniker Magnus Nyheim.

Den nye fagskoleutdanningen Lokal overvannsdisponering (LOD) starter høsten 2018. Den er lagt opp med seks samlinger à fem dager. Utdanningen gir 30 fagskolepoeng (og kanskje studiepoeng fra 2018). Søkeren må være godkjent, utdannet anleggsgartner eller ha erfaring fra og kompetanse innen

tekniske fag. – Vann- og avløpsingeniører kan også ta en slik fordypning, forklarer Nyheim. Utdanningen er delt opp i fagemnene kommunalteknikk med ADK1, LOD-tiltak, funksjon og virkemåte samt planlegging og bygging av LOD-tiltak. Den nye utdanningen er ut-

viklet på initiativ fra anleggsgartnerbransjen. – Vi forventer at bransjen nå står og tripper for å ta i bruk de 15 studieplassene, sier Nyheim. LOD tilbys på deltid og nettbasert med samlinger på Vea. – Norges grønne fagskole – Vea satser på å gjøre studiene mer fleksible ved å tilby dem

nettbasert kombinert med samlinger, slik at flere kan få muligheten til å utdanne seg. Det gjelder også for LOD-utdanningen, sier Nyheim. Norges grønne fagskole – Vea er landets eneste grønne fagskole, som også utdanner praktiske planleggere innen hagedesign og park- og hagedrift.

29


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

JobLearn skaper jobbmuligheter og vekst for mennesker – hver dag!

Anton B Nilsen

På oppdrag for det offentlige, og med forankring i politiske vedtak, bidrar JobLearn til å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Gjennom samarbeid med både deltakere og bedrifter, med den målsetting å skape jobbutvikling og inkludere de som står utenfor inn i arbeidslivet, er JobLearn en viktig samfunnsaktør.

Kari Hilde Høvik - ny administrerende direktør Den 1. oktober tiltrådte Kari Hilde Høvik stillingen som administrerende direktør for JobLearn. Hun har hele sin karriere jobbet med utviklings- og endringsarbeid, både med enkeltpersoner og organisasjoner. Kari Hilde Høvik har lang og bred erfaring fra bransjen, og kommer fra rollen som administrerende direktør i Podium.

൞ Det vi driver med er så utrolig viktig for enkeltpersoner. Vi ønsker å bli en foretrukket partner for alle som vil komme i jobb, bytte jobb eller bemanne sin bedrift! Jeg har selv vært JobLearns historie utenfor arbeidslivet grunnet sykdom, og dette gjorde mye med JobLearn (tidligere Reaktorskolen) ble etablert i Oslo i 2003. meg. Det påvirket min selvfølelse, selvtillit og min identitet. Organisasjonen har siden oppstarten jobbet på oppdrag Dette tror jeg flere som har vært, eller er utenfor arbeidslivet, hovedsakelig for NAV, med å holde arbeidsrettede kurs og kan kjenne seg igjen i. Jeg mener at å komme inn i, eller tilbake formidle arbeidskraft til bedrifter. I denne perioden har vi til arbeidslivet, er mye mer enn «bare en jobb». Det skaper store kurset over 100 000 deltakere. I 2016 byttet virksomheten navn og viktige ringvirkninger for den enkelte. Det gjør meg utrolig til JobLearn. Målet med navnebyttet var blant annet ytterligere stolt og ydmyk å få lov til å være en del av dette, sier Kari Hilde. å styrke samarbeidet med næringsliv, jobbsøkere og NAV. JobLearn tilbyr mange ulike typer jobbsøkerkurs. Felles for disse er en målsetting om å komme ut i jobb.

«Felles er en målsetting om å komme i jobb!»

൞ Gjennom ulike kurs og individuelle veiledningsprosesser, hjelper vi deltagere ut i arbeid. Enkeltindivider blir gjennom sin rolle i arbeidslivet integrert og inkludert, og blir en samfunnsnyttig bidragsyter - på den måten bidrar JobLearn til samfunnsvekst, sier Anders Hvarfner, styreleder i JobLearn og konsernsjef for Anton B Nilsen Utdanning AS.

«JobLearn bidrar til å skape et mer inkluderende arbeidsliv.»

൞ Dagens arbeidsmarked er todelt. Det finnes et stort antall mennesker med en sterk vilje til å komme inn, eller tilbake til et betydningsfullt arbeidsliv. Samtidig finnes det bransjer som har vanskeligheter med å i det hele tatt finne medarbeidere. Her har JobLearn en viktig rolle å fylle, men det kommer til å kreve nye og konstruktive samarbeid, der vi sammen med våre øvrige utdanningsvirksomheter, og i nær dialog med det offentlige og det private næringsliv, stadig utvikler nye praksisnære yrkesrettede utdanninger. Vi tenker og gjør nytt, ettersom svaret på fremtidens utfordringer ikke finnes i gårsdagens løsninger, avslutter Anders Hvarfner.

«Svaret på fremtidens utfordringer, finner vi ikke i gårsdagens løsninger.»

Med over 100 000 deltakere har JobLearn siden 2003 spesialisert seg på arbeidsrettede kurs og formidling av arbeidskraft til bedrifter. JobLearn eies av et av Skandinavias største utdanningskonsern, Anthon B Nilsen Utdanning AS, som foruten JobLearn driver flere virksomheter i Norge og Sverige; Bjørknes Høyskole, Bjørknes Privatskole, NKI og Treider, Berghs School of Communication, Iris, MedLearn og Competens.

30


Hele bilaget er en annonse utgitt av NOKUT

Fagskoleutdanningen styrker hele bedriften Jøran Edell Martinsen har blitt produksjonssjef – med økonomiog personalansvar. – Fagskoleutdanningen og en positiv sjef skal ha æren for det, sier han. Jøran Edell Martinsen jobber i dag som produksjonssjef i Denofa. Etter seks år i

Heidi Gamlesanne er utdanningsleder for

bedriften tok han utdanning i prosessteknikk på deltid. Studiet er en kombinasjon

teknisk, bygg og kjemi ved Fagskolen i Østfold

av klasseromsundervisning og arbeid i laboratorium. I tillegg gjennomfører studentene praktiske prosjekter, ofte i samarbeid med bedrifter.

Jøran startet som lærling på Denofa fabrikker etter utdanning i prosessfag på videregående skole. Etter seks år i jobben som fagoperatør ønsket han å utdanne seg videre. En fulltidsplass som ingeniørstudent ville bety at han måtte si opp jobben. Derfor ble alternativet deltid på fagskole, med utdanning innen prosessteknikk ved Fagskolen i Østfold. Stor etterspørsel – Arbeidsgiveren min ønsket å beholde meg, og støttet meg hundre prosent i valget, sier Jøran Edell Martinsen.

Jøran tok sin utdanning på deltid over tre år, men utdanningen er også tilgjengelig som nettstudium. Utdanningen passer spesielt godt for dem som har gått TIP på VGS eller jobber i prosessindustrien. Studiet legger vekt på grunnleggende kjemi, prosesslinjer, logistikk og drift.

"

Utdanningen ble et springbrett til lederstillinger. — Jøran Edell Martinsen

Norsk Gestaltinstitutt as HØYSKOLE PSYKOTERAPI – VEILEDNING – COACHING – ORGANISASJONSUTVIKLING

Pilestredet 75c, Oslo

GESTALTTERAPI 4-årig deltidsstudium / 120 studiepoeng Ønsker du å jobbe mer kreativt og med større helhetsforståelse? Gestaltmetode er en av de mest utbredte retningene innen psykoterapi. Utdanning i gestaltterapi bidrar til verdifull kompetanse i arbeidslivet og hjelper deg å bli tryggere i din egen rolle og i samspill med andre – uansett hvilken bransje du jobber i. GESTALTCOACHING/VEILEDNING 2-årig deltidsstudium / 60 studiepoeng Vår erfaring er at vi ved «å starte med oss selv», altså utvikle bevissthet om egne erfaringer, bedre vil kunne veilede andre. Studiets målgruppe er ledere, personalansvarlige, veiledere, rådgivere, organisasjonskonsulenter og andre som ønsker å lære gestaltcoaching.

– Etterspørselen etter arbeidskraft med teknisk bakgrunn fra fagskole er allerede stor, og forventes å øke ytterligere de nærmeste årene på grunn av stort underskudd på denne typen arbeidskraft. For arbeidsgiverne handler det om å styrke kompetansen i egen virksomhet på en måte som gagner hele bedriften, sier Heidi Gamlesanne, utdanningsleder for teknisk, bygg og kjemi ved Fagskolen i Østfold. Springbrett til nye stillinger I 2011 var Jøran ferdig med utdanningen og fikk samtidig ny stilling som driftsassistent,

som er en mellomlederstilling, i Denofa. Våren 2017 ble han produksjonssjef med økonomiansvar og personalansvar for 21 operatører, en driftsassistent og fire lærlinger. – Utdanningen ble et springbrett til lederstillinger. Jeg stiller sterkere i en intervjusituasjon med kombinasjonen av lang erfaring og utdanning, forklarer Jøran Edell Martinsen. Arbeidsgiveren har også sett fordelene ved fagskolen. Denofa sendte i 2013 en ny kandidat til den samme utdanningen innen prosessteknikk ved Fagskolen i Østfold.

I tillegg til prosessteknikk kan man studere matteknikk ved Fagskolen i Østfold. Mat- og prosessteknikk har fellesundervisning det første året, før man i matteknikk fokuserer bl.a. på hygiene og trygg matproduksjon.

FAGSKOLEN ROGALAND – framtidsrettet fagopplæring Vi har et bredt fagmiljø som dekker områdene: • elektro/automasjon • bygg/anlegg/KEM • TIP-maskinteknikk • petroleumsteknologi • maritime fag • helsefag Studiene våre er tilpasset livssituasjonen din. Du kan studere heltid, deltid og nettbasert. Industrien i regionen er våre gode samarbeidspartnere, og vi utarbeider skreddersydde løsninger.

Oppstart i september. For mer informasjon om våre studietilbud, opptakskrav, mm se; www.gestalt.no

31


SAMSKAPING AV KUNNSKAP

VI UTDANNER FREMTIDENS SPESIALISTER

− i tett samarbeid med omgivelsene

uia.no/jubileum 32

Profile for D Z I G N

NOKUT 2017  

NOKUT – distribueras med Aftenposten oktober 2017

NOKUT 2017  

NOKUT – distribueras med Aftenposten oktober 2017

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded