Fornybarregionen Kristiansand 2023

Page 1

Fornybarregionen KRISTIANSAND

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune ! Samhandling skaper ny industri 6 I fotsporene til Sam Eyde 13 Satser på grønt hydrogen 10 Ikonisk kunstsilo 20 Bidrar til omstillingen 22

Kristiansand – en fornybarregion i utvikling

Er du på jakt etter et spennende sted å jobbe innen fornybar energi? Eller ser du etter et attraktivt sted for å etablere din bærekraftige forretningsvirksomhet? Kristiansandsregionen – motoren på Sørlandet – har mye spennende å by på.

Regionen har allerede satt Norge på verdenskartet innen en rekke bransjer. Vi har en lang og stolt industritradisjon, med sterke næringsklynger og virksomheter som har utviklet høyteknologiske løsninger i verdensklasse. Samtidig er vi i ferd med å få et voksende gründer- og innovasjonsmiljø som tiltrekker seg kloke hoder og kreative sjeler fra inn- og utland. Kristiansand har alt fra teknologisk verdensledende testfasiliteter til lavterskeltilbud for studenter og gründere.

Kristiansandsregionen har allerede begynt transformasjonen fra olje- og gassvirksomhet til fornybare næringer, og akkurat nå er det frisk vind i seilene, et hav av muligheter og offensiv grønn konkurransekraft som preger både næringsliv og offentlig sektor. Det var ingen tilfeldighet at det var Kristiansand som trakk det lengste strået i kampen om nasjonalt kompetansesenter for havvind. Det satses også tungt på hydrogennettverk, solenergi og karbonfangst i området.

Regionen kan også tilby tilgang på gode og bærekraftige næringsarealer som er egnet til alt fra omfattende industriell virksomhet til mindre foretak. Arealene egner seg godt for

kraftkrevende industri. Vi strekker oss langt for å få på plass god infrastruktur for de som etablerer seg hos oss.

Skal du etablere deg i Kristiansandsregionen vil du oppleve unike bo- og boligkvaliteter til fornuftige priser.

Kulturliv og utelivet blomstrer. Vi har landets nest største bygg for produksjon og visning av kunstnerisk virksomhet, Skandinavias største strandfest og et kunstmuseum i den nordiske toppdivisjonen på trappene via Kunstsiloen som er under bygging.

I vår region kan du kombinere urbane kvaliteter med vakre og kortreiste naturopplevelser. Mange av innbyggerne bor i sykkelavstand til sitt arbeidssted. Alt ligger til rette for en god balanse mellom jobb og fritid. Du finner også en rekke spennende arbeids-

plasser innen offentlig sektor i Sørlandshovedstaden. Ifølge Universums årlige undersøkelse av landets mest attraktive arbeidsplasser blant studenter, scoret Kristiansand kommune meget høyt våren 2023.

På Agder finnes det en rekke utdanningsinstitusjoner der man får muligheten til å jobbe tett sammen med både lokalt og nasjonalt næringsliv. Universitetet i Agder har mer enn 14 000 studenter totalt fordelt på to campuser, inkludert et verdensledende senter for innovasjon, Mechatronics Innovation Lab (MIL). Dette lover godt for videreutvikling av bærekraftige forretningsideer og nyvinninger både for denne og kommende generasjoner.

Velkommen til det gode liv på Sørlandet!

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Ingunn Kvivik Enhetsleder/kommunikasjon

Epost: ingunn.kvivik@kristiansand.kommune.no

Tlf.: +47 91 38 74 11

www.kristiansand.kommune.no

2
bilaget er en annonse utgitt
kommune prosjektledelse og salg: Øyvind Dutheil Jan Kristian
Sjøli tekst: Richard
Hans
Kjell
Hele
av Kristiansand
Bråthe
Aarø
William Holby
Jørgen Holbye
Oscars
VIL DU BLI SYNLIG I RIKSMEDIA, KONTAKT BENT OMDAL PÅ 412 89 777/BENT@MARKEDSMEDIA.NO - makes you visible MILJØMERKET 241 599 ykksak
grafisk form: Jessica Nyström forsidefoto: Erling Slyngstad-Hægeland trykk: Polaris Tryck korrektur: Kristin Dahl
gate 70 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no
”Vi har en lang og stolt industritradisjon, med sterke næringsklynger og virksomheter som har utviklet høyteknologiske løsninger i verdensklasse.”
Foto: landskapsfotografene. FORSIDEFOTO: "Isabelle-Louise Aabel, kommunikasjonssjef i Kristiansand Havn, og Sanne Jordan, prosjektleder for havvind og bærekraft i GCE NODE/Fremtidens havvind. - Vil du være med på det grønne skiftet og gjøre en forskjell hver arbeidsdag, er dette stedet å være, sier de".

En ekte kanalby

Et moderne, bærekraftig bomiljø

I Kristiansand sentrum, med sjøen på den ene siden og skogen på den andre finner du Kanalbyen –resultatet av et industrielt havneområde transformert til en svært attraktiv bydel. Ingen andre boligprosjekter på Sørlandet kan skilte med lignende kvaliteter, hvor valgmulighetene er så mange og beliggenheten så unik.

Kanalbyen ligger midt i kulturbeltet, med Kilden og Kunstsilo på den ene siden og Odderøyas kunstløyper på den andre. Fiskebrygga og Kvadraturen er en kort rusletur unna. Søker du stillhet er veien heller ikke lang: både skogens ro og havets sus befinner seg like utenfor døra.

Bærekraft har hele veien preget valgene som er tatt i prosjektet. Det innebærer blant annet BREEAM-sertifisering og et sterkt ønske om å berøre eksisterende natur og omgivelser så lite som mulig. Landskapet i bydelen skal oppleves som en helhetlig forlengelse av Odderøyas vakre landskap. Kanalbyen skal være et sted for alle, og det store mangfoldet i beboermiksen viser at intensjonen har lyktes.

Beboerne i Kanalbyen har tilgang til delebiler og -sykler. I delerommet låner de blant annet pizzaovn, turutstyr, verktøy og annet. De som bor her arrangerer fotballkvelder, fellesbading og har etablert vinklubb. Savner du hage, har Kanalbyens mange gårdsrom et vell av frukttrær og ulike busker og vekster – også spiselige –til beboernes glede. Her møtes naboer til en kopp kaffe og en prat – ja, her er det godt å være.

Den flotte kanalen åpner i juni 2023, og området rundt denne skaper nye møteplasser for alle som besøker Kanalbyen. Langs kanalen er det brygge for av- og påstigning i tillegg til sittetrapper hvor man kan nyte sola og se på småbåtene som passerer forbi.

Bli bedre kjent med Kanalbyen på kanalbyen.no

3 Hele bilaget
en annonse
er
utgitt av Kristiansand kommune
Delingskulturen blomstrer Bærekraftig tankegang

Porten til Kristiansand - aktivt byliv på Quadrum

Porten til Kristiansand - aktivt byliv på Quadrum

Kristiansand stasjon er i ferd med å få nye naboer. Et lite steinkast over togsporet fra det 125 år gamle og ærverdige stasjonsbygget har byggeaktiviteten vært svært høy. Vi snakker om den såkalte trekanttomta, som ligger mellom stasjonen, E18 og Kvadraturen. Her, midt i et trafikalt knutepunkt av tog, busser, taxiplasser, havneterminal og Sørlandets viktigste bilvei, gjør Bane NOR Eiendom en grusplass om til kontorplasser for ca. 2000 ansatte, hotell, politihus, servering, kaffebar og andre servicefunksjoner.

Kristiansand stasjon er i ferd med å få nye naboer. Et lite steinkast over togsporet fra det 125 år gamle og ærverdige stasjonsbygget har byggeaktiviteten vært svært høy. Vi snakker om den såkalte trekanttomta, som ligger mellom stasjonen, E18 og Kvadraturen. Her, midt i et trafikalt knutepunkt av tog, busser, taxiplasser, havneterminal og Sørlandets viktigste bilvei, gjør Bane NOR Eiendom en grusplass om til kontorplasser for ca. 2000 ansatte, hotell, politihus, servering, kaffebar og andre servicefunksjoner.

– Dette er et komplisert prosjekt som normalt vil ta ti år å utvikle i sin helhet – med totalt fem bygg på totalt 40.000 kvm, som er det reguleringsplanen tilrettelegger for, forteller Nicolay Schreuder, prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom.

– Dette er et komplisert prosjekt som normalt vil ta ti år å utvikle i sin helhet – med totalt fem bygg på totalt 40.000 kvm, som er det reguleringsplanen tilrettelegger for, forteller Nicolay Schreuder, prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom.

Porten til byen Quadrum-prosjektet har en lang forhistorie, og i 2011 ble planene sendt inn til Kristiansand kommune, med prosjektskisser som var laget i samarbeid med kunstneren Kjell Nupen.

Porten til byen

At folk får en god følelse når de kommer dit, enten de går av båten, kommer med buss, sykler inn fra nærliggende områder, eller er på rusletur til eller fra Kvadraturen.

At folk får en god følelse når de kommer dit, enten de går av båten, kommer med buss, sykler inn fra nærliggende områder, eller er på rusletur til eller fra Kvadraturen.

Politiet flytter inn

Politiet flytter inn Første byggetrinn, bygg E – det minste av de fem byggene i prosjektet, men kanskje også av de mest spesielle konstruksjonene. Det er tegnet av A-lab, og kan minne om en stor, uslipt diamant.

Første byggetrinn, bygg E – det minste av de fem byggene i prosjektet, men kanskje også en av de mest spesielle konstruksjonene. Det er tegnet av A-lab, og kan minne om en stor, uslipt diamant.

– E-bygget er et morsomt bygg, rent arkitektonisk. Det har en stor utkraging, sylskarpe linjer og en vakker form. Bygget stod ferdig i januar 2022 og er i dag fullt utleid til 10 spennende kompetansebedrifter. Det første byggetrinnet banet vei for de neste to neste, hvor Politiet holder på å flytte inn i disse dager. Og dermed vil nesten 1000 ansatte få sitt daglige virke her, forteller Schreuder:

gjennom døgnet – og det samme gjør politiet med sin 24/7 virksomhet. Oppi alt dette er det viktig å lage attraktive uteområder, det det er trygt å bevege seg, og hyggelig å oppholde seg. For oss, som driver med by- og stedsutvikling, er det å fullføre Quadrum en del av samfunnsoppdraget vårt.

Quo vadis, Quadrum?

gjennom døgnet – og det samme gjør politiet med sin 24/7 virksomhet. Oppi alt dette er det viktig å lage attraktive uteområder, det det er trygt å bevege seg, og hyggelig å oppholde seg. For oss, som driver med by- og stedsutvikling, er det å fullføre Quadrum en del av samfunnsoppdraget vårt.

Quo vadis, Quadrum?

– Det har vært lærerikt og spennende å få være med på å planlegge og bygge som skal bli hjerte og hjerne for Agder politidistrikt i mange år fremover.

– E-bygget er et morsomt bygg, rent arkitektonisk. Det har en stor utkraging, sylskarpe linjer og en vakker form. Bygget stod ferdig i januar 2022 og er i dag fullt utleid til 10 spennende kompetansebedrifter. Det første byggetrinnet banet vei for de neste to neste, hvor Politiet holder på å flytte inn i disse dager. Og dermed vil nesten 1000 ansatte få sitt daglige virke her, forteller Schreuder:

Quadrum er prosjektert med fem bygg, og de tre første er på plass. Vi er nå i oppstartsfasen på prosjektering av de to siste byggene og jobber for at det ene skal bli et fremtidsrettet og svært fleksibelt kontorbygg for bedrifter med 20-200 ansatte. Samtidig jobber vi med planer om etablering av et hotell, og flere servicefunksjoner. Quadrum er en gulltomt, med en unik beliggenhet ved havnen, kollektivbasen og byens sentrum, så vi mener vi har mye å tilby Kristiansand og Agder her.

Quadrum er prosjektert med fem bygg, og de tre første er på plass. Vi er nå i oppstartsfasen på prosjektering av de to siste byggene og jobber for at det ene skal bli et fremtidsrettet og svært fleksibelt kontorbygg for bedrifter med 20-200 ansatte. Samtidig jobber vi med planer om etablering av et hotell, og flere servicefunksjoner. Quadrum er en gulltomt, med en unik beliggenhet ved havnen, kollektivbasen og byens sentrum, så vi mener vi har mye å tilby Kristiansand og Agder her.

Kontakt

– Dette er en naturlig inngangsport til Kristiansand, til hele regionen, og vi er opptatt av å få stedet til å fungere så bra som mulig. Vårt ønske er å utvikle området i Kjell Nupens ånd, gjøre det lyst og luftig og til et sted der folk kan trives. Vi er opptatt av at bakkeplanet og de arealene som er åpne og tilgjengelige for publikum skal være i en menneskelig skala.

Quadrum-prosjektet har en lang forhistorie, og i 2011 ble planene sendt inn til Kristiansand kommune, med prosjektskisser som var laget i samarbeid med kunstneren Kjell Nupen.

– Dette er en naturlig inngangsport til Kristiansand, til hele regionen, og vi er opptatt av å få stedet til å fungere så bra som mulig. Vårt ønske er å utvikle området i Kjell Nupens ånd, gjøre det lyst og luftig og til et sted der folk kan trives. Vi er opptatt av at bakkeplanet og de arealene som er åpne og tilgjengelige for publikum skal være i en menneskelig skala.

Arbeidsplasser og mobilitet

– Det har vært lærerikt og spennende å få være med på å planlegge og bygge det som skal bli hjerte og hjerne for Agder politidistrikt i mange år fremover.

Arbeidsplasser og mobilitet

Vi er opptatt av å gjøre ting skikkelig fra dag én, og Quadrum er viktig bidrag til et pulserende byliv i Kristiansand sentrum gjennom hele året. Vi legger til rette for etablering av kompetanse-tunge arbeidsplasser i sentrum, vi vil bygge et hotell som bidrar til aktivitet

Vi er opptatt av å gjøre ting skikkelig fra dag én, og Quadrum er viktig bidrag til et pulserende byliv i Kristiansand sentrum gjennom hele året. Vi legger til rette for etablering av kompetanse-tunge arbeidsplasser i sentrum, vi vil bygge et hotell som bidrar til aktivitet

For mer informasjon om leiemuligheter i Quadrum, kontakt Gisle Bjørsrud Bø (mob. 40 40 08 45 / gisle@quadrum.no) eller se quadrum.no.

Kontakt

For mer informasjon om leiemuligheter i Quadrum, kontakt Gisle Bjørsrud Bø (mob. 40 40 08 45 / gisle@quadrum.no) eller se quadrum.no.

4 Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune
quadrum.no
quadrum.no

utviklingsmotor

Stor tilflytting, kraftig forbedret veiforbindelse og fremoverlent satsing på grønn industri. Ordfører Jan Oddvar Skisland leder en by i sterk utvikling.

Kristiansand er blant de kommunene i Norge som vokser raskest.

– Innbyggertallet har økt med én prosent årlig de siste tjue årene, og nå har veksten også nådd Kristiansands nabokommuner. Det er svært gledelig, understreker ordfører Jan Oddvar Skisland. Bedret veitilbud og et boligmarked som ikke er preget av galopperende prisvekst er blant årsakene til veksten, mener ordføreren.

– Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) kåret Kristiansand til Norges beste boligkommune blant norske storbyer i 2022, og det er ikke tilfeldig. Vi har over lang tid vært opptatt av å regulere tomter til boligformål, og vi har et godt forhold til private entreprenører. Det betyr at boligbyggingen har holdt tritt med befolkningsøkningen, sier Skisland.

Klar for det grønne skiftet

Men det skjer også mye i byens næringsliv. Kristiansand tar mål av seg til å bli et viktig knutepunkt for det grønne skiftet, og havvind, sol og hydrogen står i sentrum for satsinger i sørlandsbyen.

– Kristiansand har en omfattende leverandørindustri til olje- og gassnæringen som nå omstiller seg til satsing spesielt på havvind, sier Skisland.

– Nylig fikk Kristiansand det nasjonale kompetansesenteret for havvind, og det viser at vi er tidlig ute og posisjonerer oss som en viktig region i denne sammenhengen. Senteret blir opprettet i disse dager. Også på solenergi og hydrogen foregår det store satsinger, blant annet med bygging av hydrogenfabrikk, sier Skisland.

Karbonfangst står også på Kristiansands grønne agenda. Ved forbrenningsanlegget for avfall blir karbon fanget opp med teknologi utviklet på Sørlandet.

– Anlegget er allerede i drift, og det er vi stolte av, poengterer Kristiandordføreren. Nord for byen, på Støleheia, ser et splitter nytt industriområde nå dagens lys, med plassering ved ett av de største kraftknutepunktene på Sørlandet.

– Her ønsker vi at det skal etablere seg kraftkrevende og grønn industri, og det legges opp til en velutviklet sirkulærøkonomi i området, der ressursene utnyttes optimalt, sier Skisland.

– Samarbeidsviljen og tempoet i regio-

nen er utrolig imponerende for tiden. Vi ser etablering innen fornybarsektoren som vil gagne næringslivet og innbyggerne i lang tid fremover. Dette er definitivt stedet å være hvis du vil være med på det grønne skiftet, sier Geir Haugum, næringssjef i Kristiansand kommune.

siden det tilfører liv og kultur. Over halvparten av studentene her i Kristiansand kommer utenfra, og mange blir værende her i byen etter endt studietid. Vi vet også at mange velger Kristiansand som studiested før de velger fag. Det viser at vi er attraktive.

Kristiansand er kjent for sin skjærgård – et fortrinn kommunen vil at alle skal ha tilgang til.

– I Kristiansand har du tilgang til sjøen selv om du ikke bor i strandkanten, og det er lett å få båtplass. Vi ønsker å legge til rette for bruk av skjærgården til fritid og rekreasjon. Det samme gjelder grøntområder og annen natur.

Attraktiv studentby Universitetet i Agders campus i Kristiansand har 11 000 studenter som bidrar til å sette sitt preg på byen. Nå vil ordføreren og kommunen trekke studentene enda nærmere bykjernen.

– Vi har åpnet et studenthus i sentrum. Vi vil gjerne ha studentene til sentrum

Alle veier fører til ... Legg til at Kristiansand har internasjonal flyplass, fergeavganger til kontinentet, tog og utbedret veiforbindelse – og bildet begynner å bli komplett.

– Jeg pleier å si at alle veier fører til Kristiansand. Det er kanskje ikke helt riktig, men noen ganger føles det sånn. Det er iallfall helt sikkert at vi er styrket som regional utviklingsmotor, avslutter Skisland med et smil.

5
Ordfører i Kristiansand kommune, Jan Oddvar Skisland. Foto: Anne Lise Norheim.
”Samarbeidsviljen og tempoet i regionen er utrolig imponerende for tiden.”
Kristiansand styrker seg som regional

Havvind Samhandling skaper ny industri

De neste 25 årene planlegges det en omfattende utbygging av offshore havvind i norske farvann. Foreløpig er det lagt ut to konsesjonsområder, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I Agder samles kreftene for å innta sentrale posisjoner innen teknologi- og leverandørutvikling, konstruksjon, drift, vedlikehold og beredskap.

Markedet kommer til å bli enormt, og det er i år slaget skal stå. Innen utgangen av 2023 skal konsesjonene for både Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord fordeles. Satsingen gir leverandørindustrien i Agder store muligheter innen havvind, både innenfor etablert bunnfast teknologi og ny flytende teknologi. Havvind vil også kunne gi Agder basestasjoner for utbygging, drift, vedlikehold og beredskap, samt ilandføring av fornybar kraft som kan bety mye for norsk fastlandsindustri.

Som leder av samarbeidsprosjektet «Fremtidens Havvind», og med bakgrunn fra olje- og gassindustrien, står Rune Klausen i spissen for havvindsatsingen i regionen:

– Agder har lenge hatt en ledende leverandørindustri innen olje og gass. Vi er i verdensklasse når det kommer til flytende installasjoner, forankring, kraner og tunge

løft. Nå skal vi utnytte denne posisjonen innenfor havvind-næringen. Men da må vi samle kreftene. Det gjelder både politisk, kommersielt, og ikke minst innen kompetanse.

Nytt kompetansesenter

Nylig ble det klart at «Nasjonalt kompetansesenter for havvind» skal opprettes i Kristiansand, og det er «Fremtidens Havvind» som skal stå for etableringen av senteret. – Dette er begynnelsen på noe som kan bli stort. Det er viktig å markere seg tidlig, så vi kan ta en posisjon, sier Klausen.

Etableringen er samtidig et bevis på at samarbeid skaper resultater. Sparebanken

Sør bidrar alene med ti millioner kroner hvert år i tre år fremover, og regjeringen har satt av fem millioner kroner til kompetansebygging innen havvind i Agderregionen i 2023-budsjettet. "Fremtidens Havvind" har blitt finansiert av Agder Fylkeskommune, kompetansefondene i regionen og kommunene Kristiansand, Lin-

desnes, Lyngdal og Farsund.

– Vi er også i dialog med andre aktører om finansiering, smiler Klausen.

Verdensklasse

– Da det begynte å bli en del snakk om havvind, var spørsmålet, hva gjør vi nå? Vi skjønte at det ville komme ambisjoner på dette området i Norge, men vi lå langt bak andre land, som for eksempel Danmark, Nederland og Storbritannia. Til tross for dette, gikk det tregt fra regjeringshold, og vi måtte presse på fordi industrien vår trenger å være forberedt på det som skal komme. Derfor tegnet vi opp en egen verdikjede for havvind, og delte den opp i 18 ulike arbeidspakker som vi presenterte for relevante bedrifter. De ulike arbeidspakkene viser mulighetene innenfor verdikjeden til havvind, og som bedriftene kunne utforske nærmere Dette var begynnelsen, sier Rune Klausen.

Samarbeid innen bærekraft og grønn teknologi har stort fokus om dagen, og

mye tyder på at klimaet for samarbeid er spesielt godt i Agder. Her gjenbrukes nemlig også gamle nettverk.

– Jeg kommer fra næringslivet. Hvis du går noen år tilbake i tid, ble GCE Node startet som en næringsklynge som stort sett bestod av olje- og gassaktører, blant annet fra leverandørindustrien. Da jeg jobbet i oljesektoren selv, var jeg medlem i dette samarbeidet. Og det vi lærte i den prosessen er at også konkurrenter i næringslivet kan samarbeide.

– Vi viste at det var mulig å løse problemer sammen, og nå gjenbruker vi dette nettverket i en ny sammenheng, sier Klausen.

Politisk engasjement – privat risiko I mai 2022 kom en henvendelse fra statsministerens kontor. Det viste seg at Jonas Gahr Støre ville komme til Sørlandet for å lære mer om havvind. Utfordringen var å få presentert aktiviteter fra hele regionen på kortest mulig tid.

6
– Det er viktig at vi heier på hverandre og ønsker hverandre godt. Rune Klausen (t.v) leder «Fremtidens Havvind», her sammen med sin nære allierte, Tom Fidjeland, øverste leder i GCE Node.

– Da gjennomførte vi en såkalt «speed pitching» av ulike havneområder og hele den regionale leverandørindustrien. Hva er det denne regionen har – og hva kan vi bygge opp? Det ble tydelig at vi kan bygge opp et kompetansesenter. Vi kan bygge opp et senter for konstruksjon, montasje og så videre. Og vi kan bygge opp et driftssenter med vedlikehold, kontrollsystemer, beredskap og det hele. Vi har allerede kompetanse til alt dette, men da må vi gå i takt, sier en engasjert Klausen.

– En sterk leverandørindustri ligger til grunn for denne satsingen.

Politisk engasjement på alle nivåer er viktig for å posisjonere en region på et nytt og viktig næringsområde.

Klausen fremhever også samarbeidet med lokale politikere.

– Vi trenger engasjerte ordførere, og kontakten med kommunene har vært veldig god. Vi står sammen om å promotere hele Agder, men man må ha utholdenhet. Dette tar tid. Så det er forretningsutvikling

i praksis på mange måter, der hvor alle er med.

Ikke desto mindre er Klausen tydelig på næringslivets rolle i havvindsatsingen.

– Husk at det er de private bedriftene, i partnerskap, som har noe å tilby. En kommune kan ikke tilby. De kan heie, de kan legge forholdene til rette, de kan regulere, de kan gjøre alle de tingene der. Men det er partnerskapene av bedrifter som faktisk skal ut og gjøre avtaler. Det er de som må bære den kommersielle risikoen, ikke politikerne.

Få ting i havn En annen kritisk faktor for havvindsatsingen er havneområder. Og havneområder finnes, men både behov og lokale muligheter måtte kartlegges.

– Vi tok for oss hele kysten fra Arendal til Farsund, sier Klausen.

– Hvor dypt er det? Hvor mye kaifront finnes fra før? Er tomten privat eller offentlig eid osv. Det ble raskt klart at havnen i

Arendal måtte prioriteres til batterisatsingen som bygges opp der. Havnene i Lindesnes, Lyngdal og Farsund er godt egnet til konstruksjon og montasje av havvindturbiner, og havnene i Kristiansand, Lindesnes og Farsund kan tilby områder til drift, vedlikehold og beredskap. På Kongsgård i Kristiansand ligger allerede mye til rette for en driftsbase.

7 Hele
bilaget er utgitt av Kristiansand kommune.
Foto: Kjell Inge Søreide. Foto: Kjell Inge Søreide.
”Dette er begynnelsen på noe som kan bli stort. Det er viktig å markere seg tidlig, så vi kan ta en posisjon.”
Gleder seg til å sprette champagnen.

Har havneanlegget klart

Når vindturbinene skal installeres i Nordsjøen trengs det en driftsbase på land. Lokale krefter vil at den skal legges til Kongsgård havn i Kristiansand. Det skal Southwind og Jonas Kvåle sørge for å realisere.

målet er at dugnadsarbeidet skal betale seg i fremtiden.

Og mye tyder på at Southwind kommer til å lykkes. Ambisjonene for norsk havvind er høye, og store volumer vil kreve at alle tilgjengelige havneområder må utnyttes.

Kongsgård er kommunalt eid og er en av de få ferdige havnene som er klare til å tas i bruk. I tillegg er det gjennom Southwinds partnerbase etablert en privat leverandørkjede som gjør dem svært konkurransedyktige når spørsmålet om driftsbase skal avgjøres.

Også her er det strukturer fra den etablerte fossil-bransjen som gjenbrukes, en bransje som har rike tradisjoner i regionen.

Alle søkere til konsesjon for Sørlig Nordsjø II-feltet, de såkalte konsortiene, har vært på befaring i Kongsgård havn, og blitt presentert for leverandørpartnerne knyttet til Southwind.

– Blant konsortiene finnes det mange multinasjonale aktører, som Vattenfall og Iberdrola. De er ikke nødvendigvis kjent med lokale forhold i Kristiansand og langs sørlandskysten, så det er vår jobb å vise frem mulighetene som finnes, ikke bare rundt det tekniske, men også med tanke på levering og logistikk rundt matleveranser til båter og mannskap. Det er et krav fra myndighetene at søkere må benytte seg av lokale leverandører og skape ringvirkninger, avslutter Kvåle.

Da det begynte å røre på seg i havvind-Norge begynte lokale næringsaktører å fremme Kristiansand som en fremtidig ‘hub’ for offshore vindkraft. Kontakt ble opprettet med Kristiansand kommune som ga mandat til etableringen. Målet er primært å få operasjons- og vedlikeholdsbasen til Sørlig Nordsjø II og påfølgende havvind-utbygginger lagt til Kristiansand, nærmere bestemt Kongsgård havn.

– Der har vi en ferdig, regulert utbygd havn som allerede fungerer som en offshore supply-havn. Det er stadig offshorefartøy inne der, og det er ringvirkningene

av denne aktiviteten som er grunnlaget for etableringen av Southwind, sier daglig leder Jonas Kvåle, som fremhever samarbeidet med kommunen og Business Region Kristiansand.

Sammenslutningen består av seks selskaper: NorDrill, Seafront, On & Offshore Services, Techano Group, Skeie Eiendom og Broomstick. Disse samarbeider om å knytte eksisterende kompetanse, blant annet fra etablert offshore-virksomhet, til fremtidige aktiviteter i havnen.

Til dette har de fått støtte fra Næringsfondet i Kristiansand kommune og Kompetansefondet i Agder. Hittil har Southwind vært organisert som en dugnad, men

– Vi må gjenbruke den maritime kompetansen som allerede finnes her, og den er verdensledende. 90 prosent av produktene i offshore-verden er faktisk designet i Kristiansand, og denne kunnskapen er overførbar til havvind, forteller Kvåle.

Og det kommer til å være nok oppdrag til alle.

– Problemet er ikke at vi kommer til å konkurrere med hverandre, problemet er å få fordelt det store volumet av oppdrag, og det gjøres mest hensiktsmessig med et tett samarbeid mellom aktørene. Dette gjelder også havnespørsmålet. Vi konkurrerer ikke internt i regionen, vi konkurrer mot havner i Danmark og Storbritannia, sier Kvåle.

Slik forenes næringsaktørenes interesser og fellesskapets interesser på et nasjonalt plan, ikke bare regionalt. Men det haster. Norge har kommet sent i gang med havvind-satsingen.

Sørlige Nordsjø II

Olje- og energidepartementet kunngjorde 29. mars 2023 konkurranse om prosjektområdet for havvind i Sørlige Nordsjø II, første fase. Arealet ligger helt sør i Nordsjøen, nær grensen til Danmark, og ble åpnet for fornybar energiproduksjon til havs 12. juni 2020. Søknadsfrist er 4. august 2023.

8
Slik er havneanlegget planlagt.
!
illustration: Broomstick. Jonas Kvåle vil gi nytt liv til Kongsgård havn når den norske havvind-satsingen nå skyter fart. Han oppfordrer kommunene i Agder til å legge all rivalisering til side. – Det kommer til å være nok til alle, bedyrer han. Foto: Jim Sivertsen/Broomstick.

holder iskremen kald!

Takket være våre 1420 solcellepaneler som nå er i full drift, vil vi redusere klimautslippene med 50 tonn CO2 årlig. Dette tilsvarer omtrent 10 biler som kjører rundt jorden én gang!

iskrememballasjen!

Sommeren 2022 begynte Hennig-Olsen Is med pant på iskrememballasjen. Nå kan du resirkulere iskrememballasjen på en enkel og belønnende måte og bidra til å redusere mengden av plast som ender opp i naturen.

Det kan være vanskelig å vite hvilke produkter som er mest bærekraftige. Hennig-Olsen Is ønsker å gjøre det enklere å ta bærekraftige valg i isdisken. Vi har derfor satt klimamerket på våre mest klimavennlige produkter.

9
LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON STOPPE KLIMAENDRINGENE GOD HELSE OG LIVSKVALITET

Vi har en unik posisjon

nasjonalt og internasjonalt

Region Agder tar et stort steg mot det grønne skiftet og markerer seg som en sentral aktør i hydrogenmarkedet med et nasjonalt hydrogenknutepunkt, et nyetablert hydrogennettverk og voksende leverandørindustri.

– Vi ønsker å etablere og utvikle en vedvarende industriog verdikjede i vår region, sier prosjektleder for Agder H2nettverket Tanja Erichsen.

Tanja Erichsen er leder for hydrogennettverket Agder H2 som skal samle hydrogenindustrien på Sørlandet. Nettverket ble etablert i oktober 2022.

Det har vært hydrogenproduksjon ved Glencore Nikkelverk i Kristiansand i 60 år. I de siste årene har det skjedd mye spennende på hydrogenfronten i Agder. I juni 2022 ble Everfuel og Greenstat tildelt 148 millioner kroner fra Enova i investeringsstøtte til bygging av et 20 MW hydrogenproduksjonsanlegg på Elkems industriområde på Fiskå i Kristiansand.

– For Greenstat er det en sann glede å jobbe med dette prosjektet i vår hjemregion Agder. Everfuel og Greenstat har sammen med Kristiansand kommune og Agder fylkeskommune en klar ambisjon om å realisere ‘Electric Region Agder’-visjonen og å gjøre den maritime sektoren utslippsfri, sier Torstein Thorsen Ekern, leder for forretningsutvikling i Greenstat.

Samarbeid er nøkkelen

Men arbeidet om hydrogen stopper ikke der. Like før Enovas tildeling gikk flere aktører, deriblant Kristiansand kommune, GCE NODE, Agder fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond sammen om et prosjekt for å utvikle hydrogenverdikjeden i regionen og i oktober 2022 ble hydrogennettverket Agder H2 etablert.

– Dette er et bransjeuavhengig og gratis nettverk som samler alle aktører innenfor hydrogenindustrien som ønsker å løfte frem de ulike tjenestene og produktene innenfor hydrogen og ammoniakk i Agder, forteller prosjektleder for Agder H2nettverket, Tanja Renate Erichsen.

Hydrogennettverket består av 167 deltakerbedrifter fra en rekke ulike bransjer. Ifølge Erichsen er et bredt samarbeid mellom ulike aktører en forutsetning for å lykkes med hydrogensatsingen. Derfor jobber Agder H2 aktivt med å tilrettelegge for å gjøre slike samarbeid mulige.

– Det vi må gjøre i nettverket er å skape arenaer for at ulike partnere som har interesse, eller som søker en posisjon innenfor hydrogenindustrien, treffer andre partnere, kunder og leverandører. Vi må styrke aktørenes posisjon og skape

gode synergier mellom de ulike regionale prosjektene. Vi ønsker å legge til rette for at hydrogenindustrien skal realiseres i et tempo som passer for det grønne skiftet, og som styrker ikke bare Agder, men Norge som nasjon når det gjelder nullutslipp, sier Erichsen.

– Vi skaper en rigg rundt vår region som gjør at andre aktører vet at Sørlandet har aktører som både kan produsere hydrogen og ammoniakk. Vi har naturressurser, vi har en kystlinje her som er unik, vi har en tung teknologisk kompetansebank basert på eksisterende industrier innen prosess, olje og gass som nå bygges opp til å møte kompetansekravene i det grønne skiftet og vi ligger perfekt til mot kontinentet, særlig med hensyn til eksport, forklarer Erichsen.

Reguleringen av Kristiansand Energipark (Støleheia) med ca. 1000 mål tilgjengelig ved en av Norges kraftigste transformatorstasjoner er et spennende område under utvikling for energiforedlende næringer.

Synliggjøring er viktig

For å jobbe mest mulig effektivt og målrettet fokuserer Agder H2 på fem hovedområder: kartlegging og profilering av prosjekter i regionen, samarbeid og synergi mellom prosjektene, samferdsel og samarbeidsmuligheter i Europa, drift og utvikling av hydrogennettverket og nasjonal og internasjonal posisjonering.

– Prosjektet har i oppstartingsfasen brukt tid på å kartlegge regionale produksjonsprosjekter for grønt hydrogen og ammoniakk, og profilerer disse gjennom nettsiden og prosjektpresentasjoner, sier Erichsen, som understreker at nettverket i det videre arbeidet er opptatt av å skape synergier mellom prosjektene. I tillegg samarbeider nettverket tett med andre relevante aktører i regionen, som Fremtidens Havvind, Maritimt Forum Sør, Eyde-nettverket i forbindelse med hydrogenanvendelse og energioptimalisering og Norsk Petroleumsforening.

Agder ligger ideelt rettet mot kontinentet, og når det gjelder samferdsel og

samarbeidsmuligheter i Europa deltar prosjektet allerede på en rekke arenaer og samarbeider tett med blant annet Danmark og Nederland.

Næringsrådgiver i Business Region Kristiansand, Alice Leland Høye trekker fram prosjektet Grønn Jyllandskorridor (se faktaboks) som et viktig samarbeidsprosjekt for Agder, da korridoren vil sikre utslippsfrie transportløsninger til kontinentet og sørge for at Agder og de regionale havnene får en posisjon i det Europeiske transportnettverket.

Både Erichsen og Høye trekker frem behovet for å synliggjøre regionen:

– Gjennom prosjektet er det tatt en aktiv rolle for å posisjonere og profilere regionen, både nasjonalt og internasjonalt. Dette inkluderer å knytte relevante kontakter og skape samarbeid. Vi deltar også i flere nasjonale fora og samarbeid, og målet er å synliggjøre vår region og åpne dørene for at ‘business møter business’ på tvers av regioner og landegrenser, sier Erichsen.

– Startskuddet for et slikt samarbeid gikk i forbindelse med Norsk Hydrogenforums konferansen i Oslo 1. juni, hvor en større delegasjon fra Agder deltok. I forkant av konferansen inviterte Agder H2 til mottakelse på Norsk-Tysk Handelskammer for å diskutere eksportmuligheter for Agder. Flere medlemmer i nettverket har allerede etablert relasjoner inn i det tyske markedet.

Politikerne spiller en avgjørende rolle i de grønne skiftet og Agder H2 samarbeider med både dem som er i posisjon og opposisjon, og Erichsen avslutter med en klar oppfordring:

– Det er behov for en overordnet nasjonal hydrogenplan med konkrete tallfestede mål, tidfestede strakstiltak og langsiktige løsninger som hydrogenindustrien og markedskreftene kan styre og lede sin egen utvikling etter. Myndighetene må legge til rette for differansekontrakter, kontrakter hvor offentlig sektor dekker prisdifferansen mellom fossilt og hydrogen en begrenset periode. Det vil skape forutsigbarhet for markedet, og de kundene som velger hydrogen som energibærer.

Grønn Jyllandskorridor

Interreg-prosjektet Grønn Jyllandskorridor skal bidra til mer effektiv og klimavennlig transport til og fra kontinentet. Prosjektet har fått støtte fra Interreg Øresund–Kattegatt-Skagerak (ØKS) for å teste ut nye og bedre multimodale transportløsninger på vei, jernbane og sjø. Agder og Vestfold og Telemark fylkeskommune samarbeider amed flere partnere i Danmark i tillegg til aktører fra Sverige. Den er en viktig rute for industri og næringsliv i regionen, og fungerer som en snarvei mellom Sør-Norge og kontinentet.

Prosjektet «Grønn Jyllandskorridor» har som mål å utvikle en mer effektiv og miljøvennlig transportløsning i korridoren. Dette inkluderer å:

Øke kunnskapen om korridorens godsstrømmer og klimaavtrykk, blant annet gjennom en godsstrømsanalyse.

Teste forslag til nye og bedre transportløsninger på vei, bane og sjø mellom Norge og Danmark. Utarbeide handlingsplan for å fjerne flaskehalser i infrastrukturen for jernbane, vei, sjø og bærekraftige drivstoff i et grensekryssende perspektiv.

Teste løsninger for å redusere utslipp fra sjøfart, jernbane- og veitransport. Utarbeide forslag til avtaler mellom Danmark og Norge (ev. også Sverige) om oppgradering av transportinfrastruktur samt infrastruktur for bærekraftige drivstoff.

Kilde: vtfk.no

11 Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune
!
Hydrogenkonferansen 2023: Geir Askvik Haugum, næringssjef i Kristiansand, Tanja Renate Erichsen, Prosjektleder i Agder H2 Nettverk, Alice Leland Høye, næringsrådgiver Business Region Kristiansand og Vidar Ose, rådgiver Agder Fylkeskommune.
Foto: Kristin Svorte Foto: Kristin Svorte
Åslaug Marie Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge, Jürgen Tzschoppe, konserndirektør nye energiløsninger i Statkraft og Gunnar Løvås, konserndirektør kraftsystem og marked i Statnett debatterte hydrogenets rolle i energisystemet under Hydrogenkonferansen i Oslo 1. juni.

Nede ved havnen på Andøya ligger SLB, et av Kristiansands mest innovative selskap innenfor offshore energi og teknologi.

Med over 300 høyt kvalifiserte ansatte og en stor kundebase av oppjekkbare rigger og plattformer, befinner selskapet seg nå i frontlinjen innen dekarbonisering av industrien. Innovative løsninger, utviklet her i Kristiansand, hjelper kunder over hele verden med å redusere sitt karbonavtrykk. Samtidig har de kloke hodene på Andøya begynt å bevege seg inn på nye forretningsområder, blant annet fornybar energi.

Selskapet sine verdier—mennesker, teknologi, og prestasjon, har mennesker som det avgjørende elementet. Møt noen av dem nedenfor.

Erling Tambs har jobbet i SLB siden 2008. «Vår breddekompetanse, erfaring, systematikk og størrelse gjør at vi har alle forutsetninger for å bidra til bærekraft. Her i SLB designer, utvikler og produserer vi innovativ teknologi, både for å dekarbonisere oljenæringen, men også for nye energiløsninger som for eksempel hydrogen. Det er en spennende tid, og jeg opplever at hele organisasjonen stiller seg bak,» sier han.

I Tambs fartstid i SLB har han opplevd til dels store endringer. Digitaliseringen har for alvor gjort sitt inntog, og bedriften bruker blant annet 3D-teknologi og såkalte digitale tvillinger for å modellere og utvikle systemer. «Det gir mange muligheter til å utvikle systemer det hadde tatt enormt lang tid å få til for noen tiår siden,» sier Tambs.

Satser på mennesker

Som innleid produktingeniør siden november 2021 ble Leif Andreas Hirsti fast ansatt i selskapet 1. august 2022. Sivilingeniøren med mastergrad i kybernetikk trives godt i sørlandsbyen.

«Jeg er fra Oslo og flyttet til Kristiansand fordi jeg ble tilbudt jobb under studietiden i Trondheim,» sier Leif Andreas. «Her i SLB Kristiansand er vi en veldig sammensveiset gjeng som får utvikle og installere den nyeste teknologien. Arbeidsoppgavene er varierte og spennende, så jeg stortrives», sier han. 31-åringen har også fått se litt av verden som SLB-ansatt.

«På ett år har jeg vært på reise i nesten åtte uker, og gjort serviceoppdrag i Saudi-Arabia, Ecuador og Nordsjøen. Det gir en veldig god erfaring,» sier han.

Når han ikke jobber, er det fagforeningsarbeid, pistolskyting og reising som gjelder.

«På et nytt sted starter man med blanke ark. Heldigvis hjelper det med sosiale arrangementer i fagforeningen og på jobb.»

Store utviklingsmuligheter

Prosjektleder Eva Håverstad har hatt SLB Kristiansand som arbeidsplass i 10 år. Hun har en bachelor i mekatronikk og en mastergrad i industriell økonomi fra Universitetet i Agder i Grimstad. I likhet med Leif Andreas trekker hun frem gode kolleger og et høykompetent, innovativt og endringsvennlig miljø som SLB Kristiansands fremste fortrinn.

«I alle de ti årene jeg har arbeidet her, har det vært spennende og utviklende arbeidsoppgaver, et godt og sammensveiset miljø med kompetente og løsningsorienterte kollegaer og ikke minst store utviklingsmuligheter», sier Eva. «Det viser seg ved at folk blir værende her i bedriften lenge. Det er en veldig god arbeidsplass», slår hun fast.

SLB er et globalt teknologiselskap som tilbyr løsninger for energibransjen. I tillegg til en lang historie innen olje og gass, arbeider SLB blant annet også med nye teknologier for geotermi, energilagring, karbonlagring, litium og hydrogen. Det dynamiske og innovative teknologisenteret i Kristiansand leder an i utviklingen av en global organisasjon mot nye løsninger i energiomstillingen.

12 Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune
Med mennesker først – mot en dekarbonisert energifremtid

I fotsporene til industri-kjempen

Prosessindustrien på Sørlandet har røtter tilbake til pioneren og arendalitten Sam Eyde, som – blant mye annet – etablerte Elkem og Nikkelverket på begynnelsen av 1900-tallet. Han har også gitt navn til Eyde-klyngen, en samarbeidsarena som skal bidra til fremtidens grønne prosessindustri.

Glencore Nikkelverk

Glencore Nikkelverk er et raffineringsverk i Kolsdalen utenfor Kristiansand sentrum. Verket ble grunnlagt i 1910, og ble i 2006 kjøpt av Xstrata som siden er fusjonert med Glencore. Verket foredler nikkel, kobber og kobolt, samt mindre mengder edelmetaller som finnes i råvarene. Svovelsyre produseres som et biprodukt. Med omkring 500 ansatte er bedriften blant Sørlandets største industriarbeidsplasser.

Vi jobber tett med norske og europeiske samarbeidspartnere om å redusere miljøfotavtrykk, sikre kompetanseutvikling og digital omstilling, utvikle industriell sirkulærøkonomi og legge til rette for ny grønn industri, sier daglig leder i Eyde-klyngen, Helene Falch Fladmark.

Eyde-klyngen ble etablert i 2007 med prosessindustrien i Agder som en kjerne.

– På den tiden var industrien som samlet kraft ganske usynlig, og potensialet for å profilere Agder som en industriregion var stort.

I tillegg til omdømmebygging legger

Eyde-klyngens sekretariat til rette for samarbeid om utdanning, innovasjon og forskning. Tanken er at samhandlingen skal forsterke, forbedre og etablere ny industri.

Reell bærekraft

– Prosessindustrien har jobbet med det grønne skiftet lenge, så det lå allerede godt til rette for et samarbeid på det området da vi startet opp. Derfor var vi tidlig ute med å definere bærekraftmål og grønt skifte som retning for samarbeidet.

Bedriftene ser at dette er viktig for den langsiktige konkurransekraften. Et lavt miljøfotavtrykk gir gevinst i markedet.

Dette har virkelig begynt å løsne de siste årene, også fordi det å bruke mindre energi og mindre materialer gir en umiddelbar økonomisk effekt.

For rekrutteringen til industrien er det blitt stadig viktigere å kunne levere reelt på bærekraft, og å unngå såkalt grønnvasking.

– Sirkulærøkonomi handler om å ta i bruk ressursene rundt bedriften og skape verdier av disse. Dette jobbes det systematisk med i Eyde-klyngen. Kan for eksempel restvarmen fra våre medlemsbedrifter brukes på andre områder? Her handler det om kartlegging og å skape nye forretningsmodeller. Dette er det viktig at myndighetene legger til rette for, og der må vi være pådrivere. De må legge større vekt på at vi faktisk leverer metaller til fornybar energi, sier Fladmark.

Kraftkrevende

Både Elkem og Glencore Nikkelverk er sentrale medlemmer av Eyde-klyngen (se faktaboks). Under den årlige Industrikonferansen, som ble avholdt i Oslo i mai, ble Glencore Nikkelverk kåret til «Norges smarteste industribedrift». De produserer metaller som nikkel, kobolt og kobber. Nå har Glencore investert i en ny kobber-elektrolyse som gir verdens reneste produksjon

av kobber. De utvikler også en verdikjede for resirkulering av batterier. I Arendal er Morrow i ferd med å etablere en ny battericellefabrikk. GE Healthcare produserer medisinske kjemikalier på Lindesnes.

– Det er spennende at internasjonale selskaper av dette kaliberet investerer videre i produksjon i Agder. En forutsetning for å lykkes kommersielt i prosessindustrien er tilgang på rimelig og tilstrekkelig energi. Og det var jo nettopp derfor denne industrien ble etablert i vår region i utgangspunktet, avslutter Helene Fladmark.

Glencore Nikkelverk er det største nikkelverket innenfor EU/EØS-området, og leverer sju prosent av verdens nikkelproduksjon. I 2007 ble det eksportert nikkel for vel 20 milliarder kroner.

Kilde: Wikipedia

Elkem AS

Elkem ASA er et kinesisk-eid norsk industrikonsern som produserer silisium og silisiumprodukter og dekker hele verdikjeden fra kvarts til spesialiserte silikonprodukter, ferrosilisium og karbonmaterialer. Selskapet ble etablert i 1904 av Sam Eyde som Det Norske Aktieselskab for Elektrokemisk Industri. Elkem er i dag en av verdens ledende produsenter av metaller og materialer med produksjon i Europa, Amerika, Asia og Afrika. I Norge har selskapet fabrikker blant annet på Fiskå i Kristiansand. Elkem Fiskå (Rec Solar) produserer verdens reneste silisium for blant annet solcellepaneler.

Kilde: snl.no

13
Fladmark har bakgrunn fra politikken, men hun har også jobbet i dot.com-bransjen og NHO før hun tok over som daglig leder for Eydeklyngen. Her er hun fotografert sammen med Lars Petter Maltby, nå direktør for Prosess21, tidligere leder for Eyde Innovaction Centre.
”Sirkulærøkonomi handler om å ta i bruk ressursene rundt bedriften og skape verdier av disse.”
!

Vi ser fram til en spennende konferanse

31. august 2023

Fremtidens havn blir et overordnet tema for årets konferanse. Bolkene om havneutvikling og rammebetingelser, mitt skip er lastet med og rederienes krav vil alle sette søkelys på nye energikilder, sirkulær økonomi og infrastruktur som avgjørende for å lykkes i nye markeder.

Vi starter og avslutter dagen med et Global Outlook hvor sikkerhet, gjensidig avhengighet og samarbeid er blant temaene.

Meld deg på i dag www.havnekonferansen.no
Håkon Warø Brigader, sjef for Støttedivisjonen / Forsvaret Are Gråthen Regionsdirektør Samskip Ole Rom Andersen Chief Innovation Officer Green Port North (Hirtshals) Arne Thomassen Fylkesordfører Agder fylkeskommune Heidi Neilson Miljøsjef Oslo Havn Daan Shalck CEO North Sea Port Atle Johannessen Havnedirektør Kristiansand Havn Kristin Ystmark Bjerkan Forskningsleder Sintef / Fremtidens Havner Magdalena Bosson Havnedirektør Stockholm Havn Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Generalsekretær Norsk Hydrogenforum Andreas Svanlund Salgs- og markedssjef Seabed Soultions Bent Martini Administrerande direktør Havila Kystruten

Grønn Jyllandskorridor

Interreg-prosjektet Grønn Jyllandskorridor består av 26 partnere fra Europa. Prosjektet skal bidra til mer effektiv og klimavennlig transport til og fra

Landstrøm

-Elektrolyseanlegg -Hydrogen-distribusjonssenter -Kai til containerbytte

Hovedfokuset for knutepunktet er å betjene den maritime næring med fornybart drivstoff der Kristiansand er en stor havn for både norsk kysttrafikk og sjøtrafikk til resten av det europeiske kontinentet. Planlegging og gjennomføring av prosjektet vil starte umiddelbart med planlagt oppstart av driften i fjerde kvartal 2024. Det fulle potensialet på 8 000 tonn (MT) og økt elektrolysatorkapasitet til 60 MW, er planlagt realisert etter en andre utviklingsfase. Beliggenheten nær havnen er ideell for maritime hydrogenforsyninger ved bruk av både containerbytte og kaskadefylling

Målet er at Kristiansand Havn skal etablere og videreutvikle kaier og arealer for alle deler av fremtidens offshorevirksomhet. Behovet for arealet vil utvikles i samarbeid med næringslivet, og spesielt GCE NODE som representerer bedriftene. Arealene skal tilrettelegges, slik at det åpner for samlokalisering av ressursfaglig kompetanse i havneområdene.

www.kristiansandhavn.no

I 2014 sto landstrømanlegget til fergeterminalen klart. Det sparer miljøet for betydelige utslipp både når det gjelder lokale utslipp og globale CO2-utslipp. Kristiansand Lindesnes Larvik Oslo Göteborg Fredrikshavn Hamburg Grenland Stavanger Aalborg Hirtshals Aarhus Glencore Nikkelverk Kristiansand havn
Kristiansand Havn er en av landets viktigste havner og innehar en sentral plass i det internasjonale og nasjonale transportnettet

Med en investeringsramme på mange titalls milliarder kroner, planlegger

Norseman Wind utbygging av havvind i fase 1 av Sørlige Nordsjø II. Det er NorgesGruppen og den tyske energigiganten EnBW som står bak konsortiet.

Nå har konsortiet flyttet hovedkvarteret til Kristiansand fordi man mener Agder er perfekt lokalisert i forhold til Sørlige Nordsjø II og de norske havvindplanene.

– Dette vil tilføre flere hundre arbeidsplasser til regionen og mye, ny kraft som kan utløse en stor industriutvikling i regionen, sier daglig leder Atle Beisland i Noreman Wind AS, som er med i høstens anbudsrunde om utbyggingen på Sørlige Nordsjø II.

– Vi jobber nå med søknad som skal leveres innen 4. august. De aktørene som blir prekvalifisert går videre til auksjon og arealtildeling før nyttår. Vi er optimistiske med tanke på våre muligheter, sier Beisland.

– Dette er en enorm investering på mange titalls milliarder kroner. Vår ambisjon er at minst 50 prosent av utbyggingen, skal tildeles norsk leverandørindustri i form av kontrakter. Prosjektet vil kick-starte den norske havvindutbyggingen og åpne det europeiske markedet for norsk leverandørindustri. Mange av disse bedriftene vil være fra Agder, sier Beisland.

Norseman og EnBW har nylig satt opp et leverandørnettverk etter modell fra olje- og gassindustrien som man har stor tro på. Beisland sier at konsortiets klare mål er å ta med seg sine norske leverandører videre til EnBWs øvrige prosjekter i Europa.

Norseman Wind mener regjeringsavtalen mellom

Norge og Tyskland om et tettere samarbeid om energi- og industriutvikling er svært positivt for norsk havvindindustri. I forlengelsen av dette, har EnBW inngått en samarbeidsavtale med Equinor om havvindutbygginger i Tyskland, og det norske oljefondet har kjøpt seg inn i EnBWs havvindfelt He Dreith. Det sier mye om kraften i samarbeidet som nå er under utvikling.

Kompetanseutvikling

Dersom Norseman-konsortiet vinner frem med planene, vil det gi betydelig kompetanseutvikling og verdiskaping i Agder-regionen. Det er allerede inngått samarbeidsavtaler med Universitetet i Agder og en rekke små og mellomstore bedrifter.

– Norseman Wind vil være en motor for industriutvikling og kompetansebygging innenfor havvind i Kristiansand og på Sørlandet, sier Atle Beisland.

– Dette blir en satsing som vil ha store ringvirkninger i hele regionen.

16 Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune
Satser milliarder på havvind med Kristiansand som base
”Dette en er en enorm investering på mange titalls milliarder kroner.”

Bærekraftige nytenkere

Mange kystkommuner sliter med håndtering av avfall fra båtfolk og andre i skjærgården. – Finn en løsning – og tenk nytt, var oppdraget Business Region Kristiansand fikk i fanget. Og en løsning fant de.

Clean Sea Solutions er selskapet som har designet og bygget et flytende returpunkt for avfall.

– Bakgrunnen er at renovasjon er en stor utfordring i skjærgården, og kommunen ønsket å utforske nye brukervennlige tilbud, som også er effektive å håndtere for kommunen. Avfallsstasjonen ble sjøsatt for testing i fjor, og nå arbeides det med å gjøre nødvendige utbedringer før den skal tas i bruk av båtfolket i sommer, sier næringsrådgiver Stein Otto G. Daatland i Business Region Kristiansand.

Innovasjon

Dette er ett eksempel på at Kristiansand kommune samarbeider med innovative selskaper. Samarbeidet kom i gang da Kristiansand som første kommune kvalifiserte seg til et nasjonalt innovasjonsprogram. En av utfordringene kommunen ønsket å løse var renovasjon i skjærgården. Oppstartsselskaper i hele Norge ble gjennom innovasjonsprogrammet invitert til å konkurrere med løsningsforslag, og Clean Sea Solutions vant frem blant mange gode forslag. Et tett samarbeid med parkvesenet i kommunen har bidratt til det resultatet som nå skal testes.

Prosjektleder for Clean Sea Solutions, Ole Rosén Lystrup, sier at slike muligheter er viktige:

– Det å slippe til hos en stor offentlig kunde, og kunne utvikle et produkt i samarbeid med oppdragsgiver er avgjørende for å få gode resultater. Det er nettopp det som trengs for å få oppstartsselskaper som oss opp på et nivå som gjør at vi kan være med og konkurrere om kontrakter.

Kristiansand kommune ser en stor verdi i å samarbeide med gründere og innovative selskap, for å løse utfordringer, fremme næringsutvikling og skape nye arbeidsplasser.

– Vi strekker oss for å bli bedre ved å løse problemer på nye og bærekraftige måter. Til det er involvering av den nytenkende delen av næringslivet nødvendig. Innovasjon er vesentlig for næringsutvikling, og det er heldigvis mange gode krefter i regionen som bidrar til det, sier Daatland.

Bærekraft

Den flytende installasjonen er designet for at du kan legge inntil med båt for å kaste avfallet ditt, og det er lagt vekt på bærekraft, og at den skal trenge minst mulig tilsyn.

Returpunktet er blant annet laget av et komposittmateriale som er satt sammen av trevirke og utrangerte vindmølleblader. Den bruker solceller for å få nødvendig strøm og har en sensor som varsler når den må tømmes, i tillegg til en sporingsenhet som gjør at plasseringen kan vises i digitale sjøkart. I år skal returpunktet

testes i skjærgården i Kristiansand.

– Jeg gjør noen modifikasjoner for å øke stabiliteten nå, og er svært spent på å se hvordan den blir mottatt av båtfolket, og hvordan kommunen vil oppleve å håndtere den, sier Rosén Lystrup.

Kommunens erfaring med slike samarbeid er at det åpner øynene for helt nye

måter å løse oppgaver på.

– Det viktigste er at vi hjelper frem gode satsinger, men det er selvfølgelig veldig moro når et prosjekt faktisk blir realisert. Et prosjekt som lykkes vil både løse utfordringer og åpne for skalering og videre næringsutvikling, sier Daatland.

17
I samarbeid med Kristiansand kommune har Clean Sea Solutions utviklet en flytende avfallsstasjon som selv melder fra når den må tømmes. Prosjektleder Ole Rosén Lystrup kjent fra 'Eventyrlig oppussing', for anledningen iført cowboyhatt. Næringsrådgiver Stein Otto G. Daatland. Foto: Clean Sea Solutions Foto: Business Region Kristiansand Foto: Tessy Caroline Bønsnæs

Bølgepapp og bærekraft

Forbedre, forsterke, skape nye arbeidsplasser og vekst. Det er målene med kommunens støtteapparat for næringsdrivende i Kristiansand.

– Møte hverandre og snakke sammen, det er enkelt og virkningsfullt, sier Børge Jomaas, som leder nettverket for e-handelsbedrifter i regionen, E-Waves.

– Vi arrangerer kurs, konferanser og ’workshoper’ for at bedriftene skal dele kompetanse. Et av prosjektene som pågår nå dreier seg om ombruk av pappemballasje. Istedenfor å sende pappen til Tyskland og Nederland for gjenvinning, ønsker vi å bruke de samme kartongene flere ganger i nærområdet for å redusere antall trailere på veiene. 15 000 tonn bølgepapp sendes ut på veiene årlig fra Agder. Miljøtematikken blir godt mottatt, forteller Jomaas.

Alle skal med

En sentral samarbeidspartner for E-Waves

er Varodd, et selskap som arbeider for økt arbeidsdeltakelse og arbeidsinkludering av personer som står utenfor arbeidslivet i Agder.

– Vi har felles målsetninger med Varodd om å få flest mulig ut i arbeid, og de bidrar til bærekraft med å ta inn brukt papp og klargjøre den for ombruk, sier Jomaas.

I likhet med logistikkbransjen ellers, sliter også e-handelsnæringen med at det transporteres mye luft, fordi emballasje ofte kommer i standardstørrelser som ikke

er tilpasset det enkelte produkt. Luften fylles gjerne med bobleplast eller såkalt pakkechips.

– Vi ønsker å redusere bruken av bobleplast og pakkechips ved å bruke oppstrimlet restpapp som fyllmasse, og i dette arbeidet spiller Varodd en viktig rolle. Slik skaper Varodd arbeidstreningsplasser for folk som står utenfor arbeidslivet, mens bedriftene blir kvitt pappen sin på en fornuftig måte. Det er typisk slike vinn-vinn-koblinger som er vår kongstanke, sier Jomaas.

Varodd

Varodds største eiere er Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune, Vennesla kommune og Lindesnes kommune. Hovedformålet er å få folk i jobb, gjennom konseptet «i-jobb». Ved målrettet oppfølging av hver enkelt jobbsøker, avklares, kvalifiseres og formidles de i regi av NAV til arbeidsgivere i Kristiansandsregionen.

Kilde: www.varodd.no

18
Fasilitator. Børge Jomaas leder E-Waves i regi av Business Region Kristiansand.
Business Region Kristiansand er kommunens næringsavdeling og har en finger med i mye av forretningsutviklingen som foregår i Sørlandsbyen, også innen e-handel og arbeidsinkludering.
”Vi ønsker å redusere bruken av bobleplast og pakkechips ved å bruke oppstrimlet restpapp som fyllmasse.”
!
Foto: Richard Aarø

Klar for nye utfordringer?

Hver dag går vi på jobb for å tilby helsetjenester av høy kvalitet. Det er vår felles innsats, kunnskap og vårt engasjement som gjør oss til Agders største kompetansebedrift.

Våre fagmiljø er alltid på utkikk etter deg som ser muligheter og vil bruke dine evner på et sted hvor det virkelig teller.

Se video og sjekk våre ledige stillinger. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med deg.

Å jobbe med radiologi er spennende, allsidig og fremtidsrettet. I tillegg har vi et godt arbeidsmiljø, både faglig og sosialt.

Mathias Leo Kanold

Gjennom jobben min får jeg mulighet til å hjelpe andre og utvikle meg faglig og som menneske. Jeg er stolt av å være sykepleier.

Rachany Khom Birkeland

Det fine med å være psykolog er alle menneskemøtene og muligheten til å lære hver eneste dag.

Ikonisk kunstsilo i toppklasse

nå skal den snart få et nytt liv. Når Kunstsilo åpner dørene om et knapt år, vil Kristiansand bli lagt merke til på den europeiske kunstscenen.

– Dette blir en kunstsilo for alle, sier direktør Reidar Fuglestad.

Fuglestad, som tidligere har vært med på å bygge opp Sørlandets mest kjente attraksjon, Dyreparken i Kristiansand, ble dradd mot muligheten av å skape et museum som kunne bidra til å utvikle Kristiansandsregionen på flere måter.

– Det er ikke alltid man tenker på at kunst og kultur også kan skape arbeidsplasser, men et rikt kunst- og kulturliv er et viktig kriterium for mange når de skal etablere seg et sted. Min motivasjon for å begynne med dette var å utvikle et unikt og sammensatt opplevelsestilbud som kunne benyttes hele året og som kunne speile og utvikle samfunnet, sier Fuglestad.

Gaven fra Tangen

Visit Sørlandet har gjort en undersøkelse som viser at 47% av de som vil reise til Kristiansand, ønsker å besøke Kunstsilo.

Det lover godt for byens store kultursatsning. Det hele startet med at Nicolai Tangen, leder for Oljefondet, ønsket å donere sin egen kunstsamling til fødebyen sin.

Tangen-samlingen inneholder et representativt utvalg hovedverk av de viktigste og mest toneangivende nordiske modernistene, som Jakob Weidemann, Aase Texmon Rygh, Asger Jorn, Sonja Ferlov Mancoba, Olle Bærtling og Anna-Eva Bergman.

– Kornsiloen hadde stått tom siden 2006. Den var vedtatt bevart og hadde i sin tid vært et gjennombrudd innen funksjonalistisk arkitektur med Arne Korsmo og Sverre Aasland som formgivere. Så ble det jobbet frem et konkret prosjekt. Hva passet vel bedre til å huse nordisk modernistisk kunst, spør Fuglestad.

Siloen stod i sin tid for et brudd med det etablerte på samme måte som den moderne kunsten den nå skal ta imot.

Det ble utlyst en arkitektkonkurranse i

2016 der oppgaven var å omforme siloen til et kunstmuseum. Blant 101 arkitektfirmaer fra 17 nasjoner vant Mestres Wåge Arquitectes og MX_SI Architectural studio.

Da Tangen så at museet ble en realitet, intensiverte han innkjøpene til samlingen. Han visste at hvis den skulle gå i arv, ville den muligens bli delt opp og solgt. Det er ikke åpenbart at arvinger har den samme kunstinteressen som samleren selv. Da nyheten kom om at Nicolai Tangen ville gi samlingen sin til Kristiansand, var den på 1100 verk. I dag har samlingen mer enn 5000 verk.

– Tangen har jo kjøpt kunst som en villmann de siste åra, flirer Kunstsilo-direktøren.

Men han understreker at dette ikke er impulskjøp.

– Samlingen er strategisk bygd opp og er nå en av Nordens mest betydningsfulle samlinger. Den innehar eksempelvis den

største samlingen av finsk samtidskunst utenfor Finland. Dette illustrerer godt Tangens unike samlerperspektiv; han har hele tiden fokusert på å inkludere alle de nordiske landene, som igjen gir de besøkende et større innblikk i vår felles historie.

Et mangfoldig hus

– Hvor stort vil dette være på den europeiske kunstscenen når museet åpner i mai 2024?

– Jeg er ikke kunsthistoriker, men målet er å ta en posisjon innenfor den nordiske, modernistiske kunstscenen. Vi satser også på å utdanne folk. Tre av kunsthistorikerne våre tar doktorgrader på ulike tema vinklet rundt samlingen. Vi kartlegger også hvem som har jobbet med nordisk modernisme internasjonalt.

– Hvordan vil selve åpningen bli?

– Åpningen vil være en spektakulær fremvisning av Tangen-samlingen. Sam-

20
Kunsthub Odderøy. Foran det elegante kulturhuset Kilden transformeres nå den tomme kornsiloen til et kunstmuseum av internasjonalt format.
Den verneverdige kornsiloen har stått tom og ubrukt siden 2006, men
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

lingen er allerede godt kjent ute i verden.

I 2020 var den på turné på 17 ulike steder i Europa. Da vi fikk signalene om at finansiering for 2024 var i orden, fortalte kulturministeren meg at det faktisk snakkes om samlingen og prosjektet ved New Yorks kunstinstitusjoner, forteller en stolt Fuglestad.

Ukentlig mottar museet deler av samlingen som tidligere har vært spredt rundt i verden. Fuglestad håper på internasjonal oppmerksomhet rundt samlingen.

– Det er en fantastisk ting å få en slik kunstsamling i gave! Tangen har brukt 20-30 år på å samle kunsten og over 400 millioner kroner til innkjøp. Dette gir mange muligheter for regionen. Kunnskapsmiljøet på universitetet, barn og unge, kulturskolen og mange andre vil kunne nyte godt av dette. Samtidig blir det vår oppgave å legge opp formidlingen slik at vi snakker til alle. Det vil bidra til å øke forståelsen for kunst og det å se på kunsten som en del av samfunnsutviklingen.

– Hva sier Nicolai Tangen selv om prosjektet?

– Man kan føle hans lidenskap for kunsten. Det er en stor del av personligheten hans, og det engasjementet smitter over på oss.

– Vi hadde en utstilling med Axel Salto, en dansk keramiker, og en av krukkene hentet vi hjemme hos Tangen. Vi måtte tømme den for mobilladere før den kom på museet og ble sikret med egen alarm, ler Fuglestad. Kunsten er og har vært en integrert del av Nicolai Tangens liv, og det var tøft for ham å skille seg fra den. Det er derfor vi med stor respekt og ærbødighet skal forvalte denne verdifulle samlingen for framtiden.

Han kan avsløre at Tangen har en master i kunsthistorie på Rolf Nesch.

– Vi har ambisjoner om å gi publikum en helhetlig opplevelse: mat, bokbad,

Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune

AQUARAMA BAD & SPA

Badeanlegg for hele familien

Svømmeanlegget i Aquarama, Kristiansand, er noe utenom det vanlige. Ved å kombinere idrettsbasseng og badeland i samme bygg, kan du som gjest både svømme langt i idrettsbassenget, leke deg i badelandet og nyte varmtvannsbassengene i velværeavdelingen.

• Idrettsbasseng

• Stupetårn

• Varmtvannsbasseng

• Bølgebasseng

• Surfebølge

• Vannsklier

• Klatrebasseng

• Kaldkulp

• Badstuer

lanseringer og foredrag. Vi ønsker å være et bindeledd til kulturens betydning, samtidig som vi ønsker å pirre nysgjerrigheten til de som ikke nødvendigvis er veldig kunstinteresserte.

– Hvilke andre aktiviteter kommer det til å være på museet?

– Vi har flere kunstsamlinger, blant annet samlingen fra Christiansands Billedgalleri som var utgangspunktet for det som tidligere het Sørlandets Kunst-

• Plaskebasseng

• Utebasseng

• Kafé med stort utvalg

• Spaavdeling med badstuer, basseng, hei kaldkulp, fotbad m.m

museum og ble bygget for 20 år siden. Vi skal selvfølgelig fortsette vår rolle som regionalt museum, og vi skal vise samtidskunst og ha temporære utstillinger. Kunstsilo blir et mangfoldig hus hvor folk kan oppleve kunst og kultur, spise, danse og delta på arrangementer – en spennende møteplass for alle.

– Samtidig har vi et godt samarbeid med Kilden Teater og konserthus, som ligger rett ved siden av. Her skal vi utfylle og spille hverandre gode. I tillegg samarbeider vi bredt i hele regionen, noe vi opplever som en styrke for landsdelen. Vi er en attraktiv region å bosette seg i – og å besøke, avslutter Fuglestad.

21
Nytt utebasseng kommer 2023
Kunstsilosjef Fuglestad overtar bygget i løpet av høsten, og åpning er planlagt mai 2024.
”Målet er å ta en posisjon innenfor den nordiske, modernistiske kunstscenen.”
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Bidrar til omstillingen

Det er mange jobbmuligheter i fornybarregionen Kristiansand. Isabelle-Louise Aabel og Sanne Jordan representerer begge næringer som er med på det grønne skiftet. Aabel er kommunikasjonssjef i Kristiansand havn, mens Jordan er prosjektleder for havvind og bærekraft i GCE NODE/Fremtidens Havvind.

På spørsmål om hvorfor jobben og regionen hun representerer er spennende, svarer Aabel:

– Agder har stolte maritime tradisjoner som strekker seg helt tilbake til 1600-tallet. Havnæringer og avstanden til kontinentet har alltid vært en bærebjelke for vår utvikling. Nå er vi midt i den faktiske omstillingen til havvind, med nye blå næringer på skuldrene av en industri som kan hav, materialer og innovasjon fra før. Kristiansand Havn IKS er en avgjørende del av infrastrukturen for import, eksport og utvikling. Det å ha jobben som kommunikasjonssjef her er derfor utrolig spennende.

Også Jordan opplever at regionen byr på mange muligheter:

– Vi har en unik leverandørindustri og en særdeles strategisk beliggenhet. Det å jobbe i en industridreven klynge for offshoreteknologi i en tid hvor store deler av leverandørindustrien er i endring, gjør at jobben min som prosjektleder for havvind og bærekraft i GCE NODE/Fremtidens havvind er veldig interessant.

Vil gjøre en forskjell

Jordan opplever at hun bidrar til det grønne skiftet gjennom jobben i industriklyngen:

– Norge trenger en energimiks for å sikre nok fornybar energi, hvor havvind er en av flere fornybare energikilder Norge trenger. Gjennom Fremtidens Havvind har vi et stort regionalt samarbeid med både kommuner, fylket og næringslivet – dette er unikt for vår region. Ved å jobbe i klyngen får jeg jobbe med noe samfunnsnyttig hver dag. Vi jobber tett på næringslivet, en industri i endring og med leverandører

som går inn i nye markeder. Dette bidrar til verdiskaping.

Aabel slår fast at den maritime næringen ønsker å flytte seg og sin kompetanse inn i fremtiden.

– Vi har redere og skip som bruker landstrøm og biodrivstoff der det er mulig. Vi har solide regulativer til utslipp og avfallshåndtering i hele bransjen, og opplever at alt fra cruise, til offshorenæringen og operatører i havna tar dette virkelig på alvor. Å få muligheten til å følge opp og bidra til å utvikle denne omstillingen er jeg enormt ydmyk og takknemlig for. Og bonusen er at jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag.

Hun forteller videre at Kristiansand havn var havn nummer to i Europa som innførte landstrøm. Dette er nå tilgjengelig for cruiseskip, ferger og offshorefartøy.

– I tillegg til å være tidlig ute med landstrøm har vi en solid og godt utviklet avfallshåndtering som gjør at de skipene som har den reneste sorteringen ombord velger Kristiansand havn. Europa ønsker at fremtidens havner skal være ‘energi-

huber’ for fremtiden, derfor er vi også aktive i hydrogen-prosjektene i regionen sammen Greenstat og H2-nettverket.

Grønne løsninger Også GCE NODE jobber aktivt for å føre regionen i retning det grønne skiftet.

– Vi jobber sammen med 120 deltakende bedrifter om å skape nye, grønne løsninger. Dette gjør vi på bærekraft, forskning, utvikling og innovasjon, bedriftsutvikling, entreprenørskap, kompetanseheving og ved å kutte utslipp av drivhusgasser, sier Jordan. Hun legger til at næringsklyngen har en rolle som pådriver og tilrettelegger overfor lokale bedrifter inn i det grønne skiftet.

– Medlemsbedriftene våre har de siste årene gjort en omstilling fra tradisjonell offshorenæring til å satse på nye og fornybare løsninger i større grad. Havvind og hydrogen er eksempler på nye satsningsområder.

I hvert av disse er der egne store nettverk hvor de setter søkelys på kunnskapsheving og kunnskapsdeling. På lengre sikt vil dette medføre en industri i Agder som tilbyr

ny teknologi, innovasjon, og ikke minst nye attraktive arbeidsplasser.

Jordan understreker at den største jobben som gjøres blir gjort i bedriftene, mens klyngen er en tilrettelegger og pådriver for grønne løsninger og innovasjon.

Godt samarbeidsklima

Aabel slår fast at Agder har vist seg å være en samskapende region fra fylkesnivå, til kommunalt nivå og næringsliv.

– Den drivkraften man ser og opplever at et fellesskap kan gjøre for å sikre vekst og utvikling er ekstremt engasjerende. Den første milepelen vi kan se fysisk av dette er de fem millionene vi fikk over statsbudsjettet for å opprette et nasjonalt kompetansesenter på havvind. Dette vil være viktig for hele verdikjeden av maritime næringer i regionen og nasjonen, slik at vi kan være med å nå eksportmålene satt av næringsminister Jan Christan Vestre i mars i år. Samarbeid, dialog og inkludering av hele verdikjeder er nøkkelen til suksess, og det har vi i Agder vist at vi kan få til, avslutter hun.

23 Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune
”Vi har en unik leverandørindustri og en særdeles strategisk beliggenhet. Det å jobbe i en industridreven klynge for offshoreteknologi i en tid hvor store deler av leverandørindustrien er i endring, gjør at jobben min som prosjektleder for havvind og bærekraft i GCE NODE/Fremtidens havvind er veldig interessant.”
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Med kraft, kompetanse og innovasjon er Contur en av Norges ledende anleggsentreprenører. Vi er spesialister på anleggsarbeid knyttet til betongkonstruksjoner, broer, energi og industrianlegg.

Vi går inn i nye prosjekter med bred erfaring og solid kompetanse fra gjennomføring av en rekke omfattende prosjekter over hele landet.

Vi har vår styrke i stor grad av fleksibilitet, sterk faglig kompetanse og motiverte medarbeidere. Vi har lang erfaring i å gjennomføre prosjekter i total-, hoved- og underentrepriser.

Som en del av entreprenørkonsernet HI Entreprenører tilhører vi et sterkt fagmiljø innenfor anleggsbransjen.

Returkraft Energigjenvinningsanlegg

Sammen skaper vi en trygg og grønn fremtid

Returkraft er et levende eksempel på hvordan offentlige aktører kan oppnå store resultater gjennom samarbeid om bærekraftig avfallshåndtering.

På Returkrafts energigjenvinningsanlegg noen kilometer utenfor Kristiansand sentrum, løses et viktig samfunnsoppdrag på vegne av innbyggerne i Agder.

Hit kommer restavfall som ikke lenger kan materialgjenvinnes. Avfallet, som tidligere havnet på deponi og forurenset miljøet, fjernes fra kretsløpet ved at det forbrennes i en stor ovn. Energien fra avfallet gjenvinnes så til miljøvennlig strøm og fjernvarme.

Avansert sensorteknologi og et toppmoderne renseanlegg sørger for at røykgassen fra forbrenningen verken utgjør en trussel mot miljøet eller helsefare for mennesker.

Selskapet jobber målrettet for å redusere landsdelens CO2-avtrykk. Innen 2030 har man som mål å gjøre anlegget fullstendig karbonnøytralt, ved å etablere et eget fangstanlegg for å skille CO2 ut fra røykgassen og sende den til permanent lagring.

En like viktig del av samfunnsoppdraget er å bidra i samfunnets omstilling til en sirkulær økonomi.

Året rundt åpner Returkraft derfor dørene for skoleklasser og organisasjoner. Slik får innbyggerne innsikt i hva som skjer med avfallet som kastes i den grå dunken, samtidig som at sammenhengen mellom eget forbruk og globale forhold synliggjøres.

Dette er Returkraft

• Eies av 6 interkommunale renovasjonsselskap på Agder.

• Energigjenvinner restavfall fra husholdninger og næringsliv.

• Over 1,6 mill. tonn avfall har blitt energigjenvunnet av Returkraft siden anleggets oppstart i 2010.

24
Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune
Kruse Smith Anlegg AS og Nordisk Sprøytebetong AS går sammen til et rendyrket konstruksjonsselskap.

Fra kornsilo til Kunstsilo

VI ÅPNER — VÅREN 2024

ORIGO SOLUTIONS RIGGER FOR VEKST

De siste års vekst har for Origo Solutions vært formidabel, og det Kristiansand-baserte selskapet er ute etter et bredt spekter av fagfolk.

– Det vi leverer er automasjons- og sikkerhetssystemer til offshorebransjen, samt «Top level Scada»: alt man ser på skjermer i kontrollrommene, sier markedsdirektør Rune Reinertsen. Origo Solutions har også utviklet en egen plattform kalt SCADA+ som er en avansert digital støvsuger som strukturerer og samler all informasjon i en database.

– Når vi kombinerer OT og IT skaper vi verdier, og kan for eksempel ta i bruk kunstig intelligens for å optimalisere drift av vindparker, sier Reinertsen.

Origo Solutions ønsker å spille en aktiv rolle i det grønne skiftet, og samtidig beholde den gamle og anerkjente basen.

– Vi ønsker å satse bredt og være en stabil leverandør til næringen, både nasjonalt og internasjonalt, sier han, og oppfordrer fagfolk til å ta kontakt.

– Med havvindutbyggingen som kommer i Skagerak og Nordsjøen er det mye spennende som skjer i regionen. Vi er veldig opptatt av å være en god arbeidsgiver, og i tillegg er det flott å være på Sørlandet med deilig klima, og kort vei til både sjø og snø, avslutter sørlandspatrioten.

- makes you visible

25 Hele bilaget er en annonse utgitt av Kristiansand kommune
markedsmedia.no
Følg med kunstsilo.no

“The team has extensive knowledge in most matters relevant for energy companies.”

“The team is very client-oriented and provides good value for money”

Simonsen Vogt Wiig er en ledende rådgiver innen bygging, drift og transaksjoner knyttet til vindkraft, solkraft, vannkraft, hydrogen, biodrivstoff, CCS, LNG og andre fornybare energiprosjekter.

Stig

Finansiering/ transaksjoner T 948 39 597 sst@svw.no

Energirett T 450 43 689 rja@svw.no

Entreprise og

T 995 23 510 abe@svw.no

26
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Kristiansand DA Markens gate 9, 4610 Kristiansand S svw.no Oslo Bergen Trondheim Stavanger Kristiansand Tromsø Singapore - Klientutsagn fra Chambers and Partners Strand Robin Aker Jakobsen Kontaktpersoner i Kristiansand: Atle Berentsen eiendom
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.