Luftfartstilsynet 2017

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Luftfartstilsynet Førerløs fremtid Drømmen om dronedrosje Dronelek

Forberedt på terror

Erfaren bransjemann tar over spakene

Neppe ny askefast

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Ketil Solvik-Olsen Samferdselsminister

Den viktige luftfarten

Dette er det viktig å ta vare på. Økende internasjonalisering og tøff konkurranse gjør at luftfarten er i endring. Vi ser nå at flere småflyplasser er i ferd med å installere fjernstyrte tårn. Det vil bidra til å redusere kostnadene ved disse flyplassene og dermed også sikre flere flyplassers eksistens.

Statsråden på lufthavnturné i Norge.

Prøver seg som kabinpersonale.

Elektrisk fly er også i vinden. Det anslås faktisk at vi kan komme til å se elfly på norske innenriksruter i løpet av 10–15 år. Det er spennende, og det kan endre luftfartens miljøregnskap betydelig.

Elfly gir dessuten lavere driftskostnader og kan gjøre at flyruter som i dag er ulønnsomme, blir lønnsomme.

Samtidig som alt dette skjer, skal det opprettholdes et høyt sikkerhetsnivå. Det skal fortsatt være trygt å fly. Det skjer endringer, og vi må tilpasse oss. Og med nye typer farkoster i luften, som droner, bidrar luftfartsmyndighetene til at denne aktiviteten blir integrert i luftfarten på en sikker måte.

Det er gøy å se den entusiasmen som skapes rundt luftfart. Hos de som har det som hobby eller jobb, men ikke minst hos alle oss som bruker den som en del av reisehverdagen. Det gjør meg stolt som samferdselsminister å se at systemet leverer så gode og sikre tjenester – som gir så mange fornøyde brukere.

Elfly kan endre luftfartens miljøregnskap betydelig

Foto: Samferdselsdepartementet

I

uken etter påske var vi i Samferdselsdepartementet på en fire dager lang lufthavnturné, der vi besøkte til sammen 19 lufthavner.

Fra Oslo lufthavn, med sine titalls millioner reisende, til Florø og Sandane, Rørvik og Namsos – med noen titusener. Det var imponerende å se den innsatsen som legges i luftfartssystemet vårt hver dag. Alle steder vi besøkte, fikk vi se både stoltheten, eierskapet og gleden de ansatte utviser. Det å sørge for at transporthverdagen til næringsliv og lokalbefolkning blir best mulig og til en god opplevelse, gjør at folk ser det som attraktivt å bo nettopp der de gjør, og kan utvikle næringslivet lokalt. Flere steder i distrikts-Norge er nemlig flyet like viktig som trikken er for Oslo, og det regionale flyrutetilbudet utgjør en viktig del av transportnettet.

ØMERKE ILJ T M

CIVIL AVIATION AUTHORITY - NORWAY

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Kommunikasjonsdirektør Frank-Gøran Nordheim

Dronningensgate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

24

2

9

Trykksak

prosjektledelse og salg: tekst:

grafisk form:

Ikra Raja og Øyvind Dutheil Inger Ellen Eftevand Orvin og Kjell Jørgen Holbye Jessica Nystrøm

forsidefoto: trykk: repro:

Avinor Stibo, Danmark Stibo Media, Sverige

Telefon 930 17 436

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i juli 2017

59

1

Vil du bli synlig i riksmedia, kontakt Bent Omdal på 412 89 777/bent@markedsmedia.no.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

På vei mot bærekraftige flyreiser Økologisk flymat og hip redesign av gamle gummidekk og utslitte uniformer. Hos KLM gjennomsyrer miljøtanken alle ledd.

Å

rlig serveres det 40 millioner måltider om bord i selskapets fly.

Derfor utgjør det en forskjell at det søkes aktivt etter produkter som bidrar til miljømessige endringer. Økologiske måltider – God mat gjør noe med stemningen på en reise. At maten i tillegg er gratis, slik at passasjerene slipper å finne frem kredittkort eller kontanter, opplever vi at passasjerene våre virkelig setter pris på, sier Paul Terstegge, General Manager North Europe Air France og KLM. – Vi ønsker å være et flyselskap som tilbyr det beste. Et godt, økologisk måltid, øl eller vin til maten. Det har med hele opplevelsen å gjøre, sier Terstegge.

Derfor får du økologiske egg og økologisk brød og vin når du reiser med KLM. Vegetarmeny om du ønsker det.

– Siden 2012 har vi utelukkende servert bærekraftig, UTZ-sertifisert kaffe. Vi vet at produsentene har gode vilkår – og vi vet at smaken er upåklagelig.

Upcycling Da KLM i 2010 byttet ut alle uniformer, betydde det 90 000 kilo klær som enten skulle kastes eller resirkuleres. Vanligvis brennes gamle uniformer av sikkerhetsgrunner, men etter en omfattende prosess valgte selskapet å inngå et samarbeid med designeren Omar Munie.

– Vi opplevde Munie som et lysende eksempel på hvordan kreativitet og forretningsdrift kan kombineres, og det var med stolthet vi lot våre gamle uniformer få nytt liv i hans hender. I 2008 vant han prisen Best Entrepreneur under 25 i Nederland, en fantastisk bragd med tanke på at han kom som flyktning fra Somalia som tenåring, sier Paul Terstegge engasjert.

Dermed hadde KLM tatt utfordringen å spare 500 millioner liter vann og 4600 tonn CO2 som ville gått med til å produsere tilsvarende mengder tekstiler av samme kvalitet.

Og de lyktes.

Resultatet ble blant annet vakre designervesker.

– De forsvant på et blunk.

Aviser på app Men miljøengasjementet stopper ikke der. Med sin nye KLM Media-app, som gir passasjerene digital tilgang til aviser, sparer selskapet 21 000 kilo papir, tilsvarende CO2-utslippet til 1900 husholdninger.

– Tilbakemeldingene har nesten utelukkende vært positive, sier Terstegge.

– Passasjerene ser virkelig ut til å sette pris på miljøengasjementet vårt.

Og ja, de små tingene teller. Å redusere vekten på cateringvognene, for eksempel. Ombord I et 777-300 er det hele 75 vogner i bruk. Å redusere vekten av hver vogn med 5–8 kilo betyr 375–600 kilo lavere vekt. Noe som betyr mindre drivstoff og mindre CO2-utslipp.

20 % lavere CO2-utslipp enn tilsvarende fly. Vi er også i teten når det gjelder forskning blant annet på biodrivstoff.

KLM var det første selskapet som opererte med biodrivstoff på kommersielle flyreiser.

– Og ja, noen ganger flyr vi på blomster og matolje, sier Paul Terstegge, og sikter til daglige flyturer mellom Oslo og Amsterdam. Drivstoffet var produsert av frøplanten camelina tilpasset nordiske forhold.

Hva fremtiden bringer, kan heller ikke Paul Terstegge svare på. Men at selskapet er på riktig vei, og at hvert lille skritt er viktig, det er han sikker på.

Miljøvennlig drivstoff – Vi jobber hardt for å modernisere flåten, svarer Terstegge på spørsmål om fremtidig, alternativt drivstoff.

– Et eksempel er B787 Dreamliner, som bruker 20 % mindre drivstoff og har

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Forberedt på terror Målet er at du i fremtiden skal kunne gå gjennom sikkerhetskontrollen uten å kaste sjampoflasken eller ta ut PC-en. Men inntil videre er dagens strenge krav til sikkerhet nødvendige for at det skal være trygt å fly.

11

september 2001 vil bli stående som starten på en ny æra innen luftfart. Fra den dagen startet jobben med å innføre synlige og usynlige tiltak verden over.

Målet er å minimalisere risikoen for terror.

Attraktivt terrormål – Vi har tatt inn over oss at samfunnet har økt terrortrussel, og at luftfarten er et attraktivt mål for terrorister, sier Dag Hansen, fagsjef Security i Luftfartstilsynet.

– Vi jobber aktivt med å være i forkant av terroranslag, og vi har en omfattende verktøykasse å hente tiltak fra hvis det skulle være den minste indikasjon på et mulig anslag mot flytrafikk, forsikrer Hansen.

Nødvendig kontroll Sikkerhetsbegrepet er todelt i engelsk språk. Vi snakker om «safety» og «security». «Safety» skal bidra til å hindre ulykker i luftfarten. «Security» skal bidra til å hindre ulovlige handlinger og anslag mot luftfarten.

Når du som passasjer mener at du blir unødvendig strengt behandlet, skal du vite at sikkerhetskontroll handler om nettopp det – sikkerhet. Det handler om å eliminere risikoen for uønskede hendelser. Funn av eksplosiver i væskeform var bakgrunnen for væskeforbudet, som fortsatt gjelder. I dag er dette godt innarbeidet, men selv om passasjerene gjennom mer enn et tiår er blitt oppdratt til å tenke sikkerhet, dukker det stadig opp forbudte gjenstander i sikkerhetskontrollen.

Enklere på sikt Irriterende heft på reisen? Ja! Nødvendig?

– Ja, inntil videre, sier Dag Hansen. Men det jobbes mot et mål om at du som passasjer skal kunne gå gjennom sikkerhetskontrollen uten å måtte ta ut PC eller flasker, altså en mer praktisk kontrollme-

4

tode. Teknologien er i en rivende utvikling, og allerede nå ser vi at kombinasjonen menneskelige ressurser og ny teknologi gir mindre rom for feil. Vi har blant annet tatt i bruk sveipere som detekterer sprengstoff, samt sikkehetsskannere.

Identifiserer nye trusler Etter 9/11 måtte luftfartsmyndighetene utarbeide er system som gjorde at vi som passasjerer kan være trygge på at sikkerheten vår er ivaretatt. Hver gang det identifiseres en ny trussel, gjør myndighetene en vurdering av hva det betyr for luftfarten, og iverksetter nødvendige sikkerhetstiltak. I ytterste konsekvens kan luftfartsdirektøren stenge det norske luftrommet. Men så langt har det ikke vært nødvendig. − Det oppdages stadig nye planer for anslag mot luftfarten, forteller fagansavarlig i securityseksjonen.

Luftfartstilsynet er i tett dialog med andre relevante myndigheter, som politi, etterretning og departementer. Det foregår også et utstrakt samarbeid på internasjonalt nivå. − Terroristene blir smartere, og vi må henge med.

Vi har både synlige og usynlige metoder for å hindre terror i norsk luftfart, understreker Dag Hansen.

Dag Hansen, fagansvarlig Security i Luftfartstilsynet.

Vi har både synlige og usynlige metoder for å hindre terror i norsk luftfart

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Visste du at …

Dette kan du ikke ha med i håndbagasjen: • kniver/sakser med bladlengde over 6 cm • isbrodder • væsker i beholdere på mer enn 100 ml • leketøyspistoler • balltrær Du finner mer informasjon på Luftfartstilsynets nettsted: http://www.luftfartstilsynet.no

Stord lufthamn, Sørstokken er Sunnhordlandsregionen si regionale lufthamn.

Lufthamna vart opna i oktober 1985.

Rullebanen er 1.460 meter lang og har ei bredde på 30 meter. Det er etablert satelittinnflyging av typen GNSS til bane 14 og bane 32.

I tillegg har ein localizer/DME innflyging til bane 14 og DVOR/DME innflyging til bane 32.

Det er Sunnhordland lufthavn AS som står for den daglige drifta av lufthamna. Driftsselskapet er eigd av Stord kommune (79%) og Hordaland fylkeskommune (21%). Stord kommune eig grunnen som lufthamna ligg på. Driftsselskapet har 22 tilsette som utfører alle tenestene på lufthamna inklusiv security.

Lufthamna har faste ruteflyygingar til Oslo. Det er Danish Air Transport AS som har ansvaret for denne flyginga. Flyginga vert i dag utført av DAT sitt litauiske dotterselskap DOT.

Selskapet nyttar flytypen ATR-42 med 46 passasjerseter.

Regularitet og punktlighet på ruta er svært god.

Widerøe flyg charter for Kværner Stord på strekninga Stord-Molde v.v. i forbindelse med arbeide på Ormen Lange Prosjektet på Aukra.

Sunair flyg charter for Siemens Windpower på strekninga Billund-Stord v.v. i forbindelse med vindmølleprosjektet på Eldøyane Næringspark.

Stord lufthamn vert ofte nytta av redningshelikopter og ambulansefly i samband med søk- og redningsaksjonar. I tillegg avlastar lufthamna Bergen lufthavn, Flesland med treningsflyging med fly og helikopter.

Ved reise over Stord Lufthamn oppnår du:

Kort reisetid Gratis parkering Kort innsjekkingstid Gratis lading av din el-bil Gratis trådlaust internett Gratis frukost på morgonruta

Stord Lufthamn www.stordlufthamn.no

5

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Hvor trygt er det egentlig å fly?

Mange av oss kjenner følelsen. Den lille pulsøkningen når landingen meldes over anlegget. Ørene på stilk: Var den lyden der sist? Og lettelsen når hjulene treffer bakken. Hva skal til for å lene seg tilbake og nyte flyturen?

6

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Det er betydelig tryggere å fly enn å kjøre bil. På verdensbasis viser statistikken at det blir stadig tryggere å fly

A

lle som er involvert i luftfart, skal føle seg trygge.

Det er det klare budskapet fra avdelingsdirektør for strategi Jan Petter Steinland. Det gjelder enten du er flypassasjer, besetningsmedlem om bord, sjåfør på tankbil for flydrivstoff eller eksponert for luftfart som tilskuer på flyshow.

Og statistikken viser at flyging er sikkert.

Skal du for eksempel reise strekningen Oslo–Trondheim, er det betydelig sikrere for deg å ta fly enn å kjøre bil. På verdensbasis viser statistikken at det blir stadig tryggere å fly.

Godkjenning i alle ledd – Og så vet alle vi som jobber med sikkerhet, at vi aldri skal ta den for gitt. Fra du går inn på flyplassen, til du fornøyd går ut med bagasjen i hånden et annet sted, er et stort antall personer og organisasjoner involvert i flygningen. Hver av disse aktørene i kjeden må ha en godkjenning fra luftfartsmyndighetene, sier Steinland, og fortsetter: – For å få en godkjenning må hver enkelt tilfredsstille alle krav i regelverket for jobben de skal gjøre. Dette er en viktig del av Luftfartstilsynets arbeid. Vi følger dessuten opp med stikkprøver og jevnlige kontroller.

Vi sjekker at prosedyrene følges, og at sikkerhetssystemet fungerer.

Sikkerhetsbarrierer Sikkerhetsnivået og sikkerhetskulturen i luftfart er et resultat av målrettet arbeid gjennom mange tiår.

– Vi ser at flere bransjer kopierer denne måten å tenke på, fordi det beviselig har en positiv effekt. Ett eksempel på bedre sikkerhet ombord i passasjerfly er bygging av sikkerhetsbarrierer, forklarer Steinland.

I cockpiten følger pilotene sjekklister for å være sikre på ikke å glemme noe, selv om det er noe de har gjort tusenvis av ganger.

Dersom et kritisk element likevel utelates, er flyene konstruert slik at det kommer et varsellys, en varsellyd eller en melding i et

display, slik at pilotene kan korrigere raskt.

I tillegg har de to pilotene en klar arbeidsfordeling i cockpiten. De overvåker og støtter hverandre. På den måten vil sikkerhetsbarrierer sørge for at en menneskelig glipp ikke får store konsekvenser, sier Steinland.

Ny teknologi Utvikling av ny teknologi globalt er en annen årsak til at sikkerhetsnivået stadig blir høyere. Avdelingsdirektør for fag Wenche Olsen sier at et godt eksempel er innfasing av nye navigasjons- og innflygingssystemer.

Dette er verktøy som letter arbeidet for piloter, øker presisjonen og dermed gir bedre flysikkerhet. For å kunne lande i tåke med begrenset sikt må innflyging og landing foretas med autopilot. Pilotene skal da i hovedsak følge med på at systemene virker.

– På samme måte finnes det prosedyrer og trening for enhver krisesituasjon. La oss si at en motor svikter. Piloten vet nøyaktig hvordan det skal håndteres. Det har han måttet trene på i simulator. Det gir trygghet, sier Olsen. Hun understreker at det er et strengt regime for testing og sertifisering før nye systemer og flydeler tas i bruk.

nivåer. Både mer overordnet, for eksempel innen hele helikoptersegmentet, til et mer spesifikt nivå, for eksempel på hvert enkelt flyselskap. Basert på forskjellige data, som hendelsesrapporter, tilsynsresultater og annen informasjon, blir det laget oversikter over hvor risikoene er størst, såkalte risikoprofiler. Disse kan påvirkes av naturgitte faktorer som antallet fugler ved en flyplass eller faktorer som selskapets økonomiske situasjon.

– Risikoprofilene gir oss en oversikt over hvor det bør prioriteres tilsyn, tiltak, oppfølging og ressurser, sier Steinland. Dermed får vi bedre styring, noe som på sikt gir økt sikkerhet. Mange tror at Luftfartstilsynet er ansvarlig for flysikkerheten i Norge. Det stemmer ikke.

– Luftfartstilsynet skal være – og er – en aktiv pådriver i sikkerhetsarbeidet, men det

er de enkelte flyselskapene som har ansvaret for sikkerheten til passasjerene, oppklarer Olsen.

Flere flyr Regjeringen har nylig godkjent tidenes første flysikkerhetsprogram.

– Arbeidet har vært omfattende, så dette er en milepæl, lyder det samstemt fra begge. De understreker at det å sette seg mål innenfor sikkerhet i norsk luftfart, er et felles anliggende for alle aktører, både myndigheter og operatører.

– Prognosene viser at flytrafikken bare vil øke, men målet er likevel at antall ulykker skal ned. Gode resultater kommer ikke av seg selv, og det finnes ingen snarveier til et høyt sikkerhetsnivå, avslutter Wenche Olsen og Jan Petter Steinland.

Det er stor vilje til å rapportere feil, sier Jan Petter Steinland og Wenche Olsen.

Selvrapportering Luftfarten har utviklet en unik rapporteringskultur som skiller seg klart fra andre bransjer. Det er stor vilje til å rapportere feil. Gjennom lovgivning er de som jobber i luftfarten, også forpliktet til å rapportere ulykker og hendelser som kunne ha ført til ulykker. Dette skaper en sterk sikkerhetskultur og er en unik måte å lære av egne og andres feil på. Det er også en juridisk beskyttelse for den som rapporterer egne feil. På den måten får man fokus på læring i stedet for på syndebukker.

– Det er helt klart en suksessfaktor i sikkerhetsarbeidet at det er stor rapporteringsvilje i bransjen. Tillit mellom partene er viktig, sier Olsen.

Risikoprofiler Det gjøres sikkerhetsvurderinger på flere

7

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Fly uten fossilt drivstoff

F

lytrafikk med tilnærmet nullutslipp? For få år siden var dette som utopi å regne. I dag vet vi at store aktører har satt seg konkrete mål i en høyteknologisk virkelighet vi knapt tør drømme om. Vi snakker godt og vel et tiår frem i tid. De konkrete planene er det blant andre selskapet Airbus som står for. Og det er du og jeg som vil være vinnerne.

Store endringer Hybridteknologi er et relativt nytt satsingsområde innenfor luftfart. Men allerede i sommer er det forventet at det første hybridflyet som er utviklet i Norge, vil være på vingene.

– Det er fantastisk spennende å være en aktør midt i denne rivende utviklingen, sier Thomas Hytten. Han er flyoperativ inspektør hos Luftfartstilsynet og representerer blant annet norske interesser i EASA, som koordinerer regelverk i Europa.

– En krevende arena, siden regelverk også brukes til å stimulere et marked i riktig retning, sier Hytten. Han hilser en mer klimavennlig teknologi mer enn velkommen.

En spydspiss i utviklingen – Vi er ikke der at vi kan fly med nullutslipp mellom kontinentene i løpet av kort

8

tid, men det som er så spennende her i Norge, er at vi har en infrastruktur som er tilrettelagt for denne utviklingen. Vi er allerede i verdenstoppen når det gjelder transport med fly, og det er tett mellom flyplassene her. I tillegg har vi mye vær. Dermed kan vi være med som premissleverandør når det gjelder miljøvennlig mobilitet, sier Hytten. Han tror at forbrenningsgasser og partikkelforurensning vil være en saga blott i fremtidens lufttransport.

Også batteriteknologien utvikles raskt.

Både når det gjelder kapasitet og ladeteknologi. Kapasiteten og størrelsen på batteriene er direkte styrende for rekkevidden for flyene. Svakheten i dag er kapasitet og relativt lang ladetid.

stoffkostnader er også en viktig faktor.

Drivstoff som benyttes i fly og helikoptere, er en sentral utgift.

Handlingsrom for utvikling Thomas Hytten mener at vår infrastruktur, med blant annet stor flyplasstetthet, gir store muligheter til å redusere utslipp.

– Utviklingen ligger ute i markedet, det er der idéene oppstår. Vi må fokusere på å skape handlingsrom for utvikling. Det er uhyre spennende å følge utviklingen fra vårt ståsted og være med på å tilrettelegge med et lovverk som ivaretar både utvikling og sikkerhet, sier Thomas Hytten.

Utdanning Også når det gjelder utdanning av flygende personell, ser Hytten et stort potensial når ny teknologi blir tatt i bruk.

– Vi har 40 flyskoler i Norge, noen rent kommersielle, andre tilknyttet klubber.

Opplæring basert på nullutslippsteknologi vil være billigere og flyene vil ganske sikkert være enklere å fly. Det er blant annet kostnadsbesparende fordi behovet for vedlikehold blir mindre, forklarer Hytten, og fortsetter: – Elektriske motorer er betydelig mindre komplekse enn dagens teknologi. Driv-

Foto Airbus

De første aktørene har satt seg som mål å frakte 100 passasjerer minst 1000 kilometer med elfly innen 2030.

Visste du at…

• Krabbefly fra Lakselv til Seoul frakter levende krabber – rett fra Barentshavet til restaurantene i Sør-Korea.

• Det tyske flyselskapet, Air Berlin, arrangerer polarflyginger hver vår.

Fra Tyskland, over Norge, opp til Nordpolen og tilbake. Passasjerene får foredrag av polarforskere og kan ta bilder av den arktiske villmarken.

• I forbindelse med solformørkelsen i 2015, var det en rekke fly i luften over Svalbard for å observere fenomenet fra luften.

• Den årlige Barneoekspedisjonen blir etablert noen kilometer sør for Nordpolen. Longyear lufthavn brukes som knutepunkt. Derfra gjennomfører de opptil tre daglige flygninger til basen i april.

Thomas Hytten Flyoperativ inspektør

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Nokas-suksess på flyplasser – God service og sikkerhet går hånd i hånd, sier administrerende direktør i Nokas Kjell Frode Vik.

N

okas er blitt en betydelig leverandør av flyplassikkerhet i Norge og Sverige, med drift på hovedflyplassene Gardermoen og Arlanda. Direktøren i Nokas har dermed all grunn til å smile bredt etter at bedriften tidligere i år sikret seg ansvaret for drift av den svenske flyplassen med nesten 800 ansatte.

– Vi har vist at vi er gode på store flyplasser, og at vi er gode på å jobbe med mennesker. Det handler om kulturbygging, og det ser vi på som en rød tråd i alt det vi holder på med. Vi jobber derfor mye med lederutvikling, smiler Vik. Han sier at drivkraften hver eneste dag er å utvikle de ansatte.

– Sikkerhet er mer enn teknisk utstyr og alarmer. Det er først og fremst mennesker det handler om. Utstyret er bare hjelpemidler for de ansatte. Hvis vi ikke klarer å få den enkelte medarbeideren til å gjøre jobben, hjelper det ikke med all verdens teknisk utstyr. Derfor er det viktig for oss å investere mye tid i våre ansatte, sier direktøren.

Mindre kø Vik forteller at det satses mye på utdannelse av den enkelte ansatte i Nokas. Det sørger for at kvaliteten hele tiden er på topp.

– Det er en lang utdannelse å bli flyplasskontrollør. Det er den lengste innenfor vår bransje. Vi bruker derfor mye tid på å utdanne personell, og vi investerer mye ressurser i få dem til å bli lenge hos oss. Trivsel er viktig for de ansatte, og det er også en del av våre prioriteringer, understreker han.

- Sikkerhet er mer enn teknisk utstyr og alarmer. Det er først og fremst mennesker det handler om.

Kjell Frode Vik Direktør Nokas Aviation Security

Når de ansatte er tilfredse og for­ nøyde, blir også de reisende fornøyde.

Etter at Nokas tok over driften på Gardermoen, har køene ved sikkerhetskontrollen minket betraktelig.

– Vårt mål er at 95 % av passasjerene ikke skal behøve å stå mer enn fem minutter i kø. Når du kommer hit som passasjer, skal du ha en god opplevelse.

Fra du sjekker inn bagasjen, og videre til sikkerhetskontrollen – alt skal være et steg inn i en god opplevelse av Gardermoen før du reiser videre. Utfører vi god service, får vi også god sikkerhet, sier direktøren.

Dyktige ledere For å få bukt med køene har Nokas jobbet mye med å utvikle systemer og metoder som kan forutsi hvor køene dannes.

– Vi må ha ledere som kan snu seg raskt, og se køer før de oppstår. Vi må ta grep før det skjer. Når vi først får køer, tar det lang tid å gjenopprette normalen. Så førstelinjelederne våre er veldig viktige, sier Vik.

Dette er Nokas

Nokas er et sikkerhetskonsern som i dag har virksomhet i Norge, Sverige og Danmark.

Nokas ble etablert i 1987 i Vestfold. De har en visjon om å være «Europas ledende totalleverandør av trygghet for mennesker og verdier». Konsernet har mer enn 9000 ansatte, som alle hjelper til med å bygge opp under kundeløftet «Vi bryr oss».

Nokas forretningsidé

• I et samspill mellom mennesker og tekniske løsninger trygger vi liv og verdier.

• Vi omgjør fysiske penger til elektroniske verdier og omvendt – på en rask og sikker måte.

Konsernets forretningsidé danner grunnlaget for alle avgjørelser, tjenester og produkter.

Han sier at Nokas konstant er på jakt etter nye medarbeidere.

– Vi forsøker hele tiden å ansette folk som representerer befolkningen, med hensyn til kultur og mangfold.

9

Foto: Randi Solhaug

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Student Sindre Kristiansen (t. v.) under sin første leksjon i droneflyging med instruktør Jørgen Dalsbøe.

Med bachelor i droneteknologi kan du bli både dronepilot og ingeniør i samme utdanning!

Ubemannede luftfartøy, Remotely Piloted Aircraft Systems, populært kalt droner, er et relativt nytt felt, til tross for at teknologien har vært brukt i flere tiår. Den raske teknologiske utviklingen har ført til at droner har blitt mer driftssikre og tilgjengelige for allmennheten. Droner tas i bruk på stadig nye områder, både i industri, næringsliv, forskning og forvaltning.

B

achelor i droneteknologi er en ny ingeniørutdanning, som startet ved UiT høsten 2016 og tar opp 30 studenter hvert år.

En helt unik og etterspurt kompetanse som gir deg mulighet til å jobbe i en ny og raskt voksende bransje. De tekniske emnene setter studentene i stand til å konstruere nyttelaster, styre-, kommunikasjons- og overvåkningssystemer og løse drifts- og vedlikeholdstekniske problemer, både av teoretisk og praktisk karakter.

Det inngår fire unike, operative emner innen flyteori, risikovurdering og regel-

10

verk for å kunne planlegge og gjennomføre droneoperasjoner på en trygg måte samt optimalisere driften innen økonomiske kriterier. Emnene gir praktisk flygertrening innen multirotor og fixed-wing -roner både manuelt og via bakkestasjon.

Studentene får en kompetanse som langt overgår minstekravet for å bestå Luftfartstilsynets krav til dronepiloter, og vil styrke kompetansen i de aller fleste dronebedrifter fra dag 1.

Relevant arbeidsliv er bedrifter og institusjoner som utfører droneoperasjoner, som planlegger å starte med dette, og de

som har behov for kompetanse innen utvikling, installasjon og bruk av sensorer og teknisk utstyr. Mer informasjon på www.uit.no.

Den raske utviklingen har ført til at flyging med droner har blitt en høyteknologisk aktivitet, med høye krav til systemforståelse, regelverk og manuelle flygeferdigheter.

Etter utdanningen vil studentene ha bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med spesialisering innen droneteknologi.

”

Studentene får en kompetanse som langt overgår minstekravet til å bestå Luftfartstilsynets krav til dronepiloter, og vil styrke kompetansen i de aller fleste dronebedrifter fra dag 1.

PD-100 Personal Reconnaissance System w/ Black Hornet 2 Nano UAV www.flir-uas.com

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Neppe ny askefast

Visste du at …

Vulkanaske:

Neste gang det skjer et vulkanutbrudd på Island, vet vi mer om hvor asken tar veien. Slik kan det norske luftrommet holdes åpent.

• Island har 130 vulkanske fjell, og 18 har hatt utbrudd siden det ble bosetting på Island.

• Det høye aktivitetsnivået skyldes Islands geografiske plassering på den midtatlantiske ryggen og at det i tillegg er et varmepunkt under øyen.

• Eyjafjallajökull er den sjette største isbreen på Island. Utbruddet 14. april 2010 førte til en voldsom sky av vulkansk aske som steg flere kilometer høyt.

• Norsk luftrom ble stengt klokken 10 15. april 2010 • Hundrevis av flyvninger ble kansellert i Europa i tidsrommet 15–28. april • Askeproblemene kostet SAS alene 700 millioner kr

V

I dag står vi langt bedre rustet til å møte en tilsvarende situasjon

ar du blant dem som var askefast i 2010? En svært dramatisk situasjon, som for alltid har skrevet seg inn i luftfartens historie. Hele det europeiske luftrommet ble stengt, og tusenvis av flypassasjerer måtte ty til landeller sjøtransport for å komme hjem.

Ny kunnskap – Fremdeles er det slik at vi ikke kommer til å fly gjennom vulkansk aske, understreker Ira Schaug-Pettersen, som har hatt flymeteorologi som fagområde i Luftfartstilsynet siden 2009.

– Partiklene i asken kan skade flymotorer, noe som kan være både kostbart og risikabelt. Det nye er at vi har mye større kunnskap om hvilke deler av luftrommet det er risikabelt å fly i. Flyselskapene har dessuten lagt en betydelig innsats. Vi vil neppe få en ny situasjon der hele luftrommet stenges, slik som i 2010, sier hun.

Stengt luftrom Utbruddet og den effekten det hadde på luftfarten, var en kraftig vekker. Spesielt siden mange livsviktige funksjoner blir ivaretatt gjennom lufttransport. Schaug-Pettersen nevner spesielt ambulanseflygninger i våre nordligste fylker og forteller at det er lagt ned et betydelig arbeid i å unngå en ny as-

12

kefastsituasjon neste gang en islandsk vulkan rører på seg: – Et tett og godt samarbeid mellom flyselskaper og europeiske luftfartsmyndigheter gjør at vi i dag står langt bedre rustet til å møte en tilsvarende situasjon, sier hun. Nye og oppdaterte systemer for å avdekke askepartikler i luften og forbedrede matematiske modeller som viser spredningsmønstre, er blant resultatene av arbeidet.

Norge utsatt På grunn av den geografiske beliggenheten er Norge og Storbritannia mest utsatt når vulkansk aske slippes ut i atmosfæren over Island.

– Både geografisk nærhet og høydevindene fra vest spiller inn. Uansett er det Norge og Storbritannia som får problemet først, sier Schaug-Pettersen.

Norge har noen av verdens ledende fagmiljøer når det gjelder måling av luftkvalitet og meteorologi, og Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Meteorologisk in-

stitutt har vært involvert i arbeidet med å kartlegge mulige tiltak for å unngå en situasjon lik den i 2010. I 2011 ble det igangsatt et nasjonalt FoU-prosjekt av Samferdselsdepartementet, med de to institusjonene som deltakere, i tillegg til AVINOR og Luftfartstilsynet.

• Ordet «Askefast» ble et nytt ord i Språkrådet i 2011 • Vulkan aske kan forårsake alvorlige utfordringer for et luftfartøy • Europeiske luftfartsmyndigheter, forskningsinstitusjoner og flyselskaper har i etterkant av 2010 økt kompetansen og endret regelverk for flyving i situasjoner vulkan aske

Presis risikovurdering – Underveis har vi hatt tett dialog med flyselskapene, og arbeidet har resultert i en nasjonal infrastruktur for varsling og detektering av aske i luften, sier hun.

– Vi har fått et mye klarere bilde av askeutbredelse i norsk luftrom, og det er etablert både regelverk, prosedyrer og bedre varsling og måling ved en askesituasjon. Totalt bidrar dette til at flyselskapene kan foreta en mer presis risikovurdering. Samtidig gir det Luftfartstilsynet et mye bedre verktøy for å vurdere askeutbredelse, noe som gjør at vi unngår å stenge luftrommet, avslutter Ira Schaug-Pettersen.

Ira Schaug-Pettersen Tilsynsleder

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Flyet for generasjon Z Som det første flyselskapet i verden setter Widerøe, Embraers neste generasjons jetfly, E-Jet 190 E2 i trafikk fra påsken 2018. Assisterende driftsdirektør og prosjektleder for jetflyinnfasingen i Widerøe, Andreas Aks oppsummerer det nye flyet med tre ord: Moderne, grønt og interaktivt.

S

elv om dette er et fly med et moderne og uvanlig ytre, er det nok først og fremst kabinen som kommer til å glede passasjerene aller mest. De nye flyene er utviklet med passasjeren i fokus, noe som innebærer bedre luft og mindre støy enn hva passasjerer er vant til i dagens fly.

– Dessuten er det en rekke praktiske designløsninger som bedrer komforten betraktelig, sier Aks. – For å nevne noen konkrete løsninger, er de innovative setene designet for å gi bedre benplass, og rommene for håndbagasje er ekstra store. Dessuten viderefører vi noe av det vi vet at våre passasjerer setter aller mest pris på; -ingen midtseter. Her

vil alle passasjerer enten få plass ved vindu eller sitte ved midtgangen, legger han til.

Interaktivt Undersøkelser viser, at dagens flypassasjerer ønsker å leve det interaktive livet de lever på bakken også i luften. De nye flyene blir derfor tilpasset den såkalte «generasjon Z», med blant annet lademulighet for PC-er, nettbrett og andre mobile enheter til hver passasjer.

– Videre er flyet forberedt for neste generasjons internett om bord.

– Vår erfaring er at dagens internettløsning på fly ofte skaper mer frustrasjon en glede. Vi samarbeider derfor med produsenten om å forberede flyet for neste gene-

rasjons internett, som er forventet lansert i 2019. Denne løsningen blir mer tilsvarende det vi er vant til på bakken, blant annet med mulighet for «streaming» av lyd og bilde, forteller Aks.

Grønt Luftfartssektoren er ikke tradisjonelt kjent for å være den med mest fokus på miljø.

Hva tenker dere i Widerøe om miljøutfordringen?

– Som flyselskap har vi for lengst anerkjent vårt ansvar for miljøet. Samtidig ser vi at lufttransport er en nødvendighet for å holde Norge i gang. Vårt bidrag må derfor være å tilby våre reisende det mest miljøvennlige alternativet som er tilgjengelig. Å være først ute med neste generasjons jetfly, gjør oss i stand til nettopp dette. Til eksempel viser de første testene at E190-E2 vil forbrenne 16 prosent mindre drivstoff enn forrige generasjons fly. Dette er tall som virkelig bidrar både til miljøet så vel som Widerøes konkurransekraft. På dette punktet går miljø og økonomi hånd i hånd avslutter Aks.

”

De nye flyene blir tilpasset den såkalte «generasjon Z», med lademulighet for PC-er, nettbrett og mobile enheter til hver passasjer, samt klargjøring for neste generasjons internett ombord

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Fjernstyrte kontrolltårn Tiden for ett kontrolltårn på hver flyplass er over. Snart legges 15 flytårn ned i Norge, og trafikken fjernstyres fra et splitter nytt senter på Bodø Lufthavn.

I

juni i år monterte Avinor Flysikring videooverføring fra lufthavnen på den lille øya Røst ytterst i Lofoten.

En milepæl på veien til å etablere det første nasjonale kontrollsenteret som bygges i lokalene på Bodø lufthavn.

– Konseptet går under betegnelsen Remote Towers eller fjernstyrte tårn, forteller seksjonssjef i Luftfartstilsynet, Svein Johan Pedersen.

Etter ett år med testing vil flygeinformasjonstjeneste (AFIS) ved Røst lufthavn bli utført fra kontrollsentret i Bodø. Forutsetningen er at Luftfartstilsynet gir de nødvendige godkjenninger til dette.

Direkte overføring Til nå har flygeledere eller flygeinformasjonstjenestepersonell hatt direkte visuell

14

kontakt med flyene gjennom glassvinduer i lokale tårn på hver flyplass. Nå flyttes denne operasjonen til det nye kontrollsenteret i Bodø.

– Vinduene fra flytårnet lokalt erstattes av skjermløsninger med direkteoverføringer til bemannede operative rom i kontrollsenteret, forklarer Pedersen. Kameraene viser et 360 graders bilde i sann tid fra den fjernstyrte flyplassen. − Man kan si at tårnet fortsatt er bemannet, bare fra et annet sted, poengterer Pedersen.

Sikkerheten i høysetet Disse endringene skal ikke gå ut over sikkerheten, forsikrer Pedersen.

– Dagens teknologi, med stadig større overføringshastigheter på data, gjør det

mulig å gjenskape omgivelsene i tårnet tilstrekkelig detaljert til at et Remote Tower tilbyr minst like god sikkerhet som dagens tårn.

Det er Luftfartstilsynets som har ansvaret for å følge opp at det skjer, og arbeidet med godkjenningsprosesser for fjernstyrte tårn har startet.

– Det gjennomføres jevnlig møter med Avinor Flysikring. Det er viktig at Avinor klarer å bevise at det nye konseptet med fjernstyrte tårn er i samsvar med kravene som er fastsatt i dagens regelverk, sier Svein Johan Pedersen.

I tillegg må de tekniske løsningene fungere tilfredsstillende. Her går utviklingen av ny teknologi svært raskt. Det som tidligere var utfordringer, er i ferd med å bli løst. Overføringshastighet, kapasitet og sik-

Fra kontrollsenteret på Bodø lufthavn ser de innflygingen på Røst lufthavn.

Remote Towers skal være minst like trygge som vanlige tårn

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Seksjonssjef i Luftfartstilsynet, Svein Johan Pedersen

Deler av installasjonen av Remote Towers på Røst lufthavn. Foto Avinor

Foreløpig er Remote Tower Centre i lokalene til Bodø lufthavn.

kerhetsfunksjoner skal sørge for at omgivelsene rundt et tradisjonelt tårn blir gjengitt med stor nøyaktighet og tilstrekkelig oppløsning. Alle dagens tekniske systemer skal være inkluderte.

– Det er avgjørende at personellet i tårnet er i stand til å bedømme avstander korrekt, og at bildene overføres og vises i sann tid. I dag er dette allerede mulig, og teknologien er fremdeles i utvikling, sier Pedersen.

Effektivisering Fjernstyrte tårn vil effektivisere deler av luftfarten, og kan bety store besparelser uten at flytilbudet reduseres. Å renovere gamle tårn eller bygge nye er svært kostbart.

– Investeringen i ett tårn med tilhørende teknisk utstyr, kommer fort opp i flere

titalls millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til vedlikehold, både bygningsmessig og teknologisk, sier Pedersen. Han understreker at det også kan være en fordel at personellet får et større fagmiljø ved et tårnsenter. Bedre standardisering av tjenestene kan også gi positive effekter.

Også for Luftfartstilsynet er dette konseptet nytt. − Det krever at våre inspektører tilegner seg tilstrekkelig kunnskaper, slik at vi kan ivareta vår rolle. Dette arbeidet pågår for fullt og Luftfartstilsynet har nylig arrangert en Remote Tower workshop for europeiske luftfartsmyndigheter, forteller Pedersen.

Dette skal bidra til å få best mulig oversikt over alle problemstillingene knyttet til fremtidig godkjenningsprosess.

Spennende fremtid I første omgang innebærer Remote Towers i Norge at hvert enkelt tårn blir gjenskapt i hvert sitt operative rom på kontrollsenteret, såkalt single operation. En person har ansvar for en flyplass. I fremtiden tror Pedersen at det vil bli mulig å styre trafikken på flere flyplasser fra et enkelt operativt rom, såkalt multiple operation. Altså at en person får ansvaret for flere flyplasser samtidig. − Teknologien vil gjøre dette mulig.

Avinor har konkrete planer om å etablere en fremtidig driftsmodell med multiple operation. Her er det svært viktig at personellet i lufttrafikktjenesten har god lokalkunnskap om de flyplassene de har ansvar for. Eksempelvis har flyplasser forskjellige topografiske forhold som kan påvirke flygingene, og

det er et avgjørende krav at mannskapene kjenner til disse, understreker Pedersen.

Teknologi som eksportartikkel Han forteller at Norge ikke er alene om å satse på fjernstyringsteknologi. Sverige, Australia og Japan er land som ligger langt fremme i utviklingen. Likevel tror Pedersen at norsk teknologi vil bli en ettertraktet eksportartikkel i årene som kommer.

– Avinor Flysikring har valgt Kongsberg Defence Systems som hovedleverandør av denne teknologien, og flere andre norske teknologimiljøer er involvert i delleveranser. Kanskje Norge kan være med å sette standard for denne utviklingen internasjonalt, antyder Pedersen.

15

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

TAX FREE

Camilla & Vilde

Knut

KIOSK

Pappa & Niklas

Ulrike

På jobb for din sikkerhet

Både kontrollørene og skannere er godkjent av Luftfartstilsynet. Vi tester også jevnlig om de plukker ut det de skal.

I sikkerhetskontrollen

Du og jeg reiser stadig oftere med fly – hvert år faktisk 50 millioner passasjerer til og fra norske lufthavner. Fram mot 2040 forventer vi at antall reisende vil øke til nesten 80 millioner. Med et slikt omfang er det svært viktig at noen sørger for å ivareta flysikkerheten.

V

i i Luftfartstilsynet jobber for å bedre sikkerheten i alle deler av norsk sivil luftfart. Fra vårt kontor i Bodø står 180 høyt kvalifiserte ansatte på for at alle som reiser med fly skal være så trygg som overhodet mulig.

Alt og alle som opererer innenfor luftfart skal være testet, gransket og godkjent.

Flymaskiner må være i tipp topp stand. De som jobber i sikkerhetskontrollen må være

16

skikket for jobben. Alt fra verksted, flyskoler, flyselskap, flyleger, flyplasser, lufttrafikktjenesten, piloter og kabinpersonell må ha den kompetansen som kreves, og det er vi som utsteder de nødvendige sertifikater.

Vår oppgave er å sørge for at ingen driver i strid med regelverket. Jevnlig utfører vi både planlagte og uanmeldte inspeksjoner, på både fasiliteter og personell. Samtidig systematiserer vi resultatene slik at vi vet hvor innsatsen vår er mest nødvendig.

Men hva ser du som reisende til det? Bli med på reise, så kan vi vise deg litt rundt i vår verden.

På flyplassen Når tyske Ulrike (56) på sommerferie kommer til flyplassen, sjekker hun bagasjen sin inn i skranken. Da blir den sendt på bagasjebåndet til et lukket område. Skannere kontrollerer at ikke farlige eller forbudte gjenstander blir med om bord på flyene.

Camilla (35) og Vilde (3) har vært på besøk hos besteforeldrene en langhelg, og er nå på tur hjem. Sikkerhetskontrolløren tar håndbagasjen deres og kosebamsen Eddy gjennom skanneren for å se om de har med farlige eller forbudte gjenstander i sekken.

Nå kan de to gå gjennom slusen. Alt er OK – nå er jentene på tur!

På taxfree eller i kiosken Når du er kommet deg gjennom sikkerhetskontrollen i god tid er det bare å finne frem strikkepinnene eller en god bok og vente på at ombordstigningen starter. På de fleste flyplassene kan man også slå i hjel litt tid i butikkene. I tax-free butikken på bildet kjøper Knut (46) en parfyme til kona etter at han har vært borte på jobbtur. I kiosken sitter pappa og Niklas (2) og koser seg med en pølse. Det nok mange ikke vet, er at alt av varer og mennesker som er innenfor sikkerhetsområdet har vært gjennom en eller

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Imran Flybesetning Oddvar

flere sikkerhetssjekker. Fra de ansatte i butikkene, rengjøringspersonalet og teknikere til handlevarene og ketchupflaska i kiosken.

Det kan skje på flyplassen men også hos en leverandør. Slik kan vi være sikre på alt som er innenfor sikkerhetskontrollen er kontrollert.

personer med funksjonshemming er det ulike løsninger for ombordstigning. Mulighetene er avhengige av type flyplass og type fly, men løsningene skal være godkjente av Luftfartstilsynet. Vi har også dialog med den som eier flyplassen om fasilitetene på selve flyplassen.

I gaten og på plattformen

På flyet

Ding-dong! Nå er det like før flyet skal gå.

I gaten ønsker Imran (24) velkommen til flygningen til Bodø og flybesetningen er på vei om bord i flyet. Både bakkepersonal, piloter og kabinbesetning har sertifikatene eller godkjenningene sine på plass. Det innebærer mye trening og mange eksamener for å få lov å jobbe med noe så ansvarsfullt som persontransport i lufta. En pilot må blant annet gjennom 14 eksamener og en oppflyging med kontrollant godkjent av Luftfartstilsynet. Det stilles også høye krav til helse, og piloten må gjennom helsesjekk hvert år hos en flylege godkjent av Luftfartstilsynet.

Nå er turister, businessfolk og andre reisende på tur inn i flyet. På plattformen hjelpes Oddvar (79) i rullestol om bord i flyet ved hjelp av en ombordstigningsrampe. For

Da har du forhåpentligvis funnet deg godt til rette i setet og er klar for turen. Nyt den!

Det er godt å vite at alt i og på flyet skal være godkjent i henhold til nasjonale og internasjonale regler. Det gjelder alt som er i cockpit, setet du sitter i, redningsutstyret og rutinene til de ansatte om bord. Vi godkjenner deres håndbøker og manualer, har jevnlige inspeksjoner og fra tid til annen tar vi en tilfeldig prøve på noen av deres flygninger.

Ingenting skal være overlatt til tilfeldigheter. Kanskje sitter du ved siden av en av våre inspektører på din neste tur?

Det samme sikkerhetsnivået gjelder det som skjer utenfor vinduet ditt der du ser ut av flyet før flyet tar av. Ikke bare flyene, men alt fra bagasjetraller, personell, avisingsutstyr, rullebanen, innflygingssystemet og

tårnet med flygelederne må oppfylle de strenge kravene til flysikkerheten.

I lufta Før flyet tar av og er vel oppe i lufta er det lufttrafikktjenesten som passer på deg, sammen med de ansatte i flyselskapet. På alle flyplasser i Norge jobber det flygeledere og AFIS-fullmektige som sørger for at det ikke skjer ulykker mellom luftfartøy på bakken eller i lufta og gir rett informasjon til pilotene i lufta. De jobber også for en rask og

Vi passer på dem som passer på deg

Vel fremme Vi er en del av en stor verden, samtidig som små detaljer kan gjøre store forskjeller. I et stort perspektiv kan du si at norsk luftfart ikke angår bare Norge. Vi er en del av et internasjonalt samfunn i stadig utvikling.

Regelverk må derfor hele tiden oppdateres for å være i takt med verdenen rundt oss.

Samtidig setter vi pris på dine tilbakemeldinger hvis du opplever noe som du mener kunne ha påvirket flysikkerheten, slik at vi kan følge opp.

Vi håper at du har nytt turen med oss i Luftfartstilsynet. Som du ser er vi mange som passer på deg underveis. Vi i Luftfartstilsynet jobber for økt sikkerhet i alle deler av norsk sivil luftfart, slik at alle som reiser med fly i Norge kommer trygt frem til reisemålet.

effektiv trafikkavvikling. Luftfartstilsynet godkjenner og kontrollerer at de som jobber i tårnene har den utdanningen som trengs og vi utsteder sertifikatene som et bevis på at de er godkjente av oss.

17

NTNUs ubemannede fly X8 under landing på flyplassen på Ny-Ålesund, Svalbard. Foto: Kjell Sture Johansen

Droner.

Ubemannede fly og roboter.

Morgensdagens eksperter blir utdannet ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU Trondheim.

Landets fremste forskere er allerede der.

Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU Trondheim er Norges ledende universitetsmiljø for utdanning og forskning på droner og robotikk.

Hvert år utdannes 20-40 masterkandidater med spesialisering i droneteknologi og autonome systemer.

FREMTIDSKOMPETANSE: 100 forskere og 20-40 masterkandidater jobber og studerer ved NTNU Trondheim. Foto: Geir Mogen

TRONDHEIM: Forskningsmiljøene ved NTNU samarbeider tett med ledende norske og internasjonale bedrifter og forskingsinstitutt, og spenner bredt. Fra grunnleggende forskning på intelligente droner til utprøving av ny teknologi spesiallaget for krevende operasjoner i norske havområder og arktiske forhold og klima.

De beste resultatene kommersialiseres i samarbeid med eksisterende bedrifter eller ved at det opprettes nye selskaper. Dette nyter norsk næringsliv og samfunn godt av.

MarineUAS. NTNU er også leder av MarineUAS – et europeisk forskningsnettverk med deltakelse fra Portugal, Spania, Tsjekkia og Sverige. Her utdannes fremtidens forskere innen droneteknologi for marine anvendelser. Resultatet er bedre og mer effektiv havforskning, skipstransport, utforskning av Arktis, miljøovervåking, havbruk og

inspeksjon av installasjoner. MarineUAS har mottatt finansiering fra European Union’s Horizon 2020 Research and Innovation Programme under Marie Sklodowska-Curie grant agrement no 642153.

NTNU AMOS. Ved NTNUs forskningsenter AMOS arbeider 100 forskere med ny teknologi som gjør droner, skip, ubemannede undervannsfartøy og marine installasjoner mer autonome og smarte. Ubemannede fly og droneteknologi finner stadig nye bruksområder, og blir bedre og mer utnyttet for industriell, offentlig og privat bruk.

Sammen med andre robotikksystemer er denne teknologien en av de viktigste muliggjørende og innovative teknologiene som bidrar til betydelige endringer i dagens samfunn og ikke minst fremover.

AMOS er finansiert av Norges Forskningsråd, Statoil, DNV GL og Sintef.

MarineUAS

Innovative Training Network on Autonomous Unmanned Aerial Systems for Marine and Coastal Monitoring

www.marineuas.eu

Masterutdanning i kybernetikk og robotikk

Centre for autonomous marine operations and systems

www.ntnu.no/studier/mttk

www.ntnu.edu/amos

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

En sikker og framtidsrettet luftfart Luftfarten er en viktig næring for Norge.

Luftfarten sikrer en trygg og effektiv infrastruktur, skaper arbeidsplasser og bidrar til økonomisk vekst. Et godt flytilbud sikrer også bosetting, binder landet sammen og åpner opp Norge til verden.

LO Luftfart er det største faglige fellesskapet for ansatte i norsk luftfart. Vi organiserer over 8000 medlemmer innen cockpit, kabin og bakkemannskap gjennom ti medlemsforbund.

Vår hovedoppgave er å sørge for at våre medlemmer har rettferdige lønns- og arbeidsvilkår.

Dagens luftfart er en globalisert og svært konkurranseutsatt industri.

I et globalisert luftfartsmarked må norsk luftfart gis gode rammebetingelser, bærekraftige vekstmuligheter og rettferdige konkurransevilkår som samtidig ivaretar arbeidstakeres rettigheter.

LO Luftfart jobber med å påvirke politiske myndigheter i Norge, Norden og i EU for å sikre og forbedre arbeidsvilkårene for våre medlemmer i luftfartsbransjen. Vi deltar også aktivt gjennom internasjonale organisasjoner som LO og forbundene er medlemmer i.

Sikkerhet er prioritet nummer én i norsk luftfart. Trepartssamarbeidet, som den norske modellen legger til rette for, har vært en bærebjelke i sikkerhetssamarbeidet i luftfarten. LO Luftfart er en aktiv pådriver for å styrke og videreutvikle dette samarbeidet.

LO Luftfart står sammen om å utvikle: ¡ ¡ ¡ ¡ ¡

Luftfartsansattes rettigheter En fortsatt sterk sikkerhetskultur Rettferdige konkurransevilkår Gode rammebetingelser Bærekraftige vekstmuligheter

Med LOs 920.000 medlemmer i ryggen har vi styrke og innflytelse til å kjempe fram gode vilkår for ansatte i luftfarten.

www.lo.no

LO er den største arbeidstakerorganisasjonen for luftfartsansatte i Norge.

19

Fly en hobbydrone Dette må du vite: • Du skal alltid kunne se dronen • Ikke fly i nærheten av ulykkessteder • Hold deg minst fem kilometer fra nærmeste lufthavn • Maksimal flyhøyde er 120 meter over bakken • Avstand til store arrangementer skal være minst 150 meter • Husk at du ikke fritt kan fotografere mennesker • Du trenger grunneiers tillatelse for å ta av • Det anslås å være over 40.000 droner i Norge

Førerløs Vi har bare så vidt sett begynnelsen på de mulighetene førerløs aktivitet i luftrommet gir

Du finner mer detaljert informasjon på www.dronelek.no

Droner for næring og nytte RPAS = Remotely piloted aircraft system RO = Remotely piloted aircraft system organization Tre kategorier RO = RO1, RO2 og RO3

Dette må du gjøre: • Du må ha forsikring som dekker kravet i EC 785/2004 • Du må ha en operasjonsmanual • Du må deklarere din operasjon til luftfartstilsynet.

• Deklarasjonsskjema kan sendes via Altinn

Gratis nettkurs for droneoperatører

På Luftfartstilsynets hjemmesider luftfartstilsynet.no finner du gratis nettkurs som anbefales alle droneoperatører.

Kurset er delt i seks moduler, og du avlegger teoriprøven ved en av Statens Vegvesens trafikkstasjoner. Prøven er obligatorisk for RO1, RO2 og RO3.

20

Bestill dronedrosje, bli hentet på arbeidsplassen, og satt av akkurat der du vil. Det kan være framtiden.

framtid

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

I

Tom Egil Herredsvela og Bente Heggedal

dag er det forbudt å frakte mennesker med droner i Norge. Gods kan du derimot frakte med spesiell tillatelse.

– Jeg ser for meg at vi allerede om 2-3 år sender gods over korte strekninger i mer organisert form, for eksempel medisinsk utstyr mellom sykehusene, sier Bente Heggedal. Hun er fungerende seksjonssjef for ubemannet luftrom hos Luftfartstilsynet, og fullt oppdatert på dagens droneaktivitet. En aktivitet som er større enn det de fleste av oss vet.

– Mange næringer bruker ubemannede luftfartøy i sin virksomhet. Jeg kan nevne inspeksjon av kraftlinjer og jernbanelinjer, samt redningsarbeid med varmesøkende kamera. Vi har også gitt godkjenning til rein – og saueleting, forteller Heggedal.

Utprøving på Andøya Også juridisk seniorrådgiver Tom Egil Herredsvela kan enkelt forestille seg langt mer utstrakt bruk av droner enn vi ser i dag.

– I vinterfjellet, for eksempel. En meget trygg måte å utløse skred på. Dersom ulykken likevel har skjedd, kan dronen brukes til søk etter personer ved rednings- og leteaksjoner. Droner kan også brukes til å bringe inn enkle forsyninger til skadde, eller hente ut skadde for den saks skyld. Et annet eksempel er innenfor landbruket, hvor det foregår forsøk med såing og planting, i tillegg til sprøyting ved hjelp av droner som vil være langt mer miljøvennlig fordi den kan sikte seg inn på hver enkelt plante.

På Andøya finner vi i dag et av de største kompetan-

sesentre på droner i Europa. At vi i tillegg har mye luftrom som ikke er belagt med trafikk, gjør at det er godt tilrettelagt for utprøving av ulike droner hos oss, og folk fra hele verden kommer til Andøya for å prøve droner over et område på 25 000 kvadratkilometer, og opp til en høyde av 60 000 fot.

Stenge krav Det stilles svært strenge operative krav til føreløse fly i samme luftrom som tradisjonelle fly. Forskningsmiljøet i Norge har lenge jobbet med sikker integrering mellom tradisjonell og ubemannet luftfart. En av disse institusjonene er NTNU i Trondheim, som har en egen Kybernetikklinje. Her utvikler man blant annet autonome systemer og systemer som skal se og unnvike andre fartøyer.

At framtiden er ubemannet, hersker det liten tvil om.

Den største dronen som har vært utprøvd i Norge, veier 4500 kilo. I Sykkylven produseres en drone med egenvekt på 49 kilo , den kan løfte ti ganger sin egen vekt

Drømmen om dronedrosje

Teammøte med partnere noen mil unna? Glem Skype.

Bestill dronedrosje, bli hentet på arbeidsplassen, og satt av akkurat der du vil.

D Jan Petter Steinland Avdelingsdirektør, strategi

et kan være fremtiden, skal vi tro Avdelingsdirektør, strategi hos Luftfartstilsynet, Jan Petter Steinland. Jobben hans er å tenke konsekvenser av en utvikling som går i en rivende fart.

– Vi er helt i begynnelsen av å se potensialet i bruk av ubemannede systemer, sier Steinland.

– For oss er det viktig å finne en god balanse mellom å legge til rette for utvikling, og å opprettholde et akseptabelt sikkerhetsnivå. På en side kan droner utgjøre en trussel for annen luftfart og personer på bakken, og benyttes til ulovlig datainnsamling. På den annen side vil de kunne fylle mange samfunnsfunksjoner, som å redde liv, overvåking på viktige områder, mer effektiv og utslippsvennlig transport, og samtidig være

grobunn for norske arbeidsplasser innen luftfart.

I utgangspunktet har vi god plass i norsk luftrom, og vi har tunge teknologimiljøer. Med bakgrunn i dette ligger det godt til rette for droneutvikling. Samtidig er det mange interesser som skal ivaretas. Steinland opplever stort engasjement hos involverte aktører.

– Samtidig har samfunnet behov for beskyttelse, så vi må avpasse farten etter forholdene. Parallelt med utviklingen av teknologi, regelverk og bruksområder, vil utviklingshastigheten også kunne påvirkes av at det kan være noen mentale barrierer som må flyttes. Som brukere er vi kanskje ikke der ennå at vi stoler fullt ut på førerløse fly. Men da er det viktig å huske på at dette har flyindustrien vært opptatt av i flere tiår. At vi nå ser konturene av nye bruksmåter, er helt naturlig.

21

Trafikkflyger fagskolestudium Trafikkflyger fagskolestudium

2-årig utdanning med fullfinansiering i Lånekassen 2-årig utdanning med fullfinansiering i Lånekassen Søk opptak til klasse 01/2018 med Søk opptak klasse 01/2018 med oppstart 15.tiljanuar. oppstart 15. januar.

Søknadsfrist: 1.desember Søknadsfrist: 1.desember Utdanningen gir deg: • PPL Utdanningen gir deg: • CPL/IR ME • PPL • • MCC CPL/IR ME • MCC

22

Engine Master........ ON Propeller area........ CLEAR Engine Master........

ON Start key.................

START Propeller area........ CLEAR Start key................. START Gi gass – kom fly med oss!

Gi gass – kom fly med oss!

Kontakt Luftfartsskolen for utfyllende informasjon.

Tlf 23 10Luftfartsskolen 29 40 - www.flylfs.no Kontakt for utfyllende informasjon.

Tlf 23 10 29 40 - www.flylfs.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Viser oss verden fra luften NRK har en egen fotoavdeling som jobber med droner.

Siden 2014 har de fløyet tusenvis av timer uten uhell.

N

RK Luftfoto er en egen avdeling for dronefilming og -fotografering, og tar på seg oppdrag for NRKs øvrige avdelinger. Fokus på sikkerhet har gjort at teamet så langt har unngått uønskede hendelser under flyging.

Løfter 30 kg – Pågangen er enorm, og vi utfører oppdrag på alle slags saker, fra sport og nyheter til sakte-TV fra Finnmarksvidda, forteller Reidar Otto Johnsen, sjef for NRKs satsing på dronefilming. Hans avdeling håndterer en rekke forskjellige dronetyper, fra de minste til store maskiner som kan løfte 25–30 kilo tungt utstyr. Johnsen sier at sikkerhetskultur bør stå sentralt for alle som skal bruke droner.

– Sikkerhet har flere aspekter. For det første handler det om å håndtere utstyret korrekt. Høyenergibatterier kan gjøre stor skade, og vi er svært nøye med å vedlikeholde og bytte ut batteriene når det er nødvendig. Alt utstyr vi benytter, blir logget og vi vet nøyaktig hvor lenge hver enkelt del har vært i drift.

Pilot, fotograf og spotter For Johnsen er det helt naturlig å se droneflyging som en del av luftfarten. Droner kan gjøre mye skade, og de benytter seg

av luftrommet. Sikker flyging innebærer å ikke sette noen i fare, hverken andre brukere av luftrommet eller personer på bakken. NRK Luftfoto melder alle droneturer til luftfartsmyndighetene og Norsk luftambulanse, og har også med seg flyradio for å kunne følge trafikken.

– Dessuten har vi alltid flere personer på droneflygingene: en pilot, en fotograf

med Luftfartstilsynet nok. Selv om skepsisen var til å ta og føle på til å begynne med, opplever droneveteranen at tilsynet har tatt ham og virksomheten hans på det største alvor.

– De har gjort en flott jobb med å utarbeide regelverk og ikke minst få forståelse for det vi driver med. Det har vært viktig, sier Johnsen.

Han har noen gode råd til andre som skal

Ha respekt for det du driver med. En ulykke kan få svært store konsekvenser og minst en spotter/sikkerhetsansvarlig.

Flyging er en alvorlig sak, og vi vil ha full fokus, understreker Johnsen.

– Vi skal aldri sette noen i fare med dronene våre, og flyr alltid på en måte som gjør at dronene ikke vil gjøre skade dersom uhellet er ute.

Lær deg reglene!

Johnsen kan ikke få fullrost samarbeidet

jobbe med droner – enten det er kommersielt eller som hobby: – Det viktigste er å skaffe seg kompetanse. Gjør deg kjent med reglene, og ikke minst, vit hvordan utstyret ditt fungerer.

Velg kvalitetsutstyr, og følg opp utstyret ditt med godt vedlikehold. Ha respekt for det du driver med – en ulykke kan få svært store konsekvenser, og det må for enhver pris unngås, avslutter han.

Reidar Otto Johnsen Sjef for NRKs satsing på dronefilming

Visste du at…

• Svalbard er ofte brukt som utgangspunkt for kartlegging av issmelting og konsekvenser av den globale oppvarming. Hver sommersesong er det en rekke operatører som gjennomfører undersøkelser fra luften.

Det være seg måling av varmetap fra bygninger, søk etter mineraler og andre former for karlegging av geografien.

• Norsk luftrom blir jevnlig brukt for testing av nye flytyper. Både B787 og B777 ble fløyet i norsk luftrom og landet på norske flyplasser som en del av sin sertifisering.

• Det norske luftrommet er viktig for trafikken mellom øst og vest. Alle flyvninger fra Russland til USA går gjennom norsk luftrom. Det samme gjelder mange ruter fra India og Persiagulfen til USA.

23

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Dronelek Bruk av droner til lek og hobby CIVIL AVIATION AUTHORITY - NORWAY

Dronelek Bruk av droner til lek og hobby

Her er regler og retningslinjer for dronelek.

Reglene er også tilgjengelig på mobil og nett: www.dronelek.no

120m 5 km

Hold avstand fra lufthavner: Ikke fly nærmere enn 5 km.

Du skal alltid kunne se dronen.

Maksimal flyhøyde er 120 meter over bakken.

150 m

Hold en avstand på 150 meter fra folk, bygninger og trafikk.

Gjelder trafikk på veier, på sjøen og i luften.

5 Hovedregler:

Som dronefører har du fullt ansvar for skader på personer og eiendeler: Fly alltid dronen på en hensynsfull måte!

24

Skal du ta bilder/video med dronen? Da må du følge personvernreglene Se: www.datatilsynet.no/teknologi/dronar--kva-er-lov

1.

Du skal alltid kunne se dronen og fly den på en hensynsfull måte. Aldri fly i nærheten av ulykkessteder.

2.

Ikke fly nærmere enn 5 km fra lufthavner med mindre annet er avtalt.

3.

Ikke fly høyere enn 120 meter over bakken.

4.

Ikke fly over festivaler, militære områder eller sportsarrangementer. Hold en avstand på 150 meter.

5.

Ta hensyn til andres privatliv. Husk reglene for

Egne regler gjelder for droner som benyttes til nytte eller kommersielle formål.

Mer informasjon og detaljer finner du på vår hjemmeside www.luftfartstilsynet.no

Rekordvekst for OSM Aviation:

- Vi representerer fremtiden i internasjonal luftfart OSM Aviation har vokst fra null til 4000 medarbeidere på tre år.

På rekordtid har det norskbaserte selskapet blitt verdensledende på sitt felt.

- Vi har truffet et behov og representerer fremtiden i internasjonal luftfart. Derfor kommer veksten til å fortsette, sier Espen Høiby, administrerende direktør i OSM Aviation.

Selskapet rekrutterer, ansetter, trener og forvalter flypersonell over hele verden. Så langt har OSM Aviation etablert seg med baser i 18 land.

Langsiktig og ansvarlig arbeidsgiver OSM Aviation har fra starten av hatt et ønske om å fornye bransjen, og det skulle gjøres basert på en modell som langsiktig og ansvarlig arbeidsgiver.

Internasjonalt er det flere eksempler på bemannings- og vikarordninger der de ansatte har få rettigheter. OSM Aviations forretningsmodell bygger på en annen idé og andre verdier, der også avtaler med de ansattes fagforeninger inngår.

- Våre ansatte har ordnede arbeidstidsbestemmelser, og lønnsbetingelsene

Økende behov Høiby er glad for den mottagelsen selskapet har fått både blant flyselskapene og når det skal rekrutteres nye medarbeidere.

Espen Høiby, administrerende direktør OSM Aviation

- Vi har mange gode kandidater å velge mellom, og vår modell synes å passe yngre arbeidssøkende godt. Vi har også inngått tett samarbeid med en rekke flyskoler internasjonalt, hvor vi rekrutterer kandidater direkte etter utdannelse, sier han.

er konkurransedyktige i forhold til det som gjelder i de land vi opererer. I tillegg har vi gode forsikringsordninger og et omfattende program for trening og utvikling av våre medarbeidere, forklarer Høiby.

Folk reiser mer og mer, og den internasjonale flåten av fly vil øke sterkt i årene som kommer.

Det er anslått at flybransjen de neste 20 årene vil ha behov for over 600.000 nye piloter og vel 800.000 kabinansatte på verdensbasis.

OSM Aviation har i dag en rekke internasjonale flyselskaper på kundelisten. I en stadig tøffere konkurranse om passasjerene søker selskapene etter nye måter å drive på, uten at det skal gå på bekostning av sikkerhet, service og kvalitet.

- Dette forteller litt om hvilken rolle luftfarten vil spille i fremtidens samferdsel, og vi ønsker å ta vår del av den veksten som her vil komme, avslutter administrerende direktør Espen Høiby i OSM Aviation.

25

Erfaren bransjemann tar over spakene Norges nye luftfartsdirektør har store ambisjoner for organisasjonen han leder. Bred bakgrunn fra norsk luftfart gir ham et godt utgangspunkt.

E

gentlig havnet jeg i luftfart ved en tilfeldighet, sier siviløkonomen med utdanning fra Augsburg i Tyskland. Etter å ha blitt ansatt i Widerøe Norsk Air som økonomisjef, gikk han gradene til administrerende direktør i Widerøe i 2008.

Han har også vært styremedlem og styreleder i Norsk luftambulanse i en årrekke. Da Norsk luftambulanse trengte en ny leder i 2015, gikk Lars Kobberstad inn på midlertidig basis. Men jobben som luftfartsdirektør fristet enda mer.

26

Globalisering Konkurranse og globalisering. Det er stikkord når Kobberstad skal beskrive de store utviklingstrekkene i norsk og internasjonal luftfart. Fremveksten av nye, store og ikke minst globaliserte flyselskaper i en intens konkurransesituasjon, påvirker de tilsynsoppgavene Luftfartstilsynet er satt til å utføre.

– Det føles utrolig meningsfylt å bidra til sikker og samfunnsnyttig luftfart i et land som Norge, der flytrafikk og annen luftfart betyr så mye. Det er et stort privilegium, og jeg tror at min bakgrunn på brukersiden gir

meg gode forutsetninger for å lede Luftfartstilsynet i en tid med omfattende utvikling i bransjen, sier Kobberstad.

På tvers av grensene Samtidig som utviklingen oppleves spennende, gjør den også oppgaven mer komplisert.

–Mange av aktørene i luftfarten har i dag driftstillatelser i mange land, og utfører operasjonene i spesialiserte selskaper. Når selskapene blir globale, må vi henge med. Internasjonalt samarbeid på myndighetssiden

blir viktigere enn tidligere, sier Kobberstad.

– Dessuten er det avgjørende å sørge for at effektiviseringstiltak og kostnadsfokus hos flyselskapene og deres leverandører, ikke svekker sikkerheten.

Ny teknologi Utvikling av ny teknologi er et annet felt der Luftfartstilsynet stilles overfor nye oppgaver. I ikke altfor fjern fremtid skimter luftfartsdirektøren ubemannede passasjerfly og de første fjernstyrte tårnene er allerede satt i drift i Norge.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

– Allerede er det 40 000 droner her i landet. Det betyr behov for oppdatert regelverk.

Luftfartstilsynet er ikke bare et tilsynsorgan, men har også en rekke direktoratsoppgaver. Det betyr at det er vi som skal utvikle og implementere regler for alle nye teknologiske løsninger, fastslår Kobberstad. Vi må derfor legge mer ressurser i økt kompetanse for å holde tritt med den teknologiske utviklingen.

– Egentlig havnet jeg i luftfart ved en tilfeldighet, sier luftfartsdirekør Lars Kobberstad.

Høy kompetanse Her har luftfartsdirektøren heldigvis en fordel. Han leder en organisasjon som samler noen av landets skarpeste hoder innenfor sine felt.

– Det er et flott lag med enorm kompetanse, og det er med på å gjøre Luftfartstilsynet til en virkelig flott arbeidsplass, sier Kobberstad. Han er opptatt av bredden i virksomheten.

– Vi er midt inne i en omorganiseringsprosess som tar sikte på å gjøre oss til et tilgjengelig og utadvendt tilsyn. Vi skal bli mer effektive, jobbe mer strategisk, og eksterne interessenter skal få bedre tjenester fra oss.

Vi er opptatt av å ha en god og strukturert dialog med luftfartsaktørene. Fremtiden stiller store krav både til oss og bransjen, og vi skal gjøre vår del, sier Lars Kobberstad.

Det føles utrolig meningsfylt å bidra til sikker og samfunnsnyttig luftfart

Ny arena for førerløs teknologi I 2015 begynte Semcon Devotek et grensesprengende sommerprosjekt med studenter fra NTNU. Kommende vinter kan vi se resultatet på Bodø Lufthavn: Ubemannede biler i aktiv snørydding.

Knappe to år etter at en liten modellbil demonstrerte at det var fullt mulig å holde et større område fritt for snø, vil de første førerløse gigantmaskinene være klare til å holde rullebanen åpen, døgnet rundt.

Studentprosjekt – Det startet som et studentprosjekt, og siden har det gått slag i slag, sier General Manager i Semcon Devotek, Hans Peter Havdal.

Effektivisering, lavere risiko og lavere kostnader. Det betegner denne avanserte teknologiens inntog på snødekkede rullebaner. En utvikling som på sikt vil erstatte

det som i dag er meget mannskapskrevende operasjoner.

Utvidet oppetid – Med denne teknologien på plass, forventer vi utvidet oppetid, sier Havdal. Han understreker viktigheten av å ha Avinor som en stor, målrettet og krevende kunde på laget. Øveråsen er vår samarbeidspartner som leverer brøytemaskinene, og Innovasjon Norge har bidratt med risikoavlastning i prosessen. Prototypene bygges i dag på Kongsberg.

Store behov – Trenden er mer og mer automatisering.

For oss er det svært spennende å finne de gode løsningene, sier Havdal, med blikket rettet mot det internasjonale markedet. Vi vet at mange flyplasser overrumples av snøfall, og må holde stengt i timer, og kanskje dager. Autonom snørydding kan løse mange utfordringer.

Hans Peter Havdal tror på gradvis smartere systemer med nærmest ubegrenset kapasitet. I fremtiden ser han mange muligheter til å anvende teknologien fra selvkjørende biler til å utføre viktige tjenester til lands, til vanns og i luften. Men enn så lenge satser han på en skikkelig snøvinter i Bodø – uten stengt rullebane.

”

Vi skaper løsninger på dine utfordringer.

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Sikkerhet gjennom ny teknologi NY OG INNOVATIV SIKKERHETSSKANNER VISER VEI Den typiske reisende har blandede følelser for sikkerhetskontroller. Undersøkelser viser at passasjerene ønsker seg gode sikkerhetsrutiner, inkludert bruk av sikkerhetsskannere, men at det også er irritasjon over restriksjoner, lite komfortable kontroller og tidsforbruk.

Rohde & Schwarz jobber hardt for å bedre opplevelsen i sikkerhetskontrollen. Nye R&S QPS200™ gir: • En avslappet kroppsposisjon uten heving av armene • En åpen og komfortabel løsning også for de med klaustrofobi • Lynraskt foto – neste passasjer kan ta plass i det øyeblikk kontrolløren har trykket på knappen • Vesentlig raskere prosesstid (under 4 s) gjør at resultatet er klart når du har gått ut av skanneren • Vesentlig forbedring av feilalarm rate -> mindre tid tapt på feilindikasjoner • Vesentlig reduksjon i fysisk størrelse (bredde 260cm ->180 cm og vekt 250kg ->150 kg) gjør skanneren enkel å plassere • Den åpne løsningen gir høy sikkerhet ved eventuell evakuering R&S QPS200™ er valgt som løsning av det føderale politiet i Tyskland som neste generasjon sikkerhetsskanner for tyske flyplasser og leveres også i stadig større omfang til andre flyplasserer rundt om i Europa.

For mer informasjon, kontakt: Rohde & Schwarz Norge AS, Østensjøveien 34, 0667 Oslo v/Per Erik Engerud.

Radar firmaet ISPAS AS ble etablert i 2001 og har levert spesialutviklede radarsystemer både nasjonalt og internasjonalt.

I dag produserer firmaet radarer med elektronisk styrte antenner for bl.a maritim overvåkning rundt offshore plattformer. Det har vist seg at disse radarene har gode egenskaper både for områdeovervåkning og oppdagelse av droner og fugler fordi elektronisk styrte antenner oppdaterer situasjonsbildet mye raskere enn tradisjonelle roterende radarer.

Det er kjent at både droner og fugler i enkelte tilfeller har kollidert med fly og i august 2015 kolliderte faktisk en drone med et småfly over Hvasser. Droner utgjør en potensiell fare for flysikkerheten og Luftfartstilsynet har der-

En radar med en elektronisk styrt antenne.

28

for innført en sikkerhetssone på 5 km rundt flyplasser. I dag er det ingen mulighet til å overvåke dette luftrommet og advare flytrafikken dersom droner befinner seg i f.eks innflygingsonen.

ISPAS har et forskningsprosjekt delvis finasiert av Forskningsrådet gjennom Skattefunn på deteksjon og klassifisering av droner der ISPAS bruker en elektronisk styrt antenneradar med høy oppløsning. Tester har vist at droner og fugler kan oppdages på stor avstand og at det er mulig å skille mellom fugler og droner. Bildet viser forskjellen mellom en drone og en fugl.

Ettersom radaren har en meget høy oppløsning i forhold til andre tradisjonelle radarer har den også meget gode egenskaper for å overvåke aktiviteter på bakken. Bildet viser høyoppløslige radardata som er lagt over et oversiktsbilde.

Micro-Doppler Signature Target Discrimination.

Foto Preben Hunstad

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Luftfartstilsynet har brukeren i fokus.

Hanne Risa Nettredaktør, Luftfartstilsynet

På nett med brukeren Har du behov for kontakt med Luftfartstilsynet? I fremtiden skal du få flere digitale muligheter og bedre nettsider.

N

ettredaktør Hanne Risa leder prosjektet med fornying av nettsidene.

– Det viktigste er å sette brukeren i sentrum. Enkel navigering, selvbetjening og gode søkemuligheter er målet.

For henne er effektivisering og bedre service stikkord, og hun ser fram til at det vil bli enklere å finne frem på nettsidene. For eksempel om regelverk og håndbagasje på fly. Det er noen av temaene hvor Luftfartstilsynet opplever stor pågang.

Innspill fra brukerne – Vi ønsker å få innspill fra brukerne selv. Derfor skal vi invitere eksterne interessenter inn i arbeidet for å skreddersy de nye nettsidene tilpasset deres behov, sier hun entusiastisk.

Anbudet med den tekniske kravspesifikasjonen, er lyst ut og nå jobber en intern

tverrfaglig arbeidsgruppe med innholdet til de nye nettsidene.

Listen over aktører som har behov for direkte kontakt med Luftfartstilsynet i sitt daglige virke, er svært omfattende. La oss nevne flyselskaper, Avinor, piloter, teknisk personell, private aktører innen luftfart og ansatte i flyselskaper.

Sparer tid – Hele bransjen vil på sikt spare tid på digitaliseringen i Luftfartstilsynet, sier leder digitalisering, Knut Halden. På bestilling fra regjeringen jobbes det med nye, digitale løsninger. Ambisjonen er at det skal bli mye enklere for brukerne å finne frem til den informasjonen de leter etter. Enten det dreier seg om profesjonelle brukere eller publikum.

– Flere brukere vil etter hvert kunne gå inn på «Min side» via ID-porten. Der øn-

sker vi at alle sertifikater og rettigheter skal være tilgjengelig. Målet er også å innføre en automatisk varslingsordning når rettigheter er i ferd med å gå ut, forklarer Knut Halden.

Flyselskapene vil etter hvert kommunisere digitalt med Luftfartstilsynet. I første omgang vil data fra ferdighetskontroll i simulator bli overført og registrert automatisk. En del manuelle rutiner forsvinner og Luftfartstilsynet sparer dermed tid og ressurser.

seg om 12–15 000 personer i året, og «Min side» vil gjøre det enkelt å følge med på prosessen.

15 000 bakgrunnssjekker årlig Den største gruppen er mennesker som skal jobbe på sikkerhetsbegrenset område på en flyplass, forteller Knut Halden. Alle som skal jobbe på sikkerhetsbegrenset område, må nemlig gjennomføre en obligatorisk bakgrunnssjekk – uansett hvilken jobb de skal gjøre. I alt dreier dette

Knut Halden Leder Digitalisering, Luftfartstilsynet

Drop-in teorieksamen

N

å kan du ta droneteori ved Statens Vegvesens drøyt 70 trafikkstasjoner. Neste år kan du ta privatflygereksamen på samme måte.

– Et glitrende eksempel på digitalisering og samarbeid mellom offentlige etater, me-

ner Flygerinspektør Teori hos Luftfartstilsynet, Helge Rossebø.

Digital eksamen i droneteori har vært prøvd ut i et drøyt halvår, og erfaringene er utelukkende positive etter rundt 2000 avlagte eksamener. Statens Vegvesen har både kompetanse, infrastruktur og erfa-

ring, og presenterer brukervennlige løsninger. At de to etatene nå utvider samarbeidet til også å gjelde teoretisk privatflygereksamen, vil korte ned saksbehandlingstiden.

I dag avlegges rundt 1000 flygerteoriprøver i året, og det er betydelige ressurser som nå kan omdisponeres til andre formål.

Ikke minst blir ordningen mer fleksibel for brukerne.

– Til nå har vi hatt eksamen på 10 steder, fem datoer i året. Det sier seg selv at dette blir en mer brukervennlig løsning, sier Helge Rossebø.

29

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

En utfordrende og spennende arbeidsplass Synes du luftfart er spennende? Liker du å jobbe internasjonalt?

Da kan Luftfartstilsynet være noe for deg.

L

uftfartstilsynet har 180 ansatte fordelt på fem avdelinger.

– Vi er en kompetanseorganisasjon, og trenger til enhver tid ansatte med ulike fagbakgrunner, sier Avdelingsdirektør Fag, Wenche Olsen.

Stort mangfold – Mangfoldet gjør Luftfartstilsynet til en spennende arbeidsplass. Mange hos oss har lang fartstid innenfor ulike sider av luftfart, og dermed sterk faglig bakgrunn, sier Olsen.

Fagfeltene omfatter ingeniører, piloter, flyveledere, politi, økonomer, leger, støy-

30

ekspert, jurister og samfunnsvitere, for å nevne noen.

Satser på kompetanse Det er nå 12 år siden prosessen med å flytte Luftfartstilsynet til Bodø ble påbegynt. En del valgte ikke å være med på flyttelasset.

– Vi har noen ansatte som bor andre steder i Norge, og prøver å legge til rette for pendling der det er nødvendig, sier Wenche Olsen.

Luftfartstilsynets fagområder har ulike kompetansekrav, og mye av dette er styrt gjennom de forskjellige regelverkene. Det innebærer at det må investeres mye tid og ressurser på kompetanseheving. Dette gjøres gjennom ulike interne og eksterne kurs, workshops og andre kompetansetiltak.

Jobber internasjonalt Det meste av regelverk innen luftfart i Europa utarbeides i EU, og Luftfartstilsynet deltar aktivt i dette regelverksarbeidet når det er viktig for å ivareta norske interesser. Dette innebærer at inspektører

og jurister deltar i internasjonale regelverksgrupper innenfor forskjellige fagfelt.

Inspektørrollen er en utfordrende jobb i en luftfart som hele tiden er i endring. Inspektørene er mye på reise i inn - og utland. De følger norske flyselskaper og tjenesteytere over hele verden, og inspiserer blant annet helidekk på norskeoljerigger, for eksempel i Asia.

– Vi trenger alltid kvalifiserte folk innenfor våre forskjellige fagområder, og ser også etter god forvaltnings- og rolleforståelse.

I tillegg ønsker vi at våre inspektører har en god forståelse for risikovurderinger, organisatoriske forhold og ledelse. Gode kommuniaksjonsegenskaper, både skriftlig og muntlig, er også sentrale kvalifikasjoner, avslutter Wenche Olsen.

Mangfoldet gjør Luftfartstilsynet til en spennende arbeidsplass. Mange hos oss har lang fartstid innenfor ulike sider av luftfart, og dermed sterk faglig bakgrunn

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Slik er Luftfartstilsynet organisert: • Direktoratsavdelingen jobber med utvikling av regelverk og med juridisk saksbehandling. Avdelingen koordinerer internasjonal deltakelse, og har ansvar for miljø, trafikkrettigheter og konsesjoner.

• Strategiavdelingen er ansvarlig for organisering av analyse, utviklingsog forbedringsarbeidet, samt digitalisering, samfunnssikkerhet og overordnet styring av flysikkerhetsarbeidet.

• Tilsynsavdelingen har ansvaret for tilsynsaktiviteten i Luftfartstilsynet.

Det arbeides med identifikasjon av relevante risikoområder og målrettet tilsynsaktivitet for økt sikkerhet.

Det gjennomføres revisjoner, inspeksjoner, tester og undersøkelser.

– Luftfartstilsynet har mange spennende jobber, sier Avdelingsdirektør Fag, Wenche Olsen.

• Fagavdelingen består av alle fagområdene innenfor luftfartsfagene og dekker både kommersiell og ikke-kommersiell luftfart. Avdelingen er ansvarlig for godkjenninger, veiledning, safety promotion og annen faglig kontakt med nasjonale aktører og de internasjonale organisasjoner. Fagavdelingen utfører også revisjoner og oppfølging knyttet til dette.

• Serviceavdelingen har ansvar for intern drift og service, koordinering av interne støtteprosesser, og er i tillegg Luftfartstilsynets førstelinjes kontakt og servicepunkt ut mot brukerne. Sertifikatbehandling og mottak av rapporter om ulykke og hendelser inngår i førstelinjen.

• Kommunikasjon og samfunnskontakt har ansvar for strategisk kommunikasjon. Herunder mediehåndtering, markedskommunikasjon, nettsider og sosiale medier.

31

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Fant drømmejobben i Bodø Frank Gøran Nordheim var på jakt etter lederjobb i staten da jobben som kommunikasjonsdirektør i Luftfartstilsynet dukket opp.

Attraktiv by • Bodø ble kåret til Norges mest attraktive by i 2016.

• Viljen til å satse på sentrumsutvikling og prosjektet «Ny by – ny flyplass» avgjorde juryens valg av vinner.

• Byen har ca 50 000 innbyggere, og feiret nylig 200 år • Stormen bibliotek og Stormen konserthus har høstet flere priser, og gav både sentrum og kulturlivet et løft.

• Parkenfestivalen og Nordland musikkfestuke har plassert Bodø på det nasjonale kulturkartet.

• Byen ligger der hav og fjell møtes, og gir alle muligheter for friluftsliv • Stort luftfartsmiljø, ny flyplass under planlegging og nasjonalt luftfartsmuseum.

Mer informasjon om Bodø som bo - og arbeidssted finner du på www.bodo.no

32

J

obben ble hans, og han takket ja uten betenkningstid. Det har han ikke angret ett sekund på. Ikke bare er Luftfartstilsynet en utfordrende og givende arbeidsplass, men som bonus fikk han kona fra Nittedal med seg nordover til det han betegner som «fri tilgang til en vanvittig natur».

– Vi er glade i hav og fjell, og her har vi alle muligheter rett utenfor døra, sier Nordheim. Han er født i Bodø, oppvokst i Lofoten, og har mange år bak seg i Tromsø. De de siste årene jobbet han som medierådgiver i Kunnskapsdepartementet i Oslo.

– Bodø har alt. Her jobber jeg i et høykompetent miljø, vi er en nasjonal myn-

dighet som jobber med riksperspektivet, samtidig som vi hele tiden har det internasjonale aspektet for øyet.

– Her trenger jeg heller ikke klatre så veldig høyt før jeg ser hjem, smiler han, og sikter til Lofotfjellene som ligger som en perlerad i horisonten.

Frank Gøran Nordheim mener det er positivt at statlige arbeidsplasser flyttes ut av hovedstaden. At det er mulig å bygge opp et solid fagmiljø andre steder, er Luftfartstilsynet et strålende eksempel på.

– Når jeg i tillegg bor i en liten storby som er i sterk vekst, med kort vei til flyplass og naturen utenfor døra, føler jeg meg svært privilegert, sier kommunikasjonsdirektøren.

Frank Gøran Nordheim Kommunikasjonsdirektør

Det er mulig å bygge opp et solid fagmiljø andre steder enn i hovedstaden

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

Løft for miljøet Neste gang du ser et helikopter over et skogsområde eller et vassdrag, kan det være Pegasus som sørger for gjødsling eller kalking.

– Vi har en sterk sikkerhet- og miljøprofil i alle våre ledd, sier CEO i Pegasus helicopter, Håvard Brynjulvsrud. Øker tilvekst Bare i år vil Pegasus med stor presisjon spre 4800 tonn gjødsel over nesten 100 000 dekar skogsområder med middels vekstforhold i Sør- og Midt-Norge.

– Vi har også forespørsler fra Troms, sier Brynjulvsrud, og fortsetter: – Vi forestår all skogsgjødsling i Norge, enten på oppdrag av skogeierforeninger, private eller Statskog. Myndighetene ser verdien av at forbedret vekst øker Co2-opptak, og ordningen finansieres nå med 40 % statsbidrag. Dette er helt klart en stor investering for skogseierne, men økt tilvekst gjør det godt regningssvarende.

Stor miljøgevinst – Gjødsling av 100.000 d.a. fører til en

økning av CO2-binding på hele 27 000 tonn årlig i 8-10 år etter påføring.

Og dersom noen skulle lure på om ikke vinningen går opp i spinningen med så mange helikoptertimer, kan det beroliges med: –CO2-utslipp ved produksjon og spredning er bare 2% av økt binding.

Kalker vassdrag Også kalking av forsurede vassdrag er oppdrag Pegasus utfører. Det foretas kalking for å forbedre forhold for blant annet fisk og krepsdyr.

– Pegasus håndterer ca 3 000 tonn kalk årlig. For å illustrere arbeidsmengden, kjøres det ut ca ett tonn hver gang helikopteret tar av. Ser vi gjødsling og kalking samlet, tilsvarer dette nærmere 8 000 hiv i sesongen. En betydelig oppdragsmengde som samlet sett gjør en forskjell når det gjelder satsing på miljø.

Dette er Pegasus: • Norskeid selskap med 12 operative helikopter • Stasjonert på Gardermoen (base), Stavanger og Torp • Linjeinspeksjoner for nettselskaper • Termografering og laserscanning • Kalking og gjødsling • Persontransport • Lasteoppdrag av ulik art • Film og fotografering • Kunder som politiet, forsvaret og regjering • Eget verksted og teknisk avdeling • Beredskap ved skogbrann • ISO-sertifisert

Pegasus helicopter www.pegasus-as.no

Foto og video via 3G/4G eller satellitt.

Når innholdet teller! - Bilder til bruker mens dronen flyr.

AnsuR utvikler og leverer avanserte, effektive norske løsninger for kritisk kommunikasjon med bilder til små og store droner over mobil og satellitt nettverk. Smarttelefon og apps, PC eller integrerte løsninger.

Europeisk forhandler for den nye Cobham AVIATOR UAV200 SatCom terminal for droner.

AnsuR Technologies AS Martin Linges Vei 25, 1364 Fornebu epost: contact@ansur.no web: ansur.no / birdeye.no

Tlf 97403500 www.mnhs.no 33

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

DRONER

1917-2017

Fremtiden er ubemannet.

Det er helt sikkert.

JAK J. ALVEBERG AS Import, sales and advisory service on military and civilian specifications, related to coating, paints and chemicals for high performance and special surface applications. We provide the best products that makes your aircraft the cleanest outside and inside, the challenges we know all about when it`s also critical.

We have the knowledge and the best solutions.

Certified: AS 9120 / ISO 9001:2008

Droner er en veletablert og voksende industri i Norge. Mer enn 3000 norske droneoperatører bruker i dag droner til profesjonelle formål.

Nesten 1000 av dem er organisert i UAS Norway - bransjens egen interesseorganisasjon.

Se hva droner brukes til på www.uasnorway.no

VEGMERKEREN AS har utført oppmerking av rullebaner og taksebaner på flyplasser siden 1994. På nyasfaltert rullebaner måler vi ut alt av linjer og felt før banen merkes.

Vi utfører: • Oppmerking av flyplasser, veier og parkeringsanlegg.

• Utføres med maling, termoplast og prefabrikert termoplast.

• Renhold, spyling av veier og parkeringsplasser.

Jak J. Alveberg AS, Trollåsveien 36, 1414 Trollåsen, T: 67 87 08 88, Alveberg.no

THE PROFFESIONAL EQUIPMENT IN AIRPORT SNOW CLEARING

RS 400

... Performance Line

Vi selger følgende produkter: • Maling produsert av Geveko AB • Termoplast og prefabrikert termoplast (PreMark og decoMark) levert av Geveko AB •Mercalin merkespray produsert av Technima Nordic AB

www.vegmerkeren.no

Kontakt oss på: post@vegmerkeren.no

34

TV 1000

RSC 250 www.overaasen.no

Futuristic Norwegian Snow How Tomorrow’s solutions - built on experience ØVERAASEN AS Roald Amundsens veg 1 - NO-2816 Gjøvik - Tel. +47 61 14 60 00

Hele bilaget er en annonse utgitt av Luftfartstilsynet

STØRST PÅ SIKKERHET Hver dag, døgnet rundt beskytter vi mennesker, arbeidsplasser og samfunn i hele landet. Vi utfører også sikkerhetskontroll på 46 lufthavner og 6 heliporter. Disse tjenestene omfatter kontroll av reisende, bagasje, frakt, post og dokumenter.

Ta kontakt med oss på securitas.no eller 02452.

INDRA NAVIA LEVERER NORSK TEKNOLOGI TIL STYRING AV VERDENS FLYPLASSER Indra Navia leverer markedsledende og innovativ teknologi til noen av verdens fremste luftfartsoperatører og flyplasser, som London Heathrow, Dubai International Airport, Toronto International Airport og Zurich International Airport, samt Avinors Remote Tower Program i Norge.

Selskapet besitter kunnskap som er bygget opp gjennom 100 år, og har prosjekter i 111 land med over 1100 unike kunder. Våre systemer understøtter kundens investeringer, og sikrer langsiktig verdi for kunden. Vi har høyt kompetente fagfolk, pålitelige systemerer og dedikert support og tjenester dokumentert gjennom kunder som kommer igjen og igjen. Indra Navias portefølje inneholder anerkjente og velprøvde merkevarer som GAREX fleksible kommunikasjonssystemer, InNOVA modulære og integrerte flytårnløsninger og NORMARC landingssystemer.

GAREX

InNOVA

NORMARC

www.indranavia.com

35

Delivering state-ofthe-art drone data to Norway’s largest infrastructure companies.

Visit us at: www.orbiton.no